Radio og DAB
Er Norges store satsing på kringkastingsteknologien DAB (Digital Audio Broadcasting) et massivt (klassisk) feilgrep? Det kan i hvert fall virke som om det er snakk om en dyr, dårlig og gammeldags teknologisatsing (lite framtidsrettet!) som gir oss kunder (les: radiolyttere) vel så mange problemer som fordeler. DAB er desidert ikke framtidens måte å formidle radiosendinger på.
FM-nettet er skrudd av for riksdekkende radio (2017), og det er DAB+ som gjelder. (Midlertidige unntak for nærradioer / lokalradioer som ennå har lov til å sende via FM.) Det er neppe særlig realistisk å få reversert dette valget nå. Likevel er jeg fortsatt små-skeptisk til hele DAB-teknologien. Alt har blitt satset på en hest, dvs. på DAB, mens FM har blitt tatt ut av bruk til riksdekkende radiosendinger / radioriksdekning (kringkastingsplattform for radio via eteren).
Nei, DAB (DAB+) framstår så absolutt ikke som “fremtidens radio” / “framtidens radio”. Den kraftige reduksjonen i lyttertall som har inntruffet i forbindelse med DAB-overgangen viser at radioen mer eller mindre er døende “takket være” blant annet omleggingen til DAB. Radio framstår nå som et “oldis-fenomen”, hvor hovedsakelig kun eldre mennesker lytter på radio. Forkjemperne for DAB fikk innført et produkt som det ikke var noe stort behov for.
Digitalisering er “in” i tiden, men når det gjelder DAB kom en eventuell overgang alt for seint. Andre og bedre teknologier har egentlig medført at DAB var utgått på dato allerede før det ble full-innført i Norge. Dessuten viste det seg vanskelig å få til fullgod dekning i et topografi-komplisert land (fjorder, fjell, knauser, kupert terreng, dalsøkk, vidder, tunneler, grisgrendt bebyggelse, fjordarmer osv.) som Norge. Innføring av ny teknologi kan være fint og flott det, men DAB var allerede avleggs og gammeldags på tidspunktet for innføring / utrulling.
Opprinnelig DAB-teknologi er en teknologi utviklet på 1980-tallet, og som først ble tatt i bruk på midten av 1990-tallet. DAB+ – som Norge benytter seg av – ble lansert internasjonalt i år 2007. Når dette skrives har teknologien for lengst passert 15 års alder. Innenfor teknologiens verden er 15 år masse (faktisk flere generasjoner)! Det er altså snakk om en steingammel og avleggs teknologi – for lengst utgått på dato – på alle måter.
DAB er dyrt, dårlig og lite framtidsrettet, og noen få store aktører har fått prege og styre hele showet. Det er vel tilnærmet – på riksplan – et oligopol (ikke-fullkommen konkurranse) mellom aktørene Bauer Media Group, Viaplay Group AB (inntil 2022 Nordic Entertainment Group – NENT Group) og NRK. Mindre lokalradioer har neppe økonomi (nytt senderutstyr, oppgradering av studioutstyr, konsesjon osv.) til å gå over til å sende via DAB (lokalradioblokka).
Spørsmålet jeg innledet med gir jeg vel neppe noe helt klart og tydelig svar på i fortsettelsen. Dette blir mer en artikkel hvor jeg undres over valget som har blitt foretatt her i landet av radioteknologi. Alt har blitt satset på en noe tvilsomme hest som heter DAB. Korrigerer meg selv her med ubestridelige fakta: Ja, å satse alt på DAB når det gjelder radio var og er et stort feilgrep! (Metaforisk: Å legge alle eggene i samme kurv er sjeldent lurt!)
| Oppdatering: Engasjementet mitt mot DAB har dabbet av. Jeg har vel mer eller mindre kapitulert, og dessuten har jeg noe motvillig uansett tatt den dårlige teknologien i bruk. Gjort er gjort her i Norge (omleggingen har blitt foretatt / gjennomført), og det er nå for seint å angre. Imidlertid blir det lyttet lite til radio privat, og andre “kanaler” for lyd benyttes i stedet. |
