Biltester – hva er vitsen?

Bil (tegneserieutseende)

Hva er vitsen med biltester i motorblader og på nettet? Slike tester blir alt annet enn objektive. Dette med smak innenfor valg av bil går mye på følelser og ikke på rasjonelle argumenter og argumentasjon. Smak og behag og personlige subjektive preferanser kan vanskelig diskuteres eller måles på noen god og objektiv måte.

Hvorfor kom jeg på ideen om å legge inn dette blogginnlegget. Jo, jeg leste nok en gang (sommeren 2016) en sammenligningstest mellom en Toyota-modell og en bil fra et helt annet merke. Denne gangen var det vel snakk om Ford Mondeo mot Toyota Avensis. Toyota fikk det glatte lag med årlig score / terningkast.

Selv leser jeg i liten grad biltester, da de bare virker fordummende på meg. Innkjøp av biler skjer mer etter mine egne preferanser, og ikke minst vektlegger jeg sterkt at det finnes en god lokal forhandler av bilmerket jeg velger.

Før jeg går videre får jeg kjapt nevne min egen kjedelige bilhistorie:

  • Mens jeg bodde i barndomshjemmet mitt gikk det mye i Mazda. Har kjørt diverse Mazda-modeller, da i hovedsak 323 (nå heter de vel Mazda 3).
  • Min første bruktbil var en Mazda 626.
  • Neste bruktbil var en Hyundai Matrix.
  • Etter å ha giftet meg med Sølvi fikk jeg også tilgang på hennes Subaru Justy (For en møkkabil, elendig kjørekomfort og bilen prøvde å “drepe meg” i hver sving!).
  • I 8 år hadde vi en Toyota (Corolla) Verso.
  • I nærmere 7 år hadde vi Toyota Auris hybrid, fordelt på to ulike biler (først en kombi-sak, og deretter en stasjonsvogn).
  • Som bil nummer 2 hadde vi i ca. 7 år en liten Toyota Aygo.
  • I slutten av november 2021 ble Toyota Aygo skiftet ut med Toyota Yaris Cross.
  • Tidlig januar 2023 ble Toyota Auris stasjonsvogn skiftet ut med en Toyota Corolla Cross.
  • I tidligere jobb-sammenheng kjørte jeg mye rundt med VW Caddy.
  • I tillegg har jeg selvsagt vært borti kjøring av andre sine biler (kortere turer). Både Mercedes, Jeep Grand Cherokee, Suzuki, Toyota Hiace, VW Golf og Touran, Suzuki Baleno, Subaru Impreza etc. har blitt kjørt.

Greit nok. De mest interessante bilene har jeg ikke hatt tilgang på vil nok mange si. Jeg har ikke økonomi eller interesse av biler av typen Porsche, Aston Martin, Ferrari, Koenigsegg, Bugatti, BMW, Mercedes, Tesla etc.

Så til mitt poeng: Jeg er pr. dags dato godt fornøyd med Toyota. Jeg liker både utseendet på bilene, utstyrsnivået, kjørekomforten, prisnivået, påliteligheten, holdbarheten, høy delekvalitet, driftssikkerheten, serviceapparatet, garantier etc. på Toyota.

Toyota Auris – oppdatering

Vår Toyota Auris (2016) har vist seg å være litt både og over tid. Den liker strengt tatt ikke klimaet der vi bor. Muligens denne typen biler ikke passer i Norge på Vestlandet?

Problemer:

  • Sensorfeil: Ofte beskjed om sensorfeil når det regner eller andre årsaker gir redusert sikt. Bilen har sensorer i øvre del av frontruta for å lese veiskilt, slå på passende med kjørelys (nær- og fjernlys) og for å slå på og justere hastigheten på vindusviskerne framme. Det er ganske normalt å få denne beskjeden: “Sensorsystemet foran er midlertidig utilgjengelig pga. blokkert sikt. Rengjør vindusruten.” (Håper autonome eller selvkjørende biler er utstyrt med bedre sensorer enn det vår Toyota har. Hvis ikke kan det bli farlig!)
  • Dårlig vinterbil: Bilen “gir fort opp” på glatt føre når det gjelder å ta seg fram, f. eks. opp bakker. Den enkelt og greit takler glatta dårlig når det gjelder framkommelighet. Bilen er utstyrt med piggfrie vinterdekk av god kvalitet, og jeg har i alle år kjørt med tilsvarende dekk på andre biler uten å ha opplevd maken til problemer. Vår lille Toyota Aygo har samme type dekk, og denne bilen klarer seg mye bedre på glatta enn vår Toyota Auris.

På sommeren i fint vær er Toyota Auris en god bil. Imidlertid er været her på Vestlandet slettes ikke alltid fint sommervær…

Oppdatering: Sommeren 2018 skiftet vi ut vår Toyota Auris kombimodell med en Toyota Auris stasjonsvogn. Så langt har vi ikke opplevd sensorfeil med denne bilen, selv om det i prinsippet er samme type bil og modell. Etter den tid har vi erstattet Toyota Auris stasjonsvogn med en Toyota Corolla Cross, og Toyota Aygo har blitt erstattet av en Toyota Yaris Cross.

 

Jeg har ikke noe rasjonelle argumenter å komme med, men: Jeg liker ikke typiske europeiske eller amerikanske biler. Det går på subjektiv smak og behag og ikke rasjonell argumentasjon. Om f. eks. Ford, VW, Volvo eller Opel skulle vinne både den ene og den andre biltesten driter jeg rett og slett i det. Jeg VIL IKKE HA NOEN AV DISSE BILMERKENE! De er ikke mine bilmerker!

Leste en morsomhet på nettet som jeg NESTEN kan støtte opp om: “Det er bedre å ha en søster som jobber på bordell enn å ha en bror som kjører Volvo.”

Hva man liker og ikke liker angående design av biler er veldig avhengig av den enkeltes personlige smak og behag. Jeg synes f. eks. samtlige Tesla-modeller er bi-stygge, men samtidig vet jeg jo at mange andre liker dem. Jeg har heller aldri hatt sansen for Mercedes, mens jeg f. eks. liker BMW noe bedre. Volvo var tidligere traktor, men nå i de senere år har også de kommet med noen ok biler som jeg NESTEN kunne ha tenkt meg. Alt i alt er nok ikke typiske europeiske eller amerikanske biler noe for meg som jeg tidligere har nevnt, og for meg passer det nok best med biler som har et asiatisk touch. Imidlertid er også f. eks. mange av de japanske bilmerkene produsert på bilfabrikker i Europa sånt sett.

Jeg er selv noe opptatt av farge på lakken. Jeg vil ha bil med en noe spenstig farge. Jeg hater KJEDELIGE biler som har lakk i hvitt, brunt, grått eller svart. Ja takk til et fargerikt fellesskap når det gjelder farger på lakk relatert til biler!

Våre Toyota-biler pr. medio januar 2023, Toyota Yaris Cross og Toyota Corolla Cross, begge utstyrt med AWD-i.

 

Tidligere biler, som “beviser” at vi liker å ha litt fargerike biler:

Vår Toyota Auris

Vår tidligere Toyota Auris stasjonsvogn, som for lengst har blitt byttet ut.

Bil nummer to i noen år – Toyota Aygo – fotografert utenfor vårt hus på Flatraket i 2014. Bilen var ny da. Skiftet ut siden den tid.

 

Bilmerker og opprinnelsesland

Bilmerker jeg har hørt om i senere år eller i en viss grad har kjennskap til (liste langt fra komplett), samt opprinnelsesland:

Europa:

  • Frankrike: Renault, Peugeot, Citroën
  • Italia: Fiat, Alfa Romeo, Ferrari, Lamborghini
  • Spania: SEAT
  • Romania: Dacia
  • Storbritannia: Aston Martin, Bentley, Jaguar, Land Rover, Lotus, McLaren, Rolls-Royce, Rover
  • Sverige: Volvo, Koenigsegg
  • Tsjekkia: Škoda
  • Tyskland: Mercedes-Benz, Volkswagen (VW), Audi, Porsche, Smart, Opel, BMW
  • Russland: Lada

Ford er ikke europeisk, men de har likevel en stor Europa-avdeling som på mange måter “lever sitt eget liv”. Ford har visstnok fabrikker i følgende land i Europa: Tyskland, England, Romania, Tyrkia, Belgia, Spania og Russland.

Asia:

  • Japan: Mazda, Toyota, Lexus, Daihatsu, Nissan, Subaru, Suzuki, Mitsubishi, Honda
  • Sør-Korea: Daewoo, Hyundai, SsangYong, Kia
  • Kina: Mange merker, men ingen av dem er kjente for meg pr. dags dato. Noen kinesiske bilmerker på det norske markedet: BYD, Hongqi, JAC, Maxus, MG, Nio, Voyah, Xpeng, Ora, Seres, Polestar m. m.

USA:

  • Uinteressant bilmerker slik som Tesla, Chevrolet, Chrysler, Dodge, Jeep, Ford (amerikanske modeller), Buick, Cadillac

Alt fra “vanlige” bilmerker til luksusbiler og sportsbiler / superbiler listet opp ovenfor. Noen av luksusmerkene leverer biler langt utenfor rekkevidden for lommeboka til vanlige nordmenn.

Mange av bilprodusentene har eierskap og konsernmodeller på kryss og tvers mellom merkene. Storkonsernet Volkswagen AG (VW) eier f. eks. VW, Audi, Seat og Skoda. PSA Group består av bilmerker slik som Peugeot, Opel og Citroën, og FCA tilbyr både Fiat og Chrysler under sin paraply. General Motors (GM) i USA har også flere bilmerker i sin stall. Enkelte asiatiske konsern fra f. eks. India og Kina har også kjøpt opp eller kjøpt seg inn i enkelte av de (mindre) europeiske produsentene.

I tillegg finnes det bilfabrikker (produksjonsanlegg) i diverse andre land tilhørende nevnte eller ikke-nevnte bilprodusenter. Selv har jeg eid to biler fra japanske Toyota, men ingen av dem var produsert i Japan. Den ene var produsert i England (Toyota Auris) mens den andre var produsert i Tsjekkia (Toyota Aygo). Dagens biler: Vår Toyota Yaris Cross er produsert i Frankrike, mens vår Toyota Corolla Cross visstnok faktisk er produsert i Toyota sitt hjemland: Japan.

Hva jeg synes om Tesla? GRUSOMT design på samtlige modeller, men interessante teknologi i bilene! Dessuten langt utenfor det min lommebok kan tåle. I mine øyne: er Tesla en krysning mellom traktor-Volvo og et amerikansk “oversized” bil-romskip (tenker da på tradisjonelle amerikanske biler). Hvis jeg noensinne får lyst til å kjøpe meg Tesla håper jeg at noen på vegne av meg ringer til mennene / kvinnene i hvit frakk slik at de kan hente meg til tvungen psykiatrisk behandling.

Rent subjektivt er det noe jeg ikke liker med standard “ekte” europeiske biler, og amerikanske biler liker jeg enda dårligere. Asiatiske biler er og blir nok tingen for meg, selv om disse ofte også produseres i Europa. Som skrevet i en annen artikkel:

  • Generelt er jeg noe skeptisk til og ikke glad i europeiske biler og bilmerker. Jeg liker dem rett og slett ikke, uten å ha noe objektivt og håndfast å komme med. Selv vil jeg ha bil fra bilmerker med opprinnelse i Asia, det være seg Japan eller Sør-Korea pr. dags dato (og muligens Kina på sikt). Imidlertid har jo også slike bilfabrikanter ofte fabrikker i Europa. Amerikanerne kan også ha sine biler i fred for meg.

Måløy er forresten en “rar” plass. Der er det fortsatt en god del biler av merket Saab, et nå utgått og historisk bilmerke. Jeg ser på Saab som meget sære og spesielle biler for spesielt interesserte, og er nesten like sært som franske biler.

 

Jeg vet om mange som sier at Toyota lager kjedelige biler med dårlig utseende eller manglende estetikk. Det får stå for deres regning og deres smak. Selv liker jeg godt Toyota sine modeller. Noen sier også at Toyota kun er biler for ikke-bilinteresserte og pensjonister. Dem om det. Jeg passer ikke helt bra inn i noen av disse kategoriene i hvert fall.

Videre blir gjerne Toyota kritisert for sitt valg av system for automatgir. Deres trinnløse automatisk girkasse (CVT) benyttet i bensindrevne hybridbiler er visstnok ikke ekte automatgir ifølge enkelte, og videre skal en slik girkasse være særdeles bråkete. Og om ikke dette var nok “sliter” mange biler fra Toyota med mye / høy veistøy. Toyota blir og kritisert for å være særdeles trege med å kaste seg på elektrisk bil-bølgen, og noen påstår at de pga. dette vil lide samme skjebne som Kodak og Nokia har gjort. Selv er jeg ikke enig i noe av dette her, da.

Enkelte beskylder Japanske og Asiatiske biler generelt til å være “plastic fantastic”. Det er ofte en del bruk av plast og andre kunstoffer inni kupeen og på dashbordet. På enkelte “luksuriøse” Europeiske biler er det lær og treverk som gjelder. Selv kan jeg leve bra med plast og andre kunstoffer kontra “ekte” varer. Jeg ser ikke den store glede eller nytten med å ha lær og treverk i en bil. Det funksjonelle og ikke det estetiske er det viktigste sett med mine øyne. Imidlertid bør kvalitetsfølelsen være ok, selv om “uekte” materialer slik som plastikk / hardplastikk har blitt benyttet.

Hvorfor i all verden vil noen ha trevirke / treverk inn sine biler? For meg blir det helt unaturlig med trevirke inni en så kunstig innretning som en bil. Det passer liksom ikke inn der i min logikk.

Til ettertanke: Autonome eller selvkjørende biler er i skuddet. De kommer etter hvert rullende inn for fullt. Spørs om vår datter som er født i 2011 noen gang får oppleve å styre og å kjøre en bil selv. Innen hun har blitt 18 og er klar til å ta sertifikatet / lappen har muligens mennesket blitt forvist til å være passasjer i sin selvkjørende datastyrte bil.

Ellers blir det vel neppe bil på henne drevet av bensin eller diesel (fossilt drivstoff). Det blir vel enten elektrisk eller hydrogendrevet bil.

 

Det må ikke nødvendigvis bli en Toyota neste gang ny bil skal kjøpes inn. Imidlertid er sannsynligheten stor at det blir et bilmerke med Asiatisk opprinnelse, det være seg Japan eller Sør-Korea. For meg er det viktig med tilgangen på en lokal forhandler og lokalt merkeverksted, og da setter jo også dette noen føringer for hva slags bil som blir valgt. Toyota er pr. dags dato bra representert i Måløy. (Også VW er representert i Måløy, men dette bilmerket anser jeg som totalt uinteressant for min del.)

Å se på “bilprogrammet” Top Gear (BBC) kan være underholdende, til og med etter utskifting av programledere. Imidlertid er dette ikke et program som gir meg tips til hva slags bil og modell jeg neste gang skal kjøpe. I både dette programmet og i en del andre bilrelaterte blader og TV-programmer har de en forkjærlighet for dyre superbiler/luksusbiler med masse hestekrefter, utstyr etc. Bilene som testes er som oftest langt utenfor lommebokas dekningsområde for de fleste av oss tittere. Det er sjeldent at helt vanlige biler (familiebiler) omtales og testes på en seriøs og skikkelig måte.

Top Gear er nevnt. Vel så bra og underholdende bilprogram er “The Grand Tour” via Amazon.com Prime Video. Programledere for dette TV-programmet er James May, Jeremy Clarkson og Richard Hammond, dvs. gamlekarene fra tidligere sesonger av “Top Gear”. Underholdende program, men vettuge forbrukerinformasjon får man ikke så veldig mye av via dette programmet heller.

Det er fint og flott å teste dyre biler (luksusbiler, superbiler, muskelbiler, sportsbiler osv.) også, da det finnes nok av dem som kjøper slike biler. Likevel har vel de fleste av oss vanlige lønnsinntekter og må forholde oss til de moderat priste bilmerkene og modellene. Det kunne med fordel ha vært litt mer vekt på omtale av normale biler som folk flest har råd til, og ikke bare de dyre bilene utenfor budsjettet til mange av oss. Jeg tenker at en del biltestere får lov til å leke og å leve ut sine personlige drømmer gjennom å teste dyre biler, i stedet for å ha hovedfokus på forbrukerinformasjon / forbrukerråd som de burde ha hatt. I en del tilfeller er informasjonen og testene langt unna å være objektiv forbrukerinformasjon.

I hovedsak skal en bil benyttes til transport mellom A og B, eventuelt med en avstikker innom C. De fleste biler uavhengig av prisklasse duger vel til dette. Det er ikke alltid noen stor sammenheng mellom kost og nytte. For enkelte er nok bilen vel så mye et statussymbol, holde seg ung-greie eller en potensforlenger. Enkelte er tydeligvis mest opptatt av å ha en luksusbil for å kunne vise seg fram. Ofte blir sportsbiler eller luksusbiler handlet inn av menn som kommer i midtlivskrise.

Å ha en luksusbil / superbil med stor motor (overdimensjonert motor) på norske veier har svært lite for seg. Man får på ingen som helst måte utnyttet alle bilens hestekrefter og funksjonalitet. Høyeste lovlige fartsgrense i Norge er på 110 km/t, noe som ikke er høyere enn at hvilken som helst bil og biltype – til og med fra billig prisklasse – klarer å oppnå dette. Hvor fort en bil tar seg fra 0-100 er også irrelevant for folk flest. Veiene i Norge har sine fysiske og naturlige begrensninger for hvor fort man kan kjøre, og i tillegg er det både automatisk trafikkontroll, politikontroller, annen trafikk, dyr, myke trafikanter (fotgjengere og syklister), trafikklys, bompengestasjoner, ferjer, fartsdumper, andre veihindringer osv. som begrenser hvor fort det lar seg gjøre å ta seg fram i trafikken.

Nå i disse miljøfokus og miljøvern-tider bør vi vel alle kjøpe “grønne” elbiler. Selv har jeg ikke kommet inn på dette sporet pr. dags dato, da jeg slettes ikke er klar for helelektrisk bil. Ellers har jo Toyota også vært noe trege med å tilby elbiler.

Tidligere var det enkelte som vitser om man skulle kjøpe seg en bil eller en folkevogn (boble), da underforstått at sistnevnte ikke var ekte bil. Likeså om man skulle kjøpe seg bil eller Volvo (traktor).

 

De som tester biler gjør i en del tilfeller urettferdige sammenlikninger mellom epler og bananer. Det er ikke rett og rettferdig å stille stamme krav til f. eks. en “billige” bil fra Kia som til en dyr toppmodell fra Mercedes. En bil bør være ha grei kjørekomfort, men ofte er det unødvendig luksus, estetikk, kraftig motor og ekstrautstyr som får testerne til å gi en bil gode skussmål.

Biltester fikk ikke påvirke valget mitt, men i forbindelse med at jeg valgte å gå for Toyota Yaris Cross ble noen biltester lest. Falt beklageligvis for fristelsen der, ja. I forbindelse med både Toyota Yaris Cross og ikke minst i forbindelse med Toyota Corolla Cross har jeg faktisk falt for fristelsen til å lese en del biltester og se på YouTube-videoer som omtaler / tester bilmodellene. Litt gratis reklame: Nybiltester med redaktør / ansvarlig Hans Vidar Levinsen – en kar som jeg har studert sammen med – kan faktisk anbefales.

Jeg har når dette skrives (mars 2022) blitt noe mer positive til biltester enn det jeg tidligere var. I den senere tid har det blitt noe vanskelig i hvert fall for meg å følge med på alt det som skjer innenfor bilbransjen. Nye og ukjente kinesiske bilmerker har dukket opp som “paddehatter”, og samtidig har man den pågående elbil-revolusjonen. Med slike paradigmeskifter er det greit å lese litt tester og omtaler av biler og bilmodeller som finnes på markedet.

Årets rekkeviddetest vinteren 2024 i regi av NAF

Januar 2024 gjennomførte bladet Motor og NAF rekkeviddetest av elbiler. Toyota valgte å ikke stille med sin bZ4X, da Toyota Norge mener Motor og NAF har lagt for mye (ensidig) vekt på rekkevidde i denne testen. Her støtter jeg Toyota 100 %, hvor jeg godt forstår at de ikke ønsker å være med i dette rotteracet!

(NAF ville ikke akseptere Toyota sitt nei til å låne ut en bil til dem, så NAF valgte å leie inn en bruktbil av typen Toyota bZ4X fra et bilutleiefirma. Bilen oppnådde ganske dårlige resultater, slik at NAF fikk en gyllen mulighet å bedrive stygg utdriting av Toyota. Useriøse greier!)

Rekkevidde er viktig, men det finnes så mange andre momenter også å ta hensyn til. Dessuten blir det noe feil å sammenlikne luksusbiler til over millionen til «normale» biler med en prislapp på under kroner 600.000. Det blir som en sammenlikning av epler mot bananer. Man bør kunne forvente å få litt igjen i form av lang rekkevidde m. m. når man bruker over millionen på bil.

Andre vel så viktige momenter som rekkevidde:

  • Behovene til bilkjøper, hva vedkommende vektlegger som sentrale og mindre sentrale egenskaper.
  • Pris og økonomi, og da både relatert til innkjøp og bruk over tid / driftskostnader (jf. service).
  • Høy driftsstabilitet er selvsagt et “must”.
  • Tilgjengelig leverandør- og serviceapparat, og da gjerne i lokalmiljøet. (Selv kan jeg “kun” velge mellom VW og Toyota.)
  • Bilens øvrige egenskaper, inkludert størrelse, nyttevekst, komfort, utstyr, funksjonalitet, design og hvor praktisk den er utformet.
  • Hvor velrenommert bilmerket er, og bilens tekniske kvalitet. (I utgangspunktet noe små-skeptiske til Kina-bilmerkene som dukker opp som paddehatter, hvor man vet lite og ingenting om bilens holdbarhet over tid, f. eks. i 5-10-15 år.)

Enkelt og greit: Ulike personer har ulike ønsker og behov. Rekkevidde er kun en faktor av mange.

Muligens bør jeg virkelig vurdere om jeg vil fortsette med å være medlem av NAF. NAF framstår til tider som en ren elbil-forening. De har nesten blitt som religiøse fanatikere med sin ensidige dyrking av elbilens fortreffelighet. Mange av oss har fortsatt bensin- eller dieseldrevne biler, og slettes ikke alle av oss har noen store planer om noen umiddelbar endring av dette.

Mer om den useriøse testen med NAF og Motor sine egne ord:

Denne kommentaren min er også del av innlegget “Helelektriske bil, foreløpig nei takk!“.

 

En liten avsporing om kinesiske biler: Jeg synes det er noe rart å se på hvordan vi i Norge har trykket kinesiske elektriske biler / bilmerker til vårt bryst – inkludert blant biltestere. Det er ikke så lenge siden det både i Norge, Europa og USA var tilnærmet “krig” mot Huawei og Kina. Huawei mobiltelefoner og mobilmaster var farlige greier, da slikt utstyr potensielt kunne bli brukt av kinesiske myndigheter til å overvåke / spionere på oss. Er det så mye bedre med og mindre farlig med kinesiske biler? De har både masse datahjerner og muligheter for å kommunisere med bakenforliggende systemer, f. eks. servere kinesiske myndigheter administrerer / overvåker.

Noen farer med å velge kinesisk: 1) Er kvaliteten god nok? 2) Bilmerket kan forsvinne / gå inn (bli utkonkurrert), noe som kan gi trøbbel med å skaffe reservedeler og nødvendig service. 3) Politisk kan det bli aktuelt med blokader, importrestriksjoner og/eller handelshindringer / høye tollmurer / proteksjonistiske tiltak mellom Europa/USA og Kina. Avsporing slutt!

En “slitsomme” ting med biltester nå for tida er det store kjøret angående elbiler. En del av dem som skriver / foretar biltester ser ut for å være helfrelste evangelister for elbilenes fortreffelighet. Ikke alle av oss forbrukere er overbevist om at elbiler er hele løsningen på alle klima- og miljøproblemer.

Objektiv omtale av biler med hva slags utstyr som finnes i dem, tekniske fakta, presentasjon av nyheter etc. kan selvsagt ha noe for seg. Imidlertid ramler jeg fort av når det blir snakk om utseende og subjektive vurderinger av bilens fortreffelighet/ikke-fortreffelighet. Valg av bil har med smak og behag å gjøre som ikke nødvendigvis er basert på rasjonelle argumenter. Smak og behag kan vanskelig diskuteres eller måles på noen god måte. Min lærdom er: IKKE LES BILTESTER, eller i hvert fall ta dem med en klype salt!

(PS! Dette blogg-innlegget er IKKE sponset av Toyota eller andre! Det er mine private ikke-påvirkede meninger som kommer til uttrykk i artikkelen.)

Lenker: