M365 i skolen – personvern og infosikkerhet

Microsoft 365 og Teams

Microsoft 365 og Teams, hvor Teams er navet i løsningen.

Microsoft 365 er en nøkkelplattform i norsk skole og kommunal virksomhet – og bruken kan gi store gevinster og effektivisere driften. Men hvordan sikrer vi høyst nødvendig personvern og informasjonssikkerhet? I dette innlegget får du en oversikt over sentrale utfordringer og problemstillinger – og forhåpentligvis noen praktiske grep som kan redusere risikoen.

Microsoft 365 (M365) er i ferd med å bli selve grunnmuren – og i praksis navet – for kommunikasjon, samhandling, læringsaktiviteter og dokumentflyt i skole og kommune. Samtidig stiller løsningen høye krav til styring av personvern og informasjonssikkerhet – særlig når det gjelder tenant-struktur, tilgangsstyring, deling, logging og dokumentasjon etter GDPR (personvernforordningen).

Innlegget har særlig vekt på tenant-struktur, risikovurderinger (ROS – risiko- og sårbarhetsvurderinger), personvernkonsekvensvurderinger (DPIA/PVK) og praktiske personvernkrav (GDPR) i hverdagen. For å lykkes trengs en kombinasjon av gode tekniske valg, tydelige rutiner, opplæring og organisatoriske tiltak – fulgt opp over tid.

Min hypotese – eller kanskje bekymring – er at mange virksomheter har for stor variasjon i hvor godt behandlingsprotokoller, risikovurderinger og personvernkonsekvensvurderinger faktisk er gjennomført og fulgt opp. Dokumentasjon finnes ofte, men kvaliteten og etterlevelsen varierer. Spesielt viktig er det å ivareta personvernet til elever – en sårbar gruppe fordi mange er mindreårige og i begrenset grad kan ivareta egne rettigheter.

I tillegg har avhengigheten av en amerikansk leverandør og ønsket om større digital suverenitet blitt mer aktuelt. Når stadig mer av kjernevirksomheten legges til én global skyleverandør, reises spørsmål om jurisdiksjon, kontroll, makt og handlefrihet. Samtidig integreres kunstig intelligens (KI) tettere i plattformen, noe som øker kompleksiteten og skjerper kravene til databruk, databeskyttelse og styring. Spørsmålet er ikke om vi skal bruke teknologien – men hvordan vi beholder kontrollen over den.

I dette innlegget deler jeg (Bjørn Roger Rasmussen) erfaringer og kunnskaper fra kommunal sektor, og peker på tiltak som kan redusere risikoen for tjenestemottakere, innbyggere, elever og ansatte.

Les mer 🙂

Er Chromebook-maskinene gode og funksjonelle nok?

Chromebook-logo

Chromebook-logo. Kilde: https://www.google.com/chromebook/

Er Chromebook-maskinene gode og funksjonelle nok, og tilbyr de nødvendige læremuligheter for å klargjøre dagens unge på framtidens arbeidsliv? Ja, det vil jeg absolutt hevde. For folk flest, og gjerne spesielt for dem i skolealder, gjør Chromebook-maskinene en mer enn god nok jobb med å dekke de grunnleggende IKT-behov den typiske bruker måtte ha. At alt dette gjøres til en fordelaktig pris er heller ingen ulempe.

Jeg har tidligere publisert en artikkel om Chromebook-maskiner og Chrome OS. Denne artikkelen du nå leser er på en måte en oppfølgingsartikkel, basert på en debatt jeg havnet i med en Facebook-venn. Det startet med et uskyldig bilde av gaming-møblene vi har kjøpt til vår datter, og endte opp i en relativt heftig diskusjon for og imot Chromebook-maskiner i skolene.

Det du ellers leser her i denne artikkelen har blitt publisert fra en Chromebook-maskin.

Les mer 🙂

Chromebook-maskiner med Chrome OS

Chromebook-logo

Chromebook-logo. Kilde: https://www.google.com/chromebook/

Så langt (til og med år 2018) har jeg styrt unna datamaskiner av typen Chromebook-maskiner med Google sitt Chrome OS. Nå endelig hopper jeg i det og satser på denne løsningen (i tillegg til eksisterende løsninger / utstyr), både privat og i jobbsammenheng.

Mange kommuner har allerede tatt i bruk Chromebooks, og da gjerne spesielt innenfor skole og oppvekst. Både pris og funksjonalitet gjør det interessant for både skoler og andre organisasjoner, enheter og privatpersoner.

Ja, jeg vet det. Jeg er virkelig treg med å ta i bruk Chromebook og Chrome OS. Det er mange år siden første versjon ble lansert (november 2009, dvs. en nærmere 10 års gammel løsning når dette skrives), og mange har allerede tatt løsningen i bruk. For å bruke markedsføringsbegreper: Jeg er ingen innovatør på området, og heller ingen tidlig bruker eller tidlig majoritet. Jeg er vel heller sen majoritet, om enn ikke fullt så treg som en etternøler. Likevel: Bedre sent enn aldri! Hegemoniet til Microsoft (Windows) og Apple (iOS og macOS) trenger å bli noe utfordret!

Les også artikkelen «Er Chromebook-maskinene gode og funksjonelle nok?».

Les mer 🙂