Sekt og sekterisme – Norge og utlandet

Menighet

I min Facebook-strøm dukket en ikke helt dagsfersk Dagbladet-artikkel opp. Tittelen på artikkelen er: “Møt menigheten som forbyr 17. mai og nekter kvinner kort hår – Menigheten Samfundet får millioner i året av staten for å drive strengt religiøse skoler” (forfatter Steinar Solås Suvatne, mars 2016). Artikkelen omtaler Menigheten Samfundet, en kristen sekt som blant annet finnes på mitt tidligere bosted Egersund.

Etter å ha fått Egersund litt på avstand har jeg begynt å tenke litt mer kritisk og reflekterende på “galskapen” rundt sektene. Utrolig at de ennå holder sammen og har ok oppslutning. Rett og slett et ganske interessant sosiologisk fenomen.

Først en liten avklaring: Selv har jeg ALDRI vært medlem av noen av sektene, og min førstehånds kjennskap til sektene er noe begrenset. Selv har jeg en kristen tro, men jeg kan ikke støtte opp om sekt-virksomhet.

Dette med sekter og lukkede religiøse miljøer interesserer meg. Vi dumme mennesker! Hva får opplyste og intelligente mennesker til å la seg forføre av en person eller menighetsledelse som påstår å ha funnet den eneste riktige tro eller vei? Hvorfor er vi mennesker akkurat som dumme sauer som følger blindt en leders eller grunnleggers (sprøe) visjoner? Hvordan kan vi velge å tro på noe helt uten å stille kritiske spørsmål? Hvorfor skal noen få personer i en sekt ha funnet det eneste sanne lyset mens andre på utsiden er på galne veier?

Hva som skal til for å kunne definere et kirke- eller trossamfunn som en sekt finnes det mange meninger om. Jeg legger til grunn følgende definisjonen fra dagligtale:

“en lukket religiøs gruppering med sterke ledere, betydelig kontroll over medlemmenes adferd, og eventuelt sanksjoner knyttet til ønske om utmelding”

 

Kilde: Wikipedia i artikkelen “Sekt”.

Fire kjennetegn ved en sekt ifølge noe jeg leste på nettet: Menneskene / medlemmene utsettes for atferdskontroll, informasjonskontroll, tankekontroll og følelsesmessig kontroll.

Som oftest er sekter mindre enheter i den store sammenheng, med et religiøst avvikende syn fra majoriteten (de store kirkesamfunnene). Ofte er det snakk om relativt isolerte menigheter eller kirkesamfunn. En sekt har gjerne blitt dannet på bakgrunn av at grunnleggeren / grunnleggerne av sekten ifølge seg selv har fått en unik åpenbaring fra Gud, eller angivelig lovnader om en spesiell plass eller status i Guds store plan. Det er et ganske så interessant fenomen at en karismatisk eller i hvert fall overbevisende og overtalende leder kan klare å få med seg folkemengder i galskapen de står for. De klarer å overtale medlemmene sine til å delta i disse tvilsomme visjonene uten at det kommer masse motforestillinger. Folket er enkelt og greit ganske så lojale mot de “visjonære” lederne sine.

En sekt eller kult er gjerne en fanatisk religiøs gruppe som utøver stor kontroll og sterk (negativ) sosial kontroll / tankekontroll overfor sine medlemmer. Sektene og sektmedlemmene lever ofte litt på siden av det vanlige samfunnet, hvor de ofte holder sammen med sine likesinnede uten å være aktivt deltakende i storsamfunnet rundt seg. Ofte har en slik sekt en karismatisk leder og ledelse, og i praksis er det en form for hjernevasking eller indoktrinering som finner sted. Det er ikke uvanlig med trusler om helvete og fortapelsen for dem som ikke adlyder, og mye skjer og skjules bak skremmende religiøs retorikk.

Verden utenfor oppfattes som skadelige og satanistisk, og den må holdes på trygg avstand. Man skal ikke i nevneverdig grad “menge” seg med verden på utsiden av menigheten. Med noen unntak er det mange sekter som hevder å være de siste rettroende gjenlevende på jorda, og dette fokuset gjør det om også lite opptatt av evangelisering og misjonering.

Tilbake til artikkel jeg begynte med å nevne. Ifølge denne artikkelen innebærer sektlivet blant annet følgende momenter, noe fritt gjengitt:

  • Barna får ikke feire 17. mai.
  • Medlemmene må (i hovedsak) gifte seg internt i sekta.
  • Kvinnene kan ikke ha ledende roller.
  • Kvinner går i skjørt og har langt hår. (Egen kommentar: Oppmyket i senere år.)
  • Unødig omgang med oss på utsiden bør unngås
  • Sekten har egne skoler som mottar offentlig støtte. Vedkommende forfatter er ikke særlig glad for den offentlige pengebruken på skolene.

“I Menigheten Samfundet slippes ikke nye tanker inn, mens verdier som ikke likner grisen – sånn som å boikott landets nasjonaldag – holdes kunstig i live på statens regning.”

« … for i Bakvendtland, der kan alt gå an». 

 

For egen regning vil jeg føye til:

  • Slike sekter er ganske lukkede miljøer. De “plager” absolutt ikke oss på utsiden!
  • De driver ikke misjon.
  • De er sterktroende i form av at de tror at de forvalter den eneste rette lære. Kun dem i sekten har funnet den ultimate sannhet. De er de siste gjenlevende med den rette tro.
  • Å forlate menigheten kan medføre at alle familiebånd med dem som er igjen på innsiden av sekten blir brutt. Folk på utsiden og spesielt “utstøtte” skal man ha minst mulig kontakt med, familie eller ei.
  • De har hatt et avslappet forhold til alkohol.
  • Ellers er visstnok teologien og møteformene/gudstjenestene samt salmesangen svært konservativ/gammeldags. Neppe bruk av engelske tekster, trommer og elgitar der i gården.
  • Virksomhetene driver til tider med tilnærmet avgudsdyrking av grunnleggerne. En eller annen grunnlegger eller person/gruppe som har fått en åpenbaring får en særstilling i sektene. Det vedkommende har ment og sagt blir nesten like hellig og viktig som Bibelen selv.
  • I oppveksten så jeg på enkelte av sektungene som pøbelunger. Så snart de var utenfor familiens årvåkne og kontrollerende blikk og kontroll skulle tapt barndom tas igjen. Strenge regler på hjemmefronten gav behov for å utagere litt så snart mulighetene meldte seg.
  • I oppveksten min hadde ikke sektmedlemmene juletre eller adventsstjerner i vinduene. De støttet ikke opp om lossi (julebukk) eller andre verdslige eller fellesreligiøse opplegg. De hadde heller ikke TV-apparater i sine hjem. Disse tingene er noe oppmyket siden den gang.
  • Det har vært tilfeller hvor enkelte medlemmer har måttet stå foran hele menigheten for å bekjenne og stå til rette for sine synder.
  • I hvert fall tidligere og muligens ennå er det muligheter for å bli lyst i bann (lyst i bann: Person som har brutt kirkens regler blir forhindret fra å delta i deler av det kirkelige liv, f. eks. nattverd. Delvis utestengt fra det “gode selskap”.)
  • Tiden har mer eller mindre stoppet opp i sektene. Det gamle holdes i live og lite nytt slippes til, f. eks. når det gjelder sanger/salmer, liturgi og bruken av Bibel-oversettelser.
  • Medlemmene forventes å bidra med store økonomiske summer til sektenes drift (tienden og vel så det).
  • Liten grad av likestilling mellom kjønnene.
  • Bibelen ligger igjen i gangen/bislaget. Bibellesing, tolkning og teologi er ikke noe vanlige lekfolk sysler med. Slike ting overlates til forstander og ledelsen under f. eks. gudstjenester.
  • Tidligere: Spesielt damene skilte seg ut med å alltid gå i sine skjørt/kjoler og sitt lange, ikke-friserte hår i hestehale/hårknute eller tilsvarende. Lite bruk av sminke og moteriktige klær. Oppmyket i senere år. Mennene skilte seg mindre ut fra folk flest angående bekledning og utseende.
  • Rett skal være rett: Sektene i Egersund har vel blitt noe modernisert og litt mildere i formene i løpet av de senere år.

I Egersund finnes det ikke mindre enn tre sekter. Menigheten Samfundet er bare en av dem. De tre sektene/kirkesamfunnene er:

  • Menigheten Samfundet (“Lomelendingane”, 418 medlemmer i 2018, også menigheter i Kristiansand og Søgne, 4 grunnskoler hvorav 1 i Egersund)
  • Det Almindelige Samfund (“Perane”, 256 medlemmer i 2018, 1 grunnskole)
  • Det Almindelige Lutherske Samfund (“Larsane”, 50 medlemmer i 2018, ikke egen grunnskole nå lenger)

“Kallenavnene” i parentes har de fått ut fra deler av navnene på grunnleggerne/lederskikkelsene av sektene fra de tidligere år:

  • “Lomelendingane” etter grunnleggeren Bernt B. Lomeland.
  • “Perane” etter utbryteren Peder Olsen Nodland.
  • “Larsane” etter en av stifterne, Abraham Larssen.

Kilder: Egersund byhistoriske leksikon (Dalane folkemuseum): De sterktroende og Regjeringen.no: Antall tilskuddstellende medlemmer i tros- og livssynssamfunn i 2018.

De to førstnevnte sektene driver egne grunnskoler. Skolene har jeg inntrykk av holder god kvalitet, men selvsagt er de opptatt av å forfekte sin tro i undervisningen. I tillegg har de en god del internt barne- og ungdomsarbeid, samtidig med at deres barn og unge bare i liten grad tradisjonelt sett har deltatt i verdslige fritidsaktiviteter. Angående skole: Menigheten Samfundet var tidlig ute med å satse på IKT i skoleundervisningen.

De tre nevnte sektene startet som en menighet i 1890 etter at de valgte å gå ut av statskirken pga. motstand mot gjennomførte kirkelige reformer. Menigheten Samfundet skriver på sin nettside:

“Bakgrunnen for stiftelsen av Menigheten Samfundet i 1890 var ønsket om å beholde den evangelisk-lutherske lære ren og uforfalsket, slik den tidligere var blitt fremlagt i Statskirken.”

 

Siden den gang har interne stridheter ført til at de til slutt har endt opp som tre ulike sekter.

Vårt Land har hatt en artikkel (se lenker) som omtaler sekten Samfundet. Avisen fikk også blant annet hoved-forstanderen i tale (forstander i Menigheten Samfundet, Sigmund Aamodt), som selvsagt forsvarte deres tro og lære samtidig med at han hadde forståelse for at vi på utsiden synes menigheten er rar. Andre personer framsto med litt mer kritisk budskap.

Det kommer tydelig fram i artikkelen at de ikke godkjenner andre kristne trossamfunn sin lære. Sekten består totalt sett av ca. 2000 medlemmer som er de siste rettferdige/rettroende igjen her på jorden. Sekten har egne skoler og konfirmantundervisning for å få formet sine barn og unge på “riktig” måte. Sosial kontroll benyttes internt i sekten.

Jeg synes sekter som denne viser litt av en arroganse. Tenk å tro at bare akkurat dem har den eneste korrekte fortolkning av Bibelen. Andre kirkesamfunn fører ifølge dem falsk lære. Kun akkurat dem på innsiden av sekten er Bibeltro og har en tro som er god nok for å oppnå frelse. Alle vi andre på utsiden er på ville veier og vil gå fortapt. “Kristne” sekter og kulter drar virkelig Bibeltroskap- og bokstavtroskap til en helt ny divisjon, hvor Bibelen misbrukes på det groveste (hersketeknikk og maktmisbruk!) for å nå sektenes rare mål.

Kirkebygg

En skremmende side med sektene er hvordan de behandler personer som kommer på kant med det aksepterte. De som forlater sektene, frivillig eller blir ekskludert, sliter gjerne med ettervirkninger av deres tidligere medlemskap. En del av dem er redde for å gå fortapt og føler at de har sviktet Gud eller vendt ham ryggen. Ofte mister de kontakt med alle sine tidligere venner og ikke minst familien som er igjen i sekta.

Sektenes indoktrinering av den eneste rette sannhet gir virkelig makt over medlemsmassen. Det indoktrineres og trues med satan, djevelen, dommedag, dom, fortapelsen, helvete, regler og synd. Medlemmene blir som dumme sauer som blindt lar seg lede. Det er ikke rom for å stille kritiske spørsmål rundt sektenes grunnleggende tro og leveregler. De som av ulike årsaker havner ut av sektene blir gjerne brente barn/brente kristne (eventuelt også helt frafalne fra all religiøs tro).

Det er utrolig hvordan enkelte mennesker lar seg herse med og etterfølge strenge leveregler. Mennesker aksepterer bruken av makt- og hersketeknikker og kontrollerende tiltak overfor den enkeltes adferd. Dette finner sted uten at noe opprør finner sted eller kritiske spørsmål stilles. Menneskene finner seg i kontrolltiltakene og innskrenkningene i den enkeltes handlingsrom. Selvjustis blant medlemmene og angiveri av hverandre aksepteres og benyttes.

Medlemmer i en sekt oppfører seg nesten som en saueflokk. Det enkelte medlem oppfører seg som en sau som lar seg lede tilnærmet blindt av sin hyrde. Egne og selvstendige valg og meninger er det ikke plass for. Fortolkning av Bibel og valg av den rette vei overlates helt til ledelsen, mens den gemene hop/medlemsmasse blir bare som statister å regne. Det kan virke som om en av levereglene er at all kritisk tenkning kommer fra djevelen, noe som selvsagt skremmer folk til å holde kjeft.

Sektene har gått “under radaren” for folk flest. Det er lite kritikk eller kritiske kommentarer å lese om dem her på nettet. Stort sett får de være i fred uten å bli “pirket” på. Alle i Egersund kjenner til sektene, men sektene lar dem på utsiden være i fred og den vanlige innbygger holder til gjengjeld fred med sektene. Utbrytere og utkastede kommer ut bakveien og gjør ikke noe stort nummer ut av det. Et hederlig unntak er Eivind Andreas Endresen som har hatt flere artikler i sin blogg med sektkritikk. Han er selv oppvokst i “Perane”-sekta, men for lengst ute av den.

Noen sitater hentet fra bloggen til Eivind Andreas Endresen:

Fra artikkelen “Min barndoms sekt som rasistisk pøl“:

  • Den lille gruppe psykopater som styrer det hele med mental terror (egen kommentar: ledelsen) og den “store, tause flokk” (egen kommentar: medlemmene)
  • Imellom psykopatene og saueflokken har du opportunistene som psykopatenes spyttslikkere. En seigmann har mer ryggrad enn denne utgaven av menneskerasen.
  • kun de som var døpt i menigheten som hadde sjanse til å komme til himmelen. Alle andre jordens milliarder er stemplet som hedninger!!!
  • religiøse galehus
  • Og denne tragikomiske sekt ledes i dag av en meget godt betalt advokat som (for meg subjektivt) driver dette som hobbyvirksomhet! Og hele dette “religøse galehus” er støttet økonomisk av Den Norske Stat! Dette er jo riktig underholdende.
  • påstår at det er kun Samfundet som har den riktige dåp, og aldeles ikke Det Alm. Samfund!
  • Psykopatenes hersketeknikk er jo til å sprøyte inn åndelig aids overfor de forsvarsløse ofrene. Og navnet på denne “åndelig aids” er konstant frykt. Dette igjen produserer åndelige amøber.
  • Det disse sektene har til felles med sekter verden over, er at det er dyrkelsen av Mammon som ligger i bunn.
  • men bare en belysning av hva som kan skje når primitive og kvasi-religiøse bevegelser får utfolde seg i fri dressur. Og ødelegger totalt tallrike og uskyldige menneskeliv.

Fra artikkelen “Det religiøse liv i Flekkefjord og Egersund“:

  • De tre berømte sektene i Egersund (jeg kommer fra en av dem) har ingenting med religion å gjøre. Det er sosiale systemer som har et falskt skinn av kristendom og er egentlig åndelig sett organiserte forbryterske terrorregimer. De har like lite med ekte kristendom å gjøre som Islamsk stat har å gjøre med ekte nestekjærlighet i islam.

 

Egersund, ja. Egersund er byen sentralt plassert i “Bibelbeltet” med alle sektene og et bedehus på hvert hjørne . Sånt er det med den saken! Det er litt “trangt under taket” på det religiøse området. Utenom de tre sektene finnes både Jehovas vitner og noen konservative miljøer/forsamlinger og kirkesamfunn som minner om sekter.

I forbindelse med min omtale av Egersund annet sted her i bloggen skrev jeg blant annet følgende små-sarkastiske kritikk av stedet:

For enkelte blir nok “måkebyen” Egersund for liten, rolige og “trang” hvor rykter og baktalelse har gode vilkår. Man snakker om (baktaler) i stedet for å snakke med den det gjelder. Alle vet alt om alle og “ingenting spennende skjer”.

Enkelte hevder også at det er et konservativt og gledesdrepende bedehus, sekt eller kirke på hvert hjørne, noe som er et resultat av at byen ligger i bibelbeltet (pietistisk kristendom som likestilles med “mørkemannskristendom”).

 

Mye av denne artikkelen har omhandlet sektene og sektlivet i Egersund. I norsk sammenheng er det muligens noe unikt med såpass mye sektvirksomhet samlet på et lite sted. Imidlertid finnes det nok av andre sekter andre steder både i Norge og i det store utlandet. F. eks. har jeg tidligere her i bloggen omtalt Amish som holder til i USA, og det har vært diverse tilfeller av dommedagssekter. Man kan vel anse Smiths venner (Brunstad Christian Church) som en sekt. Muligens er også Læstadianere en sekt, selv om de delvis støtter kirka. Jehovas vitner vil jeg klart definere som en sekt. Ellers er det mange ordinære menigheter som har sekteriske trekk.

Vårt Land hadde juli 2019, beklageligvis bak deres betalingsmur, en interessant reportasje om Guds Menighet i Lofoten. Denne sekten kan se ut til å ha en del likhetstrekk med dem jeg har nevnt i Egersund. Guds menighet har egne privatskoler, er relativt lukkede miljøer, det utøves negativ sosial kontroll og det presenteres nok en truende dommedagsforkynnelse (fortapelse). Det er IKKE lett å forlate slike miljøer når man først er inni dem.

Dommedagssekter venter på dommedag, Harmageddon og/eller Guds / Jesus sitt komme (eller tilsvarende). Blant slike er det vel liten interesse for å drive med prepping og å være preppere, da de ønsker og håper på denne verdens undergang. Enkelte dommedagssekter har operert med konkrete datoer, hvor medlemmer har forlatt og solgt alt for å være klar for dommedag. Enkelte har også begått kollektivt selvmord da spådommene ikke har slått til. Så langt har ingen av disse spådommene om dommedag slått til.

Dommedagssekter er det ekstreme. Mer vanlig er det med “ordinære” sekter som er blant de “heldige” som har sett den eneste korrekte og farbare vei til himmelen.

Sekt: Åndelig slaveri, ufrie sjeler og pengeutpressing?

 

Et kjent trossamfunn eller sekt med tilholdssted blant annet her i Norge er Smiths venner, eller Brunstad Christian Church (BCC) som de egentlig heter i dag. Det har vært en del “skittkasting” mellom menigheten og utbrytere/avhoppere høsten 2017. Det kan virke som om avisen Vårt Land har tatt parti med BCC og ikke med de som har hoppet av eller blitt kastet ut.

Fra eks-medlem Johan Velten sitt innlegg på Verdidebatt.no med tittelen “Kritikk er ikke vondt blod” har jeg hentet følgende argumenter MOT BCC:

“Sektens” behandling av kritikere: Latterliggjøre dem, stemple dem som ondsinnede og farlige løgnere, trusler om rettssak og advokat for å få skremt dem til taushet, sykeliggjøring av dem og eventuelt sosial isolasjon.

Noen kritikkverdige forhold med BCC: Maktovergrep/maktmisbruk, skremselspropaganda, utenforskap, tankekontroll, uredelighet, økonomisk uryddighet og sosial kontroll.

Sitat fra en kommentar i nevnte tråd: “Kjærligheten var tydeligvis ikke ubetinget, men forbeholdt de som er innenfor.” For egen del føyer jeg til: Det kjøres på med splitt og hersk, tankekontroll, sosial kontroll og andre passende maktmidler. Alt gjøres for å beholde roen, kontrollen og makten.

Enkelte reagerer på “dugnadene” til BCC, som vel mest av alt likner på svart arbeid. Det er et stort pengejag og pengepress i sekta, og en del medlemmer har “sikret” seg (mot sin vilje?) en lite lukrativ bruksrett til hytte på Brunstad (Hagebyen, Oslofjord Convention Center).

Kina

Bak betalingsmur hadde Vårt Land januar 2019 en interessant artikkel med tittelen: “Kinas bortkomne kvinner”. Spesielt en del kvinner forlater sine familier (“forsvinner”) og bryter med mye av sitt tidligere kontaktnett for å slutte seg til diverse lugubre slekter, som gjerne påstås å være del av den kristne familien.

Befolkningens hunger etter religion utnyttes på det groveste. Sektene er ulovlige ifølge kommunistpartiet i Kina, så det meste at det som skjer finner sted i det skjulte (undergrunnsbevegelse). Hvis man blir tatt for å tilhøre sektene vil deltakerne bli hardt straffet.

Noen fellestrekk for slike sekter er at de har en sterk leder som påtar seg en profetisk rolle. Det er vanlig med strenge leveregler, og kraftige sanksjoner mot dem som bryter reglene. Å forlate sekten når man først har sluttet seg til den er tilnærmet umulig pga. trusler og problemer som dette vil medføre. Sektene styrer og griper inn i det meste av dagliglivet til medlemmene, og det er også ganske typisk at de meste av deltakernes penger går til sektene (lite penger igjen til seg selv og sine personlige behov).

 

Noen generelle negative sider med sekter uavhengig av deres navn og type, hvor lista slettes ikke er utfyllende/komplett og hvor momentene i hovedsak er hentet fra mitt hode:

  • Hjernevasking og indoktrinering.
  • Lukkede miljøer/økosystemer.
  • Forbud og påbud, dvs. sosial kontroll.
  • Mange leveregler og bud, skrevne og uskrevne, som må etterleves.
  • Trusler og reprimander mot dem som ikke adlyder eller bryter regler.
  • Ekskludering og utestenging kan finne sted av ulydige medlemmer.
  • Forventninger om å gi tienden og vel så det til sekten.
  • Alt skjer innenfor menighetens trange rammer, man er ikke deltakere i andre aktiviteter på utsiden. Lite samfunnsengasjement.
  • Normalt med “oss” innenfor og “dem” utenfor-fokus.
  • Kun dem som tilhører det samme miljøet som en selv har den rette tro.
  • Manipulerende ledere og ledelse. Ofte karismatiske og til dels psykopatiske ledere, på jakt etter makt.
  • Sårbare mennesker og folks naivitet blir utnyttet av maktsyke ledere.
  • Lav takhøyde.
  • Enkelte sekter har også egne skoler. Dette kan medføre ekstra stor fare for uheldig indoktrinering, og ikke minst lite skille/uklare grenser mellom skoledrift og menighetsdrift.
  • Det er noe variabelt hvor opptatt sektene er av misjonering. Enkelte av dem driver ikke med dette i det hele tatt da de anser seg selv som de siste gjenlevende rettroende på denne jorda.
  • Avhoppere kan bli sosialt ensomme gjennom at de mister tilgangen på sitt sosiale nettverk de hadde i sekta.
  • Enkelte av utbryterne har sterk redsel for evig fortapelse etter at man har forlatt “den rette tro” i sekta.
  • Sektmedlemmene kan ses på som ofre, og det kan være svært vanskelig å få dem ut av sektens klør.
  • Å av-programmere dem som har vært dypt inne i en sekt er ikke rett fram.

Jehovas vitner (bilder fra Google søk)

Det kan vel være naturlig å si noen ord om Jehovas vitner også i en slik artikkel som dette. Noen stikkord rundt denne sekta:

  • Ekskludering/utstøtelse av dem som kommer i unåde.
  • En del (strenge) leveregler og bud å forholde seg til for medlemmene.
  • Absolutt lydighet forventes mot ledelsen og reglene.
  • Sentralstyrt fra hovedkontoret i USA.
  • Motsetter seg livreddende blodoverføring.
  • Gir ut bladet Vakttårnet.
  • Egen tilpasset Bibeloversettelse.
  • Intern håndtering av seksuelle overgrep og andre lovbrudd, hvor verdslige myndigheter nødig blandes inn.
  • Høyere utdannelse verdsettes ikke.
  • Streng barneoppdragelse, inkludert fysisk avstraffelse.
  • Meldt om dommedag (Harmageddon og det kommende jordiske paradis) på konkrete datoer oppigjennom historien som ikke har slått til.
  • Store krav til dugnadsinnsats og pengegaver.
  • Feirer ikke kristne høytider og deltar ikke i symbolske handlinger.
  • Mannen overordnet kvinnen.
  • Vitne-tjenesten sentral (går dør til dør med budskapet og sine traktater, innlærte argumentasjonsrekker).

Selv vil vel neppe Jehovas vitner kalle seg en sekt. Jehovas vitner (JW.org) har et meget spesielt gudsbilde og en “gud” som jeg ikke tror på.

Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn (DELK)

Det blir vel feil å kalle et kirkesamfunn eller frikirke slik som Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn (DELK) for en sekt. Likevel har nevnte samfunn hatt sekteriske tendenser. Det har kommet fram at en svært streng domsforkynnelse har skapt varige sår hos enkelte, hvor noen av dem sliter med traumer og helvetesangst mange år etterpå.

Det fortelles om elever som har blitt trakassert og mobbet av lærere og andre medelever hvis de ikke kunne gjengi kristendomsleksene ordrett. Undervisningen og forkynnelsen ellers var hard og skapte helvetesangst og nederlagsfølelse hos enkelte ellers oppegående elever.

Disse tingene ligger noen år tilbake i tid og i hovedsak før 1990-tallet. DELK har også to ganger nå vært ute for å beklage deler av forkynnelsen som ble gjennomført på enkelte av deres skoler og menigheter.

 

Innenfor handel heter det at “kunden har alltid rett”. Der har trossamfunn, menigheter og sekter en del å lære! Det kristne budskap er et kjærlighetens og nådens budskap. Hvis noen skulle føle seg krenket av oppførselen til en menighet eller menighetens ledelse bør de ha krav på en ubetinget beklagelse og moralsk oppreisning. All kritikk og alle kritikere bør tas på alvor og bli møtt med respekt. Stort sett har alle slike vonde opplevelser med menigheten en viss forankring i virkeligheten, og de personlig vonde opplevelsene bør det aldri stilles spørsmålstegn ved. I praksis blir ofte de kritiske varslerne “meiet ned” via bruk av tvilsomme former for hersketeknikker.

Slike strenge religiøse miljøer og parallellsamfunn – ekkokamre – har ofte spilt på forhold slik som stor frykt / redsel for “Guds” vrede, dommedag, straff, fortapelsen, synd, tienden som et absolutt krav da annet (mindre beløp) er tyveri fra “Gud” og trusler om å miste “Guds” velsignelse. Ofte innprentes dette i stor grad i yngre år, og dette tas med videre i livet. Følelsene og tankesettet utnyttes av sektene, og tilnærmet hjernevasking, indoktrinering og manipulering er i sving hvor det spilles på redsler og følelser blant medlemmene. Mørkemannskristendom og redsel kan være svært så effektiv for å få “fårene” (sauene) til å gå i samlet og “rett” retning, blindt ledet av sektens ledelse (“hyrdene”/gjeterne).

Flere trossamfunn (les: sekter) stemmer ikke ved politiske valg, dvs. stemmeretten blir ikke benyttet. Det er ikke tradisjon for å stemme hos f. eks. Samfundet i Egersund. Hos Jehovas vitner kan man risikere ekskludering hvis stemmeretten benyttes. Ut fra samvittighetsrelaterte forhold er det ikke naturlig eller lov å stemme eller å engasjere seg politisk for medlemmene.

Menighetene eller sektene argumenterer med at man ikke er 100 % enige med spesifikke politiske partier, noen mener at Bibelen ikke tillater å ta politisk parti og enkelte er opptatt av at de troende ikke er del av denne verdenen. Guds rike lar seg ikke begrenses, styres eller å “fanges” av det politiske.

Enkelte sekter i Norge kan se ut for å drive med brudd på barnekonvensjonen og menneskerettigheter. Det er blant annet ikke rom for tanke- og religionsfrihet og samvittighetsfrihet. Pga. sektenes manglende åpenhet mot verden rundt seg kan det relativt ubemerket finne sted uønskede ting, f. eks. oppdragervold i “Guds” navn, overgrep, andre påførte fysiske og psykiske skader, maktmisbruk, hersketeknikker osv.  Å støtte slike sekter med offentlige økonomiske midler er noe betenkelig.

Å gå inn med statsstøtte overfor trossamfunn og menigheter – sekter – som driver med diskriminering, tilbyr manglende frihet, rettighetsbrudd, lukkede miljøer og stemmenekt i politiske valg er betenkelig. Faktisk ganske så uhørt, rett og slett. Hvis trossamfunn ikke kan innrette seg etter den vanlige samfunnsstrukturen får de sannelig klare seg på egen hånd uten at staten finansierer dem.

Det er bra at det diskuteres litt rundt Jehovas vitner og om de bør få eller ikke få statsstøtte. Slik de driver med ekskluderinger, relasjonsbrudd (nekter kontakt med avhoppere, selv om det måtte være egen familie), bryter menneskerettighetene, driver med undertrykking, deres problematiske holdninger til homofili og kvinner (diskriminering, manglende likestilling) osv. er svært betenkelige sider ved denne sekten. Religionsfriheten bør ikke trumfe alt annet helt uten begrensninger.

Innenfor sekter blir medlemmer gjerne uglesett – eller til og med ekskludert / utstøtt – hvis man velger å engasjere seg i verdslige (sekulære) ting / aktiviteter på utsiden av menighetens rammer. I sekter tas det ofte dønn seriøst å være “i verden, men ikke av verden”.

Forslag til ny lov for Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn har vært på høring. Hvis forslaget blir gjennomført uten nevneverdige endringer vil dette gå hardt ut over mindre sekter og frittstående (karismatiske) menigheter. I høringsbrevet står det nemlig følgende å lese:

  • “Departementet foreslår at et samfunn må ha minst 500 medlemmer over 15 år for å bli registrert, kunne få vigselsmyndighet og motta økonomisk støtte etter loven. Mange samfunn vil ikke i dag oppfylle antallskravet, men likeartede samfunn skal kunne gå sammen i en organisatorisk overbygning for å oppfylle antallskravet. Det foreslås også en hjemmel for å kunne fravike antallskravet i helt særlige tilfeller.”

Altså: 500 medlemmer som minstekrav for å kunne være et reelt trossamfunn med vigselsrett og for å være økonomisk støtteberettiget. Innføring av ny lov om tros- og livssynssamfunn er (minst) utsatt til våren 2019 i verste fall utsatt til våren 2020, og i endelig versjon og i praktisk politikk blir neppe medlemskravene (beklageligvis) så høye. Det meldes at regjeringen vil kreve (jf. Granavolden-plattformen / erklæringen) at tros- og livssynssamfunn må ha minst 50 medlemmer for å få statsstøtte, noe som vil medføre at “kun” noe over 200 trossamfunn mister støtten.

Siste nytt om loven: Endelig lovforslag til ny tros- og livssynslov (trossamfunnsloven) har blitt framlagt juni 2019. Alt tyder på at den vil bli vedtatt av Stortinget – relativt kjapt (høsten 2019?) – uten større protester eller endringer. KrF i regjering har nok satt sitt preg på endelig resultat.

Scientologer og scientologi

Særeste av det sære innenfor tro og sekter / kulter må vel være scientologene og den scientologiske troen (Scientology, Church of Scientology). Det de tror på er sært og rart, og det virker også som om ledelsen har sterk og stor sosial kontroll (autoritært) overfor sine medlemmer. De driver (sannsynligvis) med løgner, trakassering, pengepress (pengeutpressing), utstøtelse, vold, hjernevasking, maktmisbruk, gjør mye for å stoppe kritikk og med undertrykkelse.

Scientologien er en nyreligiøs bevegelse som i leksiondefinisjoner handler om “studien av livet og kunnskapen om dette”. Bevegelsen eller kulten har hentet inspirasjon fra hinduisme, buddhisme og gnostisisme. Dianetikk, som omtales til å være “vitenskap om menneskesinnet”, står sentralt.

Scientologene tilbyr kurs og bøker som koster masse penger, og det tilbys ulike nivåer som man kan oppnå. Via dyre og tidkrevende kurs kan man komme opp på et høyere nivå, i stigen Operation Thetan Levels (OT). De driver på med tester, blant annet i form av auditering (“løgndetektor”, E-meter). Flere store kjendiser er medlemmer av den omstridte og kontroversielle Scientologikirken. En av de mest kjente scientologene er Hollywood-skuespilleren Tom Cruise.

Troen og læra bygger på nå avdøde grunnlegger L. Ron Hubbard sine tvilsomme åpenbaringer. Dagens leder er David Miscavige, en mystisk, autoritær, kontrollerende, voldelig(?) og maktmisbrukende leder. Mye av galskapen kommer fra toppen, dvs. fra Miscavige og de nærmeste rundt ham. De mest dedikerte scientologene tilhører den religiøse ordenen The Sea Organization (Sea Org) – Sjøorganisasjonen.

Scientologikirkens "Big Blue"-bygning i Los Angeles i USA

Scientologikirkens “Big Blue”-bygning i Los Angeles i USA. Kilde: Wikipedia.

 

Det virker som om det er vanskelig (umulig) å forlate sekta på sivilisert vis som frivillig avhopper, og dem som har valgt å gå ut blir ofte trakassert, overvåket, avlyttet, svertet, filmet og forfulgt i lange tider (USA). Kritikere og avhoppere (eksmedlemmer) blir i sjikanert og trakassert så det holder. Offentlig kritikk møtes med at det nektes for alt og/eller ved å angripe eller sverte angriperen / kritikeren.

Min lille kunnskap om scientologi stammer fra TV-programmer laget av kritikere og avhoppere, så et helt korrekt og objektivt bilde av troen har jeg neppe. Likevel virker hele troen og oppførselen til “kirka” meget rar og sær, og det er definitivt snakk om en kult eller sekt med sterk sosial kontroll.

Enkelte hevder at det på “Gold Base” (kultens hovedkontor) finnes en bygning som kalles “The Hole”. Dette er et slags fengsel der ulydige / kritiske medarbeidere blir straffet og forvart. Selvsagt nekter og avviser Scientologikirken at noe slikt finnes.

En kjendis som er medlem i trossamfunnet er som nevnt Tom Cruise. Imidlertid har sekten nesten vært som et trekkpapir på kjendiser og stjerner, hvor blant annet følgende kjendiser og kjente scientologer kan nevnes:

  • John Travolta (skuespiller), Juliette Lewis (skuespiller), Isaac Hayes (musiker), Kirstie Alley (skuespiller), Catherine Bell (skuespiller), Beck Hansen (musiker), Nancy Cartwright (skuespiller), Doug E. Fresh (rapper), Kelly Preston (skuespiller), Elisabeth Moss (TV-skuespiller), Edgar Winter (musiker), Erika Christensen (skuespiller), Jason Lee (skuespiller), Giovanni Ribisi (skuespiller), Laura Prepon (skuespiller), Chick Corea (skuespiller), Jenna Elfman (skuespiller) og Anne Archer (skuespiller).

Kilde: MSN underholdning: Stjernene som sverger til scientologikirken.

Snakk om å være kjendiser som er dårlige forbilder for andre gjennom å være aktive medlemmer av noe så sært!

Normalt sett tar jeg avstand fra nettsiden Søkelys, men de har hatt en ok artikkel om scientologi:

Annen ok og interessant artikkel om scientologene og deres tro:

Jeg gjengir også litt fra artikkelen:

Fem ting kristne bør kjenne til rundt scientologi: 

  1. Du kan ikke være kristen og fortsatt være en scientolog. 
  2. Alle ikke-scientologer blir betraktet med forakt. 
  3. Scientologer tror at de er over loven. 
  4. Kjendiser er deres agn. 
  5. Hubbard og Hitler hadde mye til felles. 

Punktene er fritt oversatt av meg.

Via NRK har jeg tidligere sett dokumentarfilmen (2015) “Louis Theroux og scientologane” (My Scientology Movie). Når dette skrives er filmen ennå tilgjengelig for visning via NRK sin nettside (lenke til filmavspilling). Mer fakta og informasjon om filmen er tilgjengelig via Wikipedia (engelsk).

Louis Theroux og scientologane (2015)

Louis Theroux og scientologane (2015) – My Scientology Movie. Kilde: NRK TV.

 

Scientologikirkens cruiseskip Freewind beskrives av enkelte som diktaturet Nord-Korea. Ansatte signerer kontrakter (mer eller mindre frivillige slavekontrakter) som varer i en milliard år, og hvis man ikke innfrir forventningene settes man til “straffearbeid” med f. eks. å gjøre rent maskinrommet eller andre ekle ting på båten ute å ha tilgang på sollys i lange tider.

Se ellers Amish-artikkelen der jeg også skrev noen ord om scientologi.

Scientologene finnes også i Norge inkludert egen norsk web-side, men her i landet har de ikke fått all verdens mange medlemmer og oppslutning.

 

Scientologene er en svært spesiell sekt, men en annen liten og spesiell sekt i USA som kan nevnes er:

Westboro Baptist Church

Westboro Baptist Church er en mindre gruppe eller menighet (mange av dem fra en og samme storfamilie) på under 100 personer i USA (Topeka i Kansas i USA). De har noen ekstremt fundamentalistiske bibeltolkninger og en kristenkonservativ teologi, som til og med er noe sterk kost og ekstremt innenfor amerikansk tradisjon.

De er kjent for å uttrykke fordømmelse, kompromissløse ytringer og aksjoner mot homofile, katolikker, muslimer, jøder, døde soldater osv. De takker Gud for personer som blir drept i krig, katastrofer og terror. Slike dødsfall anser de som Guds plan og straff mot verden og verdens umoral.

Også denne sekta har jeg blitt gjort oppmerksomme på etter å ha sett BBC-dokumentarene til Louis Theroux. Riktignok er ikke dokumentarene helt nye, men sekta lever visstnok videre i beste velgående (utenom at de har mistet litt medlemmer da). Louis Theroux har hatt to episoder om sekta, her gjengitt med norske titler: “Hos en hatet familie” (2008) og “Gjensyn med en hatet familie” (2011), hvor begge to pr. skrivende tidspunkt ligger tilgjengelig hos NRK. Norske Dagbladet skrev blant annet om sekta i 2016.

Homofili (“sopere”) oppfattes som den største vederstyggeligheten som kan finne sted, og de ser på USA som fordømt og fortapt. De sier selv at de ønsker å advare folk og få dem til å snu om, men i praksis er virkemidlene de benytter seg av (ikke-voldelige riktignok i form av plakater og protestrop) såpass ekstreme at de i praksis støter og skremmer folk bort, og de får dem til å ta sterkt avstand fra det Westboro Baptist Church står for.

Menighetens hjemmeside heter: GodHatesFags. På godt norsk betyr vel dette: Gud hater homofile.

 

Og for å ta med enda en:

Followers of Christ

En annen kult er “Followers of Christ”, nok en gang i USA.

NRK har vist dokumentaren “Bare Gud helbreder” (No Greater Law). NRK skrev selv følgende om dokumentaren i presentasjonen: “Foreldre som nekter barna legehjelp av religiøse grunner er beskyttet mot rettslig forfølgelse i staten Idaho. Hevet over alt annet er trosfriheten.”

I denne dokumentaren får vi et visst innblikk i kristensekten “Followers of Christ”. Vi får se foreldre som lar sine barn dø av “banale” sykdommer, da de avviser all bruk av medisiner og legehjelp. De eldste salver og ber for de syke, og de mener at det kun er Gud som eventuelt kan gripe inn med sin helbredelse. Når inngrep fra Gud ikke finner sted ender det i verste fall med døden. De har loven på sin side til å la dette skje.

 

Jeg så med stor interesse via NRK nett-TV dokumentaren som på norsk har blitt gitt tittelen: “Dommedag i Waco”:

Sekten “Branch Davidian” og sektlederen David Koresh

På norsk har altså dokumentaren blitt gitt tittelen “Dommedag i Waco”, mens originaltittelen er “Waco: Madman or Messiah”. Dokumentaren omhandler sekten Branch Davidian, sektlederen David Koresh (født Vernon Wayne Howell), FBI sin beleiring av sektens hovedkvarter Mount Carmel (Waco i Texas, USA) i 51 dager i 1993 og hvordan 86 mennesker mistet livet i skyting og brann. Sekten var godt bevæpnet og skjøt tilbake mot FBI,  og de var lojale til siste slutt mot sin leder David og troen sin.

David Koresh var en karismatisk og dyktig forkynner som klarte å skaffe seg trofaste og lojale medlemmer. Både David selv og medlemmene trodde at han var Messias og/eller en inkarnasjon av Gud (eller Jesus). Sektmedlemmene var visstnok eliten av Guds utvalgte. Mye av forkynnelsen gikk på Johannes åpenbaring, de syv segl som beskrives der og dommedag.

Sektlederen David Koresh (Vernon Wayne Howell) var en skoletaper i oppveksten. Han bestod ikke grunnskolen pga. blant annet dysleksi. Han var altså ikke særlig skolert, han var et mobbeoffer i oppveksten, han hadde en ulykkelig barndom og mange så vel på mannen som en “boms” i utgangspunktet. Likevel klarte han å presentere en forkynnelse og ledelse som fenget medlemmene i sekten.

David hadde visstnok fått noen visjoner og åpenbaringer fra “Gud”, og dette bygget han sitt image runde. Han tok over ledelsen av en menighet – eller mer en sekt eller kult – som allerede var etablert. Medlemmene bodde sammen i et kollektiv i forbindelse med “The Mount Carmel Center”.

Mannen ble nok mer og mer “rar” underveis (endret personlighet), med sin sterke mistenksomhet, styrende væremåte og sterk sosial kontroll over medlemmene. Etter hvert ble det flere episoder hvor han hadde sex med mindreårige, og han annullerte flere ekteskap innenfor sekten hvor han tok over kvinnene som sine egne koner. Flerkoneri ble praktisert, og han var opptatt av å få seg noen utvalgte barn som skulle ha hans DNA.

Grunnen til beleiringen og blodbadet var i hovedsak sektens besittelse av ulovlige våpen. De bygget selv om halvautomatiske våpen til helautomatiske, som visstnok er ulovlig til og med i våpenlandet USA. De gjorde store våpeninnkjøp, og de var i besittelse av masse våpen og også håndgranater. I tillegg til våpendelen var nok også myndighetene bekymret for barnas ve og vel på innsiden av sekta.

Beleiringen, skytingen, brannen osv. medførte et blodbad. Sektmedlemmene ville ikke på noen måte gi seg uten kamp. Ifølge deres tro og forkynnelse var beleiringen og blodbadet en del av budskapet. Det kan nok absolutt diskuteres nå i etterkant om politiet gjorde ting på rett måte. En bedre måte for å få slutt på galskapen burde nok ha vært valgt.

Noe som er utrolig er at det den dag i dag finnes en del som fortsatt støtter det sekta stod for. Enkelte av dem forventer også at på David kommer tilbake, gjennom at han blir reinkarnert. (Etter hendelsen ble han bekreftet død.)

 

Så til en dokumentar fra Netflix:

The Family (Netflix)

Når det gjelder sekter, kulter eller losjer kan “Familien” eller “Fellesskapet” fra USA også tas med. Netflix-dokumentaren (miniserie) “The Family” har blitt sett (august 2019), og mye av det som presenteres her er viktige tankekors.

The Family (Netflix)

 

Familien (“The Family”) eller bare fellesskapet (“The Fellowship Foundation”) ble startet av den utvandrede nordmannen Abraham Vereide. I mange år ble bevegelsen ledet av Douglas E. Coe.

Ifølge Wikipedia (innledningen til artikkel):

“The Fellowship Foundation, også kjent som The Fellowship, The International Foundation eller The Family, er en omstridt kristen amerikansk organisasjon bestående av mange amerikanske og utenlandske politikere.

The Fellowhip Foundation har hatt forbindelser i Norge siden 1969.”

Noen stikkord om organisasjonen eller bevegelsen:

  • Familien er en mystisk konservativ kristen gruppe (hovedsakelig betydningsfulle menn), en kristenfundamentalistisk organisasjon som opererer i det stille, hemmelige og usynlige innenfor topp-politiske miljøer (USA m. m.)
  • Over 80 års historie.
  • Kan nesten ses på som en kult, sekt eller losje, uformelt organisert.
  • Noe som minner om et broderskap av venner (familien) som støtter hverandre.
  • Uformelt maktnettverk, ikke-demokratisk.
  • Stikkord som kan knyttes opp mot bevegelsen: Makt, elite, utvalgte, relasjoner (nettverk), forhold, Jesus, mektige medlemmer, lobbyorganisasjon, infiltrerer i hovedsak politiske miljøer, USA-opprinnelse og nå stort internasjonalt fokus.
  • Jesus i sentrum, hvor det hevdes at “Jesus og ingenting” er det som teller.
  • Ledelse styrt av Gud (Jesus).
  • Gud bryr seg mer om eliten (enn andre), og de mener at ledere er satt i maktstillinger av Gud og skal gis støtte fra bevegelsen.
  • I stedet for hele Bibelen bruker de en «kortversjon» med tittelen Jesus som kun inneholder evangeliene og apostelgjerningene.
  • Global stor innflytelse i kulissene, hvor bevegelsen i stor grad har jobbet i det skjulte langt borte fra rampelyset.
  • Smågrupper (bønnegrupper m. m.) spredt over hele verden.
  • Kjent for den nasjonale bønnefrokosten (årlig) som holdes i Washington DC (USA) for inviterte maktpersoner, inkludert presidenter.
  • Nasjonale bønnefrokoster arrangeres nå i mange land.
  • En rar sammenblanding av tro, teologi, politikk og verdslig makt.
  • Norge blir nevnt flere ganger i serien.
  • Etter Douglas Coe sin død har det blitt noe mer åpenhet rundt virksomheten.

Selv om det er en del bra knyttet opp mot bevegelsen, er det også en god del som slettes ikke er særlig bra. Familien har stor innflytelse utenfor de offisielle kanalene, noe som bryter med vanlig demokratisk tankegang og ønsket åpenhet rundt beslutningsprosesser. Ellers oppfører de seg slettes ikke som en vanlig inkluderende kirke for folk flest. Mye av kritikken “Nei til kristent hemmelighetskremmeri, lukkede og ekskluderende miljøer” vil også gjelde her.

Lenke: The Fellowship Foundation (offisiell nettside, engelsk språk).

 

Det finnes nok også sekter og sekteriske tendenser innenfor andre religioner enn kristendommen. Imidlertid blir dette utenfor mitt interesse- og kunnskapsfelt til å kunne skrive noe mer detaljert om her. Uansett religion er jeg på generelt grunnlag skeptisk til sekter og tilsvarende lukkede parallellsamfunn/ekkokammer.

For meg blir det litt utrolig at såpass mange moderne og oppegående godt skolerte mennesker den dag i dag har sin tilhørighet i sekter. Jeg har full forståelse at det er vanskelig å ta skrittet ut av en sekt når man først er født inn i den, men likevel er det litt utrolig at det ikke finner sted mer interne opprør som legger enkelte sekter døde. Det blir litt utrolig å se på at enkelte velger å følge en sektledelse helt blindt uten selv å tenke og komme med saklig kritikk og spørsmålsstillinger.

Lenker:

Noen utvalgte Eivind Andreas Endresen-lenker:




De “frafalne” og “brente” kristne

Menighet

Artikkelens hovedtema: Det finnes en del “brente kristne” (brente barn av Gud) eller “frafalne” etter usunn forkynnelse, ledelse og menighetsliv. Enkelte går på en skikkelig “smell” innenfor organisert menighetsliv og menighetsarbeid, og de velger å forlate sin tidligere forsamling (onde tunger kaller gjerne slike personer for avhoppere eller desertører). Mer skrives om slike ting i fortsettelsen.

En blogg jeg innimellom oppsøker er David Åleskjær sin som rett og slett heter Davids liv. På undersiden om bloggen skriver han blant annet: “Jeg har en sterk tro på Jesus, og en tilsvarende sterk avsky for religionen som har blitt lagd i hans navn. Det farger mye av det jeg skriver.” Han tar stadig tak i interessante diskusjoner innenfor kristenlivet. Å besøke hans blogg anbefales!

En gang i år 2012 leste jeg om hans bokprosjekt som skal hete “De 99 og den ene“. Ifølge ham selv er denne boka kraftig forsinket, den har hvilt seg i en skuff og er fortsatt ikke utgitt. Boka skal ifølge Davids blogg omhandle: “– en bok om de mange som har brent seg på en forkvaklet form for åndelighet, og som derfor ikke lenger er aktive i menighet.” David trekker mars 2016 paralleller mellom sin kommende bok og VGTV-serien “Frelst” av Ruth Helen Gjævert som omhandler tilsvarende tema.

Oppdatering: Diverse saker som har dukket opp i kjølvannet av VGTV-serien blir også omtalt.

David har i mars 2016 publisert et innlegg i sin blogg hvor han trekker en parallell mellom sitt bokprosjekt og serien “Frelst” på VGTV. (PS! David har nå slettet dette og andre innlegg, da han nok en gang har hatt en “storrengjøring” i sin blogg med sletting av alle tidligere publiserte innlegg.) Ruth Helen Gjævert står bak TV-serien “Frelst”, og hun har tidligere vært en aktiv “soldat” i Jesus Revolution Army. Etter fire år hadde hun fått nok og brøt ut.

Hun får kritikk for at hun ikke tok sitt personlige oppgjør på “kammerset” istedenfor å gå ut i offentligheten. David sier seg enig med det Stian Kilde Aarebrot har skrevet i VG Meninger (lenke). Der har Stian blant annet skrevet at offentlig religiøs skittentøyvask på TV kan være til hjelp for desillusjonerte disipler. Fritt gjengitt og fortolket: Interne oppgjør innenfor en organisasjon vil ikke nå ut til avhopperne, og private “lukkede” oppgjør pleier ofte å ikke føre fram da ledelsen/menigheten fort “kjører over” offeret.

Jesus Revolution framstilles i TV-serien som et noe sekterisk og hjernevasket karismatisk miljø (tunnelsyn) hvor det tas lite hensyn til deltakernes velvære. Alt fokus rettes mot å tjene Gud og andre ting ignoreres og overses. Det er slettes ikke rart at enkelte går på en smell etter å ha vært med på et slikt krevende opplegg. VGTV sin dokumentar baserer seg på programskaperens opplevelser for over 10 år siden, så mye har nok endret seg til det bedre siden den gang.

David undrer seg videre over om “frafalne” er Norges største menighet?.! Ifølge det han har fått inntrykk av er kirken utenfor kirken stor. De “frafalne” har gjerne beholdt sin tro, men har forlatt menighetslivet etter å ha blitt “brent”. Som kjent “brent barn skyr ilden”, dvs. gjerne menigheten.

Hensikten med David sin kommende bok er ifølge ham selv: “Hensikten er ikke å sladre eller kritisere, men å rekke ut en hånd til de mange som ligger sjelelig forkrøpla i grøftekanten etter at vekkelsens turbo-dampveivalser dura gjennom strøket deres, og oppfordre andre troende til å gjøre det samme.”

Veldig generalisert og forenklet kan man møte to problemstillinger i menighetslivet ifølge David (noe forenklet nedenfor):

  • Tilskuer til et “show”. Ikke reell deltaker i fellesskapet.
  • Andre begynner å styre ens hverdagsliv på detaljnivå (altfor intimt), på en ekstrem og manipulativ måte som gir lav takhøyde og liten personlig frihet.

Slikt usunt menighetsliv får enkelte til å forlate miljøet de har tilhørt for å redde seg selv.

Alt tyder på at det finnes mange brente sjeler etter usunt menighetsliv. Ifølge David har han mottatt masse henvendelser (flere hundre) fra brente kristne i en lang rekke ulike menigheter og miljøer. Også mange kristne innenfor menighetslivet har kontaktet ham da de er redde for at han skal grave i “gammel møkk”.

En “åndelig” hersketeknikk i forbindelse med temaet i denne artikkelen er bønn. Bønn kan selvsagt være en god kommunikasjonskanal mellom Gud og oss mennesker, men den kan også misbrukes. Formuleringer slik som “jeg skal be for deg” høres fint og flott ut, men betyr ofte i praksis at “dette er ikke mitt problem, håper du finner ut av DINE problemer som ikke angår meg”.

Egne refleksjoner

Bål og kors

Det virker som om David tror at det verste skjedde på 1990-tallet og at alt er meget mye bedre nå i dag. Dette gjelder helt sikkert som sannhet for de miljøer han kjenner til. Det som skremmer meg (litt) er å se at enkelte lutherske miljøer (f. eks. IMI i Stavanger og til dels Oase) nå lar seg tiltrekke av tvilsomme forkynnere, karismatiske strømninger og teologi fra USA m. m. Noe av den usunne forkynnelsen fra trosbevegelsen har også funnet sin vei inn i etablerte pinsemenigheter. Og ellers lever “sirkus Hanvold” og TV Visjon Norge i beste velgående.

Mange vil nok ikke kjenne seg igjen i kritikken av Jesus Revolution. Imidlertid låner jeg følgende sitat fra Facebook: “Det nytter ikke at mange hadde det fint, når det ligger så mange lik langs veien!” Sannsynligvis er det som blir skildret ikke særegent for Jesus Revolution, da det finnes brente kristne fra mange ulike organisasjoner og leirer. Spesielt utsatt er nok organisasjoner der ungdom og ung/uerfaren ledelse har vært involvert, og hvor ungdommen har deltatt med sitt ungdommelige overmot. Ledelsen har ofte ikke beskyttet “soldatene” sine godt nok mot å begå feiltrinn eller å brenne seg ut. Noen ganger skulle kristne (ungdoms)organisasjoner vært flinkere til å hente inn sekulære prinsipper for god ledelse for å unngå overtramp.

Ganske mange vil takle helt ok det harde kjøret som finner sted i enkelte overivrige kristne misjonerende organisasjoner. Problemet er de “sarte sjelene” som opplever opplegget for hardt, og som støtt og stadig føler at de feiler og kommer til kort (er ikke gode nok i tjenesten). Det er en fare for å miste seg selv og gå på en smell underveis i strevet etter å prestere overfor Gud og ledelsen. Dårlig ledelse som tillater maktmisbruk gjør ikke akkurat situasjonen bedre.

Ikke alle “brente barn” / “brente kristne” blir nødvendigvis frafalne. En del beholder troen, men uten å være menighetsaktive. De som beholder troen blir gjerne “passive” kristne med sitt medlemskap i “sofamenigheten”/”sofakirken”. For enkelte kan dette å være kristen uten å være aktiv i menighetssammenheng være den beste måten å beholde troen på. Menigheter kan i enkelte tilfeller bli mer nedbrytende enn trosstyrkende hvis de usunne kreftene har fått overtaket i forsamlingen. (Jf. min artikkel i PDF-format om “Hvordan overleve som kristen i usunne menigheter?”.)

Kritikk mot ledelsen eller menigheten likestilles av enkelte med ulydighet mot Gud. Personer – varslere – som stiller spørsmål kan bli beskyldt for å representere en kritisk ånd eller å være satans / djevelens sendebud / medarbeider. Snakk om å snu ting på hodet! Lederne og ledelsen er ikke ufeilbarlige, og det må absolutt være lov for “fotfolket” å komme med innspill og korrekser.

Innimellom lurer jeg på om organisering og opprettelse av menigheter og tilsvarende forsamlinger er djevelens verk. I enkelte tilfeller blir menigheten/forsamlingen et sted for makt og kontroll over andre. Det benyttes hersketeknikker, maktmisbruk og åndelige overgrep for å kontrollere og underkue medlemmene.

En ting like jeg fra 3. episode av Frelst og det Islam Nets leder Fahad QureshiIslam sa var at i deres sammenhenger var det gud som var det sentrale og ikke den enkelte forkynner. Menneske-/personfokuset på ledere og forkynnere er visstnok ikke så stort hos dem. Det skulle kristne bevegelser ha lært av. Alt for masse makt og anseelse gis til tvilsomme oppkomlinger av noen forkynnere, predikanter og pastorer. Enkelte kristenledere blir nesten dyrket som en konge eller popstjerne selv om de bare er vanlige mennesker med sine feil, mangler og egenskaper. Lite som minner om å innta en ydmyk tjeners skikkelse, og slettes ikke alle av dem som er noen gode forbilder.

Selvsagt skal man ta vare på, være glad i og i en viss grad forsvare og beskytte sine ledere. Imidlertid har dette gått alt for langt i enkelte forsamlinger. Lederne er ikke småguder som må bli dyrket og vernet for kritikk når de driver med uheldig maktutøvelse. Grenseoverskridende adferd som fotfolket blir utsatt for fra ledelsen bør det være nulltoleranse for.

Nei takk til kristenledere som blander seg dypt inn i den enkeltes privatliv. Mye av irettesettingen, disiplineringen og korrigeringen de framviser er helt uønsket slik jeg ser det. En del av lederne er definitivt grepet av maktsyken, de liker å manipulere og de driver med hersketeknikker.  De er enkelt og greit herskesyke maktmennesker med sin egen personlige agenda, som slettes ikke alltid er samsvar med Guds planer. Modige varslere som står fram er ikke del av “fiendens strategi” (djevelen, satan), og varslerne og varslene fortjener å bli hørt på og å bli tatt på alvor, med et eller flere konkrete tiltak.

Jeg skrev følgende kommentar til Solveigs artikkel med tittelen “Framleis frelst?”:

Bra skrevet! I utgangspunktet skal en menighet fungere som et kraftsenter hvor man kan hente påfyll og inspirasjon. Imidlertid kan like godt menighetslivet bli nedbrytende og destruktivt. For å beholde troen er det i enkelte tilfeller vel så smart å stå på utsiden av menighetslivet enn å være del av en usunn menighet og forkynnelse. Menighetsliv bør ikke bidra til at man mister seg selv eller blir tvunget inn i ting som en ikke kan stå inne for.

 

Å åndeliggjøre “alt”, bevisst eller ubevisst benytte seg av maktmisbruk og demonisere dem som måtte være uenige med ledelsen er farlige tendenser. Det kan også bli alt for mye av søking etter nye impulser og opplevelser, hvor man til slutt er så opptatt av nye opplevelser at det ikke blir rom for kritiske vurderinger. Ikke alt som kalles “åndelig” er i henhold til Bibelen.

I tillegg til de store oppgjørene finnes det selvsagt alltid menighetsshoppere og/eller menighetshoppere, som bytter menighet etter hvor det er “kuleste” å gå. Det er IKKE disse jeg skriver om i denne artikkelen! Jeg er opptatt av dem som går gjennom et påkrevd og naturlig opprør som fører til at de forlater organisert menighetsliv etter å ha blitt et brent (Guds) barn.

Oppdatering

I mange kristne miljøer virker det som om det er lite populært med konstruktiv kritikk av “Guds virksomhet”. Det er ikke rom for følelsene til de som har opplevd overtramp eller blitt såret i kristen virksomhet. Kritikernes følelser og opplevelser blir underkjente da de avviker fra ledelsens og flertallets syn. Empati med de som har blitt utsatt for åndelige overgrep er det ikke rom for.

I Vårt Land skriver spaltist Rut Helen Gjævert i desember 2016 litt oppfølgende om sin VGTV-dokumentar “Frelst“. Hun skriver blant annet om smellen hun opplevde mot slutten av sin tid som soldat i “Jesus Revolution Army”:

  • Følelsen av: “Jeg var ikke lenger god nok for Gud.” da “Budskapet hadde ingenting å tilby meg så snart jeg ikke var sterk, heltemodig eller lydig.”
  • Problem: Pekefinger og moralisme.
  • Hun hevder at det må være rom for og debatt rundt “…vanlige menneskers kamp med sin tro”.
  • Og som en liten konklusjon: “Kristendommen er ikke en religion for de spesielt utvalgte, men det er heller ingen religion for de spesielt hellige eller rene.”
  • Oppfordring: Vær menneske!  (“Når Gud selv kunne bli menneske, kan vel du og jeg tillate oss å være det.”)

I kjølvannet av VGTV-serien “Frelst” Ruth Helen Gjævert har det oppstått flere interessante diskusjoner rundt tematikken. Boklanseringen til Anders Torp (“Jesussoldaten – Gutten som skulle vinne landet for Gud”, ført i pennen av Tonje Egedius) er interessant, og Anders var også med i en av episodene til TV-serien “Frelst” og i et debattprogram på NRK med sin far som motdebattant. (Jan-Aage Torp framstår slik som jeg ser det som en stakkarslig, men likevel sleip klovn. Han er “flink” til å gå inn i offerrollen.)

I boka forteller han om sitt brudd med Oslokirken / Seierskirken og pastorfaren Jan-Aage Torp. Han tar sterk avstand fra de usunne miljøene, usunn tro, demonutdrivelser og en sterk fokus på Helvete-tro. Ifølge Anders kan et trossamfunn bli skadelig dersom det hevder å ha monopol på sannheten, og at det ikke er rom for spørsmål og kritisk tenkning. Han regner seg ikke som en kristen i dag.

Hr. Hanvold, gründeren bak TV Visjon Norge, er seg selv lik. Han har ikke sansen for slike avsløringer som den til Anders Torp. Hans nye kraftuttrykk er visstnok at slike kritikere er “human-fundamentalistene” i samfunnet.

To kjente personligheter fra den karismatiske leir og lovsangsmiljøet på 1990-tallet (+/-) har også kastet seg inn i debatten. Bjørn Aslaksen skriver på i sitt innlegg på Verdidebatt.no blant annet følgende: “Jeg er blitt tilpasningsudyktig hva menighet angår.” Han følte seg til slutt fanget i sekteriske og frihetsberøvende miljøer, og er ikke lengre en del av slike miljøer og menighetsliv. En “skade” han har pådratt seg er å bli overfølsomme og kritiske til menigheter. Per Søetorp skriver i fortsettelsen følgende: “Jeg kjenner jeg er godt forsynt og klarer meg utmerket for tiden med å være godtatt av Han i Øverste Etasjen – om jeg ikke skal løpe r….. av meg for å tilfredsstille bakkemannskapet også.” Sistnevnte “lanserer” også på spøk DUF, en forkortelse for “De Utgåttes Felleskap”.

Per Søetorp har også skrevet et innlegg med tittelen “De 99 og den ene”. Han tar utgangspunkt i Bibelfortellingen om de 100 sauene, der gjeteren/hyrden forlater de 99 for å lete etter den ene som har kommet seg bort. Blant annet hevder han følgende om mange kristne og kristne forsamlinger: «..dritdårlige på å møte frittalende enkeltmennesker med empati og respekt..». Jeg tenker selv at frittalende enkeltmennesker eller uromomenter gjerne blir ignorert, latterliggjort eller frosset ut, noe som står i grell kontrast til Bibelens budskap.

Registrerer at Stephan Christiansen, tidligere leder av Jesus Revolution Army, endelig har kommet på banen med et tilsvar på den kritikken som ble stilt mot organisasjonen i TV-serien frelst. Imidlertid ser jeg ingen grunn til å legge inn lenke til eller å omtale hans svar, da det bare består av en haug med dårlige unnskyldninger og ingen vilje til å ta et skikkelig oppgjør eller å be om unnskyldning.

Det ser ut for å være vanskelig for menighetsledere å ta innover seg at de i sin iver for den “gode” sak har kjørt over enkeltpersoner. Enkelte har mer eller mindre mistet seg selv og kun blitt brikker eller statister i ledelsens misjonsmål. Kommunikasjonen mellom enkelte på grasroten og ledelsen fungerer ikke, jf. kommunikasjonsmodellen.

Jeg må også si meg STERKT UENIG med det Sten Sørensen og Jan Inge Jenssen hevder i Dagen. De skriver blant annet følgende: “At kirken er Kristi kropp betyr videre at deltakelse i kirken ikke er valgfritt. Når vi blir Guds barn er det en selvfølge at vi blir en aktiv del av Kristi kropp. Det er en selvmotsigelse å si ja til Jesus og nei til kirken. Hode og kropp hører sammen og som Guds barn er det helt nødvendig å koples til kroppen Hans på jorda.” For min del vil jeg heller stå på utsiden av menighetslivet og beholde troen, enn å være del av usunne menigheter som både ødelegger troen og meg som person. Ja til Jesus, nei til den organiserte kirken og menigheten sier nå jeg!

Mantraet om at alle trenger et fellesskap eller menighet gjentas av evangelist Viggo Klausen. I teorien er jeg enig at en forsamling kan være OK som en kraftstasjon (trosstyrkende) for kristenlivet. Imidlertid hender det innimellom at menighetene ikke fungerer som de skal. Noen ganger er det beste å stå på utsiden av menighetslivet for å ikke miste seg selv, styre klar av usunn forkynnelse og for å unngå å bli herset med. Ikke alle bor heller slik til at det «bare» er å oppsøke en annen menighet (bygder og små byer har ofte ikke noe stort utvalg).

Henter fra Solveig Grønstøl sin blogg (Solveigs verden) to sitater fra det hun har opplevd med sprø forkynnelse fra predikant: “Det er ein grunn til at pastoren kan vite meir om Guds vilje.” og  “Hyrdar går på to bein, medan sauene går på fire.” Altså: Underforstått at pastoren/predikanten innehar den eneste rette sannhet, og menighetens medlemmer må innordne seg etter vedkommendes ord. Pastoren ser gjerne på seg selv som innsatt av Gud selv, og at de vet mer om Guds vilje enn folk flest. Dette kombinert med eldsteråd som sitter på mer eller mindre livstid og lite rom for demokrati gjør katastrofen til et faktum. Det ender fort med maktmisbruk og dårlig lederskap, som igjen kan medføre overkjørte og brente kristne.

Etter VGTV-serien og Anders Torp-boka har virkelig snøballen begynt å rulle. Flere historier fra andre sammenhenger har kommet fram i lyset. Blant annet har det blitt rettet lys mot uheldige episoder innenfor Ungdom i Oppdrag. Vel fortjent ble Rut Helen Gjævert tildelt Petter Dass-prisen 2016. Hun var på mange måter den som åpnet opp for fokus mot usunn ledelse og lederskap.

En annen sak som har kommet opp er forholdene i Sentermenigheten i Asker. Noen stikkord rundt galskapen som har funnet sted i denne menigheten: Hjernevasking, sekterisk tenkning, psykiske og åndelige overgrep, sterk indre kontroll, maktmisbruk og angiveri, liten personlig frihet, frykt for represalier og utfrysning, usunt lederskap med noen få lederpersoner som har fått alt for mye makt og trusler om å forlate guds plan hvis kritikk stilles. Et skikkelig oppgjør med galskapen har ikke funnet sted før nå, selv om noen modige personer allerede i blant annet år 2005 stod fram med sine historier.

Sannhetens Ord Bibelsenter i Røyken kommune (SOB), Buskerud, har også havnet i medielyset til avisen Dagen. Menigheten blir blant annet beskyldt for å splitte familier, detaljkontroll over sine medlemmer, sterk ledelse med tendenser til maktmisbruk og diverse andre sekteriske tendenser. Fra et innlegg på DagensDebatt.no med tittelen “Derfor roper vi varsko” skrevet av Leif Wellerop og Kari Holmås har jeg “lånt” to sitater rundt denne saken:

  • “Så lenge man stryker menigheten med hårene og ikke reiser kritiske spørsmål, ser man ikke noe annet enn dette gode.”
  • “Det er alvorlig når kristne ledere ikke erkjenner at ondskap kan få makt midt i Guds menighet. Avhoppere og pårørende har skremmende like historier som vitner om maktbruk, usunn åndelighet, løgner og splittelse av familier. Samtidig ser vi et SOB-lederskap som konsekvent nekter å la seg korrigere eller ta ansvar for egne feil. Det er denne ondskapen vi har sett og advarer mot.”

Et bra innlegg skrevet på Verdidebatt har tittelen “Tørsten etter det beste” og er forfattet av Terje Hegertun. Han tar opp til debatt noen uheldige sider med trosbevegelsen/karismatiske miljøer. Han nevner uheldige momenter slik som nåde som blir erstattet av sosial kontroll, bruk av religiøs makt og misbruk av karismatiske nådegaver. Det har i enkelte sammenhenger blitt krevd absolutt lydighet mot lederen i stedet for å åpne opp for medinnflytelse.

I starten av 2019 har det kommet fram i dagen et tyvetalls varslinger mot hovedpastor i Hillsong Norway – Jostein Krogedal. Han beskyldes for å skape en fryktkultur og for bruk av diverse stygge hersketeknikker. Flere medarbeidere har blitt sykemeldt av hans lederstil. Hvis det ikke tas sterke grep kan det også innenfor Hillsong i Norge bli en del brente kristne eller brente Guds barn.

Jeg innledet med å nevne David Åleskjær. Sommeren/høsten 2016 har han publisert et nytt innlegg i sin blogg med tittelen “Sak og person” (innlegg ikke lenger tilgjengelig). Han er i dette innlegget opptatt av autoritært lederskap i kristne (karismatiske) organisasjoner og hva som kan gjøres for å unngå problemet. Han skriver blant annet:

  • “…kristne har blitt for opptatt av karismatiske personligheter framfor sak. Og med sak mener jeg da det enkle evangeliet.”
  • “Tenk hvor liten plass det hadde blitt til maktmennesker i menigheten, dersom vi alle hadde det evangeliske perspektivet at saken er viktigere enn oss alle – samtidig som vi vet at selve saken handler om nettopp hvor viktige vi ALLE er i egenskap av å være Guds egne barn!”
  • “Med en slik grunntanke fjerner du ethvert våpen både fra Anklageren (Satan) og manipulerende predikanter.”

Å være mer opptatt av saken (evangelieforkynnelsen) i stedet for personen høres ut som en grei ide. Imidlertid vil jeg nok tro at forkynnere og ledere som utøver uheldig maktmisbruk selv vil mene at de er ledet av ånden og gjør sine ting på vegne av Gud. Som svar på David sitt innlegg skrev jeg følgende kommentar:

I utgangspunktet er jeg enig i det du skriver, David. Imidlertid vil jeg anta at religiøse ledere på ville veier neppe har selvinnsikt til å se og forstå at det de gjør er feil. De klarer neppe å se at de mer eller mindre kun tjener seg selv alene og ikke saken.

Personer som driver med utstrakt autoritær lederstil og hersketeknikker kan vel ofte anses som syke (psykisk). Noen har muligens psykopatiske trekk og vil med 100 % overbevisning tro at det de holder på med er Guds vilje.

Å være fokusert på saken er en god ting. Likevel kan personlige forhold nok likevel klare å blande seg inn selv om lederen lever aldri så åndelig og «snakker» ofte med Gud.

I praksis er nok ikke skillet eller grensene mellom saken og personen alltid like lett å håndheve. Det som vi vanlige lekfolk burde ha vært flinkere til er å stille konstruktive kritiske spørsmål og ikke la oss blindt lede av dårlige ledere.

 

Selv vil jeg hevde at kristne organisasjoner og miljøer er et paradis for maktmisbruk og hersketeknikker. Det er dårlig med systemer (rutiner og tilsyn) for å stoppe slik aktivitet og den åndelige dimensjonen + Saken kompliserer bildet. Det er ikke videre lett å si imot en leder som mener å ha fått et budskap direkte fra Gud.

Forresten er bloggen “Bygge mennesker” til Sjur Jansen interessant. Han skriver om hvordan de første kristne møttes, ikke-hierarki, likestilling og hjemmesamlinger. Det han skriver om møteform blant de første kristne står i grell kontrast til dagens situasjon. Hvordan har vi klart å komme fram til dagens situasjon hvor alle menigheter framstår som strenge hierarkier med utstrakte byråkratiske strukturer? Hierarkioppbygningen hvor ledelsen er rene pavemakta som ikke kan motsies er jo den rene gavepakken til maktsyke ledere som vil herse med sin menighet og utøve maktmisbruk.

Enkelthistoriene til brente barn og deres opplevelser kan ingen ta ifra dem. Det er deres opplevelse av en situasjon hvor de ikke passet inn i menigheten de tilhørte. Personer som benekter at slike ting kan ha funnet sted pga. de selv aldri har opplevd slike ting er det mindre interessant å høre på. Deres maktspråk og maktbruk for å dysse ned problemene bør ikke vinne fram.

Enkelte liker ikke at avisene og journalistene “grafser rundt” og kommer med kritikk av menigheter og “Guds folk”, og spesielt misliker enkelte at denne kritikken kommer fra de kristne avisene Vårt Land og/eller Dagen. Selv mener jeg at det er bra at uheldige sider og kritikkverdige forhold med menighetene kommer fram i lyset. Både menighetene og lederne  (pastorer etc.) bør tåle og akseptere mediedekningen. Det er et offentlig anliggende og ikke et indre anliggende når menighetslivet kommer ut av kontroll og blir usunt.

Det heter seg at “brent barn skyr ilden“. Ikke rart at mange av dem som har gått på en smell i tros- og menighetsliv velger å trekke seg bort fra de kristne forsamlingene. Hvem ønsker vel å gå på en ny potensiell smell? Man lærer av tidligere feil og prøver å styre unna muligheten for en ny fiasko. Det kan være bedre å leve på utsiden av menighetens “trygge” rammer enn å tilhøre et usunt fellesskap som tapper en for krefter og energi.

“Alle” driver nå med rydde- og forsoningsarbeid i forbindelse med “brente barn” (+/- år 2016, glemt nå!). Imidlertid kan det diskuteres om enkelte pinseledere som bidrar i ryddeprosessen er egnet for det. Enkelte har nok hentet litt vel mye inspirasjon fra ekstrem karismatisk forkynnelse og kan neppe bidra med “jordnær” opprydding. Som det står i et innlegg på Verdidebatt.no: “Er apostelblendede pinseledere egnet som “sjauere” i årets rydde- og forsoningsprosesser i Pinsebevegelsen?”

Kristent Nettverk / Kristent Fellesskap

En organisasjon eller et nettverk som har gått meg hus forbi (under min kritiske radar) i mange år er konstellasjonen Kristent Nettverk / Kristent Fellesskap. I forbindelse med at jeg dumpet over en artikkel på Verdidebatt.no (lenke) har jeg sett litt på hva de står for. I deres kjølvann er det også en del brente barn, spesielt knyttet opp mot Bergensområdet (basert på informasjon fra nettet, og da spesielt fra Verdidebatt.no).

De ser på seg selv som et norsk misjonsarbeid. Nettverket ble offisielt startet/registrert i 1998, men har en forhistorie tilbake til 1980-tallet. De befinner seg innenfor den karismatiske frimenighetsleiren.

Nettverket består blant annet av en del løst tilknyttede menigheter spredt utover landet som ofte har “Kristent Fellesskap” som del av sitt forsamlingsnavn / menighetsnavn. I tillegg driver de Bibelskole (Bergen Bibelskole og FOLK Bibelskole), blad (Bladet Folk), arrangerer sommerfestival (Lys og salt) og misjonsarbeid.

I artikkelen fra deres hjemmesiden med tittelen “Visjon-oppdrag-verdier” (ikke lenger tilgjengelig på nettet) reagerer jeg spesielt på følgende utsagn:

  • “Alle kristne må finne sin plass i det kristne paktsfellesskapet og tilhøre en lokal forsamling og underordne seg et lederskap.”
  • “Lederansvaret i det kristne fellesskapet ligger hos et fellesskap av eldste som er utrustet av Den hellige ånd og er innsatt av apostler.”
  • “Vi vil underordne oss under hverandre og lederne våre og gi dem den æren de fortjener.”
  • “Mannen er hode og frelser for familien, …”

Litt av det de står for framgår av undersiden “Om oss”, men her har slike problematiske formuleringer som dem nevnt ovenfor ikke blitt tatt med.

Underordningstanken deres liker jeg svært dårlig, både når det gjelder at man som kristen skal la seg blindt underordne et lederskap og at kvinner skal la seg underordne mannen. Her er det stort potensiale for maktmisbruk. Personlig vil jeg heller stå uten menighetstilhørighet enn på død og liv tilhøre f. eks. en usunn menighet. Mener de også at deres lederskap mer eller mindre er direkte innsatt av Gud i egen person? Det er neppe rom for kritiske spørsmål i deres sammenhenger?

Selv antar jeg at de vil begrunne sine verdier og valg med Bibeltroskap.

Fra tidligere nevnte innlegg på Verdidebatt.no virker det som om ledere i nettverket har en veldig stor autoritet. Det er naturlig å søke lederes råd og velsignelse i en rekke ulike situasjoner. Åndelig autoritet og lydighet er sentrale verdier, og eventuelle opprør og opprørstanker kommer fra Satan. Til tider har deres Bibelskole også drevet med “vurdering av åndelig modenhet”. Åndeliggjøring av “alt” er jeg dypt skeptisk til.

Som i en del andre karismatiske bevegelser vektlegges profetiske ord og kunnskapsord. Profetier om vekkelse og helbredelse framsettes. Det stilles også høye forventninger til deres medlemmer og deres innsats for den gode sak. En slik forkynnelse kan være god grobunn for skuffelser i livet og etterfølgende brent kristen-“syndrom”.

Tidligere har nettverket blitt beskyldt for å drive med kvinneundertrykkelse, fysisk tukt mot barn og forkynnelse av erstatningsteologi (Israel). Jeg skal være forsiktig med å si at alt dette gjelder pr. dags dato.

Det viser seg at det faktisk ikke er lang fysisk vei til nærmeste fellesskap for min del. Fisken Kristne Fellesskap (nettside sist oppdatert i 2010!) i Måløy er del av Kristent Nettverk. Fra Flatraket til Måløy er det ca. 16 km med kjøring. Imidlertid frister ikke nettverkets  teologi meg, så jeg kommer neppe til å oppsøke denne menigheten. Dessuten viser menigheten lite igjen i lokalsamfunnet. De må nok være noe innesluttede i sin drift og i liten grad misjonerende i sitt lokalsamfunn.

Etterdønninger

I etterkant av Frelst-dokumentaren har tilsvarende saker kommet på dagordenen også i andre menigheter. Noen av disse sakene har allerede blitt nevnt i denne artikkelen. Det har også vært en runde med begrunnet kritikk mot TV Visjon Norge og Hanvold, etter at NRK Brennpunkt rettet søkelyset mot forkynnelsen og økonomien/driften til nevnte TV-kanal. Mange ekstrem-karismatiske forkynnere med “rare” budskap har også besøkt kanalen.

(Avsporing: Spesielt mye rart ser ut til å finne sted på Østlandet og i menighetene der. Bra jeg bor langt borte fra denne delen av landet. Også enkelte rare innslag på Sørlandet.)

På den annen side har enkelte sentrale aktører tatt til motmæle og rettet kritikk mot det kritiske søkelyset. Medier slik som Vårt Land, Dagen og NRK har blitt beskyldt for å drive med “kristenforfølgelse”. Det er visstnok ikke lov til å rette konstruktiv og berettiget kritikk mot kristne ledere og pastorer. Salme 105, 15 med ordlyden “Rør ikke dem som jeg har salvet, gjør ikke ondt mot mine profeter!” tas av enkelte veldig bokstavelig. (Dagens kristenledere kan vel neppe regnes som noen store profeter uansett.)

Jan-Aage Torp er en av dem som har uttrykt skepsis mot at media retter søkelyset mot usunn ledelse, brente barn osv. En annen som har uttrykt noe liknende er Kåre Skuland, pastor i Jesus ChurchSten Sørensen, styreleder og redaktør i Troens Bevis, liker tydeligvis heller ikke negativt fokus. Han advarer mot det han kaller “negative meninger” og “negative ord” og det nesten ut som om han helst vil pålegge enkelte munnkurv. Det karismatiske kameraderiet lever videre.

Aviser og andre massemedier blir beskyldt for å drive med kristenforfølgelse og for å sette kristne ledere i gapestokken. Tullete maktspråk av typen “Den av dere som er uten synd, kan kaste den første steinen” framsettes. Sentrale kristne lederskikkelser skal visstnok i større grad enn andre beskyttes mot berettiget kritikk og kritiske spørsmål. Sentrale kristenledere forsvarer hverandre (“Gutteklubben Grei”), og de virker svært redde for å tape ansikt og anseelse i sine miljøer.

Hvorfor er enkelte pastorer og kristenledere så redd for fokus på usunn menighetsledelse? Hva driver slike ledere selv med? Hva slags aktiviteter og lik i skapet har de som ikke tåler dagens og offentlighetens lys? Hva er de redde for?

Kristen virksomhet og ledelse MÅ tåle dagens lys! Usunt lederskap må avdekkes og tiltak må settes inn. Kollektivt kan vi lære av tidligere feil. I slike saker det er snakk om med usunn forkynnelse og ledelse er det mennesker som blir kritisert og IKKE Gud. Ledere i næringslivet blir ofte målt og vurdert/evaluert. Hvorfor skal dette være annerledes i kristne menigheter?

Litt mer ydmykhet og å innta en tjenerholdning kunne ha vært ønskelig av enkelte kristenledere. Ledere må kunne legge seg flate, vise empati og ikke gå i forsvar når kritikkverdige forhold kommer for dagen. Kun på denne måten – gjennom oppgjør med det galne – kan tillit bygges opp.

Kristent lederskap

Et knasende bra innlegg hos Dagen juli 2019 er dette:

På hovedsiden stod det omtalt ca. slik: Skal vi slutte å kritisere kristne ledere og hverandre pga. Sakens skyld?

Jeg gjengir nedenfor en del momenter og argumenter fra innlegget, men noe fritt omskrevet og omformulert av meg:

  • Forfatteren av innlegget har for lengst forlatt sitt menighetsmiljø.
  • Det er ingen lettvint løsning å forlate et kristent fellesskap. Dette kan medføre at man mister kontakten med venner og bekjente, og man kan oppleve tap av sosialt liv, livsretning, kollektiv visjon og tryggheten fra gruppa.
  • Noen grunner til oppbrudd kan være destruktivt lederskap og en usunn kultur.
  • Stephan Christiansen og hennes erfaringer med ham nevnes også i innlegget.
  • Etter høyt aktivitetsnivå i karismatisk menighetsliv opplevde hun som skriver innlegget mer eller mindre en eksistensiell krise, exit fra menighetslivet som det eneste naturlige og hun var utbrent og deprimert.

Noen spørsmålsstillinger som kan stilles rundt usunt kristent lederskap:

  • Kan man ikke kritisere ledere, ledelse og medlemmers oppførsel pga. sakens skyld?
  • Skal et større mål for øyet medføre at man ser gjennom fingrene med alvorlige overgrep og overtramp?
  • Skal vi godta at selvmord, selvmordsforsøk, angst, depresjon og uro følger i kjølvannet av usunn forkynnelse og ledelse?
  • Har tap av selvrespekt, trygghet, tillit og knuste drømmer ingen betydning?
  • Skal man finne seg i fryktkultur, overtramp og eventuelt overgrep?
  • Hvorfor blir avhoppere sett på som desertører?

Selvsagt skal man IKKE bare stilletiende akseptere tingenes tilstand nevnt ovenfor. Det man kan og bør gjøre er:

  • Framsnakke folk som tør å være kritiske mot ledelsen, forkynnelsen og fellesskapet, og på den måten skiller seg fra gruppens konsensus.
  • Avhoppere samt fagfolk på utsiden, f. eks. psykologer, kan være til god hjelp.
  • Ofte er det vanskelig å få til en offentlig dialog med de dårlige lederne. Her bør lederne forbedre seg.
  • Kritikere ønsker at negative opplevelser skal bli anerkjent og tatt på alvor.
  • Lederne bør tørre å være litt selvkritiske til sin egen person og innsats. Som oftest ønsker ikke kritikerne lederne noe ondt eller at de skal reise til dit pepperen gror.

Masse bra tanker direkte og indirekte i hennes innlegg! Jeg fikk i hvert fall mye å tenke på!

Innlegget er et svar på et “virkelighetsfjernt” og ubalansert innlegg skrevet i april 2019 av Eivind Aadland. Med den holdning og tankesett vedkommende framsetter er det lenge til det blir slutt på episoder med “brente kristne”.

Hans Eskil Vigdel har på sin side skrevet et bra innlegg innenfor samme tematikk med tittelen “Ny standard for en ny generasjon ledere”.

 

Enkelte lederskikkelser mener at alt kan løses med å snakke ansikt til ansikt (face-to-face) i stedt for å involvere media. Dette er en fin teori, men slettes ikke alltid så lett i praksis. Det er nok av dem som har prøvd å ta opp kritikkverdige forhold internt i menighetene, men slike varsleraktiviteter og varslere blir sjeldent tatt bra imot.

Hans Eskil Vigdel har skrevet en interessant kommentar (Dagen derpå) hvor han blant annet er innom følgende forhold:

  • På tide å ta ansvar. På den annen side er det slutt med selvforsvar, å betvile motivet til varslere og å innta en offerrolle.
  • Det handler om mennesker som er blitt tråkket på, det handler om menneskesyn.
  • Ledere som prøvde å snakke med dem ble ikke tatt på alvor og ble avfeid som “for lite åndelige”.
  • Definisjonsmakt benyttes, man definerer sin egen virkelighet.

Journalistikken og mediene skal bidra til en kritisk debatt om samfunnet og samtiden. Det er ikke naturlig at media kun presenterer en koselig og positiv vinkling på alle saker. Jeg er hjertens enig med Vebjørn Selbekk som forsvarer avisen Dagen og sier at å omtale kritikkverdige forhold ikke er forfølgelse. Menigheter og menighetsledere må tåle at det de driver med innimellom havner i offentlighetens søkelys og blir ettergått i sømmene.

Heldigvis finnes det også eksempler på menigheter, ledere og ledelse som har grepet fatt i problematikken rundt usunn ledelse og brente barn. Det gjenstår å se om de klarer å opprettholde fokus og få skværet opp og ryddet opp før saken “går ut på dato”. Når rampelysene slukkes og andre typer saker kommer i hovedfokus, er det lett for at tidligere saker og fokusområder blir glemt. (En ting om gangen-tenkning.)

Radikalisert kristendom vs. ekstremistiske muslimer

Kan radikalisert kristendom (Jesus Revolution under Stephan Christiansen-tida) sammenliknes med ekstremistiske muslimer? Synes dette sitatet gir et godt svar på dette spørsmålet:

«Det er helt klart en enorm forskjell på ideologien til Jesus Revolution Army (JRA) og Profetens Ummah. Men det at én ideologi er voldelig og en annen ikke, betyr ikke at det ikke er de samme grunnleggende psykologiske mekanismene som forårsaker radikalisering innenfor de ulike miljøene.» (Sitat «lånt» fra nettet.)

 

Filmen Disco

Den norske filmen Disco fra 2019 har jeg allerede nevnt flere ganger her i bloggen, nærmere bestemt i artiklene “Ekstrem karismatikk, skeptisk” og “Protest mot enkelte former for kristendom”, underavsnittet “Hillsong Norway”. I stedet for å si veldig mye konkret om selve filmen vil jeg ta utgangspunkt i det Anders Torp skrev i Dagbladet 3. oktober 2019, som er relatert til filmen i og med at filmen delvis er inspirert av hans erfaringer gjennom at han har bidratt med konsulentbistand i forarbeidet til filmen.

Noen stikkord fra Anders Torp sin artikkel om hans barndom i et ekstremt kristent miljø, direkte og indirekte gjengitt:

  • Det fant sted demonutdrivelser med hyperventilering osv.
  • Tilnærmet tortur ble benyttet.
  • Ikke rom for bearbeiding av traumer, og hjelp fra psykolog er et nederlag (siste utvei).
  • Masse problemer og utfordringer med tabuer, skam, mangel på åpenhet, psykisk vold, negativ sosial kontroll, panikkangst og masker.
  • Gladkristne (falske).
  • Man tror på Gud fordi man må, det er ikke ikke religionsfrihet og det er ikke plass for kritisk tenkning.
  • Hva spise sand har å gjøre med en “ekte” tro vites ikke.
  • Skremmende med den grenseoverskridende atferden som kan oppstå i fundamentalistiske og ekstreme religiøse miljøer.
  • Å angivelig oppfylle “guds vilje” blir viktigere enn moral, etikk og fornuft.
  • Enkelte kan få ønsker om å dø for Jesus, de vil bli kristne martyrer.
  • Hva med myndighetenes rolle, hvor de bør gripe inn mot overtramp?
  • Grunn til å stille spørsmålstegn ved oppvekstvilkårene til barn som mishandles psykisk i kristne miljøer.
  • Ja, det finnes slike ekstreme og fundamentalistiske miljøer, til og med i Norge!
  • Første tiltak mot “galskapen”: Frata trossamfunn statsstøtte i tilfeller der trossamfunn mishandler barn eller bryter deres rettigheter.
  • Generelt sett er Anders Torp en kar som har utvist et stort engasjement for barns rettigheter i usunne religiøse miljøer. Han har stor omsorg for ofrene for usunn religionsutøvelse.

Lutherske miljøer

I debattene rundt “Frelst” og “brente barn” har det vært mye fokus på karismatiske miljøer. Mye av den samme problematikken kan oppstå innenfor mer tradisjonelle, lavkirkelige, kristne bedehusmiljøer.

Vårt Land skrev i juni 2017 litt om MF-stipendiat Gunhild Hugdal sitt “oppgjør” med egen oppvekst innenfor luthersk lavkirkelighet (artikkel ligger beklageligvis bak betalingsmuren). Forkynnelse i slike miljøer rettet mot barn har enkelte steder vært preget av skremmende forkynnelse rundt Satan, synd, dommedag og fortapelsen.

I en del tradisjonelle, kristne miljøer eller lavkirkelige organisasjoner har det enkelte steder vært en tendens til å at barn mer eller mindre har blitt isolert fra en omverden preget av synd og avkristning. Det har blitt en del fokus på vi/oss (på bedehuset) mot dem (synderne utenfor), og hvor det ikke har vært naturlig for bedehusbarna å ha utstrakt kontakt med dem på utsiden.

Jo mer Bibelfundamentalistiske holdninger, desto mer sosial kontroll utøves. Barns omgangskrets består kun av likesinnede, og de vokser gjerne opp i et beskyttet/lukket miljø. En form for undertrykkelse finner sted.

Et sitat fra artikkelen:

“Bibelfundamentalisme”, i kombinasjon med “lydighetsmoral, pessimistisk menneskesyn og mangelen på en sunn og sterk skapelsesteologi” er for Hugdal en destruktiv miks.

Masse forkynnelse rundt satan, djevelen, dommedag, fortapelsen, helvete, Guds straffedom, regler og synd kan sette varige, såre merker i sjelen. Dette kombinert med leveregelen om at all kritisk tenkning kommer fra djevelen er en farlige kombinasjon.

Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn (DELK) har nå vært ute to ganger for å beklage deler av forkynnelsen til enkelte av sine menigheter og skoler. En svært streng domsforkynnelse har skapt varige sår hos enkelte, hvor enkelte sliter med traumer og helvetesangst mange år etterpå.

En del misjonærbarn som har gått på internatskoler i utlandet drevet av norske misjonsorganisasjoner har blitt utsatt for omsorgssvikt og overgrep. I hovedsak har kritikken blitt rettet mot Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM), Den Evangelisk Lutherske Frikirke (Frikirken) og Det Norske Misjonsselskap (NMS). Disse sakene ligger riktignok noen år tilbake i tid. Organisasjonenes vilje til å “rydde opp” i form av erstatninger og beklagelser har vel vært litt så som så. Det er tålig graverende at foreldre som i god tro plasserte sine barn på misjonsdrevne internatskoler mens de selv jobbet med misjon har måttet oppleve i etterkant at barna deres slettes ikke har hatt det bra og/eller fått det trygge tilbudet de burde ha hatt krav på. Barn har blitt “ofret” på misjonens alter.

NMS (Det Norske Misjonsselskap)

En gammel og traust “kjempe” eller bauta innenfor misjon er Det Norske Misjonsselskap (NMS), en luthersk misjonsorganisasjon med en relativt lang historie (første og eldste misjonsorganisasjon i Norge, stiftet i 1842).

Jeg bodde i mange år i Egersund, hvor NMS, Egersund Misjonsforening (EMF) og Misjonshuset i Egersund stod sterkt i det kristne landskap. Mye av min ungdomstid og unge voksen-tid ble tilbrakt under paraplyen til NMS. Jeg brøt imidlertid tvert med organisasjonen (lokalt) for noen år siden, og jeg har etter denne tid ikke hatt noe med dem å gjøre på noen som helst måte.

Det koker i NMS nå (januar 2019), og NMS står i stor fare for å miste fotfolket sitt. Enkelte orker ikke mer pga. de føler at de ikke blir tatt på alvor av og hørt hørt av ledelsen. Situasjonen i NMS med dårlig økonomi og innstramminger virker noe dårlig håndtert.

Grasrota består hovedsakelig av ikke-betalte frivillige, og en god del av disse føler seg overkjørt av (den betalte) ledelsen. Blant annet er det mangel på informasjon og involvering i forbindelse med nedskjæringene i organisasjonen (sparking / oppsigelser av ansatte, kutting i bemanningen).

Uroen kan føre til at det lokale engasjementet (pengegaver, frivillig arbeidsinnsats osv.) dør ut. Uten fungerende indremisjon kan det også bli utfordrende å få finansiert ytremisjonen (misjonærene). På mange måter er det en «kamp» mellom indremisjon og ytremisjon.

Det har også vært litt fokus på eiendomsselskapet til NMS: NMS Eiendommer. Disse lever på mange måter sitt eget frie liv, og deres planer om salg av diverse NMS-eiendommer har også skapt en del debatt blant NMS-støttespillerne.

Det er en viss fare for at enkelte NMS-sympatisører kan bli “brente barn”. Enda mer sannsynlig er det at enkelte avslutter sitt frivillige engasjement og kutter sin støtte (penger, tid og engasjement) til organisasjonen.

 

Det er nok på høy tid at det også rettes fokus mot miljøer innenfor luthersk lavkirkelighet. Også her kan det oppstå usunn utøvelse av tro som kan være skadelige for barn og voksne.

Noen fellestrekk

DagensDebatt stod det et innlegg av Nils-Petter Enstad som på mange måter oppsummerer mye av problemstillingen rundt at mennesker pådro seg sår og traumer i møtet med kristne miljøer:

Det var fortellinger om livsglede som ikke fikk utfolde seg, om angst som ble skapt, om samvittigheter som ble påført helt unødvendige og urimelige sår, om lav takhøyde og liten toleranse for annet enn de meningene man selv måtte ha, enten det var mer eller mindre selvoppnevnte “ledere” som sto for dette, eller det var foreldrene.

 

Slikt kan skje i alle slags kristne miljøer, og ikke bare i (ekstreme) karismatiske settinger.

Det å ikke ha lov til å være seg selv og la seg blindt styre av andre kan virke svært ødeleggende for et menneske. Man kan miste seg selv og til slutt oppleve å møte den berømmelige veggen. Egen integritet settes på en hard prøve, hvor det for enkelte til slutt blir nok.

Avhoppere eller brente kristne fra usunne fellesskap kan sitte igjen med problemer av typen: Redsel, angst, ensomhet, sorg, depresjon og aggresjon. Hat og motstand mot sin tidligere menighet, og eventuelt mot all kristen aktivitet. Problemer med Gudsforholdet kan selvsagt også oppstå.

Alle mennesker trenger å kunne føle på tilhørighet og å få aksept, å bli akseptert for den man er. I usunne miljøer som har “skapt” brente kristne har det gjerne vært stor redsel for å feile med oppdraget, og man har vært redd for å skuffe Gud og andre mennesker. Det har vært store ambisjoner for å frelse verden, som har gått kraftig på bekostning av andre viktige ting her i livet, f. eks. å bevare seg selv.

Usunt lederskap kan oppstå i ulike typer av kristne miljøer og menigheter. Når det blir mye vektlegging på lydighet mot ledelsen, loviskhet (levebud og regler, menneskeskapte), overåndelighet, prestasjoner/prestasjonskrav, fordømmelse og sneversynt virkelighetssyn bør varselklokkene ringe. En sunn menighet bør være preget av kjærlighet og nåde, mens en usunn menighet havner ofte inn på den loviske vei.

Mine erfaringer

Heldigvis er mine erfaringer med menighetslivet litt mindre dramatiske enn dem f. eks. Ruth Helen Gjævert og Anders Torp beskriver. Imidlertid har vel også jeg for egen del mer eller mindre gitt opp organisert menighetsliv. Menighetens rammer blir gjerne for klamme og trange for meg. Jeg er kritisk anlagt og liker å stille spørsmål, men dette er det gjerne lite rom for i en menighet der alle mer eller mindre skal tenke likt og mene det samme som pastoren eller eldsterådet har sagt (sekterisk tenkning).

Kjapt om mitt utgangspunkt: Min bakgrunn har jeg fra vanlig bedehusarbeid (NMS, NLM, og ImF + kirka) innenfor Den norske kirke, på det “ekstremt” pietistiske Sør-Vestlandet midt i Bibelbeltet (Egersund). Jeg hadde også en kortere “gjesteopptreden” som menig møtedeltaker innenfor pinsevennene under min studietid på Østlandet (Hønefoss). Egersund har forresten flere sekter, som jeg ikke har vært borti. Her jeg bor nå, Flatraket i Selje kommune, Nordfjord, Sogn og Fjordane, har jeg i liten grad engasjert meg i det kristelige.

Jeg trekker igjen fram en figur jeg har brukt flere ganger tidligere her i bloggen. Enkelt og greit passer jeg ikke inn i en menighets trange rammer (firkanten). Menigheten blir kvelende for meg og min tro. Jeg er ingen støttespiller av uttrykket “kom som du er, men bli som oss”. Jeg er nok utmeldt fra menighetslivet, men jeg har ikke skrevet meg ut fra livets bok (troen).

Menigheten og meg

En ting som personlig har skremt meg er hvordan verdien til et menneske måles i enkelte miljøer. Jeg her opplevd situasjoner der verdien i hovedsak måles ut fra vedkommendes arbeidsinnsats i Guds rike. Så lenge man kan bidra med noe blir man sett på verdifull, men med en gang man går på en “smell” og i en periode ikke kan bidra med så mye blir man nesten sett på som verdiløs. Det enkelte menneske i seg selv har ingen stor verdi, noe som slettes ikke er i samsvar med Bibelen.

Enkelte miljøer kan framstå som svært klikkete hvor enkelte familier og personer ses på som mer verdifulle enn andre. Utestenging og utfrysning av dem som ikke passer inn kan finne sted. Personer som ikke passer inn pga. de ikke tenker likt som flertallet/det aksepterte er en trussel som forsamlingen prøver å kvitte seg med.

Noen faktorer som kan gi brente kristne

Det er mange årsaker til at enkelte kristne havner opp som “brente” eller utbrente kristne. Noen faktorer kan være forhold slik som:

  • Små muligheter for kritikk og oppgjør, og ikke rom for spørsmål og kritisk tenkning.
  • Ikke rom for å være seg selv, livsglede som ikke får utfolde seg.
  • Maktmisbruk og hersketeknikk fra ledelsen, hvor de styrer den enkeltes hverdagsliv på detaljnivå uten rom for at det enkelte medlem kan tenker og mener noe selv.
  • Det spilles på samvittigheten, og støttespillerne blir manipulert til å adlyde blindt. Å tenke selv eller å stille kritiske spørsmål til teologien eller ledelsen er nesten uhørt og umulig.
  • Lederne og/eller pastor i usunne menigheter er gjerne av den karismatiske ledertypen. De er selgertyper som klarer å overbevise andre, de får folk med seg på galskapen.
  • Angst og psykiske knekker kan oppstå som følge av blant annet skremmende forkynnelse (fortapelsen, dommedag, himmel på jord med stor lykke og fravær av sykdom for dem som tror “nok”/”rett” m. m.).
  • Samvittigheter som ble påført sår fordi man ikke strekker til pga. OPPLEVDE forventninger fra Gud, ledelse og andre kristne.
  • Visjonene til en menighet og/eller menighetsleder kan bli for store og “tunge” å bære. Visjonene og målene kan være urealistiske, og strevet for å nå dem kan være utmattende.
  • Ikke tilstrekkelig rom for åpenhet, demokrati og ytringsfrihet. Sensur og bagatellisering/ignorering kan forekomme.
  • Lav takhøyde.
  • Liten toleranse for annerledestenkende.
  • Alt åndeliggjøres. Valgene til menighetene begrunnes gjerne i profetier og påståtte “direkte” befalinger fra Gud. Gjør det ekstremt vanskelig å gå imot vedtakene, da ingen vil bli beskyldt for å motarbeide Guds vei og den rette tro/lære.
  • Usunn dyrking av Bibeltroskap og forvridd forkynnelse (vranglære). En del tolkes alt for bokstavelig, andre ting vektlegges ikke.
  • Enkelte går så langt og hevder at lederskapet til forsamlingen er direkte innsatt av Gud, som igjen gjør det vanskelig å framsette kritikk da det oppfattes som direkte angrep mot Gud selv.
  • Det har vist seg at enkelte menigheter og ledelse slettes ikke vil ta innover seg problemstillingene rundt “brente” kristne. Ties i hel, latterliggjøres eller bagatelliseres.
  • Dobbeltmoral.

Hvis man “plutselig” av en eller annen grunn får en oppvåkning og ser galskapen i punktene nevnt ovenfor kan noen og enhver gå på en smell. Store skuffelser kan inntreffe, og man kan møte på den “berømte veggen”. Noen tar helt avstand fra alt som har med kristen tro å gjøre (blir frafalne). Hvorfor var jeg så lettlurt? Hvorfor ble jeg med på galskapen? Hvordan kunne jeg? Mange spørsmål kan stilles.

(Punktene og drøftelsen ovenfor er også tatt med i min kortversjon-artikkel med tittelen “Brente kristne”.)

Det jeg mest har opplevd personlig er problemet med alt for trange rammer, andre som skal bestemme hva man skal mene og andre som skal definere hva den rette tro er. Videre er ikke alle like verdifulle. Dette spillet for å prøve på å passe inn orker jeg rett og slett ikke lenger.

Avslutning

Temaet om “brente” kristne og “frafalne” finner jeg som meget interessant. Det burde ikke være slik at menighetslivet er nedbrytende i stedet for oppbyggende. Det bør være rom og takhøyde for ulike personlighetstyper og personer med ulike teologiske grunnsyn. Hersketeknikker og maktmisbruk burde det ikke være rom for i kristne forsamlinger. At det nok finnes såpass mange brente kristne er litt skremmende å tenke på. Dette er lite i samsvar med Bibelens nåde- og kjærlighetsbudskap.

Jeg registrerer at enkelte kristne forsamlinger og miljøer går rett i forsvarsposisjon og prøver å legge skylda på dem som har brent seg. En slik tilnærming er etter mitt syn svært lite konstruktiv og ikke-moden oppførsel. Man bør høre på konstruktiv kritikk og prøve å lære av tidligere tabber og feil-tråkk, samt bli mer bevisst på den makt lederpersoner i kristne miljøer har. Å komme med et aldri så lite unnskyld kan vel ikke koste all verdens for en organisasjon?

Lenker:

Pr. 01.04.2016: Fjernet lenkene til følgende innlegg i bloggen “Davids liv”: Enig med Stian, “Demas-generasjonen” og “Litt mer om “De 99 og den ene” (og om mitt personlige oppgjør med feighet)”. David har nemlig foretatt en re-start av bloggen sin, hvor han har slettet gamle innlegg. Han kaller det selv også en storrengjøring og hvor han starter opp igjen med blanke ark og fargestifter til.




Konservative misjonsledere forlater kirken!

Misjonsledere forlater kirken

To-tre misjonsledere har stått fram og sagt at de vil eller har meldt seg ut av kirken til fordel for eget trossamfunn. Det er snakk om sentrale lederskikkelser i Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM).

I forbindelse med denne utmeldelsessaken skrev jeg følgende på Facebook: “På tide! De har ropt ulv-ulv lenge og truet med utmeldelse. På tide å få det “konservative grumset” ut av kirka!”

Egentlig ganske flott at de endelig melder seg ut slik at det kan bli litt ro og fred fra deres masing og belæring! Men det er vel lite sannsynlig at den løse kanonen Espen Ottosen helt klarer å holde fred overfor kirka framover.

Jesus frelsesverk/forsoningsverk og Guds kjærlighet til oss gjennom Jesus, og ikke minst at vi tror på dette, er det sentrale. Alt annet blir underordnet og mindre vesentlig. Hvorfor enkelte konservative kristne har hengt seg så veldig opp i samlivssyn, Bibeltroskap og menneskelagde regler er for meg et mysterium og en avsporing fra det vesentlige.

I etterkant av misjonsledernes uttalelse har også NLM-region sørvest kommet med en uttalelse hvor de oppfordrer misjonsfolk og støttespillere til å melde seg ut av kirka. Ifølge uttalelsen driver kirka med vranglære og Bibelen er ikke lenger den øverste autoritet for tro, lære og liv. Samarbeid om fellesmøter, Gudstjenester etc. er visstnok også uaktuelt “hvis  de ansvarlige står for en kjønnsnøytral ekteskapsforståelse, bruker kvinnelige prester eller på annen måte lærer i strid med Skrift og bekjennelse”.

I utgangspunktet er det greit for meg at konservative kristne finnes. Problemet oppstår når de på død og liv skal dra sin tolkning av Bibelen ned over hodet på andre, og hvor de dømmer andre som ikke er enige i deres fortolkninger. Slik mørkemann-kristendom tar jeg sterkt avstand fra. (Nei, de er ikke objektive i sin omgang med Bibelen, også dem som er “Bibeltro” må tolke boka.)

Men, men. Hvis de ser gleden i å danne sin egen lille “sekt” skal de vel få gjøre det for min del. Forhåpentligvis kan det blitt roligere for dem som er igjen i kirka uten slike fundamentalister som blander seg inn i alt og dømmer alle andre enn sine likesinnede.

Lenker:




Nei til TV Visjon Norge!

TV Visjon Norge, nei takk!

Visjon Norge, nei takk!

TV Visjon Norge, fysj og fy! Nei, vi trenger så aldeles ikke den usunne og forvridde forkynnelsen av kristentro + utidig pengemas (pengejag) fra TV-kanalen TV Visjon Norge! Jeg ønsker ikke å støtte opp om kanalen, og andre anstendige / “gode kristne” bør også ta tydelig avstand.

Med det bredbåndsabonnementet og den TV-løsningen og TV-pakken vi har nå – Enivest fiber og Get TV – er en av kanalene (beklageligvis!) TV Visjon Norge (riktignok valgfri tilleggskanal). Jeg har i mange år vært skeptisk til denne kanalen og tilsvarende kanaler (les: Kanal 10 Norge og GOD TV), og min skepsis har ikke blitt mindre etter å ha sveipet innom kanalen TV Visjon Norge enkelte kvelder i “nyere tid”.

Spesielt er det mye rart de sender under programposten “Studio Direkte” samt programmet “Skapende Tro”, og mangt og mye kan sies om ledelsen (Hanvold med flere) og deres teologiske ståsted, forkynnelse, prioriteringer og satsingsområder. Diverse kampanjer og møteserier med besøkende utenlandske forkynnere, “profeter” og “apostler” er også i høyeste grad suspekte (tvilsomme forkynnelse m. m.).

Jeg anser TV Visjon Norge som et til tider ekstrem-karismatisk miljø. I den forbindelse gjelder mye av den generelle kritikken mot slike miljøer som jeg har skrevet om i artikkelen “Ekstrem karismatikk, skeptisk også overfor virksomheten til TV Visjon Norge.

Denne artikkelen har blitt og blir stadig endret og utvidet. Det kommer støtt og stadig noe nytt fra kanalen og Jan Hanvold som er verdt noen nye små-kritiske betraktninger og ord. Utenlandske tvilsomme “profeter” gir påfyll til artikkelen, og ikke minst støttegruppa til “visjonen”. Det er kontinuerlig tilsig med saker og episoder fra de “visjonære”, som blir del av denne bloggartikkelen mot TV Visjon Norge.


Innledende oppsummering

Noe av min kritikk mot TV Visjon Norge og kanalens ledelse oppsummert:

  • Forkynnelsen er lite representativ for det kristne flest står for.
  • Kanalen virker mer splittende / polariserende enn samlende for kristne. Den virker splittende både teologisk/trosmessig sett og pga. valgte uttrykksformer.
  • Overdrevent pengemas, frekke tiggerbrev og forventninger om å gi (over evne) tienden + arven til kanalen.
  • Tvilsomme teologi: Forkynnelse innenfor den ytre karismatiske leir, trosbevegelse-lære, fundamentalistisk konservativ forkynnelse, spekulativ forkynnelse, herlighetsteologi, velstandsforkynnelse og/eller framgangsteologi.
  • Kanalen sympatiserer i stor grad med det som kan kalles for ekstrem karismatikk.
  • Okkultisme og New Age – det alternativ – sniker seg inn.
  • Hva slags spesialutgave de har av Bibelen som rettferdiggjør og gir dekning for deres tvilsomme forkynnelse vites ikke.
  • Vekt på tvilsomme profetier og mirakler. Muligens vranglære, og i hvert fall tvilsomme forkynnelse!
  • Forkjærlighet for utenlandske (amerikanske m. m.) “motefenomener” og tvilsomme predikanter, som kaster ut på spådommer og profetier over en lav sko.
  • I stor grad inspirert av amerikanske superpredikanter (TV- og vekkelsespredikanter).
  • Hederstitler slik som profet, apostel etc. deles ut til utvalgte.
  • Velsignelse og frelse mot betaling, og betaling for mirakler og helbredelse forkynnes til tider.
  • Til tross for hva kanalen måtte hevde: Bibelen gir INGEN garantier for himmel på jord eller et problemfritt jordisk liv for rettroende.
  • Store og ikke-holdbare lovnader om helse og velstand til dem som støtter kanalens arbeid.
  • Høyst tvilsomme forkynnelsen rundt å “så inn i Guds rike” (les: Visjon Norge) for å få belønning fra Gud (høste).
  • Overdrevent fokus på det overnaturlige og det åndelige (tegn og under).
  • Vel sterkt Israel-fokus.
  • Lite rom for å stille spørsmål eller komme med konstruktiv kritikk. Slike forsøk blir tolket som Satans angrep, eller spørsmålsstillerne blir stemplet som dumme.
  • Ikke rom for åpenhet, demokrati og ytringsfrihet. Ytringsfriheten til meningsmotstandere blir forsøkt kneblet og sensurert. På sosiale medier blir kritikerne blokkert.
  • Spørsmål og kritikk som stilles blir tolket som mobbing og/eller forfølgelse av de “rettroende”. Ofte inntas offerrollen når det “stormer”, og ellers benyttes stygge hersketeknikker for å kneble kritikerne.
  • Kritikere og kritikk blir latterliggjort, ignorert (tiet i hel) og mobbet.
  • De ser ned på andre kristne som har en litt annen kristenpraksis enn dem selv.
  • Kanalledelsen utviser en oppførsel mot kritikere og spørsmålsstillere som minner svært lite om Bibelske prinsipper og et kristent sinnelag.
  • Flere sentrale maktaktører – kristenledere, mediaredaktører og politikerebør ta synlig avstand fra “visjonen” og slutte direkte (konkret støtte) eller indirekte (stilletiende) med å legitimere “galskapen”.
  • Media og andre kristenledere + politikere og myndigheter – noen av dem i takknemmelighetsgjeld (?) og kameraderi – har vært noe tilbakeholdne med å rette kritisk fokus / berettiget kritikk mot virksomheten.
  • Kanalen og grunnleggeren har noen ihuga forblindede støttespillere som støtter virksomheten uansett hva som skjer – gjennom tykt og tynt.
  • Det spilles på samvittigheten, og støttespillerne blir manipulert (indoktrinert) til å adlyde blindt. Å tenke selv eller å stille kritiske spørsmål til teologien eller ledelsen er det lite rom for.
  • Forkynnelsen kan føre til at enkelte får helt avsmak mot all kristen tro og virksomhet (brent kristen). Delvis pga. forkynnelsen kan psykisk knekk oppstå hos enkeltmennesker.
  • Samrøre/rolleblanding mellom Jan Hanvold sin privatøkonomi (inkludert eiendomsselskaper) og virksomhetene han leder.
  • Kanalen drives i hovedsak av innsamlede midler, men av disse midlene går store deler med til finansiere selve driften. TV-sendinger, teknisk utstyr, lønn til Jan Hanvold, lønn til andre ansatte, husleie, administrering osv. koster masse penger. Det blir bare smuler igjen til f. eks. deres hjelpearbeid i Moldova, Albania etc.
  • Det finnes andre mye mer verdige formål å støtte enn TV Visjon Norge – indremisjons-TV for spesielt interesserte.
  • Eiendomsselskapet som eide det tidligere bygget til TV Visjon Norge sitt hovedkvarter – Øvre Eikervei 126 AS, Drammen – foretok ikke-godkjente bruksendringer og drev årevis ulovlig. Respekt for og etterlevelsen av lovverket ble ikke prioritert.
  • Politisk syn langt til høyre på skalaen forfektes som det eneste riktige. Mange tvilsomme politiske uttalelser har kommet fra Jan Hanvold.
  • Jan Hanvold: Karismatisk selgertype, USA-inspirert velstandspredikant, vet å berike seg selv økonomisk (høy lønn m. m.), mannen har en noe brokete bakgrunn og han en løs kanon som stadig kommer med rare, fornærmende og tvilsomme uttalelser. Han har sin egen måte å lese og fortolke Bibelen på som gagner ham selv primært og TV-kanalen sekundært. Utviser bøllete og fornærmende/mobbende oppførsel.
  • For mye penger og makt i hendene på Hanvold, noe som kan bli (blir?) misbrukt.
  • En ting er kanalens grunnlegger. Det er en del disipler og liketenkende som kan videreføre det samme usunne budskapet hvis dagens Visjon Norge skulle bli avviklet.
  • Store planer om å ekspandere virksomheten med satsing på engelskspråklige sendinger til Europa (og resten av verden). (Utenom søsterkanalen TV Visjon Sverige ser det HELDIGVIS ut for at ekspansjonen utover i Europa har gått noe i stå.)
  • Amatørmessige sendinger med dårlig regi, dårlige programledere osv.
  • Jeg har stor empati og sympati med dem som blir skremt, “svindlet” og/eller lurt av kanalens forkynnelse. Spesielt svake grupper – trygdede, minstepensjonister, syke, ensomme osv. – blir forsøkt utnyttet på det groveste.
  • Kanalen sier selv at den vil formidle “Evangeliet om Jesus til frelse og helbredelse”. Selv anser de seg nok som kompromissløse forkynnere av “den rette tro” (Bibeltro) og “sannheten”. Jeg vil påstå at man med på kjøpet får en del usunn og tvilsomme ekstrem-karismatisk forkynnelse med liten eller ingen dekning i Bibelens ord.
  • Kristen-TV = VÅS!
  • Å støtte Facebook-siden Antivisjon / Nei til TV Visjon Norge og/eller Facebook-gruppa “Stans pengepredikantene!” anbefales.

En mer detaljert oversikt over mine ankepunkter følger nedenfor i denne artikkelens fortsettelse, jf. innholdsfortegnelsen.


Tilbake til toppen.



Artikkelens inndeling/innholdsfortegnelse:

Artikkelens web-adresse: https://www.brr.no/wordpressbrr/nei-til-visjon-norge/
Forfatter: Bjørn Roger Rasmussen.

Noen unnskyldninger: Denne artikkelen har blitt skrevet over en lengre tidsperiode på flere år. Stadige flikkinger og utvidelser har blitt foretatt, noe artikkelen bærer tydelig preg av. Det har blitt et langt dokument med en del gjentakelser og sikkert også med litt utdatert informasjon enkelte steder. Dokumentet kunne med fordel ha vært kortet noe ned for å få det litt mer konsist, klart og kort fortalt. Dette vil jeg nok ikke ta meg tid til med det aller første.


Tilbake til toppen.


Mye mas om penger og fokus på tienden (pengegalopp)

Det er støtt og stadig mas om penger til virksomheten, og tiggingen de bedriver er til tider svært aggressive. Både fra “talerstolen” (studio) og via rulletekst oppfordres titterne til å gi dem penger. Tienden står sterkt hos dem, og man hører utsagn om at man blir velsignet ved å gi penger til dem og at man tjener Gud (“sår inn”) ved å støtte Visjon Norge. For å vise sin lydighet mot Gud må man visstnok støtte kanalen. Pengeinnkrevingen som angivelig skjer på vegne av Gud er ganske så pågående.

Selv har jeg ikke noe imot å støtte diverse kristne formål i form av kollekt og gaver, men jeg vil selv velge hvem og hva jeg skal støtte og ikke bli diktert av en TV-pastor om hva som er riktig. Det finnes etter mitt syn andre mer interessante prosjekter å støtte enn Visjon Norge indremisjons-TV * for kristne.

Det er ofte snakk om økonomiske kriser og at de trenger så og så mye penger for å få ting til å gå rundt. De som gir masse penger blir visstnok ekstra velsignet og får VIP-pass/plass til himmelen. Småfrekke tiggerbrev, noen av dem til og med håndskrevne og “personlige” med forslag til (store) gave-/betalingsbeløp, sendes ut over en lav sko. Frekkhetens nådegave har i hvert fall kanalens ansvarlige fått utdelt i rikt monn.

Tiggerbrev våren 2017: 

Våren 2017 dukket følgende småfrekke tiggerbrev opp i enkeltes postkasser:

Tiggerbrev våren 2017

Teksten lyder:

Drammen 2017

Kjære Partner og Venn

Guds Fred! Tusen takk for all din støtte. Håper alt er bra med deg. (Salme 23) Nå er vi 14 år, å har oppfordret våre seere å gi en gebursdag gave til Visjon Norge. Det er nå 11000 som har gitt kr 1400,- Så da trenger vi bare 8000 til, så kan vi gå med glede inn i det 15 året. Nå har vi stor krise her i Visjon Norge og trenger et økonomisk mirakel! Mirakelet er at de 8000, gir kr 1400,- Vær med, å be om at det skjer. Takk for at vi sammen kan tro for dette mirakelet. Tusen takk, at du står med oss.

Vennlig hilsen
Jan Hanvold

Til det motsatte er bevist antar jeg at brevet er ekte og virkelig er sendt ut av TV-kanalen. Det rapporteres om at flere støttespillere av kanalen har mottatt likelydende brev.

Skal la være å kommentere i detalj språket i brevet, som absolutt er så som så.

Kilde: Nei til TV Visjon Norge (@antivisjon).

Tiggerbrev våren 2018: 

Det har ikke blitt slutt med brevene. Mai 2018 ser visstnok et av tiggerbrevene fra kanalen slik ut:

Tiggerbrev fra TVVN mai 2018.

Tiggerbrev fra TVVN mai 2018.

Tilsynelatende håndskrevet. Pågående tigging/masing og nesten noe truende, ikke minst knyttet opp mot valgte vers fra Bibelen.

Kilde: Stans Hanvold-gruppa (nå: Stans pengepredikantene!) på Facebook.

Også høsten 2018 – nærmere bestemt i oktober 2018 – fortsetter det med de utidige og frekke pengekravene:

TVVN tiggerbrev oktober 2018

TVVN tiggerbrev oktober 2018

Kilde: Stans pengepredikantene!-gruppa på Facebook.

 

Enkelte TV-tittere blir lurt til å gi over evne til kanalens såkalte kristne arbeid. Det appelleres til og spilles på den enkeltes samvittighet. Det kan hevdes at enkelte opplever at virksomheten binder samvittigheten til folk. Man føler seg som et dårlig menneske hvis man ikke støtter dem, og man vil jo ikke være en “gnier” overfor Guds arbeid samt gå glipp av de “gevinster” en glad giver kan motta i retur. Til tider er det de driver med i TV Visjon Norge en minstepensjonist-manipulerende TV-kanal, i og med at de nok har ganske stor støtte innenfor denne grupperingen.

TV Visjon Norge

Visjon Norge er ikke medlem av Innsamlingskontrollen: “Innsamlingskontrollen (IK) gir trygghet for at innsamlingsvirksomhet drives forsvarlig og at pengene går til det formålet som er oppgitt. Dette gjøres i praksis gjennom Innsamlingsregisteret.” Hvis Visjon Norge hadde vært medlem av IK hadde det vært litt enklere for givere å få oversikt over deres innsamlinger og pengebruk. Seriøse kristne bistands- og misjonsorganisasjoner står også som medlemmer av Digni, noe Visjon Norge heller ikke gjør til tross for at de driver med litt hjelpearbeid i Moldova, Albania osv. Det er etter mitt syn ganske useriøst å stå på utsiden av disse samarbeidene.

Kanalen får årlig inn nærmere 90 millioner i gaver. Det er betenkelig at de får såpass mye penger inn, da det definitivt finnes andre mye mer verdige formål å støtte enn denne indremisjons-kanalen til de “visjonære”. Selv betaler jeg min skatt til det offentlige med glede, men jeg er IKKE særlig glad for at støttespillere av “visjonen” får skattefradrag for sine gaver til sirkuset. Momskompensasjon og andre stønader får også kanalen fra det offentlige. Spørs om det ikke havner en god del “NAV-penger” i lommene på Hanvold, via gavene som kommer inn til kanalen fra støttespillere som er trygdemottakere, pensjonister m. m.

Å gi tienden har sitt opphav i den gammeltestamentlig teologi eller pakt, og er ikke noe vi i dagens samfunn nødvendigvis må etterleve. Vi lever ikke etter Moseloven og vi anser den gamle pakt erstattet med den nye pakt. Det nye testamente har ikke noe påbud som sier at vi må gi tienden. Vi er fri til selv å velge hvor mye vi vil gi og til hvilke formål.

Enkelte forkynnere (f. eks. Arild Edvardsen, nå død) har oppigjennom tidene hevdet at man stjeler fra Gud ved å ikke gi tienden. Når det gjelder TV Visjon Norge kan det diskuteres hvem som stjeler fra hvem. I Visjon Norge-systemet kan det se ut for at relativt mange av pengene havner i lomma til Hanvold via hans selskaper der han har personlige interesser i.

Avsløringer tyder på at han vet å berike seg selv via de innsamlede midlene, mens bare mindre pengesummer går til f. eks. nødhjelp. En god del penger går til drift av TV-stasjonen (husleie, lønn, driftskostnader TV-produksjon, honorar/reise til forkynnere osv.), men jeg er usikker på om jeg vil definere dette som en bra anvendelse av innsamlede midler. For meg framstår TV-stasjonen som en indremisjonskanal som gir små gevinster i forhold til innsatsen. Er det mer eller mindre pyramidespill kanalen driver med, hvor “fattige” givere gir penger til Jan Hanvold og hans eiendomsselskaper m. m.?

Uke 41 i oktober 2016 var det en ny aksjonsperiode som handlet om “Tienden og hellige gaver”. En av gjestene var nok en gang Bayo Oniwinde som går langt i sine argumentasjonsrekker for å få seerne til å gi store pengebeløp til kanalen. Visjon Norge sitt “callsenter” er flinke til å tigge og mase etter penger!

Umoral og grådighet gis plass, og de svake og godtroende utnyttes og blir manipulert til å gi penger over evne. Det finner rett og slett sted en form for åndelig voldtekt i “Guds” navn. Svake grupper/mennesker er f. eks. trygdemottakere, uføre, minstepensjonister, psykisk (eller fysisk) syke, ensomme mennesker, dem med motgang i livet, dem som leter etter en dypere mening med livet osv. Folk mer eller mindre trues til å gi penger og støtte til kanalen. Blant annet har Jan Hanvold klart å slenge ut påstander om at gjerrige mennesker garantert går til helvete. Ingen vil vel til helvete, så slik forkynnelse kan virke skremmende for “svake sjeler” som føler at de må gi mer enn de har råd til eller ønsker til sirkuset.

Det er ABSOLUTT IKKE et “must” for kristne å støtte Visjon Norge. Man blir ikke automatisk frafallen hvis man velger å boikotte visjon-sirkuset. Det finnes mer “sunne” alternativer: Andre mer moderate kristenkanaler (f. eks. Kanal10 Norge), radiokanalen pTro, YouTube, CD/DVD-plater, podcast, bøker, magasiner / blader, kristne aviser (IKKE Norge IDAG) osv.

På Facebook var det noen som sammenliknet virksomheten med gambling og kasino (Las Vegas). Innsatsen er blind og naiv tro og ikke minst penger som “sås inn” med håp (lovnader og drøm) om frelse, helbredelse og mirakler. En god del står bankerott og skuffet tilbake, mens vinneren er bakmannen (hanefar) som håver inn alle kollektpengene. Kristen-Norge sitt Vegas er enkelt og greit Visjon Norge. Verden bedras og vil bli bedratt.

Hanvold og kanalen lever virkelig opp til det gamle ordtaket “Når pengene i kisten klinger, straks sjelen ut av skjærsilden springer”. Nåde og tro alene holder tydeligvis ikke alene ifølge kanalens forkynnelse. Å kjøpe seg VIP-billett til himmelen for penger er visstnok en mulighet der i gården.

Nå blir det vel litt dømmende og stigmatiserende å kalle Visjon Norge-støttespillerne for “svake sjeler”. En del av giverne er ressurssterke mennesker med gode hjerter, og deres godhet og omtanke for andre (empati) blir misbrukt av kanalen. Lettlurte, naive og godtroende mennesker kan fort gå på limpinnen gjennom å gi støtte til et ikke-støtteverdig formål som Visjon Norge-sirkuset er.

Å gi en 50-lapp i kollekt er visstnok ikke akseptert. Ifølge sjefen selv kan giveren like godt beholde denne 50-lappen selv (krøstet femtilapp). De som gir så små beløper er gniere, og gaver fra gniere (gniergaver) har visstnok ikke Gud behag i. Guds selvutnevnte kasserer er visstnok Jan Hanvold. Sjansen for helbredelse aller andre former for jordisk velstand øker visstnok i takt med hvor stort gavebeløp man støtter kanalen med.

Det snakkes om “himmelsk økonomi”. Hvis man gir tienden og hellige gaver skal det regne med velsignelser over giveren.  Himmelens sluser skal åpne seg med velsignelser i rikelige monn mot trofaste givere, hvor man skal få belønninger og provisjoner både her på jorda og i himmelen hvis man gir nok og på rett måte. Kontroversielle innsamlingsmetoder benyttes for å få samlet inn store pengesummer. Det kan sannsynligvis med rette hevdes at kanalen har samlet inn store summer gjennom å fremsette religiøst betingede trusler overfor sine TV-tittere. Kanalen og kanalens leder og ledelse framstår som selvoppnevnte forvaltere av Herrens penger. Den kristne givergleden er ofte ganske så stor, noe som ganske kynisk blir utnyttet av Visjon Norge.

I noen av livesendingene på kveldstid er det et veldig mas for å få folk til å tegne seg som faste støttespillere – partnere – med et månedlig beløp. Det plinges i en bjelle for nye partnere, og det blir lest opp lister med steder som har fått nye partnere og månedsbeløpet de nye partnerne støtter kanalen med. For et pengekjør og utidig mas!

Noe som er nytt for meg er at det finnes en betalingstrapp for velsignelser, eller kall det gjerne en prisliste med intervaller. Beløpene for de forskjellige velsignelsene går fra kr 1 500 til kr 50 000 kroner (i måneden). Peters velsignelse, Isaks velsignelse, Josefs velsignelse og en velsignelse som vil bli sterkere på slutten av året enn i begynnelsen, alt etter hvor mye man betaler. Som Jan Hanvold hevder: “Den som sår sparsomt, skal høste sparsomt.”

Det tas lite hensyn til forskjeller i den enkeltes økonomi og økonomiske evne og muligheter til å gi. Det finnes både rike og fattige mennesker i landet vårt, hvor kr 50 000 muligens bare er lommerusk for de rikeste mens for de fattige (eller “vanlige folk” med store huslån) kan til og med kr 1 500 være et for høyt beløp å gi bort til kanalens virksomhet. Det kan fort bli et pengepress om å gi over evne til kanalen. Greit nok at enkelte gir av sin overflod til det dårlige formålet Visjon Norge er, men det som er problemet er dem som “tvinges” i redsel til å gi over evne.

Fra en av lenkene i denne artikkelens slutt har jeg hentet følgende sitater som jeg støtter fullt ut: “Kjenner du deg tvungen til å gi? Det er du ikkje – du er fri.” Forkynnelse av typen “Så for å få! Gi pengar til visjonen fordi du vil ha noko frå Gud.” er noe de kanalansvarlige har funnet på selv for å redde sitt eget skinn og luftslott med syltynn eller ingen støtte fra Bibelen.

“Se etter folkene med de gule vestene. Der kan du dra kortet ditt. Gud elsker en glad giver. Det du gir, gir du ikke først og fremst til oss, men til Herren.” (Jan Hanvold under arrangement i Telenor Arena, jf. NRK Brennpunkt-dokumentaren “Pengepredikanten”.)

 

Ifølge NRK har TV-pastor Jan Hanvold og TV Visjon Norge hatt inntekter på en milliard kroner i løpet av de siste 14-15 årene, hvor mye av pengene kommer fra innsamlede midler (tigging og pengemas).  En tiendedel av det som kommer inn går til nødhjelp. Resten går til å drifte egen virksomhet. TV-sendinger via satellitt m.m. er alt annet enn gratis! (Står kost/kostnad og nytte i forhold til hverandre? Jeg tviler!)

Pengebruken, metodene for pengeinnsamling og driften for øvrig er sannsynligvis innenfor lovenes rammer. Jeg har i hvert fall ikke tilgang på dokumentasjon eller indisier til å kunne beskylde “imperiet” for ulovligheter. Likevel kan det diskuteres om det er helt moralsk og forbilledlig slik ting gjøres.

Regnskapet 2017 – TV Visjon Norge

“Vi som støtter Visjon Norge” (@visomstottervisjonnorge) hevder å ha gått gjennom regnskapet til TV Visjon Norge AS, og de finner det som forventet helt ok. (Neppe noen særlig objektiv vurdering!) Ifølge hen/dem virker det som om virksomheten er drevet på en fornuftig og god måte. Selvsagt er jeg selv mer skeptisk. Etter å ha lest deres redegjørelse biter jeg meg merke i følgende:

Omsetning totalt på kr 94.157.000, hvor mye er basert på gaveinntekter (ca. kr 85.000.000). Av disse pengene går kr 28.599.000 til lønnskostnader inkludert sosiale kostnader, visstnok fordelt på 55 årsverk. Antall ansatte ifølge Proff er 65 personer. Lønnskostnadene i seg selv er ca. som forventer og ikke urovekkende høye.

Det hevdes at av omsetningen gikk et sted mellom 7 og 10 millioner kroner til nødhjelp. Usikker på hvor disse tallene kommer ifra, og hvorfor tallfestingen er så upresis fra Visjon Norge sin uoffisielle fanklubb.

Det har da blitt brukt ca. kr 55 000 000 (andre driftskostnader) som det ikke blir tilstrekkelig redegjort for. En god del av disse går helt sikkert med til TV-produksjonen og distribusjonen av TV-signalene, og en god del går til husleie og driftskostnader med bygg og materiell. En god del penger benyttes nok også på å dekke honorar og reise til besøkende forkynnere, gjerne fra det store utland. Det et MASSE penger (nesten 60 % av omsetningen) som bare forsvinner i “det store sluket” uten tilstrekkelig detaljert dokumentasjon.

Selvsagt foreligger det helt sikkert et mer detaljert og godkjent regnskap, men dette er interne dokumenter som vi “vanlige dødelige” ikke har tilgang på. Ellers tviler jeg på at @visomstottervisjonnorge har tatt for seg morselskapet og diverse datterselskaper, og sannsynligvis har de kun studert offentlig tilgjengelige nøkkeltall og ikke hele regnskapet (jf. f. eks. Proff sin tjeneste). Det offentlige årsregnskapet gir ikke nok detaljert informasjon på konto- og bilagsnivå til helt å få innblikk i hva pengene har blitt benyttet til.

Korrigering: De – “Vi som støtter Visjon Norge” – sier selv at de har foretatt gjennomgang av revisorgodkjent og styregodkjent regnskap med notater og kommentarer til TV Visjon Norge (og ikke kun nøkkeltall fra f. eks. Proff), men selvsagt uten tilgang på enkeltbilag.

Regnskapet er godkjent av revisor og funnet til å være i orden i henhold til lovverket og annet regelverk. Selv om revisor godkjenner regnskapet trenger det ikke å være etisk bra. F. eks. kan høy husleie være noe etisk og moralsk betenkelig, men neppe ulovlig.

Det hevdes at sendingene følges av 150.000, og at de har ca. 10.000 partnere. Ca. 60 % egenprodusert stoff formidles. En del av tallene ovenfor har jeg justert til de tallene som kan hentes hos Proff.

Nei, jeg er ikke ennå beroliget over pengebruken og disponeringen av midlene til TV Visjon Norge. Det koster helt sikkert store summer å drive TV, men er det noen effektiv måte å drive evangelisering (les: indremisjon) på? Det er f. eks. ikke få Bibler som kunne ha vært trykket for ca. 94 millioner kroner, eller omreisende evangeliseringskampanjer som kunne ha blitt arrangert for de pengene.

 

Litt om den økonomiske situasjonen ifølge regnskapet for år 2018:

Regnskapet 2018: TV Visjon Norge med stort underskudd

Det meldes at den kontroversielle TV-kanalen fikk et underskudd på 6,1 millioner kroner i år 2018. Hovedsakelig skyldes dette (noe uspesifisert) svikt i driftsinntektene. Driftskostnadene relativt stabile sammenliknet med foregående år. År 2018 ble visstnok det økonomisk nest verste året siden oppstarten i 2003.

Antall ansatte i TV-kanalen år 2018 var 61 stk. (muntlig opererer “kongen selv” med tallet ca. 70 ansatte), mens antall årsverk var på ca. 52. Lønnskostnader: Ca. 26 millioner. Lederlønninger: Daglig leder (Leif Inge Sandnes) kr 712 000 og styreleder (Jan Kaare Hanvold) kr 745 000. Noen av tallene hentet fra den mindre pålitelige nettsiden (bloggen) til TV Visjon Norge sin støttegruppe.

Visstnok har kanalen også utestående pengekrav på totalt 19 millioner kroner til ti ulike selskaper, hvor Jan Hanvold enten er daglig leder eller styreleder i ni av de ti selskapene.

Det er fortsatt et konglomerat av selskaper under Hanvold-paraplyen. Det finner nok sted en del overføringer, salg og kjøp mellom selskapene, fakturering og internfakturering. Litt vanskelig for oss på utsiden å ha helt oversikten over alt dette, og ikke minst å kunne vurdere om alt finner sted til “korrekte” vilkår. Det er ikke utenkelig at det skjer en del skatteplanlegging, inntektsplanlegging, overfakturering og annen små-triksing og miksing.

Et søk på alle roller til Jan Kaare Hanvold hos Proff sier litt om “spindelvevet” av selskaper. Økonomiske nøkkeltall m. m. finnes hos: Proff: TV Visjon Norge AS – Drammen.

Uansett blir nok videre drift i overskuelig framtid. Det ender neppe med konkurs. Tiggingen blir nok bare mer intenst, og støttespillerne blir i enda større grad enn fram til nå “flodd” og “lurt” til å støtte opp om virksomheten.

I etterkant har også NRK skrevet en artikkel om økonomien til TV Visjon Norge 2018 og lønnen til Jan Hanvold:

Med en samlet lønn (fra TV-kanalen og eiendomsselskapet) på noe over 1,6 millioner kroner har Jan Hanvold i 2018 nesten statsministerlønn. Er han virkelig verdt den relativt høye lønna? Det han forenklet sett driver med er å tigge penger, spre på tvilsomme forkynnelse og teologi, slenge litt “dritt”, dyrke Israel, invitere tvilsomme utenlandske forkynnere på besøk, drifte en middelmådig TV-stasjon, sjonglere med ulike hatter / roller og å “rote” med noen eiendommer. Mannen er jo heller ikke mulig å få i tale for sekulære medier eller kritikere, og i mine øyne er han primært en forretningsmann (businessmann) og “kun” sekundært en forkynner.

 

Kanalen prøver å få sine støttespillere til å testamentere arv til virksomheten. Dette blir ofte nevnt og “minnet på”, både i deres informasjonsrapporter på papir og under TV-sendinger. Det er ikke ulovlig å ta imot arv og testamentariske gaver fra sine støttespillere, men det begynner å nærme seg umoralsk og etisk betenkelig når det til tider kobles opp mot ekstra velsignelser overfor giver.

Jeg registrerer at alt ikke er fryd og gammen i Visjon Norge-leiren. I Rapport nummer 6/2017, Visjon Norges nyhetsbrev, skrives det blant annet:

“Siden vi mister 10 % av givere og inntekter hver måned må vi dessverre skrenke inn Visjon Norges virksomhet.” og “Derfor har vi besluttet å gå av Riks-TV som er den største utgiftsposten vår.”  Visstnok er det først til sommeren 2018 at kanalen kutter TV-signalene til abonnentene som har TV via bakkenettet til RiksTV.

Er det en bevisst handling å overdrive betydningen av RiksTV? Det påstås at rundt 600.000 husstander vil miste kanalen, mens den reelle sannheten er at RiksTV “bare” har ca. halvparten så mange kunder (ca. 270.000 kunder/husstander i 2016). Av disse igjen er det neppe mange prosenter som ser på det useriøse TV-våset fra Visjon Norge.

Ellers kan ting tyde på at dette var en falsk nyhet fra TV Visjon Norge. Sommeren 2018 er for lengst over, og så vidt jeg klarer å forstå er kanalen fortsatt tilgjengelig via RiksTV. Sannsynligvis bare en tom “trussel” om at kanalen skulle fjernes fra RiksTV sitt sendernett.

NRK melder oktober 2018 at Jan Hanvold og TV Visjon Norge sliter økonomisk. Det varsles om fare for innskrenkinger og mulige oppsigelser. Det skyldes på en større inntektssvikt i 2018. Alle fast ansatte har vært innkalt til et møte som omhandlet disse økonomiske utfordringene/problemene. Selv påstår Hanvold på Facebook at NRK lager drama, etter at han selv sannsynligvis nok en gang har ropt ulv-ulv “uten god grunn”. Han er videre visstnok takknemlig for oppmerksomheten og reklamen (PR-en) han har fått gjennom presseoppslagene.

Jon Niklas Rønning (P4 Radio Hele Norge, oktober 2016) oppsummerer bra pengemaset i sangen “Predikantens oppskrift”:

Liv er blitt gammel, hun er nettopp passert åttito. Hun har ingen familie igjen, hun har bare sin tro. Men med Visjon Norge på tv så får hun iblant – storfint besøk av en svimlende rik predikant.

Og selv om han har gått konkurs fire-fem ganger før, er han likevel alltid i et strålende, festlig humør. Kanalen hans gjør at han slipper å tenke på gjeld, for han har tross alt skrevet en leiekontrakt med seg selv.

Liv bidrar gjerne når pastoren ber om kollekt, og når Gud trenger penger så vil han at alt skjer korrekt. Så han har åpnet en konto for å snarest få penga i havn, og av praktiske grunner står den i Jan Hanvolds navn.

Men du må ikke tro predikanten tar pengene selv. Å nei, han har laget sin egen fordelingsmodell, basert på etikk og moral og da er første bud – åtti prosent til Jan Hanvold og tjue til Gud.

For selvsagt må Hanvold holde av litt til seg selv, for det koster jo tross alt å eie et høyfjellshotell. Og det er klart at skal du ha en båt til en drøy million, så må du ha hjelp av en enke med minstepensjon.

På tv så står han og ber oss å gi så det svir, for porten er åpen og salige er de som gir. Mens de som er gjerrige havner et varmere sted. Og Liv vil ha frelse og Hanvold ny BMW.

Er du troende stå, for din tro, for da du vil bli frelst. Trolig av en som er troende til hva som helst. Gud utstyrte mennesket med anstendighet, kløkt og moral, mens Hanvold utstyrte sine med bankterminal.

Kilde: P4 Radio Hele Norge: HØR SANGEN: Komiker tordner mot kristenpredikant


Tilbake til toppen.


Politisk syn

Kanalen blander ofte inn politikk i sin forkynnelse. Politisk er det visstnok kun godkjent å ha et ståsted langt ute til høyre. Det rakkes ned på rødgrønn politikk og et skjellsord er “sosialister” / “kommunister”. Andre politiske syn enn konservativt blir latterliggjort. Hanvold selv har blant annet frontet mikropartiet “Partiet De Kristne” (PDK).

Tydeligvis er kanalens gründer heller ikke fornøyd med en blåblå regjering. Han har i hvert fall i en sammenheng vært kritisk mot regjeringen og kalt dem for “blå-sosialistene” på sin Facebook-profil.

Sosialistene gis skylda for både det ene og det andre. Det er visstnok takket være sosialisme at Helles står på konkursens rand og pga. sosialismen i Norge at landet blir “avkristnet”. Ifølge Hanvold er også partiet Høyre et sosialistisk parti. (Dette er neppe partiet selv enig i!)

På Facebook-gruppa “Nei til TV Visjon Norge” har en person som heter Bent Kyllesdal hatt følgende treffende kommentar angående Hanvold sitt politiske ståsted:

  • “Hvor SYKT høyrevridd er egentlig denne mannen? Hva for et egoistisk samfunn er det han vil ha. Jesus var opptatt av nestekjærlighet, men Jan Hanvold vil at de rike skal betale minst mulig til felleskapet, og planeten vår skal vi ikke ta være på. Denne mannen burde flytte til sørstatene i USA med en gang. Der kan han finne det varme inkludere og tolerante samfunnet han ønsker seg.”

Etter at valget var gjennomført i 2015 skrev Jan Hanvold på sin Facebook-side (for lengst slettet, han sletter innimellom “sine spor” der):

  • “Da har vi gått ifra blåsosialisme til rød sosialisme. En tragedie at folk ikke tenker i dette landet. Norge går fortapelsen vei istedet for fremtidens vei. Ifra kristendom til islam. Så dette er en sorgens dag.”

Sosialist benyttes som et nedlatende skjellsord av Hanvold. Ifølge hans øyne er de fleste politiske partier i Norge sosialistiske, inkludert partier slik som Høyre. Han ser opp til USA og ønsker seg nok et høyreparti tilsvarende Republikanerne i Norge. Han hopper bukk over at Norge historisk sett er et sosialdemokratisk land, og at det faktisk den dag i dag også finnes mange kristne “sosialister”.

Ikke uventet deltok Jan Hanvold som foredragsholder på Oslo Symposium 2017, en høyrevridd kristen (kristen-fundamentalistisk) konferanse. Han hadde på seg sin Trumf supporter-lue og holdt et innlegg som omhandlet hans alternative syn på virkeligheten. Heltene hans, Sylvi Listhaug og Donald Trump, er det ikke lov til å kritisere eller stille kritiske spørsmål til.

Jan Hanvold var som forventet også en av talerne på Oslo Symposium 2019. Han presenterte en virkelighetsbeskrivelse og en problemløsning som i hvert fall for meg var ugjenkjennelig og uønskelig, i stor grad basert på konspirasjonsteori-liknende tilnærminger.

Jan Hanvold og Oslo Symposium 2019

Jan Hanvold var en av talerne på Oslo Symposium 2019. Det var mye kjent “oppgulp” fra tidligere: Demokratidiktatur, sekulærfundamentalist, EU- og globaliseringsmotstand, kritikk mot medier inkludert de fleste kristne (og Norge IDAG og Visjon Norge som redningen), “fake news”, kritikk mot myndigheter (inkludert barnevernet), bankproblemer, forfølgelse av kristne, kristne som offer, forsvar for Jan-Aage Torp, Israel, abort osv.

Noen sitater som forteller det meste om hva han står for:

  • “Vel, jeg vil si det så brutalt og sterkt: at uten vekkelse og reformasjon, så går det rett til helvete.”
  • “Hvorfor er kristne så naive?”
  • “Vi tror på vekkelse, fordi det er det eneste som kan skape reformasjon og redde Norge. Det er sannheten. Så vi trenger et opprør, og vi trenger populistiske partier og populistiske meninger som politikerne må lytte til.”

Gjengitt fra Sigmund Voll Ådnøy sin transkripsjon, da jeg ikke orker å se og å høre mannen selv i aksjon.

Huff og huff. Det samfunnet han ser for seg vil jeg IKKE være del av!

 

Politisk sett er Hanvold en aldri så liten vingle-Petter. I forbindelse med valg 2017 oppfordrer han sine “disipler” til enten å stemme gult (KrF) eller blått (H eller FrP). Han oppfordrer ikke lenger til å stemme på de små kristne partiene. Tidligere har han kritisert KrF og Høyre hardt, og han har støttet opp om Partiet De Kristne. Alt dette er glemt nå. Vi kristne som ikke støtter hans anbefalte partier er vel neppe kristne nok/rettroende i hans øyne. Det påstås også at sosialismen har ødelagt vårt land. Han prøver på mange måter å påvirke og instruere sine disipler om hva de bør stemme, og det er høyst betenkelig at han bruker sin maktposisjon til slikt spill.

Hanvold i slutten av august 2017 på Facebook: Han gleder seg til at «eliten» (pastor Bill Johnson med flere) kommer til Norge, hvor han/de visstnok er direkte sendt av Gud. At forkynnerne han inviterer har et budskap preget av New Age, alternativ religiøs forkynnelse eller andre ikke-Bibelske momenter nevnes ikke med et ord. Rangering av mennesker i elite og ikke-elite er vel heller ikke særlig Bibelsk basert.

Han gleder seg også over at Arbeiderpartiet (Ap) faller på meningsmålingene og at det kan bli borgerlig regjering i fortsettelsen, dvs. fire nye år med Erna & Co. Sylvi Listhaug gjør ifølge ham en fantastisk valgkamp. Hareide på sin side vingler visstnok litt for mye hit og dit, og han kritiserer heltinnen Sylvi Listhaug for mye.

Han oppfordrer til å stemme KrF, H eller FrP. Ut ifra sunn fornuft og realisme ser han liten vits i å stemme Partiet De Kristne (PDK), utenom i Hordaland der de har en sjanse til å få en person inn på Stortinget.

 

I forbindelse med valg 2017 har det blitt reist kritikk mot at enkelte politikere har besøkt Visjon Norge og deltatt i politisk debatt i kanalen. Norske politikere bidrar med sin tilstedeværelse til å uskadeliggjøre og til legitimering av bokstavtro kristendom og kristen-fundamentalisme som kanalen forfekter. Også i forbindelse med valg 2019 har TV-kanalen hatt valgsendinger, hvor politikerne har stillet villig opp som deltakere i Visjon-sirkuset.

Valgsendingene deres er alt annet enn upartiske, med sine ikke-skjulte og tydelige preferanser og støtte mot politisk høyreside. Litt “smisking” (begge veier) med “Partiet De Kristne” (PDK) inngår også. Saker som tas opp og vinklingen er skreddersydd for den ytterliggående kristne høyresiden. (Sendingen ble ikke ledet av Hanvold, men en av hans innsatte.. host… ansatte.)

I desember 2015 skrev Jan Hanvold følgende på sin offisielle Facebook-side om KrF og USA-politikken:

  • “Selv om Knut Arild er en hyggelig og grei gutt. Er politikken hans helt bak mål. I det internasjonale perspektiv, så er det jo fantastisk å se på Donald Trump.”

(Selv om jeg heller ikke er tilhenger av KrF synes jeg han går litt vel langt i sin sarkastiske kritikk av dette partiet. Jeg klarer ikke å forstå at den populistiske politikken til Donald Trump er noe å se opp til.)

På Facebook-siden til “Nei til TV Visjon Norge” ligger det et utklipp fra Visjon Norge sitt nyhetsbrev, Rapport nummer 2/2017. Der hengte jeg meg opp i følgende punkter:

  • Helt ok: Reformasjonen, Hans Nielsen Hauge og grunnloven nevnes som positive faktorer.
  • Men så starter det: Norge var et kristent land som ble avkristnet i 2012 (rødgrønn regjering med venner, grunnlovsendring).
  • Visjon Norge støtter helhjertet opp om Oslo Symposium.
  • Det hevdes at vi har en frafallen kirke som vier homofile.
  • Hele samfunnet preges ifølge dem av det store frafallet/avkristningen.
  • Statsminister Erna Solberg er visstnok en sekulær fundamentalist.
  • Det rettes kritikk mot politikere, bankvesenet, barnevernet, media og utdanningssystem.
  • Visjon Norge påstår å være forfulgt og hengt ut i media.
  • De vil støtte opp om kristne verdier, som ifølge dem blant annet omfatter: Familie og ekteskap, kristen politikk, kristne media og Israel.
  • Politikeren Sylvi Listhaug blir lovprist.
  • Påstår selv: Visjon Norge taler der andre tier.
  • Visjon Norge vil ha vekkelse, forandring, fornyelse og reformasjon, og de ønsker å påvirke politikken her i landet i “kristen” retning.

Hele artikkelen er preget av den sedvanlige propagandaen og det vanlige destruktive oppgulpet. De lever i sin egenkonstruerte sekteriske virkelighet (boble/alternativ virkelighet) med sine bastante forklaringer på tingenes tilstand. Og å gjøre noen forsøk på å si imot dem vil eventuelt bli fortiet, stemplet som forfølgelse eller føre til blokkering fra deres Facebook-kanaler.


I Rapport 5/2017 påstår Jan Hanvold å ha blitt utsatt for forfølgelse, uthenging i media, indre og ytre fiender. Det snakkes om at interne Judaser har prøvd å ødelegge. Motstanden tolkes som tester og utfordringer som må forseres på veien oppover og framover.

Utsnitt fra Rapport 5/2017 (Visjon Norge)

I samme trykksak skriver han også: “Ta ansvar for alt som skjer. Uten å skylde på alt og alle.” Tenk hvis Visjon Norge-ledelsen selv hadde levd etter dette. Hanvold snakker om viktigheten av ytringsfriheten og sier selv at han taler der andre tier. Når andre taler der han tier blir de blokkert, ignorert eller latterliggjort.


Tilbake til toppen.


Amatørmessige sendinger

Enkelte av TV-sendingene minner mest om gamle og dårlige hjemmevideoer eller tidligere tiders lokal-TV. Enkelte sendinger lider av dårlig teknisk kvalitet med så som så bilde- og lydkvalitet. TV-sendingene virker dårlig planlagte og amatørmessige i oppbygningen. Ting tas på sparket med manglende regi. Enkelte av deres programledere er rimelig uproffe i sin rolle. Innredning og utsmykning av studioer / sendesteder er også amatørmessig i forhold til seriøse TV-kanaler. Men: For ordens skyld har den tekniske kvaliteten (bilde og lyd) blitt mye bedre enn det som var tilfellet tidligere.

Allerede i oktober 2007 skrev jeg i min gamle blogg en artikkel med tittelen: KRISTEN-TV = VÅS? (Noe oppdatert variant også tilgjengelig her i dagens blogg, jf. lenke.) Sitat hentet fra opprinnelig innlegg:

“Jeg blir av og til sjokkert over alt slags vås som det er mulig å sende innenfor kategorien kristen-TV. Det virker som om alle kvalitetskrav legges til sides så snart det er snakk om TV-sendinger med et kristent innhold. Har sett eksempler på sendinger der den tekniske bildekvaliteten er håpløs dårlig, ustødige kamerabevegelser, dårlig lyd, elendige programledere, meningsløse programkonsepter, alt for mye fokus på pengemas osv. osv.”

Da dette ble skrevet hadde jeg parabol hvor Kanal 10 Sverige blant annet inngikk. Først noe senere ble jeg “kjent” med TV Visjon Norge.

Deler av opprinnelig innlegg er videreført her i dagens blogg, tittel Kristen-TV = Vås!. Spørsmålstegnet er borte og erstattet med et utropstegn. I tillegg til selve TV-kvaliteten kan mangt og mye sies om sangen og musikken i programmene. Det finnes mye dårlig kristen sang og musikk som neppe hadde sluppet gjennom på det profane eller sekulære markedet. Budskapet som blir formidlet gjennom programledelse, forkynnelse/undervisning og sang/musikk blir generelt sett for enkelt, forvridd og lite troverdig, både hos TV Visjon Norge og hos diverse “konkurrenter”.

På Facebook flirte jeg av en kommentar som lød ca. slik: “Må jeg begynne å like den ⚡💥👻🔇😡🎓*&¤§ musikken på Visjon Norge for å bli frelst?” Morsomme kommentar, men med litt sannhet i seg. Selv kan jeg heller ikke utstå musikken og sangen som sendes på kanalen.

For min del er ikke TV-sendingene fra TV Visjon Norge noe for meg, uavhengig av Hanvold og teologien. Stilen, kvaliteten på innholdet, vinklingene og det fordummende og forenklede budskapet appellerer ikke til meg i det hele tatt. Min påstand er at man må være ganske så indoktrinerte i de kristnes rekker for i det hele tatt å like den lapskausen kanalen sender. Tenkende og sunt kritiske mennesker med sansen for kvalitet har liten glede av sendingene.

Jeg forstår ikke hvorfor seriøse TV-distributører (Canal Digital, Get TV, Altibox, Viasat, RiksTV osv.) holder av plass til kanalen TV Visjon Norge i sine standard programpakker (grunnpakker eller tilleggspakker). Det må da finnes bedre kvalitetskanaler å videreformidle. I forhold til kanaler/aktører slik som TV 2, NRK, Discovery Networks Norway med flere er Visjon Norge bare søppel etter mitt syn. For dem som har parabol ligger riktignok TV Visjon Norge ute som en gratiskanal som ikke krever abonnement eller kort for mottak, dvs. utenfor pakkene til Canal Digital eller Viasat.

Jeg finner det direkte tåpelig når enkelte sammenlikner TV Visjon Norge med f. eks. NRK. Det hevdes at det koster penger i form av lisens til NRK, og at man der får mange programmer som man ikke liker. Da må det jo være greit å mase og gnåle om penger til TV Visjon Norge også, da. Man kan jo bare slå av TV-en og TV Visjon Norge på samme måte som mange slår av NRK når det kommer noe uinteressant på skjermen. Slike sammenlikninger blir bare tull! NRK er en seriøs allmennkringkaster med et bredt tilbud, mens TV Visjon Norge er og blir en sær nisjekanal for spesielt interesserte. Hvis kanalen TV Visjon Norge hadde oppført seg greit skulle den ha fått fred for min del, men det man kan reagere på er deres svært kontroversielle metoder og agenda.

Til tross for mange “økonomiske kriser” feiret kanalen 15 år på lufta (24 timer i døgnet) i mars 2018. Noen døgnflue har den ikke vist seg å være, og kanalen har av ukjente årsaker ganske mange støttespillere (disipler) innenfor kristen-Norge. Utrolig nok. Ifølge målinger har TVVN drøyt 100.000 seere pr. uke, mens de selv ofte opererer med et seertall på ca. 150.000 personer. Ca. 11.500 mennesker (støttespillere / partnere) bidrar visstnok med større eller mindre andel midler (penger) til kanalens drift pr. februar 2019. Visjon Norge-systemet er altså en tålig sentral og betydelig aktør innenfor kristen-Norge, om man liker det eller ei.

Ifølge egne tall opererer de med et gjennomsnitt på 150.000 seere pr. dag, og de påstår selv at kanalen vokser og får økt oppslutning/høyere seertall. Det hevdes at mange har blitt frelst, helbredet og velsignet av kanalens virksomhet gjennom disse årene.


Tilbake til toppen.


Rar og tvilsomme forkynnelse

Det er en del rar og absurd forkynnelse som jeg ikke forstår at de klarer å finne dekning for i Bibelen. Innimellom er det de forkynner (i retning mot) vranglære. Forkynnelsen er ofte sterkt preget av den karismatiske leir / trosbevegelsen og grenser opp mot og over i herlighetsteologi. Kanalen er slettes ikke hele kristen-Norges talerør. Det er og blir i hovedsak en kanal for trosbevegelsen, ekstreme karismatikere og “ekstreme” og fundamentalistiske konservative kristne. Kynisme (kynisk) og nærmest bedrageri er en passende kategorisering på en god del av forkynnelsen, og en del av den er også etisk betenkelig.

Hvis kanalen hadde stått for en “ordinær” pinsekarismatisk forkynnelse (pentekostal) slik som pinsebevegelsen står for hadde jeg sett liten grunn til å drive med kritikk av teologien og forkynnelsen. Imidlertid er det som forkynnes til tider langt mer ytterliggående og ekstremt. Som allerede nevnt er mye av det som presenteres av den kvasi-religiøse kanalen langt inne på området for ekstrem-karismatisk forkynnelse.

En god del av forkynnelsen har hatt en problematisk kobling mellom synd og sykdom samt mellom pengegaver og velsignelse. Til og med mange sentrale personer i karismatiske miljøer tar avstand fra en slik forkynnelse. Blant annet har Oase for flere år siden valgt å stoppe samarbeidet sitt med TV Visjon Norge og Jan Hanvold.

Jeg synes noe av forkynnelsen rett og slett nærmer seg det blasfemiske. Det som formidles heller til tider mot Gudsbespottelse, og enkelte budskap bidrar til å være fornærmende mot den treenige Gud og det ekte Bibelske budskapet.

Enkelte organisasjoner, blant annet Åpne Dører Norge og Evangeliesenteret, samarbeider og støtter opp rundt virksomheten. De har blant annet sendetid for sine programmer via TV Visjon Norge sin TV-kanal (kringkaster). Dette at de indirekte går god for virksomheten til TV Visjon Norge gjør meg noe skeptisk til disse organisasjonene. Andre organisasjoner og programmer som sendes skjer via TV Visjon Norge bidrar på mange måter indirekte til å legitimere, å anerkjenne og å rettferdiggjøre Hanvold-galskapen. Til og med Jesusnett, en spesialforening tilsluttet Normisjon, sender sine programmer – visstnok gratis – via kanalen.

VNplay.no

Februar 2019 oppsøkte jeg faktisk helt frivillig VNplay.no – TV Visjon Norge sitt digitale arkiv med muligheter for å strømme tidligere sendte programmer. Det jeg ønsket å se var tre episoder av programserien “Kjemper i Guds rike”, hvor de tre episodene jeg så omhandlet Troens Bevis Verdens Evangelisering, Sarons dal, Arild Edvardsen, Kari Edvardsen og Rune Edvardsen (undertittel: Arven etter Arild). Det skal IKKE bli noen vane for meg å bruke denne tjenesten, da jeg slettes ikke ønsker å støtte opp om TV Visjon Norge!

Jeg har tidligere proklamert at jeg er fan av Troens Bevis (TBVE), til tross for min skeptisk til enkelte former for (ekstrem)karismatikk. Helt glad (“happy”) er jeg vel ikke for at Troens Bevis velger å bruke TV Visjon Norge for å få formidlet ut budskapet og historien til Troens Bevis. Uansett var de tre episodene helt ok vinklet og formidlet. Noe bra formidles da via Visjon Norge også.

 

Det kan også se ut for at TV Visjon Norge og Jan Hanvold har en forkjærlighet for utenlandske (amerikanske m. m.) tvilsomme vekkelsespredikanter som kaster ut på spådommer og profetier over en lav terskel. Med “riktig” tro slipper man visstnok mer eller mindre unna alle slags problemer, motgang, sykdommer og lidelser. Med “rett tro” og bruk av “såkorn” (penger) kan man bli frisk fra sykdom og oppnå velstand. Himmel på jord kan oppnås, og man skal altså bli materielt velsignet i tillegg til den åndelige velsignelsen. Framgangsteologi står sentralt hos kanalen.

En god del av innsamlede partnerpenger har nok gått med til å hente utenlandske forkynnere til Norge. Flyreiser og honorarer er neppe gratis. Mange av forkynnerne som benyttes har det jeg vil kalle en tvilsom forkynnelse fra den profetisk-karismatiske og/eller herlighetsteologiske retning. Mottoet til Visjon Norge ser ut til å være: “Omstridt karismatikk, ja takk!” Tvilsomme forkynnere gis ærestitler som profeter og apostler.

Saklig og sunn kritikk mot kanalen og forkynnelsen blir gjerne tolket som “Satans angrep” og “åndskamp”, eller eventuelt som forsøk på “sverting”. Det er lite respekt for andres overbevisning og tro. Overfor kritikere av kanalen og forkynnelsen benyttes ofte hersketeknikker, ignorering, harselering og/eller latterliggjøring. Innimellom ser det ut til at mobbing er det beste forsvar der i gården. Konstruktiv kritikk bør det være fullt lovlig å komme med, og dette å være sunt skeptisk er ikke en synd uansett hvor mye forkynnerne måtte hevde dette.

Det kan til tider høres ut for at de i sin forkynnelse tar Matteus 12, 31-32 litt vel bokstavelig. Kritikk av møtene, forkynnelsen og “profetene” er ensbetydende med å kritisere og å spotte Den Hellige Ånd, som det ikke finnes tilgivelse for. Maktspråk, hersketeknikk og misbruk av Bibelen på sitt verste.

Å oppnå noen form for dialog mellom kanalkritikere på den ene siden og med Hanvold eller kanalens øvrige ledelse på den andre siden ser ut til å være en tilnærmet umulighet. Det ser ut for at de trives best i rollen med monolog (belærende monologer), og ikke dialog. Visjon Norge driver med sin enveiskommunikasjon og ser ikke ut til å ha noen interesse av å komme kritikerne i møte.

TV Visjon Norge appellerer med sine sendinger mot normale folk. Det er normale fotfolk som støtter kanalen med penger. At ledelsen da er så “høyt på strå” tilbake igjen mot sitt publikum til at de ikke kan “nedverdige” seg til dialog anser jeg som svært kritikkverdig.

Budskapet som presenteres er til tider sterkt preget av loviskhet og religiøsitet (ikke Jesus sitt nådebudskap). Til tider – spesielt fra sjefen selv – alt for mye gnål om penger, og liten plass til og lite om Jesus og nåden som er gratis. En del av de tilreisende forkynnerne (“profetene”) bidrar med masse “action“, men innholdet er syltynt med liten plass for evangeliet. Det er en del fokus på profetiske ord / “kunnskapsord” som “profetene” får direkte fra Gud – via den hellige ånd – uten “omveien” om Bibelen. Man skjønner fort at forkynnerens personlige agenda styrer vel så mye som Bibelen og evangeliet.

Det bedrives “tallmagi” (talljuksing). Predikanten på scenen ser for seg at X personer skal gi Y kroner hver osv. “Profetene” framstår også som synske. De “ser” at det finnes en eller flere personer i forsamlingen (eller i hjemmene) med bestemte behov, og som gjerne skal gi et konkret pengebeløp til “misjonen” for å motta velsignelsene som ligger og venter på dem.

Høsten 2017 har virkelig Visjon Norge gått til krig mot ytringsfriheten og enkelte kanalkritikere gjennom å ta i bruk et meget kraftig sensurvåpen. Kanalen har via formelle klager til Twitter fått dem til å fjerne flere korte videosnutter som dokumenterer kanalens vanvidd og galskap når det gjelder forkynnelse. Fjerningen av videoklipp har blant annet gått hardt utover “Helene Harepus” som både har fått videoer fjernet samt sin Twitter-konto @smultringer stengt. Kanalen forsvarer seg med beskyttelse av opphavsretten (copyright), noe som nok bare er et vikarierende motiv for å få stoppet munnen på kritikere av kanalen. Rådgiver Didrik Søderlindi Human-Etisk forbund mener på sin side at “Jan Hanvold bruker samme virkemidler som Scientologikirken for å stanse kritikere”. En del av de “forbudte” videoklippene er forresten tilgjengelig via nettsiden hylekoret.no.

Oppdatering mars 2018: Helene Harepus – @smultringer – er tilbake! Kontosuspenderingen er opphevet!

Saken ovenfor hvor den frie sitatretten og ytringsfriheten knebles og sensureres har irritert meg såpass at det har endt opp med nok en kritisk artikkel her i bloggen mot Visjon Norge:

Diverse sitater fra sjefen selv i TV Visjon Norge er gjengitt i den nye artikkelen. Det er mye å ta tak i! Selve originalvideoene har jeg valgt å ikke legge ut, men det er fullt mulig å finne disse ute på nettet.

Forkynnelsen til kanalen minner mest til tider om ren og skjær hjernevasking, manipulering og indoktrinering. Kanalen oppleves som “flinke” til selektiv bruk (misbruk) av vers for Bibelen for å underbygge (manipulere) forkynnelsen og budskapet. Kanalen spiller på at mennesker ikke vil gå fortapt, og at redselen for helvete og dommedag er stor blant enkelte.

Religiøsiteten blant folk og religionsfriheten og ytringsfriheten i vårt land blir utnyttet til det fulle, til tider helst misbrukt. Religionsfriheten henger heldigvis høyt her i Norge, og det bør den også fortsatt få lov til å gjøre. Imidlertid liker jeg dårlig den kyniske og manipulerende utnyttelsen av mennesker som TV Visjon Norge kan foreta seg i full offentlighet – i religionsfrihetens navn.

Kanalen har blant annet hatt sendinger hvor pastor Bayo Oniwinde har deltatt. Han har lovet “spesielle mirakler” og velsignelse for dem som bidrar med passende mengder med “såkorn” til kanalen (såkorn = penger). Velsignelser mot betaling og betaling for mirakler (simoni) er en ganske absurd forkynnelse som går mye igjen hos TV-kanalen. For å si det litt flåsete: Løp og kjøp, bønnesvar og frelse til salgs.

Hanvold selv har uttrykt sin store skepsis mot pavemakten og den katolske kirke. Han har gått så langt og kalt den katolske kirke for “skjøgekirken” som ikke tror på Bibelen eller som forkynner et annet evangelium enn det “sanne”. Han har også klart å lire ut av seg en teori om at Ulf Ekman er syk og forført av djevelen i forbindelse med at Ulf har konvertert til den katolske lære/kirke. Hr. Hanvold framstår rett og slett som en overdommer som har alle svarene på hva som er rett og galt.

Samtidig har han reklamert for boka til “profeten” (narren) Jeremy Hoff. En teori i boka er visstnok at terroraksjonene mot Norge 22. juli 2011 fant sted pga. Norge har mishaget Herren gjennom Osloavtalen. Altså var attentatene mot Norge Guds straffedom mot landet vårt pga. vi ikke “dyrker” staten Israel. Helt søkt forkynnelse/bokskriverier uten dekning i Bibelen hvis du spør meg. Heldigvis har enkelte pastorer og forkynnere, slik som Frank Erlandsen og Rune Edvardsen, tatt til motmæle mot det spekulative våset til oppkomlingen Hr. Hoff. Hva motivet er til å skrive en slik tullete bok sliter jeg med å forstå og å sette meg inn i.

I mai 2016 var det på-an igjen med nok en utenlandsk forkynner som ukritisk importeres til Norge (joda, han har vært her før). Guilermo Maldonado gjestet Telenor Arena med sitt seminar / konferanse “Jesus helbreder i dag”. Visjon Norge stod bak som arrangør. Noen kjappe søk på Google viser fort at denne velstands- og framgangspredikanten lever i sus og dus og nok ofte lover mer enn han kan holde. Han er også veldig fokusert på demoner og demonutdrivelse, inkludert sexdemoner. Det er etter mitt syn en litt vel radikalisert kristendom han forkynner.

September 2016 annonseres predikanten (ifølge Hanvold en profetinne) Marie Licciardo fra Australia. Nok en gang en forkynner med et noe tvilsomt budskap. Med sterk og riktig tro kan visstnok kristne slippe unna sykdom.

Ledere og ledelse innenfor ekstreme karismatiske bevegelser hevder ofte å ha et ekstra tett og nært forhold til Gud. De tror mer eller mindre at de direkte representerer Gud her på jorden. Det er slettes ikke uvanlig at de ser på seg selv som innsatte av Gud, og de opptrer som den moderne utgaven av Moses (lede folket). Muligens er det noen i ledelsen som setter seg selv like høyt som Gud, dvs. tror at de er Guds likemenn? Kritikk som rettes tolkes som angrep mot Gud i egen person og ikke mot lederpersonen. En del av denne tankegangen finnes det tydelige spor av hos Visjon Norge.

Under predikant Dionny Baez sitt besøk januar 2017 “gikk en del barn i bakken” på direkte TV pga. forbønnspraksis og åndelige opplevelser rettet mot barn. Slike virkemidler mot barn stiller en del kritiske spørsmål og kan muligens tolkes som åndelig maktmisbruk mot mindreårige. Dionny Baez er en sør-amerikanske forkynneren med base i Philadelphia, USA. Han utgir seg for å være en Guds profet. Han har visstnok for noen år siden blitt funnet skyldig i et seksuelt overgrep mot en mindreårig jente.

Under Visjon Norge sin sommerkonferanse 2017 (august) er Dionny Baez igjen på plass som en taler. Nok en gang går det i ekstrem-karismatisk forkynnelse med bruk av massesuggesjon hvor han blant annet er opptatt av engler, profetier, helbredelser osv. Forkynnelsen, massesuggesjonen/massehypnose og åndens “gjerninger” fungerer nesten som en rus på de frammøtte. Selv smykker forkynneren seg med titler slik som profet og også en doktortittel.

Det var ny runde på TV Visjon Norge med Dionny Baez februar 2018. Oppsummering i stikkordsform av dette besøket sett med mine øyne: Evinnelig mas om penger, showpreget arrangement med høyt lydnivå, tungetale-rør (kaos), profetier i hytt og pine, selvskryt fra forkynneren, lite Jesus-fokus, lavnivå forkynnelse og ikke-beviselige helbredelser, tegn og undere.

Også under Visjon Norges sommerkonferanse 2018 framviste han -Dionny Baez – manipulerende og utspekulerte metoder for å få inn penger. Det ble fra hans munn visstnok hevdet følgende: “Send inn kr.14.000 i kveld og Gud vil helbrede deg innen 144 dager.” Falske lovnader på Guds vegne det der ja. August 2019 er det høstkickoff med besøk nok en gang av blant annet Dionny Baez, og visstnok skal klovneevangelisten Levi Jensen også delta.


 

(Direkte Facebook-lenke til Levi Fragell sin omtale av den religiøse fyllefesten til TV Visjon Norge høsten 2019.)

Nok en ekstrem forkynner på besøk med et fremmed budskap og ånd: “Mai 2018 besøkte John Arnott Norge. Diverse forsamlinger på Østlandet og TV Visjon Norge fikk “gleden” av hans besøk. Han er kjent fra “Catch the Fire”-bevegelsen og blir ofte regnet som “Toronto-bevegelsens” far. Kjennetegn på arrangementene han deltar på: Folk falle i bakken, bjeffe som hunder, hyle som ulver osv. Det er sterk vektleggingen av tegn, undere og overnaturlige manifestasjoner.” Sitat rett hentet fra min artikkel her i bloggen med tittelen “Ekstrem karismatikk, skeptisk“.

Kanalen sender innimellom opptak fra diverse stevner eller møter, hvor av og til også ettermøtene kringkastes. Møtedeltakere som søker fram for å bli bedt for (frelst, helbredet eller forbønn) filmes, gjerne såpass inn-zoomet at enkeltpersoner blir gjenkjennelige. Hva med personvernet, og hva med beskyttelse mot at enkeltpersoner i en sårbar situasjon blir eksponert for omverdenen via TV og nett uten samtykke? Personer med “anfall”, anfektelser og annen irrasjonell oppførsel blir med den største selvfølge kringkastet ut til det norske folk.

Enkelte hadde trengt beskyttelse mot seg selv i slike settinger. Noen av dem som søker fram virker til å slite med større synlige psykiske lidelser/problemer, sykdommer eller andre tydelige personlige problemer. Enkelte disipler skulle nok ha fått hjelp av helsevesenet eller psykiatrien i stedet for “bare” å motta forbønn etc. fra Visjon Norge. Vi tittere har ikke behov for å bli involvert i enkeltpersoners skjebner for åpen scene.

Så var det igjen i gang med såkorn-forkynnelsen. April 2017 var Enzo Incontro gjest hos Visjon Norge. Jeg så noen få minutter på Studio Direkte-sendingen 29.04.2017, hvor det var litt av et mas. Det var en “skikkelig” kollekttale om å så og såkorn (seed). Penger skal det visstnok ikke snakkes om, det er såkorn som er ordet. Man skal støtte TV Visjon Norge med såkorn for å motta velsignelse.

November 2018 er det to møter med Rodney Howard Browne. Han er kjent for å være en av de sentrale personene i den såkalte “latterbevegelsen”. Han står for en forkynnelse som vektlegger latterkristendom, kundalini-kraft og åndelig drukkenskap. Guds rene ord er det nok fint lite med i hans forkynnelse.

Visjon Norge har i mars 2019 “hatt besøk” av (TV-sendinger med) den sensasjonelle mirakelpredikanten og “profeten” Rich Vera fra Orlando i Florida (USA), i samarbeid med Senterkirken Eiker i Hokksund hvor selve møtene og TV-opptakene/sendingene fant sted. Noen stikkord fra seansene: Skrik og skrål, vulgært og simpelt, liten dybde i “forkynnelsen”, falling og dytting. Nok en gang ekstremkarismatikk og forførende / manipulerende sensasjonsforkynnelse på sitt verste. Vekkelse og berøring av ånden, fru Blom.

Rich Vera sitt besøk i mars 2019 var bare starten på de “profetiske” møtehelgene til TV Visjon Norge mars og april 2019. Gjengangeren Dionny Baez har også vært på besøk, og likeså William Undi. Den ene overgår nesten den andre i galskap, noe Oddbjørn Johannessen har omtalt grundig i sitt innlegg “Apostler og profeter – og en kristendom på vranga”. Rich Vera kom nok en gang på besøk til “visjonen” 16.-19. mai 2019, hvor jeg har “lånt” følgende statusoppdatering på Facebook fra Levi Fragell:

Levi Fragell på Facebook: Om Rich Vera som (igjen!) var på besøk hos TV Visjon Norge mai 2019.

 

Anders Torp har i etterkant av Rich Vera-besøket i mai 2019 gått til det drastiske skrittet å politianmelde deler av det som fant sted i form av tale 16. mai 2019, som også ble sendt på TV Visjon Norge. Det ble under hans tale oppfordret til demonutdrivelse på barn, eller barneeksorsisme. Slike ting bør barn spares for!

Studio Direkte-sendingene og sending fra møter er en ting, hvor både Hanvold selv og andre av kanalens programledere og gjester framstår i fri dressur. I tillegg prøver Jan Hanvold i egen person å belære sine TV-tittere gjennom programposten “Skapende Tro”. Mon tro om det ikke er mer snakk om forvridd, forkvaklet, manipulerende, indoktrinerende og splittende tro enn skapende og samlende tro? Muligens en bedre programtittel kunne ha vært “skadelig tro”?

Hanvold har stått fram med diverse tvilsomme personlige vitnesbyrd i kanalens sendinger. Han har blant annet påstått at Gud med falsk brann som avledet politiets oppmerksomhet reddet sertifikatet hans etter råkjøring. (Gud elsker altså råkjøring?) Han har visstnok også fra Gud fått en hytte som han ønsket seg. Gud kan definitivt gjøre store ting, men det må da være grenser for hva som blir åndeliggjort.

Jeg “stjeler” et sitat fra en kommentar Einar Øgrey Brandsdal publisert på Facebook inne på Jan Hanvold sin offisielle side 30.10.2016:

  • “Skulle jeg tippe så er 99 % av de kristne i Norge som elsker Jesus helt uenige med din lære. Kan det være at du tar feil? Eller er det alle oss andre kristne som ikke forstår?”

Som et eksempel på tullete forkynnelse fra sjefen sjøl kan følgende utklipp fra “Nei til TV Visjon Norge” nettsiden benyttes:

Jan Hanvold i lang kollekttale i møte og sending 15.2.15: “(…) Og så er det selvfølgelig noen tullinger – av noen kristne forkynnere som sier da: ´ja, tienden, den tilhører den gamle pakt´. Ja, det er derfor du lever i den fattigdommen du gjør, fordi at du skjønner ikke Skriftene, fordi du er totalt … PUNSJ oppi huet ditt. Amen.”

Fra en av Nettavis-lenkene (se lenker i slutten av denne artikkelen) har følgende momenter blitt hentet: TV Visjon Norge forkynner en konservativ, høyrevridd, spekulativ, karismatisk kristendom med fokus på helbredelse og mirakler og pengemas som overskrider alle grenser. Nåde og helbredelse tilbys mot betaling. Forkynnelsen avviker fra det som er å anse som en anstendig livssynsmoral, og anstendige kristne bør vurdere å ta avstand fra kanalen.

Presisering: Jeg anser absolutt folkene bak kanalen til å være troende kristne (personlig kristne). Imidlertid kan det virke som om det Guddommelige og det menneskelige blir sauset litt vel mye sammen innimellom. Ikke alt som forkynnes er direkte fra Gud, da også menneskelige tanker har blandet seg inn i forkynnelsen. Det er den menneskelige praktiseringen og ikke selve troen jeg skyter på.

Kanalens grunnlegger ser ut for å stå for en tro, forkynnelse og teologi som virker noe “hjemmesnekret”, men hvor en del inspirasjon har blitt hentet fra enkelte tvilsomme utenlandske forkynnere (TV-forkynnere fra USA m. m.). En del av hans forkynnelse er lite gjenkjennelig for kristne flest, og å gi ham tittelen pengepredikant eller pengeinnkreveren er forholdsvis beskrivende ut fra det pengemaset som stadig bedrives. Bønn mikset med gaver gir angivelig bønnen dobbelt virkning ifølge “evangeliet til Hanvold”.

Levi Fragell på Facebook kalte i mars 2019 TV Visjon Norge noe slikt som livssyns-Norges største søppelplass / en religiøs søppelplass, noe som nok er en tålig presis karakteristikk pga. alle de “ekstremiteter” og “ukristelige villfarelser” de driver med. Virksomheten blir støttet og opprettholdt av både diverse misjonsforeninger, kristenledere, enkeltpersoner og pinsemenigheter. Kanalen burde være en ubegripelig skam for norske støttespillere.

Selv velger jeg å være såpass kvass at jeg stille spørsmålstegn med om jeg tror på den samme guden og Bibelen som Visjon Norge-folkene. Den guden de presenterer er lite gjenkjennelig med den Guden jeg har blitt presentert for og kjent med via Bibel og forkynnelse i de miljøer jeg har vanket i. I forkynnelsen blir det også lite plass til Jesu kjærlighet og nåde. Det kan med god grunn hevdes at deler av det som forkynnes har mer til felles med nyreligiøsitet (New Age) enn klassisk kristendom. Jeg er svært usikker på hvilken Gud og religion de tror på, men jeg vil i hvert fall ikke ha noe å gjøre med den forvridde troen som presenteres.

Enkelte hevder hardnakket at profetiske kunnskapsord, å kaste ut demoner og å helbrede sykdom er Bibelsk og er basert på Bibelske prinsipper. I utgangspunktet kan jeg si meg enig, men jeg finner det ikke særlig rett å lage “freak show” av det og som inkluderer et stort fokus på betaling og penger. En del av det virker også svært uekte og til dels falskt. Spesielt forsiktig og skeptisk bør man være når det gjelder demonutdrivelser og annen skremsel overfor barn (helvetesforkynnelse m. m.), noe Anders Torp sin Facebook-gruppe “Stans rettighetsbrudd mot barn” er opptatt av å få fokus på.

Videre bringer enkelte dåpen inn i bildet, hvor det hevdes at barnedåp er helt feil og troens dåp og åndsdåp er det saliggjørende. Og dette har TV Visjon Norge sine kvasi-teologer og støttespillere fulle rettigheter til å avgjøre? Sannelig ikke opp til den gjengen der å dømme min eller andres tro som god eller dårlig, eller om vi er Bibeltro nok eller ei. Dommedag osv. får de overlate til Gud!

Enkelte hevder feilaktig at man kan takke Gud for kanalen, og at den er til stor glede og velsignelse – man blir velsignet av kanalen. Dem om det, dette blir over min begripelsesevne. Jeg ser ikke poenget med hele kanalen, da jeg anser hele opplegget som et menneskeskapt verk satt i gang basert på menneskelig overmot og visjoner. Kanalen er der for primært å tilfredsstille mennesker og menneskelige behov, og ikke for å “glede” Gud.

Jeg registrerer at enkelte personer mener at kanalen og forkynnerne/programlederne i kanalen til tider driver med blasfemi, men paragrafen som omhandlet blasfemi er fjernet fra norsk lovverk (2015). Det samme gjelder for kvakksalveri, hvor “kvakksalverloven” ble opphevet fra 2004 og erstattet av “Lov om alternativ behandling av sykdom mv”. Tro, forbønn for syke, ritualer og generell religiøs virksomhet faller på utsiden av denne loven.  Å beskylde dem for blasfemi eller kvakksalveri har altså lite eller ingenting for seg juridisk sett.


Tilbake til toppen.


Israel

Israelsflagget er ofte framme og å ensidig støtte Israel i tykt og tynt er sentralt i kanalens forkynnelse. Innimellom virker det som om kanalen kun består av konservative kristenfundamentalister og kristensionister.

Høsten 2015 hadde kanalen sendinger fra Israel i tilknytning til Løvhyttefesten – jødisk høstfest (Sukkot). I den forbindelse var det mye snakk om og ikke minst glorifisering av det fantastiske landet Israel og jødefolket. Arabere og Palestinere virker til å være verdiløse i deres øyne. Ulovlige jødiske bosettinger blir lovprist av Hanvold.

Også høsten 2016 reiste Visjon Norge ned til Løvhyttefesten i Israel. De hadde et charterfly ned sammen med den noe tvilsomme norske avdelingen av ICEJ (Den internasjonale kristne ambassade Jerusalem). Fra arrangementet ble det sendt direktesendinger på TV-kanalen. Et stort høydepunkt var visstnok Jerusalemsmarsjen. Nok en gang viste kanalen ensidig støtte til og glorifisering av Israel. Arrangementet må også ha medført et stort tids- og pengeforbruk for kanalen. Høsten 2017 var det nok en runde med det samme: “Løvhyttefesten 2017 – direkte fra Israel”.

TV Visjon Norge deltar/deltok også på Løvhyttefesten i Jerusalem (Israel) 2018 i slutten av september. Ifølge Jan Hanvold har de vært til stede med sendinger fra festen helt siden 2005, og de er visstnok eneste TV-kanal som sender live derifra. Løvhyttefesten feires sammen med kristne fra 80 forskjellige nasjoner. Høsten 2019 er det “the same procedure as last year, and the same procedure as every year” med TV-sendinger og en relativt stor norsk delegasjon på tur til Israel og nevnte fest.

Løvhyttefesten: 1) Innhøstingsfest (høsttakkefest), og 2) til minne om at jødene bodde i løvhytter på sin vei fra fangenskapet i Egypt til løftenes land (Israel), hvor Gud holdt sin vernende hånd over dem under den lange reisen.

Selv har jeg ikke noe personlig imot Israel, og det står da tross alt i Bibelen at Israel / jødene er Guds utvalgte folk. Likevel tror jeg ikke at dagens sekulære styre i landet nødvendigvis er så opptatt av hva som er Guds vilje, og det blir også litt kunstig å sitte her i Norge og dyrke staten Israel som en annen gud.

I midten av august 2016 hadde kanalen en kampanje for å kjøpe trær i Israel. Skog- eller treplanting har nok noe for seg relatert til natur- og miljøvern, men hvorfor i all verden skal kanalens seere her i Norge være med på dette? Bare det er snakk om Israel er visstnok sympatisørene med på det meste. Det finnes da mer verdige bistandsformål enn dette. Israel er et relativt velstående land som kan fikse skogplantingen selv. Treplantingen vil neppe frelse mange sjeler heller. Også høsten 2017 hadde kanalen en kampanje av typen “Trær for Israel”.

Les eventuelt mer om Israel i egen artikkel.


Tilbake til toppen.


Jan Hanvold “himself”

Jeg ønsker på ingen måte å hetse eller å drive med injurierende personangrep mot Jan Hanvold. Det er og blir saken som er det viktigste og ikke personen. Imidlertid er privatpersonen Hanvold og virksomheten TV Visjon Norge tett sammenknyttet og infiltrert i hverandre. Det er helt umulig å lage en slik kritisk artikkel som dette uten å komme innom grunnleggeren og hans mange uttalelser.

Kanalens grunnlegger (gründer) er et kapittel i seg selv. Investor- og “eiendomsbaron” Jan Kaare Hanvold er TV-kanalens opphavsmann, fremste talsmann, dommer, sporsletter (sletter innimellom alle sine innlegg og spor på Facebook) og ytringsfrihetsmotstander (kritikere blir utestengt fra diskusjoner). Han har hatt en del rare uttalelser på Facebook som har blitt sitert i diverse media. Dette å Google navnet hans vil frambringe mange rare sitater og meninger. Selv påstår han å være “..en apostel og en mann med en ukomplisert kristen tro.” Han har også påstått at det eneste han gjør er å proklamere Guds ord og velsigne folk/be for folk. (For meg virker det som om han har laget sin egen versjon av kristen tro som er slik oppbygget at det gagner ham primært og TV-kanalen sekundært.)

Buskerud-paven, “Guds mann” og “apostelen” Jan Kaare Hanvold har i de senere år vært en av de best betalte kristenlivstoppene. Han vet å berike seg selv med lønn fra sin mangfoldige virksomhet. TV Visjon Norge er bare en liten del av det han driver med. Visjon-familien er et konglomerat av ulike virksomheter: Hallingskarvet Høyfjellshotell, gjestegård, menighet, webshop, bibelskole, eiendomsselskaper m. m. Hallingskarvet Høyfjellshotell ble forresten tvangsstengt en periode etter en branninspeksjon i november 2017 pga. alvorlige mangler. I Visjon Webshop selger de rar litteratur som jeg ikke vil ha i min bokhylle, samt helsekost-produkter som sannsynligvis lover mer enn det de kan holde.

Jan Hanvold har tidligere reklamert for “vitaminet” B17, et blåsyreholdig “helsekostprodukt” som slettes ikke er vitamin og som har blitt stemplet som farlig av eksperter. Det er ingen hold i Hanvold sine påstander om at produktet kan motvirke kreft m. m. Han har også uttrykt seg som ekspert på psykisk helse og hatt håpløse tips og råd innenfor dette fagfeltet. Det snakkes varmt om helbredelse, men selv har Jan Hanvold flere ganger selv måttet “ta til takke” med ordinær helsebehandling.

I 2016 tjente han ifølge de offisielle skattelistene (lønn m. m.) ca. 1,5 millioner kroner, noe som nok er langt høyere enn blant “folk flest” hos hans faste TV-tittere. Jan Kaare Hanvold har diverse næringslivsroller og er involvert i en rekke selskaper ifølge PROFF, i hovedsak knyttet opp mot Visjon Norge konglomeratet. Alt i alt en del verdier og mennesker (ansatte) som er knyttet opp mot hans ulike virksomheter. (En del arbeidsinnsats er vel i tillegg basert på frivillig innsats, noe som i liten grad vises igjen i de økonomiske nøkkeltallene.)

Som tidligere nevnt er det et kvalmende pengefokus og pengepress i og rundt virksomheten til TV Visjon Norge. Sjefen selv har oppnådd å bli en velstående næringslivstopp / forretningsmann basert på kristen-TV, menighetsdrift og eiendomsselskaper, hvor store deler av virksomheten er direkte eller indirekte finansiert via givergaver og lettlurte sjeler. Han hadde neppe vært kvalifisert til eller dyktig nok til å bli så velsituerte i en helt annen bransje.

Han er ikke tilhenger av ytringsfrihet og konstruktiv diskusjon. Alle småkritiske kommentarer på Facebook blir enten slettet (inkludert utestengelse av personer fra å kommentere på hans offisielle side), tiet i hel eller latterliggjort, og han har ofte ikke besvart kritikk og spørsmål fra journalister. Politisk sett er han også veldig langt ute på den blå siden og ser veldig opp til “friheten” og politikken i USA. Mannen kan kalles en teokratisk “visjonær” med vetorett og autoritær lederstil (diktatortype).

Gründeren selv er fæl til å dømme andre og å mobbe (trakasserer?) meningsmotstandere som måtte finne på å framsette konstruktiv kritikk. Mobbing og uthenging er normalen, og nå kan det også suppleres med klimafornekting. Det er normalen at han på sin offentlige Facebook-profil bruker uttrykk slik som gal, idiot, tulling, arbeidsledig, psykotisk, gal psykiatrisk pasient, stakkar, fortapt, tapere, husmenn, innesnødde nisser, sosialist osv. om andre personer og/eller grupper.

Han har tydeligvis også blitt glad i begrepet nettroll og kaller alt og alle dette (eller idioter og tapere), selv om han nok muligens selv er det største av alle nettrollene. Journalister og kritikere kalles for grinebitere, tullinger, tapere, idioter og nett-troll, og disse følger han angivelig ikke med på. Selv er han flink til å slenge dritt, men selv tåler han ingenting.

Han har flere ganger uttalt at han i liten grad leser kritikk og kritiske svar, og det han eventuelt får med seg av kritikk preller nok av som vann på gåsa. Sannsynligvis er han så stor og ufeilbarlig i sine egne øyne at kritikk og selvinnsikt er det ikke plass til i hans virkelighet, og dette er ikke noe han “trenger” å forholde seg til. Målestokken for hva som er viktig og mindre viktig er nok noe spesiell.

Moralisering – og dømming – finner relativt ofte sted. Har har uttalt at kristne som drikker alkohol – om enn med måtehold – visstnok er frafalne i hans øyne. Man skal bli fylt av ånden i stedet for alkoholrus. Greit nok at han for egen del er avholdsmann, men det er ikke hans jobb eller rolle til å pålegge andre å dele dette synet for å kunne ha lov til å kalle seg kristne / troende.

Jeg synes sjefen selv til tider framstår som svært belærende, arrogant og høy på seg selv. Han ser ut til å mene og tro at kun han og hans støttespillere har alle de korrekte svarene. “Motstandere” blir kritiserte, dømte og latterliggjorte, gjerne navngitt på direkten via TV-sendingene. I enkelte settinger framstår han også som manipulerende og feig. Han har også utvist et stort (og ukontrollerbart?) temperament i pressede situasjoner.

Som ansvarlig redaktør (overredaktør) for mediearbeid (TV-kanal m. m.) har Jan Hanvold valgt å være eller må forvente å være i offentlighetens lys. Han må kunne tåle litt mer “juling” og kritikk enn det vanlige samfunnsborgere vanligvis opplever. Det heter seg jo at det blåser på toppene, og en slik virksomhet som “visjonen” må forvente og kunne tåle offentlighetens skarpe rampelys. Det er vel ingen overdrivelse å si at han ofte feiler på dette området.

Sjarlatan

Hva er en sjarlatan? En person som f. eks. gir inntrykk av å kunne noe vedkommende i virkeligheten ikke forstår seg på. Det er snakk om en person som opptrer som en humbugmaker, svindler, bedrager, lurendreier, pratmaker som (bare) vrøvler og som eventuelt i tillegg er en kvakksalver. Kan også omfatte dette å selge et produkt dyrt som i realiteten er et produkt med lav eller ingen verdi (f. eks. VIP-plasser i himmelen, så for å høste og lovnader om bekymringsløse jordiske liv).

Hvorfor drar jeg dette inn her? Jo, muligens er Jan Hanvold en slik sjarlatan, sammen med hans med-sammensvorne våpendragere / støttespillere i TV Visjon Norge-ledelsen? På mange måter har Visjon Norge-gründeren en oppførsel og væremåte som nesten framstår som fasiten og malen til definisjonene av en sjarlatan.

Jeg er klar over at å gi Jan Hanvold tittelen sjarlatan kan oppfattes som et personangrep eller netthets. Imidlertid skal man ikke ha fulgt mye med på framferden til TV Visjon Norge og Jan Hanvold før det virker svært så berettiget å “dele ut” denne tittelen, eller i hvert fall hinte om at den kan være passende.

Se f. eks. Store norske leksikon på nett for mer informasjon om sjarlatan.

 

Mye av det Hanvold har drevet med i de senere år vitner til tider om stormannsgalskap, narsissistisk framferd, fanatisme og selvforherligelse med maktspill og manipulerende virkemidler. Det utvises liten evne til å komme med selvkritikk og han angrer og beklager (beklagelser er fremmedord for mannen) tilnærmet aldri tidligere uttalelser, empatien med andre er tilnærmet fraværende og det er relativt stor mangel på samvittighet. Diagnoser får andre utdele, men at noen hevder at det er mange tegn på personlighetsforstyrrelser og/eller mentale (psykiske) lidelser – inkludert psykopatiske trekk – undrer meg ikke. Litt av en fantasiverden som presenteres!

Han ser ikke ut til å noen gang å be om unnskyldning for tidligere utførte feil, og generelt sett utvises lite med anger. Prestisje er viktig, hvor mannen ikke vil tape ansikt. Han beskylder gjerne andre for å drive med trakassering, mens at han selv gjør akkurat det samme vil han ikke innse. Jeg mener at han til tider gjør seg selv til latter, og skaper fortvilelse av typen “er det virkelig mulig å mene noe slikt“?

Det er også skremmende at “hanefar” holder på å stemple medmennesker som enten frelste eller fortapte sjeler. Kristen-ledere slik som Hanvold burde framstå som gode forbilder og idealer for oss andre, noe som slettes ikke er tilfellet. Han glemmer rett som det er at han er en offentlig person i offentlighetens lys, hvor det stilles større krav til hans oppførsel enn overfor oss vanlige anonyme borgere. Min oppfordring til ham er å gjøre følgende oftere: “Ta deg en bolle” (slapp av, ro deg ned). Utrolig at en slik små-tvilsomme person har klart å oppnå sin guru-status. De sosiale antennene hos han “visjonære” kan se ut til å være noe fraværende, og en del av det som formidles er veldig kaldt og kynisk.

September 2016 hadde Jan Hanvold et nytt “kraftuttrykk” i bruk på sin offentlige Facebook-profil. Utrykket er: Sekulær-fundamentalister. Hans definisjon er at dette er maktsyke mennesker som vil bestemme hva folk skal tro, tenke og mene og som kun “godtar” det politisk og religiøst korrekte. Offerrollen (ser på seg selv som offer eller martyr i Guds rikes sak) samt jokerkortet om forfølgelse er nok en gang i bruk mot dem som kritiserer Visjon Norge-klanen. Det andre driver med overfor Visjon Norge kalles innimellom for mobbing, men sannelig kan de denne kunsten selv med å henge ut sine meningsmotstandere og å mobbe dem.

Jan Hanvold

Hanvold framstår som en bajas og ikke som en akademiker med høyt intellektuelt nivå. Han framstår som en “selvlært røver” med liten teologisk tyngde (“kjøttvekt”). Kunnskapsnivået når det kommer til politikk og samfunnsliv er ikke akkurat imponerende høyt. Mange fordommer og populistiske og feilaktige påstander slenges ut når han beveger seg over til å diskutere samfunn, politikk og den fjerde statsmakt (pressen og andre massemedier). Sensommeren 2017 har det riktignok visstnok blitt annonsert at Jan Hanvold har blitt tildelt æresdoktorgrad (pr. “postordre”, fra en eller annen små-luguber (?) institusjon) fra en bibelskole i USA. Sutredoktoren eller pastorprofetprofessoren, “vår egen” Jan Hanvold.

Etter mitt syn ligger det liten teologisk tyngde bak mannens forkynnelse. Det blir et for enkelt og lite troverdig budskap, mer eller mindre “hjemmesnekret”. Det virker som om det han skal si er lite gjennomtenkt og uten noen fast plan over hva som konkret skal forkynnes. Ting tas på sparket underveis, gjerne krydret med en del fornærmelser og sleivspark. Alt han sier blir “for muntlig” for min del. Noe med måten han snakker på og dialekten hans gjør at jeg ikke klarer å ta ham seriøst, det blir for “simpelt”.

Han er ikke akkurat en ydmyk herrens tjener. Han oppfører seg mer som en villstyring av en løve (eller elefant) som brøler og trør flatt alt på sin vei, dømmer andre og mener tydeligvis å ha funnet alle de riktige svarene. Han utviser rett og slett en bøllete framferd innimellom. Hans personlighet lar seg nok vanskelig tøyle, og da blir det til at han kommer med frimodige utspill, spontane utsagn og setter ting på spissen og det som verre er.

Han snakker uten å tenke, og er på alle måter en frampå mennesketype. Litt god gammeldags folkeskikk fra mannen, og medarbeidere som kunne roe mannen noe ned kunne ha vært ønskelig. Hvis mulig hadde det vært en fordel av mannen noe oftere satte hjernen i girtenkte seg om – før han kom med sine skriftlige eller muntlige uttalelser.

Driver mannen med bevisste løgner (lystløgner) og usannheter, og er han full av ondskap? Nei, det blir muligens for sterkt og ubegrunnet å hevde noe slik. Muligens lyves det ikke bevisst, og det er ikke sikkert han forstår fullt ut hvor støtende en del av hans uttalelser er. Det virker som om overdrivelser og egenkonstruert virkelighetsoppfatning (“boble”) – virkelighetsflukt – er en naturlig del av hans virke og hans personlighet. Det sitter langt inne for ham å be om tilgivelse, skifte mening, se en sak fra flere sider eller korrigere tidligere uttalelser. Benektelse av tidligere utsagn benyttes flittig, og det virker som om det er vanskelig å forholde seg til den reelle virkeligheten. Mye tyder på at mannen ikke er blant de aller mest belærte og smarteste.

Forkynnelsen og hans øvrige uttalelser inneholder til tider mye hat, sjikane og fordømmelse, mens nestekjærlighet er en mangelvare. Enkelte mener at han må få lov til å ture på videre slik som han gjør med alle sine fornærmelser, ærekrenkelser osv. Man må utvise mer raushet mot mannen og det han sier, hevder enkelte. Slikt snakk opplever jeg som rent maktspråk og hersketeknikk bare for å få stoppet berettiget kritikk. På sin side hevder han: Kritikk = Hat.

Han går ikke av banen for å komme med fordømmende og injurierende uttalelser mot sentrale rikspolitikere og andre maktpersoner. Tydeligvis anser han seg selv som offisiell bøddel og overdommer over det meste i samfunnet. Diagnoser deler han også ut på, f. eks. høsten 2019 i programposten “Skapende tro”: Erna Solberg skal visstnok i hans øyne være alvorlig schizofren siden hun kan være statsminister i et land som tillater abort. Kilde siste moment: Innlegg på “Stans pengepredikantene!”-gruppa Facebook.

Herr Hanvold er ikke noen god brobygger mellom ulike grupper med kristne. Han er mer av typen konfliktskaper, hvor splid og splittelser oppstår i kjølvannet hans. Med alle sine kvasse uttalelser trør han på mange tær og fornærmer en god del grupper. Han framstår som en stor opportunist som skor seg på andres bekostning. Er han enkelt og greit en falsk profet, som utviser store doser med dobbeltmoral og hykleri?

Mannen oppfordrer til å styre klar av negative mennesker som han oppfatter som tapere, og å ignorere diverse personer og personlighetstyper som han ikke måtte like. Selv dømmer han andre og forventer å bli tatt seriøst. Makan til dobbeltmoral, båsplassering og negativt menneskesyn. Selv tolker jeg Bibelen slik at den gjelder for alle.

Det kan virke som om han selv prøver å framstå som den reneste helgenen, mens andre kritiseres og dømmes nord og ned. Hva med moral og samvittighet? Kan han virkelig sove godt om natta etter at såpass mange har blitt lurt på limpinnen? Er verdier slik som hovmod, grådighet, fråtseri og latskap noe å formidle via TV-skjermen, i “Guds navn”?

Jan Hanvold prøver å framstå som en apostel, pastor, leder-stjerne, mentor, selvoppnevnt hyrde og/eller gjeter for kristen-Norge. For å si det sånt: Min støtte får han ikke! Med sin forkynnelse skygger han for Bibelens VIRKELIGE budskap, og jeg trenger heller ikke hans ledelse eller menneskeskapte ekstraregler og bud for å kunne kalle meg en kristen. Min klare oppfordring: Unngå å bli fanget i “edderkoppnettet” til kanalen. Jeg ser ingen grunn til eller poeng med å “låne øret” til den forkynnelsen de står for.

Det kan se ut for at Hanvold har et oppblåst, åndelig selvbilde. Han er ikke Gud eller Jesus sine personlige stedfortredere, og han representerer heller ikke et unikt Guds utvalgte redskap for vår tid. Kritikk som rettes er mot ham samt Visjon Norge-virksomheten og ikke mot Gud. Han utviser en god del med selvmedlidenhet, men har samtidig lite med empati for dem som måtte tenke annerledes enn ham selv.

Jan har innimellom på sin offisielle Facebook-side hatt noen kanonsalver mot forholdene i Norge. Det høres ut for at tiden med ytringsfrihet og demokrati er over her i Norge (mens alt er tipp-topp i USA!). Han snakker om det politisk korrekte Norge, skremmende holdninger og at vi lever i et intolerant samfunn hvor han og hans disipler blir frosset ut pga. budskapet de kommer med som går på tvers av det oppleste og vedtatte. NRK og resten av media-eliten har visstnok hovedskylden.

Enkelte har prøvd å gå litt til motmæle mot hans ubalanserte uttalelser. En person kalte Jan for en “samvittighetsløs pengegrisk syk opportunist” og at Hanvold med sine uttalelser “fyrer av luftvernskanon i glasshus”. Antar straffen mot kritikeren var av den vanlige typen: Total utestengelse fra å lese og kommentere Jan Hanvold sin offisielle Facebook-side. Var det noen som etterlyste større ytringsfrihet? Berettiget kritikk mot Visjon Norge-imperiet tåles ikke.

Hanvold har flere ganger gått til krig mot Janteloven. Kritikere av hans virksomhet beskyldes fort for å fare med Janteloven, misunnelse, sosialisme eller tilsvarende. Imidlertid vil jeg hevde at det er han som misbruker nevnte lov som en hersketeknikk for å få stagget eller lukket munnen på eventuelle kritikere. De verste og mest negative kritikerne er visstnok religiøse mennesker som ikke tar Bibelen på alvor. Det er visstnok ikke lov å komme med berettiget kritikk og fordømmelse av måtene ting gjøres på.

I en statusoppdatering på Facebook februar 2017 framsetter han en lovprisning over hvor bra USA er i forhold til Europa. Han kommer blant annet med følgende spark mot Norge og Europa:

“Samt at de ikke har denne forbannede janteloven, som vi har i Europa. Samtidig er vi takknemlig for Norge, å be om at vekkelse og reformasjon også skal komme til oss.”

 

Jeg for min del er selvsagt glad for at det ikke er helt fritt fram for den forskrudde forkynnelsen som enkelte amerikanske forkynnere står for og som er Hanvold med venner sin inspirasjonskilde. Det er fint, bra og sunt at enkelte stiller spørsmålstegn med budskapet, om det er janteloven eller ei som ligger bak.

Tidligere har han blitt dømt for underslag i form av tapping av virksomheter for penger og slått konkurs. Han har vært borti flere konkurser, både personlig og hans selskaper, og han har sonet 120 dager med fengsel. Jan Hanvold er skilt og gjengiftet (flere ganger), noe som ikke er helt greit i enkelte kristne kretser. Dagens kone til Jan – Inger Johnstad Hanvold – er trofast og lojal overfor visjonene til sin mann.

Man skal høre mye før ørene faller av er det et uttrykk som heter. I starten av mai 2015 var Jan Hanvold ute med et utsagn som går på at Norge og Europa for øvrig IKKE bør ta imot syriske flyktninger. Årsaken til hans nei til flyktninger er en konspirasjonsteori om at muslimene ønsker å ta over Europa, og at flyktningestrømmen fra Syria er en planlagt del av denne planen eller strategien. Nei, slike utsagn henger ikke på greip!

Han skrev blant annet følgende på sin Facebook-side 17.10.2015: “Vi har fått en single kultur som virkelig er ifra helvete. Som bryter samfunnet ned. Guds plan er at vi alle skal gifte oss og multiplisere oss og få barn. … Så det er herlige å se at når folk blir frelst og møter Jesus. Da vil folk gifte seg og få barn.”

Dette lite gjennomtenkte utspillet fikk meg irritert! Mitt tilsvar på Nei til TV Visjon Norge-siden (orker ikke å kaste meg inn i de usaklige diskusjonene blant hans disipler på Jan Hanvold-siden):

Nå har hr. Hanefar klart å irritere meg personlig med sine “godord” i hytt og pine. I den sist utlagte oppdateringen skriver han blant annet: “Da vil folk gifte seg og få barn.”.

Joda, gift er jeg men noe biologisk barn har jeg/vi ikke blitt utstyrt med. Som Eva Hammerø skriver: “Hva med de som ikke kan få barn, har Gud noen plan for dem?”

For min del er jeg fornøyd med å ha adoptert, men jeg blir litt hårsår av å lese slike lite gjennomtenkte utsagn fra hr. Hanefar. Alle problemer her på jorden blir ikke løst med å bli “frelst”.

 

Den 27. april 2016 hadde Filadelfia Kristiansand innsamlingsaksjon til inventar og teknisk utrustning av sine nye lokaler (menighetsbygg i Q42). For å få stablet på bein midler ble innsamlingsaksjonen sendt på TV Visjon Norge i “beste sendetid” med Jan Hanvold som “pengepisker”. Dette fikk den kristne netthandelsgründeren Einar Øgrey Brandsdal i Kristiansand til å reagere. Han skrev blant annet følgende på Facebook-arrangementet “Kickoff innsamlingsaksjon” (arrangementet er nå fjernet fra Facebook):

  • Det er en stor skam at Filadelfia i byen har tenkt å samle inn 25 millioner kroner i samarbeid med Visjon Norge.
  • Jan Hanvold, er i dag (min mening) en av Norges største kjeltringer.
  • Jeg håper og ber om at Filadelfia menigheten snur i denne saken og dropper alt samarbeid med Jan Hanvold og Visjon Norge.
  • Visjon Norge er mestere på å gi eldre og usikre mennesker dårlig samvittighet. De utnytter sårbare mennesker til å gi langt over evne i bytte mot bønn og velsignelse. Dette kan dere i Filadelfia bare ikke være en del av.
  • Håper dere stopper hele arrangementet og ikke lar dere friste av “urene” penger.

Jeg er hjertens enig med det han her skrev. Seriøse aktører/organisasjoner/virksomheter bør ikke støtte opp om det tvilsomme opplegget rundt mediamisjonær Jan Hanvold og TV Visjon Norge.

Mars 2017 er virkelig Hanvold i slaget på Facebook. Det påstås fra hans side at populistiske sosialdemokratier har ødelagt våre (Europeiske) land de siste 20 årene. Det har vært åpnet opp for ukritisk innvandring av økonomiske flyktninger fra muslimske land. Politikere og journalister er “innesnødde”. Mange driver med “sekulær fundamentalisme“. Mangfoldet motarbeides.

Han hevder at demokrati og ytringsfrihet er viktig verdier, men selv praktiserer han i liten grad dette. Som kjent svarer han ikke på spørsmål som stilles på Facebook eller fra journalister, folk blir stengt ute fra hans Facebook-side og han sletter innlegg og kommentarer slik som han finner det for godt. Kun hans alternative virkelighetssyn og virkelighetsbeskrivelse aksepteres som det sanne. All konstruktiv kritikk stemples som forfølgelse.

Kommentar “stjålet” fra Facebook: “Demokrati i apostelens hode betyr frihet til å være enig med ham!”

 

Synet og forkynnelsen til kanalen er veldig svart-hvitt. Enten er man med på Visjon Norge-“notene”, eller så er man imot Gud og Guds arbeid.

Sjefen sjøl framviser et forvirret eller forkvaklet syn på begrepet ytringsfrihet. Selv driver han med drittkasting, fornærmelser, dømming og faktafeil. Andre som måtte benytte sin ytringsfrihet til å stille fornuftige spørsmål og kritikk mot Visjon Norge møtes av fortielse, latterliggjøring eller utestenging (Facebook).

Jeg synes det er slitsomt å høre ham tale. Talene virker svært dårlig planlagte der ting tas underveis på sparket. Innholdsmessig er det gjerne så som så. Ofte kommer det belærende sleivspark i både den ene og den andre retningen. Dessuten benytter han seg av mange unødvendige og intetsigende ord (fyllmasse) slik som “Æhhh”, “Amen”, “Skjønner’u” og “Halleluja”.

Han ønsker seg “vekkelse og reformasjon“. Personlig sier jeg nei takk til den vekkelsen og reformasjonen han ønsker seg. Vekkelse kan være fint og flott det, men den ekstrem-karismatiske forkynnelsen og troen han står for kan jeg ikke støtte. Vekkelse og forkynnelse “The American Way”, nei takk.

Det kan virke som om han tror at alle kritikere er drevet av djevelen “himself” eller er humanetikernes verk. Berettiget kritikk som framsettes blir stemplet som usannheter. Selvransakelse er fremmedord der i leiren. Nei, det er liten grunn til å dele hans kristentro og syn.

Apostelen Hanvold med sine disipler har stor tro på at hvis man tror på riktig måte, gjør de korrekte tingene og blir fylt av den riktige ånden vil Gud løse tilnærmet alle livets problemer. I mars 2017 gikk han langt i å antyde at depresjon er en synd. Omvendelse og bli fylt av ånden skal løse problemene med depresjon og beslektede problemer.

Snakk om å legge en byrde til dem som sliter med depresjon, og som gjerne har prøvd alt for å komme ut av sykdommens grep. Man kan være “godt kristen” og likevel slite med slike problemer. Av og til kan Gud skuffe oss med å ikke ha klar for oss en menneskeønsket “quick fix”. Forkynnelse som lover gull og grønne skoger til menneskelige/jordiske problemer kan gi oss store skuffelser og troskrise (brente kristne/brente barn) når de tomme løftene fra forkynnelsen ikke innfris. (Gud KAN gripe inn, men han gjør det IKKE alltid på den måten vi ser for oss.)

Hanvold framstår som en karismatisk leder med høy lojalitet blant sine støttespillere. Hanvold og TV Visjon Norge sin fanklubb har en del blodfans. Kritikk preller av som vann på gåsa både hos Hanvold selv og blant hans disipler. Det sterke omdømmet blant støttespillerne rokkes ikke av litt kritikk. I TV Visjon Norge-miljøet er tydeligvis all PR (reklame og omtale) god PR. Kritikk forklares med satans angrep (den ondes angrep), åndskamp og forfølgelse som så ofte før. Ifølge Hanvold sine egne Facebook-uttalelser oktober 2018 kan det høres ut for han synes at det er en fryd å bli hengt ut i media, da han nok mener og tror at dette er i samsvar med Guds plan.

Ut fra det som kommer fram via ulike kilder virker det som om kanalen og miljøet er preget av forhold slik som: Autoritær leder og ledelse, fryktkultur, fryktregime, trusler, baktalelse, farer for represalier osv., dvs. alt annet enn en sunn kristen kanal så lenge Hanvold sitter med roret. Å være ansatt (innsatt) der krever nok at man fullt og helt innordner og underordner seg “systemet”, kulturen og miljøet skapt av Hanvold & Co.

Miljøet rundt TV Visjon Norge fungerer som et ekkokammer for likesinnede. Det kan virke som om det er helt utenkelig for kanalens støttespillere å komme med noen som helst form for kritikk, da de sannsynligvis er redde for og frykter for å miste velsignelsen (vranglære!) og frelsen. En del av støttespillerne har virkelig store skylapper.

En del av de mest ihuga støttespillerne er dårlige kristne forbilder med sine stygge og dømmende personangrep mot meningsmotstandere. Det er lite kristen ånd og kristelig sinnelag å spore, da det tydeligvis er viktigere å forbanne enn å velsigne. Kjærligheten overfor annerledestenkende medmennesker er helt fraværende. Kritikerne blir ofte beskyldt for å motarbeide “Gud”, mens jeg for min del lurer virkelig på hva slags ond, uberegnelig og dømmende “Gud” de selv representerer.

Kritikk behandles nok en gang på vanlig måte i mai 2017 via hans offisielle Facebook-side:

“Jeg er så takknemlig for alle løgner og myter som spinnes rundt meg og Visjon Norge. Dessverre noen av de mest aktive, er psykologiske pasienter som har store personlighets forstyrrelser. Jeg synes jo synd på disse, å ber og velsigner dem.”

 

Psykologiske pasienter var et nytt begrep for meg. Imidlertid forstår jeg hva han mener. Han mener tydeligvis at mange av de mest sentrale kritikerne av virksomheten (inkludert meg?) er personer med psykiske problemer/psykisk syke. Nok en gang slår han på stortromma for å stagge kritikere. Selvsagt er det ikke min jobb å stille diagnoser, men det kan jo absolutt diskuteres om hvem som er “sykest i hodet” av lederen kontra kritikerne. En leder som framstår som en manipulerende bulldoser kan absolutt tyde på psykiske problemer/sykdom.

Personlig ønsker jeg å si opp “abonnementet” på hans forbønn hvis jeg tilhører hans kritiker-liste som han ber for. Jeg vil ha meg frabedt forbønn og velsignelse fra en slik kontroversiell forkynner.

Bønn benyttes som et åndelig maktmiddel hvor de blant annet ønsker å be for meningsmotstandere og kritikere. Underforstått at hvis folk blir bedt for vil de få se “lyset”, legge av seg kritikken og bli enige med teologien til Visjon Norge-gjengen. “Dream on” sier nå jeg.

I et nå slettet innlegg på Facebook hevdet Jan Hanvold følgende: “…alle som ikke er politisk korrekte i Norge, blir forfulgt, trakassert og uthengt.” Han har også kalt noen av sine kritikere for “innesnødde maoister“.

Jan påstår at han takker Jesus for “all forfølgelse” og at han opplever det som en ære. Det han kaller for forfølgelse er enkelte kritiske kommentarer fra “nett-troll” og journalister. Han påstår at de henger ut folk og serverer dårlige nyheter. Jan på sin påstår at han velsigner dem, ber for dem og fokuserer på Jesus. Han påstår også at han IKKE leser disse kritiske innleggene. (“Noen” må da følge med på ordskiftet, da mange rapporterer om å ha blitt utestengt fra Jan Hanvold sin offisielle Facebook-side etter å ha postet småkritiske kommentarer.)

Selv er han svært kritisk og dømmende mot andre, men overfor ham og hans virksomhet er det ikke lov til å stille konstruktive spørsmål eller å komme med kritikk. Snakk om ekkokammer. Kun støttespillere får komme til orde. Det ikke åpent for læring eller utvikling via konstruktive innspill som griper fatt i opplevde negative sider ved virksomheten.

Han har uttalt via Facebook at han ikke liker kritikere som “kritiserer alt og alle“, og at han heller ikke setter pris på “grinebitere” og “satans tjenere“. Hanvold har uttalt at han ikke leser og ikke hører på kritiske røster, og at han kun omgir seg med positive mennesker og hører på Jesus, Guds ord. Bare man blir frelst på “rett måte” tenker han nok at kritikken vil gå over, “dumme” mannen.

Personlig synes jeg mannen utviser lite nestekjærlighet, lite medmenneskelighet og lite respekt for dem som tenker annerledes enn ham selv. I hvert fall er han svært fordømmende mot store grupper i sine Facebook-skriverier. Noen ganger kan det nesten virke som om han er mest opptatt av å tjene mammon (Mammonisme) og sine egne interesser enn å formidle Guds ord til alle. Mannen har virkelig “slått seg opp” via oppstart (2003) og drift av den kristne TV-kanalen m. m. i Visjon-“imperiet”.

Han presenterer bastante uttalelser på en lang rekke områder, hvor det skinner tydelig igjennom at han ikke i noen særlig stor grad har peiling på det han uttaler seg om. Han toucher innom f. eks. både storpolitikk, samfunn og helse, utenom kjerneområdet forkynnelse. Til og med innenfor teologi og kristentro er det ganske “tynt” det han uttaler seg om.

Rettskrivning, setningsoppbygging og språket er ikke Hanvold sin sterke side når han uttrykker seg skriftlig på Facebook m. m. Selvsagt kan det være mange årsaker og gode grunner til dette (f. eks. medfødt dysleksi eller andre lese- og skrivevansker), så jeg skal la være å gjøre disse tingene til noe kjempestort hovedpoeng. Imidlertid bør vel en såpass stor organisasjon som TV Visjon Norge ha noen mennesker i staben som kunne bidratt med litt kvalitetssikring og korrekturlesing før publisering på hans offentlig person-side (Facebook).

Den skriftlige kommunikasjonen preges av komma- og orddelingsfeil, og generelt dårlig rettskrivning og grammatikk. Det er manglende avsnittsinndeling, kommareglene blir ikke fulgt, feilaktig oppdeling av sammensatte ord foretas, en god del stavefeil og enkelte da/når-feil. På mange måter skriver og argumenterer han som en liten og umoden unge. Han har stor påvirkningskraft, til tross for sin dårlige kommunikasjon (tvetydighet, samt uthenging, mobbing, hat/hets, dårlig språk osv.) og all støyen han lager.

I starten av 2017 hadde han en Facebook-faste. Muligens hadde det vært en god idé med mer av dette i stedet for å drive med den sedvanlige skittkastingen, fornærmelsene, utskjellingen, utestengingen og av til ignoreringen av meningsmotstandere. Som en profilert kristenleder her i Norge burde han holdt seg for god til slikt lavmål. Det må være lov til å forvente litt mer takt og tone fra en sentral lederskikkelse. I stedet satser han altså på fornærmelser og utnyttelse av personer. En sentral åndelig lederskikkelse og maktperson som Jan Hanvold bør finne seg i å bli gått etter i sømmene.

God etikk og moral er ikke akkurat Hanvold sitt varemerke. Noen har hevdet at han er kristen-Norge sitt svar på Donald Trump.

Kommentar “stjålet” fra Facebook oktober 2018, noe omskrevet:

  • Mennesker uten skylapper ser at Jan Hanvold er en grådig f😡🌩n som stort sett tenker på seg selv og sin egen lommebok, og han bruker guden sin for å berike seg selv og til å få kontakt med og makt over andre mennesker. Hanvolds hatefulle uttalelser mot homofile, mennesker med psykiske problemer og andre grupper er ikke greit sett opp mot Bibelens budskap. (Selv skal jeg ikke dømme han til helvete som jeg vet noen gjør. Dette er ikke min oppgave, og dette har jeg ingen forutsetning til å kunne gjøre.)

Å drive TV koster masse penger (angivelig ifølge dem selv ca. kr 10.000,- pr. time med TV-sendinger), og likeså å gå alle slags utenlandske forkynnere på besøk. Videre kan det med god grunn rettes litt søkelys mot den store reiseaktiviteten / reisevirksomheten til grunnleggeren Jan Hanvold. Forholdsvis ofte kan man på hans offentlige profil på Facebook lese om turer og reisemål langt borte, f. eks. USA. Det er vel ofte snakk om deltakelse på stevner, seminarer, møteserier og opplegg for å pleie / knytte kontakter innenfor ulike forkynnernettverk. Det er andre enn Hanvold selv – les: støttespillerne – som betaler regningen for virksomheten.

Det kan stilles spørsmål med det etiske rundt den store reisevirksomheten, både ut fra miljøaspektet og pengebruken. Til syvende og sist kommer pengene indirekte eller direkte fra innsamlede midler fra kanalens støttespillere. Dessuten er det ikke alltid de mest sunne og stuerene virksomhetene / forsamlingene som oppsøkes.

Det blir alt for enkelt og feil å avfeie mannen Jan Hanvold som “dum” eller “syk”. Mannen har utvist en suveren evne til å få med seg folk (karismatisk overtalende og manipulerende personlighet), og han har på mange måter vist seg å være en dyktige grunder og strateg. Han har fått med seg støttespillere som villig vil donere penger til Visjon-prosjektet (luftslottet), og han har jo bygget opp litt av et apparat med studioutstyr, partnere, stab, eiendommer osv.

Mannen som prater med to tunger

Jeg har juni 2019 lest på Facebook nok et små-provoserende innlegg fra sjefen sjøl, Jan Hanvold:

Noen stikkord fra innlegget, med noen kommentarer fra min side:

  • Litt vel sterke lovnader: Velsignelser står i kø for troende som søker Guds rike først og hans rettferdighet.
  • Tenk hvis det hadde vært så lett: Troende møter ikke problemer, kun utfordringer som man kan overvinne med tro.
  • Greit nok: Å begynne dagen med takksigelser (vise takknemlighet) er bra.
  • Tvilsomme lovnader: Som troende skal man få et liv i seier og overflod, med masse glede og fred, og hvor man får høste 100 fold (mye mer) av det vi “sår”.
  • Så kommer moraliseringen: Det er en del som sutrer og klager, kommer med kritikk, sprer negativitet. Han oppfordrer leseren til å ikke være et nett-troll, og til at om man ikke har noe godt å si om folk skal en la være å si noe (taushet er gull).

Virkelig rette mannen som sier dette og som kommer med disse oppfordringene (ironi) mot slutten! Mannen som selv kritiserer, påberoper seg forfølgelse, henger ut, sutrer og klager på alt og alle rundt seg. Han taler virkelig med to tunger, med stor forskjell mellom teori og praksis! Gammeldags hykleri? Lykkekristendommen / lykketroen han presenterer er også langt på siden av vanlig “stueren” kristentro.

 

Flere ganger har Jan Hanvold kommet med støtteerklæringer til Donald Trump. På den annen side dømmer han nord og ned miljøengasjementet til og personen Greta Thunberg. Han er alt annet enn nådig mot avhoppere fra og kritikere av Hillsong og andre pinsemenigheter / karismatiske miljøer. Han setter heller ikke pris på såkalt kristofobi, globalister og andre “bedrevitere“.

Han nådde et nytt lavmål med sin stygge kommentar og karakteristikk av Greta Thunberg (og miljøkampen) 28.09.2019:

Jan Hanvold på Facebook 28.09.2019.

 

Han tar angivelig et “nødvendig” oppgjør med klimahysteriet og hetsen mot USAs valgte president. Han starter med å henvise til Bibelen før meningsmotstandere blir karakterisert som globalister, fanatiske grønnskollinger, psykisk syke, ikke vel bevart og med kristofobi. Virkelig forbilledlig Bibelsk oppførsel (ironi!)!

Har han nå nådd et absolutt lavmål, eller klarer han å komme enda lavere? Et virkelig nedrig innlegg! Slik jeg leser innlegget ovenfor får virkelig Greta gjennomgå. Hun blir kritisert både for utseende, oppførsel og psykisk helse, og hun blir beskyldt for å ha blitt manipulert / misbrukt av sterkere krefter. Videre er hun visstnok en “grønnskolling”. Bibelens forvalteransvar har han tydeligvis ikke hørt om, og å kalle miljøengasjementet for klimahysteri blir litt lite troverdig fra en slik kar som støtt og stadig skaper / prøver å skape religionshysteri. Klimafokus kalles for klimahysteri, men selv truer de jo med dommedag, fortapelse, Jesus sin gjenkomst og bortrykkelse. Det kan se ut for at han nå endelig er i ferd med å få deler av kristenfolket, støttespillere og andre mot seg nå.

Fra en av lenkene i bunnen av denne artikkelen har jeg hentet følgende sitat som jeg sier meg enig i: “Det har aldri vore liv laga for Visjon Norge. Kanalen blei sett i gong, og satsa på, ut frå eitt menneskes idé og overmot.” Heltedyrkingen og “gudestatusen” / heltestatusen som kanalen generelt og Hanvold spesielt har fått blant enkelte snøblinde støttespillere er det god grunn til å ta avstand fra.

En del Jan Hanvold-sitater hentet fra videoklipp er tilgjengelig i min andre artikkel “Nok en gang: Nei takk til TV Visjon Norge!”.

Det er lett å legge all skylda for kontroversielle utspill og forkynnelse på Jan Hanvold + enkelte besøkende utenlandske forkynnere. Imidlertid går jo både styre, ledelse, ansatte, programledere, frivillige og lojale støttespillere også gode for forkynnelsen og driften. Med hjelp av et “grasrotopprør” hadde det vært fullt mulig å få endringer i driften, men ingenting tyder på at det er ønsker eller vilje til å foreta seg noe sånt.

Sirkus Hanvold og hans Absurdistan ruller videre!


Tilbake til toppen.


Verdibanken og andre sponsorer

Tydeligvis kommer det ikke inn nok penger på all innsamlingsvirksomheten kanalen bedriver. I tillegg har de til tider hatt diverse sponsorer, annonsører og/eller støttespillere. Personlig vil jeg nok vurdere å styre helt klar av kanalens ulike sponsorer, da jeg ikke har noen som helst interesse om å støtte opp under Visjon-sirkuset direkte eller indirekte.

En av støttespillerne (annonser m. m.) til TV Visjon Norge var i lange tider Verdibanken. I Verdibanken var det en del klabb og babb. Blant annet Finanstilsynet kom med en del anmerkninger rettet mot bankens daværende drift. Plutselig ble det helt stille om samarbeidet med Verdibanken, så muligens oppstod det en knute på tråden mellom denne sponsoren og kanalen. Sommeren 2016 gikk Verdibanken over til å hete Easybank og droppet samtidig kristen-profilen.

Heldigvis – skulle jeg til å si – sliter de med å finne en ny bank (etter Verdibanken sitt “fall”) som vil støtte dem med lån (kreditt), finansieringen og slike ting. Litt rettferdighet finnes det ennå heldigvis i verden, hvor det ikke er helt rett fram å få med seg bankene til å støtte luftslott. I risikovurderingene som bankene foretar faller nok TV Visjon Norge helt igjennom.

Min spontane reaksjon på Facebook (i “Stans pengepredikantene!”-gruppa) rundt dette 29.01.2019:

  • “Halleluja samt takk og lov. Takker gudene for at det finnes litt rettferdighet igjen her i verden. Bra at bankene ser sannheten i øynene og lar være med å finansiere luftslottet og snuskeriet.”

På nettsiden til TV Visjon Norge gjenstod det lenge kun en sponsor: Sentralstøvsugerbutikken. Her har jeg i uvitenhetens navn handlet en gang. Muligens bør framtidige kjøp unngås via denne aktøren, da det indirekte er en støtte til TV Visjon Norge-sirkuset.

Høsten 2017 står det ingenting å lese om sponsorer på kanalens nettside, så muligens klarer ikke kanalen lenger å tiltrekke seg nye støttespillere på sponsorområdet.

I nyhetsbrevet Rapport nr. 11/2017 ramses følgende sendepartnere (aktører som har egne sendinger via kanalens distribusjonsnett) opp: Normisjon, Evangelisenteret, Misjonen Jesus Leger, Åpne Dører, Jørn Strand og Evangeliet for alle (ES-TV), Grenland Kristne Senter (GKS), Good News Grenland, Filadelfia Kristiansand, menigheten Elihu/Elihumenigheten Vestfold, Den Internasjonale Kristne Ambassade i Jerusalem (ICEJ), Den norske kirke i eksil med Ludvik Nessa, Østfold-kirken, I Pottemakerens Hus (Flekkerøy media), avisen Norge IDAG og Kanal 7 (adventister). (Word likte ikke ordet sendepartnere og ville erstatte det med sengepartnere. Muligens å gå litt langt det da.)


Tilbake til toppen.


Visjon og kan kanalen stoppes

Visjon Norge logo

Kanalen har ordet visjon i sitt navn. Dette skulle tyde på at kanalen har en framtidsdrøm om noe stort. Kanalen drømmer nok om vekkelse, men for meg virker hele deres formidling bare fordummende og uinteressante for oppegående tenkende mennesker.

Visjon Norge er alt i alt et ganske så misvisende navn. Det har jo lite med Norge å gjøre sånt strengt tatt, og så veldig visjonært er det heller ikke. Et noe mer passende navn hadde vært (manglende) Visjon Hanvold.

De slenger ut på lovnader og profetier uten noen særlig Bibelsk dekning, og de har også uttrykksformer som ikke appellerer til meg. Man skal være ganske “hjernevasket” fra karismatiske miljøer / trosbevegelsen for å ha noen glede av deres programmer.

Ifølge Visjon Norge sin nettside skal kanalen gi deg:

  • “Når du slår på TV Visjon Norge er det èn ting du får: Evangeliet om Jesus til frelse og helbredelse. 24 timer i døgnet på mange forskjellige måter, Jesus Kristus i ord og handling.”
  • “I det å forkynne evangeliet er det viktig å stå kompromissløst for Israel og Guds eget folk, jødene, og et reformert Skandinavia. Et Skandinavia hvor Guds Ord igjen settes sentralt ikke bare i kirker og bedehus, men også i næringsliv, politikk og kultur. Dette er essensen i hva vi står for på TV Visjon Norge.”
  • “Kanalen med de gode nyhetene”
  • “TV Visjon Norge – kanalen som forandrer liv.”

Jeg vil påstå at man med på kjøpet får en del usunne og tvilsomme ekstrem-karismatisk forkynnelse med liten eller ingen dekning i Bibelens ord. En del av forkynnelsen og undervisningen er farlig / skadelig for både sjel og sinn.

De skriver også på sin Facebook-side: “TV Visjon Norge – kanalen som forandrer liv.” Det står ingenting om livsforandringen er positiv eller negativ, til det bedre eller til det verre. Beklageligvis er det mye som tyder på at ikke alle får en positiv forandring i sine liv av kanalens forkynnelse. Enkelte blir dypt skuffet over manglende troverdighet i budskapet kanalen forkynner. (Men for all del: En del får helt sikkert åndelig påfyll, blir frelst og opplever positive møter med kanalen. Kanalen framstår som noe splittende og polariserende, med både positive og negative opplevelser som resultat.)

I USA finnes det visstnok en del kristne TV-kanaler og forkynnere som driver på ca. samme måten som Hanvold og TV Visjon Norge. Dvs. masse mas om penger, velstandspredikanter og trosforkynnelse (karismatisk herlighetsteologi). Hvorfor skal vi importere denne greia her til Norge? Amerikanerne kunne godt ha fått beholdt dette opplegget for seg selv.

År 2017 har visstnok vært et krevende og utfordrende år for Jan Hanvold og TV Visjon Norge, men Hanvold velger å fokusere på det positive. De tror på at år 2018 skal bli gjennombruddets år (eller sammenbruddets år?) ifølge den kristne ukeavisen Norge IDAG. Selve artikkelen befinner seg bak betalingsmur, og selvsagt er jeg ikke abonnent på denne avisen. I skrytelisten år 2017 står det visstnok nevnt forhold som mange frelste, vellykket hjelpearbeid i Moldova, Oslo Symposium, diverse sommerkonferanser, diverse forkynnere, oppussingen av Forum Kino i Bergen og Israel-fokuset. Det proklameres at år 2019 er forvandlingens år.

Ønsker jeg TV Visjon Norge nedlagt (stengt), og er det noen realisme i et slikt ønske? Svarene er nei på begge spørsmål. Hvis kanalen hadde blitt nedlagt med avgang av dagens ledelse tror jeg ikke dette hadde vært slutten. Noen minst like “galne” kunne ha kommet inn fra sidelinjen og videreført samt tatt opp TV Visjon Norge-arven. Jeg tror ikke at TV Visjon Norge på noen lett måte kan stoppes.

Kan TV Visjon Norge og Hanvold (på noen lett måte) stoppes?

  • Svaret på dette er høyst sannsynlig NEI.

Noen momenter:

  • En del av virksomheten og virkemidlene er i mine øyne moralsk forkastelig og burde vært definert som kriminelt.
  • Det som gjøres fra kanalens side er neppe direkte ulovlig, om enn av og til delvis i gråsonen. Lovverket kan ikke hjelpe til med å felle virksomheten slik jeg ser det.
  • Blasfemiparagrafen og kvakksalverloven er for lengst borte fra norsk lovverk, så dette vil ikke slå inn.
  • Dagens “Lov om alternativ behandling av sykdom mv.” vil normalt sett ikke slå inn og påvirke kristen aktivitet av typen forbønn og helbredelse.
  • Straffeloven har diverse paragrafer om bedrageri, men det skal nok mye til at dette rammer kristelig virksomhet. Tros- og religionsfriheten trumfer det meste.
  • Hvis noen skulle klare å gjøre noe med loven i hånden måtte det nesten være Forbrukertilsynet. Markedsføringen av helbredelser nærmer seg og er muligens villende markedsføring, og spesielt når det tilnærmet gis garantier om at helbredelse vil finne sted.
  • Kringkastingsloven er lite til hjelp, da denne i liten grad er opptatt av programinnholdet.
  • Etisk og moralsk sett kan det stilles spørsmålstegn til slik virksomheten drives, og i hvert fall kan det diskuteres om ting skjer i samsvar med Bibelske prinsipper, god samvittighet og god kristen ånd.
  • Pengemaset til kanalen er utidig, men ikke direkte ulovlig.
  • Regnskap, revisjon og økonomi antar jeg de har kontroll med – og holder seg på den lovlydige siden.
  • Deler av teologien er høyst tvilsomme sett med “sunne” kristne øyne (velsignelse og helbredelse mot betaling, å “så inn” for å få noe igjen fra Gud), men dette er jo heller ikke direkte ulovlig.
  • Støttespillerne er “snøblinde” så det holder. De lar seg manipulere, blir ført på ville veier, sluker forkynnelsen rått, er forblindet, stiller ikke kritiske spørsmål og støtter opp om kanalen i tykt og tynt.
  • De som har blitt fanget i nettet og blitt ihuga støttespillere og disipler er det neppe håp for, å vekke dem er en tilnærmet umulig oppgave. De “hjernevaskede” støttespillerne vil neppe snu eller skifte mening, okkesom.
  • Enkelte støttespillere blir bare mer ihuga tilhengere av kanalen etter litt kritikk og motstand. De ser på det som satans eller djevelens angrep og menneskers forfølgelse mot rettroende.
  • En konkurs kunne ha stoppet sirkuset, men det er vel lite sannsynlig at dette inntreffer med de lojale støttespillerne og partnerne kanalen har.
  • Om Jan Hanvold skulle forsvinne ut av kanalen er det en del andre disipler og liketenkende som kan ta over stafettpinnen og videreføre det samme usunne budskapet og tankesettet.
  • Jeg er medlem av Facebook-siden “Antivisjon / Nei til TV Visjon Norge” og Facebook-gruppa “Stans pengepredikantene!”. Strengt tatt å tro på at disse protestgruppene fører til noe særlig resultat er omtrent som å tro på den ekte julenissens eksistens, dvs. ekstremt lav sannsynlighet. Likevel velger jeg å være medlem, da det er interessant for egen del å lese om andres tanker og erfaringer. MULIGENS kan protestaksjonene medføre at noen oppegående sjeler velger å ikke bli støttespillere av kanalen.
  • Mine protestartikler mot TV Visjon Norge har absolutt ingen effekt i den store sammenheng. Innleggene funger for meg personlig som en ventil for å få utløp for ting som irriterer meg, jeg får luftet ut min frustrasjon.
  • Det som kan gjøres er å appellere til de troende som ikke ennå har blitt “fanget” av kanalen og “Visjon-familien”. Man kan bidra til å bremse kanalens vekst med rasjonell og saklig argumentasjon rettet mot selvtenkende kristne.
  • Ifølge Hanvold selv kan ingen ta knekken på kanalen, da de angivelig har Gud på sin side. (Akkurat denne argumentasjonen “biter” jeg ikke på!)
  • Det er lov til å håpe at (dårlig) karma vil bite Hanvold bak en vakker dag.
  • Så: Moralen er vel at man bare må lære seg å leve med at TV Visjon Norge finnes, da sirkuset neppe lett lar seg stanses. Imidlertid ønsker ikke jeg å støtte opp under eller ha noe med dette systemet (“sekten”) å gjøre. Videre kan man være med på å stoppe tilveksten av nye støttespillere, gjennom å appellere til fornuften og gjennom å øke Bibelkunnskapene blant folk flest slik at man ser hvor gal forkynnelsen er.

 

Kanalen klarer å appellere til lavkirkelig tilhørige som er opptatt av tradisjonelle “bedehusverdier” slik som vekkelse, omvendelse og frelse. Så lenge kanalen gjør dette på en måte som er i samsvar med lovverket og menneskerettighetene – religionsfrihet, ytringsfrihet og organisasjonsfrihet – er det ikke noen lett måte å få stoppet kanalen på juridisk sett.

Visjon Norge har forresten fått stablet på beina en avlegger av sin virksomhet i form av TV Visjon Sverige. Jeg forstår det også slik at de ikke hviler på sine “laurbær”, da det jobbes med planer for ytterligere utvidelser mot andre deler av Europa og verden. Engelskspråklig kanal som kan nå hele Europa (og verden), med studio i Oslo, er under etablering i samarbeid med blant annet Edward John, tidligere TV-sjef i Kanal 10 Norge. (Har dette prosjektet og samarbeidet havarert? Det har vært ganske så tyst fra denne kanten! Utenom søsterkanalen TV Visjon Sverige ser det HELDIGVIS ut for at ekspansjonen utover i Europa har gått noe i stå.)

Enkelte hevder at man bare kan skru av TV-en og bare velge bort å følge med på kanalens sendinger. Deretter kan man bare la kanalen drive på med sitt overfor sin menighet/sekt. Joda, hvis de ikke hadde “plaget” noen uskyldige kunne dette ha vært en framgangsmåte. Imidlertid så lenge de spiller på samvittigheten, følelsene, bidrar til å skape kvaler, redselen for helvete eller tap av velsignelse for dem som ikke støtter kanalen helhjertet er dette å boikotte/ignorere kanalen ingen farbar vei.

Visjon Norge holder seg ikke bare til TV. Nå skal de visstnok også på sikt forkynne “Herrens” ord til hele Norge via DAB-radionettet. Radio Visjon har allerede DAB-konsesjon (og FM-konsesjoner) enkelte steder, men planlegger å utvide til hele landet.

Årsaken til de største problemene med TV Visjon Norge sin profil og driftsform er ikke Jan Hanvold eller ledelsen for øvrig. Problemet ligger hos de forblindede støttespillerne som lar ham holde på slik som han gjør. Det er støttespillerne som gir kanalen og gründeren den makta, den legitimiteten og den kommunikasjonsplattformen som Visjon Norge er pr. dags dato. Man kan av og til lure og tvile på støttespillernes (ekstremt lave) intellektuelle nivå, om de har empati for andre og om de eier normal folkeskikk og moral. Respekt for andre og deres syn og utvisning av en sivilisert oppførsel bør være minstekrav som kan stilles til Hanvold-disiplene. For å være litt stygg selv: En del av støttespillerne kan ikke være vel bevarte (med mer eller mindre skjulte psykiske problemer osv.).

Via “forbrukermakt” kunne TV Visjon Norge med enkle midler ha vært lagt død. Ingen støttespillere, ingen penger inn og ingen TV-sendinger. Så enkelt, men likevel så vanskelig. Støttespillerne (TV-tittere, eksterne aktører som leier sendeflate og kjente kristne profiler som deltar i sendingene) til kanalen ser ut til å være meget lojale og totalt forførte. Villfarelsen er total.

Kanalen trenges ikke og er totalt overflødig, og den er såvisst ingen fanebærer i det kristne norske landskapet.


Tilbake til toppen.


Vårt Land, andre media og kirkeledere

Den kristne dagsavisen Vårt Land har etter mitt syn hatt flere uberettigede negative oppslag mot Troens Bevis og Rune Edvardsen. Imidlertid har de i for liten grad drevet kritisk journalistikk og stillet betimelige spørsmål (min subjektive mening) rundt virksomheten til Visjon Norge. Heller ikke særlig mange sentrale kirkeledere eller sekulære media har framsatt konstruktiv kritikk mot Hanvold-imperiet. Jeg vil kalle det manglende fokuset mot Visjon Norge (TVVN) for feighet og å lukke øynene for noe som hadde fortjent litt debatt. Det hederlige unntaket har vært den kristne avisen Dagen som gjennom flere artikler over en lengre periode har touchet borti saken.

Etter at NRK Buskerud hadde et noe kritisk innlegg om at TV-kanalen TV Visjon Norge tilbyr velsignelse og mirakler mot betaling (forkynnelse fra den nigerianske pastoren Bayo Oniwinde) hadde Vårt Land i mars 2015 litt fokus på sirkuset i en kortere periode. De hadde flere småkritiske artikler om Visjon Norge sin praksis, men etter den tid har det igjen vært ganske tyst fra den kanten.

Alt i alt har det i år 2015 fra media blitt rettet noe kritisk søkelys mot virksomheten til TV Visjon Norge. Likevel lever nok kanalen videre i beste velgående, da det tross alt er noe som heter at all PR er god PR. Selv melder i hvert hr. Hanvold om vekst i 2015 på tross av eller helst mer på grunn av “fiender”.

Personlig synes jeg både sponsorer og diverse menigheter og misjonsselskaper bør tenke seg nøye om før de velger å støtte Visjon Norge sin virksomhet. Det er såpass mye tvilsomt i den forkynnelsen kanalen og grunnleggeren står for som kristne flest ikke bør identifisere seg med. Jeg er ganske skeptisk til hvordan Visjon Norge og deres forkynnelse har fått innpass også hos evangelisk-lutherske kristne og organisasjoner.

Hanvold og TV Visjon Norge havnet i NRK TV sitt søkelys igjen 25. oktober 2016 i forbindelse med programposten “Brennpunkt”. Forhåndsomtalen av sendingen lød: Pengepredikanten: Han tilbyr frelse, helbredelse og suksess. Den som ber, skal få. Og den som gir, får enda mer. Jan Hanvold leder TV Visjon Norge. Kanalen har de siste årene hatt enorme gaveinntekter, fra givere som er overbevist om at tv-pastoren handler på oppdrag fra Gud.”

I selve TV-sendingen ble det fokusert på Hanvold sin dobbeltrolle som privat investor og leder av Visjon Norge. Ofte sitter Hanvold på alle/flere sider av bordet i ulike roller, f. eks. som både leietaker og utleier. I programmet hevdes det at han har “inngått lukrative avtaler for seg selv”. Noen av hans private selskaper (eiendomsselskaper m. m.) selger tjenester til Visjon Norge. Blant annet kan det se ut for at det faktureres en kunstig høy husleie fra hans private eiendomsselskap med TV Visjon Norge som betaler.  Om det ikke er direkte ulovlig (men uetisk?) ser det ut til å være en viss samrøre mellom privatøkonomien til Hanvold og virksomhetene ledet av ham som drives av innsamlede midler. Selv tar han ut forholdsvis store pengesummer til seg selv i form av lønn og utbetalinger fra sitt eiendomsselskap.

I Brennpunkt-sendingen framstår Norge IDAG-miljøet og Finn Jarle Sæle og Anita Anita Apeltun Sæle som gode støttespillere av Jan Hanvold og TV Visjon Norge-familien. Registrerer også at Jan-Aage Torp har gått ut med sine støtteerklæringer i etterkant. Også etter Brennpunkt-sendingen har de samme personene forsvart Jan Hanvold og TV Visjon Norge opptil flere ganger, og det er ikke populært blant disse at Visjon Norge eller grunnleggeren av kanalen kritiseres. Nå senere ser det også ut for at Sten Sørensen er en støttespiller, og likeså pastor Hans Reite i Nytt Livs Senter i Ørsta. Små-tvilsomme kristenledere finner tydeligvis sammen, muligens i en kristen utgave av “Gutteklubben Grei”. Vebjørn Selbekk og avisen Dagen har på den andre siden DEFINITIVT falt i unåde hos Hanvold og hans venner.

I etterkant av Brennpunkt-sendingen har Jan Hanvold gått hardt ut og brukt uttrykket “Judas” (forråder) mot eventuelle interne media-varslere i egen organisasjon. Han har også minnet om og hentydet om hvordan det gikk med Judas i Bibelen. Nok en gang viser han sitt sanne ansikt mot kritikere. Brennpunkt-dokumentaren kalles for forfølgelse og løgner. Det hevdes også at Hanvold & Co har blitt hengt ut for hele Norge. Nå i etterkant kaller Hanvold hele dokumentaren for “fake news” / falske nyheter og forfølgelse/svartmaling. Han vil ikke ha sanningen fram, eller muligens tåler han ikke sanningen?

Redaktør Vebjørn Selbekk har klart å komme i unåde hos Hanvold. Hanvold prøver å knytte Selbekk mot DDR og Stasi pga. tyske familiære aninger. Videre blir Selbekk beskyldt for å selge sin bror og at han sier det er OK å stjele. Det oppfordres til å boikott avisen Dagen, med konkret advarsler mot å ha abonnement på avisen. Nok en gang et lavmåls spark fra Jan Hanvold. Medier slik som Dagen som mottar pressestøtte er visstnok pr. definisjon korrupte og har en politisk korrekt agenda. Kritisk journalistikk er ikke ønskelig fra Hanvold sin side, og angivelig er aviser slik som Dagen ute etter å “ta” Visjon Norge og andre “gode kristne”, mens de ikke tør å utfordre makten. “Reklame” for tvilsomme alternative medier slik som Document.no, Resett, Norge IDAG og sin egen kanal har flere ganger blitt framsatt.

Rett etter Brennpunkt-programmet har det vært mange sentrale personer og ikke minst media som har hengt seg på “hylekoret” mot Jan Hanvold og TV Visjon Norge. Hvorfor har ikke disse personene før stått fram med sine synspunkter før? Brennpunkt-dokumentaren var god den, men så veldig mye nytt brakte den ikke fram. Det meste var kjent stoff for dem som har fulgt litt med på virksomheten til TV-kanalen.

Som en konsekvens av Brennpunkt-dokumentaren “Pengepredikanten” tildelte Geelmuyden Kiese Norge i oktober 2016 månedens tåkepris for tåkeprat og villedende markedsføring til Jan Hanvold. Hanvold er en av religionens tåkefyrster ifølge dem. To sitater fra omtalen: “Herren er blakk, men Han tar heldigvis Vipps.” og “Planlegger Hanvold å ta ut penger fra eiendomsfondet, og sende tiltakspakker til Vår Herre?” Våren 2017 var “Pengepredikanten” velfortjent nominert til både Gullruten for beste dokumentar og til SKUP-prisen 2017, men dokumentaren vant beklageligvis ingen av prisene.

Hanvold på sin side har klaget NRK Brennpunkt inn til Pressens Faglige Utvalg (PFU). Som forventet og som rett og riktig er ble dokumentaren og NRK frikjent uten avsløring av presseetiske brudd mot “Vær Varsom”-plakaten. Hanvold påstår ennå at avsløringene i dokumentaren var “fake news” / “falske nyheter”. Videre hevder han at det er fritt fram for NRK å drive med mobbing og uthenging, sekulær-fundamentalistene styrer og at vi lever i et demo-diktatur der den politisk korrekte eliten styrer. Bønn og omvendelse for (de venstrevridde) journalistene skal visstnok løse alle problemer.

Brennpunkt-dokumentaren blir også brukt som unnskyldning for å forklare hvorfor om-/utbyggingen av Forum Kino i Bergen har stoppet opp. Finn Jarle Sæle i Kristen Medieallianse påstår at prosjektet fikk finansierings- og låneproblemer i bankene etter dokumentaren. Ifølge Hanvold blir en diskvalifisert av bankene hvis man er tilhenger av Donald Trump, støtter Israel og ikke er politisk korrekt. (Selv har jeg nok mest tro på at bankene og andre finansinstitusjoner har sin integritet og gjør sine valg på et bredere grunnlag. Det er nok for mange økonomiske usikkerhetsmomenter og ikke en liten dokumentar som har stoppet finansieringen av prosjektet.)

En ny hobby for Hanvold er å beskylde media for falske nyheter. I mai 2017 stod følgende å lese på Jan Hanvold sin offisielle Facebook-side:

“Norge er jo full av fake-news, hvor de venstre vridde journalistene produserer fake news på løpende bånd. Dette gjelder jo særlig angående Israel og det som har med bibelsk kristendom, å gjøre.”

Jan Hanvold anklager media støtt og stadig for å fare med falske nyheter (“fake news”). Mediene er ifølge ham sekulærfundamentalister og driver med sekulærfundamentalisme. Spesielt rettes kritikken mot NRK og TV 2. Ifølge “eksperten” går (jakter) media i flokk og er politisk korrekte. Massemediene er jo så “frekke” at de til og med kritiserer hans helt, Donald Trump. Kvasi-avisen Norge IDAG er visstnok deler av redningen mot falske nyheter. Og ikke minst: TV Visjon Norge er visstnok også en reddende engel for enkelte i en “trasig” TV- og mediehverdag, men å kalle det for en revolusjon er vel å gå litt langt.

I forbindelse med produksjon av NRK Brennpunkt-dokumentaren “Pengepredikanten” har denne blogg-artikkelen du nå leser fungert som en kilde til forståelse for redaksjonen:

Min blogg som journalistisk kildeforståelse.

Dette framgår av NRK Brennpunkt sin metoderapport rundt “Pengepredikanten”, som de har levert inn i forbindelse med nominasjonen til SKUP-prisen 2017. Metoderapporten (lenke til side hos SKUP) er absolutt verdt å lese. Slik jeg vurderer det har NRK gjort en journalistisk grundig jobb med bruk av mye tid, mange kilder og kritisk kildesjekk. SKUP-utdelingene fant sted lørdag 1. april 2017. SKUP-prisen og SKUP-diplomene gikk (beklageligvis) til andre prosjekter enn Brennpunkt-dokumentaren. (SKUP = Stiftelsen for en Kritisk og Undersøkende Presse).

NRK ville prøve å intervjue Jan Hanvold høsten 2017 om de fallende gaveinntektene i Visjon Norge. Svaret han gav journalisten var: “Du er en jævla drittsekk”. Han er ikke alltid særlig sivilisert i sin rolle som potensielt intervjuobjekt. Som en person i offentlighetens lys bør han oppføre seg noe mer profesjonelt om spørsmålene måtte være aldri så dumme.

Beklageligvis antar jeg at fokuset mot kanalen og hovedpersonen fort går over etter hvert som medieinteressen legger seg. Snart er sannsynligvis hele saken nok en gang glemt. Sirkuset til TV-kanalen kan fortsette og støttespillerne er mer lojale enn noen gang. Støttespillerne ser ut til å være helt hjernevaskede og ser helt bort fra alt det problematiske rundt sirkus Hanvold. En “Guds” mann som Jan Hanvold er det visstnok ikke lov å kritisere. Disiplene er helt faktaresistente.

Dette at diverse sentrale pastorer og kristenledere stiller opp som gjester og intervjuobjekter i kanalens sendinger er betenkelig. Ved å stille opp bidrar de til å gi kanalens profil og teologi legitimitet og alibi. Den direkte og indirekte støtten kommer hovedsakelig fra den (ekstrem-) karismatiske fløy, men også relativt moderate pinsevenner ser ut til å gå god for kanalens forkynnelse og fokus. Slike som pinsehøvding David Østby bidrar til å legitimere visjonen gjennom sine opptredener i TV-sendingene, samt gjennom støtteerklæringer.

Jeg har sett at noen har kalt “kjendisene” (forbildene) som stiller opp for TV Visjon Norge “nyttige idioter” for trosbevegelsen (ekstrem-karismatikken) og for kanalen. Dette begrepet fra politisk sjargong- nyttig idiot – er egentlig en god beskrivelse av den religiøse støtteaktiviteten enkelte driver med overfor de “visjonære”. Sympatisørene i form av kjente og halvkjente pastorer, forstandere, forkynnere og andre kristenledere som bidrar til TV-sendingene med sin deltakelse i studio gjør ikke kristen-Norge noe godt. De er med på å rettferdiggjøre kanalens eksistens og å gå god for samt markedsføre den usunne teologien til kanalen.

Selv har jeg null tillit eller tiltro til menighetsledere/forsamlingsledere som støtter opp om TV Visjon Norge, det være seg med deltakelse i programmer eller uttalte støtteerklæringer. Selv ville jeg aldri ha vært medlem av en menighet som via ledelsen mer eller mindre offisielt støtter kanalen. I utgangspunktet er jeg ikke glad i boikottaksjoner, men i dette tilfellet kan det være på sin plass å boikotte TV-kanalens støttemenigheter og støttespillere.

Pinsevenner, ekstrem-karismatikere, lutheranere eller andre som samarbeider eller ignorerer galskapen til visjonen bør egentlig stilles til ansvar. Min oppfordring: Ta dere sammen, kristenfolk! Den suspekte virksomheten til Visjon Norge trenger vi ikke, og man bør ikke støtte opp om den direkte eller indirekte!

Applaus til biskop Per Arne Dahl som blant annet uttaler følgende desember 2017 relatert til mottatte bekymringsmeldinger angående den helbredende tjenesten som lederskapet i TV Visjon Norge utøver:

Sammenblandingen av skråsikre løfter om helbredelse og i overkant frimodig pengeinnsamling, står i fare for å krenke sårbare kvinner og menn som mer enn noe lengter etter helbredelse og fred.

 

Etter at Per Arne Dahl gikk ut med sin kritikk har også biskopene Herborg Oline Finnset og Atle Sommerfeldt, samt preses Helga Haugland Byfuglien, uttrykt sin støtte til det Per Arne Dahl skrev.

Oddbjørn Johannessen sitt glimrende innlegg mars 2019 på Dagensdebatt med tittelen “’Profetisk’ hurlumhei på Visjon Norge” har fått respons fra blant annet biskop Halvor Nordhaug. Han skrev ordrett gjengitt:

  • “Jeg har sett på Visjon Norge og er rystet over den lettvinte proklamasjoner av helbredelse som der skjer. Man tar helbredelsen som gitt på forhånd, og forutsetter slik hva Gud vil svare på bønnen om helbredelse. Det er å gjøre seg til herre over Herren og dermed blasfemisk. Så sterkt jeg kan vil jeg advare mot Visjon Norge.”

Fornuftige ord fra biskopen.

Det stod en flott artikkel i Dagsavisen Fremtiden 11.05.2017 i forbindelse med at fire personlig kristne privatpersoner har skrevet et leserbrev om Jan Hanvold og Visjon Norges praksis. Blant annet stod det følgende i artikkelen:

“…flere «mainstream»-kristne må ta tydelig avstand fra Jan Hanvolds praksis” og ingen trenger å betale avlat. Som forventet ville ikke Jan Hanvold kommentere kritikken.

 

Det har vist seg vanskelig å få avhoppere fra “sekten” i tale (muligens flaue over sin egen lettlurthet?). Et hederlig unntak i så måte er Astrid Grandalen, tidligere frivillig medarbeider i kanalen, som har valgt å ta bladet fra sin munn. Hun opplevde Jan Hanvold sin væremåte som “brå” og “trakasserende og streng”. Diverse detaljer fra episoder som inntraff (sparking i leggen, sedler i egen lomme, manglende empati for folk i krise osv.) var tidligere tilgjengelig via artikkel i Sigmund Voll Ådnøy sin blogg, men denne bloggen er ikke lenger tilgjengelig.


Tilbake til toppen.


Drammen kommune og Øvre Eikervei 126 + Forum (Bergen)

Oppdatering august 2019: Bygget har blitt solgt, og TV Visjon Norge holder til andre steder nå. Imidlertid drev de ulovlig i lange tider, og på eiendomssalget tjente TV-pastoren millioner.

Interessant! Drammen kommune “rasler litt med sablene” høsten 2018 overfor TV Visjon Norge, eller rettere sagt overfor eiendomsselskapet bak Øvre Eikervei 126, Drammen, hovedkvarteret til TV Visjon Norge sin virksomhet. Ifølge nøkkelopplysninger fra enhetsregisteret, Brønnøysundregistrene: Øvre Eikervei 126 AS, styreleder Jan Kaare Hanvold og varamedlem/kontaktperson Leif Inge Sandnes.

Ifølge P4 12.10.2018 vil Drammen kommune stenge TV-kanalen TV Visjon Norge, kanalen som ledes av den omstridte predikanten Jan Hanvold. NRK har også skrevet om saken. Virksomheten i dagens lokaler er ulovlig ifølge kommunen. Ulovlighetene har funnet sted i ca. 10 år.

Saken går på at søknadspliktige bruksendringer og arbeid som har blitt utført uten søknad. Ulovlige og ikke-godkjent bruksendringer av bygget har funnet sted i brudd med gitte tillatelser og gjeldende reguleringsplan. Bygget har godkjenninger knyttet til bil- og verkstedsvirksomhet + administrasjon fra 1987/1988, men det er IKKE godkjent for TV-produksjon. Dette med at et bygg må benyttes i henhold til gjeldende reguleringsplan og gitte brukstillatelser burde vært barnelærdom for en “seriøs” og små-stor aktør som TV Visjon Norge. Ifølge reguleringsplanen (fra 2003) for området skal eiendommen og området brukes til boliger/boligformål.

En kontaktperson som er varamedlem til styret (eiendomsselskapet?) har sendt et hjelpeløst tilsvar til deler av sakskomplekset i august 2018. I min tidligere utdanning har jeg lært en del om brevoppsett, og dette brevet bryter med det meste av det jeg har lært om standard bra brevoppsett. Hvilken organisasjon er f. eks. formell avsender av brevet, hva er kontaktadressen, firmalogo osv.? Amatørmessig oppsett, og heller ikke imponerende innhold. Det gjøres forsøk på å ro unna enhver form for kritikk i brevs form.

I brevet fra Drammen kommune trues det med tvangsmulkt, og en oppretting i de kritikkverdige forholdene må finne sted. Det kreves stans i den ulovlige bruken av eiendommen til TV-produksjon. Det er selvsagt fullt mulig å søke om tillatelse i etterkant om bruksendring, og jeg antar det er dette som vil finne sted. Alternativt kan virksomheten bli flyttet, for å forhindre nedleggelse. (“Problemet” Visjon Norge blir neppe borte pga. denne saken!)

Visjon Norge flytter visstnok sannsynligvis ut av bygget og til en midlertidig lokasjon innen 23. januar 2019, blant annet for å unngå tvangsmulkt. Parallelt jobbes det med å få plass en mer permanent løsning og å innhente nødvendige tillatelser, noe som var på høy tid!

Etter det jeg forstår: Visjon Norge har visstnok midlertidig flyttet ut av lokalene sine innen fristen, og de har blant annet tatt bruk leide lokaler i Drammen (administrasjon m. m.). Litt plass kreves for å ha plass til sine ca. 70 arbeidsplasser. Studio osv. befinner seg visstnok i SenterKirken Eiker (Hokksund). I forbindelse med flyttingen har det på sedvanlig måte vært mas om penger flimrende over skjermen til å finansiere flyttingen og leie av midlertidige lokaler. Og de har visstnok hoppet videre: Ifølge visjonens støttegruppe har de høsten 2019 visstnok leid seg lokaler til TV-sendinger i travkroa på Drammen Travbane.

Denne måten som TV Visjon Norge og eiendomsselskapet med full viten og vilje har prøvd å heve seg over loven (Lov om planlegging og byggesaksbehandling, plan- og bygningsloven) er svært kritikkverdig. Det er ikke noen god signaleffekt at en kristen aktør gir blanke i gjeldende lovverk. En organisasjon og ledelse som på en slik måte bare ignorerer lover og regler er ikke egnet til å være hyrder for andre. Selv forventer de at støttespillerne skal følge deres “himmelske” lover, mens de selv ikke bryr seg om å følge Norges lover (plan og bygningsloven). Dobbeltmoral!

Jan Hanvold skriver selv at hele saken er en storm i et vannglass, hvor det omtalte bygget allerede har blitt solgt og nå bare leies fram til de får bygget seg et nytt og bedre egnet mediabygg. Det omtalte bygget blir nok til boliger eller leiligheter på sikt via ny eier. Nytt bygg blir visstnok fortsatt i Drammensdistriktet, og han skryter av 70 fulltidsansatte og at de bidrar med arbeidsplasser og skattekroner til Drammen kommune. Likevel: Like ulovlig er det de har drevet med i en årrekke.

Det høres ut for at TV-kanalen må ut av lokalene innen 23. januar 2019 for å unngå en stor tvangsmulkt fra Drammen kommune:

Jan Hanvold og Drammen kommune

Jan Hanvold setter ikke pris på “paragrafrytterne” i Drammen kommune, og mener at det de driver med er på grensen til korrupsjon.

 

Lenke til video: Hanvold-kanalen på YouTube: Hanvold forsvarer ulovlig bruk av TV studioet – Hvorfor er det så vanskelig å være ærlig?

Nå ja. TV Visjon Norge har visstnok gått til krig mot Hanvold-kanalen, slik at trykking på lenka ovenfor gir denne feilmeldingen pr. 10.09.2019:

Hanvold-kanalen blir forsøkt stoppet av Visjon Norge.

 

Hovedkilde: Drammen kommune – innsyn plan & bygg: Søk “Øvre Eikervei 126”. (Spesielt er saksnummer 18/5963, og dokumentnummer 18/5963-5 med tittelen “Varsel om pålegg om retting og tvangsmulkt, 102/4, Øvre Eikervei 126, Ulovlig bruksendring til TV-produksjon og handel med byggevarer” interessant.)

Oppdatering februar 2019: De har visstnok fått dispensasjon – midlertidig bruksendring – fra formannskapet i Drammen til å ta i bruk igjen eget bygg til TV-virksomhet (TV-produksjon, administrasjon og teknisk avdeling) i de to neste årene (fram til 13.02.2021). TV-kanalen har visstnok planer om å få flyttet hele TV-virksomheten til annet permanent bygg innen utgangen av de to årene. Deretter blir det et boligprosjekt på dagens tomt i henhold til tidligere inngått avtale (april 2018) med kjøpere av eiendommen.

De Hanvoldske feirer den midlertidige dispensasjonen på lokalbruk i to år som en seier. Snakk om å snu saken på hodet, da det tross alt kun er er snakk om en midlertidig utsettelse. Dessuten er det på høy tid, vanlig folkeskikk og normal moral/etikk endelig å få ting i lovlige former etter å ha drevet ulovlig i en årrekke. De er ikke hevet over norsk lov de “salvede”, og det er ikke forfølgelse av kristne dette at “gode” kristne må følge ordinære norske lover.

Hanvold kaller igjen og nok en gang hele saken for en storm i et vannglass, og det virker som om han mener seg uskyldig hengt ut og uten evne til å se ulovlighetene de har drevet med. Han vil ikke ta innover seg hva folk rundt ham tenker, tror og mener, og kun den hellige ånd får visstnok påvirket ham. Sitat: “Ingen får påvirke meg, bortsett ifra Den Hellige Ånd.” Tvilsomhetene fra den kanten skyldes tydeligvis Gud hvis vi skal tolke ham helt bokstavelig.

Imidlertid er det visstnok på-an igjen med “krangling” juni 2019. Denne gangen går det på brannsikkerhet og brannforskrifter, hvor det kreves tiltak slik som sprinkelanlegg (og bedre rømningsveier?). Muligens nok en gang noe satan har funnet på for å kunne forfølge ham. “Stakkars” folk som støtt og stadig blir utsatt for overgrep, angrep, antikrists ånd og blir forfulgt for troens skyld.

Hanvold prøver å framstå som en vanlig liten mann i gata. Han prøver å spille en enkel sjel som ikke skjønner så mye, i hvert fall ikke når det kommer til norske lover. Lover og regler virker det nesten om han tror har blitt gitt av Satan selv for å kunne forfølge og drive forfølgelse av ham. Det er visstnok forferdelige greier å måtte følge lover og regler slik som alle andre må gjøre.

Ifølge den langt ifra mest pålitelige kilden – støttegruppa “Vi som støtter Visjon Norge” – er det stor grunn til å tro at det nye mediesentret til TV Visjon Norge blir i Mjøndalen (Nedre Eiker).

Eiendomsselskapet Øvre Eikervei 126 AS

Ifølge Grunnboksinformasjon fra Statens kartverk har eiendommen vært i eie av Øvre Eikervei 126 AS siden 19.04.2007. Største aksjonær i eiendomsselskapet er selvsagt TV Visjon Norge AS (81.1 %). Vederlag (kjøpesum i 2007): NOK 37 000 000.

Ifølge opplysningene fra kartverket har det ikke skjedd noen endringer i eierforhold eller tilsvarende i perioden 2007 og fram til dags dato. Det har vært mer enn nok tid til å få ordnet opp i ulovlighetene på disse årene fra 2007 og fram til 2018.

Fakta om eiendomsselskapet:

Navn og stiftet: Øvre Eikervei 126 AS, 3048 Drammen, stiftet 2006.
Kontaktperson Leif Inge Sandnes (f 1958)
Styrets leder Jan Kaare Hanvold (f 1951)
Varamedlem Leif Inge Sandnes (f 1958)

Litt om økonomi:

Driftsinntekter 2017: 3 913′ NOK
Resultat før skatt 2017: 554′ NOK

Kilder: Kartverket: Se eiendomEiendomspriser: Øvre Eikervei 126 og E24 Bedrift: ØVRE EIKERVEI 126 AS.

 

Forum (Scene / kino) på Danmarksplass i Bergen kan også nevnes. Denne historiske bygningen har blitt renovert for totalt ca. 80 millioner kroner, og den står fram i sin nye drakt høsten 2019. Totalrenoveringen ble startet av TV-pastor Jan Hanvold i TV Visjon Norge og sjefsredaktør Finn Jarle Sæle i avisen Norge I DAG. Angivelig fikk de problemer underveis med finansieringen (“mistet” banklån) pga. Brennpunkt-dokumentaren Pengepredikantene, og den reddende “engelen” for prosjektet ble den kontroversielle skipsrederen Dan Odfjell. Dan Odfjell er også spaltist hos det tvilsomme nettstedet Resett, og han har hatt en del relativt ekstreme uttalelser (kontroversielle utspill) i full offentlighet.

Nå har pinsemenigheten Salt overtatt lokalene, og angivelig er både Jan Hanvold og Finn Jarle Sæle ute av prosjektet. Imidlertid sitter fortsatt Dan Odfjell igjen som investor og deleier i eiendomsselskapet (25 %). I tillegg til arrangementene til pinsemenigheten er det også et driftsselskap som står for utleie til konserter og andre arrangementer, og hverken pinsemenigheten eller driftsselskapet har noen direkte knytninger til Dan Odfjell. Likevel er det en del artister, politikere og kjente personer som velger å boikotte deltakelse i opptredener (nekter å komme) i Forum, både pga. Dan Odfjell sitt engasjement og Jan Hanvold (og Finn Jarle Sæle) sitt tidligere engasjement.


Tilbake til toppen.


Kanal 10 Norge og andre kanaler

Ryktene skal ha det til at Kanal 10 Norge ikke er så veldig mye bedre enn Visjon Norge (TVVN). Her skal det også støtt og stadig være mas om penger og “økonomiske kriser” som seerne må ordne opp i. Også her slippes det til en del tvilsom forkynnelse og forkynnere. Imidlertid har jeg personlig for lite erfaring med denne kanalen (Kanal 10 Norge) til å skrive noe mer om den i denne omgang.

For noen år siden var jeg noen ganger innom moderkanalen til Kanal 10, altså den svenske utgaven. Der og da var det masse å sette fingeren på. Amatørmessige sendinger (dårlige kulisser, lyd og bilde) og rar / tvilsomme forkynnelse. Imidlertid er det såpass lenge siden at jeg så denne kanalen (Kanal 10 Sverige), så jeg skal være noe forsiktig med å generalisere ut fra utdaterte opplevelser.

Oppdatering rundt Kanal 10 Norge (Kristen TV i Norge A/S): Det har skjedd diverse omorganiseringer og endringer i ledelsen våren 2018. Hvordan kanalen nå fungerer har jeg ingen kunnskap om eller innsikt i.

Den norske kristne web-tv-kanalen Miracle Revival Channel (MRC) har jeg ikke fått satt meg noe særlig inn i. Ut fra programoversikten samt deres egen beskrivelse av seg selv tenker jeg at heller ikke denne kanalen er av interesse for meg. De skriver selv: “Vi ønsker å være en kanal som formidler under, tegn og mirakler fordi vi tror på hva bibelen sier om at disse tegn skal følge dem som tror.” og “med rom for alle mennesker” (mon tro om dette siste stemmer da…). Også denne kanalen blir nok for ekstremkarismatisk i sin form for slike som meg.

GOD TV er nok også av tilsvarende “ull” som Visjon Norge og Kanal 10. Fatter og begriper ikke vitsen med disse “våsete” indremisjonskanalene * som det koster masse penger å drive!

Du verden, du verden. Blir det aldri nok kristen-TV-vås? Det er duket for enda en ny kristen TV-kanal. Verdens største kristne TV-aktør TBN – Trinity Broadcasting Networkskal begynne å sende kristen-TV døgnet rundt i Norden med utgangspunkt i svensk base og redaksjon.


Tilbake til toppen.


Annet

Virkemidler som benyttes: Manipulering, løsrevet bruk av Bibelvers, lovnader om det ene og det andre forutsett at man støtter kanalen (såkorn / “sådd inn”, Gud befaler at du betaler!), innsamlings-TV med pengemas og tigging, mer eller mindre forbud mot kritiske spørsmål rundt bruk av metoder og forkynnelse og latterliggjøring av meningsmotstandere. Videre kan nevnes momenter slik som bruk av falske kunnskapsord og profetier og herlighetsteologi om himmeløkonomi, herredømme og helse for dem som tror rett og støtter kanalen med nok penger.

Ifølge enkelte av tilhengerne er kritikerne av virksomheten hatefulle, vonde mennesker.  De som velsigner virksomheten skal selv bli velsignet, de som er kritikere skal bli straffet for dette av Gud. For et menneske- og guds-syn! Den “guden” de mest ihuga tilhengerne dyrker er det ingen grunn til å oppsøke. Det er tvilsomt om det er Bibelens Gud de formidler.

Å framsette kritikk slik som i denne artikkelen fører fort til at enkelte går i sine “skyttergraver” og beskylder den som kommer med kritikken for å fare med Janteloven eller å motarbeide Guds og åndens gjerning. Jeg for min del leser Bibelen slik at det er helt naturlig å prøve forkynnelsen (jf. 1. Joh. 4, 1 og Mat. 24, 4-5). Jeg forbeholder meg med Bibelen i hånden min rett til selv å tenke, veie, vurdere og prøve den forkynnelsen som kommer fra talerstolen eller via TV. Jeg er ikke en dum sau i en saueflokk som trenger TV Visjon Norge-folka som min gjeter.

Bibelverset i 1. Johannes 4, 1 er neppe særlig populært eller aktivt brukt i Visjon Norge-sammenheng: “Mine kjære, tro ikke enhver ånd! Prøv åndene om de er av Gud! For det er gått mange falske profeter ut i verden.” Derimot klamrer de seg til Bibelverset i Salmene 105, 15: “Rør ikke dem som jeg har salvet, gjør ikke ondt mot mine profeter!”. Kritikk og spørsmål mot arbeidet er ikke lov og blir latterliggjort, ignorert, kalt for forfølgelse eller stemplet som svertekampanjer. Skylapper benyttes i stor grad, eller som Hanvold kalte det i en sammenheng: “Troslapper”.

I en annen artikkel har i bloggen har jeg hentet fram igjen kommunikasjonsmodellen som var pensum da jeg gikk på videregående skole. Jeg oppfatter mye av det TV Visjon Norge driver med er støy i denne modellen. I stedet for å fokusere på det vesentlige budskapet i Bibelen og den ekte troen blir det masse mas om penger, tvilsomme forkynnelse, herlighetsideologi, falske profetier osv.

I bunn og grunn forstår jeg ikke hvorfor aktører slik som Get TV, Canal Digital, Viasat, Altibox etc. ønsker å videreformidle kanalen til sine kunder. Etter mitt syn holder ikke kanalen totalt sett høy nok kvalitet til å kunne bli regnet som en av de seriøse TV-kanalene. Det spørs om ikke til og med pornokanalene har et sunnere budskap å formidle enn Visjon Norge sitt.

Visjon Norge betaler for å være tilgjengelig på kabel-tv

Hos Fritanke.no (Human-Etisk Forbund) har Anders Torp med flere uttalt seg om Visjon Norge og at kanalen blir distribuert via kabel-TV. Visjon Norge må betale for å være tilgjengelig på kabel-tv. Noen sitater fra artikkelen:

  • “Anders Torp mener kabel-tv selskapene burde ha tatt et uoppfordret oppgjør med hva de tillater sendt.”
  • “…mener kabel-tv-selskapene bidrar til å gi legitimitet og troverdighet til et kristenfundamentalistisk budskap som selv mange norske kristne tar sterk avstand fra.”
  • “- I lys av at de kritikkverdige pengeinnsamlingsmetodene til Visjon Norge, mener jeg kabel-tv selskapene blir delaktige i en umoralsk virksomhet.”
  • “Torp er tross dette usikker på om det er riktig å kreve at Visjon Norge bør fjernes fra kabel-tv-nettverkene.”
  • Med egne ord: Ytringsfriheten “redder” vel på mange måter kanalen.

Kabel-tv-leverandørene i Norge som formidler kanalen: RiksTV, Get, Altibox og Canal Digital.

 

Det sendes helt sikkert også bra programmer på TV Visjon Norge. Andre kristne organisasjoner leier sendetid hos Visjon Norge, og en del av disse programmene er helt sikkert ok. De sendingene jeg har reagert på er dem hvor Hanvold er sjef og har regien. Av det de sender på vegne av andre er jeg forresten slettes ikke imponert over EFA TV ved Jørn Strand og Stiftelsen Evangeliet for alle. Dette har jeg skrevet noen ord om i en tekstboks i artikkelen “Ekstrem karismatikk, skeptisk“. I samme åndedrag kan også Hanne Nabintu Herland sine TV-programmer nevnes, som jeg også finner grunn til å være kritiske mot. Svein-Magne Pedersen kan det også sies mye om.


Tilbake til toppen.


Hvorfor kritikken?

Artikkel er ikke ment som en surmulende kritikk bare for å kritisere eller for å være ekkel. Det jeg er redd for er at enkelte “enklere sjeler” skal bli lurt av kanalens forkynnelse. Jeg har rett og slett empati med dem som har blitt lurt og brent av forkynnelsen til kanalen. Kjærligheten til medmennesker og omsorgen for kanalens ofre er nok til å ta sterkt avstand fra virksomheten. Spekulativ forkynnelse som potensielt går utover folks ve og vel er ikke akseptabelt.

Med karismatiske kollekt-taler som spiller på samvittigheten og til tider er manipulerende blir man “tvunget” til å gi til kanalens virksomhet. Det finnes lett påvirkelige personer som er spesielt sårbare (i en sårbar livsfase) for forkynnelsen. Det finnes TV-tittere som sliter med angst, ensomhet, depresjon, psykisk sykdom, psykiske problemer, funksjonshemninger (fysiske eller psykiske) eller andre alvorlige sykdommer. Enkelte minstepensjonister og uføretrygdede med lave inntekter kan også bli “loppet” for penger (gi over evne). Teologien med å gi for å få (så inn) og velsignelse mot betaling er også noe tvilsomme. Det minner mistenkelig om en moderne utgave av katolikkenes avlat, avlatsbrev og avlatshandel.

Gave ikke synonymt med ekstra velsignelse, velstand og helbredelse! VIP-plass i himmelen sikres ikke mot betaling.

 

Man kan bli “svindlet” for penger med lovnader om gevinster som man aldri får. Enkelte kan oppleve å komme i økonomisk krise etter å ha støttet luftslottet over evne. Det finnes da mer verdige og fornuftige misjonsprosjekter eller veldedige formål å støtte enn denne indremisjonskanalen *. Det blir misbruk av begrepet misjon å kalle det TV Visjon Norge driver med for ekte misjonsarbeid. Å støtte pastor Hanvold og hans imperium anbefales ikke, da alt for mye penger går med til å holde liv i stormannsgalskapsprosjektet som TV Visjon Norge er.

En del kan også bli støtt av forkynnelsen eller ta avstand fra all kristendom etter å oppleve skuffelser etter kanalens falske eller tvilsomme profetier og lovnader. En del av forkynnelsen som Visjon Norge presenterer er ganske tvilsomme i forhold til Bibelens ord. Forkynnelsen går langt utover Bibelens lovnader, og til tider blir det litt vel ekstremt karismatisk og/eller trosbevegelsesrettet.

Kanalen fungerer som en inspirasjonskilde for en del av landets kristne inkludert diverse forkynnere. Da kanalens lære slettes ikke er særlig sunn eller bra, er det verdt å kjempe for endringer av kanalen. Kritisk fokus på kanalens virksomhet kan forhåpentligvis bidra til endringer eller i hvert fall at en del kristne våkner opp og tar avstand fra kanalens virksomhet.

Mennesker blir helt sikkert frelst og velsignet av kanalen. Likevel skjer det så mye rart i Guds navn i regi av den at de frelste og velsignede etter mitt syn ikke kan rettferdiggjøre dagens driftsmodell. Det hadde ikke vært meg imot at kanalen blir nedlagt eller i hvert fall får en helt annen profil og annen ledelse enn pr. dags dato.

Hvor stor betydning har TV-kanalen for kristen-Norge? Dette er tilnærmet umulig å besvare. Det er vanskelig hvis ikke umulig for oss på utsiden å få tilgang på og å kontrollsjekke tallene for frelste og helbredede. Kanalen selv bruker store ord og overdriver nok sin egen betydning.

Jeg har problemer med å forstå at oppegående intelligente mennesker kan havne på “limpinnen” til Visjon Norge og deres usunne forkynnelse. En porsjon med sundt godt norsk bondevett og en liten del kritisk sans burde være tilstrekkelig for å få folk til å ta avstand av deler av forkynnelsen til grunnleggeren og kanalen. Muligens er det enklere sjeler av kategorien flokkdyr som lar seg forlede av Visjon Norge-budskapet? Kanalen og Mr. Hanvold blir ikke min hyrde med sin sekteriske forkynnelse!

TV Visjon Norge har mange likhetstrekk med en sekt eller kult, f. eks. Scientologene. Kanalfellesskapet har en sterk autoritær ledelse som ikke kan motsies, og behandlingen av kritikere og “avhoppere” minner om sektenes – om enn i en litt mildere form. Det bygges murer og ikke broer, og det er lite nestekjærlighet å spore overfor dem som ikke tilhører “indre klan”. Søppelkanal for å si det litt flåsete.

Jeg anser meg selv som kristen, men mye av det TV Visjon Norge og Hanvold bedriver kan jeg ikke stå inne for. Det er ikke mulig for meg å identifisere meg med den kristendommen kanalen presenterer. Det er også viktig å understreke at deres synsvinkel og budskap slettes ikke er representativ for kristne flest. Mange innenfor kristenfolkets rekker kan ikke støtte eller identifisere seg med det kanalen bedriver.

Jeg og andre kritikere prøver ikke å hevde oss selv på bekostning av TV-kanalen og kanalens ledelse. Det som gjør at kritikk framsettes er at kanalens ledelse er lite lydhør for andre enn seg selv. Det virker som om de mener å ha funnet den eneste riktige veien og at alle andre som mener noe annet enn dem er på galne veier. De belærer og ser ikke egne svakheter og feil. En slik dømmende holdning mot andre kan ikke uten videre aksepteres. Alle gjør vi våre feil, men litt ekte ydmykhet og dialog kan løse mange problemer.

Som kristen er det ingen plikt til å støtte kanalens virksomhet. Den er slettes ikke representativ for alle landets kristne, og etter mitt syn er kanalen slettes ikke “Hele kristenfolkets TV-kanal”. Også for Visjon Norge er det sunt med at “åndene blir prøvd” og at konstruktiv kritikk blir framsatt. Diskusjoner og kritikk kan ha som formål å få i gang debatten og i neste runde bidra med tiltak for å få bort usunne momenter.

Visjon Norge får det til å høre ut som om alle kristne støtter opp om slike ting som: Israel-dyrking (landet Israel som avgud), pengemas/pengebegjær/tienden som krav, tvilsomme fortolkninger av Bibelen, masse tvilsomme/falske profetier, kun kristne som stemmer mørkeblått er godkjente, masse lovnader om både det ene og det andre hvis man støtter opp om sirkuset, det er viktig å støtte kanalen for å være en god kristen, karismatisk møtestil og utenlandske kjendisforkynnere dyrkes og æres som guder. Kristne flest har nok heldigvis andre prioriteringer enn dette.

Enkelte av kanalens disipler hevder at ikke hvem som helst kan komme med berettiget kritikk rundt kanalens image, drift og prioriteringer. Kun dem som selv utfører sentrale kristne lederverv (er nok “salvet”) eller på andre måter bidrar med mye innsats i Guds rikes sak er kvalifisert eller berettiget til å mene noe. Andre kritikere trenger de ikke å høre på eller ta seriøst.

Denne logikken eller rare teologien forstår jeg meg ikke på. Vi har en religion med et nådens budskap. Det er ikke vår innsats som teller. Vi har ikke en gjerningsbasert religion hvor man må fortjene frelse eller VIP-plass til himmelen. Visjon Norge-ledelsen er ikke Guds personlig salvede mannskap som er vernet for enhver kritikk. Konstruktiv kritikk og kritiske spørsmål må det være lovlig for hvem som helst å stille i et land som vårt med ytringsfrihet. Bibelen oppfordrer jo til og med til å prøve åndene og forkynnelsen. Sunn kritikk og diskusjoner bringer verden, samfunnet og utviklingen videre.

Det hevdes av enkelte at man må se på fruktene før man kritiserer, og for TV Visjon Norge sitt vedkommende er visstnok fruktene være ekstra store og gode. Jaja, alt avhenger vel av øynene som ser. Uansett ser jeg ikke dette som et gyldig argument for å ikke kunne framsette berettiget kritikk.

Ellers snakkes det om endetid, og at man i de siste tider skal oppleve forfølgelse for “Guds salvede” (rettroende) med venner. Det framsettes nesten-trusler om at det ikke vil gå kritikerne godt i form av Guds straffedom hvis de ikke “vender om” i tide. Nok en gang massiv bruk av hersketeknikker, maktmisbruk og åndelig / trosmessig overtramp.

Det er slettes ikke sikkert at alt vil bli løst hvis dagens ledelse av kanalen skiftes ut. Det finnes andre der ute som tenker relativt likt med dagens ledelse. Det kan fort bli en videreføring i nesten samme stil selv om andre skulle overta.

Det er viktig å understreke at det er metodene og virkemidlene jeg kritiserer og sår tvil om, og det jeg kommer med er både metodekritikk og innholdskritikk. Det er ikke min oppgave å dømme om Visjon Norge-folka er “kristne nok” osv. Det er Guds oppgave å dømme den enkeltes tro og gjerninger. Heller ikke Gud direkte eller Bibelen blir kritisert gjennom min framstilling. Dette klassiske utsagnet passer bra: “Jeg liker Jesus, men jeg liker ikke alltid bakkemannskapet hans!”. Eller enda mer treffende: “Jeg liker og har tro på Jesus og Bibelen, men jeg liker ikke alltid måtene/metodene bakkemannskapet gjør evangeliseringen på.”

Har jeg tro på at denne artikkelen gjør noe fra og til? Strengt tatt har jeg nok ikke tro på at jeg eller andre kritikere klarer å påvirke i positiv retning. Er nok redd for at TV Visjon Norge-sympatisørene er en sterk gjeng som vil overleve all kritikk som stilles, og som vil oppføre seg mer og mer som en sekt (“ekkokammer”) jo mer de blir presset.

Enkelte har uttalt at TV Visjon Norge er parallellsamfunnets talerør eller ekkokammer. De går til angrep mot medier og offentlige instanser, og det som presenteres er til tider både destruktivt og de reneste konspirasjonsteorier. Litt mørkemannskristendom i karismatisk innpakning presenteres.

Det kan med god grunn antas at mange av støttespillerne har vokst opp i strenge religiøse miljøer og samfunn med stor frykt / redsel for “Guds” vrede, dommedag, fortapelsen, synd, tienden som et absolutt krav da annet (mindre beløp) er tyveri fra “Gud” og trusler om å miste “Guds” velsignelse. Dette tas med videre i livet, og slike følelser og tankesett utnyttes av TV Visjon Norge til sitt fulle. Tilnærmet hjernevasking og manipulering er i sving hvor det spilles på redsel, frykt og følelser blant støttespillerne.

Det finnes muligens en tid for å tie, men den er ikke til stede her og nå og i hvert fall ikke i denne saken!


Tilbake til toppen.


Oppfordring til å støtte Facebook-siden Antivisjon

Selv har jeg valgt å bli medlem av følgende side på Facebook: “Nei til TV Visjon Norge” (lenke). Der skrives det blant annet følgende om nettsiden:

“Vi arbeider mot målsetningen at Jan Hanvolds virksomhet, Visjon Norge, må legges ned. Vi søker å oppnå vår målsetning gjennom å belyse kanalens kritikkverdige sider, samt å kreve at maktpersoner i samfunnet tar avstand fra kanalen.”

Målsetting: Vår målsetning er at TV Visjon Norge må legges ned.

 

Tidligere stod det å lese: “OPPLYS, KRITISÉR, DRØFT. Ja til kristelig arbeid. Nei til: Talltull. Maktmisbruk. Verbal vold mot minstepensjonister og mentalt syke.”

Enda tidligere stod det å lese: “Ei side for info og debatt om – og heving av røysta mot – TV Visjon Norge.”, “VN er en manipulerende, realitetsfornektende TV-kanal som har gitt grobunn til protester og debatt – og litt satire …”, “TV Visjon Norge er Jan Hanvolds & trosbevegelsens kanal – og et alvorlig samfunnsproblem. ~ Protest/informasjon/debatt ~”, “Visjon Norge er Jan Hanvolds & trosbevegelsens TV-kanal – og er bygd på ‘såkornfantasier’.”, “Visjon Norge – Jan Hanvolds og trosbevegelsens kanal – er fundert på usannheter.” og “Kan du tenke deg å gi 0,- kroner til Visjon Norge? Da er dette muligens sida for deg. NEI til pengerot, helsemyter og svermeri. NEI til hjernevask. NEI til Visjon Norge!”

Jeg vil oppfordre andre skeptikere og motstandere av sirkus Hanvold og hans sirkuspredikanter om å bli med i det gode protestfellesskap som nevnte side representerer! Når dette skrives (medio oktober 2019) har siden ca. 4.360 likere / “likes”, så det finnes definitivt flere enn meg som er skeptisk til TV-kanalen! (Angående habilitet: Pr. dags dato er jeg bare et vanlig “menig” medlem av sida og har ingen redaksjonelle tilknytninger mot sida. Beklageligvis har piffen og engasjementet forsvunnet fra medlemmene, så for tiden framstår hele denne siden som noe “tannløse”.)

 

Nei til TV Visjon Norge (@antivisjon)

Nei til TV Visjon Norge (@antivisjon)

 

Fra tidslinja på nevnte Facebook-gruppe (Nei til TV Visjon Norge, Antivisjon) har jeg lånt følgende sitater skrevet i mars 2015:

  • “Må vi kalle Visjon Norge “en kristen TV-kanal”?… Jan Hanvold og TV Visjon Norge er like lite representative for kristne og kristendom som et par kjente islamister er for muslimer og islam.”
  • “Jeg undres over hva som gjør at de fleste sekter som betegner seg som kristne er så opptatt av og selge velsignelser, frelse, helbred osv…til store pengesummer….”
  • “Slik jeg ser og hører VNs virksomhet, forsvares pengesirkuset med en fantasirik fortolkning av såkornmotivet. Å kalle dette for bibeltroskap, er temmelig dristig. Svindelbegrepet, som jeg fortsatt påstår er riktig, handler om å love mennesker konkrete resultater av å gi penger, i form av velsignelser eller helbredelser.”
  • “Poenget mitt er at vi må begynne å tenke litt med nøtta vi har, og stille kritiske spørsmål til dette Jan går ut og sier.”

En annen aksjon mot TV Visjon Norge er Facebook-gruppa “Stans pengepredikantene!” (tidligere navn: “Stans Hanvold”). Formålet med gruppa er enkelt og greit: “Denne gruppen har som formål å stanse pengepredikantenes virksomhet.” Pr. medio oktober 2019 har denne gruppa ca. 8.170 medlemmer.

Facebook-gruppen "Stans pengepredikantene!"

Facebook-gruppen “Stans pengepredikantene!”

Tidligere stod det som beskrivelse blant annet følgende: “Hanvold beriker seg selv med 1,8 millioner årlig, mens andre av hans ansatte får luselønn eller jobber frivillig. Hanvold fremsetter religiøst betingede trusler til sine tv-seere, sier gjerrige ender i helvete og at Gud ikke har behag i late og dvaske folk. Hanvold utøver åndelig manipulasjon på sine tv-seere og mot kritikere.” og “Hanvold svartmaler media, roser Trump, sparker mot LHBTI-miljøet og stempler fagpersoner som idioter og journalister som jævla drittsekker.”

Også i denne settingen er jeg kun et ordinært støttemedlem uten å ha noe ansvar (administrativt/redaksjonelt) for det som publiseres. Målet om å få stoppet kanalen og kanalens gründer er et noe “hårete” og muligens urealistisk mål. Alt som skjer i gruppa kan jeg ikke nødvendigvis gå god for. Til tider blir det litt vel mye personhets og oppfordringer til stalking, og det slenges ut med nedlatende personkarakteristikker (f. eks. idiot, løgner, bedrager, svindler, kjeltring, tyv, kvakksalver, manipulator osv.). Engasjementet har vært stort inne på denne gruppa høsten/vinteren 2017. Antallet medlemmer i gruppa har vokst forholdsvis fort. På gruppeveggen ligger det også en lenke til et Stans Hanvold-opprop (underskriftskampanje), men dette har jeg selv valgt å ikke signere da jeg ikke kan stå inne for alt det oppropet står for.

I perioder kan det se ut for at “piffen” eller lufta er i ferd med å gå ut av “Stans pengepredikantene!” / “Stans Hanvold”-gruppa, inkludert svingende og innimellom nedadgående medlemstall. Det har i perioder vært mer eller mindre hakk i plate med gjentakelser på gjentakelser. Det har vært noe skrik og skrål, men lite action. Dessuten ser det ut for at moderatorene nå muligens har blitt litt vel aktive og harde i klypa med å fjerne og sensurere upassende innlegg.

Å skifte navn fra “Stans Hanvold” til “Stans pengepredikantene” sommeren 2018 kan være et smart trekk. Det finnes masse galskap i guds navn i tillegg til det TV Visjon Norge driver med. Pengepredikanter og mirakelpredikanter finnes det en del av, og det ser ut for at de har gode tider hvor mange går på “limpinnen”. Kristentroen blant troens folk kan bli ødelagt av uheldig trosutøvelse, og det er absolutt verdt å kjempe mot dette.

Det kan være greit med et videre fokus enn kun å stoppe Hanvold, men likevel er endring av navn og fokus på gruppa litt både og. Det er mye annet som driver “galne” predikanter enn penger. F. eks. kan driveren være forhold slik som makt inkludert psykopatiske trekk og/eller narsissisme, trakassering og mobbing for egen personlig vinning, jakten på sensasjonelle overåndelige opplevelser, egoisme, opportunisme, ledere som ønsker å skape sin egen sosiale koseklubb for seg og sine tilhengere osv.

Ifølge Søkelys mener Jan-Aage Torp på sin side at Facebook-gruppen Stans pengepredikantene!/”Stans Hanvold” bryter med norsk og internasjonal lovgivning om mobbing og sjikane. Det hevdes at siden går langt utover ytringsfrihetens grenser, og Torp senior hevder at “Jeg har knapt noen sinne sett en gruppe med et sånt lavmål av kommunikasjon”. Han mener også at “gruppens aktivitet kan føre til straffeansvar og oppfordrer troende til å melde seg ut fortest mulig”.

Hr. Torp senior uttaler seg som om han skulle ha vært den reneste juseksperten, hvor han ifølge Søkelys blant annet sier: “Ingen tvil om at medlemmer av en slik gruppe er kollektivt medskyldige i strafferettslig forstand”. Det framvises lite kristelig sinnelag (snu det andre kinnet til) gjennom å true blant annet andre kristne med represalier etter at de har framsatt fullt lovlige ytringer. Etter mitt syn benyttes lavmåls maktspråk, trusler og hersketeknikk fra pastorens side. Kristen Koalisjon Norge (KKN), hvor Jan-Aage Torp også er representert, advarer mot varslere, som ifølge dem har blitt nåtidens domstoler og gapestokker og “den moderne forfølgelse”. “Alt” gjøres for å få kritikere til å tie. Samme mann, Jan-Aage Torp, har på nettet (Facebook) hevdet at enkelte har drevet med “private negative sidesprang” og “lemlesting” av Jan Hanvold og TV Visjon Norge.

Til sammenlikning pr. medio oktober 2019: Offentlig person-siden til Jan Hanvold har ca. 2.940 likere mens TV Visjon Norge sin offisielle Facebook-side har ca. 9.860 likere.

Det finnes tydeligvis også en uoffisiell støtteside på Facebook FOR Visjon Norge som heter Vi som støtter Visjon Norge (@visomstottervisjonnorge), men denne har HELDIGVIS “kun” rett rundt 440 støttespillere når dette skrives (medio oktober 2019). Støttesiden driver til tider med personangrep mot dem som de ikke er enige med, og de takler svært dårlig kritiske spørsmål og kritikk. Lite som minner om et kristelig sinnelag der med deres hat, netthets, “stalking”, mobbing og uthenging av meningsmotstandere skjult bak en anonym profil. Hvem hen er vites ikke. Argumentasjonsevnen er på nivå med en 14-årings (knapt). Lav modenhet, lavt intellektuelt nivå og lav seriøsitet preger kommunikasjonen fra støttegruppa.

NEI TAKK til "Vi som støtter Visjon Norge"!

NEI TAKK til “Vi som støtter Visjon Norge”!

 

De utviser en langt framskredet ukristelig adferd med sine personangrep, ondskapsfullhet, hets og har en kommunikasjon som står i grell kontrast til ekte kristne verdier (f. eks. lite nestekjærlighet å spore). De kjører på med sine drittpakker, og kommunikasjonen er barnslig, feig og umoden helt blottet for moral. De virker til å være drevet av hevnlyst og (nesten) forfølgelse mot enkelte kritikere. Selv har jeg blitt utestengt fra siden til å kunne kommentere eller like/mislike det som skjer der.

Definitivt ikke!

Nei, definitivt ikke! Det er IKKE aktuelt å bygge bro til Hanvold eller at alle bør samles i fellesskap med TV Visjon Norge og Jan Hanvold!

 

Det renner over med: Edder, galle og personlige fornærmelser mot ikke-sympatisører og kritikere, mens det rettes blind beundring og rene lovprisningskoret overfor alt kanalen og støttespillerne foretar seg. Alt som har med TV Visjon Norge å gjøre blir lovprist uhemmet og betingelsesløst, mens “motstandere” (motdebattanter) og deres innspill blir stemplet som kunnskapsløse drittsekker som driver med kristendomsforfølgelse. Hjelpes meg, helt håpløst.

I en periode sperret Facebook – helt berettiget – ned deres ondskapsfulle side “Vi som støtter Visjon Norge”. Originalsiden var ikke tilgjengelig og borte vekk, men en ny side ble opprettet i desperasjonen. Adressen til denne: @Støttervisjonnorge.  Strengt tatt er det liten vits i å bruke masse tid og energi på å irritere seg over denne nye siden, da denne etter “omstarten” kun klarte å samle et titalls støttespillere (januar 2019). Når dette skrives finnes denne nye siden fortsatt der og presenteres som en reserveside hvis Facebook skulle finne på å stenge den andre på nytt, men det er den opprinnelige støttesiden det er mest “trøkk” på. I tillegg til Facebook har de også egen blogg (lenke), og de er på Twitter.

"Vi som støtter Visjon Norge"-siden på Facebook

“Vi som støtter Visjon Norge”-siden på Facebook, skjermdump pr. 28.08.2018.

Støtter Visjon Norge-bloggen

Vi som støtter Visjon Norge-bloggen.

Skikkelige og seriøse svar fra de ikke-tenkende Visjon Norge-sympatisørene kan man se langt etter. Enkelte der inne skjuler seg bak anonymitet, og de er kjappe med sletting av innlegg og utestenging og blokkering av personer som sier dem imot. Alt i alt lite kristelig sinnelag og oppførsel blant Visjon Norge-støttespillerne i denne gruppa. Et grunnkurs i fornuftig trosforsvar kunne de ha trengt.

Den umodne oppførselen til støttegruppa var foranledningen til jeg skrev artikkelen “Kristenhatet – hatet blant kristne“. Hatet som gruppa utviser mot kritikere er slettes ikke bra, og i stor grad ikke-passende for personer som skal fungere som kristne forbilder. Visjon- og Hanvold-groupiene er ganske så forblindede og manipulerte personer som bruker (tilnærmet) alle slags “skitne triks” for å forsvare det de står for (rettelse: Det Hanvold “dikterer” at de skal mene.).

Oktober 2018 har gruppa Vi som støter Visjon Norge blitt opprettet. Nei, det er ikke skrivefeil; Den heter støter. Denne gruppen er opprettet som en mot-gruppe til “Vi som støtter Visjon Norge”. Det er en grupppe for: “For de som har noe på hjertet som Hanvold og kollegene hans burde høre, men som er blitt blokkert fra VN, Vi-som-støtter og lignende sider.” Bra initiativ! Greit å ha en arena hvor man kan få ut litt frustrasjon og Visjon Norge-galskapen. Denne gruppa har rett i overkant av 140 medlemmer pr. medio oktober 2019.

En helt i kampen mot alt det rare (galne) TV Visjon Norge og Jan Hanvold står for må navnet Sigmund Voll Ådnøy nevnes. Han har utrettelig bidratt med sin berettigede kritikk via sine innspill (innlegg på nettet, via leserinnlegg i aviser og uttalelser til pressen), og han har tidligere vært en av hovedpersonene bak Facebook-siden “Nei til TV Visjon Norge”. Han har også hatt en administratorrolle i Facebook-gruppen “Stans pengepredikantene!”. Han har utallige ganger på en saklig og godt begrunnet måte påpekt usunn og skadelig teologi hos TV Visjon Norge med venner.

Det han har publisert og uttalt er slettes ikke forfølgelse, hat, hets eller personangrep. Det er og blir konstruktiv og berettiget kritikk, og ikke minst fornuftige spørsmålsstillinger til ettertanke. Flere slike reflekterte kritiske stemmer er absolutt ønskelig i den sentrale og viktige debatten. Ingen er tjent med å bli lurt og forført av den spekulative forkynnelsen til kanalen og kanalens grunder med venner. Nå har Sigmund Voll Ådnøy  forresten gitt ut en bok (artikkelsamling) som blant annet retter et kritisk fokus mot forkynnelsen og måten TV Visjon Norge drives på.


Tilbake til toppen.


Konklusjon og avslutning

Jeg er neppe i målgruppa til Visjon Norge. Jeg klarer ikke å forstå at folk kan orke å se og støtte denne kanalen over lengre tid. Etter mitt syn er det både bortkastet tid og penger å støtte opp om denne kanalen beregnet på ikke-tenkende kristen-roboter. Visjon Norge “forurenser” min TV-pakke og TV-hverdag, selv om sendingene er såpass sære og spesielle at det nesten innimellom blir humor og underholdning ut av å se på galskapen. Kristen-TV er ofte vås etter mitt syn!

Deler av teologien som direkte og indirekte formidles kan jeg ikke stå inne for. Dette at bestemte måter å be på, tro på og nødvendigheten av å så inn (såkorn=penger) for å oppnå ønskede bønnesvar, frelse, velsignelse, helse og helbredelse er teologi som jeg og mange andre kristne ikke kan støtte. Velsignelse og frelse mot betaling bryter med grunnleggende Bibelske prinsipper. Gud lover ikke kristne helt problemfrie liv her på jorden hvis vi tror rett, ber rett eller disponerer våre penger på riktig måte.

Det spilles på den enkeltes samvittighet, og man blir mer eller mindre manipulert og lurte til å støtte opp om virksomheten med sine pengebidrag. Selv kunne jeg aldri ha tenkt meg å tilhøre TV Visjon Norge-sekten. Jeg anser ikke akkurat Jan Hanvold som et troverdig sannhetsvitne for sunn kristentro. Jeg skjemmes og gremmes over den presentasjonen TV Visjon Norge gir av evangeliet og kristentroen.

Jeg anser meg som en troende kristen, men jeg kan ikke stå inne for deler av den forkynnelsen som Visjon Norge presenterer. Forkynnelsen fra kanalen trenges absolutt ikke. Jeg ønsker ikke å ha noe med en gud som er så pengegrisk, kommersiell og kalkulerende som den guden de presenterer. Jeg tror ikke på at det kun er dem som gir masse penger til kanalen som blir velsignet. Det er vel heller neppe noe krav å være mørkeblå politisk sett og Israels-fanatiker for å bli godkjent av Bibelens ekte Gud.


Tilbake til toppen.


Lenker

Egne artikler (noen utvalgte):

Til slutt noen lenker der jeg tar sterkt avstand fra nettsidenes øvrige innhold:

* Når uttrykket “indremisjonskanal” benyttes i denne framstillingen har dette INGEN knytning mot diverse kristne organisasjoner her i Norge som har eller har hatt indremisjon som del av navnet sitt. Det jeg mener med begrepet “indremisjon” er at kanalen er en “internkanal” for dem som allerede er godt kristne (altså indremisjon i motsetning til misjonsvirksomhet / ytremisjon). Språk etc. som benyttes henvender seg slik jeg ser det mot dem som kjenner den kristne sjargongen og terminologien fra før. Det er en del bruk av kanaanspråk!


Tilbake til toppen.





Protest mot enkelte former for kristendom

(Utvidet versjon av min tidligere nettside http://protest.brr.no/, tittel “Konservativ kristendom? NEI takk!”)

Protest kristendom. Konservativ kristendom? NEI takk!

Kritisk kristen, det er meg, det!

Jeg anser meg selv som personlig eller troende kristen, men jeg synes likevel det skjer mye rart i kristendommens navn som jeg ikke kan identifisere meg med eller stå inne for. Her i denne artikkelen anlegger jeg et kritisk skråblikk mot enkelte kristne uttrykksformer som jeg reagerer negativt på. Jeg er og blir en kritisk kristen.

Jeg har ikke problemer med Bibelen eller den treenige Gud (Faderen, Sønnen og Den hellige ånd) i seg selv. Derimot er jeg enig i det klassiske utsagnet: “Jeg liker Jesus, men jeg liker ikke alltid bakkemannskapet hans!” Jeg går på ingen måte til kamp mot Bibelens grunnsannheter eller mot Gud, men jeg tar et oppgjør med enkelte menneskers fortolkning og forvrengning av budskapet.

Bibelen er en spennende bok som krever tolkning, og jeg har ofte liten tro på og sans for personer som mener å ha funnet den eneste mulige fortolkning eller sannhet til et vers. Masse rart kan hevdes ved å anlegge en litt kreativ og tvilsomme lesing av boka. At enkelte hevder å være helt Bibeltro eller forholde seg til boka helt objektivt er i mine øyne en stor løgn.

Protest kristendom

Det skjer masse i kristendommens navn som jeg ikke tror på. Det skjer mye i troens og “Guds” navn som jeg ikke kan identifisere meg med eller stå inne for. Det enkelte trekker fram som “grunnsannheter” eller viktige verdier innenfor troen er jeg ikke alltid enig i.

– Protest mot enkelte former for kristendom! Jesus og tro kontra kristendom/religion og tradisjoner.

Innimellom føler jeg meg som den oransje femkantede figuren i tegningen nedenfor. Jeg passer ikke alltid inn i menighetens trange firkant da jeg liker og ønsker å tenke selv. Jeg lar meg ikke ukritisk diktere av en prest, pastor, forstander eller menighetsmedlemmer som mener at jeg ukritisk skal gjøre og tro det ene eller det andre. Jeg forbeholder meg retten til selv å tenke, veie, vurdere og prøve den forkynnelsen som kommer fra talerstolen.

Menigheten og meg

Jeg er ikke teologisk utdannet, men pga. blant annet akademisk utdannelse er nok min kritiske sans relativt skjerpet. All forkynnelse og kristen virksomhet blir ikke oppfattet av meg som god fisk! Spørsmålet “hvorfor” kan det ofte være naturlig å stille.

Denne artikkelens oppdeling:


Introduksjon

Framstillingen nedenfor er sterkt preget av undertegnede sine subjektive meninger, holdninger og opplevelser. Jeg skriver i hovedsak ut fra mine erfaringer med oppvekst på det pietistiske sørvest-landet plassert midt i Bibelbeltet (les: Egersund) med mange sekter og konservative forsamlinger. Jeg innrømmer med en gang at jeg til tider “smører tykt på” (dvs. overdriver)! Jeg er vel enkelt og greit møkka lei av mørkemannskristendommen som blant annet fantes i Egersund.

Jeg er ikke all verdens godt kjent med og bevandret i menighetslivet i mitt nåværende nærområde, så jeg skal dermed la være å komme med for bastante påstander om tingenes tilstand på kristenfeltet. I kommunene Selje (der jeg bor) og Vågsøy (Måløy, der jeg jobber) finnes det noen kirker, konservative bedehus, Frelsesarmeen og noen karismatiske menigheter. Brunstad Christian Church (“Smiths venner”) står visstnok også ganske sterkt i området. Så langt har jeg ikke latt meg friste til å engasjere meg noen av disse stedene.

Tilbakemeldinger jeg har fått viser at enkelte overhodet ikke kjenner seg igjen i min framstilling, mens andre har gitt meg ros for å ha satt ord på slik de selv har opplevd (deler av) kristen-Norge. Dette at det finnes en del mennesker som kjenner seg igjen i mine framstillinger forteller at det er liv laget for denne kritisk kristne protestsiden!

Jeg er selvsagt klar over at det er farlig å generalisere da det forekommer store geografiske forskjeller. Jeg er videre klar over at ulike personer oppfatter ting på ulik måte. Jeg forventer ikke at alle skal være enige i det jeg skriver! Jeg skildrer mine opplevelser og erfaringer, og disse kan ingen ta fra meg.

Denne artikkelen har pre år 2000-opphav, selv om den siden den tid har blitt kraftig utvidet og forbedret. Enkelte har vel trodd at jeg skulle bli mindre kritisk med årene, noe som ikke har skjedd. Jeg ønsker ikke å være dømmende eller kverulerende med mine uttalelser. Det som får meg til å være en såpass kritisk kristen er i hovedsak dette at jeg ikke kan akseptere at enkelte prøver å ta monopol på den eneste rette trosutøvelse og fortolkning av Bibelen. Hyklere og dobbeltmoral i kristen regi er jeg også skeptisk til.

Jeg vet at jeg selvsagt kaster stein i glasshus eller skyter meg selv i foten med deler av kritikken. Jeg er også deltaker (aktiv eller passiv) i en god del av de uheldige sidene med kristen virksomhet og tro som tas opp. Selv om deler av kritikken rammer meg selv hardt ønsker jeg likevel å framsette den.

Jeg mener ikke å være dømmende mot den kristne aktiviteten som utøves i Norge. Jeg ønsker kun å sette tankene i sving og å skape et grunnlag for debatt rundt dagens måter å gjøre ting på! Av og til kan det være på sin plass å foreta endringer i gamle rutiner og skikker!

Det skjer ufattelig masse rart innenfor kristendommens rekker. Penge- og mirakelpredikanter “herjer” på, det dannes tvilsomme allianser (Oslo Symposium osv.), det utøves motstand mot homofile og mot abort, enkelte går i kristendommens navn til krig mot barnevernet, usunn utenlandsk teologi og forkynnelse importeres til vårt land, TV Visjon Norge lever ennå, det finner sted sexovergrep i stor skala mot barn og unge hos katolikkene, ekstrem-karismatikken lever i beste velgående, de konservative kristne (“mørkemennene”) står på med sitt, mye rart skjer innenfor Den norske kirke osv. osv.

Takk og pris at vi lever i den tiden vi gjør. I tidligere tider hadde vel en del av mine meninger medført at jeg hadde blitt anklaget for blasfemi eller kjetteri (vranglære, avviker). Blasfemi kan defineres som: “Gudsbespottelse, også annen nedsettende eller foraktelig tale om det som (av noen) anses hellig”. Blasfemi var ulovlig i Norge frem til den nye Straffeloven av 2005 trådte i kraft 29. mai 2015.

Store deler av den konservative kristendommen; Fysj og fy!

Selv vil jeg i kristen regi slippe “å måtte gå med maske” innenfor den kristne forsamlingen eller lokalmenigheten. Det må være rom for at jeg får være meg selv, og at jeg kan framstå som et ærlig og oppriktig menneske med mine styrker, svakheter/skrøpeligheter og feil uten å måtte forfine/skjule ting. Jeg vil ikke la andre detaljstyre mitt liv og si hvordan jeg skal leve for å være en “god kristen”. Det må være rom for å være noe spørrende og små-kritiske. Menneskebud og leveregler er jeg ikke interessert i. Likeså er jeg totalt uinteressert i åndelige ekstremiteter.

En bok jeg anbefaler alle å lese er boka til Hans Eskil Vigdel med tittelen “Ingen introverte i himmelen”. Det finnes introverte og ekstroverte mennesketyper eller personligheter (personlighetstyper), og tradisjonelt har menighetslivet vært best tilpasset ekstroverte mennesker. Det har vært heller dårlig med “plass” for introverte personer.

Forfatteren er visstnok innom Jesus Revolution Army og Frelst-debatten i boka, og gjengir litt av sine erfaringer fra sin tid i bevegelsen. Han tar også fatt i temaet “den skjulte menigheten”, dvs. de som velger bort fellesskapet blant annet pga. manglende rom for ulike personligheter.

Kun meg personlig kan stilles til ansvar for ytringene i denne artikkelen. Alle ytringer og meninger er mine personlige og jeg uttrykker meg ikke på vegne av arbeidsgiver eller de foreninger jeg er/har vært medlem av. Mange av mine meninger deles ikke av familien (nær og fjern) eller av venner og bekjente. Jeg uttaler meg heller ikke på vegne av noen spesifikke kristne organisasjoner. Det er også viktig å få understreke et jeg IKKE er noe talerør for min kone som er kateket i Den norske kirke.

 

Min troshistoriske eller konfesjonsmessige bakgrunn

Min bakgrunn angående kristen tilhørighet:

  • Jeg vokste opp i et ikke-kristent hjem med foreldre som ikke var aktive i kristent arbeid (ikke-kristne).
  • Generasjonen før, dvs. besteforeldre-generasjonen på begge sider (både mors og fars foreldre), var kristne.
  • Hjemmefra er / var jeg ikke vant med bordvers og å “tenke kristent”.
  • Ble likevel som liten sendt på søndagsskole, barnelag, guttelag og skolelag.
  • Jeg har vært Jesus-troende fra ganske tidlige år uten noen revolusjonerende før- og etter frelsesopplevelse (omvendelse).
  • I ungdomsåra gikk jeg en del på Egersund bedehus og deltok i ungdomsarbeid i regi av Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM) og Indremisjonsforbundet (ImF), som da het Det Vestlandske Indremisjonsforbund (DVI).
  • Havnet etter hvert over i Egersund Misjonshus og Det Norske Misjonsselskap (NMS) som holdt til der. Aktiv både i ungdomsarbeid og senere unge-voksne arbeid her.
  • Jeg har hatt diverse mindre styreverv både i Bedehuset og Misjonshuset.
  • I studietiden gikk jeg som menig møtedeltaker (ikke medlem) på en del møter i regi av stedets pinsemenighet: Filadelfia Hønefoss. Frivillig medhjelper som lydtekniker (nærradio og PA) i menigheten.
  • Også aktiv i det kristne studentlaget på høgskolen.
  • Min kone jobber som kateket i Den norske kirke, noe som medfører at jeg har fått med meg en del gudstjenester og arrangementer i kirkelig regi.
  • Pr. dags dato er jeg ikke-aktiv i kristelig arbeid. Trenger jeg virkelig noen menighet?
  • Har et noe anstrengt forhold til organisert menighetsliv basert på tidligere erfaringer.
  • Aktiv menighetsdeltakelse frister meg ikke på nåværende tidspunkt, blant annet pga. tidligere negative opplevelser av kristne miljøer jeg har tilhørt:
    • Lav eller liten takhøyde, trange rammer hvor det ikke er rom til å være seg selv fullt ut.
    • Klikkete miljøer.
    • Dobbeltmoral og falske miljøer.
    • Dømmende miljøer med klassifisering av kristne som A- eller B-kristne.
    • Enkelte familier og personer var mer verdt og høyere verdsatt enn andre, ut fra sin familiære bakgrunn.
    • Noen “gjenger” (interne uformelle smågrupper, vennegrupper) var mer gjeve enn andre, og det var ikke fritt fram å velge gjeng.
    • Det var ikke rett fram, normalt eller akseptert med utstrakt kommunikasjon og kontakt på tvers av gruppene eller gjengene (“sub-kulturene”).
    • Det fantes diverse “småkonger” som ble opphøyet og andre “menige” medlemmer som ble tråkket ned. Hvis de riktige personene snakket hørte alle på hva de hadde å si, mens andre som prøvde å ta ordet blir oversett og utestengt (bevisst og ubevisst utfrysing og tiet i hel).
    • Mye baktaling og sladder.
    • Tendenser til uskrevne regler, menneskebud og kutymer som måtte etterleves.
    • Lite støttende og inkluderende miljøer overfor enkelte “outsidere” eller annerledestenkende/kritikere.
    • Lite Jesus-fokus, mye miljøkristendom og sosiale koseklubber-tendenser.
    • Noe mørkemannsforkynnelse (ekstrem-konservativ forkynnelse) har jeg blitt utsatt for.
  • Det understrekes at mye av mine erfaringer kommer fra det “ekstremt” pietistiske Sør-Vestlandet hvor mørkemannskristendommen rår, midt i det “Bibeltro” Bibelbeltet. I hovedsak er det Misjonshuset i Egersund / Egersund Misjonsforening jeg har “tilhørt”, og et “opprør” mot dette miljøet tok jeg i gamle-bloggen som  jeg ennå har liggende ute på nettet en PDF-versjon av.
  • I en annen artikkel her i bloggen har jeg skrevet følgende om Misjonshuset i Egersund: “Jeg er noe kritisk til hvordan utviklingen har vært i de senere år i Misjonshuset i Egersund. Fin koseklubb for dem som passer inn, men en del mennesker blir dessverre ikke inkludert i “det gode selskap”. Muligens mer en sekt (“Misjonshussekten”) enn en forsamling / menighet?”
  • Viktig: Jeg har ikke hatt noe med Misjonshuset i Egersund / Egersund Misjonsforening (EMF) å gjøre siden år 2008, og vi har også flyttet bort fra Egersund våren 2014. Det som presenteres her om dette miljøet er ikke ny og oppdatert kunnskap / informasjon.
  • Rett skal være rett: Jeg har også hatt ganske mange positive opplevelser i kristen regi, bestående av blant annet god forkynnelse, vennskap, sosiale happeninger osv.

 

Min tro kan dere lese mer om her (link).


Tilbake til toppen.


Angående Den norske kirke (les: den tidligere statskirken som går over til å bli “Folkekirken”)

  • I hele 480 år, helt siden reformasjonen i 1537 og fram til inngangen av 2017 har Norge hatt en statskirke. Fra 1.1.2017 ble prosessen med løsriving av kirka fra staten sluttført. Løsrivelsen har sine fordeler og ulemper. Kirka sin historie som maktapparat for staten (statens forlengende arm) er over.
  • Det har blitt et tydeligere skille mellom stat og kirke. Personlig tror jeg lite på at dette skillet vil bety så mye fra eller til i den daglige driften. Diskusjoner og krangler har det uansett vært store doser av allerede før skillet.
  • “Skilsmissen” vil nok fortsatt medføre masse diskusjoner, konflikter, splid og dårlige kompromisser/beslutninger. Jeg tror ikke kirkesystemet (“folkekirken” / “folkekirka”) er forberedt og modne nok til jobben som selvstendig kirke. Beslutninger rundt ledelse, finansiering og økonomi (offentlig finansiering og/eller medlemsfinansiering) blir også en utfordring. Alle disse trivielle og praktiske problemstillingene vil neppe bidra til at flere blir frelst eller får møte Bibelens Gud.

Forslag til ny tros- og livssynslov og Opplysningsvesenets fond (OVF)

Før sommerferien 2019 ble (endelig?) forslag til ny tros- og livssynslov (trossamfunnsloven) presentert. Samtidig kom det også en stortingsmelding som tok for seg eierskapet og framtiden til Opplysningsvesenets fond (OVF). Kirka konkluderer i begge disse sakene om at de presenterte skissene representerer et godt grunnlag for å være folkekirke framover.

Kirken vil fortsatt ha en særstilling, ikke minst pga. den er grunnlovsfestet. Penger vil fortsatt komme “dryssene” fra kommuner og stat, og finansieringen – finansieringsspørsmålene – er langt på vei i boks, besvart og sikret.

Når det gjelder Opplysningsvesenets fond (OVF) legges det opp til å dele fondet mellom kirken og staten, men på en slik måte at hele verdien skal komme Den norske kirke til gode. Statens del skal brukes til å rehabilitere og sikre kirkebygg av kulturhistorisk betydning. Enkelte onde tunger sier at dette i hovedsak er en seier for kommunene og staten, da et stort fond i bakhånd kan bli en “sovepute” fra det offentlige til å ikke øremerke og å bruke penger på kirka.

 

  • Pga. samfunnsutviklingen og et mer multikulturelt samfunn går kirkeoppslutningen nedover. Både antall døpte, gudstjenestebesøk, konfirmanter og gravferder viser nedadgående tendenser. Denne utviklingen vil nok fortsette i tiden framover.
  • Ny kirkeordning kan se ut for å innebære mer byråkratisering og sentralisering av makt, og lite fokus på lokaldemokratiet og en levende tro.
  • I kirken og da spesielt under gudstjenester er det lite rom for spontanitet og glede over Bibelens budskap. Enkelte deler av Bibelen gjelder visstnok heller ikke for Folkekirken (f. eks. “liker” ikke kirka de Bibelversene som omhandler tungetale, helbredelse osv.)
  • For liten fokus på å vinne nye mennesker for Jesus.
  • Kirka har på mange måter gjort seg selv irrelevant for “folk flest”. Kirka klarer ikke alltid å kommunisere med sine medlemmer på en tilfredsstillende måte.
  • Innenfor faget markedsføring fokuseres det på viktigheten av at leverandører tilbyr produkter tilpasset kundenes behov. Kirka er IKKE flink med “markedstilpassede produkter”. Servicenivået til kirka overfor sine “kunder” er til tider utrolig dårlig og lite nytenkende.
  • Innenfor handel og service sies det at “Kunden har alltid rett”. Dette kunne kirka ha lært litt av! Kirka kan bli flinkere med å ha “kunden” i sentrum og tilby “kundene” sine de produkter de ønsker å bli tilbudt.

Tanker etter å ha lest artikkelen “NRK Sogn og Fjordane: Besøkstala stuper: – Det er ikkje så viktig at mange går i kyrkjene” (desember 2018):

  • Kirkebesøkene eller besøkstallene i kirkene stuper i hele landet.
  • Ifølge artikkelen: «Sidan 2011 har over 800.000 færre nordmenn brukt kyrkjene utanom jul og høgtider…»
  • Holdningen til presten som er intervjuet skremmer meg. Han er ikke opptatt av besøkstall og av å gi folket slike gudstjenester som de ønsker.
  • Underforstått: Kirka skal fortsette i samme tralten som fram til nå, og det er folket som må tilpasse seg til kirka og ikke motsatt. (Holdninger av typen “kom som du er, men bli som oss” HATER jeg!)
  • En kirke som ikke er “kundetilpasset” og som virker fremmed på mange er ingen god folkekirke etter mitt syn.
  • Folket i vårt land vet hva kirkene har å tilby, og de velger å svikte kirka da de ikke får det tilbudet og produktet som de ønsker.
  • Kirken bør så langt mulig er ha plass til “bredden”, og ikke bare “dybden”. Med bredden tenker jeg på at kirka skal ha plass til flest mulig mennesker, mennesketyper og meninger, ideelt sett “alle”. Med “nei” til dybden tenker jeg på at kirka ikke bare skal være et sted for sære / spesielt utvalgte.

 

  • Kirka har gitt seg selv enerett på enkelte sakramenter. I min Bibel finner jeg ikke dekning for at kun en ordinerte prest kan forrette nattverd. Det skulle vært naturlig i ethvert kristent forsamlingshus å avholde nattverd selv om ingen prest er til stede.
  • Til tider for mye forkynnelse rundt synd og gammeltestamentlige tekster! Mer forkynnelse rundt Guds store nåde, kjærlighet og den hellige ånd er etter mitt syn ønskelig!
  • Dette at kirka har et opplegg der de følger kirkeårets tekster har også sine fordeler og ulemper. Man unngår at presten kun forkynner rundt sin “kjepphest”. En ulempe er at man som kirkegjenger innimellom merker at temaet som forkynnes er noe som ikke interesserer presten i noen særlig stor grad. Prekenen blir lite inspirerende å høre på.
  • For mye fokus på ordinære gudstjenester av typen høymesser/hovedgudstjenester. Jeg skulle ønsket meg mer alternative opplegg/andre arrangementsformer.
  • Kirkas bygningsmasse er en annen historie. Mange kirkebygg er både dyre å vedlikeholde og ikke minst upraktiske i bruk (dårlig tilpasset dagens bruk). En del bygg skulle nok ha vært tatt ut av bruk og blitt museer mens kirka fikk seg nye og mer velegnede bygg. I enkelte bygder og bydeler bør nok kirka også legge ned sin virksomhet da folk er mer mobile enn i tidligere tider. Hvert eneste nes eller dal trenger ikke sin kirke!
  • Presteutdannelsen og hva som vektlegges i denne er jeg noe skeptisk til. Pedagogikk, administrasjon, økonomi og ledelse burde ha vært en (større) del av utdanningen. Jeg forstår ikke hvorfor språkfagene fortsatt har så stor plass i utdannelsen. Trenger hver eneste av landets prester å være i stand til å lese Bibelen på grunnspråkene hebraisk og gresk?
  • Det kan virke som om prestestudiet er lagt opp slik at det favoriserer teoretiserte bokormer som ikke nødvendigvis klarer å kommunisere på noen god måte med sine menighetsmedlemmer.
  • Sagt rett ut om presteutdannelsen: Ting tider på at det er alt for mye akademisk “pissprek” og forskningsfokus i utdannelsen. Hva med misjonering og kommunikasjon med vanlige mennesker som ikke vektlegges noe særlig høyt?
  • Helt siden reformasjonen ble innført i Norge i 1537 og fram til vår tid har kirken vært en betydelig maktfaktor (statsmakt) i samfunnet. Kirken har vært en sentral og tydelig statsinstitusjon med sine embets- eller statstjenestemenn. I sin tid hadde prestene monopol på all forkynnelse (jf. konventikkelplakaten på blant annet Hans Nielsen Hauge sin tid som satte klare restriksjoner på lekfolks forkynnelsesvirksomhet). Rester av denne preste- og kirkemakten kan vi ennå se tegn på.
  • Jordnære prester som er “på kanal” med vanlige folk kunne ha vært ønskelig. Prestene bør også legge av seg sin tro på at de er overmennesker (arroganse) og mer verdt enn andre mennesker. Enkelte lever ennå i den gamle tid hvor presten var en sentral maktperson i samfunnet (borgerskapet, statstjenestemann).
  • Presterollen: Jeg har vært borti en del prester som jeg vil kalle dårlige eller middelmådige i Gudstjenestesammenhenger. Mine minimumskrav for å kunne kalle en prest tålig god: Presten må kunne kommunisere med folk flest, ha et treffende budskap å komme med, behandle andre som likeverdige, behandle alle med grunnleggende respekt, empati og i det hele tatt ha beina godt plantet på jorda. Forsøk på å tviholder på gammel storhet, arroganse og makt fører ingenting godt med seg.
  • Prestene er lønnsmessig overbetalte i forhold til pastorer og ledere i landets frimenigheter. (Deler av kirka lever ennå i fordums tid og storhet.)
  • En del direkte udugelige prester (og andre ansatte) i kirka og dårlige eller fraværende systemer for å sile dem. ut. Det virker som om enkelte prester er mer opptatt av makt, maktkamp, bruk av hersketeknikker (eller herskeskikker), å være psykopater og prestisje enn forkynnelse av Bibelens ord.

Finnes det brukbare prester? Presterollen!

Av og til undres jeg: Finnes det normale prester eller til og med dyktige prester i vårt land i det hele tatt? Jeg har i hvert fall vært i kontakt med mange dårlige og rare prester. En normal prest etter mitt syn: En prest som ikke praktiserer standard prestearroganse, og hvor vedkommende er i stand til å kommunisere med normale folk uten bruk av nedlatende hersketeknikker og maktspråk. Rett og slett en arbeider i Guds rikes sak som kan kommunisere og som påtar seg en tjeners ydmyke skikkelse, jf. Bibelen. Videre bør vedkommende klare å engasjere med sin tale, ikke være for monoton og kjedelig i snakket, være en god samtalepartner (sorgsamtaler, sjelesorg osv.), kunne jobbe selvstendig og være en tålig grei organisator/administrator.

Min hypotese eller ikke-begrunnede påstand, i form av en aldri så liten brannfakkel:

Presterollen trenger å bli modernisert og utfordret. Det må bli slutt på at geistligheten ser på seg selv som mer verdifulle og viktigere enn andre mennesker. Prester bør normalt sett heller ikke gå inn i ledende og administrative stillinger, da de fleste av dem slettes ikke har de egenskaper som skal til i slike stillinger. Alt for mange prester har for høye tanker om seg selv og hvor fantastiske de er. Denne yrkesgruppa hadde muligens trengt å bli litt jekket ned av janteloven.

En god del prester er svært uselvstendige i sitt arbeid. De er avhengig av å ha kirketjener, andre kirkelige ansatte og frivillige som sine “slaver” for å komme i havn med jobben de skal gjøre. Imidlertid tar de gjerne på seg hele æren selv når ting går bra uten at statistene får sin del av den velfortjente rosen.

En brannfakkel: Trenger vi prestene i det hele tatt i vårt moderne samfunn? Prester anser jeg NESTEN som en unødvendig og overflødig yrkesgruppe. I tidligere tider var prestene de lærde og oss andre de leke i samfunnet. Nå er utdannelses- og kunnskapsnivået blant folk flest såpass høyt at prestene ikke lengre har sin tidligere kunnskapsmessige maktposisjon. En del prester har egentlig et skuffende lavt kunnskapsnivå, og de klarer ikke å tilfredsstille kresne og opplyste mennesker med sin forkynnelse.

Flere momenter:

  • Det kan virke som om presteutdannelsen trekker til seg feil mennesketyper. Teoretiske bokormer blir “favorisert” slik studiet er bygget opp. (Prestekall meg her og der!)
  • En god del av de med ordinær presteutdannelse (candidata/candidatus theologiae) er alt annet en flinke på kommunikasjon med folk flest. Men makten (maktsyke?) holder de “gamle” prestene på, og også troen på sin egen fortreffelighet er stor og arrogansen overfor andre likeså stor.
  • Flere yrkesgrupper med ulike bakgrunn som praktiserende prester hadde vært en god kjempegod ide. Jeg forstår ikke frykten enkelte har for at dette skal gå ut over teologien og teologisk nivå. Høyt teologisk nivå får man uansett ikke praktisert i ordinær kirkevirksomhet.
  • Det er direkte latterlig å snakke om prestemangel når tilgjengelige ressurser ikke utnyttes. Pedagoger, lærere, organisasjons- og administrasjonsutdannede, diakoner, kateketer m. m. med et visst minimum med teologi (en årsenhet holder!) kunne ha blitt utmerkede prester – etter å ha fullført noen kortere kurs.
  • Det virker som om det er lettere å være prest enn f. eks. å jobbe som diakon, kateket, kantor/organist eller menighetspedagog. Prestene har et bra støtteapparat rundt seg, og tilnærmet alle har respekt for presten og sier ikke imot eller klager på vedkommende. Andre yrkesgrupper blir utsatt for mer kritikk og må ofte drive et større sololøp enn prestene kan det virke som.

Det har vært litt debatt rundt veien til prestetjenesten på Verdidebatt våren 2018.


Prestene tar for mye plass

Et annet irritasjonsmoment er “hvor mye plass” prestene tar, og det store prestefokuset eller personfokuset på prest. I menighetsblader, avisannonser og på nettet er det i forbindelse med annonsering av Gudstjenester som skal avholdes som oftest stort fokus på hvem som skal være prest. Det står ofte listet opp f. eks. “Prest: Ola Normann”.

Andre som deltar i Gudstjenesten er sjeldent nevnt. Hva med alle de andre som blir “glemt”, eller i hvert fall får liten oppmerksomhet og ære?

I en del tilfeller har presten kun en «birolle» i Gudstjenesten som liturg, mens det er andre personer og yrkesgrupper som har hovedansvaret og trekker i de “tyngste” trådene. Det være seg barne- og ungdomsarbeider, menighetspedagog, kateket, diakon, kantor, organist/annen kirkemusiker, klokker, kirketjener, kirkevert og andre “lekfolk”. Likevel er det som oftest presten som – ganske så ufortjent – får æren for hele greia.

Jeg liker dårlig inndelingen i kategorier slik som geistlig, lærd og lek/lekfolk. Å sette merkelapper på folk på denne måten er helt unødvendig bruk av maktspråk, arroganse og inndeling i tullete båser. I dagens samfunn har presten utdannelsesmessig lite å fare med i forhold til andre yrkesgrupper og profesjoner. Mange blant oss har vel så mye utdannelse og er vel så lærd som en prest.

 

  • Det kan virke som om det har gått inflasjon i utnevnelsene av spesialprester, f.eks. barne- og ungdomsprester, dialogprester, diakonprester osv.
  • Rangering av personer der noen er mer verdt enn andre, ikke ulikt et kastesystem. Presten (“de geistlige”) er av ukjente årsaker langt hevet over andre i kirka, både andre ansatte (kateketer, diakoner, kantorer osv.) og “grasrota” (menigheten og lekfolket). Prestestanden har gitt seg selv en del privileger og særrettigheter som vanskelig kan begrunnes i Bibelen. Lite minner om Bibelens ord om å ta på seg en tjeners skikkelse. Frivillige og andre ansatte settes til å gjøre “drittjobbene” mens prestestanden tar æren.
  • Profesjonsstrid mellom ulike yrkesgrupper i kirka tjener ikke saken. Prestene tviholder på sine særrettigheter og fordums makt. F. eks. har ikke vigslede kateketer, diakoner eller kirkemusikere (kantorer) sånt uten videre lov til å forrette nattverd eller dåp (sakramenter). Sett fra mitt ståsted hadde det tjent kirka å slippe til flere yrkesgrupper fullt og helt.
  • For mange prester velger ut sine snevre satsningsområder/grupper, gjerne seremonier og de eldre. Andre ting bryr deg seg lite om. F. eks. blir ofte barne- og ungdomsarbeidet (trosopplæringen) lidende under dette. Og jeg som trodde at prestene og kirka skulle være for alle generasjoner og livssituasjoner.
  • Maktstrukturene innenfor kirka gir liten/ingen plass til læren om det virkelige alminnelige/allmenne prestedømmet, hvor alle kristne kan anses som prester.

Kirkeillustrasjon

 

  • Hva med byråkratiet og alle de ansatte? Har ikke kirkesystemet blitt litt vel stort i forhold til oppslutningen? Kirka har etter mitt syn også en litt vel rigide organisasjonsstruktur med mye byråkrati og lite “action” (handling). Det er mange instanser, utvalg, komiteer, store staber, mange ansatte, konsulenter og saksbehandlere (utredere) som ikke direkte bidrar til kirkas hovedoppgave med å formidle Guds ord (såkalte byråkrater og papirflyttere). “Farsotten” kommunikasjonsrådgivere har også nådd kirka.
  • Angående byråkrati: Trenges så mange gallionsfigurer om vi har pr. dags dato, dvs. biskoper? Hva med alle de ansatte på bispekontorene med konsulenter for både det ene og det andre? Masse tid benyttes til å dokumentere og melde inn både det ene og det andre til bispekontorene i stedet for å få jobbet med praktisk trosformidling.
  • Lite kvalifiserte og lav profesjonalitet blant enkelte av landets menighetsråd/sokneråd (og fellesråd).
  • Det diskuteres framtidig organisering av kirka. I framtiden kan et mulig scenario bli en felles arbeidslinje. Hvis så skjer krysser jeg fingre og tær for at det ikke blir de geistlige (prest, prost, biskop, bispemøtet, kirkemøtet) som får hele styringen! De er i hovedsak IKKE kompetente for slike lederoppgaver, og de vil fort se alt fra et rent presteperspektiv. Pr. dags dato er det masse konflikter og problemer som unngås eller “reddes” av fellesrådene og kirkevergene.
  • Til tider utvises det manglende evne til å løse alvorlige konflikter, og varslere og varslingene blir heller ikke alltid tatt på alvor. Spesielt innenfor Sjømannskirken har det visstnok vært en del “krig”. Min påstand rundt dette: Å bruke prester og/eller teologer til å lede er nok mer eller mindre synonymt med katastrofe og dårlig ledelse. Få av dem har nødvendig kompetanse til å kunne gjøre en bra jobb innenfor ledelse (teologiutdannelsen kvalifiserer dem IKKE, og noen korte kurs i etterkant er neppe nok!).
  • Manglende kirkedemokrati. Kirka hevder selv å ha en form for demokrati, men i forbindelse med bispeutnevnelser har vi fått sett hvordan dette virker i praksis. Hva geistligheten og kirkerådet på riksplan mener har mye større betydning enn hva den lokale grasroten ønsker og mener. Valgordningen i forbindelse med kirkevalgene til menighetsrådene og bispedømmerådene er også høyst spesiell med flere parallelle valg, vanskelig forståelig ordning og rar vekting.

Mer om kirkevalget

Kirkevalg – som holdes samtidig / parallelt med kommunestyre- og fylkestingsvalg – er en historie for seg selv. Det er snakk om et håpløst system som har blitt gjort mye mer komplisert og byråkratisk enn nødvendig. Prosessen er lite demokratisk, og dette med flere parallelle valg samtidig er “sært”. Nå når det er flere lister blir hele valget polariserende og splittende som bare det i tillegg.

I Kirkevalget 2019 blir det:

  • Valg av representanter til landets mange menighetsråd.
  • Valg av representanter til bispedømmerådene (og til Kirkemøtet).

Valg av medlemmer til bispedømmerådene og Kirkemøtet er for “sikkerhetsskyld” oppdelt i tre valgordninger:

  • Valg av leke medlemmer
  • Valg av prester
  • Valg av leke kirkelige tilsatte

Sært system som bare det!

I de fleste bispedømmer blir det i 2019 tre valgalternativer eller valglister:

Spar meg for sistnevnte! På mange måter blir dette en videreføring av “Levende folkekirke” – nå nedlagt – som stilte lister i 2015. Bønnelista er konservative og “Bibeltro” som fy!

Vet ikke om jeg “gidder” eller “orker” å stemme i dette valget. Det betyr så lite fra eller til, og uansett går vel kirkas utvikling i feil retning (mer og mer sentralisering, mer og mer rigid styringsform).

Oppdatering: Jeg valgte til slutt likevel å stemme i kirkevalget, og da både på lokalt menighetsråd og på regionalt bispedømmeråd. Kirkevalget fikk elendig oppslutning, og valget var preget av mangelfull informasjon, udemokratisk valg, dårlig kommunikasjon, halvhjertet valgkamp og håpløse valgordning. HELDIGVIS ble Åpen folkekirke vinneren på regionalt / nasjonalt nivå, selv om også Bønnelista og nominasjonskomiteenes lister fikk en viss oppslutning. Se ellers valg 2019-artikkelen min for mer om valget, inkludert kirkevalget.

 

  • Frivillige og frivillighet er fine ord. I praksis er det ikke alltid så lett å finne alle de frivillige som det snakkes om i festtaler. Frivillige krever også oppfølging!
  • Mye pengesløseri i kirka! Hvorfor skal hver minste kirke ha sitt eget kirkeorgel? Hadde ikke et elektrisk piano / elektrisk orgel av god kvalitet vært tilstrekkelig? Og trenger man fullt av arbeidskirker og småkirker rundt forbi? Kirkekunst og arkitekttegnede bygg koster også masse penger.
  • Kirka vil nok alltid være plaget med dårlig økonomi. Det er grunn til å frykte at prestene blir beskyttet mot nedskjæringer til “the bitter end”. I stedet er det typisk at eventuelle kutt rammer yrkesgrupper slik som trosopplærere. Det virker som viktigere for kirka å verne om seremonier og tradisjonelle gudstjenester enn å vinne nye i form av trosopplæring.
  • Mye krangling i kirka rundt bagateller (homofile/homofili, sex, hvilken bispekandidat som er best skikket for en stilling etc.) leder oppmerksomheten bort fra det sentrale! Kirkens oppgaver er å forkynne Bibelens budskap og ikke å krangle! Ikke merkelig folk får kirka i vrangstrupen når kirka hele tiden holder på med interne trivielle krangler!
  • Mange “skriftlærde” og “fariseere” i kirka som påtar seg oppgaven med å dømme andre. Andre blir beskyldt for å drive med vranglære. De hudfletter sine medmennesker for deres synder, mens de er blinde for sin egen synd. Og hvem har sagt at f. eks. synden homofili er så mye større enn utroskap? Og hvorfor er bruk av alkohol så mye verre enn baktalelse av sine medmennesker?  Forkynnelse rundt pengebegjær og mammon er det lite plass til, selv om dette hadde vært på sin plass i rike Norge.
  • Vi har en kirke bestående av slitte kirkebygg, statsfinansierte penger og mange ansatte, men med få faste og trofaste kirkegjengere (seremonier ikke medregnet). Kirkene fungerer (delvis) ikke lenger som tiltenkte samlingspunkter og kraftstasjoner for troende. Ekte tro og bekjennelse er det lite av
  • Enkelte konservative “fariseere” snakker om folkekirkens forfall og frafallskirken. Det tenkes da på kirkas åpning for de homofile, manglende støtte overfor Israel og generelt det enkelte kaller for liberal teologi.
  • Kirken har for lite fokus på det enkle og radikale evangeliet den fikk i oppdrag å formidle. Det blir mange avsporinger hvor tradisjoner og riter har blitt vel så viktig som Bibelens og Jesus ord. Det blir til tider for lite Jesus- og evangeliefokus.
  • Sang og musikk i kirka er et kapittel for seg selv. Ofte er kirkemusikk synonymt med kirkeorgel (pipeorgel), trauste salmer og klassisk musikk. En del organister og kantorer er også kunstnertyper som i liten grad klarer å kommunisere musikalsk sett med folk flest. Jeg skulle så gjerne ha sett litt mer moderne sang- og musikkformer (pop/rock) og andre instrumenter i bruk i kirka.
  • Musikken og sangene i kirka er fremmed for mange. Gamle og trege salmer med vanskelig og gammeldags språk fenger ikke alle lengre! Kan ikke også moderne musikkformer benyttes til å formidle det kristne budskapet? Artister som Bjørn Eidsvåg har enkelte vanskelig for å godkjenne til bruk i kirka, mens salmediktere som levde et utsvevende liv for flere hundre år tilbake i tid aksepteres.
  • For min egen del synes jeg sang og musikk blir for mye vektlagt (får for mye plass). Muligens tar kirka etter karismatikerne og prøver å synge seg inn i en eller annen form for ekstase?
  • Den nylig gjennomførte Gudstjenestereformen har ikke akkurat bidratt til en revolusjonerende fornying av Gudstjenestene. Reformen er mer av den kosmetiske art (flytting av noen ledd, litt omformuleringer m. m.). Ekte fleksibilitet og modernisering kan man se langt etter.
  • Trosopplæringsreformen for barn og unge (0-18 år) er en fin satsing i utgangspunktet. Imidlertid har det litt vel mye snakk, byråkrati og litt lite “action”. Trosopplæring er noe en kateket, menighetspedagog eller trosopplærer jobber med mens prestestanden og andre ikke interesserer seg eller engasjerer seg i arbeidet utenom i festtaler.
  • Det er ofte en lang prosess å få til større endringer. Alt må begrunnes grundig, utredes i det vide og brede, diskuteres, stemmes over og harde kamper må utkjempes. Status quo (uendret status) derimot stilles det imidlertid lite spørsmålstegn ved. Er dagens status alltid så perfekt og så samsvar med Guds vilje som enkelte vil ha det til?
  • Den norske kirke (DnK) har en gammeldags liturgi som virker fremmed for en del av dagens mennesker. Mye oppmerksomhet ledes hen mot den gammeldagse liturgien og de faste leddene som gjentas i hver Gudstjeneste, noe som igjen medfører at man ikke få med seg budskapet som Gudstjenesten forsøker å formidle. Kanskje kunne liturgien (møteformen, ikke budskapet) ha blitt fornyet og tilpasset dagens samfunn?
  • Form≠Innhold: Enkelte setter likhetstegn mellom form (høykirkelig “stiv” liturgi) og innhold (selve evangeliet, budskapet). Dette blir rett og slett noe søkt. Formene kan gjøre det vanskelig eller umulig å få kommunisert evangeliet ut til folket. Det må være mulig å tilpasse og modernisere uttrykksformene uten å gå på kompromiss med (hoved)budskapet.

Form ikke lik innhold

  • I kirka er det etter mitt syn for liten plass til evangeliet og Jesus, og ofte gjøres form viktigere enn innholdet. Gudstjenesteformen på en standard gudstjeneste treffer ikke mange av dagens mennesker.
  • For mye fokus på å presse alle mulige ting inn på de vanlige kjedelige søndagsgudstjenestene. Hva med å tilby andre former for arrangementer enn vanlige stive gudstjenester? Hva med f. eks. å tilby arrangementer på andre dager enn søndag, f. eks. arrangere i større grad dåp på lørdager?
  • Kirka virker som om den er mest opptatt av å være en seremonikirke (dåp, konfirmasjon, bryllup og begravelse). Seremonier blir prioritert på bekostning av å være en kirke for det moderne menneske som søker det åndelige i dagliglivet (åndelig kraftverk).
  • Selv er jeg lite glad i liturgiske klær som brukes av prest med venner. Slike klær bidrar til å skape synlig avstand mellom vanlige folk (allmuen) og kirkas ansatte (“de geistlige” med flere). Jeg tenker på klær slik som albe/alba, stola, messehagel, prestesnipp osv. Rent personlig er jeg ikke noen tilhenger av uniformsbruk i det hele tatt.
  • Prester og andre kirketilsatte er alt for lite aktive i nettdebatter og i media når det pågår diskusjoner rundt religiøse spørsmål. De kunne med fordel ha tatt litt mer oppgjør med galskap som finner sted i Guds navn. I stedet bruker de tid på:
  • Til tider er kirka, og da spesielt enkelte av biskopene, for politiske. De blander seg både inn i miljøpolitikk, asylpolitikk, støtter opp rundt kirkeasyl og støtter arbeiderbevegelsen gjennom å holde 1. mai taler. Jeg synes ærlig talt at det er nok å få orden på innenfor kirka (interne kirkeforhold) før de begynner å bruke energi på rikspolitikk. Biskopene kler dårlig rollen som politiske aktivister.
  • Kirkas forsøk på å være motkultur og politisk aktør kan fort medføre at kirka får mange av medlemmene imot seg. Eksempler på politikk kirka har ment noe om: Raus asylpolitikk, restriktiv bioteknologilovgivning, nei til tidlig ultralyd, reservasjonsrett for leger, ambisiøs klima/miljøpolitikk og nei til søndagsåpne butikker. Av og til er det best å ikke blande religion og politikk. Børs og katedral i en salig blanding blir det bare “krig” av. Politisk høyreside har i den senere tid hevdet at vi har en venstrevridd kirke som ikke er for alle.
  • Enkelte kaller liberal teologi for åndelig gift. Jeg vil heller ta del i  denne “åndelige giften” enn å bli utsatt for den frastøtende teologien som mørkemennene innenfor konservativ teologi presenterer. Nå har jeg valgt å framsette en god del kritiske momenter mot kirka. Likevel er det nok kirka jeg i størst grad identifiserer meg med innenfor kristenheten. Det er her jeg er medlem. Det er kun i kirka det er stor nok takhøyde for slike som meg. Det er lov og plass for uenigheter og ulikheter, kritikk og konstruktive diskusjoner. Kirka er også relativt demokratisk oppbygd.
  • En utfordring for kirka er mange passive medlemmer. For enkelte er kirkemedlemskap og kirke i hovedsak tradisjon og kulturbærer (kulturkristne eller nominelle kristne), altså ikke aktiv deltakelse og tro. Leste et sted at ca. 48 % av medlemmene ikke definerer seg som kristne. Pr. 31.12.2016 hadde kirken 3 750 705 medlemmer eller tilhørige, noe som utgjør 71,5 % av befolkningen.
  • Enkelte hever at hvis vi vil ha og beholde en kirke må vi bruke den. Imidlertid passer kirka slettes ikke for alle med sin høytidelige og stive liturgi, teologi m. m.
  • Opplysningsvesenets fond (OVF) er kirkas “pengebinge” og eiendomsselskap. Mangt og mye kunne nok ha vært sagt om administrering, prioriteringer og valg som foretas her.

Mer kirkekritikk, hvor det nok blir noen gjentakelser av det som tidligere har blitt nevnt:

  • Kirka har vært en maktinstitusjon og til tider drevet med mer eller mindre maktmisbruk og hersketeknikker. Kirka har vært en del av det mektige statlige maktapparatet, de har vært del av den dømmende øvrigheten. Kirka har “trødd” på mange.
  • Enkelte maktsyke prester (psykopater etc., som har misbrukt kristen snillisme) har misbrukt sine stillinger gjennom å herse med andre.
  • Kirkesystemet har slettes ikke alltid vært på de svakestes side.
  • Prester som har “snakket over hodet” på sine menigheter og menighetsmedlemmer (høyttravende teologi), spesielt i tidligere tider før det menige medlem hadde dagens relativt høye utdannelsesnivå.
  • Falsk prektighet og dobbeltmoral har blitt praktisert.
  • Aktiv rangering av synder (store og små), og subjektive vurderinger av viktigheten til ulike Bibel-vers.
  • Kirka har nektet enkelte å bli konfirmerte, noe som var den reneste katastrofen for noen generasjoner siden. Uten å være konfirmert var man ikke “skikkelig voksen” med muligheter for å få seg jobb.
  • Nektet giftemål/kirkelig vielse for enkelte, spesielt i forbindelse med gjengifting.
  • Motstanden mot kvinnelige prester har funnet sted fram til dags dato.
  • Homofili som den store kardinalsynden.
  • Kirken – til tider et mørkt og dystert sted med mange mørkemenn.
  • Synd, dommedag og helvete forkynnes, med mål om å skremme folk til omvendelse.
  • Fele, trekkspill, trommer og dans var lenge bannlyst. Lite plass for det morsomme, lek, moro og humor. Alt kirkelig skulle være så alvorlig.
  • Å gå på kino var lenge ekstra syndig.
  • Unødvendig mye sensur av sang og musikk, gjerne relatert til kirkekonserter.
  • Lenge nulltoleranse mot alkohol. Å være kristen var synonymt med å være avholdsmann/kvinne, selv om dette neppe er spesielt Bibelsk.
  • Enkelte prester var under 2. verdenskrig nazister eller NS-sympatisører.
  • Kirka kan innimellom bli noe for politiske, jf. kirkeasyl, miljøkamp, politiske sympatier i enkelte saker, kirkelige støtteerklæringer rettet mot enkeltpersoner som er i en juridisk prosess (f. eks. anklaget for spionasje osv.).
  • Den dag i dag mange prester som er dårlige til å kommunisere med vanlige folk på en god og grei måte.

 

Endelig har det også blitt rom for de homofile. På kirkemøtet 30. januar 2017 ble vigselsliturgi for likekjønnede par som ønsker å gifte seg i Den norske kirke vedtatt. I debatter etter “homovedtaket” hevdes det blant annet følgende fra den konservative fronten:

  • Vranglærene vedtak har blitt fattet, og sannheten har blitt forlatt.
  • Den norske kirke er ikke lenger et alternativ for troens folk.
  • Kirka har forlatt Jesus og har en lære som bryter med evangeliet.
  • Kirka har en splittende vranglære.
  • Det er på tide å melde seg ut av og forlate kirka.
  • Den norske kirke, apostatkirken (frafallskirken).

Det oppfordres i enkelte miljøer, organisasjoner og frimenigheter til å ikke samarbeide med liberale prester og menigheter. Dette kaller jeg enkelt og greit for dobbeltmoral. Fei for egen dør først! I slike miljøer utenfor kirka har de som oftest nok av uheldige ting som de kan og bør rydde opp i innenfor egne rekker. Det er slettes ikke uvanlig at miljøene preges av: Pengegriskhet, dømming av medkristne, baktalelse, utestenging, maktmisbruk, ser ned på andre som ikke lever likt dem selv, påstår selv at de er svært Bibeltro, har gjerne en hel rekke med menneskelagde bud og regler og de har mer eller mindre tatt “monopol” den den eneste riktige troen.

“Den av dere som er uten synd, kan kaste den første steinen på henne.” (Joh. 8, 7)

 

Selv har jeg fått ekstra lyst (for en gangs skyld) til å forsvare kirken. Jeg er fortsatt en troende og ser ingen problemer med å tilhøre kirka. Jeg klarer heller ikke å se at vedtaket er i konflikt med Bibelens budskap. En sneversynt og såkalt Bibeltro forkynnelse som ekskluderer homofile og andre marginale grupper kan jeg ikke støtte opp om. Se ellers egen artikkel (lenke) som er den reneste støtteerklæringen av folkekirken.

Ja til folkekirken! (Jeg ❤ folkekirken!)

 

Kristne kategoriseres ofte som enten konservative eller liberale. Jeg håper at det vil bli god plass for de liberale i kirka, gjerne på bekostning av de konservative hvis de ikke kan leve side ved side med de liberale. Det finnes nok av andre kirkesamfunn og organisasjoner for de konservative. Stort sett er alle andre kristne sammenhenger konservative, så det er bra hvis kirka kan bli en trygg og god havn for ikke-konservative.

I tillegg til inndelingen av liberale og konservative kan det innenfor kirka se ut for å være en “kamp” mellom det høykirkelige og det lavkirkelige. De høykirkelige er gjerne opptatt av forhold slik som: Enhetlighet, gjenkjennelse, fast (traust) liturgi og ledd, tradisjoner, høykultur og høytidelighet. Den “andre siden” – de lavkirkelige – er opptatt av ting slik som: Å stå i vekkelsestradisjonen, spontanitet, mindre høytidelighet og å ha en fri “bedehusstil” / frimenighetsstil.


Tilbake til toppen.


Karismatiske frimenigheter

Hva? Hører jeg noen mene at deltakelse eller medlemskap i en frimenighet innenfor (ekstrem) karismatisk leir er det rette for meg? Det overrasker vel ingen når jeg også har kritikk å framsette mot slike organisasjoner? Stikkordsmessig har jeg følgende innvendinger mot disse typene organisasjoner:

  • Ofte alt for sterk personfokusering rundt en forstander / lederskikkelse, som gjerne har en autoritær lederstil.
  • Udemokratisk oppbygde organisasjoner med et eldsteråd som sammen med forstander har all makt.
  • Mangel på demokrati, åpenhet, menneskerettigheter og likestilling. Demokrati er riktignok ikke et Bibelsk prinsipp, men likevel er det naturlig og hensiktsmessig å bruke denne styringsformen også i menighetssammenhenger.
  • Det forventes gjerne at medlemmene skal la seg lede (blindt) av pastor og eldsterådet. En slik hyrde- og saueflokkmentalitet kan ha sine uheldige sider med maktmisbruk osv.
  • Trosbevegelsen (og andre ekstremt karismatiske forsamlinger) har hatt en del ledelsesmessige skandaler. Det hevdes gjerne at lederen har sin autoritet fra Gud, og et strikt hierarki og en autoritær ledelsesstil utøves. (Ofte blir det nok i praksis en dårlig «miks» av det som kommer fra Gud og lederens personlige meninger/tanker, gjerne spedt ut med litt hersketeknikk og maktmisbruk). En slik måte å lede på kan fort medføre behov for oppgjør, splittelser samt at dype konflikter oppstår.
  • Liten plass for kritisk tenkning og personer som måtte mene eller tenke noe annet enn menighetens ledelse.
  • Alt (inkludert konflikter) “åndeliggjøres”.
  • Mye (for mye!) fokus på personlige opplevelser, den hellige ånd, tungetale, profetier, helbredelser m. m.
  • Mange “oppkomlinger” av noen forkynnere som slenger ut tullete profetier over en lav sko.
  • Ukritisk henting av inspirasjon og import av “rare” karismatiske bevegelser og strømninger/motefenomener fra USA.
  • For lite misjonsengasjement?
  • Mye “pengemas” (masete kollekt-taler) og “krav” om at man gir tienden til menigheten. Frelse og velsignelse mot betaling blir forkynt i enkelte sammenhenger.

Gave ikke synonymt med ekstra velsignelse, velstand og helbredelse! VIP-plass i himmelen sikres ikke mot betaling.

(Figur laget til kritisk artikkel mot TV Visjon Norge. Gjelder i like stor grad relatert til andre sammenhenger. Kanalen kan erstattes med menigheten eller forsamlingen.)

  • “Opp-pisking” av stemningen på (etter)møtene
  • “Dyrking” av Israel.
  • Enkelte av disse miljøene står for en kristen fundamentalisme som har mye til felles med islamsk fundamentalisme.
  • “Tvilsomme teologi” på enkelte punkter. “Riktig” tro eller store nok kollektgaver løser ikke i praksis alle jordiske problemer.
  • Ekstrem karismatikk, herlighetsteologi og/eller trosbevegelse appellerer ikke til meg og min tro.
  • Pinsevennene og andre karismatikere vil jeg nesten beskylde for å ha “ødelagt den hellige ånd”. Åndens virke har blitt snevret inn, og det har blitt mye fokus på det overnaturlige inkludert tungetale og åndsdåp. Personlig tror jeg at ALLE KRISTNE har del i den hellige ånd, til og med trauste kirke- og bedehusfolk.
  • Til tider for mye fokus på og lengsel etter vekkelse. Krampaktig kjemping for å oppleve vekkelse (og fin statistikk for menigheten) gjør at mange avsporinger og rare prioriteringer foretas på bekostning av det sentrale Jesus-budskapet. Diverse strømninger/moter og tvilsomme bevegelser slukes rått i jakten på vekkelse.
  • Ser ned på andre kristne. Andre kristne (les: barnedøpte) er B- eller C-kristne eller ikke “skikkelig kristne” i det hele tatt.
  • Karismatisk møtestil som i hvert fall ikke appellerer til meg.
  • Noe av det største våset jeg hører er når frimenigheter påstår at de ikke har en fast liturgi (en fast måte å gjennomføre gudstjenestene/møtene på). Stort sett foregår hvert møte også innenfor frimenigheter etter en mer eller mindre fastsatt mal med faste ledd/programposter, f. eks. noen bolker med sang, innledning, tale, noen mer eller mindre faste personer framfører tungetale og (langvarige) ettermøter. Det er i praksis ikke alltid den store spontaniteten og impulsiviteten i møtene og møtestilen som de selv tror det er.
  • Politisk sett ofte veldig “høyrevridde”.
  • Jeg er ikke noe særlig glad i orgelspilling i kirka. Imidlertid synes jeg heller ikke noe om mye av den platte, innadvendte, repeterende, innholdsløse og meditative lovsangen i karismatiske miljøer.
  • En del meningsløse, monotone og repeterende lovsanger med platte tekster og musikk som gir meg lite eller ingenting. Muligens skal lovsangen være et middel for å oppnå en eller annen form for ekstase som jeg ikke forstår meg på.
  • Mye “amen” og “herlig å være frelst” utsagn på møter. Frelst fra hva? Her i Norge kan man absolutt ha det bra uten å være kristen!
  • Enkelte personer blir “overåndelige” med liten eller ingen kontakt med bakken og verden rundt seg (innesluttede miljøer, ghettoer, parallellsamfunn, ekkokammer).
  • Noen tar det litt vel bokstavelig ordene om “i verden, men ikke av verden” (Johannes 17). Innimellom blir dette snudd helt på hodet. Kirken blir av verden (sekularisert, tannløs og isolert), men ikke i verden (ikke tilgjengelig for folk flest med sitt budskap og annerledes verdier).
  • Rasisme og fremmedfrykt er visstnok helt ok i enkelte kristne miljøer. Forstå det den som kan, kristne som bør være gode medmennesker og vise nestekjærlighet ifølge Bibelen!
  • Oss barnedøpte blir gjerne regnet som “mindreverdige kristne”. Troens dåp eller voksendåp regnes visstnok som mer Bibelsk enn barnedåp.
  • I enkelte miljøer er det mye fokus på det “perfekte” (materialistiske). Dyre merkeklær, massiv sminkebruk og fokus på tekniske duppeditter (“gadgets”) er et “must” for å passe inn i miljøet. Man må ha en del kapital og være ganske så perfekt ytre sett for å passe inn.
  • Slike menigheter er neppe plassen for personer med psykiske problemer eller andre alvorlige personlige problemer. Alt skal jo være så perfekt, og psykologer og tilsvarende behandlere (terapi og terapeuter) er ofte ikke særlig aksepterte i slike miljøer. Det er lite rom for fokus på personlige problemer og verdslig legedom. Forkynnelsen om at alt blir ordet bare man tror, ber “riktig” og ber “nok” vil ikke løse alle psykiske eller alvorlige personlige problemer, heller tvert imot!
  • Jeg får ofte inntrykk av at enklere sjeler som ikke er alt for intelligente og/eller lavt-utdannede er de som passer best inn i slike miljøer. For meg blir forkynnelsen for grunn og ukritiske som ikke appellerer til selvtenkende akademikere.
  • Ikke alle forstandere og forkynnere er noe særlig belærte og beleste rent skolemessig. De kan vel mer kalles for “halvlærte røvere” akademisk sett.  Dessuten har det til tider vært vanlig i slike miljøer å se ned på skolelærde teologer. (Men: Selvsagt kan det finnes gode forkynnere som ikke har mye formell utdannelse.)
  • Det kan bli for mye forkynnelse rundt endetid og dom.
  • Barnevernsmotstandere (og motstandere/skeptikere mot en del andre verdslige offentlige myndigheter), konspirasjonsteorier, lite lydhøre for saklig informasjon og motforestillinger, misbruk av Bibelsitater og ensidig skremselspropaganda for sitt syn. Ta f. eks. en titt på http://www.sokelys.com/ for å få et innblikk i en forskrudd tankeverden.
  • Oase er strengt tatt ikke en karismatisk frimenighet, det er en luthersk økumenisk bevegelse/stiftelse som i stor grad appellerer til den karismatiske fløy innenfor Den norske kirke. Mye av den samme kritikk som kan stilles til ekstrem karismatisk virksomhet kan rettes mot Oase. Etter mitt syn har de alt for mye vektlegging på åndelige opplevelser samt “import” av småtvilsomme forkynnere (fra USA m. m.) og forkynnelse til deres sommerstevner.
  • Innenfor karismatiske miljøer spesielt har det vært en del saker i den senere tid om “brente barn” (kristne som har gått på en smell pga. den karismatiske livsførselen).
  • Enkelte menigheter har i de senere år utvist det jeg vil kalle stormannsgalskap rundt bygging av forsamlingslokaler. Flotte, romslige og dyre lokaler som “bygges i tro” alt for store, men som skal ha rom for vekkelse og vekst i medlemsmassen. Det kan være en stor utfordring å få økonomien til å gå rundt i slike prosjekter, og da spesielt hvis profetiene rundt vekkelser og kollekt ikke slår til.
  • Stort spillerom for hyklere, hykleri og dobbeltmoral: Enkelte ting (“avvik” fra normalen) slås det hardt ned på, andre ting ignoreres. Det blir ofte kraftige reaksjoner (dømming) mot dem som ikke følger flokkens vei/det allment aksepterte. Flokkens eventuelle kollektive feil overses. (Majoriteten mot minoritet.)
  • En del karismatiske forkynnerne fra utlandet inviteres innimellom til Norge. Spesielt kommer det en del slike “kjendiser”/profilerte forkynnere fra USA, og en god del av disse vet virkelig å berike seg selv (“næringsvett”). De tar gjerne hysterisk skyhøye honorarer (samt reise, kost og losji) og representerer dermed en meget usunn honorarpraksis. Lite nøysomhet og forsakelser i misjonens og evangeliets tjeneste med andre ord. Å bruke innsamlede midler på slike selvoppnevnte griske “stjerner” i misjonens navn finner jeg svært betenkelig.

Se også min artikkel med tittelen “Ekstrem karismatikk, skeptisk” som delvis omhandler samme tema.

Pinsebevegelsen er ikke død

Men den tradisjonelle pinsebevegelsen var ikke død, selv om det en stund så ut for at den ville dø ut. De nye pinsevennene og pinsemenighetene lever i beste velgående. Nye generasjoner og nye menigheter har dukket opp innenfor pinsebevegelsen.

Alle av dem er ikke nødvendigvis ekstrem-karismatiske. Det som mer preger dem er det jeg anser som en noe utvannet/”innpakket” teologi og et stort fokus på å nå det moderne menneske. Det kan virke som om de er svært opptatt av menighetsvekst, dvs. det kvantitative (antallet nye) er vel så viktig som kvaliteten.

Møtene kan være noe show-pregede og med en nesten-verdslig stil. Alt skal være så urbant og moderne. Høy musikk er ofte også et kjennetegn. Atmosfæren og ånden er av en slik form at man kan begynne å tvile på om Jesus hadde vært bekvem med møteformen. Ofte styres slike menigheter av et autoritært (og egenrådig?) pastorektepar på toppen.

En representant for de nye pinsevennene er Salt-menighetene/kirkene. Om kritikken framsatt ovenfor passer på disse menighetene har jeg ikke nok innsikt i til å kunne bedømme. For meg er Salt-nettverket ganske så ukjent uten at jeg har tilgang på førstehånds informasjon. Se også skriveriene mine om Hillsong (tidligere Intro).

 

Jeg er kristen i den forstand at jeg tror på treenigheten (Bibelens Gud, Jesus og Den hellige ånd), og jeg vil ikke kirkesystemet eller frimenighetene til livs. Jeg ønsker at det kristne budskapet fortsatt skal bli forkynt utover vårt land. Budskapet i Bibelen står fast, men kanskje er det rom for å tenke i litt nye baner for å få kirka, frimenighetene, bedehusene og annen kristen virksomhet til å gå mer i takt med dagens samfunn? Kanskje er det også rom for dem som tenker litt annerledes enn det som er “standard kristen tenkning”?


Tilbake til toppen.


Hanne Nabintu Herland og kirken

Ifølge hennes egne utsagn er hun en religionshistoriker, religionsforsker og en reflektert kritiker. Selv må jeg si at hennes akademiske bakgrunn ikke akkurat er særlig imponerende (“halvstudert røver” med “bare” en mastergrad), og jeg oppfatter henne ofte som en noe løs kanon med en politisk-konservativ agenda. Det er mye synsing og personlige subjektive meninger ute og går når hun uttaler seg, som hun prøver å generalisere til å bli objektive sannheter. Hennes utsagn er ikke akkurat akademisk-vitenskapelige.

I enkelte sammenhenger tituleres hun med religionsforsker. Dette må virkelig kunne kalles en noe tvilsom selvtitulering. Det er ikke akkurat seriøs forskning hun driver på med.

Uansett har hun innimellom noen interessant utspill. I forbindelse med hennes åpne ordveksling/brevveksling med biskop Tor B. Jørgensen våren 2015 har hun hatt enkelte interessante betraktninger. Noen sitater som jeg er helt eller delvis enig i er samlet nedenfor:

  • ”….å sitte i kirkerommet er rett og slett gørr kjedelig.”
  • ”Den politiserte «snille» kirke i Norge har synkende tilslutning.”
  • ”Det er behov for ny vekt på kirkens åndelighet som kan hjelpe oss til å løfte blikket utover det rent politiske.”
  • ”Kirken som åndelig rettleder, ikke politisk klubb”
  • ”Er Norge blitt et anti-kristent samfunn som mobber de troende til taushet?”
  • ”Vi (les: Hanne med sine konservative meningsfeller) har altså fått en følelse av at biskopene gjerne snakker om det man vet faller i god jord blant elitene, – gode ting for all del, klima, naturen etc., men tier om de grunnleggende kristne sannheter som irriterer dagens anti-kristne system, tema som nettopp har kraft til å gjenoppvekke interessen for kirkebenken. Nettopp Kirkens åndelighet kan hjelpe mennesker til å løfte blikket utover det rent politiske.”

Kilde: http://www.verdidebatt.no/hanne_nabintu/ og http://www.hannenabintuherland.com/

Innimellom virker det som om dama går til krig mot alt og alle (Herland mot “røkla”). Det kan virke som om hun liker å male fanden på veggen og at hun er kritisk til det meste i samfunnet og samfunnsutviklingen. I den forbindelse var det en interessant kommentar i avisen Vårt Land:

Selv har jeg mistet litt av respekten for henne da hun kun virker interessert i å høre sin egen stemme og sin versjon av sakene hun tar opp til debatt. Hennes overdrivelser og krisemaksimering kan bli i meste laget.

Hanne Nabintu Herland er igjen i fokus høsten 2017, etter å ha “ertet” på seg det norske vikingmiljøet. Miljøet føler seg misbrukt og lurt av dama.

Noen kritiske punkter rundt det Herland står for:

  • Ser fanden eller spøkelser på høylys dag. Overdrivelser og krisemaksimering benyttes flittig.
  • Hun presenterer alternative sannheter og en alternativ virkelighet, som mange ikke vil kjenne seg igjen i.
  • Hun virker skråsikker på å selv ha funnet de eneste korrekte svarene på sakene hun engasjerer seg i. (Noe høy på seg selv og sine teorier/meninger.)
  • Det virker som om hun er sterkt påvirket av (kristne) konspirasjonsteorier. Hun virker til å tro på at en “elite”/”maktelite” prøver å manipulere og føre oss bak lyset.
  • Dama er også til tider sterkt preget av konspirasjonsteorier mot den norske venstresiden (Arbeiderpartiet m. m.) innenfor politikk.
  • Norge er et bra land å bo i. Likevel “gnåler” dama om at vi trenger et oppgjør med janteloven og det knugende konsensustyranniet i vårt land. Ifølge henne er dette visstnok et av hovedproblemene vårt land har pr. dags dato.
  • Det er visstnok vanskelig å bryte med politisk korrekthet og med rådende oppfatninger. Hun vil ha mindre jantelov, mer frihet og uten den knugende frykten for det ondsinnede bygdedyret og sladderen. Hun påstår at Janteloven og konsensustyranniet (bygdedyrets konsensustyranni) er noen av hovedproblemene i Norge i dag.
  • Selv om det er en viss grad av sannhet i noen av det hun sier vil jeg heller ha dagens status enn de høyrevridde alternativer og verdisett (norske verdier) hun framsetter.
  • Ting var visstnok så mye bedre før, f. eks. i vikingtiden: Hun har lansert en TV-serie (Youtube-kanal) med tittelen: “Fryktløse Nordmenn”, og denne serien blir også sendt via TV Visjon Norge. Serien “hyller vikingtid og norsk ekspansjon, åndelig tro og vår storhetstid”. Serien har en vel nasjonalistisk vinkling og dyrking av norsk historie.
  • Vikingene blir romantisert, mens de negative sidene med vikingtiden ikke tillegges nevneverdig vekt. Nasjonalromantikk på steroider (jf. Hylekoret) kan dyrkingen av kulturen fra vikingtiden muligens kalles. (Vikingene var blant annet: Pirater, brutale krigere, de plyndret hemningsløst, drepte, blodtørstige voldsmenn, fryktløse barbarer, ekstrem oppvisning av maskulinitet m. m.)
  • Det norske vikingmiljøet føler seg imidlertid misbrukt og lurt av Hanne med hennes vinklinger rundt herskerfolk-propaganda, høyrevridd fryktretorikk, fremmedfiendtlig, rasistisk og politisk propaganda.
  • Hun proklamerer også en tillitskrise mot norske media. Hun hevder at meningsmangfold har blitt en folkefiende som forsøkes strupet, og beskylder enkelte for å bruke politisk korrekt maktretorikk. Ytringsfriheten er visstnok truet av sensur.
  • Mediene blir beskyldt for å drive med mediasensur og desinformasjon, og de prøver å strype ned meningsmangfoldet.
  • Mediene beskyldes for å være partiske, ikke-objektive og med en skjult agenda (min ordbruk, hun bruker litt andre formuleringer selv). Det kan ikke akkurat sies at Herland er mer balansert selv.
  • Hun presenterer mer eller mindre en kristenfundamentalistisk tankegang og sterkt høyrevridd tankesett/retorikk.
  • Hun nevner forhold slik som “dagens knugende politiske-korrekthet” og “samtidens intolerante eliter” som preger tiden vi befinner oss i.
  • Eksempel på artikkel-overskrift fra hennes blogg: “Medieelitens kronisk ondsinnede forvrenging av budskapet til opposisjonelle illustrerer årelang innsnevring av ytringsretten”.
  • Det hun formidler skal være “kjemisk fritt for politisk korrekthet og den politiske sensur som nå i stor grad preger media.
  • Hun skriver selv blant annet følgende om sin Facebook-side “The Herland Report NORSK”: “Herland, som er kjent fra media som en fryktløs kritiker av politisk-korrekthet, hevder at våre demokratier er tatt over av en ekstrem-liberal elite som ikke lenger lytter til folket. Vi ønsker å vise flere sider av en sak, og unngå den nåværende ensrettetheten vi lider under i våre sterkt sensurerte mainstream medier.” Hun skriver også: “Tenk selvstendig, bryt med Janteloven og likhetstyranniet.”
  • Jeg stusser av og til litt på hvem (hva slags personer) hun velger ut som “sannhetsvitner” for sine saker og syn.
  • Det hun driver med er alt annet enn vitenskapelig og akademisk. Masse synsing, dårlig argumentasjon og subjektive meninger presenteres som sannhet for hennes disipler.
  • Bare dette at hun er sympatisør med TV Visjon Norge gjør meg skeptisk.
  • Skal være forsiktig med å gå til personangrep, men jeg må innrømme at jeg av og til tenker og lurer på: Har hun blitt splitter pine gal og sprø?
  • Hun skryter selv av høye besøks- og seertall (flere millioner) på “The Herland Report”.
  • VG har hatt en kommentar desember 2017 der de delvis går til “motangrep” mot Herland og hennes disipler.
  • Jeg er i høy grad enig i et innlegg på DagensDebatt.no hvor det hevdes at hennes mange utspill ikke bidrar positivt til den offentlige samtalen/debatten. Hennes småparanoide virkelighetsbilde hvor det er fiender over alt som må tråkkes ned og stemples bidrar ikke til en positiv samfunnsutvikling.
  • Til tider føler hun seg visstnok sensurert av norske etablerte medier, som ikke lar hennes “grums” alltid slippe gjennom den journalistiske kvalitetssjekken.
  • Hun bruker sin plattform (nettside, sosiale medier og YouTube) til å framstå som et nytt, alternativt media til de etablerte mediene.

Jeg TRODDE at jeg var “ferdig” med Hanne Nabintu Herland, men den dama fornekter seg ikke. Hun har deltatt som en av talerne på Oslo Symposium 2019, som blant annet har blitt omtalt i kvasiavisen Norge IDAG. På deres Facebook-side har det blitt litt debatt og kommentarer til det hun sa i sin tale. Temaet hennes var visstnok: “- En totalitær makt på bekostning av folkets interesse”. Til det hun sa har jeg følgende kommentarer:

  • Hun hevder at totalitær makt eller regime i Norge tar makta på bekostning av folkets interesser (vanlige folk).
  • Hun er innom noen av kjepphestene sine: Eliten- og medier – begrepene og debatten.
  • Det uttrykkes bekymring for en globalistisk økonomisk modell og en globalistisk elite, som kun gagner og tjener de som allerede er styrtrike.
  • Globalismens kapitaleiere overtar styringen og makta samtidig, med at vi (nasjonen Norge og vesten forøvrig) av-demokratiseres i rekordfart.
  • Ubalansert kritikk av Hillary Clinton (korrupsjon m. m.), mens Trump er redningen.
  • Angivelig et økende hat mot kristendommen (kristne verdier) og tradisjonelle verdier (norske / vestlige verdier).
  • Snakker også om en angivelig “hets” mot TV Visjon Norge.
  • Hun slenger med leppa hit og dit. Litt krig mot alt og alle samtidig, hvor noe kan støttes og andre ting mer eller mindre er ikke-dokumenterte konspirasjonsteorier.

“Redselen” mot globalisering er jeg delvis enige i, men jeg har INGEN tro på at hennes høyrevridde tankegods ispedd konspirasjonsteorier er de ultimate løsningen på utfordringene. Litt av ei smørje av et budskap hun presenterte!

Om TV-punktet: Hun liker ikke velbegrunnet og saklige kritikk mot TV Visjon Norge, og hun framsetter en tåpelig sammenlikning mellom NRK og TV Visjon Norge (som begge trenger penger for å leve). Slik jeg ser det driver førstnevnte med allmennkringkasting og har et klart og viktig samfunnsoppdrag, inkludert kunnskapsformidling. TV Visjon Norge på sin side driver med indoktrinering og manipulering for en snever gruppe kristenfundamentalister.

Jesusbilde


Tilbake til toppen.


Angående det konservative bedehusmiljøet

ADVARSEL: For dem som ikke måtte forstå det på egen hånd; Overdrivelser og sarkasme er flittig brukte språklige virkemidler i framstillingen nedenfor:

  • Bedehusmiljøet er i hovedsak opptatt av en ting: SYND! Hva med nåden og den hellige ånd? Er disse kapitlene visket ut av Bibelen til dem som tilhører det konservative bedehusmiljøet?
  • Bedehusminen! Det gjelder å se mest mulig trist ut! Kun de som klarer dette er ekte Bedehusgjengere! Enkelte i dette miljøet har visstnok ikke hørt om Guds store nåde!
  • Alt er forbudt! Mennesket må for all del ikke ha det gøy eller glede seg over å være frelst! Alt skal være tørt og kjedelig! Å leve skal være et ork!
  • All makt til de gamle mannegrisene! Kvinnen skal for enhver pris undertrykkes. Når jeg ser hvordan Bedehusmiljøet behandler kvinnene tror jeg ikke at vi leser i den samme Bibelen. Jeg klarer i hvert fall ikke å finne støtte i Bibelen for det gammeldagse kvinnesynet Bedehusmiljøet har!
  • Treg og kjedelig form på møtene. Alt skal være slik som det var for 100 år siden. For i gamle dager var alt så mye bedre! Nye ting er farlige!
  • Djevelen bor visstnok fortsatt i trommene og i den moderne musikken. Kun sanger som er trege og nesten umulige å synge godtas i Bedehusmiljøet.
  • Enkelte selvoppnevnte “fariseere” og skriftlærde av typen mannfolk som har hele fasiten over hva som kan tillates og ikke tillates innenfor miljøet. De fungerer ofte som dommere over dem som ikke gjør som de har bestemt. De ser flisen hos sine medmennesker mens de ikke ser bjelken i sitt eget øye.
  • Bedehusmiljøet har funnet den riktige veien! Metodister, pinsevenner etc. vil gå fortapt! Nåde den av bedehusets “medlemmer” som våger å oppsøke en annen menighet!
  • Mye baktalelse og sladder. Dette er visstnok ikke synd eller forbudt i Bedehusmiljøet. Mennesker kan via baktalelse bli hudflettet uten at dette gjør noe, men hvis en av “klubbens” medlemmer våger å gå på kino vil han / hun gå fortapt!
  • Noen synder er verre enn andre i Bedehusmiljøet. Dette å drikke alkohol, sex før ekteskap, danse og å la kvinnene få makt er visstnok verre synder enn baktalelse og seksuelle overgrep fra ledere i miljøet. Den aller største synden er fortsatt homofili. Nok en gang begynner jeg å lure på om vi bruker den samme Bibelen…
  • Bedehusmiljøet leser kun de deler av Bibelen som passer for dem. Den Hellige Ånd er f. eks. helt glemt hos dem i dette miljøet. Selv påstår de å være “Bibeltro“, hvor de leser Bibelen objektivt uten å fortolke den.
  • Død over prestasjonskristendommen med mye forkynnelse rundt synd og dom, ja til nådeforkynnelsen og kjærligheten i stedet.
  • Hvis Jesus hadde kommet “en tur på besøk” hadde han nok blitt kastet på dør pga. hans radikale måte å være på og å omgås mennesker på!
  • Mange menneskeskapte regler og bud som jeg ikke finner støtte for i min Bibel. Bibelen er visstnok for snill med sitt budskap om nåde, kjærlighet og tilgivelse, og må suppleres med egne menneskelagde regler og bud.
  • Det kan være en del hykleri, hyklere, lurendreiere, kverulanter, psykopater og fariseere i pietistiske indremisjonsmiljøer.
  • Lite rom for det kreative, humørfylte og den enkeltes egne selvstendige tanker.
  • Mye dømming av andre, selv om det strengt tatt kun er Gud som kan dømme. Sterke lederskikkelser fordømmer ofte andre.
  • Fokus på satan, djevelen, dommedag, fortapelsen, helvete, regler og synd.
  • All kritisk tenkning kommer fra djevelen, noe som selvsagt skremmer folk til å holde kjeft.
  • Moralisme
  • Griskhet
  • Fundamentalisme
  • Lite plass til nestekjærlighet, romslighet og nytenkning.
  • Ofte trangsynt og foreldet tilnærming til begrepet familieA4 kjernefamilie som det eneste godkjente.
  • En del saueflokkmentalitet der alle følger lederne og/eller massen blindt, i stedet for å være selvtenkende individer.
  • I slike forsamlinger er det ofte lav takhøyde, lite rom for kritisk tenkning og ikke ønskelig med for mange spørsmål. Den som ikke 100 % deler deres selvkonstruerte Bibelsyn og lista med menneskelagde regler passer ikke inn i deres sammenhenger. Bedehusene er sikkert fine koseklubber for dem som passer inn, men samtidig veldig ekskluderende mot dem som blir stående (ufrivillig) utenfor.
  • Enkelte konservative kristne er flinke til å ta på seg offerrollen eller martyrrollen. Det høres nesten ut for at de blir forfulgt for sin tro og sine meninger. Imidlertid kan de ikke forvente annet enn å motta kritikk så lenge de bruker all sin makt til å påtvinge sitt snevre syn på alle andre rundt seg. Deres pøbeloppførsel vil helt naturlig møte motstand og har liten sammenheng med Bibelverset “Alle som vil leve et gudfryktig liv i troen på Kristus Jesus, skal bli forfulgt.” (2.Tim. 3, 12). Den enkelte kan så gjerne være en konservativ kristen, men jeg sier nei takk til å bli påtvunget deres syn via deres bøllete pøbeloppførsel for å kunne kalle meg en ekte kristen.
  • Konservative bedehusmiljøer med deres talsmenn (les: Espen Ottesen og tilsvarende likemenn) “prakker” på sine egne forsamlinger og medlemmer sin snevre fortolkning av Bibelen. Dette er vel akseptabelt nok. Det som ikke er så greit er at de også prøver å instruere både kirke og andre kristne personer, organisasjoner og kirkesamfunn utenfor sine egne rekker om hva de anser som rett kristelig livsførsel. Jeg vil ikke bli fortalt av slike snevre mørkemenns-personer hva som er rett og galt!
  • Hvem “skjuler” seg bak begrepet “det konservative bedehusmiljøet”? Den første og største organisasjonen jeg tenker på er Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM), og jeg kan heller ikke unngå å nevne Indremisjonsforbundet (ImF) (tidligere: Det Vestlandske Indremisjonsforbund). Enkelte karismatiske miljøer ligger også tett opp mot det samme tankegodset.
  • I forbindelse med at kirken har gått inn for kirkelig vigsel av likekjønnede er NLM igjen ute med sine kraftuttrykk. Sentrale ledere har kalt kirken for en “løgnkirke”. Arrogansen mot andre og troen på selv å ha funnet den eneste riktig vei tar visstnok aldri slutt for NLM. Selv har de vist liten vilje og treghet med å gå i rette med utførte krenkelser og overgrep mot barn og annen maktmisbruk innenfor egen organisasjon. (Dobbeltmoral og rangering av synder, det kan de!)
  • Forresten: Utenom litt ulike uttrykksformer er forskjellen mellom konservative bedehusmiljøer og karismatiske frimenigheter ofte forsvinnende liten. Nesten to sider av samme sak.
  • Bjørn Eidsvåg har vært en glimrende norsk “gallionsfigur” for bedehuskritikk. Han har i mange sammenhenger beskrevet sin oppvekst på bedehuset i Sauda, inkludert en god del negative erfaringer han fikk av denne oppveksten.

Jeg er dypt skeptisk til utstrakt samarbeid mellom kirka og enkelte av de kristne lekmannsorganisasjonene. Flere av disse organisasjonene er super-konservative, og de har en teologi og tro som bryter mot kirkas relativt høye takhøyde. Blant annet har jeg minimal sans for Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM), Normisjon (inkludert Acta) og Indremisjonsforbundet (ImF). Enkelte av disse har i “protest” mot “vranglæren” i Den norske kirke (DNK) blitt egne kirkesamfunn / trossamfunn, noe som gjør det enda mindre aktuelt i mine øyne med massivt samarbeid.

Noe bedre er det med Det Norske Misjonsselskap (NMS) og Norges KFUK-KFUM. Disse to kan jeg “godta” samarbeid med.

Jeg er kristen og ønsker fortsatt å være det, men jeg er ikke enig i alt som skjer i regi av Statskirka, Bedehusmiljøet og karismatiske forsamlinger. Det finnes andre måter å leve som kristen på! Selv om Statskirka og Bedehusmiljøet måtte tro det, er det ikke slik at de har monopol på kristendommen og kristen livsførsel! Jeg ønsker å få være meg selv som kristen med mine positive og negative egenskaper, inkludert min kritiske tenkning. Det burde ikke være nødvendig å spille skuespill eller gå med maske for å passe inn. Guds nåde og raushet er stor nok for meg også.

JA TIL KRISTENDOMMEN, MEN NEI TIL REGELKRISTENDOMMEN HVOR DET IKKE ER ROM TIL SELV Å BRUKE HODET!


Tilbake til toppen.


Rar tenkning i enkelte miljøer, menigheter og bedehus/frimenigheter

  • Enkelte forsamlinger fungerer som rene ghettomiljøer (les: sekt). Livet leves på den “trygge” innsiden av forsamlingshuset. Alt utenfor er farlig og man er redd for påvirkning utenfra, eller at å “menge” seg med ikke-kristne skal føre til at man selv blir frafallen.
  • Enkelte ber om større frimodighet og vekkelse. Hva skal man med slike ting når man er skeptisk til alle som ikke tenker likt som man selv tenker? Mange forsamlinger er ikke klar til å ta imot nyfrelste personer fra utsiden som måtte tenke litt annerledes enn de “sosialiserte” (eller hjernevaskede) på innsiden.
  • For å få med seg nye mennesker på veien (troens vei til himmelen) må man gå ut og oppsøke folk. Til og med i Norge må man misjonere. Det er lite realistisk å forvente at folk på egen hånd skal ramle inn dørene til bedehuset/forsamlingshuset.
  • Det sies ofte at barn og unge er framtiden. Det er vel og bra å satse på barn og ungdom, men også andre grupper er viktige. Alle aldersgrupper og folketyper bør nås med det kristne budskapet, uavhengig av alder og personlighetstype.
  • Det bør være plass for alle som søker forsamlingen, ikke bare spesielt utvalgte personer, etniske grupper og personlighetstyper.
  • Det kan virke som om pengegriskheten har tatt mange kristne miljøer. Det begynner å bli vanlig med inngangspenger på både enkelte møter og sommerstevner, og disse inngangspengene kommer i tillegg til kollekten. Kristentroen er ikke for hvem som helst lengre (ikke gratis). Man må være bemidlet og tilhøre middelklassen for å kunne passe inn. Stakkers den som er fattig eller i hvert fall sliter litt økonomisk.
  • Egoisme og opportunisme har fått rikelig med plass og rom blant oss troende.

Fra et debattinnlegg med kommentarer på DagensDebatt.no rundt “avisen” Norge IDAG har jeg hentet inspirasjon til lista nedenfor. Typiske trekk ved ved kristensionister / pro-Israelske støttespillere:

  1. Sekulære media og meningsmotstandere lyver, presenterer falske nyheter eller er ensidige i sin dekning.
  2. Den som ikke ensidig støtter dagens Israel (den Israelske stat og politikk) er under Guds forbannelse.
  3. Eneste politiske syn som er lovlig ligger langt til høyre for sentrum.
  4. Enkelte personer er innsatt av selveste Gud, f. eks. den republikanske USA-presidenten Trump samt diverse “apostler” og “profeter”.
  5. Kritikk blir tolket som satans angrep eller forfølgelse av de “rettroende”. Nåde den som kritiserer “Guds utvalgte”. Kritikk tåles og aksepteres ikke.
  6. Offerrollen er god å ha når det stormer som verst.
  7. Den eneste rette vei er funnet. Andre tar feil hvis de ikke deler synet eller ikke vil innordne seg under de selvoppnevnte “hyrdene” / “mørkemennene”.

Lista gjelder i grove trekk både for ekstreme karismatikere og dypt konservative kristne. Både miljøet rundt Norge IDAG og TV Visjon Norge praktiserer denne lista.


Tilbake til toppen.


Frelsesarmeen og Fretex

Frelsesarmeen (FA, internasjonalt “The Salvation Army“) er en organisasjon og et kirkesamfunn som gjør mye bra. Blant annet viser de omsorg for hele mennesket (i rekkefølgen suppe, såpe og frelse) i form av alt sitt humanitære/sosiale arbeid overfor samfunnets “outsidere” osv.

På tross av all “goodwill” forrige punkt gir bevegelsen kan det også overfor denne organisasjonen stilles noen småkritiske kommentarer:

  • Frelsesarmeen er offentlig godkjent som et eget trossamfunn/kirkesamfunn, og de bør dermed tilby hele spekteret av tilbud og tjenester som andre kristne menigheter tilbyr. Men:
  • Det er ikke rom for dåp og nattverd i deres lære, selv om Bibelen er ganske så klar på at disse sakramentene skal praktiseres.
  • De påstår selv: “Frelsesarmeen er en internasjonal evangelisk bevegelse og en del av den universelle kristne kirke. Budskapet bygger på Bibelen.” (The Salvation Army International Mission Statement). De bygger også på diverse kjente trosbekjennelser. Likevel klarer de å kutte ut sentrale deler av Bibelens budskap rundt dåp og nattverd. En rar prioritering spør du meg. Grunnleggerne Catherine og William Booth sine opprinnelige tanker og ideer er visstnok viktigere enn Bibelens ord.
  • En del medlemmer av trossamfunnet velger å “snylte” på andre menigheter angående dette å få utført dåp og nattverd for seg og sine.
  • Enkelte forsamlinger “jukser” med å avholde kjærlighetsmåltid, som kan ses på som nattverd “lite”. På samme måte blir barnevelsignelse avholdt for delvis å dekke mangelen på dåp innenfor organisasjonen.
  • Som pasifist og militærnekter gjør bruk av uniformer (soldatuniformer) og benyttelse av diverse militære begreper (grader etc.) meg noe utilpasset i møtet med Frelsesarmeen. Deres system for rangordning og autoritær ledelse er jeg generelt skeptisk til.
  • Trosmessig er det snakk om en konservativ bevegelse. Blant annet på samlivsfronten forfektes et tradisjonelt syn som det eneste riktige. Homofile er det lite rom for.
  • Frelsesarmeen framstår som en organisasjon som er opptatt av å inkludere og å bry seg om alle, nestekjærlighet og at alle har sin egenverdi. Likevel har de sitt diskriminerende og negative menneskesyn på de homofile (LBHTI).
  • Det har vært noen “episoder” hvor artister har trukket seg fra samarbeid med Frelsesarmeen. Det har vært i forbindelse med julegryteaksjoner (Håp i ei gryte m. m.) og juleplater til inntekt for Frelsesarmeens humanitære arbeid. Enkelte artister har med god grunn ikke ønsket å bli identifisert med armeens trangsynte og gammeldagse syn på homofile.
  • Personlig kunne jeg aldri ha blitt soldat hos armeen. Soldatpakten som må undertegnes er ganske så omfattende med klare føringer til livsførsel. Blant annet må soldatene være totalavholdende (tobakk, alkohol og andre rusmidler). De som velger kun å bli tilhørig til Frelsesarmeen har noe “friere tøyler”.
  • Muligens litt vel mye detaljstyring fra England (opphavsland og hovedkvarter) overfor den norske avgreningen av Frelsesarmeen?
  • For å bli offiser i armeen må man gå på deres egen offiserskole. Å lede et lokalt korps (menighet) er en stor og omfattende oppgave. Det kan muligens stilles spørsmålstegn med om deres kortvarige offiser-utdannelse er tilstrekkelig til å bli i stand til å dekke alle aspekter rundt korpsledelse.
  • Det finnes “råtne egg” innenfor deres rekker, til og med på tilhørig-, soldat-, offiser- og (topp)ledernivå. Ikke alltid liv og lære stemmer overens.
  • Ellers er det noe rart at en såpass “gammeldags” og konservativ organisasjon som Frelsesarmeen har såpass stor støtte og “goodwill” i befolkningen.
  • Enkelte har uttalt at de har blitt utstøtt eller frosset ut fra organisasjonen. Ikke alltid takhøyden er så høy som man først kan få inntrykk av.
  • Deres syn på helliggjørelse har jeg ikke fått satt meg skikkelig inn i.
  • Jeg finner deres økonomiske styring som noe uryddig og hemmeligholdt. Det er lite muligheter for detaljert innsyn i økonomien og regnskapene for oss vanlig dødelige. Hvordan innsamlede penger/midler benyttes, og ikke minst fordelingen mellom sentral og lokal bruk/fordeling er ikke kjent for folk flest.
  • En positiv side med Frelsesarmeen er at de fra dag 1 har åpning for kvinner i alle verv (likestilling).
  • Fretex, attførings- og bruktkjeden til Frelsesarmeen, kan det også sies to ord om. I utgangspunktet gjør de mye bra, men jeg er noe skeptisk til at de har blitt relativt kommersielle og opptatte av lønnsomhet. Butikker som ikke har kastet mye av seg har blitt lagt ned igjen enkelte steder i landet.
  • Det meldes juni 2019 at Fretex skal legge ned åtte butikker pga. manglende lønnsomhet (flere år med underskudd). Det skyldes blant annet på økt konkurranse fra netthandelen. Jeg tenker et annet problem er at de har blitt alt for kommersielle med for stive og høye priser på de gamle “rapene” som de prøver å “prakke på” folket.
  • Fretex styres muligens (?) i for stor grad av “blåruss” (økonomer) samt maktkåte ledere med sine personlige opportunistiske agendaer? Kristne verdier og det Frelsesarmeen i utgangspunktet står for (“positive verdier”) kan i en slik setting bli underordnet og “drukne” i verdslige ledelsesprinsipper og personlige maktkamper.

Selv har jeg vært speider i regi av Frelsesarmeen (3. Egersund FA) i min barndoms- og ungdomstid. Utenom dette har deres snevre konservative tilnærming, tynne teologi og bruken av krigsspråk (soldater, offiserer, uniformer, grader osv.) ført til at jeg har holdt meg langt unna bevegelsen.

Mer om troslæren til Frelsesarmeen

På Verdidebatt.no i april 2017 skrev min eks-Facebook-venn (mine meninger ble visstnok for “ekstreme” for henne for noen år tilbake) Solveig Jørgensborg Egebakken et innlegg om Frelsesarmeen med tittel “På tide at Frelsesarmeen kommer ut av skapet”.

Fritt gjengitt, fortolket og noe omskrevet av meg var hun opptatt av forhold slik som:

  • Hun hevder at det er “På tide at Frelsesarmeen kommer ut av skapet” og “Jeg mener at FA seiler under falskt flagg”. Ganske kraftige anklager!
  • Det virker som om hun føler seg lurt eller i hvert fall feilinformert om Frelsesarmeen. Armeen er muligens ikke åpne og informative nok om sin troslære og sine avvik fra det “normale”.
  • Dette gjelder blant annet synet på sakramenter, hvor Frelsesarmeen ikke praktiserer dåp og nattverd.
  • De påstår at de opererer i henhold til den nikenske trosbekjennelsen, noe som bare delvis stemmer i og med at de hopper bukk over dåpen.
  • Bevegelsen opererer med de elleve trosartikler/læresetninger, med forklaringer som angivelig ikke alltid er helt i samsvar med Bibelens lære. (Her har jeg ikke gjort noe “dypdykk” inn i materien!)
  • De opererer også med de tre søyler, som har en noe tynn begrunnelse i forhold til Bibelen. Hun hevder vel enkelt og greit følgende på sin egen blogg: “Det finnes ikke noe i Bibelen som gir grunnlag for læren om tre søyler.” De tre søylene: Bibelens lære, Den hellige ånds direkte veiledning og samstemmigheten blant de kristne.
  • Helliggjørelsen nevner hun også, men der klarer jeg vel ikke helt å gripe tak i hva hun mener og ikke mener om Frelsesarmeens lære.

Det kan sies at Solveig er pensjonist, og hun er i utgangspunktet godt bevandret i kristne kretser og kristen tro. Det er litt rart at hun har blitt så sjokkert over Frelsesarmeens lære først nå. Hennes utgangspunkt må vel kunne sies å ha vært litt naivt og lite oppdatert på hva Frelsesarmeen står for. Uansett støtter jeg i stor grad hovedpoengene hennes.

 

Frelsesarmeens og spesielt Fretex sitt omdømme kan potensielt få seg en (velfortjent) knekk nå. Varslingssaken i Fretex startet av Per-Yngve Monsen ender i retten (januar 2019). Mandag 14. januar 2019 starter rettssaken, som er forventet å vare i ca. 2 uker. Vårt Land har skrevet en artikkel (bak betalingsmur) om saken som vel er relativt balansert:

Det skal vel litt til at Monsen vinner rettssaken, men han har uansett fått fram i lyset en del kritikkverdige forhold inkludert ukultur i Fretex- og Frelsesarmeen sine systemer.

Per-Yngve Monsen går til rettssak mot Fretex pga. han mener å ha blitt utsatt for ugyldig/usaklig oppsigelse. Han mener at han mistet jobben som følge av sin varsling om konsernsjefens (påståtte) trakassering av en (tidligere) ansatt. Fretex på sin side sier at en omorganisering gjorde jobben hans overflødig og ikke har sammenheng med varslingen, og han skal ha fått tilbud om annen jobb (lavere type stilling, mindre ansvar). Selve varslersaken og det personalmessige tar jeg i liten grad stilling til.

Uansett utfall av rettssaken kommer det fram kjedelige ting om organisasjonene:

  • Kritikkverdig og amatørmessig ledelse og saksbehandling i forbindelse med varslingssaken og en gjennomført omorganisering.
  • Omorganiseringer og innsparinger (ubegrunnede?) foretas hvor enkelte mister jobben eller tilbys en dårligere jobb.
  • Hvem som har blitt informert om hva, kommunikasjonen generelt etc. har neppe gått helt “etter boka” eller gjort på en etisk forsvarlig måte.
  • Det virker som om penger og makt styrer, og ikke kristentroen eller fokus på de svake som de ønsker å hjelpe (attføringstiltak).
  • Bruk av tvilsomme metoder for å stoppe uønskede diskusjoner og kommunikasjon.
  • Ytring av egne meninger og kritikk kan få konsekvenser for arbeidsforholdet, bruk av represalier mot dem som går sine egne veier.
  • Det er et stykke mellom liv og lære (teori og praksis) innenfor toppledelsen + styret, hvor f. eks. “vende det andre kinnet til” er noe de ikke har hørt om.
  • Lukket ledelse, små muligheter for ekte dialog.
  • Organisasjonen ledes med jernhånd av en liten “bande” ledere som ingen tør å si imot.
  • Ufin bruk av hersketeknikker og maktmisbruk.
  • Verdigrunnlaget og verdiene til organisasjonen etterleves i liten grad i toppledelsen + styret.
  • Kameraderi mellom enkelte i ledelse + styre.
  • Enkelt og greit: Et tafatt styre (ledelse), som lar rå maktkamp og forretningsdrift få styre alt.
  • Diverse tvilsomme valg har blitt foretatt (pengebruk på aksjespekulasjoner, bruk av dyre hoteller til møter, dyre advokater, skatteplanlegging etc.).
  • Forsøk på å tie ting i hel, dysse det ned, feie saken under teppet, fryse folk ut, utpressing osv.
  • Uproff behandling av hele varslersaken og generelt slett personalpolitikk/personalbehandling.
  • Det har blitt brukt masse penger og tid av Fretex sine midler på en dyr og partisk advokatrapport (ikke objektiv) for å renvaske ledelsen og styret.
  • Fryktkultur internt.
  • Overvåkning av ansatte (ledelsen følger med på private ytringer på sosiale medier m. m.).
  • I ledelsen av Fretex kan det se ut for at man har helt mistet gangsynet og fokus på verdigrunnlaget.
  • Verdien ydmykhet kan se ut for å være ganske fraværende i toppledelsen.
  • Jeg vet i hvert fall etter dette hvilken kleskontainer som jeg ikke skal nyttiggjøre meg av for innlevering av klær til gjenbruk eller hvilke bruktbutikker jeg ikke skal oppsøke.

Monsens revelje – bloggen til Per-Yngve Monsen – anbefales lest. Monsen argumenterer på en troverdig måte, så jeg har nok tro på at det er en del ukultur i Frelsesarmeen og Fretex-systemet slik som han påpeker. Et sitat fra et av hans innlegg i sin egen blogg:

  • “Jeg har lært å kjenne Frelsesarmeens øverste ledelse som mennesker som ikke vender det annet kinn til. Det er vel ikke i annet enn bønn og overfladiske samtaler at fernissen av ekte kristen atferd kommer til uttrykk.”

Etter min mening: Helt typisk at en slik sak rammer en kristen organisasjon, da de er tilnærmet et “paradis” eller “mekka” for slikt. Ofte er det slike steder dårlig med rutiner, regler og prosedyrer når ulike former for overgrep, trakassering, hersketeknikker eller andre typer maktmisbruk finner sted. Ellers er det typisk med misforstått kristen snillisme hvor ingen griper inn, da man alltid tror det beste om den anklagede maktpersonen. Det er stor lojalitet mot toppleder og toppledelse nesten uansett hva som skjer.

Oppdatering pr. medio februar 2019: I varslersaken mot Fretex tapte Monsen første runde (tingretten), om enn med dissens. Håper han anker og får en mer rettferdig behandling i neste runde. Ny oppdatering mars 2019: Han har – heldigvis – valgt å anke avgjørelsen for lagmannsretten, så da blir det en ny rettsrunde på ham i januar 2020. Fram til den tid står han faktisk i jobb hos Fretex.

Oppdatering høsten 2019: “Vårt Land: Monsen og Fretex vurderer forlik“.

Per-Yngve Monsen gav min blogg generelt og dette kapittelet om Frelsesarmeen og Fretex spesielt oppmerksomhet i sin blogg 27.02.2019:

Monsens Revelje

Monsens Revelje: Del 50 – Frelsesarmeen og Fretex.

 

Lenke: Monsens Revelje: Varsleren i Fretex – del 50 – Frelsesarmeen og Fretex. Kjekt at jeg ble “oppdaget”!

Jeg ser fra kommentarene til Monsen sitt innlegg at jeg indirekte mottar litt kritikk samtidig med ros fra en person som har kommentert: “Vedkommende har ikke greit å skille mellom organisasjonen og Trossamfunnet. Likevel setter han fingeren på mange viktige og ømfintlige punkter.” Her kan jeg bare først som sist “legge meg flat”!  For meg framstår Frelsesarmeen og Fretex som svært komplekse organisasjoner.

Det blir mer eller mindre en “smørje” for meg, og jeg har neppe nok kunnskaper om skillelinjene mellom de enkelte delene. Man har: Organisasjonen, trossamfunnet, humanitært arbeid, Fretex med sine underselskaper, attføring, kommersiell butikkvirksomhet, jobb- og oppfølging, nasjonal- og internasjonal styring og forhold (norsk hovedkontor, divisjoner, internasjonal ledelse), lokale menigheter med ulikheter seg imellom, betalt og ikke-betalt frivillige/personell osv.

For all del: Det skjer masse bra på grasrota, og det finnes mye gode folk (frivillige og tilsatte) innenfor Frelsesarmeen og Fretex. Imidlertid kan det virke som om toppledelsen samt styret (sammensetningen) både innenfor Frelsesarmeen og Fretex med fordel kunne ha vært en del bedre, og sannsynligvis med fordel ha vært skiftet ut.

Lenker:


Tilbake til toppen.


Hillsong Norway

Mai 2017 ble det annonsert at pinsemenighetene i Intro-nettverket blir en del av Hillsong Church. Menighetsnettverket Hillsong har sitt utspring fra Australia, og de har opplevd stor vekst de senere år.

Også mot Hillsong har jeg (selvsagt) noen småskeptiske ankepunkter å komme med:

  • De har etter mitt syn ALT FOR stort fokus på sang og musikk. Sang og musikk ser ut for å være så i fokus at den tradisjonelle forkynnelsen kommer litt i bakkant.
  • Det musikalske fortrenger rett og slett god gammeldags forkynnelse. Etter mitt syn er forkynnelsen MYE viktigere enn det musikalske.
  • En Hillsong-gudstjeneste minner vel så mye om en konsert som en vanlig gudstjeneste. Underholdning og scenekirke vektlegges.
  • Musikken benyttes for å skape den rette stemning og en form for massesuggesjon oppnås.
  • Lovsangsleder får en vel så framtredende rolle som den forkynner/predikant har.
  • Musikkstilen er noe ensrettet og monoton. Det er moderne lovsang med innslag fra pop- og rockemusikk. Sangene er polert og fengende, men det innholdsmessige kan diskuteres. Sangene har sin gjenkjennelige “sound”.
  • Som noen skrev et sted på nettet: Hillsong sin sang/musikk (lovsang) er “Coldplay på lykkepille”.
  • Enkelte har hevdet at Hillsong også står for innslag av usunn framgangsteologi.
  • Den enkelte lokale menighet har liten makt. Hillsong har en sentralisert maktstruktur der ting bestemmes fra toppen.
  • Media, og da gjerne spesielt NRK, har omtalt og skrevet lite om Hillsong-konseptet, med sine fordeler og ikke minst ulemper og negative sider.
  • Hele Hillsong minner litt om en kommersiell pengemaskin. Det kommersielle kan fort komme i veien for det ekte budskapet og forkynnelsen.
  • Se ellers artikkelen “Lovsang-skeptiker” som omtaler mitt syn på lovsang, noe som i høy grad også “rammer” Hillsong Norway.
  • Menighetene prøver å framstå som hippe, moderne og urbane, men strengt tatt er det kun snakk om mørkemannskristendom (konservativ kristendom) i ny innpakning. Altså: “Same shit, new wrapping” eller på dårlig oversatt norsk: “Samme skitt, ny innpakning”.
  • Det forventes fra ledelseshold at den enkelte innordner seg under et lederskap og et hierarki. Selv er jeg mer tilhenger av å være solokristen enn å bli en indoktrinert del av en usunn og nedbrytende menighetsstruktur hvor den råe maktkamp og hersketeknikker regjerer.
  • Menighetene praktiserer underordning i både ekteskap og menighetsliv. (Og de hevder at det “Bibelsk”.)
  • Nettverket ønsker seg i hovedsak pastorpar til å lede den enkelte menighet, hvor mannen er sjefen. Kvinner er underordnet mannen, og mannen er den reelle og entydige lederen.
  • Hillsong er i utgangspunktet en “utenlandsk kjede”. Jeg er skeptisk til å bare helt ukritisk importere det de står for her til Norge. Kulturpåvirkningen og deres verdier er neppe 100 % kompatible med norsk tenkning.
  • I en periode har toppsøk ifølge min blogg sin statistikk vært: “hillsong norge kritikk” og “hillsong og vranglære”. Tydeligvis andre enn meg som interesserer seg for temaet.
  • Den internasjonale Hillsong Church-bevegelsen blir nøye studert og fulgt med argusøyne av bloggen/nettsiden “Hillsong Church Watch“. Den engelskspråklige nettsiden sitt mål er blant annet: “This blog exists solely to warn people of the dangerous Hillsong Church.” Blant annet blir det på “søstersiden” ChurchWatch Central advart mot Hillsong-kulten.
  • En seniorpastor i Hillsong London har hatt følgende høyst tvilsomme og diskriminerende uttalelsen: “Hillsong tells elderly that if they don’t like loud music at church, they’re selfish and need to get over it.” Med ord-for-ord-oversettelse via Google Oversetter (Translate) blir dette: “Hillsong forteller eldre at hvis de ikke liker høy musikk i kirken, er de egoistiske og trenger å komme over det.”
  • Hillsong er neppe menigheten for introverte og personer som ikke liker høy musikk (støy). Ikke alle – uavhengig av alder – setter pris på larmen og det ekstremt høye volumet på lovsangsmusikken.
  • Personlig er jeg ikke så glad i alt for høy musikk, men litt volum kan jeg gå med på hvis det er fin musikk. Å høre på kjedelig Hillsong-musikk/sanger av typen pop-lovsanger er etter mitt syn ikke særlig givende, og det høres for meg ut til å være en lidelse (straff) jeg helst vil unngå.

Hovedpastor i Hillsong Norway er Jostein Krogedal. Noen kritiske kommentarer knyttet til hans rolle som talsmann for menighetsnettverket:

  • Selv synes jeg han har hatt noen smårare uttalelser i media og debatter/debattforum. Han liker blant annet ikke kristne media sin til tider negative dekning (negativitet) av kristen virksomhet.
  • Det kan virke som om han er lite interessert i å gi rom og muligheter for saklig debatt og diskusjoner.
  • I DagensDebatt.no skrev han blant annet et innlegg 25. juli 2017 med tittelen “Tidstyver”. I utgangspunktet et OK tema, men jeg er skeptisk til deler av hans vinkling.
  • Det virker som om han tar til orde for et selektivt fokus på kun det som behager ham i media og debatter. Andre synspunkter og synsvinkler enn dem han er enig i slipper ikke til i hans verden.
  • Slik ekkokammer-tenkning anser jeg som svært betenkelig og uheldig.
  • Et lite forbehold: Muligens leser jeg litt vel mye mellom linjene, men så langt har hans kommunikasjon “skurret” litt.
  • Nytt januar 2019 – varslinger mot Jostein Krogedal:
    • Rundt 20 personer har ifølge Vårt Land varslet om kritikkverdige forhold relatert til oppførselen og væremåten til Jostein Krogedal. Varslenes innhold ifølge avisa: Han har oppført seg ufint, nedsettende, brukt hersketeknikker og vært manipulerende. En fryktkultur har oppstått, og folk har blitt dypt såret. Han er for konfronterende i enkelte sammenhenger.
    • Ifølge Korsets Seier har det nå kommet opp i 25 varslinger. Det nevnes at hans lederstil er preget av fryktkultur, utskjellinger, latterliggjøring, uthenging, andre hersketeknikker, manipulasjon, sinne, tåler ikke kritikk eller å bli sagt imot og for kravstor overfor sine medarbeidere. Medarbeidere blir sykemeldte, og med fare for å bli utbrente.
    • Det er grunn til å tro på varslerne. Hva hadde de tjent på å henge ham ut uten grunn?
    • Hans stilling bør seriøst vurderes, og muligens bør han gå av? Enkelte varslere mener i hvert fall dette.
    • Tilliten til ham er uansett brutt og uopprettelig skadet.
  • Siste nytt høsten 2019: “Vårt Land: Har behandlet varslene. Nå er Krogedal tilbake.” (Altså: Tilnærmet gjort INGENTING i varslingssaken!)

Mitt inntrykk av Intro før de ble del av Hillsong Norway:

  • De la seg på en ungdommelig, hipp og moderne profil/stil i sine møter.
  • Jeg synes personlig det ble litt for mye fokus på at man skulle være hipp, kul og vellykket. Tror ikke menigheten nødvendigvis passer for eller har plass til hvem som helst av problemkasus, personlighetstyper og aldersgrupper.
  • I hvert fall i Intro Egersund fikk jeg inntrykk av at det var litt vel mye fokus på sminke, “kul” bekledning, status og image.
  • På mange måter representerer de en mørkemannskristendom i fin ny innpakning (gammel dritt, ny innpakning). F. eks. er de fortsatt motstandere av homofili.
  • Litt vel mye “plukk og velg”-kristendom. Mye fokus på enkelte Bibelske sannheter mens andre ting ikke er så viktige.

Jeg har vært til stede på noen møter i regi av Intro Egersund for noen år side. Ja, jeg er fullt klar over at punktene ovenfor bygger på mine personlige erfaringer på et noe snevert og foreldet faktagrunnlag.

Forresten er bloggen “Bygge mennesker” til Sjur Jansen interessant. Han skriver om hvordan de første kristne møttes, ikke-hierarki, likestilling og hjemmesamlinger. Det han skriver om møteform blant de første kristne står i grell kontrast til både Hillsong sitt hierarki og de fleste andre menigheter og forsamlinger nevnt i denne artikkelen. Jeg har tidligere omtalt og lest en av Sjur sine bøker.

Filmen Disco og Hillsong

Kinofilmen Disco kunne ha vært artig å få sett (men dukker neppe opp på noen kino i nærheten av der jeg bor). En sekterisk prestasjonsarena av en fiktiv (ekstrem-)karismatisk menighet med sterk sosial kontroll blir ifølge omtale presentert i filmen. Visstnok skal frikirken Hillsong være en av inspirasjonskildene til dem som har laget filmen. Selv abonnerer jeg ikke på Dagens Næringsliv, men overskriften / innledningen til en artikkel om filmen lyder slik:

  • “Sekt in the city: I Hillsong skuffer hipsterpastorer inn penger på kristenrock og kollekt. Nå kommer filmen “Disco”, inspirert av franchisetakerne i Norge.”

Resten av artikkelen befinner seg bak betalingsmuren, og denne delen har jeg ikke fått lest. Vårt Land har også hatt en omtale av filmen bak sin betalingsmur:

Nå sier jeg meg ikke enig i at musikken som framføres der er av typen kristenrock. Det er nok mer nærmere blankpolert og kommersiell popmusikk og EDM-musikk, dvs. i praksis “moderne” monoton lovsang pakket inn i en konsertliknende opplevelse.

 

Noen lenker rundt Hillsong Norway (Norge).


Tilbake til toppen.


Kristen Koalisjon Norge (KKN)

Noen punkter om “folkebevegelsen” KKN:

  • Kristen Koalisjon Norge kaller seg selv for en verdibasert folkebevegelse. De skal visstnok bygge på judeo-kristne fundamenter/arv (kristendommens jødiske røtter).
  • Koalisjon kalles opplegget for, noe som tyder på at det er snakk om en (større) allianse, sammenslutning og/eller fellesskap. I utgangspunktet – ut fra navnet – høres det for å være noe samlende for kristne, men i realiteten er det snakk om en bevegelse som er snever, polariserende og splittende.
  • De påstår selv at de taler der andre tier.
  • Noen av deres “kampsaker”:
    • Ensidig positivt syn på Israel (dyrking), motstandere mot abort, imot homofileimot barnevernet og ser ut til å kalle all konstruktiv kritikk for forfølgelse (og nok en gang inntakelse av offerrollen når det stormer litt).
    • De er tilhengere av TV Visjon Norge og Jan Hanvold.
    • De ønsker at kristendommen skal ha sentral plass i Grunnloven, og de jobber for at kristendommen skal få gjennomsyre landet vårt. (Kristendommens utgave av Sharia-lovgivning?)
    • De virker til å være skeptiske til EU og EØS.
  • Når det gjelder kampen mot barnevernet skriver de selv at de ønsker å gjeninnføre det biologiske prinsipp i omsorgen for Norges barn, dvs. noe tilsvarende som MorFarBarn.no kjemper for. Selv synes jeg at barnevernet gjør en FANTASTISK god og viktig jobb, og jeg har i hvert fall ingen tiltro til at KKN presenterer den objektive sannheten i barnevernssaker. Barns beste er slettes ikke alltid å bo hos sine biologiske foreldre.
  • De har Hans Nielsen Hauge som et forbilde og mener vel å representere den moderne tids Hans Nielsen Hauges ånd.
  • Registrerer at KKN prøver å snu det hele til at det er venstresiden og avisen Vårt Land (og avisen Dagen) som driver med konspirasjonsteorier. Det påstås at de fordomsfrie og respektfulle samtaler (de gode samtaler) finner sted via kanaler slik som Norge IDAG og TV Visjon Norge. Trodde først det var ironi eller sarkasme, men må vel innse at de faktisk mener og tror på dette våset (egenkonstruert virkelighet/sannhet).
  • Kristen Koalisjon Norge, og da spesielt lederen (Torp), virker til å ha stor tro på (veien til) seier i Europa og Norge for det bevegelsen står for. Den kristen-konservative bevegelsen snakker om den kristne reformasjonen og vekkelsen som de tror på skal finne sted “snart”.
  • For meg framstår KKN som skikkelig mørkemannskristendom med en svært belærende og dømmende tone. De er dessuten mest opptatt av perifere saker og ikke kjernebudskapet i den kristne troen. De presenterer en kristentro som jeg ikke kjenner igjen eller tror på.
  • Forfølgelseskortet dras! Ordinære diskusjoner og kritikk av kristen virksomhet kalles for “den moderne forfølgelse“. Trosheltene deres kan ikke diskuteres og kritiseres via konstruktiv kritikk, da alt slik kalles for forfølgelse. Patetisk.
  • Blant annet er KKN “blodfans” av TV Visjon Norge. Det påstås at TV Visjon Norge har utviklet seg til å bli den ledende og eneste reelle konkurrenten til de ordinære og etablerte TV-kanalene (NRK, TV 2 osv.). Brennpunkt sine avsløringer rundt Jan Hanvold (“tilrane” seg personlig rikdom via kanalens virksomhet), grunnleggeren av TV Visjon Norge, blir ignorert, avvist og latterliggjort.
  • Bevegelsen kommer med advarsel mot og varsler krig mot kritikere. De truer med å eksponere og straffe “den moderne forfølgelse”, inkludert kamp mot såkalte tyveri av åndsverk og brudd på opphavsrettslig beskyttelse. Det virker som om de rett og slett er motstandere mot reell ytringsfrihet, sitatrett og den frie og konstruktive debatten.
  • Lite kristelig sinnelag presenteres, hvor Bibelens ord (Matteus 5, 39) om å vende det andre kinnet til åpenbart er glemt eller gjort ugyldig.
  • Selv om jeg anser meg selv som troende ser jeg slettes ikke noe poeng i eller ønske om å støtte det de står for. Man blir ikke “mer kristen” av å støte deres (rare) tankegods, og man forfølger heller ikke Gud eller troen med å ta avstand fra bevegelsen.
  • Etter mitt syn er bevegelser slik som KKN med på å ødelegge den sunne kristentroen med sin uheldige trosutøvelse.
  • Med sin snevre (smale) og fordømmende framtoning, ispedd mørkemannskristendom, moralisme og ekstrem-karismatikk, framstår ikke KKN som en samlende bevegelse for landets kristne. Mange vil med stor selvfølgelighet ta avstand fra det bevegelsen står for.
  • Fra headingen (toppen) eller banneren til KKN sin nettside pr. februar 2019 hang jeg meg opp i følgende argumenter: “Vi står opp for kristenfolket og verdiene.” og “Vi bygger på klassisk kristen tro.“. Denne argumentasjonen er jeg dypt uenig i. KKN representerer bare en snever del av kristen-Norge, og deres sære “kristne” verdier kan de ha for seg selv. Troen de forfekter minner vel heller ikke så særlig mye om klassisk kristen tro.
  • Litt humor fra satirebloggen Smyrna Menighet: “KKN står for Guds ord og vil derfor avskaffe det norske demokratiet.
  • Kvasi-sammenslutningen KKN kan jeg spare min begeistring for.
  • Sentrale personer i bevegelsen er Jan-Aage Torp og Finn Jarle Sæle.
    • Jan-Aage Torp:
      • Hva Jan-Aage Torp står for har vi fått godt innblikk i via hans ordkriger med sin egen sønn og via boken Anders Torp skrev.
      • Han har i hvert fall tidligere forfektet en ekstrem-karismatisk tro og forkynnelse. Koblinger mot NAR (New Apostolic Reformation).
      • Han framstår for meg som en selvutnevnt apostel som hevder å ha enerett på den evige og eneste sannhet.
      • Budskapet som forkynnes ser ut til i hovedsak å være hans egen personlige agenda, og ikke så veldig mye Guds agenda og planer.
      • Jan-Aage Torp har kommet med noen generaliserende uttalelser der han blant annet har hevdet at kristenfolket har mistet troen på noen av de kristne dagsavisene/mediene (Dagen og Vårt Land). Redningen er visstnok markedsmakta til TV Visjon Norge, Norge I DAG og andre nye aktører. Muligens stemmer dette for ham og hans venner, men det er ikke akkurat hele kristenfolket han har i ryggen og som støtter slike uttalelser for å si det slik.
      • Han viser også liten tiltro og tillit til etablerte medier (MainStream Media, MSM).
      • Han er imot barnevernet og har diverse konspirasjonsteorier mot denne etaten.
      • Bibelen er en “farlig” bok som kan misbrukes i hånden på slike personer som den omtalte, hvor tekster og enkelt-vers tas ut av sin sammenheng og kontekst. Versene og Bibel-tolkningene benyttes som argumentasjon og begrunnelse for “forvridde” tanker og ideer.
      • Det kan virke som om han til tider lever i sin egen alternative virkelighet eller ekkokammer, hvor han og hans disipler har sine særegne forklaringsmodeller og syn på det som skjer i samfunnet og innenfor de kristnes rekker.
      • Å gå i debatt med mannen anbefales ikke da dette fort kan gi en legitimeringseffekt av hans religiøse ekstremisme.
      • Han utviser en svært umoden og furtende oppførsel mot kritikere. Ufine midler og metoder tas ofte i bruk, f. eks. kritikere, meningsmotstandere og spørsmålsstillere blir blokkert, enkelte blir totalt ignorert eller kollektivt stemplet, uthengt og latterliggjort.
      • Blant støttespillerne blir nok det han formidler i hovedsak stående uimotsagt.
      • Forakt for antikarismatikken (oss troende som ikke støtter ekstrem-karismatisk forkynnelse), og hevder at denne er i ferd med å spille fallitt.
      • Han utviser en bøllete og desperat oppførsel mot kritikere. Han driver med sensur hvor kritikk og kritikere blir fjernet, utestengt eller blokkert fra hans offentlige Facebook-profil, og ellers blir kritikk latterliggjort. Han tolererer rett og slett ikke berettiget og konstruktiv kritikk og kritiske spørsmål.
      • En “sekterisk” og delvis “lukket” kristendom presenteres, og troen er langt fra “mainstream”. Mange uvesentligheter og avsporinger er i fokus, ispedd ekstrem-karismatikk.
      • Mer informasjon: Jan-Aage Torp – Wikipedia.
      • Man får også et lite innblikk i hans (rare) tankesett og virkelighetsfortolkning gjennom hans blogg, hans offentlig person Facebook-side samt hans skriverier via Kristen Koalisjon Norge (KKN).
      • Selv anser jeg hans skriverier på nettet for HUMOR. Han lever i sin egen snodige fantasiboble. Til tider er det nesten underholdende – ufrivillig komisk – å lese om hans forvridde virkelighetsbilde.
      • Den engelskspråklige nettsiden Church Watch Central hevder i sin artikkel “Who is Jan-Aage Torp?” følgende: “Jan-Aage Torp is a fraud”.
      • Enkelte har kalt mannen for en narreapostel eller falsk lærer som farer med falsk lære. Noen har også hengt seg opp i at han er gjengiftet.
      • Viktig poengtering: Det er ikke personen Torp senior jeg kritiserer. Det er hans mange utspill (meninger og holdninger) i det offentlige rom som er på agendaen for kritikken. Det er ikke netthets eller injurierende / ærekrenkende personangrep jeg driver med, eller det er i hvert fall ikke ment som dette.
      • Selvsagt skal jeg heller ikke utdele forslag eller hentydninger til (psykiske) diagnoser, selv om det kunne ha vært fristende.
      • Torp senior er kjapt ute med å anklage dem som kommer med kritikk for å drive med forfølgelse, mobbing, trakassering, hets og sjikane.
      • Han beskylder andre for å bedrive hets og mobbing, men gjør i høyeste grad akkurat det samme selv mot sine “kritikere”.
      • Han har også indirekte “engasjert” seg i Moon-bevegelsen/sekten – “Den forente familie” – i og med hans deltakelse på “deres” konferanse (Seoul, Sør-Korea) høsten 2018. Arrangøren – Universal Peace Federation International – finansierer turen og deltakelsen. Nok en gang er det hans sykelige (?) vendetta mot barnevernet som “trigger” ham.
      • Det har blitt nevnt noen ganger av ham selv at offentlig person-siden til Jan-Aage Torp har flere likere enn statsministeren. Pr. juli 2019 har han nærmere 400.000 personer som liker hans side. Dette tallet er ganske høyt, men engasjementet på hans side fra de besøkende er ikke akkurat kjempestort. Få likes på de enkelte innlegg, og egentlig få kommentarer sett opp mot medlemstallet. Stort sett bare monolog som ikke gir mye engasjement eller dialog.

Min kommentar på Facebook sommeren 2019 til at Jan-Aage Torp har så mange likere og følgere: “Mange likere, men et svært beskjedent engasjement fra dem. Få kommentarer og få liker-klikk på enkeltinnlegg. Virkelig en død og passiv “beundrerskare” han har. Engasjementet og gnisten imponerer ikke. Hele greia blir i hovedsak et enmannsshow.”

 

      • Ellers skryter han innimellom fælt av European Apostolic Leaders (EAL), hvor han visstnok er president.
      • Han er ganske “flink” med å nyttiggjøre seg av diverse hersketeknikker. Strengt tatt nok en gang snakk om bruk av hersketeknikk, maktmisbruk og Bibeltroskap-kortet.
      • Han presenterer og representerer et verdisett og en kristendomsforståelse (tro) som jeg ikke vil han noen befatning med. Han representerer IKKE kristne flest med sine mange sære utspill.
      • KKN m/Torp i spissen hevder at de over tid har bygget opp sitt juridiske kontaktnett, og at de er villige å kjempe for kristnes rettigheter, mot anklager etc. via rettsvesenet med juridisk bistand fra tilknyttede jurister / advokater. De truer kritikere til taushet gjennom sine skremsler og nesten-trusler om rettslig forfølgelse og saksøking.
      • Det virker i helhet som om han er lite opptatt av Jesus, nåden og kjærligheten. Det er mer perifere og uvesentlige saker som virker til å være i hovedfokus.
      • Selvoppnevnt pastor Jan-Aage Torp framstår til tider som noe ekstrem og med et oppblåst selvbilde.
      • Han er opptatt av å vise igjen og få oppmerksomhet, være i rampelyset (egoistiske tendenser).
      • “Folkebevegelsen” KKN er vel i hovedsak et enmannsforetak og enmannsshow for pastoren.
      • Anders Torp har fortalt en god del om en problematisk oppvekst sammen med sin far Jan-Aage Torp. Nå har lillesøsteren til Anders, Christine Josephine Andreassen, også tatt bladet fra sin munn.  Hun kan fortelle om skremmende demonutdrivelser og frykt i sin oppvekst, men likevel har hun ikke sviktet troen og er i ferd med å bli utdannet prest. Torp senior kjører som forventet på med sine små-skitne motangrep mot sine egne barn.
      • Relativt titt og ofte proklamerer og påstår han at veien til seier er nær i Oslo, Norge og Europa.
      • Litt vel overfokusert på demoner, demonutdrivelse, eksorsisme, åndskrefter og åndsgaver.
      • Torp senior opptrer svært dømmende overfor andre kristne som tenker annerledes enn ham selv.
    • Finn Jarle Sæle:
      • Sæle vil vel enkelte kalle for en kristen-konservativ “mørkemann”, og han er avisredaktør for ukeavisen Norge I DAG.
      • En urokråke i kristen-Norge? Han har i hvert fall gått “til krig” mot mangt og mange.
      • Finn Jarle Sæle var sjefredaktør i den kristne dagsavisen Dagen, men ble sparket fra denne stillingen tilbake i 1999.
      • Gift med Anita Apelthun Sæle, også en kjent og noe omstridt skikkelse innenfor kristen-Norge.
      • Ukeavisen Norge IDAG framstår for meg som tilnærmet et makkverk av en avis. Etter mitt syn er avisen preget av ubalansert og dårlig/amatørmessig journalistikk og radikalisert teologi.
      • Mer informasjon: Finn Jarle Sæle – Wikipedia.
  • Deres kristne verdier, Bibeltroskap, forsøk på å generalisere kristne/kristentroen, forsøk på å ta monopol på den eneste rette tro, deres snevre kristendomsforståelse og prioriteringer tar jeg sterk avstand fra.
  • KKN har et visst samarbeid med kontakter (og myndigheter / myndighetspersoner) i f. eks. Ungarn og Polen, som er land hvor demokratiet og demokratisk styring er på vikende front. En mer autoritær retning er i ferd med å velges fra politikernes og styresmaktenes side i disse to landene. Kanskje er KKN imot demokratiet vårt og har styresettet fra de nevnte landene som forbilde?
  • Det snakkes om krigen for Norge og Europa, og om den kulturelle og åndelige framtiden. Bevegelsen har et samfunnsreformatorisk sikte, med ønsker om å forvandle Norge og Europa basert på forsvar av og bygging på Europas judeo-kristne arv.
  • Selv ville jeg ikke ha likt å være del av et samfunn der denne “gjengen” med frie tøyler fikk styre og diktere. Deres trange rammer med autoritær “Bibelsk” loviskhet passer ikke for det moderne og selvtenkende mennesket. Da er det faktisk mye bedre med et sekularisert samfunn eller et samfunn der humanistiske verdier er i førersetet.
  • Jeg sier nei takk til å være del av deres trangsynte verden og verdensbilde.
  • Verdt å lese: Verdidebatt.no (Oddbjørn Johannessen): Kristen Koalisjon Norge, Polen og “familielobbyen”.

 

Jeg har tidligere en gang skrevet følgende om KKN i min artikkel “Ting jeg IKKE tror på”:

Kristen Koalisjon Norge (KKN) har fram til nå (desember 2016) gått under min “radar”. KKN skal visstnok være en verdibasert folkebevegelse ifølge deres nettside: “Vi søker å mobilisere verdibevisste kristne, samt mennesker med lignende verdier, til engasjement for å bygge Norge på kristen tro og etikk.”

Noen sentrale aktører i bevegelsen er Jan-Aage Torp og Finn Jarle Sæle. De er blant annet imot abort og jobber imot barnevernet. De er som forventet opptatt av og uttrykker sin støtte til staten Israel og jødene. De ønsker at kristendommen skal gjennomsyre hele samfunnet, og de kaller mer eller mindre all motstand for forfølgelse. Deres konservative tilnærming får ikke min støtte!

 

De ser på seg selv som en folkebevegelse, og det virker som om de selv tror på at de presenterer verdier og meninger som kristne flest kan enes om. Dette er enkelt og greit vrøvl sett med mine øyne. Med sin smalsporede konservative tilnærming vil neppe bevegelsen få noen stor, bred og unison oppslutning blant landets kristne miljøer og hos troende flest. Forhåpentligvis forblir de en uvesentlig nisjebevegelse for sine likesinnede med liten grad av maktpåvirkning overfor storsamfunnet.


Tilbake til toppen.


Den katolske kirke

Min kjennskap til Den romersk-katolske kirken (DKK) er heller begrenset. Likevel har jeg tenkt å sette opp noen kritiske punkter rundt dette kirkesamfunnet nedenfor:

  • “Avgudsdyrkingen” av paven forstår jeg meg ikke på.
  • Dyrking av helgener er også fjernt for slike som meg, inkludert dyrkingen av Jomfru Maria.
  • Tilsynelatende er kirka stor motstander mot modernisering og andre større endringer. Muligens angst mot endringer?
  • Tradisjoner og pavemakten er viktigere enn hva Bibelen sier.
  • Ritualer, liturgi og makt viktigere enn levende tro.
  • Det er ikke rom for likestilling. Damer kan f. eks. ikke bli prester.
  • Et veldig hierarkisk system/strukturer med masse ledd hvor paven er på toppen. Under paven er det både patriarker, kardinaler, ulike biskoper, ordener osv. Demokrati er det lite av.
  • For stor makt til de geistlige, inkludert prestene.
  • De anerkjenner ikke fullt ut oss andre kristne. Det er f. eks. ikke greit at en ikke-katolikk deltar i deres nattverd.
  • Pr. dags dato ønsker ikke den katolske kirke å ha felles nattverdsfeiring med protestantiske kirkesamfunn pga. ulike syn på hva nattverden innebærer. Hva som legges i nattverden er noe annerledes enn hos oss protestantisk kristne.
  • Visstnok ikke lov til å bruke oblater under nattverd som er glutenfrie. (Hvis så skjer er ikke nattverden “gyldige”!)
  • Skriftemål-praksisen virker rar.
  • Gammeldags etikk, moral og leveregler. På kollisjonskurs med hvordan folk flest lever sine liv i dag.
  • Forkynnelsen rundt skjærsilden anser jeg som “rar”.
  • Prester og ordensfolk (munker, nonner osv.) må leve i sølibat (ugifte og i seksuell avholdenhet).
  • Den katolske kirken kan til tider virke som å være den reneste overgriperkirken. Den ene rystende historien etter den andre har blitt framsatt. Overgrep har blitt begått av mange prester (geistlige) mot en lang rekke barn, inkludert mot altergutter m. m. Det selvpålagte sølibatet der i gården er tydeligvis lite verdt i praksis. Sakene har i flere tilfeller blitt forsøkt dysset ned.
  • Generelt virker det som om kirka fortsatt tar litt for lett på overgrep (seksuelle overgrep m. m.), uten vilje til en god og grundig nok opprydning.
  • Å beholde kirkens “gode” rykte har tradisjonelt blitt satt foran overgrepsofrenes sak.
  • Kategorisk nei til bruk av prevensjon og konsekvent imot abort.
  • Klosterlivet, munker og nonner forstår jeg meg i liten grad på.
  • Kirka har hatt en del uheldige saker rundt overgrep, korrupsjon og andre økonomiske og ledelsesmessige skandaler.
  • Vatikanet (Vatikanstaten) – katolikkenes “høyborg” – er visstnok ifølge enkelte informanter fullt av rykter, dobbeltmoral, hykleri, løgn, overgrep (sex) og maktkamper.
  • Den katolske kirke (DKK) i Norge – spesielt Oslo katolske bispedømme – har drevet med pengerot, medlemsjuks og bedrageri. Kirka har – basert på telefonkatalogen – “tvangsinnmeldt” personer med “katolske” navn og opprinnelse (personer med utenlandsk opprinnelse, fra katolske land).
  • Pga. kunstig høye medlemstall har de fått alt for mye i støtte fra staten, og staten har krevd og vunnet fram via rettssak (2017) om at kirkesamfunnet (Oslo katolske bispedømme) må tilbakebetale ca. 40 millioner kroner + dekke statens saksomkostninger + foretaksbot på ca. 2 millioner kroner for grovt bedrageri.
  • Januar 2019 pågikk det visstnok ankesak i lagmannsretten, da katolikkene nektet å betale tilbake pengene. Oslo katolske bispedømme tapte ankesaken mot staten mars 2019, men DKK gir seg ikke da de anker dommen til høyesterett.
  • Ifølge dem er katolske døpte personer reelle medlemmer av kirka okkesom, selv uten aktiv innmeldelse i DKK i Norge.

Tilbake til toppen.


Hellige bygninger, rom og altere

  • Det kan hevdes med rette at dette med hellige rom, vigslede bygg (kirker, katedraler osv.) og egne gudshus er en avsporing. I utgangspunktet er det ikke noe spesielt hellig med et kirkerom, det er ikke mer hellig enn et hvilket som helst bygg eller rom.

– Kirken/kirkerommet er ikke mer hellig enn et do (utedo).

  • Et vers fra Bibelen: “Vet dere ikke at dere er Guds tempel, og at Guds Ånd bor i dere?” (1. Kor. 3,16). Har du Guds Ånd, er du Guds hus/tempel. Vi skal i hovedsak bygge mennesker, ikke bygninger.
  • Å vigsle bygninger kan hevdes å være ukristelig. Gud bor ikke mer i slike bygninger enn andre plasser hvor kristne samles.
  • Blant de første kristne og i urmenighetene var menigheten/kirken menneskene som var tilstede, ikke bygningene.
  • Vi lever ikke etter den gamle pakt. Vi lever etter den nye pakt, hvor forhenget i tempelet for lengst er revnet og er borte. Det finnes ikke noen hellighet som er forbeholdt bare spesielt utvalgte hus eller mennesker.
  • Ærefrykt og følelsen av hellighet i mektige/storslagne rom har ingenting med Gud å gjøre. Det er menneskelige følelser som også kan oppnås i andre typer bygninger.
  • Guds nærvær er tilgjengelig for hvem som helst, når som helst og hvor som helst. Gud bor ikke og er ikke avgrenset av hus bygget av menneskehender.
  • Bygninger, utsmykking, altere, uttrykksformer osv. har i en del tilfeller nesten blitt som avguder og avgudsdyrking for oss. Virkemidlene har blitt selve målet eller budskapet vårt. Bygninger og andre ytre faktorer har blitt viktigere enn selve menneskene og troen.
  • Enkelte behandler alteret og alterringen som noe spesielt hellig, gjerne forbeholdt presten som “tumlingsrom”. Hvor kommer den Bibelske dekningen for dette med å gi presten slike særrettigheter/enerettigheter samt at man i det hele tatt behandler alterringen som noe spesielt hellig?
  • Bygging, utsmykking og vedlikehold av kirkebygg og andre gudshus koster astronomiske pengesummer. Disse pengene kunne ha vært anvendt på mye bedre formål.
  • Noe dobbeltmoralsk er jeg. En del kirkekonserter kunne med fordel ha funnet sted andre steder enn i kirka.
  • I et kaldt land som Norge med varierende vær trenger vi selvsagt et rom/bygg å møtes i for å feire Gudstjeneste og for å avholde møter. Imidlertid kunne byggene ha vært mye mindre prangende, og med fordel kunne gjerne andre eksisterende bygg (skoler, samfunnshus, kulturhus, idrettshaller, grendehus osv.) ha blitt benyttet i stedet for egne kirkebygg.


Tilbake til toppen.


Jesus i fokus i stedet for å holde liv i “kristne” tradisjoner

Av og til blir de “kristne” tradisjonene viktigere enn selve Jesus og troen. Fra Davids liv (David Åleskjær sin blogg) har jeg hentet inspirasjon til lista nedenfor over ting som kan VURDERES barbert bort fra vår kristne tradisjon. David kaller det selv et tankeeksperiment (kjettersk sådan). Muligens litt vel drastisk og overdrevet riktignok.

Følgende punkter inngår i bort med-lista:

  • Pave og andre tilsvarende maktpersoner, f. eks. de maktutøvende gallionsfigurene av noen biskoper. Bort med all kjendisstatus og idoldyrkelse i menigheten! Hva med en flatere organisasjonsstruktur med mer makt til vanlige medlemmer?
  • Åndelige “show” og overdådige sceneshow.
  • Behovet for (egne) prester.
  • Liturgiske plagg.
  • Kirkebygg og bedehus (fokus på mennesker, ikke bygg).
  • Dagens tåpelige nattverd. Bør være et reelt måltid med noe annet enn en tørr oblat og et medisinglass med vin.
  • “One-man-show” (enveiskommunikasjon) fra presten eller forstander. Flere (alle) bør få delta i Gudstjenesten.
  • Søndag som spesielt hellig dag.
  • Gjentakende ritualer og fast liturgi.
  • Prestens ene-rettigheter til å utføre ting (sakramenter m. m.), f. eks. dåp. Hvem som helst kan foreta dåp eller forrette nattverd.
  • Alle menneskebud og enhver form for loviskhet.
  • Dømming av de andre på utsiden.
  • Arrangement av bryllup og begravelser i kirkelig/kristen regi. Dette er statlige oppgaver og ikke en kirkelig oppgave. Det samme kan sies om begravelser og kirkegårdsadministrasjon.

Jeg støtter mye av det han uttaler. På det kirkelige og kristelige området er jeg muligens en aldri så liten anarkist?

En del oppleste og vedtatte kristne verdier og sannheter (Bibeltro, bokstavtro) kan med fordel kastes over bord i samme slengen.

Tradisjoner og kultur dyrkes av og til som selvstendige verdier og mål. Det blir viktigere å opprettholde det tradisjonelle enn å nå ut med evangeliet. Historien og tradisjonene får sin egenverdi som er høyere og viktigere enn misjon og det kristne budskapet. Mer av det tradisjonelle vil neppe trekke mer folk til kirkene og forsamlingslokalene. Endringer må til!

Hva om vi rett og slett blåste en lang marsj i alt som het tradisjon, nullstilte oss fullstendig, og utelukkende fokuserte på å nå ut med budskapet til den kulturen vi befinner oss i?

Sitat fra innlegg på Davids liv – David Åleskjærs blogg.


Tilbake til toppen.


Kristne skoler

Det virker nesten som om kristne grunnskoler dukker opp som paddehatter rundt forbi her i vårt land. Selv er jeg dypt skeptisk til slike egne kristne skoler. Også kristne bør være til stede i det offentlige rom og på de vanlige grunnskolene, slik at man kan nå nye mennesker med evangeliet. Å samle seg i egne bobler etter gettoer bidrar ikke akkurat til utbredelsen av kristendommen.

Å være lærer eller elev i vanlig (offentlig) grunnskole bør være malen for kristne. Dette å møte ikke-kristne i hverdagen og “infiltrere” samfunnet rundt oss gir muligheter for både forkynning og trosforsvar (opplæring og praksis), og ikke minst får man innsikt i hvordan verdenen utenfor bedehuset er og tenker. Å tilbringe sitt liv kun i kristne sammenhenger vil ikke bidra til at den enkelte blir særlig rustet til å kunne få spredt det kristne budskapet til samfunnet og medmenneskene rundt oss.

Også barna av “super-kristne” trenger å bli integrert i det normale storsamfunnet, noe som blir vanskelig når de hoper seg sammen på egne ghetto-skoler for likesinnede.

Kristne grunnskoler, nei fri og bevare meg for dem! Slike ghettoer trenges ikke i det norske samfunn!


Tilbake til toppen.


Sex

Kristne forsamlinger har ofte vært svært sexfikserte, på en negativ måte. Det blir mye snakk om hvor galt det er og framstilles gjerne som den største synd man kan gjøre. Sex har blitt gjort til noe skittent, tabubelagt, syndig og kun en nødvendighet for forplantningens skyld innenfor ekteskapets rammer. Ve den som faller i synd og hopper til sengs uten å være gift. Mennesker framstilles som tikkende ikke-styrbare bomber som hopper til sengs med hvem som helst etter å ha kommet i snakk med en av det motsatte kjønn (eller eget kjønn for den saks skyld hvis man er lesbisk/homofil).

Det er heller ikke maken til hva slags straffedom onani, masturbasjon og selvtilfredsstillelse på det seksuelle området kan medføre. Våre iboende drifter gis ingen plass i enkelte kristne miljøer. Troen skal visstnok være i stand til å oppheve naturlovene.

Det er etter mitt syn ok at kristne forsamlinger blir en aldri så liten motpol til storsamfunnets sexifisering. Imidlertid må det da være måte på dømming og nedsnakking av en fin gudeskapt ting som sex og seksualitet. Greit nok at det kan være gunstig at sex finner sted innenfor trygge rammer og ikke som one-night stands (engangsligg), men det må da være mulig å få et litt mer nyansert og balansert syn på tingene enn kun å gjøre det til noe som er helt fy-fy.

Av og til lurer jeg på om pornoindustrien eller kristen virksomhet er verst? Kristen virksomhet har bidratt til å gjøre sex til noe skittent og til dels ekkelt, noe som kun er nødvendig for å lage barn. Kvinner ses på som individer som leder og frister menn inn i synd og fristelse. En god del kristne påstår med Bibelen i hånda at boka forbyr eller umuliggjør likestilling, noe som virkelig er kreativ og fantasifull fortolkning av boka.

Et eksempel på kristnes rare syn på sex henter jeg fra boka til Stephan Christiansen (1996) “Ny standard for en ny generasjon”:

“Alt du trenger å vite om sex er dette: Sky det som pesten til den dagen du er gift […] Det er like greit å innse det med en gang. Så lenge du ikke er gift, så er ikke sex noe for deg! […] Som gutt skal du se for deg at det står skrevet det samme på jenta som på høyspentledningen: Berøring livsfarlig. Med andre ord: Hold fingrene av fatet.”

(Sitat hentet fra Internett. Jeg har ikke lest boka, men jeg forutsetter at sitatet er korrekt gjengitt fra boka.)

Boka er riktignok 20 år gammel nå, men mye tyder på at noe av den samme grunnholdningen lever den dag i dag i mange kristne miljøer.

For ca. 20 år siden (slutten av 1990-tallet) var det en del fokus på den kristne avholdenhetskampanjen “Verd å vente på”. Nå etterpåklokskapens navn kan denne kampanjen på mange måter oppsummeres som mislykket. Enkelte “falt i synd” og slet med dårlig samvittighet og andre problemer i etterkant, og enkelte har også fått et litt vridd syn på hele sexen og fått et noe problematisk forhold til romantikk, sex og kjærlighet.

Den moderne nettsiden «GuttogJente.no» formidler også et tvilsomt syn på sex, der en del tips og råd er “politisk korrekte” innenfor en kristen setting, men hvor rådene neppe er i samsvar med medisinvitenskapen og/eller psykologien.


Tilbake til toppen.


Humanisme og Human-Etisk Forbund (HEF)

  • Human-Etisk Forbund (HEF) er en “liten” og “marginal” gruppe som innimellom lager masse støy i forhold til sin “lave” oppslutning. Ifølge egne nettsider har de over 88.000 medlemmer. (Til sammenlikning hadde Den Norske Kirke 3 750 705 medlemmer eller tilhørige på slutten av år 2016.)
  • Deres “oppdrag” er blant annet å presentere religionskritikk når religion bidrar til å diskriminere eller å undertrykke (maktmisbruk).
  • HEF som livssynsorganisasjon fører stadig en krig mot trosorganisasjoner/religiøse organisasjoner som tror på en gud.
  • Humanisme framstår som et eget frittstående livssyn. Vitenskapen har sin plass i deres tro, mens gud ikke er en del av deres verden. Mennesket står i sentrum.
  • HEF sitt livssyn er alt annet enn verdinøytralt.
  • Begreper som de selv bruker om sin “tro” er “livssynshumanisme” eller “sekulær humanisme”. Det blir vel ikke helt feil å kalle de ateister heller.
  • De hevder innimellom å representere et livssynsnøytralt alternativ. Etter mitt syn er det de presenterer alt annet enn nøytralt med sin massive motstand mot at det finnes noen gud eller noe annet overnaturlig.
  • Selv om de tror at kristendom bare er tom overtro har de fått helt angst og fobi mot alt kristent og kristenmannsblod. Hva skader det med en sang med kristent innhold eller en skolegudstjeneste når de likevel ikke tror på budskapet?
  • De skal vise respekt for andre menneskers livssynsvalg, selv om de ikke selv tror på noen guder. Denne respekten uteblir innimellom i deres argumentasjon.
  • De påstår å kjempe for religionsfrihet, men den sterke antipatien de har mot religion ødelegger for frie religionsvalg. Uten å få høre ordet er det ikke mulig å ta et aktivt valg for eller imot en tro, f. eks. kristendommen.
  • Det kan virke som om HEF prøver å ta monopol på innholdet i humanisme-begrepet. HEF kjører en intens og aktiv krig mot kristendommen og kristne uttrykksformer begrunnet i humanisme, selv om humanisme i seg selv slettes ikke trenger å stå i et motsetningsforhold med kristen tro. Det finnes faktisk en egen retning for kristen humanisme.
  • Å få til en helt livssynsnøytral religionsundervisning i skolen anser jeg som en utopi og umulighet (verden er subjektiv og ladet, en helt objektiv nøytral gjengivelse er umulig).
  • HEF sin sterke tro på vitenskapen og det gode i mennesket klarer jeg ikke å dele. Både vitenskapen og mennesket feiler for ofte til at jeg klarer å dele entusiasmen deres. Deres (over)tro på vitenskap, nøytralitet og mennesket er vel så sterk som den sterkeste religiøse troen. De påstår at “Mennesker er frie, bevisste og ansvarlige.”.
  • Selvsagt respekterer jeg deres eksistens, men enkelte av deres medlemmer blir litt vel militante og negative i sine utsagn. Det må være lov for andre å ikke dele deres syn uten å bli hudflettet for dette.
  • Jeg synes deres redsel for skolegudstjenester og religion i skolen og ellers i samfunnet er litt vel overdreven. Litt for mye gammel bitterhet mot kirka og andre kristne organisasjoner preger argumentasjonen.
  • Ingen tar skade av en skolegudstjeneste eller to. Presentasjon av den kristne kulturarven og dette å bli kjent med trossamfunn og kirke i nærmiljøet bør være lovlig innenfor skolens rammer (KRLE-faget).
  • Bare for å få det sagt: Jeg er selvsagt IKKE tilhenger av at elever stilles på store trosmessige valg innenfor skoletiden. Å skremme med helvetet for dem som ikke tar et aktivt trosvalg bør absolutt ikke finne sted innenfor skolens rammer.
  • Innimellom irriterer deres dårlige oppfinnsomhet meg. De har “stjålet” kristne seremonier og gjort dem ikke-kristne. De tilbyr blant annet “Humanistisk konfirmasjon”, en nesten blåkopi av kirka sin konfirmasjon hvor Gud har blitt kastet ut. Kunne de ikke i stedet ha funnet på noe kreativt og nytt selv?
  • For å si litt imot meg selv: Levi Fragell har jeg til tider sansen for. Han tar opp mange interessante temaer innenfor religiøse overtramp.
  • En lillebror til HEF er Humanistforbundet med sine ca. 3.000 medlemmer. Her er siste nytt at de åpner opp for medlemmer med religiøs tilhørighet. De er altså ikke-ateistiske humanister.

Jeg støtter sitatet til David Åleskjær i hans blogg: «Det finnes ikke noe som heter livssynsnøytralt. Det finnes bare livssynsåpent eller totalitært.»


Tilbake til toppen.


Islam og andre religioner

Islam: Kunnskapsnivået mitt om Islam og Allah er heller moderat. Skal være forsiktig med å være for bastant i mine uttalelser rundt denne religionen. Men:

  • Som kristen tror jeg selvsagt ikke på den muslimske troen, Koranen, Allah og Muhammed.
  • Islam og den muslimske læren presenteres innimellom som fredens religion. Mon tro om dette stemmer helt med virkeligheten?
  • Enkelte kaller Islam for sverdets (krigens) religion. Kristendommen kalles av de samme menneskene for kjærlighetens religion. Dette er en kraftig forenkling, men muligens er det også litt sannhet i det sett ut fra nåtid?
  • Så vidt jeg forstår finnes det masse vold og krig nevnt i både Koranen og beslektede skrifter. Islam kan i praksis oppleves som en svært voldelig/krigens religion.
  • Profeten Muhammed var også en krigsmann.
  • Det finnes mange fredelige muslimer, men det finnes også det motsatte (f. eks. IS-sympatisører).
  • Enkelte ekstreme islamister (Mulla Krekar, Ubaydullah Hussain m. m.) som har kommet til Norge har beklageligvis ødelagt ryktet til vanlige fredelige muslimer. På samme måte har enkelte terroraksjoner (selvmords- og bombeaksjoner) i utlandet heller ikke styrket muslimenes rykte. De få ødelegger som kjent for de mange.
  • Innføring av Sharialov er IKKE noe jeg ønsker meg i Norge eller i andre europeiske/vestlige land.
  • At karikaturtegninger av den islamske profeten Muhammed skal medføre fare for livet (Fatwa, dødsdom) til den/de ansvarlige for tegningene kan ikke aksepteres. Muslimene kan oppfatte tegningene som blasfemi og gudsbespottelse, men det gir dem likevel ikke noen rett til å selv å straffe andre mennesker med døden til følge.
  • Bruk av nikab, burka og hijab klarer å provosere enkelte nordmenn.
  • Enkelte muslimers manglende respekt og toleranse overfor oss “vantro” oppfatter jeg som et relativt stort problem.
  • Enkelte muslimers forfølgelse og undertrykking av kristne og andre ikke-muslimske religiøse grupper kan på ingen måte aksepteres.
  • Æresdrap og blodhevn kan ikke tolereres. (Mer kultur enn selve religionen Islam.)
  • Menneskerettighetene og likestillingen står svakt i enkelte muslimske miljøer.

Andre verdensreligioner som buddhisme, hinduisme etc. kunne også ha vært omtalt. Imidlertid faller dette utenfor mitt kunnskapsnivå og interessefelt. Ulike sekter kunne også ha vært omtalt.


Tilbake til toppen.


Nei til kristent hemmelighetskremmeri, lukkede og ekskluderende miljøer

Kristne aktiviteter bør i utgangspunktet være åpne for alle i aktuell målgruppe. Alle bør som hovedregel inkluderes. Å holde enkelte på utsiden, ekskludere og sortere mennesker, er ikke i god kristen ånd.

Type losjer og ordener: 

  • Personlig mener jeg at lukkede miljøer av typen losjer, eksklusive klubber, ordener, frimurere osv. ikke bør støttes av kristne.
  • Kristne organisasjoner/menigheter bør ikke ta imot økonomiske midler eller drive med andre former for samarbeid med slike lukkede miljøer, da dette vil bidra til å legitimere virksomheten.
  • Lukkede miljøer basert på invitasjon, kun utvelgelse av personer som er “gode nok” til å bli medlemmer og masse hemmelighetskremmeri synes jeg ligger langt unna Bibelens idealer.
  • Kameraderi (medlemmene støtter hverandre i tykt og tynt på bekostning av ikke-medlemmer) innenfor slike miljøer liker jeg heller ikke.
  • Noen påberoper seg til og med Guds navn, selv om de driver med ikke-kristen seleksjon av personer.
  • Eksempler på organisasjoner: Lions, Rotary, Round Table, Zonta, Odd Fellow Ordenen, RebeccaLogene, Maria-ordenen, Frimurerlosjen (Den Norske Frimurerorden) osv.
  • Jeg er selv oppvokst med at mine foreldre skulle på “losjen”, men dette var en litt annen form for losje som jeg ikke reagerer på. De var nemlig medlemmer i IOGT (godtemplarlosjen/godtemplarordenen), en totalavholdsbevegelse. IOGT er åpne for alle som ikke bruker rusmidler.

Vebjørn Selbekk, sjefredaktør i Dagen, har skrevet et innlegg med tittelen: “Prester bør ikke være frimurere”. Jeg er helt enig i hans konklusjon og det meste han ellers skriver om temaet.

Prester/pastorer og kirke/forsamlinger/menigheter bør IKKE ha noen nære koblinger mot frimurere og/eller eksklusive losjer.

Frimurerne representerer et gammeldags system for elitisme hvor kun menn og kun samfunnseliten kan bli invitert. Det er snakk om lukkede brorskap med hemmelighold hvor også kvasi-religiøse ritualer finner sted. Koblingen mellom slik virksomhet og kristen tro er problematisk, da det mer framstår som noe okkult enn som noe kristent.

 

Andre forsamlinger og miljøer:

  • Det finnes også andre ekskluderende miljøer/lukkede miljøer. F. eks. har jeg hørt om både kvinneforeninger, Bibelgrupper og hus-fellesskap/cellegrupper som er svært tilbakeholdne for å åpne opp for nye medlemmer.
  • Enkelte forsamlinger og menigheter kan også være svært så “klikkete” (klikker). Det er ikke gitt at hvem som helst kan bli inkludert i miljøet.
  • Noen steder er enkelte familier og personer mer verdt enn andre, ikke ulikt et kastesystem.
  • I sin tid skrev jeg en del kritiske kommentarer om Misjonshuset i Egersund (PDF-fil) rundt disse temaene m. m.


Tilbake til toppen.


Israel og jødene

Hoveddelen av teksten er nå flyttet til en egen selvstendig artikkel her i bloggen (lenke).

Israel: Selv er jeg sterk motstander mot antisemittisme mot jøder, men jeg trenger ikke som troende å være en konservativ kristenfundamentalist eller kristensionist. Jeg kan ikke for enhver pris støtte den sekulære staten Israel i tykt og tynt. Også palestinere bør behandles som verdifulle mennesker og være et misjonsmål for oss kristne. Mye som blir gjort i Israel er neppe Guds vilje, og det fortjener ikke kristnes blankotillatelser eller legitimering.

Israel patriotisme

 

Synet på Israel er ikke – og bør ikke være – en viktig sak eller spørsmål innenfor de kristnes rekker. Israel-saken er til syvende og sist en perifer og uvesentlig sak innenfor troen for oss her i Norge.

Ensidig og ukritisk støtte av Israel (og jødene) kan jeg ikke stå inne for, hvor staten Israel dyrkes som en egen gud!

Les mer: blogg.brr.no: Israel og jødene


Tilbake til toppen.


Nei til religion, ja til evangeliet

Ja takk til evangeliets kraft og Jesus-troen, nei takk til alle former for religion.

Usunne sider med religion:

  • Religion dreper og ødelegger! Nei takk til religion, ja takk til evangeliet!
  • En del krig og elendighet som inntreffer i vår verden begrunnes med religion (eller mistolkning/misbruk av religion).
  • Fritt gjengitt etter Karl Marx: “Religion er opium for folket”. Dette kan jeg i hovedsak si meg enig i. Imidlertid vil jeg fort føye til: Gi dem Kristus og evangeliet i stedet for død religion.
  • Henrik Johan Ibsen sitt kjente sitat “Tar De livsløgnen fra et gjennomsnittsmenneske, så tar De lykken fra ham med det samme” fra Vildanden kan også overføres til religion. Enkelte benytter “falsk” religionen som et halmstrå til å holde seg fast i på veien gjennom livet. Å “punktere” religionen kan gi vedkommende store personlige problemer og livskrise.
  • Religion er menneskers forsøk på å nå opp til Gud i form av loviskhet, leveregler, menneskebud og dømming av andre mennesker.
  • Evangeliet er Guds forsøk på å komme ned til menneskene, jf. Jesus sitt frelsesverk og nådebudskapet. Tro er alt som skal til.
  • Det er ikke bra at evangeliet og Jesus-troen/kristendommen ofte blir hovedsaklig forbundet med moralisme, religiøse bud, streng etikk, lover, menneskeregler og trauste tradisjoner/ritualer. Det er ikke dette som er ekte kristentro eller det sentrale i evangeliet. Frelsen og nåden er så mye viktigere!
  • Religion kan fungere som et åk eller tvangstrøye over livet. Man blir ufrie og hemmet, mister glede og livslyst.
  • Kan fungere som et hinder for naturlig omgang med andre mennesker.
  • En evig konflikt med seg selv kan oppstå. Man dras mellom egen personlighet og urealistiske ytre forventninger.
  • Man må prøve å innfri andres forventninger. Dette kan bidra til at man “mister seg selv” i og med at man ikke får lov til å være seg selv med sin personlighet (må opptre med maske). Ofte klarer ikke alle å leve opp til forventningene fra seg selv, ledelsen, medmennesker eller fra “Gud”.
  • Religion kan medføre selvopptatthet eller lavt selvbilde, og i andre tilfeller psykiske problemer.
  • Masse leveregler og menneskebud må etterleves. Andre har betydelig kontroll over det enkelte medlems adferd (indoktrinering). Sanksjoner mot dem som ikke lever opp til reglene.
  • Selektiv Bibeltroskap.
  • Gjerne en sterk autoritær ledelse som ikke kan motsies.
  • Usunn religion kan medføre brente barn.
  • Det kan bli et motsetningsforhold mellom Jesus og evangeliet kontra kristendom, religion og tradisjoner.
  • Alle som tror kan bli en Jesus-troende disippel. I Guds plan og frelse er det plass for oss ikke-perfekte, normale, tvilende og snublende mennesker. Man trenger ikke å leve et “prektig” liv etter strenge regler for å kunne være en troende på evangeliet om Jesus.
  • Unngå å oppsøke religion, ta imot evangeliet i stedet!

Inspirasjon til denne tematikken har blitt hentet fra “Davids liv | David Åleskjærs blogg”.

Bibelen


Tilbake til toppen.


Kristen begrepsbruk

En del begreper som blir benyttet i kristne kretser med den største selvfølgelighet sliter jeg med å forholde meg til. Jeg klarer ikke helt å identifisere meg med og forstå meg på begrepenes tillagte innhold. Noen aktuelle begreper:

✞ Frelst ✞ Frimodighet ✞ Vekkelse ✞ Helvete ✞ Dommedag og endetid ✞ Åndsdøpt ✞ Nådegaver ✞ Tungetale ✞ Nattverd ✞ Sakramenter ✞ Halleluja ✞ Forfølgelse ✞ Forbønn som maktmiddel og hersketeknikk ✞ Helbredelse ✞ Bibeltro ✞ Predikantstemme ✞ Åndeliggjøring av alt ✞ Diverse “grunnsannheter”.

Se ellers egen artikkel rundt dette temaet for mer detaljer.


Tilbake til toppen.


Annet

Min skepsis mot KrF er allerede utførlig behandlet i bloggartikkelen “Fortsatt skeptisk til KrF”. “Kristen” TV kanalen TV Visjon Norge er heller ikke min venn og jeg er dypt skeptisk mot en del av den karismatiske forkynnelsen. Se ellers opprinnelig nettside – http://protest.brr.no/ – angående “andre ting” og artikkelen “Ja, jeg er en kritisk kristen!” her i bloggen. Av nyere artikler (sommeren 2016) innenfor kategori protest kristendom kan jeg blant annet nevne: “De ‘frafalne’ og ‘brente’ kristne” og “Ting jeg IKKE tror på”.

For noen år siden hadde jeg et leserinnlegg i lokalavisa om kirka mens jeg ennå bodde i Eigersund. Innlegget stod på trykk 16. september 2002 i avisa Dalane Tidende (lokalavis i regionen Dalane, Sør-Rogaland) med tittelen: “Kirka – en plass for spesielt utvalgte?” (lenke til skannet kopi av innlegget). I innlegget var jeg blant annet opptatt av vanskelig menighetsråd, kirkeorgel som uegnet instrument (kirkeorgel som torturens instrument), kjedelig og stiv liturgi og at fornyelse av uttrykksformene på gudstjenestene ønskes. I grove trekk kan jeg vel den dag i dag stå inne for det jeg da skrev. Den gjennomførte “gudstjenestereformen” har heller IKKE bidratt til store forbedringer.

Fra et innlegg på DagensDebatt.no henter jeg følgende sitat som jeg sier meg svært enig i: «…vi trenger å utvikle flere sunne og livskraftige menigheter som formidler budskapet klart og tydelig, samtidig som de våger å tenke nytt i måten dette gjøres på.» Sagt med mine egne ord: Det grunnleggende budskapet står fast, men uttrykksformene kan og bør endres og tilpasses til den tiden vi lever i. Hvis ikke tilpasninger gjøres vil det sannsynligvis etter hvert bli ganske så glissent i våre kristne forsamlinger når det gjelder møtedeltakere og medlemmer.

På den annen side kan kristne forsamlinger bli for showpregede og oppleves som rene scenekirker. Hvis uttrykksform blir det viktigste og innholdet underordnet er ikke dette heller særlig bra for utviklingen. Bibelens budskap bør ha en sentral plass uavhengig av innpakning (møteform og uttrykksmåter). Kristen virksomhet må ikke ende opp med kun å bli overflatisk enveiskommunikasjon av kultur og underholdning. Det må også være rom for de alvorlige temaene, ekte trosutøvelse og trosopplæring.

Det misbrukte begrepet avkristning av Norge: Jeg er møkka lei av begrepet avkristning av Norge. Det er alt for lett å skylde på enkelte politiske partier, muslimene eller liberale kristne for at kristentroens plass i samfunnet er på vikende front. Sannheten er heller at vi kristne har blitt “daffe” med å fungere som lys og salt i våre omgivelser. Vi “gjemmer oss” på bedehusene, kirkene og forsamlingshusene og stønner og sier huff om den fæle verdenen på utsiden, i stedet for å gå ut og misjonere for våre naboer og medmennesker. Fremmed kristen terminologi, mange menneskeskapte leveregler/bud samt krav om “bibeltro” livsførsel fungerer heller ikke særlig bra for å trekke til seg nye troende.

Med vår dømmende og «prektige» livsførsel:

“Vi norske kristne avkristner Norge daglig. Men vi innrømmer det ikke.” (Rune Edvardsen, daglig leder i Troens Bevis, fra DagensDebatt.no)

 

Kristendommen har i mange århundrer vært en sentral del av vår kultur og historie. Det kristne budskapet burde dermed ha vært av allmenn interesse for det norske folk. Beklageligvis er vel neppe engasjementet så stort i praksis. Tro har blitt en privatsak som det snakkes lite om.

Jeg har liten eller ingen respekt og tillit til dem som hevder å være “Bibeltro” og/eller “rettroende”, og som gjerne også dømmer andre for å ikke være kristne nok. Bibelen må tolkes og kan ikke leses objektivt bokstav for bokstav uten fortolkning ut fra vår forståelsesramme (kultur, historie, språk, personlige forhold etc.).

Skapelsen: Jeg tror ikke nødvendigvis at vi skal tolke skapelseshistorien i Bibelen bokstavelig med at alt ble skapt i løpet av seks dager (1 Mos 1). Etter mitt syn kan skapelsesberetningen i Bibelen godt være en symbolsk fortalt (billedlig/metaforisk) fortelling uten at dette ødelegger for min gudstro og Bibelens troverdighet.

I enkelte kristne miljøer har ikke likestillingen mellom kjønnene kommet særlig langt. Enkelte steder i kristen regi ligger enda det dårlig begrunnede “Kvinner skal tie i forsamlinger”-spøkelset og lurer. Veien er lang for full likestilling innen kristen-Norge. Ikke alle verv og forkynnende/ledende funksjoner kan innehas av kvinner. Lederverv med “åndelig læreansvar” er gjerne forbeholdt menn. Den Bibelske begrunnelsen for å ikke slippe kvinner til er etter mitt syn syltynn. (Man leser Bibelen slik fanden gjør det, helt ut av sin sammenheng.)

Enkelte miljøer: Grusomme overgrep begått av sentrale menn i lederposisjoner i kristne sammenhenger blir dysset ned og kommer ikke fram i offentlighetens lys. Slike menn må på bekostning av ofrene av ukjente årsaker for enhver pris forsvares.

Forfølgelse: I enkelte menighetssammenhenger vil en slik nettside som denne bli tolket som “forfølgelse”. All konstruktiv kritikk og spørrende spørsmål av typen “hvorfor” tolkes av noen kristne som forfølgelse. Man er satans sendebud og motarbeider kristentroen ved å stille spørsmål I stedet ønskes det at man er en dum sau som frivillig lar seg lede av hyrden (pastoren eller tilsvarende). Min oppriktige mening: Opplyst religionskritikk, med fornuftig form og innhold, må være fullt lovlig.

Maktmisbruk: Mange saker om maktmisbruk, hersketeknikker (herskeskikker) om “brente kristne”/”brente barn” har i 2016 kommet til overflaten. Selvsagt tar jeg sterkt avstand mot slikt misbruk av Guds navn. Enkelte psykopater, narsissister og personer som lider av psykopati finnes også innenfor de kristnes rekker, og pga. “god kristen” snillisme blir ofte slike personer stoppet alt for seint.

Kristne sammenhenger bør fungere som en kraftstasjon eller kraftsenter hvor man kan hente påfyll og inspirasjon. Den enkelte bør kunne komme slik som vedkommende er med sine styrker og svakheter, og det bør ikke være behov for å dra på seg en “vellykket-maske”. Beklageligvis kan enkelte kristne miljøer virke helt motsatt. Man blir tappet for krefter og energi, og det er ikke “lov” til å være åpne og ærlige om sine problemer i livet. Det perfekte dyrkes og svakheter undertrykkes.

Om enn slettes ikke en Bibelsk tekst liker jeg følgende sitat fra diktet “Du må ikke sove” av Arnulf Øverland (1936):

“Du må ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv!”

Dømming av andre som ikke rettroende eller kristne nok synes til å være en sentral “hobby/interesse” for en god del kristne. Ofte blir det en veldig polarisering mellom “oss” på innsiden og “dem” på utsiden. Alt for mange ganger har kristne med Bibelen i hånden dømt andre til død og pine pga. avvikende syn i enkeltsaker. Majoritetene har gått til angrep på minoritetene pga. småting. Ofte har det blitt hevdet at ditt og datt står helt klart i Bibelen, og at man er Bibeltro og handler på vegne av Gud når man går til “angrep” på og tråkker på uskyldige ofre og svake grupper. Slik urett er kristne lite verdig.

Enkelte kristne har klokketro på at det finnes en fellesliste med verdier, kristne verdier, som alle kristne kan enes om. Støtt og stadig hører man snakk om at de “kristne verdiene” må vernes for enhver pris. Denne troen på at alle kristne er en ensartet og homogen gruppe deler jeg ikke.

I yngre år, hovedsakelig under studietiden og rett etterpå, prøvde jeg å være medlem av noen bibelgrupper og jeg deltok også på et Alpha-kurs. Dette gikk vel mindre bra hvis jeg skal si det selv! Mine “medlemskap” ble heller kortvarige. Ofte ble det svært ensporede diskusjoner og tilnærmet unison enighet om hva som var den universelle og eneste sannhet i slike settinger. Det var lite rom for tvil (veksling mellom tro og tvil), ærlighet og kritiske diskusjoner rundt troen og fortolkningen av Bibelen. Det var lite plass for kritiske fritenkere som meg.

I stedet for Bibel- og bønnegrupper hadde det muligens vært bedre med en Bibel- og bannegruppe. Ja, jeg skrev BANNEGRUPPE. I stedet for ferdigtygde og udiskutable svar på alt kan det innimellom være vel så naturlig å være litt sint, klagende og kritisk til troen (og Gud).

Inndeling av kristne: Kristne settes gjerne i “bås” av andre med-kristne. Konservative kristne kontra liberale kristne, hvor enkeltsaker slik som homofili avgjør om man tilhører den ene eller den andre båsen. En annen måte å dele kristne inn i er høykirkelighet/sakramentalisme eller lavkirkelighet/anti-sakramentalisme, jf. Davids blogg. For de høykirkelige er nattverd og dåp en nødvendig del av frelsen, mens for de lavkirkelige er nattverd og dåp mer symbolske handlinger. Uansett pleier slike inndelinger av kristne i lag eller båser som oftest bli brukt som et maktmiddel eller hersketeknikk for å kunne slå med Bibelen i hodet på meningsmotstanderne. Klassifiseringer og inndelinger samler ikke akkurat de kristne.

Misjon og norske misjonærer: Norge har vært et stolt land når det gjelder misjon og utsendelse av misjonærer. Misjonering er fint og bra med god Bibelsk dekning, men medaljens bakside har vært forhold slik som: Til tider litt for stor kulturpåvirkning/samfunnspåvirkning av de land/samfunn som har blitt oppsøkt som misjonsmål. Vestlige verdier har blitt “påtvunget” enkelte samfunn på bekostning av deres tradisjonelle verdier. Konflikter har oppstått mellom etablerte verdier og misjonærenes medbrakte verdier.

Enkelte misjonærer har utvist stor grad av rasisme og nedlatende syn på misjonslandenes verdier. Noen misjonærer har drevet med den reneste diskrimieringen og apartheid-liknende syn. Det har lyst (strålet ut) hvit overlegenhet / overmakt fra dem, og de har sett ned på eventuelle lokale (fargede) kristenledere og samarbeidspartnere.

Som et indirekte resultat/konsekvens av pinsekarismatisk forkynnelse/misjon og menigheter i Afrika har svært negative bieffekter oppstått nå i de senere år: Barn utstøtes pga. de anklages for hekseri. Det er forbud mot homofile i enkelte land, men enkelte steder er det og fare for angrep, forfølgelse og drap på homofile. Demoner, demonbesettelse og demonutdrivelser finner også sted. Mottakeligheten for religiøs påvirkning er stor i Afrika, men hvor også negative effekter kan oppstå.

Enn så lenge har jeg ikke laget en egen inndeling for å omtale Kristent Nettverk / Kristent Fellesskap. Også dette nettverket kunne ha vært verdt litt flere ord enn pr. dags dato her i bloggen. Jeg har skrevet litt om fellesskapet eller nettverket i artikkelen “De “frafalne” og “brente” kristne”. Min hovedkritikk er skepsisen rundt: Alle kristne må finne sin plass i en menighet og underordne seg et et lederskap. Denne underordningstanken liker jeg heller dårlig. Også lite rom for likestilling.

Enkelte oppfatter nok kristendommen som en “pekefingerreligion”. Denne opplevelsen kan jeg godt forstå. Enkelte kristne er svært kjappe til å dømme og å sette andre i bås.

Jeg er skeptisk til “Mindfulness” i kristen regi. Det er litt for mye fra New Age i teknikkene. Jeg har vel heller ikke sansen for yoga, og poenget med retreat i kristen regi forstå jeg overhodet ikke hensikten med.

Engleskolen: Som kristen tror jeg på engler og åndsmakter/åndskamp, men jeg kan ikke støtte opp rundt det Soulspring driver med. (Soulspring = Den tidligere engleskolen, drives av Prinsesse Märtha Louise og Elisabeth Nordeng). Deres sterke fokus på engler, kommunikasjonen med de døde og å gjøre dette til et kommersielt levebrød er tvilsomt i samsvar med den kristne tro. Nå er vel engleskolen tilnærmet historie.

Sjaman i kirka: Märtha Louise fortsetter med sitt “tullball”. Jeg gjentar noe av det jeg har skrevet i artikkelen “Julekonserter i kirkene“:

“Kirke i Stavanger – St. Petri kirke – vil slippe til en sjaman i kirka, i tospann med eks-kongelig prinsesse Märtha Louise. Den amerikanske sjamanen går visstnok under tittelen Shaman Durek, og er tydeligvis eks-kongelig høyhet sin arvtaker nå når hennes engleskole utgår.”

Og: “Jeg kan svært godt forstå dem som er skeptiske til et slikt arrangement og en slik bruk av et kirkelokale. Selv har jeg absolutt ikke sansen for dette som har blitt annonsert.”

Og som avslutning av dette temaet for denne gang: “Nei, dette er skuffende av folkekirken. En slik avgudsdyrkelse og et slikt arrangement som dette har INGENTING i en kirke å gjøre. Misbruken av sin tidligere kongelige status er også en tvilsomme side med hele saken.”

Oppdatering, mai 2019: Biskopen – Anne Lise Ådnøy – tok i siste liten “til vettet”, og hun satte ned foten og stengte kirka for prinsesse Märtha Louise og sjamanen Durek Verrett og hans show. Takk og pris at “enden på visa” ble slik.

Koranen og kirka: Bare så det er sagt har jeg heller ingen sans for dem som i enkelte anledninger vil dra Koranen inn i kirka. Religionsdialog kan være en fin ting, men jeg synes likevel ikke muslimenes hellige bok har noe i en kirke å gjøre.

ENKELTE begravelsesbyråer og deres praksis: Utnytter sørgende på det groveste, skor seg på andres ulykke, tenker alt for mye på egen profitt, tar seg til rettes, alt for høyt prisnivå, overselger og tilbyr mange unødvendige tilleggsprodukter. Deres ekstremt kommersielle fokus ødelegger til tider verdigheten rundt en begravelse, for stort business- og salgsfokus. Noen begravelsesbyråer minner mest om utkrøpne parasitter og blodsugere. Det innholdsmessige kan også kritiseres i enkelte tilfeller, hvor det som presenteres er alt annet enn kristent i sin form og heller mer går i retningen av New Age og andre uønskede tilnærminger.

Noe fornuftig kunne nok ha vært sagt her om Martin Luther, reformasjonens “far”. Hans kamp for å avskaffe avlatshandelen og kritikken mot datidens pavemakt var nok høyst berettiget. Det er også fint og flott at han var en av bidragsyterne til at Bibelen og forkynnelsen ble oversatt til folkespråk. Imidlertid hadde han også en del kritikkverdige sider, f. eks. hans hat mot jøder (antisemittisme), hekser, bønder og funksjonshemmede.

Hvis ikke annet fører fram velger enkelte kristne å framsette tvilsomme konspirasjonsteorier. Alle virkemidler tas i bruk i kampen for å oppnå noe Sharia-liknende, men med kristent fortegn. Forhåpentligvis er gruppen med “sprø kristne” for liten til i noen stor grad få lov til å prege vår politikk.

Språkbruken i kristne sammenhenger er et kapittel for seg selv. Bruk av Kanaans språk, kristenspråk og internsjargong. Terminologien og språket/kommunikasjonen er ganske så fremmed og uforståelig for dem som ikke er indoktrinert av miljøet over lang tid.

Troende er dumme: Forskning viser at troende/religiøse mennesker i gjennomsnitt er mindre intelligente enn ikke-troende/ateister. Troende tenker ikke så mye selv, da de drives av instinkter og lar seg ukritisk lede. Muligens er det også en egen mennesketype som i hovedsak havner inn i religiøs virksomhet.

Alt det rare og ekstreme som finner sted i Guds og kristendommens navn er ødeleggende for alle med en “normal” tro (kristentro). Mye av det tvilsomme som skjer gagner ikke Bibelens sak, og man oppnår kun at mange sekulære/ikke-troende får et rart og skeptisk syn på kristen trosutøvelse. Kristne får et dårlig og tvilsomt rykte pga. de få som ødelegger for de mange troende. Av og til kan menigheten virke mer nedbrytende enn oppbyggende, og i enkelte tilfeller er det bare sunt med en splittelse i stedet for å stå sammen i en tvilsomme og nedbrytende åndelig enhet.

Ytrings- og religionsfriheten og vår kristne arv (jf. Grunnloven m. m.) er sentrale verdier/verdigrunnlag i Norge, men det er da måter på hvordan dette blir utnyttet av enkelte. At enkelte ekstremkristne også fort inntar offerrollen og påberoper seg forfølgelse for berettiget kritikk har jeg heller liten sans for.

Arbeidsplass og arbeidstaker i kristelig virksomhet: Selv må jeg bare innrømme at jeg er ekstremt glad for at jeg ikke jobber i kristelig eller kirkelig virksomhet. I en del tilfeller er forventningene slike steder helt hinsides. Først skal man jobbe mot lønn innenfor vanlig arbeidstid, og så forventes det enkelte av disse plassene at man i tillegg stiller opp som frivillig og som deltaker på fritiden (“gratis overtidsjobbing”).

En annen side ved slike jobber er den åndelige dimensjonen, der det forventes ditt og datt da enkelte hevder at Gud har talt til dem om at slik skal det være. Mange mener mye om hvordan den kristelige jobben skal utføres, og det er slettes ikke uvanlig at man har noen formeninger og den ansattes privatliv i tillegg. Ikke rart at enkelte blir helt utbrente i slike sammenhenger.

Mye galskap har funnet sted i kristendommens navn, hvor blant annet følgende kan nevnes:

  • Den voldelige kristningen av Norge på slutten av vikingtiden.
  • Voldelige korstog i middelalderen mot ikke-kristne land og landområder er det liten grunn til å være stolt av sett med dagens briller.
  • Personer som ble lyst i bann i kirka i tidligere tider.
  • Enkelte personer har i tidligere tider blitt nektet konfirmasjon og nattverd.
  • Diverse former for overgrep og maktmisbruk på misjonsmarka.
  • Dagens maktmisbruk og hersketeknikker i enkelte menigheter.

Bekymringsfulle “tegn” i tiden:

  • Det er en generell åndelig taushet blant folk flest. Lite snakk om tro i det offentlige rom.
  • Samtidig er det en liten gruppe med høyrøstede kristne som forfekter sitt syn i offentligheten. De framstår som om de har monopol på sannheten, selv om det de presenterer ofte er en usunn/uønsket teologi. Eksempel: TV Visjon Norge.
  • Den marginale gruppa med høyrøstede kristne representerer ikke oss kristne flest.
  • Mange sliter med å kalle seg kristne da de ikke lever opp til idealene til de “superkristne”.
  • Populisme, nasjonalisme og polarisering får fotfeste blant kristne.
  • Kunnskapsløsheten blant folk flest rundt tro og religion kan se ut for å være sterkt voksende.

Inspirasjonskilde til lista ovenfor: Bergens Tidende debatt: Skaper større avstand mellom folk og kirke (Helge Simonnes)

Andre artikler i samme sjanger som denne artikkelen er tilgjengelig i kategori protest kristendom her i bloggen.

Se artikkelen “Min tro” for å finne litt tanker rundt hva jeg oppfatter som den rette tro og trosutøvelse.


Tilbake til toppen.


Lenker

Lenker til noen utvalgte artikler fra kategoriarkivet protest kristendom her i min blogg, blogg.brr.no:

“Protest mot enkelte former for kristendom”. Enda flere artikler er tilgjengelig i kategoriarkivet protest kristendom.

Noen nye artikler våren 2017-juni 2019 innenfor protest kristendom:


Tilbake til toppen.


 




Ekstrem karismatikk, skeptisk

Kors og Bibel

I de senere år har jeg blitt spesielt kritisk til enkelte karismatiske motefenomener. På 1980- og 1990-tallet skjedde det masse rart innenfor pinse- og trosbevegelsen som man tok lærdom av der og da. Det “nye” nå er at disse rare karismatiske dreiningene denne gang blant annet finner sted også innenfor den trauste og jordnære evangelisk-lutherske kirke. Dessuten lever mye av tankegodset videre i landets karismatiske menigheter / pinsemenigheter (frimenigheter), om enn i litt revidert og kamuflert tilstand.

På Verdidebatt “raste” det våren/sommeren 2012 en diskusjon rundt disse tingene etter at Levi Fragell startet tråden / diskusjonen “Tar det aldri slutt?”. Han framsatte sin skepsis mot IMI-kirkens møter hvor noen høyst omstridte karismatiske talere har deltatt. I samme diskusjon kom det fra andre også fram tilsvarende kritikk mot SommerOASE. Utenlandske mirakelpredikanter og dødeoppvekkere har innimellom besøkt Norge.

For meg blir det rart at man “skylder” på den hellige ånd når folk begynner å hoppe, danse, brøle, hyle, bjeffe, lage andre umenneskelige lyder, falle, besvime på kommando osv. For meg minner det mer om at personene som deltar har alvorlige psykiske problemer og/eller blir offer for menneskelig massesuggesjon. Muligens er det ikke en gang Bibelens Gud som står bak fenomenene som oppnås?

Kjennetegn

Enkelte møter kan oppleves og oppfattes som en ren åndelig fyllefest – “åndelig fyll og spetakkel” – hvor mennesker framstår som drukne eller fulle i ånden. Enkelte predikanter oppfører seg som om de er “guds” og “den hellige ånds” bartendere. Predikanten mikser, visper, blander og serverer tale- og profetord-cocktailene, og forsamlingen tar imot og blir fulle i ånden. Placebo-effekt (uekte) eller ekte kan være vanskelig å skille mellom. Hvilken ånd som står bak fyllerøret kan absolutt diskuteres, og mye av dette minner mer om absurd galskap enn evangelisk tro.

Noen ytre kjennetegn som har vært relativt vanlige i slike sammenhenger som beskrives her i denne artikkelen:

  • Det ropes, hyles og skrikes ukontrollert.
  • Hysteriske latteranfall kan høres.
  • Folk faller/blir slått i gulvet.
  • Noen krabber rundt på gulvet.
  • Enkelte oppfører seg akkurat som om man er kraftig beruset (helligåndsruset, ruset på speed).
  • Tungetale skjer i munnen på hverandre.
  • Alle påkaller Gud høylytt.
  • Det generelle støynivået er høyt.
  • Dyrelyder og andre rare lyder runger i lokalet.
  • Spasmer og de kroppslige bevegelsene er ukontrollerbare/ukontrollerte (ufrivillige).
  • Voksne folk oppfører seg enkelt og greit som tullinger.
  • Enkelte kan se ut for å være i en form for transe eller å være hypnotiserte.
  • Atmosfæren framstår som alt annet enn god, lun og trygg.
  • Spesielt betenkelig er det når dette sirkuset kjøres i gang også overfor barn og unge.
  • Suggerende lovsang og masse mas fra predikanten på scenen.
  • Etter mitt syn blir uttrykksformene av og til alt for ekstreme i søkingen etter berøring og sterke opplevelser sammen med Gud, Jesus og Den hellige ånd.
  • Ekstreme ettermøter som mest minner om et galehus ute av kontroll.
  • Spekulativ, usunn og skadelig forkynnelse.
  • Det er en religiøs villmark der ute, med masse svermeri i “Guds” navn.

Sterke gruppekrefter og gruppepress er ofte i sving. De lever gjerne i sine egne virkelighetsbobler (ekkokamre) delvis avsondret fra verden rundt seg, og hvor de inni bobla mer eller mindre har mistet grepet på hva som er virkelighet og hva som er fantasi.

Selv kan jeg ikke se at det i min Bibel står noen klare oppfordringer til å oppføre seg mest mulig sært, rart, tullete og ekstremt for å kunne være enn “god kristen” / troende. Jeg ser med stor undring på transe-, hypnose-, massesuggesjon- og/eller ekstase-liknende tilstander mer eller mindre ute av kontroll, og møter (ettermøter) som innebærer et lurveleven uten like. Hva gagner alt dette ekstreme den kristne troen?

Det kan nok med rette hevdes at det i mange evangelisk-lutherske sammenhenger har vært for lite fokus på det åndelige. Åndsfylde, nådegaver, tegn, undere, helbredelser, guddommelige inngrep, profetier og tungetale er en del av Bibelens budskap. Imidlertid blir det litt vel mye overfokus på disse tingene i ekstremkarismatiske miljøer / den nykarismatiske ekstremismen. I noen tilfeller toner man ned Jesus og hausser opp ånden, noe som er svært kritikkverdig. En del av forkynnelsen og budskapet som presenteres er i høyeste grad spekulativt.

Høsten 2019 har det vært en del skriverier om filmen Disco. Selv har jeg ikke sett denne filmen, men den høres ut til å være interessante. Filmen omhandler en fiktiv menighet i den karismatiske enden av skalaen, hvor menigheten visstnok er preget av sekteriske trekk, prestasjonsarena / prestasjonspress og sterk sosial kontroll. Å komme inn i et sånt miljø samtidig samtidig med at man har antydning til psykiske problemer er ikke særlig sunt, da overgrep / overtramp kan finne sted mot personer i en slik sårbare situasjon. Musikk av typen EDM – dvs. moderne lovsang – inngår visstnok også i filmen. Vårt Land har blant annet skrevet følgende artikkel om filmen: “Disco-regissør: – I noen religiøse miljøer finnes det sterk sosial kontroll“.

Filmen forteller litt om hva de potensielle konsekvensene kan bli av usunne pentekostale miljøer, teologi og praksis. Noen av bivirkningene av en oppvekst i slike miljøer kan bli at man nesten blir som en viljes- og initiativløs robot som ikke tenker seg. Man lar seg blindt styres av andre, og man blir mer eller mindre handlingslammet og selvdestruktiv. Andres åpenbaringer og planer er det som styrer livet til den enkelte. Verdt å lese: Verdidebatt.no (Øyvind Hadland): Ingen Disco på Roser.

Ekstremkarismatikk

En kjent ekstremkarismatisk vekkelse for noen år tilbake er Toronto-vekkelsen, også populært kalt for latterbevegelsen. Denne startet i januar 1994 etter at en evangelist fra en Vineyard-menighet i USA kom på besøk til en tilsvarende menighet i Toronto, Canada. Vekkelsen ble kjennetegnet med sterke manifestasjoner i mennesker som åpnet opp for det, i form av f. eks. ukontrollert gråt, latter, skjelving, falle i bakken og brøling.

Toronto-vekkelsen ja. Mai 2018 besøkte John Arnott Norge. Diverse forsamlinger på Østlandet og TV Visjon Norge fikk “gleden” hans besøk. Han er kjent fra “Catch the Fire”-bevegelsen og blir ofte regnet som “Toronto-bevegelsens” far. Kjennetegn på arrangementene han deltar på: Folk falle i bakken, bjeffe som hunder, hyle som ulver osv. Det er sterk vektleggingen av tegn, undere og overnaturlige manifestasjoner.

November 2018 får Norge besøk av Rodney Howard Browne. Han skal blant annet holde to møter i regi av TV Visjon Norge samt noen møter i Nord-Norge. Han har hatt en sentral rolle i “latterbevegelsen”, og hans forkynnelse pleier å være preget av latterkristendom, kundalini-kraft og åndelig drukkenskap. Guds rene ord er det nok fint lite med i hans forkynnelse, og enkelte går så langt og kaller det han driver med for vranglære og mannen selv for en falsk profet.

En ting er det den enkelte selv har kontroll på. Enda verre er det når man blir tvunget til ting fra scenen. Det har vært tilfeller hvor personer som har kommet fram til forbønn har blitt møtt av desperate forbedere, talere eller liknende som har vært vel fysiske. Folk har blitt dyttet overende og helst slengt i gulvet. Dessuten har det vært en del tvilsomme episoder med utdrivelse av onde ånder og demoner som nok har kommet litt vel mye ute av kontroll sett med øynene til den som har oppsøkt forbønn. De frammøtte på ekstremt karismatiske møter oppfører seg helst som om de går på rus eller er ruset (åndelig rus, ikke alkohol, tabletter og/eller narkotiske stoffer).

Møter der alle blir lovet kraftige møter med den hellige ånd eller det blir garantert for helbredelser skremmer meg. Ikke alle vil oppleve noe som helst, og disse kan fort bli rammet av store skuffelser, depresjoner og troskriser (“Guds brente barn”). Man kan begynne å tvangsgruble over: “Hva er det som er galt med meg når Gud ikke vil møte meg eller svare meg?”

Det er viktig å poengtere at jeg absolutt er tilhenger av religionsfrihet og (relativt) fri religionsutøvelse. Forkynnelse av Guds/Bibelens ord, evangelisering og presentasjon av vitnesbyrd om enkeltpersoners opplevelser med Gud må være fullt lovlig. Imidlertid bør det IKKE være tillatt eller lov til å markedsføre spekulativ kjøp-og-salg-praksis av mirakler (betalte tjenester, helbredelse mot betaling) eller bastante lovnader/løfter om Guds garanterte inngripen rundt alvorlige sykdommer. Slikt er villende markedsføring (tvilsomme alternativ behandling, “kvakksalveri”) som Forbrukertilsynet og andre absolutt bør stoppe. Koblingen mellom penger, lovnader og helbredelse er og blir problematisk.

Det er vel INGEN kristne som er mot helbredelse og mirakler, og vi tror vel alle at slikt kan finne sted. Det som er problemet er bastante lovnader på Guds vegne om resultater, og når hele prosessen med forbønn etc. blir kraftig kommersialisert. Show-preget blir til tider for stort, og bevisene på at ekte helbredelse (og ikke bare placebo) finner sted heller svake.

En del av det ekstrem-karismatiske miljøet gjør Gud og Jesus liten. Makta tilhører den enkelte samt forkynnerne. Mye overlates til den enkeltes tro og handlinger i tro. Man skal f. eks. tro og snakke seg frisk – kommandere sykdommen ut av kroppen sin. Jesus blir bare en miniatyrbrikke i en slik vranglæretro. Og ofte vil heller ikke ønskede resultater oppnås.

Mennesker i lovsang

Talerne på ekstrem-karismatiske møter står der på scenen og har forsamlingen i sin hule hånd. De kjører på med sitt sceneshow, soler seg i glansen fra responsen fra salen, de oppnår anerkjennelse, beundring og respekt. På mange måter minner de om en popstjerne som blir dyrket. Dessuten er det tydelig at de kopierer og hermer etter hverandre (blåkopier). De nærmest hyler, skriker og brøler fra scene, de går ofte mye fram og tilbake oppe på scenen, endrer stemmeleie opp og ned, bruker “predikantstemme”, fektende/urolig kroppsspråk, foretar reneste “gymnastiske øvelser” osv. osv. Som utdannet lærer er det rart å se på dem. De bryter stort sett med alle grunnleggende pedagogiske prinsipper jeg har lært og hørt om for god undervisning.

Fra den tidligere artikkelen min med tittel “Ting jeg IKKE tror på” tar jeg med følgende punkt/avsnitt:

  • Gud er neppe tunghørt. Predikanter som traver rundt på scenen som en gamp samtidig som de roper og skriker for å påkalle forsamlingen og Gud har jeg liten sans for. Lydnivået til tale og lovsang må ikke være på nivå med en Heavy metal konsert (med etterfølgende øresus) for at Gud skal høre hva som skjer. Budskapet blir ikke bedre av at taleren eller predikanten konsekvent bruker “utestemme”.

Ankepunkter mot og kjennetegn med mange av penge-, velstands- og mirakelpredikanter:

  • De vet å berike seg selv med penger (rikdom) og makt, på bekostning av støttespillerne.
  • God innsikt i “Guds” ord, og hvordan dette kan misbrukes (feiltolkes på en overbevisende måte) for å oppnå ønskede mål.
  • Kan kunsten med å manipulere, forføre, overtale / overbevise og å skaffe seg makt over andre mennesker.
  • Et annet evangelium forkynnes – velstandsevangeliet. I stedet for å forkynne om synd, nåde, frelse og dom går det i penger, velstand mot betaling og det “ekstreme” (ytre opplevelser).
  • En del av dem virker til å være svært ufølsomme (overfor andre, tåler selv lite motsigelser) og generelt voldsomme predikanter.

Liturgien på karismatiske møter finner jeg til tider som forutsigbar, monoton og kjedelig. Innholdet er det samme hver gang, hvor man treffer på faste programposter av typen polerte lovsanger, innledning, tale av en forkynner som oppfører seg som en Duracell-kanin, mer lovsang, masete kollekttaler og dryge samt masete ettermøter. Ofte er det også de samme personene som hver gang har et budskap i form av tungetale eller andre profetiske ord. (Karismatikere: IKKE prøv å påstå at dere ikke har liturgi på møtene! Det har dere i høyeste grad! Faste ledd og programposter er svært vanlig også i slike miljøer.)

Ettermøtene er en historie for seg selv. Enkelte av disse kan til tider utvikle seg til å bli de reneste “freak show”-ene. Møtedeltakere manes fram for å bli bedt for, og det “lokkes” med frelse, helbredelse, fornyelse eller bare ren forbønn. Folk ramler i bakken, oppfører seg som fulle, rare lyder og grimaser framsettes. Alt slikt begrunnes med åndens gjerninger og frukter (mon tro om det er så enkelt!). Det kan virke som om enkelte forkynnere måler sin egen vellykkethet i antallet personer som søker fram under ettermøtene. Det blir appellert og maset til det kjedsommelige om at møtedeltakerne må komme fram.

Det som blant annet gjør meg noe skeptisk er at enkelte som kommer fram under slike sesjoner kan se ut for å ha store personlige problemer. De kan ha alvorlige psykiske sykdommer eller andre store personlige utfordringer. Alle disse lar seg neppe løse bare med litt enkel forbønn. (Joda, Gud KAN helbrede, men ikke alle blir likevel helbredet.)

Enkelte trenger enkelt og greit litt hjelp fra verdslig vitenskap. Beklageligvis er slike miljøer gjerne litt skeptiske til sekulære behandlere, f. eks. er det relativt utbredt med liten tiltro til yrkesgrupper slik som leger, psykologer, terapeuter, barnevernansatte osv. relativt utbredt. Mistro og delvis mistillit til diverse offentlige myndigheter (barnevern m. m.) og medier er også ganske utbredt.

Uheldig religionsutøvelse medfører at unødvendige traumer påføres enkelte mennesker, og i stedet for å gripe fatt i hovedproblemene / årsakene som er skadelig forkynnelse blir offerets utfordringer og oppførsel problematisert – dvs. fokus på symptom i stedet for årsak. Trosbevegelsen og den karismatiske leiren har på mange måter demonisert angst, traumer og andre psykiske lidelser / problemer.

Vekkelse, Guds straffedom og åndeliggjøring

Det kan etter mitt syn bli for mye “gnål” om vekkelse. Vekkelse er i utgangspunktet vel og bra det, da vi vil ha med oss flere på veien og få delt det glade budskap. Imidlertid tviler jeg på at særlig mange av våre menigheter og forsamlinger virkelig er rigget for større vekkelser. Vekkelse vil snu opp-ned på menighetslivet, endringer må gjøres i uttrykksformer, levebud og i slik gjør vi og tenker her hos oss. Slike endringer kan være smertefulle og skape konflikter. Så: Innerst inne, er det VIRKELIG vekkelse det enkelte menighetsmedlem vil ha i sin egen koseklubb av en menighet?

Jeg finner fokuset til slike talere og forsamlinger noe rart eller feil. Det er masse fokus på den hellige ånd og den enkeltes møte med ånden. Det er mye egoisme og opportunisme ute og går. Den enkelte er svært opptatt av selv å bli fylt av den hellige ånd og den hellige ånds gaver, en ganske så egosentrisk tenkning. Vedkommende ønsker sine helt store og personlige opplevelser med ånden. Målet er at den enkelte skal bli fylt av ånden og gjøre diverse aktivitet som et manifest på at man har fått utøst ånden over sitt liv.

Jeg synes nesten man setter Gud på prøve. Man KREVER store ting av Gud. Man KREVER at Gud utøser av den hellige ånd over seg selv. Man KREVER tegn og under. Gud blir behandlet som en brusautomat. Han må gi de frammøtte “gevinst”. Mye av forkynnelsen er ofte svært opplevelses- og følelsesbasert – karismatisk opplevelseskristendom.

Det er gjerne en tendens til å åndeliggjøre det meste. Sprøe profetier, budskap og forkynnelse framsettes, og dem som velger å kritisere det som skjer blir gjerne beskyldt for å motarbeide Gud eller være på Djevelens parti. En god del våsete profetiske advarsler og veiledning har blitt presentert i slike miljøer, og det er et betydelig antall feilslåtte profetier som har blitt kastet i glemselens sjø.

Såkalte kall fra “Gud” og profetiske ord fra “Gud” som misbrukes på sitt verste er en del av situasjonen. En del av dette kommer neppe fra Bibelens Gud! Det er enkelt og greit ren hersketeknikk, legitimering og maktmisbruk for å få fremmet og for å få gjennomslag for en personlig villet beslutning eller syn.

Enkelte forkynnere og “profeter” hevder å “se” og å “motta” profetiske og åndelige budskap fra åndeverdenen. Ofte er dette knyttet opp mot konkrete mennesker til stede i salen som f. eks. har helsemessige problemer eller andre utfordringer. Ofte maser og dveler de så mye med dette og presenterer noe som er såpass rundt i kantene at det bare må passe inn på noen av de som er tilstedeværende. Det er slettes ikke sikkert at alle åpenbaringer og ord kommer direkte fra Gud.

Tragiske hendelser som tilfeldigvis inntreffer (terror, naturkatastrofer m. m.) blir gjerne forklart med at det er Guds straffedom mot at folket har snudd ryggen til Gud og/eller Israel. En slik upålitelig, skiftende og hevnlystig Gud tror ikke jeg på.  Enkelte forkynnere blir enkelt og greit litt vel opptatte av Guds straffedom, dommedag og endetid.

Visstnok har en svensk teolog som tidligere var Ulf Ekmans kollega (hentet fra Verdidebatt.no) uttalt følgende:

“Trosforkynnelsen fungerer som et slags åndelige anabole steroider, som på kort tid synes å gi store resultater, men i lengden blir ødeleggende.”

 

Virkemidler

Typiske virkemidler i bruk i ekstrem-karismatiske sammenhenger:

  • Fantastisk lovsang som er fengende og polert for dem som liker slikt.
  • Bevisst bruk av musikk/lovsang (meditativ og gjentakende, manipulerende) og tilsvarende for å skape den riktige stemningen (opphaussing av stemningen).
  • Show-preget.
  • Bruk av manipulering, maktspråk og hersketeknikker.
  • Herlighetsteologi.
  • Spiller på samvittigheten.
  • Forsøk på massesuggesjon og “hjernevasking”, propaganda.
  • Proklamasjoner uten virkning, falske tegn, under og løgner.
  • Kollekt- og pengemas, som i noen tilfeller begrunnes med å så for å høste, velsignelse, helbredelse og frelse mot betaling. Ispedd noe religiøst kvakksalveri.
  • Mennesker i sårbare faser utnyttes.
  • Karismatiske taler/forkynner/ forsamlingsleder (personlig utstråling, sjarm, tale- og lederegenskaper, “superselger-typer”).
  • Sterke ledere som ikke kan bli motsagt uten fare for kraftige represalier. Å tenke selv og/eller å stille kritiske spørsmål er det lite rom for.
  • Ofte autoritær og kommanderende lederstil og ledelse, hvor det kreves stor grad av lojalitet fra “fotfolket”.
  • Det forventes at menighetsmedlemmene skal følge lederen og gjøre slik som han/hun sier, dvs. innordne seg under ledelsen.
  • Bruk av løsrevne Bibel-vers som argumentasjon for presentert budskap.
  • “Overåndelighet” eller hyperåndelighet, alt åndeliggjøres.
  • Fokus på tvilsomme profetier, tungetale og mirakler.
  • Svermeri, suggesjon/suggesjonspress og falske/tvilsomme/ikke-dokumenterbare mirakelhistorier.
  • Et annet evangelium enn Bibelen sitt forkynnes, til tider ubibelsk lære og vranglære.
  • En del av forkynnelsen grenser mot New Age, annen nyreligiøsitet, Østens religioner og okkultisme.
  • Mye bygger på personlige følelser og åndelige opplevelser.
  • Rom for religiøst strev, falsk åndelighet, falsk stolthet og falsk ydmykhet.
  • Falske læresetninger.
  • Galskap av en selvdyrkelse som finner sted.
  • Rykter om sensasjonelle ting som skjer i menighet X eller Y, med etterfølgende “valfarting” til der tingene skjer.
  • Klare skillelinjer/barrierer mellom dem som er med og dem som ikke er med, dvs. “oss”/”vi” på innsiden kontra “dem” på utsiden av det gode selskap.
  • Andre kirkesamfunn og personer som har en noe annen form for tro stemples som frafalne, farer med vranglære (har ikke den rette lære) eller er ikke Bibeltro.
  • Det kan være innslag av humor og humoristiske utsagn og vinklinger.
  • Dårlige profetiske triks og profetisk manipulasjon (humbug og juks) der predikanten “ser” folk i salen som trenger helbredelse, et møte med Jesus eller skal gi en durabelig kollekt.
  • Grådighet, galskap, ondskap, vrangklære og forførelse forkynnes av tros- og velstandsprofeter / forkynnere. 

Innenfor trosbevegelsen har det vært en del forkynnelse som jeg både finner fremmed og rar, og som til tider grenser over i vranglære. Blant annet finner jeg ikke dekning for deres velstandsforkynnelse/velferdsforkynnelse og lykkekristendom. Allerede her på jorden kan kristne sikre seg god helse, rikdom, suksess, framgang, seier og annen velsignelse på alle livets områder. Enkelte tar verset veldig bokstavelig og drar tolkningen av Joh. 10, 10b litt vel langt: “Jeg er kommet for at dere skal ha liv og overflod.”. Selv om mye av den opprinnelige trosbevegelsen har gått over ende med brukket rygg har mange momenter fra denne bevegelsen fått innpass i andre kristne miljøer.

Riktig tro og bønn løser alle problemer, sammen med å grave dypt i lomma i forbindelse med kollekter. Det er også bønn og forbønn som skal løse alle sykdomsproblemer, ikke legevitenskapen. En del av forkynnelsen minner mer om New Age enn kristendom. Det er gode muligheter for å måte forførelse og villfarelse. (Rendyrket trosbevegelse har mer eller mindre feilet her i Norge, men en god del av tankegodset lever videre den dag i dag.)

Trosforkynnelsen eller trosbevegelsen var/er kjennetegnet med “frisk” lovsang og talere med snakketøyet i orden, og vel så det. Kjapt tempo, med stor appell overfor de unge og “moderne” mennesker. Overfokusering på det åndelige, inkludert helbredelser og andre tegn og undere. Gjerne store lovnader om fremgang, lykke og helse for dem som lever i samsvar med troen og forkynnelsen. Grensen mellom tro og overtro noe utydelig.

Bevegelsen kom til Norge blant annet via Arild Edvardsen, Åge Åleskjær, Jan Hanvold og Enevald Flåten tidlig på 1980 tallet. Undervisning og bøkene til Kenneth Hagin med flere var utgangspunktet.

 

Forkynnelse av typen velsignelse mot betaling og å så inn penger til Gud for å høste større mirakler anser jeg som farlig og falsk forkynnelse. Store skuffelser, brente kristne, selvmord og troskriser kan inntreffe når jordiske problemer rammer (sykdom, økonomiske kriser etc.), selv om man har ofret “alt” for menigheten. Slik håpløse og ubibelske forkynnelse tar jeg sterkt avstand fra. Gud har ikke lovet et problemfritt liv her nede på jorda. Til tross for hva predikanter måtte hevde: Bibelen gir INGEN garantier for himmel på jord eller et problemfritt jordisk liv for rettroende.

Hvorfor oppstod problemene til tross for predikanters forkynnelse og lovnader om et jordisk problemfritt liv for den som tror og gjør de riktige tingene? Trodde man ikke nok eller trodde man feil når velsignelser uteble? Mange slike farlige gruble- og tvangstanker kan finne grobunn og i verste tilfelle ødelegge et liv. En god del forkynnelse av denne typen har blant annet funnet sted hos TV Visjon Norge. Det har også vært noen show på nevnte kanal hvor mennesker faller i bakken angivelig under “den hellige ånds kraft”.

Enhver forsamling eller menighet bør ha rom for den menneskelige smerten, og man bør snakke sant om livet med sine topper og bunner. Det er vel ikke så mye forlangt at det er rom for ekte livsførsel og for det ekte livet – med sine opp- og nedturer. Rett tro løser IKKE alt. Lidelse, nederlag, problemer, død og sykdom er en del av livet og virkelighetens verden. Ekstrem-karismatikere som hopper bukk over slike ting tillegger sine medmennesker ekstra skuffelser og problemer.

Personlig er jeg skeptisk til mye av (den rare) forkynnelse fra USA og de medfølgende motefenomenene, og ikke minst forkynnere som hentes over “dammen” til Norge for å spre sin tvilsomme forkynnelse. Lovnader på Guds vegne er ganske vanlig. Hvis man bare gir nok penger skal man oppleve rik velsignelse i dette jordiske livet, og hvis man har den rette tro og ber korrekt skal alle sykdommer, økonomiske utfordringer og andre problemer bli løst.

Avsporinger

Enkelte predikanter synes til å være mest opptatt av penger (mammon), makt og jakten på det sensasjonelle og spektakulære. Litt kynisme, spekulativ forkynnelse og manipulering får også sin plass. Fotfolk skal innordne seg predikantene og ikke tenke for mye selv.

Det er mye fokus på å tilsynelatende tilfredsstille og dekke personlige ønsker og behov. Fokus rettes mot velstand, kollekt, vekkelse, helbredelse, overåndelige tegn og undere og reformasjon. Det rene og klare evangeliet og Jesus-budskapet kommer mer i bakgrunnen.

 

Jakten på det ekstreme

Det jages etter kirkevekst, og det blir valfartet til steder med vekst. Lederne som står midt oppi vekkelse og kirkevekst blir beundret og nesten dyrket som idoler. For mange har stedet å lære om vekkelse og vekst vært USA, men en etter en har mange av mega-pastorene i kirkene der borte måttet avtre pga. overgrep/overtramp (seksuelle m. m.) eller økonomiske underslag. Enkelte har gått så langt å uttale at hele fokuset på vekkelse og kirkevekst i realiteten er kirkekreft, en sykdom med rask spredning.

Til min nei til TV Visjon Norge-artikkel laget jeg følgende “figur”:

Gave ikke synonymt med ekstra velsignelse, velstand og helbredelse! VIP-plass i himmelen sikres ikke mot betaling.

 

Denne passer like bra inn her i denne artikkelen, utenom at “kanalen” kan erstattes med menigheten eller forsamlingen. Igjen: Stor “offergave” i form av kollekt til menigheten er ikke synonymt med ekstra velsignelse, velstand, suksess og helbredelse! Å tro at man mot penger kan kjøpe seg VIP-billett til himmelen er forkynnelse og tro på ville avveier. VIP-plass i himmelen sikres ikke mot betaling. Gud griper noen ganger inn på de mest underlige og fantastiske måter, mens han i andre tilfeller gir et annet bønnesvar enn det vi mennesker hadde ønsket oss. Slettes ikke alle oppnår f. eks. helbredelse, selv om de tror rett og nok samt er spandable når det gjelder kollekt og offer.

Det har vært snakk om å nekte utenlandske hatpredikanter (hovedsakelig innenfor muslimske miljøer) adgang til kongeriket Norge. Hvis det blir noe av dette bør også enkelte “kristne” forkynnere bli nektet adgang. Det er nok av ekstremt karismatiske utenlandske forkynnere som har en tvilsom agenda og skadelig budskap å komme med. Enkelte forkynnere driver rett og slett med kvakksalveri og vranglære, hvor skadevirkningene kan være såpass store at liv og helse bør gå foran ytringsfrihet.

Forkynnelsen som presenteres gir gjerne inntrykk av å være den eneste rette vei. Det tas mer eller mindre monopol på sannheten, og kun den forkynnelse som presenteres representerer den eneste rette tro og fortolkning. Det er lite rom for andre kristne som måtte ha andre meninger. Dømming av andre mennesker og deres tro på vegne av Gud er relativt vanlig.

Dagensdebatt / Dagen meninger la May-Britt Fjellstad Tjomsås ut et innlegg juli 2019 som er verdt å lese. Det handler om sensasjoner, jakten etter mirakler, herredømmeteologi, Roy Godwin og sanselige “kick”. Det som presenteres er et selvsentrert kristenliv som i alt for stor grad har fokus på “what’s in it for me?”. Hennes oppfordring er å lese Bibelen – Guds ord og det sanne evangelium – og å prøve forkynnelsen opp mot dette. Underforstått er det mye av innholdet i disse strømningene innenfor dagens tidsånd som ikke har dekning i Bibelen.

Det har blitt stilt noen spørsmålstegn rundt Oase 2016 (og delvis også årene etterpå) og deres valg av forkynnere. I denne anledning skrev biskop Atle Sommerfeldt på verdidebatt (lenke) et innlegg hvor følgende sitat er hentet fra:

“Denne type teologi og forkynnelse er slett ikke uttrykk for velsignelse, men en måte å binde mennesker fast i en endeløs jakt etter ytre bekreftelser­ i form av overnaturlige erfaringer av Guds nærvær. Dette er langt fra det som Den norske kirke, organisasjonene og den almenkirkelige tradisjonen bekjenner seg til – og langt fra en bibelsk forankret kristendom.”

Innledningsvis nevnte jeg IMI-kirken. Fra høsten 2017 starter deres ACTA bibelskole opp med å tilby studier i helbredelse og profeti. Dette er både jeg og mange andre skeptiske til. Jeg klarer ikke å se at man automatisk kan forvente og stille krav til Gud om at helbredelser og profetier skal finne sted på kommando. Hele greia blir noe spekulativt og sensasjonspreget å tilby som skolefag. Som tidligere nevnt skjer det altså også ekstrem-karismatiske ting innenfor den evangelisk-lutherske bevegelsen som blant annet IMI representerer.

IMI og Martin Cave har i mange sammenhenger hentet mye inspirasjon og ideer fra Bethel Church og deres lederpersoner (Bill Johnson m/flere). Hvor smart det er å ha Bethel Church som åndelig forbilde eller åndelige røtter er det absolutt delte meninger om. Bethel står blant annet for okkulte innslag i forkynnelsen, New Age-inspirert teologi, soaking, hellig ild og oppnåelse av hypnotisk ekstase.

Nettsiden eller bloggen bibelogtro har hatt en interessant artikkel om Bethel Church:

Artikkelen innledes med henvisning til Lindsay Davies sin historie (inkludert diverse videoer), en avhopper fra bibelskolen Bethel School of Supernatural Ministry (BSSM). Bethel Church har helt sikker fin lovsang, actionfylte gudstjenester og innimellom gode taler, og mange tegn og undere finner sted. Samtidig står de for tvilsomme elementer slik som:

  • Turer til himmelen via guidet hypnose.
  • Turer til graver for å suge til seg salvelsen fra de døde.
  • Oppfordring til holy yoga (hellig yoga).
  • Fokus på gullstøv, fjær og engelåpenbaringer.
  • Earthing m. m.

Ifølge artikkelen sniker New Age seg sakte, men sikkert inn i kristne menigheter. Det åpnes opp for satanisme, okkultisme, magi og New Age.

Sitat fra artikkelen: “Det er så utrolig viktig å prøve slike ekstreme menigheter, selvutnevnte apostler og deres lære på Bibelen. Det er rett og slett en plikt vi kristne har. Jesus befalte oss rett ut, ikke en oppfordring, men en befaling: ‘Se til at ingen fører dere vill!’ (Matteus 24:4)”

Bethel Church forkynner velstandsevangeliet, og de er en del av NAR-nettverket (Ny-Apostoliske Reformasjonen):

NAR med venner

En verdensvid bevegelse med stor innflytelse innenfor den ekstremkarismatiske fløy er New Apostolic Reformation (NAR), som på norsk blir noe slikt som “den nye apostoliske reformasjonen”. NAR er et ikke-ensartet nettverk bestående av en del toneangivende forkynnere og ytterliggående karismatiske menigheter, og som masse annet rart har det sitt utspring fra USA. Både Oase, Ungdom i Oppdrag, IMI og TV Visjon Norge og tilsvarende miljøer har hentet forkynnere til Norge fra denne noe tvilsomme “leiren”.

Forkynnelsen innenfor New Apostolic Reformation (NAR) ser ut til å være sterkt inspirert av New Age. De benytter seg av praktiseringen av bønneteknikker og lovsangs- og tilbedelsesteknikker ukjente og uvante for oss «vanlig kristne». Det er mye ukritisk fokus på det åndelige og åndeverdenen. Åndelig krigføring og åndelig maktmisbruk og manipulasjon inngår i deres forkynnelse, og blir benyttet som effektive virkemidler for å oppnå en form for suggesjon.

Suggesjon oppnås og alle slags rare tegn og under på åndens tilstedeværelse finner sted. Helbredelser er også sentralt, men en del av de påståtte helbredelsene er nok mer placeboeffekter enn ekte helbredelser. Det proklameres at Guds ånd og Guds kraft er til stede, og en predikant “spesielt salvet” av Gud står på med sitt show og får deltakerne med seg. Masse forventninger og psykologi spiller inn, og en effekt oppnås. Imidlertid er jeg ikke alltid så sikker på at alt som skjer kommer direkte fra Gud. Det menneskelige spiller vel så mye inn gjennom at en form for rusliknende tilstand oppstår, som en følge av den menneskeskapte stemningen som har blitt oppnådd.

Forkynnelsen “sniker” seg inn mange steder og i mange sammenhenger, inkludert innenfor (tidligere) evangelisk-lutherske sammenhenger. Det virker som om inntoget av denne tvilsomme retningen og læren har gått under radaren for mange av landets kristne sammenhenger og troende.

Bevegelsen benytter seg av selvutnevnte apostler som selv påstår å være spesielt salvet av Gud. Disse apostlene framstår med stor apostolisk autoritet og makt. Forkynnelsen er av typen herlighetsteologi, inkludert forkynnelse av typen så inn. Gi nok penger i offer for å oppnå lykke og velstand her og nå. Ofte er den kristne givergleden stor og ganske så naiv, og den kan lett bli og BLIR utnyttet av kyniske predikanter og menigheter. Spekulative og kyniske pengepredikanter, velstandspredikanter og mirakelpredikanter har gode tider hvor det ganske uhemmet kan drive på med sin svindel og sitt snusk. For noen parasitter de er!

I nettverket benyttes gjerne som sagt apostel-titler, og de tror selv at en del av sine stjerneforkynnere er en spesielt velsignet gruppe av mennesker utvalgt av Gud til å gjøre større undere enn Jesus gjorde. De er fokusert på endetid og åndelig krigføring og som sagt opptatt av apostel-tjenesten og apostel-epoken som de påstår har blitt påbegynt. Videre forfekter bevegelsen store forventinger (som ofte ikke innfris), og de søker etter sensasjonelle åndelige opplevelser etc. Hvor i Bibelen de klarer å finne støtte for sin ytterliggående virksomhet klarer ikke jeg helt å forstå.

Noen få kjennetegn med New Apostolic Reformation (NAR) ramset opp i en punktliste:

  • Ytterliggående karismatisk nettverk og menigheter.
  • Selv påstår de at de vil bidra til reorganisering av kristen virksomhet i retning av urkirken.
  • Gjeninnføring av aposteltjenesten.
  • NAR-bevegelsen sine “apostler” tror det er spesielt salvet av Gud til å gjøre sine gjerninger.
  • Nettverkets apostler (“gutteklubben grei”) vil blant annet føre med seg velsignelse, fornyelse og seier over onde åndsmakter verden over.
  • “Krigersk” språk. Det snakkes om åndelig krigføring og hærførere. Krig utkjempes mot demoner og onde åndsmakter.
  • Bygger på blant annet læren til Kenneth Hagin (død) og Kenneth Copeland, to omstridte evangelister.
  • Nettverket påstår selv at de ønsker å ta Bibelen på alvor og at de er Bibeltro.
  • Legger stor vekt på profetier.
  • Ikke “nok” eller “riktig” tro når noe går galt eller prøvelser inntreffer. Sterk og riktig tro løser tilnærmet alle jordiske problemer. Satan prøver deg, du må bli sterkere i ånden.
  • Sterkt fokus på følelser, opplevelser og overåndelige ting.
  • Enkelte blander inn Kundalini-ånden (kroppslig energi, New Age-inspirert og delvis fra hinduismen), svermeriets ånd.
  • Er det vranglære? Det kan virke som usunn og ubibelsk virksomhet.

Kilder til lista ovenfor:

En seriøs engelskspråklig nettside/blogg som har hatt en del kritiske innlegg mot NAR er: Church Watch Central. Kan være verdt å lese litt her. Blant annet har de en artikkel om den norske predikanten Jan-Aage Torp.

NAR er en ting. Det finnes også noe som heter “Revival Alliance“. I hovedsak er NAR og “Revival Alliance” overlappende og nesten to sider av samme sak. Mye av det samme som går igjen her.

Noen få kjennetegn med “Revival Alliance” ramset opp i en punktliste:

  • Gruppe pastorer fra “megachuch-menigheter”, mange av dem fra USA.
  • Ytterliggående karismatiske siden i kirkelandskapet.
  • Ser på seg selv som spesielt “salvede apostler” eller “salvede pastorer”.
  • Vil bidra til fornyelse av kristen virksomhet.
  • Forkynner mer eller mindre himmel/paradis på jord. Rett/sterk tro hindrer jordiske problemer fra å oppstå.
  • Stor vekt på det overnaturlige (utenomjordiske åndelige opplevelser).
  • Mister fokus på det sentrale, alt sentrerer seg rundt sensasjonelle opplevelser her og nå i form av manifestasjoner fra Jesus.

Typiske konkrete kjennetegn på det bevegelsen vektlegger ifølge Verdidebatt-artikkel:

  • Healing room
  • Profetisk betjening
  • Soaking
  • Grave-soaking
  • Fire tunnel
  • Drunken spirit
  • Et veldig fokus på salvelsen, inkludert Elias-salvelsen
  • Selvsentrert forkynnelse
  • “Profetisk” forkynnelse
  • Suggerende sang og musikk
  • Teologien som avviker fra det “normale”
  • Er det virkelig Bibelens og trosbekjennelsens treenige Gud de forkynner?

Hovedkilde til de to listene ovenfor: Dagen DagensDebatt.no: Revival – fra Gud?

Hva er soaking: “Kristen” meditasjon og bønn. Man skal “bløtlegges” (bli fylt) av Gud og den hellige ånd gjennom f. eks. å ligge på gulvet samtidig som man mediterer og ber. Den hellige ånd blir frammanet hvor man skal “ta inn” ånden og bli “gjennomvåt” / “bløtlagt” av ånden, og det finner sted sterke møter med Gud og ånden hvor man får hvile i Guds nærvær. Likestilles i noen tilfeller med kontemplativ bønn. Det kan virke som om soaking er noe okkult og New Age inspirert.

 

Den siste reformasjonen: I tillegg til disse to bevegelsene (NAR og RA) kan det være verdt å nevne den danske bevegelsen TLR (The Last Reformation) med forkynneren Torben Søndergaard i spissen. Det kan diskuteres om det de presenterer er en falsk reformasjon og budskap. Det gjøres opprør mot kirketradisjoner og tradisjonell kirke, og de ønsker seg tilbake til livet som de første kristne levde og disiplenes lære.

Det de forkynner er delvis mer loven enn nåden. En del av læren som presenteres er delvis i strid med Bibelen slik vi “vanlige kristne” vil se det. Det presenteres en teologi bestående av menneskebud og regler med tynn dekning i Bibelen. Det er stor vektlegging på tegn, undere og mirakler, og også på dåpen. Bevegelsen har alle de rette svarene (“fasiten”), og de har i tillegg en stor personfokusering rettet mot grunnleggeren (“Guden” Torben).

Bevegelsen har ifølge Korsets Seier også nådd Norge og norskekysten. Heldigvis er en del pinsepastorer skeptiske. Noen kjennetegn med møtet i Kristiansand som KS rapporterte fra: Gråt, latter, risting, høye rop, demonutdrivelse og manifestasjoner. Det skal også være stort fokus på helliggjørelse og gjendåp, og bevegelsen blir beskyldt for å splitte kirker. Overraskende nok inngår ikke kraftig og suggerende lovsangmusikk i repertoaret. (Sommerferien 2019: Vi traff på representanter fra bevegelsen i Egersund som ønsket å om helbredelse for syke.)

Bevegelsen har diverse videoer liggende ute på nettet: The Last Reformation Movies. Antar videoene ligger gratis tilgjengelig for å bidra til overbevisning og rekruttering av nye personer til virksomheten.

Hovedkilder: “DagensDebatt.no: Torben Søndergaard og The Last Reformation. Nåden eller loven? (Håkon Hovda)” og “Søkelys: Er Torben Søndergaards TLR-bevegelse bibelsk? (Riccardo Malandrino)”.

Ifølge den ikke-mest-pålitelige kilden Søkelys er siste nytt følgende: “Torben Søndergaard og ‘Last reformation’ søker asyl i USA på grunn av trosforfølgelse i Danmark og Europa“. Neppe noe stort tap for Danmark og Europa om han blir “jaget” til USA. Jeg ser ikke på det som et angrep mot religionsfriheten eller at religionsfriheten er under press selv om han må “rømme” Danmark. Slike uønskede og skadelige “elementer” som dette er det bare like greit å få bort fra samfunnet!

Tidligere har jeg lest og omtalt boka (Jesussoldaten) til Anders Torp. Noe av det han advarer mot er usunt og overdrevent fokus på demonutdrivelser, og da spesielt når dette fokuset rettes mot barn. Han har i et debattinnlegg i VG mars 2019 “minnet” oss moderate kristne og ikke-troende om dette.

Han ser på demonutdrivelser rettet mot barn som overgrep og rettighetsbrudd, og han sammenlikner dem som har blitt utsatt for dette med ofre for voldtekt, fysisk vold og psykisk vold. Resultatet kan bli alvorlige traumer på en menneskets psyke som kan ta lang tid å behandle, og enkelte kan få forverrede psykiske lidelser som de aldri blir helt friske fra. Han ønsker seg rett og slett et forbud mot demonutdrivelser rettet mot barn.

Selv skal jeg ikke påstå at ingen blir besatt av demoner, men mye av utdrivelsene som finner sted virker for meg som unødvendige og mer som show for å vise enkelte predikanters makt og åndelige kontakter. Jeg tror det er mye humbug ute og går, hvor en god del (de fleste) som blir “behandlet” slettes ikke har ekte demoner inni seg. Det er vel ofte i realiteten alvorlige psykiske problemer og ubalanse som ligger bak når noen blir beskyldt for å være besatt av demoner. Og overfor barn blir det bare tull samt skadelig opplevelse å gå i gang med demonutdrivelser. Jeg støtter helhjertet opp om Anders Torp sin kamp mot usunn religionsmisbruk og religionsutøvelse.

Kristen-dokumentaren (film) om amerikanske forhold som omtales hos bibelogtro kunne nok ha vært interessant å se:

Så langt har jeg ikke sett den.

Det sentrale i kristentroen er Jesus og hans frelsesverk. Evangeliet setter fri og er helt gratis.

Velstandsforkynnelsen og velstandspredikanter (prosperity gospel) har forvrengt hovedbudskapet i evangeliet, og denne forkynnelsen inntar nå store deler av verden. Å “tro nok”, “så inn” og et liv i velstand med penger, rikdom og og medgang forkynnes. Dette er et falskt evangelium og budskap, som blir presentert av ulver i fåreklær. Forkynnerne har ofte “glatt tunge”, proklamerer Jesu navn og kommer med løsrevne Bibelsitater når det passer seg, med målet om å få tilskuerne til å åpne opp sine lommebøker og trekke sine betalingskort. Teleevangelist Benny Hinn (USA) har vært en relativt kjent forkynner av velstandsevangeliet.

World of Faith-menigheter (Word of Faith Fellowship) er visstnok også et fenomen, “selvsagt” med opprinnelse i USA. Disse framstår mest som sekter eller kulter som har sporet helt av fra “normal” kristendom. TV 2 har hatt en artikkel om fenomenet.

Predikanter, bevegelser og aktiviteter

Ved flere anledninger har predikanten Guillermo Maldonado gjestet Norge, etter å ha blitt invitert hit av Jan Hanvold og TV Visjon Norge. Dette er et eksempel på en høyst omstridt forkynner i de karismatiske rekker. Han er en selverklært apostel, og blir av mange kalt for en falsk profet. Han skryter på seg mirakler og helbredelser som ikke har funnet sted og har mye fokus på demoner (sexdemoner) og utdrivelse av disse. Manipulasjon, overtro og vranglære preger hans forkynnelse. Selv vet han å berike seg økonomisk og lever på mange måter et liv i sus og dus basert på innsamlede penger fra blant annet langt mindre bemidlede (fattige) mennesker enn seg selv.

Oddbjørn Johannessen har skrevet et bra innlegg på Facebook 26.03.2019 med tittelen:

Noen stikkord, fritt gjengitt:

  • TV Visjon Norge feirer 16 år på lufta våren 2019, som markeres med “profetisk uke” hos Senterkirken i Hokksund.
  • Blant annet har de hatt besøk av Rich Vera. Han utviste et stort fokus på mirakuløse helbredelser.
  • Folk ble sendt i gulvet (dyttet), han brølte, ropte og skrek, og det var lite med “skikkelig” forkynnelse.
  • Man skulle bli fulle i den hellige ånd.
  • Teologer ble latterliggjort, og selv var han mer opptatt av “ånd og kraft” enn Bibelen.
  • Han må kunne kalles en typisk representant for de ekstreme ny-karismatiske miljøene fra USA.
  • Gjengangeren Dionny Baez skal også opptre.

Egen kommentar: For et sirkus! Dette blir jo bare verre og verre og mer og mer ekstremt!


 

 

Det er forresten ikke bare USA som eksporterer tvilsomme forkynnere. Også forkynnere med tvilsomt budskap fra både Sør-Amerika, Afrika, Australia og USA har vært i medias søkelys innimellom. Må vel heller ikke glemme Australia, der det nok også har skjedd enkelte rare ting i Hillsong-sammenheng. En god av de tvilsomme forkynnerne som kommer til Norge kommer hit etter invitasjon fra TV Visjon Norge.

Stevner og gjerne spesielt sommerstevner “trekker” masse rare og tvilsomme forkynnere og forkynnelse til Norge. I den forbindelse har Levi Fragell skrevet innlegget “Sommerens utfordring: Er dette virkelig ditt livssyn?” på Verdidebatt.no. Der nevnes forkynnerne Daniel Kalenda og Roy Godwin som skal tale på norske sommerstevner sommeren 2018. For å skape blest om stevnene blir karismatiske og spekulative predikanter invitert. Enkelte av disse forkynnerne driver med massesuggesjon og med eksperimentell helbredelsesforkynnelse. Forkynnelsen kan gi store og solide traumer til dem som ikke får de forventede resultater, opplevelser eller bønnesvar.

Filadelfia i Kristiansand (Q42) har også invitert en tvilsom forkynner til sitt sommerstevne i starten av august 2018. De valgte å invitere den amerikanske mirakelpredikanten Andrew Wommack. Han er kjent for å skryte på seg å ha oppvekket tre personer fra de døde, har helbredet alle salgs sykdommer, kaster ut demoner og forkynner at man må “så” sine penger til Guds rikes sak for å kunne “høste” velsignelser. Navnet Heidi Baker kan også nevnes som et navn som bør være på troendes OBS-liste.

Jeg støtter ellers helhjertet opp om det arbeidet som Troens Bevis Verdens Evangelisering driver fra Sarons Dal, inkludert tjenesten til Rune Edvardsen. Blant annet var det mye god forkynnelse under sommerstevnet 2018, selv om det også var noen ekstrem-karismatiske innslag som de godt kunne ha spart seg for.

Et sentralt sommerstevne er Oase, som ofte har høstet litt kritikk blant enkelte pga. valget av ekstrem-karismatiske forkynnere. Det er ekstra skuffende at Oase, i regi av den trauste kirka, til tider har valgt den ekstrem-karismatiske vei. Det kan med første øyesyn se ut for at Oase har tonet ned den ekstrem-karismatiske profilen sommeren 2018. Det satses på en mer stillfaren retreatorientert karismatikk, en karismatikk mer/bedre tilpasset oss staute nordmenn. Likevel er det nok kun tilsynelatende at det har skjedd en endring, da flere av talerne sommeren 2018 har klare knytinger mot ekstrem-karismatiske miljøer og forkynnelse. Sommeren 2019 er det vel heller ikke de verste “elementene” på talerlista.

Det er verdt å lese Verdidebatt.no-innlegget “Oase – eller religiøs villmark?” skrevet av Oddbjørn Johannessen. Sitat fra innleggets avslutning:

  • “Jeg tror vi må kunne slå fast et det kun er tilsynelatende at Oase har moderert seg. Det er gode grunner for å spørre om Oase i realiteten er en oase – eller om religiøs villmark er en mer sakssvarende betegnelse.”

Min egen konklusjon: Kirken (Den norske kirke) burde ikke være seg bekjent det kvasi-religiøse svermeriet som Oase står for.

Juli 2019 ble sommerstevnet Himmel og Hav avholdt på Hove utenfor Arendal, og stevnet er arrangert av organisasjonen Evangeliet for alle (EFA). EFA ledes som kjent av Pernille og Jørn Strand.

En av personene på talerlista var Claudio Freidzon fra Argentina. Han kan angivelig skilte med å ha gjennomført helbredelser av både kreft og AIDS, samt fått enkelte personer til å oppleve momentant betydelige vektreduksjoner. Det ble også annonsert at mannen “har fått en dverg til å vokse ut”.

Hvordan er det med sannhetsgehalten i påstandene, mon tro? Muligens er det holdningene det er noe feil med, og hva slags menneskesyn og teologi er det de fremmer? Trenger virkelig en kortvokst person helbredelse? Var vedkommende person for kort for Jesus, og er ikke kortvokste personer gode nok for det kristne fellesskapet? Det kan stilles spørsmålstegn med hva slags andre “avvik” (“feil”) som ønskes helbredet (ikke-nødvendige helbredelser), og strengt tatt bør vi kristne heller være en motstemme til kroppspresset og normalitetskravet i dagens samfunn. Generelt utvises det i denne saken et uheldig fokus på det perfekte, og jeg blir litt skeptisk til både arrangørene med deres talspersoner og nevnte forkynner.

Hillsong, ja. Om den bør kalles en superkarismatisk eller ekstrem karismatisk bevegelse kan sikkert diskuteres i det vide og det brede. Uansett har denne bevegelsen blitt enda mer aktualisert her i Norge nå når de tidligere Intro-menighetene har blitt en del av nettverket. I min protestartikkel mot enkelte former for kristendom har jeg satt opp noen småkritiske og negative punkt rettet mot Hillsong-bevegelsen.

Forkynnelsen

Jeg begynner mange ganger å lure på om vi bruker den samme Bibelen. Bibelen har et bra budskap og mange lovnader for det neste livet i paradis (himmelen). Imidlertid klarer jeg ikke å se at Bibelen lover at alle jordiske problemer skal bli løst bare man tror riktig eller gir tienden til bestemte TV-kanaler, organisasjoner eller menigheter. Alle slags sensasjonelle åndelige opplevelser og søken etter disse gir ikke nødvendigvis himmel på jord. Pengemas og tigging er en del av dem flinke til!

Det er ikke unormalt å knytte velsignelse opp mot betaling. Bare man støtter et prosjekt med nok penger skal giveren høste belønning der og da og oppleve nye og større ting sammen med Gud. Jeg klarer ikke helt å forstå hvor de finner støtte for denne pengegriskheten sin og fokuset på mammon. Framgangsteologi og herlighetsteologi er jeg dypt skeptisk til. Jeg kan ikke på noen som helst måte støtte opp om forbønn som en handelsvare, og helbredelse lagt ut for salg.

Mark. 11, 15 og 17:

  • Da de kom inn i Jerusalem, gikk Jesus opp på tempelplassen og ga seg til å jage ut dem som solgte og kjøpte der.
  • Og han lærte dem: “Står det ikke skrevet: Mitt hus skal kalles et bønnens hus for alle folk? Men dere har gjort det til en røverhule.”

 

En del av forkynnerne fra utlandet, spesielt fra USA, vet å berike seg selv. De tar gjerne hysterisk skyhøye honorarer (samt reise, kost og losji) og representerer dermed en meget usunn honorarpraksis. I forbindelse med en konferanse som planlegges avholdt i Norge (Revival Alliance-konferansen, august/september 2017) kommer det fram at utvalgte predikanter kan motta sekssifrede beløp for sin innsats og deltakelse. Lite nøysomhet og forsakelser i misjonens og evangeliets tjeneste med andre ord.

Å berike seg selv slik på blant annet innsamlede midler (kollekt-penger) er ikke noe særlig etisk bra sett med mine øyne. Det er nærmest tyveri og landeveis-røveri på høylys dag. Mange av disse forkynnerne har ikke en gang sine hovedinntekter fra å holde taler. En god del av dem tjener vel så mye på bøker, innsamlede kollekter, TV-innsamlinger og generelt en organisering økonomisk sett som minner om et pyramidespill.

Noe av forkynnelsen i ekstreme karismatiske miljøer har en problematisk kobling mellom synd og sykdom samt mellom pengegaver og velsignelse. Slik forkynnelse tar i hvert fall jeg sterkt avstand fra.

Er enkelte ekstreme karismatikere rett og slett alvorlig psykisk syke? Er det psykiske lidelser som gjør at de oppfører seg helt irrasjonelt mens de skylder på åndelige opplevelser? Alle såkalte åndelige opplevelser trenger ikke nødvendigvis å komme fra Gud.

Enkelte forkynnere har rare profetier om at dommedag skal inntreffe på konkrete datoer. Nå har mange av disse datoene ikke slått til, men det hindrer ikke nye forkynnere for å komme med nye utsagn av denne typen. Personlig stoler jeg på Bibelens ord om at vi ikke skal kjenne dagen og timen.

Ekstreme karismatiske miljøer har gjerne noen sterke lederpersoner (pastorer / forkynnere) som driver med mer eller mindre maktmisbruk. Lederne har “sett lyset” alene og forlanger at alle rundt dem godtar det budskap og den forkynnelse de kommer med. Kritiske spørsmål fra andre aksepteres ikke og tolkes som djevelens angrep eller kalt for forfølgelse. Hvordan det er mulig å vri Bibelen til at man er vantro, har opprørets ånd, representerer Satan/djevelen, rører ved “Guds salvede” og/eller “sårer” den hellige ånd gjennom å stille kritiske og konstruktive spørsmål vites ikke.

Herlighetsteologien

Neida, denne er langt ifra død. Den har inntatt nye former, og enkelte miljøer har forsvunnet samtidig med at andre miljøer har kommet til. I tillegg har tankegodset også infiltrert andre mindre “ekstreme” miljøer. Mye av stikkordene nedenfor har blitt hentet fra:

Noen ytre kjennetegn med herlighetsteologien:

  • Mye lovsang, salg av masse bøker, videoer og taleopptak og hyggelig og lett atmosfære, gjerne med plass for morsomme og humoristiske innslag.
  • Mennesket som kommer i sentrum og ikke Jesus.
  • Masse “action”, men ikke særlig dybde i deler av forkynnelsen (mye strik og skrål, gjentakelser, mas om å komme fram osv.)
  • Teologien. Forkynnelse om hvilke rettigheter man har som kristne til å ta ut velsignelser (helbredelser i tro m. m.) fra “himmelbanken”.
  • Åpenbaringskunnskap en del i bruk, hvor det hevdes at enkeltpersoner får åpenbaringer direkte fra Gud som nesten kan sidestilles med Bibelen Guds ord.
  • En del hevder: Jesus døde åndelig, ikke fysisk.

Noen sentrale inspirasjons- og opphavspersoner til herlighetsteologien:

  • Kenneth Erwin Hagin
  • Kenneth Copeland
  • Ulf Ekmann
  • Åge Åleskjær
  • Essek W. Kenyon
  • Charles Wesley Emerson

Mer om herlighetsteologien:

  • Inspirasjon hentet fra New Thought (“Ny Tanke”), okkultisme, Østens religioner og “New Age”.
  • Blant annet tanker av typen mennesket er av guddommelig natur. Gud på sin side er en upersonlig og universell kraft, ikke en personlig Gud.
  • Med “riktige” tanker, bekjennelser og mentale holdninger kan man forandre den fysiske virkeligheten, inkludert oppnå helse og rikdom.
  • Bygger delvis videre på gnostisismen og gnostikerne.

Gnostisismen og gnostikerne:

  • Trosbevegelsen og herlighetsteologien har igjen hentet inspirasjon fra Gnostisismen, hvor “erkjennelse og innsikt” står sterkt.
  • Gnostikerne påberopte seg hemmelige overleveringer fra Jesus og apostlene, og markedsførte egne, gnostiske “evangelier”.
  • Fokus på en tredeling av mennesket (kropp, sjel og ånd). Kun det åndelige “viktig”.
  • Gnostikerne oppnår angivelig et nivå der mennesket egentlig er en gud på jorda.
  • Gnostisismen har koblinger mot okkulte kilder.

Forkynnelsen i herlighetsteologien:

  • Læren om ånd, sjel og kropp, med sterkt søkelys på den åndelige biten. Gud vil at vi skal være guder.
  • Som “riktige kristne” blir vi overnaturlige åndevesener, fordi vi er en ny skapning nesten lik Gud.
  • Sitat fra lenket artikkel: “Noe av det aller mest sentrale i trosforkynnelsen er jo at vi er blitt ett med Gud i vår ånd, vi er blitt identiske med Jesus, vi kan gjøre det han kunne, ja “større ting enn det”.”
  • Nok et sitat: “Slik skiller Trosforkynnerne også mellom den fysiske/psykiske Jesus på den ene siden, og åndevesenet Jesus på den annen: Det den “fysiske Jesus” gjør, er uten betydning for frelsen.”
  • Jesus Kristus er verken sann Gud eller sant menneske i deres øyne.

Fra andre kilder snakkes det om JDS-læren, som indirekte har blitt nevnt ovenfor. JDS er en forkortelse for “Jesus Died Spiritually” (Jesus døde åndelig, ikke fysisk). JDS-læren er på mange måter en lære som guddommeliggjør mennesket, og som samtidig menneskeliggjør (degraderer) Jesus.

Herlighetsteologien gjør meg skeptisk, og kan til dels klassifiseres som ren vranglære. Det vektlegges i alt for stor grad forhold slik som menneskelige gjerninger og rett tro, og det blir et individuelt og til dels egoistisk menneskefokus. Vi mennesker kan bli “småguder” og nesten få himmel her på jord (velstand, fri for sykdom osv.), forutsatt at vi tror nok og tror rett. Det blir svært mye fokus på personlige åndelige opplevelser samtidig sentrale deler av evangeliet tones ned.

 

Ledere i framgangsrike karismatiske sammenhenger er gjerne utstyrt med karismatiske talergaver/talerevner og retorikk som overbeviser. Folk blir mer eller mindre manipulert og lurt med på å følge lederen blindt (jf. Hitler og nazismen i sin tid). Former for massesuggesjon kan oppstå. Mennesker er tross alt sosiale “flokkdyr” og vil gjerne la seg lede som en annen saueflokk. Dette kombinert med at troende er noe dummere sjeler enn gjennomsnittet gjør også sitt til at vellykket forførelse kan oppstå.

Mange av predikantene og forkynnerne er “halvlærte røvere” kalt til tjeneste med liten eller ingen formell utdannelse. Akkurat som det f. eks. kreves en lengre pedagogisk høgskoleutdannelse for å kunne bli lærere burde det ha vært stilt noen tilsvarende krav til dem som får mye mye makt og påvirkningskraft over andre i form av forstander- og pastorstillinger. Utdannelse kan sikre blant annet litt mer bevissthet rundt menneskelig påvirkningskraft. (Imidlertid anser jeg ikke presteutdannelsen som noen god mal.)

En del forkynnere mener å tro at det som kommer fra talerstolen blir mer kraftfullt hvis det krydres med masse bruk av uttrykk slik som:

  • “Halleluja”, “prise Gud”, “amen” og “det er så herlig å være frelst”.

For meg blir en del av denne begrepsbruken tett opp mot blasfemi og vanære av vår Gud (holde hans navn hellig). Frasene slenges ut uten å bety noe særlig, de blir rett og slett brukt som tomme og nesten-meningsløse fyllord av enkelte.

Kristen begrepsbruk er et kapittel i seg selv, med alle sine uklare, tåkete og tåpelige kristenbegrepene.

Levi Jensen

Et norsk – og uforståelig – fenomen er klovneevangelisten Levi Jensen. Ungdommene synes visstnok han er kul og morsom, men dette at de liker ham er vel ganske så ironisk med alt hans tant, fjas, underholdende effekt og alle hans rare utbrudd. Han framstår som ufrivillig morsomme – komiske og klovnete, og det er langt over min fatteevne at han er såpass populær i enkelte miljøer. Selv forstår jeg meg ikke på dette at noen orker å høre på det vaset eller våset som han serverer.

Selv tenker jeg nok at ungdommene hovedsaklig “liker” mannen pga. han framstår som hysterisk (ufrivillig) morsomme, man får seg en god latter og man driver delvis litt gjøn med ham. Det er neppe budskapet som er hovedfokuset. Er han – Levi Jensen – “helt i vater”, mon tro?

Forkynnelsen som presenteres kan oppleves som noe skremmende og truende. Dessuten høres det ut for at litt tvilsomme metoder benyttes gjennom at de “plukker opp” eller “huker tak i” elever på hjemvei fra skole. Det er heller ikke akkurat “mainstream” (hovedstrømning) kristendom, evangelium og tro han presenterer.

Nettsiden Søkelys, av alle ting, har skrevet en artikkel om mannen – i stor grad basert på det Levi Fragell med venner har uttalt – som forteller litt mer om “opplegget” hans. De har i etterkant publisert enda en små-kritiske artikkel som blant annet omhandler Levi Jensen.

YouTube-predikanten og fenomenet Levi Jensen, betenkelige sider ved virksomheten, bruken av virkemidler og dette at han har blitt tatt inn i varmen av TV Visjon Norge blir også omtalt på en glimrende måte i denne artikkelen som BØR leses:

Kritikk må være tillatt

Kritikere, spørsmålsstillere, aviser og andre massemedier blir beskyldt for å drive med kristenforfølgelse og for å sette kristne ledere og menigheter i gapestokken. Tullete maktspråk av typen “Den av dere som er uten synd, kan kaste den første steinen” framsettes. Sentrale kristne lederskikkelser skal visstnok i større grad enn andre beskyttes mot berettiget kritikk og kritiske spørsmål. Sentrale kristenledere forsvarer hverandre (“Gutteklubben Grei”), og de virker svært redde for å tape ansikt, anseelse og påta seg ansvar for feil i sine miljøer.

Det kunne ha vært ønskelig med kristenledere som var noe flinkere til å vende det andre kinnet til når kritikk framsettes. Det er absolutt rom for mer ydmykhet og respekt for andres meninger fra ledelseshold i enkelte karismatiske miljøer. En lyttende holdning er bra å ha, og man bør høre på og ta all kritikk på alvor. Kristenledere som er så forbasket hårsåre at de ikke tåler å bli motsagt eller debattert bør finne seg noe annet å gjøre.

Konservative kristne og ekstreme karismatikere er svært skeptiske til avsløringer som mediene kommer med, og en del av ekstrem-karismatikerne takler overhodet ikke berettiget kritikk og spørsmålsstillinger. Alle kritiske innspill er kristenforfølgelse og falske nyheter (“fake news”). En del av dem stoler ikke på og kritiserer etablerte medier (MainStream Media, MSM) og journalister for ubalanserte vinklinger, for å henge ut “gode kristne” og som sagt for å fare med falske nyheter. Til og med kristne aviser slik Vårt Land og Dagen får gjennomgå.

Selv sitter ekstrem-karismatikerne og pengepredikantene i sine glasshus og ekkokamre og utnytter andre, kritiserer og kaster stein som bare det, mens de selv ønsker å være vernet for kritikk. Det singler i glass, virkelighetsflyt og falskhet rundt dem. Alternative og ikke-reelle virkelighetsoppfatninger – samt konspirasjonsteorier og hersketeknikker – har gode kår i enkelte slike miljøer. Ekstreme karismatikere lever i sin egen virkelighet eller paradigme. De tar ikke til seg kritikk, okke som!

Det må absolutt være lov til å stille spørsmål, samt komme med berettiget eller konstruktiv kritikk når dette er nødvendig. I enkelte miljøer er det lite rom for slikt da Bibel-versene tolkes veldig bokstavelig i Salmene 105, 15 “Rør ikke dem som jeg har salvet, gjør ikke ondt mot mine profeter!” og i Romerne 8, 33 “Hvem kan anklage dem Gud har utvalgt?”. Bibelverset i 1. Johannes 4, 1 er neppe like populært: “Mine kjære, tro ikke enhver ånd! Prøv åndene om de er av Gud! For det er gått mange falske profeter ut i verden.”

Det kan også være på sin plass med noen sitater fra Matteus:

  • Matteus 24, 4: Jesus tok til orde og sa: “Pass på at ikke noen fører dere vill!”
  • Matteus 24, 11: Mange falske profeter skal stå fram og føre mange vill.
  • Matteus 24, 24: For falske messiaser og falske profeter skal stå fram og gjøre store tegn og under, for om mulig å føre selv de utvalgte vill.

Enkelte ledere i karismatiske sammenhenger påberoper seg å ha Gud på sin side. De hevder at alt de gjør er i Guds navn, og at de er spesielt utvalgt og salvet. Å framsette konstruktiv kritikk og kritiske spørsmål blir da noe vanskelig, da det tross alt blir ord mot ord og hvor den sterkeste part til og med påstår å ha Gud på sin side. Jeg tror ofte det enkelte karismatiske lederskikkelser presenterer er et sammensurium av Guds ord blandet med egne tanker, egne profetier og egne visjoner. Støttespillerne ser ikke alltid den uheldige miksen da deres øyne og øre ikke er åpne for det.

Enkelte forkynnere innenfor “det gode selskap” har et forskrudd syn om at de kun vil omgås positive mennesker, dvs. kun mennesker som er enige med dem og som er støttespillere. De velger altså helt frivillig å danne sitt eget lille ekkokammer (“boble”) der kritikk ikke skal få komme til. Farlig, farlig, og svært nært opp til sekteriske tendenser.

Å bare fokusere på det positive og ikke ha lov til å framsette kritikk er ingen farbar vei for å oppnå forbedringer. Noen må påpeke det kritikkverdige, og da fortrinnsvis kristenledere da dette gir mest “tyngde” til kritikken. Usunn og spekulativ religionsutøvelse skal ikke bare stilltiende bli akseptert. Noen ganger må man “spa møkk” for å komme videre, og det er masse møkk og store møkkakjellere innenfor såkalte kristne miljøer.

Det jeg og andre kritikere presenterer er IKKE ubegrunnet kritikk, Jantelov, kverulering, forfølgelse, redsel for det ukjente, vi er ikke Satans sendebud eller har ønsker om å være stygge. Det er IKKE snakk om å være kristne rødblyanter, fare med vranglærestempelet eller å dele ut røde kort. Det er og blir berettiget kritikk som stilles. Strengt tatt er det sentrale kristenledere og forkynnere som burde ha hatt jobben med å rydde opp, men når dette ikke skjer må vi vanlige ikke-teologiske kristne trå til.

Gudfryktighet i slike miljøer kan bli noe negativt, dvs. medføre usunn religiøsitet. Det kan bli den reneste hersketeknikken for å styre en troende på “den rette veien” (ønsket vei) gjennom trusler om og redsel for å skuffe Gud. Faren for å havne i helvetet / fortapelsen kan bli liggende som et skremmende og nedbrytende bakteppe.

Det “vi kritikere” hovedsakelig vil til livs er skadelig og usunn forkynnelse med store innslag av massesuggesjon og manipulasjon. Rett og slett presenteres empati med dem som potensielt kan bli skadet av forkynnelsen. Det snakk om å være Kristen-Norges varslere om kritikkverdige forhold. Å framsette berettiget og konstruktiv kritikk er fullt lovlig og i samsvar med Bibelen, og dette å være sunt skeptisk er IKKE en synd. Både profeter, disipler og apostler i Bibelen var i høyeste grad opprørere og kritikere.

Av og til er jeg noe forvirret over den kristne avisen Vårt Land sin rolle. Jeg trodde de skulle drive med undersøkende og graverende journalistikk, men i en del tilfeller er de svært redde for å ta tak i kritikkverdige forhold innenfor kristen-Norge. Det virker som om de er redd for å trø på tærne til kristenledere som er på ville veier – selv om det enkelte driver med er aldri så mye vranglære.

I enkelte karismatiske miljøer er det mye fundamentalisme, fanatisme og ekstremisme ute og går. Jeg blir ofte skremt over hva enkelte klarer å lese inn i Bibeltekstene. Og ikke minst er det skremmende å se hvor mange “disipler” (dumme sauer) slike galne forkynnere / predikanter klarer å knytte til seg.

En del av de ekstreme pengepredikantene og/eller mirakelpredikantene opererer med et noe feil fokus. Det rettes mye fokus mot uvesentligheter og ikke mot Bibelens kjernebudskap. Imidlertid ligger ofte forkynnelsen tett opp mot akseptabel lære, så det er noe vanskelig å skille deres vranglære fra den sunne lære.

Enkelte av pengepredikantene – også de norske – virker til å være ganske samvittighetsløse, pengegriske og generelt ynkelige løgnere, svindlere og bedragere som kan dette med å misbruke kristendommen og kristentroen. Godtroende og naive mennesker utnyttes på en kynisk og ufin måte. Enkelte støttespillere fornekter ofte realitetene og forsvarer de utkrøpne forkynnerne med nebb og klør.

Noen kjennetegn på falsk lære: Predikantene oppfører seg som popstjerner eller idoler som ønsker mye fokus rettet mot seg selv, sin egen person og sin selvdyrking (oppmerksomhets- og PR-kåte, ikke anonyme tjenerskikkelser). De vil gjerne høste stor anerkjennelse og respekt for sin innsats. En del av dem er selv svært rike, og de er ofte svært opptatt av å stikke store sugerør inn i andre sine lommebøker. Pengene og det utidige pengemaset har altså stort fokus i tillegg til blant annet ekstreme overåndelige tegn, undere og opplevelser + helbredelse.

Norske forhold og forkynnelsen

Jan-Aage Torp

Den omstridte pastoren Jan-Aage Torp i Restoration Oslokirken er en historie for seg selv. Via Anders Torp sine skriverier har vi fått en del innsikt i mannens skyggeside. Jan-Aage Torp takler dårlig kritikk og kritiske spørsmål, og han går til verbal krig mot mangt og mye. Kritikere blir stemplet som mobbere og psykisk syke, og kritikere er ifølge Jan-Aage Torp hatere, fanatikere og fragellister (jf. Levi Fragell). Han er heller ikke redd for å true kritikere med anmeldelse og rettssak. Dessuten er han meget skeptisk til barnevernet (og andre offentlige myndigheter) og presenterer sine egenkonstruerte virkelighetsoppfatninger og konspirasjonsteorier.

Jan-Aage Torp

Jan-Aage Torp (Google søk/Wikipedia).

Som Levi Fragell uttrykker det, litt omskrevet: Samfunnstopper, politikere og andre som representerer autoriteter bør ikke hyggeprate med Jan-Aage Torp på TV eller i andre debatter. Grunnen er at dette kan gi en legitimeringseffekt av det han driver med og står for med sin religiøse ekstremisme.

Et av hans prosjekter er Kristen Koalisjon Norge. Hans forkynnelse har i hvert fall tidligere definitivt vært innenfor den ekstremkarismatiske retningen. Mer om Jan-Aage Torp og Kristen Koalisjon Norge (KKN) kan leses via denne linken.

 

I en del ekstreme karismatiske miljøer er det svært viktig ideal å være en “radikal” kristen som gir 100 % for Gud. Dette livet kan gå på bekostning av venner og familie. Den brennende iveren for å stå på for Gud kan støte andre bort. Eventuelt blir det ikke “kristent nok” å tilbringe tid sammen med tidligere venner og familie. Radikaliserte kristne kan være en trussel mot demokratiet og det norske.

I det store kjøret for å stå på kan man oppleve å miste seg selv eller i hvert fall å gå på akkord med sitt gamle “jeg”. Egen samvittighet blir mer eller mindre utslettet. Det blir menigheten og lederpersonene der som styrer livet.

De som lever i en slik “boble” har ofte en redsel for å skuffe Gud eller å ikke være kristen nok. Man skal leve i en stor opposisjon med den verdslige verden på utsiden, og man ender opp med å være lite interessert i verden på utsiden og det som skjer der. Det blir et sekterisk liv inni en boble.

Personer i slike miljøer strever og står på for å holde seg brennende. Det er lett å gå på en smell hvis en ikke klarer å leve opp til idealene. Skuffelsen kan også bli stor hvis ønskede resultater ikke oppnås. Veien fra brennende kristen og til brent kristen kan være svært kort.

Fenomenene Stiftelsen Evangeliet for alle – EFA senteret – EFA TV – Jørn Strand

Via TV Visjon Norge sendes det noen programmer laget av EFA TV. Bak EFA TV står Stiftelsen Evangeliet for alle (EFA) eller EFA senteret. Himmelekspressen benytter de seg også av som “tittel”. Uansett: Primus motor i arbeidet er Jørn Strand, en tidligere rusmisbruker, nå med base ut fra Froland (i nærheten av Arendal).

Noen ganger har jeg sveipet innom TV Visjon Norge mens Jørn Strand har holdt preken på TV Visjon Norge. Det evangeliet han presenterer er for meg helt ukjent og ser ut til å være svært inspirert av ekstremkarismatisk forkynnelse (herlighetsteologi) fra USA. Han roper og skriker, lager rare lyder, tørker på svette, vifter med svettekluten, utviser et forvirrende kroppsspråk, arrogant framtoning, traver rundt som en gamp og framstår helst som full og smågal. (Selv vil han nok si at han er fylt av den hellige ånd.) Han framstår som en dårlig blåkopi av superpredikanter fra USA. Han gjør mye ut av seg selv som person.

Svært anstrengende å se og å høre på det showet hans. Framtoningen bryter med alt jeg har lært i pedagogikken om god undervisning og formidling. Dessuten sliter jeg med å kjenne igjen det budskapet han presenterer med det jeg har lært om og lest i Bibelen. Den kristenopplæringen og forkynnelsen jeg har mottatt er nok på en helt annen «frekvens» eller «planet» enn det budskapet den mannen presenterer. Jeg skal være forsiktig med å bruke begrepet eller stempelet vranglære, men etter mitt syn er det absolutt ikke langt unna.

Han virker til å ha klokketro på sin egen snevre fortolkning av Bibelen (“bokstavtro” eller “Bibeltro”). Alle livets spørsmål kan besvares ved bruk av Bibelen, mens verdslig kunnskaper og forskning ses det ned på. Muligens mannen har gått i skole hos og på sikt er arvtakeren til Jan Hanvold? De to har mange likhetstrekk når det gjelder forkynnelse.

Googling frambringer enkelte historier om personer som har kommet på kant med Jørn. Neppe den enkleste karen å ha å gjøre med hvis man ikke støtter ham fullt ut.

I en tale jeg så latterliggjorde han “indre sår”. Sjelesørgere og psykologer er unødvendige, da Gud kan løse alle problemer. I virkelighetens verden må og trenger også kristne av og til hjelp fra verdslig vitenskap.

Jeg trenger ikke og ønsker ikke å bli belært av ham og hans forenklede og fordummede budskap. Han fungerer ikke som noen troverdig hyrde for meg og mitt liv. Slik som han fordummer mennesker og tråkker på enkelte svake grupper provoserer meg. Alt i alt synes jeg det han formidler ofte er mye “rør” og lite “fornuft”.

Talene han holder virker til å være ustrukturerte og tatt på sparket. Det er lite reell dybde i forkynnelsen. Hans svar blir for enkle og banale på livets mange kompliserte spørsmål. Dessuten er han definitivt en sympatisør med TV Visjon Norge, noe som får fram “piggene” hos meg med en gang.

Ellers er han som en del andre talere. Han har et budskap som det egentlig tar 5-10 minutter å formidle. Imidlertid klarer han med gjentakelser, ulike måter å si det samme på og en del utenomsnakk å dra talen ut i det vide og det brede. Man har jo forstått budskapet og poengene lenge før talen er ferdig. Selv mister jeg konsentrasjonen av slike gjentakelser og uthalinger.

Stiftelsen må ha en del støttespillere som gir store beløper til driften. Ut fra deres egen nettside ser det ut for at de har ganske mye fancy utstyr inkludert svær lastebil, TV studio, partytelt (møtetelt), lydanlegg og lokaler. De vet nok å tigge etter gaver og tienden blant sine støttespillere.

Noen punkter til rundt nevnte mann:

  • Han har liten tro på verdslig kunnskap, kompetanse og eksperter/ekspertise.
  • All åndelighet og åndelig ledelse “romantiseres”. At åndelighet kan misbrukes av maktsyke ledere er det ikke fokus på.
  • Han har liten tro på åpenhet og offentlige oppgjør når ting går galt (maktmisbruk, brente barn osv.). Han tror alt kan løses internt via lukkede samtaler/møter.
  • Det kan se ut for at han forventer høy grad av lojalitet fra sine støttespillere. Kritiske personer som stiller spørsmål og tenker selv er uønsket i hans verden.
  • Han liker ikke “gapestokk-journalistikken” til aviser slik som Vårt Land og Dagen hvor “gode kristne” henges ut. Norge IDAG og TV Visjon Norge er imidlertid godkjente og lovpriste medier.
  • Det virker som om han har klare meninger rundt hva den (eneste) rette tro er. Det overåndelige og ekstrem-karismatiske er veien.
  • Det kan virke som om han er: Autoritær, dominerende, egenrådig, brautende, sterkt temperament og generelt har en noe skremmende og truende personlig framferd.
  • Sannsynligvis er det ikke en person det er kjekt å komme på kant med.
  • Er han helt i balanse psykisk sett?
  • Han har funnet fasiten, den eneste gyldige “sannhet”.
  • På Facebook har noen hevdet at han ser ut til helt å mangle folkeskikk, selvinnsikt og ydmykhet.
  • Lav teologisk tyngde i forkynnelsen.
  • Slik jeg opplever det holder han innimellom meningsløse tordentaler.
  • På en nettside blir han gitt titlene gjøgler, evangelist, sanger og moromann.
  • Bibellæreren og evangelist Jan Kåre Christensen er tydeligvis ikke så begeistret for Jørn Strand (og vice versa). Jan Kåre har f. eks. kalt Jørn for en parasitt på Kristi legeme.
  • Han utviser lite kristelig sinnelag gjennom å true med å dra enkelte kritikere for retten pga. noen bagatellmessige negative uttalelser. Han vender IKKE det andre kinnet til slik som Bibelen har som ideal.
  • Han liker ikke kritikk og kritikere, men selv er han en stordømmende kritiker som dømmer andre kritikere.
  • Ikke rart det er splittelse, krig og splid i de kristnes verden når slike som han får holde på i fri dressur.
  • Han framstår av og til som den reneste sinnataggen mot kritikere. (Muligens et sinnemestringskurs hadde vært tingen for mannen?)
  • Verdt å lese: DagensDebatt.no (Sigmund Ådnøy): Mente du det der, Jørn Strand? (Om kritikk og kritisk sans.) Kritikere og kritikk utviser “en fullstendig mangel på bønneliv” hevdes det. Jaha.

Han er altså ganske så autoritær og forventer at folk adlyder ham og hans predikantvenner. Han liker dårlig berettiget kritikk mot seg og sine predikantvenner. Selv slenger han rett som det er med tunga og kommer med fornærmede uttalelser rettet mot store grupper med mennesker. Dobbeltmoral på sitt verste.

Nei, jeg kommer ikke til å gå mann over huse for å få høre mer av hans forkynnelse. Det blir såpass ekstremt at det virker mer skremmende og frastøtende enn oppbyggende. Hans forkynnelse gir meg ingenting glede eller oppbyggelse. Jeg blir fortvilet og sint over alle de han tråkker på med sin vridde forkynnelse. Evangeliet for og til alle er jeg tilhenger av, men ikke slik det blir presentert av EFA ved leder.

Meningsutvekslinger rundt Jørn Strand sin forkynnelse

Meningsutvekslinger rundt Jørn Strand sin forkynnelse, juni 2018.

Han har gått til angrep mot dem (slike som meg!) som er “imot” TV Visjon Norge august 2018, hvor dette ble formidlet via hans TV-program sendt via nettopp TV Visjon Norge. Han vil gjerne – tolket i verste mening av meg riktignok – ha ytringsfriheten kneblet og kritikk stoppet via lov og dom. Usunn og muligens skadelig forkynnelse skal beskyttes mot berettiget kritikk. Netthets, hat, nettroll og stygge personangrep må så gjerne stoppes, men det er IKKE dette det er snakk om her!

Hjelpes meg! Ser at de har på trappene (februar 2019) sin egen Bibelskole: EFA-Bibelskole. Det blir nok mye usunn trosbevegelse-forkynnelse og ekstrem-karismatikk på den skolen, ja.

@Sigmund Voll Ådnøy har delt et innlegg med video på Twitter og Facebook hvor Hr. Strand lirte av seg slike ting. Min respons på Ådnøy sin vegg var følgende:

“Som en av tantene mine kunne ha sagt: “Jeg blir (helt) matt.” Man kan bli både provosert og helt oppgitt av “forkynnelsen” (les: hetsen) i det videoklippet.

For meg blir hans forkynnelse for dum, for enkel, for slitsomme og for tabloid til at han “treffer” meg. Han er ikke min hyrde og vil aldri bli det heller.

Flott at det rettes litt fokus mot den omtalte herremannen. Det finnes definitivt flere “problemer” der ute enn bare hanefar (les: Jan Hanvold) alene.”

Årsregnskapet 2018 viser at det er “god butikk” i det de driver med:

 

I enkelte karismatiske miljøer er det lite plass eller rom for mennesker med problemer.  Menighetene er for de vellykkede og perfekte. Gjerne følges dette av et sterkt fokus på moteriktig bekledning og bra utseende (høy sminkefaktor osv.). Det skal være herlig å være frelst, slik at man må gå med “maske” (ikke plass til ærlighet) og skjule eventuelle problemer man måtte ha. Spesielt kroniske og vedvarende problemer må det ikke snakkes for mye om, da “riktig” tro bør fjerne disse problemene før de får utviklet seg videre.

Stiftelsen Misjonen Jesus Leger (MJL) og helbredelsespredikanten Svein-Magne Pedersen

Misjonen Jesus Leger (MJL) ved evangelist Svein-Magne Pedersen kan også være verdt noen kritiske kommentarer. Mannen tjener seg jo “søkkrik” på bekostning av andres lommebok og problemer. Helbredelser mot betaling som “big business” der i gården.

Svein-Magne Pedersen har skrevet et innlegg hvor han forsvarer bruken av dyre teletorget-tjenester (bønn mens taksameteret går). Han skriver blant annet: “Jesus sa: ‘For intet har dere fått det, for intet skal dere gi det.’ Dette er Jesu mest misforståtte utsagn og gjerrigknarkenes alibi for ikke å gi til Guds rike. En teologisk feilkobling som bør korrigeres.” Selv blir jeg ikke overbevist etter å ha lest hans forsvarstale, men det får til slutt bli opp til den enkelte leser å vurdere hva man skal mene om den saken.

Å få inn noe penger i form av kollekt, frivillige givertjenester, innsamlinger etc. må være helt ok også innenfor Guds rikes sak, forutsatt at det ikke blir utidig mas om penger. Alle trenger en akseptabel lønn/overskudd til å leve av samt for å få dekket sine kostnader når det er snakk om næringsvirksomhet, men det han legger opp til via sin aktivitet blir litt vel kommersielt etter mitt syn. For meg framstår virksomheten som vel spekulativ som skor seg alt for mye på andres elendighet. Helbredelse mot betaling er ikke bra, og heller ikke markedsføringen med det som kan oppfattes som konkrete lovnader om helbredelse. Sannhetsvitner som benyttes i markedsføringen er også noe tynn og tvilsomme.

Noen av virkegrenene til virksomheten, hvor det fort blir snakk om penger, penger og mer penger til virksomheten:

  • Møter og møtevirksomhet, gjerne med en inngangsbillett på kroner 200,-
  • Tilbyr forbønn og andakt via telefon, teletorg-tjeneste til kroner 14,- pr. minutt.
  • Telekirken via telefon, som er en teletorg-tjeneste med inngangspris på kroner 100,-.
  • Innsamling av penger via givertelefon (kr 250,- pr. oppringning), bankkonto og Vipps.
  • TV-sendinger via Gospel Channel og TV Visjon Norge.
  • Gir ut bladet Legedom.
  • De selger en del ulike bøker skrevet av Svein-Magne Pedersen.
  • PS! En salveduk kan mottas “gratis”.

Forkynnelsen han presenterer sier mer eller mindre i klartekst at det er den enkeltes egen feil at man er syk og ikke blir helbredet. Tilnærmet all skyld legges på den syke. Årsaker kan være forhold slik som: Tror ikke nok/korrekt, ber ikke nok eller inderlig nok, har uoppgjorte synder og at den enkelte ikke har et stort nok ønske om å bli frisk (vil beholde uføretrygden, vil ikke arbeide, ønsker oppmerksomheten som følger med å være syk osv.). Det påstås at Gud ønsker å helbrede alle mennesker fra sykdommer.

Jeg tror absolutt på at Gud kan gripe inn og helbrede. Imidlertid er det ingen automatikk i dette. Noen ganger skjer det, andre ganger ikke. Guds veier er uransakelige som det heter seg. Gud har ikke lovet oss jordisk problemfrie liv uten sykdom i sitt ord.

Det er ganske kritikkverdig å presentere en slik teologi som Pedersen gjør. Folk som er syke og ikke oppnår helbredelse kan pådra seg store kvaler og psykiske belastninger etter slik forkynnelse. Kvernende tunge tanker/tvangstanker av følgende type kan oppstå: Hvorfor blir jeg ikke frisk? Hva er det jeg gjør galt? Tror og ber jeg ikke nok eller korrekt? Hvilke synder i livet holder igjen?

Verdt å lese: Bjørn O. Hansen: Beklager – jeg har tatt feil: Det er MIN skyld at jeg er syk

Juni 2018 rettet VG fokus mot virksomheten i form av artikkelen “Mirakelpredikantene”. Syke og sårbare mennesker som er villig til å prøve hva som helst for å beholde livet tar kontakt med Svein-Magne Pedersen og hans virksomhet, hvor en god del blir skuffet over at resultater i form av helbredelse ikke oppnås. De som tar kontakt blir oppfordret til å ringe flere ganger på nytt og på nytt, til minst kroner 14,- pr. minutt. Bombastiske løfter om helbredelse gis, og det kreves som sagt penger til gjengjeld.

Det er rett og slett god business i frelse og helbredelse, hvor stiftelsen viser til høy omsetning og mannen selv tar ut god lønn. Det oppfordres om å donere testamentariske gaver til stiftelsen.

Svein-Magne Pedersen har også stillet spørsmål med tradisjonell behandling. Han påstår visstnok at cellegiften kan gi pasienter kreft. Cellegift og strålebehandling er ifølge ham både utdatert og nær sagt barbarisk.

En annen forkynner som driver på ca. samme måten blir også nevnt i artikkelen. Hans navn er Tom Roger Edvardsen, og han tilbyr opphold på hans høyfjellshotell til en stiv pris hvor mennesker kan bli helbredet under sitt opphold.

VG har virkelig avslørt og dokumentert arbeidsmetodene til mirakelpredikantene Svein-Magne Pedersen og Tom Roger Edvardsen. Guds helbredelse selges over telefon til det som vel må kalles for blodpris. Markedsføringen er tvilsomme, og likeså gjelder for lovnadene og nedsnakkingen av tradisjonell medisin. Om ikke direkte lovbrudd er det etisk og moralsk betenkelig slik disse to driver på. Å ta forhåndsbetaling for helbredelse, tilby “Quick Fix”-er og mer eller mindre love problemfrie jordiske liv eller i hvert fall tilnærmet garanterte løsninger på problemer som inntreffer er å gå litt vel langt i Guds navn etter min mening.

Religiøs virksomhet hvor man krever penger og betaling for noe Bibelen sier er gratis er svært betenkelig. Hovedprinsippet er at Guds nåde skal og må være gratis. Å selge og å markedsføre håp i form av slike kommersielle virksomheter de to omtalte gjør er på grensen mot det uetiske og ubibelske. Det minner en god del om en form for avlatshandel, noe ikke-katolske kristne slette ikke burde støtte. Det er selve metodene og markedsføringen som benyttes som er verdt å kritisere.

Nå ser det ut for at de to omtalte predikantene vurderer å slutte/skal slutte med bruk av Teletorg-tjenester, noe som er et skritt på veien mot en mer «stueren» virksomhet. Frivillige gaver og offer er helt ok også sett i mine øyne, bare det ikke blir for mye pengemas. Dagens taksameter-kristendom vil ikke bli savnet hvis den blir historie.

På tide at det rettes fokus mot den grove og kyniske utnyttelsen av mennesker i en sårbar situasjon, til en høy økonomisk pris. Mange enkeltpersoner har vært kritiske til slik virksomhet i mange år, uten at medier eller andre kristenledere har kommet på banen før nå.

Nå kan det virke som om det blir litt fart i sakene for å få litt orden i galskapen. Både forbrukertilsynet, helsetilsynet, legeforeningen, kirkene, medier og enkelte politikere er å banen. Flere av dem vil se på og vurdere muligheter for å forby deler av den framgangsmåten helbredelsesvirksomhetene deres driver med, og da spesielt reklamen med falske og bastante lovnader overfor lettpåvirkelige “ofre”. De bryter sannsynligvis lov om alternativ behandling med sin markedsføring og markedsføringsloven.

Det kan se ut for at det meste av den offisielle kritikken koker bort i kålen. Politiet har desember 2018 henlagt Helsetilsynet sin anmeldelse av Svein-Magne Pedersen, da det trolig ifølge påtalemyndighetene / politiet ikke foreligger et straffbart forhold knyttet opp mot lovverket for alternativ behandling (Lov om alternativ behandling av sykdom mv.). Jeg registrerer denne henleggelsen, men måten han driver på blir likevel ikke etisk og moralsk bra selv om et konkret lovbrudd ikke foreligger.

“Sutringen” om at også andre tar betalt for behandling synes jeg er både ufin og i høyeste grad feilaktig. Den virksomheten som andre driver er i hovedsak basert på skolemedisin og ikke på usikker forbønn og overtro slik som MJL driver med.

Om Teletorg og MJL: Teletorg-tjenesten (telefonen) til MJL ble lagt ned 10. juli 2018. Likevel fortsetter maset om penger, og en egen givertelefon som man oppfordres til å bruke etter å ha benyttet seg av deres «tjenester (etter f. eks. samtaler og forbønn) er i full drift. Riktignok er det frivillig å gi kollekt, men presset og forventningene om å gi ligger der.

Etter mitt syn: Det ekstreme pengemaset er utidig og ufint uansett hvordan man vrir og vender på saken. Knytting mot forbønn og helbredelse + delvis lovnader gjør det ikke mindre kritikkverdig. Slike som ham tyner virkelig religions- og ytringsfriheten til sitt ytterste. I mine øyne er og blir virksomheten grov utnyttelse av sårbare mennesker.

Ifølge VG er det heller ingen stor grunn til å skryte av nødhjelpen og nødhjelpsprosjektene som Misjonen Jesus Leger (MJL) støtter. Selv skryter de fælt av prosjektene og hauser dem opp, mens i realiteten er omfanget av tiltakene mye mindre og ikke alt som er reelt heller (løgn?). Enkelte av nødhjelpsprosjektene ser nesten ut til å være ikke-eksisterende i praksis. Enkelte av innsamlingsaksjonene i regi av stiftelsen kan vel mest kalles for lureri og støtte til loftslott som ikke finnes.

I stedet for å legge seg flat og beklage har det blitt menge dårlige unnskyldninger. Selv skylder han på mennesker (samarbeidspartnere) i India som har feilinformert, noe som ikke er en holdbar unnskyldning. Stiftelsen bør og må ha sin egen oppfølgings- og undersøkelsesplikt. Seriøse kristne bistands- og misjonsorganisasjoner er tilsluttet Digni og/eller Innsamlingskontrollen i Norge, noe MJL ikke er.

Ifølge VG 1. mars 2019 må mirakelpredikant Svein-Magne Pedersen forklare seg for Stiftelsestilsynet. Grunnen til dette er overføringen er mirakel-millioner til Canada, til Pedersen m/familie sin egen organisasjon i landet (Canada er hans andre hjemland). Det kan se ut for at mer penger har gått til Pedersens sin egen organisasjon i Canada enn til fattige barn i India. Giverne kan virkelig ha blitt ført bak lyset av den mannen.

Dagen melder (bak betalingsmur) juni 2019 at sakene mot mirakelpredikantene er henlagt. Sakene mot mirakelpredikatene Tom Roger Edvardsen og Svein-Magne Pedersen har – som forventet – visstnok blitt henlagt av politiet juni 2019. Dette er ingen blanko frifinnelse på at alt de gjør er bra. Ingen klare lovbrudd har blitt avdekket overfor behandlingsloven om alternativ behandling, men i mine øyne er det de driver med langt fra “stuerent” om enn ikke direkte lovbrudd mot norsk lov. Moralske, etiske og Bibelske grenser touches og krysses gjennom f. eks. “pengekjøret”, hvor frelse, velsignelse og helbredelse mer eller mindre selges mot betaling.

Mirakelpredikant Svein-Magne Pedersen sin stiftelse gikk med millionunderskudd i 2018, men likevel tok mannen ut millionlønn. Han prøver delvis også å gi VG skylda for underskuddet. For en sviktende moralsk dømmekraft!

Jeg ser på slike som “lurendreiere” som utnytter religionen / troen til å sko seg selv. Selv sliter jeg litt med å forstå at anstendige mennesker vil ha å gjøre med slike “blodsugende lurendreier”.

Verdt å lese (anbefalt lesning): “VG kommentar (Frithjof Jacobsen): La de små barn fylle min lommebok“, “Sørlandsnyhetene på Facebook, leserinnlegg av Einar Øgrey Brandsdal: Svein Magne Pedersen har 100 % god samvittighet, men hvor er beklagelsen?” og “Verdidebatt.no (Vårt Land lederartikkel): I ‘god tro’ – Vi tror oppryddingen bør starte med Pedersens holdninger.“.

 

Dionny Baez m. m.

I midten av januar 2017 hadde Visjon Norge-miljøet (Visjonskirken) besøk av predikanten (“profeten”) Dionny Baez. Basert på dette besøket og mediedekningen i etterkant ble jeg gjort ekstra oppmerksom på den uheldige kombinasjonen mellom ekstrem karismatikk og lettpåvirkelige barn/unge.

Noen momenter i denne sammenheng:

  • Barn slått i bakken av den hellige ånd, noen av barna så unge som 5-6 år.
  • Høylytt tungetale, roping og skriking.
  • Oppførte seg som fulle barn.
  • Enkelte falt om og ble liggende på gulvet pga. “den hellige ånd”.
  • Ønsker om å fjerne onde krefter og fylle barna med Guds ild.
  • Psykoser/psykiske lidelser kan bli påført/utløst hos barna. Frykt/redsel kan oppstå.
  • Det ble påstått at oppførselen er naturlig for barna i menigheten.
  • Muligens burde barnevernet ha grepet inn mot galskapen?

Les mer hos TV 2 om saken. Se også DagensDebatt.no-innlegget med tittelen “Kick off” på Visjon Norge. TV Visjon Norge har flere ganger benyttet seg av Dionny Baez, og han kommer helt sikkert flere ganger på besøk her.

Andre momenter relatert til Dionny Baez:

  • Sannsynligvis er han en falsk profet?
  • Han er ifølge seg selv en “Guds profet” (selvutnevnt).
  • Framsetter ofte tungetale som ikke blir tolket. Hva er da vitsen med tungetalen?
  • Mennesker som ramler (faller) på gulvet, ukontrollerte rykninger og bevegelser blant dem som er til stede (jf.  Kundalini-yoga).
  • Oppfører seg som fulle, angivelig på de er “fulle i ånden”.
  • Profetier om gullstøv i lokalet, olje på veggene og at det skal regne diamanter, dvs. tøv og tøys fra ende til annen.
  • Ekstremt fokus på det overnaturlige. Påståtte mirakler og manifester.
  • Bruk av manipulasjon.
  • Roping og skriking fra talerens side.
  • Har visstnok vært arrestert og tiltalt for seksuelle overgrep mot en mindreårig.
  • Jeg har store vansker for å se at Dionny står for er en sunn forkynnelse i samsvar med Bibelen.

Det har også i andre sammenhenger forekommet at:

  • Barn og voksne blitt liggende å sprelle på gulvet som galne i lange tider pga. “Guds kraft”.
  • Demonutdrivelser utført på barn har funnet sted.

Det var ny runde på TV Visjon Norge med Dionny Baez februar 2018. Oppsummering av dette besøket sett med mine øyne: Evinnelig mas om penger, showpreget arrangement med høyt lydnivå, tungetale-rør (kaos), profetier i hytt og pine, selvskryt fra forkynneren, lite Jesus-fokus, lavnivå forkynnelse og ikke-beviselige helbredelser, tegn og undere. Et skuespill og sirkus uten like med andre ord, noe som slettes ikke er så uvanlig innenfor ekstremkarismatiske miljøer hvor falske profeter har fritt spillerom.

Tvilsomme forkynnelse og tvilsomt innhold

Det finner sted en del overgrep mot barn i kristen-ekstrem regi. Barna burde ha vært spart for slikt. Skremsler om helvete, eksorsisme, suggererte kramper og fysiske fall burde muligens ha vært kriminalisert som virkemidler i barneoppdragelsen? Blant annet Levi Fragell har skrevet litt om dette temaet i sitt Verdidebatt-innlegg “La ungene være, kristne venner!”.

I det hele tatt å spille på skremsler, redsel og frykt hos mennesker for helvetet eller den evige fortapelse har jeg svært liten sans for. Fryktpropaganda for å skremme folk på himmelveien er en uting, og er alt i alt en fryktelig primitiv teknikk for å oppnå store frelsestall. Slik helvetesforkynnelse kan gi alvorlige skadevirkninger hos den enkelte, og det kan være usunt og til skade for mennesket. Blind tro er ikke noe som er ønskelig i menighetslivet.

En del av den ekstreme/ytterliggående karismatiske leir kaller gjerne troen sin for “konservativ kristendom” eller “klassisk kristendom”. Jeg synes ikke ekstrem karismatikk med fakter fra trosbevegelsen, herlighetsteologien og framgangsteologien kan kalles for så veldig klassiske tro. Det likner mer på fundamentalisme.

Å ta avstand fra den liberale kirken som nå til og med tillater vielse av likekjønnede er mange av dem enige om. Derimot er de ikke like kritiske til hva de selv støtter opp om. Mega-apostler som tar ut høye honorarer støttes, og likeså trosbevegelsesliknende forkynnelse preget av virkelighetsflukt.

Innenfor spesielt fremgangsteologien blir enkelte predikanter dyrket som helter, konger eller idoler. Tanken er at Gud har en plan for den enkelte, og rike og framgangsrike predikanter med tydelig suksess er et bevis på at Gud er på predikantens eller lederens side. Fotfolket støtter opp rundt dem med mer gaver og donasjoner, og så fortsetter karusellen. Suksessrike predikanter bør æres for å ære Gud er vel kortslutningen enkelte ender opp med.

Jeg forstår meg ikke på tullballet enkelte holder på med å framstå som fulle i den hellige ånd. Enkelte oppfører seg som om de har drukket store mengder med alkohol og virkelig er på snurr i fylla, men selv skylder de på at de har blitt fylt av den hellige ånd. Hva er poenget?

Kritikk kalles gjerne for forfølgelse, og det forkynnes velsignelse mot betaling. Man skal så for å høste rike velsignelser her på jord, og jordiske problemer kan unngås (paradis her på jord) ved å tro riktig osv. Teokrati som styringsform ønskes av enkelte ekstreme karismatikere, og selvsagt støttes Israel ukritisk.

Troende kan innimellom bli rammet av store livskriser, f. eks. i form av død, alvorlig sykdom, ulykker, familiære relasjonsmessige brudd eller økonomiske problemer. Spesielt ekstrem-karismatikere / herlighetsteologitilhengere kan oppleve at slike livssituasjoner medfører alvorlig troskrise. Ikke alltid blir det en minnelig løsning på de jordiske problemene selv om man tror og ber aldri så mye. Troen og bønnen løser ikke alle utfordringer selv om forkynnelsen mer eller mindre lover dette.

Det er jo “så herlig å være frelst” (frelst fra hva?) samt å tro på en Gud som løser alle himmelske og jordiske problemer og utfordringer. Gud kan gripe inn i våre liv samt helbrede, men det er ingen automatikk i at dette alltid skjer. Det kan oppleves som om Gud svikter når det stormer som verst i livet og ønskede bønnesvar uteblir! (Selv foretrekker jeg en litt mer jordnær tilnærming bygget mindre på følelser og forventninger for dette jordiske livet.)

Det er ikke så unormalt at slike miljøer vil hevde at Bibelen gir svar på alle livets spørsmål. Alt kan leses ut fra den store boka. I samme slengen blir slike personer ofte svært dømmende mot andre kristne som tenker og tolker Bibelen annerledes. Ofte blir andre kristne oppfattet som ikke kristne nok, spesielt ikke oss som har blitt døpt som barn og tilhører Den norske kirke.

I den karismatiske leir er man ofte svært opptatt av dåpen. Troens dåp (voksendåp, bekjennelsesdåp, baptistisk dåpsform) i vann sammen med dette å bli åndsdøpt står sentralt. Man skal bli døpt i Den Hellige Ånd og ild. Sett fra mitt ståsted blir det helst litt overfokusert på åndsgaver, tungetale og andre slike (over)åndelige ting. Troens dåp er ok i seg selv for ikke-døpte, men jeg er ikke noen stor tilhenger av gjendåp (gjendøpt) av dem som har blitt døpt som barn. En dåp i vann i løpet av livet får sannelig holde!

Akkurat slik som klesmotene skifter skjer det støtt og stadig endringer i hva som er fokus i ekstreme karismatiske miljøer. Den ene åndelige bølgen avløses av den neste. Det som var hipt og kult i en periode blir erstattet av noe nytt og enda mer ekstremt i neste periode. Karismatikerne er stadig på jakt etter nye store “jomfruelig” åndelige opplevelser. Enkelte personer synes å leve etter mottoet “Omstridt karismatikk, ja takk!”.

Tydeligvis er det en del nordmenn om tiltrekkes av eller hungrer etter det ekstreme. Store og overnaturlige opplevelser blir helst et mål i seg selv å oppnå. For enkelte ser det ut til nesten å være en nødvendighet med store opplevelser for å kunne tro. Et eller annet rart religiøst eller menneskelig behov blir dekket hos enkelte, selv om det er aldri så fjernt fra Bibelen sin forkynnelse.

En del av oss kan føle oss fremmedgjort i karismatiske sammenhenger. Det kan virke rart og unaturlig med det store fokuset på følelser, åndelige opplevelser og ikke minst alle de radikale omvendelsene det fortelles om i slike miljøer. Karismatiske menigheter klarer rett og slett ikke å kommunisere med og å nå alle slags mennesketyper. Karismatiske miljøer er ikke plassen for de av oss som liker å bruke hodet til å tenke selv, eller som liker å filosofere i det stille. Muligens passer karismatiske miljøer best for ekstroverte (utadvendt) og ikke introverte (innadvendte) mennesker/personlighetstyper?

Ikke alle av oss som er kristne har behov for masse ståhei, «fyrverkeri», leven, høyt lydvolum med skrik og skrål, sceneshow, store opplevelser, overdrevent åndelige fokus og følelsesbasert forkynnelse. Jeg setter personlig mer pris på hjerneføde enn på hjerteføde innenfor forkynnelsens verden.

Selvsagt skal jeg ikke avvise at Gud og den hellige ånd kan virke på mange ulike måter. Det blir feil å si at alt som skjer i karismatiske miljøer er galt. Imidlertid mener jeg at jeg har Bibelen på min side når jeg velger å være noe skeptisk. Bibelen gir oss lov til å tenke selv, prøve forkynnelsen og stille litt småkritiske spørsmål. Vi er ikke skapt for å være en robot som blir styrt av en forkynner. Vi er stort sett godt opplyste og skolerte folk her i dette landet som evner å tenke selv.

I Bibelen i Apostlenes gjerninger (Apg.) 2, 1-13 står det beskrevet hvordan det var på pinsedag da ca. 120 personer ble “døpt” i Den Hellige Ånd. Hovedhensikten til at tungetalen ble “utdelt” var at det skulle bli mulig for alle som var til stede å forstå det som ble sagt. Ca. 3000 ble frelst på denne dag.

De som fikk den hellige ånd manifestert i tungetale lå ikke på gulvet og skalv ukontrollert. De laget ikke rare lyder eller oppførte seg som total psykisk syke personer. Fruktene som tungetalen gav var at mange ble frelst via det som ble talt. De som fikk den hellige ånd opplevde å få styrke, mot, frimodighet og forkynnende ord.

Hva er hensikten med uforståelig tungetale-babbel eller annen rar og umenneskelig oppførsel som finner sted i enkelte ekstrem-karismatiske miljøer? Hva gagner det Guds rike at en person ligger og spreller på gulvet og hyler som en stukken gris?

 

Selvsagt kjenner jeg til verset i Lukas 6, 44a som lyder: “Et tre kjennes på frukten.” Etter mitt syn er ikke alle frukter i ekstremkarismatisk regi av det gode. Det blir en del splitt, hersk og fokus på personlige egoistiske opplevelser med det overnaturlige. Slikt gir ikke akkurat de store fruktene i Guds rikes sak.

Karismatisk tro

Det er liten tvil om at i både deler av Afrika og i Sør-Amerika + Asia har pentekostale bevegelser eller karismatiske bevegelser stor og den største veksten eller framgangen. Karismatiske kirker og karismatiske kristendomsformer kan vise til vekst mens andre kristenformer går tilbake i oppslutning, både de nevnte stedene og her i Europa. Imidlertid er slike karismatiske bevegelser ikke en homogen eller ensartet gruppe. Det finnes mange ulikheter mellom de forskjellige miljøene, og en god del av virksomheten og forkynnelsen er helt ok. Nok en gang: Det er det ekstreme i hvert fall jeg spesielt reagerer på, selv om jeg nok ikke i det hele tatt er karismatisk anlagt og uansett ikke selv passer inn i slike settinger – moderate eller ekstreme.

Vekst, vekkelse og framgang er så. Stor vekst i seg selv er ikke noe gyldig bevis på at forkynnelsen i seg selv er sunn og riktig. Mennesker er flokkdyr som lar seg forlede av massesuggesjon og karismatiske virkemidler. Mange mennesker kan ganske blindt la seg lede av forkynnere og kristenledere med stor utstråling og overbevisende / overtalende forkynnelse. Såkalte megakirker kan blant annet vise til stor vekst.

Hvis det hadde vært snakk om “ordinær” pinsekarismatisk forkynnelse (pentekostal) slik som pinsebevegelsen (troende dåp/voksendåp, åndsdåp, den hellige ånd) står for hadde jeg sett liten grunn til å drive med kritikk av teologien og forkynnelsen. Litt toleranse og aksept for andre uttrykksformer og trosutøvelse enn min egne har tross alt jeg også. Imidlertid er jeg i denne artikkelen opptatt av det mer ytterliggående og ekstreme.

Det skjer masse bra innenfor pinsebevegelsen (pinsevennene) og mer moderate karismatiske miljøer som jeg ikke ser noe behov for å gå i rette med og/eller kritisere. Imidlertid er jeg som person ikke karismatisk anlagt, så for meg er det ikke naturlig å engasjere meg personlig i slike miljøer.

En måte enkelte ekstreme karismatikere prøver å vinne gjennom med sitt syn på kristendommen er å framsette diverse konspirasjonsteorier. Alle virkemidler tas i bruk for saken. Og saken er vel den at ekstreme karismatikere ønsker at vårt land skal bli drevet politisk sett etter deres små-forvridde ikke-så-Bibelske prinsipper.

Jeg synes det er skammelig, skremmende og betenkelig at ikke flere kristenledere har tatt et oppgjør med den mest ekstreme formen for karismatisk forkynnelse. F. eks. synes jeg at det hadde vært naturlig at enkelte sentrale lederskikkelser innenfor de moderate pinsevennene i større grad hadde advart mot den usunne forkynnelsen. Med å ikke heve stemmen sin er de med på å legitimere den ekstreme forkynnelsen og galskapen.

Levi Fragell, ja. Jeg deler på ingen måter livssynet til Levi Fragell, da han “tross alt” tilhører Human-Etisk Forbund (HEF) og har livssynet humanisme/human-etikk (sekulær humanisme) hvor noen gud (religion/tro) ikke er inkludert. Likevel har han svært mange fornuftige innspill å komme med som jeg ofte kan støtte. Enkelte (les: Torp) beskylder ham for å ha drevet med personlig vendetta i over 50 år, mens jeg synes det er kjempebra mange av de tingene han retter en kritiske pekefinger mot. Både kristne og humanetikere + ateister kan være enige i en god del av temaene han tar opp innenfor ekstrem religionsutøvelse. Enkelt og greit: Alle anstendige kristne bør takke Levi Fragell stort for hans mange innspill i kampen mot ekstrem og usunn kristendom.

Sitat fra hans innlegg i Dagbladet på nett 7. juni 2018 med tittelen “Mirakelpredikanter – Kirke på ville veier”:

  • “Det alvorligste og mest skjemmende faktum er at det som skjer aksepteres av velrenommerte personer i det øvrige livssyns-Norge. Kjente forkynnere, politikere og kunstnere legitimerer nå ved sin deltakelse denne utvikling i verdens ledende og mektigste livssyn – den kristne religion.”

Didrik Søderlind, rådgiver i Human-Etisk Forbund, har på verdidebatt forsvart (deler av) Levi Fragells utspill. Han etterlyser videre tydeligere etiske retningslinjer innenfor livssynslivet, rett og slett en form for Vær Varsom-plakat etter ide fra pressen. Dette kan nok være en kjempegod tanke for å unngå det skadelige ekstreme.

De kristne avisene har vært forholdsvis feige med lite kritisk journalistikk rettet mot ekstremkarismatikken, riktignok med noen unntak hvor det har vært litt fokus på miljøer hvor mange “brente barn” har stått fram. På mange måter har kristne ledere og kristne aviser i stor grad vært med på å legitimere det ekstreme, noe som er høyst betenkelig.

Innenfor næringslivet snakkes det om Gutteklubben Grei. Ledere beskytter og forsvarer seg og sine likesinnede. Noe liknende kan det se ut for finner sted i kristen regi.

Når det stormer med kritikk og konflikter i en menighet og/eller mot leder er det ikke unormalt at andre likesinnede ledere kommer på banen med forsvar for sine likesinnede “klubbmedlemmer”. Kristenledere rotter seg sammen, forsvarer hverandre og løfter hverandre fram. Til et visst punkt er dette bra, men det er også en god del eksempler på at dette går for langt og blir usunn praksis.

Firkløvergjengen (gutteklubben) eller firerbanden Finn Jarle Sæle, Jan-Aage Torp, Jan Hanvold og Svein-Magne Pedersen støtter hverandre når det “stormer”. De vil muligens hevde at de blir forfulgt, men det er ikke snakk om forfølgelse når det som rettes mot dem er betimelig og berettiget kritikk.

 

Ofte virker det som vanskelig hvis ikke umulig å få omstridte ledere eller deres allierte i tale når det først har begynt å storme. Det virker som om pastornettverk ikke vil diskutere eller forsvare det de står for overfor hvem som helst. Media eller andre kritikere blir oppfattet som tidstyver som utstråler negativ energi (jf. New Age).

Mennesker som er “mindre salvet” enn de er selv er det visstnok ikke verdt å lytte til eller å diskutere med. Personer rangeres og vurderes, og noen hører man mye på mens andre “mindreverdige” overses. Denne praksisen virker til å være noe tvilsomme sett opp mot Bibelens ord.

Enkelte karismatiske miljøer kan i mine øyne anses som svært usunne. De som tilhører slike miljøer kan oppleves å bare være overflatisk opptatt av andre. Dømming og baktalelse har gode kår, og det finner sted de reneste maktkamper og åndelighetskonkurranser (hvem er mest “prektig” og “perfekt kristen”?). Falskhet og dobbeltmoral kan være normalen, og det er lite rom for ærlighet og problemer/utfordringer. Overflatiskheten råder, alt skal være så tilsynelatende perfekt og vellykket. Etikken og omsorgen er det så som så med.

Det har vært litt diskusjoner rundt dette at enkelte norske politikere har deltatt på arrangementer eller politiske debatter i regi av ekstremkarismatiske miljøer. Blant annet har en god del rikspolitikere stilt opp til valgdebatt hos TV Visjon Norge i forbindelse med valget 2017. At kjente politikere stiller opp slike steder kan bidra til at de er med på å legitimere de ekstremkarismatiske miljøene.

Budskapet til sjamanen (sjamanisme) til prinsesse Märtha Louise – Durek Verrett – og enkelte former for kristendom innenfor ekstrem-karismatisk leir har dessverre en del likhetstrekk. Herlighetsteologien og suksesskristendommen / velferdskristendommen forkynner, i likhet med sjamanen / sjamanismen og okkultismen / New Age, at bare man gjør de rette tingene, tenker rett og bekjenner rett vil man ha suksess og få være frisk / bli kurert. De overser totalt det faktum at vi lever i en ikke-perfekt verden med tilfeldigheter, urettferdighet, fysiske lover, død og sykdom.

Levereglene i ekstreme karismatiske miljøer, kjennetegn med miljøene og konsekvensene

I ekstreme karismatiske miljøer virket det som om følgende punkter er viktige leveregler:

  1. Totalt imot homofile og abort.
  2. Pro-Israel/pro-israelsk syn, dvs. ensidig støtter og dyrker staten Israel i tykt og tynt.
  3. Ekstremt kritiske mot islam og muslimer (rasistiske holdninger).
  4. Politisk langt ute på høyresiden hvor de støtter slike som Trump, Listhaug og “Tea Party”-bevegelsen (USA).
  5. Søker ekstreme (egoistiske) åndelige opplevelser. “Alt” åndeliggjøres.
  6. Utvalgte forkynnere og ledere dyrkes som små-guder, og lederskikkelsene gis alt for mye makt. Lite rom for demokrati og kritiske spørsmål.
  7. Pengemas og fokus på tienden.
  8. Ser ned på andre kristne (barnedøpte, lutheranere m. m.).
  9. Profetier og helbredelser forkynnes i stor skala.
  10. Rett og sterk nok tro kan løse de fleste av livets jordiske problemer (sykdom osv.).

Jeg mener ærlig og oppriktig at en del ekstrem-karismatiske miljøer har mistet fokus på det sentrale. Det sentrale i Bibelen er ikke alle slags overnaturlige og actionfylte åndelige stunts. Det sentrale slik jeg ser det er forhold som: Troen på den treenige Gud, Jesus sitt kjærlighets- og nådebudskap, medmenneskelighet og ikke minst Jesus sitt forsoningsverk/frelsesverk via korset.

Kritikken mot ekstrem karismatikk er ikke framsatt for å være surmulende, kverulerende eller bare for å kritisere uten mål og mening. Jeg farer heller ikke på tur med Janteloven. Det jeg enkelt og greit er redd for er at enkelte “enklere sjeler” skal bli lurt, skuffet og brent av forkynnelsen. Jeg har rett og slett empati for de “svake” og “lettlurte”. Spekulativ forkynnelse som potensielt går utover folks ve og vel er ikke akseptabelt.

Lettlurte og godtroende mennesker står i kø for å sluke forkynnelsen rått og ukritisk, samt for å gi pengene sine til “misjonen”. Løgn og svindel får råde.

 

Jeg finner meg heller ikke i at andre enn Gud dømmer (fradømmer meg) troen min. Jeg er ikke en mindreverdig kristen eller frafallen selv om jeg er skeptisk til ekstrem karismatikk, er barnedøpt, er medlem av Den norske kirke (DNK) og framstår som en noe liberal kristen på enkelte områder. Jeg kan ikke akseptere å bli kalt en B-kristen eller “kristen light”. Om jeg er rettroende eller Bibeltro nok er opp til Gud å vurdere, og ikke ansvaret til selvoppnevnte dommere innenfor konservativ kristendom eller ekstremt karismatiske miljøer.

Enkelte karismatiske forkynnere bidrar kun med tilnærmet verdiløs undervisning. De driver med belærende og fordummende forkynnelse, hvor tilskuerne blir behandlet som dumme sauer med behov for detaljstyring, opplæring og ledelse.

Predikanter, selvutnevnte “profeter” og apostler, og deres oppførsel overfor den gemene hop – menigheten / forsamlingen (fotfolket): At oppegående mennesker frivillig vil bli utsatt for hersing og maktmisbruk fra ledere er for meg et stort mysterium. Jeg vil i hvert fall ikke la meg underordne eller innordne meg under en “crazy” kristenleder som har en agenda langt utenfor Bibelens grenser.

Forkynnerne er gjerne høye på seg selv og tror nok selv at de har et revolusjonerende budskap å komme med. For oppegående intelligente mennesker blir det til tider for dumt hele greia. Alt blir gjort så enkelt, og begrunnelsene som presenteres på livets store spørsmål blir alt for banale og for lite gjennomtenkte. Det finnes en del storskrytere i enkelte menigheter, og da ikke minst blant forkynnere og menighetsledelse.

Jeg låner et sitat fra sangen “Godpleaser” av Petra:

  • “Don’t wanna be a manpleaser – I wanna be a Godpleaser”

Et poeng dette her! Det er ikke maktsyke mennesker (pengepredikanter osv.) man skal tilfredsstille eller la seg styre av. Det er Gud som skal være i fokus og som man skal “behage” eller bry seg om.

For å tidsmessig forlenge taler med minimalt innhold benyttes gjentakelser, eller de sier nesten det samme gjentatte ganger med bare mindre ordmessige variasjoner. Det har ingen hensikt å tale i 45 minutter hvis poengene er såpass små og dårlige at det tar 5-10 minutter å få dem formidlet. Syltynt budskap som det blir dvelt med og unødvendig dratt ut i tid irriterer meg fort. Det fører til at jeg i hvert fall ramler helt ut og “lukker” ørene.

Jeg låner et relevant sitat fra Levi Fragell publisert 18.03.2019 på Facebook: “Den nye ekstremkristendommen er en oversett fare for samfunn, liv og helse, som legitimeres av politikere og kjentfolk. Ytterliggående, frihetsbegrensende familiepolitikk er nylig eksponert i Oslo Symposium….

Det finnes masse tvilsomme litteratur å få kjøpt innenfor den ekstremkarismatiske leir. Her i Norge finner man mye av denne litteraturen tilgjengelig via Hermon Forlag. Jeg skal ikke gå så langt å si at jeg boikotter Hermon, men jeg er nok litt ekstra skeptisk og tenker meg om to og tre ganger før jeg eventuelt handler inn noe via denne forhandleren (de selger også litteratur via sin nettbutikk til sluttkunder). Jeg vil nødig legitimere en del av den litteraturen de selger.

SELVSAGT anser jeg karismatikere som kristne. Men: Enkelte ekstreme karismatikere er svært “høye” på seg selv og sin tro. De ser masse feil med den “frafalne kirka” (Den norske kirke), mens de ikke er i stand til å se sitt eget miljø sine feiltrinn og avsporinger. De er raske med å dømme andre uten å feie for sin egen dør. De mener selv å ha sett det eneste rette lyset mens andre kristne går på galne veier. Slik dømmende oppførsel vil jeg også ha meg frabedt.

Personlig finner jeg meg ikke i å bli behandlet som annenrangs kristen (“kristen light”) eller det som verre er av karismatikere. Det er Gud som skal være dommer, og det er kun han som kan dømme eller fradømme meg troen min. Selv om jeg er barnedøpt og ikke deler karismatikernes syn på åndsdåp er jeg likevel en troende kristen. Det blir noe for mye oss på innsiden og dem på utsiden-tenkning.

Karismatikere inkludert pinsevenner hevder gjerne at tegnet på åndsdåp er tungetale. En logisk konsekvens av dette blir å hevde at alle oss kristne som ikke taler i tunger ikke er åndsdøpte. Vi har altså ikke mottatt og blitt døpt i den hellige ånd ifølge karismatikerne. Dette samsvarer slettes ikke med Bibelens ord om at alle troende har mottatt og har del i den hellige ånd.

Det kan innimellom oppleves som noe belastende å være en kristen. Kristne blir tillagt og ilagt masse meninger, holdninger, forventninger, verdier og generelt plassert i en trang bås som ikke nødvendigvis passer. Beklageligvis er det gjerne de ekstreme kristne, inkludert ekstreme karismatikere, som setter agendaen og som er framme i rampelyset som kristne “forbilder”.

Innlegg av Arnt Olav Klippenberg

Journalist Arnt Olav Klippenberg i Stavanger Aftenblad har skrevet et relevant innlegg som følgende siteres fra:

“Hvordan kan kristne leve med at det finnes folk som tjener seg steinrike på å bruke kristendommen til reinspikka lureri? Vi forventer at imamer skal advare mot skavanker innenfor Islam, men hvorfor advarer ikke prester oss mot disse pastorene?

Jeg tilhører en stadig minkende gruppe nordmenn som har kristendommen som ankerfeste i tilværelsen. Forvitringen kommer til å fortsette hvis ikke den mentale tempelplassen blir ryddet for tull og tøys og tolkninger som for lengt har gått ut på dato.”

Kilde: Stavanger Aftenblad-bloggen “Fra provinsen” skrevet av Arnt Olav Klippenberg. Tittel: “Når parodien er løgnere enn virkeligheten”.

Jeg er så enig, så enig i det han skriver. Det BØR ryddes opp innenfor de ekstreme kristne miljøene. Prestene, biskopene og andre sentrale kristenledere bør blant annet komme seg på banen og gå imot usunn og tullete forkynnelse. Forresten veldig bra at enkelte media og journalister er “på ballen” og setter fokus på problematikken. Makt, forkynneres egoisme, jaget etter det sensasjonelle/ekstreme og penger bør ikke få styre forkynnelsen og kristentroen.

Ekstrem karismatisk forkynnelse og annen ekstrem forkynnelse fører til at folk flest tar enda mer avstand og før økt sin skepsis til kristendommen. Fordommene og de stereotype forestillingene av kristne blir styrket. Det ekstreme ødelegger for «normalt kristne» personer. Videre blir enkelte innenfor de ekstreme miljøene brente eller utbrente.

 

En rar Gud de tror på

Om enn ikke Bibelsk: Jeg foretrekker den gylne middelvei (det moderate) i stedet for det ekstreme eller ytterpunktene, også innenfor tro og trosutøvelse. Hva jeg anser som den “rette” tro og trosutøvelse har jeg skrevet noen ord om i et underpunkt til artikkelen “Min tro” (ikke utfyllende liste, bare noen stikkord og tanker).

Sukk og stønn. Religiøst søkende personer er rare! En del av dem søker etter det spektakulære, det eksotiske, det overnaturlige, store personlige opplevelser, lovnader om helse og velstand og det som er basert på følelser (“følelseskick”). Inn i dette bildet passer ekstrem karismatikk som hånd i hanske, hvor forkynnelsen dekker enkelte spenningssøkende personers religiøse behov. Ekstrem karismatikk representerer på mange måter en religiøs rus. Det hoppes bukk over og glemmes at en del av denne forkynnelsen er avsporinger fra Bibelens hovedbudskap og til dels vranglære og fokusering på feil ting.

Deres “Gud” må tilfredsstilles gjennom total hengivelse, dominans og underkastelse, hvor man blir helt forblindet og mister mer eller mindre seg selv. Det er nok svært vanskelig for enkelte å bryte ut av slike miljøer. Man har alle sine venner og bekjente der, og man har ofte blitt “hjernevasket” (forført)  i en årrekke helt fra sine unge år. Man er redd for å bli isolert, utsatt for Guds dom og å gå fortapt hvis miljøet forlates.

Man må “tro rett” og nok, samt tenke og mene bestemte ting. Bønnen må gjøres på “rett” måte og med rett innhold, og å “så inn” penger i Guds rike hjelper visstnok også på. Hjelpeste meg for en rar “Gud” de tilber som er så nøden på alt og krever etterlevelsen av så mange leveregler og bud fra sine disipler.

I slike ekstrem-karismatiske miljøer treffer man ofte på slitsomme “gladkristne”. Slike personer med sitt “påklistret” smil (falskt?), overdreven vennlighet og glede er jeg lite begeistret for. Det blir noe falskt og overdrevet over hele greia, og ofte er slike personer litt vel “svevende” og fjerne fra vanlige jordiske problemstillinger. Det blir også litt for mye halleluja, amen, Gud er god og herlig å være frelst-utsagn i nærværet med slike personer. Men for all del: Det er ikke så mye bedre med moraliserende og dømmende mørkemenn.

Til tider minner en del av miljøene mest på sekter (sekteriske tendenser) eller lukkede klikker. I den forbindelse gjentar jeg følgende fra artikkelen “Sekt og sekterisme – Norge og utlandet”:

  • Slike strenge religiøse miljøer og parallellsamfunn – ekkokamre – har ofte spilt på forhold slik som stor frykt / redsel for “Guds” vrede, dommedag, straff, fortapelsen, synd, tienden som et absolutt krav da annet (mindre beløp) er tyveri fra “Gud” og trusler om å miste “Guds” velsignelse. Ofte innprentes dette i stor grad i yngre år, og dette tas med videre i livet. Følelsene og tankesettet utnyttes av sektene, og tilnærmet hjernevasking, indoktrinering og manipulering er i sving hvor det spilles på redsler og følelser blant medlemmene. Mørkemannskristendom og redsel kan være svært så effektiv for å få “fårene” (sauene) til å gå i samlet og “rett” retning, blindt ledet av sektens ledelse (“hyrdene”/gjeterne).

Evangeliehuset i Egersund

I Egersund – min tidligere hjemby – finnes det en pinsemenighet med navnet Pinsemenigheten Evangeliehuset. De driver også egen kafé, barnehage, senter for kreativitet og livsglede og de tilbyr lokaler til/arrangerer kultur- og konferansearrangementer. Selv har jeg ALDRI vært del av denne menigheten.

I 2010 stod deres store flerbruksanlegg klart i utkanten av byen. Bygget er – etter min mening – svært stort og dyrt i forhold til den aktive medlemsmassen. Ifølge lokalavisen er det også ca. 27 millioner i gjeld på lokalene. I form av lokaliteter har virkelig menigheten satset stort, muligens for stort. Den store salen til forsamlingslokalet rommer vel ca. 600 -700 mennesker.

Senhøsten 2018: Nå er det full krig og splittelse i menigheten. Det er vel en etter hvert årelang konflikt som ligger bak, som delvis startet i barnehagen og driften av denne. Pastorparet vil si opp sine stillinger (dagens stillinger), og de vil ha med seg/overta alt av eiendom (bygg, utstyr m. m.). Planen er å dele menigheten i to, hvor dagens pastorpar vil fortsette som ledere i dagens bygningsmasse for den ene halvparten. Pastorparet vil ikke tre helt til siden og overlate alt til andre, da de selv mener å ha et kall fra Gud til å lede menigheten som de ikke vil rømme fra/forlate.

I en god del år bodde jeg i samme nabolag som pastorparet Audenby. Imidlertid har jeg hatt lite å gjøre med dem i det daglige. Likevel har jeg noen ganger undret meg over om de har hatt de rette kvalifikasjoner til å kunne lede en menighet.

Store beslutninger og veivalg skal i henhold til vedtektene bli fattet av forsamlingsmøtet/årsmøtet. Dette blir prøvd satt til sides i saken gjennom at noen utvalgte i ledelsen (fra dagens kraftig reduserte lederråd, inkludert pastorparet) fatter beslutningene på ikke-demokratiske måter over hodet på mange av medlemmene.

Dagens menighetsmedlemmer – ca. 240-250 stk. (ca. 60 % fullverdige og ca. 40 % ikke-fullverdige medlemmer) hvorav kun ca. 1/4 er “aktive” medlemmer – bes om å velge side i konflikten. Selve konflikten har jeg heldigvis liten kjennskap til. Likevel er jeg ikke så forundret over det som nå skjer. I den forbindelse skrev jeg følgende på Facebook 26. oktober 2018:

  • “Pinsevenner og karismatikere, altså. Typisk! Maktkamp, åndelig misbruk, splid, konflikter og splittelse. Denne gangen i min eks-hjemby Egersund (Pinsemenigheten Evangeliehuset).”

Det ble tidligere gjort et forsøk på å avsette pastorparet m. m. som ikke førte fram. Nå skal det visstnok avholdes (møtet har for lengst blitt avholdt!) et ekstraordinært årsmøte – som ikke støttes av ledelsen – hvor det vil bli rettet mistillitsforslag mot tre i lederrådet (inkludert pastor). Ser ut for at det er advokater inn i bildet og juridisk bistand, så det er er en forholdsvis seriøs konflikt.

I ekstraordinært årsmøte november 2018 ble det stilt mistillitsforslag mot deler av menighetsledelsen. Dette har medført diverse omrokkeringer i det kombinerte lederrådet og styret til menigheten. Foreløpig (enn så lenge?) sitter pastoren “trygt” i sin stilling og posisjon. Om siste ord er sagt i denne saken vites ikke pr. nå.

Dette skjer innenfor en normal og traust pinsemenighet, og ikke i en ekstrem-karismatisk sammenheng. Tydeligvis ikke lett for kristne å holde sammen. Det er ikke alltid lett å bli enig om hvilken vei man i samlet flokk skal gå.

Enkelte mener at hele saken er et internt anliggende som ikke har allmennhetens interesse. Jeg er sterkt uenig med dem som helst ønsker å legge lokk på hele konflikten. Selvsagt er saken interessant for mange utenfor menighetens interne rekker så lenge som menigheten “syltes ned” med offentlig støtte/midler og overføringer, og i tillegg har de åpne og “offentlige” tilbud som kulturhus/konsertlokale, barnehagedrift og aktivitetssenter.


Egersund og kristen virksomhet, ja. Stedet ligger midt i beste Bibelbelte, og det finnes sånt ca. (nesten) et bedehus på hvert hjørne.

Jeg har vel en eller annen gang “torpedert” og kritisert det meste av kristen virksomhet som finnes der – enten direkte rettet mot lokal virksomhet eller indirekte via generell nasjonal kritikk. Jeg har blant annet kritisert kirken, Hillsong, Frelsesarmeen, sektene, katolikkene, bedehusvirksomheten (konservativ kristendom) og Misjonshuset. Metodister og baptister har jeg vel ikke skrevet noe om da.

 

En del stormannsgalskap finner sted i slike miljøer. Det bygges flotte og dyre menighetsbygg, som nesten minner mest om slott (luftslott) eller palasser. Det bygges over evne, og alt baserer seg på at det angivelig er Guds vilje og plan for menigheten. Større bygg enn medlemsmassen skulle tilsi bygge, da det forventes vekkelse. Enkelte menigheter går på en økonomisk smell hvor alle tilgjengelige midler benyttes til å holde lokalene i drift. Maset overfor medlemmene om å støtte forsamlingen med rentefrie lån eller pengegaver kan i enkelte tilfeller være formidabelt.

Oftere enn før tenkes det stort – svært stort – også innenfor den trauste og “klassiske” pinsebevegelsen. Store “katedraler” og prangende kirkebygg i hundremillioner-klassen settes opp. Kjempeinvesteringer gjøres i samarbeid med næringslivet og gaver fra private personer, og man ender gjerne opp med en miks av kirke, konferansesenter, hotell, restaurant osv. Lokalene blir gjerne “byens storstue”. Selv er jeg skeptisk til om Gud lar seg imponere av alle disse byggene, og om det er menighets oppgave å bygge de reneste kulturhusene.

Bloggen min loggfører søk, og et søkebegrep jeg nylig (juni 2019) så dukke opp i oversikten (søkehistorikken) var dette: “falsk forkynnelse på Sørlandet“. Muligens sannhet i dette, ja. Det finner sted masse rart på Sørlandet – og i Bibelbeltet generelt – i “Guds” navn. Man har en del forekomster av fundamentalisme, konservativ kristendom, mørkemannskristendom, pietisme, strikse leveregler og ekstrem-karismatisk kristendom i området, og det trues gjerne med “Guds” straffedom.

Avsluttende kommentarer

Enkelte hevder at det verste er over at tingene går rett vei med mindre plass til det ekstreme. Der er jeg slettes ikke helt enig i. Jeg ser ingen god og gledelig utvikling på området, da det fortsatt er mye uvesen og galskap av typen ekstrem-karismatisk “kristendom” som har fått vokse fram i norsk kristenliv i løpet av de senere årene – og som fortsatt får lov til å vokse.

Enkelte mennesker er noen dumme, naive og godtroende ikke-tenkende idioter, med en hjerne og en tenkning som en dum sau i en saueflokk som følger lederen uansett. Mye av det som har blitt skrevet om ovenfor er så langt på jordet og åpenbar falsk lære som alle med litt kjennskap til Bibelen burde ta avstand fra. Likevel følger man blindt med på notene selv om det som åpenbart skjer er bruk av manipulering, hersketeknikker, maktmisbruk, massesuggesjon, New Age, okkultisme, opportunistiske ledere osv.

Min oppfordring: Tenk selv, og ikke la oppskrytte forkynnere eller menighetsledere tenke for deg eller ta beslutningene på vegne av deg! Man bør som “normal” kristen forsøke å appellere til fornuften til dem som er på vei inn i de ekstreme miljøene, og økt Bibelkunnskap blant folk flest vil gjøre flere i stand til å se hvor på galne veier enkelte ekstrem-karismatiske miljøer er i forhold til Bibelen.

Nei, karismatiske herlighetsteologi appellerer ikke til meg, og superkarismatiske møter passer ikke for meg og gir meg ingen stor glede. Jeg er personlig ikke en slik karismatisk type. Jeg liker ikke møtestilen, jeg har ikke glede av å oppføre meg som gal osv. Likevel anser jeg meg som kristen, men jeg tilhører ikke (og ønsker ikke å tilhøre!) den karismatiske leiren eller familien. Selv om jeg avviser karismatisk forkynnelse aksepterer jeg ikke at andre dømmer meg for å ikke være “kristen nok” (B-kristen). Jeg liker å tenke selv og godtar ikke alt som kommer fra en talerstol. Det dumme er at de karismatiske strømningene nå sveiper over evangelisk-lutherske forsamlinger og dermed etterlater færre alternativer til oss som ikke støtter opp om karismatikken.

Ja takk til normal og jordnær forkynnelse og forkynnere. Nei takk til det ekstreme, fundamentalistiske og superkarismatiske!

Se også artikkelen “Protest mot enkelte former for kristendom” og underpunktet “Karismatiske frimenigheter” som omhandler noenlunde samme tema.

Andre artikler i min blogg som omhandler noe av det samme:

Eksterne lenker:

Noen innlegg fra en nettside som jeg normalt sett er dypt skeptisk til, men som i akkurat denne saken hadde ok vinklinger:




Klikk (sekt og sekteriske tendenser)

Menighet

På Korsets Seier sin nettside stod det 16.12.2011 “på trykk” en interessant lederartikkel (lenken er nå “død” og har blitt fjernet) skrevet av Anne Gustavsen. Overskriften var “Klikk”, og fra hennes artikkel bet jeg spesielt merke i følgende setninger:

  • “Guds oppskrift for menigheten gjør den til verdens beste sted. Dessverre har vi som menighetsmedlemmer ofte bidratt til å gjøre den til et vanskelig sted for mennesker å trives.”
  • “Guds forsamling, stedet der både de fysiske dørene og hjertedørene skulle være vidåpne. Der nye mennesker, også bråkmakerne, skal oppleve å bli tatt imot med varme og sjenerøsitet.”
  • “Men ofte preges særlig etablerte forsamlinger av ekskluderende klikkmentalitet, isolerte venneflokker og sterke slektskapsbånd.”

Ja, jeg vet at dette å protestere mot enkelte former for kristendom har blitt en “kjepphest” for meg. Denne artikkelen går nok i ganske like baner som tidligere tilsvarende artikler her i bloggen. Uansett: Etter å ha lest Anne sin artikkel har jeg gjort meg følgende tanker som jeg ønsker å skrive om på egen regning og risiko:

Hun bruker begrepet “klikk” på slik enkelte menigheter fungerer i praksis. Jeg ville likeså godt ha brukt ordet “sekt” eller “en sosial koseklubb for spesielt utvalgte”.

Enkelte menigheter virker lite interesserte i få nye medlemmer. De er såre fornøyd med tingenes tilstand og fungerer som en fritidsklubb eller aktivitetsklubb med høy sosial kosefaktor for dem som er på innsiden. De er lite interessert i det som skjer på utsiden av menighetens lokaler samt menneskene som er der ute i “mørket”. Å holde live i bygg, aktiviteter og det sosiale blir gjerne viktigere enn fokus på Gud, Jesus og den hellige ånd samt å få med seg nye medlemmer?

Menigheten og meg

Nye som måtte finne på “å ramle inn døra” til forsamlingen må sosialiseres til å passe inn i menighetens trange rammer. Å være spørrende, nysgjerrig og kritiske til hvordan ting gjøres er sjeldent særlig populært. Menneskebud og regler for hvordan tingene gjøres “her hos oss” styrer forsamlingen og medlemmene.

Maktsyken er ofte til stede. En pastor / prest sammen med et styre / eldsteråd har ofte blitt håndplukket av den sentrale makteliten, de sitter gjerne for en lang periode og har ofte blitt gitt STOR og uinnskrenket makt. Å stille spørsmål med de beslutninger som blir tatt er IKKE akseptert.

For å bli fullverdig akseptert i enkelte forsamlinger må man være født inn i menigheten og helst ha flere generasjonsledd tilbake som har tilhørt forsamlingen. Enkelte familier og medlemmer er mer gjevere og mer verdt enn andre, noe som står i stor kontrast til Bibelens ord.

Ofte virker det som om en del menighetsmedlemmer går med en påklistret maske. Alt skal være så vel, bra og åndelig. Problemer skyves under teppet og det er lite plass til ekte og oppriktig ærlighet og nestekjærlighet. Enkelte menigheter er til og med kritiske til at medlemmene oppsøker hjelp hos verdslige psykologer eller tilsvarende når problemer rammer.

Jeg bruker på nytt en figur (se til venste / ovenfor) jeg har brukt noen ganger tidligere her i bloggen som viser meg kontra menigheten. Føler meg ofte som en mangekantet figur som ikke passer inn i menighetens trange firkant med sine menneskebud og regler og klare svar på rett/galt og ja/nei som gjelder for menighetslivet.

Hvorfor har såpass mange menigheter rotet seg bort fra utgangspunktet? En menighet bør ha plass til alle som ønsker å være den del av den. Menigheten bør være en kraftstasjon der man henter inspirasjon og samtidig får være seg selv uten å måtte kle på seg en maske. Mennesker bør bli godtatt slik som de er uten at menigheten krever at de helt endrer sin væremåte. Det må også i en menighet være plass for tvil og tro, problemer, spørsmål, ærlighet og konstruktiv kritikk uten å risikere utfrysning og utestengelse fra menigheten!

Lenker:




Ja, jeg er en kritisk kristen!

Kirkeillustrasjon

Jeg anser meg som en kristen slik som jeg har beskrevet i artikkelen “min tro”. Likevel sluker jeg ikke rått alt som skjer i kristendommens navn. Jeg er en kritisk kristen som har skrevet masse bloggartikler om ting jeg reagerer på innenfor kristendommens rammer.

I min gamle blogg (tatt ut av bruk høsten 2010 og tatt “av lufta” våren 2012) som nå er historie skrev jeg en del artikler innenfor kategorien protest kristendom. Ikke alle disse artiklene har blitt publisert på nytt som artikler i denne “nye” bloggen. Imidlertid har jeg nå lagt ut PDF-utgaver av noen av de mest sentrale innleggene.

Sentrale artikler innenfor kategori protest kristendom hentet ut av den gamle bloggen i PDF-format:

  • Menighetskritikk: Jeg er et menneske som liker å tenke selv. Jeg har vansker med å finne meg til rette i snevre menighetsrammer der andre forteller meg hva jeg skal tro og mene.
  • Jesus og lykke: Man får ikke automatisk menneskelig lykke av å bli en kristen! Herlighetsteologi som sier at alle kristne blir lykkelige hvis man tror nok er ikke en kristendom som passer for meg.
  • Hvordan overleve som kristen i usunne menigheter?: Hvordan ta vare på en sunn kristentro i et fellesskap som tapper en for krefter og energi? I menigheten får jeg ikke utfolde meg som et helt menneske. I stedet holder jeg på å kveles i menighetens liv og aktiviter. Hva med det psykososiale miljø og dette å se den den enkelte og vedkommendes verdi som menneske? Hva kan vi gjøre for å få flere med oss i menighetslivet samt beholde dem som allerede går der? Kanskje er det på tide å tenke mer på den enkeltes ve og vel enn å drukne oss selv i aktiviteter og møter?
  • Uten menighet: Selv må jeg si at jeg har mistet troen på menighet og menighetsliv. Mange menigheter mangler takhøyde og er ikke tilstrekkelig opptatt av viktige ting slik som toleranse, overbærenhet, kjærlighet, misjonsfokus og nåde. Jeg passer ikke inn i menighetens trange firkant.
  • Ja til Jesus, nei til menighet!: Ja til Jesus og nei til menigheter som bryter meg ned som kristen.
  • Konservative bedehusmiljøer – Nei takk!: Ja til kristentroen, men nei til regelkristendommen til konservative kristne miljøer!
  • Å være i men ikke av verden: Enkelte kristne tar dette med “å være i men ikke av verden” litt vel bokstavelig. Hele livet blir sentrert rundt menigheten, andre medlemmer i menigheten og menighetens aktiviteter. Det blir lite tid og overskudd til overs til å engasjere seg utenfor menigheten og enkelte er også lite opptatt av hva som skjer på utsiden.
  • Lei av dårlige unnskyldninger!: Jeg er lei av dårlige unnskyldninger angående dette at Norge er i ferd med å bli et sekularisert samfunn. Etter mitt syn er det største problemet oss kristne. Vi isolerer oss i våre menigheter og snakker om hvor vond verden har blitt. I stedet burde vi ha gått ut med evangeliet og hatt menigheter som gir et interessant budskap og tilbud til dem som ikke er kristne.
  • Jeg – en eklektisk kristen?: Ja, jeg er kristen! Imidlertid forbeholder jeg meg retten til selv å tolke og vurdere det jeg leser i Bibelen samt hører av forkynnelse. Jeg ønsker ikke å bli en person som sluker alt rått bare pga. en kjent forkynner sier at slik er det. Lenge leve den kritiske tenkningen og vurderingsevnen!
  • Oppriktig kjærlighet og menighetsliv: Du skal elske Gud og din neste. Klarer vi å leve etter dette doble kjærlighetsbudet?
  • Kristne stjeler som ravner!: Det tas i mange forsamlinger og menigheter lite hensyn til opphavsretten og rettighetshaverne når det f. eks. gjelder noter og sangtekster.
  • Misjonshuset i Egersund (PDF-dokument): Jeg er noe kritisk til hvordan utviklingen har vært i de senere år i Misjonshuset i Egersund. Fin koseklubb for dem som passer inn, men en del mennesker blir dessverre ikke inkludert i “det gode selskap”. Muligens mer en sekt (“Misjonshussekten”) enn en forsamling / menighet?

Menigheten og meg

Illustrasjonen til venstre beskriver hvordan jeg føler tingenes tilstand er. Jeg er den oransje femkantede figuren. Jeg passer ikke alltid inn i menighetens trange firkant da jeg liker å tenke litt selv.

Det var et sentralt utvalg av kritiske artikler jeg skrev i min gamle blogg. Det har etter noen år også blitt en del nye artikler her i denne bloggen innenfor kategori protest kristendom. Noen av de nyere artiklene er listet opp i lenkesamlingen til “Protest mot enkelte former for kristendom”.

Ta en titt på artikkelen “Protest mot enkelte former for kristendom”, som er en videreføring av min protestside “Konservativ kristendom? NEI takk!” (https://protest.brr.no/).