1. mai – arbeidernes dag

Arbeidernes dag (1. mai)

Muligens er det viktigere enn noen gang før å markere arbeidernes dag 1. mai, da mange av våre rettigheter innenfor arbeidslivet delvis er under angrep. Arbeidstakernes opparbeidede rettigheter er under press, ikke minst pga. dagens regjering og internasjonalt press fra EU. Et mindre trygt arbeidsliv hvor det blir vanskeligere å få seg faste stillinger og ok betingelser er lite ønskelig sett med mine øyne.

Arbeiderklassens internasjonale kampdag forbindes med fagbevegelsen og deres kamper og demonstrasjoner. Det har blitt kjempet for bedre arbeidsvilkår, innflytelse, solidaritet og likhet innenfor arbeidslivet. Framveksten av velferdsstaten har funnet sted parallelt og delvis på grunn av kampene.

I dag er de fleste av oss privilegert med gode og ryddige arbeidsforhold. Vi har stort sett akseptabel lønn og forholdsvis korte arbeidsdager og gode ferieordninger. Stønadsordninger slik som sykelønn må heller ikke glemmes, samt diverse andre trygdeordninger. Mange av oss nordmenn har det bra, men vi klager likevel.

Arbeidernes fridag: 1. mai, arbeidernes dag eller arbeiderklassens internasjonale kampdag og demonstrasjonsdag. Offentlig høytidsdag og offisiell flaggdag. Fridag for folk flest som jobber “kontor-tid” (ikke turnus).

Tradisjonelt har arbeiderbevegelsen feiret 1. mai med blant annet 1. mai tog/paroler bestående av faner og slagord på plakat. Torgmøter med taler og demonstrasjoner har også vært vanlig. De tradisjonelle markeringene er mange steder på vei til å forsvinne. For mange er 1. mai enkelt og greit en fridag som ikke betyr noe spesielt for den enkelte.

Kalender mai 2019

Kalender mai 2019. Arbeidernes dag (1. mai), Grunnlovsdagen (17. mai) og Kristi Himmelfartsdag (30. mai) som røde dager. Kilde: https://www.timeanddate.no/kalender/

 

Markering av 1. mai forbindes ofte med sosialisme og kommunisme. Arbeiderpartiet (Ap) og andre røde partier assosieres også med 1. mai, og likeså bånd mot LO, arbeiderbevegelsen og arbeiderklassen (typisk industriarbeidere i “gamle” dager). Imidlertid har arbeiderbevegelsens mange kamper gitt gevinster til langt flere enn de nevnte gruppene. Ekte sosialister og kommunister er vel uansett en utrydningstruet rase i dagens samfunn. Takket være arbeiderbevegelsen og engasjementet rundt det 1. mai står for har mange arbeiderrettigheter som vi nyter godt av den dag i dag blitt oppnådd.

Hva er det med bøndene og 1. mai? For dem har arbeidernes dag tradisjonelt sett som oftest vært en helt ordinær arbeidsdag, helst en protestdag hvor f. eks. møkka skulle spres ut på jordene osv. Aldri stod de mer på med våronna enn akkurat på denne dagen. Bøndene har vel aldri identifisert seg med arbeiderne, og på mange måter har det vel vært et motsetningsforhold mellom disse to gruppene. (Ok. Det er IKKE ulovlig å bruke nevnte dag til jobbing, men det blir litt vel sutrete, protestpreget og demonstrativt det bøndene innimellom har drevet med.)

Norsk Bonde- og Småbrukarlag oppfordrer våren 2018 sine medlemmer til å droppe møkkspredningen og ta en pause i våronna 1. mai. Det oppfordres til å gå i tog i solidaritet i lag med andre, i kamp for likhet, rettferdighet og for å redusere forskjellene i samfunnet.

Ikke fan av fagorganisasjoner?

Ikke fan av fagorganisasjoner?

 

En del kristne er vel heller ikke så glade i 1. mai og arbeiderbevegelsen / fagorganisasjonene. Ikke så uvanlig at arbeiderbevegelsen får skylda for avkristningen og sekulariseringen blant enkelte kristne. Rendyrket sosialisme og kommunisme i sine reneste former er muligens i et motsetningsforhold til religion og kristentro, men jeg klarer ikke å se at dette er tilfelle for dagens arbeiderbevegelse og rødgrønn politisk side. Etter mitt syn kan også kristne trygt støtte opp rundet 1. mai og arbeiderklassens kamp.

Oppdatering om markeringen av 1. mai 2018 på Flatraket: Jeg hengte ut balkongflagget for å markere 1. mai, men jeg var en av de få som gjorde dette. Så muligens kun 2-3 andre flagg blant de ca. 100 husstandene jeg har “kontroll” / oversyn over. Noen markering med samling eller tog var det selvsagt ikke her i denne lille bygda.

År 2019 er det enda verre! Utenom på det offentlige eldretunet har jeg ikke sett noen andre flagg i år enn mitt balkongflagg, men da regner jeg ikke med vimplene som enkelte har hengende ute store deler av året. Nå var ikke været det helt beste med yr i lufta, men dette er neppe noen hovedårsak til de få flaggene.

1. mai 2019 - Flatraket

1. mai 2019 – Flatraket

 

Arbeidernes dag står ikke sterkt her, heller tvert imot. Selv om bygda har mange “vanlige” industriarbeidere blir ikke 1. mai feiret av “folk flest”. Arbeidernes dag oppfattes av enkelte som noen “kommunistiske” Arbeiderparti-greier som de slettes ikke vil ha noe med å gjøre.

Tidligere var mange av bygdas innbyggere en kombinasjon av bønder og fiskere. Nå er mange her i området industriarbeidere, oljearbeidere, mannskap på båter (fiske), sykepleiere, håndverkere, ingeniører osv. Tydeligvis ikke mange på Flatraket som identifiserer seg med arbeiderklassen og/eller arbeiderbevegelsen.

 

Jeg er lite begeistret for at partiet FrP prøver å framstå som arbeidernes parti, blant annet ved å holde 1. mai-taler enkelte steder. Jeg anser Fremskrittspartiet (og dagens regjering generelt?) som en stor trussel mot arbeidere og arbeideres opparbeide rettigheter. Fremskrittspartiet er definitivt ikke et parti for arbeidere og for dem som er opptatt av arbeidsrettigheter.

Befri oss for FrP-ere og tilsvarende høyrekrefter som ikke unner arbeidstakerne en slik markerings- og kampdag.

Aktuell problemstilling i forbindelse med 1. mai 2018, hvor Sylvi Listhaug skulle holde 1. mai-tale i Drammen:

1. mai ikke for FrP

Kilde: Facebook-gruppa “Vi som vil kaste Høyre/Frp/Venstre ved Stortingsvalget 2021!! #Valg2021”, adresse https://www.facebook.com/groups/Stortingsvalg2021/

Teksten er altså:

Året har 365 dager (366 hvert fjerde år).

En dag i året er «arbeidernes frihetsdag» – 1. mai.

De øvrige 364 dagene i året tilhører grovt sett: Kapitalister, markedsliberalister, spekulanter, velferdsprofittører, bedriver arbeidslivskriminalitet, økonomisk kriminalitet, de som vil av-finansiere og avvike velferdsstaten, avvikle trygghet for arbeidstakere i arbeidslivet mv

Sylvi Listhaug sier til dette at: «LO og Arbeiderpartiet eier ikke 1. mai». Sylvi Listhaug tolererer med andre ord ikke at en dag – bare en dag – i året tilhører arbeidstakere. Derfor vil Sylvi Listhaug invadere også den dagen – og holde tale i Drammen.

1. mai handler om «frihet, likhet og brorskap» for alle arbeidere – ikke om Sylvi Listhaug / Fremskrittspartiet og deres arbeiderfiendtlige politikk.

 

Framover blir det fortsatt mange kamper å kjempe for fag- og arbeiderbevegelsen, blant annet følgende kamper:

  • Å beholde mest mulig av dagens rettigheter (arbeidstid, lønnsbetingelser, andre rettigheter nedfelt i dagens tariffavtaler, pensjon osv.) i arbeidslivet.
  • Trygt arbeidsliv for alle, med trygge og forutsigbare arbeidsforhold.
  • Utfordringer og trusler mot arbeidslivet framover blir blant annet omstillinger, globalisering, robotisering og digitalisering.
  • Unngå økt arbeidsledighet.
  • Redusere den sosiale dumpingen.
  • Holde globaliseringen noenlunde i sjakk.
  • Ikke la den markedsliberal offensiven – kapitalismen – få ta helt overhånd.
  • Bekjempe den verste økonomiske skjevfordelingen i samfunnet mellom fattig og rik.
  • Kjempe mot høyrepopulisme, høyreekstremisme, netthets og hatefulle ytringer.
  • Likhet/fellesskap.
  • Stoppe velferdsprofitører.
  • Unngå i størst mulig grad utflagging av produksjon og arbeidsplasser.
  • Kjempe mot mer bruk av midlertidig ansettelse – midlertidighet og “prosjekstillinger” – på bekostning av fast ansatte osv. Innebærer blant annet kampen mot bemanningsbyråer, ufrivillige deltidsstillinger og nulltimers-kontrakter.
  • Pensjon fra første krone og gode sykelønnsordninger + andre trygdeordninger.
  • Fagforeningenes og arbeidernes rolle er fortsatt viktig.
  • Viktig å hegne om: Arbeidsfolks rettigheter, kampen mot urettferdighet, solidaritet, fellesskap, fred og frihet.

Kamp- og festdagen 1. mai

Normalt sett blir politikken til SV for “ekstrem” for meg, men nå i forbindelse med 1. mai kom jeg over et innlegg som jeg i stor grad må si meg enig i:

Fra innlegget vil jeg trekke fram følgende, noe omskrevet og ramset opp stikkordsmessig:

  • 1. mai innebærer at vi: Feirer det fineste med Norge, som er sterke fellesskap og små forskjeller.
  • Også en kampdag, nå når det fineste med Norge er truet. Kjemper for å bevare det.

Tegn i tiden med dagens regjering:

  • Forskjellene øker, utryggheten i arbeidslivet øker, de rike får stadig mer av kaka mens vi andre henger etter, velferdsstaten bygges ned.
  • Det kommende valget kan bli en verdikamp for velferd.
  • Kjempe mot deltidsstillinger, motarbeide løsarbeidersamfunnet, spille på lag med arbeidsfolket og ikke med velferdsprofitørene og kyniske bemanningsbyråer.
  • En god ide kunne ha vært å forby innleie og hive bemanningsbyråene ut av norsk arbeidsliv.
  • Kjempe mot sosial dumping.

Det vedkommende ikke sier noe særlig om er kampen for å beholde innarbeidede trygde- og stønadsordninger (arbeidsledighetstrygd, uføre, pensjon, AAP, sykepenger osv.). Det finnes dem som faller på utsiden av arbeidslivet i kortere eller lengre tid, og å gi disse vanlige folkene levelige kår er viktig.

Jeg tenker at vi vanlige arbeidere må kunne tåle ca. dagens skatte- og avgiftstrykk, men jeg mener samtidig at de rike godt kan bidra MYE mer til fellesskapet og velferdsstaten. Jeg begynner å bli lei av alle de lettelser etc. som kommer de rike til gode, mens vi andre skal flås til skinnet. Globaliseringen har også sin pris som ikke må glemmes.

Til ettertanke dette her, ja. (Se ellers min regjeringskritikk-artikkel for mer info. om slike ting.)


Viktige kampsaker eller paroler i Oslo 1. mai 2019, noe forkortet:

  • Nei til økte forskjeller, budsjettkutt og velferdsprofitører
  • Styrk tariffavtalene
  • Rettferdig omstilling
  • Hele og faste stillinger
  • Forby bemanningsbransjen
  • Ja til folkestyre og faglige rettigheter – Ut av EØS
  • Boliger for alle
  • Stans ny kald krig – Forby atomvåpen
  • Anerkjenn Palestina – Boikott Israel
  • Bekjemp høyreekstremisme og hatefulle ytringer
  • Gjenreis AFP, snu pensjonsreformen og styrk folketrygden
  • Likelønn

Kilder: “Fagforbundet: Lad opp til 1. mai” og “LO Oslo: LO i Oslos paroler og politiske grunnlag for 1. mai 2019“. Mange gode poeng!

 

Bare for å få avklart dette: Selv er jeg medlem av en fagforening, men det er ikke en LO-organisasjon / forbund. Jeg har skrevet litt mer om dette i en tidligere artikkel med tittelen “Hva er vitsen med høyere utdannelse?“.

Personlig pleier jeg ikke å delta i markeringer av 1. mai. Likevel anser jeg dagen som historisk interessante for oss vanlige arbeidere. Det er også fortsatt grunn til å kjempe videre for våres rettigheter. Jeg anser rett og slett arbeidernes dag som en viktige dag, selv om jeg ikke bidrar aktivt i markeringen. Markeringen av 1. mai er og blir i årene framover faktisk viktigere enn noensinne!

Lenker:

(Første gang: Publisert: 28. apr 2017 @ 18:38. Senere re-publisert.)




Kristne stjeler som ravner!

Engel og opphavsrett

Min påstand som jeg mener å ha dekning for: Kristne organisasjoner stjeler som ravner! Det syndes ofte mot det syvende bud (2. Mos. 20, 15) som sier: “Du skal ikke stjele.” Det tas i mange forsamlinger og menigheter lite hensyn til opphavsretten og rettighetshaverne når det f. eks. gjelder noter og sangtekster.

Dette er en resirkulert artikkel. I min gamle blogg skrev jeg allerede i mars 2009 et innlegg med samme tittel som dette innlegget har. Jeg har visstnok også liggende en versjon på Verdidebatt.no. Teksten har blitt noe utvidet og modifisert nå i forbindelse med ny-publisering her i bloggen.

I fortsettelsen av artikkelen følger begrunnelsen for min påstand eller hypotese om at kristne stjeler så mye, relatert til krenkelser av opphavsretter hovedsakelig innenfor sang og musikk.

Hvordan kan jeg hevde at kristne er så “flinke” til å stjele? Dette begrunner jeg med min kjennskap til at det skjer mye av følgende rundt i landets forsamlinger og menigheter:

  • Kopiering og utdeling av noter og sangtekster uten å ta hensyn til opphavsrett.
  • Ukritisk bruk av ting fra nettet uten å ta hensyn til eiendomsretten.
  • Visning av både det ene og det andre på “storskjerm” (projektor) ute å ta hensyn til rettigheter.
  • Bruk av bilder (eller videosnutter) i diverse sammenhenger uten innhenting av tillatelse fra fotograf (dette har jeg selv opplevd opptil flere ganger!).
  • LAN party i kristen regi. Det er neppe mulig å hindre at slike samlinger blir benyttet til massiv piratkopiering. En annen faktor er mye forherligelse av vold i dataspill
  • Bruk av video- og DVD – filmer samt musikk fra CD-plater eller MP3 + strømming i møter uten at det på forhånd blir sjekket om slik bruk er tillatt.
  • Er all programvare installert på datamaskiner i menighetslokaler utstyrt med lovlig programvare som man har betalt talt for og ikke bare ulovlig kopiert?

I artikkelens fortsettelse er jeg i hovedsak opptatt av bruken av noter og sangtekster uten å ta hensyn til regelverket rundt opphavsrett/åndsverk.

Mer informasjon om rettighetshavere og opphavsrett: Tono, Gramo og Kopinor.

Enkelte vil muligens gjøre et skille mellom tyveri og lovbrudd. Kopiering uten å ta hensyn til opphavsrett er brudd på åndsverkloven og brudd på opphavsretten. Jeg klarer vel ikke helt å se skillet. For meg blir ulovlig piratkopiering å anse som et tyveri. Den som har laget åndsverket blir tross alt frarøvet krediteringen og eventuelle økonomiske inntekter av sitt livsverk.

En del av menighetene innenfor Den norske kirke har sluttet seg til avtalen mellom KA og Kopinor som omhandler kopiering og digital bruk av opphavsrettslig beskyttet materiale. Et problem er at ikke alle menigheter har sluttet seg til avtalen, og det finnes også en del frimenigheter og organisasjoner som ikke har noen som helst avtale eller system.

Jeg ble påminnet om saken i forbindelse med at Vårt Land hadde en artikkel om piratkopiering av noter 16.06.2017. I nevnte artikkel står det blant annet at sangfugler “stjeler” for 10 millioner kroner i året ifølge Norges Korforbund. Samme organisasjon vil ha en slutt på disse uvanene/unotene. Ukultur og million-tyveri i kor-Norge er ikke noe forbundet kan gå god for.

Noter er åndsverk, og ukritisk kopiering av dem er tyveri/stjeling. Kjøp av originalnoter (ikke kopiering) er en lovlige framgangsmåte. Norges Korforbund ivrer for Kopinor-avtaler for korene og innrapportering i henhold til TONO-avtalen (konserter m. m. med rapportering). Beklageligvis medfører TONO-rapportering noe ekstraarbeid.

Nå er ikke Norges Korforbund en typisk organisasjon som kristne kor slutter seg til. Imidlertid er problematikken forbundet bringer på bane absolutt aktuell også innenfor kristne kor, korps og lovsangsteam. Noe av det dummeste jeg hører er dem som mener at alt med kristent innhold ukritisk kan kopieres og brukes uten å tenke på opphavsrett. Evangeliet skal jo fritt deles hevdes det. Imidlertid må også kristne artister og tekstforfattere ha inntekter for å kunne leve av sin musikalske virksomhet.

Opphavsretten er tidsbegrenset. Normalt sett er den satt til 70 år etter utløpet av opphavspersonens dødsår. Dermed går en del eldre sanger og salmer klar av opphavsretten og kan fritt benyttes, inkludert kopieres. Åndsverkloven beskytter også mot etterligninger.

Kristne er selvsagt ikke bedre enn folk flest. Likevel er det noe snodig at kristne spesielt har tatt så lett på dette som har med opphavsrett å gjøre. Kristne skulle så langt det er mulig ha prøvd å gå foran som gode forbilder på området. Der har kristne virksomheter innenfor sang og musikk virkelig feilet!

(I nesten samme gate kunne jeg også ha skrevet en aldri så liten utredning om utstrakt bruk av tvilsomme vennetjenester, omfattende og langvarige dugnader og svart arbeid i kristne forsamlinger og kristne seg imellom. Mye tyder på at slike ting finner sted i mange sammenhenger!)

Altså: Kristne er ikke bedre enn andre på disse tyveri-områdene, heller tvert imot vil jeg påstå!

Lenker: