Radioteknologien DAB, et feilgrep?

Radio og DAB

Er Norges store satsing på kringkastingsteknologien DAB (Digital Audio Broadcasting) et massivt feilgrep? Det kan i hvert fall virke som om det er snakk om en dyr, dårlig og gammeldags teknologisatsing (lite framtidsrettet!) som gir oss kunder vel så mange problemer som fordeler. DAB er desidert ikke framtidens måte å formidle radiosendinger på.

FM-nettet er skrudd av, og det er DAB+ som gjelder. Det er neppe særlig realistisk å få reversert dette valget nå. Likevel er jeg fortsatt små-skeptisk til hele DAB-teknologien. Alt har blitt satset på en hest, dvs. på DAB, mens FM har blitt tatt ut av bruk til riksdekkende radiosendinger (kringkastingsplattform for radio via eteren).

Digitalisering er “in” i tiden, men når det gjelder DAB kom en eventuell overgang alt for seint. Andre og bedre teknologier har egentlig medført at DAB er utgått på dato allerede før det er fullinnført. Dessuten viser det seg vanskelig å få til fullgod dekning i et topografi-komplisert land (fjorder, fjell, knauser, kupert terreng, dalsøkk, vidder, tunneler, grisgrendt bebyggelse, fjordarmer osv.) som Norge.

DAB er dyrt, dårlig og lite framtidsrettet, og noen få store aktører får prege og styre hele showet. Det er vel tilnærmet – på riksplan – et oligopol (ikke-fullkommen konkurranse) mellom aktørene Bauer Media Group, Nordic Entertainment Group (NENT Group) og NRK. Mindre lokalradioer har neppe økonomi (nytt senderutstyr, oppgradering av studioutstyr, konsesjon osv.) til å gå over til å sende via DAB (lokalradioblokka).

Spørsmålet jeg innledet med gir jeg vel neppe noe helt klart og tydelig svar på i fortsettelsen. Dette blir mer en artikkel hvor jeg undres over valget som har blitt foretatt her i landet av radioteknologi. Alt har blitt satset på en noe tvilsomme hest som heter DAB.

Oppdatering: Engasjementet mitt mot DAB har dabbet av. Jeg har vel mer eller mindre kapitulert, og dessuten har jeg noe motvillig uansett tatt den dårlige teknologien i bruk. Gjort er gjort her i Norge (omleggingen har blitt foretatt / gjennomført), og det er nå for seint å angre.

Innvendinger og drøftelser rundt DAB 📻

Dårlig DAB-dekning Flatraket

Noen stikkordsmessige innvendinger mot DAB:

  • Muligens en totalt meningsløs oppgradering, innføringen kommer alt for seint. DAB-teknologien var allerede gammeldags og avdanket teknologi da den ble innført.
  • Nettradio og strømming + podcasts er allerede oppfunnet, noe som på sikt gir lite behov for primitiv digitalradio.
  • Oppgraderingen har gitt nasjonen Norge en milliardregning. Disse pengene kunne ha vært benyttet på noe mer fornuftig, f. eks. utbygging av bredbånd og mobilnett i distrikts-Norge.
  • Å lage et nasjonalt enveis kringkastingsnett er gammeldags tankegang.
  • DAB er en (minst) 20 års gammel utdatert teknologi.
  • Mange forbrukere har måttet bytte ut alle sine radioapparater, og de har totalt sett brukt store pengesummer på kjøp av nye radioer/radioapparater for å kunne ta inn DAB-signalene/sendingene.
  • De som var tidlig ute med å få seg radioer som støttet DAB har gjerne måttet skifte ut radioene (lurt, ført bak lyset). Nå er det DAB+ som gjelder og ikke opprinnelig DAB.
  • Digitaliseringen har bidratt til at radio har mistet mange lyttere. (Lyttertallene stuper på radio for tiden, noe pga. digitaliseringen og noe pga. andre “ting i tiden”.)
  • En undersøkelse viser at lokalradiolyttingen har økt med 20 % fra 4. kvartal 2016 til 4. kvartal 2017. Samtidig har den totale radiolyttingen falt betraktelig, og spesielt NRK går en god del tilbake. Det digitale radioskiftet kan gis en del av skylda for denne endringen. Spesielt mange unge har kuttet ut radio.
  • Lyden på DAB er så som så. Man slipper “skurringen”, men lyden bærer preg av å være sterkt komprimert. På en kjøkkenradio kan lyden bli grei nok, men på et HiFi-anlegg av bedre type blir lydopplevelsen av DAB-signalene en heller pinlig affære. Med dårlig radiodekning er ikke “klippe-lydene” på DAB noe særlig å høre på. Den dårlige lydkvaliteten har ført til at enkelte hevder at forkortelsen DAB står for “Dårlig Audio Behandling”.
  • Norge er ganske så alene i klassen som har valgt å slukke FM-nettet helt. FM og DAB kunne ha levd side om side med hverandre som likeverdige riksdekkende systemer i mange år, men slik ble det ikke.
  • Heller ikke så veldig mange land i verden som har valgt å satse så stort på utbygging av DAB/DAB+ som Norge.
  • DAB gir dårlig reell dekning. De teoretiske dekningskartene (ren matematikk!) som er tegnet opp stemmer gjerne dårlig med virkeligheten. Opplevd dekningsgrad er langt lavere enn kartene viser. Spesielt her på vestlandet med fjorder, fjell og daler er det store lokale utfordringer.
  • Pga. frekvensene som benyttes (høyere frekvenser enn FM) blir rekkevidden lavere enn for FM, forutsatt samme antall sendere og tilsvarende sendereffekt.
  • Enkelte mener at Stortinget ble ført bak lyset av et overivrig NRK (mafiavirksomhet, konspirasjonsteori, korrupsjon eller sannhet?), som allerede hadde satset store penger på teknologien, når beslutningen om massiv videre satsing på DAB og slukking av FM ble tatt.
  • Innføringen av DAB kan hevdes å være en gigantisk tabbe. Stortinget ble ført bak lyset og stolte blindt på forsikringene fra NRK, Digitalradio Norge og Kulturdepartementet om at overgangen til DAB og vraking av FM ville tjene fellesskapets beste.
  • Forbrukerne blir tvunget over på ny teknologi som de strengt tatt ikke har etterspurt.
  • Å måtte kaste fullt brukbare FM-radioer er ikke direkte miljøvennlig heller, selv om mye av EE-avfallet som radioer representerer kan gjenvinnes. Det spørs også om hvor god holdbarheten er på alle de billige DAB-radioer som nå selges. Det kan bli en del bruk og kast.
  • Gamle radioer var jo bygget som de reneste møblene (god estetikk, pyntegjenstander), inkludert ekstremt god holdbarhet/levetid på radiodelen. Dagens plastskrammel fra Asia er neppe så holdbare enheter.
  • Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har uttrykt bekymring for at enheter i DAB-nettverket kan være sårbare for hackerangrep.
  • DAB-radioer er mer strømkrevende enn FM-radioer. Spesielt kan dette ha litt betydning for radioer som går på batterier, og hvor det støtt og stadig må kjøpes inn nye og kassere brukte batterier. DAB er muligens langt fra den beste teknologien for preppere (strømkrevende, kompleks teknologi, dekningsmessige utfordringer osv.).
  • DAB-radioer kan ta fyr og brenne, og dette kan selvsagt også påføre hus og bygninger store skader. Blant annet har det oppstått noen branner med Pinell Go radioer, men også andre merker og modeller kan være i faresonen pga. dårlig produktkvalitet/feilproduksjoner. Det er radioer med dårlige batterier (produksjonsfeil) som er utsatt for brann- og eksplosjonsfare.
  • Jeg har forstått det slik at det er noe vanskelig å finne gode hørselsvern med innebygd DAB-radio på markedet. Ofte spiser den innebygde DAB-radioen svært mye batteri (kort driftstid), og et annet problem er utfall av radiosignalene. I mange industribygg skal man ikke gå så veldig langt inn i bygningsmassen før radiosignalene er fraværende når det gjelder DAB.
  • Digitaliseringen (DABifiseringen) er i realiteten kroken på døra for en del nærradioer/lokalradioer. Store investeringer må til for å komme i gang med radiosendinger via DAB. (Nå har riktignok en del nærradioer/lokalradioer, utenom i de store byene, fått lov i noen år til å bruke FM til sine radiosendinger.)
  • LED-lyspærer/belysning kan i enkelte tilfeller “slå ut” mottak av DAB-signaler. Elektrisk støy generelt kan fort “ødelegge” DAB-signalene, noe som ikke var et så stort problem med FM.

DAB=Dead Audio Broadcasting

Og momentlista fortsetter:

  • Tvangsinnføring og overgang fra FM til DAB ble i sin tid igangsatt, uten å gi folket valgfriheten til å velge mellom FM og DAB. Begge systemer kunne ha levd side ved side av hverandre.
  • Norge går sine egne veier. Vi satser i vei uten å se på hva andre land beslutter, og uten å høre på kritikk og innvendinger.
  • mobiltelefoner på markedet med DAB-støtte innebygd.
  • I bil i bevegelse er nettradio via mobilnettet lite aktuelt pr. nå. Dekningshull i mobilnettet, fort oppbrukte datakvoter og ikke muligheter for mottak av aktuelle trafikkmeldinger gjør nettradio lite egnet som erstatter til gammeldags bilradio. Beklageligvis…
  • Det kan bli dyrt og komplisert å få på plass DAB-radioer (adaptere eller bytting av radio) i biler.
  • Mange tunneler har heller ikke fått DAB-dekning.
  • Ifølge NAF er det bare et fåtall av dagens DAB-adaptere til bil som støtter trafikkmeldinger og avbryter andre sendinger ved behov. Dessuten har en god del biler ikke DAB-utstyr, og spesielt mange turister har biler som ikke er i stand til å kunne ta inn slike meldinger.
  • Det blir en del “teknisk” dill, kabel-spagetti og økt teknologisk kompleksitet hvis FM-radioen skal “gjenbrukes” med ettermontering av adapter eller ekstrabokser (eksterne) i tillegg til opprinnelig radio. Dette gjelder både for bruk av radio i bil og hus.
  • Yrkessjåfører (lastebilsjåfører) frykter for liv og helse pga. manglende DAB-dekning. De går glipp av viktige trafikkmeldinger, noe som kan innebære en relativt stor sikkerhetsrisiko. Det er liten støtte hente hos NRK, da sjef for radiodistribusjon, Petter Hox, skylder på feilmontering av antenner.
  • Tyfonene til Sivilforsvaret benyttes av og til i testformål til å sende ut lydsignalet som betyr: “Viktig melding – lytt på radio”. Disse sirenene vil også bli benyttet i en “skarp” krisesituasjon, og dette kan gi noen utfordringer. Etter omlegging til DAB er det ikke alle som har lett tilgang på en egnet radio. F. eks. har jeg selv en bil uten støtte for DAB, hvor jeg ikke er så særlig interessert i bruke masse penger på å få ettermontert slikt utstyr. (Nå vurderes innbyggervarsling pr. SMS som et supplement, og sannsynligvis vil nødvendig informasjon også være tilgjengelig via nettet.)
  • Sivilforsvarets varslingsanlegg/lydgivere (tyfonene, populært kalt flyalarmen) var avhengige av signaler via FM-nettet for å bli utløst. Nå har dette blitt lagt om til å skje via nødnettet. Nødnettet har forresten vist seg å være annet enn robust (jf. ekstremvær på Sørlandet med strømkutt), men dette er på utsiden av denne artikkelens tema.
  • DAB er lite egnet når det gjelder beredskap og krisesituasjoner. Mange DAB-radioer støtter ikke batteridrift, og det er også grunn til å stille spørsmål om sendernettet er robust nok. Også en del sendere kan ramle ut pga. strømmangel i en krisesituasjon (ekstremvær eller andre naturkatastrofer), eller få tilføringen av signaler kuttet.

Sivilforsvaret: Viktig melding – lytt til radio

 

  • Angående krisesituasjoner, varsling og beredskap: Ifølge DSB sin befolkningsundersøkelse om husholdningens egenberedskap januar 2018 (side 22) er det kun 44 % av husstandene som har tilgang på DAB-radio med batteridrift.
  • Mange som har hytter på fjellet (“påskehytter” på “påskefjellet”) har fraværende eller dårlig DAB-dekning.
  • Litt av et PR-apparat benyttes for å gjøre et forsøk på å overbevise aktuelle parter om at digitaliseringen har vært vellykket. En alt for rosenrød “sannhet” med tildels uriktig informasjon har blitt presentert av de ulike DAB-lobbyistene.
  • Det er noe betenkelig at en propagandaorganisasjon slik som Digitalradio Norge AS (radio.no) må til for å “selge inn” DAB til landets befolkning.
  • Prosjektorganisasjonen Digitalradio Norge legges ned våren 2018. De har frontet DAB gjennom PR-stunt, bidratt til å få stengt ned riksdekkende FM, foretatt overgangen til DAB, generelt gjort en heller dårlig/middelmådig jobb og trykket det hele ned over hodene til folket mot deres vilje. Organisasjonen legges ned etter at jobben bare er halvveis gjennomført, og prosjektet har nok kostet oss innbyggere mange penger.
  • Digitalradio Norge AS har “gjenoppstått” (august 2018), denne gangen under navnet Norsk Radio AS. I motsetning til tidligere er hovedfokuset rettet mot nettradio (digitale lytteplattformer som strømming og smarthøyttalere). Muligens en innrømmelse av at overgangen til DAB ikke har vært helt suksessfull? Norsk Radio AS eies av NRK, P4-gruppen og Bauer Media. Daglig leder: Ole Jørgen Torvmark, tidligere leder av Digitalradio Norge AS.
  • DAB-monopol/duopol: MTG (P4) og Bauer Media (Radio Norge) har sikret seg all kapasitet i det kommersielle riksdekkende nettet fram til 2032. I tillegg til de to kommersielle har man allmennkringkasteren NRK da, slik at man får tilnærmet markedsformen oligopol. Det blir ingen “plass” til (slipper ikke til!) andre riksdekkende aktører enn disse tre.
  • Mangfoldet, hvor ble det av? Det lovede mangfoldet av spennende radiokanaler med ulike profiler og målgrupper har det vel blitt så som så med…
  • Det kan med god grunn hevdes at NRK, P4 og Radio Norge la premissene for og dikterte innføringen av DAB. Politikerne var ikke kritiske nok og tilstrekkelig orienterte, og hele prosessen rundt DAB-innføringen var for lukket.
  • De to kommersielle aktørene med sine 16 reklamebaserte radiokanaler fikk for eksklusive avtaler. Gjennom avtale med Telenor-selskapet Norkring (drifter sendernettet) kontrollerer P4 og Radio Norge nettet frem til 2032.
  • Kun såkalte nisjeradioer drevet av ideelle organisasjoner har lov til å sende på FM i de største byene. Hensikten er å beskytte P4 og Radio Norge mot konkurranse. For mye og for mange gode lokalradiostasjoner via FM kunne jo – fysj og fy – ha undergravd og forsinket omleggingen fra FM til DAB blant folk flest. DAB er jo “guden” som må dyrkes og beskyttes!
  • Gjennom år 2017 ble hele det nasjonale FM-nettet gradvis slått av.
  • Pr. juli 2018 viser statistikken 400.000 færre radiolyttere enn for to år siden.
  • Standardmetoden til Digitalradio Norge er visstnok å skylde på dårlig radioapparat og/eller dårlig antenne. Løsningen på tilnærmet alle DAB-problemer er en bedre radio og gjerne en ekstern “monster”-antenne. Imidlertid er det vel bare et fåtall av DAB-radioene som selges som kan utstyres med ekstern antenne. Dekningen og dekningskartene er det jo aldri noen feil/mangler med…

NRK-svada eller løgn rundt DAB! (Hentet fra Nei til tvangsinnføring av DAB!!-gruppa på Facebook.)

 

Nok en bolk med kritikk mot DAB:

  • Det er tåpelig at man prøver å fordumme radiolytterne/kundene. Det kommer tilnærmet aldri noen innrømmelser om dekningsproblemer. Ofte skyldes det på kunden og at det er kundens feil, hvor vedkommende beskyldes for å ha feilmontert antennen, har feil type antenne eller i besittelse av dårlig radioapparat. Til og med i biler med bra radioutstyr og DAB-radio og antenne montert fra fabrikk sliter man med problemer med å oppnå stabil mottaking av DAB-signaler.
  • DAB i bil er noe “møl”, med en møkkateknologi som passer dårlig for formålet.
  • Ifølge spørreundersøkelse foretatt mot slutten mot slutten av år 2017 er 56 % misfornøyde med omleggingen til DAB.
  • Den store omleggingen fra FM til DAB har enkelt og greit medført at en god del av landets befolkning har sluttet å høre på tradisjonell radio og radiosendinger. Annen underholdning og journalistikk har overtatt den rollen radioen hadde. Tidligere radiolyttere har sannsynligvis for alltid gått tapt, og tiden vil neppe lege alle sår for å bringe radioen tilbake til tidligere tiders storhet.
  • Radiolytting uke 27/2018 (PPM-lyttertall): Ifølge Kantar TNS 51,2 % radiolytting. Dette er både historisk lavt og suverent dårligst i Europa. Omleggingen til DAB må ta deler av skylda.
  • Det kan med god grunn hevdes: Innføringen av DAB har bidratt til utradering av radioen som kulturformidler.
  • Enkelte som ikke liker DAB anbefaler oss radiolyttere til å høre på lokalradioene/nærradioene som er igjen på FM-nettet. Imidlertid bor ikke alle av oss slik til at det er mulig å få inn noe som helst via FM. Slettes ikke alle steder i distrikts-Norge har små lokalradioer/nærradiostasjoner.
  • DAB-teknologien er nok best egnet i byer og kan se ut til å fungere svært dårlig på landsbygda.
  • Leste en plass at en DAB-sender bruker ca. 10 ganger mer strøm enn en FM-sender, og at det trenges ca. 6 ganger flere DAB-sendere enn FM-sendere for å få samme dekningsgrad. Dette kan neppe være lett å forsvare verken miljømessig eller økonomisk.
  • Innbyggervarsling er en utfordring da mange ikke har DAB-radioer eller har sluttet å høre på radio. En enda større utfordring er å få ut varsling/advarsler til turister (besøkende) når det er fare for f. eks. ekstremvær eller naturkatastrofer. I og med at DAB har blitt et nesten-særnorsk fenomen – typisk norsk å gå sine egne veier! – er det mange besøkende som ikke kan ta inn radiosignaler (pga. manglende mottakerutstyr) sendt ut via DAB.
  • En god del sentrale politikere og andre radiointeresserte krever at FM-nettet blir åpnet opp igjen for riksdekkende radio. En utfordring er at deler av FM-nettet (senderne, kun et mindretall) har blitt demontert og sendt til Malawi (Afrika) for gjenbruk.
  • Det ble i sin tid påstått at det var for dyrt å vedlikeholde FM-nettet, og at nettet hadde for lav kapasitet til at det var hensiktsmessig å kunne videreføre driften.
  • Senderne blir/ble eid av det statlige selskapet Norkring AS, men selv statlig eie gir angivelig ikke Stortinget og Regjeringen “nok makt” til eventuelt å pålegge Norkring til å sette FM-senderne i drift igjen.
  • Radioprofilen H. C. Andersen (Hans Christian Andersen) har gjort god butikk på overgangen til DAB. Via firmaet Sahaga AS og Radiobutikken.no har han solgt radioer i bøtter og spann av merkene POP (eget merke) og Revo. En annen stor aktør som har tjent bra på DAB-overgangen er TT Micro AS med merkenavnene TinyAudio og Pinell.
  • DAB-nettet kan i perioder bli gjort utilgjengelig av NATO. NATO ønsker nemlig både i øvelsessammenhenger og i eventuelle krigssituasjoner å bruke de samme frekvensene (225/230 – 240 MHz) som DAB-sendinger benytter seg av. Problemstillingen er kjent for både Nkom (Nasjonal kommunikasjonsmyndighet) og Forsvaret.
  • Ufattelig hvor strenge reglene skal være for oppstart av og formidling av radio via eteren, og da spesielt for lokalradioer som fortsatt ønsker å bruke FM. NKOM (og delvis Medietilsynet) ser ut til å regulere dette med jernhånd. Via nettradio, podcaster, vlogger og strømming på den annen side er det jo tilnærmet ingen reguleringer / begrensninger.
  • NRK “liker” ofte å trekke fram at de er satt til å skjøtte et samfunnsoppdrag. Mon tro om dette samfunnsoppdraget går ut på å ta fra det norske folket muligheter for å høre på radio?
  • Boomen for radio som digitaliseringen (DAB) skulle medføre, hvor ble den av? De senere årene har ikke vært god butikk for selskapene som står bak riksdekkende radio.

FrP og DAB:

  • Normalt sett er jeg i liten grad enig med FrP sin politikk, men i DAB/FM-saken slår de til med mye fornuftig.
  • På FrP sitt landsmøte i slutten av april 2018 ble blant annet følgende nevnt, fritt gjengitt etter artikkel i Tønsbergs Blad:
    • DAB er et feilspor, DAB er en stor tabbe.
    • Partiet vil ha en FM-liberalisering (oppheve forbudet mot å videresende og samsende i FM-nettet, la lokalradioene forbli der).
    • Videre sendinger på FM kan bidra til større mediemangfold, og kan gjøre det mulig for lokalradioene til å eksistere videre.
    • Ut fra beredskapshensyn bør også FM bestå.
  • I tillegg til Fremskrittspartiet har også Senterpartiet (Sp) engasjert seg i saken, med krav om gjenåpning av det riksdekkende FM-nettet.
  • Men: Alt i alt ser det ut for at disse forsøkene på bevare FM mer eller mindre har kokt ut i kål.

Oppdatering: Valget er for lengst over, og alle politikere bryter sine valgløfter og “glemmer” en del saker mer eller mindre bevisst. Jeg ser ikke noen stort håp om at rikspolitikere, regjering og/eller Storting gjør noe spesielt positivt videre i DAB/FM-radio-saken. Med politikerne ble det nok en gang bare tomt snakk, da intet har skjedd på radiofronten.


Ser jeg noen fordeler med DAB? Tja. Tjo. Noen få skal jeg vel klare å få ramset opp:

  • Tilgang på flere kanaler enn det FM gav folk flest.
  • “Stort” utvalg av radiokanaler over hele landet, og ikke bare i sentrale strøk.
  • Litt mer informasjon i displayet enn gamle FM-radioer gav. (RDS løste delvis dette problemet i FM-tiden.)
  • Lyd uten “skurring” (slipper FM-skurrende interferens-lyd).
  • I teorien skal DAB-dekningen være god. (Men dette er absolutt en sannhet med modifikasjoner, jf. blant annet mine egne erfaringer.)
  • Ganske mange fine, fancy og fargerike radioapparater er å få kjøpt i butikkene.
  • Til tross for alt negativt som kan sies om DAB bidro salget av DAB-radioer til salgsrekord for elektronikk i år 2017. 
  • Det finnes vel liten grunn til å være redd for strålingen (elektromagnetisk) fra DAB. Mobiltelefoner, trådløse nett, strømmålere etc. stråler nok betydelig mer.
  • DAB-innføringen har gitt firmaet Paneda, som holder til i min bostedskommune Selje, en god del oppdrag. De leverer blant annet DAB-løsninger til tunneler for nødkommunikasjon ved ulykker etc.

Jeg har selv vært i kontakt med Digitalradio Norge, som eies av NRK og P4-gruppen og driver nettstedet https://radio.no/. Det sitter langt inne hos dem å innrømme svakheter med DAB-systemet. Det skyldes på dårlige radioapparater eller dårlige antenner. Tydeligvis har NRK bedre dekning enn de kommersielle radiokanalene (konsesjonsvilkår), og hos nevnte aktør er de mest opptatt av å “måle” de aller beste oppnåelige resultater for NRK-dekningen enn å se på totalbildet. Selv er jeg lite interessert i NRK-dekningen, da det er andre kanaler jeg ønsker å lytte til.

“Erfaringene så langt levner ingen tvil om at slukkingen av FM-nettet og innføringen av DAB er en tragedie for det norske folk.”

Åslaug Sem-Jacobsen, stortingsrepresentant og kulturpolitisk talsperson for Senterpartiet. Kilde: Driva: Vi svikter ikke Radio-Norge!.

 

Februar 2018: Radio.no anser nå sin misjon (DAB-hjelpetjenesten) for fullført og avsluttet ifølge det jeg leser på deres Facebook-side. Igjen står man med et ferdig utbygd radiosendenett, som har store svakheter og mangler. Misnøyen med DAB vil neppe avta i den nærmeste framtid blant landets radiolyttere. “DAB-baronene” slipper unna med æren i behold, til tross for å ha gjennomført et fadeseprosjekt (skandale).

Hvis mobilnettet (4G/5G) hadde blitt utbygget på samme måten som DAB – og med like dårlige teknologivalg – hadde det nok blitt opprør og mytteri blant befolkningen. Mobiltelefoni-dekningen er heldigvis ikke like hullete som DAB-dekningen, selv om den også har noen “hvite hull”.

Selv er jeg “menig” medlem av Facebook-gruppa “Nei til tvangsinnføring av DAB!!”:

Nei til tvangsinnføring av DAB!!

 

Pr. september 2019 har denne gruppa ca. 8.670 medlemmer, og pr. september 2020 ca. 8.780 medlemmer. Til tider er gruppa litt vel militant mot DAB, og gruppa kan til tider være noe vel ekstrem og svartmalende hvor ingenting med DAB er brukbart. Selv har jeg nok et noe mer ambivalent forhold til teknologien, da jeg tross alt har valgt å ta DAB i bruk. Hovedmålet til gruppa er vel å få frigitt FM-båndet (gjeninnført) til relativt fritt bruk, både til formidling av nærradio og riksradio.

 

Mine egne (“bitre”) DAB-erfaringer

Pr. dags dato eier jeg totalt fem radioer i stand til å motta DAB:

  • 2 (3) stk. klokkeradioer på soverom i huset til vekking/alarm-formål.
  • 1 stk. Pinell Supersound II radio på kjøkkenet, som også støtter strømming av nettradio i tillegg til DAB+ (og FM som er tyst nå).
  • 1 stk. original bilradio i vår Toyota Auris bil.
  • 1 stk. POP! DAB+/FM-radio på mitt kontor på jobb (Måløy).

Privat i eget hus på Flatraket må radioene befinne seg i umiddelbar nærhet av vinduene for å få middels god (til dårlig) DAB-dekning. Litt inni rommene blir signalene svake eller helt fraværende, og da spesielt på de kommersielle radiokanalene. Jeg liker å høre på enten P4 eller P6 Rock.

Der jeg bor er det nok ikke særlig mange radiosendere som gir mine DAB-radioer bra nok signal. Overoptimistiske teoretisk-matematiske dekningskart som ikke i tilstrekkelig grad tar hensyn til den norske ville naturen er til liten hjelp. Med FM var det noe enklere med dekningen.

Oppdatering høsten 2018: Jeg hørte rykter om bedring i DAB-dekningen på Flatraket, og dette stemmer faktisk. Men kun for NRK-kanalene! På verste tenkelige sted i huset (kjelleren, inni en bod) er det god dekning nå:

God DAB-dekning NRK, Flatraket

God DAB-dekning NRK, Flatraket

Når det gjelder de kommersielle kanalene er situasjonen like begredelig som tidligere, til og med på gode steder i nærheten av vinduene:

Fortsatt dårlig DAB-dekning kommersielle kanaler

Fortsatt dårlig DAB-dekning kommersielle kanaler

Det samme med halvdårlig dekning er tilfellet på jobb i Måløy. DAB-radioen står nå i vinduet/vinduskarmen, og der fungerer den bra. En halv meter inn i rommet er alt som skal til før DAB-signalene dropper helt ut. Får ikke akkurat selv bestemme plasseringen av radioen på jobb eller privat, da det er dekningen som bestemmer hvor radioene skal stå.

DAB-radioen på jobb

DAB-radioen på jobb. Fungerer ok så lenge den får stå i vinduet.

Både klokkeradioene og de “stasjonære” radioene er ikke akkurat bygget som hi-fi-anlegg i utgangspunktet. Radioene klarer ikke å “røpe” hvor dårlig lyden er i DAB-sendingene her i landet pga. hard komprimering.

I bilen er dekningen også høyst varierende. Noen steder går det bra, men flere steder på veien fra Flatraket til Måløy ramler DAB-signalet ut.

Vår bil nummer 2 (Toyota Aygo) har ikke DAB-radio (kun FM), og jeg er lite villig til å bruke (masse) penger på å få dette på plass. Her bruker jeg bilradioen (forsterkeren) og blåtann (bluetooth) til å få strømmet Spotify-musikk fra mobilen. Spotify benyttes i frakoblet modus (ikke koblet mot nettet). Mye bedre å bruke stabil teknologi for strømming av musikk fra mobilen enn å måtte forholde seg til ustabil DAB-teknologi.

Sommeren 2018 tok jeg ferja mellom Anda og Lote (Sogn og Fjordane, i nærheten av Nordfjordeid og Sandane) tilfeldigvis med bilradioen på og innstilt på en av NRK sine DAB-kanaler. Plutselig ble sendingen avbrutt av en trafikkmelding fra Trøndelag. Det viste seg at radioen tok inn region 6 Trøndelag og Møre og Romsdal i stedet for region 4 Hordaland og Sogn og Fjordane.

Riktignok er det neppe så mye mer enn 10 km i luftlinje til fylkesgrensa, men likevel ble jeg noe forbauset over teknologiens svakheter når det gjelder regionsvalg. Terreng, fjorder og fjell (topografien) burde absolutt ha ført til at radioen valgte rett region. Ikke en gang på slike banale ting kan man stole på DAB-teknologien. (For ordens skyld: Fabrikkmontert DAB-radio + antenne i en Toyota Auris fra 2018.)

Jeg er fullt klar over at jeg bor i grisgrendte strøk med en utfordrende topografi. Fjorder, fjell, dalsøkk, massive bygninger og vegetasjon stopper effektivt de digitale radiosignalene. Likevel er jeg skuffet over at det ikke har blitt gjort mer for å få bedre dekning gjennom montering av flere sendere på strategisk smarte steder. Både turister og fastboende kunne ha hatt god nytte av en bedre DAB-dekning.

Faktisk har vi både fiberbredbånd og grei 4G-støtte på Flatraket. Gode radiosignaler er det verre med.

Selv om dekningen hadde vært bra blir ikke DAB HiFi med topp lydopplevelse. Min kjøkkenradio sier følgende om signalene som sendes:

  • P4 Radio Hele Norge: Kodek MP2, bitrate 128 kbps, joint stereo.
  • NRK P1 Sogn & Fjordane: Kodek AAC, bitrate 80 kbps, stereo.

Ikke spesielt imponerende spesifikasjoner! Lav bitrate og bruk av kodek som komprimerer lyden og fjerner detaljer fra lydstrømmen. Spesielt bruken av det gamle og smådårlige MP2 er skuffende. Helt tydelig at DAB+ bruker gamle teknologiske løsninger.

Det finnes en del anti-DAB personer som ikke vil ha noe som helst å gjøre med DAB, og som ikke en gang vil ta i teknologien med ildtang. Selv er jeg ikke så anti-DAB at jeg for enhver pris må styre unna alt som har med DAB å gjøre. Jeg hører på DAB-radio rett som det er. Likevel er jeg ikke akkurat imponert over teknologien, mulighetene, lyden og framskrittene fra FM til DAB.

Så: Mine erfaringer med DAB er ambivalente. Fint når det virker, men dårlig dekning er et forholdsvis stort problem.

For ordens skyld innrømmer Radio.no at de har oppdaget noen utfordringer med dekningen her på Flatraket:

Radio.no bekrefter delvis problemer (09.01.18).

Februar 2018 ble det meldt at Digitalradio Norge skulle på turné i Sogn og Fjordane  for å sjekke at DAB-dekningen er så god som den skal være. De skulle innom Selje kommune og forhåpentligvis også Flatraket. Det er lenge siden februar 2018 nå, og ingen forbedringer har litt notert og jeg har vel heller ikke lest noe offisielt om hva de kom fram til.

Konklusjonen av runden ble nok nok at dekningen er bra slik som den er (sikkert målt i fra bil med en kjempeantenne), og at eventuelle problemer skyldes dårlig radioapparat eller for dårlig antenne. Så sitter man i praksis igjen som kunde med høyst dårlig radiodekning på DAB som ingen vil ta ansvar for og som ingen ansvarlige innrømmer er et problem.

Utendørsdekningen er muligens tilfredsstillende her på Flatraket, men jeg kan skam men ikke sitte ute på altanen året rundt i all slags vær for å kunne høre på radio!

 

Det er en liten sannhet med modifikasjoner at FM-nettet er helt slukket. De riksdekkende radiokanalene er borte fra FM-båndet, men en del nærradioer/lokalradioer (mindre, ikke-kommersielle) har konsesjon til å sende på FM en stund til (men ikke i storbyene!). De aller fleste av landets gjenværende lokalradioer har konsesjon til å fortsette sine FM-sendinger fram til 2022. Hva som skjer etter 2022 vites ikke helt sikkert.

Per Morten Hoff: Om DAB. Fra Facebook-gruppa “Nei til tvangsinnføring av DAB!!”.

 

Medietilsynet (eller var det Medietrangsynet) ønsker å la lokalradioene fortsette på FM fram til 31.12.2026, noe det sannsynligvis blir bred politisk enighet om. Imidlertid foreslås det samtidig i fullt alvor et reklameforbud for nisjeradioer (ikke-kommersielle lokalradioer) i storbyene Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger. Uforståelig! Dette kan nok bety kroken på døra for enkelte av storbystasjonene. Fortsatt virker det som om man vil favoriserer kommersielle utenlandske DAB-selskaper og gi dem monopol / duopol.

Oppdatering: FM-forlengelse har desember 2019 blitt vedtatt av Stortinget. Eksisterende FM-konsesjoner kan forlenges fram til inngangen av år 2027 (fram til 31.12.2026), og det blir vel heller neppe reklameforbud for nisjeradioene (i storbyene).

Skal si at Medietilsynet (Medietrangsynet) virkelig har vært “generøse” juni 2020 – etter føringer fra Medieklagenemnda:

De tre radiostasjonene har visstnok brutt konsesjonsvilkårene, i og med at de har hatt mer enn kroner 135 000 i året i reklameinntekter og/eller drevet med videresendt innhold fra andre  radiostasjoner. Det er snakk om ikke-kommersielle lokalradioer i storbyer som fortsatt sender på FM. Medietilsynet ønsker store begrensninger for lokalradioene i storbyene som fortsatt sender på FM, angivelig for å sikre at deres aktivitet ikke hindrer lytternes overgang til digital lytting / digitale løsninger. (Inkludert – skrekk og gru – DAB…)

Regjeringen lyver om DAB:

Regjeringen lyver om DAB

Regjeringen lyver om DAB. Kilde: Facebook-gruppen “Nei til tvangsinnføring av DAB!!”.

 

Hele den offisielle artikkelen: Regjeringen.no: Dette betyr DAB for deg

DAB minner på mange måter om telefoniteknologiens ISDN (Integrated Services Digital Network). Det var i sin tid masse snakk og “hype” rundt ISDN, men da teknologien endelig kom i allmenn bruk var den allerede gammeldags og avleggs med lav kapasitet osv.

Det gikk den veien høna sparker med radiolyttingen i 2018:

Radiolyttingen på bunnivå 2018

Radiolyttingen på bunnivå 2018

 

Og den negative utviklingen fortsetter, hvor deler av skylda nok ligger i overgangen til DAB:

Radiolytting i prosent en gjennomsnittsdag, utviklingen i perioden 2016-2019. Kilde: SSB.

 

Kilde: Statistisk sentralbyrå: Norsk mediebarometer og Statistisk sentralbyrå: Statistikkbanken => Norsk mediebarometer.

DAB er som kjent forkortelsen for Digital Audio Broadcasting. Jeg registrerer at enkelte motstandere mot tvangsinnføringen av teknologien prøver å være vittige med å skifte ut Digital med Dead slik at DAB blir Dead Audio Broadcasting, eventuelt Dårlig Audio Broadcasting. Noen snur også om på bokstavene i forkortelsen slik at DAB blir til BAD, eller hevder at DAB står for Dead And Buried”Muligens litt sannhet i dette da.

En naturlig konklusjon kan være: DAB er en fadese med alle sine begrensninger og svakheter. Lobbyvirksomheten, kameraderiet og “maktbruken” som lå bak innføringen er også muligens kanskje noe tvilsomme.

De tre store radiokjedene som deler DAB-markedet mellom seg

De tre store “radiokjedene” (oligopol) som deler DAB-markedet mellom seg er:

  • NRK Radio. Kanaler: NRK P1, NRK P1+, NRK P2, NRK P3, NRK P13, NRK MP3, NRK Alltid nyheter, NRK Radio Super, NRK Klassisk, NRK Sápmi, NRK Jazz, NRK Folkemusikk og NRK Sport. Også distriktssendinger (regionale). Eier: Norsk rikskringkasting AS, et norsk statseid kringkastingsselskap, lisensfinansiert allmennkringkaster. Web: https://radio.nrk.no/
  • P4-gruppen. Kanaler: P4 Radio Hele Norge (Lyden av Norge), P5 Hits, P6 Rock, P7 Klem, P8 Pop, P9 Retro, P10 Country, NRJ Norge (og P5 Bergen, Bandit Rock Non Stop). Eies av Nordic Entertainment Group (NENT Group), som igjen er en del av Modern Times Group MTG AB. Internasjonalt mediekonsern med hovedbase i Sverige. Web: https://www.p4.no/ og https://www.nentgroup.com/
  • Radio Norge. Kanaler: Radio Norge, Radio 1, Radio Rock, Radio Topp 40, Radio Vinyl, Radio Norsk Pop, P24-7 MIX og Radio KISS. Eies av Bauer Media. Bauer Media Group er et tysk mediekonsern. Web: https://radioplay.no/radio-norge/ og https://www.bauermedia.no/

De store kommersielle radioselskapene / riksradioene i  Norge sliter visstnok noe nå i 2019 med inntjeningen, pga. sviktende marked for radioreklame.

 

Hvorfor gidder jeg? Nei, si det. I det daglige bruker jeg vel Spotify mer enn radio. Likevel synes jeg radio er ganske ok både i bil, på jobb og for å få med seg litt nyheter under frokost tidlig morgen før jobb. Litt gammeldags er jeg jo tross alt.

Hentet (“lånt”) fra den offentlige Facebook-gruppa “Nei til tvangsinnføring av DAB!!” pr. 30.05.2019:

DAB-innføringen og korrupsjon.

 

I andre siviliserte land er det mange nasjonale / riksdekkende (og regiondekkende) radiokanaler å høre på via FM-båndet. I Norge har noen “smartinger” funnet ut at dette skal være forbudt. Uforståelig valg og politikk (helt molbo) sett med mine øyne. Det er helt OK at DAB kom som et tillegg eller alternativ, men DAB kunne ha levd side om side med gode gamle FM.

Under innføringen av DAB ble det snakket fint om at man kunne få plass til flere radiokanaler, og muligheter for å sikre større mangfold og ulike programprofiler. I praksis var vel dette i hovedsak kun pisspreik. Vi har fått flere nye kanaler som i hovedsak spiller repeterende musikk (liten spilleliste på repeat, med gjentakende og monoton musikk) – riktignok innenfor litt ulike musikksjangere – men redaksjonelt og innholdsmessig er det liten grunn til å skryte av kvaliteten på de nye radiokanalene. Programlederne driver gjerne hovedsakelig med pissprat. Kun tre store aktører har forsynt seg av hele DAB-kaka og delt den “broderlig” mellom seg.

I studietiden for ørten år siden var radio ganske kult. Var med som frivillig radioteknikker og delvis programleder i den kristne nærradioen/lokalradioen Filadelfia Radio, Hønefoss (Ringerike), FM 103,5 MHz. For lengst nedlagt stasjon. Kjekt å ha vært litt bak miksepulten samt prøv seg litt som programleder.

I yngre år – ungdomstiden – var jeg også aktiv med radio DXing (DX => Signal som ferdes langt. DX-ing er å motta radiosignaler, gjerne over lange avstander via radio.) hvor det ble lyttet til fremmede radiostasjoner på både kortbølge, mellombølge og langbølge, og i noen få tilfeller via FM. Lytterrapporter ble skrevet og QSL-kort/hilsener ble mottatt. Var i noen år medlem av DX-Listeners’ Club (DXLC) (blogg). Jeg har lyttet til både Radio Luxembourg og Radio Caroline (piratradiostasjon i Den engelske kanal) via mellombølge.

Mimre, mimre. Det var primært ikke snakk om verken DAB eller FM – eller strømming – i forbindelse med radio DXing. Det gikk mye i kortbølger (SW), mellombølger (MW) og langbølger (LW). En gammel radio av typen Tandberg Sølvsuper 4 ble i hovedsak benyttet, med en lang antenne (les: kabel) på over 50 meters lengde. Jeg har aldri vært radioamatør selv, men som liten og ung speider var jeg med på to JOTA (Jamboree On The Air)-arrangementer.

DABianerne: Enkelte DABianere, erke-støttespillere av DAB, trekker støtt og stadig fram i debatter hvor vellykket og bra DAB er. Blant annet har den norske DAB-satsingen blitt presentert som en suksess i diverse utenlandske fora. Snakk om å snu ting på hodet.

Vedtak og innføring av DAB er vel i hovedsak en nesten-katastrofe og styggedom, og spesielt dette at riksradio på død og liv måtte 100 % bort fra FM. DAB-teknologien er ikke god nok, gir dårlig lyd, passer dårlig i et grisgrendt land som Norge (dårlig dekning), kostbar innføring og ble innført såpass seint at det fantes bedre løsninger allerede på markedet. Utviklingen i lyttertallene for riksradio er det liten grunn til å rope hurra for etter innføringen av DAB.

Radio er og blir gammeldags, og den store satsingen på digitalisering (DAB+) av radio kommer lovlig sent. Det meste er nå tilgjengelig via nettet som nettradio, strømming, podcasting osv. Mange har permanent endret sine lyttervaner, og å reversere dette er neppe mulig. Likevel er jeg så gammeldags at jeg kan finne på å lytte litt på radio innimellom. I den forbindelse har vel ikke DAB-teknologien imponert meg noe nevneverdig så langt.

Lenker:




Fordummende journalistikk

TV, avis og radio

Jeg blir til tider lei av den tabloide nyhetsstrømmen fra våre medier (både TV, radio, aviser og nett). Journalistikken virker litt fordummende på meg som tilhører. Pressen og mediene regnes for å være den fjerde statsmakt, så det hviler i utgangpunktet et tungt ansvar på deres skuldre. Dette ansvaret tar de av og til litt for lett på etter mitt syn.

For tiden er det også på mote å kalle alt vi ikke liker av nyheter for falske nyheter (“fake news”). Til tider “fortjener” mediene og journalistene en del kritikk, men det blir litt vel enkelt å bruke trumfkortet falske nyheter.

(Re-publisering / resirkulering av tidligere skrevet artikkel. Utvidet med nye momenter etter den siste tids opplevelser og erfaringer. Artikkel første gang publisert 3. oktober 2012.)

Jeg skal nedenfor prøve å begrunne min kritikk.

Journalistikk og journalisters framferd

Journalistene forventer ofte at alle svar kan “kokes ned” til enkle Ja eller Nei-svar. Mange saker er så kompliserte og sammensatte at intervjuobjektene må få slippe til med litt mer utdypende svar enn bare et ja eller nei.

Per Arne Sandvold har skrevet et interessant innlegg på Verdidebatt.no. Det tar han opp problemstillingen om at samfunnsdebatten, inkludert i media, er preget av absolutte og forenklede sannheter. Det er ikke rom for nyanser og velbegrunnede (sammensatte/kompliserte) svar.  Nyhetene skal være kjappe og sensasjonelle. En del av de kjappe svarene kan virke fordummende og sterkt polariserende (omtalen av muslimer, terrorister, generalisering av folkegrupper osv.). Det er heller ikke bra når man i enkelte tilfeller kan hevde med fullt belegg at enkelte etablerte medier (aviser, nettaviser, TV, radio osv.) bevisst har villedet leserne / titterne / lytterne sine. 

Spesielt i TV-debatter har enkelte programledere en stygg vane til å avbryte intervjuobjektet. Ofte virker det også som om journalistene har et forutinntatt syn på saken og ønsker å presse et bestemt svar ut av vedkommende som blir intervjuet. Journalistene prøver altså ikke å framstå som mest mulig objektive i saken som omtales, men i stedet prøver de å presse gjennom sitt syn og agenda.

Enkelte medier har tatt i bruk interne (politiske) kommentatorer. Ofte virker det som om disse synser og mener mangt og mye uten helt å vite hva de driver med. For meg virker det som om kommentatorene ikke har så mye mer peiling på nyhetssaken enn en gjennomsnitts nyhetsinteressert nordmann. Spesielt TV 2 er “besatt” med å bruke slike interne kommentatorer som framsetter masse synsing og spekulasjoner uten at de har særlig peiling på sakene de “analyserer”.

Medier liker å hente inn eksterne “eksperter”, gjerne professorer eller tilsvarende. Imidlertid er av og til den aktuelle nyhetssaken litt på siden av det primære fagområdet til eksperten, slik at vedkommende sitt svar ikke har all verdens relevans og verdi. Mistenker også enkelte eksperter for å være PR-kåte folk som ikke nødvendigvis er opptatt av mest mulig objektivitet.

Medier kan kunsten med å koke suppe på spiker. Små saker blir unødvendig skalert opp ved hjelp av massiv og intens mediedekning hvor sensasjonelle tabloide overskrifter benyttes. Ofte blir det også en god del overdrivelser, synsing og spekulasjoner før nødvendige fakta er på bordet for å kunne ta bastante konklusjoner. Noen ganger kan sensasjoner /  sensasjonene som formidles være blanke løgner. Trivielle saker blåses opp og gjøres til store saker, dvs. det blir virkelig storm i et vannglass ut fra mindre vesentlige saker. Media har sin agenda som de vil påvirke politikere og publikum med.

Tabloid paparazzi-journalistikk med masse kjendissladder er totalt uinteressant sett med mine øyne. En del av denne journalistikken grenser også over mot det uetiske. Norske medier er da likevel relativt snille sammenliknet med enkelte av de utenlandske.

I starten av 2020 fikk vi igjen se medienes sanne ansikt. Korona-viruset herjer, og likeså mediedekningen av epidemien. Saken blir kraftig hausset opp, ting overdrives og folk blir skremt opp og gjøres overdrevent redde for situasjonen. Resultatet er hamstring av diverse produkter, og unødvendig / overdreven redsel / frykt og nesten-panikk i befolkningen.

Akkurat nå når jeg skriver dette avsnittet, juni 2019, er det nok en gang sommer. Sommer betyr agurktid og agurksaker. Ikke-saker får plassen i medier som fyllstoff, da det virker som om skikkelig journalistikk har tatt helt ferie og mer eller mindre tull produseres for å fylle opp avisspaltene eller andre sendeflater.

Det er lite selvransakelse blant yrkesgruppen journalister. De stiller alle slags personer, politikere og yrkesgrupper til ansvar mens de selv stort sett går fri. All kritikk avvises ved å vise til ytringsfriheten.

Journalistikken skal beskriver og referer fra virkeligheten på en mest mulig objektiv måte. Dette er ikke alltid tilfellet i virkeligheten. Ofte skinner både politisk farge og journalistens forutinntatte synspunkter igjennom i nyhetsdekningen. Media skal bidra i samfunnsdebatten med sin kritiske og spørrende stemme, og journalistene bør også få fram de svakes røst. Imidlertid er det måten på hvor langt de skal gå for å få en tabloid og god sak.

Journalister og medier er ikke redde for å henge ut enkeltpersoner og finne passende syndebukker. Gapestokkjournalistikk (digital gapestokk) blir brukt, og mediafolk og etablerte medier løper, jager og jakter i flokk. Til tider utøver de alt for stort press mot enkeltpersoner som kan ta knekken på individer selv om de er aldri så mye hardhauser. Spesielt synes jeg at enkelte politikere har fått gjennomgå alt for tøff mediedekning. Politikere er offisielle personer, men medias “Paparazzimetoder” kan bli for tøffe og pågående! Litt mer bredde og dybde i temavalg kunne også ha vært ønskelig. Til tider bedrives det også kampanjejournalistikk (journalist / medieaktør søker å påvirke lesernes syn i bestemte samfunnsspørsmål, opptrer “politisk”).

Journalister og media “elsker” å kritisere og å “ta” offentlige enheter slik som barnevern og sykehus. Sensasjonelle saker om feilbeslutninger og feilbehandling brettes ut i detalj basert på et svært tynt og ensidig informasjonsgrunnlag. Noen som mener seg urettmessig behandlet i følelsesmessig ubalanse får lov for åpen mikrofon å utbrodere all sin edder og galle uimotsagt. Selvsagt kan f. eks. barnevernet ikke uttale seg i konkrete saker av hensyn til taushetsplikt og personvern.

Når tragiske hendelser har inntruffet er det ganske typisk at journalistene finner en påførende eller annen talsperson som er sterkt preget av den inntrufne situasjonen. Slike innslag kan bli litt vel sterk påkjenning og for følelsesladet for den som uttaler seg. Nyhetsverdien og objektiviteten er gjerne også svært lav på slike innslag. Både vi seere og personen som uttaler burde ha vært spart for slike innslag.

Innimellom kan man begynne å lure på om enkelte journalister er mindre intelligente (sosialt og kunnskapsmessig) enn folk flest. Jeg blir i hvert fall ikke særlig imponert over kunnskapsnivået og oppførselen til enkelte journalister. De kan ha både veldig dumme spørsmål å komme med overfor intervjuobjektene og oppføre seg bøllete.

En ting det i den senere tid har gått “inflasjon” i er livesendinger og ekstrasendinger når ekstraordinære nyheter inntreffer. I utgangspunktet er det greit at media dekker slike ting, men av og til blir det for mye synsing og spinning rundt på et alt for lite faktagrunnlag til at nyhetsdekningen blir interessante og informative.

Hvis noe “spennende” skjer i Norge blir resten av verden glemt. Utvalget av nyheter er langt fra representativt for hva som skjer i verden. Nyhetssendingene og media er mest interessert i å dekke Norge og den vestlige verden mens hva som skjer andre steder får vi mindre innsikt i. Et godt eksempel på dette er Ebola-epidemien. Det ble først interessant for media å dekke denne saken skikkelig etter at de første tilfellene av smitte blant mennesker fra den vestlige verden.

Medier

Tidligere kunne man stole på en viss seriøsitet hos NRK når det gjelder nyheter. Beklageligvis har også denne aktøren blitt mer og mer tabloid i den senere tid. Nå er det lite forskjell etter mitt syn på nyhetsdekningen på TV til f. eks. TV 2 og NRK. Begge er ganske så tabloide og overflatiske.

Jeg anser pressefriheten som viktig for et samfunn, nesten like viktig som ytrings- og religionsfriheten. Et land bør ha rammevilkår og styringssett som gjør at vi kan ha tillit til de etablerte mediene. Den frie pressen og de frie medier forøvrig bør virkelig få være fri uten for mye styring og innblanding fra politisk eller kapitalistisk hold.

Jeg betaler gladelig min NRK-lisens (nå trukket via skatteseddelen) og setter stor pris på at vi har denne statsfinansierte kanalen (både radio, TV og nett). Det er greit med en litt annerledes tenkende aktør, uten reklamefinansiering. Beklageligvis synes jeg i den senere tid at NRK også har blitt litt vel tabloid og kommersiell i sin oppførsel. I stedet for å være den litt “sære nisjekanalen” som dekker særinteresser har også NRK blitt litt vel opptatt av høye seertall / lyttertall og å presentere “mainstream” nyheter og programmer som selger. Allmennkringkasteren NRK opptrer til tider for tabloid og ødeleggende for andre medier (konkurrerer ut nettaviser m. m.).

Radio ja; Etter slukking av FM og omlegging til DAB er det vel knapt noen som lytter til radio lenger på den tradisjonelle måten (foran et radioapparat).

Enkelte kaller NRK – Norsk rikskringkasting AS – for ARK. ARK er en forkortelse for Arbeiderpartiets rikskringkasting. Det er vel en sannhet i at kringkastingsinstitusjonen tidligere har hatt diverse bånd mot sosialistisk side i politikken, men etter mitt syn er dette pr. dags dato mer historie enn en reell utfordring.

Når det gjelder aviser er jeg blant dem som (tilnærmet) aldri kjøper VG og Dagbladet. Disse avisene blir alt for tabloide med store overskrifter, overflatiske, subjektive og saksselektive i sin nyhetsdekning til at jeg har noen interesse av avisene. Normalt sett oppsøker jeg heller ikke eller leser deres sensasjonspregede nettsider. Store sensasjonelle overskrifter og tynt og ubalansert innhold er malen hos de tabloide avisene.

Noen utenlandske media er nok mange ganger verre i sin omgang med sannheten enn de norske. Tross alt er norske etablerte medier (MSM) ganske så redelige og seriøse i sin nyhetsdekning, med noen unntak innimellom. Imidlertid kan jeg også i “svake” øyeblikk ønske de etablerte mediene til ditt pepperen gror, etter å ha lest, sett eller hørt enkelte saker med åpenbart veldig ensidig og ufullstendig vinkling.

Enkelte journalister i lokalaviser er villige til å gå langt for å få en overskrift som fenger. Det virker som om enkelte lokaljournalister tror at de er ansatte i Dagbladet eller i Se og Hør med sine tabloide overskrifter med liten knytting mot sannheten. Som Øystein Sunde sier det treffende i en sang: “Her kommer løssalget først og sannheten sist.”

Smi mens liket er varmt (Øystein Sunde)

Jeg jobber i avisa her som ny journalist.
Her kommer løssalget først og sannheten sist.
Smi, mens liket er varmt!
Å snuse opp rykter, det er min strategi,
jeg sjekker aldri kildene, det tar for lang tid.
Smi, mens liket er varmt!

Utfordringer med mediene og falske nyheter

Enkelte av de etablerte medieaktørene liker å kritisere nye medier for sin useriøsitet. De kritiserer blogger, sosiale medier (Facebook, Twitter osv.) og diskusjonsforumer m. m. for å være useriøse da det ikke finnes en redaksjon og en ansvarlig redaktør som passer på at Vær Varsom-plakaten blir etterlevd. Nå finnes det selvsagt mange nettdebatter og blogger som blir ødelagt av kverulanter eller troll (trolling), men også de etablerte mediene går ofte langt over steken for å få et bra “scoop”. Etter mitt syn er det ingen automatikk i at de etablerte mediene er mer seriøse enn de nye. Å påstå noe slikt blir alt for generaliserende.

For tiden er vel et enda større problem kritikk andre veien. Enkelte hevder med stor overbevisning at etablerte medier (mainstream media, MSM) bare farer med falske nyheter og løgn. De presenterer en vinkling som er farget av “elitens” politiske syn, og politisk korrekthet har blitt tilnærmet et skjellsord. Ofte beskyldes kjente medier for å være venstrevridde i sin presentasjon av nyhetssaker. Enkelte omtaler de etablerte mediene som den politisk korrekte venstrepressen, også omtalt som “Fake news media“.

Redningen for kritikerne er den nye store “flommen” av alternative medier, hvor f. eks. følgende tvilsomme “medier” (konspirasjoner, ikke-dokumenterbare angrep på det etablerte, rasisme, ekkokamre osv.) kan nevnes: Document.no, Resett.no, Rights.no, The Herland Report og muligens Steigan.no (?). Norge IDAG ligger vel også nærme opptil å være et alternativt media, med sin meget ubalanserte “nyhetsdekning”.

Personlig mener jeg: Jeg finner det vanskelig – hvis ikke helt umulig – å ta folk seriøst som hevder at etablerte medier og journalister kun farer med falske nyheter. Selvsagt finnes det både dårlig og god journalistikk, og det finnes ulike grader av hvor partisk eller upartisk – subjektivt eller objektivt – dekningen er. Likevel blir det veldig generaliserende og feilaktig å hevde at ALL “vanlig” journalistikk er falske nyheter (fake news).

Er de nye alternative mediene redningen for nyhetshungrige nordmenn som vil ha “sannheten” presentert? Neppe! Mange av dem er meget ensidige ekkokamre for likesinnede.

Noen som helt lovlig og uten nevneverdig kritikk som kan fare med “falske nyheter” er meteorologene som presenterer værmeldingene. De bommer titt og ofte med sine værprognoser.

 

I disse tider med falske nyheter, sosiale medier osv. Landsmoderen Gro Harlem Brundtland har sagt en del fornuftig om kommunikasjon og medier i 2018. To sitater av interesse, også gjengitt i artikkelen om kommunikasjonsmodellen:

Og:

En del journalister/redaksjoner benytter seg av en del “clickbait” eller klikk-journalistikk i saker som publiseres på nettet. Det er en del tilfeller hvor nyhetssaker presenteres med fengende og tabloide overskrifter, men hvor innholdet slettes ikke er så spennende eller interessant som overskriften antyder. Man blir rett og slett lurt til å trykke seg inn på en artikkel som slettes ikke har det innholdet som overskriften lovet.

De kommersielle TV-kanalene samt mange av medienes nettsider har den evinnelige og hjernedøde reklamen og sponsingen. En del reklameskapere må virkelig ha gått tom for inspirasjon og kreativitet når man ser all den dårlige reklamen som finnes, som slettes ikke står i stil med produktet som tilbys. Særs irriterende er det når det fra Facebook henvises til et lite videoklipp som man først får sett etter å ha sett et lass med reklame. I tillegg kommer alle de kjedelige avbrytelsene i filmer og TV-programmer pga. reklamepauser.

Trump og enkelte FrP-politikeres angrep på pressen/media får meg nesten til å angre at jeg i det hele tatt skrev denne artikkelen. Alt i alt har pressen en sentral rolle. Det blir ikke et særlig bra samfunn å leve i hvis politikerne skal stikke av med hele makta uten å ha en kritisk presse som kan irettesette dem. Enkelte politikeres alternative virkeligheter og alternative sannheter bør ikke bli uimotsagt. Selvsagt vil aldri pressen bli helt objektiv i sin gjengivelse, uten at jeg anser dette som et stort problem. Er sterkt uenig med dem som sier at absolutt hele pressen er venstrevridde eller nesten kommunistiske.

Pressen blir av enkelte beskyldt for å være en venstrevridd løgnpresse. Dette stemmer selvsagt ikke, selv om pressen selvsagt kan gjøre sine feil innimellom. Tradisjonelt har det vel vært en sannhet i at et flertall av journalistene har vært noe venstrevridde, men dette er for lengst i ferd med å bli utlignet.

Etter at Donald Trump ble innsatt som president i USA har han mer eller mindre gått til “krig” mot pressen og sannheten. Selv om jeg i denne artikkelen har framsatt noe kritikk mot journalistikken og pressen anser jeg den likevel som en viktig del av samfunnet. Pressen og media har en stor samfunnsmessig betydning, og ingen er tjent med at man undergraver deres rolle. Jeg ønsker ikke et samfunn slik som Trump legger opp til med mistro mot journalistene og hvor politikerne presenterer “alternative sannheter”. Sylvi Listhaug og Per Sandberg har også hatt noen kritikkverdige angrep mot mediene.

Donald Trump har endret mitt syn på mediene

Dette at Donald Trump har blitt president i USA med sin bøllete væremåte har på mange måter endret mitt syn på journalister, presse og medienes rolle. Mediene trenges mer enn noen ganger før, for å kunne stå opp mot alt det tullet som kommer ut av munnen på Trump og andre tilsvarende maktmennesker. Vi trenger rett og slett mediene!

Trump har bidratt å skape en alvorlig tillitskrise mot media. Ifølge mannen er mye av det mediene presenterer falske nyheter (“fake news” / “fake news media”). Man blir indoktrinert av presidenten til at man ikke kan stole på medier (aviser, TV, radio, nettnyheter osv.). Mange av de amerikanske mediene blir stemplet som folkefiende av presidenten.

Inspirert av Trump står det opp politiske maktmennesker (høyrepopulisme m. m.) som gjør akkurat som de selv vil. Moral og etikk er ikke så sentrale verdier for enkelte, og det serveres løgner og usannheter med den største selvfølgelighet. Rolleblanding, manglende forståelse av egen rolle og å ikke vurdere sin habilitet/inhabilitet på en seriøs måte er også deler av det samme bildet.

Integriteten og tilliten til myndigheter, statlige organer og politiske systemer settes på prøve. Tilliten til de styrende organer svekkes, og en ukultur får utvikle seg. Relativt frittstående seriøse statlige organer “må” finne seg i at politikerne blander seg inn i styringen og administreringen, og at til og med deler av det administrative apparatet blir en del av det politiske spillet.

En del av dette har også funnet veien til lille Norge. For å stå opp mot dette trenges den kritiske journalistikken.

 

Mye av pressen og media beskyldes av enkelte for å fare med falske nyheter (“fake news”). Å slenge ut slike påstander blir ofte en kraftig forenkling og usant. Det er lite konstruktivt å beskylde media som har en annen vinkling på nyheter enn det man selv ville ha valgt for å være venstrevridde eller å tillegge dem andre skjulte motiver. Noen kaller de etablerte mediene for en mobbepresse, noe som er svært så generaliserende og langt fra sannheten.

På nettet finnes det mange “nettaviser” av nyere dato som i realiteten er løgnfabrikker, som bevisst driver med desinformasjon og feilinformasjon. Sensasjonelle nyheter kokes i sammen med liten eller ingen knytting til realitetene og virkeligheten. Det klippes og limes gjerne sammen en sak basert på ting som ikke har noe med hverandre å gjøre, helt til det blir en (nesten) troverdig helhet av en nyhetssak. Bilder som benyttes kan ha vært tatt til en helt annen sak og situasjon. Navn og sak er gjerne oppdiktet, men skrevet på en slik måte at det nesten kunne ha vært sant. Alt gjøres for å tjene penger på det eller for å påvirke og sette agenda i samfunnet (påvirke politikken), alt satt i system av løgnfabrikkene, løgnfabrikantene og deres bakmenn.

Kildekontroll og kritisk/skeptisk sans er viktigere enn noen gang. Hvis man ikke følger med er det lett å trekke forhastede konklusjoner, hvor det blir et sammensurium av fiksjon og virkelighet det vi suger til oss av nyheter. Man havner lett inn i filterbobler eller ekkokamre basert på falske nyheter, hvor det man suger til seg av nyheter er langt fra sannheten. Man ender opp med en filtrert versjon som i høyeste grad er subjektiv og til dels usann, men som som passer bra sammen med ens eget forvrengte verdensbilde.

I kampen mot falske nyheter er Faktisk.no et meget bra initiativ. Selv skriver de blant annet følgende om sitt oppdrag: “…jobber vi for et faktabasert ordskifte og en konstruktiv samfunnsdebatt. Faktisk.no skal også avdekke og forhindre spredningen av oppdiktede meldinger som utgir seg for å være ekte nyheter.” Et viktig samfunnsoppdrag de har tatt på seg!

Når det gjelder Internett og de nye mediene må man være smertelig klar over at det som serveres ikke er objektiv eller nøytral informasjon (på nettet, via f. eks. sosiale medier og søkemotorer.). Algoritmer, store data (big data) og til dels kunstig intelligens påvirker hva vi får av informasjon, basert på de innsamlede data aktørene har om våre interesser, preferanser etc. Ellers har aktører slik som Facebook med flere fått litt ord på seg for å drive med litt vilkårlig og uforståelig sensur.

Jeg synes lite om at f. eks. vår statsminister går ut og kaller seriøse tradisjonelle journalister (og medier) for blodtørstige. Som statsleder bør man ikke nøre opp under hatet og løgnene mot journalister og media. Vår statsminister trenger ikke å være en Trump “light” med krig mot medier. Andre norske politikere bruker maktbegreper som “hylekoret” eller “eliten” for å undergrave medienes rolle som fjerde statsmakt.

Aviser og medier kan delvis takke seg selv for at en del delvis har mistet troverdigheten til dem. Til tider er det tendenser til en tillitskrise mellom publikum og medier. Det har vært noe fokus på tabloide og sensasjonelle nyheter – sensasjonsjournalistikk – som selger uten grundig faktasjekk, gjerne delvis basert på usannheter eller kjappe feilaktige konklusjoner. Kildekontroll, sannhet og involvering av ekspertise har tidvis blitt nedprioritert i enkelte saker, medier og redaksjoner.

Sensasjonelle nyheter selger, og da spesielt hvis de omhandler kjente personer og personligheter. Hvis alt annet feiler puttes det inn litt sex, vold og usannheter / overdrivelser i nyhetsbildet.

Etablerte medier (mainstream media, MSM – tradisjonelle aviser, TV-kanaler, radio, nettaviser osv.) regnes altså ofte som den fjerde statsmakt. Noen hevder at sosiale medier og amerikanske plattformselskaper (f. eks. Google og Facebook) er på god vei til å bli den femte statsmakt. Slike medier med deres teknologi er i ferd med å opparbeide seg en god del makt og påvirkningskraft.

Vi ser en stadig mer globalisert verden med store globale / internasjonale aktører, og de store aktørene kan delvis bidra til å true eller påvirke demokratiet. Persondata omsettes som en handelsvare, og det er noe betenkelig med deres eierskap av kjempestore datamengder med personopplysninger. Det finner sted en maktforskyvning som kan være noe betenkelig, og en annen utfordring med de store aktørene er deres store “kreativitet” for å unngå høy skattlegging (store konserner med avdelingskontorer i mange land, og med flytting av penger til land med lav skatt).

Cyberkrig

Hva skal man mene om Julian Assange (og Wikileaks)? Helt eller skurk? Ytringsfrihetshelt / ytringsfrihetsforkjemper eller en sviker? Sannelig om jeg vet. Litt ambivalent forhold til denne saken, ja. Han har kommet med en del hemmeligholdte – lekkede avsløringer og sannheter – som vi bør ha rett til å ha kjennskap til som innbyggere i demokratiske stater og land. Videre har han opptrådt som en journalist som utnytter sin fullt lovlige presse- og ytringsfrihet. Imidlertid har nok ikke alt han har gjort bare vært av det gode…

Lokalaviser og lokale medier

Lokalaviser, et nødvendig onde? Man må nesten lese og abonnere på dem for å få innblikk i hva som skjer lokalt.

Men: Det er sjeldent at disse klarer å imponere meg når det gjelder det journalistiske. Ofte er de livredde for å tråkke på tærne den lokale eliten, lokalheltene og de lokale kongene, samtidig med at andre mer “ufarlige” personer gjerne dras ned i søla. Slike medier blir ofte ganske så ubalanserte og tildels useriøse i sin tilnærming overfor lokalnyhetene og lokalstoffet de tar tak i. Kritisk journalistikk rettet mot makteliten finner ikke sted.

Slik opplevde jeg Dalane Tidende i Egersund, og slik opplever jeg Fjordenes Tidende her jeg nå bor. Avisen leses og noen interessante nyheter får jeg med meg, men jeg er ofte dypt skeptisk til hva de dekker og ikke dekker samt vinklingen på sakene de velger ut. Heldigvis har man NRK Vestland som korrigerer bildet litt, og likeså det friske pustet som Måløy24 representerer (dekker bra stoff fra Måløy & omegn som er deres fokusområde, men ikke fra stedet og kommunen jeg bor i).

Kristne medier og kristen journalistikk

I kristne miljøer er det ikke unormalt å ønske seg at de kristne avisene er tannløse og harmløse bedehusblader som kun tar for seg gladsaker. Kritisk og undersøkende journalistikk som går en kjent forkynner eller forsamling etter i sømmene aksepteres ikke av en del av de “gladkristne”. Guds salvede soldater skal ikke kritiseres da de gjør oppdrag på vegne av Gud, “Guds hellige” er hevet over enhver kritikk. De mest kjente kristne mediene her til lands pr. dags dato er avisene Vårt Land, Dagen og Norge IDAG samt TV-kanalen TV Visjon Norge.

Jeg har i en årrekke abonnert på den riksdekkende kristne dagsavis Vårt Land. Jeg er fortsatt abonnement på denne avisen, selv om ikke alt det de skriver om er like interessant. Av og til går også denne avisen litt langt med sine tabloide overskrifter, mens de i andre sammenhenger hopper bukk over å dekke viktige saker (f. eks. berettiget kritikk mot enkelte “gode kristne” organisasjoner). Innimellom ser jeg på avisen som ganske så feige, hvor de er redd for konflikter og rett og slett oppstår som meget konfliktskye. Det er visstnok viktig å være opptatt av enhet og det positive, og det kan i enkelte tilfeller ende med at de forsvarer “dritt” (eller ignorerer hele saken) for enhver pris.

Deres nettforum for “seriøs” debatt, Verdidebatt.no, opplever jeg innimellom som rene kloakken, selv om de modererer og visstnok prøver å holde et saklig nivå. For å låne et uttrykk fra fotballen for å beskrive Verdidebatt.no: Mannen blir driblet i stedet for ballen, dvs. hvem som skriver / personen blir viktigere enn budskapet / saken. (Oppdatering: Nå har de på Verdidebatt stengt muligheten for kommentering, slik at det nok blir litt mindre trøkk og færre useriøsiteter. Nye innlegg slippes ikke gjennom uten moderering/godkjenning.)

Jeg har forstått det slik at spesielt en del ekstreme karismatikere og “Bibeltro” kristne i liten grad liker de kristne avisene Vårt Land og Dagen. Noen regner disse avisene for å være sekulær-kristelige medier for liberale kristne og nesten-ikke-troende/ikke-rettroende. Ifølge slike ekstremkristne kritikere av Vårt Land & Dagen henger de to avisene i for stor grad ut “gode kristne”, dvs. avisene fungerer som en moderne (digital) gapestokk hvor kristne personer og kristen virksomhet heller ikke unngår sin del av kritikken.

Enkelte kristne hevder at de eneste ærlige og redelige mediene vi har i vårt land er avisen Norge IDAG og TV Visjon Norge. Nei, ekstreme Norge IDAG vil jeg ikke ha i mitt hus, og jeg står også gladelig over TV Visjon Norge som fast følge. Disse medienes ensidige saksdekning er langt unna ekte balansert journalistikk. Alt i alt: Takk og pris for seriøse aktører slik som NRK, TV2, Discovery Networks, diverse verdslige aviser med flere. Vil heller ha slike medieaktører enn tullet og vaset til de kristne aktørene TV Visjon Norge og ukeavisen Norge IDAG.

Landets kristne aviser

Som nevnt abonnerer jeg på avisen Vårt Land, og i grove trekk er jeg vel tålig fornøyd med avisen. Den dekker områdene kirke/kristenliv og samfunn på en ok og balansert måte sett med mine øyne.

Jeg registrerer at en god del kristne ikke liker utviklingen til Vårt Land. Avisen har ifølge enkelte blitt for liberal og er slettes ikke konservativ nok. Noen sier at avisen ikke lenger er en kristen avis for kristne, mens andre sier at den mer likner på et menighetsblad for KrF enn å være en “nøytral” avis. Vinkling av saker og prioriteringer er det også mange meninger rundt, og likeså hva som er balansert dekning.

Jeg abonnerer ikke på avisene Dagen eller ukeavisen Norge IDAG. Disse avisene blir i likhet med TV Visjon Norge for “ekstreme” og/eller “konservative”. Rett skal være rett: Dagen har så vidt jeg kan bedømme kommet seg som avis. Mer balansert og slipper til flere sider i en sak enn tidligere. Men: Masse rart blant avisens støttespillere og sympatisører.

Vårt Land oppfatter jeg som en helt ok avis. De andre nevnte “menighetsbladene” for spesielt interesserte “kristenfanatikere” er jeg ikke interessert i å abonnere på.

 

Fra artikkelen min om konspirasjonsteorier gjengir jeg følgende:

  • Det finnes også konspirasjonsteorier mot de to kristne avisene Vårt Land og Dagen. Norge IDAG og TV Visjon Norge er de snille, mens de to andre er de slemme. Det påstås at kristne må stå samlet (og ikke splittet) opp mot de to nevnte kritiske avisene. Avisene driver med angrepsjournalistikk, uriktige påstander og angrep på/uthenging av “gode” kristenledere / hyrder / predikanter (f. eks. Jan Hanvold, Svein Magne Pedersen, Jørn Strand, Jan-Aage Torp osv.).

Enkelte hevder i fullt alvor at kristenjournalistikken kun leter etter feil, og at de aldri skriver noe positivt om kristne miljøer og kristen virksomhet. Det hevdes at kristne journalister er mer skeptiske og konfliktsøkende enn sekulære journalister.

Jeg for min del setter pris på aviser slik som Vårt Land og til dels Dagen som innimellom driver med “skitten”, kritisk og undersøkende journalistikk. Det er kjempebra når avisene klarer å avsløre usunn forkynnelse og maktovergrep innenfor kristendommens rekker. Det er og blir avisers og mediers ansvar å være kritiske og å stille kritiske spørsmål. Kristne miljøer burde egentlig framstå som gode forbilder for andre og framvise god etikk og moral, noe som slettes ikke alltid er tilfellet. Overgrep etc. fortjener mediadekning for at kristne miljøer skal lære at man ikke slipper unna.

Mer om avisen Vårt Land

Jeg har vært abonnent på nevnte avis siden midten av 1990-tallet. I hovedsak har jeg satt pris på avisen, selv om jeg til tider også har irritert meg over den. Mer om dette senere.

Vårt Land er en riksdekkende kristen dagsavis som kommer ut i Oslo, og avisen ble etablert i 1945. Pr. dags dato ledes avisen av sjefredaktør / administrerende direktør Bjørn Kristoffer Bore. Fra et innlegg med tittel “Levende verdier” sjefredaktøren skrev i juni 2019 vil jeg gjengi følgende sitater:

  • “Det har aldri vært meningen at Vårt Land bare skal være en avis bare for kristne lesere.”
  • “Skal ikke en kristen avis spre positivitet rundt kirken, kristne partier og kristne ledere? Nei. Det er ikke vårt oppdrag. Vi kommer til å skrive mange saker som oppleves som positive, for mye av det viktige som skjer er av en slik art. Men vi vil aldri slutte med undersøkende og avslørende journalistikk.”
  • “Kritisk journalistikk må ikke forveksles med det å fremme kritikk.”

Jeg er 100 % enig i det redaktøren her skriver. Avisen skal søke sannheten, og til tider er ikke sannheten bare positiv. Det er viktig og ønskelig sett med mine øyne at avisen driver med undersøkende og avslørende journalistikk, selv om dette til tider vil frambringe en del “dritt”, grums og negative sider ved f. eks. kristen virksomhet og aktivitet.

Avisens oppdrag skrives det også noen ord om i denne kommentaren:

Selv har jeg ingen interesse av å abonnere på en avis hvis den mer eller mindre framstår som et koselig indremisjons bedehusblad. Imidlertid er jeg fullt klar over at en del «enklere kristne» helst vil ha avisen til å bli et organ kun for formidling av koselige, positive, oppbyggelige og ufarlige kristennyheter. En slik avis ønsker IKKE jeg i min postkasse!

Til tider har jeg ærlig og oppriktig sett på avisen som noe “tannløse” og feig. Ikke alle aktuelle kritikkverdige forhold i kristne virksomheter har avisen valgt eller turt å omtale. Jeg håper dette kommer seg i tiden framover.

For dem som opplever Vårt Land som en for kritisk avis får søke trøst hos enten Norge IDAG, Dagen eller TV Visjon Norge. Disse kanalene blir for min del for ekstreme og/eller konservative med alt for stort ensidig fokus på positivitet overfor utvalgte kristenledere og forsamlinger.

 

Også innenfor kristne miljøer får de tradisjonelle avisene og mediene konkurranse fra nye plattformer, og da i hovedsak fra bloggere. Det finnes kristenbloggere som serverer “kristne nyheter” over hele skalaen, alt fra harmløse bloggere med overflatisk til bra innhold og til konspirasjonsteorier og ekkokammer (sekterisk tilnærming).

Vi trenger mediene!

NRK-korrespondent i USA, Anders Magnus, har skrevet et korrespondentbrev med tittelen “Raddis-pissoaret NRK må faen meg kvitte seg med svin som deg”. Han tar i artikkelen opp til debatt hatet som rettes mot journalister i dagens verden. Hat, trusler, falske nyheter, polarisering og ekkokammer blir nevnt. Journalistene har gått fra å være helter til å bli hatet og gitt skylda for både det ene og det andre. Enn så lenge er forholdene i Norge ikke fullt så galne som i USA, men vi kommer beklageligvis diltende etter.

Pressen og media er viktig i et demokrati for å skape et åpent og godt samfunn med tilgang på informasjon og til å skape rom for debatter og diskusjoner. Pressen trenges for å holde liv i vår ytringsfrihet. En kritisk presse er et gode for vårt demokratiske samfunn tross alt. Undersøkende journalistikk og den kritiske og frie pressen er et gode for et samfunn, og journalistikken bidrar til å sikrer demokratiet.

Facebook og andre sosiale media har sine problemer og utfordringer angående kvalitet og seriøsitet. Imidlertid er det slettes ikke slik at bruk av “ekte” journalister som tilhører et mediehus med redaktøransvar og etterlever Vær Varsom-plakaten automatisk gir god kvalitet. Vi trenger mediene, men litt “skjerpings” blant enkelte journalister kan være på sin plass.

Det heter seg at man blir det man spiser. På samme måte blir en påvirket av det en leser, hører og ser i medier. Man kan ende opp med tabloid syn på verden hvor alle spørsmål besvares med for enkle svar hvis den fordummende journalistikken får “overta verden”.

Noen lenker: