Stortingsvalget 2021

Valg

Valg 2021 – som var et Stortingsvalg – har blitt gjennomført! Åtte lange år med blå politikk og blått politisk styre under jernhånden til Erna Solberg (Høyre) er over, og vi får et nytt rødgrønt flertall i Stortinget samt en ny regjering. Regjeringsskiftet var på høy tid! Jeg er enkelt og greit KJEMPEFORNØYD med valgresultatet, hvor Arbeiderpartiet (Ap) sammen med Senterpartiet (Sp) og Sosialistisk Venstreparti (SV) har flertallet på sin side!

Jippi! KrF havnet under sperregrensen (med bare 3,8 % oppslutning) i Stortingsvalget 2021. Kun tre representanter får de inn på Stortinget, og mikropartiene forblir mikropartier uten makt. Også takk og pris for at MDG forble små (3,9 %), og at PDK fikk et nesten ikke-målbart resultat (0,4 % oppslutning). FrP gjorde heller ikke et kjempebra valg (11,6 %), takk og lov for det. 77,2 % av de stemmeberettigede brukte sin stemmerett.

Og for et show i etterkant av valget: Lørdag 18. september 2021 ble det gjort kjent at Kjell Ingolf Ropstad går av som statsråd og partileder for KrF (frivillig, eller under frivillig tvang?), og da primært pga. hans skattesnusk og manglende tillit.

“Fasiten” i etterkant av valget er at vi får en Arbeiderparti/Senterparti-regjering (mindretallsregjering) med Jonas Gahr Støre (Ap) som statsminister. Hurdalsplattformen er navnet på styringsdokumentet / erklæringen for regjeringssamarbeidet mellom Ap og Sp. Vi får også et mye rødere Storting enn i forrige periode. Dette blir bra!

Les mer 🙂

Veivalget til KrF – politisk valg av side

Nei til KrF

Selvsagt mener jeg noe om veivalget / retningsvalget til KrF også, som ble foretatt 2. november 2018. Kristelig Folkeparti har aldri vært mitt parti, og nå får det i hvert fall ikke min stemme eller støtte etter den siste høyrevridningen. Partiet skuffer med sitt tydelige veivalg mot blå og borgerlig side innenfor politikken, hvor også FrP inngår.

For min del anser jeg KrF som et nisjeparti for spesielt interesserte i “Bibelbeltet”, og KrF er primært kun et trangt (marginalt) og regionalt parti for Sør-Vestlandet. Å ha “folkeparti” i navnet er høyst misvisende, da det kun er et parti for noen få. Mange kristne deler på ingen måte KrF sitt politiske syn eller verdigrunnlag.

Enkelte tror at Ropstad og høyrefløyen i KrF vil svelge kameler som om det var sukkertøy, hvor det meste ofres i bytte mot litt regjeringsmakt.

Regjeringsforhandlingene ser ut til å innebære vel stor fokus på enkeltsaker og symbolsaker (f. eks. abort) i stedet for å se på de store linjene og helheten. Det har til slutt blitt besluttet at KrF blir del av en borgerlig flertallsregjering (Høyre, Venstre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti) etter å ha svelget unna en god del kameler og ofret viktige verdier og prinsipper i bytte mot litt makt.

Tidligere partileder Knut Arild Hareide stiller ikke til rikspolitisk gjenvalg i 2021. Han ønsker neppe å drive med og å støtte blå politikk, inkludert dette å stadig “måtte” tråkke på de svakeste. Han har vært genuint opptatt av de nederst på rangstigen, dvs. de svake og hjelpeløse gruppene. Han tapte retningsvalget etter å ha spilt fair og i samsvar med spillereglene. Pr. dags dato (høsten 2019) sitter han på Stortinget for KrF ut perioden.

De andre i ledelsen mer eller mindre jukset og vært illojale under veivalget, hvor de dolket Knut Arild i ryggen og konspirerte med Erna (H) for å vinne. Resultatet er at Knut Arild går og Kjell Ingolf Ropstad + Olaug Bollestad dessverre blir sittende igjen, og at vi har et såkalt kristelig parti som kjører en umenneskelig og ukristelig politikk. Virkelig Bibelsk det som har skjedd her, hvor klinten har blitt skilt fra hveten. De gode forsvinner ut av partiet og politikken, mens de dårlige blir værende igjen. I mine øyne mangler det en del når det gjelder tyngde og dybde på dagens partiledelse.

Ellers har ikke akkurat retningsvalget vært en ubetinget suksess:

Mangt og mye mer kunne ha vært sagt om KrF. Tenker det holder i denne omgang å henvise til tidligere skrevet artikkel om temaet, der jeg også har skrevet noen ord om det foretatte veivalget:

Jeg har også gitt tydelig uttrykk for min misnøye med dagens regjering i artikkelen “Regjeringskritikk”.

Nok er nok, Sylvi Listhaug!

Wikipedia: Sylvi Listhaug

Utgangspunktet, etter min mening: Sylvi Listhaug fra Fremskrittspartiet (FrP) har ingenting å gjøre som minister i regjeringen. Nok er nok for lengst av alle hennes tåpelige utspill. Hun er alt for kvass i sine uttalelser, presenterer hatretorikk og bidrar til splittelser. Hennes “tabbekvote” er for lengst overskredet med god margin.

Oppdatering pr. 3. mai 2019: Er det mulig? Dama blir resirkulert og tatt inn igjen i varmen hos regjeringen. Hun er fra 3. mai 2019 utnevnt til å være eldre- og folkehelseminister i Erna Solbergs regjering. Forstå det den som kan at de vil ha den bråkebøtta inn igjen i regjeringsmakt! Virkelig trist at hun har blitt gitt en ny sjanse til å få regjeringsmakt.

Oppdatering desember 2019: Rett før jul 2019 skiftet hun regjeringspost (departement) og ble ny olje- og energiminister. Resirkulering og gjenbruk over en lav sko. Neppe noe godt valg sett ut fra klima- og miljøhensyn, selv om hun ikke helt er klimafornekter.

Oppdatering januar 2020: FrP velger å forlate regjeringen, noe som også medfører at Sylvi Listhaug nok en gang er ute som minister. Nok en gang rykker hun tilbake til Stortinget som stortingsrepresentant.

“Miljøpartiet” FrP, med resirkulering og gjenbruk av (udugelige) statsråder og politikere.

Spørs om hun klarer å oppføre seg denne gangen, da. Hennes kvasse uttalelser, hatretorikk og splittende kommentarer og ord – som mer eller mindre er hennes varemerke – er det siste vi trenger. Videre spørs det om hun klarer å være lojal mot vedtatt politisk plattform i Solberg-regjeringen & Co. Splitt og hersk på sitt verste er nok i vente, er jeg redd.

Les mer 🙂

Regjeringskritikk – blåblå Solberg-regjering

Partilogoer

Stortingsvalget 2021 er over, og vi fikk et GLIMRENDE valgresultat! Åtte lange år med blå politikk og blått politisk styre under jernhånden til Erna Solberg (Høyre) og hennes ulike regjeringskonstellasjoner er over, og vi får et nytt rødgrønt flertall på Stortinget samt en ny regjering. Regjeringsskiftet var på høy tid! Jeg er enkelt og greit KJEMPEFORNØYD med valgresultatet, hvor Arbeiderpartiet (Ap) sammen med Senterpartiet (Sp) og Sosialistisk Venstreparti (SV) har flertallet på sin side!

Jippi! KrF havnet under sperregrensen (3,8 % oppslutning) i Stortingsvalget 2021. Kun tre representanter får de inn på Stortinget. Også takk og pris at MDG forble små (3,9 %), og at PDK (Partiet De Kristne) fikk et nesten ikke-målbart resultat (0,4 % oppslutning). FrP gjorde heller ikke et kjempebra valg (11,6 %), takk og lov for det. Og “jungelen” med mikropartier og ensakspartier forblir uten makt og innflytelse.

Ønskedrømmen min om et rød-grønt politisk flertall, med en ny regjering og en ny statsminister + nytt stortingsflertall, har blitt innfridd! Denne artikkelen eller innlegget mitt kan arkiveres for framtidig påminnelse om hvor lite bra det er med blått politisk styre av landet vårt! Den nye rødgrønne regjeringen kommer jeg ikke til å kritisere nevneverdig her i bloggen min.

Les mer 🙂

  • Spamkommentarer blokkert