Regjeringskritikk – rødgrønn Støre-regjering

Arbeiderpartiet (Ap) og Senterpartiet (Sp), logoer.

Stortingsvalget 2021 i Norge gav i utgangspunktet et kjempebra drømmeresultat! Ønskedrømmen min om et rød-grønt politisk flertall ble innfridd, med en ny regjering og en ny statsminister + nytt stortingsflertall. Det ble en slutt på 8 års vanstyre i regi av de blå Solberg-regjeringene (oktober 2013-oktober 2021)!

Alt burde ha vært fryd og gammen nå når det gjelder rikspolitikken, men beklageligvis har dette vist seg å ikke stemme. Den rødgrønne regjeringen – sammen med de rødgrønne på Stortinget – har dessverre ikke klart å levere! Skuffende, og noe uventet!

Viktig: Dette innlegget omhandler rikspolitikken (nasjonalt nivå) på regjeringsplan (og på Stortinget) anno 2023! Valget gjennomført høsten 2023 var et kommunestyre- og fylkestingsvalg på regionalt og lokalt plan, som sånt sett hadde lite og ingenting å gjøre med rikspolitikken.

Les mer 🙂

Kommunestyre- og fylkestingsvalg 2023

Kommunestyre- og fylkestingsvalg 2023 avholdes 11. september 2023 her i kongeriket og demokratiet Norge. Jeg har mine politiske meninger, og det vil i dette innlegget bli skrevet noen ord rundt årets valg. Dette at det er snakk om et valg på kommune- og fylkesplan påvirker selvsagt valget, hvor lokale saker og hvilke personer / listekandidater som stiller til valg er vel så viktig som selve partivalget. Det er ikke rikspolitikken eller partipolitikken som er det viktigste i høstens valg.

I Vestland fylke / Vestland fylkeskommune stiller følgende partier lister i fylkestingsvalget:

Logoer til partier som stiller lister i fylkestingsvalget 2023 i Vestland fylke.

 

Oppdatering: Valget er over, og resultatene foreligger. Mer om dette i fortsettelsen.

Les mer 🙂

Avgiftssjokk på elbiler + grunnrenteskatt

Min Facebook-status pr. 08.10.2022 om det foreslåtte “avgiftssjokket” på elbiler i forslag til statsbudsjettet 2023.

I forbindelse med framlegging av (forslag til) statsbudsjettet 2023 mener og melder enkelte at det blir et avgiftssjokk på kjøp av nye elbiler. Jeg har liten eller ingen sympati (empati) med dem som skriker høyest rundt dette, noe som fikk meg til å publisere følgende status på Facebook 8. oktober 2022:

  • “Selv er jeg såpass “frekk” at jeg støtter og applauderer regjeringens forslag. Hvorfor skal staten bidra til å finansiere og subsidiere rikfolks kjøp av luksusbiler? (Og super-egoist-organisasjonen NAF bør jeg nok vurdere utmeldelse fra.)”

Regjeringen foreslår merverdiavgift på kjøpesum elbil som overstiger kroner 500.000 kroner, og i tillegg ønsker de en vektavgift (engangsavgift) på vekt bil over 500 kg. Spesielt elbiler vil bli hardt rammet av sistnevnte, i og med at batteriene i en elbil med lang rekkevidde gir masse vekt.

Grunnrenteskatten på havbruksnæringen – som jeg støtter – nevnes også i dette innlegget.

Les mer 🙂

Stortingsvalget 2021

Valg

Valg 2021 – som var et Stortingsvalg – har blitt gjennomført! Åtte lange år med blå politikk og blått politisk styre under jernhånden til Erna Solberg (Høyre) er over, og vi får et nytt rødgrønt flertall i Stortinget samt en ny regjering. Regjeringsskiftet var på høy tid! Jeg er enkelt og greit KJEMPEFORNØYD med valgresultatet, hvor Arbeiderpartiet (Ap) sammen med Senterpartiet (Sp) og Sosialistisk Venstreparti (SV) har flertallet på sin side!

Jippi! KrF havnet under sperregrensen (med bare 3,8 % oppslutning) i Stortingsvalget 2021. Kun tre representanter får de inn på Stortinget, og mikropartiene forblir mikropartier uten makt. Også takk og pris for at MDG forble små (3,9 %), og at PDK fikk et nesten ikke-målbart resultat (0,4 % oppslutning). FrP gjorde heller ikke et kjempebra valg (11,6 %), takk og lov for det. 77,2 % av de stemmeberettigede brukte sin stemmerett.

Og for et show i etterkant av valget: Lørdag 18. september 2021 ble det gjort kjent at Kjell Ingolf Ropstad går av som statsråd og partileder for KrF (frivillig, eller under frivillig tvang?), og da primært pga. hans skattesnusk og manglende tillit.

“Fasiten” i etterkant av valget er at vi får en Arbeiderparti/Senterparti-regjering (mindretallsregjering) med Jonas Gahr Støre (Ap) som statsminister. Hurdalsplattformen er navnet på styringsdokumentet / erklæringen for regjeringssamarbeidet mellom Ap og Sp. Vi får også et mye rødere Storting enn i forrige periode. Dette blir bra!

Oppdatering: Stortingsvalget 2021 er for lengst over! Ta heller en titt på “Kommunestyre- og fylkestingsvalg 2023“.

Les mer 🙂

Lokalpolitisk innspill – Flatraket

Kollasj 2021 Flatraket.

Så ble jeg litt lokalpolitiske av meg nå (16.03.2021 + på nytt januar 2022). Jeg er enkelt og greit MØKKA LEI av at næringslivsinteresser og syltynne hentydninger om muligheter for noen arbeidsplasser skal få trumfe alt…

Saken går på utfylling av tunnelmasser (fra byggingen av Stad skipstunnel) til næringsformål på Flatraksvika (i strandlinja og i havet). Det er snakk om en massiv utfylling på opptil 500 meter utover fra land og totalt ca. 150 000 kvm (tilsvarer 23 fotballbaner). I tillegg til den massive steinutfyllingen settes det også av et større område (190.000 m2) til akvakultur utenfor fyllinga. Jeg har liten lysten til å bli nabo med noe slikt, noe som vil ødelegge hele idyllen her på Flatraket og ellers gi en del negative bieffekter!

Ja, jeg er “bare” en tilflytter til bygda (som har giftet meg hit)! Jeg er ikke født og oppvokst på Flatraket. Likevel mener jeg mangt og mye om saken, og er oppriktig og dypt redd for den framtidige bolysten og livskvaliteten hvis det blir noe av planene. Utsikten fra eget hus vil også i stor grad bli ødelagt og rasert hvis det blir utfylling.

HELDIGVIS har de verste planene blitt skrinlagt etter at jeg skrev dette innlegget. (Artikkelen blir liggende ute her i bloggen som en påminnelse av hva slags galskap lokalpolitikerne kan komme opp med!)

Les mer 🙂

Eks-president Donald Trumps USA

Trump og USA

Fire mørke og dystre år for USA sin del var over fra og med 20. januar 2021, og en meget turbulent periode med blant annet masse løgn, hat og polarisering var over. Joe Biden overtok som president av det mektige Amerika fra nevnte dato, og endelig ble Donald J. Trump “sparket ut” av Det hvite hus. Donald Trump sin presidentperiode var gudskjelov over, etter at han med god margin tapte presidentvalget november 2020!

Denne artikkelen eller innlegget er en videreføring eller fortsettelse av det tidligere publiserte USA-innlegget eller hovedartikkelen om Amerika:

Nå når Donald endelig har forlatt “tronen” renses så og si hovedartikkelen for Trump-tull og vas, og alt slikt blir liggende i dette nye innlegget som en skremmende historisk påminnelse om galskapen som fant sted og fikk utspille seg i løpet av fire år i USA med Donald J. Trump bak “rattet” (20. januar 2017-20. januar 2020).

Grøss og gru! Trump vurderer seriøst å stille som presidentkandidat i valget 2024. Muligens får vi altså en ny periode (reprise) med en løs kanon som president i USA. Er beklageligvis redd for at amerikanerne er dumme nok til å gi mannen nok en sjanse til å ødelegge landet sitt.

Mye tyder på at Trump gjør “comeback” gjennom å vinne presidentvalget i 2024. Be prepared: Vi må være forberedt på at mannen igjen inntar den amerikanske presidentstolen som USA sin president (diktator). Vi må forberede oss på en at en tilnærmet diktator inntar det hvite hus nok en gang, og at USA sin NATO-støtte og Ukraina-støtte henger i en tynn tråd. Hele samarbeidet mellom Europa og USA vil nok bli svekket med ham bak roret, mannen som kun tenker på seg selv og sitt eget land.

Oppdatering: I slutten av mai 2024 ble Trump funnet skyldig i en kriminell handling, noe som neppe vil skremme bort hans støttespillere eller påvirke den pågående valgkampen. Saken: NRK Urix: Trump skyldig på alle 34 punkter | USAs ekspresident var tiltalt for å ha jukset med dokumenter i forbindelse med en betaling til pornoskuespiller Stormy Daniels. Nå er Donald Trump funnet skyldig på alle punkter. (Og Trump raser selvsagt mot dommen!)

Les mer 🙂

Blandingen religion og politikk – farlig samrøre

Helge Simonnes: Kampen om korset i politikken | Sammenblanding av religion og politikk.

Fredag 14.11.2019 oppsøkte jeg helt frivillig Sør-Vågsøy kirke i Måløy. Grunnen til at jeg fikk lyst til å dra til kirka var at Helge Simonnes skulle besøke kirken med sitt foredrag. Han presenterte foredraget “God bless America – fake news som banet vei for Donald Trump til Det hvite hus”.

Foredraget var veldig bra og spennende, selv om oppmøtet var relativt beskjedent med ca. 20 frammøtte. Flere av de tilstedeværende var kirkelig ansatte. Hans foredrag som omhandlet sammenblandingen av religion og politikkmaktpolitikere som presenterer seg som “verdikrigere” – var meget interessant. Faktisk gikk jeg derifra først etter at jeg hadde kjøpt med meg hans nyeste bok.

Foredraget tok i stor grad utgangspunkt i hans siste bok – “Kampen om korset i politikken” – men han var også innom sin tidligere bok (“En Gud for de mange – 12 teser om hvordan kirken skal vinne folket tilbake”) og hans åndelig vær varsom-plakat derifra. Han touchet også innom noen oppdaterte saker, og arrangementet hadde rom for spørsmål, diskusjoner og kommentarer.

Ellers har jeg også lest og skrevet om hans forrige bok på et tidligere tidspunkt.

Les mer 🙂

Valg 2019: Kommunestyre- og fylkestingsvalg + kirke

Valg 2019: Politiske partier, Norge.

Jeg har opptil flere ganger tidligere utvist et visst politisk engasjement her i bloggen. Noe samfunnsengasjert er jeg tross alt, og noe samfunnsengasjement er det vel helst naturlig å utvise som innbyggere av et demokratisk land. Selv om jeg ikke er medlem av noe parti eller er politiker selv, er jeg likevel opptatt av demokratiet, folkestyret, valgene, samfunnsutviklingen og politikken. Det politiske er på mange måter limet i vårt demokrati, nasjon og samfunn, og det er via de politiske systemer vår framtid blir lagt og bestemt.

Ført politikk griper inn i våre liv, og den påvirker familier, arbeidere, samfunnstopper, samfunnet, kulturen, unge, gamle, fellesløsninger i samfunnet, skatter, avgifter, reguleringer, velferdsgoder, handelspolitikk, innvandring, bistandspolitikk, militærsatsing, helse, oppvekst inkludert skole, fordelingspolitikk, miksen mellom privat og offentlig tjenesteyting  osv. osv. Riktignok er det mye av dette som bestemmes på nasjonalt nivå (Storting og regjering + internasjonalt nivå via EU m .m.), og ikke på kommune- og fylkesnivå som årets valg omhandler.

Valg 2019 er som sagt et kommunestyre- og fylkestingsvalg. I slike lokalvalg er ofte person vel så viktig som partitilhørighet og partiliste. “Dugende” personer som kan gjøre en god jobb for bygd eller by – samt region – der man bor ønskes stemt inn. I tillegg til de “vanlige” valgene har man kirkevalget parallelt.

Oppdatering: Valg 2019 er nå for lengst OVER, og likeså Stortingsvalget 2021! Ta heller en titt på innlegget “Kommunestyre- og fylkestingsvalg 2023” som er mer dagsaktuelt.

Les mer 🙂

Veivalget til KrF – politisk valg av side

Nei til KrF

Selvsagt mener jeg noe om veivalget / retningsvalget til KrF også, som ble foretatt 2. november 2018. Kristelig Folkeparti har aldri vært mitt parti, og nå får det i hvert fall ikke min stemme eller støtte etter den siste høyrevridningen. Partiet skuffer med sitt tydelige veivalg mot blå og borgerlig side innenfor politikken, hvor også FrP inngår.

For min del anser jeg KrF som et nisjeparti for spesielt interesserte i “Bibelbeltet”, og KrF er primært kun et trangt (marginalt) og regionalt parti for Sør-Vestlandet. Å ha “folkeparti” i navnet er høyst misvisende, da det kun er et parti for noen få. Mange kristne deler på ingen måte KrF sitt politiske syn eller verdigrunnlag.

Enkelte tror at Ropstad og høyrefløyen i KrF vil svelge kameler som om det var sukkertøy, hvor det meste ofres i bytte mot litt regjeringsmakt.

Regjeringsforhandlingene ser ut til å innebære vel stor fokus på enkeltsaker og symbolsaker (f. eks. abort) i stedet for å se på de store linjene og helheten. Det har til slutt blitt besluttet at KrF blir del av en borgerlig flertallsregjering (Høyre, Venstre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti) etter å ha svelget unna en god del kameler og ofret viktige verdier og prinsipper i bytte mot litt makt.

Tidligere partileder Knut Arild Hareide stiller ikke til rikspolitisk gjenvalg i 2021. Han ønsker neppe å drive med og å støtte blå politikk, inkludert dette å stadig “måtte” tråkke på de svakeste. Han har vært genuint opptatt av de nederst på rangstigen, dvs. de svake og hjelpeløse gruppene. Han tapte retningsvalget etter å ha spilt fair og i samsvar med spillereglene. Pr. dags dato (høsten 2019) sitter han på Stortinget for KrF ut perioden.

De andre i ledelsen mer eller mindre jukset og vært illojale under veivalget, hvor de dolket Knut Arild i ryggen og konspirerte med Erna (H) for å vinne. Resultatet er at Knut Arild går og Kjell Ingolf Ropstad + Olaug Bollestad dessverre blir sittende igjen, og at vi har et såkalt kristelig parti som kjører en umenneskelig og ukristelig politikk. Virkelig Bibelsk det som har skjedd her, hvor klinten har blitt skilt fra hveten. De gode forsvinner ut av partiet og politikken, mens de dårlige blir værende igjen. I mine øyne mangler det en del når det gjelder tyngde og dybde på dagens partiledelse.

Ellers har ikke akkurat retningsvalget vært en ubetinget suksess:

Mangt og mye mer kunne ha vært sagt om KrF. Tenker det holder i denne omgang å henvise til tidligere skrevet artikkel om temaet, der jeg også har skrevet noen ord om det foretatte veivalget:

Jeg har også gitt tydelig uttrykk for min misnøye med dagens regjering i artikkelen “Regjeringskritikk”.

Regjeringskritikk 2 – oppfølging

Jeg har tidligere sagt tydelig ifra her i bloggen at jeg slettes ikke liker dagens regjering. Dette står jeg fortsatt fast med.  Som tidligere skrevet:

  • For meg framstår høyresiden i norsk politikk som egoisme og egoismepartier som passer bra for de rike og velstående, men som ikke tar hensyn til de svake og fattige i samfunnet.”

Ble minnet om dette temaet i og med at forslag til Statsbudsjettet 2019 har blitt lagt fram av den blåblå regjeringen (H, FrP og V). Om forslaget mener jeg følgende:

  • Forslag til statsbudsjett for år 2019 har blitt presentert høsten 2018, og det er mer av det samme som kjent fra tidligere budsjetter. Nok en gang skal landets rikeste prioriteres på bekostning av folk flest. Skattekutt kommer hovedsakelig de rike til gode, mens det bare er smuler igjen til oss andre. Spesielt går budsjettet hardt utover dem som virkelig hadde trengt å bli skånet for kutt, dvs. diverse “svake grupper”. Det legges opp til usosiale skattekutt og økte forskjeller mellom fattig og rik, og tydeligvis er det en ønsket politikk med mer sentralisering, globalisering og utflagging.

Mye av det samme er videreført i Statsbudsjettet for 2020 og senere. Regjeringen herjer ufortrødent videre med sin håpløse politikk.

“Lånt” sitat fra Facebook-gruppa “RødGrønn allianse” (tidligere: “Vi som vil kaste Solberg-regjeringen ved valget 2021!”” og “Vi som vil kaste Høyre/Venstre/KrF ved Stortingsvalget 2021!!”>:

  • “Regjeringen Solberg er den aller verste Norge har hatt siden Quisling & Co., styrte under 2. verdenskrig!! Norge behøver snarest en ny regjering. Ikke en for de få men for folk flest!”

I stedet for å gjenta meg selv mer henviser jeg til tidligere skrevet artikkel med tittelen: Regjeringskritikk. HELDIGVIS har vi nå i 2022 annen regjering enn en blå Solberg-regjering!

1. mai – arbeidernes dag

Arbeidernes dag (1. mai)

Det er viktigere enn noen gang før å markere arbeidernes dag 1. mai, da mange av våre rettigheter innenfor arbeidslivet (delvis) er under angrep. Arbeidstakernes opparbeidede rettigheter er under press, ikke minst pga. dagens norske rikspolitikere (spesielt høyresiden, men “helt gode” er ikke den andre siden heller), globaliseringen, makteliten, kriser og internasjonalt press fra EU. Et mindre trygt arbeidsliv hvor det blir vanskeligere å få seg faste stillinger og ok betingelser er lite ønskelig samfunnsutvikling.

Arbeiderklassens internasjonale kampdag forbindes med fagbevegelsen og deres kamper og demonstrasjoner. Det har blitt kjempet for bedre arbeidsvilkår, velferd, innflytelse, solidaritet og likhet innenfor arbeidslivet. Framveksten av velferdsstaten har funnet sted parallelt og delvis på grunn av kampene. Ifølge LO er 1. mai: “Arbeiderbevegelsens kamp- og solidaritetsdag”.

Er rett og slett arbeidernes dag – 1. mai – årets viktigste dag her i Norge?

I dag er de fleste av oss i Norge privilegerte med gode og ryddige arbeidsforhold. Vi har stort sett akseptabel lønn, og vi har forholdsvis korte arbeidsdager og gode permisjons- og ferieordninger. Stønadsordninger (velferdsgoder) slik som sykelønn må heller ikke glemmes, samt diverse andre trygdeordninger / NAV. Mange av oss nordmenn har det veldig bra, men vi klager likevel.

Arbeidernes fridag: 1. mai, arbeidernes dag eller arbeiderklassens internasjonale kampdag og demonstrasjonsdag. Offentlig høytidsdag og offisiell flaggdag. Fridag for folk flest som jobber “kontor-tid” (ikke turnus).

Les mer 🙂

Nok er nok, Sylvi Listhaug!

Wikipedia: Sylvi Listhaug

Utgangspunktet, etter min mening: Sylvi Listhaug fra Fremskrittspartiet (FrP) har ingenting å gjøre som minister i regjeringen. Nok er nok for lengst av alle hennes tåpelige utspill. Hun er alt for kvass i sine uttalelser, presenterer hatretorikk og bidrar til splittelser. Hennes “tabbekvote” er for lengst overskredet med god margin.

Oppdatering pr. 3. mai 2019: Er det mulig? Dama blir resirkulert og tatt inn igjen i varmen hos regjeringen. Hun er fra 3. mai 2019 utnevnt til å være eldre- og folkehelseminister i Erna Solbergs regjering. Forstå det den som kan at de vil ha den bråkebøtta inn igjen i regjeringsmakt! Virkelig trist at hun har blitt gitt en ny sjanse til å få regjeringsmakt.

Oppdatering desember 2019: Rett før jul 2019 skiftet hun regjeringspost (departement) og ble ny olje- og energiminister. Resirkulering og gjenbruk over en lav sko. Neppe noe godt valg sett ut fra klima- og miljøhensyn, selv om hun ikke helt er klimafornekter.

Oppdatering januar 2020: FrP velger å forlate regjeringen, noe som også medfører at Sylvi Listhaug nok en gang er ute som minister. Nok en gang rykker hun tilbake til Stortinget som stortingsrepresentant.

Oppdatering etter Stortingsvalget 2021: Hun forsetter ufortrødent videre i samme stil som tidligere, med sin meningsløse og usaklige kritikk, stygge angrep mot alt og alle og driver på med sin belærende virksomhet.

“Miljøpartiet” FrP, med resirkulering og gjenbruk av (udugelige) statsråder og politikere.

Spørs om hun klarer å oppføre seg denne gangen, da. Hennes kvasse uttalelser, hatretorikk og splittende kommentarer og ord – som mer eller mindre er hennes varemerke – er det siste vi trenger. Videre spørs det om hun klarer å være lojal mot vedtatt politisk plattform i Solberg-regjeringen & Co. Splitt og hersk på sitt verste er nok i vente, er jeg redd.

Les mer 🙂

Hvordan kan kristne stemme FrP?

Folk flest MOT FRP

Noe jeg aldri kommer til å klare å forstå fullt ut er hvordan kristne med god samvittighet kan stemme Frp!?. For meg framstår Frp som et egoistparti som passer bra for de rike og velstående, men som ikke tar hensyn til de svake og fattige i samfunnet.

Slik jeg leser Bibelen er noe av det viktigste vi kristne kan gjøre å vise hverandre kjærlighet, nestekjærlighet, medmenneskelighet og å hjelpe hverandre. For meg står disse tingene i grell kontrast til Frp sin (onde) egoistiske og opportunistiske politikk.

I min gamle blogg skrev jeg allerede i 2009 en artikkel med tittelen “Hvordan kan kristne stemmer FrP?”, og jeg delte også mine tanker på Verdidebatt. Jeg har nå tatt fram igjen denne gamle artikkelen, modernisert og utvidet den og til slutt publisert den på nytt her i dagens blogg i forbindelse med Valg 2017.

Oppdatering sommeren 2021: På nytt aktuelt igjen i forbindelse med Stortingsvalget 2021.

Les mer 🙂

Valg 2017 (Stortingsvalg)

Partilogoer

Det har blitt avholdt valg 2017, og i den forbindelse ble jeg litt politiske. Mitt store håp for Stortingsvalget 2017 var rødgrønn seier, som forhåpentligvis også kunne ha medført en ny og bedre regjering enn blåblå egoistregjering for landets rike. Beklageligvis ble det ikke slik!

Av tidligere skrevne innlegg med politisk innhold her i bloggen kan jeg henvise til:

Det ligger også noen andre “halv-politiske” innlegg i bloggens kategori politikk.

Oppdatering september 2021: Artikkel for lengst gått ut på dato. Stortingsvalget 2021 er også for lengst over. Mer aktuelt: “Kommunestyre- og fylkestingsvalg 2023“.

Les mer 🙂

Stopp TISA/TTIP – andre handelsavtaler, EU/EØS

Stopp TISA/TTIP

Stopp TISA (Trade in Services Agreement) og TTIP (Transatlantic Trade and Investment Partnership)! Den internasjonale frihandelsavtalen TISA for tjenester (servicenæringer) og frihandelsavtalen TTIP mellom USA og EU for handel- og investeringer er ikke ønskelige sett fra mitt ståsted. Min skepsis mot EU (og delvis EØS) er også noe økende.

Ja til demokrati og folkevalgte, nei til at storselskapene (pengemakta) mer eller mindre får styre fritt vår hverdag og framtid. Det kan til tider bli litt vel mye globalisering.

Les mer 🙂

USA er IKKE et land jeg ser opp til!

USA

USA: In God we trust – God’s Own Country – God bless America!

Det finnes mange nordmenn som har USA (Amerika, Amerikas forente stater, United States of America) som et ideal eller forbilde. Jeg er ikke blant dem som deler dette glansbilde-synet på USA. For meg er USA rett og slett et land som jeg ikke ser opp til eller beundrer! På mange måter framstår USA som et pill råttent land og samfunn.

Jeg stiller meg følgende spørsmål: Er USA et demokratisk land i realiteten? Er det noen som helst grunn til å være stolt over den skjeve fordelingen av makt og penger i landet? Er det noen grunn til å se opp til dette landet i det hele tatt? Fungerer i praksis den amerikanske drømmen, eller hvor realistisk er den? Har alle landets innbyggere gode liv? Landet framstår som høyst splittet og polarisert, og med et samfunn hvor ganske mange mennesker slettes ikke lever det gode liv.

I tillegg har de hatt litt av en president i fire år (januar 2017-januar 2021) – ikke positivt ment – i form av mannen (“idioten”, “dusten” og mannen med “lav dugelighet”) Donald John Trump. Donald har virkelig satt sine sterke og negative spor i USA, samt ødelagt og påført landet langvarige skader.

Store deler av Donald Trump-stoff er flyttet over til en egen artikkel: “Eks-president Donald Trumps USA”. Sukk! Sannsynligvis gjør Trump comeback som president i presidentvalget 2024 mot slutten av året, og en ny runde med galskap blir påbegynt.

Les mer 🙂

Kommunereformen – på godt og vondt

Kommunereformen

Selvsagt har jeg noen meninger rundt den gjennomførte kommunereformen (bokmål) eller kommunereforma (nynorsk). Både som kommunalt ansatt og som samfunnsengasjert person har jeg gjort meg noen tanker. Fra og med 1.1.2020 ble det endringer i både kommune- og fylkeskartet, hvor antallet enheter ble noe redusert pga. sammenslåinger.

I utgangspunktet har vi muligens hatt litt for mange (små)kommuner i vårt lille land, og også noen kunstige kommunegrenser enkelte steder. Kommunekartet er nok ikke helt tilpasset dagens virkelighet og terreng enkelte plasser. Dagens kommunestruktur (og fylkeskommunestruktur) er tilpasset tidligere tider hvor vi ikke hadde dagens infrastruktur. Økt antall biler og bilbruk samt bedre og flere veier har gjort oss mer mobile og tilgjengeligheten større. Digitalisering og elektroniske tjenester på nett har gjort at behovet for fysisk å oppsøke “kommunen” for mange er mindre enn før. Å slå sammen enkelte kommuner kan dermed være naturlig og fornuftig for å tilpasse seg dagens virkelighet. Barnehager, skoler, eldreboliger og basis helsetjenester må man ha der folk bor (relativt nærme), men om det er noe avstand til et fullspekket rådhus er ikke fullt så krise.

Imidlertid synes jeg det virket som om Solberg-regjeringen drev et råkjør for å TVINGE (mer med tvang enn frivillighet!) kommuner til å slå seg sammen til (for) store enheter. Mantraet var at store kommuner blir mer robuste og bedre kommuner for framtida. Bare kommunene er store nok blir visstnok alt bra. Robuste kommuner, stordriftsfordeler, kvalitet, effektivitet og produktivitet er fine honnørord som brukes om store enheter. Inntektssystemet for kommuner premierer også større kommuner.

Selv er / var jeg noe skeptisk til kommunereformen og oppnåelsen av ønskede gevinster, og begrunnelsen følger nedenfor!

Les mer 🙂

Regjeringskritikk – blåblå Solberg-regjering

Partilogoer

Stortingsvalget 2021 er over, og vi fikk et GLIMRENDE valgresultat! Åtte lange år med blå politikk og blått politisk styre under jernhånden til Erna Solberg (Høyre) og hennes ulike regjeringskonstellasjoner er over, og vi får et nytt rødgrønt flertall på Stortinget samt en ny regjering. Regjeringsskiftet var på høy tid! Jeg er enkelt og greit KJEMPEFORNØYD med valgresultatet, hvor Arbeiderpartiet (Ap) sammen med Senterpartiet (Sp) og Sosialistisk Venstreparti (SV) har flertallet på sin side!

Jippi! KrF havnet under sperregrensen (3,8 % oppslutning) i Stortingsvalget 2021. Kun tre representanter får de inn på Stortinget. Også takk og pris at MDG forble små (3,9 %), og at PDK (Partiet De Kristne) fikk et nesten ikke-målbart resultat (0,4 % oppslutning). FrP gjorde heller ikke et kjempebra valg (11,6 %), takk og lov for det. Og “jungelen” med mikropartier og ensakspartier forblir uten makt og innflytelse.

Ønskedrømmen min om et rød-grønt politisk flertall, med en ny regjering og en ny statsminister + nytt stortingsflertall, har blitt innfridd! Denne artikkelen eller innlegget mitt kan arkiveres for framtidig påminnelse om hvor lite bra det er med blått politisk styre av landet vårt! Den rødgrønne regjeringen kommer også til å måtte tåle noe kritikk fra meg, men ikke i samme store grad som den tidligere Solberg-regjeringen.

Dette innlegget du nå leser ble i utgangspunktet skrevet mens vi hadde blå Solberg-regjering, og det er primært regjerings-konstellasjonene i periodene 2013-2017 + 2017-2021 som kritiseres i denne artikkelen.

Viktig: Dette innlegget omhandler rikspolitikken på regjeringsplan (og på Stortinget)! Valget høsten 2023 var et kommunestyre- og fylkestingsvalg, som sånt sett har lite og ingenting å gjøre med rikspolitikken.

Les mer 🙂

Egoistisk blåpolitikk med tvilsomme verdier

Partilogoer

Oppdatering: Dessverre ble valgresultatet ved stortingsvalget 2013 seier til blåblått. Den eneste trøsten er at Frp ikke gjorde et fullt så bra valg som enkelte spådde på forhånd, og at de tross alt har mistet 12 mandater på Stortinget i forhold til forrige valg. Enda verre gikk det heldigvis for de kristne mikropartiene “Kristent Samlingsparti” og “De Kristne”. Og: Stortingsvalget 2017 gikk heller ikke særlig mye bedre. Det ble fortsatt blåblå regjering.

Jeg syntes det ofte var interessant å lese det Per Fugelli (døde 13. september 2017) skrev. Han pleide å ta tak i interessante problemstillinger og han “talte rett fra leveren”. Som ivrig samfunnsdebattant og bakgrunn som lege og professor i sosialmedisin pleide han å ha innsikt i de temaene han debuterte.

I forbindelse med stortingsvalget 2013 skrev han i Aftenposten 18. august 2013 en kronikk med overskriften “Egoisme forkledd som frihet”. I denne kronikken sies det blant annet: “Høyrepartienes frihet kan være egoisme forkledd i blå fløyel. Er det den blå friheten vi lengter etter?”

Han avsluttet med å skrive: “En Høyre-Fremskrittsparti-regjering vil sannsynligvis flytte friheten fra et samfunnsprosjekt til et jeg-prosjekt. Vil vi det?”

Les mer 🙂

Kristne politiske partier, nei takk!

Kristne partier, nei takk!

Registrerer at jeg får mye å irritere meg over under kommende politiske valg (stortingsvalg, fylkestingsvalg og/eller kommunestyrevalg): Kristne politiske mini- og mikropartier. Jeg har i en årrekke uttrykt min store skepsis mot KrF. I de senere valg har partiet fått selskap av Partiet De Kristne” (PDK) / partiet Konservativt, og til Stortingsvalget 2013 hadde KrF også “konkurranse” fra de kristne mikropartiene “Kristent Samlingsparti” (KSP) og “Norges Kristne”. Og hvis ikke dette var nok: Desember 2016 ble oppstart av det kristne partiet Verdipartiet (i Rogaland) allment kjent.

Oppdatering: Kristent Samlingsparti (KSP) har etter valget 2013 blitt en del av Partiet De Kristne / partiet Konservativt. Partiet Norges Kristne er vel historie. De små kristne mikropartiene kommer og går etter å ha ha kommet med tomme løfter om høy oppslutning som er umulig å innfri. Interne krangler rir også disse småpartiene. Stortingsvalget 2021 og Verdipartiet ifølge sistnevntes nettside: “Verdipartiet har ved årets Stortingsvalg inngått valgteknisk samarbeid med Alliansen.” Fy da, i allianse med et slikt ekstrem-nasjonalistisk parti som Alliansen. 

Kristne som står fram og fronter andre partier enn de “kristne” partiene (KrF, Partiet De Kristne / partiet Konservativt osv.) får ofte “pes” og kritikk. Enkelte mener tydeligvis at det er mer kristent å stemme på et av de små kristelige nisjepartiene, alternativt blått, enn å stemme og støtte rødgrønn side.

At kristne skal “rotte” seg sammen i egne partier klarer jeg ikke å forstå vitsen med. Kristne kan heller ikke automatisk enes om politisk retning, saker og verdier der alle har samme syn. Dessuten er nok en stemme på i hvert fall de “kristelige” nisjepartiene en bortkastet stemme. En stemme på kristne småpartier kan faktisk gi mindre kristen innflytelse i norsk politikk.

Norge trenger slettes ikke egne politiske partier for såkalte kristne velgere!

Oppdatering august 2023: Det har blitt avholdt Kommunestyre- og fylkestingsvalg 2023, hvor i hvert fall partiet Konservativt (tidligere PDK) stillet lister enkelte steder. Partiet har vel tonet noe ned det kristne. I tillegg var jo KrF fortsatt aktive i valgkampen, og Partiet Sentrum finnes også. Selv styrer jeg gladelig unna disse nevnte partiene som i større eller mindre grad “lefler” med det såkalte kristne / kristne verdier!

Les mer 🙂

Kristendommen og grunnloven

Kors og Bibel

I 2012 ble landets grunnlov angående forholdet mellom staten og kirken endret. I den forbindelse var Kristent Samlingsparti (nå en del av PDK, Partiet De Kristne, som igjen har skiftet navnet til Konservativt) med venner i den konservative leiren i full aktivitet med “Underskriftsaksjonen for å beholde Jesus i Grunnloven”. De hevdet at grunnlovsendringen vil bidra til avkristning av landet. Noen hevder enkelt og greit at Jesus har blitt skrevet ut av Grunnloven, eller at han har blitt fjernet fra nevnte lov med et enkelt pennestrøk. Selv tolker jeg det ikke slik.

Selv er jeg noe usikker på hva som er det beste for kirka økonomisk, organisatorisk og teologisk når det står mellom valgene om fortsatt å være en statskirke eller en noe mer frittstående folkekirke. Nå er imidlertid “skilsmisseprosessen” fullført, og man får jo respektere flertallets kirkeforlik (demokratisk prosess) på Stortinget.

Uansett har jeg lite tro på at endringene i Grunnloven (§ 2 og § 16) har noen stor påvirkning på avkristningen eller sekulariseringen av Norge. Der må vel heller den enkelte kristne sammen med landets menigheter påta seg ansvaret for å unngå avkristningen. Man må spre Guds ord til landets befolkning uavhengig av kirkas tilknytninger mot staten.

Fra 1.1.2017 ble siste del av løsrivingen av kirka fra staten gjennomført. Kirka ble “helt sjef” over eget hus inkludert overtok ansvaret for sine ansatte (prester m. m.). I hele 480 år, helt siden reformasjonen i 1537 og fram til inngangen av 2017 har Norge hatt en statskirke. Løsrivingen har selvsagt både sine fordeler og ulemper.

Det er noen år siden dette innlegget ble skrevet, men problemstillingene og temaene er vel like interessante og aktuelle nå i år 2023 her i Norge.

Les mer 🙂

Fortsatt skeptisk til KrF (Kristelig Folkeparti)

Nei til KrF

Rett på konklusjonen: Nei, vi trenger så absolutt ikke et eget såkalt “kristelig folkeparti”. Et sterkt, stort og slagkraftig Kristelig Folkeparti (KrF) står definitivt ikke på min ønskeliste. Kristne er ikke en ensartet eller heterogen politisk gruppe, og såkalte kristne verdier kan være så mangt!

Med sitt veivalg til høyre (blå side) i den norske politikken har også partiet gjort seg selv uaktuelt for kristne som befinner seg på politisk rød side. Forhåpentligvis blir det framover et marginalt parti – helst under sperregrensen – for spesielt interesserte uten all verdens stor innflytelse. Nei-partiet og det gledesdrepende partiet KrF får ikke min stemme! Olaug Bollestad som partileder er neppe heller et særlig bra “salgsargument” for partiet sett med mine øyne.

Etter mitt syn blir Norge et utrivelig land å leve i hvis KrF får for stor støtte og for mye politisk makt. Ifølge den lave oppslutningen (ofte på +/- 3-4 %) på diverse meningsmålinger i senere år appellerer heldigvis ikke deres politikk til folk flest. Antallet støttespillere i Bibelbeltet skrumper tydeligvis inn. Kanskje snart på tide å avholde minnestund samt skrive nekrolog for det feilslåtte moralpartiet KrF?

➡️ Se også innlegget “Kristne politiske partier, nei takk!“. ➡️ Stortingsvalget 2021 gikk ikke akkurat partiets vei! HELDIGVIS! ➡️ Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2023 har blitt gjennomført, hvor det for min del i likhet med tidligere valg var TOTALT UAKTUELT å stemme på KrF.
Les mer 🙂

Kristent Samlingsparti, nei takk!

Kristent Samlingsparti (KSP), nei takk!

Vi bor i et fritt land og den enkelte må selv velge hvilket parti man vil stemme på under valg 2011 (kommunestyre- og fylkestingsvalget). Imidlertid kunne jeg personlig aldri ha stemt på Kristent Samlingsparti (KSP). Dette partiet blir etter mitt syn for “sært” og “nisjepreget”, et parti som muligens passer for enkelte i konservative kristenmiljøer eller i karismatiske miljøer (ytterste kristenfundamentalistisk høyrefløy).

Når talsmenn fra KSP uttaler seg snakkes det ofte om “kristne verdier” eller en verdibasert regjering / politikk. Kristne er ikke en homogen gruppe. Det finnes alle slags politiske syn og interesser blant kristne. Likevel høres det i KSP sin argumentasjon ut for at “kristne verdier” er en objektiv liste over ting som bør oppta alle som er kristne.

Kristent Samlingsparti (KSP) definerer seg som et borgerlig, ikke-sosialistisk parti som er opptatt av å kjempe for Grunnlovens og Bibelens innflytelse på det norske samfunn. De påstår at de bygger sin politikk på ”Guds ord”.  Enkelte representanter for partiet går også så langt og påstår at dagens rødgrønne regjering har bidratt til å avkristne Norge og dermed åpnet opp for terror, guds vrede m. m.

Oppdatering: Innlegg gått ut på dato. Kristent Samlingsparti (KSP) har etter valget 2013 blitt en del av Partiet De Kristne (PDK). Dette partiet – PDK – er ikke noe bedre enn det KSP var…
Les mer 🙂

Nordmenn, et klagefolk!

Norge

Noe vi nordmenn er flinke til er å klage over meningsløse bagateller! Vi nordmenn er til tider et skikkelig klagefolk, og det har blitt tilnærmet typisk norsk å sutre!

I et VM i klaging burde vi nok klare å oppnå pallplassering (gullmedalje) i ubegrunnet klaging, syting og sutring. Vi bor i et av verdens beste land som preges av blant annet materiell rikdom, høy levestandard, velstand, fred, demokrati, ytringsfrihet og religionsfrihet. Selv om vi er noen av de mest privilegerte menneskene i verden klager vi likevel! Alle kan bidra i samfunnsdebatten med sine meningsytringer, uten å frykte alvorlige represalier fra myndighetene eller medborgere.

Vi klager blant annet på dårlige veier, høye bensinpriser, høye polpriser (og alkoholpriser generelt), høye priser på mat, for masse reguleringer (“unødvendige” lover og regler), for mange asylsøkere, en offentlig sektor som ikke er effektiv nok/gjør en god nok jobb og på at vi må betale skatt og avgifter. Og vi syter over høye bilavgifter, urettferdige eiendomsskatt, betaling av bompenger, dyr strøm (høye strømpriser), generelt høye priser, lav lønn, lisensavgift til NRK (kringkastingsavgift), dårlig service, lav hotellstandard, utilfredsstillende matservering, dårlige banktjenester og dårlige politikerePrisstigninger, renteøkninger osv. er heller ikke populært blant oss nordmenn.

Sannheten er at vi har det fantastisk godt her i Norge. Vi lever i et velutviklet velferdssamfunn med gratis skolegang og helsetjenester. Det er lite korrupsjon i landet, og vi bor i et demokratisk land der alle har full ytringsfrihet. Vi har ingen autoritær diktator som styrer landet. Parlamentarismen med frie valg og folkevalgte lever i beste velgående og fungerer, og likeså maktfordelingen mellom stortinget (lovgivende, bevilgende og kontrollerende makt), regjeringen (utøvende makt) og domstolene (dømmende makt) + lokaldemokratiet (kommunestyre/bystyre, formannskap og fylkesting). Og den fjerde statsmakt er mediene.

Vi nordmenn har liten grunn til å klage! Andre deler av verden preges av fattigdom, korrupsjon, sult, mangel på rent vann, krig, diktatur, ingen ytringsfrihet, militærregimer og naturkatastrofer. Slike ting er i all hovedsak ukjente problemer for oss nordmenn. Vi nordmenn er virkelig født med gullskje i munnen. (Eller var det: “Født med sølvskje i munnen og gullhår i ræva!”?)

Les mer 🙂