Utgangspunktet, etter min mening: Sylvi Listhaug fra Fremskrittspartiet (FrP) har ingenting å gjøre som minister i regjeringen. Nok er nok for lengst av alle hennes tåpelige utspill. Hun er alt for kvass i sine uttalelser, presenterer hatretorikk og bidrar til splittelser. Hennes “tabbekvote” er for lengst overskredet med god margin.

Oppdatering pr. 3. mai 2019: Er det mulig? Dama blir resirkulert og tatt inn igjen i varmen hos regjeringen. Hun er fra 3. mai 2019 utnevnt til å være eldre- og folkehelseminister i Erna Solbergs regjering. Forstå det den som kan at de vil ha den bråkebøtta inn igjen i regjeringsmakt! Virkelig trist at hun har blitt gitt en ny sjanse til å få regjeringsmakt.

Oppdatering desember 2019: Rett før jul 2019 skiftet hun regjeringspost (departement) og ble ny olje- og energiminister. Resirkulering og gjenbruk over en lav sko. Neppe noe godt valg sett ut fra klima- og miljøhensyn, selv om hun ikke helt er klimafornekter.

Oppdatering januar 2020: FrP velger å forlate regjeringen, noe som også medfører at Sylvi Listhaug nok en gang er ute som minister. Nok en gang rykker hun tilbake til Stortinget som stortingsrepresentant.

Oppdatering etter Stortingsvalget 2021: Hun forsetter ufortrødent videre i samme stil som tidligere, med sin meningsløse og usaklige kritikk, stygge angrep mot alt og alle og driver på med sin belærende virksomhet.

“Miljøpartiet” FrP, med resirkulering og gjenbruk av (udugelige) statsråder og politikere.

Spørs om hun klarer å oppføre seg denne gangen, da. Hennes kvasse uttalelser, hatretorikk og splittende kommentarer og ord – som mer eller mindre er hennes varemerke – er det siste vi trenger. Videre spørs det om hun klarer å være lojal mot vedtatt politisk plattform i Solberg-regjeringen & Co. Splitt og hersk på sitt verste er nok i vente, er jeg redd.

Hovedsakelig skrevet i mars 2018 (med noen oppdateringer i etterkant), i de tider Sylvi Listhaug sist gang mer eller mindre under frivillig tvang måtte forlate regjeringen pga. dårlig oppførsel og dømmekraft:

Oppdatering – nok var nok, Sylvi Listhaug:

• 🙂 Hipp, hipp, hurra! Champagneflaska kan åpnes. Sylvi Listhaug fratrer som minister eller statsråd på eget initiativ, etter et stort press. 🙂 –

• (Beklageligvis ble gleden kortvarig, da hun etter ca. ett år igjen er tilbake i manesjen til regjeringen….)

• Selvsagt klarte hun ikke en gang å fratre uten å slenge litt dritt med leppene. Hun beskriver de siste ukene som den rene heksejakten på henne, for angivelig å kneble ytringsfriheten hennes.
• Hun hevder videre at et lite Facebook-innlegg fra henne har omgjort norsk politikk til en barnehage, hvor hennes ansvar er å opptre voksent. Hun truer også med at hun ikke vil gå stille i dørene på Stortinget i fortsettelsen. Hun sier også at KrF er et “parti uten ryggrad”, og at Jonas Gahr Støre (Ap) ikke er egnet (alternativet med ham beskrives som en katastrofe) til å være statsminister i Norge. Selv påstår hun at hun “bare” kaller en spade for en spade.
• Ennå forstår hun ikke sin egen rolle som hun har hatt, og hvor splittende og provoserende hun har opptrådt. Hennes egen opptreden har vært alt annet enn voksent.
• Hennes egen virkelighetsoppfatning er det vanskelig å bli klok på.
• Unorsk og uønsket bøllete væremåte.
• Til tross for sin bakgrunn er hun dårlig på klar og samlende kommunikasjon. Spesielt fra en person som skal ikle seg rollen som landets justisminister/beredskapsminister forventes det mer seriøsitet enn det Listhaug har utvist. Så får vi bare tåle hennes løvebrøl fra Stortinget i fortsettelsen.
• Listhaug-rådgiveren Espen Teigen går også av, noe som er ganske så naturlig. Hans rådgivning har ikke vært mye verdt sett ut fra situasjonen som har oppstått.
• Rådgiveren Espen Teigen må ta sin del av skylda, da mange av uttalelsene i sosiale medier etc. i praksis er ført i hans penn. Det virker som om han ikke har vært helt moden for oppgaven, og han har også virket til å være litt for mye drevet av troen på diverse konspirasjonsteorier. Han framlegger et svært egoistisk verdensbilde (bryr seg i liten grad om andre i verden enn dem han kjenner).
• Også Per Sandberg er heldigvis ute av regjeringen nå. Han har sannelig også vært en løs kanon på dekk for partiet FrP, med minimal kritisk sans (sikkerhetsmessig) for hva han selv finner på å gjøre med sine reiser og mobilbruk.

Noen momenter som gjør at jeg ikke har fnugg av tillit til dama som minister eller som toppolitiker:

• Hun fungerer som en privatpraktiserende polariseringsminister på hjemme-alene fest.
• Splittende retorikk benyttes, det kjøres på med splitt og hersk av verste sort.
• Unødvendig splittelse har oppstått, bygget steile fronter og motsetninger som resultat.
• Sprer på og nører opp under hat mot medmennesker, og gjør alt de kan for å skape splittelser i samfunnet / folket.
• Nører opp under høyreekstremt hat og fordommer + konspirasjonsteorier.
• Slår i liten grad ned på nettroll, hat og hets.
• Slenger ut på populistiske utspill ispedt usannheter.
• Ekstremt iskald og kyniske politikk, umenneskelig og inhuman politikk (spesielt på asyl-/innvandrerområdet).
• Enveiskommuniserende, lite interessert i besvare kritikk som stilles.
• Alt for mye bruk av maktspråk, hersketeknikker og populistiske formuleringer. Dobbeltkommunikasjon.
• Hun har vært med å innføre et tøffere språk og klima i politikken, noe som er uønsket sett med mine øyne.
• Litt mer alminnelig folkeskikk og “sunt bondevett” fra Sylvi kunne ha vært tingen.
• Uheldig og ufin klassifisering av “motstandere” (eliten, hylekoret osv.).
• Hun viser liten evne eller interesse til å forbedre seg.
• Hun har gjort nok skade for landet, og alle former for tabbekvote er for lengst oppbrukt.
• Misbruker kristne verdier og korset for å oppnå kortsiktig politisk vinning.
• At såpass mange kristne støtter FrP og Listhaug sin politikk er for meg et mysterium.
• Mange støttespillere blant høyreekstreme (brun politikk / brunt grums, hakekors og/eller solkors-miljøer, nynazister), noe som ikke er noe kvalitetsstempel.
• Mange i partiet + muligens dama selv (?) som innerst inne sympatiserer med høyreekstremister / høyreekstremisme.
• Det nøres opp under fremmedhat og rasisme.
• Listhaug er selvsagt bare en “liten” brikke i det store politiske spillet. Hun gjennomfører politikk vedtatt av regjering og storting, og hun har rådgivere og annen stab rundt seg. Likevel kunne det ha vært greit med en mer “støyfri” minister i det offentlige rom enn det Listhaug har vist seg å være. Hun er for egenrådig og brutal i sine spissformuleringer og uttalelser.
• Hun utviser til tider stor grad av opportunistisk (og egoistisk?) framferd.
• Det kan virke som om hun er svært egenrådig, uregjerlig og lite samarbeidsvillig. Hun går sine egne veier uansett.
• Innad i regjeringen virker det som om hun har stor støtte og sitter trygt.
• Hennes oppførsel har vært bøllete, ufin og useriøs, inkludert et tøffere debattklima. Det er på mange måter noe nytt og uønsket i norsk politikk å ha en slik tilnærming til vervet som hun har hatt.
• Ytringsfriheten hennes har aldri vært truet, og hun har ikke blitt sensurert. Derimot har hun blitt motsagt og kritisert, noe som har ført til at hun har inntatt offerrollen og påberopt seg manglende ytringsfrihet.
• Hun prøver å stakkarsliggjøre seg selv og framstå som en martyr, felt av politikkens venstreside (les: Arbeiderpartiet med venner).
• Hun forstår ikke alvoret i situasjonen hun har vært med på å skape i norsk toppolitikk.
• Troverdigheten til dama blir ikke større når hun kommer med slike useriøse utspill som dette i etterkant: “– Vi har et lokalvalg å vinne om et år. Jeg skal gjøre alt jeg kan for å få byttet ut den rødgrønne suppegjengen som styrer altfor mange kommuner i dette landet.” Kilde: MSN nyheter/NTB.
• Drapstrusler etc. mot Sylvi er selvsagt ikke greit. Begge sider bør oppføre seg sivilisert.
• Hun er i mine øyne en middelmådig politiker som farer med løgn og usannheter.
• Bor det en god porsjon med pur ondskap i den dama?
• Den dama har overdreven angst for alt som minner om rød politikk eller sosialisme.
• Erna Solberg framstår som en svak og små-feig statsminister som ikke “styrer” dama, nissen på Høyre-lasset.
• Andre “personlige egenskaper”: Ekstremt autoritær og egenrådig i sin framferd. Muligens ikke noe godt menneske. Dømmende. Kvalmt og falskt når hun spiller på det kristne og kristne verdier.
• Hun er langtfra helt god eller vel bevarte.
• En del av det hun kommuniserer er til tider meget kynisk, spekulativt og ondsinnet.
• Mai 2021 ble Sylvi Listhaug valgt til å være partileder for Fremskrittspartiet. Jeg har liten tro på at hun klarer å være samlende for partiet.
• Sommeren og høsten 2021 er hun aktiv med sine fornærmende og støtende utspill i forbindelse med valgkampen opp mot Stortingsvalget 2021.
• Hun hisser seg stadig opp -og freser ofte som en annen sint tiger.
• Utidig og upassende all den kritikken hun har rettet mot rødgrønn regjering fra slutten av år 2021 og utover. Hun hadde sin tilmålte tid til å ordne opp i ting mens hun selv satt i regjering, og denne muligheten benyttet hun seg i liten grad av.

Listhaug har angivelig i yrkessammenheng drevet med kommunikasjon / PR (lobbyvirksomhet) tidligere. Jeg er ikke imponert over hennes kunnskaper og egenskaper på dette området. Hun kommer jo nesten utelukkende med provoserende utspill, og det kjøres på med splitt og hersk. Lite med kommunikasjon med god kvalitet fra den kanten. Den slags provokasjoner og populisme hun driver med anser jeg ikke som egnede virkemidler innenfor seriøs politikk.

Det er ingen tvil om at hun kan noe om negativ kommunikasjon, og at det hun gjør er veldig bevisst og målrettet. Imidlertid synes jeg at det hun står for og de virkemidlene hun benytter seg av kan sees på som “utskudd” som ikke er ønskelig i norsk politikk. Det er rett og slett en form for verdikamp og omhandler etikken innenfor rikspolitikken. La amerikanerne ha eneretten på slik fordummende politikk.

Selv er jeg noe småskeptisk til at det finnes en objektiv og samlende liste over norske verdier og/eller kristne verdier. Uansett er i hvert fall ikke Listhaug og hennes politikk (FrP) garantist for at slike verdier blir beholdt og videreført. Når Sylvi Listhaug hevder at norske og kristne verdier må bevares er det ikke særlig troverdig. Det er lite norsk det partiet og Listhaug holder på med. En del av dem kunne med fordel ha flyttet til landet de har som forbilde (forguder): USA.

Strengt tatt skulle jeg ha ønsket meg en helt annen regjering, men å skape noen regjeringskrise eller skifte midt i en periode ønsker ikke en gang jeg. Jeg hadde vært tålig bra fornøyd hvis Sylvi hadde blitt historie innenfor rikspolitikken.

Alle “vettuge sjeler” bør ta sterkt avstand fra Facebook-siden “Slå ring om Norge”, en “grumsete” forsamling som støtter Listhaug pga. deres ønsker om å renske landet for innvandrere:

 

Helt ærlig tror jeg nok hun blir reddet fra å bli kastet. Beklageligvis… Hun får nok muligheten til å herse og splitte videre i fri dressur.

Oppdatering: HELDIGVIS tok jeg feil. Hun er ferdig som minister! Tirsdag 20.03.2018 går over i historien som er merkedag. Hun fortsetter som stortingsrepresentant for FrP, og sannelig har hun også blitt 1. nestleder av partiet.

Etter å ha blitt kastet som minister fortsetter hun sitt kjør. I oktober 2018 meldes det at hun – 1. nestleder av FrP – har skrevet bok, og Listhaug sin bok kunne jeg ALDRI ha funnet på å lese. Ifølge medier er hun i boka si opptatt av forhold slik som:

• Sterk kritikk av KrF og enkeltpersoner i toppen av partiet.
• Kirka og dens prester og biskoper som er for politiske kritiseres.
• Innvandringskritikk/innvandringskritisk og anti-elitisk.
• Feminister og #metoo-bevegelsen får gjennomgå.

Enkelt og greit mer av det sedvanlige ondskapsfulle budskapet fra den kanten. Likevel vil KrF samarbeide med FrP.

For en person… Selv slenger hun dritt rundt seg og fornærmer både den ene og den andre, men hun tåler tilnærmet ingenting tilbake. Hun forventer visstnok en unnskyldning eller beklagelse fra artisten Ole Paus etter at han sa noen velfortjente ord om diverse FrP-politikere under en kirkekonsert i Bergen.

Selv skal hun og partiet få ture fram, men når andre lar henne/dem smake samme “medisin” blir hun/partitopper fornærmet og/eller krenket. Nei, forstå det den som kan. Denne dobbeltmoralen, dobbeltstandarden og dobbeltheten er over mitt hode. Spørs forresten om FrP-folket vet hvordan en ekte unnskyldning er, da det kan virke som om det er partiet som “kronisk” ikke ber om unnskyldning.

 

Tilbake til nåtiden: Og nå i mai 2019, ca. ett år etter, er det på-an igjen! Hun skal nok en gang bli statsråd eller minister i Solberg-regjeringen. (Som varte fram til januar 2020, da hele FrP forlot regjeringskontorene.) Riktignok i et annet departement enn sist, men likevel. Huff. dette liker jeg så absolutt ikke! Det blir nok i stor grad reprise fra forrige runde med masse tåpelige, splittende, fornærmende og dømmende utspill. Jeg må si jeg er noe tvilende til om hun klarer å holde seg til sømmelig tale og å unngå nedsettende og totalt unødvendige karakteristikker av andre.

Hun går vel delvis fra fiasko til fiasko. Forrige ministerpost gikk det ikke særlig bra med, og hun har vel et ganske frynsete ettermæle etter at hun i tidligere tider var eldrebyråd i Oslo. Dama har virkelig litt å bevise. Hun må klare å vise seg tilliten verdig med sin nye deltakelse i regjeringen. At Høyre og FrP i det hele tatt tar sjansen på å inkludere henne i regjeringsapparatet er virkelig spesielt. Tilgivelse kan hun få, men jeg tviler sterkt på at hun har lært noe særlig fra forrige runde. Hele saken med å gi henne en slik framtredende regjeringsposisjon IGJEN framstår som en ren maktdemonstrasjon fra FrP sin side.

Dama selv er nok såre fornøyd, eller som noen skrev så passende på Facebook: Hun er marinert i sin egen fortreffelighet.

“Fantastisk” uttalelse fra en folkehelseminister: “Jeg mener folk skal få lov til å røyke, drikke og spise så mye rødt kjøtt de bare vil. Myndighetene kan gjerne informere, men folk vet stort sett hva som er sunt og hva som ikke er sunt, tror jeg.”

Det virker som om Listhaug (og andre i FrP) ser svært opp til USA og deres såkalte frihet. Selv vil jeg nå hevde at det er liten grunn til å se opp til og å beundre USA for oss her i Norge. På mange områder har vi kommet mye lengre enn USA, f. eks. når det gjelder sikkerhetsnett for svake grupper, velferdsgoder, gode og effektive offentlige tjenester osv.

I forbindelse med valg 2019:

 

Nok en gang et drøyt utspill (påstand, reklame) fra Frp og Sylvi Listhaug. Den dama er gang på gang grådig ufin i debatter og kommunikasjon, og det er slettes ikke rart at Amnesty har utpekt henne som nettversting.

I et Facebook-innlegg i gruppa “Vi som vil kaste Høyre/Frp/Venstre/KrF ved Stortingsvalget 2021!! #Valg2021” har jeg hentet følgende argumentasjon i og rundt Sylvi Listhaug:

• “den mest handlingslammede og tafatte politikeren vi har her i Norge”
• “hun vil møte seg selv i døra”
• “en politiker helt uten holdninger, ryggrad, ærlighet og redelighet.”
• “endrer meninger, holdninger alt etter hva hun får betalt for” – en holdningsløs politiker

Mine “angrep” mot Sylvi er ikke ment som hat, hets eller personangrep. Det må da være lov til å mene at hun gjør en dårlig jobb i sin rolle som sentral rikspolitiker / stortingspolitiker / partileder og statsråd / regjeringsmedlem.

Jeg er enkelt og greit møkka lei av dama og hennes dårlige argumentasjonsrekker. Hun kaller alt og alle som har et annet politisk syn enn henne selv for venstreradikale sosialister – en kjempestygg generalisering. Dama er “flink” med bruken av hersketeknikker.  Masse simple angrep og bruk av populisme ute og går hos henne, ja.

For all del: En smart, kalkulerende og utkrøpen strateg er hun! Hun kan kunsten med å få solgt inn sitt budskap og til å få støttespillerne og motstanderne til å gå på limpinnen. Imidlertid trenger man så absolutt ikke å like det hun fronter og står for. Jeg tar i hvert fall sterk avstand fra den politikken, retorikken og det spillet hun presenterer.

Etter FrP sin exit fra regjeringen: Sylvi Listhaug sitt angrep mot Abid Raja i forbindelse med at han blir statsråd er stygt og upassende. Abid beskyldes for skittkasting mot FrP og at det er en provokasjon at han blir statsråd. Hvem er det som snakker? Selveste drittkastingsdronningen beskylder andre for drittkasting? Lite troverdig!

Nytt lavmål: En usmakelig markering fant sted i slutten av mars 2020 på Stortinget i forbindelse med at Najmuddin Faraj Ahmad – kjent som mulla Krekar – har blitt sendt ut av landet til soning av fengselsstraff i Italia. Dette ble markert av flere Frp-politikere (selvsagt Frp!) – blant annet Sylvi Listhaug og Jøran Kallmyr – med kakespising og stygge / spydige kommentarer som feiring.

Krekar har vel på sett og vis vært et stort problem og belastning for Norge. Likevel er det ufint i mine øyne at toppolitikere opptrer så uprofesjonelt og godter seg slik på andres bekostning. Nå nærmer de seg forbildet Donald Trump i ufin oppførsel. Dagens regjering på sin side oppførte seg langt med balansert og sivilisert.

Per-Willy Amundsen (tidligere justisminister, nå representant på Stortinget) fra samme parti kunne også ha fått sin egen artikkel her i bloggen. Han er ikke hakket bedre enn Listhaug. Han har hatt flere polariserende og dømmende uttalelser av det “tullete” (useriøse) slaget. En del av uttalelsene har også vært små- eller hel-rasistiske, med liten forståelse av sin egen rolle som populistisk drittslenger. Noe av den samme kritikken kan rettes mot Jon Helgheim (Stortingsrepresentant, FrP). Det er generelt en hjerterå og egoistisk politikk som frontes fra dette partiets side, hvor Listhaug bare er en liten del av “problemet”.

Sylvi Listhaug som potensielt ny leder av partiet

Februar 2021: Stønn! Det går fra vondt til verre! Siv Jensen gir seg i topp-politikken, og hun peker ut Sylvi Listhaug som en naturlig arvtaker til rollen som Frp-leder. Er det virkelig mulig? Trodde hun nok av ganger allerede hadde fått vist sin udugelighet.

Enkelte frykter – sikkert med god grunn – at hun som leder av partiet vil dra partiet i en mer kulturkonservativ retning eller nasjonalistisk / nasjonalkonservativ retning (nasjonalisme). Partiets nasjonalistiske velger vil nok like dette, mens det også finnes dem som vektlegger andre momenter med partiets politikk.

Dama er og blir kontroversiell, og hun kan fort klare å skape mye splittelser i partiet og i den norske politikken. Mer misnøye og mer bråk kan bli resultatet. Vi kan også muligens få oppleve at vi får Trump-liknende tilstander i Norge.

Dama prøver i enkelte settinger å framstå som kristen. Likevel klarer hun å varsle kamp mot import av verdier fra Midtøsten. Snakk om å være totalt historieløs! Kristendommen, kristentroen og kristne verdier kommer fra Midtøsten, og kristendommen er relativt nært beslektet med den muslimske / islamske troen. Det blir jo helt kokkelimonke å varsle krig mot kristendommens vugge.

Hun er som en katt med flere liv. Dummer seg ut, ligger nede en liten stund, reiser seg og kommer enda sterkere tilbake.

Det meldes mars 2021 at hun BLIR innstilt som ny leder av partiet, og nå godt uti år 2021 har hun for lengst inntatt dette vervet. Får bare håpe på at dette bidrar til å skremme tenkende og fornuftige mennesker bort fra å stemme på partiet. Hun vil jo ikke folk flest noe godt, en elitekvinne for de få utvalgte. Dem som ikke støtter hennes rolle blir nok i sedvanlig partistil ekskludert fra partiet.

 

Israel: Ja, særlig! Hun som selv titt og ofte har slengt med leppa med betydelig grovere uttalelser enn dette:

• M24: Listhaug mener NRK bør si opp programleder | FrP-lederen reagerer på at Shaun Mathesons kritikk av Israel ikke har fått større konsekvenser

Den Listhaug, den Listhaug. Hun er ikke sann! Etter valget (Stortingsvalget 2021) fortsetter Listhaug med å fortelle eventyr og å spre på usannheter. Nå er det den rødgrønne regjeringen og dens budsjettforslag som skal tas. Se svar på tiltale fra Facebook-gruppa “RødGrønn allianse”. Hun fortsetter å spre rundt seg med idioti, edder, galle, usaklig kritikk og belæring. Ufin på alle måter i sin framferd.

Listhaug i opposisjon = Belærende drittsekk som gir dagens regjering skylda for ting hun har vært med på å vedta. Skriker, slår og sparker i alle retninger, og roper ulv-ulv hele tida. Også en god porsjon arroganse, og troen på at hun alltid vet best.

Leser august/september 2022 følgende:

• ABC Nyheter: Sylvi Listhaug slakter Jonas Gahr Støre og regjeringen

Ja, her var det virkelig rett ræv som feis! Støre & Co. har jo politisk sett klart seg minst like bra som den tiden hvor Listhaug og FrP var i regjering. Sylvi Listhaug og FrP har ikke akkurat de store resultatene – merittene – å vise til. Det blir ganske så feil å kritisere Støre-regjeringen i og med at Listhaug og FrP selv ikke har klart å levere tidligere mens de hadde sjansen!

Februar 2023 spør Facebook-gruppa “RødGrønn allianse” om følgende: “Er hun (Sylvi Listhaug) egentlig et ondskapsfullt menneske?“. Jeg skal være forsiktig med å konkludere her, men hun sprer rundt seg på mye tullball og halvsannheter. Populismen og bruken av billige politiske poeng ser ikke ut til å ha noen grenser for den dama der. Hun gir dagens regjering skylda for mange politiske grep som hun i sin tid selv var med å beslutte. En del av hennes politiske løsninger og forslag vil føre nasjonen Norge inn i et vanvittig uføre. Retorikk og taktikk er viktigere for slike enn gjennomførbare og god politikk.

Avisartikkel mars 2024, i forbindelse med økende antisemittisme også i Norge i forbindelse med Israel sin invasjon og krig på Gazastripen:

• Vårt Land: Sylvi Listhaug: – Det må tas et oppgjør med antisemittisme på venstresiden

Min umiddelbare kommentar til hennes utsagn via Facebook-siden til Vårt Land: “Ikke rette dama som snakker om slike ting, hun som gjerne selv sprer på hets og hat.”

En siste ting: Nei, Sylvi Listhaug, kirken er ikke spesielt venstrevridd som du hevder. Imidlertid må kirken i synet på asylanter og flyktninger + overfor andre “svake” menneskegrupper ta utgangspunkt i Bibelen sitt positive og humane menneskesyn som naturligvis har forrang foran høyrevridd og egoistisk FrP-politikk. Synet på mennesker styres av Bibelen og ikke av politisk venstre- eller høyre-syn, selv om Bibelen til tider har noe som minner om sosialistiske innslag. (Kanskje på tide å lese din Bibel, dame?) Bibelen sier flere ganger: Frykt ikke. Videre legger Bibelen opp til nestekjærlighet og gjestfrihet. På mange måter deler Bibelen og kristentroen mye av det samme tankegodset som den politiske venstresiden

Nei, dette var virkelig en blåmandag og stor skuffelse at Sylvi nok en gang skulle få plass rundt kongens bord. Jeg vil nesten bruke det utslitte uttrykket ekstrem KATASTROFE. Totalt håpløst at den dama i det hele tatt har blitt gitt regjeringsmakt to ganger. Får håpe at nå når FrP har forlatt regjeringen for denne omgang – samt havnet tilbake som opposisjonsparti  – at det blir siste gang hun får slik makt. Imidlertid kan hun også få volde mye skade som partileder og stortingsrepresentant.

Lenker:

• blogg.brr.no: Regjeringskritikk
• blogg.brr.no: Hvordan kan kristne stemme FrP?
• Wikipedia: Sylvi Listhaug
• Soldiers of Are og Odin – fundraiser for Leger Uten Grenser
• Dagsavisen: Per Sandbergs 16 beste sitater noensinne
• Dagsavisen: Åtte Listhaug-skandaler vi ikke glemmer
• Dagsavisen debatt (Hege Ulstein): Sylvilismen: En kort guide – Enten er du med meg, eller så er du mot folket
• Vredens Gnag (satire): Oskar (5) reagerer: – Norsk politikk er ikke som barnehagen!
• Dagsavisen Nye Meninger: Politisk jug og fanteri – Med Sylvi Listhaug kom løgnen også inn i norsk politisk debatt
• Vårt land: Her er Listhaugs nye spark til KrF og kirke (bak betalingsmur)
• NRK: Listhaug-oppgjør med #metoo-bevegelsen og feminister
• Dagbladet meninger (Jarl Wåge): Fremskrittspartiets landsmøte: Sylvi Listhaug har vore merkeleg laber etter at ho ramla ned frå statsrådtaburetten – men ho har prøvd
• Dagsavisen: Listhaug er “dritt lei” av å bli konfrontert med gamle utsagn
• Dagsavisen debatt: Listhaugs stygge spill – kalkulert kynisme på et nivå som ikke er sett før i norsk politikk
• Dagsavisen debatt (Avin Rostami): Nok er nok, Sylvi Listhaug – Når du snakker så negativt om flyktninger er det et personlig angrep på min identitet
• Dagsavisen debatt (Unni Helland): Ordenes makt | “Ikke en eneste forelder har prøvd å snike seg inn på meg for å islamisere”
• Dagbladet debatt (Magnus E. Marsdal): Debatt: Sylvi Listaug | Polariserings-ministeren
• Dagsavisen: Amnesty utpeker Listhaug som nettversting
• VG: Sylvi Listhaug om Frps forhold til Abid Raja: Folk er “fed up”
• Nettavisen Nyheter: Sylvi Listhaug: – Aldri i verden om jeg savner å gå tilbake til Venstre og KrF
• ABC Nyheter: Frp vil gjøre det umulig å få asyl i Norge
• Vårt Land: Frps egen Sylvi | I ferd med å bli partiets suverene kronprinsesse
• Dagbladet: Siv Jensen går av: Listhaug utpekt som Frp-arvtaker | Siv Jensen gir seg i topp-politikken. Hun vil at Sylvi Listhaug skal ta over som Frp-leder.
• Vårt Land: Politikk | Listhaug om vei videre for Frp: Sosialt hjerte og tøff tale om asyl
• NRK Trøndelag: Hun trekker seg hvis Listhaug blir ny leder | Silje Flaten Haugli er tydelig på at hun ikke ønsker Sylvi Listhaug som ny leder.
• Dagbladet debatt (Mímir Kristjánsson): Partilederskifte i Frp: Listhaug er elitens kvinne | First House har fått sin første partileder i Norge.
• Vårt Land: Sylvi Listhaug innstilt som ny Frp-leder
• TV 2 mening (Maren Njøs Kurdøl): Er ikke alle like mye verdt, Sylvi? | Først meg selv, deretter meg selv og til slutt kanskje meg selv igjen.
• VG: Listhaug valgt som ny Frp-sjef (08.05.2021): − Nå skal vi gønne på / Siv Jensen takket av: − Morna, Jensen! | Sylvi Listhaug er valgt til ny leder av Frp etter Siv Jensen
• Vårt Land kommentar (Berit Aalborg): Prinsessa med det halve kongeriket
• Nettavisen Nyheter: Ap-Skjæran om lederbyttet i Frp: – Umulig å se forskjellen på Siv og Sylvi | Nestlederen i Ap mener partileder Sylvi Listhaug vil fortsette med samme politikk som Siv Jensen, som “partiet for pengefolk”, ikke vanlige folk.
• VG: Listhaug til Frps landsmøte: Ut mot “klimahysteri” og MDG | I sin første tale som nyvalgt Frp-leder, gikk Sylvi Listhaug rett i strupen på MDG, “klimahysteri” og aktivister som “forsøker å stemple Norge som et rasistisk samfunn”.
• Nettavisen Norsk debatt (Magnus E. Marsdal): Vi har sjelden sett noe så kynisk som Sylvi Listhaug | Fra første dag har hun tråkket på hva og hvem som helst for å komme seg opp og fram.
• Vårt Land kommentar (Emil André Erstad): Listhaugs hundefløyte | Tilgje henne ikkje, for Frp-leiaren veit kva ho gjer når ho nører opp i grumset om 22. juli. Det er valkamp av verste sort.
• Nettavisen Norsk debatt (MortenP, kommentator): Jeg tror faktisk Sylvi Listhaug er Norges ondeste politiker
• NRK: Listhaug forsvarer bruken av ordet snikislamisering
• Nettavisen Norsk debatt (Sylvi Listhaug): Vi tar avstand fra ekstremisme, men vi lar oss aldri kneble (Egen kommentar: Men noe oppgjør med eller å ta fullstendig avstand fra det ekstreme vil de ikke!)
• Dagbladet: Fredrik Solvang: Slår kraftig tilbake mot Listhaug
• Dagsavisen debatt (Petter Farstad): Gode tider i opposisjon | Listhaug vendte det døve øret til da Solberg-regjeringen ble advart mot den kommende kraftkrisen. I dag er hun den som skriker aller høyest.
• Facebook-gruppa RødGrønn allianse: Innlegget “Er hun (Sylvi Listhaug) egentlig et ondskapsfullt menneske?”

Lenker i forbindelse med at hun gikk inn igjen i regjeringen mai 2019 (og ut igjen januar 2020, i og med at FrP forlot regjeringen):

• VG: Listhaug inne i regjeringen igjen
• NRK: Sylvi Listhaug er ny eldre- og folkehelseminister
• Dagbladet: Listhaug ny eldreminister: – Flopp skal styre fiasko
• Vårt Land: Hareide: – Eg forstår dei som reagerer på Listhaug-utnemninga
• TV2: Bråkebøtta er tilbake i klasserommet – En fantastisk nyhet for Frp, utrolig pinlig for KrF
• Da Nye Meninger: Listhaug og pinneved – Fremskrittspartiets desperasjon kan sprenge regjeringen
• Dagbladet meninger (Trond Bakkevig): Tilgivelse er en kristen verdi, Listhaug
• VG: Røykende folkehelseminister vekker oppsikt: – Pinlig for Norge
• ABC Nyheter: Amnesty utpeker Listhaug som nettversting
• Aftenposten debatt (Abid Raja): Kjære statsminister, dette aksepterer jeg ikke. Nok er nok. Det stinker av Frps retorikk. | Det er ingen anstendighet i Siv Jensen og Sylvi Listhaugs ordbruk.

Valg- og valgkamp 2021-lenker:

• Dagsavisen leder: La Listhaug i fred | Det vil komme mange provoserende utspill fra Sylvi Listhaug i valgkampen. Det er ingen grunn til å bite på agnet.
• Sunnmørsposten leserinnlegg (Dagrun Agnes Vikesland): “Norsk kultur, norske verdier og norsk rettskriving” | Frp er på veien i Møre og Romsdal i en bobil med slagordet “La oss bevare Norsk kultur og Norske verdiar”
• Vårt Land verdidebatt / meninger (Sylvi Listhaug): Norske og kristne verdier må bevares | For Fremskrittspartiet og meg står norske og kristne verdier helt sentralt.
• Vårt Land verdidebatt / meninger (Sylvi Listhaug): Erstad burde skjerpe seg | La det være klinkende klart: Fremskrittspartiet har i alle år tatt fullstendig avstand fra den type holdninger som terroristen står for.

Den dama er ikke sann med sitt lavmål! Hun går til krig mot Faktisk.no:

• Journalisten: Listhaug ut mot Faktisk.no: – Farlig for ytringsfriheten | Ser ut til å ha misforstått, svarer redaktør.

Damas sanne ansikt, med null raushet, medfølelse og empati med mennesker i en forferdelig og fortvilet situasjon (storbrann i Moria-leiren høsten 2020):

• VG: Listhaug: Advarer mot å gi opphold på grunn av Moria-brannen | Sylvi Listhaug (Frp) mener Norge ikke bør ta imot én eneste flyktning fra Moria-leiren i Hellas

Og rundt asylsøkere og kvoteflyktninger som hun “hater”:

• Dagbladet leder: Sylvis siste bløff | Nå har Listhaug tatt sin politiske kynisme til nye høyder. (Vil ha slutt på at asylsøkere kommer til Norge, og privatpersoner skal få ansvar for å ta imot og integrere alle kvoteflyktninger som kommer til Norge.)
• Vårt Land verdidebatt (Frank Håvik): Listhaug og Helgheims uansvarlige forslag | Å legge integreringsarbeidet av traumatiserte flyktninger over på privatpersoner er ikke bare uklokt og tåpelig, det er direkte uansvarlig

Jo, det er hun (autoritær altså):

• NRK: Påstander om fløykamp i Frp: – Jeg er ikke autoritær | Eksklusjoner, svake målinger og lokale utmeldinger. Dagen før Sylvi Listhaug velges til ny Frp-leder blir hun møtt med påstander om intens fløykamp i et parti kritikere mener er på feil kurs.

I sin egen fantasiverden med fiender overalt lever hun:

• NRK kronikk (Sylvi Listhaug, Leder i Fremskrittspartiet): Medieelitens sosialistiske ensretting | Medieeliten med kommentatorene i spissen har bestemt seg for å brunbeise Frp.

Helt tullete utsagn:

• Vårt Land: Frp-Listhaug til de som har problemer med koran-brenning: – Flytt til et annet land
• Dagbladet: Freser mot Støre: – Mistet all kontakt | Frp-leder Sylvi Listhaug raser etter statsminister Jonas Gahr Støres (Ap) uttalelser til TV 2 fredag (26.08.2022).

Andre lenker relatert til FrP:

• TV 2 Nyheter: Tidligere justisminister Per-Willy Amundsen kobler drapsetterforskningen i Kristiansand til “voldsvenstre”: – Trist og farlig
• VG: Ligger an til dårligste valg på 28 år: Dette er Listhaugs problem | Skal Fremskrittspartiet vokse, må de hente tilbake velgere fra Senterpartiet.
• VG: Siv Jensen i sin siste tale som Frp-leder: – Jeg hater janteloven

Mentor, læremester og gamlefar i huset er ikke helt “god”:

• Nettavisen Norsk debatt (Arild Rønsen): Internett-bølla Carl I. Hagen | Han er en slags trollmann i norsk politikk.

Noe jeg aldri kommer til å klare å forstå fullt ut er hvordan kristne med god samvittighet kan stemme Frp!?. For meg framstår Frp som et egoistparti som passer bra for de rike og velstående, men som ikke tar hensyn til de svake og fattige i samfunnet.

Slik jeg leser Bibelen er noe av det viktigste vi kristne kan gjøre å vise hverandre kjærlighet, nestekjærlighet, medmenneskelighet og å hjelpe hverandre. For meg står disse tingene i grell kontrast til Frp sin (onde) egoistiske og opportunistiske politikk.

I min gamle blogg skrev jeg allerede i 2009 en artikkel med tittelen “Hvordan kan kristne stemmer FrP?”, og jeg delte også mine tanker på Verdidebatt. Jeg har nå tatt fram igjen denne gamle artikkelen, modernisert og utvidet den og til slutt publisert den på nytt her i dagens blogg i forbindelse med Valg 2017.

Oppdatering sommeren 2021: På nytt aktuelt igjen i forbindelse med Stortingsvalget 2021.

Resultatet etter stortingsvalget 2017: Demokratiet har seiret. Det ble beklageligvis flertall for blåblå regjering med Erna & Co inkludert Fremskrittspartiet bak rattet. Jeg tar det til etterretning og aksepterer det rødgrønne tapet, men jeg liker det ikke. Januar 2020 kom imidlertid gladmeldingen om at FrP forlot regjeringen og regjeringsmakta!

Trøsten min er at KrF gjorde et historisk dårlig valg med ca. 4,2 % av stemmene, og Partiet De kristne (PDK) gjorde et enda dårligere valg med sine ca. 0,3 % av stemmene.

Innledningsvis litt sarkasme: Trenger kristne å stemme i det hele tatt? Spesielt innenfor ekstrem-karismatiske miljøer setter jo kristenfolket sin fulle lit til Gud i bønn. Gud fikser det meste, og han kan gripe inn i styringen og de politiske valgene i Norge. Dessuten er det nok av kristne som i liten grad bryr seg om samfunnet og politikken på utsiden av forsamlingshuset de går i, og da har jo dette å stemme liten betydning.

Så til kristne mennesker som finner på å stemme FrP (Fremskrittspartiet): FrP framstår for meg som et virkelig ukristelig parti. De har fokus på det motsatte av typiske kristne verdier. F. eks. “dyrker” partiet mammon (penger), egoisme, opportunisme, bryr seg lite om de svakeste i samfunnet, favoriserer de rikeste rike, fremmer rasisme, bidrar til polarisering og motsetninger (strid) osv. FrP er partiet som jobber for økte forskjeller i Norge, hvor de svakeste svake skal “tas” for enhver pris. Den ideologiske plattformen eller ideologien som politikken til FrP bygger på “stinker” og framstår som ganske så motbydelige – enkelt og greit.

Fra 2009-artikkelen, uten nevneverdige justeringer:

Noen punkter fra Frp sin politikk: Økt satsning på militæret, liberal bioteknologilov, mer overvåkning og politi, strengere fengselsstraffer, næringsliv viktigere enn miljøvern, mindre skatter og avgifter, mindre offentlig kontroll, privatisering, avskaffe/redusere u-hjelp/bistand, mindre satsing på kultur og kjempe mot innvandring. Lavere skatter og avgifter, billigere alkohol og det frie marked er viktigere enn å hjelpe de svake i samfunnet.

“…følger vi Bibelens budskap, blir Frp fort en hovedfiende, mens MDG fremstår som naturlig samarbeidspartner for å omsette det kristne menneskesyn i praktisk politikk.”

Kilde: Vårt Land (Arne Viste): Målbærer KrF det kristne menneskesyn?

 

Frp har i diverse sammenhenger uttrykt sin sympati med staten Israel og at de er imot dagens ekteskapslov som åpner opp for ekteskap mellom to av samme kjønn. Er disse to enkeltsakene virkelig nok til å veie opp for alle de andre negative sidene med Frp sin politikk?

Hele den opprinnelige artikkelen fra min gamle blogg, tittel “Hvordan kan kristne stemme FrP?” (PDF-fil, 300 KB).

Oppdateringer foretatt i forbindelse med Valg 2017 med senere tilføyelser / justeringer:

Jeg opplever at partiet FrP (Fremskrittspartiet) er spesielt opptatt av blant annet følgende saker og tema:

• Politikk av typen billig populisme (og spiller på dumme, lettlurte og naive velgere).
• FrP er et mitt syn absolutt et høyrepopulistisk parti.
• Spesialister i splittende retorikk.
• Spiller en god del på frykt og fordommer, og sverter/latterliggjør sine meningsmotstandere.
• Inhuman asylpolitikk, som de selv kaller for en “streng og ansvarlig innvandringspolitikk” (flyktningpolitikk).
• Nører opp under fremmedfrykt og rasisme. Gir konspirasjonsteorien om at Islam vil overta hele Vesten (og Norge) blod på tann. Til tider grenser det over mot brun retorikk og brun propaganda (jf. nazismen).
• For tvillingaborter.
• Liberal alkoholpolitikk. Tilnærmet fri flyt av alkohol løser få problemer og skaper desto flere nye problemer.
• Støtter opp rundt den meningsløse taxfreeordningen.
• Frilynt politikk rundt sexkjøp.
• Lite kjærlighet, nestekjærlighet, medfølelse, sympati, empati og omsorg for de svake, inkludert for asylsøkere og flyktninger (innvandrere).
• De rikes griskhet prioriteres over de fattige, syke og svakes behov.
• Ikke rom for solidaritet og menneskeverd i deres politikk, mens egoisme og fremmedfrykt fyres / nøres det opp under i deres politikk.
• Det har vært lansert ønsker om å kutte i overføringene til kirka (og andre trossamfunn).
• Forskjellene øker: Deres politikk bidrar til økte økonomiske forskjeller, dvs. større forskjeller mellom fattig og rik. Har fattige gjort seg fortjente til et langt liv i fattigdom?
• Kan være tilbøyelige til å støtte aktiv dødshjelp.
• Det er litt vanskelig for meg å se at tidlig ultralyd som i hovedsak er egnet til å sortere bort uønskede barn (f. eks. dem med Downs syndrom) bidrar til menneskeverdet.
• Tilhenger av sentralisering. Distriktspolitikk er ikke deres styrke!
• Svært opptatt av å kutte i skatter og avgifter, som igjen kan gå ut over veletablerte velferdstilbud samt de svake i samfunnet .
• Mer liberale rundt bioteknologi enn “typisk konservative kristne”.
• Svært opptatt av og tro på privatisering og de frie markedskreftene som løsning på de fleste problemer.
• Det frie marked, markedsliberalisme og kapitalisme er som en hellig ku/hellige kyr for partiet.
• Mammon (penger og materialisme) som Gud for partiet?
• Pengegriskheten til de rike pleies grundig av partiet, og de rike vinner gjennom med sine synspunkter.
• FrP er nok et eliteparti for de heldig utvalgte som har en tykk lommebok.
• Lite opptatt av miljøvern og vern av skaperverket for framtidige generasjoner. En del klimakrisefornektere / klimafornektere i partiet.
• Mer veier og økt oljeproduksjon er løsningen på “alt”.
• Svekking av arbeidstakernes rettigheter i arbeidslivet.
• Ivrer for søndagsåpne butikker.
• Partiet kan bidra til å rasere velferdsgodene og vår velferdsstat (den norske modell) hvis de får lov.
• Det kan komme kutt i trygdeordninger og andre stønader hvis FrP får tilstrekkelig makt. Sykelønnsordningene kan bli dårligere.
• Partiet påstår at de vil ha et samfunn med færre lover og regler, samt mindre byråkrati. (Det blir vel med snakket!)
• For mye opptatt av å blidgjøre næringslivet. Næringslivets ve og vel er viktigere enn miljøvern, arbeidstakernes rettigheter, rettferdighet, samfunnsøkonomi, sunn samfunnsutvikling osv.
• FrP kan på mange måter se ut for å være i lomma på USA. Vi er en lydig nikkedukke for USA.
• FrP sammen med andre partier støtter opp om tvilsomme halv-hemmelige internasjonale handelsavtaler (TISA, TTIP osv.) som fjerner makt og demokrati fra Norge.
• Vi, med partier slik som FrP i spissen, gir gladelig fra oss mer og mer makt til EU/EØS.
• Salg av landet vårt til utenlandske interesser.
• Diverse løse kanoner (trollet Sylvi Listhaug, Per-Willy Amundsen, Christian Tybring-Gjedde, Roy Steffensen med flere) som kommenterer og synser i hytt og pine.
• Partiet regnes som et liberalistisk parti. FrP er bare liberale så lenge det medfører fordeler for etnisk norske velstående menn. Frihet og likhet for kvinner og innvandrere er ikke i partiets interesse.
• Enkelte i partiet FrP er “spesialister” på negativ kommunikasjon. De kjører på med rasistiske, splittende, polariserende og krenkende ytringer.
• FrP sin politikk er i stor grad individualistisk orientert, mens det for kristne burde være mer naturlig med politikk som er fellesskapsorientert.
• Splittende og polariserende retorikk, stikk i strid med kristne idealer.
• Bidrar til å skape unødvendig redsel og polarisering når det gjelder islam, og gjennom bruk av hersketeknikker og skremsel med f. eks. ordvalg av typen snikislamisering.
• Religionsfriheten ønskes tydeligvis innskrenket – i hvert muslimenes -, noe som ikke kan sies å være en god “kristen verdi”.
• Snikfordumming og snikavsporing under valgkampen i forbindelse med valg 2019 er de “flinke” med!
• “Svake” grupper skal støtt og stadig “tas”, de blir gang på gang overkjørt og dårlig behandlet, noe som bryter klart mot Bibelens budskap og prinsipper.
• Selv påstår partiet at de ønsker å skape en enklere hverdag for folk flest. Min kommentar til dette: Tull, tøys og løgn. Det de gjør i praksis er å kutte i velferdsgoder og stønader til dem som trenger det mest. Videre skaper de for mange økt usikkerhet pga. et mindre forutsigbart arbeidsliv (midlertidige stillinger osv.). Særlig kristelig er det ikke å ta fra de fattige for å gi til de rike.
• Jeg vil dra det så langt at jeg hevder følgende: Partiet “driter” i folk flest i sin opptatthet med å tilfredsstille og tekkes de rikeste rike samt etterlevelse av ugunstige internasjonale handelsavtaler.
• En del stempling og dømming av andre som mener noe annet enn dem selv. Til tider gjøres dette på stygge og brutale måter, som står i grell kontrast til Bibelens “retningslinjer” for akseptabel oppførsel.
• Overdreven berøringsangst for alt som minner om “røde verdier” (sosialisme, kommunisme, venstrepolitikk og sosialdemokrati bruke som skjellsord).
• Langt framskredet “angst” for statlige reguleringer.
• Partiet er for opptatt med å fronte sin valgte ideologi. Til tider er ideologiske prinsipper viktigere for dem enn å vedta gode og praktiske politiske løsninger.
• Forsvarer den ikke-bærekraftige oljesektoren med nebb og klør, noe krampeaktig.
• Det kristne forvalteransvaret tas ikke på alvor, samtidig med at mammon (penger) gis alt for stor plass i partiets tankesett.
• Opptrer ofte respektløst.
• Liten medmenneskelighet overfor de svakeste i samfunnet.
• Lav etikk og moral i sine egnes rekker?
• FrP = Egoisme og fremmedfrykt satt i system.
• Et parti som i liten grad tåler å bli motsagt og enda verre å bli irettesatt. Til tider immune mot objektive fakta.
• “Flinke” til å innta offerrollen.
• Enkelte hevder: Partiet har i den senere tid dolket verdikonservative kristenvelgere i ryggen med sin liberalisme (f. eks. bioteknologi-saken). Det store sviket mot kristne velgere og kristne verdier er et faktum, sies det. Resultatet av dette er at deler av kristenfolket har eller vurderer å forlate FrP. (Hvordan kristne i det hele tatt endte opp i FrP er for meg en gåte, da.)
• Partiet for umoralske og egoistiske mennesker?
• Partiet er svært opptatt av uvesentligheter, f. eks. søndagsåpne butikker og billigere alkohol.
• De “dype”, viktige og store sakene faller utenfor deres populistiske væremåte å fremme og å fokusere på.
• Partiet er “truende” til å kjøre på med nasjonalromantisk retorikk, for å trollbinde sine støttespillere.
• Brutte løfter og dobbeltkommunikasjon er noe av deres “varemerke”.
• Partiets ekstreme hat og motstand mot hijab og muslimer forstår jeg meg ikke på.
• I tide og utide drar partiet innvandrerkortet.

Nordmenn er tilnærmet verdensmestere i å klage, hvor høyresiden inkludert FrP med en god del kristne støttespillere er høyt oppe på klagestatistikken. Vi har det kjempebra her i landet og er født med gullskje i munnen. Likevel klager vi over dårlige veier, høye bensinpriser, høye polpriser, høye priser på mat, for masse reguleringer, for mange asylsøkere og på at vi må betale skatt og avgifter. All denne klagingen kaller jeg ubegrunnet og ufin.

Deler av velgermassen til FrP virker til å være ekstra sure, gretne, bitre og sinte velgere. Alt i dagens samfunn er galt og ønskes reformert, selv om sannheten er at vi har det fantastisk godt og med mange velferdsgoder og andre gode løsninger og systemer. Jeg har tidligere hevdet at nordmenn er et klagefolk, og ikke minst innenfor FrP finnes det mange egoistiske storklagere. At kristne kan støtte opp rundt dette finner jeg forunderlig.

Skattekutt i milliardklassen har blitt utført i formuesskatten og i inntektsskatten, men med svært usikker effekt for sysselsettingen. Hovedansvarlige for de allerede utførte kuttene har vært Høyre og Fremskrittspartiet. Regningen har arbeidsledige, trygdede, lavtlønte, minstepensjonister, uføre og andre inntektssvake grupper endt opp med. Moralen til FrP med venner: Motsatt av Robin Hood, dvs. ta fra de fattige og gi til de rike.

Hvis FrP får bestemme havner Norge helt på rygg for EU, internasjonale handelsavtaler, kapitalkrefter, næringslivet og de store multinasjonale selskapene. Demokratiet og råderetten til ressurser vil bli redusert, og makt vil bli flyttet til lomma på storkapitalistene. Det jobbes for å få Norge inn i EUs energiunion ACER, og vi bukker og neier til alt som kommer fra ESA og EU forøvrig, internasjonale handelsavtaler vil bli inngått osv. Fellesgoder som har blitt bygget opp over lang tid, vårt arvesølv, vil bli solgt til høystbydende. Privatisering og å slippe de frie markedskreftene til er tingen for partier slik som FrP.

I forbindelse med Valg 2017 ble det kjempet om de kristne velgerne. Spesielt aktive var akkurat partiet FrP, i kamp mot KrF (og “Partiet De Kristne”). FrP har i forbindelse med Valg 2017 drevet med litt av en sjarmoffensiv overfor kristne miljøer og velgere. Leste et sted at noen kalte deres flørting med kristne velgere for værhanepolitikk, hvor begrepet kristne verdier trekkes inn når det passer seg.

Kristne verdier, fru Blom. I praksis er det lite med Fremskrittspartiets politikk som minner om noe kristent. Mange av deres politiske innspill er i hvert fall slik jeg ser det i sterk konflikt med “typiske kristne verdier”. Deres framstøt overfor kristne velgere og kristne verdier i forbindelse med valgkamper har liten troverdighet hvis noen spør meg. For meg er ekte kristne verdier, hvis noe slikt finnes, i hovedsak det motsatte av det FrP og Sylvi Listhaug står for. Lite av den praktiske politikken til partiet minner om det kristelige, og det blir lite troverdig når partiet til tider påstår at de er opptatt av kristne verdier.

Hvordan partiet klarer å få billigere vin og snus til å bli kristne verdier er for meg et mysterium. Likeså deres store angst og redsel for flyktninger i nød og asylsøkere, og da spesielt muslimer, er ikke særlig kristelig. Det kristne Norge skal beskyttes mot fremmedkulturell påvirkning, særlig islam, hvis FrP får bestemme. Det holder ikke for meg med deres tomme snakk og festtaler om kristne verdier, så lenge som politikken i praksis er stikk motsatt av det kristelige. Det er ikke godt nok å bare bruke ordene kristne verdier og kristen kulturarv i tide og utide, sammen med et dinglende kors rundt halsen.

FrP står for en ekstremt populistisk egoismepolitikk, som er alt for høyrevridd. De som støtter og liker slikt kan vel heller emigrere / flytte til USA – deres forbilde- og idealsamfunn – i stedet for å ødelegge Norge. Deres såkalte norske verdier og/eller kristne verdier kan vi klare oss godt foruten. Et land fritt for Fremskrittspartiet og ytre høyre-politikk hadde vært fantastisk. Lenge leve sosialdemokratiet med venner her i Norge!

For en “sanntroende kristen” (“Bibeltro“) finnes det knapt en eneste god grunn til å stemme på partiet FrP eller på partier som samarbeider med Fremskrittspartiet.

 

Frp sitt sanne ansikt, hvor de viser hvor hjerterå deres politikk er:

 

FrP-politikk av typen fillesaker eller tullesaker, f. eks. billigere alkohol, appellerer ikke til meg som velger eller som kristen. Det finnes mye mer sentrale saker enn dette. Med FrP i regjering har det vel også blitt en del løftebrudd, f. eks. avskaffelse av bompenger.

FrP-koden er et begrep som ble skapt av Martin Kolberg (Arbeiderpartiet) høsten 2005. Ifølge Kolberg består Frp-koden av fem elementer:

• Si én ting, og gjøre noe annet.
• Angripe de svake, men selv fremstå som offer.
• Snakke om de svakeste og prioritere de rikeste.
• Gjøre én ting i opposisjon og noe helt annet når man har makt.
• Ignorere fakta når det ikke passer til politikken.

Hensikten var å forklare hvorfor mange LO-medlemmer stemte på Fremskrittspartiet fremfor på Arbeiderparti

 

FrP har vært svært bastante med sine valgløfter og sitt valgflesk. Hvis de kom i regjering skulle ditt og datt gjennomføres, okke som. De kom i regjering (2013-2017), og etter hvert ble det mange løftebrudd. Selv vil de nok skylde løftebruddene pga. manglende støtte fra andre partier. Imidlertid kan jeg ikke huske at FrP underveis i sin lovnadsstrøm tok noen forbehold eller var ærlige med at sakene ville trenge støtte fra andre partier for å kunne bli gjennomførte. Helt ærlige har de ikke vært rundt dette, og mange løftebrudd har det blitt.

Et passende kallenavn på tilbakeskrittspartiet FrP kan muligens være Amnesia-partiet (hukommelsestapspartiet). Partiet har presentert mange politiske løfter og lovnader (valgflesk) som de senere har “glemt” å innfri. Siv Jensen med flere ser også ut til å lide av beleilige hukommelsestap (amnesia) rundt tidligere #MeToo-varsler (uønsket seksuell oppmerksomhet, trakassering og seksuelle overgrep) innenfor partiet. Bergens Tidende har i den forbindelse hatt en glimrende kommentar “på trykk” (jeg fant den på nettsiden til avisen). Tittel: “Morna, hukommelse! Hukommelsestap er påfallende utbredt blant folk som styrer landet.” (Etikk, moral og sannhet står ikke høyt i det partiet, mens ukulturen råder med overgrep, trakassering osv.!)

FrP er ikke partiet for folk flest eller som jobber for en enklere hverdag for folk flest. Det passer bedre med “Folk flest MOT FrP” eller “Fremskrittspartiet — En hardere hverdag for folk flest”. Folk flest er ikke så rike, velstående, friske og egoistiske som partiet legger opp til i sin politikk. Frihet og trygghet snakker de om, men en god del vil få et dårligere liv hvis FrP får for stor makt. Velferdsgoder kan bli fjernet, noe som ofte vil ramme de svakeste. Medmenneskelighet og varme hjerter er ikke særlig framtredende i FrP sin politikk. Pengegriskheten og mer til seg selv tar visstnok aldri slutt.

Egoismen og den nesten-sykelige nasjonalismen til FrP tar aldri slutt. Vi er oss selv nok, alt gjøres for å beskytte fedrelandet og våre norske verdier og kultur mot asylsøkere og innvandrere (og fra påvirkning utenfra). Alle goder vil vi ha selv uten å dele med andre.

Sett med mine øyne er FrP et parti som farer med masse usannheter, dobbeltmoral, hykleri, legger opp til splid og partiet nører opp under splittelse og hat. De gir enkelte konspirasjonstilhengere virkelig vann på mølla.

FrP står på mange måter for et noe totalitært styresett. De vil gjerne tvinge på oss et sett med norske verdier som vi alle må enes om og godta, og sannelig vil de også bestemme reglene for sosial omgang og hva slags klær og mat vi benytter oss av. Det blir lite igjen av individets friheter og rettigheter som partiet hevder at de står for. Liberalistisk parti, liksom.

FrP påstår at de vil ha en streng politikk på asylområdet for å beskytte vår framtid og våre verdier. Samtidig er det lite opptatt av miljøet som også vil ha stor betydning for kommende generasjoner. Helt logikk i deres argumentasjon finner jeg ikke. Muligens er det fremmedfrykten som driver partiet mest av alt.

Avisen Vårt Land melder at kristne støttespillere (ENDELIG) har begynt å miste troen på Listhaug (artikkel bak betalingsmur). Dette har sammenheng med episoden februar 2018 hvor politiet tok seg inn (brøt seg inn) i forsamlingshuset til menigheten Nytt Liv på Fitjar i Hordaland. Der hentet de ut med tvang en afghansk familie som har konvertert til kristendommen, og som hadde gått i kirkeasyl i lokalet. Selv om det var politiet som foretok selve uthentingen var aksjonen kjent for departementet, og den var i samsvar med de beslutninger Sylvi Listhaug med venner har fattet. Ikke en gang gudshus blir respektert av FrP-klanen.

FrP vil ikke ha for mange utlendinger til vårt land. Selv kjøper de og andre nordmenn opp leiligheter og sommerhus i Syden som benyttes som boliger store deler av året. Enkelte steder har nordmenn blitt til stor irritasjon for de fastboende, blant annet pga. at nordmennene gjør mye av seg samt presser opp boligprisene.

Historie

“Hvis vi skal være ærlige må vi ta med at det reiste ca. 800 000 nordmenn over havet til Amerika fra ca. 1860 og utover tidlig 1900-tallet. Det var lykkejegere som ønsket et bedre liv.

I krigsårene 1940-1945 flyktet ca. 50 000 nordmenn ut av landet på grunn av fare og krigshandlinger. Det var vel flyktninger?

Hvorfor er det greit, men ikke når det gjelder andre folk? Jeg håper noen vil ta imot oss om vi av en eller annen årsak må flykte. Jeg skammer meg over politikere som viser så lite barmhjertighet mot mennesker i nød.

For ordens skyld hvor mange av oss er etnisk norsk i 10 generasjoner bakover? Sannsynligvis ikke mange prosent. Jeg har sannsynligvis både portugisiske og spanske gener noen generasjoner bakover.”

Frank Gunnar Håvik, pastor.

 

Mange nordmenn med boliger i Syden er “klimaflykninger” (sol og varme), og det forventes at dette skal bli akseptert av landene som vi nyttiggjør oss av. Nordmenn sin kultur- og verdipåvirkning på andre land er det ingen som snakker negativt om.

Innvandrere og asylsøkere vil vi ikke ha til vårt land, men det er helt greit med fremmedarbeidere fra “Østblokk-landene” (polakker fra Polen, Litauere, russere osv.). Disse trenger vi for å få ting til å gå rundt. Få dem til å jobbe svart for oss eller betale dem dårlig (sosial dumping) for å få utført jobber som vi har blitt for “fisefine” til å fikse selv. Litt svart jobbing synes å være fullt ut akseptert av FrP.

Partiet ønsker støtt og stadig store endringer og sier at alt i Norge er så “elendig”. Deres klagepolitikk og hypotesen om at alt i Norge er så dårlig får meg til å ta helt avstand fra den politikken de står for. Jeg er ikke enig i utgangspunktet. Vi har mye bra her i Norge som vi bør være stolte av og som bør videreføres! Ikke alle ønsker om reformer er av det gode.

Det kan virke som om partiet ser opp til og henter mye inspirasjon fra USA. Jeg er skeptisk til denne importen av inspirasjon. Jeg skulle gjerne ha sett at Norge kunne ha forblitt annerledeslandet med “den norske modell” intakt og med et sosialdemokratisk tankesett.

En del mindre grupperinger av konservative kristne og medlemmer i karismatiske frimenigheter kjøper muligens FrP-politikken. FrP appellerer heldigvis kun til et mindretall av landets mange aktive kristne (kristenvelgere), men FrP utfordrer likevel delvis KrF på deres tradisjonelle domene. Fremskrittspartiet finner sin støtte blant kristne som er imot innvandring, og blant dem som dyrker staten Israel nesten som en avgud. Kristne flest stemmer takk og pris noe annet en FrP, f. eks. Ap eller H.

Jeg har registrert at til og med enkelte kristenledere fronter partiet. Blant annet har Jan Hanvold i TV Visjon Norge i flere omganger lovpriset FrP. Han har også uttrykt stor begeistring overfor Sylvi Listhaug og hennes politikk og uttalelser.

Norge først

Fra en kommentar fra en besøkende hengte jeg meg opp i følgende:

Jeg blir “beskyldt” for: “Tror du har blitt hjernevasket over lengre tid av PK media.” PK er en forkortelse for “Politisk Korrekt”. Underforstått ordinære media farer med falske nyheter (“fake news”) eller unnlater sannheter, og de har en agenda som hindrer dem i å fortelle “sannheten” om muslimer, asylsøkere og innvandrere. Våre nye landsmenn vil selvsagt overta hele landet vårt og ødelegge alt som heter kristne verdier og norske verdier, jf. konspirasjonsteorier.

Det hevdes videre: “Vi trenger sårt et nytt nasjonalkonservativt parti som er tuftet på vårt kristne verdigrunnlag“ (endret fra nasjonalkonservativt kristent parti som vedkommende først skrev).  Et som har som motto: Norway first. Skal vi kunne hjelpe andre så må vi først hjelpe oss selv.” Videre sier kommentarskribenten følgende: “Ikke fjerne K en i religionsundervisningen. Politikk og religion bør holdes adskilt. Men Norge er vel fortsatt et kristent land. (håper jeg )”

Min ærlige mening rundt dette er at hvis det er noe landet virkelig IKKE trenger, så er det flere såkalte kristne politiske partier. Jeg er også personlig skeptisk til nasjonalkonservative partier. Etter mitt syn blir mye av høyrepolitikken ren egoisme satt i system.

For min del anser jeg det slettes ikke som spesielt “ekstra kristelig” å stemme på FrP eller på et eller annet nasjonalkonservativt (kristent) parti. Man kan også være kristen og stemme f. eks. rødgrønt.

 

Det kan være fristende å komme med stygge personkarakteristikker i en artikkel som dette. Masse kunne ha vært sagt om f. eks. innvandrings- og integreringsminister (fra januar 2018 Justis-, beredskaps- og innvandringsminister) Sylvi Listhaug og hennes mange utspill. Skal PRØVE å holde meg for god til å synke så dypt at jeg angriper henne eller andre som personer. Trynefaktoren og at hun er kvinne er ikke gyldig argumentasjon for å “ta” politikken hun med regjeringsvenner står for. Det er sak og ikke person som er det sentrale, man bør ta ballen og ikke spilleren. Personangrep og personhets er ikke akseptable virkemidler, og slike angrep viser bare at man har gått tom for gode og saklige argumenter og havner over i kategorien ufine knep. Det blir ikke saklig og seriøs diskusjon ut av personangrep.

Imidlertid er det fullt mulig å angripe Listhaug sin politikk på et saklig nivå. Det er ingen tvil om at hun er flink på og kan mye om kommunikasjon, jf. hennes tidligere jobb. Hun er nok svært så bevisst på hva og hvordan ting kommuniseres. Mye av politikken hun har presentert i den senere tid har provosert meg kraftig, med sine fornærmende og tabloide uttalelser som virker fordummende på meg som velger. Hun på vegne av regjeringen har framsatt en inhuman asylpolitikk med lite hjerterom for mennesker i nød. Hun har kjørt på med splittende retorikk og stygge karakteristikker/kallenavn av meningsmotstandere. Det er lite rom for Bibelsk nestekjærlighet i hennes politiske utspill.

Sylvi Listhaug og FrP vil hvis mulig sette menneskerettighetene til side. Hun vil internere personer som har fått avslag på sin søknad om opphold og som ikke kan sendes tilbake til hjemlandet i egne leire. Leirene blir mer som fengsler å regne, lukkede som de er. Hvis dette blir en realitet begynner Norge som land virkelig å ha en oppførsel og politikk som enkelte land vi ikke liker å sammenlikne oss med (Nord-Korea, Iran, Kina osv.). Nå er det virkelig på høy tid å tenke seg om angående som kristen å stemme på FrP! Jeg klarer ikke å se at dette er særlig kristelig og medmenneskelig politikk.

Enkelte har kritisert Sylvi Listhaug for korsbruken. Hun prøver å gi inntrykk av at hun er en kristen, noe som jeg selvsagt ikke kan fradømme henne. Imidlertid blir det litt bismak og falskhet når hun opptrer med korset fra sin farmor som smykke. Mye av politikken hun fronter har lite med ekte kristelig sinnelag og kristne verdier å gjøre.

Oppdatering mars 2018 rundt Sylvi Listhaug: ENDELIG endte det med at Sylvi Listhaug forlater regjeringen og ministerposten der. Imidlertid blir hun nok fortsatt en brølende løve på Stortinget. Oppdatering mai 2019: Gleden ble beklageligvis kortvarig, da hun etter ca. 1 års pause fra regjeringen ble tatt inn igjen i “varmen” som statsråd / minister i regjeringsapparatet.

Oppdatering januar 2020: ENDELIG valgte FrP på eget initiativ å forlate regjeringen! Jeg er fortsatt skeptisk til resten av den gjenværende regjeringen, men i det minst er Fremskrittspartiet ute av regjeringsapparatet.

Enkelte ser på FrP som redningspartiet for Norge og nordmenn. Det påstås at asylsøkere og innvandrere ødelegger landet som våre forfedre var med på å bygge opp. Enkelte vil at Norge kun skal være for nordmenn. Andre personer enn “ekte nordmenn” bryr de seg døyten om. Et slikt syn kombinert med et kristent livssyn finner jeg som svært rart.

En eneste positiv ting skal FrP ha: Klar kommunikasjon med lite bruk av politisk tåkeprat. Partiet klarer å kommunisere med folk flest uten å bruke masse uforståelig politikerspråk som ikke sier noe som helst. Akkurat dette med klar kommunikasjon har FrP noe å lære de andre partiene. (Men på den annen side synes jeg FrP kommuniserer til tider så “barnslig” og belærende at det virker noe fordummende på en akademiker som meg.)

Heldigvis, og takk og pris! (Halleluja?) Det er faktisk noe fornuft igjen blant kristne velgere! Ifølge undersøkelse foretatt av avisen Dagen er Frp nesten utradert som parti blant aktive kristne, det være seg i kirke eller lavkirkelighetsforsamlinger. Selve artikkelen er bak betalingsmur (jeg abonnerer IKKE på Dagen!), så jeg har bare fått med meg hovedbudskapet og ikke detaljene:

• Dagen kartlegger Kristen-Norge: Frp er nesten utradert blant aktive kristne

TV 2 omtalte også saken i sin nyhetssending 2. januar 2020.

Ellers har jeg også servert en del kritikk mot FrP sin politikk i min artikkel “Regjeringskritikk”.

Selv er jeg mer opptatt av forhold slik som: Nestekjærlighet, likhet, likeverd, solidaritet, velferdsgoder, arbeidernes rettigheter, distriktspolitikk, human asylpolitikk og empati med våre medmennesker. Slike verdier og saker er det lite av i FrP sin politikk.

Fra min gamle blogg velger jeg å ta med følgende kommentar til saken som omhandler kristne vs. FrP:

Maria – #2 – 13.09.2009 22:14 – (Svar)

Enig med deg Bjørn Roger!

Kristendommen blir angrepet i samfunnet og den rødgrønne regjeringa har ikke alltid frontet kristne verdier, men jeg tror fortsatt ikke Frp er veien å gå for et bedre samfunn. Jeg synes de er fjernt fra Bibelens lære i mange punkter, og det tar jeg alvorlig, selv om det kanskje høres bedre ut å være “kald enn lunken” så tror jeg politikk i mange tilfeller handler mye om å velge det minste ondet, og da blir Frp uaktuelt for meg.

Selv om den nåværende regjeringen (les: i den tiden rødgrønn regjering) har gjort en dårlig jobb på enkelte områder vil det ikke si at velgerne bør legge til rette for enda flere dårlige valg. Ja, selvfølgelig er det ingen som tvinger oss til å drikke oss fulle på sprit eller ta abort, men lover og reguleringer har faktisk konsekvenser, for eksempel for det ufødte liv og for de med alkoholrelaterte problemer, og da synes jeg ikke vi skal legge opp til at konsekvensene blir negative.

Derfor kommer jeg ikke til å stemme Frp, fordi jeg synes de på mange områder strider imot Jesu nestekjærlighetsbud, for eksempel i det å kutte i bistand, ha en mer liberal alkoholpolitikk, streng innvandringspolitikk…. Det er lett å snakke glamorøst om frie valg, om mindre avgifter, om billigere sprit, men jeg synes det blir for likegyldig ovenfor de som sulter i verden, for de som gruer seg til pappa kommer hjem, for de som flykter (ikke minst kristne flyktninger som blir forfulgt for sin tro), for de ufødte…

Jesus sa: “Det dere gjorde mot en av disse mine minste, det gjorde dere mot meg” (Matt 25:40). Jeg synes ikke det lukter så mye omsorg av Frp akkurat.

 

Jeg har i artikkelen “Konservativ kristendom, nei takk!” skrevet litt om blant annet Oslo Symposium. Det kan virke som om konservative kristne i dette miljøet mener at det er mer “kristelig” å stemme blått/mørkeblått enn f. eks. rødgrønt.

Jeg er enig i det som tidligere stod på Jesusfolkets nettside: “Tror du at ditt politiske ståsted definerer deg som en del av kristenfolket eller ikke? Det er en misforståelse. Det er samme for Jesus hva du mener om plasseringen av den norske ambassaden i Israel, om Norges regjering er rød, blå eller gul, eller om du vil reversere lover. Du er faktisk fri til å stemme hva du vil uten å risikere Guds vrede.”

Kristelig sosialisme er tingen!?.: De første kristne levde etter prinsipper som minner om ren og skjær kommunisme eller sosialisme. Apostlenes gjerninger i Bibelen forteller nemlig at de første kristne solgte det de eide og hadde alt felles, og dette kan leses som en oppfordring til radikal sosialisme. Likevel er det mange kristne som viser avsky mot alt som minner om rød eller sosialistisk politikk.

Jeg kan forstå at rikfolk og næringslivstopper stemmer på FrP, samt dem som har fobi (rasistiske tendenser) mot innvandrere/asylsøkere. For slike er nok politikken til partiet helt ok, innrettet som politikken er mot næringslivsinteresser, de rike og de kritiske til innvandring. Jeg har mindre forståelse av at såpass mange kristne stemmer på partiet, og enda mer forunderlig er det at mange “fattiglus” (trygdede, sosialklienter etc.) stemmer på partiet. Mange av disse vil få det verre med FrP bak rattet (færre goder, større krav).

Jeg registrerer at enkelte såkalte kristne påstår at en sosialistisk eller rødgrønn regjering vil bidra til å rive ned våre kristne verdier, angripe familien, er tilhengere av abort, støtter homofile, motarbeide de kristne skolene, hindre ytringsfriheten, bidra til økt innvandring og islamisering av Norge og ikke minst motarbeide Israel. Ifølge slike personligheter har Norge fram til nå blitt ekstra velsignet for sin støtte til Israel, og Gud har sett i nåde til Norge. Dessuten er selvsagt alle sentrale media venstrevridde. Huff og huff hvis en rødgrønn regjering skulle komme til makta og ødelegge alt (IRONI!).

Hva har dette med FrP å gjøre? Jeg enkelt og greit undres over at såpass mange kristne stemmer på dette hjerteråe partiet. Samtidig med at de stemmer på FrP er det en del av dem som rakker ned på rødgrønne partier og oss kristne som stemmer rødgrønt. Jeg godtar ikke argumentasjonen om at det er mer kristent å stemme blåblått enn rødgrønt. Enda mer uforståelig blir det når enkelte “truer” med dommedag for kristne (troende) som ikke stemmer på de “riktige” partiene. Det står ingenting i Bibelen om at kun noen få utvalgte partier er godkjente partier for “Bibeltro kristne”.

Tidligere har jeg “stemplet” KrF som et parti fra helvetet, og noe tilsvarende passer det også å si om FrP. Kristne blir lurt og forført av partiet, selv om det er lite kristelig over det Fremskrittspartiet står for.

Jeg sliter også med å forstå hva hensikten er med såkalte politisk kristne partier. Jeg har ingen sans for verken Kristelig Folkeparti (KrF) eller Partiet De Kristne (PDK) + andre tilsvarende mikropartier. Bare partinavnene er nedlatende: KrF er langt fra noe “folkeparti” med sin lave oppslutning, og PDK er langt fra et parti for den hvem som helst innenfor “de kristne” sine rekker. Dessuten ligger ofte slike partier over på politisk blå side, og gjerne tett opp mot FrP.

Min ønskedrøm for kommende valg: Et FrP som ligger under sperregrensa. Urealistisk drøm, men likevel noe jeg skulle ønske inntraff. Drømmen kan ingen ta ifra meg.

Svært mye av politikken til FrP er slik jeg ser det i konflikt med et kristent verdisyn og verdigrunnlag. Ok, partiet støtter helhjertet opp rundt Israel, men dette bør ikke rettferdiggjøre resten av deres politikk. Utenom Israel-støtten mener jeg personlig at partiet står for mye tvilsomt sett med kristne øyne. Nei, egoisme- og mammon-partiet FrP får ikke min stemme!

(Du som leser dette står selvsagt fritt til å være helt uenig i min argumentasjon og budskapet jeg formidler. Framstillingen ovenfor er i høyeste grad subjektiv og preget av mitt politiske syn, som er rødgrønt. Noen Marxist – ny eller gammel type – er jeg ikke! Jeg presenterer ingen objektiv eller belærende (bedrevitende) sannhet med to streker under, og det er heller ikke noen akademisk eller vitenskapelig avhandling som framlegges.

Det jeg skildrer er mine egne opplevelser og fortolkninger av dagens politikk og politiske situasjon, og denne personlige og subjektive oppfatningen kan INGEN ta fra meg! Men selvsagt er et fullt lovlig å være totalt uenig, og å se verden på en helt annen måte enn det jeg gjør! Se ellers om bloggen-siden for å få mer innsikt i hvordan jeg tenker og hva jeg står for.)

Lenker:

• blogg.brr.no: Nok er nok, Sylvi Listhaug!
• blogg.brr.no: Valg 2017
• blogg.brr.no: Regjeringskritikk
• blogg.brr.no: Fortsatt skeptisk til KrF
• blogg.brr.no: Min tro (kristentro)
• Verdidebatt.no: 30 gode grunner til å ikke stemme på Fremskrittspartiet (Andreas Hesselberg, skrevet i 2009)
• Verdidebatt.no: Hvordan kan kristne stemme FrP? (V2)
• Aftenposten.no: Hvorfor jeg som kristen aldri kan stemme på Sylvi Listhaug (Kristine Madeleine Banggren)
• VG Nyheter: Frp og KrF kjemper om de kristne velgerne: – Vi må tenke på hvilket samfunn ungene våre skal vokse opp i
• Stavanger Aftenblad (gjestekommentar ved Jarl Wåge): Frp er partiet for mannfolk flest
• VG meninger (Dagfinn Nordbø): Kronisk norsk å være god? – Rasismen og fremmedhatet, dem- og oss-tenkningen, er rotfestet i deler av Fremskrittspartiets velgermasse
• ABC Nyheter: Frp refser biskop som ga ureturnerbar asylsøker jobb i 14 år: – Dette er ikke medmenneskelighet. Dette er hjerterått
• NRK replikk (Rahman Chaudhry): De som ikke bryr seg | Når Fremskrittspartiet har mulighet til å ta et klart standpunkt mot rasisme, velger de heller å polarisere, fremmedgjøre og forsure.
• Søkelys.com: Kristenfolket forlater Frp -det største svik i nyere tid (liberaliseringen av bioteknologiloven)
• Dagsavisen (Jarl Wåge): Med rett til å ytre seg | Det er nesten komisk når Frp-arar prøver å framstille seg sjølve som riddarar i skinande rustningar i tapper og utrøytteleg kamp for ytringsfridomen
• Vårt Land verdidebatt (Tomm Kristiansen): KrF har mistet sin autoritet som «kristelig» parti (om KrF + FrP, kristne verdier og verdipolitikk)
• Dagbladet debatt (Jarl Wåge): Hat eller kritikk? | Vi som hatar Frp | Vi er visst mange. I alle fall om vi skal tru framtredande Frp-politikarar og svorne tilhengjarar som boltrar seg i kommentarfelta på Facebook-sidene deira.
• Dagsavisen kommentar (Jonas Bals): Når liberalismen trumfer alt | Tenk at det var “partiet for folk flest” som skulle ta livet av den norske taxisjåføren.
• VG: Ligger an til dårligste valg på 28 år: Dette er Listhaugs problem | Skal Fremskrittspartiet vokse, må de hente tilbake velgere fra Senterpartiet.
• VG: Siv Jensen i sin siste tale som Frp-leder: – Jeg hater janteloven (Mens folk flest hater FrP sin politikk..)
• TV 2 Nyheter: Fatima (15) besøkte Frp-valgbod – Tybring-Gjedde tilbød henne 1000 kroner for å ta av seg hijaben

Til slutt et innlegg fra Resett (Æsj!), skrevet av Bent Øivind Nygren Tolfsen som er styremedlem i Partiet De Kristne (PDK) i  Fredrikstad, og som også har skrevet en nedlatende kommentar til meg (se kommentarer nedenfor):

• Resett (Bent Øivind Nygren Tolfsen): Bioteknologi-fadesen: Er du verdikonservativ? Ikke stem Frp

(Jeg støtter selvsagt konklusjonen om at kristne ikke bør stemme FrP, men der stopper enigheten. Jeg ser ikke på PDK som noen redning for landet vårt – tvert imot klarer jeg ikke å se at deres mørkemannspolitikk på noen som helst måte gagner Norge.)

Det har blitt avholdt valg 2017, og i den forbindelse ble jeg litt politiske. Mitt store håp for Stortingsvalget 2017 var rødgrønn seier, som forhåpentligvis også kunne ha medført en ny og bedre regjering enn blåblå egoistregjering for landets rike. Beklageligvis ble det ikke slik!

Av tidligere skrevne innlegg med politisk innhold her i bloggen kan jeg henvise til:

• Regjeringskritikk
• Fortsatt skeptisk til KrF – KrF og “gul” politikk, nei takk!
• Kristne politiske partier, nei takk!
• Hvordan kan kristne stemme FrP?
• Egoistisk blåpolitikk med tvilsomme verdier
• Nytt: Kommunestyre- og fylkestingsvalg 2023

Det ligger også noen andre “halv-politiske” innlegg i bloggens kategori politikk.

Oppdatering september 2021: Artikkel for lengst gått ut på dato. Stortingsvalget 2021 er også for lengst over. Mer aktuelt: “Kommunestyre- og fylkestingsvalg 2023“.

I stor grad utdatert innhold videre i denne artikkelen, hvor mer oppdatert info. er tilgjengelig i valg 2021-artikkelen:

To aktuelle scenarier før valget 11. september 2017, hvor alternativ 1 gikk av med seieren:

Alternativ 1: Huff. Det blir blåmandag etter at valgseieren går til blåblått. Det blir fire nye år (status quo) med Erna & CO, håpløs blå-politikk blir videreført, FrP får fortsette med sin umenneskelige og usosiale politikk, og den generelle samfunnsutviklingen går i feil retning. Det blir et kaldere samfunn, mer motsetninger, mer hat, tøffere arbeidsmarked, økt fremmedfrykt og et tøffere debattklima.

Alternativ 2: Hurra! Det ble rødgrønn seier! Endelig kan vi slippe flere år med den blåblå regjeringen som vanskjøtter vårt land. Et bedre samfunn for folk flest kan bygges, hvor det er like muligheter for alle og ikke bare de rike prioriteres. Et mer inkluderende og varmere Norge kan skapes, og distrikt-Norge kan få blomstre. Privatiseringsiveren og salg av Norge kan bremses ned.

Uansett utfall håper jeg at både Kristelig Folkeparti (KrF) og Partiet De Kristne (PDK) oppnår dårlige resultater.

Oppdatering/resultat etter valget: Demokratiet og flertallet har seiret. Det ble beklageligvis flertall for blåblå regjering med Erna & Co bak rattet. Jeg tar det til etterretning og aksepterer det rødgrønne tapet, men jeg liker det ikke.

Trøsten min er at KrF gjorde et historisk dårlig valg med ca. 4,2 % av stemmene, og Partiet De kristne (PDK) gjorde et enda dårligere valg med sine ca. 0,3 % av stemmene.

Selv er jeg pr. dags dato ikke medlem av noe parti, og jeg har heller ingen planer om å engasjere meg politisk gjennom å stille som folkevalgt. “Partipisken” skremmer meg fra å engasjere meg. Jeg kan ikke 100 % gå god for alle meninger og beslutninger til et bestemt parti. Å stemme mot egen personlig overbevisning hadde jeg neppe klart å leve med.

Når man skal stemme er det en del partier å velge blant. Mellom 20-25 ulike partier stiller lister til Stortingsvalget 2017, men noen av dem stiller riktignok ikke i alle fylker. Jeg vil nå likevel anta at det er tilnærmet bortkastet stemme å velge de minste partiene. De har neppe sjansen til å få noen inn på Stortinget. Minst 15 av partiene vil neppe ha noen sjanse til å få realisert sin politikk i praksis.

Ellers er jeg nok også en for utålmodig sjel til å kunne engasjere meg partipolitisk. Demokrati tar tid. Det er ofte en lang vei å gå (i tid) fra en sak første gang drøftes til vedtaket blir realisert. Dessuten må man kunne akseptere kompromisser og diverse “hestehandler” og ikke minst en del lobbyvirksomhet. Mange interesseorganisasjoner står på sidelinjen og prøver å påvirke politiske vedtak.

Jeg tror TV2 sin partitest gir et tålig greit bilde av mitt grunnleggende politiske ståsted:

Lenke til testen: Partitesten på TV2.no

Senterpartiet (Sp) og Arbeiderpartiet (Ap) er greit nok. Imidlertid kunne jeg ALDRI i praksis ha stemt Sosialistisk Venstreparti (SV). Sistnevnte parti blir litt vel rødt og kommunistisk/sosialistisk for meg.

Tilsvarende resultat fikk jeg hos VGs superenkle valgomat:

Når det gjelder politikk er jeg interessert i saker slik som:

• Alle i arbeid og trygghet i arbeidslivet. (Mye bruk av midlertidige ansettelser er en uting!)
• Satsing på skole, utdanning, forskning og barnehage, hovedsakelig i offentlig regi.
• Satsing på eldreomsorg, hovedsakelig i offentlig regi.
• God helsetjeneste for alle uavhengig av økonomi, i hovedsak i offentlig regi.
• Beholde velferdsstaten og velferdsgodene. Like muligheter for alle.
• Unngå økte forskjeller mellom fattig og rik.
• Skattekutt mindre viktig for meg.
• Fornuftig distriktspolitikk, gjøre det levbart for oss som bor ute i distrikts-Norge når det gjelder tilgang på tilbud og tjenester.
• Innvandringspolitikk som er streng, men rettferdig. De som virkelig trenger opphold bør få det.
• Fornuftig forvaltning av naturen og miljøvern. (Men noen miljøaktivist er jeg IKKE!)
• Beholde og verne allemannsretten.
• Virkelige og viktige saker, ikke tullesaker slik som mange av dem FrP har frontet i inneværende periode.

Jeg er ikke interessert i og har ikke tro på:

• Frislippet rundt vannscootere, reptiler, lakrispiper og Segway.
• Egoistisk blåpolitikk.
• Søndagsåpne butikker.
• Frislipp rundt salg og servering av alkohol.
• FrP sin ekstreme satsing på veier.
• Enda mer innstramming i asylpolitikken, som om den ikke var inhuman nok allerede.
• Fjerning av avgifter og skattelettelser generelt, og spesielt skattelettelser for de rike.
• Troen på at privatisering løser alle problemer.
• Klokketroen på stordriftsfordeler, sammenslåinger og kapitalismens innebygde “gode” egenskaper til å styre alt.
• Det kan bli for mye satsing på lov og orden (politi og og militæret, grensekontroll). Som pasifist er jeg noe skeptisk mot slike ting, og da spesielt bevæpningen.

Noen kommunist (stor-sosialist) er jeg ikke, men politisk sett heller jeg absolutt over mot rød og grønn side i politikken. Blå og gul politikk har jeg “allergi” imot. I den livssituasjon og status jeg og mine rundt meg er i, er det lite gagn i blå politikk. Vi er mer tjent med rødgrønn politikk enn blå konservativ/borgerlig politikk. Til syvende og sist kan jeg vel kalle meg en sosialdemokrat og tilhenger av sosialdemokratiet.

Dagens regjering (perioden 2013-2017, og sikkert også i fortsettelsen i perioden 2017-2031) er en mindretallsregjering (og koalisjonsregjering, H og FrP), med parlamentarisk støtte fra to partier (KrF og V). Etter Stortingsvalget 2017 vil det eller de partiene med størst støtte i Stortinget (sannsynligvis) danne regjering. Jeg krysset fingrene for en stor rødgrønn blokk (flertall) på Stortinget, men slik ble det ikke. Den nye regjeringen blir blåblå med Erna & Co bak roret.

Enkelte bruker sosialist og sosialisme som skjellsord. Realiteten pr. dags dato er den at neppe noen av dagens toneangivende partier kan beskyldes for å være “ekte” sosialistiske og/eller kommunistiske. Muligens finnes det noen rester av sosialisme og/eller kommunisme hos småpartiene Rødt (R) og Norges Kommunistiske Part (NKP). Arbeiderpartiet, Senterpartiet og til og med Sosialistisk Venstreparti er langt fra skikkelig sosialistiske. Sosialisme og kommunisme i ren form har heller ikke jeg noen tro på.

Det blir neppe en ettpartiregjering etter valget, da ingen partier på egen hånd er så store. Det mest sannsynlige er vel en regjeringsløsning ca. lik dagens, men jeg håpet som sagt på at det skulle gå fra blått (blåblått) til rødgrønt når det gjelder regjering.

Lånt fra Facebook: “Hjertet er på venstresiden, blindtarmen er på høyresiden.”

 

Jeg skrev for en tid tilbake: Nå gjenstår det å se hvordan valgkampen blir. Jeg er ikke interessert i drittkastingen partiene imellom samt fokus på uvesentlige detaljer og fillesaker/symbolsaker. Det sentrale er de store politiske linjene og de sentrale sakene. Jeg håper vi får et litt mer seriøst nivå på valgkampen enn under presidentvalget i USA hvor det bare var personlig drittkasting og ikke politikk. Beklageligvis har resultatet blitt som jeg fryktet: Mange avsporinger, små-skitne triks og uvesentligheter preget valgkampen.

FrP-politikk av typen billigere alkohol appellerer ikke til meg som velger. Det finnes mye mer sentrale saker enn dette. Med FrP i regjering har det vel heller ikke akkurat blitt så mye av deres løfter rundt avskaffelse av bompenger. FrP er ikke partiet for folk flest! Det passer bedre med “Folk flest MOT FRP” eller “Fremskrittspartiet – En hardere hverdag for folk flest”.

FrP ja. Leste et sted noen som kalte deler av FrP sin politikk for en politikk som appellerer til panserhjerter. Det ble da tenkt på den strenge asylpolitikken som blant annet Sylvi Listhaug fronter. Bare innvandrings- og integreringspolitikk blir streng nok vil norske verdier og kristne verdier visstnok overleve. Lenge leve vår egoisme! FrP påstår at de vil ha en streng politikk på asylområdet for å beskytte vår framtid. Samtidig er det lite opptatt av miljøet som også vil ha stor betydning for kommende generasjoner.

Som det stod så treffende i en Aftenposten-kommentar: “Erna Solberg leder en regjering med en privatpraktiserende polariseringsminister.”, dvs. Sylvi Listhaug. Regjeringen og Høyre drar rundt med en Frp-nisse på lasset, og Høyre lar henne bare ture på med sin egenrådige partipolitikk. Jeg skulle gjerne ha sett at Listhaug hadde blitt skiftet ut med en noe mer støyfri minister.

Stortingsvalget 2017 kan betegnes som et sentralt verdi- og veivalg. Spesielt bør man se på og vurdere FrP sin rolle i regjeringen. Skal man akseptere et parti som driver med klimafornektelser, skaper splid og sprer rasisme? Ønsker man at et parti med regjeringsmakt skal få drive med mistenkeliggjøring av etniske og religiøse grupper, noe som kan være farlig for Norges framtid?

Norske verdier og kristne verdier har virkelig vært i fokus i starten av valgkampen i forbindelse med valg 2017. Kristne og verdiopptatte velgere skal “fanges” eller “kuppes”. Det kappes partiene imellom å være best på bevaring av norske og kristne verdier.

Under valg 2017 har det vært en del fokus på å kapre kristne velgere. Partiene har helst overgått hverandre i å tekkes denne velgergruppa. Det slenges ut på påstander rundt hvor flinke de enkelte partier er til å ha fokus på kristne verdier.

Jan Hanvold er en norsk kjent predikant, mediemisjonær og forretningsmann. Han er grunder og leder av TV Visjon Norge. I forbindelse med valget har han også blitt svært politiske av seg. Han prøver med sine utspill via Facebook og TV å påvirke sine disipler til å stemme gult eller blåblått. Hanvold har visstnok bedt over saken og fått dette i svar fra det høyeste.

Hans klare oppfordring til sine følgere er å stemme KrF, H eller FrP, med mål om fire nye år med Erna Solberg som statsminister og minister-heltinnen Sylvi Listhaug.  Ut ifra sunn fornuft og realisme ser han liten vits i å stemme Partiet De Kristne (PDK), utenom i Hordaland der de har en sjanse til å få en person inn på Stortinget.

I hans verden er det visstnok utenkelig at noen kristne kan stemme rødgrønt. Han har flere ganger rakket ned på Arbeiderpartiet og bruker sosialisme som et skjellsord.

I enkelte kristne miljøer er det visstnok “mer kristelig” å stemme blåblått og gult enn rødgrønt. Slikt tull og vas tar jeg sterkt avstand fra. Kristne er ulike personer og personlighetstyper, og det er naturlig at det finnes kristne innenfor samtlige politiske partier. Jeg bruker på nytt teksten og bildet nedenfor for å få fram hva jeg mener rundt dette:

Jeg er enig i det som tidligere stod på Jesusfolkets nettside (nettsiden er nå fjernet fra nettet):

“Tror du at ditt politiske ståsted definerer deg som en del av kristenfolket eller ikke? Det er en misforståelse. Det er samme for Jesus hva du mener om plasseringen av den norske ambassaden i Israel, om Norges regjering er rød, blå eller gul, eller om du vil reversere lover. Du er faktisk fri til å stemme hva du vil uten å risikere Guds vrede.”

Jeg registrerer at enkelte såkalte kristne påstår at en sosialistisk eller rødgrønn regjering vil bidra til å rive ned våre kristne verdier, angripe familien, motarbeide de kristne skolene, hindre ytringsfriheten, bidra til økt innvandring og islamisering av Norge og ikke minst motarbeide Israel. Ifølge slike personligheter har Norge fram til nå blitt ekstra velsignet for sin støtte til Israel, og Gud har sett i nåde til Norge. Dessuten er selvsagt alle sentrale media venstrevridde. Huff og huff hvis en rødgrønn regjering skulle komme til makta og ødelegge alt (IRONI!).

Jeg har i artikkelen “Konservativ kristendom, nei takk!” skrevet litt om blant annet Oslo Symposium. Det kan virke som om konservative kristne i dette miljøet mener at det er mer “kristelig” å stemme blått/mørkeblått enn f. eks. rødgrønt. Israel er ofte en svært viktig sak for enkelte kristne miljøer, og likeså kampen mot sekularisering og “umoral”.

Ellers hadde jeg satt pris på at kvasipartiet “Partiet De Kristne” holdt sine løfter etter Stortingsvalget 2013 og la ned sin virksomhet:

Selv er jeg meget skeptisk til alle partier som kaller seg noe med “kristne” eller “kristent” i navnet sitt. Både partiet KrF og Partiet De Kristne står ikke høyt på min liste. La politikk være politikk og la bedehus være bedehus.

Det var vel nok om kristne verdier og kristne velgere. Nå over til andre tema relatert til valget:

En ting som det snakkes alt for lite om i forbindelse med valget er TISA (Trade in Services Agreement). TISA er som kjent en internasjonal avtale som er på trappene rundt handel med tjenester, hvor blant annet store utenlandske kommersielle aktører vil få svært stor makt og markedstilgang også her i Norge.

Etter valget blir det opp til de folkevalgte å levere det de lovet i sine valgløfter (valgflesk) i forbindelse med valgkampen. Politikk er mye kompromisser og en del hestehandel, så en del løftebrudd blir det nok uansett hvilken side som vinner.

Av og til snakkes det om at enkelte har fått politikerforakt. Slik forakt kan oppstå pga. mye valgflesk, løftebrudd, tåkeprat/uklare svar, lang saksbehandlingstid, lite handling osv. Politikerspråket er en historie for seg selv. I den forbindelse likte jeg denne morsomheten (lenke) om hvordan det hadde blitt hvis vanlige folk snakket som politikere.

Det kan hevdes at min blogg politisk sett er preget av en fordømmende holdning mot blåblå politikk og politiske partier. Dette kan nok i en viss grad stemme. Personlig anser jeg FrP som et uaktuelt og vemmelig populistisk egoist- og opportunist-parti for de rike. Høyre har jeg litt mindre “problemer” med, men også dette partiet tilbyr en politikk utenfor min komfortsone. Og til slutt liker jeg ikke gul politikk pga. uheldig samrøre mellom tro og politikk.

Så langt har valgkampen vært som forventet. Det drives med skittkasting partiene imellom, formidling av faktafeil, usannheter presenteres, andre partiers politikk latterliggjøres og det rettes hovedsakelig fokus mot mindre vesentlige saker.

Jeg savner en politikk for slike som meg, en helt standard norsk tilsatt arbeidstaker (for min del offentlig tilsatt). Jeg er ingen grunder, og jeg er heller ingen næringslivstopp eller leder. Det er alt for mye fokus på de rike sine (unødvendige) skatte- og avgiftskutt. Hva med oss vanlige arbeidstakere, uføre og trygdede? Det er mange av oss, og hva med å gi oss litt oppmerksomhet i stedet for å bare smiske for kapitalkreftene og toppene?

Et aldri så lite dilemma med de som velges inn til Stortinget er den høye andelen av politiske broilere. Dette er representanter som har politikk eller interesseorganisasjoner som eneste arbeidslivserfaring. De har liten eller ingen erfaring fra «vanlig» arbeidsliv. Stortinget skal i utgangspunktet representere deg og mer, og da er det uheldig at det er såpass mange representanter som ikke har hatt et «normalt liv» før de havnet på tinget.

Jeg orker ikke å følge med på politiske TV-debatter i forbindelse med valgkampen. Det blir for mye løse valgløfter, drittkasting og avbrytelser av hverandres innlegg. Blir bare irritert, oppgitt og mindre klok av slike sendinger. Det får være bra nok at jeg følger med på nyheter via nettet (det skrevne ord, ikke video). Hva med litt mer fokus på egne politiske saker i stedet for bare å kritisere, lyve og angripe konkurrentene?

Det konstrueres og serveres drittpakker for å ramme andre partier. Ofte er disse drittpakkene basert på gamle halvsannheter som blåses helt ut av proporsjon. Slike halvløgner og framgangsmåter etter idé fra USA står jeg gladelig over. Nei takk til slikt tull!

Et annet begrep som av og til blir brukt er politikk av og for Oslo-eliten. Jeg kan si meg enig i at en stor del av politikken er laget med tanke for storbyen Oslo. Av og til kan vi i distrikts-Norge føle oss noe glemt av politikerne og de politiske beslutningene som tas. Litt vel mye makt og offentlige/statlige arbeidsplasser havner i Oslo, og mange store investeringer gjøres også samme sted. Distrikts-Norge får “smulene”.

I valgkamp blir det gjerne alt for mye fokus på uvesentligheter og smådetaljer i stedet for de store linjene. Det skjer også mange avsporinger i form av presentasjon av konspirasjonsteorier, påstander om at media er venstrevridde, Norge er i ferd med å bli islamisert, krisemaksimering osv. Det er gode tider for falske nyheter og ubegrunnede angrep på meningsmotstandere.

Nordmenn er flinke til å klage, syte og sutre over smådetaljer, bagateller og småproblemer. Debattklimaet og frontene har også blitt vesentlig tøffere og steilere i løpet av de siste årene. Personlig er jeg noe småskeptisk til denne utviklingen.

Utenrikspolitikk har ikke vært en viktig valgkampsak i valget 2017, da det enkelt og greit har vært svært lite fokus på slike forhold. Globale utfordringer slik som klimakrisen, mennesker på flukt, terror, krig, truede menneskerettigheter i enkelte land og globalisering har fått lite fokus og plass.

I nyhetene snakkes det om Nord-Korea, IS og krig. Politikerne på sin side har vært mest opptatt av norske forhold og verdier. Enkeltsaker har også medført lite plass for ideologi og ideologiske forskjeller partiene imellom.

Bruk for all del din stemmerett for å være med på å bestemme utviklingen i samfunnet vårt! Demokratiet vårt og ytringsfriheten er det verdt å kjempe for og å sette pris på! Det er bedre å bruke sin stemmerett enn å støtte sofapartiet som ikke klarer å få utrettet noe for landets ve og vel. Det er kjempedumt for vårt land hvis seieren skulle gå til sofapartiet.

Jeg har vel alltid benyttet meg av stemmeretten min. Det eneste unntaket er folkeavstemningen rundt kommunereformen (Selje kommune), der jeg syntes det var alt for lite informasjon tilgjengelig og for lite realistiske alternativer å stemme over.

Angående resultater valg 2017: Når det gjelder valgresultatene under stortingsvalget 2017 gjorde f. eks. Senterpartiet (Sp) et bra valg. Både Høyre (H) og Fremskrittspartiet (FrP) gikk noe tilbake. Den største skuffelsen for meg var imidlertid Arbeiderpartiet (Ap) sitt dårlige resultat. Alt i alt fikk den rødgrønne siden flest stemmer, men pga. vår valgordning med sperregrenser og utjevningsmandater ble det likevel seier til blå blokk.

Valgkampen til Arbeiderpartiet (Ap) var alt annet enn god. Jeg er ikke særlig imponert over de kommunikasjonsrådgiverne som har kommet opp med gjennomførte valgstrategi. Greit nok at partiet vil øke skattene noe, men når de ikke klarer å få tydelig fram budskapet om hvem skatteøkningene vil ramme og hva pengene skal benyttes til blir det ganske så feil. Partiets kritikk av dagens styring av landet og andre partier førte heller ikke fram, da det bare ble surmaget ubegrunnet klaging med ikke-holdbar argumentasjon. Partiet fikk i liten grad fram hva deres særegne politikk var.

Før valget skrev jeg:

Det er ikke tvil om hva min ønskedrøm er på det politiske området for tiden: Våkne opp til morgennyhetene etter valget hvor hovednyheten lyder: “Rødgrønt flertall sikret i Stortingsvalget 2017, ny rødgrønn regjering vil bli dannet”. Selvsagt er jeg innstilt at det likeså godt kan bli blåmandag, hvor nok en ikke-dugende blåblå regjering blir resultatet.

La de beste vinne valget, som jeg oppriktig håper på blir de rødgrønne.

Resultatet ble beklageligvis blåblå seier.

Stopp TISA (Trade in Services Agreement) og TTIP (Transatlantic Trade and Investment Partnership)! Den internasjonale frihandelsavtalen TISA for tjenester (servicenæringer) og frihandelsavtalen TTIP mellom USA og EU for handel- og investeringer er ikke ønskelige sett fra mitt ståsted. Min skepsis mot EU (og delvis EØS) er også noe økende.

Ja til demokrati og folkevalgte, nei til at storselskapene (pengemakta) mer eller mindre får styre fritt vår hverdag og framtid. Det kan til tider bli litt vel mye globalisering.

TiSA og TTIP

Fra Wikipedia siterer jeg følgende om de to avtalene:

TiSA: “Trade in Services Agreement (TiSA), ofte omtalt som Tisa eller TISA, er en foreslått internasjonal frihandelsavtale. Avtalens formål er liberalisering av den globale handelen innenfor servicenæringer, og inkluderer bankvesen, helsetjenester og transport. Avtalen omfatter 23 parter, inkludert Norge, EU og USA.”

TTIP: Transatlantic Trade and Investment Partnership (TTIP) er en handels- og investeringsavtale som forhandles mellom Den europeiske union (EU) og USA. Målsettingen med forhandlingene er en omfattende avtale om handel med varer og tjenester, offentlige innkjøp samt investeringer. Avtalen skal fjerne handelshindringer.”

Status pr. nå: TTIP har stoppet: 17. november 2016 erklærte Angela Merkel at forhandlingene har stoppet opp og vil bli lagt på is.

Ny status desember 2017: Det ryktes i media at de omstridte TTIP-forhandlingene mellom USA Og EU likevel IKKE er døde. Omstridt TTIP-avtale (deler av avtalen) forhandles i hemmelighet meldes det.

Siterer også litt fra Facebook-gruppa “Stopp TISA/TTIP”:

“Norge i samarbeid med EU, er i ferd med å etablere frihandelsavtaler til fordel for finanssektoren, store investorer og multinasjonale selskaper på bekostning av arbeidstakere, forbrukere og vanlige borgere. STOPP TISA/TTIP er en uavhengig gruppe som vil opplyse folket, og hindre innføring av TISA og TTIP i NORGE.”

Noen internasjonale avtaler for handel over landegrensene må nok foreligge. Imidlertid ser det ut for at de presenterte forslagene til avtaler går litt vel langt i å åpne opp for frihandel. Demokrati, selvstyre, miljø, menneskerettigheter, sosiale rettigheter og internasjonal rettferdighet (mellom rike og fattige land) er ikke så viktig. Profitten og pengene skal få råde, og store internasjonale kommersielle aktører blir sittende med stor makt på bekostning av de folkevalgte.

Hele opplegget er svært udemokratisk. Multinasjonale konsern og maktpersoner innenfor næringslivet settes til å styre og å sette agendaen. Disse har ikke blitt valgt til å ha denne oppgaven via demokratiske prosesser.

Store og mektige selskaper vil sette stor pris på TISA. Via avtalen kan de slippe unna å ta sosialt ansvar, nasjonale reguleringer blir historie og moralske forpliktelser finnes knapt. Alt legges til rettes for at de store selskapene kan skalte og valte slik som de vil med minimale muligheter for innblanding fra myndigheter eller politikere.

Vi skal slippe til velferdsprofitører via TiSA-avtalen med sugerør rett inn i statskassen. Utenlandske konserner skal slippes til, noe som vil gå utover norske arbeidsplasser, lønnsbetingelser og pensjonsordninger. Utenfor landets grenser sitter det noen næringslivstopper som blir rike og henter ut store overskudd (beriker seg) på å tilby velferdstjenester til Norges befolkning. Kommersielle omsorgsselskaper/velferdsselskaper er ofte eid av store fond med hovedkontor i skatteparadiser. Skatteparadiser forsvares ofte av storkapitalistene og av myndigheter som er for et liberalisert marked.

Vi ser hvordan situasjonen er FØR avtalene har blitt igangsatt. Allerede nå klarer store internasjonale konsern slik som Google, Apple, Facebook (Meta) osv. å snike seg unna lokale skatter / beskatning. Med litt kreativ regnskapsføring, verdisetting og flytting av overskudd til land med lav skatt klarer de å skape en urettferdig konkurranse, og gigantene undergraver vestlige velferdsstater ved at de sniker seg unna å betale skatt. Dette vil bli enda mer utbredt og enklere med frihandelsavtaler som gir slike aktører enda større makt og handlingsrom.

Det har vært mye hemmelighold under forhandlingene. De som har forhandlet representerer i hovedsak multinasjonale selskaper og er ikke folkevalgte representanter. Avtalene truer demokratiet, og det legges opp til at avtalene skal være ikke-reversible (“skralleklausul”/”stillstandsklausul”). Tvistene som vil komme skal løses via tvisteløsningsmekanismen ISDS (Investor State Dispute Settlement) som i praksis nok i hovedsak vil gagne multinasjonale gigantselskaper. Det blir en form for privat domstol hvor bukkene (les: kapitalkreftene) sitter med havresekken og dømmer til egen fordel.

Enkelte vil med relativt god grunn kunne hevde at vår tids skumleste forkortelse er ISDS (Investor State Dispute Settlement, som på norsk blir noe slikt som investor-stat-tvisteløsning). Et selskap kan saksøke et land hvis selskapet/investoren har grunn til å frykte tap av forventet profitt pga. et demokratisk vedtak. ISDS innebærer å prioritere investorer og fri kapitalisme over offentlige, miljømessige, helsemessige og demokratiske interesser. ISDS er en trussel mot helse-, miljø- og sikkerhet (HMS). Demokratiet settes til sides, eller demokratiet er til salgs. En ny ære av kynisme i norsk handelspolitikk trer fram.

Nå kan det muligens se ut for at TTIP-forhandlingene forhåpentligvis havarerer. Imidlertid har det kommet opp på bordet en annen tilsvarende handelsavtale med forkortelsen CETA. CETA-avtalen (The Comprehensive Economic and Trade Agreement) er en frihandelsavtale mellom Canada og EU, og den er i stor grad bygget på samme prinsipper som TTIP-avtalen.

Attac Norge skriver februar 2019: TTIP er tilbake. Beklageligvis kan det se ut for at deler av tankene bak TTIP-avtalen våkner til live igjen i form av en TTIP-liknende handelsavtale, noe som kan true demokratiet, mennesker og miljøet. “Big Business” er dypt involvert, og mye skjer utenfor demokratiets og offentlighetens lys.

TISA-avtalen og tilsvarende avtaler kan være en trussel mot personvernet. Handelsavtaler av denne typen kan medføre at masse persondata kommer noen få store og mektige multinasjonale selskaper i hendene. Dessuten kan avtaler av denne typen medføre samhandling med land hvor det er dårlige eller helt fraværende reguleringer av personvernet.

Et annet resultat av diverse internasjonale handelsavtaler hvor store multinasjonale selskaper sitter med makta er farene for sosial dumping og “slavekontrakter”, jf. det moderne slaveriet. Det er ytterst lønnsomt og profitabelt å gi arbeidere elendige lønns- og arbeidsvilkår for å sikre gode økonomiske resultater på bunnlinja. Aksjonærer og eiere vil applaudere gode økonomiske tall, mens man er mindre opptatt av de menneskelige konsekvensene for noen stakkars arbeidere. Mange land i slike avtaler har langt fra så gode ordninger for arbeiderne (arbeidsrettigheter) som Norge har hatt fram til nå.

De dyptgripende frihandelsavtalene + EU tilrettelegger for kartell-liknende tilstander som truer demokratiet. Internasjonal handel mellom likeverdige parter er helt ok, men disse avtalene sikrer på ingen måte likeverdige vilkår og parter. Man ender opp med at det utvikler seg mot en global superstat styrt av noen få store multinasjonale konsern. Demokratiet har i en slik setting mistet sin betydning.

WTO og GATS

Først noen begreper:

WTO: Verdens handelsorganisasjon (World Trade Organization, WTO), som ifølge Wikipedia blant annet jobber med: “Avtalen legger regler for verdenshandelen, og har som formål å bygge ned handelsbarrierer som for eksempel toll.” Forgjengeren til WTO var GATT GATT (General Agreement on Tariffs and Trade). Norge har helt siden 1947 vært aktiv pådriver i arbeidet, først gjennom GATT og deretter via WTO.

I Wikipedia-artikkelen om WTO står det blant annet følgende under underpunktet omstridt pr. desember 2017:

“Verdens handelsorganisasjon har som målsetting å fremme økt frihandel mellom land. Veldig mange, deriblant fremtredende økonomer og uavhengige organisasjoner har pekt på at WTO-avtaler ofte virker urettferdige og favoriserer multinasjonale selskap og rike nasjoner.

Selv om medlemskap er frivillig hevder kritikerne at det å ikke tilslutte seg organisasjonen praktisk talt plasserer den ikke-deltagende nasjonen under embargo, noe som skaper et internasjonalt system med påtvungne økonomiske regler som ikke muliggjør forandringer og eksperimentering.”

Nytt og WTO pr. desember 2019: WTOs medlemsstater klarte ikke å unngå at organisasjonens panel for å løse handelskonflikter (behandler anker, “verdenshandelens høyesterett”) slutter å fungere. Nok en gang er demokratiske prosesser truet.

GATS: General Agreement on Trade in Services (GATS), avtale/traktat fra midten av 1990-tallet i regi av WTO rundt handel innenfor servicenæringer/tjenestesektoren. I avtalen har det senere blitt foretatt og foreslått justeringer og reforhandlinger av.

Et stort antall land presser på for innføring av nye demokratibegrensende regler i WTO via GATS, som vil legge store begrensninger for hvilken politikk landene kan føre innenfor tjenestesektoren.

Datahandelsavtalen: Nok en Verdens handelsorganisasjon (WTO) har havnet i søkelyset. Denne gangen er det snakk om Datahandelsavtalen, som vil omhandle “elektronisk handel” med mer. Attac Norge har også skrevet mer om problematikken i “Hvem setter premissene for fremtiden?”, “Det du må vite om digital økonomi”. Er det teknologigigantene som skal styre showet, eller skal vi vanlige borgere via demokratiet og demokratiske prosesser styre og legge premissene?

Store teknologigiganter (fra f. eks. USA og Kina) vil på mange måter legge premissene for vår felles framtid. Ifølge Attac: “Avtalen vil få konsekvenser for blant annet personvern, forbrukerrettigheter, arbeidstakerrettigheter, velferdsstaten og demokratiet.” (Og konsekvensene blir nok i en del tilfeller negative!)

Multinasjonale selskaper

Enkelte hevder at multinasjonale selskaper er de nye kolonimaktene, som utnytter og kjører over alle de treffer på sin vei i jakten på profitt. Slike selskaper kan utgjøre en større trussel mot samfunnet enn vanlige forbrytere. Toppledelsen og aksjeeierne tar ut store lønninger/utbytter, mens vanlige arbeidere får kun smuler og har minimalt med rettigheter. Store summer blir unndratt i skatt (kreativ bokføring, skattemessige pengeflyttinger, utnyttelse av smutthull, skatteparadiser, etablerer seg i land med lave skattesatser osv.)

Skatteparadiser, ulovlige skatteunndragelser og Paradise Papers-avsløringene. Det er mange smutthull og utkrøpne omveier for de rike som ikke ønsker å bidra til fellesskapet via skattlegging. Det finnes et forholdsvis råttent system som klart favoriserer de rikeste rike.

Genetisk modifisert organisme (GMO): Moderne genteknologi kan benyttes til å forandre arvematerialet til levende organismer (planter, dyr, bakterier osv.). Dette benyttes blant annet innenfor dyrking av planter/vekster/avlinger, og da gjerne med sterke kommersielle interesser som ansvarlige for utviklingen.

Enkelte er skeptiske til GMO. Potensielle negative sider ved GMO kan være forhold slik som: Reduksjon i det biologiske mangfoldet (miljøvern), potensielt helsefarlig som mat (?), det åpnes opp for å ta patent på frø, økte produktpriser pga. rettigheter, både GMO-avlinger og ugressorter kan utvikle motstandsdyktighet mot sprøytemidler, antibiotikaresistens / antibiotikaresistensgener kan oppstå osv.

Norge og Europa har generelt vært forholdsvis restriktive til GMO, men det presses på fra internasjonalt hold (USA m. m.) og kommersielt hold om å tillate dette. Det kan fort dukke opp internasjonale avtaler som gjør det umulig å stoppe GMO.

Mer om genmodifisert mat: forskning.no: Genmodifisert mat

I tillegg til GMO må man også forholde seg til CRISPR. CRISPR er en forkortelse for “Clustered regularly interspaced short palindromic repeats”. Det er en form for DNA-redigering som er en mer målrettet form for genmodifisering (GMO).

Jeg liker sjokolade, og enkelte mener at den eneste måten å redde sjokoladeproduksjonen og kakaoplantene fra at klimaendringene tar knekken på dem er å satse på CRISPR. Muligens kan man ikke være helt svart-hvitt og negativ til GMO og CRISPR.

 

Teknologigigantene

Strengt tatt er det ikke snakk om handelsavtaler i ordets rette forstand her i dette kapittelet. Imidlertid er en del av teknologifirmaene store, mektige og tilbyr mange sentrale tjenester som samfunnet har blitt helt avhengige av, noe som i neste runde påvirker menneskeheten, styresett og maktfordeling.

Det tenkes på teknologirelaterte virksomheter (IKT), og da gjerne primært amerikanske selskaper (+ litt Kina). Flere av selskapene er drivere av sosiale medier (nettsamfunn), mens andre leverer søketjenester, programvare, strømmetjenester, produksjon / salg av produkter (fysiske) eller andre IKT-løsninger / tjenester. Eksempler på selskaper / tjenester: Google (Alphabet), Facebook (Meta), Instagram, Twitter, Snapchat, Youtube, LinkedIn, TikTok, Microsoft, Apple og Amazon. Mange flere kunne helt sikkert ha vært nevnt.

 

Sosiale medier og gigantfirmaene / teknologifirmaene bak kan det være grunn til å rette et kritisk søkelys mot. Som forbrukere kan bruken av slike tjenester og verktøyer medføre at vi utsettes for:

Manipulering, sterk påvirkning, skaper avhengighet (“opium for folket”), kommersielle interesser styrer alt (mål: selge annonser og gi annonsørene valuta for pengene), algoritmer som tilpasser nyhetsstrømmen til den enkeltes interesser og meninger, AI (kunstig intelligens), maskinlæring, vanvittige store datamengder og informasjon behandles, polariserende og splittende nyhetsstrømmer. Det er gode kår for konspirasjonsteorier via slike medier og tjenester, og de kan til tider virke noe ødeleggende for folkestyret og demokratiet.

I alt for liten grad er det sensur og kontroll med det som legges ut, i ytringsfrihetens navn. Hva med moralen (mangelen på!) til aktørene bak mediene? Hva med redaktøransvaret, som er tilnærmet helt fraværende? Som brukere blir man neppe lykkeligere av de sosiale mediene – heller tvert imot. De kommersielle interessene trumfer alt, og kommersielle interesser får påvirke og styre samfunnet, samfunnsutviklingen og beslutningene som fattes!

Mange av de sosiale mediene og andre tjenester er flotte verktøyer, som nesten har begynt å leve sine helt egne liv. Til tider dras ting for langt og misbrukes. Teknologien styrer og overvåker menneskene, og ikke motsatt. Nettene, tjenestene og datasentrene vet mer om oss enn det vi selv vet om interesser, preferanser og hva slags beslutninger vi tar.

Spesielt påvirkning rettet mot barn og unge kan det være grunn til å rope varsko om. Selv om mange tjenester har 13 års aldersgrenser, blir ikke disse i praksis overholdt. Det finnes f. eks. relativt strenge reguleringer som sier nei til reklame i skolene, og likeså regler som sier at enkelte former for innslag og reklame først kan sendes på kveldstid etter et visst klokkeslett på TV. På nettet derimot er det tilnærmet fritt fram, da påvirkning av barn og unge via slike kanaler er tilnærmet uregulert.

 

En interessant dokumentar som omhandler deler av tematikken:

• Netflix: Det sosiale dilemmaet

Netflix sin beskrivelse: “Dette dokumentariske dramaet utforsker den farlige effekten sosiale medier har på menneskeheten – og det er skaperne og teknologiekspertene selv, som slår alarm.” Absolutt seerverdig!

Flere av disse store aktørene truer også personvernet, gjennom deres uhorvelig store mengder med innsamlede og sammenstilte personopplysninger – samt bruken av disse opplysningene. Personvernet og informasjonssikkerheten har jeg vært innom i andre artikler, og skriver ikke mer om det her.

Teknologigiganter tar til tider lite samfunnsansvar, gjennom at de betaler minimalt med skatt. De driver med utstrakt skatteplanlegging, bruker delvis skatteparadiser og har en konsernorganisering med avdelinger i mange land med interne overføringer til land med lavest mulig skattetrekk. I forhold til deres størrelse bidrar de med lite skatt til samfunnet.

Netthandelsgiganten Amazon kan til slutt dras inn her. De har blitt “beryktet” for å ha en behandling av sine arbeidere på gulvet som nesten minner om slavearbeid og slavekontrakter (det moderne slaveriet). Det meldes om elendige lønns- og arbeidsvilkår for Amazons ansatte, og fagorganisasjoner knuses og er uønsket (forbys). Gründeren bak – Jeff Bezos – har blitt styrtrik på driftsmodellen (les: på utnyttelsen)!

🇪🇺 EU, EØS og ESA + EFTA

For tiden er det mye snakk om Brexit, dvs. Storbritannia sin prosess for å forlate EU etter å ha gjennomført folkeavstemning rundt saken sommeren 2016. I de senere år synes jeg til tider at unionen EU (og EØS) har gått litt vel langt i sin overivrighet rundt å regulere og blande seg inn i alt. Dessuten er jeg slettes ikke sikker på at superkapitalismen de legger opp til er løsningen på alle problemer som Europa måtte ha. Norsk folkestyre kan være greit i en god del saker i stedet for detaljreguleringer tredd ned over hodet på oss fra Brussel.

 

Mer om EU, EØS, ESA: Tidligere var jeg ganske så positiv til Den europeiske union (EU) og Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet (EØS). Jeg hadde vel heller ikke noe spesielt å si om ESA (EFTA Surveillance Authority, EFTAs overvåkingsorgan). Vi er svært knyttet til og blir stadig mer knyttet til EU i form av vårt “B-medlemskap” / “EU-medlemskap lite” gjennom EØS-avtalen. EØS griper inn i mye mer enn “kun” handel, så dette er mye mer omfattende en “bare” en handelsavtale. Men: Til tross for alle konspirasjonsteorier som florerer og som sier det motsatte: Norge er ikke (fullverdig) medlem av EU. EØS på utenlandsk: European Economic Area (EEA).

I de senere årene har jeg blitt mer (små-)skeptisk til hele unionen. Unionen går for langt i alle sine omfattende og rare beslutninger og reguleringer. De blander ser inn i alt for mye på bekostning av den enkelte nasjons råderett. For mye makt flyttes bort fra de enkelte land og til Brussel. EU bidrar i en viss grad til at lokaldemokratiet forvitrer i de enkelte land. Norge gir bit for bit fra seg sin suverenitet som egen nasjon. Norge framstår som husmenn i forhold til EU, hvor godseieren med stor makt også over husmannen Norge er EU (EØS).

Enkelte kaller EU for et diktatur eller i hvert fall et nesten-diktatur. Deler av EU-systemet er ganske så udemokratisk oppbygd, og masse “rart” blir diktert og tredd nedover hodene på det europeiske folket fra Brussel. Det som startet som et positivt handelssamarbeid har blitt ganske så altomgripende. EU medfører også svært mye byråkrati.

EU (Den europeiske union) eller EF (De europeiske fellesskapene) startet bra med søkelys på de fire frihetene (markedets frie bevegelser): Fri flyt / bevegelse av varer, tjenester, kapital og personer (inkludert selskapsetableringer). Underveis har EU blitt et overnasjonalt monster som blander seg inn i nesten alt (og uthuler vår Grunnlov), og via vår EØS-avtale tres det meste ned over hodet på oss i Norge også. Se innlegg om EU og EØS i gruppa STOPP TISA / TTIP.

EU og EØS bygger uten tvil på høyreideologiske prinsipper. Ikke alt unionen foretar seg gagner den vanlige arbeider eller trygdede. For velstående forretningsfolk er EU en velsignelse, mens samarbeidet kan oppleves som den rene forbannelsen for “fattigfolket på gulvet”. Unionen er nok muligens slutten på vår sosialdemokratiske folkesjel og sosialdemokratiet. Det er en ønsket politikk fra regjeringshold at Norge skal bli mer likt EU. Vår regjering selger og gir gladelig bort landet vårt og makten vår (selvstyret) bit for bit.

Norge er den reneste nikkedukken for EU (og delvis også for USA). Vi tilpasser oss og sier i liten grad imot beslutningene som tres ned over hodet på oss. Vi finner oss i alle rare beslutninger uten av vi i stor grad prøver å påvirke eller legge ned veto. På blant annet det økonomiske området legges det opp til alt for mye liberalisering hvor markedsmakta sammen med EU skal få råde alt for mye på egen hånd.

Norge har vetorett på alle EU-direktiver, men denne har aldri blitt benyttet. Vi er livredde for straffereaksjoner fra EU hvis vi sier nei til noe. I stedet er vi blant de flinkeste i klassen og hopper hver gang EU ber oss om det. Ofte er vi ganske så kjappe med å få aktuelle EU-vedtak og direktiver inkludert i vårt regelverk/lovverk.

Vi i Norge er utrolig redde for å “vekke monsteret” EU. Vi er redde for å tråkke EU på tærne, og vi tør ikke utfordre dem. Tilnærmet ingenting som kan provosere dem i Brussel blir foreslått av rikspolitikerne våre.

I diverse EU/EØS-avtaler favoriseres store firma helt klart, og da gjerne internasjonale aktører. Det stilles så mange krav at mindre leverandører ikke har sjansen til å henge med.

Norske tilhengere av EØS-avtalen vil påstå at avtalen er Norges viktigste avtale, mens dem på andre siden vil påpeke at hele EU-opplegget inkludert EØS er udemokratisk i sin oppbygning og styremøte. Det kan også diskuteres hvor stort handlingsrom EØS-avtalen gir oss, og også i hvilken grad Norge benytter seg av det handlingsrommet som finnes.

Norge har vært – og er det heldigvis tildels ennå – et venstrelenende sosialdemokrati. EU på den annen side er et prosjekt på kapitalismens premisser, og mer kapitalisme enn det vi allerede har trenger vi strengt tatt ikke i kongeriket Norge. Vi ser tendenser til at EU legger ned en del innsats i forsøk på å knuse den meget viktige fagbevegelsen.

Også EU-motstandere og skeptiker kan være internasjonalister og ikke nasjonalister. Imidlertid vil denne siden ofte bygge på og vektlegge solidaritet, demokratisk folkestyre m. m., gjerne bygget nedenfra i stedet for EUs frie kapitalisme tredd nedover hodene på oss ovenfra. EU er på sett og vis høyrevridd pampepolitikk fra ende til annen.

“Alt” skal legges om til å bli styrt fra EU/EØS, og/eller til å bli privatisert. Kraft- og energibransjen blir mer eller mindre snart helstyrt av EU (trussel mot norsk suverenitet), via energiunionen til Agency for the Cooperation of Energy Regulators (ACER). ACER kan fort gi oss dyrere strøm, noe som vil ramme både private husholdninger og næringsliv (inkludert kraftkrevende industri). Norsk strøm vil via strømkablene til utlandet ende opp i andre europeiske land enn Norge.

Enkelte hevder at innføringen av nye strømmålere i Norge (AMS) i hovedsak finner sted for at Norge i enda større grad enn i dag skal kunne selge strøm til Europa i stort omfang. Vi utviser stor lojalitet overfor ACER, og kraftselskapene og kraftprodusentene driver på med sitt profittjag og gambler med norske energiressurser og kraft til fordel for resten av Europa og EU. Det har også vært mye snakk om å bygge flere og nye strømkabler til utlandet.

Oppdatering rundt ACER: Det nytter lite å gråte over spilt melk. Tilslutning til ACER og EUs tredje energimarkedspakke ble vedtatt av Stortinget 22.03.2018, noe som innebærer flere felles regler for kraft- og gassmarkedet (energimarkedet) i EU/EØS. Ifølge flertallet på Stortinget: Råderetten over norsk vannkraft skal forsatt tilhøre Norge, og at vi ikke skal avgi suverenitet til EU. ACER kan ikke pålegge Norge bygging av nye strømkabler til utlandet, og avtalen fører ikke i seg selv til høyere strømpriser i Norge. Stortinget mener alt i alt at tilslutningen ikke skal få de store konsekvensene for oss her i Norge i det daglige liv. (Skyld eller ikke skyld: På slutten av 2021 og inn i 2022 har Sør-Norge SKYHØYE STRØMPRISER!)

Det meldes i november 2018 at “Nei til EU” går til søksmål mot statsminister Erna Solberg. Dette har sammenheng med ACER-saken (energipakke 3), da det kan stilles spørsmålstegn om stortingsvedtaket rundt norsk tilslutning kan være ugyldig eller ulovlig. Avståelsen av suverenitet som avtalen innebærer kan være i konflikt med Grunnlovens § 115, hvor det blant annet står at enkelte typer beslutninger av denne typen krever 3/4 flertall med minst 2/3 av stortingsmedlemmene til stede. Dette var ikke tilfelle da beslutningen ble fattet. De – Nei til EU – fikk ikke medhold i første rettsinstans, og de melder november 2021 at dommen vil bli anket til høyere rettsinstans. Høsten 2023 har saken blitt behandlet av høyesterett, hvor en enstemmig høyesterett konkluderte med at Norges tilknytning til ACER ikke var/er grunnlovsstridig.

Forut for julen 2021 er det tilnærmet “strømkrise” i Norge. Vi har strøm, men prisene er unormalt høye pr. KWt. Imidlertid tyder alt på at det ikke er ACER i seg selv som medfører denne krisen, men at kraftutvekslingen med Europa (strømkabler mellom Norge og utlandet) kan ha en del betydning. Strømkabler til Europa og et markedsstyrt kraftmarked på europeisk nivå gir oss en god del ulemper i tillegg til sine fordeler. Muligens går vi også for fort fram for å bli “grønne” (klima- og miljøsaken).

Med våre koblinger mot EU og EØS er det sannelig ikke mye handlingsrom igjen for å få kontroll på strømprisene, strømsituasjonen og eventuelle støtteordninger relatert til strøm. Vi har stort sett gitt fra oss det meste av selvstyre og styringsmuligheter når det gjelder strømmarkedet. Børs, ekstrem-kapitalisme og det “frie” marked styrer det meste.

Nei til EU mener generelt at mye av myndighetsoverføringen til EU-byråer bryter med Grunnloven og EØS-avtalen. Beslutningsmyndighet har blitt og skal bli overført fra norske myndigheter til EU-byråer der Norge ikke har stemmerett, og verke er eller kan bli fullt medlem.

 

EUs tre postdirektiver – spesielt det tredje – og endringer i den norske postloven er neppe til glede for folk flest. Konkurranseutsetting og liberalisering av postmarkedet løser ikke særlig mange problemer og utfordringer. Det ender bare med dårlige tilbud og service til det norske folket, og da spesielt overfor oss på landsbygda.

Opprettelse av EUs arbeidsmarkedsbyrå (ELA) kan bidra til forholdsvis effektiv bekjempelse av arbeidslivskriminalitet, men kan samtidig medføre at Norge må avstå enda mer suverenitet på områder knyttet opp mot arbeidslivspolitikken. Sosial dumping og “slavekontrakter” (det moderne slaveriet) pga. utjevning av lønningene på tvers av EU-landene kan bli et naturlig resultat – spesielt innenfor ikke-akademiske og sterkt konkurranseutsatte yrker (praktiske yrker).

EU blander seg også inn i norsk fiskeripolitikk. Vikarbyråer/bemanningsbyråer slippes til i større grad enn før, noe som også er “takket være” EU/EØS. Byråene gir stor profitt til lederne og eierne, mens den vanlige arbeider møter usikre arbeidsvilkår og halvdårlige lønninger. Ellers skal masse forskjellig legges ut på private anbud i tiden som kommer. F. eks. blir sannsynligvis deler av jernbanedriften i Norge privatisert.

Når det gjelder å privatisere jernbanedriften har anbudsrunde blitt kjørt og det britiske jernbaneselskapet Go-Ahead vant kontrakten for togkjøring på Sørlandsbanen, Jærbanen og Arendalsbanen fra desember 2019 og i ti år. Britene er ifølge storavisen The Times ikke imponert med valget, og avisen henger ut Norge for å ha valgt galne britiske jernbanemodellen. Go-Ahead har ikke noe bra rykte på seg der borte.

Høsten 2020 er det litt “action” på jernbanefronten. Regjeringens jernbaneforslag får ikke flertall, og saken sendes over til Høyesterett. Saken omhandler EUs fjerde jernbanepakke, og hvor mye makt den vil flytte fra Norge til EU. Enkelte mener at det vil være i strid med Grunnloven å innlemme EUs jernbanepakke i norsk lov.

I tillegg til TiSA og TTIP/CETA skal Norge innordnes under det europeiske finanstilsynet pga. vår EØS-avtale. Overvåkningsorganet ESA gjøres til høyeste instans for tilsyn og kontroll med finanssektoren i Norge. Demokrati og selvstyre er visstnok på full fart ut her i landet.

ESA skal sørge for at EØS-avtalen blir gjennomført og etterlevd i det enkelte medlemsland. Utenom å blande seg inn i finanssektoren er de også “etter” Norge for at vi skal skille ut og privatisere mer av det offentlige og de offentlige tjenestene. Storkapitalen skal få råde hvis EU får sin vilje, noe de nok gjør så lenge som Norge er et “dinglehode” for alt som kommer fra EU og Brussel. I forbindelse med behovet for diverse krisepakker våren 2020 har vi også fått se den harde sannheten: Alt må gjennom og godkjennes av ESA, Norges egen beslutningsmakt og selvråderett er tydelig svekket.

Norge virker til å være såre fornøyd med å være en ukritiske og dum nikkedukke for både EU og supermakten USA. Vi slipper også gladelig til multinasjonale selskaper som gis frie tøyler og som bidrar til å uthule demokratiet.

Stein Reegård, tidligere sjefsøkonom i LO, har uttalt at regjeringen legger seg på rygg for ESA. Regjeringen vil privatisere og gjøre det vanskeligere å drive med offentlig drift, alt for å blidgjøre ESA.

EU sitt tjenestedirektiv (sikre det felles marked for tjenester innenfor EU/EØS) har visstnok vært med oss siden 2006, men det sted en oppdatering av direktivet nå i +/- 2019. Enkelte frykter at Europakommisjonen (ESA) / EU-kommisjonen kan bli Norges øverste myndighet i en lang rekke saker pga. justeringene. Landenes suverene rett til nasjonal lovgivning reduseres eller strupes, da EU-kommisjonen gis myndigheter til å overstyre nasjonale regler. Meldeplikt etc. innføres, og til syvende og sist får kommisjonen det siste ordet. Det er ytterst betenkelig hvor mye makt ikke-folkevalgte byråkrater i EU får over land slik som f. eks. Norge.

Et annet område Norge avstår suverenitet på er innenfor personvern (GDPR, personvernforordningen). En “bivirkning” av EUs nye personvernregler er nemlig at EU kan få makt over Norge i personvernsaker. Det skal opprettes et europeisk personvernråd som kan fatte bindende vedtak som angår Norge (EØS), og hvis Datatilsynet ønsker å klage på vedtakene er det EU-domstolen som blir ankeinstans. Ifølge Justisminister Tor Mikkel Wara (FrP) beskrives maktoverføringen til EU som “lite inngripende”.

EU motarbeider direkte og indirekte demokrati, selvstendighet, et trygt arbeidsliv og gode velferdstilbud i Norge. Stadig nye direktiver tres ned over vårt land som kan bidra til å fremme sosial dumping, arbeidslivs- og økonomisk kriminalitet, svekke norske velferdsgoder, redusere norsk selvråderett og undergrave fagbevegelsens betydning. Vanlige arbeidere kan oppleve usikkerhet og utrygghet i sitt hverdagsliv. EU framstår mer og mer som en føderal superstat for Europa enn “kun” det opprinnelige fokuset på de fire frihetene (frie bevegelse av varer, tjenester, kapital og personer).

 

Nyliberalismen har blitt den nye troen og guden for enkelte. Frikonkurranse og klokketro på markedets muligheter regjerer. “Uvesentligheter” slik som menneskerettigheter, likhet, rettferdig fordeling av goder, trygt arbeidsliv med fagbevegelse, velferd, miljøvern, bærekraft etc. skal nedprioriteres. Det frie markedet og markedskreftene skal styre alt, og man trør gjerne over lik underveis.

Det kan virke som om markedsliberalistene virkelig står på for å få solgt Norge bit-for-bit til den internasjonale storkapitalen og de store privateide multinasjonale selskaper (konserner, foretak). Å dyrke globalismen kan se ut for å være viktigere enn den norske arbeiderklassen, det norske folket, Grunnloven, det norske og landet Norge.

Sosialdemokrati – som til tider har stått sterkt i Norge – og EU/EØS er to motpoler. I EU og EØS er det nyliberalismen eller markedsliberalismen som gjelder (innebygd i systemet). Sterkt offentlig sektor og offentlige velferdsgoder står ikke sterkt i EU. Den norske modellen ønskes nok nedbygd av EU, og EU kan enkelt og greit være en trussel mot Norge og det norske.

Og tydeligvis skal enda mer makt havne i hendene på EU. EUs prosedyreforordning er på vei inn i norsk lovverk våren 2019. Mer og mer makt og myndighet havner i Brussel.

 

Denne overføringen av suverenitet og makt til EU / EØS ser aldri ut til å ta slutt. Det er nå snakk om en meldeplikt til EU for politiske vedtak som fattes av norske kommuner, fylker og Stortinget. EU og ESA kan på sin side stoppe norske lovlige politiske vedtak før de blir endelig fattet / gjennomført.

Enkelte hevder at dagens EØS-avtale skaper større sosiale forskjeller, kan bidra til sosial dumping og åpner opp mulighetene for aggressiv skatteplanlegging. EØS-avtalen er videre den direkte årsaken til vindkraftverk med lugubre eierstrukturer, dyrere strøm og tvungen privatisering med anbud og konkurranser.

Spørs om Mikhail Sergejevitsj Gorbatsjov, den siste statslederen i Sovjetunionen fra 1985 til 1991, har / hadde rett:

• “The EU is the old Soviet Union dressed in Western clothes”

Kunne Norge ha vært helt på utsiden av EU/EØS? Ja, det burde ha vært mulig. Jf. den pågående Brexit-prosessen i Storbritannia, og Sveits som har valgt fra dag en å stå på utsiden. Selv om man ikke er del av samarbeidet kan nødvendige avtaler (handelsavtaler m. m.) bli inngått med unionen og andre land. Det er fullt mulig å overleve uten å være del av EU/EØS, selv om næringslivstopper og sentrale politikere prøver å overbevise oss om at dette hadde vært kroken på døra for næringslivet.

Ifølge kilde på Facebook betaler Norge ca. 8,5 milliarder kroner pr. år til EØS og EU. Ikke akkurat noen liten medlemskontingent.

Kommunereformen- og regionreformen har gitt oss store / større regioner (fylker) og færre kommuner. Noen hevder at dette er en naturlig og villet skritt på veien mot Europas Forente Stater i regi av EU i nærmeste framtid. Konspirasjonsteorier eller fakta, ikke vet jeg!

Brexit-prosessen, ja. Theresa May er nå eks-statsminister i Storbritannia, mens Boris Johnson har tatt over. Theresa lyktes ikke med å komme i mål med Brexit, og nå er det nestemann som tar over stafettpinnen med å få dette til. Boris Johnson har sagt klart og tydelig at landet skal forlate unionen (EU) 31. oktober 2019, uavhengig om de får til en avtale eller ikke med EU. Britene gikk formelt ut av EU 31. januar 2020, men først 24. desember 2020 meldes det om enighet om en handelsavtale mellom EU og Storbritannia gjeldende fra 1.1.2021.

 

Om Brexit desember 2019:

• VG: Brexit-plan med stram frist vedtatt med stort flertall

Etter litt om og men – fram og tilbake med avtaleforhandlinger mellom Storbritannia og EU – er Storbritannia endelig helt ute av EU (pr. 01.01.2021). Kanskje burde Norge ha lært av Brexit, og fulgt etter ut av EØS?

EFTA må heller ikke glemmes! Det europeiske frihandelsforbund (EFTA=European Free Trade Association), “konkurrenten” til EU, har følgende land som medlemmer: Norge, Island, Liechtenstein og Sveits. Tidligere var det flere medlemsland, men mange har valgt å gå over til EU. Uansett jobber også EFTA med diverse handelsavtaler, hvor handelsliberalisering er tingen. Samme kritikk kan rettes mot EFTA sine avtaler som tidligere nevnte frihandelsavtaler.

Frihandel kontra proteksjonisme

I denne artikkelen har jeg uttrykt en god del skepsis til en del internasjonale handelsavtaler samt EU. Jeg har ingen tro på proteksjonisme eller planøkonomi, men til tider synes jeg markedsliberalismen slippes litt for mye til i fri dressur.

Jeg mener at man bør ha en del internasjonale handelsavtaler og mye frihandel uten masse handels- og tollbarrierer, men det må samtidig være mulig med nasjonale og demokratiske reguleringer av handelen. Avtaler der tilnærmet all makt gis til multinasjonale konsern er ikke særlig ønskelig sett med mine øyne. Det politiske demokratiet og nasjonalstatenes suverenitet bør vernes.

Kunnskaper fra sosialøkonomien eller samfunnsøkonomien kan dras inn i diskusjonen. Blant annet kan Adam Smith (Nasjonenes velstand m. m.) nevnes. Han var ikke særlig positiv til monopoler, forbud og tollmurer. Han mente i grove trekk at den (markedets) usynlige hånd skulle styre handelen, også over landegrensene. Relativt åpne markeder vil gi økt/høyere velstand enn proteksjonisme eller merkantilisme. Arbeidsdeling, frihandel, spesialisering og kapitaloppbygging er naturlig innenfor hans univers, altså markedsliberalisme.

Proteksjonisme eller merkantilisme kan slå ille ut i form av økonomiske tilbakeslag, som igjen går utover den globale økonomiske velstanden. F. eks. Donald Trump, USA sin president, tror ikke på frihandel og internasjonale avtaler. Hans politikk kan fort slå tilbake som en boomerang som gir landet utfordringer.

I tillegg til Adam Smith kan David Ricardo og teoriene rundt komparative fortrinn nevnes. For helheten vi det være fordelaktig med fordeling av handel og produksjon mellom ulike land i stedet for at et enkelt land gjør alt selv.

Jeg er ingen motstander mot frihandel, men litt reguleringer og styring må til. Det er ikke greit at bukken passer havresekken, dvs. at multinasjonale konsern gis all makt uten muligheter for demokratiske beslutninger for å regulere handelen når dette er påkrevd (nasjoners ve og vel, arbeidsmarkedet, miljøet osv.). En del av de presenterte internasjonale avtalene er alt for ensidige i favør for de store og mektige multinasjonale selskapene som kun tenker profitt. Selv om Trump går for lang andre vei, har han noen gode poeng med sin nye politikk.

 

I starten av år 2024 er det vel følgende relatert til EØS/EU som står på blokka:

• Energipakke 4 (ACER)
• Bygningsdirektivet
• Avløpsdirektivet

Så lojale som våre regjerings- og stortingspolitikere er mot EU/EØS trenger man vel ikke å lure på hvordan det vil gå. Alt vil vel gå gjennom og bli vedtatt / godkjent av Norge, i og med at det kommer fra heltene i Brussel. Å tekkes EU er viktigere enn å tenke på den norske befolkningens ve og vel!

Andre organisasjoner og allianser

Ok, litt på siden av denne artikkelens tema: NATO. NATO er som kjent en forsvarsallianse, hvor bokstavene er forkortelse for “North Atlantic Treaty Organization”. NATO er ingen frihandelsavtale, men har med forsvar og militære operasjoner å gjøre. Medlemmene av NATO er diverse europeiske land samt USA. Enkelte er ikke noe videre begeistret for at Norge er medlem av NATO, og slike krever “Norge ut av NATO”. Selv anser jeg det vel helst som et nødvendig onde at vårt land er medlem av akkurat NATO, selv om jeg selv er en pasifist og militærnekter.

OECD (Organisation for Economic Co-operation and Development), på norsk “Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling“: Ifølge blårussen av noen økonomer i denne internasjonale organisasjonen bør Norge kutte (kraftig) i offentlig sektor og i trygdeytelser. OECD advarer Norge også om at det må være slutt på og ikke er rom for nye dyre velferdsreformer i landet Norge. Uttalelsene fra OECD er vel rene gavepakken til regjeringen og NHO (Næringslivets Hovedorganisasjon).

Selv vil jeg absolutt beholde den norske velferdsstaten (og den nordiske modellen) på dagens nivå, og heller kompensere det økonomisk med mer skatt fra dem som er i stand til å betale dette. Spesielt kan det kreves innbetaling av høyere / mer skatt fra de rikeste rike. Ja, litt smårød er jeg!

Vi har og gjort oss svært avhengige av Asia, og da gjerne Kina spesielt. Nesten all produksjon av fysiske varer og produkter foregår borte i Asia. Masse IKT-løsninger utvikles og vedlikeholdes av firmaer i India. Sør-Korea er også en ganske storleverandør av diverse produkter. Dette at alt settes bort til Asia gjør oss svært sårbare, spesielt hvis en katastrofe eller krig skulle inntreffe som stopper forsyningene til Norge. Vi kan snart ikke produsere eller lage noe som helst selv i Norge. Spionasje er vi vel også redde for, spesielt når det gjelder Kina.

At Norge støtter De forente nasjoner (FN/FN-sambandet) er helt ok i mine øyne. Fredsbevarende arbeid og sikkerhet – samarbeid og fred – har absolutt noe for seg, og likeså menneskerettigheter. Verdens helseorganisasjon (WHO) er også en sentral del av FN. Byråkrati og ineffektivitet er imidlertid noe ødeleggende for FN-systemet.

OSSE / OSCE (“Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa”, “Organization for Security and Co-operation in Europe”) kan også nevnes blant de internasjonale organisasjonene. OSSE er en sikkerhetsorganisasjon som fokuserer på konflikthåndtering (hinder at konflikter oppstår, megler i konflikter og gjenoppbygging etter at en konflikt er avsluttet). En slik organisasjon kan det være stort behov for, da det innimellom oppstår alvorlige konflikter som alle er tjent med en (kjapp) løsning på.

Om enn ikke direkte aktuelt for Norge sin del: BRICS-samarbeidet/gruppa (Briks på norsk) kan også nevnes, hvor B står for Brasil, R for Russland, I for India, C for Kina (China) og S for Sør-Afrika. Fra 1.1.2024 utvides alliansen eller samarbeidsforumet / blokken til å også omfatte Saudi-Arabia, Etiopia, Argentina, Egypt, Iran og De forente arabiske emirater. BRICS framstår som en økonomisk allianse m. m. som utgjør en aldri så liten motpol til tilsvar samarbeider i Europa og USA.

Ja til internasjonalt samarbeid, nei til overnasjonalt samarbeid

Ja takk til enda mer utstrakt internasjonalt samarbeid, men samtidig nei takk til mer overnasjonalt samarbeid. Lenge leve nasjonalstaten Norge og sunn nasjonalisme.

Det er en nødvendighet og et sterkt ønske fra min side om at Norge har et utstrakt internasjonalt samarbeid. Imidlertid bør ikke dette samarbeidet gå ut over nasjonalstaten Norge. Mer overnasjonalt samarbeid (maktovertakelse) – hvor makta flyttes ut av Norge, gjerne på udemokratiske hender – støtter jeg definitivt ikke.

Demokratisk styring av nasjonalstaten Norge ønskes beholdt, ikke minst for å beholde en velfungerende og omfordelende velferdsstat.

Kloke ord skrevet om dette i følgende innlegg:

• Agenda Magasin (Anne Beathe Tvinnereim, Sp): Mer internasjonalt, men mindre overnasjonalt samarbeid

Offentlige anskaffelser og byråkrati

Muligens et tema litt på siden av artikkelens hovedtema. Velger likevel å si noen ord om saken og ha det med som et eget punkt i denne artikkelen.

Dette med offentlige anskaffelser har blitt kraftig byråkratisert i de senere år hvis jeg skal få si min ærlige mening. Nok en gang er det EU/EØS som har kommet med regler som Norge har tilpasset seg til.

Hvis det er snakk om større innkjøp over gitte terskelverdier må man gå ut på anbud etter gitte regler. Konkurransegrunnlag må utarbeides, anbudet må kunngjøres i Doffin (eventuelt i hele EU/EØS), konkurranse må gjennomføres, protokoll må skrives, det må tenkes og vurderes rundt kvalifiseringskrav og tildelingskriterium, vekting må bli foretatt, alle valg som foretas må dokumenteres og begrunnes godt og til slutt blir kontrakt skrevet og fulgt opp.

Ideen med anskaffelsesreglene er selvsagt å unngå korrupsjon og kameraderi. Man vil unngå at lite gode innkjøpsavtaler blir inngått med “bestekompisen”. Via gjennomføring av en åpen prosess hvor ulike aktører kan presentere sitt tilbud/anbud skal man sikre seg at best mulig betingelser har blitt oppnådd (fordelaktig pris osv.) for oppdragsgiver.

Prosessen rundt offentlige anskaffelser kan fort bli en tidkrevende affære. Mye byråkrati og “papirarbeid”, og det er slettes ikke sikkert at innsatsen står i stil med resultatene som oppnås. Sluttresultatet blir ikke nødvendigvis bedre selv om en omstendelig anbudsrunde kjøres.

Avsluttende kommentarer

Det er gode argumenter for å kunne hevde at det globale handelsregimet blir stadig mer og mer udemokratisk. Folkets interesser (den vanlige innbygger eller borger) ofres for “elitens” interesser (multinasjonale selskaper og de rike). Økonomi og kommersielle næringslivsinteresser vektes viktigere enn helse, miljø, rettigheter til arbeiderne og rettferdighet.

Jeg har liten tro på at proteksjonisme og isolasjon er veien å gå, men enkelte av dagens og morgendagens handelsavtaler går litt vel langt andre veien. For mye makt gis til det private næringslivet på bekostning av det politiske og folkevalgte demokratiet. Kanskje er det på tide å roe litt ned på tempoet rundt globalisering og privatisering?

Demokrati bygger på åpenhet og gjennomsiktighet i politiske prosesser. Nye udemokratiske avtaler (delvis hemmeligholdes, lukkede prosesser) som innføres ser ut til mer og mer å gå i disfavør for vanlige borgere/innbyggere. På den annen side vil de store multinasjonale selskapene tjene på dem.

På det økonomiske området må det være greitt med litt norsk kollektivisme, nasjonalisme og proteksjonisme.

At multinasjonale selskaper skal få overta styringen av Norge på bekostning av demokratiet og folkestyret er betenkelig! Jeg ønsker ikke en slik utvikling og håper at avtalene blir stoppet før de blir innført. Å reversere avtalene etter innføringen vil være vanskelig hvis ikke umulig pga. bestemmelser i enkelte av avtaletekstene som hindrer brudd av eller reversering av inngåtte avtaler.

Lenker:

• Dagbladet: Her må noen ha sagt “Føkk de ufødte; hva har de noensinne gjort for meg?” (Knut Nærum omtaler TTIP og TiSA)
• Attac Norge | Fra global ulikhet til global rettferdighet
• Attac Norge: Hva skjer med TTIP og TISA?
• Attac Norge: Handelsavtaler: Spillet er i gang (TTIP, TISA, CETA og TPP)
• Attac Norge: Presser på for nye demokratibegrensende regler i WTO
• Attac Norge: Tolv grunner til å gå imot e-handelsreglene i WTO
• Attac Norge: Nei til datahandelsavtalen (si nei til datamonopol)
• Attac Norge: Nå rammer Verdensbankens investordomstol Norge | For første gang i historien saksøkes staten Norge av et privat selskap i en spesiell type internasjonal domstol (ISDS-systemet) de fleste ikke engang har hørt om.
• FriFagbevegelse: Dette må du vite om TTIP og TISA
• Folkeaksjonen mot TISA: TiSA? Ein usynleg elefant i stemmelokalet
• Facebook: Gruppa Stopp TISA/TTIP
• abcnyheter.no: Greenpeace lekker hemmelig TTIP-dokument: – USA prøver å presse EU til å fjerne miljøregler i TTIP-forhandlingene
• Civita (Jan Erik Grindheim): Verdens skumleste forkortelse (TISA og TTIP)
• FriFagbevegelse.no debatt (Isabell Dahl): TISA og TTIP er keiseren i nye klær
• Regjeringen.no: Spørsmål og svar om Tisa-forhandlingene
• Nettavisen: Så mye makt har Norge gitt til EU gjennom EØS – etter at vi sa nei til EU
• ABC Nyheter: EUs prosedyreforordning på vei – regjeringen vil igjen avgi myndighet til EU
• P4: Norge best i direktiv-klassen – Norge er fortsatt flinkest i EØS-klassen på å innføre EU-regler
• State of Globe Norge: Den uhyggelige sannheten om Europas Forente Stater?
• Forskning.no (UiO): – Noreg meir uavhengig i 1814 enn i dag (2014)
• Dagsavisen: Derfor strides de om EØS-avtalen
• Steigan.no (Isabell Dahl): Tjenestedirektivet: EU-kommisjonen kan bli Norges øverste myndighet
• Alternativt Forum: Dont’t look to Norway. Look to Britain! (kritisk vinkling mot EU/EØS)
• Nettavisen Økonomi: – Dere har ikke fått folkets ja til å selge nasjonen bit for bit | Ingebrigt Steen Jensens aksjon “Nei til salg av Norge” får massiv støtte
• Nei til EU
• ABC Nyheter: ACER-rettssak mot statsministeren: – Nok er nok!
• ABC Nyheter: Nei til EU får regjeringsadvokaten mot seg i søksmål: Vil ikke la domstolen sjekke om Stortinget brøt Grunnloven i ACER-vedtak
• ABC Nyheter: Gassrør og norske utenlandskabler omfavnes av EU
• TV 2 mening og analyse (Elin Sørsdahl): “– Hei, jeg kommer fra EUs hemmelige medlemsland” (les: Norge)
• Dagsavisen: Jeg er veldig glad for å slippe å kalle meg “EU-borger”
• Attac Norge: Hvem setter premissene for fremtiden?| Det du må vite om digital økonomi
• ABC Nyheter politikk: Varsko til Solberg: Frykter at meldeplikt til EU svekker lokaldemokratiet
• Gudbrandsdølen Dagningen debatt leserinnlegg (Jørund Hassel): Skal EØS bestemme i Kommune-Norge?
• Faktisk: Dette brevet viser ikke at Norge er medlem i EU
• TU kommentar (Bjørn K. Haugland): EUs “Green Deal” skal ikke bare redde oss fra klimakrisen, men også den neste finanskrisen
• Et bedre Norge.no: Hvem styrer Norge, norske velgere eller FN og EU gjennom lydige globallister på Stortinget?
• ABC Nyheter politikk: Forsker-alarm: Demokratisk problem med hemmelighold om EUs finansvedtak om Norge
• Nei til EU: EØS eller handelsavtale? (Kva risikerer me om me seier opp EØS-avtalen? Ikkje så mykje.)
• Attac: Regjeringen selger oss billig til Facebook og Google (datahandelsavtalen)
• NRK Vestland: Stortinget krev monopol for Statnett på framtidige utanlandskablar (set i praksis ein stoppar for NorthConnect?)
• ABC Nyheter: Stortinget stemte ned forslag om å stanse NorthConnect
• Klassekampen: Portugals statsminister: – Enten gjør EU det som må gjøres, ellers er det slutt: Eurosona trues på livet
• Radikal Portal: Kriseprofitørene | Oppfordrer storselskapene (multinasjonale selskaper) til å saksøke land for koronatiltak
• Nettavisen Økonomi meninger (Kjell-Magne Rystad): Koronaøkonomien: Noen få vinnere tar alt (De største vinnerne i den digitale økonomien er de store amerikanske teknologiselskapene FAANG, dvs. Facebook, Apple, Amazon, Netflix og Google + Microsoft?)
• NRK Ytring (Bjørn Arild Thon): Norge må ut av dragens klør (vår avhengighet av Kina bør bekymre)
• ABC Nyheter: EU-domstolen toger fram (EUs 4. jernbanepakke gir EU-domstolen myndighet på enda et felt i Norge)
• Nationen: Sp krever full sal når EUs jernbanereform behandles i Stortinget | Senterpartiet mener EUs fjerde jernbanepakke går på tvers av Grunnloven.
• ABC Nyheter kommentar (Thomas Vermes): Mette eller Macron – hvem ville Jonas og Erna valgt? | EU står foran et historisk veivalg: Skal et gjenoppbyggingsfond på 500-milliarder euro etter corona-krisen deles ut i form av tilskudd eller lån? | To indre og vekk med nasjonalstaten?
• NRK: Norge blir medlem av FNs sikkerhetsråd
• Attac Norge: Ny handelsavtale vil gå ut over folkehelse, matsikkerhet og miljø (handelsavtale mellom USA og EU)
• ABC Nyheter: For EU er til og med Frp for strenge mot arbeidslivskrim | Solberg-regjeringen går lenger i kampen mot svart arbeidsliv enn EU-lovverket tillater, mener ESA
• ABC Nyheter: Lege-veteran fortviler: – Før EØS hadde vi statlig Medisinaldepot. Nå har vi medisinmangel | – Nå sitter de i USA og kontrollerer apoteket i Hammerfest
• VG meninger (Tone Sofie Aglen, kommentator): Har vi mistet evnen til å være fremsynte? (Salg av Norge og utenlandsk eierskap: Viktige debatter om eierskap til naturressursene er blitt spørsmål for spesielt interesserte.)
• Måløy24 debatt (Emilie Enger Mehl, SP): Nei til salg av Norge! (Viktig å sikre norsk kontroll og lokalt eierskap til jorda og skogen vår, våre naturressurser. Herre i eget hus også i framtida.)
• Aftenposten: Full stopp for regjeringens jernbaneforslag. Flertallet vil sende saken til Høyesterett.
• FriFagbevegelse: Bred oppslutning om EØS-avtalen i måling | Det er rekordhøy oppslutning i befolkningen om EØS-avtalen. 64 prosent sier at de ville stemt ja dersom det ble avholdt folkeavstemning om avtalen.
• Norad Bistandsaktuelt.no kommentar (Hege Skarrud): Alle barna trodde handelsavtalen TISA var død | … men lite visste de om at Erna hadde flere “drittavtaler” stående i kø
• Attac: Pressemelding om handelspolitikk: Regjeringa åpner for kontroversielle TISA-regler i EFTA
• ABC Nyheter kommentar: Privatisering i EØS-land: Forbudt å kjøpe mat fra egen kafé
• ABC Nyheter (NTB): Enighet om brexitavtale mellom Storbritannia og EU
• E24: Britene ut av EU | Nå kommer konsekvensene av brexit – Nesten ett år etter at britene formelt gikk ut av EU, vil de 1. januar 2021 begynne å merke de praktiske konsekvensene av utmeldingen.
• Wikipedia: Brexit
• Nettavisen økonomi: Wizz Air varsler søksmål etter norske boikotter
• Attac Norge: Regjeringas nye handelsavtaler setter fyr på demokratiet | Amazonas (Brasil) brenner og Kina lager konsentrasjonsleirer
• ABC Nyheter kommentar (Thomas Vermes): EØS-debatt | Nå er vi i full gang med å misbruke EU-avtalen til Boris – Et livsfarlig scenario for EØS
• ABC Nyheter kommentar: “Energimarkedspakke 3” | Acer, EØS og salami-kapping av Grunnloven i Høyesterett til uka | Nei til EU anklager Stortinget for bit-for-bit-kutting av Grunnloven til fordel for EU. Var vedtaket om å overføre energipolitikk til EU og energibyrået Acer lovlig?
• Nationen debatt (Frankie Rød): En ny vei med Brexit | Vi skal ikke kopiere britenes avtale med EU, men forhandle fram noe bedre enn EØS-avtalen.
• E24: Høyesterett sier ja til Acer-søksmålet fra Nei til EU
• Nei til EU: Stor seier for Nei til EU i Høyesterett – nå skal ACER-søksmålet opp for domstolene
• Nei til EU: Nei til EU mener at avståelsen av norsk suverenitet til EUs energibyrå ACER er grunnlovsstridig. Derfor har vi gått til sak mot staten. Høyesterett starter 5. september (2023) behandlingen av saken i plenum.
• VG: Full strid mellom EU og Norge om torskekvote | Norge sier det er uakseptabelt at EU har fastsatt egne fiskekvoter i fiskerivernsonen ved Svalbard.
• Bladet Nordlys AS – Nordnorsk debatt (Christian Torseth): EØS – det motsatte av 17. mai
• VG kommentar: Norge i Kinas garn | Erna Solberg og hennes folk legger seg langflate for Kina. Igjen. Forhandlingene om en frihandelsavtale med Kina kan bli et nytt eksempel på at penger vinner over moral.
• NRK Urix: G7 enige om nye skatteregler (minst 15 prosent selskapsskatt globalt): – Kan ikke støtte oss på system fra 1920-årene | G7-landenes finansministre er enige om en avtale for å skattlegge store globale selskaper. Målet er å sikre like vilkår og hindre at noen lurer seg unna skatt.
• NRK Innlandet: Fisker om frihandelsavtale: – Viktig å få den i havn | I dag la regjeringen fram handelsavtalen med Storbritannia.
• FriFagbevegelse.no: Den nye frihandelsavtalen med Storbritannia er godt nytt for norske arbeidsplasser, mener forbundsleder | Statsminister Erna Solberg kaller avtalen historisk. Bedre enn frykta, er dommen fra Anne Berit Aker Hansen i NNN.
• ABC Nyheter kommentar: Forholdet til EU: Sveits må se til å lære av Norge (Eller kanskje det var omvendt?)
• Dagbladet debatt (Hege Skarrud, Attac Norge): Frihandelsavtalen med Storbritannia | Selger demokratiet på rekordtid
• Dagsavisen debatt (Anders Thorheim og Tor Petter Ekroll): EUs helseunion til Norge | EU vil innføre en helseunion på lik linje med energiunion (ACER), togunion, finansunion osv.
• Dagbladet: Norsk militæravtale med USA: Får slakt: – Unødvendig | Avtalen er viktig for norsk sikkerhet, mener regjeringen. Samtidig innrømmer Forsvarsdepartementet at det kan bli vanskeligere å straffeforfølge amerikanske soldater.
• Tekstilforum: EU truer bunaden | Innen utgangen av 2022 vil EU at alle produkter som selges i Europa skal merkes med sitt miljøavtrykk, noe som ikke er godt nytt for den norske bunaden.
• ABC Nyheter kommentar: Ikke engang Michel Barnier finner seg i alt fra EU | Spenningen i Norge om norske eller EUs lover skal ha forrang her hjemme, dirrer også midt inne i EU.
• ABC Nyheter kommentar (Thomas Vermes): Nå får vi EUs CBAM (“klimatoll”) på nakken også
• Digi.no: EU-forhandlere enige om historisk lov mot teknologigiganter | Skal tøyle Meta, Google, Amazon og Apple.
• Vårt Land: Fersk Vårt Land-måling: Fleire er usikre på EU-medlemskap
• ABC Nyheter: EU til angrep på nasjonal industribygging i klimaskiftet | Britene tenker som Norge: Få mye ny industri ut av det grønne skiftet. Men nei. Det går EU til angrep på i Verdens handelsorganisasjon WTO (Gatt).
• ABC Nyheter: EU-debatt i EU skjerper EU-dramatikk for Norge (EU blir enda mer overnasjonale)
• ABC Nyheter stemmer (Sjursen Skiphamn): Det er en sammenheng mellom konspirasjonsteorier og EØS-motstand
• Nationen kommentar (#Motkultur, Eva Nordlund): Høstjakta på EØS-motstandere | Kommunalminister Sigbjørn Gjelsvik ville hindre høstjakt på EØS-motstandere, men endte selv som jaget vilt.
• DinSide bolig: Nye EU-krav til boliger ventes før jul (2022): – Kan bety millionregning til norske boligeiere | EU er i ferd med å vedta nye krav til energieffektivisering av boliger som vil bety millioninvesteringer i oppgraderinger for mange norske boligeiere.
• Altinget: Nei til EU: Flertallet mener EU har for mye makt i Norge | Over halvparten av de spurte mener EU har for mye makt i Norge, viser en ny meningsmåling.
• ABC Nyheter kommentar (Thomas Vermes): Klimasmell på klimasmell for norsk industri
• DinSide Bolig: Gigantregning til boligeiere (klimakravene vedtatt av EU) | 65 prosent av boligene må oppgraderes (kostnad på mellom 500.000 kroner og 1,5 millioner pr. bolig)
• DinSide Teknologi: Nye EU-krav | Skaper ny hodebry for mobilprodusentene. | Nå har EU blitt enige om nye regler som vil tvinge mobilprodusentene til å utstyre produktene sine med utskiftbare batterier.
• Panorama nyheter (NTB): BRICS-landene enige om utvidelse | Brics inviterer seks nye land inn – blant annet Iran og Saudi-Arabia
• Rett24: Ni myter og sannheter om EU-byråer – og én om ACER
• NRK Vestland: Difor er Acer-debatten annleis enn andre debattar | Tidlegare olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp) sa ja til innmelding i Acer i 2018. Etterpå har han fått skulda for alt som er gale med norsk straumpolitikk.
• NRK Vestland: Nei til EU tapte Acer-saka også i Høgsterett | Høgsterett slår fast at Stortingets vedtak om å knyte Noreg til EUs energibyrå Acer ikkje er grunnlovsstridig.
• E24: Enstemmig Høyesterett: Vedtaket om Acer var lovlig | 17 høyesterettsdommere er enige om at Stortinget lovlig vedtok å ta Norge inn i Acer.
• ABC Nyheter (NTB mars 2024): Økende EØS-skepsis blant nordmenn i ny undersøkelse | Under halvparten av de spurte i en ny meningsmåling svarer at de ville stemt for å beholde EØS-avtalen dersom det var folkeavstemning i dag. | Også lavere EU-oppslutning enn de siste årene (26 %).
• ABC Nyheter (NTB): Dalende støtte til EØS-avtalen | EØS-avtalen taper oppslutning, samtidig som flere stiller seg positive til fullt EU-medlemskap.
• Riktig, selv om det kommer fra en tvilsomme kilde: Steigan.no (Trond Andresen): Reservasjonsretten i EØS kan og må brukes! | “Sjokkregning til boligeiere. EU-parlamentet har vedtatt klimakrav som rammer 65 prosent av norske boligeiere med en kostnad på mellom 500.000 kroner og 1,5 millioner.”

Strøm, strømpriser og strømkrise, hvor EU /EØS / Europa (internasjonale avtaler) i stor grad påvirker strømprisen i Norge:

• E24: Kabeltilkobling med Tyskland firedobler strømpriser onsdag | Onsdag (09.12.2020) vil den nye strømkabelen mellom Norge og Tyskland, kalt Nordlink, bli koblet til det norske kraftnettet. Dette resulterer i et kraftig prishopp på ettermiddagen.
• Dinside: Ny pristopp for strøm – kan ende med rasjonering
• Nettavisen Økonomi: Ny strømkabel til England står for 40 prosent av strømeksporten – snart skal kapasiteten dobles | Eksporten har gått for fullt samtidig som Norge har ekstrempriser og lite vann.
• Nettavisen Økonomi: Norge øker strøm-eksporten kraftig (november 2021) – nå tømmes kraftmagasinene igjen for vann
• TV 2 Nyheter: Faktisk.no: Strømprisen er ikke høy på grunn av ACER | Energibyrået ACER har lite, om noe, med den norske strømprisen å gjøre. Men kraftutvekslingen med Europa kan bidra til å gjøre prisene høyere.
• Trønderdebatt (Øyvind Strømmen): Når ACER får skulda for straumprisane er det faktisk grunn til uro
• Nettavisen nyheter: Kraft-/energikrisen: – Regjeringen er redd for EU (ifølge tidligere LO-leder Gerd Liv Valla)
• ABC Nyheter kommentar: EUs fornybardirektiv: Regjeringen somlet og somlet i kraftkrisen. Så sa EU “Hopp!”
• Dagbladet: Tørkesommeren: Krafteksporten går for fullt, trass i klaging over halvtomme magasin
• Stavanger Aftenblad leder: EU og superprofitten | Norge skal ikke betale for brannslukking i et Europa som har skakkjørt sine egne energimarkeder.
• EnergiNytt24.no: EU har ved EØS-avtalen låst Regjeringens handlekraft overfor næringslivet, naturligvis | Om strømstøtte-ordningen for næringslivet
• E24 kronikk (Kjell Roland): Kampen om kraften: Paradigmeskifte i europeisk energi | Vi kan tross den robuste vannkraften og de laveste kostnadene i Europa, ende opp med den dyreste strømmen til forbrukerne
• Nettavisen Økonomi: Stadig mer presset på strømprisene: – Vi kan ikke bare vedta hva det skal koste
• FriFagbevegelse kommentar (Jo Moen Bredeveien): Tatt av strømmen | EØS-avtalen er historisk upopulær. (De høye strømprisene er hovedårsaken.)

En verden i endring:

• Vårt Land kommentar (Emil André Erstad): Vi er kanskje trygge no, men i framtida vil nordmenn trenge Europa |Den steile motstanden mot norsk EU-medlemskap er eigentleg eit tryggleikspolitisk eksperiment for Norge.

Arbeiderpartiet er ensporet, “hjernevasket” og i lomma på industrien / næringslivet:

• Fjordenes Tidende meninger (Torbjørn Vereide): “Arbeidsplassar står på spel – Ikkje kødd med EØS”

“Gammel” artikkel fra 2013, men like aktuell i dag:

• ABC Nyheter: Juridisk brannfakkel fra jus-forsker om overføring av makt til EU: – Stortinget undergraver den norske Grunnloven

USA: In God we trust – God’s Own Country – God bless America!

Det finnes mange nordmenn som har USA (Amerikas forente stater, United States of America) som et ideal eller forbilde. Jeg er ikke blant dem som deler dette glansbildesynet på USA. For meg er USA rett og slett et land som jeg ikke ser opp til eller beundrer! På mange måter framstår USA som et pill råttent land og samfunn.

Jeg stiller meg følgende spørsmål: Er USA et demokratisk land i realiteten? Er det noen som helst grunn til å være stolt over den skjeve fordelingen av makt og penger i landet? Er det noen grunn til å se opp til dette landet i det hele tatt? Fungerer i praksis den amerikanske drømmen, eller hvor realistisk er den? Har alle landets innbyggere gode liv? Landet framstår som høyst splittet og polarisert.

I tillegg har de hatt litt av en president i fire år (januar 2017-januar 2021) – ikke positivt ment – i form av mannen (“idioten”, “dusten” og mannen med “lav dugelighet”) Donald John Trump.

Donald Trump-stoff flyttet over til egen artikkel: “Eks-president Donald Trumps USA”. Sukk! Sannsynligvis gjør Trump comeback som president i presidentvalget 2024 mot slutten av året.

(Men det blir selvsagt også igjen noen rester etter Donald i denne artikkelen, da han har satt sine sterke og negative spor i USA + ødelagt / påført landet langvarige skader.)

Innledende kommentarer

Viktig å understreke først som sist: Jeg er ingen USA-ekspert, og jeg prøver heller ikke å utgi meg for å være det. Personlig har jeg har aldri besøkt USA, og jeg har vel heller ingen umiddelbare planer om å besøke dette skakkjørte landet i nærmeste framtid. Personlige subjektive meninger har man likevel lov til å ha, og det er fullt tillatt å kunne dele dem med andre via nettet. (Lenge leve friheten, inkludert ytringsfriheten!)

USA er et ganske så skakkjørt land med store problemer og utfordringer, men forhåpentligvis klarer Biden-Harris-administrasjonen å rette opp i noe av dette. Imidlertid er oppgavene formidable, så alt klarer de neppe å ta tak i eller å få orden på. (Trylle kan de nok ikke, og helt overnaturlige superhelter er de neppe.)

Store doser med holdningsskapende arbeid må til i landet, et land / stat som i stor grad nå er preget av hat, mistillit og misnøye. Det er en stor jobb å gjenskape / bygge tillit til politikere og myndigheter.

Hvorfor skal jeg som nordmann i Norge bry meg så mye om USA? Jo, USA framstår som en stor supermakt, hvor det som skjer i USA også får store innvirkninger på Europa og på Norge. Innenfor kirkelige settinger er det vel et ordtak som lyder noe liknende som dette: “Når det regner på presten, drypper det på klokkeren.” USA sin politikk får store ringvirkninger for Norge, og påvirker også vårt fredelige liv som nordmenn.

 

Demokrati

Jeg fortsetter med å sitere deler av Wikipedia sin beskrivelse av demokrati:

“Demokrati, også kalt folkestyre, er en styreform hvor folket har direkte eller indirekte innflytelse på hva slags beslutninger som fattes. Kjennetegn ved demokrati er frie valg, flertallsstyre, retten til å være uenig med flertallet, og at individenes grunnleggende rettigheter ivaretas.”

Videre til et sitat om den amerikanske drømmen:

“Den amerikanske drømmen (engelsk: The American Dream) er en betegnelse, nasjonalt livssyn i USA, et sett av idealer (demokrati, rettigheter, frihet, muligheter og likhet) hvor friheten omfatter muligheten for framgang og suksess, og en mulighet til samfunnmessig mobilitet ved å klatre opp i samfunnet for familien og barna. Dette kan bli oppnådd ved hardt arbeid og egen viljekraft i et samfunn med få hindringer.”

Det er en tro på at man kan forbedre sine liv (klatre oppover på rangstigen) for seg selv og sine etterkommere gjennom hardt arbeid og stå på-vilje. En flott filosofi og tanke, men i praksis uoppnåelig og urealistisk for mange amerikanere.

Hva skal man si? Neppe helt synonymt med virkeligheten for mange av innbyggerne i statene.

Innledende om USA 🇺🇸

I utgangspunktet er USA et fritt og demokratisk land, et mulighetens land. I realiteten er sannheten noe annerledes.

USA er et land der den enkelte i hovedsak må være sin egen lykkes smed. Man må i stor grad klare seg selv, og man kan i liten grad forvente hjelp fra det offentlige. Det hevdes at de rike har blitt rike pga. hard jobbing og/eller dyktighet, og at de ærlig har fortjent rikdommen og suksessen sin. Tankesettet er videre det at de som blir dårlig og urettferdig behandlet, eller lever i fattigdom, rus, kroniske sykdommer uten råd til forsvarlig behandling og/eller arbeidsledighet har fortjent dette. De som ikke har det så godt må prøve å klare seg selv (leve, overleve) så godt det lar seg gjøre uten all verdens stort sikkerhetsnett (noe veldedighet kan de nok motta). Rettferdig fordeling av goder og offentlig velferd + solidaritet er ikke sentralt i USA, slike ting er ikke del av deres verdisett eller de amerikanske verdiene.

Er det lenger rom for ekte folkedemokrati og den amerikanske drømmen i Amerika? Jeg heller mot å si nei til disse to spørsmålene.

 

Uavhengighetsdagen (Independence Day) 4. juli er USAs nasjonaldag (opprinnelse 4. juli 1776), som feires med brask og bram (fyrverkerishow, parader og masse liv og røre). Selv er jeg sterkt usikker på om jeg ser på USA som et fritt land. Kapitalismen og pengemakta råder, noe som selvsagt fungerer bra for de heldige som har vunnet i livets lotteri. Imidlertid er det mange stakkars sjeler som er alt annet enn rike og som slettes ikke har noen innflytelse på styringen av landet og de forente staters framtid.

 

 

Er USA et demokrati i det hele tatt? Eller er det i beste fall et demokrati i forfall? Det kan virke som om demokratiet i USA selges til høystbydende og at det er pengemakten som rår. Nyliberalismen dyrkes som en gud. De som befinner seg nederst på den sosiale rangstigen har liten eller ingen innflytelse på samfunnsutviklingen.

Til tider er nasjonalismen og patriotismen til USA og det amerikanske blant enkelte amerikanere mot det sykelige. Amerikanerne er virkelig litt av noen patrioter overfor sitt eget land. Er de ikke patriotiske, selvdyrkende og nasjonalistiske nok i USA – sånt i utgangspunktet?

 

USA er nok et land eller kontinent det er vanskelig for oss nordmenn (+ for andre europeere) å forstå seg på. Kanskje har vi nordmenn også en del vrangforestillinger om og mot USA? Med våre norske øyne blir mye av det som skjer der borte tilnærmet uforståelig. Tankesettet er ganske så annerledes på alle måter. De har også en brutal kommunikasjonsform med mye stygg drittkasting som vi nordmenn fort reagerer på og ikke hadde akseptert i eget land (ennå). Slike forhold – dette at nordmenn ser på USA med norskfargede øyne – er det selvsagt viktig å ha klart for seg når USA omtales.

Et helt objektivt og balansert innblikk får neppe verken vi nordmenn eller amerikanerne via media / mediene. Mediene elsker å dra fram alle de intriger og alt det negative de kan klare å finne fram til, mens det som måtte være positivt knapt blir nevnt. Selvsagt er jeg fullt klar over dette, men mediene er nok i hovedsak seriøse aktører som ikke formidler falske nyheter. Får håpe på at det nye styret av USA klarer å styrke tilliten til mediene, slik at det blir slutt på å kalle alt man ikke liker er mediaavsløringer for falske nyheter (“fake news”). Det blir alt for dumt å kalle det for falske nyheter slik som Mr. Trump gjorde om alle nyhetene han ikke likte eller var enige i.

Presidentvervet og politisk system

Presidentvervet er ikke for hvem som helst! Ikke hvem som helst kan stille til valg som president. Enten må man ha masse penger selv, eller så må man ha rike støttespillere som bidrar med store donasjoner. En karismatisk framtoning er nok et “must”. En valgkamp koster flesk, og kun dem som klarer å tå til en prangende og dermed dyr kampanje har noen som helst sjanse for i det hele tatt å komme til de avsluttende rundene i presidentvalget. En person fra nedre del av den sosiale rangstigen har i praksis ikke nubbesjanse til å bli presidentkandidat.

Det meste relatert til eks-president Donald Trump har blitt flyttet over i en egen artikkel / innlegg, som en historisk påminnelse om hva slags person et land kan få som president når pengemakta og dumheten råder. Beklageligvis kan det tenkes at Trump gjør et comeback som president / presidentkandidat i presidentvalget 2024 – forstå det den som kan at enkelte vil gi den “dusten” nok en sjanse til å ødelegge USA! Ellers er det jo ikke hele presidentvalget særlig demokratisk i sin oppbygning, i og med at man må ha masse kontakter og rike folk rundt seg som kan bidra med donasjoner for å kunne stille til presidentvalg. (I praksis kun gamle gubber fra overklassen som blir president i det mektige landet USA.)

Eks-presidenten hadde som slagord “Make America Great Again“, mens han i realiteten mer ødela enn fikset noe som helst. Sittende president Joe Biden, visepresident Kamala Harris og det politiske partiet Demokratene har en stor jobb foran seg for å rydde opp etter eks-president Donald J. Trump, visepresident Mike Pence og Republikanerne. Løgneren er borte, men løgnene må ennå i en lang periode bekjempes med stor innsats. En del “feller” og hindere har nok forgjengeren lagt igjen, slik at man ikke uten videre kan få endret eller reversert alt over natta. Det et stykke til Biden sin drøm oppnås med: “America United.”

Bygging og utvidelse / forbedringer av muren mot Mexico vil neppe bli høyt prioritert av den nye presidenten. Forhåpentligvis blir det også betydelig mindre med løgner og usannheter enn det vi i en periode har måttet forholde oss til. Mindre oppegging av folket blir det nok, og det vil neppe bli gjort bevisste forsøk på å skape mer splittelse og polarisering i befolkningen. Og alt man ikke liker som kommer via mediene er ikke nødvendigvis falske nyheter! Noe mindre autoritær stil enn sin forgjenger skader heller ikke.

USA sin 46. president (illustrasjon / tegning):

 

Muligens er det et lite håp (håpet er tilbake!) for landet nå gjennom duoen Biden og Harris:

 

Mer om president Joe Biden sin bakgrunn (kortversjon):

• Joe Biden sitt fulle navn er Joseph Robinette Biden Jr.
• Født 20. november 1942.
• Min påstand: At Biden ble valgt som president av USA er noe av det beste som har skjedd landet i de senere år.
• Selvsagt er han noe gammel til å inneha et verv som president. Demokratiet og de demokratiske prosessene har imidlertid utpekt ham til det store oppdraget.
• Ondsinnede røster påstår at mannen lider av begynnende aldersdemens. (Om det skulle være noe i dette er det mindre vesentlig. Støtteapparatet rundt ham er bra.)
• Katolikk.
• Han har en allsidig politisk bakgrunn, gjennom at han både har vært visepresident i to perioder og senator i flere tiår.
• Han har masse erfaring med seg inn i rollen som president.
• Han har også flere æresdoktorgrader å vise til, og han er tildelt Presidentens frihetsmedalje (“Presidential Medal of Freedom”) som henger høyt å få.
• Jeg tror at president Biden er rett person til rett tid. Han kan være samlende for et svært splittet land, en god brobygger.
• Han er en god diplomat og kan inngå greie kompromisser, og han kjenner det politiske spillet og det politiske systemet godt.
• Han framstår som en ærlig mann, og som en sannhetens person.
• Alt sinne, hat og hets som rettes mot ham er komplett uforståelig.
• Enkelte påstår at han er for venstrevridd politisk sett, men sett med norske øyne er han ganske så høyrevridd.
• Han har et noe mer balansert syn – og fornuftig syn – på Israel og Midtøsten-konfliktene enn sin forgjenger.
• Masse politiske endringer og reversering til det bedre ble igangsatt allerede de første dagene av hans presidentperiode.
• God start: Jeg synes personlig at han kom godt i gang og gjorde mye bra den første måneden som president, og jeg satser, håper og tror på en like bra fortsettelse.
• Jeg håper og tror at han kan få til en mer human flyktningpolitikk enn sin forgjenger, og også flott hvis han får til en politikk som i større grad enn tidligere gagner den jevne amerikaner.
• Så langt (slutten av mars 2021) har han primært konsentrert seg om presidentjobben, i stedet for å vise seg fram hele tiden via sosiale medier – slik forgjengeren brukte alt for mye tid på.

Kilde: The White House.

BEKLAGELIGVIS har Biden (pr. oktober 2022) klart det mesterstykket å bidra til en enda kraftigere polarisering og splitting av USA enn tidligere. Han var ikke akkurat heldig med timingen med å bli president, i og med at han fikk slengt mot seg korona-pandemien (slutten), kraftig økende inflasjon, økende renter, økende fattigdom, Ukraina-krigen, utenforskap, motløshet blant enkelte amerikanere og helte-dyrkingen av Trump. Selv er han jo tilnærmet helt uskyldig i disse sakene som har oppstått.

Mange fryktet at det skulle gå helt ad undas i mellomvalget 2022. Heldigvis gikk det litt bedre for demokratene og Biden enn mange hadde trodd på forhånd. Republikanerne ble ikke de store vinnerne som mange “eksperter” hadde spådd i forkant av valget.

Kongressen i USA – foreløpig resultat av mellomvalget medio november 2022: Demokratene beholder sannsynligvis flertallet i Senatet. Det er mer usikkert med Representantenes hus, der det ennå kan bli en knepen seier til Republikanerne. Endelig avklaring kommer først i desember 2022 (omvalg i delstaten Georgia, og ikke alt avklart i delstaten Alaska).

Noen brakseier til Republikanerne ble det uansett ikke. Demokratene som sitter med presidenten gjorde et overraskende bra valg, mens Republikanerne med Trump i kulissene slettes ikke gjorde det så bra som mange hadde spådd på forhånd. Tenker det amerikanske folket begynner å bli noe lei av løgnene og udugeligheten til Donald Trump.

Mer om visepresident Kamala Harris sin bakgrunn (kortversjon):

• Kamala Harris sitt fulle navn er Kamala Devi Harris.
• Født 20. oktober 1964.
• Første kvinnelige visepresident, og den første indisk-amerikanske og asiatisk-amerikanske visepresidenten.
• Visepresidenten er baptist, og burde i så måte bli godkjent av de kristne.
• Også hun har en relevant bakgrunn som kan komme godt med i vervet som visepresident.
• Hun er utdannet og har jobbet som jurist. Vært justisminister i California.
• Hun har også fått prøvd seg som senator før hun ble visepresident.

Hun har vært litt usynlige i offentligheten etter at hun ble valgt.

Det hvite hus er den amerikanske presidentens embetsbolig:

 

På liste over land etter areal kommer USA på en 3. plass, med et areal på 9 826 630 km². USA er et relativt folkerikt land. Antall innbyggere (pr. 21. januar 2021) er på ca. 332 082 117. Av alle disse innbyggerne kan man noen ganger lure på hvorfor de ikke klarer å finne noen bedre presidentkandidater enn det de til tider har klart. Det er heller ikke rett fram for hvem som helst å bli senator eller andre former for rikspolitiker. Penger, makt og kontakter betyr mye!

Det har av enkelte blitt gjort til et poeng at tidligere president Trump var de kristnes (kristne troendes) president. Det har blant annet blitt pekt på hans støtte til Israel og hans abortsyn (abortmotstander). Han har også hatt en karismatisk åndelig rådgiver. Biden på sin side er en aktiv og troende katolikk med tilhørighet til den katolske kirken, så sånt sett kan kristne likeså godt støtte ham. Det kan krangles i det vide og det brede om hva som er de “riktige” kristne politiske verdiene. Kristne verdier er ingen eksakt størrelse, og jeg ser ikke at dagens regime nødvendigvis scorer dårligere her enn forrige president. Biden er slettes ikke djevelens sønn, som enkelte klarer å hevde i fullt alvor.

Noen kristne er ennå i slutten av januar 2021 i bønn for at eks-presidenten skal bli hentet tilbake til presidentstolen. Eks-presidenten var visstnok Guds utvalgte president, på tross av sin meget ukristelige framferd. Av uforståelige årsaker ser enkelte på Joe Biden som Satan (djevelen) selv, eller i hvert fall som en person som står i leddtog med den onde selv. Han blir beskyldt for å ville avkristne og fjerne Gud helt fra USA. Skremmende hvor stygge kristne er seg imellom, og hvor stor plass kristenhatet får. Det er visstnok slettes ikke “stuerent” innenfor enkelte kristne miljøer å være fan av Biden, selv om han i mine øyne står for mye mer kristne verdier enn sin forgjenger.

Enkelte går så langt at de i “kristendommens navn” hevder at det er mørkets kongedømme som har tatt over USA, i og med utnevnelsen av Biden til president. Han blir beskyldt for å ukritisk promotere en LGBTQ-agenda (homofile m. m.) og å ikke verne om det ufødte liv (mer positiv til abort enn sin forgjenger). Det hevdes at det blir innført lover som er i direkte strid med Bibelen.

I samme “gate”: Det høyst tvilsomme nettstedet Søkelys skriver i en artikkel: “Mørkets makt har tatt over Amerika, og signalene på frafall og kommende dom blinker overalt.” Med andre ord verserer det tull og vas på nettet om USA og Biden-administrasjonen, også fra norske kilder. Hjelpeste meg!

Enkelte mener at Gud i egen person snart vil gripe inn og få Biden fjernet fra makta. Det er visstnok i deres øyne imot Guds vilje at han ble president, og det stemmer heller ikke overens med diverse tvilsomme profetier. Selv tror jeg Gud er godt fornøyd med å ha fått Biden i presidentembetet.

Og noe av det samme:

Enkelte presterer å påstå ting slik som at Joe Biden ikke er en legitim eller rettmessig president, sett med himmelske og/eller “Guds” øyne. Det hevdes også at det kan bli dødsfall i Amerika – “Guds” straffedom vil slå til mot fiendene – for å få ryddet opp i dette. Valget ble stjålet, og det advares mot åndsmaktene som styrer gjennom media. Og ikke minst vil Donald Trump vil komme tilbake som president i løpet av kun kort tid.

I en rangering fra 2018 gjennomført av amerikanske statsvitere av samtlige amerikanske presidenter er det ikke særlig overraskende at Trump kom på bunn. På topp kom Abraham Lincoln (USAs 16. president i perioden 1861–1865, og som ble myrdet), mannen som ledet landet gjennom den amerikanske borgerkrigen, bevarte unionen og avskaffet slaveriet. USA sin første president (1789-1797) – “landsfader” George Washington – er det vel også naturlig å nevne, med sin andreplass på nevnte liste.

Av presidentene USA har hatt (45. stk. pr. medio 2020) er det disse jeg selv husker fra nyhetene og fra annen omtale, fra den tiden jeg selv har fulgt med i politikken og samfunnslivet forøvrig:

Kilde brukt ovenfor: Wikipedia: Liste over USAs presidenter. Blå bakgrunn: Presidenter og visepresidenter fra “Det demokratiske parti”. Rød bakgrunn: Presidenter og visepresidenter fra “Det republikanske parti”.

De andre presidentene er fra før min tid, og jeg har kun hørt om dem via historien. Ut fra tidligere rangeringsliste ender det opp slik for de presidentene som er “kjente” for min del:

• På topp 10-lista: Reagan og Obama.
• På midten: De to Bush-ene og Clinton.
• Totalt på bunn: Trump

Landet har i mine øyne hatt mange dårlige presidenter. Flere av dem har i høyeste grad vært opportunistiske presidenter, som har vært mest opptatt av å mele sin egen kake. De har tenkt på gjenvalg, kortsiktighet, egeninteresse, makt, PR osv. i stedet for landets og amerikanernes beste. Biden og Obama har i så måte vært hederlige unntak!

Videre til andre temaer enn presidentrekka:

USAs politiske system er i likhet med det norske systemet delt i tre deler:

• Den lovgivende makt: Kongressen, oppdelt i kamrene Senatet og Representantenes hus. 535 stemmeberettigede medlemmer.
• Den utøvende makt: Den amerikanske presidenten og hans folk, inkludert regjeringen, departementer og masse ulike etater.
• Den dømmende makt: Består av høyesterett, diverse ankedomstoler og mange distriktsdomstoler.

 

De to store politiske partiene er:

• Det republikanske parti (Republican Party): Partiet for republikanerne (republikanere).
• Det demokratiske parti (Democratic Party): Partiet for demokratene (demokrater).

Begge partier er meget høyrevridde i norsk målestokk, med det republikanske parti lengst til høyre av de to. Det er direkte latterlig når noen beskylder demokratene for å være kommunister, sosialister, marxister eller ekstremt venstrevridde i sin politikk.

Landet USA, Amerikas forente stater

Hvor forent Amerika i virkeligheten er kan diskuteres. Man kan av og til få inntrykk av at landet holder på å gå opp i limingen, eller briste i skjøtene. Det er store uenigheter og ulikheter innenfor landet.

Deler av USA har slitt og sliter med rasisme / rasistiske holdninger, fremmedfrykt og rasemessige utfordringer – inkludert rasemotivert vold med våpenbruk, og da gjerne spesielt i enkelte av sørstatene (Alabama m. m.). Store deler av landet og befolkningen sliter med at systematisk rasisme ligger innebakt i systemet. Det har vært flere episoder med sammenstøt og konflikter mellom svarte (afrikansk avstamming) og hvite, spesielt knyttet til noen episoder der politiet uten åpenbare grunner har skutt svarte/mørke personer. I den amerikanske folkesjelen ligger ennå forestillingen om at hvite er mer verdt enn svarte, og rasespørsmålene og diskusjonene i landet er ganske så polariserte. Innvandrere ankommet landet i løpet av de senere år blir heller ikke noe særlig bra mottatt eller integrert i deler av USA. Urbefolkningen i form av indianere har heller ikke blitt noe særlig bra behandlet historisk sett.

USA, landet hvor det er (nesten) fritt fram for rasisme, diskriminering og forskjellsbehandling. Landet hvor det er helt normalt med ulike muligheter og ulik behandling av mennesker ut fra hudfarge – svarte vs. hvite personer. Politivold mot spesifikt svarte mennesker er heller ikke unormalt. Rett og slett et veldig delt, polarisert og splittet samfunn. Hatkriminaliteten – og det generelle hatet – har visstnok også vært økende i senere år.

Det er dype splittelser i USA, og landet framstår som helhet som et dypt splittet og polarisert land. Landet framstår på mange måter som et ødelagt land som er i ferd med å rakne helt i sømmene. USA har i senere år hatt diverse likhetstrekk med land som man ikke ønsker å bli sammenliknet med, dvs. typisk fattige land (u-land) styrt av diktatorer. Og i tillegg har de hatt en president – Mr. Donald – som har vært alt annet enn samlende.

Voldsomme opptøyer i USA mai 2020, etter at nok en svart person har blitt utsatt for politivold med døden til følge: – USA har en svart underklasse, hvite politistyrker med halvmilitær utrustning og over 200 år med rasekonflikt, sier Hilmar Mjelde.

Kilde: Vårt Land: Voldsomme opptøyer i USA.

 

 

I utgangspunktet er bevegelser slik som Black Lives Matter (BLM, #BlackLivesMatter) og Den antifascistiske bevegelsen Antifa (antifascisme) et gode og en nødvendighet i et land som USA. Likevel blir en del av det de står for noe ekstremt. Når kampen mot rasisme ender med bruken av ekstreme virkemidler – inkludert lovløshet, hærverk, opptøyer / opprør, plyndring, ildspåsettelse, ødeleggelser (materielle skader), voldsbruk, personskader, drap og ting går ut over uskyldige – går det for langt. Det utvises stor mangel på respekt for liv, personer og eiendommer (fullstendig anarki?). Målene helliger ikke midlene i dette tilfellet. Noen hevder at BLM er anarkister som vil rive ned USA, og at de vil skape borgerkrig i landet.

Bevegelsen Black Lives Matter og de heftige demonstrasjonene / opprørene / opptøyene tolkes ulikt ut fra hvem som ser på saken:

• Venstresiden ser frigjøring og antirasisme.
• Høyresiden – de konservative – ser anarki og kaos.

Sannheten er muligens kanskje en plass midt imellom, men jeg synes nok også at BLM til tider går for langt og at det er usunne momenter innenfor bevegelsen.

Enkelte hevder at alle “anstendig” kristne bør ta avstand fra BLM-bevegelsen og dens “mørkets gjerninger”, da de angivelig fremmer sosialisme, kommunisme, LGBT (LHBT = Lesbiske, Homofile, Bifile og Transpersoner), støtter abort, kun tenker på de svarte og skaper kaos på vegne av (de anti-kristelige) Demokratene. Aktivitetene, verdiene og det ideologiske grunnlaget til BLM er angivelig i strid med kristen tro, kristent syn, Bibelen og kristen etikk. Underforstått kan ikke BLM støttes av rettroende og ekte kristne. Enkelte hevder også at de fremmer rasisme mot hvite (omvendt rasisme)? På den annen side blir “All Lives Matter” (#AllLivesMatter ) for konservativt igjen sett med mine øyne.

Er venstresiden (venstreekstrem side) en reell fare og trussel for USA? Jeg vet ikke helt hva jeg skal tro. Noen roper varsko om at tankegodset (arven) fra Frankfurtskolen, kritisk teori og nymarxisme har vunnet innpass innenfor akademiske miljøer og er på full fart ut i samfunnet forøvrig.

Det handler visstnok ikke mest om klasse og økonomi denne gangen, men om makt og kultur / samfunn. Noen frykter til og med en omfattende revolusjon fra venstresidens banehalvdel, hvor man vil rive ned samfunnet og omfordele makt. Pr. dags dato ser i hvert fall jeg på USA som et ganske så politisk høyrevridd og kapitalistisk land, med minimale innslag av venstreekstremt tankegods. Muligens er det mest ideelle å velge den gylne middelvei, og å unngå ytterkantene høyreekstremisme eller venstreekstremisme. Beklageligvis kan det virke som om den politisk ekstremismen i USA er økende, og demokratiet og demokratiske prosesser er truet.

Spørs om man kan se på den typiske amerikaner som skikkelig voksen:

 

Kommunist som skjellsord: Muslimer og kommunister/sosialister (“venstreekstreme”, venstrevridde) + kriminelle fra andre land er landet svært redde for, og det skal sikkert svært lite til for å bli kalt venstreekstremist eller venstrefundamentalist “Over there” i “Junaiten”. Rasekrigen og rasismen holdes i live via organisasjoner slik som Ku Klux Klan (KKN). Klanen kjemper for hvit makt og hvitt overherredømme. KKN er en høyreekstrem organisasjon som kjemper for hvit nasjonalisme, de hvites makt og anti-immigrasjon. De påstår selv å være en organisasjon som bygger på kristne verdier. I sin framferd er de ganske så militante og ekstreme.

Den andre siden er neppe noe særlig mye bedre. F. eks. Black Panthers for fargede skal på mange måter være et motsvar mot KKN, for den fargede befolkningen. De skal være en antirasistisk borgerrettsorganisasjon som inkluderer store innslag av svart nasjonalisme.

Amerika ser for tiden ut å bli styrt av populisme. De er moralsk sett et u-land, og de har hatt klovnen Trump som president. Enkelte stater kan kan ilegge forbrytere dødsstraff for alvorlige forbrytelser, noe som etter manges syn er et klart brudd på menneskerettighetene. Landet liker å stille seg til doms over andre land og regimer, men sannelig har de mye rart hos seg selv som det burde ha vært ryddet opp i. De er ikke hakket bedre enn mange andre land de kritiserer.

 

En aldri så liten skamplett for landet: USAs militærfengsel på Cuba, Guantánamobukten fangeleir. Ulovlig fiendtlige kjempende – uten status som “ekte” krigsfanger – sitter fengslet der mer eller mindre uten lov og dom. Amnesty har gjentatte ganger protestert mot denne praksisen, med utgangspunkt i manglende menneskerettigheter for de innsatte. Amnesty International Norge skriver blant annet: “Fangene blir utsatt for enormt psykisk press, og grusom, umenneskelig og nedverdigende behandling.” Tidligere USAs president Barack Obama lovet fengselet nedlagt, noe som ikke har funnet sted.

Likevel var Barack Obama en dyktig president, i forhold til han som kom etter:

 

Til tider har USA hatt et noe anstrengt forhold til sine naboland i sør, og da gjerne spesielt overfor Cuba og styresettet / ledelsen der. Også overfor enkelte av landene i Latin-Amerika (Mellom-Amerika) har det vært noen episoder. USA driver så gjerne med blokader, proteksjonisme, stengte grenser, mistroiskhet, sanksjoner, redsel, ansvarsfraskrivelse, maktmisbruk, kommandering, belæring, rasisme og manglende diplomati overfor sine naboer. Overfor Canada i nord har det vært litt mer gemyttlig. (Alaska, som er en stat i USA, slipper også unna alvorlige krangler med USA.)

USA har en svært sammensatt befolkning med mennesker fra alle verdensdeler. Landet ble kolonisert (erobret av europeere, immigrasjon) fra 1500-tallet og utover. Mange av landets hvite har sin opprinnelse i Europa, og mange av landets svarte innbyggere kan spores tilbake til diverse land i Afrika (jf. slaveriet m. m.). Asia er også godt representert i USA. Med 325 700 000 innbyggere i 2017 er USA et stort land f. eks. i forhold til Norge.

Det virker som om USA er villige til å droppe verdier slik som menneskeverd, likeverd og grunnleggende rettsstatsprinsipper. Jeg tenker da på landets behandling av migranter fra Mexico og deres barn (permanent atskillelse). Når det gjelder innvandrings- og asylsaker settes grunnleggende verdier ut av spill. Vestlig kultur og vestlige verdier – hvor mye har sitt opphav i USA – er slettes ikke alltid bare av det gode. (Mye eksporteres fra USA til Europa og til andre verdensdeler av slikt…)

Italieneren Kristoffer Columbus (Christofer Columbus) tillegges (den tvilsomme?) æren for å ha oppdaget Amerika i 1492. Muligens har den tidligere Stavanger-gruppa Mods et poeng når de synger i Amerika-sangen:

Og vis Columbus hadde sitt det
Koss det te sist blei
Han hadde snudd

Hva er dagens reelle amerikanske verdier og verdisett kan man innimellom lure på. Det kan se ut for at mange der borte “drives” av mistillit, frykt, misnøye og motløshet. Folk stoler ikke på hverandre, eller på medier og politikere. Tilliten er tynnslitt, og man har som tidligere nevnt et polarisert og splittet samfunn. Andre kjennetegn: Relativt stor støtte til alskens konspirasjonsteorier, rasisme, mistillit til vitenskapen, vold mot fredelige demonstranter, politivold, forherligelse av vold + våpenbruk osv.

Grunnleggende amerikanske verdier

Er VIRKELIG de grunnleggende amerikanske verdiene forhold slik som: Egoisme, polarisering, splittelse, hat, vold, våpen, skyting, rasisme, diskriminering, ulikheter, usunn dyrking av kapitalismen, lav tillit til myndigheter, lite empati for de svake i samfunnet, et folkeslag som er glade i falske nyheter og konspirasjonsteorier og forskrudd religiøsitet? Er borgerkrig neste stoppested?

Myndigheter og politikere blir gjerne beskyldt for at de ikke jobber for eller representerer folket (grasrota). Tilliten til myndighetene og dem med makta er tynnslitt.

 

De store politiske skillelinjene mellom Demokrater og Republikanere splitter befolkningen, og mediene der borte må nok ta sin del av skylda for den store polariseringen i befolkningen. Muligens misvisende navn på hele landet: USA (United States of America), eller på norsk “De forente stater” / Sambandsstatene som det også heter. Det kan virke som om statene eller folkene der borte slettes ikke er så forente likevel. Landet framstår som en arena for kulturkrig og for hva som er sannhet eller ei. USA, eventyrlandet hvor ingenting er 100 % sant?

Landet er på relativt ville veier når det gjelder behandlingen av barn som enten på egen hånd eller sammen med sine foreldre har krysset grensen til USA ulovlig sørfra, dvs. migranter fra Mellom-Amerika. Leirene blir av enkelte sammenliknet med konsentrasjonsleirer for barn eller tortur-sentra. Dårlige forhold preger leirene, og barna blir generelt behandlet på en inhuman måte som ikke er et sivilisert land som USA verdig. Landet driver generelt sett med en ganske så inhuman behandling av flyktninger, og rettferdig fordeling av godene er et ikke-tema.

Det kan hevdes at USA har sin fulle rett til å beskytte sine landegrenser og sin suverenitet. Likevel finnes det lite rettferdighet i at den vanlige amerikaner har relativt greie liv mens naboene fra landene i sør lever i/med høy kriminalitet, korrupsjon, delvis forfølgelse, motløshet og i dyp fattigdom. Amerikanerne (eller oss nordmenn for den del) har sånt strengt tatt ikke krav på bedre liv enn det andre nasjoner og folkegrupper har, og amerikanerne har ikke på noen som helst måte gjort seg ekstra fortjent til det gode liv.

Homofili og abort er fortsatt kontroversielt i enkelte deler av USA, dvs. i enkelte stater med sine innbyggere. Ofte henvises det til den kristne troen for å kunne avvise homofili og abort som vederstyggeligheter. Landet er virkelig drevet av fordommer og redsel for det nye og ukjente, og enkelte av dem er ekstremt konservative i sitt tankesett og holdninger. Ikke alle former for frihet er populært der borte, og en del ønskes forbudt med lov i det såkalte frie landet. Abort og “drap” av det ufødte liv er en styggedom, men å drepe hverandre med våpen i “selvforsvar” er helt ok. Lenge leve ulogikken!

California under Guds straffedom

Er det virkelig mulig å hevde noe slik, med Bibelen i hånda? Enkelte forskrudde kristne PÅSTÅR i fullt alvor at delstaten California er under dom pga. handlingene og ødeleggelsene til liberale demokrater. Tegn på og årsaker til at delstaten er under dom er angivelig faktorer slik som politisk vanstyre fra liberale demokrater, ødeleggende branner, strømbrudd, tørke, jordskjelv, menneskelig fornedrelse, ekstrem liberalisme, antikristen politikk, moralsk forfall, hjemløse, ulovlige innvandrere, folk som gjør sitt fornødne ute i gatene, en økende andel av fattige og den (begrensede) rikdom som er samlet på noen få hender.

California er visstnok i ferd med å bli det Sodoma og Gomorra, hvor alle problemene (synd og elendighet) er i ferd med å fortære delstaten (undergang neste, dommedagen er nær). Kristne og konservative rømmer angivelig fra den vanstyrte delstaten med all sin elendighet. For en vanvittig og forskrudd argumentasjonsrekke!

---

USA er fortapt!

I samme bane: USA er i enkelte religiøse “profeters” øyne fortapt. Landet har visstnok gått alt for langt i sine synder, og vil bli forkastet og dømt av Gud. Det forkynnes av enkelte at nasjonen har valgt å avvise Gud, og at det nå er for seint for å oppsøke / oppnå nåde eller å snu nasjonen.

For en ond, dømmende og straffende Gud slike folk tror på! Og ikke minst for noen ondsinnede kristne der borte. Man skal høre mye rart (vranglære-forkynnelse!) før øra detter av.

 

Forakten for myndighetene, staten og politikerne er stor i USA, og tiltroen / tilliten til det offentlige, politikerne og myndighetene er liten blant store deler av befolkningen. Mange legger sin ære i å klare selv og i størst mulig grad styre unna enhver kontakt med “storebror”. Tilliten innbyggerne mellom er vel heller ikke særlig høy, dvs. generelt sett lavt nivå for tillit i USA. Mistilliten til staten, politikerne, hverandre og mot mediene (media) er noe alarmerende.

Ellers er hele det amerikanske valgsystemet en historie for seg selv, med sin rare valgordning. Det er en form for indirekte demokrati med valgmenn (valgdelegater) som mellomledd og mellompersoner. Det et håpløst system som det er vanskelig å forstå seg på og som ikke akkurat er spesielt rettferdig. I presidentvalget 2016 var det Hillary Clinton som fikk mest stemmer, men hvor Donald Trump likevel ble president pga. valgmannsstemmer og valgmannskollegiet. Ellers var valgkampen små-skitten, med alle sine drittpakker mot motkandidatene. Et korrupt system?

Presidentvalget 2020 gikk vel tålig greit, selv om det fra deler av republikansk side ble påstått at det var masse valgjuks, et rigget valg og en stjålet valgseier. At valgseieren ble stjålet og at det var masse juks og uregelmessigheter har aldri blitt bevist med håndfaste bevis. Grunnløse påstander der fra den tapende siden. Enkelte har problemer med å godta og respektere demokratiet, og demokratiets spilleregler. Joe Biden er en lovlig demokratisk valgt president.

Også rart dette systemet at presidenten i egen person kan bedrive benådning av de kriminelle han / hun måtte ønske, uten noen videre begrunnelse. Trump benyttet denne muligheten til sin fulle ved slutten av presidentperioden, gjennom å benåde korrupte eks-rådgivere, venner / bekjente og familie.

 

Liberal våpenlovgivning / regler med diverse medfølgende skyteepisoder (på skoler m.m.) med lovlig anskaffede våpen er også en utfordring landet er lite interessert i å rydde opp i. Til og med alvorlig mentalt syke kan helt lovlig anskaffe seg, eie og kjøpe våpen. Det er grunnlovsfestet (grunnlovstillegg) at amerikanere har rett (individuell rett) til å eie og å bære våpen, da riktignok tenkt brukt til selvforsvar og/eller jakt (ikke massakrer). Det burde nok ha blitt slutt på fritt salg av våpen (våpensalg) i landet.

Mange amerikanere er sterkt imot abort (ser på det som drap og brudd på menneskeverdet / menneskerettighetene), men drap med våpen – “selvforsvar” – er helt ok. Likeså kan forbrytere dømmes til dødsstraff i enkelte stater. Logisk. (NOT!)

Amerikansk mangel på logikk på sitt “beste”:

• Kan noen forklare meg hvorfor de samme menneskene som ikke trenger å bruke maske eller overholde reglene om sosial distanse (jf. korona-pandemien i USA) fordi Gud vil beskytte dem, også trenger en AR-15 (våpen, halvautomatisk rifle) fordi Gud plutselig ikke vil beskytte dem?

Lånt fra Facebook, oversatt til norsk via Google Translate (Google Oversetter).

Ca. samme budskap på engelsk: “If you don’t need a mask because God will protect you, why do you need a gun?”

Ellers har USA opplevd store dødstall år 2020 og 2021 pga. korona-pandemien og elendige smittevernstiltak.

 

Leste på nettet et sted at det er ca. 320 millioner skytevåpen i USA. Altså nesten like mange våpen som landet har innbyggere (ok, ca. 11 millioner innbyggere mer enn antallet våpen i landet). Ikke rart at det innimellom finner sted noen skyteepisoder, da tilgangen på våpen er så stor og det hele tiden selvsagt finnes mennesker som “klikker” (psykisk m. m.).

Amerikanere har tilnærmet “allergi” mot å betale skatt og til å bidra til fellesskapet. Velferdsgoder og velferdsordninger slik som vi har i Norge er tilnærmet utenkelig der borte. Omfordelingspolitikk er ikke god latin i USA. Videre har folk flest lav grad av tillit til myndigheter, politikere og offentlige tjenester.

Å betale skatt og andre offentlige avgifter har de mange motforestillinger mot, og systemer for å utlikne sosiale ulikheter/forskjeller er det ikke rom for. Å betale skatt for å gi folket velferdsgoder vil de ikke, men samtidig bruker de – de av dem som har råd til det – masse penger av sine egne lommebøker for å kunne sende barna på gode privatbarnehager, privatskoler og ikke minst på helseforsikringer for seg og sine for å kunne få nødvendig helsehjelp når det trenges. Ekstreme skattelettelser til de rikeste har blitt gjennomført i USA i løpet av de siste tiårene.

Litt mer om våpenlovgivningen: Skolemassakrene/skytemassakrene i USA har blitt muliggjort av lett tilgang på våpen, i et land hvor det finnes mer våpen enn folk (antall). Det er og blir en folkerett dette å kunne ha lov til å eie våpen til å “forsvare” seg med. Våpenlobbyen (våpenmafiaen) i USA står meget sterkt, med “National Rifle Association” (NRA) i spissen. Det er ikke bare snakk om små pistoler, nei det florerer med hel- og halvautomatiske våpen av større kalibre (rifler etc.) også.

Enkelte i USA hevder visstnok at det er en gudegitt rett å kunne ha sitt eget våpen. Det å kunne eie et våpen for å forsvare seg er en vesentlig del av den amerikanske “friheten” som de setter så høyt. En del unge krever nå konkret action når det gjelder å begrense våpentilgangen, og ikke bare fine tanker og bønn for ofrene og familiene etter gjennomførte skytemassakrer.

Fra den franske revolusjonen har også “slagordene” frihet, likhet og brorskap (enhet) “lurt” seg inn i USA. Det kan absolutt diskuteres om landet eller forbundsrepublikken USA er rigget slik at disse ordene i praksis har noen realitet eller betydning.

USA satser på mange måter på et demokrati for de få, dvs. for de rike med pengemakt. USA er nok et bra land for rike personer og bemidlede organisasjoner som kan kjøpe seg innflytelse. Pengene og pengemakten rår og makt kan kjøpes for penger. Næringslivstopper med masse pengeressurser og medfølgende makt får kjøre på med sin agenda til beste for landets rike elite.

USA har mer eller mindre blitt et oligarki. En liten elite sitter med størstedelen av ressursene (pengene), og den politiske makten er også samlet hos en liten gruppe mennesker. Store ulikheter oppstår mellom oligarkene og folk flest.

Alle blunder øynene for de store sosiale ulikhetene i landet. Landet har mange fattige som har liten eller ingen innflytelse på samfunnsutviklingen, og som ikke får anledning til å fremme sin stemme i de politiske debattene. Bra helse- og skolesystem er forbeholdt de rike som har råd til å betale for seg. Sikkerhetsnettet for de fattige, arbeidsledige, syke osv. i USA er høyst mangelfullt. USA har generelt sett et mye dårligere sosialt sikkerhetsnett enn f. eks. det norske., og de har ikke velferdsgoder og en velferdsstat slik som vi tar som selvsagt her i Norge.

Den amerikanske drømmen er vel på mange måter bare en fantasi eller utopi; Den amerikanske drømmen er en løgn. Hvor du bor, samt hudfargen, er det som betyr noe for om du er fattig eller rik. En som er født på en fattig adresse og gjerne er svart i tillegg har nesten ingen muligheter for å komme seg ut av fattigdommen, eller til å få klatret seg oppover på rangstigen. De som er “taperne i lotteriet” er mer eller mindre sjanseløse. USA framstår mer og mer som en verdensmester i ulikheter.

Som nevnt flere steder er mange i USA – spesielt i de kristnes rekker – sterkt imot abort og er opptatt av å verne om det ufødte liv. Greit nok i seg selv, men samtidig bryr de seg lite om barn som vokser opp i elendighet og dårlige kår. Enkelte barn vokser opp i bunnløs fattigdom, og de blir gjennom fattigdommen og miserabelt liv straffet for noe de ikke har noe ansvar for.

Sommeren 2022 meldes det at det kan bli forbudt med abort i mange delstater, i og med at høyesterett har opphevet en tidligere avsagt dom som åpnet opp for selvbestemt abort i hele landet. Nå blir det muligheter for den enkelte delstat å forby abort. Tragisk utvikling hvor en sentral frihet som selvbestemt abort bare avvikles med noen pennestrøk. Vedtaket er en del av arven etter Trump (han innsatte diverse ekstrem-konservative høyesterettsdommere under sin presidentperiode).

 

Landet har stor tro på at privatisering og konkurranseutsetting er løsningen på alle problemer, og det sitter langt inne for politikerne å innføre inngripende offentlige reguleringer av markedsøkonomien. I en del tilfeller er ikke markedsøkonomien (jf. Adam Smith og den usynlige hånd) så fri som man skulle ha trodd, da det ofte oppstår monopoler, duopoler eller oligopoler der noen få aktører har full kontroll over og styrer markedet. Det er mange eksempler på at privatiseringen og den frie markedsøkonomien og de frie markedskreftene ikke løser alle problemene som landet har.

USA har over en årrekke hatt en massiv pengebruk, og da ikke minst på militære operasjoner. Dette medfører igjen en gigantisk stor statsgjeld, som på et eller annet tidspunkt og på en eller annen måte en gang må tilbakebetales. Landet lever på mange måter over evne økonomisk sett.

Enkelte amerikanske legemiddelfirma utnytter til sitt fulle sine inngåtte patenter til å prise legemidlene sine helt hinsides. Prissettingen og monopolsituasjonen de opparbeider seg i en periode mens de har enepatent er alt annet enn etisk bra. Business og økonomi er tydeligvis mye viktigere enn å hjelpe flest mulig med bra medisin.

“Big Pharma” kan sies å ha “tatt av” i USA. Å f. eks. diagnostisere pasienter med ADHD samt medisinere for det har nesten blitt som en epidemi i landet, noe legemiddelindustrien virkelig skor seg godt på (økonomisk og makt). Enkelte kaller USA en pilletrillende nasjon. Ellers er det også mye penger, sponsing og bidrag fra legemiddelindustrien rettet mot legene og sykehusene, og behandlingen man får som pasient er muligens ikke så nødvendig, “objektiv” og “nøytral” som ønskelig.

USA sitt helsevesen og helsesystem er ineffektivt, dyrt og styrt av profitt. Helsevesenet er i stor grad privatisert med høy profitt / fortjeneste til eierne, og den enkelte amerikaner må bruke store årlige summer på helseforsikringer for å sikre seg rett på eventuell nødvendig helsebehandling. Slettes ikke alle får tilgang på nødvendig behandling, da de ikke har råd til å betale for behandlingen eller har en helseforsikring som dekker behandlingen.

Likeså er det ikke alle som får en god utdannelse. For å få dette må man gå på gode skoler og få studert, men slikt er ofte forbeholdt unge med rike og velstående foreldre. Eventuelt kan man få en god utdannelse via stipender, hvis man er en av de heldige utvalgte med de rette evner og anlegg for å kunne få dette innfridd/innvilget. Det amerikanske skolesystemet bidrar ikke nødvendigvis til at de flinkeste får den beste utdannelsen, da intelligens og tilgang på penger slettes ikke trenger å stå i forhold til hverandre.

De store skogbrannene i California høsten 2018 har også fått fram i lyset at rikingene – de rike huseierne i California – kan få ekstra hjelp fra private brannfolk. Vanlige folk må se at husene sine brenner ned pga. intense branner og sprengt kapasitet hos brannvesenet finansiert av offentlige midler. De rike kan derimot betale seg til ekstrabehandling og spesialservice via forsikringen for å få sine hus reddet fra flammenes rov via private brannfolk.

Det kan også diskuteres om den frie presse er fri i USA. Noen få gigantiske selskaper eier de sentrale media i landet. Disse media-konsernene spiller selvsagt på lag med eliten. Media taler ikke de svakes sak.

Den amerikanske drømmen er en fin visjon, men i praksis er det mange som aldri klarer å komme seg opp og fram i samfunnet selv om de jobber og sliter hardt med sine forsøk. De rike med sin innflytelse og kjøpte makt klarer å holde store deler av allmuen på god avstand fra det livet de selv lever.

Internasjonalt og nasjonalt

Innimellom kan man få inntrykk av at USA består av et egoistisk folkeslag. De framstår som et egoistisk og selvopptatt folkeslag, som kun er opptatt av seg selv og sitt. Videre har de liten eller ingen interesse av og/eller kunnskap om verden for øvrig. Dessuten har de stor tro på seg selv og sin rolle i å løse verdenskriser. Landet har ofte bruset med fjøra og vist fram sin militærmakt overfor omverdenen. Landet fremsetter også trusler om sanksjoner (ingen handel m. m.) mot andre land som ikke følger USA sin politikk og vedtak (f. eks. mot Kina).

USA leker ofte verdenspoliti, gjerne med vekslende hell. F. eks. har USA inntatt en lederrolle i å løse interne stridigheter i land som Irak og Afghanistan, og ingen av disse militære operasjonene kan sies å ha vært noen store suksesser for USA sitt vedkommende. Når det gjelder Irak gikk vel USA til krig på et svært sviktende og feilaktig grunnlag. Vietnamkrigen enda lenger tilbake i tid kan vel ikke kalles for en vellykket affære.

Sommeren og høsten 2021 er det helt ville tilstander i Afghanistan. Amerikanske militærstyrker og NATO har trukket seg ut av landet etter å ha brukt store pengesummer på krigføring, samt at en god del menneskeliv har gått tapt. Nå har Taliban (fundamentalistisk islamistisk bevegelse) overtatt, og dette vil nok bidra til sterk undertrykkelse av enkelte grupper. Det er vanskelig å se at USA sitt militære engasjement, rolle og innsats i landet har bidratt til noe særlig bra.

Enkelte amerikanere virker til å være svært store og høye på seg selv. De er selvopptatte, og de har liten kunnskap om og interesse for resten av verden på utsiden av USA. Å ramse opp hele rekken (listen) med presidenter som landet har hatt (pr. 2021 46 stk.) – USAs presidentrekkefølge siden konstitusjonen trådte i kraft i 1789 – kan de ofte, men mange av dem blir nok satt fast hvis det blir snakk om hva landene i Europa heter.

Amerikanernes fokus: Egne nasjonale interesser er det viktigste, spesielt når det er snakk om økonomiske interesser. Menneskeverd og overgrep mot menneskerettigheter i samarbeidende land kommer i andre rekke. Det er viktigere å verne om egne egoistiske interesser enn å påvirke brudd på menneskerettigheter etc. hos viktige handelspartnere.

USA har vist seg å være ganske så opportunistiske i enkelte saker. Landet blander seg inn i kriger, landegrenser og konflikter, men i hovedsak kun når det gagner dem. F. eks. hvis det er olje inne i bildet blir landet spesielt interessert i å ta parti for å sikre seg tilgangen på oljeressursene.

Det er noe grunn til å stille spørsmålstegn med og å være litt små-bekymret over USAs store utenlandsgjeld. De har i flere år hatt store underskudd i sin handelsbalanse med utlandet. Dessuten bruker de “uhorvelige” pengemengder på militæret og militær aktivitet. Da jeg selv er pasifist og tidligere militærnekter klarer jeg ikke å se helt hensikten med den massive pengebruken på forsvaret, penger som kunne ha kommet mye bedre med hvis de hadde blitt brukt på andre svake samfunnsgrupper i det amerikanske samfunnet.

Norge på sin side får innimellom litt “kjeft” fra USA pga. vi ikke bruker fullt 2 % av bruttonasjonalprodukt (BNP) på militært forsvar, noe som har blitt fastsatt som allment akseptert NATO-mål for noen år siden.

Enkelte påstod før presidentvalget 2020: “En stemme til Joe Biden er en stemme til vold, kaos, lovløshet og pøbelveldet”, noe som er tull og tøys. Muligens begynner hans helse å svikte noe pga. hans høye alder, og noen hevder til og med at han begynner å bli senile / demente. Dvs. ca. status quo som med Trump, men muligens med litt færre løgner og lavere Twitter-aktivitet med “grumsekommentarer”. Biden er født i 1942 og har inntatt 80-årsalderen (pr. juli 2023), og Trump som er født i 1946 befinner seg i slutten av 70-årene.

Strengt tatt er de begge to – Biden og Trump – for gamle for det krevende presidentembetet, men det er vel når det gjelder alder hipp som happ mellom de to. Stakkars amerikanere med så dårlige presidentkandidater å velge mellom! I presidentvalget i USA 2024 (5. november 2024) kan det bli duket for omkamp mellom de to gamle gubbene Biden og Trump. USA med sin “sære” valgordning (makt kjøpes for penger!) sliter med gerontokrati – gubbevelde.

Rett skal være rett: Muligens er presidentens alder, helse og mentale tilstand mindre viktig? De er jo primært gallionsfigurer. Vel så viktig som presidentene er at de har gode rådgivere rundt seg, og partikollegaen som fungerer bra og er fornuftige mennesker. Der scorer Biden skyhøyt over Trump.

Selv tror jeg slettes ikke at Biden eller demokratene er redningen for USAs politiske presidentkabal. Landet er allerede sterkt splittet og polarisert, og dessuten virker det som om landet ikke makter å peke ut presidentkandidater fra “grasrota” som representerer den gjennomsnittlige amerikaner. I praksis velges det ut rike, tilårskomne kandidater, og gjerne hvite gamle menn. Presidentkandidatene er rett og slett ikke samlende og troverdige nok. Falske nyheter, konspirasjonsteorier, grupperinger i konflikt med hverandre, rasisme og mistillit har for lengst fått godt fotfeste i landet.

Fra medier og film har vi blitt gjort kjente med diverse føderale organisasjoner, myndigheter og forvaltningsorganer i USA. Blant annet kan følgende nevnes: FBI (Federal Bureau of Investigation), CIA (Central Intelligence Agency), NSA (National Security Agency), DIA (Defense Intelligence Agency) og NTSB (National Transportation Safety Board). Mange andre kunne sikkert ha vært nevnt.

Det kan til tider virke som om den føderale politiorganisasjonen FBI samt delstatspolitiet til tider overreagerer. Det har vært en del episoder hvor de har skutt først og drept i stedet for å bruke mer ufarlige metoder som første instans. Det har også blitt igangsatt noen massive politiaksjoner med ekstreme mengder politibetjenter og utstyr i aksjon for å løse relativt små situasjoner.

USA er et sært land når det kommer til valg av målestokk for mål og vekt. De har et eget amerikansk enhetssystem for mål og vekt, i stedet for å bruke det metriske systemet som flertallet av verdens land benytter seg av. USA og amerikanerne velger innimellom å gå sine egne veier.

USA advarer mot kinesiske produsenter fra f. eks. Huawei pga. faren for overvåkning, etterretning og spionasje, men selv driver på med ca. akkurat det samme selv. Om det USA driver med “kun” er advarsler, eller om det går over i trusler kan nok diskuteres. Ganske så kvasse advarsler om konsekvenser rettes på forhånd mot EU-land som eventuelt vil velge å samarbeide med Huawei eller andre teknologiselskaper fra Kina i forbindelse med innføring av 5G og tilsvarende sentral infrastruktur. Det sosiale mediumet TikTok ønsker også en del å forby i USA, i og med at det har kinesisk opprinnelse.

Mai 2019 kom nyheten om at Trump HELT forbyr amerikanske selskaper å bruke utenlandsk teleutstyr som kan være en “fare for landets sikkerhet”. Dette forbudet klarte han å få i stand via en erklæring om “nasjonal nødssituasjon”, som igjen medførte at han kunne legge ned et forbud for amerikanske selskaper å bruke utenlandsk utstyr som “utgjør en uakseptabel risiko”.

Produsentnavn og land nevnes ikke, men det er ingen tvil om at forbudet blant annet rettes mot Kina-produsenten Huawei. Og alt dette kommer i stand bare pga. ubegrunnede påstander og indisier fra presidenten og hans folk. I USA – hvor de har flinke folk i f. eks. NSA, FBI og CIA – har de ikke klart å framskaffe et eneste håndfast bevis på at Kina VIRKELIG driver med overvåkning og spionasje via f. eks. Huawei-utstyr. Bare ubegrunnet synsing, redsel og storpolitikk som ligger bak dette vaset av et forbud.

Og det stoppet ikke der heller, nei. Google har – etter press fra amerikanske myndigheter – inndratt Huawei sin Android-lisens, og etter hvert får heller ikke Huawei lov til å kjøpe inn amerikansk teknologi til bruk i sine produkter (prosessorer osv.). For en meningsløs makt- og handelskrig!

Ny oppdatering i slutten av juni 2019 i Huawei-saken: USA opphever handelsforbudet med Huawei, og igjen kan selskapet kjøpe produkter fra amerikanske selskaper (Android-lisenser, teknologi, chipper osv.) Plutselig etter handelsavtaler mellom USA og Kina utgjør ikke nevnte produsent lenger noen stor nasjonal sikkerhetsrisiko. Tenker det har gått opp for Trump at USA har mer å tape på handelskrigen enn det Kina har. Og etter den tid har det igjen skyet til for handelen, hvor Huawei nektes Google-tjenester samt amerikansk innmat (prosessorer m. m.) på sine mobiltelefoner (men selve operativsystemet Android har de visstnok fortsatt lov til å tilby).

Snowden-avsløringene rundt NSA (National Security Agency) sin overdrevne overvåking av både egne og andres lands innbyggere er ikke direkte beroligende. I mine øyne er Edward Snowden en helt med sine lekkasjer rundt USA sitt vanvidd med masseovervåkning rettferdiggjort med at man ønsker å bekjempe terror og terrorister.

I mine øyne er Edward Snowden en helt med sine overvåkningsavsløringer hvor NSA ble tatt med buksene nede! Julian Assange med sine WikiLeaks-avsløringer er også en helt og ingen skurk i mine øyne.

 

Etter mitt syn er det liten grunn til å rope hipp hurra for USA sin behandling av varslere. Både militære WikiLeaks-avsløringer (v/Julian Assange) og Edward Snowden sine overvåkningsavsløringer (NSA) har blitt møtt med kvass kritikk fra amerikanske myndigheter. Noen ønsker til og med at sistnevnte, Snowden, bør få dødsstraff hvis han blir utlevert/kommer tilbake til USA.

Jeg trodde myndighetene skulle styre på vegne av folket. Jeg er slettes ikke sikker på at USA sin overdrevne overvåkning og hemmelighetskremmeri rundt dette er i samsvar med folkets vilje. Jeg mener at innbyggerne har rett på å bli gjort kjent med og kunne påvirke militære aktiviteter og overvåkning.

Alle prinsipper for beskyttelse av privatlivets fred ofres i kampen mot terrorisme. Personvernet kan se ut for å ha dårlige kår i USA. Innbyggere stemples som forbrytere til det motsatte er bevist, dvs. helt snudd på hodet fra normal tenkning. NSA, CIA, FBI osv. “ser” deg (overvåker og har innsyn i data) om du er lovlydig eller ei! Kamp kjempes mot kommunisme og terrorisme. Å benytte seg av amerikanske skytjenester er jeg noe skeptisk til pga. slike forhold, selv om jeg likevel velger i en viss grad å bruke både sosiale nettverk (Facebook) og diverse lagringstjenester (Google og Microsoft).

Ifølge Apple-topp Tim Cook mangler USA noe tilsvarende som Europa og EU sin GDPR (General Data Protection Regulation, ny personopplysningslov/personvernforordning). Personopplysninger brukes som en lukrativ handelsvare, og som våpen mot oss med militær presisjon og effektivitet. Overvåkning finner sted med profitt som mål.

USA sin lov CLOUD Act (Clarifying Lawful Overseas Use of Data Act) fra 2018 er en utfordring og trussel for personvernet for oss i Norge og Europa. Loven innebærer at amerikanske myndigheter får full tilgang til alle data som lagres i skytjenester eid av amerikanske selskaper, også her i Europa. Loven vil ramme tjenester slik som OneDrive, Azure, Google Drive, Amazon Drive og sosiale medier, og den hopper bukk over europeisk GDPR.

Av og til sier jeg på spøk at jeg er usikker på om det best eller verst å være i klørne på USA eller Kina når det gjelder overvåkning og registrering. Selv er jeg usikker på om det er så mye bedre å havne i amerikanske registre (ser en potensiell terrorist i de fleste, kapitalisme som “hellig ku”) enn i kinesiske registre (leter etter regimekritikere m. m.).

Privat hadde jeg har jeg f. eks. en Huawei mobiltelefon, et merke enkelte er skeptiske til pga. all produksjon og utvikling skjer i Kina i samsvar med de krav kommunistpartiet stiller. Enkelte presenterer konspirasjonsteorier om at dette medfører muligheter for at kinesiske myndigheter kan drive overvåkning mot oss her i Europa.

Alternativt kan man velge Apple iPhone, hvor USA har kontrollen på i hvert fall utviklingen og programvaren (produseres delvis i Kina den også!). Produktene må være i samsvar med amerikanske krav, hvor det kan tenkes at det finnes bakdører i produktene som f. eks. NSA og/eller FBI kan utnytte.

Advarsel mot bruk av mobiltelefoner og andre produkter og tjenester som utvikles av kinesiske selskaper

FBI, CIA og NSA advarer mot bruk av kinesiske telefoner m. m. slik som ZTE og Huawei. Desember 2018 hevdes det at “Trump vil bannlyse ZTE og Huawei-telefoner i USA”.

Redselen er at amerikanske borgere skal bli overvåket og spionert på av kinesiske myndigheter. Nå er vel ikke amerikanske myndigheter rette vedkommende til å hevde noe slikt, i og med at de selv har overvåket og spionert i “hytt og pine” på både sine egne og andre lands innbyggere, jf. Snowden-avsløringene rundt NSA sin virksomhet.

Selv skal amerikanske myndigheter ha lov til å drive overvåkning av hvem de vil, men de godtar ikke den samme praksis når eventuelt Kina som står bak tilsvarende aktivitet. Personlig heller jeg mot at det er bedre å havne i registre og å bli spionert på av Kina enn av USA. Jeg stoler faktisk mindre på USA enn Kina, spesielt i disse tider hvor de hadde en helt uberegnelig president i form av Donald Trump.

 

 

Våren 2022 er ikke akkurat Russland (v/president Vladimir Putin) og USA (v/president Joe Biden) bestevenner. Russland har gått til krig mot og invadert det selvstendige nabolandet Ukraina, noe som verken USA, Europa eller NATO kan akseptere. Imidlertid har selvsagt Russland sitt eget syn på saken, og vil ikke kalle det for noen krig, okkupasjon eller invasjon. De skal bare frigjøre landet fra dagens styre og styresett, “demilitarisere” og ikke minst “avnazifisere” Ukraina.

 

Made in USA

Amerikanske selskaper slik som Google (Alphabet) inkludert YouTube, Facebook (Meta) og Twitter (muligens også Apple og Microsoft?) kan sies å delvis true ytringsfriheten. Aktørene driver en god del sensur som kan virke noe uforståelig for folk flest. Enkelte kritiske stemmer har fått sine profiler, innlegg, bilder og/eller videoer fjernet fra plattformene.

Amazon er en amerikansk monsterbedrift som er i ferd med å legge hele verdenen under sine føtter. Amazon satser på mange ulike forretningsområder, og de har satset på automatiserte og digitaliserte virksomheter med få ansatte. Konkurrenter kjøpes opp eller skvises ut av markedet. De som er ansatt hos kjempen er kjent for å måtte leve med dårlige (ikke-levbare) lønninger. Lederen Jeff Bezos er imidlertid verdens rikeste mann for tiden. Mye penger og makt ender på få hender.

Big Tech-selskapene med amerikansk opprinnelse har fått seg MYE makt, på godt og vondt. De mer eller mindre lever av å true personvernet, gjennom at personopplysninger og personprofiler er sentrale handelsvarer for slike firmaer. De tilbyr oss tjenester som vi har blitt veldig avhengige av i det daglige. Noen av de mest sentrale selskapene er disse:

 

USA påstår å verdsette ytringsfriheten høyt, og for mange er ytringsfriheten tilnærmet hellig. Dette gjelder tydeligvis kun fram til regime-kritikk rettes og “hemmeligheter” avsløres. Da begynner USA mer å likne på enkelte diktatorisk styrte land som demokratiske land ikke liker å bli sammenliknet med. Eks-president Trump med sin oppførsel har ikke bidratt til å styrke landets demokrati akkurat.

Norske Pen prøvde, men mislyktes, å få Edward Snowden til Norge i forbindelse med utdeling av Ossietzky-prisen 2016. Snowden vant ytringsfrihetsprisen, men pga. fare for utlevering av ham til USA og etterfølgende straffeforfølgelse kunne han ikke komme til Norge for å motta prisen selv.

I USA finner det sted masse sensur og forsøk på sensur av litteratur (bøker). I grunnskolene blir ofte bøker som f. eks. omhandler rasisme, seksuell legning og kjønnsidentitet sensurert. Landet lever den dag i dag i gamle tider eller dager, med et verdi- og moralkompass for lengst utgått på dato. Frihet og mangfold er farlige greier der borte.

Av og til snakkes det stolt om USA og amerikansk produksjon, og det er noe positivt å kunne si at et produkt er “Made in USA” eller “Made in the USA / U.S.A.“. Imidlertid er ikke USA så veldig annerledes enn Norge og Europa når det gjelder produksjon. Mindre og mindre blir i realiteten produsert i USA. Det meste produseres i Asia eller Afrika, helt eller delvis.

 

Utdrag fra sangen “Kor e alle helter hen” (Jan Eggum):

Av onkel Sam fikk vi så enkle lover, Donald Duck & Co.

 

 

Valutaenheten amerikanske dollar (USD, $) har/har hatt stor betydning både for USA selv og store deler av verden for øvrig. Det er en “safe” valuta for økonomiske kjøp og salg (og for spekulasjoner). Dollarkursen påvirker mye av valutaomsetningen og valutamarkedet i den store verden. Dollaren sin makt og innflytelse på verdensøkonomien har nok svekket seg noe i de senere år. På sikt vil nok også faktisk Kina gå forbi USA som verdensledende økonomisk nasjon / makt, målt i bruttonasjonalprodukt.

For meg framstår USA som dobbeltmoralens land. Vold, skyting og våpen er helt greit, men pupp og naken kropp/naken hud er fy, fy. Hva bidrar ellers USA med? Jo, import av dårlige amerikanske og forurensende biler (limousin og andre biltyper) til Norge, inkludert diverse muskelbiler av heller dårlig kvalitet med sterke motorer og dårlige kjøreegenskaper sammenliknet med europeiske og asiatiske biler. Sagnomsuste Route 66 må nevnes. Vi kan vel også gi USA deler av skylden for dårlig og usunn “fast food”/ “junk food” (og medfølgende problemer pga. overvekt). Og sannelig har vi nå også fått både Halloween-feiring og handlegalskapen “Black Friday” til Norge.

 

I hvert fall ifølge amerikanske Hollywood-filmer vet amerikanerne å virkelig feire og å pynte til jul / julefeiring. Overdådig pyntede juletrær og hus har vi sett en del av. Til tider blir det litt vel glorete og overdrevent etter mitt syn.

 

Pga. den religiøse ladningen – og redselen for å ekskludere noen – i begrepet “Merry Christmas“, har det visstnok blitt mer politisk korrekt å hilse andre god jul via uttrykket “Happy Holidays“.

USA har en vei å gå når det gjelder miljøvern, men dette gjelder jo i høyeste grad også resten av den vestlige verden inkludert Norge. Det finnes en del klimaskeptikere i USA, og det finnes nok av dem som ikke i noen stor grad er villig til å legge om sine liv til en mer bærekraftig og miljøvennlig livsstil. Amerikanernes livsførsel (fly- og biltrafikk, forbruk, produksjon osv.) fører til store klimaspor i en ikke-bærekraftig retning miljømessig. Sannsynligvis vil miljøvern- og klimasaken få en “boost” med dagens presidentstyre.

USA kan vel få “æren” for Norge sine problemer med pøbelgranen av typen Sitkagran. Spesielt i ytre kyststrøk her i Norge sprer denne tresorten seg relativt ukontrollert og utkonkurrerer all annen vegetasjon. Kulturlandskapet blir endret og ødelagt av den tette skogen. Sitkagranen heves i hvert fall å ha sin opprinnelse i USA, og denne grantypen har blitt importert til Norge etter 2. verdenskrig.

Klissete Hollywood-filmer, actionfilmer, Disney og TV-serier må nevnes. Mange filmer med opprinnelse fra USA dukker opp også her i Norge. Amerikanske filmer, ja. En periode var det populært med westernfilmer som omhandlet Det ville vesten (“helt Texas”), lovløsheten, store rancher, prærien og cowboy-livet + indianerne. (Å leke cowboy og indianer har vært populært også her i Norge, og denne leken stammer nok også fra USA.) Utenom cowboy-er har man også rednecks (“simple bondetamper”). Las Vegas med sine mange kasinoer (casino), bryllupskapeller og umoralsk livsførsel har også blitt del av en god del filmer.

Det kommer masse god musikk fra USA. Personlig sier jeg likevel: Amerikansk countrymusikk, spar meg. Denne kan jeg ikke utstå. Det samme gjelder vel også for jazz, blues og deler av gospelmusikken fra “over there”. For å ikke glemme: Musikken til Elvis Presley – “King of rock and roll” – lever også i beste velgående, selv om jeg synes hans musikk og sang ikke er så mye å skryte av (sang som en annen kråke). Enkelte ser på Elvis Presley nesten som en gud. Spar meg for Kjell Elvis og andre Elvis-imitatorer og/eller Elvis-dyrkere.

Amerikansk musikk omfatter altså også country. Noen hevder følgende om denne musikken: Hvis du ikke forstår country-musikk, forstår du heller ikke USA. Så der har du meg, da! (Jeg kan ikke utstå nevnte musikksjanger, og jeg forstår meg ikke på USA og amerikanere!)

Norge

I Måløy, ikke langt fra der jeg bor, har det i de senere år blitt arrangert Elvis-festival. Det er vel nesten unødvendig å understreke at jeg holder meg langt borte fra denne festivalen. Dette fenger ikke meg. Ser slettes ikke noe poeng i å dyrke den amerikanske kulturen og historien i vårt land, og som allerede nevnt kan jeg styre min begeistring for musikken til Elvis Presley. At norske oppegående mennesker prøver å imitere og dyrke Elvis blir bare kleint å se på.

 

Kjell Elvis (Kjell Henning Bjørnestad), kjent Elvis-imitator fra Sørlandet, sin dyrking av det amerikanske er svært kvalmende og uforståelig for meg å se på. Nå har visstnok samme mann – Kjell Elvis, ikke Elvis Presley – også vært engasjert i “Partiet De Kristne” og han er visstnok TV Visjon Norge-sympatisør (fan). Spesielt i området rundt Lista og Farsund på Sørlandet (Norge) blir det amerikanske dyrket.

Enkelte i Norge mener “Yankees Go Home”. Jeg er ikke nødvendigvis enig i dette da, selv om jeg er pasifist sånt i utgangspunktet. Utsagnet om “Yankees Go Home” omhandler at enkelte ikke setter særlig stor pris på at det befinner seg amerikanske militærbaser og amerikanske soldater på norsk jord nå i fredstider.

Noen steder i Norge går man litt vel langt med å hente inspirasjon fra USA (amerikansk gul skolebuss + Elvis for alle penger + utsmykning inne):

En USA-effekt i eget hjem:

 

Vår egen utgave av frihetsgudinnen har vi også:

 

Norske raggare dyrker gammel amerikansk kultur og livsstil fra 1950- og 1960-tallet. De “råner” rundt i store og forurensende amerikanske biler (amcars) uten moderne utstyr og lytter til gammel amerikansk rockemusikk, jf. TV 2-programmet Wunderland. Forstå det den som kan, ganske så råharry. Vond lukt i bilene bekjempes via bruk av Wunderbaum her i Norge eller Little Trees air (car) fresheners i USA.

 

Hvorfor er vi i det hele tatt så opptatt av USA her i Norge? Vi ser vel på landet som et viktig og mektig land som har en del makt og innflytelse, og vi har vel diverse tilknytninger og følte bånd til landet. Mange opprinnelige nordmenn utvandret jo til landet for noen generasjoner siden. USA er også en viktig alliert av & for Norge. Norge er svært avhengig av USA, og ikke minst militært.

Noe jeg liker dårlig er at dagens norske regjering ser ut til å se opp til og beundre måten USA styres på. For den blåblå regjeringen er nok USA på mange måter et forbilde. Det finnes ubegrenset tro på at kapitalismen skal løse alle problemer.

“Vanlig” kapitalisme kan i noen tilfeller gå over til den reneste rovkapitalismen, der penger og profitt er vesentlig viktigere og vektlegges høyere enn eventuelle skadevirkninger. Et bra eksempel på dette er Boeing 737 Max passasjerflyene, hvor man under utvikling og lansering var mer opptatt av profitt enn av flysikkerhet. To alvorlige flystyrter med mange drepte skulle til før det i en viss grad ble ryddet opp i galskapen. Farlige snarveier ble tatt, og produsenten drev med nærmere uetisk lobbyvirksomhet overfor det politiske systemet. Det amerikanske luftfartstilsynet FAA (Federal Aviation Administration) viste seg å være ganske så i lomma på Boeing.

Norge er også et “dinglehode” for USA, vi er viljeløse sprellemenn, nikkedukker og papegøyer for stormakta USA. USA er en mektig stormakt som det er viktig å ha et godt forhold til. Vi logrer med halen og godtar det meste av det som kommer fra USA sin side og angår Norge. Når USA sier hopp, så hopper vi ukritisk. Norske myndigheter gjør det amerikanske myndigheter spør oss om å gjøre uten å stille kritiske spørsmål.

Blant annet stiller en del seg kritiske til det utstrakte militære samarbeidet mellom USA og Norge. Det er til og med delvis iverksatt og planer om mer samarbeid som vil føre til at amerikansk militært utstyr (jagerflybase på Rygge flyplass?) og soldater fra USA er stasjonert i Norge, på norsk jord. USA er og blir en viktig alliert for Norge og NATO, men likevel kan samarbeidet gå litt vel langt.

En interessant artikkel om det militære samarbeidet mellom USA og Norge:

• ABC Nyheter: Advarer mot amerikanske baser (i Norge): – I strid med Norges interesser

Det er grunn til å tro at man ikke kan stole helt blindt på amerikanerne, og på at de har helt samme syn på alle saker som Norge har. Måten det amerikanske forsvaret / militæret opptrer på kan bidra til å provosere f. eks. russerne unødvendig mye, og medføre fare for krigssituasjoner som også kan ramme Norge.

I lenken ovenfor kan man lese noen uttalelser fra den nå pensjonerte amerikanske obersten Lawrence Wilkerson, blant annet:

• Kraftig advarsel fra Bush-stabsjef: – USA ville ikke nøle med å ofre Norge

Og videre:

• “Dersom Washington mente man måtte ofre den nordlige flanken til NATO for å redde Sentral- eller Sør-Europa ville man ikke nøle med det.”

Kan være verdt å tenke på dette den pensjonerte obersten hevder.

Tilbake til USA

Rett skal være rett: Noe bra kommer tross alt fra USA. Mye av IKT-teknologien – IBM-kompatible datamaskiner (standarden)/PC-en, Microsoft-produkter (Windows, Office m. m.), Apple-produkter, Internett m. m. – har helt eller delvis amerikansk opprinnelse. Det amerikanske bilmerket Tesla er også interessant, og flyprodusenten Boeing er amerikansk. Betalingskort av typen VISA og MasterCard (og selvsagt American Express) har også sin opprinnelse i USA. Sikkert masse annet kunne ha vært ramset opp her, men jeg gir meg her. Dette er i hovedsak en småkritisk artikkel om USA og ikke en lovprisning av landet.

USA har: Silicon Valley (California, USA), teknologiens og Internett-industriens Hollywood og Mekka. Det var blant annet i dette miljøet de opplevde at Dot com-boblen sprakk i 2001 etter en vanvittig opptur fra ca. 1995.

Jeg har så vidt nevnt Tesla, og det er vel naturlig å skrive litt mer om amerikanerne og bilene deres. Amerikanerne er, blir og forblir rare mennesker, og dette gjelder også på personbilfronten. De utviser blant annet en ekstremt høy kundelojalitet overfor den amerikanske bilprodusenten Tesla. De liker Tesla, til tross for at det er en arrogant og lite serviceinnstilte leverandør / produsent som tilbyr biler med masse småproblemer og produksjonsfeil.

Tradisjonelt sett har amerikanerne også støttet hjertelig opp om sin egen bilindustri. De har hatt alle de tradisjonelle amerikanske svære romskipene av noen biler, av typen store flak og dollarglis med et ekstremt forbruk av drivstoff (bensin). Jeg tenker da primært på biler fra noen tiår tilbake, f. eks. av merkene Chevrolet, Cadillac, Oldsmobile osv. I tillegg har man amerikanske muskelbiler, f. eks. Pontiac diverse modeller, Chevrolet Corvette, Ford/Shelby Mustang, Dodge Charger, Chevrolet Camaro osv. Riktignok er nok alle slike erke-amerikanske biler på sterkt hell i USA.

Det er vel umulig å omtale USA uten å komme innom to firma: Coca-Cola og McDonald’s. Disse firmaene er verdenskjente. Teknologiselskaper / IKT-selskaper slik som Apple, Microsoft, IBM, HP, Google, Facebook og Amazon må heller ikke glemmes. Disse sistnevnte store selskapene har lokal tilstedeværelse i Europa, men de klarer å sno seg unna å måtte betale skatt av betydning til landene de har “filialer” og aktivitet i.

 

Enkelte forguder den amerikanske livsstilen og kulturen, også her i Norge. Er dette noe å dyrke? En del av livsstilen innebærer svært forurensende biler pga. store motorer/volum. Det er også fråtsing med ressurser i form av ekstrem materialisme (inkludert bruk og kast) og store matinntak. Spesielt dyrker en del personer amerikansk kultur, levesett og produkter fra 1950- og 1960-tallet.

“Alle” nordmenn har en onkel i Amerika, eller i hvert fall fjerne slekt og slektninger/aninger i USA. Dette stemmer vel for min del også, selv om jeg må gå en god del ledd ut i familietreet for å finne slektninger over dammen. Utvandringen til Amerika – norsk (og nordisk) emigrasjon til USA – var spesielt stor i perioden ca. 1825-1920. Blant annet fattigdom (nød) og eventyrlyst fikk mange til å utvandre, og mange av dem vendte ikke tilbake til Norge igjen.

En del av etterkommerne til de utvandrede er svært opptatt med slektsforskning og å finne og å pleie sine bånd med Norge. Jeg har selv fått noen slike henvendelser via nettet. Selv har jeg ikke så langt blitt fristet til å ta turen over for å se USA med egne øyne samt besøke/pleie fjerne familiære forbindelser.

Å være en stormakt, inkludert på det militære området er viktig for USA. Å bygge opp militære muskler prioriteres høyt av landet, og masse penger går til deres forsvar eller militære styrke. Selv ønsker de å være en militær stormakt med atomvåpen, mens andre nasjoner (Nord-Korea, diverse land i Midtøsten osv.) blir nektet å være det samme. I den store sammenheng er det vel ikke spesielt rettferdig at USA har enkelte “goder” som andre ikke får lov til å ha.

Til tider har landet vært langt framme på romfartsområdet. NASA har vært deres stolthet, og de har fått sendt ut en god del raketter og romferger oppigjennom den nyere historie. Første mann på månen var også en astronaut fra USA. Nå i de senere år har romfarten ligget litt nede vært litt lite satset på fra landets side. Det private foretaket SpaceX har imidlertid vist litt igjen i mediabildet i de senere år.

 

Terskelen for å saksøke hverandre virker lav i USA. Man kommer med søksmål og saksøker hverandre for tilnærmet ingenting. Det er stor tro på å få løst det meste i form av rettsaker, gjerne basert på bagatellmessige problemstillinger. Ofte blir produsenter forsøkt saksøkt for vanvittige pengesummer. Det kan virke som om slagordet for enkelte amerikanere er: “I’ll see you in court”. Saksøking, rettssaker og vanvittige erstatningssummer for småting er visstnok tingen i det forjettede land.

Det er ikke måten på hva slags selvsagte advarsler og forbehold produkter må merkes med for å unngå at produsenten blir saksøkt av misfornøyde forbrukere. Ofte er det helt åpenbart at forbruker har brukt produktet på feil måte eller har funnet et smutthull i dokumentasjonen som åpner opp muligheter for å forsøk på kare til seg litt erstatningspenger. Det er også potensielt gode inntektsmuligheter for patenttroll i USA, og advokatene har gode inntektsmuligheter.

På enkelte områder de svært opptatt av sikkerhet, spesielt i forbindelse med barn, fritidsaktiviteter osv. De ansvarlige er nemlig redde for å bli saksøkt for svimlende økonomiske summer hvis (alvorlige) skader eller uhell skulle oppstå.

Alt er stort i Amerika (Everything’s bigger in America), inkludert kjeften på amerikanere. De vet å skryte på seg både det ene og det andre. De viser stor tro på egne evner og anlegg, og de oppfører seg som konger og herskere overfor resten av verden. Troen på seg selv og sin egen fortreffelighet mangler de ikke! De oppfører seg som om de eier og styrer hele verdenen. Muligens hadde de der borte trengt et lite snev av Janteloven. På den annen side er amerikanerne mye flinkere enn en gjennomsnittlig nordmann på “small talk”, gjennom at de blant annet er flinke til å vise oppmerksomhet overfor dem de kommuniserer med om de kjenner dem eller ei.

Adopsjon i USA er verdt en liten kommentar, da jeg tross alt har kjennskap til de norske strenge reglene:

En forferdelig “skikk” fra USA som sjokkerer meg er omplassering av adopterte barn. I hele 25 % av tilfellene hvor barn har blitt adoptert fra utlandet blir de omplassert til andre foreldre. Hvis barnet ikke er som man ønsket seg eller man ikke blir fornøyd med barnet er det forholdsvis normalt å omplassere det. En del foreldre innser at de ikke er i stand til å ta seg av barna, men at det bare er rett fram for på egen hånd å omplassere dem til vilt fremmede er en uforståelig handling sett med norske øyne.

Via uoffisielle nettverk på nettet kan barn omplasseres uten å involvere rettssystemet og/eller barnevernstjenesten. “Rehoming” (omplassering) er ikke lov i USA, men det er ingen risiko for å bli straffet hvis barna blir overlatt til andre. Barn blir omplassert som om de skulle ha vært et dyr. En del av dem som har tatt imot slike barn har tidligere mistet omsorgsretten for egne barn, har blitt dømt for seksuelle overgrep eller har utsatt andre for vold.

USA påstår vel selv å være en oppegående og siviliserte rettsstat. Vet nå ikke helt jeg.

Min påstand: USA må ha et helt elendig barnevern. Ut fra historier man hører fra landet virket det som om svært mange barn vokser opp under svært kritikkverdige forhold. Der kunne nok landet ha lært litt av det gode barnevernet Norge har.

Oppvekstvilkårene for barn og unge i USA er ikke tipp-topp. Ingen vestlige land er farligere for barn enn USA, da flere barn her enn i andre vestlige land blir drept i trafikken, skutt eller dør av sykdom. Dessuten er det store klasseskiller og forskjeller, hvor ikke alle barn og unge har like muligheter for å oppnå det gode liv. Landet har alt i alt ganske høy levealder (forventet levealder på ca. 78,6 år), og levestandarden er gjennomsnittlig sett relativt høy. Imidlertid har vi i Norden det enda bedre når det gjelder slike faktorer / forhold.

Mye kan bli sagt om det religiøse livet i USA, og da spesielt innenfor kristendommen. De har mange rare (fundamentalistiske) sekter, menigheter og retninger, spesielt innenfor kristendommen / kristentro. F. eks. har de Amish, Marmonere, Westboro Baptist Church og Scientologi. De evangelikale kristne er ikke helt “gode” og klinger ikke helt bra i mine øre, i og med at de ofte er ganske så fundamentalistiske, trangsynte og ekstremt-konservative. Tea Party-bevegelsen (som mange kristne støtter opp om) er også en rar konstellasjon.

Mye religiøs elendighet har sitt opphav i USA. I landet er det uglesett med ateisme og å være ateist (ikke-troende). Likevel er det svært viktig for dem å framstå som et sekulært land / stat, eller i hvert fall med et sterkt skille mellom stat og tro. Religion og tro er og blir en privatsak. USA er en føderasjon av 50 delstater (delvis autonome eller uavhengige delstater, men ikke fullstendig suverene), og blant disse ulike delstatene er det store forskjeller på både det religiøse og det politiske området. Landet er langt fra helt ensartet.

“In God We Trust” er det offisielle mottoet til landet, og mange “kristne” predikanter og forkynnere med tvilsomme budskap og vranglære har blitt fostret fram. USA har en del høyt profilerte TV- og pengepredikanter som vet å berike seg selv samtidig med at de presenterer en noe tvilsomme forkynnelse som i hovedsak gagner dem selv og deres virke. Beklageligvis har Norge lært av disse, jf. TV Visjon Norge.

Enkelte grupper av amerikanske konservative kristne framstår som noen rare og forskrudde dommere. Barn og unge skal for all del “beskyttes” mot verdslig påvirkning, noe som medfører at bøker som de ikke liker forventes fjernet fra skolebibliotekene. De står for en rar form for kanselleringskultur, sensur og anti-woke-bevegelse.

Amerikanerne kan være rare, og mye rart kan finne sted i USA. I Florida (forstaden Lake Worth, i fylket Palm Beach) ble det meldt om zombie-alarm via et system for befolkningsvarsling. Nå hadde visstnok systemet blitt hacket. Også masse annet rart har visstnok funnet sted i USA sin “merkeligste” stat Florida. Et annet fenomen som vel er ganske stort i USA er “prepping” (ekstrem egenberedskap).

En ting er troen på zombier. Det er også mye tro og overtro blant enkelte amerikanere rundt dommedag og apokalypse. Enkelte dommedagssekter lever i beste velgående der borte. Det er også en god del som vedkjenner seg å være preppere.

Igjen: Amerikanerne er rare! Hvis det man leser på nettet stemmer er det relativt mange som har tegnet forsikring mot å bli kidnappet av romvesener. Utbetalingen (erstatningen i etterkant) blir visstnok doblet dersom romvesenet gjør forsikringstakeren gravid (inseminering)!

Og nok en gang om rare amerikanere: For meg som nordmann framstår amerikanerne til tider som ganske så rare, og i mange saker er det mest naturlig å innta motsatt standpunkt av det flertallet hos dem velger. Mye “ekstremt” har sitt opphav i USA, og alt som kommer derifra er slettes ikke så positivt og fritt som de prøver å framstille det selv.

 

Mange ungdommer og rånere/raggare, også her i Norge, “reklamerer” for de gamle sørstatene i USA med å bruke sørstatsflagget (“rebellflagget”) som pynt/utsmykking. Flagget sees også i bruk på diverse countryfestivaler og treff for amerikanske biler, samt i logoen til Norsk Redneck Forening (NRF). Jeg forstår strengt tatt ikke at noen vil bruke dette flagget til slike formål. Flagget kan i høy grad provosere da det for mange kan symbolisere rasisme, det tidligere slaveriet sør i USA, hat, hvit overmakt og Ku Klux Klan (KKK). Troen på hvit nasjonalisme og hvit overlegenhet er skremmende og det reneste tullball.

Det er ikke grunn til å være stolt av alt USA har gjort oppigjennom historien. Slaveriet er det liten grunn til å være stolt av nå i etterkant, og behandlingen av landets urbefolkning (indianerne, urinnvånere / urfolk) er også en skamplett i historien.

Det amerikanske folket utviser stor patriotisme og nasjonalisme overfor landet sitt (USA), og de har stor stolthet til sitt land og dets historie. Deler av den amerikanske historien bygger på myter, skrøner og forfinede versjoner av den virkelige historien, og slettes ikke alt vi eller amerikanerne har hørt og lært om amerikanske historie er sannhet.

I den forbindelse var det interessant via NRK å se mini-dokumentarserien “Amerikanske myter”, en britisk produksjon fra BBC med Lucy Worsley. Dokumentaren er visstnok kun tilgjengelig fram til oktober 2020 via NRK nett-TV. Dokumentaren bestod av tre episoder, hvor jeg har gjengitt de norske titlene og beskrivelsene fra NRK nett-TV:

• Episode 1. Revolusjonen: I den amerikanske revolusjonen kjempet menn med høye idealer mot den britiske overmakten. Men er det hele sannheten?
• Episode 2. Borgerkrigen: Den mørke fortiden med segregering og slaveri preger fremdeles dagens USA.
• Episode 3. Supermakten: Etterkrigstida framstår som en gyllen periode i USA, men var også en tid preget av propaganda, rasemotsetninger og atomfrykt. (Egen tilføyelse: Den amerikanske drømmen, og hvor realistisk denne er, ble også omtalt i denne episoden.)

Mange seiglivede og romantiserte myter ble slått hull på via dokumentaren. Den amerikanske revolusjonen ble vunnet med hjelp fra franskmenn, borgerkrigens primære mål var neppe å avskaffe slaveriet / frigjøre slavene (og å avskaffe den rasebaserte diskrimineringen) og masse propaganda og små-usannheter ligger bak USA som verdens supermakt.

Amerikansk musikk og rock, ja. Artisten Bruce Springsteen med sangen “Born in the U.S.A.” bør nevnes! Kjempefin sang (rock) som enkelte ser på som USA sin nasjonalsang nummer 2, men egentlig har den et ganske så USA-kritisk budskap. Sangen er en “saling blanding” mellom ironi, kritikk og patriotisme, og den omhandler blant annet Vietnam-veteraner som kom tilbake til et USA på 1980-tallet der den amerikanske drømmen var knust for arbeiderklassen: Jobbene og håpet var borte.

 

Den nasjonale fellesskapsfølelsen i USA kan se ut for å være på vikende front, og det er et polarisert og splittet samfunn som står igjen. Historisk sett har landet vært en forkjemper og til dels garantist for demokratiet. Nasjonen har vært Norges og Europas militært allierte (NATO-samarbeidet m. m.). USA har også vært en handelspartner. Nå synes jeg landet er på tapende front på de fleste områder. USA er til tider tilnærmet bankerott (konkurs) på det økonomiske området.

Ellers har de blitt ganske så egoister og egenrådige i de senere år, hvor de ikke i like stor grad som tidligere støtter opp om internasjonale samarbeider og avtaler (f. eks. NATO og WHO – Verdens Helseorganisasjon + Parisavtalen + atomavtalen med Iran). Det har i en presidentperiode vært mye av “America first” og “America only”. Nå med ny administrasjon blir det nok andre boller, med litt mer positivt fokus igjen på internasjonalt samarbeid.

Det kan se ut for at sterkere polarisering er på frammarsj i USA. Dype motsetninger som kan virke ødeleggende på samfunnet er i ferd med å oppstå mellom demokrater og republikanere. Friske debatter og litt politisk kniving er ok, men det er ikke fullt så ok når det ser ut til å kunne ende opp med alvorlig fiendskap, skillelinjer og store konflikter. Den økte splittelsen i det amerikanske folket er grunn til bekymring, og det har oppstått utrolig harde og steile fronter blant befolkningen / mellom ulike grupperinger.

USA er en ettparti-stat

“The United States is also a one-party state but, with typical American extravagance, they have two of them.” (Julius Nyerere (død), tidligere president i Tanzania.)

Sånt ca. på norsk: USA er også en ettparti-stat, men med typisk amerikansk ekstravaganse (overdrivelse, overdådighet) har de to av dem.

Muligens er til syvende og sist Republikanerne (Det republikanske parti) og Demokratene (Det demokratiske parti) “same shit, different wrapping”. Forskjellene er ikke all verdens store i praksis mellom de to partiene. Begge partier er i hvert fall langt ute på det vi Norge ville ha kalt den blå fløyen/høyresiden, hvor det meste i dagliglivet overlates til det privat initiativ med lite rom for kollektive velferdsløsninger og goder/rettigheter. Større beslutninger tas gjerne uten å ta nevneverdig hensyn til den jevne innbyggers interesser (små-autoritært).

 

Kan “låne” noen uttrykk som den gamle gjengen i BBC bilprogrammet “Top Gear” på spøk benyttet seg av. De snakket om England som “den frie verden” og “den siviliserte verden” kontra USA som er det motsatte. Dette gjør USA til et ikke-fritt og ikke-sivilisert land. Beskrivende uttrykk!

Hvor “crazy” USA er framgår blant annet i mange av dokumentarene til journalisten Louis Theroux. En god del av disse dokumentarene har blitt gjort tilgjengelig her i Norge via BBC Nordic (strømming + lineær-TV), hvor jeg har tilgang på BBC via Strim.

Mars/april 2022 så jeg med stor interesse på “Louis Theroux’s Forbidden America” (BBC Nordic, BBC Brit-kanalen). Skremmende å se hva som beveger seg der borte i USA. “America First”-bevegelsene er i praksis “skalkeskjul” for høyreekstremisme og hvit ekstrem-nasjonalisme. Slike miljøer med utspring fra nettet dyrker hat mot jøder (nesten-nynazisme), ser på homofile som en styggedom, har nedlatende holdninger overfor kvinner og ikke minst dyrker og setter rasisme i system. De ser ned på andre raser / etnisiteter enn hvite, og stort sett vil de ikke ha innvandrere til USA. Språkbruken og retorikken er også veldig skarp og kraftige, hvor de åpenlyst sprer rundt seg med hets og hat mot “dem de ikke liker” (vold neste?). Nettet benyttes flittig og målbevisst for å spre sitt budskap og påvirkende propaganda.

I Dagbladet på nett kan innlegget “Frihetens mødre” – Frihetsteori fra Disneyland” leses. Fritt gjengitt fra dette innlegget: Det er ikke USA som er “Land of the Free”, men Norge. Høyresidens kamp mot skatter og offentlige inngrep gir ikke større valgfrihet og individuell frihet for folk flest som resultat. Det er kun de rike milliardærene som gis frihet til å dominere. Vanlige arbeidere uten velferdsrettigheter blir økonomisk avhengige og utlevert til sjefens vilkårlige velvilje i land slik som USA.

Det amerikanske flagget har noenlunde tilsvarende farger som det norske, men ellers ganske annerledes i designet:

 

Fargene i det amerikanske flagget har sin betydning eller symbolikk. Rødt symboliserer hardhet, styrke og verdighet, hvitt symboliserer renhet og uskyld og blått representerer årvåkenhet, utholdenhet og rettferdighet. De hvite og røde stripene i flagget symboliserer de første tretten statene som dannet republikken, mens de femti stjernene symboliserer de femti statene i unionen.

USA sin nasjonalsang har tittelen “The Star-Spangled Banner”, og nasjonalt motto for USA er visstnok “In God we trust”. Hvithodet havørn er USAs nasjonalfugl, og denne fugletypen opptrer mange steder i amerikansk symbolikk. Blant annet er den del av USAs riksvåpen eller USAs store segl (Great Seal of the United States).

 

Seglet til presidenten, basert på foregående segl (USAs riksvåpen):

 

Ørnen og flagget sammen:

 

I Norge er vi for tiden svært opptatt av det norske og norske verdier. Beklageligvis har den norske kulturen og våre verdier også blitt påvirket av USA og amerikansk tenkning, f. eks. via amerikanske filmer, musikk, biler, “junk food”, teknologi (Apple, Microsoft osv.), tvilsomme predikanter (TV-, penge- og mirakelpredikanter) osv. Muligens er USA en større trussel mot norske verdier enn det Islam og muslimene er?

Samfunnet

Amerikanerne har i mange år fryktet kommunisme og sosialisme. Dette medfører at den nordiske modellen blant enkelte – spesielt blant republikanerne – ikke er særlig populær i USA. Det advares høsten 2018 mot “nordisk sosialisme” fra toppnivå i USA, dvs. fra Det hvite hus. Selvsagt bare tull, vås og tullete skremsel som presenteres. USA sin redsel mot sosialisme og kommunisme (antikommunisme) har til tider gått over streken til å være direkte latterlig. De nevnte ideologiene har sine svakheter, men det har sannelig USA sine såkalte “demokratiske” systemer også. Utenom kommunismen er de redd for terror, skattlegging, strenge våpenlover og islam / muslimer.

Greit nok i seg selv å gå til kamp mot totalitære regimer og ideologier, men i realiteten er ikke det USA har å tilby så mye bedre. Fri kapitalisme trør over mange mennesker og lik på sin vei. “Lenge leve grådigheten”.

Kommunisme har de til tider vært livredde for, mens den frie kapitalismen gjerne har blitt åpenlyst dyrket som redningen for det meste. Kapitalismen har sine åpenbare svakheter, og det er slettes ikke sikkert at alt innenfor kommunismen (og sosialismen) bare er “dumt”. Muligens er en mellomting det korrekte? Ennå mer bekymringsfullt er at man for tiden gjør mye for å bryte ned og rasere det tidligere fungerende demokratiet.

Med fare for å gjenta meg selv: USA er landet med store og dype sosiale problemer. De sliter med forhold slik som: Våpenmisbruk (skyte-episoder), kriminalitet, barnefattigdom, store forskjeller mellom fattig og rik, rasistisk politi, tøffe skolemiljøer, narkotikaproblemer, psykiske problemer, vold, tenåringsgraviditeter, ytringsfriheten blir delvis kneblet, god helsehjelp kun for de rike, de beste skoler forbeholdt de rike, saksøkingssamfunn (rettssaker) som kun advokatene tjener på osv.

Arbeidslivet preges av relativt høy arbeidsledighet, samt av dårlige arbeidsbetingelser og usikkerhet/utrygghet for dem som har jobb. Å være arbeidstaker i landet kan nok ofte være ganske så tøft, med utnyttelse og mye usikkerhet knyttet opp mot arbeidsforholdets holdbarhet. Man kan fort bli sagt opp fra sin jobb, uten noen veldig god begrunnelse. (Usaklig oppsigelse, hva er det i “mulighetenes land” USA?) Arbeiderbevegelsen og/eller feiring av 1. mai – arbeidernes dag – står neppe særlig sterkt der borte.

Om arbeidslivet i USA

• Enkelte har en minstelønn det knapt er mulig å leve av.
• Ikke gitt at lønnsutviklingen følger prisstigningen / inflasjonen i samfunnet.
• Betalte foreldrepermisjoner er uvanlig.
• Kun to uker betalt ferie er normalen i landet.
• Ikke alle har råd til tilstrekkelig sykeforsikring/helseforsikring eller får slikt dekket via arbeidsgiver.
• Man har ikke råd til å være syk og å være borte fra jobb. Sykepenger etc. finnes ikke.
• Mentalt helsevern har ikke kommet særlig langt, og det er noe tabubelagt innenfor arbeidslivet.
• Dårlige pensjonsordninger og trygdeordninger.
• Ikke en selvfølge å kunne tilhøre en fagforening.
• Farlige arbeidsforhold for enkelte.
• Ustabile / skiftende arbeidsplaner / turnuser for mange.
• En del mobbing og trakassering på arbeidsplassene.
• Overvåkning på jobb er lov, f. eks. kameraovervåkning.
• Lettere å få sparken i USA enn i Norge (dårlig stillingsvern, usaklige oppsigelser fremmedord).
• Liten frihet til å kunne være opprørsk, da dette kan gå ut over jobben og ansettelsesforholdet.
• Inkluderende ansettelsespraksis er ikke så normalt.
• Små muligheter for deltidsjobber (kun fulltid, eller ingen jobb).
• Dårlige rutiner for skikkelige lunsjpauser (mange spiser på eget kontor/arbeidsplass, multitasker, spiser ikke sammen med kollegaer i en kantine).
• Uhåndterlige arbeidsmengder (for store mengder).
• Lite skille mellom jobb og fritid for enkelte.
• Ikke så gode regler og krav til fysisk arbeidsmiljø / innemiljø (lys, temperatur etc.) som vi er vant med her i Norge.
• Lange arbeidsuker målt i timer, gjerne 45-60 timer.
• Tøffere arbeidsliv og tøffere ledere og ledelse enn det vi er vant med her fra Norge.
• Generelt et et lite regulert arbeidsmarked, lite trygt.
• Er slaveriet avskaffet i praksis i landet? Deler av arbeidslivet er svært tøft med dårlige betingelser og rettigheter, noe som mest av alt minner om slavekontrakter.

Kilde til en god del av punktene ovenfor: MSN økonomi: Dette tar vi for gitt på jobb Norge – men slik er det ikke i USA.

 

Enkelte hevder, sannsynligvis med rette, at USA er et pill råttent samfunn. Kun de sterkeste og rikeste har et godt liv, og politikken som føres favoriserer absolutt landets rikeste. Folk flest må slite, streve og jobbe hardt for å få hjulene til å gå rundt. Det er sterk motstand og aversjon mot velferdsgoder, skatt og ulike ordninger for sosiale utjevninger. Beklageligvis er jeg redd for at mer og mer av disse utfordringene vil finne veien til Norge også.

En interessante TV-serie:

NRK: UXA – Thomas Seltzers Amerika

Noen stikkord og kommentarer etter å ha sett deler av NRK-dokumentarserien “UXA – Thomas Seltzers Amerika” (episode 1-4):

Den amerikanske optimismen er delvis erstattet av frykt og sinne i USA, og den amerikanske drømmen er til dels død. Deler av landet preges av stagnasjon og forfall, og USA framstår som stagnert, gammelt og ødelagt. Nasjonen framstår ikke lenger som framtidslandet, der alt virker å være moderne og effektivt.

De forente stater framstår i enkelte tilfeller som de uforente stater, med store ulikheter og problemer. Noen lokalsamfunn er ødelagt av opioid-kristen i landet, hvor leger, apoteker og farmasi-bransjen (kynisk bransje!) har “pushet ut” vanedannende piller (“medisin”) med narkotisk effekt i store kvanta. USA har gått “feil vei” over en lengre tidsperiode på noen tiår, og under ulike presidenter fra de to ledende / enerådende partiene (demokratene og republikanerne). (Trump har ikke hele skylda for et skakkjørt USA!)

Premiere: UXA – Thomas Seltzers Amerika. Kilde: NRK sin nettside.

 

Rustbeltet nevnes som begrep. Ifølge Wikipedia er dette rustbeltet lokalisert i følgende område: Nord-Østre USA, Midt-Atlantiske USA og deler av øvre Midtvesten. Uttrykket kommer som en følge av kollapsen i stålindustrien, som tidligere var en industri av stor betydning for landet.

Arbeidsledighet, fattigdom, pillemisbruk og håpløshet preger relativt store deler av befolkningen, hvor uttrykket drittliv-syndromet passer bra som en beskrivelse. Nedlagt og utflagget industri, kullgruver som er nedlagt, bilindustri (produksjon av biler, f. eks. i byen Detroit) som delvis er historie osv. er kjennetegn for deler av landet (blant annet i Nord-Østre USA).

I Midtvesten ødelegges deler av samfunnet pga. bruk (misbruk) av metamfetamin. Folk ruser seg i mangel på noe bedre å gjøre (høy arbeidsledighet), eller for å yte bedre i jobben (holde ut lange og tunge arbeidsdager). I denne delen av USA har jordbruket vært viktig, men denne “bransjen” sliter nå tungt (konkurser, større enheter og bortfallet av tradisjonelle familieeide gårder / farmer).

Mange amerikanere har mer enn en jobb, og de jobber ekstremt mange timer pr. uke i forhold til oss nordmenn. Likevel er det problemer for mange å få økonomien til å gå rundt (de er og blir fattige, uten muligheter for å komme seg ut av problemene). Store klasseskiller eksisterer, og landet er ennå preget av tidligere tiders slaveri. Nå til dags finner det sted rasisme, og ikke minst de rikes utnyttelse og undertrykkelse av de fattige. Enkelte føler seg forlatt, glemt og oversett av storsamfunnet og politikerne.

Fagforeninger ble nesten-utraderte i Reagan-tiden. Arbeidstakerne er ofte veldig prisgitt sin arbeidsgiver, da arbeidstakerne gjerne har sine livsviktige helseforsikringer via arbeidsgiver og jobben sin. Man kan lett få sparken, uten at man kan påberope seg usaklig oppsigelse som vi kan i Norge.

Det har i de senere år vært en del innvandrere og immigranter til USA. Blant annet har det kommet en del mennesker fra Mexico og Mellom-Amerika. Dette har igjen blitt brukt som en “unnskyldning” fra de rike til å presse lønningene nedover innenfor “enklere” jobber. Narkotikasmugling og menneskesmugling inni landet er også utfordring for USA.

Min konklusjon: Gresset er ikke så veldig grønt for alle i USA. For mange er den amerikanske drømmen ren fiksjon.

Selve TV-serien (lenke):

• NRK TV: UXA – Thomas Seltzers Amerika

Egen kommentar: Kanskje kan USA lære en del av Norge? Den norske modellen og velferdsstaten er muligens løsningen på en del problemer?

• NRK TV: Sånn er Norge m/Harald Eia. Ekstramateriell: “My Gift To America: The Freedom Machine” (Velferdsstaten).

 

Thomas Seltzer holder også foredrag, og i mai 2023 tittet jeg på et webinar som min fagforening hadde fått i stand med ham.

Slik han uttrykker det virker det som om han ser på den amerikanske drømmen som ganske så død og utopiske. Sosial mobilitet er så godt som umulig, og oppvoksende generasjoner kan fort oppleve å få dårligere levekår enn tidligere generasjoner.

I foredraget var han i stor grad opptatt av å snakke om bullshit-ideologien, bullshit-språket og bullshitifiseringen av arbeidslivet i USA. Det kjøres på med dyre og forseggjorte påvirkningskampanjer og propaganda finansiert av de rikeste rike – samt fra politisk hold – hvor taperne er den jevne arbeider i USA. Den tidligere middelklassen i landet forvitrer og er i ferd med å bli knust. Arbeiderne blir “lurt” (via bullshit) til å godta dårligere betingelser (lav lønn og lange arbeidsdager) i arbeidslivet enn tidligere, og en god del arbeidere tjener såpass lite at de rett og slett presses ut i fattigdom. Målet er rett og slett å få til en mer eller mindre knusing av fagforeninger og det organiserte arbeidslivet. (Egen kommentar: Utnyttelse av arbeidere er trenden, og det minner mye om en moderne form for slaveri eller sosial dumping.)

Mye av “elendigheten” startet da Ronald Reagan var president i landet. Han bidro i stor grad til å knuse fagforeningene og det organiserte arbeidslivet. Fagbevegelsen – eller restene av den – har mye å ta tak i! Han var også litt innom truslene og utfordringene knyttet opp mot kunstig intelligens (AI/KI).

Noe av den samme tematikken tok han opp i sin 1. mai-tale år 2023, men der uten å peke mot USA:

• Nettavisen Nyheter: 1. mai-talen til Thomas Seltzer (1. mai 2023)

Tilbake til TV: Forut for og underveis i presidentvalget 2020 var det interessant å følge med på TV 2-programmet: Trumps verden. Nå etter bytte av president har tittelen blitt endret til:

 

Lenke: Exit Trump på TV 2 Sumo / TV 2 Play.

Fra TV tilbake til slik jeg oppfatter USA til å være via media:

Er USA sitt styresett basert på institusjonalisert korrupsjon? Det kan virke som om deler av den politiske administrasjonen er korrupt (politikerne blir kjøpt og betalt!) og hvor lobbymakta er svært stor. Bestikkelser og tyranni finner sted, og det er støtt og stadig en kamp mellom “insidere” og “outsidere“.

Religion, tro og kristendom må nevnes i forbindelse med USA. Også i dette landet har det skjedd en sekularisering og avkristning, og i det offentlige rom skal gjerne ting være relativt nøytrale uten for mange religiøse preferanser. Likevel er troen svært viktig for mange amerikanere, og det finnes et rikt utvalg med menigheter, forsamlinger, forkynnere, sekter og trosretninger. I forbindelse med at en president blir tatt i ed inngår også Gud, i og med de må si “So help me God”. Det er ennå et krav om religiøs tro (kristentro) på høyeste nivå i stat, politikk og forvaltning. På dollarsedlene står det også “In God we trust” (nasjonalmotto fra gammelt av i USA).

Som noen skrev på Facebook: “Det er vel litt bedre med en president som tror på Gud (les: Joe Biden) enn med en som tror han er Gud (les: Donald Trump)?”

USA er også landet med masse religiøs galskap, hvor en del av dette også eksporteres til og inspirerer kristne i Norge. Sekter har jeg allerede nevnt, og i tillegg har man fenomener slik som pengepredikanter, mirakelpredikanter, velstandspredikanter, kjente og rike TV-predikanter, ekstrem-karismatiske forkynnere osv. Evangelikale konservative kristne har vi blitt kjent med i forbindelse med eks-presidenten.

Dumme amerikanere? Slik enkelte amerikanere framstår i media kan man få et inntrykk av at de både er små-dumme, enkle, egoistiske, overfladiske, ekstrem-nasjonalistiske og tabloide. De framstår med et svært forenklet syn på verden utenfor USA. Enkelte av dem er ganske kunnskapsløse innenfor andre områder enn typiske amerikanske temaer. Dette at de i det hele tatt slapp klovnen Donald Trump til i presidentstolen er bekreftelse nok for meg på at amerikanerne er noe dumme. Men for all del: Mange gode forskere og oppfinnelser kommer fra USA.

Generelt virker det som om det er et “stort marked” for masse rare og dumme konspirasjonsteorier der borte. Også nevnt i konspirasjonsteori-artikkelen: Spesielt mange i USA tror at Holocaust (folkemordet av jøder utført av det da nasjonalsosialistiske / nazistiske Tyskland under 2. verdenskrig) er en myte. Det virker også som om “super-konspirasjonsteorien” QAnon er på frammarsj, og eks-president Trump har ikke vært villig til å ta avstand til denne teorien / disse teoriene. Med bakgrunn i denne konspirasjonen hevder enkelte at demokratene er del av en satanistisk pedofiliring. Videre ser de alle slags rare mønstre og kodede meldinger i alt rundt seg. QAnor er rett og slett en reell terrortrussel for USA. Det må nesten være mindre begavede mennesker som kan tro på slikt vrøvl.

Litt mer om QAnon

De – støttespillerne av konspirasjonsteorien – kjemper mot en såkalt dyp stat, som består av en maktelite i form av en satanistisk pedofiliring på venstrepolitisk side. Det er denne ringen som egentlig styrer USA, og munnbind i forbindelse med korona blir brukt for å kontrollere folket. Globalisering motarbeides også, og FBI kan man ikke stole på. Videre ser de etter skjulte budskap og meldinger i masse rart.

“Q” er visstnok en person eller i hvert fall en konkret nettprofil. Vedkommende skal angivelig ha topp sikkerhetsklarering og tilgang på informasjon fra øverste hold.

Også toppolitikere og kongressmedlemmer støtter om rundt denne teorien, og også godt skolerte amerikanere med høyere akademiske utdannelser tror på dette. Ikke rart man av og til ser på deler av amerikanerne som litt ekstra dumme.

Det er åpenbare koblinger mellom Q / QAnon og eks-president Donald Trump.

QAnon-logo hentet fra Wikimedia Commons. Lisens: Creative Commons Attribution-Share Alike 4.0 International license.

 

Ikke alle amerikanere tror på at USA noen gang har vært på månen:

 

Det finnes også dem som er hellig overbevist om at jorda eller jordkloden er flat (flatjordtroende)…

Jeg er fullt klar over at denne artikkelen presenterer et karikert og stereotypt bilde av USA. Noen fordommer presenteres nok også. Til tross for dette synes jeg likevel at det er på sin plass å rette et litt kritisk blikk mot supermakten og militærmakten USA.

Jaja. Med all den kritikken jeg her har kommet med og mrf min bakgrunn som militærnekter får jeg vel aldri visum / adgang til USA via “Visitor Visa” og/eller ESTA (Electronic System for Travel Authorization) – Visa Waiver-programmet. (Realitetene om meg og en eventuell USA-adgang: Noen terrorist er jeg ikke, og jeg er heller ingen spion eller annen trussel mot landets trygghet og sikkerhet. Et “fritt” og “demokratisk” land som USA må da kunne tåle litt kritikk uten å bedrive sensur, avslag, straff eller hevn når det gjelder besøk/turistvisum.) Jeg har aldri vært i USA, og å reise på ferie bort der frister meg ikke all verdens mye. For meg er ikke USA det forjettede land. Jeg har absolutt ingen umiddelbare planer om en tur til USA, da jeg ser mange andre mer interessante og spennende reisemål enn USA. Tror heller ikke at jeg hadde likt å bo i et land som USA pga. den store sosiale urettferdigheten.

Hvilket land er det forjettede land? USA (Amerika), Israel eller Norge? Min stemme går i hvert fall ikke til USA!

 

Det finnes mange små og store irritasjonsmomenter i hverdagslivet, hvor ikke så rent få av dem har sin opprinnelse i nettopp USA.

 

Positive momenter

Veronica Westhrin, NRK-korrespondent i USA, har skrevet følgende innlegg: 

• NRK korrespondentbrev: Jeg tror vi har noe å lære av amerikanerne 

Momenter fritt gjengitt fra hennes brev:

• Vi nordmenn har noe å lære av amerikanerne.
• Amerikanerne er åpne, imøtekommende og sosiale.
• De stiller opp for hverandre (naboer m. m.), og de bryr seg om andre.
• De ønsker nye naboer velkomne.
• De driver med dugnadsinnsats, og de gjør gjerne en kollektiv innsats for lokalsamfunnet sitt.
• Innsamlinger og donasjoner organiseres for dem som trenger det, i mangel på et offentlig sikkerhetsnett.

Tidligere har jeg nevnt at mye IKT-teknologi og andre produkter har sin opprinnelse i USA, og ikke minst er det laget mange gode (samt mange dårlige!) Hollywood-filmer i landet. USA bidrar også i stor grad til NATO-samarbeidet. Alt dette er også på den positive siden.

Konklusjon og avslutning

Dette begynte som en generell protest- og kritikkartikkel om USA, men i en periode var innlegget nesten et kampskrift mot Donald Trump. Hvem som er president og hvordan politikken føres i en supermakt slik som USA – verdens ledende økonomiske stormakt – har selvsagt stor betydning både for USA og verden for øvrig. I en periode var det helt umulig å unngå å skrive noe om USA uten at president Trump ble nevnt mange ganger.

Er USA et helvete på jord? Nei, fullt så galt er det ikke. Likevel er slettes ikke alt så fritt og rosenrødt i landet som enkelte vil ha det til. Det er et bra land for de vellykkede og rike, men det er ikke en særlig god plass for livets tapere.

Hjelper mine skriverier på situasjonen i USA (jf. kommentar fra besøkende til denne artikkelen), og har jeg i det hele tatt noen påvirkningskraft? Nei, selvsagt betyr det jeg mener ingenting. Jeg er bare en ubetydelig enkeltperson, og jeg er ikke en gang statsborger av USA eller noe som helst. Jeg er bare en person fra det ukjente Norge, som vel er hovedstaden i Sverige? Likevel er det fullt lovlig å ha sine meninger og vurderinger. Selvsagt har hele dette innlegget blitt skrevet etter å ha sett på tingenes tilstand med norske (europeiske) øyne gjennom norske briller.

Hvorfor skal jeg som nordmann i det hele tatt bry meg om USA, presidenten og styresettet der borte? Jo, USA er jo et svært mektig land, og de har en president med stor makt og innflytelse også utenfor eget lands grenser. USA er den største vestlige supermakten, så det USA foretar seg har betydning også for oss nordmenn. Det skal ikke så mange søk til på nettet før man finner en del kritikk mot USA.

USA er etter mitt syn slettes ikke et land å se opp til. Jeg synes ikke det er et forbilde å se på et land som USA hvor pengemakta får rå tilnærmet ubegrenset og hvor de sosiale ulikhetene er svært store. Landet titulerer seg som et demokrati, men på mange måter er dette et utsagn med behov for korreksjon. Det er demokrati for de rike og velstående, men for dem som befinner seg nederst på rangstigen oppleves ikke landet som særlig demokratisk eller et bra land å bo i.

”Gods own country” har sine utfordringer å stri med. De kan virkelig trenge dette: ”God bless America!”.

Lenker:

• The White House (Det hvite hus, offisiell nettside)
• Wikipedia (bokmål): USA
• Wikipedia (nynorsk): USA
• Wikipedia: Liste – med bilder – over USAs presidenter (1789-d. d.)
• Store norske leksikon: Temaside #USA
• FN-sambandet: USA
• Dagbladet: USA — et demokrati i forfall
• Nettavisen: – Demokratiet i USA selges til høystbydende
• Tankesmien Agenda: Demokrati for de få (innlegg av Thor Steinhovden)
• Dagsavisen: – Nordmenn forstår ikke amerikansk politikk | Det er bedre enn Nord-Korea, men USA er et demokrati bare på papiret
• NRK.no humor: 10 ting vi ikke skjønner med USA
• Aftenposten: USA – Et land uten ansvar
• NRK Urix: Grenseløs: Ulikhet i USA – Den amerikanske drømmen som ble borte
• Aftenposten.no: Nolan (10) ble skutt i magen på skolen. Ingen vestlige land er farligere for barn enn USA
• NRK: Amerikansk helsevesen kan aldri bli som det norske
• ZeroHege: Poor America: 40% of Americans Can’t Afford Middle-Class Lifestyle
• NRK: Det hvite hus advarer mot nordisk sosialisme
• Historienet.no: Konspirasjonsteori: Verden regjeres av hemmelige selskaper
• NRK (korrespondentbrev fra Veronica Westhrin): Jeg trodde jeg tok sikkerhet på alvor – så flyttet jeg til USA
• VG: USA advarer mot Huawei: Erna Solberg vil ikke la seg presse
• DinSide (NTB): Huawei og 5G – Sikkerhetseksperter mener USA overdriver Huawei-trusselen
• DinSide: USA opphever handelsforbudet mot Huawei
• Farsund og Lista Handelsstand: Amerikanske Lista
• Stavanger Aftenblad kommentar (Sven Egil Omdal): Vi må ikke tåle barn i bur
• Faktisk: Faktisk helt feil: Nei, nordiske land har ikke minst 15 prosent lavere levestandard enn USA
• VG: USA-kjendiser ut mot våpenlover etter masseskyting
• steigan.no: USA – en økonomi basert på plyndring
• steigan.no (Oliver Stone og Dan Kovalik): Stopp vårt lands (les: USA) agitasjon for endeløse kriger
• ABC Nyheter (september 2019): Makroøkonomi | USAs budsjettunderskudd passerte 1.000 milliarder dollar
• NRK: Rockens alternative amerikanske nasjonalsang (Bruce Springsteen: “Born in the USA”)
• Dagens Næringsliv: Amerikanske økonomer flest tror på USA-resesjon
• NRK: Forventet levealder i USA faller (pga. blant annet selvmord og overdosedødsfall)
• ABC Nyheter: Amerikansk statsgjeld passerer 23 billioner dollar
• Vårt Land: Amerikanske jøder føler seg utrygge – antisemittisk hatkriminalitet mer enn doblet siden 2013
• NRK: Jødehat i USA: Lærer selvforsvar og går med pepperspray
• NRK: NTNU skrev at USA hadde dårlig helsesystem (et underutviklet helsesystem) – endret meldingen
• Miljøagentene (barneside): Urfolk i USA
• Dagbladet (River Hustad og Hadi Strømmen Lile): Sørstatsflagget | Kult eller hjernedødt?
• Dagens Medisin: Ubehagelige overraskelser for friskmeldte pasienter – USA og “surprise bills” fra sykehusene
• NRK Urix: Derfor raser svarte amerikanere
• Dagbladet kommentar (Jan-Erik Smilden): USA-politi i lære hos israelerne
• YouTube (video): How Stupid Americans Really Are! (Alle fordommer blir bekreftet!)
• ABC Nyheter: Politikk – Rangerte alle USAs presidenter | Amerikanske statsviterne rangerte samtlige amerikanske presidenter
• Nettavisen Nyheter: Slaveri: Ser du hva som er rasistisk med denne 20-dollarseddelen? | Obama-administrasjonen ville fornye seddelen, men Trump-administrasjonen ville det annerledes.
• TV 2 Broom: Denne bilen kjøper 100 kunder – hver eneste time (Ford F-150 pickup)
• Nettavisen nyheter: Sørstatsflagg forbys i USAs forsvar
• NRK URIX forklarer: Hvorfor sender Trump føderale styrker til Portland?
• NRK kronikk (Ola Borten Moe): Vrangforestillinger om USA | Norske medier makter verken å forklare oss Trump eller USA. Det er et problem.
• E24: Verdens rikeste mann (Amazon-gründer Jeff Bezos) har aldri vært rikere
• NRK Urix: Slik blir USAs mørke valgkamp | En kamp om USAs sjel
• TV 2 nyheter: Konspirasjonsteorien som trenger seg inn i amerikansk politikk (superkonspirasjonsteorien QAnon)
• TV 2 nyheter: Kjemper mot skogbrann og konspirasjonsteorier: – Rykter sprer seg som ild i tørt gress (rekordstore branner herjer USAs vestkyst høsten 2020)
• NRK Urix (Heidi Taksdal Skjeseth): Digital krigføring – USA slites i to | Den digitale valgkampen forsterker splittelsen
• Nettavisen Nyheter: Thomas Seltzer jakter på Trump-gåten i USA (fem episoder i reportasjeserien UXA – Thomas Seltzers Amerika på NRK1)
• NRK presse: Premiere | UXA – Thomas Seltzers Amerika
• NRK TV: UXA – Thomas Seltzers Amerika
• Bjørn O.Hansen blogg: 1600 evangelikale ledere for Joe Biden
• NRK Urix: Legemiddelgigant (Purdue Pharma) må betale 73 milliarder i bot etter opiod-krisen i USA
• NRK Urix: Her (eliteuniversitet i USA) koster en utdannelse 2,5 millioner kroner | Chloes utdannelse koster 2,5 millioner kroner – foreldrene betaler
• NRK: Feilinformasjon om valgfusk i USA florerer i Norge | Konspirasjonsteorier om valget i USA florerer i Norge
• Nettavisen Økonomi: Thomas Seltzer: – Jeg er en populist (om USA)
• NRK URIX: Presidentvalg i USA 2020
• FriFagbevegelse.no: Thomas Seltzer: Den amerikanske draumen står sterkare i Norge enn i USA | – USA går til helvete, men USA går også så det susar.
• NRKbeta: Varsler i hemmelige rapporter: Amerikanske myndigheter skal ha spionert mot mål i Norge
• Dagbladet debatt (Fredrik Mellem): Europa og USA | Bør vi fortsatt stole på USA?
• NRK korrespondentbrev (Veronica Westhrin): Hva nå, USA? | En gang var USA landet vi drømte om. Nå er det landet mange drømmer om å flykte fra.
• TV 2 analyse: Et kriseår for supermakten | Vil vi se tilbake på 2020 som året da USAs verdensherredømme virkelig begynte å glippe?
• NRK Urix korrespondentbrev (Anders Magnus): “Kan noen være så snill å slå av internett?” | Demokratiet i USA er i fare. Spesielt på grunn av innsatsen til én mann. Og internett.
• Vårt Land: Flere av kongresstormerne er inspirert av kristne nasjonalister (ultranasjonalistiske, kristenekstremister, høyreekstremisme og kristne nasjonalister)
• Vårt Land: USA | Stadig færre amerikanere tror på noe – forskere ser “allergi” mot å blande tro og politikk
• Vårt Land kommentar (Une Bratberg): For noen er våpen en gudgitt rettighet | For noen i USA er retten til å bære våpen det samme som retten til å puste fritt.
• TV 2 Nyheter: Biden med historisk tale: – USA er på beina igjen
• YouTube: David Cross: Why America Sucks at Everything
• NRK Urix: Meningsmåling USA: QAnon like populær som store religiøse retninger | 15 prosent av amerikanerne er enig i QAnons påstand om at djeveldyrkende pedofile styrer viktige samfunnsinstitusjoner.
• NRK Urix: 1 av 5 amerikanere tror det er mikrochiper i koronavaksinen (som kan spore deg)
• Dagbladet: Økonomisk ulikhet | Tar kvelertak på USA
• ABC Nyheter: Hatkriminaliteten økte i USA i fjor | Hatkriminaliteten, særlig mot svarte amerikanere og amerikanere med asiatisk opphav, økte i fjor (år 2020), ifølge FBI.
• TV 2 Nyheter: Kongressen i USA avverget én krise (fortsette finansieringen av statsapparatet som hindrer nedstenging av offentlig sektor), men større problemer gjenstår
• Nettavisen Nyheter: – Dette er mareritt-scenariet om Trump skulle bli president igjen i 2025 | – Jeg er veldig bekymret for 2024-valget. Det kan bli totalt kaos, sier USA-eksperten Hilmar Mjelde | – Jeg tror det blir hardt, men om ikke vi gjør det, hvem skulle gjøre det da?
• ABC Nyheter: Udemokratiske krefter truer USA – Demokratisk dommedag | Bevegelsen “Big Lie” (Den store løgnen), Donald Trump m. m.
• Steigan.no (Doug Bandow): 750 baser i 80 land: – På tide at USA bringer troppene hjem
• Nettavisen Nyheter: Drapene i Kongsberg | Amerikansk våpenlobby: – Takk Gud for at vi amerikanere har rett til å beskytte oss
• Nettavisen Nyheter: Ett av disse landene har sluppet ut dobbelt så mye klimagasser som det andre landet | Hvem er verst av klimaverstingene, USA og Kina?
• Vårt Land: Skoler slagmark for amerikansk kulturkrig | Bøker blir fjernet fra skolebibliotek, lærere mister jobben, skolemøter blir slåsskampsarenaer. Flere lovforslag kan straffe lærere som underviser “feil”.
• VG: USAs klimaflyktninger: – Ferdige med California
• NRK Urix: NRK Svarer: USA og våpen | Hvorfor har amerikanere så lett tilgang på skytevåpen? Våre eksperter har svart på lesernes spørsmål.
• NRK kultur: Rekordfart på boksensur i USA: – Handler om makt | Dette er bøker som stort sett handler om rasisme, seksuell legning og kjønnsidentitet.
• TV 2: Løgnene lever videre | Mer enn en tredel av alle amerikanere tror fortsatt på Donald Trumps løgner om at juks fratok ham valgseieren i 2020. Demokratiet i USA står foran store prøvelser, for nå kommer Trump tilbake.
• ABC Nyheter (NTB): Frykt og frihet er fundamentet for USAs dødelige våpenkultur |Alle amerikanere har rett til å bære våpen på gata, slår høyesterett fast. Våpenkulturen har røtter tilbake til uavhengigheten fra England.
• Vårt Land kommentar (Morten Marius Larsen.): Ikke alle evangelikale er som i USA
• Nettavisen Nyheter: Alexandria Ocasio-Cortez | Slår tilbake: – Konspirasjonsteorier er republikanernes favoritthobby
• ABC nyheter: Bekymringsverdig befolkningsundersøkelse: Halvparten av amerikanerne tror landet går mot en borgerkrig
• TV 2 Nyheter: – De skal henges og skytes | Seks av ti republikanere tror fortsatt at Trump egentlig vant presidentvalget i USA. Nå kommer oppgjørets time, advarer Paul.
• TV 2 Nyheter: Biden med en klar advarsel: – Demokratiet er i fare | I en tale går USAs president hardt ut mot de som mener at Trump vant valget i 2020.
• TV 2 Nyheter: Valget (mellomvalget 2022) i USA: Våpen, overvåkning og trusler preger valgkampen | Som følge av Donald Trumps påstand om valgfusk i 2020, tar borgerverns­grupper grep. Det “vekker seriøs bekymring”, sier Justisdepartementet.
• TV 2: Trump mener demokratene jukser i mellomvalget USA (2022) | Var kongresstormingen bare generalprøven? |De (mange republikanere) nekter å godta valgresultatet om de selv taper.
• TV 2 Nyheter: Donald Trump 2024: Konspirasjonsteorien som skal gjøre Trump til president igjen | Neste ukes kongressvalg er en viktig brikke i Trumps plan for å gjenerobre presidentembetet.
• Nettavisen Norsk debatt (Anders Magnus): Kan amerikanerne på egen hånd rive i stykker verdens mektigste nasjon? | POLITISK VOLD er på frammarsj i USA, og begge sider er utsatt for trusler og angrep, skriver USA-kommentator Anders Magnus. | Halvparten av alle amerikanere frykter borgerkrig de nærmeste årene.
• TV 2 Nyheter: Mellomvalget i USA: Frykter demokratisk kollaps i USA: – Veldig skummelt | Demokratiet i USA står ved et veiskille ved dagens valg, ifølge president Joe Biden. Det har han all grunn til å frykte, sier ekspert.
• TV 2 Nyheter: Mellomvalget i USA Ekspert: – Fullstendig krise for Trump | Den røde bølgen skylte ikke over USA som ventet. Donald Trump står i veien for republikanerne og dermed seg selv, mener USA-ekspert.
• ABC Nyheter: USA forbyr salg av Huawei-utstyr | Amerikanske telekommunikasjonsmyndigheter forbyr import og salg av utstyr fra telegiganten Huawei, ZTE og flere andre kinesiske selskaper.
• TV 2 Nyheter (NTB): Ny front i kampen om demokratiet i USA: Folkevalgte kastet ut etter våpenprotest | Utvisningen av to folkevalgte demokrater i Tennessee for å ha deltatt i en demonstrasjon for våpenkontroll, har utløst en debatt som nå raser i hele landet.
• FriFagbevelgese: I år (2023) er Thomas Seltzer hovedtaler på 1. mai. Han frykter Norge blir mer som USA
• NRK nyheter: Presidentvalg i USA 2024 (5. november 2024 er det nytt presidentvalg i USA, og både Donald Trump og Joe Biden har annonsert sine kandidaturer.)
• Vårt Land kommentar: Det amerikanske gubbeveldet | Joe Biden er den eldste amerikanske presidenten nokosinne. Dersom Donald Trump overtek kontoret i 2024, vil han også ta over den tittelen. Kvifor har det blitt slik?
• NRK Urix: Fjerde forsøk på ny “speaker” i USA – en sterk forsvarer av Trump | Republikaneren Mike Johnson er valgt som ny “speaker” – Lover støtte til Israel
• TV 2 Nyheter: – Det kan bli det mest dramatiske året (år 2024) i amerikansk historie | USA er inne i et nytt valgår. Det kan ende med at USA beveger seg bort fra demokrati, frykter journalist og forfatter.
• MOTOR: USA: 87 prosent vil ha Tesla igjen – gruser Lexus og Toyota | Tesla kommer svært godt ut i en ny, amerikansk undersøkelse om kundelojalitet.

Biden-lenker:

• Wikipedia (norsk): Joe Biden
• Wikipedia (norsk): Kamala Harris
• TV 2 Nyheter: USA-valget 2020 | TV 2 utpeker: Joe Biden er USAs neste president | Joe Biden (77) er valgt til USAs 46. president.
• TV 2 Nyheter: Biden går hardt til verks – opphever Trumps politikk fra dag én
• Nettavisen Økonomi: USA | Kanontall for Biden overrasker ekspertene: – Er et tydelig tegn | President Joe Biden får svært gledelige tall i fanget (sysselsettingen i USA eksploderte i mars 2021).
• NRK Urix: Biden: – Våpenvalden i USA er ein epidemi
• TV 2 Nyheter: Nå skal USAs rikeste punge ut i skatt | Joe Biden trenger et beløp tilsvarende 1,5 norsk oljefond for å gjenreise USAs infrastruktur.
• Nettavisen økonomi: USA | Elleville jobbtall for Biden – Nesten én million nye jobber ble skapt (juni 2021).
• Dagbladet: Trump ut mot Biden: – Aldri blitt så ydmyket | Han har bedt Joe Biden om å gå som følge av Afghanistan-kaoset. Nå retter Donald Trump igjen kraftig skyts mot sin etterfølger.
• TV 2 Nyheter: Skrekktall for Biden – ekspert mener to faktorer forklarer nedgangen
• VG kommentar (Per Olav Ødegård): Kritiske dager for Biden | President Joe Biden har det travelt. Hvis han ikke raskt får vedtatt ambisiøse lovforslag i Kongressen vil han fremstå som en mislykket og ineffektiv president.
• TV 2: Demokratenes valgsmell | Joe Biden nærmer seg de dårlige popularitetstallene som hans forgjenger Donald Trump slet med.
• Nettavisen Økonomi: Skrekktall: Nå har Biden fått beskjeden han frykter | Inflasjonen i USA løper løpsk. Det er svært dårlig nytt for president Joe Biden.
• Nettavisen Nyheter: Mener president Biden (USA) bør gå av: – Han er usammenhengende, borte vekk og forvirret | – Han gjør det bare verre for hver måned som går.
• Finansavisen: Biden varsler langvarig inflasjon | Inflasjonen i USA er på det høyeste på 40 år. President Joe Biden mener amerikanerne må vente seg å leve med inflasjonen “en stund”.
• Nettavisen Nyheter: – Biden forferdet over de oppsiktsvekkende Donald Trump-tallene | Joe Biden blir knust av “tidenes verste president” (kun rundt 40 % oppslutning juni 2022).
• TV 2: Abort-sjokket | Halvparten av amerikanske kvinner har mistet retten til abort.
• NRK Urix: Høyesterett i USA med historisk abortdom |Høyesterett i USA har talt. Dommen som i nesten 50 år har sikret amerikanske kvinner rett til abort, står for fall.
• TV 2 Nyheter: Mellomvalget i USA | Joe Biden: – Jeg er utrolig fornøyd
• ABC Nyheter: Joe Biden fyller 80 år (20. november 2022) | Aldri før har en amerikansk president hatt 80 lys på bursdagskaken. Og når Joe Biden nå har rundet milepælen, er nettopp alderen noe mange stiller spørsmål ved mens han vurderer å stille til gjenvalg.
• TV 2 Nyheter: Fant nye hemmeligstemplede dokumenter: – Får Biden til å fremstå uredelig | Det stormer rundt president Biden etter nye dokumentfunn. Nå er en spesialetterforsker satt inn i saken.

Et bra initiativ, som med en gang ble torpedert av våpenlobbyen og republikanerne:

• NRK Urix: Biden vil ta oppgjør med våpenlobbyen: – Det er på tide å snu smerten til handling | – Når, i Guds navn, skal vi stå opp mot våpenlobbyen, spurte Biden etter skoleskytingen i Uvalde i Texas i går kveld.
• TV 2 Nyheter: Republikanerne avviste debatt om våpen | Demokratenes første forsøk på å få til en debatt i Senatet om våpenlovgivning etter skyteepisoder i Buffalo og Texas, ble torsdag stanset av republikanerne.

Uff da!:

• NRK Urix: Biden snart like upopulær som Trump | Derfor stoler ikke amerikanerne på Joe Biden | Populariteten til den amerikanske presidenten faller og faller