Tag arkiv: protest kristendom

Avisannonser under “religiøst”

Av | |
5 kommentarer

Kirkeillustrasjon

I annonseseksjonen i lokalaviser er det som oftest annonser under overskriften “religiøst”. Alternativt finner man mye av det samme i lokalt menighetsblad eller ute på nettet. Det pleier å stå annonser / annonsering for kommende møter i distriktets menigheter og forsamlingshus. Da jeg er noe på utsiden av det organiserte menighetslivet har jeg litt problemer med å forstå poenget med en del av disse annonsene.

Annonsene er stort sett meget interne og appellerer vel neppe til folk på utsiden av menigheten. Ofte står det f. eks. navn på en taler som for folk flest er ukjent. Man må helst være en del av menigheten eller bevegelsen for at navnet på taleren skal si man noe. Annonsene er ofte meget kortfattede og kryptiske til at folk på utsiden klarer å forstå dem fullt ut. De er ofte heller ikke fristende og innbydende nok i utformingen til at “møtefremmede” blir fenget av dem.

Når det gjelder kirkeannonser og annonseringer for Gudstjenester i kirka er dette også en historie for seg selv. Ofte er det veldig stort fokus på hvem som skal være prest på Gudstjenesten. Ofte er det mange andre som står på for å få Gudstjenestene i havn, men likevel er det ofte presten som ufortjent skal få all ære.

Nå i de moderne tider skjer en god del av annonseringen via Internett og spesielt via sosiale medier. Dette i seg selv løser ikke særlig mange av kommunikasjonsutfordringene, da informasjonen er like så kryptisk og intern nå som i tidligere tider. Annonseringen virker ikke alltid så særlig innbydende og appellerende overfor “kirkefremmede” som ikke forstår seg på menighetens interne sjargong og kultur.

Hvorfor bruker menigheter og forsamlinger en god del penger pr. år til slik internannonsering? Dette sliter jeg litt med å forstå meg på! Og vil menighetene VIRKELIG ha nye medlemmer med å opptre så interne, kryptiske og lukkede utad?

Ekstrem karismatikk, skeptisk

Av | |
10 kommentarer

Kors og Bibel

I de senere år har jeg blitt spesielt kritisk til enkelte karismatiske motefenomener. På 1980- og 1990-tallet skjedde det masse rart innenfor pinse- og trosbevegelsen som man tok lærdom av der og da. Det “nye” nå er at disse rare karismatiske dreiningene denne gang blant annet finner sted også innenfor den trauste og jordnære evangelisk-lutherske kirke. Dessuten lever mye av tankegodset videre i landets karismatiske menigheter / pinsemenigheter (frimenigheter), om enn i litt revidert og kamuflert tilstand.

På Verdidebatt (nå nedlagt tjeneste) “raste” det våren/sommeren 2012 en diskusjon rundt disse tingene etter at Levi Fragell startet tråden / diskusjonen “Tar det aldri slutt?”. Han framsatte sin skepsis mot IMI-kirkens møter hvor noen høyst omstridte karismatiske talere har deltatt. I samme diskusjon kom det fra andre også fram tilsvarende kritikk mot SommerOASE. Utenlandske mirakelpredikanter, pengepredikanter, mirakelpredikanter og dødeoppvekkere har innimellom besøkt Norge.

For meg blir det rart at man “skylder” på den hellige ånd når folk begynner å hoppe, danse, brøle, hyle, bjeffe, lage andre umenneskelige lyder, falle, besvime på kommando osv. For meg minner det mer om at personene som deltar har alvorlige psykiske problemer og/eller blir offer for menneskelig massesuggesjon. Muligens er det ikke en gang Bibelens Gud som står bak fenomenene som oppnås?

Å ja da, kristen-fundamentalisme finnes i høyeste grad i trygge og gode Norge – og da gjerne spesielt innenfor ekstrem-karismatiske miljøer! Ekstrem-karismatisk forkynnelse finnes over alt, og får stadig mer og mer innpass i “trauste” og tidligere jordnære miljøer. Fanatiske / ekstreme kristne, fanatisk kristendom og enkeltpersoner som er fanatisk kristen styrer jeg gladelig unna.

Karismatikk og karismatisk forkynnelse fenger ikke og appellerer ikke til meg! Radikalisering og ekstremisme – uansett form og retning – kan jeg ikke støtte. Ja takk til den gylne middelvei, og nei takk til de ekstreme ytterpunktene. Balansert kristentro er i seg selv en ok ting.

Oppdatering pr. 09.10.2022: Vårt Land har fjernet alle tidligere Verdidebatt-innlegg. Denne artikkelen inneholder masse døde lenker, i og med at det var mange lenker til den nå nedlagte diskusjonstjenesten Verdidebatt.

Les mer 🙂 →

Kristen begrepsbruk

Av | |
1 kommentar

Kors og Bibel

En del begreper som blir benyttet i kristne kretser med den største selvfølgelighet sliter jeg med å forholde meg til. Jeg klarer ikke helt å identifisere meg med og forstå meg på begrepenes tillagte innhold. Bruk av Kanaans språk, kristenspråk, kristen termologi og internsjargong kan gjøre kommunikasjonen utfordrende. Ikke alt forstås på samme måte av ulike personer fra ulike miljøer, og i noen tilfeller vil de som selv ikke tilhører de kristnes rekker ikke forstå noe som helst av begrepsbruken (fremmedgjørende). Uklar og tåpelig kristen begrepsbruk – hva i all verden er vitsen?

De begrepene og ordene jeg i farten klarer å komme på er følgende:

✞ Frelst ✞ Frimodighet ✞ Vekkelse ✞ Helvete ✞ Dommedag og endetid ✞ Åndsdøpt ✞ Nådegaver ✞ Tungetale ✞ Nattverd ✞ Sakramenter ✞ Halleluja ✞ Herlig ✞ Forfølgelse ✞ Velsignede møter ✞ Forbønn som maktmiddel og hersketeknikk ✞ Helbredelse ✞ Bibeltro ✞ Predikantstemme ✞ Åndeliggjøring av alt ✞ “Gladkristen” ✞ “Alt” er utfordringer og ikke problemer ✞ Klassifisering av kristne ✞ Kristelig måte og i samsvar med kristne verdier ✞ Diverse “grunnsannheter”.

Les mer 🙂 →