Reklameskilt
Nok et aldri så lite I-landsproblem: Irriterende og dårlig reklame, det være seg på TV, radio, nettet eller i papirformat (aviser eller egen reklame).
Jeg undres av og til om reklamebyråene og reklameskaperne har gått helt tomme for gode og kreative ideer. Det er etter mitt syn mange dårlige, fantasiløse og irriterende reklamer og reklameinnslag. I en del tilfeller husker jeg ikke i det hele tatt hva det ble reklamert for, bare at det var en “teit” reklamesnutt. En del av reklamene gjentas også alt for ofte, og man blir møkka lei av å se reklamen gang på gang for uinteressante produkter.
Greit nok. Jeg kan ikke være i målgruppa for all reklame som sendes f. eks. på TV eller vises via YouTube, men det må da være måten på hvor store doser med dårlig og uinteressant reklame man må se på. I en del tilfeller er reklamen så “frastøtende” at jeg legger det på minnet at det og det produktet skal jeg ALDRI kjøpe, pga. den elendige reklamen som ble presentert knyttet opp mot produktet. (Jeg kan f. eks. ramse opp mange mobiltelefonabonnementer eller mobilselskaper jeg ALDRI vil bli kunde av!)
Joda, selvsagt er jeg fullt klar over at en del medier og nettsider lever av og er finansiert av reklame. Nå er både mange tjenester på TV, radio og på nettet reklamefinansiert. Det er reklameinntektene som gjør det mulig å holde hjulene i gang. En viss andel reklame må man akseptere, men det er greit hvis denne reklamen har en viss kvalitet. Irriterende, dårlige og gjentakende (monotone) reklamer gjør meg ikke særlig positiv til det som tilbys. Måten på å ødelegge titteropplevelsen (TV + nett) samt drukne gode programmer (TV) i dårlig reklame.
Pengespillreklame (bettingselskaper og casino-liknende tilbud) via kanaler som sender fra utlandet (og dermed unngår norsk lovverk) er og noe ekstremt irriterende greier. De representerer også umoralsk reklame i og med at man har ekstremt små vinnersjanser, hvor spilleselskapene tjener store summer på andres store pengeinnsatser og ulykke. Man kan spille seg fra gård og grunn via slike tjenester, og ikke minst pådra seg store og uhåndterlig inkassogjeld. Slike spill minner mistenkelig om pyramidespill, og de skaper avhengighet.
Blant annet en del radio- og TV-kanaler (TV 2, Discovery-kanalene, TV 3 osv.) og nettjenester lever av reklameinntektene, og dette må jeg selvsagt akseptere. Likevel kan det bli for mye av det gode, for gjentakende, for dårlig og for dominerende reklamebolker. Noe av reklamen oppleves mest som tilbud på svindel og snusk-produkter, som man ikke trenger. Og den umoralske pengespillreklamen har jeg allerede nevnt.
Det er veldig bra at det er forbud mot reklame for tobakk, snus og alkohol i Norge. Imidlertid har det vel nå i senere år blitt lov med politisk reklame, og denne oppmykningen er jeg ikke tilhenger av. Etter mitt syn kan vi veldig gjerne ha veldig strenge regler for reklame i Norge, og det BURDE ha vært lov og mulig å stoppe uønsket reklame fra utlandet også via TV-kanaler som har norskspråklige sendinger. Slettes ikke bare-bare det bombardementet for påvirkning vi hele tiden utsettes for!
Reklamen skal friste oss forbrukere til å kjøpe et produkt. Markedsførernes oppgave er å skape et behov som vi i utgangspunktet ikke har, eller eventuelt et behov som vi i utgangspunktet ikke visste at vi hadde. Reklamen skal gjøre oss interessert i produktet det reklameres for, og det store målet er jo at forbrukeren skal foreta en handel. Når en del av reklamen er direkte elendig er det slettes ikke sikkert at målet oppnås med reklamen eller PR-en (Public Relations). Markedsføring og reklame er enkelt og greit en kommunikasjonsprosess, hvor ikke alltid avsenderen treffer med sin valgte kommunikasjonsstrategi.
Reklameskilt / reklameskjermer i storbyer er også en måte for annonsering og påvirkning av oss forbrukere, med mål om å få oss til å kjøpe et produkt eller tjeneste.
Reklamen som presenteres bør stå i stil med produktet eller tjenesten som selges. Dette er ikke alltid tilfelle. Hvis sammenhengen mellom produktet som tilbys og reklamen som presenteres er lav vil ikke kommunikasjonen overfor forbrukeren fungere. Uærlige reklamer gagner forhåpentligvis ikke salget av produktet som tilbys. Villedende reklame kan være et problem.
Noe av reklamen lover mye mer enn det den kan holde om produktene som det blir reklamert for. Spesielt innenfor kosthold, helse og kosmetikk loves det mange fine ting med begrenset sannhetsgestalt. Reklamen krydres ofte også med fine oppdiktede ord og begreper for å beskrive produktenes innhold og fantastiske egenskaper. Virkeligheten blir forfinet.
En ting jeg slettes ikke liker er reklame for (utenlandske) spillselskaper (poker, veddemål/betting, casino osv.) og lugubre kredittkort-/forbrukslån-selskaper. Slike reklamer er rett og slett totalt usmakelige, i og med at selskapene bak lever av å få folk til å miste kontrollen over sine penger.
Telia-reklame sommeren 2020
Påminnelse til meg selv: Unngå kjøp av (flere) produkter fra Telia. (Uansett er deres mobildekning alt for dårlig her i distrikts-Norge til at det er aktuelt å velge dem på mobil.) Uffda, jeg er visstnok delvis kunde av dem allerede gjennom abonnement på Telia (Get) TV-pakke.
Tilbake til selve Telia og deres reklame: Deres reklamer på TV sommeren 2020 – hvor de introduserte den lite troverdige, oppdiktede dukkemannen og hverdagsforenkleren Terje Johnsen – må være ganske nær bunnen for elendig reklame. Jeg får helst helt avsmak for hele merkevaren Telia etter å ha sett reklamesnuttene.
Tror de har kuttet ut denne reklamen etter den tid. Og ellers er jeg ufrivillig Telia-kunde, i og med at Get TV har blitt til Telia TV.
Typisk er bruk av kjendiser i reklamen, og da blant annet for tvilsomme helseprodukter og spillselskaper. Blikkfanget med en kjendis i hovedrollen i en reklamefilm eller annen form for reklame kan fungere, men selv blir jeg noe irritert på at man må til med så simple triks for å få solgt et produkt. Jeg liker bedre reklamer hvor “vanlige” folk deltar.
En annen irriterende kategori er reklame for helsekost og kosttilskudd. Reklameskaperne får det til å høres ut for at produktene er livsnødvendige, og det brukes gjerne fine uttrykk og “eksperter” for å understreke budskapet. I virkeligheten er mange av disse produktene alt annet enn livsnødvendige, forutsatt at man har et noenlunde variert og balansert kosthold. Uansett er det ingen slike produkter som gjør folk udødelige. Ofte blir og produktene levert i form av dyre månedlige abonnementsløsninger.
Gamle reklameskilt, USA
Nei til reklame: Selv har jeg reservert meg mot reklame både via posten (ved offisielt nei til reklame-klistermerke på postkassa, nei takk til uadressert reklame / reservasjon mot uadressert reklame) og via telefon (Brønnøysundregistrene, reservasjon mot telefonsalg og adressert reklame). I hovedsak blir dette respektert, med noen få unntak. Alt i alt er ikke disse kanalene de største problemene når det gjelder reklame. Det som er litt mer irriterende er alle slags reklame-innstikk / vedlegg i aviser og blader jeg abonnerer på.
E-posten lever sitt eget liv med all sin søppelpost (“spam”). Der kommer det innimellom en god del useriøse e-poster og tilbud for svært tvilsomme produkter og tjenester. Imidlertid blir relativt mye tolket som useriøs e-post av e-post-programmet, og jeg er kjapp med å slette det som havner i uønsket-mappa uten å bruke masse tid og energi på det.
Noe av det samme gjelder bloggen min, hvor det ofte prøves på å få lagt inn useriøse kommentarer med reklame for tvilsomme produkter. Både dette at moderering er slått på samt anti-spam-løsninger benyttes stopper det meste fra å bli publisert offentlig ut på Internett.
Sosiale medier, nettsider og reklame er verdt noen ord. Der bedrives det reneste “forfølgelsesvanviddet” via “cookies” etc. Hvis man har søkt på et produkt en gang, kan man i lange tider etterpå bli plaget med reklame for dette produktet eller produktkategorien. I mellomtiden kan man for lengst ha handlet eller kjøpt produktet, eller forkastet det som uinteressant. Hvis det f. eks. er noen Ecco sko man har sett på og deretter bestilt, har det lite for seg å få reklame for samme produkt dagevis framover. Man trenger ikke mer enn det ene kjøpte skoparet!
YouTube sin reklame bør nevnes. Midt mellom barneprogrammer kan det plutselig komme skremmende “voksenreklame” som på ingen måter er egnet for barn. Det virker ikke som om YouTube har noen som helst kontroll med hva slags reklame som vises i forhold til innholdet som avspilles.
Innenfor TV benyttes både sponsing av sendinger/programmer og produktplassering. På denne måten blir reklamen mer skjult, men hensikten er selvsagt også her å påvirke oss som forbrukere. Det ønskes at salg og kjøp, dvs. omsetning, skal finne sted. Normalt sett har annonsørene en baktanke med å bruke penger på reklame, de driver normalt sett ikke med veldedighet. Det har også vært noen kritikkverdige tilfeller der det redaksjonelle og reklamen/annonseringen har vært sauset sammen til litt av en smørje uten klare skillelinjer.
TV-reklamene og reklamepausene kan være irriterende pga. sine avbrudd av programmer og ikke minst pga. den store mengden og den stadige repetisjonen av de samme dårlige reklamene. Det er også irriterende at volumet på lyd ofte økes i reklamepausene kontra i de vanlige TV-sendingene.
Nå med dårlige økonomisk tider for mange (stor prisstigning og høyere inflasjon enn vi har vært vant med) blir reklamen enda dårligere og mer irriterende, hvor det spilles på mulighetene for å handle billig og spare penger. Spesielt er det en del reklame fra enkelte lavpriskjeder dagligvare som virkelig er dårlig.
Grunnleggende markedsføring
Fra tiden på skolebenken husker jeg at vi lærte om de 4 (fire) P-ene (grunnleggende modell eller tankegang) innenfor markedsføring:
- Produkt
- Pris
- Plass
- Påvirkning / promotering
Spesielt siste punkt er jeg litt opptatt av. Markedsføring går mye på kommunikasjon og påvirkning, hvor markedsføringen (PR, reklame) skal bidra til å skape og/eller dekke et behov. Til tider kan det oppstå gruppepress, sosialt press, statusjag og et “ønske” om å følge med i tiden.
Spredningsmodellen eller diffusjonsprosessen kan også dras inn her. Forbrukerne kan deles i fem grupper etter hvor kjappe de er til å ta i bruk nye produkter og produkt-innovasjoner. De fem forbrukergruppene er:
- Innovatører
- Tidlige brukere
- Tidlig majoritet
- Sen majoritet
- Etternølere
Fordelingen ser ut som en standard kurve for normalfordeling (Gauss-kurve). Tidlig og sen majoritet er normalt sammenlagt på over 60 % (nærmere 70 %). Enkelte liker å være tidlig ute med å ta i bruk nye ting og produkter, og få ønsker å være de trege etternølerne. Markedsførerne og PR-byråene vet å trykke på de riktige knappene (ren psykologi og kunnskaper om forbrukeradferd) for å få oss til å gjøre de “rette” (ønskede) valgene. Via påvirkning blir en del produkter for må-ha-produkter.
Enkelte rosabloggere har blitt kritisert for å blande sammen “redaksjonelle innlegg” og sponsede/reklamefinansierte omtaler/innlegg. Konkrete produktomtaler som er finansiert eller sponset av produsenten eller leverandøren blir ikke objektive omtaler, og når det ikke en gang opplyses om sponsingen blir det hele meget useriøst og kritikkverdig.
Ellers er vel mange nordmenn relativt lettlurte. Hvis det er snakk om salg og kampanjer lar vi oss fort lokke, selv om slettes ikke alle lokketilbud er så gode som de utgir seg for å være. Priser som vi tror er gode kan få oss til å ta kjappe kjøpsbeslutninger og la oss bli lokket av reklamen og tilbudene som presenteres. Til tider går kredittkortene seg varme for enkelte nordmenn. Kampanjer slik som Black Friday (svartfredag) for for meg bare nok et irritasjonsmoment i hverdagen.
Reklame, salg og markedsføring + kjøp / omsetning…
Innenfor TV utdeles det hvert år en publikumspris for beste reklamefilm vist på de kommersielle TV-kanalene i Norge. Prisen kalles for “Gullfisken”. Det er publikum i form av TV-seere som stemmer fram sin favoritt, og det er en jury på forhold som har plukket fram de tolv nominerte reklamefilmene. Vinnerne pleier å være ok reklamefilmer, men det finnes mange dårlige reklamer som aldri blir nominert til “Gullfisken”.
Nei takk til reklame – reklame forbudt!
En person som har lagt inn kommentar til denne artikkelen taler varmt for Adblock Plus for å slippe unna mye av reklamen. Å bruke slike løsninger har jeg vel ikke helt sansen for, da jeg nesten anser det som umoralsk. Det er som nevnt reklamen mange nettsider lever av, og jeg vil ikke bidra til å ta bort deres inntektsgrunnlag. Imidlertid tenker jeg mange medier og nettsider BURDE ha tenkt litt mer gjennom rundt hva slags reklame de slipper til og ikke minst utformingen av reklamen.
No ads (No advertising). Nei til reklame i min blogg!
Når det gjelder e-post derimot er det vel helst et “must” å ha filtre for å grovsortere bort det aller meste og verste av useriøse e-poster. Her er det IKKE jeg som har bedt om å få dritten tilsendt, så jeg har ingen som helst sympati med dem som tilbyr sine tjenester på en slik useriøs måte.
Reklame er et nødvendig onde for å få finansiert alt fra radio, TV, nettsider og til aviser. Man har ikke annet valg enn å akseptere reklamen i seg selv, men det må være lov til å være litt kritisk til kvaliteten på en del av reklamen. Ikke all reklame er det noen grunn til å være stolt over. Enkelte reklamebyråer og reklameskapere leverer fra seg etter min mening en del små-dårlige sluttprodukter hvor grunntanken eller ideen + kreativiteten er heller fraværende eller dårlig.
Lenker:
