Nordmenn, et klagefolk!

Norge

Noe vi nordmenn er flinke til er å klage over meningsløse bagateller! Vi nordmenn er til tider et klagefolk!

I et VM i klaging burde vi nok klare å oppnå pallplassering (gullmedalje) i ubegrunnet klaging, syting og sutring. Vi bor i et av verdens beste land som preges av blant annet materiell rikdom, høy levestandard, velstand, fred, demokrati, ytringsfrihet og religionsfrihet. Selv om vi er noen av de mest privilegerte menneskene i verden klager vi likevel! Alle kan bidra i samfunnsdebatten med sine meningsytringer, uten å frykte alvorlige represalier fra myndighetene eller medborgere.

Vi klager blant annet på dårlige veier, høye bensinpriser, høye polpriser (og alkoholpriser generelt), høye priser på mat, for masse reguleringer (“unødvendige” lover og regler), for mange asylsøkere, en offentlig sektor som ikke er effektiv nok/gjør en god nok jobb og på at vi må betale skatt og avgifter. Og vi syter over høye bilavgifter, betaling av bompenger, dyr strøm (høye strømpriser), generelt høye priser, lisensavgift til NRK (kringkastingsavgift), dårlig service, dårlige banktjenester og dårlige politikere.

Sannheten er at vi har det fantastisk godt her i Norge. Vi lever i et velutviklet velferdssamfunn med gratis skolegang og helsetjenester. Det er lite korrupsjon i landet, og vi bor i et demokratisk land der alle har full ytringsfrihet. Vi har ingen autoritær diktator som styrer landet. Parlamentarismen med frie valg og folkevalgte lever i beste velgående og fungerer, og likeså maktfordelingen mellom stortinget (lovgivende, bevilgende og kontrollerende makt), regjeringen (utøvende makt) og domstolene (dømmende makt) + lokaldemokratiet (kommunestyre/bystyre, formannskap og fylkesting). Og den fjerde statsmakt er mediene.

Vi nordmenn har liten grunn til å klage! Andre deler av verden preges av fattigdom, korrupsjon, sult, mangel på rent vann, krig, diktatur, ingen ytringsfrihet, militærregimer og naturkatastrofer. Slike ting er i all hovedsak ukjente problemer for oss nordmenn. Vi nordmenn er virkelig født med gullskje i munnen. (Eller var det: “Født med sølvskje i munnen og gullhår i ræva!”?)

I min gamle blogg hadde jeg en artikkel med overskriften “Nordmenn er rare”. Jeg skriver der at vi fråtser i dyre luksusartikler (dyre biler, flat-tv, hi-fi, elektronikk, mobiler, sportsutstyr, feriereiser, merkeklær, innbo, dyre og unødvendige oppussingsprosjekter hus). Vi bruker slike produkter som statussymboler. Selv om vi fråtser i slike ting klager vi på matvareprisene, selv om SSB sine undersøkelser viser at vi kun bruker 11-12 % av budsjettet på mat. De høye bensinprisene klages det også på, selv om prisene slettes ikke er så avskrekkende sett opp mot vårt inntektsnivå/lønnsnivå her i Norge.

Ifølge TV 2 mai 2018: “Bensinprisen er rekordhøy – samtidig mener bransjen prisen aldri har vært lavere”. Sitat fra artikkelen: “– Norge er et høyinntektsland. Hvert år er utviklingen slik i Norge at lønningene stiger mer enn drivstoffprisene. Vi er helt i verdenstoppen når det gjelder hvor lite av inntekten vår vi bruker på drivstoff, sier informasjonssjef i Circle K, Pål Heldaas.” Alt i alt er altså ikke bensin- og drivstoffprisene så galt høye her i Norge.

Samtidig som vi nordmenn klager over mangt og mye er vi også stolte over det norske og de norske verdiene. Mange er patriotiske nordmenn, og noen bikker også over til usunn nasjonalisme.

I-landsproblemer

Mye av diskusjonene i landet vårt omhandler trivielle i-landsproblemer. Små uvesentlige hverdagsproblemer hausses opp. Vi lukker øyne og ører for de som i andre land slettes ikke har det så bra. Vi har heller ikke all verdens rom for nye landsmenn i vårt land.

Er det særlig rettferdig, fortjent og moralsk at vi i Norge lever i stor rikdom mens andre lever i bunnløs fattigdom? Det er tross alt litt flaks som gjør at vi har det så bra pr. dags dato velstandsmessig. At oljen og gassen i Nordsjøen ligger der og venter på oss er ikke vår fortjeneste.

Penger og bank

Penger og bank

Rikdommen som oljevirksomheten (olje + gass) i Nordsjøen har medført har muligens på enkelte måter (nesten) vært en forbannelse for landet Norge. Vi har blitt kravstore, grådige og veldig opptatt av det materielle. Vi vil stadig ha nye materielle ting. Mobiltelefonen, fortrinnsvis fra et statusmerke/modell slik som Apple iPhone, som var god nok for et halvår siden er plutselig avleggs og må bli erstattet av en nyere, kulere og mer moderne utgave. Mobiltelefoner med en prislapp pr. enhet på over kr 10.000,- kjøpes over en lav sko.

Oljen har gjort oss dopet og sløve, til tider nesten bevisstløse. Utvinning og bruk av fossil olje og gass (og sannelig driver vi med kullutvinning på Svalbard også!) er alt annet enn klimavennlig / miljøvennlig, men det har gitt masse penger i den norske statskassen/pengekassen. Penger settes av til et oljefond (pensjonsfond), men det har så langt blitt gjort flere investeringer og spekulasjoner med penger fra dette fondet som er høyst etisk betenkelige.

Oljen har vært en trygg og god inntektskilde for landet vårt, og har på mange måter blitt en sløvende sovepute. Det har ikke vært nødvendig med innovasjon, videreutvikling og tilpasninger til framtiden, en framtid som muligens blir uten olje og gass pga. fokus på forurensning (klimanøytral og bærekraftig livsstil) samt oppbrukte fossile ressurser.

Oljeindustrien har bidratt til å skape et kunstig høyt lønnsnivå for de heldige utvalgte som får seg jobb i Nordsjøen eller tilknyttede støttefunksjoner. For tiden går det store sjokkbølger gjennom oljeindustrien som må stramme inn sine livreimer, som igjen medfører at mange tidligere oljeansatte mister sine godt betalte jobber. Mange av de tidligere oljeansatte må “ta til takke” med “normale” jobber med langt lavere lønninger enn det de tidligere har vært vant til. Oppdatering: Den største kristen i oljebransjen er visstnok over for denne gang.

Hadde Norge klart seg greit uten oljepenger? Svaret til dette er ja, og vi hadde sannsynligvis ikke vært særlig fattige heller. I tiden rett før oljeeventyret startet var ikke Norge et fattig land, og Norge kunne også uten oljen ha vært et rikt land som kunne ha kommet godt ut av situasjonen. F. eks. både Finland og Sverige lever godt uten å ha olje.

Nordmenn er kresne når det gjelder jobber. En del typer jobber vil vi ikke ha, da de ligger under vår verdighet og status. Enkelte yrker har fått stempelet lavstatusyrker. F. eks. er det få etnisk norske taxisjåfører, bussjåfører og trikkeførere i storbyene. Også innenfor håndverkerbransjen er det mange utenlandske håndverkere (“polakker”) som får landet vårt til å gå rundt.

Det er slettes ikke sikkert at jaget etter penger og materielle ting gjør oss så veldig lykkelige. Muligens burde vi ha brukt mer tid på mellommenneskelige forhold og vist litt mer nestekjærlighet. Jeg tror heller ingen tar skade av å ha en religiøs overbevisning eller tro. Litt mer fokus på slike ting hadde muligens gjort oss noe mer noe mer lykkelige og mindre klagete?

Vel gå det en del penger i Norge til å betale skatter og avgifter. Imidlertid er jeg blant dem som ikke ønsker å klage på skatten, skattenivået og avgiftsnivået. Jeg mener vi får masse igjen for de pengene vi betaler inn i skatt. Blant annet har jeg selv gått hele 18 år på skole uten å ha måttet betale for dette. Jeg har også ved noen  anledninger hatt nytte av helsevesenet samt ordningene for sykepenger.

Nordmenn er rare!! (Eller som Banana Airlines uttrykker det: “Nordmenn er gale”). Vi fråtser i luksusartikler som store og dyre biler, flat-TV, elektronikk, sportsutstyr, feriereiser, merkeklær, innbo til våre hus osv. Statussymboler er viktig. Egoismen og opportunismen råder. Samtidig klager vi over høye priser på bensin, bompenger, mat og alkohol. Ja til mer fokus på god mat i stedet for prisen på maten!

Vi har faktisk “steinbillig” alkohol (øl m. m.) og tobakk i Norge, faktisk sjette billigst i hele verden. Det har da blitt tatt hensyn til prisnivå sett opp mot generelt inntektsnivå. Strengt tatt er det bare tull å klage på prisnivået på alkohol og tobakk. Hvis prisnivået er for stivt for den enkelte forteller det bare at vedkommende drikker eller røyker alt for mye.

Selv har jeg hatt mine klare tendenser til å klage på ting som strengt tatt er småproblemer. Jeg har blant annet klaget på både automatiske strømmålere (AMS) og innføringen av DAB, samt jeg har hatt flere runder med artikler innenfor kategorien “protest kristendom”. I den store sammenheng er flere av disse nevnte temaene bare uvesentlige detaljer, dvs. typiske I-landsproblemer. Litt stein kaster jeg mens jeg selv sitter i glasshus.

Etter at “oljekrisen” har skyllet innover vårt land har det gått inflasjon i å snakke om omstillinger. Det grønne skiftet snakkes det “plutselig” mye om. Panikken har grepet oss, og det blir nesten litt panisk den plutselige iveren etter å begynne med omstillinger, omstillinger til et samfunn hvor oljen har mindre betydning enn nå.

Det er svært fristende for enkelte å sammenlikne Norge med ikke-sammenliknbare land. Vi kan ikke lett få alle goder som enkelte andre land har. Vi er få folk i Norge (få innbyggere), et lite grisgrendt land og vi har en “vanskelige” / krevende natur (topografi). Å få til enkelte former for infrastruktur i Norge er neppe realistisk, hvis utgangspunktet er sammenlikninger med langt mer folkerike land og med en “enklere” natur enn Norge sin. F. eks. vil det bli SVÆRT DYRT og ulønnsomt å bygge høyhastighetstog-strekninger i stor utstrekning i Norge, eller å få slike motorveier (autobahn) som Tyskland har.

Enkelte nordmenn klarer å sette fram og tro på masse rare konspirasjonsteorier. Noen klarer også å “koke sammen” noen sammenlikninger mellom Norge og andre land som “ikke henger på greip”. F. eks. ser jeg liten grunn til å se opp til USA og deres løsninger og systemer, og enda mindre grunn er det å ha land som Albania, Polen, Ungarn og Romania som forbilder.

Selvsagt finnes det forbedringspotensiale for landet Norge. Det er alltid småting her og der som kunne ha vært gjort på en annerledes og bedre måte. Imidlertid mener jeg alt i alt at vi har det bra i Norge og bør være takknemlige for at vi har det så bra.

Bør vi skamme oss over å være nordmenn?

Erik Hillestad i Kirkelig Kulturverksted har hatt en kronikk gjengitt på NRK ytring sin nettside. Tittelen er “En skam å være norsk”, publisert 21.11.2017. Fra dette innlegget gjengir jeg følgende sitat:

“De siste to årene har jeg opplevd hvordan kommentarer om Norge i utlandet har dreid fra respekt for vårt engasjement for fred og menneskerettigheter til undring og skuffelse over hvordan en søkkrik nasjon viser smålighet og mangel på sjenerøsitet og hjertevarme.”

Jeg tror han er inne på noe ganske så sentralt. Vi har blitt et mer kaldt og egoistisk land, hvor vi har blitt oss selv nok. Vår rikdom vil vi nødig dele med dem rundt oss fra andre krigsherjede, korrupte eller fattige land. Fremmedfrykt og islamofobi får råde.

Vi lukker våre øyne for den globale urett. Vi beskytter våre norske verdier/kultur og velstand, og vi “bygger murer” for å holde dem i nød (flyktninger, asylsøkere osv.) unna vårt land. Vi har til dels blitt en inhuman nasjon i en kriserammet verden, hvor innvandringsfiendtlige politikere får lov til å styre.

Kanskje er det tilnærmet dobbeltmoralsk å dele ut Nobels fredspris, vi som bor i et land som er mest interessert i å beskytte oss selv og våre egne næringsmessige interesser? Kanskje det er på tide å nesten begynne å skamme seg over å være norsk nordmann fra Norge, mens vi holder på å kveles av vår luksus og luksusproblemer?

 

Jeg har flere ganger tilkjennegitt at jeg politisk sett tilhører den rødgrønne fløyen. Jeg klarer ikke å forstå meg på politikken i den blå fløyen. og da spesielt ikke FrP. Der ønsker de store endringer og sier at alt i Norge er så elendig. Deres klagepolitikk og hypotesen om at alt i Norge er så elendig får meg til å ta helt avstand for den politikken de står for.

Retorikken innenfor politikken og samfunnsdebattene har hardnet vesentlig til i løpet av de siste år. Vi bor i et bra land med mye rikdom og frihet, men likevel klages og sutres det over mange småproblemer. Mange er svært frekke og dømmende mot medmennesker med andre meninger. Landet er ikke så varmt og inkluderende som det kunne ha vært, på tross av vår rikdom og lykke. En lite ønsket utvikling hvis du spør meg.

Et slikt innlegg som dette vil medføre at jeg blir beskyldt for å fare med janteloven. Nei, det er ikke denne jeg er på tur med. Det er bare ganske så urettferdig at vi skal ha det så bra her i vårt lille hjørne av verden, mens vi samtidig vet så alt for godt at i andre deler av verden preges hverdagen av sult, fattigdom, krig, diktatur, forfølgelse og flukt. Det er jo bare flaks at akkurat jeg ble født her i Norge og kan bade i velstand. Alle slags tåpelige teorier rundt at det er Guds velsignelse og/eller forbannelse for situasjonen i Norge tar jeg avstand fra.

Kristen Koalisjon Norge (KKN)

Den “verdibaserte folkebevegelsen” Kristen Koalisjon Norge (KKN) har også sitt spesielle syn på Norge. Ifølge dem er status pr. 2018 i forbindelse med feiring av nasjonaldagen 17. mai og grunnloven:

“Titusener av nordmenn opplever at det er dypt problematisk å leve i et Norge der offentlige myndigheter og en selvopphøyet, korrupt elite herjer med familier og nedfelte verdier.”

Det siktes her blant annet til barnevernet som ifølge dem gjør en del omsorgsovertakelser som ikke burde ha funnet sted m. m. De snakker også om “den moderne forfølgelse” av kristne lederskikkelser.

 

Vi bor på en fredelig plett eller hjørne av verden. Vi har hatt det rolig og fredelig uten krig og annen elendighet helt siden slutten av andre verdenskrig. Vi lar oss skremme av farene for terror, men i hovedsak har vi sluppet billig unna også på dette området. Hva framtiden vil bringe vites ikke, men pr. dags dato har vi stor grunn til å være takknemlige både over freden og velstanden i vårt land. Det er liten grunn til å føle seg utrygg for folk flest i Norge.

Enkelte nordmenn har blitt noen skikkelige drittsekker bak tastaturet. Problemet med at godt voksne oppegående nordmenn driver med hatefulle ytringer, netthets, mobbing og trakassering på nettet ser ut til å være økende. Ofte er det enten kvinner eller innvandrere som får gjennomgå. For noen dårlige forbilder og læremester slike personer er for den oppvoksende nye generasjonen. Den voksne generasjonen trenger virkelig kurs i nettvett og personvern!

Norge har blitt kåret til verdens lykkeligste land 2017 av FN. Ifølge The World Happiness Report har vi ramlet ned til en andreplass i 2018 (bak Finland) og en tredjeplass i 2019 (bak Finland og Danmark). Dette med høy lykke i Norge skyldes ikke oljerikdommen. Faktorer eller kriterier i kåringen som gir høy lykke er forhold slik som: Omsorg, frihet, generøsitet, ærlighet, helse, inntekt og godt styresett. Også i år 2018 er Norge kåret til verdens beste land å bo i av FN (FNs utviklingsprogram, UNDP). Våre “norske verdier” gjør at Norge er et bra land å bo i.

Rar vektlegging

For et rart søkelys og vekting man har av saker i medier og i samfunnet ellers. Det blir et større problem at en kjent politiker “mister” sin au pair pga. ulovligheter enn alle de stakkarene som mister AAP (Arbeidsavklaringspenger) og andre stønader fra NAV.

Selv om jeg normalt sett ikke “kjøper” det KrF står for er jeg delvis enig med Simen Bondevik i KrFu om at bompengesaken er en skam for Norge. Miljøsaken og miljøkampen er en mye viktigere sak enn noen skarve bompenger.

Bagateller blåses opp mens mange sentrale saker ties eller dysses ned. Norge er sannelig til tider et rart land, hvor det er vanskelig å forstå seg på vektingen av saker og hva som engasjerer folket.

Sutrende eldre

Humoristen og Venstrepolitikeren Per Inge Torkelsen har skrevet et glitrende innlegg/kronikk publisert på NRK Ytring. Tittelen er “De gamle har fått nok”. Han tar et oppgjør med de gamle (pensjonistene) som støtt og stadig klager. Ifølge ham har Norge de desidert rikeste gamlingene, de sunneste gamlingene og de mest sutrete gamlingene. Han mener rett og slett at de gamle har fått nok og vel så det. (Selv er han 65 år og på AFP da artikkelen ble skrevet, januar 2018.)

Et sitat fra innlegget: «Der e sykt mange ekle pensjonistar i dette landet vårt.»

 

Jeg må si jeg langt på vei er enig med ham i dette han sier. Landets eldre, pensjonistene, er en sterk gruppe. De har makt, de har god økonomi (mye penger) og de har tilgang på all verdens velferdsgoder. Det er heller slettes ikke uvanlig at de ferierer store deler i Syden, med egen hytte eller leilighet f. eks. i Spania eller på Mallorca. Eventuelt drar på pakketurer eller cruise som vi vanlige dødelige ikke har råd og anledning til.

Pensjonister på busstur med overnatting på hoteller. Grøss og gru. Har vært “utsatt” for det. Oppfører seg som de reneste gribbene under frokostbuffeen.

Ja, det finnes også enkelte pensjonister som ikke har det så bra. Minstepensjonister har helt sikkert en stram økonomi og er i en utfordrende livssituasjon. Likevel gjengs over har pensjonistene i Norge det vanvittig bra. De har nedbetalte huslån, få økonomiske forpliktelser og trygda kommer inn på konto hver måned.

Min konklusjon er og blir at enkelte pensjonister (eller “gamlinger”) er vel flinke til å klage. Spesielt gjelder det for dem som ennå er friske og fine. Når man blir så skrale at aldershjemmet kaller kan det være litt mer grunn til å klage, da det er noe varierende kvalitet på landets eldreomsorg for pleietrengende.

Regjeringskritikk

Noe jeg faktisk er redd for er hvor mye den sittende regjeringen med blå farge (og litt grønt og gult) kan klare å ødelegge. En del av reformene og endringene som de ønsker å innføre er ikke nødvendigvis til det bedre for folk flest. Alt svartmales av regjeringen, og kun hvis de får styre og kjøre på med sine endringer og sin politiske kurs skal landet bli bra å bo i. Jeg er helt uenig med dette utgangspunktet, da vi tross alt har et bra fungerende samfunn i utgangspunktet.

Reformene og endringene kan bidra til å ødelegge det velfungerende samfunnet og systemet som er bygget opp over flere generasjoner. Den norske velferdsstaten er det grunn til å sette stor pris på. Det kan bli litt mye av reformene som medfører at Norge gir fra seg suverenitet, styringsmuligheter og demokrati til EU og det private næringslivet (jf. diverse handelsavtaler som kun multinasjonale konsern vil tjene på).

En ting rikspolitikken kan kritiseres for er mangelfull eller dårlig distriktspolitikk. Urbanisering er en global trend, men lite gjøres fra sentralt hold for å bremse eller demme opp for denne trenden. Arbeidsplasser sentraliseres til Oslo eller en av de andre “storbyene” i landet vårt. Politikerne på Stortinget og i Regjering, uavhengig av politisk farge, tenker lite på de deler av landet vårt som ligger vest eller nord for Sinsenkrysset når det gjelder næringsutvikling / næringsliv, arbeidsplasser, infrastruktur, veier osv.

Det er absolutt (berettiget) grunn til å klage på sentraliseringen, hvor stadig flere og flere tjenester i distriktet legges ned og flyttes til større steder (byer, sentrum). Dette gir enkelte av oss lang reisevei på flerfoldige timer for å få utført trivielle tjenester som krever personlig oppmøte. F. eks. ser vi stadig eksempler på at statlige kontorer, kontrolletater og sykehus inkludert fødeavdelinger flyttes bort fra og legges ned ute i distrikts-Norge. Det er også grunn til å være skeptisk til avgivelse av stadig mer og mer suverenitet til EU og diverse internasjonale handelsavtaler.

Avslutning/konklusjon

Vi som bor i Norge bør etter mitt syn bli flinkere til å sette pris på at vi er så privilegerte at vi får bo her. Vi har det bra her i landet i forhold til mange andre rundt i verden! Hva med å sette litt mer pris på alle de godene og mulighetene vi i Norge har? Det har blitt typisk norsk å klage, uten at vi har noen særlig grunn til å klage!

Noen lenker:




Sykelig materialisme?

Ikke-så-moderne mobiltelefoner.

Ifølge oppslagsverk på nettet defineres materialisme som: “Livsholdning som verdsetter materielle goder svært høyt”. Norge er med sin plassering innenfor topp 20 et av verdens rikeste land målt i bruttonasjonalprodukt (BNP) pr innbygger. Vi har stor kjøpekraft som igjen har medført at materialismen har fått gode kår i vårt land i de senere år. Har vi i Norge blitt sykelig materialistiske?

Det er et stadig jag for å ha de kuleste klærne, den dyreste og fineste bilen i nabolaget, et hus som til enhver tid er moderne og oppusset, den nyeste mobilen på markedet osv. osv. Klær kjøpes og kastes (bruk-og-kast-mentalitet), mobilen skiftes ut minst en gang i året og vi skal ha større og finere flatskjerm enn naboen.

I de senere år har det vært viktig for mange til enhver tid å ha en moderne og oppdatert mobiltelefon, fortrinnsvis av typen iPhone fra merket Apple. Det er alltid masse “styr” og “hype” hver gang Apple skal lansere nye produkter, og en god del forbrukere bare må til enhver tid ha den nyeste utgaven eller modellen av iPhone mobiltelefon. For noen år siden (før 2007) hadde ingen hørt om dette produktet. Markedsførerne og produsentene har altså klart å skape et behov som vi ikke kjente til for noen år siden. Mange har også kjøpt seg nettbrett, og da gjerne av typen iPad fra Apple.

Generelt liker vi nordmenn teknologiprodukter og “gadgets”. Pengene sitter løst for å anskaffe seg slike ting. Det er også viktig for mange å ha en fin bil, gjerne en som er noe finere enn naboen sin. Enkelte bruker også mye energi og penger på å pusse opp, kjøpe eller bygge flotte hus.

Blir vi lykkelige av dette rotteracet? Gir en ny dyr bil oss varig glede og lykke? Trenger vi strengt tatt alle de funksjoner som en ny mobil måtte ha? Er det ikke strengt tatt status og teknologifiksering som driver oss og ikke rasjonalismen? Har mange av de materielle godene blitt rene statussymboler?

Gir alle disse materialistiske produktene oss økt varig lykke? Blir vi mer fornøyde med livet og tilværelsen ved å ha alle disse materielle godene?

Sommeren 2015 og i en lang periode i etterkant var det en del innskrenkninger, oppsigelser og arbeidsledighet innenfor oljebransjen. Det blir for stygt å si at jeg godtet meg over dette, da nedgangen fikk store ringvirkninger og konsekvenser langt utenfor egen bransje. Imidlertid synes jeg at det har vært litt vel ville lønnsmessig tilstander innenfor olje- og gassbransjen. De som har fått jobb i olja har tilhørt lønnsadelen / lønnseliten i forhold til oss andre “stakkars slitere”. Personer som meg og mange andre i “samme båt” med høyere akademisk utdanning jobbene / arbeidende innenfor offentlig sektor har fått lite igjen i “lønningsposen” i forhold til oljebransjen og diverse andre godt betalte jobber i det private næringsliv. Spesielt enkelte ledere vet å ta seg bra betalt.

Innimellom har jeg tenkt i mitt stille sinn at Norges petroleumsrikdom til tider har vært til forbannelse for landet. Vi kan ikke bruke så mye av oljepengene pga. blant annet fare for lønns- og prisspiraler og for inflasjon. På den annen side har rikingene innenfor oljen bidratt til å presse priser og lønn oppover i samfunnet. F. eks. har boligprisene rundt oljehovedstaden Stavanger i Rogaland fylke vært rimelig høye de senere år. Og ellers går stadig de politiske diskusjonene om hva som er forsvarlig pengebruk av oppsparte oljepenger i oljefondet.

Norges oljerikdom har nok ført til at vi har blitt et grisk og egoistisk samfunn hvor mammon og materialismen har hatt gode kår. Havesyken og misunnelsen for materiell rikdom har hatt gode kår.

Via media hører vi stadig om ensomme mennesker. Statusjaget har gjort at det har blitt mindre menneskelig kontakt og omsorg oss mennesker mellom. Det er betimelig å spørre om ikke materialismen har blitt mer en sykdom enn et gode for vårt land?

Hvor utrolig egoistiske og materialistiske vi har blitt er har vist seg i forbindelse med flyktningestrømmen fra Syria og Afrika via Middelhavet. At f. eks. Redningsselskapet i en periode sendte en redningsskøyte nedover for å bistå i arbeidet med å redde mennesker fra havarerte båter i overfarten har skapt en del debatt. Det et også noe begrenset vilje til å ta imot flyktninger her i Norge. Vi vil ha alle godene for oss selv og nordmenn er tydeligvis mer verdt enn andre folkeslag. Har vi blitt nesten-nazister eller nesten-fascister alle sammen?

Også innenfor hobbyer og interesser blir det gjerne en kamp om å ha det beste utstyret. Jeg har tidligere skrevet om utstyrshysteri både innenfor foto og sykling.

I utgangspunktet er ikke dette ment som et politisk innspill. Likevel klarer jeg ikke helt å akseptere det overdrevne sterke fokuset dagens regjering har på å redusere skatter og avgifter, og da gjerne mest for de rikeste. Fellesskapet, likhet og velferdsgoder er gode ting med å bo her i Norge som jeg gjerne ønsker å beholde. Det er viktigere å ha et helhetlig fokus på at alle har det noenlunde bra enn å være så forbasket opptatt av å fylle sin egen lommebok (egoisme).

Jeg skriver ikke dette for å skyte på alle andre enn meg selv. Det jeg skriver gjelder like mye meg selv. Har selv et nyere hus og en relativt nye og moderne biler. Hvis jeg leter rundt i huset skal jeg nok klare å grave fram diverse gamle mobiltelefoner som jeg har hatt i løpet av de senere år. Videre vil jeg nok klare å finne diverse digitale fotoapparater som ikke lengre er i bruk pga. de har blitt erstattet av nyere og bedre utstyr. Har også masse avdanket datautstyr liggende rundt forbi i krinkelkroker. (I forbindelse med flyttingen våren 2014 har jeg fått ryddet opp i dette slik at avdanket teknisk utstyr nå har blitt resirkulert.) Så ja, jeg er selv hardt rammet av materialismen og er ikke særlig stolt over dette.

I denne artikkelen vil jeg også velge å dra inn kristendommen. Vår Bibel advarer mot pengebegjær, mammon og materialisme. Blant annet står det følgende:

Matt. 6,24: Ingen kan tjene to herrer. Han vil hate den ene og elske den andre, eller holde seg til den ene og forakte den andre. Dere kan ikke tjene både Gud og Mammon.

Matt. 19, 24: “Ja, jeg sier dere: Det er lettere for en kamel å gå gjennom et nåløye enn for en rik å komme inn i Guds rike.”

Mer om penger, materiell rikdom/velstand, mammon og Bibelen

  • Ordsp. 28, 20b: «..den som vil bli rik i en fart, vil få sin straff.»
  • Hebr. 13, 5: «La ikke kjærlighet til penger styre livet, men nøy dere med det dere har.»
  • Luk. 12, 15: «Og han sa til dem: ‘Ta dere i vare for all slags grådighet! For det er ikke det en eier, som gir liv, selv om en har overflod.’»
  • Matt. 6, 24 (og Luk. 16, 13): «Ingen kan tjene to herrer. Han vil hate den ene og elske den andre, eller holde seg til den ene og forakte den andre. Dere kan ikke tjene både Gud og Mammon.»
  • 1. Tim. 6, 10: «For kjærligheten til penger er roten til alt ondt. Drevet av den er mange ført vill, bort fra troen, og har påført seg selv mange lidelser.»
  • Luk. 16, 11: «Om dere ikke har vært tro når det gjelder den uhederlige Mammon, hvem vil da betro dere de virkelige verdier?»
  • Matt. 19, 24: «Ja, jeg sier dere: Det er lettere for en kamel å gå gjennom et nåløye enn for en rik å komme inn i Guds rike.»
  • Luk. 3, 11: “Han svarte: ‘Den som har to kjortler, skal dele med den som ikke har noen, og den som har mat, skal gjøre det samme.'”

Mammon er et ord som brukes i Bibelen om jordisk gods eller om en tankegang som setter materiell rikdom høyt. Ordet i Bibelen er μαμμωνάς (mammonas), et gresk ord som på latin ble gjengitt som mammon og stammer fra det arameiske språket. Mammon, penger, rikdom, jordisk gods. I Det nye testamente havesykens avgud (Matt 6,24, Luk 16,9–13).

Kilde: https://no.wikipedia.org/wiki/Mammon

Penger og velstand er ikke “forbudt” i Bibelen, men det advares mot å la disse verdiene ta overhånd i våre liv. Det er lov å være kristen og rik, men det gjelder å unngå at rikdommen blir en avgud i livet.

 

Forbausende sjeldent har jeg hørt forkynnelse rundt dette temaet i kristen regi. Også kristne er så fanget av materialismen at det ikke er lett å forkynne rundt teamet. Forkynnelsen vil lett bli oppfattet som fordømmelse av de frammøtte. Det er vel lettere å forkynne rundt temaer som ikke rammer forkynneren selv eller flertallet av menighetens medlemmer? Om enn ikke Bibelsk passer Arnulf Øverland sitt kjente sitat “Du må ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv” bra inn her.

Muligens bør vi alle prøve å satse litt mer på medmenneskelighet og nestekjærlighet enn å satse alt på materialismen? Materialismen gir oss neppe varig lykke!

Verdt å lese:

Lenker til andre artikler her i bloggen: