Paulus er en problematisk Bibelforfatter

Apostelen Paulus, helgen i den katolske læren.

Som kristen vil man gjerne si at man tror på HELE Bibelens ord. For min del finner jeg blant annet deler av Paulus sin forkynnelse som noe problematiske. Han er ganske så kritiske og dømmende mot enkelte grupper, f. eks. kvinner og homofile. Han har også truende ord om Guds dom over diverse hedenskap, og han forventer blind etterlevelse av de ord og instrukser som kommer fra myndighetene.

Jeg har ingen makt og myndighet til å “klippe ut” Paulus’ ord fra Bibelen, men jeg tror nok at enkelte tolker en del av hans ord i aller verste tenkelige mening. Enkelte tar nok ting vel bokstavelig og er litt overivrige i sin Bibeltroskap. Jeg tenker at mye av Paulus’ ord er produkt av sin tid, sin kultur og det samfunnet han levde i, hvor man ikke kan ta alt bokstavelig uten kritisk drøftelse nå nesten 2000 år etter.

Jesus & Paulus: Jeg skal ikke beskylde ham om å gå imot det Jesus sa, men han har på mange måter gjort handlingsrommet smalere enn mesteren selv. Ellers må man huske på at Paulus (Saulus) neppe møtte Jesus i egen person, og at han kom til etter de opprinnelige disiplene til Jesus. Paulus gjorde en stor innsats som misjonær og har også skrevet mye bra i sine bre, men likevel trenger man ikke nødvendigvis å være enig i alt han stod for.

I fortsettelsen tar jeg for meg noen av de Bibelversene jeg finner som problematiske.

Les mer 🙂

Nei til TV Visjon Norge – Mine sitater

NEI TAKK til "Vi som støtter Visjon Norge"!

NEI TAKK til “Vi som støtter Visjon Norge”!

Nei, og nei. Sannelig blir det min fjerde artikkel her i bloggen som har TV Visjon Norge som hovedtema. Kritikk mot TV-kanalen og støttespillerne vil også være vinklingen denne gang.

Denne artikkelen eller innlegget blir et notat som inneholder mine sitater mot “visjonen” og forblindede støttespillere, som jeg har delt ulike steder på Facebook.

Denne artikkelen kommer i tillegg til tidligere publiserte artikler: “Reprise: Nei til TV Visjon Norge!”, “Nok en gang: Nei takk til TV Visjon Norge!”, “Nei til TV Visjon Norge!” og “Kristenhatet – hatet blant kristne”. En del kryssende tematikk framgår også av “Ekstrem karismatikk, skeptisk”.

I fortsettelsen følger sitatene.

Les mer 🙂

Penge- og mirakelpredikanter: Kampen er ikke over!

Mennesker i lovsang

Jeg hadde egentlig tenkt at det kunne passe med en pause fra “kampen” og engasjementet mot penge- og mirakelpredikanter. Imidlertid fikk en redaksjonell kommentar forfattet av Alf Gjøsund i den kristne dagsavisen Vårt Land meg til å tenne på alle plugger nok en gang.

Det hevdes blant annet: “Den spekulative mirakelforkynnelsen er utdøende. Nå sliter både Visjon Norge og predikanter som Svein-Magne Pedersen kraftig. Pinsevenner flest tror ikke lenger på retorikken deres.”

I all verden. Hvordan kan noe slikt hevdes? Joda, det har blitt noen fartsdumper i veien for de to aktørene. Imidlertid har de fortsatt mange “forblindede” støttespillere som fortsetter å støtte dem i tykt og tynt. Penge- og mirakelpredikantene fortsetter med å villede en god del mennesker, og en god del av den usunne forkynnelsen har også funnet veien inn (fått innpass) i mindre ekstreme sammenhenger. Både pinsevenner og lutherske sammenhenger har fått del i usunne tendenser.

Les mer 🙂

Og det mener jeg! (St. David Åleskjær)

David Åleskjær: Og det mener jeg!

David Åleskjær: Og det mener jeg!

Jeg har anskaffet meg samt lest boka “Og det mener jeg!” skrevet av David Åleskjær, som for anledningen titulerer seg med St. David Åleskjær. Boka er en samling av tidligere publiserte innlegg (artikkelsamling) fra hans blogg. Bloggen hans finnes på denne adressen: http://www.davidsliv.com/

Hans “kjepphest” er å slå ned på loviskhet (prestasjonskrav, egne prestasjoner) eller manipulerende “overåndelighet”, de to største fiende mot evangeliet helt tilbake de første århundrer etter Jesus fødsel. Skriveriene er ikke surmulende eller ubegrunnet kritikk, men i stedet bra begrunnet og berettiget småkritikk. Alt av skriverier er i stor grad er preget av Guds kjærlighet hvor også nåden har stor plass.

Selv om boka består av diverse innlegg og artikler uten direkte sammenheng med hverandre er det likevel en viss rød tråd gjennom boka. Han anlegger i boka et kritisk “skråblikk” med et glimt i øyet, inkludert bruk av humor. Boka slår ned på en del uheldige tendenser innenfor kristentro og religionsutøvelse.
Les mer 🙂

Protest kristendom: Fortsatt kritisk!

Jesusbilde

Ja, jeg er fortsatt en kritisk kristen. I det siste har det ikke vært den store tilstrømningen av nye blogginnlegg, men i stedet blir det ofte gjort justeringer og lagt til nye momenter i en del gamle innlegg.

Jeg er og blir en troende (kristen), men jeg er også kritisk og skeptisk til mye av det som skjer i Guds og Bibelens navn. Jeg enig i det klassiske utsagnet: “Jeg liker Jesus, men jeg liker ikke alltid bakkemannskapet hans!” Jeg går på ingen måte til kamp mot Bibelens grunnsannheter eller mot Gud, men jeg tar et oppgjør med enkelte menneskers fortolkning og forvrengning av budskapet.

Les videre for mer informasjon om foretatte justeringer i innlegg og for å få litt innsikt i hva som opptar meg for tiden innenfor “protest kristendom”.

Les mer 🙂

Boka “Tier der andre taler”

Boka "Tier der andre taler" av Sigmund Voll Ådnøy.

Boka “Tier der andre taler” av Sigmund Voll Ådnøy.

Boka “Tier der andre taler” av Sigmund Voll Ådnøy, utgitt i september 2018, har både blitt kjøpt inn og lest. Det jeg skriver videre i denne artikkelen må mer sees på som en omtale av boka enn en anmeldelse.

Boka er bygget opp som en interessant og innholdsrik artikkelsamling bygget på tidligere debattinnlegg av forfatter, sortert på dato ut fra originaltekstenes opprinnelse. Innleggene er skrevet i perioden januar 2012-mars 2018. Tema for boka er TV Visjon Norge v/Jan Hanvold og ukeavisen Norge IDAG v/Finn Jarle Sæle. Oslo Symposium v/Bjarte Ystebø nevnes også.

Mange utenlandske forkynnere og predikanter (penge- og mirakelpredikanter) som har besøkt TV Visjon Norge omtales med navn. Enkelte tvilsomme profetier, forkynnelse og episoder knyttet opp mot deres besøk nevnes (og kritiseres), blant annet en åndelig fyllefest med mange barn som deltakere.

Kanalen TV Visjon Norge sier selv: “Når du slår på TV Visjon Norge får du evangeliet om Jesus til frelse og helbredelse 24 timer i døgnet på mange forskjellige måter, samt Jesus Kristus i ord og handling.” Dette er neppe den hele og fulle sannhet, da ikke alt som forkynnes er sunn tro.

Les mer 🙂

Kristenhatet – hatet blant kristne

Protest kristendom

Jeg synes det er noe skremmende og upassende hvordan enkelte kristne oppfører seg mot andre mennesker, som eventuelt tenker litt annerledes enn dem selv. Debattene på nettet er ofte svært heftige, og de er preget av alt annet enn kjærlighet og ønsker om å nå andre med evangeliet. Meningsmotstanderne skal tas for enhver pris, koste hva det koste vil og gjerne gjennom bruk av “skitne triks” og virkemidler. Moral og etikk er ikke så viktig for å vinne en diskusjon i en sak.

En del diskusjoner gjennomføres på måter som er alt annet enn verdig en troende kristen. En god del av det som skjer tjener eller gagner ikke evangeliets eller kristentroens sak. Likevel må jeg innrømme at det er en viss underholdningsverdi i å lese alt det tullet og våset de klarer å lire av seg, fra innsiden av sine små forvridde ekkokamre. For en støttegjeng som klarer å snu alle ting på hodet!

Denne gangen var det “Vi som støtter Visjon Norge”-siden (Facebook + blogg) som minnet meg på dette her. Det har versert noen stygge personangrep hvor meningsmotstandere har blitt ilagt motiver og meninger de slettes ikke har. Diskusjonene har til tider vært nede på et lavmål som brennende kristne ikke bør være stolte over. En del av innleggene er ren og skjær mobbing og uthenging av enkeltpersoner som stiller berettiget kritikk til ekstrem-karismatisk virksomhet og/eller TV Visjon Norge/Jan Hanvold. Hvem (en, flere, han, hun, hen?) som står bak siden vites ikke, da alt skjules bak feig og tullete anonymitet.

Les mer 🙂

Ingen introverte i himmelen

Hans Eskil Vigdel (2018): Ingen introverte i himmelen

Hans Eskil Vigdel (2018): Ingen introverte i himmelen

Jeg er absolutt ingen stor lesehest på mine godt voksne dager. Nå har jeg imidlertid akkurat lest meg gjennom en bok, og boka det er snakk om er denne:

Her ble jeg fasinert av temaet ut fra forhåndsomtaler, og boka skuffet slettes ikke. Et meget interessant og aktuelt temaområde, og boka viste seg også å være bra skrevet med store muligheter for personlig innlevelse i stoffet. Også en god del eksterne personer, blant annet sentrale menighetsledere, beriker boken gjennom å delta med sine utsagn og kommentarer underveis i boka.

Tittelen kan virke noe provoserende. Forfatteren mener selvsagt at det også bør være plass for introverte både i himmelen og i menighetslivet, så tittelen er absolutt satt litt på spissen. Det som imidlertid er en utfordring er at også innenfor kristne sammenhenger er det ofte den ekstroverte måten å være på som framelskes, gjerne delvis på bekostning av de introverte.

Mine frie tanker og fortolkninger etter å ha lest boka gjengis videre i dette innlegget. I stor grad bruker jeg eget språk og velger å ikke nødvendigvis å gjengi ordrett det Hans Eskil har skrevet.

Les mer 🙂

Kristne må stå sammen uansett – eller?

Taler eller predikant i aksjon

En artikkel hos Norge IDAG 27.06.2018 med tittelen “- Kristne må stå sammen i åndskampen” fikk meg nesten til “å se rødt”. Det hevdes at kristne må stå sammen i kjærlighet og være snille med hverandre, nær sagt for enhver pris. Artikkelen bygger på uttalelser fra Jørn Strand og Edward John Hughes under Norge IDAGs sommerstevne på Bildøy. Mantraet er at vi må stå sammen og ta vare på hverandre, og samtidig slutte å kritisere hverandre. (Jeg må innrømme at artikkelen og uttalelsene gjengitt som ingress og overskrift var såpass provoserende at jeg ikke har orket å lese hele.)

NEI! Selv om man kaller seg selv en kristen er det INGEN automatikk i at man må støtte andre “kristne” i ett og alt.

Uttalelser om at kristne må stå sammen i enheten nesten uansett av hva som måtte finne sted er helt latterlig sett med mine øyne. Det blir enkelt og greit truende maktspråk/maktmisbruk og hersketeknikker for å få folk til å holde kjeft. Å framsatte berettiget og konstruktiv kritikk må være helt ok uten at man blir stemplet som surmaget. Kritikk er slettes ikke automatisk det samme som åndskamp, gapestokk eller forfølgelse av de “rettroende”. Og tror enkelte av disse kristenlederne virkelig at de er sidestilt med Gud selv?

Noen ganger er menigheten eller menighetsledelsen nedbrytende og en trussel mot menneskers liv og helse. I noen tilfeller blir man mer tappet for energi i stedet for å få påfyll av energi i menigheten. Forkynnelsen kan også være på ville veier, og menighetslederen og/eller eldsterådet kan være “helt på tur”. I slike tilfeller er det fullt lov å si fra eller eventuelt bryte med den usunne menigheten. Slike handlinger fører ikke til at man mister Guds velsignelse over sitt liv eller blir beskyldt av Gud for å dømme andre.

Les mer 🙂

Kristentroen blir ødelagt av uheldig trosutøvelse

Himmel, fjell og kors

Alt det rare og ekstreme som finner sted i Guds og kristendommens navn er ødeleggende for alle med en “normal” tro. Mye av det tvilsomme som skjer gagner ikke Bibelens sak, og man oppnår kun at mange sekulære/ikke-troende får et rart og skeptisk syn på kristen trosutøvelse.

Kristne får et dårlig og tvilsomt rykte pga. de få som ødelegger for de mange troende, og en del som potensielt kunne ha tilhørt kristne miljøer blir skremt bort fra å oppsøke slike forsamlinger. Slettes ikke alle personer og personlighetstyper passer inn i de kristnes rekker. Takhøyden er ofte liten, og mange menneskebud og regler regjerer.

Ytrings- og religionsfriheten og vår kristne arv (jf. Grunnloven m. m.) er sentrale verdier/verdigrunnlag i Norge, men det er da måter på hvordan dette blir utnyttet av enkelte. At enkelte ekstremkristne også fort inntar offerrollen, beskylder kritikere for å drive med svertekampanjer, beskylder andre for å være satans/djevelens sendebud og påberoper seg forfølgelse for berettiget kritikk har jeg heller liten sans for. Konspirasjonsteorier har også god plass blant enkelte kristne.

Les mer 🙂

Megakirker – hvorfor velger mange disse?

Mennesker i lovsang

Megakirker: Diverse megakirker kan vise til stor vekst. Slike store forsamlinger reiser hos meg spørsmål av typen: Hvorfor vil enkelte mennesker seg selv så ondt at de oppsøker slike store enheter? Hvorfor trekkes mennesker mot slike kjempesvære menigheter? Hvem kan trives på slike upersonlige steder med slik “glatt” møtestil? Hvordan kan medlemmene godta teologien og lederstilen som ofte finnes i slike forsamlinger? Slike ting klarer jeg enkelt og greit ikke å fatte eller å forstå meg på.

I slike store sammenhenger blir man en ubetydelig/uunnselig person i den store mengden. Dette kombinert med at en del av disse forsamlingene har tvilsomme teologi – gjerne innenfor den ekstremkarismatiske leiren – gjør meg ikke mindre skeptisk. Det kan også bli for mye musikk- og underholdningsfokus (scenekirke) i slike sammenhenger, samt heltedyrkelse av ledere/forkynnere.

Ifølge Wikipedia: “En megakirke er definert som en menighet med et ukentlig møtebesøk på mer enn 2 000 besøkende.”

Les mer 🙂

Kirkelige helligdager som fridager, ja takk!

Kors og Bibel

I avisen Vårt Land (papir og på nett) kunne vi lese: “Vil kutte kirkelige helligdager”. I ingressen stod det blant annet: “Dager som skjærtorsdag, Kristi Himmelfartsdag og 2. pinsedag bør ikke gi folk fri på grunn av et kristent innhold de ikke har et forhold til, mener prest.

En person omtaler hele forslaget som “tussete”, noe jeg støtter fullt ut. Å kutte ut kirkelige helligdager vil ikke akkurat bidra til å stoppe sekulariseringen og til å øke kjennskapen til den kristne troen, samt til å øke kjennskapen til helligdagenes innhold. Hvis noe skal kalles for sentrale og historiske kristne verdier er det markeringen av slike dager. Noen har også kalt forslaget for typisk Oslo-forslag/politikk.

Jeg trodde først det var snakk om en spøk, men lite tyder på at dette er tilfellet. Det er nok blitt sagt og ment i fullt alvor, og muligens er det et forsøk fra en prest til å skaffe seg ønsket oppmerksomhet. Selv om få oppsøker kirkene på slike dager kan de likevel bety mer for enkelte enn det som lett lar seg måles. Det er ikke opp til presten å bedømme den enkeltes tro og forhold til disse dagene. Helt sikkert finnes det en del blant oss som har en form for barnetro selv om de ikke trår ned kirkene.

At et slikt forslag kommer fra en prest er ekstra skuffende. Muligens burde vedkommende vurdere sin stilling når han åpenbart har mistet troen på kirkens kommunikative og forkynnende rolle. Selv springer jeg ikke akkurat ned kirkene på de kristne høytidsdagene, men jeg synes jo at det er flott å ha dem som fridager til minne om Bibelens budskap og kristentroen/kristendommen. Kristne bør påta seg ansvaret for å spre kunnskap om helligdagens religiøse innhold.

Les mer 🙂

Uklar og tåpelig kristen begrepsbruk

Kors og Bibel, illustrasjon hentet fra Christian Art.

Jeg har gjenoppdaget en artikkel jeg skrev i mai 2011 med tittelen “Kristen begrepsbruk”. Innledningen til denne artikkelen lyder:

“En del begreper som blir benyttet i kristne kretser med den største selvfølgelighet sliter jeg med å forholde meg til. Jeg klarer ikke helt å identifisere meg med og forstå meg på begrepenes tillagte innhold. Bruk av Kanaans språk, kristenspråk, kristen termologi og internsjargong kan gjøre kommunikasjonen utfordrende. Ikke alt forstås på samme måte av ulike personer fra ulike miljøer, og i noen tilfeller vil de som selv ikke tilhører de kristnes rekker ikke forstå noe som helst av begrepsbruken (fremmedgjørende).”

Begreper som omtales:

Frelst Frimodighet Vekkelse Helvete Dommedag og endetid Åndsdøpt Nådegaver Tungetale Nattverd Sakramenter Halleluja Forfølgelse Forbønn som maktmiddel og hersketeknikk Helbredelse Bibeltro Predikantstemme Åndeliggjøring av alt ✞ “Alt” er utfordringer og ikke problemer ✞ Klassifisering av kristne ✞ Diverse “grunnsannheter”.

Den opprinnelige artikkelen har blitt litt utvidet og justert nå i mars 2018. Besøk artikkelen for omtale og mer informasjon om de nevnte kristenbegrepene.

Lenke: blogg.brr.no: Kristen begrepsbruk

Protest kristendom: Hva opptar meg for tiden?

Jesusbilde

Denne artikkelen setter noen ord på hva som opptar meg innenfor kategori protest kristendom medio mars 2018. Jeg er og blir en troende (kristen), men jeg er også kritisk og skeptisk til mye av det som skjer i Guds og Bibelens navn.

Tema som opptar meg for tiden er blant annet:

  • Den generelle protesten min mot enkelte former for kristendom.
  • Ekstrem karismatikk er jeg fortsatt skeptisk til. Likeså konservativ kristendom.
  • Sekt og sekterisme.
  • De “frafalne” og “brente” kristne.
  • Israel og jødene.
  • Min fortsatt sterke skepsis mot TV Visjon Norge.
  • Jeg fatter og begriper fortsatt ikke hvordan kristne kan stemme FrP.
  • Kristne verdier – et ullent og tvetydig begrep.
  • Tror ikke på samme Gud som de konservative kristne.

Les mer 🙂

Reprise: Nei til TV Visjon Norge!

TV Visjon Norge, Nei takk!

Nei til TV Visjon Norge! Nei til TV Visjon Norge! Nei til TV Visjon Norge! Nei til TV Visjon Norge! Nei til TV Visjon Norge! Nei til TV Visjon Norge! Nei til TV Visjon Norge! Nei til TV Visjon Norge! Nei til TV Visjon Norge! Nei til TV Visjon Norge! Nei til TV Visjon Norge! Nei til TV Visjon Norge! Nei til store deler av Jan Hanvold og hans venners forkynnelse, tro og væremåte.

Nei, nei, nei og atter nei til TV Visjon Norge!

Og jeg gjentar:

Nei til TV Visjon Norge! Nei til TV Visjon Norge! Nei til TV Visjon Norge! Nei til TV Visjon Norge! Nei til TV Visjon Norge! Nei til TV Visjon Norge! Nei til TV Visjon Norge! Nei til TV Visjon Norge! Nei til TV Visjon Norge! Nei til TV Visjon Norge! Nei til TV Visjon Norge! Nei til TV Visjon Norge! Nei til store deler av Jan Hanvold og hans venners forkynnelse, tro og væremåte.

Les mer 🙂

Trenger man menigheten?

Menighet

Jeg for min del heller mot svaret nei til menighet. Nei, jeg trenger ikke menigheten eller forsamlingen for enhver pris. Når dette å tilhøre en lokal menighet blir mer belastende og ødeleggende enn til glede og styrke for meg som person og min tro er det på høy tid å forlate menigheten.

Med menighet eller forsamling tenker jeg her på den lokale enheten. En menighet kan defineres som et avgrenset samfunn/gruppe av trosfeller eller troende mennesker, som altså søker sammen i et fellesskap.

Menigheten skal som utgangspunkt fungere som en kraftstasjon med påfyll av krefter til vår tro. Likevel kan man oppleve at menigheten i stedet blir et sted som tapper den enkelte for krefter og energi og er nedbrytende for enkelte medlemmer. Å være del av et slikt usunt menighetsliv ønsker jeg ikke å være.

I utgangspunktet er menigheten en fin ting der troende kan finne sammen og bli styrket i sin tro. Man kan få inspirasjon og motivasjon til å stå på med evangelisering og å leve som en tydelig kristen. Innledningsvis kan jeg støtte ideen og behovet for lokalmenigheter. Kjempefint og flott når den lokale menigheten fungerer! Imidlertid oppstår det av og til usunne tendenser i menighetene som kan være ødeleggende for den enkelte personlig og trosmessig.

Les mer 🙂

Herland og krigen mot alt og alle

Facebook: The Herland Report NORSK (@HerlandReport)

Jeg vil rette et kritisk fokus mot det budskapet religionshistoriker Hanne Nabintu Herland prøver å formidle. Til tider virker det som om hun går til kamp mot det meste av det etablerte. Hele samfunnet rundt oss virker til å være hennes fiende, det er Herland mot hele røkla.

Hun virker til å være sterkt påvirket av (kristne) konspirasjonsteorier. Blant annet har hun gått til kamp mot makteliten som i følge henne blant annet er en ekstrem-liberal elite som ikke lenger lytter til folket. Hun fører også kamp mot media, politisk korrekthet, Janteloven, konsensustyranniet, likhetstyranniet, venstrevridd politikk, politisk sensur og medienes sensur. Dessuten romantiserer hun vår fortid, f. eks. vikingtiden.

Et utsagn hun har kommet med som kan ha litt hold i seg er dette: “Norge har blitt en fryktnasjon hvor avisenes mobbeledere går først i toget for å strupe ned meningsmangfoldet gjennom sine meningspoliti holdninger.” Media jakter ofte i flokk og følge, og de kan være villige til å utpeke passende syndebukker.

Hennes kamp mot mye forskjellig samtidig gjør henne noe vanskelig å bli klok på. Hun passer ikke inn i en bestemt bås. Hun går vel til tider til krig mot både “normale” kristne verdier og norske verdier.

Alt i alt, til tross for noen gullkorn innimellom fra henne: Det kan se ut for at hun ser fanden eller spøkelser på høylys dag. Overdrivelser og krisemaksimering benyttes flittig. Hun ser ut til å ha klokketro på sine egenkonstruerte sannheter og hennes alternative virkelighet og virkelighetsforståelse. Hun presenterer en kristenfundamentalistisk tankegang og et sterkt høyrevridd tankesett/retorikk. Jeg kjenner meg ikke igjen i eller forstår meg på hennes virkelighetsforståelse eller agenda. Dette at hun er sympatisør med TV Visjon Norge gjør meg også i utgangspunktet svært skeptisk.

Se min artikkel “Protest mot enkelte former for kristendom”, underpunktet “Hanne Nabintu Herland og kirken” for mer detaljer.

 

To av Hanne Nabintu Herland sine “lekegrinder”: The Herland Report nettside og The Herland Report NORSK (@HerlandReport) på Facebook.

Vekkelse (kristen regi)

Mennesker i lovsang

Mange menigheter/forsamlinger, menighetsmedlemmer, predikanter og menighetsledere er opptatt av vekkelse. De ber om og ønsker at vekkelse skal inntreffe, og det hevdes at de lengter etter vekkelse. Det kan nesten bli et noe krampaktig fokus på temaet. Spesielt innenfor den (ekstrem) karismatiske leir er det forholdsvis normalt med et svært stort fokus på vekkelse.

Ønsker vi oss VIRKELIG vekkelse, sånt helt innerst inne? Er vi kristne klare for konsekvensene vekkelse medfører? Er fokuset og bønnene om vekkelse kun tomt snakk? Hva er motivene bak lengselen etter vekkelse?

Vekkelse er fint og bra i seg selv. Som kristne skal vi evangelisere og misjonere (jf. Misjonsbefalingen), og vi skal prøve på å få med oss flere på den smale veien ved å fortelle det glade budskapet til våre medmennesker. Det er ikke selve kristentroen eller Bibelinnholdet jeg går løs på med dette innlegget.

Likevel er jeg noe skeptisk til vekkelsesfokuset. Er våre menigheter virkelig klar for en større og sann vekkelse? Jeg heller mot å gi svaret nei. En vekkelse vil gjerne snu opp-ned på menighetslivet, endringer må gjøres i uttrykksformer, levebud og rutiner (slik gjør vi og tenker her hos oss). Endringer må finne sted for å tekkes de nye medlemmene som kommer inn via vekkelse.

Les mer 🙂

Israel og jødene

Israel patriotisme

Synet på Israel er ikke – og bør ikke være – en viktig sak eller spørsmål innenfor de kristnes rekker. Israel-saken er til syvende og sist en perifer og uvesentlig sak innenfor kristentroen for oss her i Norge.

I artikkelen min “Protest mot enkelte former for kristendom” (protest kristendom-innlegget) har jeg lenge hatt en bolk om Israel og jødene. Denne har fått leve et relativt anonymt liv i artikkelen og har vel druknet i alt det andre jeg er opptatt av i nevnte artikkel. Det jeg tidligere har skrevet om Israel og jødene har nå fått sin egen artikkel som du nå leser. Egen artikkel vil vel få saken og innholdet litt mer fram i lyset.

Til gjengivelse av tidligere publisert informasjon, supplert med noen justeringer og tilføyninger:

Selv er jeg sterk motstander mot antisemittisme mot jøder, men jeg trenger ikke som troende å være en konservativ kristenfundamentalist eller kristensionist. Jeg kan ikke for enhver pris støtte den sekulære staten Israel i tykt og tynt. Også palestinere bør behandles som verdifulle mennesker og være et misjonsmål for oss kristne. Mye som blir gjort i Israel er neppe Guds vilje, og det fortjener ikke kristnes blankotillatelser eller legitimering.

Statistisk sett finnes det få kristne eller messianske jøder i Israel. Messianske eller kristne jøder er dem som tror på “hele” kristendommen, dvs. både det gamle (GT) og det nye testamentet (NT). Nærmere 80 % av innbyggerne har jødedommen som sin religion, mens kun noe over 2 % er kristne. De som tror på jødedommen venter ennå på Jesus første komme. De som tilhører jødedommen tror på sin utgave av det gamle testamentet kalt for Tanach, bestående av Toraen, Profetene og Skriftene. Tilhengere av jødedommen anerkjenner ikke det nye testamentet, skriftene og budskapet der. Israel hadde ca. 8,5 millioner innbyggere pr. desember år 2018.

Selvsagt er jeg klar over at jødene er Guds utvalgte folk ifølge Bibelen, men likevel må det være lov til å være noe kritisk til enkelte ting som skjer i regi av LANDET/STATEN Israel. Det er også noe “kunstig” nesten å dyrke Israel som en gud her i Norge, da den geografiske avstanden fra Norge til Israel tross alt er ganske stor. Det er ikke snakk om å ha et hat mot eller å drive med hets overfor jødene og Israel. 

Les mer 🙂

Skammer vi oss over evangeliet?

Himmel, fjell og kors

Enkelte vil muligens kalle meg en liberal kristen. Jeg kjøper ikke hele pakken til såkalte konservative kristne eller Bibeltro kristne med alle deres lovbud, regler og ufravikelige fortolkninger av den eneste rette vei. Likevel er det et område jeg IKKE på noen som helst måte ønsker å gå på kompromiss på:

  • Frelsesbudskapet i Bibelen om Jesus.

Jeg skammer meg ikke over evangeliet, Jesus eller Bibelens Gud (den treenige Gud). Dette er meget sentral deler i troen vår.

Jeg får ofte inntrykk av et enkelte skjemmes over både Jesus og evangeliet. Skammer vi oss, er vi flaue over det vi tror på? Muligens er enkelte kristne litt redd for Jesus? Alt skal være så hipt og kult, og man blir redd for å presentere et klart Jesus-budskap.

Les mer 🙂

Guds straffedom, dommedag og endetid

Dommedag

På nettsiden “Smyrna menighet i Oslo – Norges viktigste nettsted” stod det følgende å lese oktober 2017:

  • “Flommen på Sørlandet er Guds straffedom over denne landsdelens homofile orgier !!!”

Tenker den satt! Det presenterte budskapet kan få noen og enhver til å svelge vrangt kaffen. Det er vel viktig nå med en gang å få understreket at nevnte nettside er en satirenettside (parodi). Hele nyhetssaken er oppdiktet og ikke reell.

Grunnen til at jeg likevel trekker fram denne artikkelen er at det faktisk finnes mange eksempler der kristne mennesker bruker dagsaktuelle hendelser som begrunnelse for sitt destruktive og spekulative budskap. Spesielt har enkelte kjente karismatiske kristenledere valgt å bruke dagsaktuelle hendelser (naturkatastrofer, terror, krig, konflikter m. m.) til å presentere og spre sin edder og galle, svovel og ild.

(PS! Det er IKKE verdt å lese kommentarene under artikkelen. Å lese dem er bare fordummende og bortkastet tid.)

Enkelte er kjapt ute med å presentere budskapet om at den og den hendelsen fant sted pga. Guds straffedom. Endetiden og dommedag er nær. Omvend dere på flekken! Folk skal SKREMMES til omvendelse og frelse, om de vil eller ei. Nevnte satireartikkel KUNNE ha vært sann og oppriktig skrevet og ment!

Les mer 🙂

Bruken av hersketeknikker i kristne sammenhenger

Taler eller predikant i aksjon

I mange sammenhenger benyttes hersketeknikker, og dette finner også sted i kristne settinger. Hersketeknikker brukes både bevisst og ubevisst, både av ledere/ledelse og av vanlige medlemmer rundt i landets menigheter. Via bruk er slike teknikker klarer man å vinne gjennom med sin agenda, sine personlige mål og virkelighetsforståelse.

Bruken av hersketeknikker og annet maktmisbruk finner definitivt sted i enkelte kristne miljøer. Dette er svært ødeleggende og selvsagt noe som absolutt ikke hører hjemme i slike miljøer.

Bruken av uredelige hersketeknikker (herseteknikker) er selvsagt en uting. Det kan både være uetisk, manipulativt, sterkt ødeleggende for et miljø og ikke minst skadelig for personene som møtes med bruk av slike teknikker.

Min påstand eller hypotese er følgende: Enkelte kristne personer og miljøer er ekstremt “flinke” på å tillate bruken av hersketeknikker, maktmisbruk, manipulering og å spille på samvittigheten på ulike måter. Min påstand: Kristne miljøer er tilnærmet et “paradis” eller “mekka” for bruken av hersketeknikker, maktmisbruk, trakassering, hets og ulike andre former for overgrep.

Ikke alle kristne miljøer har mekanismer på plass for å stoppe bruken av hersketeknikker. Det er fullt mulig å drive på med sitt spill i fred og ro drevet av lysten og nytelsen av å ha makt over andre. Spillet til narsissister, psykopater og andre med tilsvarende psykiske lidelser kan fort bli forvekslet med åndsfylde og det åndelige. Misforstått kristen snillisme gjør også at spillet kan få pågå alt for lenge. Les mer 🙂

Nok en gang: Nei takk til TV Visjon Norge!

TV Visjon Norge, Nei takk!

Jeg har i mange år vært skeptisk til denne kanalen, og min skepsis har ikke blitt mindre i løpet av den senere tid. Mangt og mye kan sies om kanalen, budskapet og ledelsen (Jan Hanvold med flere). Deres teologiske ståsted, prioriteringer og satsingsområder kan være utgangspunkt for mang en debatt.

Saken er igjen dagsaktuell i forbindelse med følgende episode:

Høsten 2017 har virkelig Visjon Norge gått til krig mot ytringsfriheten og kanalkritikere gjennom å ta i bruk et meget kraftig sensurvåpen. Kanalen har via formelle klager til Twitter fått dem til å fjerne flere korte videosnutter som dokumenterer kanalens vannvidd og galskap når det gjelder forkynnelse. Den frie sitatretten får ikke lov til å bli utøvd overfor Visjon Norge og Twitter.

Fjerningen av videoklipp har spesielt gått hardt utover “Helene Harepus”, som både har fått videoer fjernet samt sin Twitter-konto @smultringer stengt (konto suspendert). Kanalen forsvarer seg med beskyttelse av opphavsretten (copyright), noe som nok bare er et vikarierende motiv for å få stoppet munnen på kritikere av kanalen. Rådgiver Didrik Søderlindi Human-Etisk forbund mener på sin side at “Jan Hanvold bruker samme virkemidler som Scientologikirken for å stanse kritikere”. Visjon Norge og Jan Hanvold sin misbruk av opphavsretten for å kneble ytringsfriheten har ikke gått helt ubemerket hen (jf. lenker i slutten av denne artikkelen).

Oppdatering mars 2018: Helene Harepus – @smultringer – er tilbake! Kontosuspenderingen er opphevet!

Les mer 🙂

Ekstrem karismatikk

Mennesker i lovsang

Jeg er dypt skeptisk til ekstrem karismatikk, også i form av bevegelser slik som “New Apostolic Reformation” (NAR) og “Revival Alliance”. Fokus rettes ikke mot det sentrale. I stedet blir det alt for stort fokus på personlige opplevelser med det overnaturlige og overåndelige. I tillegg tildeles lederne, gjerne kalt salvede profeter, av slike bevegelser alt for mye makt som kan bli misbrukt.

I stedet for å skrive mer om dette henviser jeg til en tidligere skrevet artikkel med tittelen “Ekstrem karismatikk, skeptisk” som nylig har blitt oppdatert. Noe av den samme problematikken er også nevnt i “Nei til TV Visjon Norge!”, og resultatene av ekstrem karismatikk kan bli frafalne og brente kristne.

Om enn ikke direkte Bibelsk: Jeg foretrekker den gylne middelvei (det moderate) i stedet for det ekstreme eller ytterpunktene, også innenfor tro og trosutøvelse.

Lenke: Ekstrem karismatikk, skeptisk

Lovsang-skeptiker

Lovsang

Kristen sang- og musikk: Tidligere har jeg kritisert bruken av pipeorgel som hovedinstrument i kirker. I samme sammenheng rettet jeg også litt kritikk mot enkelte tradisjonelle salmer, og jeg er heller ikke begeistret for gospel. Nå har turen kommet til å kritisere og å være skeptisk til deler av den moderne lovsangen! Jeg er en lovsang-skeptiker. På møter med mye lovsang kjeder jeg meg ganske så fort.

Mange miljøer spesielt  innenfor den frikirkelige leir (karismatiske miljøer m. m.) benytter seg av “moderne lovsanger” og lovsangsrytmer. Slik musikk ligger ofte litt nærmere opp mot den musikken jeg liker. Imidlertid finnes det fra 1990-tallet en del platte og repeterende lovsanger som burde ha blitt sendt til glemselens hav. Jeg vil heller ikke frifinne all moderne lovsang fra kritikk.

Lovsang er slik jeg ser det er i en del tilfeller en innadvendt, repeterende og meditativ musikkform (og melankolsk?) for å skape den rette stemningen og atmosfæren (massesuggesjon). Sangen og musikken appellerer til de kristnes følelser. Jesus Kristus blir æret, tilbedt og opphøyet, men den dypere forkynnelsen (til oppbyggelse og omvendelse) via sangen er det ofte dårligere med. Ofte er det lite mangfold, i hvert fall tekst- og innholdsmessig (og også ofte stilmessig). Lovsang vil neppe bli forstått av folk flest med sitt innadvendt, ekskluderende “stammespråk”.

Les mer 🙂