Sommerferien 2019 – Norge

Sommerferien 2019: Egersund.

Sommerferien 2019 er over for min og vår del, og igjen sitter man med mange gode ferieminner. For vår del ble ferien noe kortreist, noe litt mer langreist, men alt innenfor Norges grenser. Blant annet har vi besøkt Vågsvåg, Loen, Bergen, Hønefoss, Kragerø, Kristiansand, Egersund, Sandnes, Odda og Myrkdalen (Voss). Noen bilder er tilgjengelig i denne artikkelen.

Hovedtransportmiddelet har vært bil (forurensende bilkjøring), men vi har også reist litt med båt (hurtigbåt og ferjer) og tog (inkludert “buss for tog”).

Bildene, ja. Her kommer de:

Sommerferien 2019: Bergen.

Sommerferien 2019: Kannesteinen og Vågsberget.

Sommerferien 2019: Loen, Loen Skylift og Olden.

Sommerferien 2019: Hønefoss.

Sommerferien 2019: Kragerø.

Sommerferien 2019: Kristiansand Dyrepark.

Sommerferien 2019: Egersund.

Sommerferien 2019: Myrkdalen Hotell, Voss.

Kun et lite utvalg av bilder gjengitt ovenfor. Flere bilder tilgjengelig i fotogalleriet:

En del kjekke besøk ble gjennomført mens vi var “sørpå”. Flott å være turist i min tidligere hjemby Egersund, men jeg er egentlig glad for at jeg ikke bor der lengre. Er ferdig med det kapitlet i mitt liv.

På hjemmefronten – Flatraket – har det vært en del fint sommervær som har blitt nytt til sitt fulle. Blant annet har det blitt en del bad i storhavet og bruk av utemøblene på altanen. En del tid har også blitt benyttet på fornuftige aktiviteter, f. eks. gressklipping og maling av hus. Det har ikke blitt sykling i det hele tatt sommeren 2019, og beklageligvis har det også blitt lite med fjellturer.

Noen fine solnedganger (inkludert bilder) har det også blitt:

Diverse solnedganger Flatraket juli 2019.

Alt i alt har jeg (og vi) hatt en fin sommerferie, og “batteriene” er forhåpentligvis bra ladet for jobbing og høsten som kommer.

Takk for en fin og opplevelsesrik sommer!




Kina 5 år 2018 – 06.05 en merkedag

Adopsjon, Kina.

Adopsjon av Kristiane 06. mai 2013, Kina.

For vår lille familie er det en aldri så liten merkedag i dag, 06.05.2018 – 6. mai 2018. Det er nemlig nøyaktig 5 år siden vi – Sølvi & Bjørn Roger – ble adoptivforeldre til Kristiane Marie. I den forbindelse var vi på hentereise til Kina i disse tider for fem år siden, hvor vi fikk jenta vår overlevert til oss 06.05.2018 på formiddagen. Etter hele 7 års venting var vi i mål med adopsjonsprosessen.

En begivenhetsrik og gledens dato for vår del med andre ord! Men også en travel, da masse kontorer måtte avlegges besøk for å få fikset alle papirer. Varmt i været var det, og den innleide sjåføren kjørte som om selveste mannen med ljåen var etter ham. Heldigvis aksepterte Kristiane oss som foreldre ganske så kjapt. Også en flott opplevelse å ha fått besøkt landet Kina en gang i livet.

Rett etter reisen til Kina i forbindelse med adopsjonen skrev jeg en aldri så liten Kina-artikkel her i bloggen. Jeg skrev litt generelt både om landet Kina og om byene Jinan og Beijing som vi besøkte.

Opprinnelig Kina-artikkel er tilgjengelig via denne lenken. Etter den tid har Kina blitt et relativt uaktuelt land å adoptere fra (tar ikke imot nye søkere, ekstremt lang ventetid for dem som fortsatt står i kø fra tidligere).

Sølvi sin Facebook-oppdatering 06.05.2018:

Adopsjon Kina

Sølvi sin Facebook-status 06.05.2018.




Dårlig standard og service på norske hoteller

Et hotellrom med lavere standard.

Med fare for å generalisere, da jeg i hovedsak kun har testet ut et mindre utvalg av overnattingsplasser i forbindelse med reise / ferie på Vestlandet og Sør-Vestlandet:

En del norske hoteller holder for lav kvalitet og standard i forhold til sitt prisnivå samt betegnelsen “hotell” (og fjordhotell / høyfjellshotell). I stedet for å kalle seg hotell burde de ha brukt andre betegnelser slik som gjestgiveri, motell, B & B eller tilsvarende.

Ofte må man betale ca. kr 2.000,- +/- for et standard dobbeltrom / familierom på et norsk hotell. Til denne prisen forventer jeg at rommet og hotellet for øvrig holder en standard minst den man har hjemme til hverdags. Helt ideelt bør en hotellovernatting gi det lille ekstra, en liten følelse av luksus.

Oppdatering: Se egen “boks” mot slutten av innlegget som omhandler erfaringer med hotell i Sogndal sommeren 2021, og også med noen suppleringer fra sommerferien 2022.

Å betale såpass mye for et rom bør gi litt valuta for pengene. Hotellet bør kunne tilby god / variert mat, god service (hyggelig og løsningsorientert betjening, som snakker norsk), fine rom med bra standard, parkeringsmuligheter og at hotellet i sin helhet framstår som moderne, oppdatert og godt vedlikeholdt. Det bør også være rolige forhold på hotellet uten for mye støy fra andre gjester eller utesteder på / rundt hotellet. Gratis Wi-Fi til sine kunder er også et “must” nå i den moderne tid.

Nå er jeg ikke all verdens bereiste i utlandet, men noen turer har det nå blitt (jf. mitt bildegalleriet, kategori ferie). Så langt har jeg / vi vært heldige med alle hoteller vi har vært på i utlandet. I Norge derimot har det vært mer ymse, spesielt på lokale hoteller uten kjedetilknytning.

Noen hoteller har hatt en lav standard på områder slik som:

Bad: Trange, nedslitte og dårlige bad, hvor f. eks. toalettet ikke virker helt skikkelig (sildrer vann hele tiden eller trekker ikke skikkelig ned) eller dusjslangen lekker. Er også lei av gamle og slitte badekar som også kan bli benyttet som dusj, men hvor forheng osv. er dårlig / fraværende slik at hele badet blir vått. Det er rene gymnastikkøvelsen å klare å få brukt slike badekar på en fornuftig måte som dusj. Det er også en fordel at vasken er noenlunde hel, og at flisene ikke er for mye knuste.

TV: Gamle CRT TV-apparater (tykk-TV-apparater) som er utslitte. Dårlig bilde, få TV-kanaler, striper, mangler batterier i fjernkontroll osv. Etter hvert har vel de fleste hoteller fått seg flatskjermer på sine rom, da.

Inventar hotellrom: Flekkete vegg-til-vegg – tepper av typen som var moderne på 1980-tallet. Ofte er også sengetøy og håndklær slitte på slike hoteller. I tillegg er gjerne både innredningen, vegger og interiør både slitt og i farger som slettes ikke er moderne lengre. Enkelte hoteller har også utslitte og dårlige senger, noe som slettes ikke er akseptabelt.

Mat: Maten er også verdt et punkt. Ofte er frokost inkludert i hotellovernatting, men også her er det svært variabel standard. Har opplevd brød som slettes ikke var ferskt og hvor utvalget i pålegg var svært dårlig. Enkelte hoteller er heller ikke flinke til å fylle på etter hvert som det blir tomt for brød, pålegg eller drikke (juice, kaffe, melk, te).

Å få fatt i god middagsmat på et spisested som bilturist på farten kan også være en utfordring, og da muligens spesielt her på Vestlandet. Denne artikkelen avsluttes med en lenke til erfaringene forfatter Torgrim Eggen hadde med området sommeren 2020. Matserveringen og serveringstilbudene ble opplevd som så som så, med få, lite spennende og dårlige mat- og spisetilbud.

Videre kom han til stengte dører da mye av serveringen avsluttes allerede tidlig ettermiddag. Han opplevde heller ikke betjeningen til å være særlig serviceinnstilt.

Service: Hotellbetjeningen bør også yte normalt god service. Også på dette området har jeg opplevd avvik. Hoteller hvor det nesten virker som om gjester er til bry er ingen kjekk opplevelse. Hotellbetjeningen bør kunne snakke norsk, og de bør opptre hyggelig og som løsningsorienterte.

Enkelte kunder er mer verdifulle enn andre: Hotellene står ofte på pinne for konferansegjester og busslaster med reisefølger fra inn- og utland. Som en mindre hotellkunde føler jeg meg av og til oversett og verdsatt som kunde. Enkeltkunder kan virke som om de er mer til bry enn glede for enkelte hoteller.

Service som ikke er verdt tips: Jeg liker heller ikke dette at hoteller under betaling legger opp til muligheter for tipsing / tips. Med de høye prisene som holdes her i Norge samt at man sjelden får ekstra god service blir det lite tips å hente fra meg.

Hva er poenget med minibar og porno: Registrer at tilnærmet alle hoteller “med respekt for seg selv” har minibar på rommet med blodpriser på produktene og snuskekanaler / filmer på TV. Jeg klarer ikke helt å forstå poenget med noen av disse delene. Tilbudene blir ikke benyttet fra min del.

Hygienen og renholdet kan være så som så enkelte steder. Flekkete og slitte tepper / belegg, støv, slitt sengetøy og rester etter tidligere gjester er ikke særlig innbydende.

Parkering: Spesielt enkelte hoteller i bysentra har utfordringer når det gjelder parkering av en vanlig personbil. Ikke alle overnattingssteder har egne parkeringsplasser, og det kan også være få offentlige parkeringsplasser – ledige parkeringsplasser (for få plasser og/eller for lang avstand til hotellet) – i nærheten. Dessuten er det noen parkeringsselskaper som tar blodpris for parkeringen. For oss er det helt naturlig å komme reisende pr. bil, og pga. vi er en hel familie (2 voksne, 2 barn) – inkludert en fostersønn med diverse utfordringer – blir det en del bagasje og vanskelig å gå lange veier fra parkeringsplass bil og til hotellet.

Så langt har jeg best erfaringer med hoteller som er knyttet til en av de store kjente kjedene (Thon, Clarion / Nordic Choice Hotels, Scandic osv.). Spesielt på mindre lokale hoteller uten kjedetilknytning er det mye rart.

Hotellene har nesten blitt som bankene når det gjelder service. Det virker nesten som om de ikke ønsker direkte kontakt med mennesker (alt skal helst skje upersonlig via teknologi). Hvis man ringer et hotell med ønsker om å bestille overnatting (eller å få priser) er det ikke uvanlig at man blir avvist og henvist til å gjøre bestillingen eller bookingen via nettet (nettside eller e-post). Å forstå seg på booking-løsningene på nett er ikke alltid rett fram, da en del av dem ikke er helt intuitive samt har en del svakheter og begrensninger. Personlig kundeservice, hva er vel det?

Å få et hotell til å gå rundt rent økonomisk kan nok være en utfordring enkelte steder i høykostlandet Norge. Det koster nok skjorta å følge med i utviklingen og hele tiden fornye seg. Imidlertid kommer hotellene inn i en ond sirkel hvis de bare forfaller uten å gjøre noe med prisnivået sitt. Jeg begynner i hvert fall å bli lei av å bruke mine hardt oppsparte midler på shabby hoteller som ikke holder akseptabel standard til å kunne kalle seg hotell!

Norske hoteller sommeren 2018: Jeg sitter igjen med cirka samme inntrykk etter nok en Norgesferie på Vestlandet og Sørvest-landet av Norge. Spesielt mindre frittstående hoteller som ikke tilhører en kjent kjede kan være så som så. De prøver nok så godt de kan, men de klarer verken å levere høy nok kvalitet på rommene, ikke god nok service, for dårlig mat og ikke lave nok priser som står i samsvar med den middelmådige standarden.

I mange sammenhenger er jeg skeptisk til kjeder, men når det gjelder hoteller foretrekker jeg å ta inn på hoteller som tilhører noen av de større kjedene. Da vet man sånt ca. hva man får for pengene pga. standardiseringen og ensrettingen.

 

Og nok en oppdatering:

Sommeren 2020 og hotellopplevelser

Sommeren 2020 var vi litt på farten i form av Norgesferie. Noen kommentarer knyttet opp mot dette og hotellovernattinger:

Del 1: Tur/retur Flatraket-Egersund:

Overnatting ble foretatt på tre forskjellige hoteller (et typisk kjedehotell, et tilknyttet en løsere samarbeidsform og et helt frittstående) på Vestlandet, og jeg er selvsagt klar over at dette er et ikke-representativt utvalg. Uansett ble følgende erfaringer notert:

  • Hipt, kult, urbant og moderne image betyr ikke nødvendigvis at et hotell klarer å levere gode produkter. Servicen og hotelloppholdet kan bli så som så, okke som.
  • Et hotell kan oppleves som ganske så ukoselig, sterilt og stilløst pga. forfeilet forsøk på utsmykking og valg av stil.
  • Covid-19 (korona)-tiltakene og tilpasningene – hvor gode, betryggende, logiske og omfattende de er – varierte i høyeste grad. Noen steder ble vi stående som sild i tønne uten muligheter for å etterleve bestemmelsene om 1 meters avstand (sosial distanse). (Men enda verre var det på ferjene, der det virket som om de helt “dreit i” og “gav blanke” i smittevern.)
  • Godt belegg på hotellene av nordmenn, og få utenlandske gjester medio juli 2020.
  • Herlig å slippe busslastene med utenlandske turister som brisker seg og tror de eier hele verdenen.
  • Prisnivået var ikke noe særlig høyere enn tidligere for vår del.
  • Irriterende og unødvendig å bli tvunget til å snakke engelsk pga. hotellstab som ikke kan norsk.

Del 2: Tur/retur Flatraket-Langesund:

Overnatting ble foretatt på to forskjellige hoteller (Langesund + Sogndal). Erfaringer fra dette:

  • Sitter nok en gang igjen med den generelle følelsen av: Prisene for overnatting på hotell i Norge er alt for høy i forhold til hva man får igjen i form av kvalitet og service. Hoteller bør tilby det lille ekstra innenfor luksusfølelse, men dette klarer de ofte ikke å innfri.
  • Skrev litt i del 1 om korona-tiltak, og kan fortsette litt med det her: Mange av tiltakene framstår for meg som uforståelige og meningsløse. Det virker mest som om tiltakene er innført for å spare penger og/eller redde bunnlinja. Tenker det ikke er helse eller gjestenes behov som teller mest. F. eks. er det ikke helt bra å bo på et hotellrom i fire netter uten noen som helst form for rengjøring eller påfyll av håndklær osv.
  • Dårlig kaffe (utskjemt pga. kaffemaskin hjemme!) og lite spennende frokostbuffet (dårlig utvalg). Til og med opplevd å bli servert ikke-ferskt brød.
  • Rom som trenger en aldri så liten oppskining / oppussing.
  • Trange familierom.
  • Dårlige senger, og da spesielt barnesengene.
  • Trange bad og dårlige løsninger bad (typisk med badekar med dusjmuligheter oppi, hvor hele badet blir bløtlagt når man dusjer seg).
  • Irriterende at hver hotellkjede har sine kundeklubber (jf. bonuskort), som man må være medlem av for å få de beste prisene.

 

Sommeren 2021 har det blitt relativt få hotellovernattinger, da det meste av tiden har gått med til å bo oppi og rydde et dødsbo i Egersund. Imidlertid har jeg en liten tilføyelse også fra denne sommeren relatert til hoteller:

Sommeren 2021 – helg i Sogndal

En helg (2 netter) sommeren 2021 tok vi inn på hotell i Sogndal (Vestland fylke). Hotellet tilhører kjeden Nordic Choice Hotels (Quality Hotel). Også i denne forbindelse har jeg noen negative kommentarer å komme med:

  • Første standard familierom vi fikk tildelt stinket av røyk (røykfritt hotell, liksom!), og hele rommet skrek etter behov for en liten “oppskining” / fornyelse. Trist og innestengt rom. Dessuten ubrukelig WiFi-dekning på rommet.
  • Klaget på rommet, og fikk “oppgradert” til annet rom mot et mindre mellomlegg (kompromiss mellom oss og hotellet).
  • Det nye rommet var i seg selv fint, men etterlatenskaper fra tidligere gjester ble funnet i et skap og badet så ikke skikkelig rengjort ut (masse støv, hårdott på gulv, diverse dryss osv.). Også ekle flekker på putetrekk på en av putene.
  • Lite fokus på smittevern (jf. korona) under frokosten, med kun vilkårlige / uforståelige små-tiltak. OK frokostbord / utvalg sånt ellers.
  • Parkeringskaos (bilparkering utenfor hotellet). Også noe dyr parkering.
  • Små-dyrt opphold på hotellet i forhold til servicenivå og standard.
  • Litt å sette fingeren på, selv om det er snakk om et hotell i en anerkjent kjede.

Et hotellopphold skal etter mitt syn tilby det lille ekstra – et avbrekk fra hverdagen med litt luksusfølelse. Det skal være hakket over det nivået man har hjemme eller på ei hytte. Og der feiles det en god del fortsatt!

 

Sommeren 2022 ble det noen hotellovernattinger på oss, med noe variabelt resultat:

Sommeren 2022 del 1 – tur/retur Flatraket-Egersund

  • Clarion Collection Hotel Amanda i Haugesund: Lever litt for mye på gammel storhet relatert til Amanda-prisen, og ikke fulgt med i tiden relatert til moderne menneskers krav til et hotell. Frokost og kvelds under middels, og så som så betjening. Rom greit nok, men ikke tipp-topp.
  • Grand Hotell Egersund: Til tross for navnet er dette hotellet ikke helt grand akkurat. Kjempegod frokost, men familierommet vi fikk tildelt var noe “slitt” og holdt en middels standard / kvalitet. Dårlig / ustabilt trådløst gjestenett (Wi-Fi).
  • Myrkdalen Hotel: Helt ok. Ingen spesielle kommentarer her. Flott rom og god frokost.

Vi var tidlig ute med å bestille plass på hotellene, så vi slapp unna de høye hotellprisene som jeg skriver om nedenfor.


Sommeren 2022 del 2 – tur/retur Flatraket-Trondheim

  • Clarion Hotel & Congress Trondheim: Flott og moderne hotell. Ingenting å klage på her! God / rikholdig frokost, med egen betjent barista-disk. Noe dyr parkering i offentlig parkeringshus i tilknytning til hotellet, men flust av ledige parkeringsplasser.
  • Scandic Seilet i Molde: Også et flott og moderne hotell, med spennende arkitektur og fantastisk utsikt. OK rom, grei betjening og god / rikholdig frokost. Gode parkeringsmuligheter på offentlig parkeringsplass rett utenfor hotellet, med relativt lav parkeringsavgift.
  • Men: I Molde skulle vi egentlig ha overnattet på Thon Hotel Moldefjord. Vi hadde bestilt opphold på dette hotellet i god tid på forhånd, men vi valgte å kansellere reservasjonen ved ankomst. Min anmeldelse via Google: Karakter 1/5, med kommentaren: “Uhøflig betjening, elendige parkeringsmuligheter og et hotell med mye styggere fasade enn på bilder ute på nettet fikk oss til å kansellere oppholdet. Kan ikke forstå at det er mulig å drive hotell uten muligheter for å parkere bilen i umiddelbar nærhet.” Og i sommerferie-innlegget skrev jeg det slik: “…men overnatting på dette hotellet kansellerte vi da vi kom til Molde pga. uhøflig / lite servicevennlig betjening, håpløse parkeringsforhold rundt hotellet og et hotell som utvendig så mye styggere ut enn på bilder. Scandic Seilet var en kjempegod erstatter….”. Kan også føye til at Thon-hotellet holdt høyere pris enn det finere Scandic Seilet-hotellet, og at det på bestillingstidspunktet stod oppgitt at Thon-hotellet hadde gratis parkeringsplasser rundt hotellet (som viste seg å være regelrett løgn!).

Mer informasjon om vår to turer sommerferien 2022:

 

Sommeren og sommerferien 2022 har hotellene virkelig våknet fra “dvalen” i forbindelse med korona, og de opplever store mengder med bestillinger. Det meldes om høye hotellpriser sommeren 2022, og da spesielt i norske storbyer. Dårlige tider under korona skal tas igjen, og i tillegg er det mange nordmenn som ferierer i eget land (+ utenlandske turister i tillegg). Etterspørselen etter overnatting er rett og slett større enn tilbudet, noe som presser prisene oppover.

Noen netter har blitt tilbrakt på hotell sommeren 2023, men heldigvis uten de store “skrekkopplevelsene”. Imidlertid tok vi denne gangen kun inn på hoteller som vi har benyttet oss av før, slik at vi skulle slippe de helt store overraskelsene. Nok en gang tilbrakte vi flest netter på Grand Hotell i Egersund.

Jeg holder fast på det jeg tidligere har skrevet om her i denne artikkelen: Enkelte norske hoteller tilbyr sine gjester for dårlig standard og service, og ofte er prisene likevel ganske “stive” (høye). Å ta inn på hotell “river” litt i lommeboka for vanlige lønnsmottakere, og da forventer man å få en viss kvalitet igjen for pengene. Beklageligvis har flere norske hoteller skuffet meg der.

Lenker:




Kina – et spennende land

Kina

I forbindelse med adopsjon har vi vært på reise til Kina. Vi var i Kina i tidsrommet 2.-16. mai 2013. Det meste av tiden ble tilbrakt i byen Jinan i Shandong-provinsen, øst i Kina. Stedet ligger ca. 1 1/2 times togtur sør for Beijing, men det er viktig å presisere at det er snakk om et «lyntog» som holder en hastighet på ca. 300 km/t. Vi fikk også sett deler av Beijing i slutten av oppholdet.

Generelt om Kina

Vi oppdaget fort at det var et yrende og travelt storbyliv som møtte oss. Det var trafikkaos og masse folk over alt. Trafikken er et kapittel for seg selv. Aggressiv bilkjøring, uoppmerksomme sjåfører som skapte mange nesten-ulykker, mange sykler og el-scootere / mopeder, tuting, dårlig sikring av personer og last osv. Å krysse gata kan enkelte steder være et risikoprosjekt selv om det finnes fotgjengerfelt og trafikklys. Ellers er det utrolig hvor mye det er mulig å stable på av mennesker og varer på en moped / scooter!

Spesielt i Jinan følte vi oss nesten som kjendiser. Det var nesten ingen andre «vestlige» turister der, så til tider følte vi oss noe beglodde av stirrende og nysgjerrige kinesere. Folk ønsket både å ta på oss og å ta bilder av oss. Nysgjerrigheten ble ikke akkurat mindre etter at vi overtok adoptivjenta vår. Kombinasjonen av en kinesisk unge og noen bleike nordmenn fasinerte dem tydeligvis. En del prøvde også å kommunisere med oss, men dette var noe vanskelig da de fleste kun snakket kinesisk og ikke engelsk.

Språket ja. På forhånd var vi klar over at engelskkunnskapene i landet muligens ikke var helt i toppsjiktet, men kommunikasjonsproblemene ble mye større enn vi hadde trodd. Til og med ganske unge folk i serviceyrker og på hoteller kunne minimalt eller ingenting engelsk. Det ble mye fingerspråk og peking for å få kommunisert. Imidlertid hadde vi både i Jinan og Beijing deler av tida med oss guide / tolk, noe som var til stor hjelp og egentlig helt nødvendig spesielt overfor de offentlige kontorene i forbindelse med adopsjonen.

Før vi reiste ned trodde vi at globale betalingskort av typen Visa og Mastercard burde fungere greit. I praksis var det ikke fullt så lett. Spesielt i Jinan ville ikke butikkene en gang prøve om kortene virket. De så at kortene var utenlandske og avvise dem med en gang. I minibanker (ATM) var det også litt så som så. Mange ganger fikk vi ikke ut penger, men etter hvert lærte vi oss at hvis man lette etter en automat fra «Bank of China» gikk det greit mens i andre banker ble det ingen penger.

Kineserne er ellers ganske overtroiske. De har en del tetyper som skal løse alle slags problemer. De har også diverse vannkilder som skal ha magiske effekter og det skal visstnok bringe hell og lykke å la seg avbilde bestemte plasser foran steinformasjoner, ta på spesielle steder m. m.

Den delen av Kina vi fikk se var meget moderne og urban. Vi fant fine kjøpesentre som holdt minst så høy kvalitet som de norske og vi bodde også på to ulike hoteller av bra «vestlig» standard. Kaffe kjøpte vi på Starbucks, vi handlet en trille til jenta på Walmart og pizza kunne spises på Pizza Hut. Vi var også innom noen litt enklere kinesiske butikker og spisesteder for også å få sett litt av det gamle og mer tradisjonelle Kina.

Under vårt opphold hadde vi utetemperaturer på dagtid på mellom 22-32 grader. Vi hadde også for det meste bra vær. En dag var det litt regn og en annen dag overskyet, ellers var det mye sol. Likevel var det stort sett noe uklar luft, noe som nok skyldes den høye forurensningen (smog).

I forbindelse med adopsjonen fikk vi opplevd litt av byråkratiet i Kina. Vi møtte smilende og kjekke saksbehandlere, men selve prosessen var ganske omfattende. Vi har vist passet utallige ganger, fått både passet og mange papirer stemplet, skrevet under på mange papirer og oppsøkt ulike typer av kontorer.

Den kinesiske maten vi fikk servert under oppholdet var god, men den er jo ganske annerledes enn den vi pleier å spise til vanlig i Norge. Litt rart å spise varm ris, nudler, bønnespirer etc. til frokost i stedet for brød. De evinnelige spisepinnene klarte jeg aldri å få helt kontroll på. Klarte som oftest å “jukse” maten i meg enten med å spørre etter kniv og gaffel eller ved å bruke suppeskje. Heldigvis var det også mulig å få fatt i kaffe rundt forbi.

Litt om oppholdet i Jinan

Jinan er etter norsk målestokk en storby og provinshovedstedet i Shangdong. Området regnes for å være ganske velstående. Innbyggertallet i byen ligger en plass mellom 2-7 millioner (har sett litt ulike tall litt etter hvor mye oppland som regnes med).

Vi bodde på et hotell som heter Silver Plaza Quancheng Hotel. Hotellet hadde bra standard og sentral beliggenhet. Det eneste ankepunktet mot hotellet er at vi under deler av oppholdet ikke hadde fungerende aircondition. Det var «bare» rundt 30 grader ute, noe som ikke var nok for at de skulle starte opp det sentrale aircondition-anlegget for sesongen. Imidlertid ble det helt på slutten av oppholdet orden på dette.

Rett i nærheten av hotellet lå park- og torgområdet Quanchengplassen. Her var det fine vannfontener, belegningsstein, benker, fine blomsterbed, kiosker som solgte vann osv. Fin plass til å gå rundt og studere folkelivet. En del godt voksne folk brukte også deler av sin tid til å sende opp og «leke» med drager her i parken på dager med gunstige vindforhold.

Rett med hotellet lå også parken Huancheng. Her var det fine turveier og broer langs / over en kanal eller elv. I parken er det også noen steder boblende vann fra underjordiske kilder. I parken ligger også «Black Tiger Spring» (De tre tigerhodene). Vannet fra deler av området skal visstnok være bra kildevann.

Byen er meget opptatt og stolt av alt vannet i og rundt byen. Kanalen / elva som går gjennom byen, noen innsjøer på utsiden av byen, det boblende vannet osv. Vi deltok forresten på en båttur på en av innsjøene (Daming Lake og parkanlegget Daming Lake Park) mens vi var i byen.

En annen park vi besøkte som også hadde boblende vann var Baotu Springs Park. Her var det virkelig flott! Fine turstier, fine blomsterbed, gullfiskdammer, kinesiske utsmykking, kinesiske bygg, fine broer osv.

Vi la også merke til høfligheten til innbyggerne i byen. Mange prøvde å ta kontakt med oss, men så mye kommunikasjon ble det ikke ut av det pga. språkproblemene.

Litt om oppholdet i Beijing

I Beijing bodde vi på hotellet Beijing OrientalBay International Hotel. Hotellet holdt om mulig enda høyere standard enn hotellet i Jinan, men servicen var ikke helt på topp. Betjeningen kunne nok ha vært litt mer «serviceminded».

Mens vi var i Beijing fikk vi blant annet avlagt deler av den kinesiske mur et besøk. Dette byggverket var imponerende! Flere tusen km lang. Vi så kun noen få km av muren og vi fikk gått et lite stykke oppå den.

Sommerpalasset ble besøkt, hvor vi fikk se store og imponerende bygg med utrolig fin utsmykning samt fint parkanlegg. Deler av gamlebyen (Hutong) ble avlagt et stopp hvor vi blant annet hadde en runde rundt via sykkeltaxi (pedicabs). Den himmelske freds plass samt den forbudte byen (Vinterpalasset) var vi også innom.

Handlesenteret silkemarkedet ble besøkt. Her er det fullt av småbutikker som selger alt fra elektronikk til klær og suvenirer. Det som er spesielt her er at ingenting er priset. Alt avhenger av den besøkende sin evne til å prute. De så selvsagt tydelig på oss at vi var turister, så prisene selgerne startet på var ganske stive. Med litt innsats er det ofte mulig å komme ned i 1/10 av den prisen selgeren først framsetter.

Vi oppfatter Beijing som en litt «rotete» by. Spredt over store arealer og uten et tydelig midtpunkt. Folk er også mer pågående og frekke her enn de var i Jinan. Pågående gateselgere var også et irritasjonsmoment. Alt i alt likte vi oss bedre i Jinan enn i Beijing.

Politisk situasjon i Kina 2019

Vi i Norge husker demonstrasjonene i forkant og massakren på Den himmelske freds plass i Beijing (Tiananmen-plassen) 4. juni 1989. Det som startet som fredelige studentdemonstrasjoner ble slått hardt ned med hjelp fra militæret, noe som medførte et blodbad med mange hundre hvis ikke tusenvis drepte. Studentene startet demonstrasjonen med krav om økt demokrati og frihet, og kritikk av korrupsjonen innenfor det regjerende kommunistpartiet.

I Kina blir denne episoden dysset ned og ikke snakket om. Det er vel faktisk forbudt å snakke om denne saken. Myndighetene vil nok helst glemme at noe sånt i det hele tatt kunne finne sted.

Kina-kart

 

I forbindelse med at det er 30 år siden hendelsen 4. juni 2019 skrev Vårt Land følgende artikkel (bak betalingsmur):

Situasjonen i dagens Kina er blant annet:

  • Strengt og knallhardt kontrollregime mot alle som kan tenkes å utfordre kommunistpartiets maktmonopol.
  • Ifølge Amnesty er situasjonen for menneskerettigheten elendig. Folk blir henrettet, det bedrives overvåkning og sensur, folk blir forfulgt, fri religionsutøvelse er ikke tillatt, enkelte minoriteter blir undertrykt og ingen fri presse.
  • Alt annet enn demokrati og frihet i landet for innbyggerne.
  • Kommunistisk styreform, med en utvikling fra sentralstyrte planøkonomi til innslag av sosialistisk markedsøkonomi.
  • Streng familiepolitikk hvor det ikke er fritt fram å få det antallet barn som man selv vil ha / ønsker seg.
  • Advokater, menneskerettighetsforkjempere og folk som krever bedre rettigheter på arbeidsplassen kan bli jaktet på og forfulgt.
  • Kinesiske myndigheter har i noen sammenhenger blitt mistenkt for å drive med hacking og påvirkning av Vesten.
  • Sterkt sensurert Internett og statskontrollerte nyheter / presse.
  • Og nå: Handelskrig mellom USA og Kina (som blant annet rammer Huawei), da spesielt kinesiske teknologiselskaper ifølge USA (Trump) utgjør en sikkerhetsrisiko på grunn av sine bindinger til kinesiske myndigheter.
  • Dagens styre har egentlig bare strammet grepet rundt styre og stell, og dette å holde kustus og kontroll over befolkningen.
  • Folkerepublikken Kinas øverste leder i regi av presidentvervet er Xi Jinping. Han har fått innvilget utvidede rettigheter og makt, og han sitter med makta på ubestemt / ubegrenset tid (ingen maksimumsgrense).
  • Kina er en stor økonomisk maktfaktor i verden, og likeså har de etter hvert blitt en betydningsfull og stor militærmakt også.
  • Landet har ikke den ytringsfrihet, religionsfrihet, pressefrihet, politisk frihet, generell frihet og demokratisk styreform som vi tar for gitt her i Norge.
  • Selv om landet er noe mindre lukket enn tidligere vet nok den jevne kineser ikke all verdens mye om forholdene og situasjonen i andre land.
  • Mange kinesere lever under enkle kår og har ikke fått tatt del i landets økonomiske utvikling. Den store økonomiske veksten i de senere år har medført økende forskjeller mellom fattig og rik, og mellom by og landsbygd
  • Masse av våre nyinnkjøpte varer her i Norge – gjerne flertallet – er “Made in China”.
  • Landet styres med jernhånd, og befolkningen holdes virkelig i tømmer. Riktignok litt mildere form enn i Nord-Korea.
  • Kina prøver å stramme grepet om Hong Kong, som har levd litt sitt eget liv og med en viss form for selvstyre.

Kina sine teknologisystemer for “sosial kreditt” / sosialt poengsystem basert på massiv overvåkning (kameraer med ansiktsgjenkjenning m. m.), store databaser og AI-systemer (kunstig intelligens) er skremmende. Man kan bli straffet med minuspoeng for overtredelser, mens god oppførsel kan gi plusspoeng. Tilstrekkelig antall minuspoeng (en negativ trend) kan medføre straffer, slik som f. eks. å bli nektet bruk av hurtigtog, fly, reduserte karrieremuligheter eller redusert hastighet på Internett.

Jeg er fullt klar over at vi i 2013 under vårt besøk i landet kun fikk se en liten (ufarlig) del av Kina, som var velregissert fra høyere hold. Greit land å besøke som turist, men det er ingen spøk for dem som bor der nede og som kommer på kant med myndighetene.

En kritisk boks til om Kina:

Politisk styresett – Kina

Kommentarer til politisk styresett av Kina anno 2020, gjengitt med egne ord:

  • Autoritært styresett, kommunistpartiet sammen med presidenten har tilnærmet all makt.
  • Menneskerettighetsbrudd forekommer i relativt stor grad.
  • Det gjennomføres massiv overvåkning av landets innbyggere, massiv sosial kontroll og sterk statlig kontroll av og over det meste.
  • Ikke ytrings- og religionsfrihet. Sterk mediekontroll.
  • Fare for forfølgelse, fengsling og straffearbeid for opposisjonelle.
  • Demonstrasjoner kan det bli slått hardt ned på.
  • Gjennomfører ganske massiv spionasje mot andre land. (Og datainnbrudd.)
  • Til dels samarbeid med Nord-Korea.
  • Kina er en skremmende sterk økonomisk og militær makt.
  • Til dels et lukket land.
  • Vesten har gjort seg svært avhengige av Kina, på godt og vondt.
  • USA sin “krig” med Huawei anser jeg som noe overdreven.
  • Har Kina holdt tilbake viktig informasjon om korona-pandemien for resten av verdenssamfunnet?

 

Avslutning

I utgangspunktet var vi i Kina i forbindelse med adopsjon av vår datter Kristiane Marie. Vi var ikke der som vanlige turister. Imidlertid fikk vi innimellom omsorg for henne og papirarbeidet i forbindelse med prosessen likevel sett en del av de typiske turistmålene.

Kina er et ganske annerledes land og har en annen kultur enn andre land vi har besøkt. Likevel får man som turist også se et moderne og urbanisert land med de samme fasiliteter, butikk- og restaurantkjeder og muligheter og valg som i vestlige land.

Kina som reisemål var spennende. Det største problemet som turist var språkbarrieren da engelskkunnskapene til innbyggerne er heller moderate. Alt i alt hadde vi en kjekk og spennende tur til Kina.

 (Selve adopsjonen utover det vi allerede har nevnt kommer vi ikke til å skrive mer om her i bloggen. Synes dette blir litt for personlig for allmenn publisering.)

Lenke: