Nettverkssalg: Er kvinner ekstra lettlurte?
Tupperware til salgs på kjøpesenter i Kina
Jeg starter med et småfrekt spørsmål: “Er kvinner ekstra lettlurte?” Hva jeg mener med det? Jo, jeg tenker på alle dem som “støtt og stadig” deltar på selskaper/samlinger av typen homeparty / hjemmesalg. Enkelte foretar store innkjøp under slike selskaper og skryter vilt og hemingsløst i etterkant om produktenes fortreffelighet. I en del tilfeller er det snakk om ganske dyre produkter som kvinnene ganske ukritisk går til innkjøp av. Muligens har de heller ikke strengt tatt behov for produktene som kjøpes inn.
Hvorfor er alt så mye bedre når det kjøpes på slike nettverks-/direktesalg-samlinger i hjemmene (eller i et forsamlingslokale som ikke er en butikk) i stedet for i en butikk? Lar enkelte seg rive med på en måte som aldri hadde skjedd i en butikk?
Noen av systemene krysser grensa over til uetiske pyramidespill.
De fleste produkter som markedsføres via direktesalg er rettet mot (i hovedsak) kvinner og selskapene holdes vel nesten utelukket av og for kvinner. Dermed tar jeg sjansen på å kanalisere min kritikk direkte mot kvinnekjønnet. Imidlertid ønsker jeg ikke å framstå som en mannssjåvinist. Vi menn gjør andre dumme ting i stedet for disse selskapene med direktesalg, f. eks. blir fanget av “dingsesyken” (gadgets-syken) og utstyrshysteri innenfor idrett.
Og in for tiden, hvor jeg antar mest menn biter på: Kryptovaluta er mer eller mindre å anse som et pyramidespill, og det kan også ses på som en miljømessig katastrofe. Spesielt utvinning av kryptovaluta har mange negative aspekter knyttet til seg.
Fristelsene og lastene våre – uavhengig av kjønn – er vel tilnærmet en konstant faktor, og så er det opp til hva vi velger å sysle på med. Hvilken retning og hvilke ting man velger å gå for når det gjelder hobbyer og interesser.
Det finnes mange ulike typer produsenter og produkter som kun selges via direktesalg-samlinger/selskaper i hjemmene under såkalte homeparty / hjemmesalg. En av de mest kjente produsentene er nok Tupperware med sine plastprodukter for oppbevaring av mat m. m. I tillegg finnes det leverandører med produkter innenfor kategoriene rengjøring (Enjo), kosmetikk, hudkremer (Mary Key, Forever Living, Aloe vera), sminke (Nu Skin), interiør (Perfect Home), gaveartikler, klær (me&i), sexleketøy, helsekost osv. osv.
Nå har jeg som mann selvsagt ikke full oversikt over alle produkter som tilbys. Det jeg i størst grad har vært i kontakt med er enkelte produkter fra Tupperware og Enjo. Begge produsenter tilbyr alt fra gode produkter, noen middels bra og til noen som er direkte dårlige. Imidlertid er mye av det som selges DYRT! Selv om Tupperware og Enjo ikke selges i vanlige butikker finnes det alternative butikkprodukter som gjør jobben til en mye billigere penge. Selgerne av slike produkter opererer nok med høye avanseprosenter.
Enjo tilbyr nok sikkert gode rengjøringsprodukter, men det er snakk om mange ulike produkter og dyre produkter. Det koster skjorta hvis man skal ha “alt” fra Enjo liggende. Ellers har jeg for min del ikke peiling på deres fargekoder, og hvilket utstyr eller klut som skal bli benyttet til hva.
Kvaliteten på produkter fra Tupperware er innimellom så som så etter mitt syn. Produktene er dyre, men holdbarheten og produktegenskapene er ikke alltid tipp-topp. De har riktignok i teorien gode garantiordninger på en del av produktene, men i praksis finner de ofte på unnskyldninger som gjør at de kan tilsidesette disse. Enkelte av produktene og deres bruksområder er også lite gjennomtenkte. Selgerne og reklamen overdriver i stor grad produktenes fortreffelighet.
Meget stygt sagt om Tupperware, men: Jeg har innimellom tenkt i mitt stille sinn at det (nesten) er snakk om produkter fra helvetet. Begrunnelsen for dette er forhold slik som: Høy pris, liten / lav brukervennlighet (umulig å åpne/lukke og/eller betjene uten kurs), upraktiske produkter og produkter som er langt ifra så gode som reklamen og selgerne vil ha det til. Tror også dagens produkter er betydelig dårligere i holdbarhet og kvalitet enn tidligere tiders tilsvarende produkter. (Men det finnes også noen ok produkter, bare så dette er nevnt og sagt.)
Tupperware ikke noe for menn! Alt for kompliserte produkter å bruke og å “betjene”. Uforståelige mekanismer for åpning og lukking osv.
Vitaminpulveret “Fitline” fra PM International er et produkt som selges via nettverkssalg her i Norge. Dette sukkerpulveret skal ha alle slags positive effekter, inkludert gode medisinske helseeffekter. Selgerne får poenger ut fra salg og høye poengsummer fører til at man rykker oppover i pyramiden og oppnå lukrative fordeler. De som befinner seg et stykke oppi pyramiden kan tjene store summer på salget, inkludert diverse frynsegoder.
Produktet i seg selv er vel enkelt og greit humbug. Produktene holder i hvert fall ikke alt det overivrige selgere lover.
Markedsføring og salg rettet overfor familie, venner og bekjente er en glimrende forretningside. Jeg har forståelse for at hjemme-selskapene med direktesalg kan være kjekke sosiale samlinger. Det kan helt sikkert være kjekt å treffes over en kaffekopp samt noe mat. Imidlertid har jeg fått inntrykk av at det under slike samlinger nesten oppstår religiøs halleluja-stemning over de solgte produktenes fortreffelighet. Pengene sitter løst og en form for gruppe-/massesuggesjon kan oppstå. Det er rom for et ganske stort kjøpepress og påvirkning (manipulasjon, suggesjon, gruppepåvirkning).
En god del av produktene som selges via direktesalg er dyre produkter, prismessig lite konkurransedyktig med mange av butikkproduktene. Jeg har mange ganger lurt på om slike produkter i det hele tatt hadde overlevd eller fått noen store salgstall hvis de hadde vært tilgjengelig via normale butikker. Jeg tror fort billigere produkter hadde utkonkurrert dem. For å få solgt dyre produkter er nok direktesalg via homeparties en genial forretningside. Det er heller ikke alltid de fortreffelige produktene er så gode som selgerne gir inntrykk av.
Det som også er noe skremmende med slike direktesalg er at ikke alle aktører er like seriøse. Det har vært tilfeller der slike opplegg har vist seg å være mer pyramidespill enn ekte varesalgskanaler.
Grunnen til min negativitet mot direktesalg / nettverksmarkedsføring (Network marketing) bygger ikke på uvitenhet eller fordommer, men på ren sannhet. Mye av disse tingene er i større eller mindre grad kjeltringsstreker, lureri, tvilsomme markedsføringsmetoder og overpriste produkter som ikke lever opp til lovnadene.
På fint kalles salg av den typen beskrevet i denne artikkelen for nettverkssalg/nettverksmarkedsføring eller for “Multi-Level Marketing (MLM)” på utenlandsk. Eventuelt benyttes begrepet “network marketing” (#networkmarketing). Grunnideen er å kutte antall ledd mellom produsent og forbruker. Imidlertid er grensegangen mellom salg og pyramidespill ganske flytende; Balansegangen mellom hjemmesalg og pyramidespill kan være ganske så hårfine. I noen tilfeller blir verving av nye distributører og selgere langt viktigere enn å oppnå reelle salg av varer og tjenester til sluttkunden. Dette kalles “på fint” for “Multi-level Recruitment”. Jeg har ellers inntrykk av at det er relativt stort gjennomtrekk av selgere, hvor de som engasjerer seg gir seg etter en relativt kort periode.
I en god del land er MLM og tilsvarende salgsmetoder forbudt. Å støtte opp om enkelte av MLM-foretakene kan være direkte umoralsk eller etisk betenkelig, uavhengig av hva talspersoner fra nettverkene måtte mene og forsvare seg med. Pyramidestrukturen medfører at pengene havner i toppen av pyramiden mens det sitter igjen mange tapere i bunnen av samme pyramide. Enkelte av oss husker godt “The 5 Percent Community” for noen år tilbake som gikk konkurs og påførte mange støttespillere i bunnen av pyramiden store tap. De som holder på med slikt kan ikke eie særlig mye med etikk og moral. En porsjon med sleip selgertype må nok også til.
Uansett navn og nummer: I mine øyne er det i større eller mindre grad snakk om svindel og snusk, hvor opplegget framstår som pyramidespill med utnyttelse / svindel av mennesker. Organisasjonen bak kan tjene gode penger på slike opplegg, mens kundene sitter igjen små-lurte med alt for høyt priste produkter. Bakmennene og firmaene bak tjener nok ofte masse penger, men det er nok veldig variabelt om det blir så lukrativt som forespeilet for flertallet av selgerne. Man må nok stå veldig på med mange partyer og pågående salgsteknikker for å sikre seg gevinster (fortjeneste).
Tidligere har jeg beskyldt kvinner for å være lettlurte. Når det gjelder pyramideliknende opplegg (inkludert Ponzi-svindel) som innebærer penger, investeringer, kryptovaluta og profitt er det vel så ofte menn som går på limpinnen. Pengegriske menn på jakt etter lettjente penger lar seg lokke, hvor etikk og moral kommer i både andre og tredje rekke. Det “siste nye” for tiden er visstnok kryptovalutaen OneCoin som på mange måter ser ut til å ha mange bekymrende likhetstrekk med et pyramidespill. Angivelig lettjente penger frister….
Jeg tror det kan være på sin plass å ta med seg en god porsjon med kritisk sans når man går på slike direktesalg-samlinger, samt inngår avtaler om kjøp av enten fysiske produkter eller tjenester. Man bør ikke la seg lokke sånt uten videre av karismatiske selgere og deres nesten-religiøse “vekkelsesmøter”, med salgsframstøt hvor produktene presenteres som feilfrie, helt perfekte og som et “must” for alle. Store produktlovnader som langt ifra innfris blir presentert.
Det er ingen grunn til å la seg bli revet med slik at man ender opp med å kjøpe produkter som man strengt tatt ikke trenger og som kan medføre store utlegg/kostnader og eventuelt økonomiske tap. Markedsføringen på slike samlinger bør ikke få rom til å skape et nytt behov for kjøp som man i utgangspunktet ikke har. Å vurdere pris opp mot nytten og gleden av et produkt bør gjøres, hvor en aldri så liten kost-nytte analyse kan være på sin plass! I en god del tilfeller kan det være vel så smart å kjøpe tilsvarende (substituerbare varer) produkter i en butikk, i en nettbutikk eller på et offisielt kontor. Litt sunt bondevett og tanker rundt etikk og moral kommer også bra med før avtaler inngås.
Spesielt betenkelig slik er ser det er hvor mange kristne som går på limpinnen rundt nettverkssalg. Jeg anser en god del av disse nettverkssalg-systemene til å være på grensen for moralsk forkastelige. Det er helst pyramiderelatert lureri/manipulasjon og mammon-dyrking/pengegriskhet man driver med. Stadig nye mennesker skal fanges i nettet for å få til et salg som gagner pyramiden. Produktene som selges kan nok i seg selv være ok nok, men omsetningsformen og forretningsmodellen er betenkelig. Muligens er det i hovedsak personer med noe dårlig moral som tiltrekkes til slike systemer som selgere?
Etter mitt syn: Nettverkssalg er uetisk og tvilsomt på alle måter, og kunne med fordel ha vært forbudt via norsk lov. Vi trenger ikke slik styggedom i vårt samfunn.
Jeg har også hørt om noen få tilfeller hvor selskaper som selger tvilsomme finansielle produkter har sluppet til i menighetssammenhenger. En slik sammenblanding av børs og katedral finner jeg helt forkastelig. Pengeplassering, aksjeliknende plasseringer etc. bør slettes ikke markedsføres innenfor kristne offisielle sammenhenger. (Hva den enkelte gjør som privatperson er en litt annen sak, men her er det også grenser for hva man som kristen bør rote med.) Deler av finansmarkedet minner mest av alt om pyramidespill.
Jaja, jeg klarer ikke en gang å holde mitt eget hus rent for hjemmesalg. Min kone har invitert både til Enjo-party og Tupperware-party, opptil flere ganger. Vertinnegavene, det sosiale og produktene lokker visstnok. Så sånt er det med den saken. (Som mann er det ikke alltid helt rett fram å forstå seg på bruken av de innkjøpte produktene..) Og nå har hun også engasjert seg i Mary Kay hudpleieprodukter.
Litt på siden av artikkelens tema: Jeg er rimelig overbevist over at mange kvinner blir rundlurte når det gjelder kjøp av alskens produkter innenfor kosmetikk og velvære. Dyre må-ha-produkter kjøpes inn over en lav sko. Markedsførerne og andre kvinner har klart å skape et allment behov for produkter som man ikke kan leve foruten. Det selges på dyre produkter, og en del kvinner tror nok at det alltid er en sammenheng mellom pris og kvalitet. I realiteten er det slettes ikke sikkert at man trenger alle disse produktene, og det er i hvert fall ingen automatikk i at dyrere produkter alltid er bedre enn de billige.
Om enn ikke direkte salg og markedsføring, dvs. en liten avsporing: En annen uting er kjedebrev med trusler i, overfor dem som måtte finne på å bryte kjeden. Slikt kan med fordel havne i glemselens hav først som sist!
Som mann synes jeg det er noe rart å se på hvordan enkelte kvinner nesten mister kontrollen og foretar store innkjøp (over evne) under direktesalg-samlinger i hjemmene eller på et forsamlingslokale. Jeg klarer videre ikke å forstå at de produktene som selges på denne måten er så unike og verdt prisen. For meg virker det som om det oppstår en form for gruppe-/massesuggesjon, nesten en religiøs stemning som medfører at pengene får bein å gå på. Ja, jeg er skeptisk til direktesalg av denne typen.
Lenker:
- 10min.no: 40 MLM myter du må forstå før du begynner med MLM
- Lotteri- og stiftelsestilsynet: Pyramidespel
- Forbrukertilsynet: Pyramidespill
- Direktesalgsforbundet (DF)
- NATT&DAG: Det lovlige pyramidespillet | Under dekke av å selge helsekost, viderefører multi-level marketing- selskapene svindelen fra sine kriminelle forgjengere. Helt lovlig.
- Wikipedia: Multi-level marketing (MLM)
- NRK Sørlandet: – Nettverkssalg påvirket moralen min: Høy pris for nytt salg
- NRK Sørlandet: Slik rekrutterer bransjen
- NRK Sørlandet: Barn brukt i nettverkssalg (dugnader idrettslag)
- E24: Lotteritilsynet: Ulovlig pyramidesystem holder fortsatt på | Advokatfirmaet Brækhus håper å få med flere hundre nordmenn i søksmål mot Lyoness (myWorld, Lyconet og Cashback).
- Digi.no: Vivaldi sier fullstendig nei til kryptovaluta (kryptovaluta er ikke noe annet enn et pyramidespill, samtidig som det er en miljømessig katastrofe)
- Hudpleienerden: Hvorfor jeg sluttet å kjøpe min favoritt-concealer (‘sannheten’ om Mary Kay sin “råtne” forretningsmodell)
