Er Chromebook-maskinene gode og funksjonelle nok?

Chromebook-logo

Chromebook-logo. Kilde: https://www.google.com/chromebook/

Er Chromebook-maskinene gode og funksjonelle nok, og tilbyr de nødvendige læremuligheter for å klargjøre dagens unge på framtidens arbeidsliv? Ja, det vil jeg absolutt hevde. For folk flest, og gjerne spesielt for dem i skolealder, gjør Chromebook-maskinene en mer enn god nok jobb med å dekke de grunnleggende IKT-behov den typiske bruker måtte ha. At alt dette gjøres til en fordelaktig pris er heller ingen ulempe.

Jeg har tidligere publisert en artikkel om Chromebook-maskiner og Chrome OS. Denne artikkelen du nå leser er på en måte en oppfølgingsartikkel, basert på en debatt jeg havnet i med en Facebook-venn. Det startet med et uskyldig bilde av gaming-møblene vi har kjøpt til vår datter, og endte opp i en relativt heftig diskusjon for og imot Chromebook-maskiner i skolene.

Det du ellers leser her i denne artikkelen har blitt publisert fra en Chromebook-maskin.

Les mer 🙂

Pedagogiske (fordummende) modeller

Skolebarn

Skolebarn

Til tider blir jeg noe lei av og irritert over det jeg vil kalle for pedagogiske vidunder-modeller. Slike modeller, teorier og metoder presenteres mer eller mindre som “vidundermedisin” som skal bidra til å løse de fleste undervisningsmessige utfordringer.

Det kan være greit å starte med å repetere hva en modell er og representerer:

  • “Teoretiske modeller gir et sterkt forenklet bilde av virkeligheten.” (Kilde: Wikipedia.)

Legg spesielt merke til “sterkt forenklet bilde”. Det forenkles og enkelte momenter utelates fra vurderingene for å bryte ned den komplekse virkeligheten i håndterlige biter.

Ifølge Store norske leksikon pr. 25.02.2019: “Pedagogikk er læren om oppdragelse og undervisning.”

Les mer 🙂

Chromebook-maskiner med Chrome OS

Chromebook-logo

Chromebook-logo. Kilde: https://www.google.com/chromebook/

Så langt har jeg styrt unna datamaskiner av typen Chromebook-maskiner med Google sitt Chrome OS. Nå endelig hopper jeg i det og satser på denne løsningen (i tillegg til eksisterende løsninger / utstyr), både privat og i jobbsammenheng.

Mange kommuner har allerede tatt i bruk Chromebooks, og da gjerne spesielt innenfor skole og oppvekst. Både pris og funksjonalitet gjør det interessant for både skoler og andre organisasjoner, enheter og privatpersoner.

Ja, jeg vet det. Jeg er virkelig treg med å ta i bruk Chromebook og Chrome OS. Det er mange år siden første versjon ble lansert (november 2009, dvs. en nærmere 10 års gammel løsning når dette skrives), og mange har allerede tatt løsningen i bruk. For å bruke markedsføringsbegreper: Jeg er ingen innovatør på området, og heller ingen tidlig bruker eller tidlig majoritet. Jeg er vel heller sen majoritet, om enn ikke fullt så treg som en etternøler. Likevel: Bedre sent enn aldri! Hegemoniet til Microsoft (Windows) og Apple (iOS og macOS) trenger å bli noe utfordret!

Oppdatering: Les også artikkelen “Er Chromebook-maskinene gode og funksjonelle nok?”.

Les mer 🙂

Kritikk – kompetansehevingskravet for lærere

Skoleelever, småskolen.

Et av den blåblå regjeringens satsingsområder er visstnok “Lærerløftet” eller “kompetansehevingskravet”. I praksis medfører dette at tidligere fullt kvalifiserte lærere plutselig ikke er gode nok eller skikket til å gjøre den jobben de gjerne har utført i mange år. Kun lærere med en viss fordypning i basisfagene (norsk, matematikk og engelsk) er med et pennestrøk ønsket og “egnet” som lærere.

Enkelte lærere oppfatter kompetansehevingskravet til kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen med venner som den rene mistilliten. Lærerne blir mistenkeliggjort og det utvises lærerforakt. Fra politisk hold er norske lærere plutselig ikke gode nok. Lærerne er rett og slett for dårlige hevdens det direkte og indirekte. Andre uten pedagogisk bakgrunn vet tydeligvis mer om utøvelse av læreryrket enn dem som til daglig jobber som lærere. Jeg forstår godt at enkelte lærere blir svært frustrerte av den pågående prosessen!

Korrigering: Januar 2018 ble det foretatt justeringer i regjeringskabalen. Jan Tore Sanner har blitt kunnskaps- og integreringsminister i stedet for Torbjørn, men dette betyr neppe noe særlig fra eller til på denne artikkelens tema. Den støe og galne kursen blir nok videreført med stilling av masse kunnskapskrav til og målinger av både lærere og elever.

Selv om reformen ikke rammer meg vil jeg likevel uttrykke min støtte og sympati overfor lærerne. Jeg forstår meg ikke helt på hva regjeringen prøver å oppnå. Det er noe snodig å komme med en slik stor endring som gis tilbakevirkende kraft.

Hvor får forresten politikerne støtte for sine politiske valg? Hva slags forskning baserer de seg på? Hva har de av fakta å forholde seg til som sier at et lavt faglig nivå på lærerne er et reellt og stort problem i dagens skole?

Les mer 🙂

Lær Kidsa Koding – Hvorfor?

Barn og koding/programmering

Det finnes en bevegelse med navnet Lær Kidsa Koding (LKK). De jobber blant annet for å få programmering inn i skoleverket. Deres formål er at barna skal lære å skape med IT og ikke bare bli brukere av IT. Å lære barn å bruke IT i seg selv er greit nok, men selve programmeringsbiten er jeg noe skeptisk til.

Jeg registrerer høsten 2016 at IT-bransjens organisasjoner mener at regjeringen svikter ungene og framtida hvis koding ikke blir obligatorisk i skolen. Bransjen forventer at framtidige statsbudsjetter har avsatte midler til å innføre obligatorisk programmering i grunnskolen. En del skoler har i første omgang kommet i gang med koding eller programmering som valgfag.

Selv om jeg til tider både har vært datanerd, jobbet med IKT og har en god del utdannelse innenfor fagfeltet er jeg noe skeptisk til dette initiativet. Å lære barn og unge å bruke IKT som et naturlig verktøy i læringsprosessen i skolen er fint det, men akkurat som man ikke trenger å være bilmekaniker for å kjøre en bil kan jeg ikke forstå at man må kunne programmere for å bruke en datamaskin.

Les mer 🙂

Datamaskiner (PC) og IKT i skolen

IKT og skole

Det er innimellom litt diskusjoner om datamaskinens og IKT-teknologiens plass i skolehverdagen. Enkelte personer har uttalt sin skepsis mot å ha datamaskiner i klasserommene. Læringen kan bli dårligere da Internett drar elevenes oppmerksomhet bort fra fagstoffet. Det er heller ikke til all slags læring en datamaskin nødvendigvis er det beste redskapet.

Jeg er opprinnelig utdannet lektor innenfor økonomisk-administrative fag, og jeg jobbet i over 14 1/2 år (november 1999 til mai 2014) som IKT-konsulent (rådgiver) i kommuneadministrasjonen i min tidligere hjemkommune Eigersund. På disse årene endret IKT-situasjonen i skolene seg virkelig  mye. Da jeg begynte var det liten forståelse for at skolene i det hele tatt trengte datamaskiner og ennå mindre forståelse for behovet for nettverk og Internett. Lærerne var heller ikke særlig kunnskapsrike på IKT-området.

Les mer 🙂