Pengeinnkreving og inkassobransjen – useriøse?

Penger og bank

Penger og bank

Det er ganske skremmende og betenkelig å se på hvor frie tøyler inkassobransjen har fått i vårt land. Norge har visstnok den mest lønnsomme inkassobransjen i verden. Pengeinnkreving og inkasso framstår i en del tilfeller som en meget useriøs og grisk bransje.

Dagens regelverk tillater at inkassobyråene påfører forbruker alle kostnader relatert til pengeinnkrevingen, og det er også tillatt med helt hinsides og urimelige gebyrer og salærer knyttet opp mot virksomheten. Innkrevingen skjer i hovedsak i samsvar med regelverket og lovverket, men likevel er det ikke særlig etisk og moralsk bra slik som bransjen opererer.

Når man ikke betaler en regning innen rimelig tid er det rett og rimelig at man blir noe straffet noe for “overtredelsen”, men det bør bli et bedre samsvar mellom gebyrer, arbeidsinnsatsen til pengeinnkreveren, opprinnelig utestående beløp og lønnsomheten til pengeinnkrevingsbransjen.

Heldigvis er det igangsatt en arbeidsgruppe som skal se på reglene knyttet opp mot inkassovirksomhet. Inkassoloven som gjelder pr. i dag er ca. 30 år gammel, og absolutt moden for revidering.

Det tas til orde fra flere hold for at gebyrene relatert til inkasso og pengeinnkreving må ned. De norske inkassosalærene er uforholdsmessig høye, med urimelig god avanse til dem som driver med slikt (dekker innkrevingskostnadene og en høy fortjeneste!). Dessuten kan det hevdes at det er unødvendig og stor bruk av namsmannen for å drive inn bagatellmessige pengekrav. Hvis ting havner hos og via den statlige namsmannen / namsfogden (politiet) blir ting svært dyrt. Vi har en del å lære av Sverige på dette området (se lenker).

“Sløvhet” med betaling eller andre årsaker kan gi konsekvenser for både økonomi og for muligheten til senere å ta opp lån eller få lov til å kjøpe produkter og/eller abonnementer som krever kredittsjekk. Betalingsanmerkninger kan sette en stopper for enkelte ønskede framtidige transaksjoner og avtaler.

Selv har jeg vært frustrert over måten Melin Collectors (nå: Convene) driver på. Disse driver pengeinnkreving i hovedsak på vegne av legekontorer, legesentre og andre helserelaterte virksomheter. Det er sannelig krevende nok å være syk, om man ikke i tillegg skal måtte forholde seg til de “økonomiske gribbene” og “blårussene” i nevnte firma. Selvsagt er det lov å drive med innkreving og innfordring, men gebyrene må stå litt i samsvar med jobben som blir utført for å kreve inn pengene.

Å klare å forstå seg på deres knotete betalingsløsninger som slettes ikke alltid virker er alt annet enn lett, hvor man i nøden rundt å være syk burde ha vært spart fra tilleggsbelastningene med å bli økonomisk straffet pga. misforståelser. Småsummer kan fort bli ganske store når det legges til gebyrer og kjøres inkasso rettet mot uheldige privatpersoner.

På forumet til Doktoronline har metodene til Melin Medical / Melin Collectors blitt diskutert en del. Selv om det muligens er å gå litt langt i anklagende mot firmaet velger jeg å gjengi deler av en kommentar:

  • “Melin Medical / Melin Collectors er, med all respekt, noen svindlere som har svært dårlig omdømme. Det eneste dette selskapet lever av, er 1) å ulovlig ta 5 kr i gebyr på kortbetaling hos legen, og 2) tjene penger på inkassokrav.”

Litt rart at seriøse helserelaterte virksomheter vil gi et slikt firma så mye makt og tilnærmet monopolstilling i markedet.

Fastleger kan oppleve inkassokravene mot sine “kunder” som svært ubehagelige, og enkelte vurderer til å med å skrote automatene og bytte til andre betalingsløsninger. Betalingsautomatene i seg selv fungerer i hovedsak bra, men problemet er de nære tilknytningene til Melin Collectors og deres harde inkassokjør / inkassoløp overfor pasienter som unnlater å betale når de skal. Rådet for legeetikk liker heller ikke den monopol-liknende situasjonen Melin-konsernet har fått.

Her har jeg KUN skrevet om den lovlige og “hvite” del av bransjen. Jeg har ikke tatt for meg dem som driver med ulovlig pengeinnkreving, gjerne kombinert med grove trusler, vold osv. Torpedovirksomhet osv. Ellers har jeg i denne artikkelen skrevet mye om Melin-konsernet, men det finnes en hel haug eller skog med griske og til dels useriøse inkassobyråer der ute.

ENDELIG blir det litt oppstramming av regelverket rundt forbrukslån og kredittkort. Dette var på høy tid! Man har fått slengt etter seg kredittkort og forbrukslån som koster skjorta, og som noen ganger medfører at man belåner seg over pipa. En fin ting er også opprettelsen og innføringen av gjeldsregistre, som forhåpentligvis kan fungere som et viktig tiltak for å få bukt med den høye forbruksgjelden blant oss nordmenn.

Det meldes oktober 2020:

Også dette er på høy tid! At det fra 1. oktober 2020 kom begrensninger i hva inkassoselskapene maksimalt kan ta i gebyrer og salærer er en fin ting! Jeg synes ikke synd på inkassobyråene i det hele tatt! Deres overdrevne griskhet må ta slutt!

I dyrtidene vi er i mot slutten av år 2023 er det grunn til å frykte at utfordringene med inkasso og gjeldsproblemer vil øke på. Mange sliter med å få hjulene til å gå rundt, og både dette å holde boliglån og eventuelle forbrukslån er utfordrende for mange. Beklageligvis er det gjerne inkassoselskaper som skor seg på andres ulykke i slike situasjoner.

Normalt sett pleier jeg å si at den enkleste måten å drive lovlig kriminalitet på er å drive med bank og forsikring, men jeg tenker også inkassobyråer må føyes til denne lista. Inkasso- og pengeinnkrevingsbransjen trenger definitivt bedre reguleringer som ikke er så urimelige overfor forbrukeren.

Lenker:




Smarte og automatiske strømmålere (AMS) + 5G

Automatisk strømmåler (AMS)

Automatisk strømmåler (AMS)

Det har vært litt debatter rundt på nettet og i media angående innføringen av smarte og automatiske strømmålere hos alle landets strømkunder. Fram til sommeren 2018 har jeg ikke engasjert meg i denne saken, men etter å ha fått brev i posten fra min strømleverandør om at tiden for montering og innføring nærmer seg fant jeg det naturlig å knote ned noen ord.

Min strømleverandør er SFE Kraft / SFE Nett, dvs. Sogn og Fjordane Energi (SFE) / Linja / Wattn og deres datterselskaper. Informasjonsbrevet jeg har fått i posten – selvsagt skrevet på nynorsk – lyder tittelen: “Gjer deg klar til å bli oppgradert – Snart får du automatisk straummålar”. Det reklameres med en moderne infrastruktur, man slipper selv å lese av strømmen, måleren varsler strømbrudd og det tilrettelegges for framtidige løsninger. Ting skal bli enklere, tryggere og smartere.

Det nevnes ingenting om strålingsfare (helsefare), muligheter for enda mer økt nettleie for å dekke innføringen, økte strømpriser, hvem innføringen EGENTLIG gagner, mulighetene for overvåkning og svekket personvern, problemer med upresise målere, økt brannfare pga. muligheter for døgndifferensierte priser og økt bruk av elektrisk nattestid osv.

Ofte benyttes forkortelsen AMS i sammenheng med automatiske/smarte strømmålerne. AMS er en forkortelse for “Avanserte Måle- og Styringssystemer”.

Oppdatering: Nå er det ingen vei tilbake. Strømmåleren har blitt montert (14.08.2018) og tatt i bruk. Så spørs det da hvordan bivirkningene / langtidsvirkningene blir (helse, personvern, datasikkerhet og økonomi).

Bakgrunn

Nei, AMS er ikke det vi hadde i gamle dager: Aksjesparing med Skattefradrag.

Myndighetene (eller EU?) har besluttet at alle norske strømkunder skal få nye og smarte strømmålere innen 1. januar 2019. Pådriver i prosessen med innføring er NVE. En del strømkunder rundt i landet har allerede fått de nye målerne i drift, mens f. eks. her i Sogn og Fjordane blir det sikkert på hengende håret om de rekker å få montert slikt utstyr hos alle kunder innen kommende nyttår.

De nye målerne registrerer automatisk strømforbruket på timesbasis og sender informasjonen tilbake til strømleverandøren / nettselskapet. Dette skal igjen gi raskere og riktigere innhenting av måleverdier, som igjen gir et bedre og mer detaljert grunnlag for fakturaen. Strømprisene kan på timesbasis enkelt justeres opp og ned av leverandøren, og det kan f. eks. innføres ordninger med dyrere strøm når mange ønsker å bruke strøm og billigere pris når forbruket tradisjonelt er lavt (f. eks. om natta). Muligens kommer vi tilbake til slik det var i “gamle” dager med overforbruk etc.?

Det blir slutt med påminnelser om og manuell avlesning av målerstand på strømmåler. Denne jobben blir maskinelt automatisert av de nye målerne. Overføring av data skjer automatisk tilbake til netteier. Det mest vanlige er radiobasert toveis kommunikasjon (krever utstrakt utbygging av sendere som tar imot og videreformidler informasjonen!), men noen aktører bruker i stedet enten mobilnettet eller selve strømnettet som kommunikasjonskanal.

Strømmålerne kan på sikt (sannsynligvis) kombineres med og integreres mot såkalte løsninger for smarte hus/hjem. For å holde strømbruken og strømregningen under kontroll kan nok dette med smarte hjem med diverse funksjonalitet for styring av strømforbruket være tingen, men slettes ikke alle av oss har råd til å gå for slike løsninger eller har hus som lett lar seg automatisere.

Det er snakk om store datamengder som skal samles inn, bearbeides og lagres. Store data (“big data”) kan godt benyttes som begrep rundt strømmålernes massive innsamling og kommunikasjon av data.

Strålingsfaren og helse

Enkelte personer hevder i fullt alvor at de blir syke av de nye målerne, dvs. pådrar seg helseplager. Spesielt gjelder dette for personer som er el-overfølsomme / el-sensitive i utgangspunktet. Det skal være mulig å slippe unna eller få fritak fra de nye strømmålerne pga. el-sensitivitet (overfølsomhet) og medfølgende helseproblemer, men dette vil kreve legeattest / legeerklæring for å kunne bli godkjent. Leger vil normalt sett ikke utskrive slike attester.

“Problemet” med de nye strømmålerne er deres massive og stadig gjentakende radiokommunikasjon, og dette til alle døgnets tider. Sending av alle disse radiosignalene skaper elektromagnetisk stråling, og for enkelte personer kan dette være et reelt problem. Enkelte blir akutt syke av slik stråling.

Selv velger jeg å tro at for normalt friske folk (ikke el-sensitive) er dette med redselen for strålingsfaren noe overdrevent. Det er jo stråling og signaler rundt oss på alle kanter også før AMS-enhetene ble påbegynt innført. Mobiltelefoner, trådløse nett, trådløse telefoner, interne trådløse kommunikasjonssystemer, høyspentkabler, strømnett (lavspent) og radiosignaler i lufta er eksempler på annen stråling (elektronmagnetisk stråling) vi hele tiden omgir oss med. Vi utsettes hele tiden for mange former for miljøstråling, f. eks. kosmisk stråling, jordstråling og stråling fra tekniske apparater og anlegg. Det er svært blandede meninger ute og går om all denne strålingen er skadelig eller ei for oss mennesker.

En ting er korttidsvirkningene av strålingen. Noe annet er på litt lengre sikt, dvs. langtidsvirkningene for helsa etter lang tids og gjentatte eksponeringer. FELO hevder blant annet at dagens grenseverdier for (menneskeskapt) stråling er for høye, og at det tas for lite hensyn til lengre tids eksponering og helseskader som kan inntreffe over tid.

Det som er noe vanskelig å finne ut av er de tekniske spesifikasjonene for de nye strømmålerne knyttet opp mot radiodelen i boksene. Det er litt lite med tilgjengelig informasjon om forhold slik som sendereffekt, frekvenser i bruk etc. Fra en lenke gjengitt til slutt i denne artikkelen kan det virke som om den strømmåleren jeg skal få har følgende tall for disse forholdene:

  • Sendereffekt: Maksimalt 500 mW
  • Frekvenser i bruk (Nuri/Kaifa): 870 – 875,5 MHz. Utstyr fra Kamstrup bruker 444,675 – 444,725 MHz.
  • En AMS-boks (automatisk strømmåler) sender fra 250-500 meter i tettbygde strøk, og opptil 10 km i åpent landskap (tålig fri sikt, ingen større hindringer).

Altså: Lav sendereffekt og lave frekvenser. (Trådløse nett bruker normalt sett 2.4 GHz og/eller 5 GHz, maksimalt 200 mW).

AMS-målerne ligger ikke så langt unna en av frekvenspakkene som brukes til mobiltelefoni (4G). Mobiltelefoner og mobilt bredbånd bruker pr. dags dato i hovedsak frekvensområdene 450, 800, 900, 1800 og 2100 MHz, men vil etter hvert få et større spekter fra ca. 450 MHz og muligens opptil i hvert fall 3,8 GHz (jf. 5G). 26 GHz-båndet (høye frekvenser) kan visstnok også bli utnyttet til 5G på sikt.

Pr. dags dato er følgende frekvenser / frekvensbånd satt av til 5G ifølge DSA:

  • 700 MHz samt 3.6-3.8 GHz
  • Til radiolinker og testing av 5G benyttes 26 GHz, og på sikt kan dette frekvensbåndet bli benyttet til “vanlig” 5G.

Mobiltelefoner vil når det gjelder sendereffekt være ca. tilsvarende som for AMS. Digitalt bakkenett for TV, DAB for radio og nødnettet befinner seg også innenfor samme område (ca. 174 MHz-ca. 1 492 MHz).

Foretatte målinger viser at eksponeringen fra mobil- og radiosendere som vi omgir oss med er svak, og verdiene ligger langt under grenseverdiene for hva som er helseskadelig. Det er vel ingen grunn til å tro at mer utstrakt utbredelse av 5G vil endre dette bildet.

Trådløse nett eller Wi-Fi må / kan også nevnes. Enkelte frykter langtidsvirkningene strålingen fra disse nettene kan medføre, og da gjerne spesielt overfor barn i vekst. Imidlertid er det vel ikke skikkelig vitenskapelig dokumentert at strålingen er farlige. Ofte er effekten lav (sending og mottak), men vi blir jo “teppebombet” med signaler fra slike nett da. Nettene er mange og ligger tett. Ofte bruker de trådløse nettene frekvensene / frekvensbåndene 2,4 GHz, 5 GHz og også noen som kommuniserer på 60 GHz. Muligens bør i hvert fall bruken av høye frekvenser frambringe litt refleksjon og/eller skepsis.

Visstnok skal en helt ny AMS-strømmåler avgi over 3 ganger mer stråling enn en moderne mobiltelefon, men mindre (ca. halvparten) enn en gammeldags GSM-mobiltelefon. Uansett er det snakk om moderate mengder stråling godt innenfor anerkjente grenseverdier.

Selv om man måtte velge å si nei til automatisk strømmåler; Hvilken betydning og hjelp vil det ha? Hva med strålingen fra andre ting i eget hjem, og hva med strålingen fra naboens utstyr inkludert vedkommende sin AMS-måler? Ofre bor vi såpass tett i byggefelt at signaler fra naboens utstyr vil krysse vår vei.

Registrer ellers at noen nye hus her i området har et el-skap på utsiden. Skapet står på utsiden av huset langs en av ytterveggene, og slike skal inneholder vel plass til blant annet automatisk strømmåler og annet som har å gjøre med inntak av strøm og oppkobling mot det offentlige strømnettet. Et slikt skap kan gi litt avstand mellom utstyret som stråler og der vi beboere oppholder oss.

Strømmålerne sender radiofrekvente signaler

Ifølge FELO (se lenkene til slutt i denne artikkelen): “En automatisk strømmåler er en liten datamaskin med en radiosender som installeres i sikringsskapet for å overføre måledata til elektrisitetsverket. Det brukes noe ulike modeller hos ulike nettselskap. De fleste av de vanlig brukte modellene, sender radiofrekvente signaler så ofte som hvert sekund hele døgnet!”

 

Energiselskapene krever som sagt normalt sett legeerklæring for at man skal slippe unna monteringen av ny automatisk strømmåler. Dessuten vil de etter hvert innføre avlesningsgebyr på noen tusenlapper pr. år. Videre hevder flere av dem hardnakket at det ikke finnes noen helsefarlig stråling fra AMS-målerne, og personvernet er ikke truet. Det hevdes at senderdelen i strømmåleren kun genererer svak og kortvarig stråling, hvor sendereffekten er så lav at det ikke har noen negative helseeffekter.

Jeg må vel bare innrømme at jeg personlig ikke har all verdens tro på at strålingen fra AMS-boksene er noe å bekymre seg over. Strålingsfaren skremmer ikke meg og tar ikke fra meg nattesøvnen. Imidlertid finnes det ganske sikkert personer som er overfølsomme for el-stråling, men heldigvis er jeg ikke blant disse.

Det meldes april 2020 at flere 5G-master har blitt (forsøkt) påtent i Storbritannia, angivelig i frykt for at de sprer korona-smitte (konspirasjonsteori). Til og med en kjent og stor norsk 5G-skeptiker – Einar Flydal – velger å ikke være for bastant med å avkrefte at 5G har slike “egenskaper”. Stråling er så, men at 5G sprer korona-viruset eller benyttes til å få verdensherredømme blir noe søkt i mine øyne. For noen tullete konspirasjonsteorier!

Bloggeren Einar Flydal har skrevet en del om stråling både i forbindelse med AMS og også rundt innføringen av mobilteknologien 5G (neste generasjons mobilnett). Han hevder at strålingen – spesielt fra 5G – kan påvirke fugler og insekter negativt (død). Enkelte hevder også at strålingen er helsefarlig for mennesker og for miljøet, og det kan bli enda større problemer enn med tidligere teknologier til å kunne tilby tilstrekkelig sikkerhet mot hacking og annet misbruk. Faktisk.no på sin side hevder at 5G ikke er farlig. Av alle ting finnes det en offentlig gruppe på Facebook som sprer usannheter og tullball rundt 5G med navnet “5G-fritt Norge“.

I det daglige bruker jeg selv ikke 5G, da Telenor-nettet ikke er oppgradert til 5G der jeg bor og jobber (kun 4G). Imidlertid støtter mobiltelefonen 5G, så jeg har vært på besøk enkelte steder hvor min mobiltelefon har slått inn på 5G-dekning. Videre har dem med Telia-dekning allerede tilbud om 5G i nærområdene mine. Utbyggingen av 5G finner sted i et stort tempo, uavhengig av skeptikernes bekymringer.

Hvem gagner innføringen

I teorien er innføringen av automatiske strømmålere gratis for strømkunden. Dette er teorien da. Innføringen har kostet masse penger, og på en eller annen måte må denne investeringen dekkes inn. Nettleien har mange steder økt betraktelig mange steder i landet vårt i løpet av de siste årene, og en del av denne økningen har helt sikkert gått til å forberede innføringen av de nye strømmålerne. Man skal heller ikke se bort fra at nettleien vil fortsette å øke, så indirekte er og blir det forbrukerne som får regningen av den nye innføringen.

Det spørs også hvordan strømprisene vil utvikle seg (prisen pr. KWh). Det skal ikke undre meg at også dette blir dyrere i tiden framover. Det kan i hvert fall lett innføres “rushtids-avgifter” på strømmen, og et mer automatisert strømnett gjør det muligens enklere å selge enda mer strøm til andre land (jf. ACER-avtalen).

Sommeren og høsten 2018 “plages” vi med rekordhøye strømpriser. Tørken våren og sommeren 2018 med lav fyllingsgrad i vannmagasinene her i Norge samt høye brenselspriser i utlandet gis skylda. Jeg har vel ikke grunnlag til å kunne “bevise” at de høye prisene skyldes ACER og/eller AMS.

Småforvirret SFE strømkunde med AMS-måler

Selv var jeg en stund en noe forvirret strømkunde med AMS-måler installert i huset. Jeg tenkte at en fordel med den nye måleren var at det ofte ble gjort avlesninger av strøm, som jeg som kunde igjen kunne finne på “Mi side” hos SFE (Sogn og Fjordane Energi) uten å måtte ta den fysiske turen ned i sikringsskapet.

Det varte og rakk, og ingen tall dukket opp i oversikten. Jeg tok til slutt kontakt med leverandør og ble da gjort oppmerksom på oppdeling i ulike underselskap eller datterselskap som jeg ikke hadde tenkt noe over:

  • «Om du opprettar deg som bruker på min side på www.sfenett.no – SFE Nett – med kundenummer, målarnummer og e-post adressa di, vil du finne dei avlesingane vi hentar inn, vanligvis den 1. 10. og den 20. i kva månad.»

Fram til AMS kom i hus hadde jeg kun forholdt meg til SFE Kraft eller den “vanlige” SFE konsernsiden (SFE Kraft). Men nei, dette var feil etter innføringen av AMS. I stedet måtte jeg opprette og ta i bruk profil inne hos SFE Nett. SFE Nett var visstnok den rette instansen for automatiserte avlesninger av strømmåler.

Nå har jeg funnet fram til rett nettside og fått opprettet nok en profil hos SFE, og jeg har fått muligheter til å følge litt med i bruken av strøm (KWh). Det eneste jeg legger merke til at de ofte er ganske trege med å gjøre tallene tilgjengelige. F. eks. har den 20. september 2018 passert med god margin når dette skrives, men fortsatt er ikke avlesningen fra 20. tilgjengelig. Ikke bare-bare med den her digitaliseringen, og ikke all verdens gevinster for meg som en liten småkunde.

 

Mitt retoriske spørsmål er: Hvem gagner innføringen av de nye målerne mest?

Uten tvil netteierne og kraftselskapene + offentlige myndigheter. Jeg tviler sterkt på at kundene vil få de helt store gevinstene (f. eks. i form av lavere priser) av omleggingen. Det er neppe kundene som blir de største vinnerne.

Energiselskapene kan få sine kostnader til drift og vedlikehold + planlegging redusert via innføringen av automatisert avlesning. Nettet kan utnyttes bedre, og mer detaljrik og bedre kundeinformasjon kan innhentes. Jeg er ikke i tvil om at nettselskapene / kraftselskapene på sikt vil tjene på omleggingen.

“En behøver ikke å være “klarsynt” for å forstå at de tre tingene, medlemskap i ACER, NVEs forslag om nytt tariffsystem, og de nye toveis (AMS) strømmålere, henger tett sammen.” (Janos Lübeck)

 

Enkelte kobler innføringen av nye strømmålere opp mot vårt medlemskap i ACER. De nye strømmålerne åpner opp nye muligheter for å gamble med Norges energiressurser gjennom salg av mer kraft eller strøm til utlandet. Kraftprodusentene kan kjøre på med sitt profittjag, som neppe kommer oss forbrukere til gode. Sannhet eller konspirasjonsteori, si det!

Personvern og overvåkning

Selskapene selv sier selvsagt at sikkerheten og personvernet er satt i høysetet. Det loves at personopplysninger og andre opplysninger skal bli samlet inn, behandlet og oppbevart på en god og sikker/trygg måte. Sikring av data og digitale spor slik at det ikke kommer uvedkommende i hende blir meget sentralt. Informasjonssikkerheten skal i teorien være sikret.

Det kan likevel være grunn til å være litt skeptisk til den massive innsamlingen av data. Det blir en form for overvåkning av kunden, og personvernet kan bli skadelidende. Data som samles inn kan enkelt spores til enkeltpersoner, og det er mulig å bygge ganske så detaljerte personlige profiler om den enkelte kunde og dagliglivets rutiner hos denne kunden ut fra strømforbrukets avsløringer. Å analysere seg fram til når det normalt sett er folk i huset, når man står opp, når man legger seg, bruken av hvitevarer, når man har på belysning og TV i huset osv. bør det være fullt mulig, og disse opplysningene bør absolutt ikke deles med tredjepart eller komme på avveie.

Enkelte går så langt at de hevder at myndighetene har pålagt installasjon av overvåkningsutstyr i alle norske hjem, i form av de nye strømmålerne. Dette kan sammenliknes med massiv overvåkning som foretas i land som vi ikke liker å sammenlikne oss med. Privatlivets fred kan være truet.

Selv har jeg aldri lest romanen “1984” skrevet av George Orwell (1949). Imidlertid har jeg forståtte det slik at den omhandler overvåkning, kontroll og undertrykking i en fiktiv stat. Storebror (“Big Brother”) ser alt hva som skjer. Noen mener at innføring av AMS fører oss et skritt nærmere en slik verden og et slikt system.

En annen fare med smarte strømmålere er at de også kan bli utsatt for hacking og andre former for dataangrep fra uærlige digitale kjeltringer. Eventuelt kan avlesningene av strømforbruk bli manipulert, eller strømforsyningen kan bli stoppet (kuttet) eller på andre måter sabotert.

Upresise målere

Det har blitt hevdet av enkelte at de nye målerne er for griske med “tellerskrittene” i forhold til de gamle målerne. De teller og registrerer KWh (Kilowattimer) fortere enn de gamle målerne, og dette medfører i neste omgang en høyere og dyrere strømregning enn før.

Hvor presise og nøyaktige er de nye målerne rundt registreringen av strømforbruk, og er det store forskjeller i tellingen av KWh mellom nye og gamle målere? Jeg vet ikke og har så langt ingen erfaring med dette. Selv sier min magefølelse at de nye målere er minst så presise som de gamle, og muligens er det de gamle målerne som har vært for snille med enkelte?

Ellers er ikke selve måleren i seg selv kortreist. Neida, den er i likhet med masse annet produsert i Kina. Produksjonskvalitet og holdbarhet har jeg ikke noe grunnlag til å kunne uttale meg om.

Brannfare

Enkelte frykter økt antall branner og større brannfare etter innføring av automatiske strømmålere. Strømmålerne gir muligheter for døgndifferensierte priser, som kan medføre at det blir billigst å bruke strøm f. eks. om natta. Dette kan medføre endret bruksmønster for strømmen i husholdningene, hvor det kjøres på med full belastning på nattestid. Det kan bli mye lading av mobiler, nettbrett etc. på nattestid, og likeså kan det bli fullt kjør på hvitevarene (tørketrommel, vaskemaskin osv.) og andre husholdningsapparater i de små timer. Hvem ønsker ikke å spare noen kroner når det er lett?

Strømnettet internt i huset kan i verste fall bli overbelastet med fare for brann pga. en slik endring i bruk. Dessuten er de fleste av oss ikke våkne nattestid, og vi kan dermed heller ikke følge med på og å få avverget katastrofer som er i ferd med å inntreffe pga. tekniske feil med produktene. Før ting tar fyr kommer det ofte noen forvarsler som vi ikke får med oss når vi sover. Når røykvarslene endelig tuter kan allerede mye skade ha oppstått.

Via andre kanaler har man blitt sterkt frarådet å lade ting med batterier på nattestid. Nå kan vi risikere at energiselskapene vil legge opp til at vi likevel skal gjøre slike ting om natta for å spare penger på strømmen. Sikkerheten og brannfaren blir det ikke fokusert på fra energiselskapenes og netteiernes side.

Strømmåler

Vår nye strømmåler i “all sin prakt”.

STOPP smartmålerne

Det finnes en interesseorganisasjon (forening) som enkelt og greit heter: STOPP smartmålerne. Deres nettside er:

(Pr. sommeren 2023 borte fra nettet / ikke tilgjengelig.)

På deres nettside skrives det blant annet: “Smartmåleren (AMS) truer et grunnleggende prinsipp om at vi selv bestemmer i våre egne hjem.” og “Det er en menneskerett å bestemme selv i eget hjem”. De har fått laget seg noen flyere og plakater, hvor f. eks. denne er hentet fra deres nettside:

STOPP smartmålerne

STOPP smartmålerne

 

Det oppfordres til å si nei til smarte strømmålere (AMS), hvor begrunnelsen omfatter argumenter slik som:

  • Privatliv: Smartmålerne samler og lagrer detaljert informasjon om den enkelte familie. Personopplysninger har blitt en handelsvare.
  • Strømpriser: Vil få samme høye strømpriser som resten av Europa pga. kraftmarkedet (felles) til EU. Vi bør eie og styre strømmen vår, som i hovedsak kommer fra rein vannkraft. Man må betale mer for strømmen når man trenger den mest (morgen og ettermiddag).
  • Helse: Strålingsfare (pulset mikrobølgestråling, 24/7/365) som kan gå på helsa løs.
  • Sikkerhet og sårbarhet: Strømnettet i Norge kan slukkes med et tastetrykk når landets kraftforsyning “legges ut på Internett”. Også fare for brann pga. tørketromler m. m. kjøres på natta når strømprisene er lavest.

Selv har jeg ingen planer i å engasjere meg i denne organisasjonen, da jeg nok er mer positiv til AMS enn det de er. Likevel litt interessant å se på det engasjementet enkelte legger ned i å få stoppet de automatiske strømmålerne.

Kutting / misting av strømmen til de ulydige

TV 2 nyhetene hadde en nyhetssak 21.11.2020 hvor innslaget ble presentert slik på TV 2 Sumo (TV 2 Play) sin nettside:

  • “Kan miste strømmen: 25 000 hustandar risikerer å miste strømmen – dersom dei ikkje innstallerer nye smart-målarar innan nyttår. No går dei til retten for å behalde strømmen og dei gamle analoge målarane.”

Nyhetsartikkel i tekstformat om saken:

(Tallet er redusert til godt og vel 13.000 norske strømkunder som har nektet installasjon av slike smarte strømmålere pr. 3. kvartal 2022, hvorav nesten 8.000 har fått fritak fra lege/psykolog og mellom 5.000-6.000 kunder har nektet tilgang til målepunktet for bytting av måler. Likevel er utbredelsen av de nye smarte målerne på hele 98,8 % eller 3.240.000 målere. Hvor aggressivt eier av strømnettet går til verks mot dem som nekter montering av måler kan nok variere. Totalt ca. 40.000 målepunkt uten AMS her i Norge. Se ellers senere lenker for mer informasjon.)

Så langt har ikke det ikke ført fram for enkelte av dem som har prøvd å nekte montering av de nye smarte strømmålerne via rettssystemet. Noen strømkunder har tatt saken til rettssystemet, men de har tapt i samtlige rettsinstanser i Norge:

Imidlertid er ikke kampen over riktig ennå! Ifølge primus motor Einar Flydal har det sommeren 2023 blir oversendt en klage til Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) i Strasbourg, på vegne av åtte personer som (fortsatt) hevder at tvangsinnføring av de nye smarte strømmålerne gir dem helseplager. Mer om dette kan leses her:

Nok om det. Strømpriser neste:

Ekstreme strømpriser og høyere nettleie vinteren 2021 og videre inn i år 2022 og over i år 2023

November og desember 2021 er det nesten folkeopprør mot de høye strømprisene. Over natta har strømmen blitt mye dyrere enn vi har vært vant med. Det ramler blant annet inn med nye medlemmer i Facebook-gruppa:

Nå må jeg vel si som sant er at jeg ikke liker denne offentlige Facebook-gruppa noe særlig. Den blir for militante, og med alt for enkle løsninger og mye ubegrunnet drittkasting. Jeg har nesten lyst til å gå så langt at jeg kaller den for en møkkagruppe. Det er presenteres mye usakligheter, feilaktig informasjon, masse konspirasjonsteorier, all skyld legges på dagens sittende regjeringen (som i stor grad har arvet problemene) og det oser av egoisme og egoistisk tankegang. Reneste foreningen for berettiget og uberettiget klaging og syting, hvor ikke alltid alt som presenteres er sannhet. En slik gruppe har nok begrenset effekt og påvirkningskraft på gjennomført energipolitikk.

November 2023 la jeg til og med inn følgende kommentar i gruppa:

  • “Denne gruppa framstår mer og mer som en politisk hatgruppe mot den sittende regjeringen og stortingsflertallet. Å gå til krig mot demokratiet og lovlig folkevalgte anser jeg som helt uønskelig for min del. Berettiget kritikk er helt ok, men spesielt her i kommentarfeltet går noen lengre enn som så. (Og jeg vil heller ikke anta at en regjering med Høyre i førersetet ville ha gjort så mye fra eller til angående energipolitikken.)”

Facebook-gruppa “Vi som krever billigere strøm” framstår som en ganske så useriøs gruppe, og med en administrator og starter / eier av gruppa – advokat Olav Sylte – som opptrer ganske så diktatorisk. Hersketeknikker av styggeste sorten benyttes av mannen, hvor dem som ikke er enig med ham beskyldes for å fare med konspirasjonsteorier eller blir latterliggjort. Masse faktafeil formidles via gruppa, fra både ham og andre. Ytringer og meninger som ikke samsvarer med Olav Sylte, kan fort medføre at man blir kastet ut av gruppa eller blir suspendert fra å kommentere eller å legge inn innlegg. Det siste skjedde med meg, så jeg valgte likeså greit å melde meg helt ut av gruppa januar 2024.

Det skrives også noe om situasjonen i ulike media, f. eks.:

Selv bor jeg innenfor strømregion Midt-Norge (NO3) hvor strømprisene ikke er så helt håpløse (ennå). Heldige der. Imidlertid ser det ut for at de gode tidene er over senhøsten / vinteren 2022, med relativt høye strømpriser også her jeg bor.

Storpolitikk kan dras inn i strømkrisen med de høye strømprisene. Enkelte påstår at noe av årsaken til de høye prisene er at president Vladimir Putin i Russland har strupet gasstilførselen til det frie Europa, noe som selvsagt delvis benektes fra russisk side. Noen legger også skylda på utenlandskablene fra Norge mot Europa, hvor vi selger strøm (eksporterer strøm) til andre land til gode priser. Ellers er det Nordpool som fastsetter / regulerer prisene, basert på tilbud og etterspørsel.

På nyåret 2022 – senere utsatt til sommeren / høsten 2022 med mindre justeringer – skal vi også bli flådd via en omlegging av nettleien, som vil gjøre det enda dyrere med strøm for mange av oss:

“Fasiten” for min del blir slik:

Linja er min strømlinjeleverandør, og fra 1. juli 2022 blir det omlegging til den nye prismodellen for nettleie. Det er nok også bare et tidsspørsmål før vi får like høye strømpriser her som i Sør-Norge. “Takket være” AMS-målerne er det en smal sak for energiselskapene og linjeeierne til å foreta hyppige prisendringer, noe de også til sitt fulle allerede har tatt i bruk. Skeptikerne til innføringen av AMS-målere fikk altså rett med sin skepsis!

Jeg har vel helst ikke ord for den dystre og dyre utviklingen i strømprisene her i Norge. Dette vil svi i pengepungen! Det er etter mitt syn uetisk av myndigheter og strømleverandører å ikke gjøre noe med de høye strømprisene + høye den høye nettleien, da de høye prisene medfører økonomisk ruin for enkelte av landets innbyggere. Strømstøtten fra regjeringen er bare en halvgod / halvdårlig løsning. Kapitalismen og markedsliberaliseringen fungerer svært dårlig til å regulere kraft-/strømmarkedet, sett fra norsk forbrukerperspektiv.

Regjeringen har våknet (om enn noe i siste liten), og kommet med noen tiltak mot skyhøye strømregninger for folk flest. Kritikerne hevder at tiltakene ikke er omfattende og kraftige nok.

Noen prøver å legge all skyld for høye strømpriser på energibyrået ACER (EU), men det er nok andre årsaker til at prisene er høyere enn normalt. Kraftutvekslingen med Europa kan ha litt å gjøre med saken, og den generelle etterspørselen etter strøm / energi i Europa er høy i forhold til tilgjengelig kraftmengde. Et felles energimarked med (deler av) Europa/EU/EØS kan påvirke prisene en del, inkludert utenlandskabler med strøm fra Norge til Europa. AMS på sin side har gjort det mulig med ekstremt hyppige justeringer og endringer i strømprisene – prisjusteringer time for time – ut til oss sluttkunder / sluttbrukere.

Innimellom meldes det om lav fyllingsgrad i norske vannmagasiner for strømproduksjon. Det produseres strøm som selges til Europa for full musikk, uten å tenke nevneverdig på framtiden og framtidige utfordringer (fare for strømmangel). Den ekstreme og spinnville markedsliberalismen / globaliseringen innenfor strømsektoren er ikke bare-bare!

Både Norge og Europa trenger mer strøm / energi. Det er ikke bare-bare å få orden på dette i en håndvending! Ofte oppstår det interessekonflikter når f. eks. vindkraft og/eller havvind skal bygges ut. Likeså er tilfellet med enkelte vannkraft-prosjekter. Natur blir ødelagt, og beiteområder / fiskefelt blir berørte / ødelagte av utbyggingen. Kjernekraft på den andre siden har sine farer, og kull og gass er over og ut pga. miljøhensyn. Ikke helt rett fram å skape likevel mellom tilbud og etterspørsel når det gjelder strøm og energi.

vinterstid er Norge et kaldt land. Ikke alle huseiere / eiere av leiligheter har pipe eller vedovn i sine boliger, da vi har blitt utskjemt med billig og sikker strømforsyning. Vedfyring har også sine ulemper gjennom lokal forurensning som ikke gjør astmatikere godt. Fint og flott at enkelte sier at vi må energieffektivisere og spare på strømmen (og redde miljøet), men slettes ikke alle har anledning eller råd til å ta kostnadene relatert til en mer effektiv vedovn, etterisolering, løsninger for avansert strømstyring etc.

Noe av det samme nok en gang: Det er såre enkelt for myndigheter og energipamper å skyve problemene med høye strømpriser over igjen på oss forbrukere. Det hevdes gjerne at vi må bli flinkere med strøm- og energieffektiviseringen vår, og at man må spre forbruket utover døgnet til tider hvor strømmen er billigere. Dette er slettes ikke mulig for alle og enhver. En del mindre bemidlede personer bor gjerne i eldre og trekkfulle hus, som trenger strøm til oppvarming hele døgnet. Å innføre systemer for strømstyring og sensorteknologi er ofte svært dyrt og urealistisk for mange med den økonomien man måtte ha.

Det er lett for de rike og velstående å si at strømprisene må opp i forbindelse med det grønne skiftet. Det er ikke de bemidlede som primært får svi for de store prisøkningene. Det er de med noe dårlig og presset økonomi som må ta den tyngste børen.

Alt i alt er jeg redd for at utviklingen i strømmarkedet kan bidra til å skape enda større sosiale ulikheter og sosiale skiller i vårt land og samfunn.

Varmepumpe og strømbruk privat

Noen ønsker høye strømpriser – da dette kan bidra til mindre strømbruk og energieffektivisering – noe som i neste runde kan gagne klima- og miljøsaken. Selv blir jeg sint av slik argumentasjon! Selv sløser jeg ikke med strømmen, og vi bor vitterlig i et kaldt land hvor det er helt påkrevd med en del oppvarming. Jeg har ikke en eneste KWt jeg kan avse eller spare inn på.

Store ombygginger av huset / boligen for å spare litt strøm har jeg ikke råd eller anledning til å få gjennomført. Strømmen trenger jeg til lys og varme i huset jeg bor i! Huset er bygget på denne siden av år 2000, så helt håpløst er det heller ikke med isolasjon, energibruk osv. ENOVA uoffisiell energiattest viser at mitt hus sannsynligvis vil oppnå energimerke C.

Ok, jeg er ikke så prinsippfast som jeg burde ha vært! Jeg har ovenfor skrevet at jeg ikke har strøm eller KWt å spare inn på, men likevel har jeg i løpet av siste halvdel av år 2022 gjort relativt store investeringer i varmepumper i flertall (2 stk.) pga. de høye strømprisene:

  • Luft-til-luft-varmepumpe i husets hovedetasje: Bosch-varmepumpa (luft-til-luft) som fulgte med huset da vi kjøpte det i 2014 har vært heller lite effektiv i de senere år (begynte å nærme seg en alder på ca. 10 år). Den har nå blitt skiftet ut med en Toshiba Daiseikai 9 S 25. Varmepumpa er på nett, og via appen Toshiba Home AC Control kan den i en viss grad overvåkes og styres.
  • Luft-til-vann-varmepumpe og vannbåren gulvvarme i husets kjeller samt entre og bad hovedetasje: IVT-varmepumpa (luft-til-vann) som fulgte med huset da vi kjøpte det sluttet å fungere for flere år siden. I lange tider har den vannbårne gulvvarmen blitt besørget av varmtvannsberederen, noe som er en lite effektiv måte å varme opp på. Nå har vi fått fornyet anlegget med NIBE S2125 varmepumpe (luft-til-vann) montert ute, og denne er supplert med innedelen NIBE VVM S320. Innedelen tilbyr blant annet styringssystem, oppvarming (vannbåren gulvvarme), varmtvann (integrert varmtvannsbereder), el-tilskudd, sirkulasjonspumpe, ekspansjonskar osv. Anlegget er på nett (Wi-Fi-støtte innebygget), og kan via appen / nettsiden myUplink overvåkes og styres.

På bildet nedenfor er både Toshiba Daiseikai 9 S 25-varmepumpa (inne- og utedel, hvor utedelen er beskyttet av et varmepumpehus), NIBE S2125 varmepumpa (utedelen) og innedelen NIBE VVM S320 avbildet. To skjermbilder fra NIBE VVM S320 sin innebygde skjerm har også blitt tatt med. Bildet kommer her:

Varmepumpe-utstyret mitt pr. desember 2022.

 

Varmepumpene m. m. kan styres via apper:

App-styring av varmepumpene.

 

Bildet til venstre (ovenfor) viser skjermbildet til Toshiba Home AC Control. Bildet til høyre viser skjermbildet til myUplink, som benyttes til å styre og overvåke NIBE-utstyret.

I etterkant av oppgraderingene av varmepumpene har også ventilasjonsanlegget vårt blitt skiftet ut. Varmegjenvinningen hadde sluttet å fungere på det gamle anlegget, og det var nok heller ikke så effektivt i utgangspunktet etter dagens standard. Det nye ventilasjonsanlegget skal ifølge produsent være energieffektivt i nordisk klima, med høyeffektiv varmegjenvinning og vifter med lavt energiforbruk. Nå er nytt ventilasjonsanlegg / aggregat med varmegjenvinning installert, og selvsagt kan dette anlegget fjernstyres og overvåkes fra nettet:

Styringen av ventilasjonsanlegget vårt via Flexit Go.

 

Ventilasjonsanlegget er av typen Flexit Nordic CL4.

Jeg har også muligheter for å fyre med ved i vår vedovn for å holde varmen, noe som jeg normalt sett kun gjør på de helt kaldeste dagene og/eller ved strømutfall. Tilgangen min på ved er ikke så god at det gjør noe. To rom i huset har varmekabler, og i en noe bortgjemt TV-krok har vi en panelovn for varmesupplering. Ellers er det varmepumpene (og delvis ventilasjonsanlegget) som gir oss varmen + varmtvann.

Huset vårt er langt ifra et smarthus, men det begynner sannelig å komme seg! Pr. dags dato (oktober 2023) har jeg styring av følgende via nettet og skytjenester (proprietære apper og/eller via Google Home):

  • Begge varmepumpene
  • Ventilasjonsanlegget
  • Oppvaskmaskinen
  • Flere klokker inkludert Google Nest Hub (2. generasjon) – med Google Assistant – koblet til nettet
  • Gulvlampe på jentungen sitt rom
  • Luftfukter
  • (På siden av dette: Begge bilene våre.)

Tilgjengelige enheter via Google Home i mitt hjem pr. november 2023.

 

Avsluttende kommentarer

Helt ærlig og oppriktig synes jeg kampen mot 5G, AMS og tilsvarende teknologier ser ut til å være helt fånyttes. Teknologiene er her allerede og har for lengst blitt innført og tatt i bruk, og det finnes ingen realisme i å tro på en reversering. Hvis man skal gjemme seg fra strålingen må man neste flytte inn i er hull i jorda langt uti skogen. Til og med der ingen kunne tro at noen kunne bo når signalene og strålingen oss.

Selv var jeg litt småskeptisk og småkritisk til poenget og gevinstene med de nye strømmålerne, men jeg satte meg ikke imot monteringen hos meg da montøren tok kontakt. Som strømkunde tenkte og tenker jeg at den nye strømmåleren gir meg flere ulemper enn fordeler for meg som en liten strømkunde. Likevel er det den veien myndighetene ønsker at vi alle skal gå, og dette har jeg etter å ha skrevet denne lille protestartikkelen bare akseptert.

Lenker

I “nyere tid” om AMS:

“Frifinner” teknologien fra å sende ut farlig (helseskadelig) elektromagnetisk stråling:

Teknologiens stråling er ingenting sammenliknet med naturlige og hverdagslige fenomener:

For i bakvendtland, der kan alt gå an:




Stopp TISA/TTIP – andre handelsavtaler, EU/EØS

Stopp TISA/TTIP

Stopp TISA (Trade in Services Agreement) og TTIP (Transatlantic Trade and Investment Partnership)! Den internasjonale frihandelsavtalen TISA for tjenester (servicenæringer) og frihandelsavtalen TTIP mellom USA og EU for handel- og investeringer er ikke ønskelige sett fra mitt ståsted. Min skepsis mot EU (og delvis EØS) er også noe økende.

Ja til demokrati og folkevalgte, nei til at storselskapene (pengemakta) mer eller mindre får styre fritt vår hverdag og framtid. Det kan til tider bli litt vel mye globalisering.

TiSA og TTIP

Fra Wikipedia siterer jeg følgende om de to avtalene:

TiSA: “Trade in Services Agreement (TiSA), ofte omtalt som Tisa eller TISA, er en foreslått internasjonal frihandelsavtale. Avtalens formål er liberalisering av den globale handelen innenfor servicenæringer, og inkluderer bankvesen, helsetjenester og transport. Avtalen omfatter 23 parter, inkludert Norge, EU og USA.”

TTIP: Transatlantic Trade and Investment Partnership (TTIP) er en handels- og investeringsavtale som forhandles mellom Den europeiske union (EU) og USA. Målsettingen med forhandlingene er en omfattende avtale om handel med varer og tjenester, offentlige innkjøp samt investeringer. Avtalen skal fjerne handelshindringer.”

Status pr. nå: TTIP har stoppet: 17. november 2016 erklærte Angela Merkel at forhandlingene har stoppet opp og vil bli lagt på is.

Ny status desember 2017: Det ryktes i media at de omstridte TTIP-forhandlingene mellom USA Og EU likevel IKKE er døde. Omstridt TTIP-avtale (deler av avtalen) forhandles i hemmelighet meldes det.

Siterer også litt fra Facebook-gruppa “Stopp TISA/TTIP”:

“Norge i samarbeid med EU, er i ferd med å etablere frihandelsavtaler til fordel for finanssektoren, store investorer og multinasjonale selskaper på bekostning av arbeidstakere, forbrukere og vanlige borgere. STOPP TISA/TTIP er en uavhengig gruppe som vil opplyse folket, og hindre innføring av TISA og TTIP i NORGE.”

Noen internasjonale avtaler for handel over landegrensene må nok foreligge. Imidlertid ser det ut for at de presenterte forslagene til avtaler går litt vel langt i å åpne opp for frihandel. Demokrati, selvstyre, miljø, menneskerettigheter, sosiale rettigheter og internasjonal rettferdighet (mellom rike og fattige land) er ikke så viktig. Profitten og pengene skal få råde, og store internasjonale kommersielle aktører blir sittende med stor makt på bekostning av de folkevalgte.

Hele opplegget er svært udemokratisk. Multinasjonale konsern og maktpersoner innenfor næringslivet settes til å styre og å sette agendaen. Disse har ikke blitt valgt til å ha denne oppgaven via demokratiske prosesser.

Store og mektige selskaper vil sette stor pris på TISA. Via avtalen kan de slippe unna å ta sosialt ansvar, nasjonale reguleringer blir historie og moralske forpliktelser finnes knapt. Alt legges til rettes for at de store selskapene kan skalte og valte slik som de vil med minimale muligheter for innblanding fra myndigheter eller politikere.

Vi skal slippe til velferdsprofitører via TiSA-avtalen med sugerør rett inn i statskassen. Utenlandske konserner skal slippes til, noe som vil gå utover norske arbeidsplasser, lønnsbetingelser og pensjonsordninger. Utenfor landets grenser sitter det noen næringslivstopper som blir rike og henter ut store overskudd (beriker seg) på å tilby velferdstjenester til Norges befolkning. Kommersielle omsorgsselskaper/velferdsselskaper er ofte eid av store fond med hovedkontor i skatteparadiser. Skatteparadiser forsvares ofte av storkapitalistene og av myndigheter som er for et liberalisert marked.

Vi ser hvordan situasjonen er FØR avtalene har blitt igangsatt. Allerede nå klarer store internasjonale konsern slik som Google, Apple, Facebook (Meta) osv. å snike seg unna lokale skatter / beskatning. Med litt kreativ regnskapsføring, verdisetting og flytting av overskudd til land med lav skatt klarer de å skape en urettferdig konkurranse, og gigantene undergraver vestlige velferdsstater ved at de sniker seg unna å betale skatt. Dette vil bli enda mer utbredt og enklere med frihandelsavtaler som gir slike aktører enda større makt og handlingsrom.

Det har vært mye hemmelighold under forhandlingene. De som har forhandlet representerer i hovedsak multinasjonale selskaper og er ikke folkevalgte representanter. Avtalene truer demokratiet, og det legges opp til at avtalene skal være ikke-reversible (“skralleklausul”/”stillstandsklausul”). Tvistene som vil komme skal løses via tvisteløsningsmekanismen ISDS (Investor State Dispute Settlement) som i praksis nok i hovedsak vil gagne multinasjonale gigantselskaper. Det blir en form for privat domstol hvor bukkene (les: kapitalkreftene) sitter med havresekken og dømmer til egen fordel.

Enkelte vil med relativt god grunn kunne hevde at vår tids skumleste forkortelse er ISDS (Investor State Dispute Settlement, som på norsk blir noe slikt som investor-stat-tvisteløsning). Et selskap kan saksøke et land hvis selskapet/investoren har grunn til å frykte tap av forventet profitt pga. et demokratisk vedtak. ISDS innebærer å prioritere investorer og fri kapitalisme over offentlige, miljømessige, helsemessige og demokratiske interesser. ISDS er en trussel mot helse-, miljø- og sikkerhet (HMS). Demokratiet settes til sides, eller demokratiet er til salgs. En ny ære av kynisme i norsk handelspolitikk trer fram.

Nå kan det muligens se ut for at TTIP-forhandlingene forhåpentligvis havarerer. Imidlertid har det kommet opp på bordet en annen tilsvarende handelsavtale med forkortelsen CETA. CETA-avtalen (The Comprehensive Economic and Trade Agreement) er en frihandelsavtale mellom Canada og EU, og den er i stor grad bygget på samme prinsipper som TTIP-avtalen.

Attac Norge skriver februar 2019: TTIP er tilbake. Beklageligvis kan det se ut for at deler av tankene bak TTIP-avtalen våkner til live igjen i form av en TTIP-liknende handelsavtale, noe som kan true demokratiet, mennesker og miljøet. “Big Business” er dypt involvert, og mye skjer utenfor demokratiets og offentlighetens lys.

TISA-avtalen og tilsvarende avtaler kan være en trussel mot personvernet. Handelsavtaler av denne typen kan medføre at masse persondata kommer noen få store og mektige multinasjonale selskaper i hendene. Dessuten kan avtaler av denne typen medføre samhandling med land hvor det er dårlige eller helt fraværende reguleringer av personvernet.

Et annet resultat av diverse internasjonale handelsavtaler hvor store multinasjonale selskaper sitter med makta er farene for sosial dumping og “slavekontrakter”, jf. det moderne slaveriet. Det er ytterst lønnsomt og profitabelt å gi arbeidere elendige lønns- og arbeidsvilkår for å sikre gode økonomiske resultater på bunnlinja. Aksjonærer og eiere vil applaudere gode økonomiske tall, mens man er mindre opptatt av de menneskelige konsekvensene for noen stakkars arbeidere. Mange land i slike avtaler har langt fra så gode ordninger for arbeiderne (arbeidsrettigheter) som Norge har hatt fram til nå.

De dyptgripende frihandelsavtalene + EU tilrettelegger for kartell-liknende tilstander som truer demokratiet. Internasjonal handel mellom likeverdige parter er helt ok, men disse avtalene sikrer på ingen måte likeverdige vilkår og parter. Man ender opp med at det utvikler seg mot en global superstat styrt av noen få store multinasjonale konsern. Demokratiet har i en slik setting mistet sin betydning.

WTO og GATS

Først noen begreper:

WTO: Verdens handelsorganisasjon (World Trade Organization, WTO), som ifølge Wikipedia blant annet jobber med: “Avtalen legger regler for verdenshandelen, og har som formål å bygge ned handelsbarrierer som for eksempel toll.” Forgjengeren til WTO var GATT GATT (General Agreement on Tariffs and Trade). Norge har helt siden 1947 vært aktiv pådriver i arbeidet, først gjennom GATT og deretter via WTO.

I Wikipedia-artikkelen om WTO står det blant annet følgende under underpunktet omstridt pr. desember 2017:

“Verdens handelsorganisasjon har som målsetting å fremme økt frihandel mellom land. Veldig mange, deriblant fremtredende økonomer og uavhengige organisasjoner har pekt på at WTO-avtaler ofte virker urettferdige og favoriserer multinasjonale selskap og rike nasjoner.

Selv om medlemskap er frivillig hevder kritikerne at det å ikke tilslutte seg organisasjonen praktisk talt plasserer den ikke-deltagende nasjonen under embargo, noe som skaper et internasjonalt system med påtvungne økonomiske regler som ikke muliggjør forandringer og eksperimentering.”

Nytt og WTO pr. desember 2019: WTOs medlemsstater klarte ikke å unngå at organisasjonens panel for å løse handelskonflikter (behandler anker, “verdenshandelens høyesterett”) slutter å fungere. Nok en gang er demokratiske prosesser truet.

GATS: General Agreement on Trade in Services (GATS), avtale/traktat fra midten av 1990-tallet i regi av WTO rundt handel innenfor servicenæringer/tjenestesektoren. I avtalen har det senere blitt foretatt og foreslått justeringer og reforhandlinger av.

Et stort antall land presser på for innføring av nye demokratibegrensende regler i WTO via GATS, som vil legge store begrensninger for hvilken politikk landene kan føre innenfor tjenestesektoren.

Datahandelsavtalen: Nok en Verdens handelsorganisasjon (WTO) har havnet i søkelyset. Denne gangen er det snakk om Datahandelsavtalen, som vil omhandle “elektronisk handel” med mer. Attac Norge har også skrevet mer om problematikken i “Hvem setter premissene for fremtiden?”, “Det du må vite om digital økonomi”. Er det teknologigigantene som skal styre showet, eller skal vi vanlige borgere via demokratiet og demokratiske prosesser styre og legge premissene?

Store teknologigiganter (fra f. eks. USA og Kina) vil på mange måter legge premissene for vår felles framtid. Ifølge Attac: “Avtalen vil få konsekvenser for blant annet personvern, forbrukerrettigheter, arbeidstakerrettigheter, velferdsstaten og demokratiet.” (Og konsekvensene blir nok i en del tilfeller negative!)

Multinasjonale selskaper

Enkelte hevder at multinasjonale selskaper er de nye kolonimaktene, som utnytter og kjører over alle de treffer på sin vei i jakten på profitt. Slike selskaper kan utgjøre en større trussel mot samfunnet enn vanlige forbrytere. Toppledelsen og aksjeeierne tar ut store lønninger/utbytter, mens vanlige arbeidere får kun smuler og har minimalt med rettigheter. Store summer blir unndratt i skatt (kreativ bokføring, skattemessige pengeflyttinger, utnyttelse av smutthull, skatteparadiser, etablerer seg i land med lave skattesatser osv.)

Skatteparadiser, ulovlige skatteunndragelser og Paradise Papers-avsløringene. Det er mange smutthull og utkrøpne omveier for de rike som ikke ønsker å bidra til fellesskapet via skattlegging. Det finnes et forholdsvis råttent system som klart favoriserer de rikeste rike.

Genetisk modifisert organisme (GMO): Moderne genteknologi kan benyttes til å forandre arvematerialet til levende organismer (planter, dyr, bakterier osv.). Dette benyttes blant annet innenfor dyrking av planter/vekster/avlinger, og da gjerne med sterke kommersielle interesser som ansvarlige for utviklingen.

Enkelte er skeptiske til GMO. Potensielle negative sider ved GMO kan være forhold slik som: Reduksjon i det biologiske mangfoldet (miljøvern), potensielt helsefarlig som mat (?), det åpnes opp for å ta patent på frø, økte produktpriser pga. rettigheter, både GMO-avlinger og ugressorter kan utvikle motstandsdyktighet mot sprøytemidler, antibiotikaresistens / antibiotikaresistensgener kan oppstå osv.

Norge og Europa har generelt vært forholdsvis restriktive til GMO, men det presses på fra internasjonalt hold (USA m. m.) og kommersielt hold om å tillate dette. Det kan fort dukke opp internasjonale avtaler som gjør det umulig å stoppe GMO.

Mer om genmodifisert mat: forskning.no: Genmodifisert mat

I tillegg til GMO må man også forholde seg til CRISPR. CRISPR er en forkortelse for “Clustered regularly interspaced short palindromic repeats”. Det er en form for DNA-redigering som er en mer målrettet form for genmodifisering (GMO).

Jeg liker sjokolade, og enkelte mener at den eneste måten å redde sjokoladeproduksjonen og kakaoplantene fra at klimaendringene tar knekken på dem er å satse på CRISPR. Muligens kan man ikke være helt svart-hvitt og negativ til GMO og CRISPR.

 

Teknologigigantene

Strengt tatt er det ikke snakk om handelsavtaler i ordets rette forstand her i dette kapittelet. Imidlertid er en del av teknologifirmaene store, mektige og tilbyr mange sentrale tjenester som samfunnet har blitt helt avhengige av, noe som i neste runde påvirker menneskeheten, styresett og maktfordeling.

Det tenkes på teknologirelaterte virksomheter (IKT), og da gjerne primært amerikanske selskaper (+ litt Kina). Flere av selskapene er drivere av sosiale medier (nettsamfunn), mens andre leverer søketjenester, programvare, strømmetjenester, produksjon / salg av produkter (fysiske) eller andre IKT-løsninger / tjenester. Eksempler på selskaper / tjenester: Google (Alphabet), Facebook (Meta), Instagram, Twitter, Snapchat, Youtube, LinkedIn, TikTok, Microsoft, Apple og Amazon. Mange flere kunne helt sikkert ha vært nevnt.

Big Tech eller GAFA-selskapene fra USA. Google, Apple, Facebook og Amazon + Microsoft.

 

Sosiale medier og gigantfirmaene / teknologifirmaene bak kan det være grunn til å rette et kritisk søkelys mot. Som forbrukere kan bruken av slike tjenester og verktøyer medføre at vi utsettes for:

Manipulering, sterk påvirkning, skaper avhengighet (“opium for folket”), kommersielle interesser styrer alt (mål: selge annonser og gi annonsørene valuta for pengene), algoritmer som tilpasser nyhetsstrømmen til den enkeltes interesser og meninger, AI (kunstig intelligens), maskinlæring, vanvittige store datamengder og informasjon behandles, polariserende og splittende nyhetsstrømmer. Det er gode kår for konspirasjonsteorier via slike medier og tjenester, og de kan til tider virke noe ødeleggende for folkestyret og demokratiet.

I alt for liten grad er det sensur og kontroll med det som legges ut, i ytringsfrihetens navn. Hva med moralen (mangelen på!) til aktørene bak mediene? Hva med redaktøransvaret, som er tilnærmet helt fraværende? Som brukere blir man neppe lykkeligere av de sosiale mediene – heller tvert imot. De kommersielle interessene trumfer alt, og kommersielle interesser får påvirke og styre samfunnet, samfunnsutviklingen og beslutningene som fattes!

Mange av de sosiale mediene og andre tjenester er flotte verktøyer, som nesten har begynt å leve sine helt egne liv. Til tider dras ting for langt og misbrukes. Teknologien styrer og overvåker menneskene, og ikke motsatt. Nettene, tjenestene og datasentrene vet mer om oss enn det vi selv vet om interesser, preferanser og hva slags beslutninger vi tar.

Spesielt påvirkning rettet mot barn og unge kan det være grunn til å rope varsko om. Selv om mange tjenester har 13 års aldersgrenser, blir ikke disse i praksis overholdt. Det finnes f. eks. relativt strenge reguleringer som sier nei til reklame i skolene, og likeså regler som sier at enkelte former for innslag og reklame først kan sendes på kveldstid etter et visst klokkeslett på TV. På nettet derimot er det tilnærmet fritt fram, da påvirkning av barn og unge via slike kanaler er tilnærmet uregulert.

Mobiltelefon og sosiale medier.

 

En interessant dokumentar som omhandler deler av tematikken:

Netflix sin beskrivelse: “Dette dokumentariske dramaet utforsker den farlige effekten sosiale medier har på menneskeheten – og det er skaperne og teknologiekspertene selv, som slår alarm.” Absolutt seerverdig!

Flere av disse store aktørene truer også personvernet, gjennom deres uhorvelig store mengder med innsamlede og sammenstilte personopplysninger – samt bruken av disse opplysningene. Personvernet og informasjonssikkerheten har jeg vært innom i andre artikler, og skriver ikke mer om det her.

Teknologigiganter tar til tider lite samfunnsansvar, gjennom at de betaler minimalt med skatt. De driver med utstrakt skatteplanlegging, bruker delvis skatteparadiser og har en konsernorganisering med avdelinger i mange land med interne overføringer til land med lavest mulig skattetrekk. I forhold til deres størrelse bidrar de med lite skatt til samfunnet.

Netthandelsgiganten Amazon kan til slutt dras inn her. De har blitt “beryktet” for å ha en behandling av sine arbeidere på gulvet som nesten minner om slavearbeid og slavekontrakter (det moderne slaveriet). Det meldes om elendige lønns- og arbeidsvilkår for Amazons ansatte, og fagorganisasjoner knuses og er uønsket (forbys). Gründeren bak – Jeff Bezos – har blitt styrtrik på driftsmodellen (les: på utnyttelsen)!

🇪🇺 EU, EØS og ESA + EFTA

For tiden er det mye snakk om Brexit, dvs. Storbritannia sin prosess for å forlate EU etter å ha gjennomført folkeavstemning rundt saken sommeren 2016. I de senere år synes jeg til tider at unionen EU (og EØS) har gått litt vel langt i sin overivrighet rundt å regulere og blande seg inn i alt. Dessuten er jeg slettes ikke sikker på at superkapitalismen de legger opp til er løsningen på alle problemer som Europa måtte ha. Norsk folkestyre kan være greit i en god del saker i stedet for detaljreguleringer tredd ned over hodet på oss fra Brussel.

EU & Brexit

EU & Brexit

 

Mer om EU, EØS, ESA: Tidligere var jeg ganske så positiv til Den europeiske union (EU) og Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet (EØS). Jeg hadde vel heller ikke noe spesielt å si om ESA (EFTA Surveillance Authority, EFTAs overvåkingsorgan). Vi er svært knyttet til og blir stadig mer knyttet til EU i form av vårt “B-medlemskap” / “EU-medlemskap lite” gjennom EØS-avtalen. EØS griper inn i mye mer enn “kun” handel, så dette er mye mer omfattende en “bare” en handelsavtale. Men: Til tross for alle konspirasjonsteorier som florerer og som sier det motsatte: Norge er ikke (fullverdig) medlem av EU. EØS på utenlandsk: European Economic Area (EEA).

I de senere årene har jeg blitt mer (små-)skeptisk til hele unionen. Unionen går for langt i alle sine omfattende og rare beslutninger og reguleringer. De blander ser inn i alt for mye på bekostning av den enkelte nasjons råderett. For mye makt flyttes bort fra de enkelte land og til Brussel. EU bidrar i en viss grad til at lokaldemokratiet forvitrer i de enkelte land. Norge gir bit for bit fra seg sin suverenitet som egen nasjon. Norge framstår som husmenn i forhold til EU, hvor godseieren med stor makt også over husmannen Norge er EU (EØS).

Enkelte kaller EU for et diktatur eller i hvert fall et nesten-diktatur. Deler av EU-systemet er ganske så udemokratisk oppbygd, og masse “rart” blir diktert og tredd nedover hodene på det europeiske folket fra Brussel. Det som startet som et positivt handelssamarbeid har blitt ganske så altomgripende. EU medfører også svært mye byråkrati.

EU (Den europeiske union) eller EF (De europeiske fellesskapene) startet bra med søkelys på de fire frihetene (markedets frie bevegelser): Fri flyt / bevegelse av varer, tjenester, kapital og personer (inkludert selskapsetableringer). Underveis har EU blitt et overnasjonalt monster som blander seg inn i nesten alt (og uthuler vår Grunnlov), og via vår EØS-avtale tres det meste ned over hodet på oss i Norge også. Se innlegg om EU og EØS i gruppa STOPP TISA / TTIP.

EU og EØS bygger uten tvil på høyreideologiske prinsipper. Ikke alt unionen foretar seg gagner den vanlige arbeider eller trygdede. For velstående forretningsfolk er EU en velsignelse, mens samarbeidet kan oppleves som den rene forbannelsen for “fattigfolket på gulvet”. Unionen er nok muligens slutten på vår sosialdemokratiske folkesjel og sosialdemokratiet. Det er en ønsket politikk fra regjeringshold at Norge skal bli mer likt EU. Vår regjering selger og gir gladelig bort landet vårt og makten vår (selvstyret) bit for bit.

Norge er den reneste nikkedukken for EU (og delvis også for USA). Vi tilpasser oss og sier i liten grad imot beslutningene som tres ned over hodet på oss. Vi finner oss i alle rare beslutninger uten av vi i stor grad prøver å påvirke eller legge ned veto. På blant annet det økonomiske området legges det opp til alt for mye liberalisering hvor markedsmakta sammen med EU skal få råde alt for mye på egen hånd.

Norge har vetorett på alle EU-direktiver, men denne har aldri blitt benyttet. Vi er livredde for straffereaksjoner fra EU hvis vi sier nei til noe. I stedet er vi blant de flinkeste i klassen og hopper hver gang EU ber oss om det. Ofte er vi ganske så kjappe med å få aktuelle EU-vedtak og direktiver inkludert i vårt regelverk/lovverk.

Vi i Norge er utrolig redde for å “vekke monsteret” EU. Vi er redde for å tråkke EU på tærne, og vi tør ikke utfordre dem. Tilnærmet ingenting som kan provosere dem i Brussel blir foreslått av rikspolitikerne våre.

EU

I diverse EU/EØS-avtaler favoriseres store firma helt klart, og da gjerne internasjonale aktører. Det stilles så mange krav at mindre leverandører ikke har sjansen til å henge med.

Norske tilhengere av EØS-avtalen vil påstå at avtalen er Norges viktigste avtale, mens dem på andre siden vil påpeke at hele EU-opplegget inkludert EØS er udemokratisk i sin oppbygning og styremøte. Det kan også diskuteres hvor stort handlingsrom EØS-avtalen gir oss, og også i hvilken grad Norge benytter seg av det handlingsrommet som finnes.

Norge har vært – og er det heldigvis tildels ennå – et venstrelenende sosialdemokrati. EU på den annen side er et prosjekt på kapitalismens premisser, og mer kapitalisme enn det vi allerede har trenger vi strengt tatt ikke i kongeriket Norge. Vi ser tendenser til at EU legger ned en del innsats i forsøk på å knuse den meget viktige fagbevegelsen.

Også EU-motstandere og skeptiker kan være internasjonalister og ikke nasjonalister. Imidlertid vil denne siden ofte bygge på og vektlegge solidaritet, demokratisk folkestyre m. m., gjerne bygget nedenfra i stedet for EUs frie kapitalisme tredd nedover hodene på oss ovenfra. EU er på sett og vis høyrevridd pampepolitikk fra ende til annen.

“Alt” skal legges om til å bli styrt fra EU/EØS, og/eller til å bli privatisert. Kraft- og energibransjen blir mer eller mindre snart helstyrt av EU (trussel mot norsk suverenitet), via energiunionen til Agency for the Cooperation of Energy Regulators (ACER). ACER kan fort gi oss dyrere strøm, noe som vil ramme både private husholdninger og næringsliv (inkludert kraftkrevende industri). Norsk strøm vil via strømkablene til utlandet ende opp i andre europeiske land enn Norge.

Enkelte hevder at innføringen av nye strømmålere i Norge (AMS) i hovedsak finner sted for at Norge i enda større grad enn i dag skal kunne selge strøm til Europa i stort omfang. Vi utviser stor lojalitet overfor ACER, og kraftselskapene og kraftprodusentene driver på med sitt profittjag og gambler med norske energiressurser og kraft til fordel for resten av Europa og EU. Det har også vært mye snakk om å bygge flere og nye strømkabler til utlandet.

Oppdatering rundt ACER: Det nytter lite å gråte over spilt melk. Tilslutning til ACER og EUs tredje energimarkedspakke ble vedtatt av Stortinget 22.03.2018, noe som innebærer flere felles regler for kraft- og gassmarkedet (energimarkedet) i EU/EØS. Ifølge flertallet på Stortinget: Råderetten over norsk vannkraft skal forsatt tilhøre Norge, og at vi ikke skal avgi suverenitet til EU. ACER kan ikke pålegge Norge bygging av nye strømkabler til utlandet, og avtalen fører ikke i seg selv til høyere strømpriser i Norge. Stortinget mener alt i alt at tilslutningen ikke skal få de store konsekvensene for oss her i Norge i det daglige liv. (Skyld eller ikke skyld: På slutten av 2021 og inn i 2022 har Sør-Norge SKYHØYE STRØMPRISER!)

Det meldes i november 2018 at “Nei til EU” går til søksmål mot statsminister Erna Solberg. Dette har sammenheng med ACER-saken (energipakke 3), da det kan stilles spørsmålstegn om stortingsvedtaket rundt norsk tilslutning kan være ugyldig eller ulovlig. Avståelsen av suverenitet som avtalen innebærer kan være i konflikt med Grunnlovens § 115, hvor det blant annet står at enkelte typer beslutninger av denne typen krever 3/4 flertall med minst 2/3 av stortingsmedlemmene til stede. Dette var ikke tilfelle da beslutningen ble fattet. De – Nei til EU – fikk ikke medhold i første rettsinstans, og de melder november 2021 at dommen vil bli anket til høyere rettsinstans. Høsten 2023 har saken blitt behandlet av høyesterett, hvor en enstemmig høyesterett konkluderte med at Norges tilknytning til ACER ikke var/er grunnlovsstridig.

Forut for julen 2021 er det tilnærmet “strømkrise” i Norge. Vi har strøm, men prisene er unormalt høye pr. KWt. Imidlertid tyder alt på at det ikke er ACER i seg selv som medfører denne krisen, men at kraftutvekslingen med Europa (strømkabler mellom Norge og utlandet) kan ha en del betydning. Strømkabler til Europa og et markedsstyrt kraftmarked på europeisk nivå gir oss en god del ulemper i tillegg til sine fordeler. Muligens går vi også for fort fram for å bli “grønne” (klima- og miljøsaken).

Med våre koblinger mot EU og EØS er det sannelig ikke mye handlingsrom igjen for å få kontroll på strømprisene, strømsituasjonen og eventuelle støtteordninger relatert til strøm. Vi har stort sett gitt fra oss det meste av selvstyre og styringsmuligheter når det gjelder strømmarkedet. Børs, ekstrem-kapitalisme og det “frie” marked styrer det meste.

Nei til EU mener generelt at mye av myndighetsoverføringen til EU-byråer bryter med Grunnloven og EØS-avtalen. Beslutningsmyndighet har blitt og skal bli overført fra norske myndigheter til EU-byråer der Norge ikke har stemmerett, og verke er eller kan bli fullt medlem.

EUs tre postdirektiver – spesielt det tredje – og endringer i den norske postloven er neppe til glede for folk flest. Konkurranseutsetting og liberalisering av postmarkedet løser ikke særlig mange problemer og utfordringer. Det ender bare med dårlige tilbud og service til det norske folket, og da spesielt overfor oss på landsbygda.

Opprettelse av EUs arbeidsmarkedsbyrå (ELA) kan bidra til forholdsvis effektiv bekjempelse av arbeidslivskriminalitet, men kan samtidig medføre at Norge må avstå enda mer suverenitet på områder knyttet opp mot arbeidslivspolitikken. Sosial dumping og “slavekontrakter” (det moderne slaveriet) pga. utjevning av lønningene på tvers av EU-landene kan bli et naturlig resultat – spesielt innenfor ikke-akademiske og sterkt konkurranseutsatte yrker (praktiske yrker).

EU blander seg også inn i norsk fiskeripolitikkVikarbyråer/bemanningsbyråer slippes til i større grad enn før, noe som også er “takket være” EU/EØS. Byråene gir stor profitt til lederne og eierne, mens den vanlige arbeider møter usikre arbeidsvilkår og halvdårlige lønninger. Ellers skal masse forskjellig legges ut på private anbud i tiden som kommer. F. eks. blir sannsynligvis deler av jernbanedriften i Norge privatisert.

Når det gjelder å privatisere jernbanedriften har anbudsrunde blitt kjørt og det britiske jernbaneselskapet Go-Ahead vant kontrakten for togkjøring på Sørlandsbanen, Jærbanen og Arendalsbanen fra desember 2019 og i ti år. Britene er ifølge storavisen The Times ikke imponert med valget, og avisen henger ut Norge for å ha valgt galne britiske jernbanemodellen. Go-Ahead har ikke noe bra rykte på seg der borte.

Høsten 2020 er det litt “action” på jernbanefronten. Regjeringens jernbaneforslag får ikke flertall, og saken sendes over til Høyesterett. Saken omhandler EUs fjerde jernbanepakke, og hvor mye makt den vil flytte fra Norge til EU. Enkelte mener at det vil være i strid med Grunnloven å innlemme EUs jernbanepakke i norsk lov.

I tillegg til TiSA og TTIP/CETA skal Norge innordnes under det europeiske finanstilsynet pga. vår EØS-avtale. Overvåkningsorganet ESA gjøres til høyeste instans for tilsyn og kontroll med finanssektoren i Norge. Demokrati og selvstyre er visstnok på full fart ut her i landet.

ESA skal sørge for at EØS-avtalen blir gjennomført og etterlevd i det enkelte medlemsland. Utenom å blande seg inn i finanssektoren er de også “etter” Norge for at vi skal skille ut og privatisere mer av det offentlige og de offentlige tjenestene. Storkapitalen skal få råde hvis EU får sin vilje, noe de nok gjør så lenge som Norge er et “dinglehode” for alt som kommer fra EU og Brussel. I forbindelse med behovet for diverse krisepakker våren 2020 har vi også fått se den harde sannheten: Alt må gjennom og godkjennes av ESA, Norges egen beslutningsmakt og selvråderett er tydelig svekket.

Norge virker til å være såre fornøyd med å være en ukritiske og dum nikkedukke for både EU og supermakten USA. Vi slipper også gladelig til multinasjonale selskaper som gis frie tøyler og som bidrar til å uthule demokratiet.

Stein Reegård, tidligere sjefsøkonom i LO, har uttalt at regjeringen legger seg på rygg for ESA. Regjeringen vil privatisere og gjøre det vanskeligere å drive med offentlig drift, alt for å blidgjøre ESA.

EU sitt tjenestedirektiv (sikre det felles marked for tjenester innenfor EU/EØS) har visstnok vært med oss siden 2006, men det sted en oppdatering av direktivet nå i +/- 2019. Enkelte frykter at Europakommisjonen (ESA) / EU-kommisjonen kan bli Norges øverste myndighet i en lang rekke saker pga. justeringene. Landenes suverene rett til nasjonal lovgivning reduseres eller strupes, da EU-kommisjonen gis myndigheter til å overstyre nasjonale regler. Meldeplikt etc. innføres, og til syvende og sist får kommisjonen det siste ordet. Det er ytterst betenkelig hvor mye makt ikke-folkevalgte byråkrater i EU får over land slik som f. eks. Norge.

Et annet område Norge avstår suverenitet på er innenfor personvern (GDPR, personvernforordningen). En “bivirkning” av EUs nye personvernregler er nemlig at EU kan få makt over Norge i personvernsaker. Det skal opprettes et europeisk personvernråd som kan fatte bindende vedtak som angår Norge (EØS), og hvis Datatilsynet ønsker å klage på vedtakene er det EU-domstolen som blir ankeinstans. Ifølge Justisminister Tor Mikkel Wara (FrP) beskrives maktoverføringen til EU som “lite inngripende”.

EU motarbeider direkte og indirekte demokrati, selvstendighet, et trygt arbeidsliv og gode velferdstilbud i Norge. Stadig nye direktiver tres ned over vårt land som kan bidra til å fremme sosial dumping, arbeidslivs- og økonomisk kriminalitet, svekke norske velferdsgoder, redusere norsk selvråderett og undergrave fagbevegelsens betydning. Vanlige arbeidere kan oppleve usikkerhet og utrygghet i sitt hverdagsliv. EU framstår mer og mer som en føderal superstat for Europa enn “kun” det opprinnelige fokuset på de fire frihetene (frie bevegelse av varer, tjenester, kapital og personer).

Norges lover, eller EUs lover.

 

Nyliberalismen har blitt den nye troen og guden for enkelte. Frikonkurranse og klokketro på markedets muligheter regjerer. “Uvesentligheter” slik som menneskerettigheter, likhet, rettferdig fordeling av goder, trygt arbeidsliv med fagbevegelse, velferd, miljøvern, bærekraft etc. skal nedprioriteres. Det frie markedet og markedskreftene skal styre alt, og man trør gjerne over lik underveis.

Det kan virke som om markedsliberalistene virkelig står på for å få solgt Norge bit-for-bit til den internasjonale storkapitalen og de store privateide multinasjonale selskaper (konserner, foretak). Å dyrke globalismen kan se ut for å være viktigere enn den norske arbeiderklassen, det norske folket, Grunnloven, det norske og landet Norge.

Sosialdemokrati – som til tider har stått sterkt i Norge – og EU/EØS er to motpoler. I EU og EØS er det nyliberalismen eller markedsliberalismen som gjelder (innebygd i systemet). Sterkt offentlig sektor og offentlige velferdsgoder står ikke sterkt i EU. Den norske modellen ønskes nok nedbygd av EU, og EU kan enkelt og greit være en trussel mot Norge og det norske.

Og tydeligvis skal enda mer makt havne i hendene på EU. EUs prosedyreforordning er på vei inn i norsk lovverk våren 2019. Mer og mer makt og myndighet havner i Brussel.


 

Denne overføringen av suverenitet og makt til EU / EØS ser aldri ut til å ta slutt. Det er nå snakk om en meldeplikt til EU for politiske vedtak som fattes av norske kommuner, fylker og Stortinget. EU og ESA kan på sin side stoppe norske lovlige politiske vedtak før de blir endelig fattet / gjennomført.

Enkelte hevder at dagens EØS-avtale skaper større sosiale forskjeller, kan bidra til sosial dumping og åpner opp mulighetene for aggressiv skatteplanlegging. EØS-avtalen er videre den direkte årsaken til vindkraftverk med lugubre eierstrukturer, dyrere strøm og tvungen privatisering med anbud og konkurranser.

Spørs om Mikhail Sergejevitsj Gorbatsjov, den siste statslederen i Sovjetunionen fra 1985 til 1991, har / hadde rett:

  • “The EU is the old Soviet Union dressed in Western clothes”

Kunne Norge ha vært helt på utsiden av EU/EØS? Ja, det burde ha vært mulig. Jf. den pågående Brexit-prosessen i Storbritannia, og Sveits som har valgt fra dag en å stå på utsiden. Selv om man ikke er del av samarbeidet kan nødvendige avtaler (handelsavtaler m. m.) bli inngått med unionen og andre land. Det er fullt mulig å overleve uten å være del av EU/EØS, selv om næringslivstopper og sentrale politikere prøver å overbevise oss om at dette hadde vært kroken på døra for næringslivet.

Ifølge kilde på Facebook betaler Norge ca. 8,5 milliarder kroner pr. år til EØS og EU. Ikke akkurat noen liten medlemskontingent.

Kommunereformen- og regionreformen har gitt oss store / større regioner (fylker) og færre kommuner. Noen hevder at dette er en naturlig og villet skritt på veien mot Europas Forente Stater i regi av EU i nærmeste framtid. Konspirasjonsteorier eller fakta, ikke vet jeg!

Brexit-prosessen, ja. Theresa May er nå eks-statsminister i Storbritannia, mens Boris Johnson har tatt over. Theresa lyktes ikke med å komme i mål med Brexit, og nå er det nestemann som tar over stafettpinnen med å få dette til. Boris Johnson har sagt klart og tydelig at landet skal forlate unionen (EU) 31. oktober 2019, uavhengig om de får til en avtale eller ikke med EU. Britene gikk formelt ut av EU 31. januar 2020, men først 24. desember 2020 meldes det om enighet om en handelsavtale mellom EU og Storbritannia gjeldende fra 1.1.2021.

Brexit

Storbritannia (England) og EU – Brexit

 

Om Brexit desember 2019:

Etter litt om og men – fram og tilbake med avtaleforhandlinger mellom Storbritannia og EU – er Storbritannia endelig helt ute av EU (pr. 01.01.2021). Kanskje burde Norge ha lært av Brexit, og fulgt etter ut av EØS?

EFTA må heller ikke glemmes! Det europeiske frihandelsforbund (EFTA=European Free Trade Association), “konkurrenten” til EU, har følgende land som medlemmer: Norge, Island, Liechtenstein og Sveits. Tidligere var det flere medlemsland, men mange har valgt å gå over til EU. Uansett jobber også EFTA med diverse handelsavtaler, hvor handelsliberalisering er tingen. Samme kritikk kan rettes mot EFTA sine avtaler som tidligere nevnte frihandelsavtaler.

Frihandel kontra proteksjonisme

I denne artikkelen har jeg uttrykt en god del skepsis til en del internasjonale handelsavtaler samt EU. Jeg har ingen tro på proteksjonisme eller planøkonomi, men til tider synes jeg markedsliberalismen slippes litt for mye til i fri dressur.

Jeg mener at man bør ha en del internasjonale handelsavtaler og mye frihandel uten masse handels- og tollbarrierer, men det må samtidig være mulig med nasjonale og demokratiske reguleringer av handelen. Avtaler der tilnærmet all makt gis til multinasjonale konsern er ikke særlig ønskelig sett med mine øyne. Det politiske demokratiet og nasjonalstatenes suverenitet bør vernes.

Kunnskaper fra sosialøkonomien eller samfunnsøkonomien kan dras inn i diskusjonen. Blant annet kan Adam Smith (Nasjonenes velstand m. m.) nevnes. Han var ikke særlig positiv til monopoler, forbud og tollmurer. Han mente i grove trekk at den (markedets) usynlige hånd skulle styre handelen, også over landegrensene. Relativt åpne markeder vil gi økt/høyere velstand enn proteksjonisme eller merkantilisme. Arbeidsdeling, frihandel, spesialisering og kapitaloppbygging er naturlig innenfor hans univers, altså markedsliberalisme.

Proteksjonisme eller merkantilisme kan slå ille ut i form av økonomiske tilbakeslag, som igjen går utover den globale økonomiske velstanden. F. eks. Donald Trump, USA sin president, tror ikke på frihandel og internasjonale avtaler. Hans politikk kan fort slå tilbake som en boomerang som gir landet utfordringer.

I tillegg til Adam Smith kan David Ricardo og teoriene rundt komparative fortrinn nevnes. For helheten vi det være fordelaktig med fordeling av handel og produksjon mellom ulike land i stedet for at et enkelt land gjør alt selv.

Jeg er ingen motstander mot frihandel, men litt reguleringer og styring må til. Det er ikke greit at bukken passer havresekken, dvs. at multinasjonale konsern gis all makt uten muligheter for demokratiske beslutninger for å regulere handelen når dette er påkrevd (nasjoners ve og vel, arbeidsmarkedet, miljøet osv.). En del av de presenterte internasjonale avtalene er alt for ensidige i favør for de store og mektige multinasjonale selskapene som kun tenker profitt. Selv om Trump går for lang andre vei, har han noen gode poeng med sin nye politikk.

 

Andre organisasjoner og allianser

Ok, litt på siden av denne artikkelens tema: NATO. NATO er som kjent en forsvarsallianse, hvor bokstavene er forkortelse for “North Atlantic Treaty Organization”. NATO er ingen frihandelsavtale, men har med forsvar og militære operasjoner å gjøre. Medlemmene av NATO er diverse europeiske land samt USA. Enkelte er ikke noe videre begeistret for at Norge er medlem av NATO, og slike krever “Norge ut av NATO”. Selv anser jeg det vel helst som et nødvendig onde at vårt land er medlem av akkurat NATO, selv om jeg selv er en pasifist og militærnekter.

OECD (Organisation for Economic Co-operation and Development), på norsk “Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling“: Ifølge blårussen av noen økonomer i denne internasjonale organisasjonen bør Norge kutte (kraftig) i offentlig sektor og i trygdeytelser. OECD advarer Norge også om at det må være slutt på og ikke er rom for nye dyre velferdsreformer i landet Norge. Uttalelsene fra OECD er vel rene gavepakken til regjeringen og NHO (Næringslivets Hovedorganisasjon).

Selv vil jeg absolutt beholde den norske velferdsstaten (og den nordiske modellen) på dagens nivå, og heller kompensere det økonomisk med mer skatt fra dem som er i stand til å betale dette. Spesielt kan det kreves innbetaling av høyere / mer skatt fra de rikeste rike. Ja, litt smårød er jeg!

Vi har og gjort oss svært avhengige av Asia, og da gjerne Kina spesielt. Nesten all produksjon av fysiske varer og produkter foregår borte i Asia. Masse IKT-løsninger utvikles og vedlikeholdes av firmaer i India. Sør-Korea er også en ganske storleverandør av diverse produkter. Dette at alt settes bort til Asia gjør oss svært sårbare, spesielt hvis en katastrofe eller krig skulle inntreffe som stopper forsyningene til Norge. Vi kan snart ikke produsere eller lage noe som helst selv i Norge. Spionasje er vi vel også redde for, spesielt når det gjelder Kina.

At Norge støtter De forente nasjoner (FN/FN-sambandet) er helt ok i mine øyne. Fredsbevarende arbeid og sikkerhet – samarbeid og fred – har absolutt noe for seg, og likeså menneskerettigheter. Verdens helseorganisasjon (WHO) er også en sentral del av FN. Byråkrati og ineffektivitet er imidlertid noe ødeleggende for FN-systemet.

OSSE / OSCE (“Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa”, “Organization for Security and Co-operation in Europe”) kan også nevnes blant de internasjonale organisasjonene. OSSE er en sikkerhetsorganisasjon som fokuserer på konflikthåndtering (hinder at konflikter oppstår, megler i konflikter og gjenoppbygging etter at en konflikt er avsluttet). En slik organisasjon kan det være stort behov for, da det innimellom oppstår alvorlige konflikter som alle er tjent med en (kjapp) løsning på.

Om enn ikke direkte aktuelt for Norge sin del: BRICS-samarbeidet/gruppa (Briks på norsk) kan også nevnes, hvor B står for Brasil, R for Russland, I for India, C for Kina (China) og S for Sør-Afrika. Fra 1.1.2024 utvides alliansen eller samarbeidsforumet / blokken til å også omfatte Saudi-Arabia, Etiopia, Argentina, Egypt, Iran og De forente arabiske emirater. BRICS framstår som en økonomisk allianse m. m. som utgjør en aldri så liten motpol til tilsvar samarbeider i Europa og USA.

Ja til internasjonalt samarbeid, nei til overnasjonalt samarbeid

Ja takk til enda mer utstrakt internasjonalt samarbeid, men samtidig nei takk til mer overnasjonalt samarbeid. Lenge leve nasjonalstaten Norge og sunn nasjonalisme.

Det er en nødvendighet og et sterkt ønske fra min side om at Norge har et utstrakt internasjonalt samarbeid. Imidlertid bør ikke dette samarbeidet gå ut over nasjonalstaten Norge. Mer overnasjonalt samarbeid (maktovertakelse) – hvor makta flyttes ut av Norge, gjerne på udemokratiske hender – støtter jeg definitivt ikke.

Demokratisk styring av nasjonalstaten Norge ønskes beholdt, ikke minst for å beholde en velfungerende og omfordelende velferdsstat.

Kloke ord skrevet om dette i følgende innlegg:

Offentlige anskaffelser og byråkrati

Muligens et tema litt på siden av artikkelens hovedtema. Velger likevel å si noen ord om saken og ha det med som et eget punkt i denne artikkelen.

Dette med offentlige anskaffelser har blitt kraftig byråkratisert i de senere år hvis jeg skal få si min ærlige mening. Nok en gang er det EU/EØS som har kommet med regler som Norge har tilpasset seg til.

Hvis det er snakk om større innkjøp over gitte terskelverdier må man gå ut på anbud etter gitte regler. Konkurransegrunnlag må utarbeides, anbudet må kunngjøres i Doffin (eventuelt i hele EU/EØS), konkurranse må gjennomføres, protokoll må skrives, det må tenkes og vurderes rundt kvalifiseringskrav og tildelingskriterium, vekting må bli foretatt, alle valg som foretas må dokumenteres og begrunnes godt og til slutt blir kontrakt skrevet og fulgt opp.

Ideen med anskaffelsesreglene er selvsagt å unngå korrupsjon og kameraderi. Man vil unngå at lite gode innkjøpsavtaler blir inngått med “bestekompisen”. Via gjennomføring av en åpen prosess hvor ulike aktører kan presentere sitt tilbud/anbud skal man sikre seg at best mulig betingelser har blitt oppnådd (fordelaktig pris osv.) for oppdragsgiver.

Prosessen rundt offentlige anskaffelser kan fort bli en tidkrevende affære. Mye byråkrati og “papirarbeid”, og det er slettes ikke sikkert at innsatsen står i stil med resultatene som oppnås. Sluttresultatet blir ikke nødvendigvis bedre selv om en omstendelig anbudsrunde kjøres.

Avsluttende kommentarer

Det er gode argumenter for å kunne hevde at det globale handelsregimet blir stadig mer og mer udemokratisk. Folkets interesser (den vanlige innbygger eller borger) ofres for “elitens” interesser (multinasjonale selskaper og de rike). Økonomi og kommersielle næringslivsinteresser vektes viktigere enn helse, miljø, rettigheter til arbeiderne og rettferdighet.

Jeg har liten tro på at proteksjonisme og isolasjon er veien å gå, men enkelte av dagens og morgendagens handelsavtaler går litt vel langt andre veien. For mye makt gis til det private næringslivet på bekostning av det politiske og folkevalgte demokratiet. Kanskje er det på tide å roe litt ned på tempoet rundt globalisering og privatisering?

Demokrati bygger på åpenhet og gjennomsiktighet i politiske prosesser. Nye udemokratiske avtaler (delvis hemmeligholdes, lukkede prosesser) som innføres ser ut til mer og mer å gå i disfavør for vanlige borgere/innbyggere. På den annen side vil de store multinasjonale selskapene tjene på dem.

På det økonomiske området må det være greitt med litt norsk kollektivisme, nasjonalisme og proteksjonisme.

At multinasjonale selskaper skal få overta styringen av Norge på bekostning av demokratiet og folkestyret er betenkelig! Jeg ønsker ikke en slik utvikling og håper at avtalene blir stoppet før de blir innført. Å reversere avtalene etter innføringen vil være vanskelig hvis ikke umulig pga. bestemmelser i enkelte av avtaletekstene som hindrer brudd av eller reversering av inngåtte avtaler.

Lenker:

Strøm, strømpriser og strømkrise, hvor EU /EØS / Europa (internasjonale avtaler) i stor grad påvirker strømprisen i Norge:

En verden i endring:

Arbeiderpartiet er ensporet, “hjernevasket” og i lomma på industrien / næringslivet:

“Gammel” artikkel fra 2013, men like aktuell i dag: