Chromebook-maskiner med Chrome OS

Chromebook-logo

Chromebook-logo. Kilde: https://www.google.com/chromebook/

Så langt har jeg styrt unna datamaskiner av typen Chromebook-maskiner med Google sitt Chrome OS. Nå endelig hopper jeg i det og satser på denne løsningen (i tillegg til eksisterende løsninger / utstyr), både privat og i jobbsammenheng.

Mange kommuner har allerede tatt i bruk Chromebooks, og da gjerne spesielt innenfor skole og oppvekst. Både pris og funksjonalitet gjør det interessant for både skoler og andre organisasjoner, enheter og privatpersoner.

Ja, jeg vet det. Jeg er virkelig treg med å ta i bruk Chromebook og Chrome OS. Det er mange år siden første versjon ble lansert (november 2009, dvs. en nærmere 10 års gammel løsning når dette skrives), og mange har allerede tatt løsningen i bruk. For å bruke markedsføringsbegreper: Jeg er ingen innovatør på området, og heller ingen tidlig bruker eller tidlig majoritet. Jeg er vel heller sen majoritet, om enn ikke fullt så treg som en etternøler. Likevel: Bedre sent enn aldri! Hegemoniet til Microsoft (Windows) og Apple (iOS og macOS) trenger å bli noe utfordret!

Oppdatering: Les også artikkelen “Er Chromebook-maskinene gode og funksjonelle nok?”.

Jeg ser for min del rene nettbrett (iPad eller Android-brett) som lite egnet i skolesammenhenger og i en del jobbsammenhenger. Nettbrett er fine og flotte til hjemmebruk for å konsumere informasjon, f.eks. surfe på nettet, sjekke Facebook og se på strømmingstjenester (video). Derimot er de etter mitt syn lite egnet til tekstproduksjon og annen skapende / produktiv virksomhet. Tastaturløsningene – enten gjennom bruk av skjerm eller eksternt tastatur – blir for dårlige og primitive etter min vurdering. Operativsystemer slik som iOS og Android har også sine begrensninger. Prismessig er det vel heller små forskjeller mellom nettbrett kontra Chromebook-enheter, og man kan vel også få rene nettbrettenheter med Chrome OS (Chromebook) på (anbefales ikke!). 

Chromebook-maskiner har den fordelen at maskinene er ganske så små, lette og mobile samtidig med at de har alle fordeler som en hvilken som helst bærbar PC. De har fullverdige tastaturer og kan godt brukes til tekstproduksjon etc.

En del fordeler med Chromebooks er ramset opp nedenfor:

  • Pris, pris og pris. Billigere i innkjøp enn en typisk bærbar Windows-PC, hvor den typiske besparelsen ligger på ca. 30-50 % pr. maskin. OK funksjonalitet til en grei pris, dvs. et bra forhold mellom kost og nytte.
  • Starter kjapt (kjapp oppstart, fort klar for bruk).
  • Kjapp og grei respons under bruk. Skal ikke bli “treg” etter en tids bruk.
  • Ingen støy fra vifter eller andre mekaniske deler, da maskinene ikke har slikt.
  • Batteriene holder lenge (lite strømkrevende teknologi i maskinene, strømgjerrige maskiner).
  • Lite ressurskrevende operativsystem.
  • Et operativsystem uten masse unødvendig “dill”.
  • Stabilt operativsystem uten masse systemkrasj (?).
  • Nye Chromebooks kan installere / kjøre Android apps fra Google Play Store. Dette gir et bra utvalg av programmer / applikasjoner.
  • I tillegg finnes det et ganske bra utvalg med innstikk eller utvidelser som kjøres direkte i Chrome-nettleseren.
  • Alt lagres i skyen, ikke behov for lokale sikkerhetskopier i tilfelle enheten “krasjer” osv.
  • Gode administrasjonsmuligheter uten behov for dyre tilleggsløsninger / systemer (tredjepart) hvis maskinene er koblet opp mot Chrome Education-lisenser / Chrome Enterprise-lisenser, og med koblinger mot Google sitt administrasjonsverktøy – Google Admin console – i skyen.
  • En maskin kan kjapt og greit nullstilles / tilbakestilles til fabrikkstandard (jf. Powerwash-funksjonen).
  • Enkelt å holde apper og operativsystem oppdatert (automatiske oppdateringer finner sted).
  • Merke og modell på selve Chromebook-enhetene er av mindre betydning. Forskjellene (på maskinvarenivå) mellom de ulike sammenliknbare maskinene er bare minimale, da det meste nok er ganske så standardisert fra Google sin side. Brukergrensesnittet til Chrome OS er også likt på kryss og tvers mellom merkene.
  • Skoleløsninger: Google har bygget opp en hel pakke med løsninger og et økosystem tilpasset skole. Google for Education-programmet/løsningene (Google Apps for Education – GAFE) tilbyr mye, inkludert bruk av Chromebook-maskiner, G Suite for utdanning, Google Cloud Platform, Google Classroom og andre skybaserte verktøyer fra Google.
  • En del sikkerhet innebygget i og med at operativsystemet benytter seg av sandkasseteknologi.
  • Noe av den teknologiske kompleksiteten flyttes fra lokalt til ut i skyen (gjelder både privat og i bedrift).
  • Profesjonell og effektiv IKT-drift i skyen (forhåpentligvis).
  • I bedriftssammenheng kan økt bruk av skyen medføre at man slipper å ta dyre investeringer for å oppgradere lagring (lagringsløsning) og serverutstyr lokalt (maskinvare, hardware).
  •  Fungerer kjempebra sammen med Chromecast og Chromecast-kompatible løsninger.
  • Toskjermsløsning og USB-C dokking fungerer greit og problemfritt.
  • Chrome Nettmarked-utvidelsene TeamViewer, Citrix Workspace og Cisco AnyConnect fungerer bra sammen med Chromebook og Chrome OS.
  • Chromebook datamaskiner er lite attraktive som tyveriobjekter. Årsaken til dette er lav enhetspris (verdi) og at maskinene ofte er svært låst mot Google Admin.
  • Velutprøvd og moden teknologi. Mange har allerede tatt Chrome OS og Chromebook-maskiner i bruk, og mange kan melde om meget gode resultater.

Elkjøp satser en del på salg av Chromebook, og fra deres reklame for Chromebook-maskiner låner jeg følgende momenter:

  • “En Chromebook gjør livet enklere: Chromebook er en sikker, rask og brukervennlig bærbar PC. Den starter opp på få sekunder, og gir deg tilgang til tusenvis av smarte apper fra Google Play. PC-en har innebygget antivirus og sikkerhetskopierer filene dine rett i skyen. Enklere blir det ikke.”
  • Chromebook er løsningen for brukere som har følgende ønsker for sin maskin:
    • Skikkelig kraftig virusbeskyttelse (inkludert)
    • Et batteri som varer hele dagen
    • At PC-er var mer lik mobiler
    • Å kunne gjøre ting på en ny måte
    • Ikke har lyst til å stresse over lagringsplassen

For ordens skyld: Jeg er ikke sponset av Elkjøp, og jeg har heller ikke valgt å handle Chromebook-utstyr via dem i denne omgang.

Google påstår selv om Chromebooks: Best der det gjelder: Enkel å bruke, innebygd virusbeskyttelse, batteri som holdet det gående i lange perioder av gangen. Chromebooks skal ifølge Google være:

  • Ukomplisert og problemfri
  • Klar til bruk – rett fra esken (konfigurering trengs ikke)
  • Fortsett der du slapp (synkronisering med Android-telefoner og nettbrett m. m.)
  • Enkel deling (flere kontoer pr. enhet + enkel bytting)
  • For jobb og underholdning. Tilbyr musikk, bilder, dokumentbehandling – og fleksibiliteten du trenger.

Chromebook-reklame

Chromebook-reklame hvor Windows og Mac OS latterliggjøres for sine mange feilmeldinger og problemer.

Kilde: YouTube: If you want a laptop you can count on. You Chromebook. [Extended]

Noen ulemper og utfordringer med Chromebooks er ramset opp nedenfor:

  • Svært knyttet opp mot leverandøren Google.
  • Google har et amerikansk utgangspunkt, noe som kan gi en del utfordringer når det gjelder personvern og sikkerhet / informasjonssikkerhet. Google sitt hovedtiltak på dette området er å flytte ansvaret for europeiske brukerdata fra USA til Irland fra og med 22. januar 2019. Man må også huske på at Google kjører egen og strengere policy innenfor “privacy” (personvern og sikkerhet) når det gjelder skole (utdanning, education) enn det som er tilfellet hvis man f. eks. har en privatkonto hos dem. Men: Europeiske GDPR-regler og amerikanske Cloud act-regler kan komme i “skvis” eller konflikt med hverandre.
  • Maskinene er svært avhengig av skyen og nettet, selv om litt jobbing er mulig “offline” (frakoblet).
  • De fleste enheter støtter kun trådløst nett, og ikke kablet nettverk.
  • Generelt få (fysiske) innganger og utganger (kontakter) på maskinene, noe som også gjelder for andre ultraportable bærbare datamaskiner. Imidlertid kan mye løses med – hvis behov – en USB-C ekstern dokkingstasjon.
  • Chrome OS er et nytt operativsystem å lære seg, selv om mange av oss i utgangspunktet i hvert fall er kjent med Chrome nettleseren fra samme “familie”.
  • Et lettvekter operativsystem når det gjelder funksjonalitet (begrenset funksjonalitet) i forhold til f. eks. Windows.
  • Til virkelig “tunge” ting, f. eks. videoredigering og CAD, er neppe Chromebook tingen.
  • Man kan ikke bruke sine “kjente og kjære” Windows-programmer.
  • Ved utstrakt bruk av Android-apper bør man være noe kritisk til hva man installerer og tar i bruk. Det har vært diverse nyhetssaker som omhandler dette at “uhumskheter” har sneket seg inn i Google Play. Det kan være enkelte apper som “spionerer” / overvåker, samler inn alt for mye med personopplysninger (og distribuerer disse til “bakmennene”) eller har ondsinnet (skadelig) kode innebygget. (Men det finnes tilsvarende “grums” også på andre plattformer.)
  • Noe uoversiktlig og “knotete” system – eller muligens bare ukjent – for lokale innstillinger (parametere) på maskinene.
  • Liten lokal lagringskapasitet.
  • I hovedsak en enkel tilvenningssak: “Rart” tastatur på Chromebook-maskiner når man kommer rett fra Windows-verdenen. Tastaturet har naturligvis ikke Windows-knapper, og det finnes heller ikke noen egne knapper for Delete, Home, End, Page Up/Page Down osv. (Man kan få savnet funksjonalitet via diverse tastekombinasjoner riktignok.) Ordinære funksjonsknapper (F1-F12) finnes ikke, men derimot noen spesialknapper / særegne Chromebook-knapper der som funksjonsknappene pleier å være.

Spesielle forhold for skoler og bedrifter relatert til ulemper og utfordringer med Chromebooks:

  • Google Chromebook er nesten i ferd med å oppnå monopolsituasjon innenfor skole og oppvekst når det gjelder bærbare elevdatamaskiner.
  • I skole og/eller bedriftssammenheng kan det nok bli litt læringskurve for å komme i gang med administrasjonsverktøyet (Google Admin console) i skyen fra Google.
  • Jeg opplever også Google sin Admin-løsning i skyen som noe uoversiktlig og ustrukturert.
  • Løsningen stiller en del krav til infrastruktur nett (trådløst). Det kan tenkes at mange Chromebook-enheter (pga. antallet og stor datatrafikk) vil medføre behov for montering av flere (større tetthet) og bedre trådløse sendere (AP-er). Dette vil koste en god del kroner!
  • Stor bruk av Chromebook-maskiner med utstrakt kommunikasjon mot skytjenester kan medføre utfordringer når det gjelder kapasiteten til rutere, brannmurer og nettlinjer. Enkelte ting må kanskje oppgraderes.
  • Opplæring og kursing av ansatte, lærere og elever i det nye systemet kan bli nødvendig.
  • Også IKT-folk må tenke litt nytt og lære seg noe nytt. Litt overgang fra tradisjonell IKT-drift til bruken av skytjenester.
  • En utfordring kan være å få dratt med seg alle lærere (eller andre ansatte hvis det er annen bedriftstype) over i den nye verdenen.
  • Kan det – uavhengig av system / løsning – bli for mye fokus på IKT i skolene?
  • Man må ofte gjøre en del tilpasninger for å få Chromebook-maskiner inn i eksisterende infrastruktur. F. eks. kan det være ønskelig med integrasjon og koblinger mot AD (Active Directory + FEIDE), filservere, skrivere (og skriver-servere, Google Cloud Print), AV-utstyr / interaktive tavler, MDM-løsninger, brannmurer, server-ressurser osv.
  • Det må også tenkes på databehandleravtale med Google, tenkes på GDPR, gjennomføre risikovurderinger (ROS-analyser), tenkes på lisensrelaterte forhold, dra med seg relevante personer i innføringsprosessen for å skape et eierforhold og i det hele tatt ha en realistisk og systematisk plan for innføringen.
  • Man er prisgitt og bundet av Google sine lisensbetingelser, lisensavtale, brukervilkår og databehandleravtale. Ikke rom for forhandlinger og lokale tilpasninger.
  • Uklarheter rundt hvem som har ansvar for hva når det gjelder sikkerhet, backup / sikkerhetskopiering osv. må avklares.
  • Blir enkelte IKT-folk / tilsatte overflødige ved innføring av utstrakt bruk av skytjenester? Muligens trenges færre hoder til å drifte en slik løsning? Endring i arbeidsinnhold og arbeidsmetoder blir det i hvert fall.
  • Man blir svært bundet til valgte skylagringssystem, og det er ikke rett fram å få til av en god kombinasjon / integrasjon av f. eks. Google Disk med OneDrive (hver sine lagringssystemer med hver sine brukerkontoer). Det er små muligheter for koblinger systemene imellom (uten bruk av tredjeparts verktøyer), og i tillegg bruker Gsuite kontorpakke annet lagringsformat enn Office 365 kontorpakke osv.
  • Vil det dukke opp skjulte og ikke-kartlagte kostnader? Er alle kritiske suksessfaktorer kartlagt og under kontroll?
  • Det kan være knyttet noen usikkerheter rundt Google sin framtidige forretningsmodell. Vil prisene plutselig skyte i været, eller blir det store endringer i retningen på Chrome OS-prosjektet? Time will show.

Det har via media vært enkelte saker med negativt fokus på Chromebook i skolesammenhenger. Blant annet har det tidligere vært noen innkjøringsproblemer med Chromebook-maskiner og eksamensavvikling, og det har vært enkelte som har stilt spørsmål til Google og personvernet. Utstrakt bruk av skylagring sammen med Chromebook-maskiner reiser også en del personvernspørsmål.

Selv tviler jeg på at Google er mer “bad gay” enn f. eks. Apple og Microsoft når det gjelder personvern (privacy) og privatlivets fred. Samtidig som enkelte stiller seg skeptiske til Google og personvernet (manglende) er det få som stiller spørsmålstegn med Office 365 fra Microsoft som mange offentlige instanser, privatpersoner og private firmaer har tatt i bruk (trykket til sitt bryst). Sosiale nettverk er vel ofte også vel så stor trussel mot personvernet som skylagringsgiganten Google.

Mine minimumskrav og ønsker til en Chromebook-maskin:

  • Maskinen MÅ ha innebygd berøringsskjerm (touchskjerm).
  • Vribar skjerm (2-i-1) som kan brukes i nettbrett-modus (tastaturet “brettes inn” under skjermen) er ikke et absolutt krav, men dette kan være kjekt.
  • Maskinen bør være ultra-portabel, og ikke for stor, klumpete og tung.
  • Innenfor skole og oppvekst er det nok viktig å satse på maskiner som er beregnet for formålet – Education Edition – dvs. maskiner som er litt ekstra robuste/solide beregnet på (over)ivrige barnefingre og noe røff behandling av utstyret.
  • Lav pris: Innenfor skole med slunkne kommunekasser (dårlig økonomi) bør pris eks. mva. være på under kr 3.000,- pr. enhet. Privat kan man være villig til å betale litt mer, men så mye over kr 4.000,- inkl. mva. er jeg ikke som privatmann villig til å betale.
  • Maskinen bør ha OK spesifikasjoner angående CPU, RAM, lagringsplass, nettverkskort, skjerm/skjermkort osv. Mindre krav kan stilles enn til Windows-maskiner.
  • Tekniske konkrete krav til innmat: RAM minimum 4 GB (, men fint med mer!). Intern lagring minimum 32 GB (, men fint med mer!). CPU av typen Intel, ikke ARM. Merke (produsent) på maskin mindre viktig.
  • Minimum full HD skjermoppløsning. (Skole: Mange av 2-i-1 Education Edition-maskinene med ca. 11,6 ” skjerm i akseptabel prisklasse støtter “kun” HD, dvs. 1366 x 768 oppløsning.)
  • Bra brukstid på en batterilading.
  • Behovet for å ha en maskin med både front- og baksidekamera (2 kameraer kontra 1 kamera) må vurderes av den enkelte. Ikke viktig for min del.
  • Jeg ser heller ikke det store poenget med støtte for penn. Pennene vil bare “forsvinne” og bli mistet.
  • Skjermstørrelse: Til eget bruk foretrekker jeg litt større skjerm enn 11 “. Tror 14 ” er passende for meg og mine øyne. Til elevformål med transport i skolesekk mellom skole og hjem er 11 ” helt optimalt.

Når det gjelder skjermstørrelse er dette vel smak og behag. Det finnes bra utvalg av Chromebooks med skjermer i størrelsen fra 11 ” og i hvert fall opp til 15 “. Liten skjerm gir svært mobile enheter, men ulempene med dette er at skrift og skjerm kan bli for smått for oss gamle brillebrukere.

Jeg har så langt kun fokusert på bærbare Chromebook-maskiner, dvs. formfaktor ultraportable bærbare datamaskiner (laptops, notebooks) med Chrome OS. På markedet finnes det også stasjonære datamaskiner (Chromebox-enheter) og Chromebook nettbrett (tablets).

IKT og skole

IKT og skole, ja. Både dagens læreplaner og ikke minst kommende læreplaner (høsten 2020) legger opp til masse bruk av IKT i undervisningen, innlemmet i alle slags fag. Koding er også en del av dette bildet. For å få til alt dette i praksis må det etter hvert bli et 1:1-forhold mellom antall elever og antall datamaskiner. Noen få klassesett med bærbare datamaskiner i et trille- og ladeskap eller stasjonære datamaskiner på et avlukket datarom duger ikke lenger.

Maskinene må kunne brukes både på skolen (undervisning og skolearbeid) og privat / hjemme (lekser m. m.). Maskinene bør være nette (små og lette) og robuste nok til å tåle transport fram og tilbake i en skolesekk. Ellers er det en selvfølge at lærerne også har til disposisjon slike Chromebook-maskiner.

Jeg skal være forsiktig med å uttale meg om det pedagogiske, da jeg har latt min lektorgrad “hvile” i mange år nå. Imidlertid har jeg forstått det slik at Chromebook-maskiner og Google sine løsninger bør dekke de fleste pedagogiske behov. I noen tilfeller kan det i tillegg være aktuelt med tredjeparts apper / utvidelser eller aller helst nettjenester (web-ressurser/web-sider).

Et evig problem er slunkne kommunekasser. Det er ikke lett å få stilt til rådighet nødvendige midler til innkjøp og vedlikehold av IKT-utstyret. I den forbindelse kan Chromebook-maskinene være til “velsignelse” i og med at de er en del billigere i innkjøp (og sikkert også i drift) enn tradisjonelle Windows-maskiner. Ved innføring av Chromebook strekker pengene lengre, og man kan muligens kanskje komme i mål med 1:1-forholdet (1 elev, 1 datamaskin).

Noen hevder at det er viktig å lære elevene den teknologien som er markedsledende pr. nå, dvs. f. eks. Windows og Word. Hvorfor har man et slikt feilaktig fokus? Det er normalt sett mange år til elevene kommer ut i arbeidslivet, og innen den tid kan det ha skjedd store endringer i hva som er “in”. Det er ikke konkrete produkter og systemer elevene trenger å lære. Det de skal lære er å bli kjent med anvendelse og grunnprinsipper innenfor IKT, f. eks. tekstbehandling og betjening av IKT-utstyr. De digitale ferdighetene og modenheten skal trenes opp, og ikke detaljkunnskapene i et spesifikt program.

Slike ting kan likeså godt læres og finne sted på Chrome OS som på Windows. Gsuite, Office 365 eller noe annet er mer eller mindre hipp som happ. Koding kan også godt læres via Google sin plattform.

 

En interessant artikkel (bak betalingsmur) fra 2. oktober 2018, om enn “reklame”/”markedsføring” for Check Point sine løsninger, er denne:

Noen sitater fra artikkelen:

  • Skolene “Googlifiseres”
  • Sandberg forteller at det rulles ut enormt mange Chromebook-enheter i Norge om dagen, og at de aller fleste av disse er i bruk i skolene.
  • Det holder nesten på å bli et monopol. Google er totalt ledende på leveranser av digitale verktøy.
  • Sikkerhetsekspert (Christian Sandberg, sikkerhetsekspert i Check Point) etterlyser sentrale retningslinjer for hvordan man kan sørge for at barn ikke får tilgang til skadelig innhold på datautstyr de har lånt av skolen.

Man pleier å si “There is no such thing as a free lunch”. Dette er en aldri så liten sannhet her også. G Suite for Education / Google for Education kan f. eks. skoler få helt gratis. Imidlertid påløper det lisenskostnader for å få administrasjonsmuligheter av maskinene.

Det må nemlig kjøpes inn lisens til kr 200,- – kr 250,- + mva. på “Google Chrome Management Licences for Education”. Disse lisensene er engangskostnader og gir ”evigvarende lisenser”, knyttet opp mot en fysisk enhet, ikke bruker. Utskifting av en enhet medfører at ny lisens må kjøpes inn.

Dette var for skole, som har ekstra gode priser. Det finnes også diverse kjøpsmuligheter og lisenser for andre typer bruk. Bedrifter etc. må betale for seg for å få full glede av Chrome OS-verdenen. Blant annet er ikke G Suite gratis for vanlige bedriftskunder.

Chromebook skjermdump

Chromebook skjermdump

 

Jeg har privat satt i bestilling og tatt i bruk en Acer Chromebook CB514 14″ FHD touch. I jobbsammenheng har jeg tilgang på en Acer Chromebook Spin 11. Spennende å ha kommet i gang med bruken av disse to Chromebook-maskinene.

Acer Chromebook Spin 11.

Acer Chromebook Spin 11.

Et bilde til av samme maskin med tilbehør:

Acer Chromebook Spin 11 og dokking

Samme Acer Chromebook Spin 11 avbildet, men denne gangen koblet til mot dokking-stasjon (USB-C) og ekstern skjerm, kablet nettverk, tastatur og mus. Også sjekket at det er fullt mulig å kjøre Citrix Workspace som Chrome-utvidelse.

 

Endte opp med Acer som merke både “her og der”, hovedsakelig pga. deres store utvalg av passende maskiner til ok priser. På mange måter har vel Acer vært en form for pioner innenfor Chromebook-maskiner. Imidlertid finnes det også mange andre produsenter av Chromebook-maskiner, f. eks. Lenovo, Dell, HP og Asus.

Fra før har jeg i de senere år vært ”storbruker” av operativsystemene Windows, Android og iOS, og jeg har også innimellom lekt litt med Linux. Tenker det skal la seg gjøre å lære seg bruken av Chrome OS også. Chrome OS er basert på Linux-kjerne, og brukergrensesnittet er basert på Google Chrome nettleser.

Mange kommuner har allerede valgt å gå for Chromebook innenfor skole og oppvekst. Kommuner slik som Trondheim kommune, Asker kommune, Randaberg kommune og Bergen kommune kan nevnes. Flere av disse har opprinnelig prøvd seg på ulike tilnærminger – f. eks. nettbrett (iPad og/eller Android), Surface, vanlige bærbare PC-er (Windows) osv. – før de endelig endte opp med å hovedsakelig gå for Chromebooks.

Selv kommer jeg opprinnelig fra Egersund i Rogaland fylke. Rogaland fylke kan vel nesten krones til Chromebook-fylket. Masse skoler og kommuner har tatt i bruk teknologien “der nede”, inkludert i kommunen jeg bodde og jobbet i før (Eigersund kommune). I fylket der jeg nå bor – Sogn og Fjordane – er de uforståelig nok (etter mitt syn!) mer opptatt av å innføre nettbrett enn Chromebook-maskiner.

I artikkelens start gjenga jeg en Chromebook-logo funnet fra nettet. Ser at Google i en del sammenhenger “bare” bruker den mer “generiske” logoen i stedet for den Chromebook-spesifikke:

Chrome-logo.

Chrome-logo.

 

En slik logo har jeg på mine Acer-maskiner, her representert med Acer Chromebook Spin 11-maskinen:

Acer Spin 11 delvis oppi sin veske

Acer Spin 11 delvis oppi sin bæreveske (sleeve).

 

Jeg har “allerede” fått testet ut litt tvillingen til Chrome OS, dvs. åpen kildekode-varianten Chromium OS. Jeg har nemlig prøvd ut kombinasjonen av Neverware CloudReady Home og VMware Workstation 15 Player, alt kjørt via min stasjonære Windows PC. En stor ulempe med denne løsningen er at den ikke støtter Google Play Store og Android-apps. Imidlertid fungerer nettleseren (Chromium) og koblingene mot Google Drive helt fint.

Neverware CloudReadyHome og VMware Workstation 15 Player

Neverware CloudReadyHome og VMware Workstation 15 Player

 

Det skal bli kjekt og spennende å få teste og ta i bruke Chromebook og Chrome OS. Greit med litt ny teknologi i hus og i bruk.

Mine første erfaringer med Chromebook

Når dette skrives (slutten av januar 2019) har jeg fått testet Chromebook og Chrome OS i noen få uker. Så langt er jeg fornøyd sånt generelt sett.

Maskinene med Chromebook installert starter kjapt, og de fungerer problemfritt og får jobben gjort. Det er ikke akkurat et superspennende OS, men det er stabilt, fungerer greit og man får utført det man vil ha utført. I tillegg til å støtte Android-apper er det et ganske bra og bredt utvalg av utvidelser tilgjengelig for Chrome-nettleseren. Alt i alt holder reklamen rundt maskinene og operativsystemet ord.

For å si noe negativt: Batterikapasitet pr. ladning er muligens ikke fullt så høy som forventet. Videre er det litt ustabilitet innimellom med Android apps (Android -apper), og heller ikke alle Android-apps er kompatible med maskinene (lar seg ikke installere). Skalering av skjermbildet til Chromebook-maskiner som har større skjerm enn en mobil fungerer heller ikke alltid helt tipp-topp. Av alle ting har en gammel kjenning av et problem dukket opp innimellom, hvor jeg mister norsk tastatur (ÆØÅ og æøå) i enkelte Android-apper.

Noen Android-apper “sliter” med litt vel begrenset funksjonalitet i forhold til fullversjonsprogrammer under Windows eller i forhold til tilsvarende apper på iOS. Dårlig stabilitet er også et problem i enkelte Android-apper, og en del av dem sliter med å skalere opp skjermbildet til å passe på en Chromebook-maskin med full HD og en noe større skjerm enn det en standard mobil har. Egentlig vil jeg nesten gå så langt å si at Android-integrasjonen fungerer så som så (små-dårlig) med diverse stabilitetsproblemer m. m. Og ellers finnes det ganske mange dårlige Android-apper på markedet.

Det har gått helt fint og greit å ta i bruk Chromebook, ikke minst pga. tidligere kjennskap til Chrome nettleser samt til deler av Google sine skytjenester. Chrome-nettleseren og grunnfunksjonaliteten i Chrome OS ser ut til å fungere fint og stabilt.

Innenfor Windows-verdenen går evinnelig mye tid med på å vente på at Windows-oppdateringer skal fullføres, man plages med lang oppstartstid (“bootetid”) og at profil skal bli klargjort/lastet inn (i hovedsak ved innlogging første gang på “ny” / ukjent maskin). Alt slikt ser ut til å ha blitt mye mer “strømlinjeformet” innenfor Chrome-verden. Så langt har det dukket opp noen Chrome OS-oppdateringer, men disse har vært fort unnagjort.

Normalt sett går det bare sekunder fra maskinen slås på til man er klar til å jobbe / bruke maskinen. Ingen store showstoppere av alvorlige driftsproblemer eller datakluss (blåskjermer, fryst/låst maskin osv.) har heller blitt oppdaget så langt. (Akkurat på disse områdene – nevnte forhold i dette og i forrige kapittel – hadde selvsagt et nettbrett vært akkurat likt.)

Google Play (Android-apper) er et aldri så lite irritasjonsmoment. Noen få dager uten bruk av maskinen medfører at det gjerne ligger 20 oppdateringer på vent. Slike oppdateringer kan ta en del tid å få installert (ventetid, ventestress). Android-oppdateringer tar en del tid ja, og akkurat dette minner litt om all den irritasjonen Windows Update gir på Windows-maskiner. Oppdater Android-apper automatisk ser ikke ut til å fungere særlig bra (automatisk).

Jeg kommer til å fortsette med å være bruker av Chromebook. De dekker veldig mange av mine IKT-behov, selv om også andre systemer vil leve videre parallelt for min del. Så langt har jeg brukt Chromebook hovedsakelig til Facebook, surfing på nettet, noe strømming, Word tekstbehandling og blogging (WordPress).

Når det gjelder Google sitt økosystem er jeg ikke 100 % “lojal”, i hvert fall ikke privat. Min hoved e-post-adresse er via Domeneshop, som kontorstøtteverktøyer bruker jeg hovedsakelig Microsoft Office 365 Home (Android-apper + Office Online i Chrome nettleser) og lagring i skyen via en kombinasjon av OneDrive og Jottacloud. Alt dette kunne jo Google ha løst for meg via sine løsninger, men jeg er så bra fornøyd med dagens løsninger at jeg ikke ser noe poeng i “konvertere”. (Konklusjon på dette: “If it ain’t broke, don’t fix it.” Nevnte eksisterende løsninger fungerer bra. Ja, jeg har tilgang på Gmail, G Suite, Google Disk osv., men jeg bruker dem i svært liten grad.)

 Så langt har jeg ikke vært borti “dyp” systemadministrasjon av maskinene. Helt hvordan dette fungerer i praksis vet jeg lite om på nåværende tidspunkt. (Og jeg kommer ikke til å jobbe med dette i fortsettelsen heller.)

Lenker:




Datamaskiner (PC) og IKT i skolen

IKT og skole

Det er innimellom litt diskusjoner om datamaskinens og IKT-teknologiens plass i skolehverdagen. Enkelte personer har uttalt sin skepsis mot å ha datamaskiner i klasserommene. Læringen kan bli dårligere da Internett drar elevenes oppmerksomhet bort fra fagstoffet. Det er heller ikke til all slags læring en datamaskin nødvendigvis er det beste redskapet.

Jeg er opprinnelig utdannet lektor innenfor økonomisk-administrative fag, og jeg jobbet i over 14 1/2 år (november 1999 til mai 2014) som IKT-konsulent (rådgiver) i kommuneadministrasjonen i min tidligere hjemkommune Eigersund. På disse årene endret IKT-situasjonen i skolene seg virkelig  mye. Da jeg begynte var det liten forståelse for at skolene i det hele tatt trengte datamaskiner og ennå mindre forståelse for behovet for nettverk og Internett. Lærerne var heller ikke særlig kunnskapsrike på IKT-området.

Etter som årene gikk har situasjonen blitt snudd helt på hodet. Skolene får ikke nok av IKT. Det virker som om datamaskiner, nettbrett, nettet og andre tekniske duppe-dingser må benyttes til alt, og at høy tilgang på elevmaskiner vil løse alle pedagogiske og undervisningsmessige problemer. Etter mitt syn er skolene i ferd med å bli skikkelig “teknofile” uten å se farene og ulempene som dette innebærer.

Selv opplevde jeg en “hard kamp” for å få lov til å bruke datamaskin og tekstbehandling i forbindelse med innleveringer på den videregående skolen (slutten av 1980-tallet). Etter den tid har ting blitt snudd helt på hodet. Nå skal alt skje på “data”. Bruk av IKT skal vel til og med være en del av kroppsøvingsfaget (gym).

Jeg har inntrykk av at IKT-statusen (data/EDB) varierer mye fra skole til skole og fra kommune til kommune. Enkelte skoler / kommuner har lokale ildsjeler som brenner for teknologien, noe som ofte medfører høyt fokus på bruk av IKT og store investeringer innenfor området.

Computerworld: IKT i skolen

Et tema i Computerworld nummer 8 oktober 2019 (bak betalingsmur) var IT i skolen. Eller for å bruke et finere ord: Edtech, dvs. digitale løsninger og systemer rettet mot undervisningssektoren (skoler).

ComputerWorld forside, nr. 8 oktober 2019. Kilde: http://eavis.cw.no/.

 

Noen momenter etter å ha lest og bladd litt i bladet, fritt gjengitt:

  • IT i skolen – vet vi hva vi gjør?
  • Milliarder av kroner har blitt investert i læringsteknologi og digitalisering av norske skoler.
  • Usikre gevinster for både lærere og elever.
  • Lite forskning på området.
  • Er det et usikkert eksperiment kommende generasjoner utsettes for?
  • Fra sentralt politisk hold har det blitt konkludert med at digital kompetanse er viktig.
  • I praksis: Store forskjeller mellom de ulike kommunene, fylkene og skolene. Svært fragmentert tilnærming, med store forskjeller i tilgang og teknologivalg.
  • Mye av satsingen har vært preget av entusiasme, og ikke i konkrete pedagogiske vurderinger.
  • IKT kan være verdifulle hjelpemidler, forutsatt digital kompetanse og gode strategier for innføring og bruk.

 

Ellers er dette med IKT ganske så læreravhengig. Enkelte lærere benytter seg mye av teknologi i sin undervisning mens andre benytter mer tradisjonelle metoder. Dette smitter også over på hvor mye informasjon lærerne legger ut på interne nettsider og skolenes digitale læringsplattformer (LMS). Digitale ferdigheter er definert som en grunnleggende ferdighet i Kunnskapsløftet.

Innimellom kan det virke som om innføringen av IKT i skoleverket er noe planløst / strategiløst. Det kan virke som om enkelte innfører teknologi for teknologiens skyld i stedet for å ha klare pedagogiske mål eller strategier. Det kan innimellom etter mitt syn bli for mye fokus på IKT-tettheten (antall elever pr. maskin/nettbrett) i stedet for å ha en pedagogisk og undervisningsmessig vinkling.

Jeg har i lengre tid vært noe skeptisk til den ekstreme fokusen på IKT i skolene. Jeg har en god del ganger i de senere år hørt uttalelser av typen at undervisningen ikke kan gjennomføres fordi datamaskinene ikke fungerer. Da har vi virkelig kommet alt for langt! Skal datatrøbbel føre til at hele samfunnet stopper opp? Har ”gammeldags” undervisning uten bruk av tekniske hjelpemidler gått helt i glemmeboka?

Hva med farene og ulempene i forbindelse med bruk av IKT? Datamaskiner stjeler automatisk oppmerksomheten til elevene, det finnes mye ”snusk” ute på nettet, man trenger ikke å pugge noe da all kunnskap kan søkes fram via Internett ved behov, verdifull tid går med til å forsøke å løse opp ”datadill” og tekniske problemer som måtte oppstå med utstyret, ikke i alle slags læringssituasjoner er det mest effektivt å benytte seg av datamaskiner osv. Lista kunne absolutt ha vært gjort mye lengre.

Til og med C++-skaperen/IT-pioneren Bjarne Stroustrup er noe skeptisk til skolenes IKT-satsinger og prioriteringer. I artikkelen står det blant annet følgende å lese:

  • “IT i skolen distraherer. Bruk heller tiden på litteratur eller en tur i skogen.”
  • “IT må være et verktøy og ikke et mål i seg selv.”
  • “IT ofte kan bli et distraherende element”
  • “Med tanke på at IT også krever ressurser i form av både tid og penger, mener han at det er andre områder som kunne være mer gunstig for elevene.”
  • “- Hvis det skulle brukes mer tid på noe, syns jeg at det skulle være på litteratur, fremmedspråk, historie, matematikk, fysikk og kanskje, bare kanskje, på informatikk som akademisk fag – ikke for å leke med datamaskiner.”

I hvert fall overfor mindre barn bør ikke god gammeldags manuell håndskrift forsvinne helt ut. Forskning viser at barn lærer mer av å skrive for hånd enn på en datamaskin. Dette er basert på hjerneforskning fra NTNU i Trondheim.

Andre steder har jeg lest at mye bruk av IKT i skolen (spesielt lavere klassetrinn) kan ha følgende negative konsekvenser:

  • Redusert konsentrasjonsevne
  • Forsinket språkutvikling
  • Mindre fysisk aktivitet og dårligere motorikk
  • Avhengighet
  • Sosiale ferdigheter inkludert kommunikasjonsevnen (IRL, fjes til fjes) svekkes

Det har blitt satset mye enkelte steder på innkjøp av nettbrett, Chromebook og/eller interaktive/smarte tavler til alle klasserom/elever. Forhastet digitalisering av undervisningen vil ikke nødvendigvis gi gode resultater i form av økt/bedre læring. Den pedagogiske tilretteleggingen må være til stede. Mye tid kan forsvinne til dataheft og lek uten noen stor læringseffekt. Gamle læremetoder (papir og blyant) kan også i enkelte tilfeller være vel så effektive som “nymotens” IKT innenfor deler av opplæringen.

Et moteord for tiden er digitalisering. Det legges opp til og ønskes digitalisering i skolene også, og gjerne en aldri så liten IT-skolerevolusjon. Computerworld skriver i sin papirutgave nr. 25, uke 39/2017 følgende: Ifølge Utdanningsdirektoratet har ¼ av norske elever på niende trinn har så svake digitale ferdigheter at de vil få problemer med videre skole og arbeidsliv. Ifølge disse tallene kan det være ønskelig å øke den teknologiske og digitale kompetansen blant både elever og lærere. Et mål må og bør være å skape bedre læring ved hjelp av digitale verktøyer og hjelpemidler.

Ifølge “Monitor-undersøkelsen 2016: Knuser myten om elevers IKT-kompetanse” som det er lenke til i slutten av denne artikkelen:

  • Lærerne har bedre IKT-kompetanse enn elevene.
  • Elevene mangler imidlertid ikke tro på egne IKT-ferdigheter. Mens tre av fire mente seg i stand til å utføre de fem aktivitetene i selvrapporten, var skåren på selve testen under 50 prosent.

Det er nok en myte at alle dagens unge (fjortiser) er så fantastisk flinke med teknologien. En del unge er flinke innenfor sine felt, f. eks. “gaming”, sosiale media, blogging eller ulovlig nedlasting og strømming. Imidlertid er det ingen automatikk at slik kunnskap automatisk gjør de unge flinke innenfor relevant teknologibruk i arbeidslivet eller innenfor den videre skolegangen. Troen på sine egne ferdigheter er nok høy blant de unge, og de er vel ofte ikke redde for å trykke. Ifølge Computerworld på papir (nr. 31, uke 46, 2017) har danske forskere klart å “bevise” at digitale innfødte bare er tøys. Selv om dagens unge nesten blir født med mobiltelefon og nettbrett i hånden blir de ikke nødvendigvis så flinke til å bruke teknologien fornuftig som enkelte har hevdet.

Millenniumsgenerasjonen og generasjonen snøfnugg er uredde i sitt møte med teknologi. De er oppvokst med og “flasket opp” på sosiale medier, dette å alltid være “online”/tilgjengelig m. m. Imidlertid trenger absolutt barn og unge innenfor de nye generasjonene opplæring i produktiv bruk av IKT. IKT er ikke bare underholdning (spilling, strømming, sosiale medier osv.).  Noe annet som er viktig å lære de unge (og også de voksne!) er forhold slik som informasjonssikkerhet, personvern, godt nettvett, kildekritikk, digital dømmekraft. Den kritiske sansen bør og må oppøves i forbindelse med bruk av IKT.

IKT som hjelpemiddel i undervisningen kan forhåpentligvis bidra til å utligne eller utjevne sosiale forskjeller og ulikheter i interesser. Alle kan få en felles basisplattform innenfor utnyttelse av IKT. Store klasseskiller kan forhåpentligvis motvirkes blant den nye generasjon med barn og unge. Ikke absolutt alle er så “heldige” at de har tilnærmet ubegrenset tilgang på teknologi privat.

Det kan til tider se ut for at satsingen på Skole-IT har vært uten mål og mening. Det har til dels vært planløst, tilfeldig og det har oppstått store forskjeller mellom de enkelte skoler og kommuner. Satsingsområder har kommet og gått, og store visjoner har blitt erstattet av nye. Den pedagogiske nytten har vel vært litt så som så.

Til slutt til en noe mer positiv vinkling rundt teknologien: På forskning.no ligger det en artikkel som blant annet nevner: Fornuftig bruk av teknologi kan skape engasjement og deltakelse hos elevene som er vanskelig å få til i et tradisjonelt klasserom. Teknologi kan utnyttes på en god måte, og PCer i klasserommet kan få elever og lærere til å tenke nytt. Hvis teknologien innføres og benyttes på en pedagogisk og god måte kan den selvsagt ha en del positive effekter. For egen del vil jeg tilføye at f. eks. 3D-printing og VR helt sikkert kan fungere læringsfremmende hvis det gis en bra pedagogisk vinkling.

IT kan fungere som en motivasjonsfaktor, styrke oppdagelseslysten og fremme læringen. Imidlertid er det ingen automatikk i at slike gevinster inntreffer. Alt avhenger av at innføringen og bruken av teknologi blir gjort på en fornuftig og godt planlagt måte. Man skal også huske at IT / IKT ikke er et mål i seg selv, da det KUN er et hjelpemiddel eller verktøy i læringsprosessen.

Fagfornyelsen: Høsten 2020 kommer det visstnok nye læreplaner. I de nye planene legges det opp til massiv bruk av IKT i undervisningen, innlemmet i alle slags fag. Koding er også en del av dette bildet. Nok en gang trappes satsingen på bruken av IKT i skolene opp.

For noen år siden hadde jeg neppe trodd at jeg som interessert i IKT skulle bli den kritiske og skeptiske til teknologien. Imidlertid er det akkurat dette som har skjedd. IKT som verktøy kan være helt ålreit det, men jeg mener det kan bli for mye bruk av IKT i situasjoner der andre metoder skulle ha vært benyttet. Ja til en litt mer kritisk bruk av IKT som verktøy!

Lenker: