Advent, jul og nyttår + litt Jesus
God jul ønskes alle med et bilde av rød julekule, nisselue og stjerner!
Ønsker dere alle en fin adventstid! Og etter hvert (alt for snart!): God jul og godt nyttår til bloggens lesere!
Ett år går fort unna, og det er sannelig igjen tid for advent, jul og nyttår. Rundt i butikker, gater og hus er det pyntet til jul og “alle” søker og er på jakt etter den riktige julestemningen. På radioen kan man høre på julemusikk til man stuper via DAB-kanalene P7 Klem Jul og P24-7 Juleradioen. Til og med bloggen min har blitt / vil bli pyntet til jul.
For oss kristne er julen mer enn stress, presanger (gavehysteri), snop, juletre, julepynt, julenisser, engler, glitter, god mat (julemat og julegrøt), julemesser, småkaker, materialisme osv. Advent markerer forberedelsen til juletiden (Herrens komme), og i julen feirer vi at Jesus ble født inn i vår verden som frelser. Mange av oss kjenner juleevangeliet (Lukas 2, 1-20) med at Jesus ble født i en stall(?) i Betlehem, han ble lagt i en krybbe, hans jordiske foreldre Maria og Josef, engler besøkte gjeterne på marken og fortalte det glade budskap om Jesus, vise menn kom med gaver til barnet osv.
Det er viktig å la julen bli noe mer enn bare stress og styr! Hva med å gi juleevangeliet og kristentroen en sentral plass i jula?
Julen er ellers en fin og hyggelig lysfest på en mørk tid av året, hvor det er gode muligheter for å kunne utvise medmenneskelighet med tid for hverandre.
(Bilder + les mer nedenfor..)
Julen markerer blant annet dette at Jesus ble født i Betlehem:
Et barn er født i Betlehem.
Etter to noe rare korona-julefeiringer 2020 og 2021: Julen 2022 2023 blir imidlertid en god, gammeldags og tradisjonell jul og julefeiring! I hvert fall for dem som har råd til det (svekket økonomisk kjøpekraft vil for enkelte skape problemer!).
Adventstre 2016
Gjengir en morsomhet fra Facebook, som er noe vel stygg og hvor jeg ikke kan stå inne for budskapet:
Det blir ingen julekrybbe på Stortinget i år. Man kunne simpelthen ikke finne tre vise menn der inne. Ikke kvinner heller, for den saks skyld. Da hjelper det ikke at det var sauer nok til å fylle stallen flere ganger.
Beklageligvis også litt sannhet i denne tragiske morsomheten forut for julen 2022:
Regjeringen melder at de er i rute med julebaksten: “Ikke siden trettitallet har noen regjering lagd flere fattigmenn enn oss”, heter det i en kort kommentar fra statsministerens kontor.
I “samme gate”, forut for julen 2023:
“I år trenger du ikke å bake fattigmann til jul, da regjeringen allerede har satt i gang en omfattende storproduksjon.”
Julen og julestresset. Som en tidligere kollega pleier å uttrykke det i forbindelse med julefeiringen:
Greit… Tror jeg har kontroll nå som i fjor og året før der….
Da er ungene i kjøleskapet, pinnekjøttet i senga, ølet i steikeovnen, klesskapet er pynta, kona er hengt opp, juletreet er strøket, gulvet er bært inn, veden er vasket, jeg har tatt spillene og pillene er rydda vekk!
Engel (og kuler) i juletre. Foto: Sølvi M. Rasmussen.
Det finnes selvsagt egne jule-emojier:
🎄🎅⛪☃️🕯️🦌🍪❄️🎁🧦🔔⭐✝️👼
Dette blir ikke bare en snill og koselig julehilsen. Det blir også litt refleksjoner rundt julen, julens innhold, det kristne julebudskapet og julefeiringen. Jeg skulle ønske at julen kunne bli en høytid med tid til ettertanke, med muligheter til å stresse ned og til å ta livet med (litt mer) ro. Mye er godt nok, om enn ikke 100 % perfekt.
I forbindelse med julefeiringen har forresten ikke likestillingen mellom kjønnene kommet noe særlig langt. Mye av presset med å gjøre alt klart til jul, planlegge, skaffe det nødvendige til barna, matlaging, kjøpe inn presanger osv. ligger normalt sett på skuldrene til kvinnene / damene.
God jul og godt nyttår!
Feiring og markering av advent, jul og også nyttår er viktig for nordmenn, og det ligger vel i den norske folkesjelen og har blitt en sentral del av de norske verdiene samt av de kristne verdiene. Det er helt naturlig for oss å feire julehøytiden med brask og bram. Julefeiring er typisk norsk. Julen bør ha plass til verdier slik som kjærlighet, raushet, varme og glede.
Litt mer om advent: Advent betyr ankomst (Frelserens eller Herrens ankomst, dvs. Jesus) eller komme, og er en ventetid og en tid for forberedelse på å ta imot Jesus. Advent er en kristen høytid som markerer forberedelsen til juletiden. I sangen “Adventslysene” av Inger Hagerup fokuseres det på at tiden gir rom for: Håp, lengsel, glede og fred, samt lys som de fire adventslysene representerer.
Adventsstaken, adventslysene og/eller adventsstjernen kommer fram i denne tiden, og det er slettes ikke uvanlig med adventskalender heller. Advent er en koselig førjulstid.
Bibelselskapet skriver blant annet dette om advent: “Ordet advent kommer fra det latinske “Adventus Domini”, som betyr “Herrens komme”. Advent er derfor en tid for forberedelse, da vi gjør oss klar til å ta imot den som kommer til oss i julen: Jesus.”
Jakta på julefølelsen er det en del som “kaver og strever med”, og resultater blir ikke alltid en fredfull høytidsfeiring. Jul og julefeiring har mye med tradisjoner å gjøre. Sentralt i feiringen er samvær og fellesskap med familie og venner, og ikke minst i kristen setting å markere Jesus sin fødsel. Samhørighet, nestekjærlighet, fellesskap og å være inkludert er også noen stikkord for julefeiringen. Å kunne vise litt sårbarhet bør det også være rom for. Julen er strengt tatt ikke bare presangjag, juleshopping, varmgang i kredittkortene, julebord, kav, strev og/eller stor innsats for å oppnå det perfekte hjem.
God jul ønskes alle med et bilde av rød julekule, nisselue og stjerner!
I media og når man snakker med enkelte høres advent og jul ut til kun å innebære stress, dvs. selvpåført julestress. Man skal rekke masse julebord, juleavslutninger, julekonserter, klargjøre og rengjøre huset til jul, bake 7 kakesorter/kakeslag (småkaker, julebakst, julekaker), lefser, handle presanger, lage pakkekalender til barna osv. Tidsklemma innhenter enkelte. Selv sliter jeg med å forstå at folk frivillig setter seg i denne situasjonen. Det er og blir snakk om prioriteringer, ambisjonsnivå, valg og hvor mange ting man velger å engasjere seg i! (Hvor mange julebord skal jeg forresten selv delta på? Faktisk 0 stk. år 2023, selv om det også noen år har vært deltakelse på ett julebord pr. adventstid i regi av jobb – hvor vi har måttet betale hele deltakelsen selv.)
En ting jeg IKKE liker i forbindelse med jul er bilkjøringen. Folk er så stresset, og det skjer statistisk sett en del bulking osv. Stress ned, ta livet med ro, ikke la jula stresse deg opp!
Og nå holdt jeg på å glemme disse sentrale faktorene – i tillegg til tidligere nevnte – som hører julen til: Julehefter (primært i tegneserieformat), juleservietter, juleduker, julegardiner, julelys og julegensere. Egentlig en haug med ulike momenter og ting (ord og begreper) der man kan sette jul eller jule foran. Det finnes mange julete ord (eller juleord)!
Ordsky, ord med jul- og/eller jule- i seg. Tjeneste benyttet: WordClouds.com. Ord hentet fra Norsk scrabbleforbund (NSF) sin ordliste.
Norsk scrabbleforbund (NSF) har utarbeidet sin egen ordliste over lovlige ord brukt i spillet Scrabble. I denne er det over 1.000 ord (i hovedsak sammensatte ord) som starter på jul- og/eller jule. Se ordskyen ovenfor. Diverse ord med “juls” i seg – f. eks. førjulstid – har ikke blitt tatt med i “tellingen”. Det store antallet ord forteller at jula betyr en del for oss nordmenn.
Kunstig juletre (plastre) på kjøpesenter pyntet med lys og kuler.
Mye av julehandelen finner sted i store kjøpesentre, eller i større og større grad via nettet og netthandel. Lokale nisjebutikker sliter i varierende grad med å trekke til seg tilstrekkelig med kunder. Det oppfordres av enkelte til å handle lokalt for å bevare de små lokale butikkene.
Kjøret med pakkekalendere og dyre gaver tar helt av for enkelte. Vi har blitt tilnærmet verdensmestere i å bruke masse penger i forbindelse med jul på fine og dyre presanger og ting. Det fråtses i luksus og kredittkortgjeld. En norsk verdi har muligens blitt å feire jul over evne, med et høyt pengeforbruk og betalingskort som “går varme”. Uhorvelige mengder med penger benyttes på julepresanger / julepakker og julestæsj, som vi strengt tatt ikke trenger.
I enkelte barnefamilier har det (nesten) blitt en konkurranse både blant de voksne og barna om å få flest, mest og dyreste gaver / presanger. Rett og slett kan hele gavebiten – som skal være noe koselig – bli til bitter konkurranse og statusjag. Og stakkars dem som ikke har råd og anledning (økonomi) til å være med på kjøret.
Julen har på mange måter blitt svært så kommersiell hvor det er masse fokus på handel og kjøp, og den er til tider den reneste orgien i fråtsing, overflod, luksus, overspising, sløsing, bruk og kast og overforbruk. Julen medfører stort kjøpepress, og et svært materialistisk fokus preger det hele. Julefeiringen er ikke alltid så miljøvennlige eller klimamessig bærekraftig. Sukk! Den norske julefeiringen blir utsatt for stadig mer sekularisering og kommersialisering. Nyttårsfeiringen må heller ikke glemmes, hvor store pengesummer svis av på nyttårsraketter m. m.
Nyttårsraketter skutt opp (av privatpersoner) over Flatraket i forbindelse med overgangen fra år 2022 til år 2023. Godt nyttår og godt nytt år!
Ifølge det man kan lese på nettet vil nordmenn totalt svi av over kroner 58 milliarder kroner, dvs. hele kroner 58 000 000 000, på handel i desember hvor julehandelen 2018 inngår. Bare på kalendergaver (pakkekalendere) går det med ca. en milliard kroner. Andre steder kan man lese at hver nordmann i gjennomsnitt vil bruke et sted mellom kr 8.700 – kr 11.040 på handel og julefeiring i desember. Himlende store summer, og spesielt betenkelig er det at en del av handelen skjer via kredittkort og kredittkortgjeld.
Ifølge DNB: År 2019 skal vi bruke 13.320 kroner i snitt på julekosen, hvor en stor del av summen går til gavene. Ifølge samme artikkel kan man unngå julefella med gaveliste og budsjett. Ifølge en undersøkelse Norstat har gjort for Storebrand vil hver nordmann i forbindelse med julen 2019 bruke gjennomsnittlig kroner 6.200 på julepresanger.
Pengebruken julen 2021 og 2022: “Virke anslår at vi vil bruke like over 12.000 kroner hver på årets julehandel. Det er litt mindre enn fjorårets julehandel (2020), men mer enn i 2019.” Og fra samme nyhetssak: “Til sammen oppgir nordmenn at de vil bruke om lag 122 milliarder kroner i norske butikker og nettbutikker i løpet av november og desember.” Kilde: NRK Nyheter: Julehandel. Julehandelen i forbindelse med julen 2022 forventes å bli på ca. 124 milliarder (ifølge NHO, gjengitt av NRK), som fordelt ut pr. hode blir ca. kroner 12.000 pr. person. (Pga. den sterke prisstigningen år 2022 er imidlertid pengene noe mindre verdt – og gir mindre presanger – enn tidligere juler.)
Selv om det er dyrtider julen 2023 stopper ikke dette vår julehandel. Virke spår at det vil bli handlet for svimlende 133 milliarder kroner, som utgjør en økning på 3 % fra julen 2022. Den gjennomsnittlige nordmann vil bruke ca. kroner 12.570 på julegaver, mat og drikke i forbindelse med julen 2023. Vi prioriterer å kose oss, uavhengig av økonomisk situasjon.
Julevarer som er kunstig høyt priset: Uten nevneverdig tvil kan det hevdes at enkelte produsenter og deler av handelsstanden skor seg på jula i form av høye priser og profitt. F. eks. er det diverse produkter innenfor dagligvare som fremmes i juledrakt forut for jul, som er betydelig høyere priset enn nesten tilsvarende produkter uten julefokus (uten ordet jul og julelogoer).
 Vårt hvite juletre |
 Vårt hvite juletre |
 Julekrybbe kjøpt på Europris. |
 Julekrybbe fra Willow Tree. |
 Juletreet 2004 Egersund |
 Julebyen Egersund 2005 |
 Sykkel med julepynt |
 Nyttårsraketter |
 Julenisse-bilde. |
 Julekrybbe-lykt med snø, i “fjøslykt”-format. |
Og:
Facebook-status: “Hvit jul” også i 2020, i form av hvitt juletre.
Juletreet 2021:
Juletreet 2021: Tradisjonen med “hvit jul” (i form av hvitt juletre) er over. Nå er det grønt kunstig plasttre som gjelder.
En liten avsporing: Ble før julen 2015 gjort oppmerksomme på en artikkel fra Aftenbladet som indirekte involverer meg. I artikkelen stod det blant annet å lese (nå bak betalingsmur): “Det er særlig et bilde som Bjørn Roger Rasmussen har tatt for noen år siden, som går igjen. Egersundtreet har med andre ord blitt et slags nasjonalt juletre.” Det bildet det er snakk om (tror jeg) er bildet ovenfor med bildeteksten “Juletreet 2004 Egersund”.
Aftenbladet: Juletrebilde Egersund
Tilbake til hovedtemaet for denne artikkelen!
Julefeiringen kan både skape forventninger (til tider for store og urealistiske) og få fram til overflaten savnet etter dem som ikke lenger er blant oss. Julefeiringen kan frambringe mange gode gamle minner og ikke minst bidra til å skape nye gode minner. Tradisjoner, kontinuitet og (relativt) fast rammer står sentralt når det gjelder jul.
Ellers skal julen være så perfekt. Masse lykke, glede, masse gaver, masse kos, barna i fokus, samhold og masse familieselskaper (familiefester). Ikke alle i vårt land er så heldige at de får oppleve en glansbildeaktig jul. Det sitter folk rundt oss i denne “lykkelige” juletid som er ensomme, fattige, alvorlig syke, har rusproblemer eller har andre store problemer i sitt liv eller familie. I enkelte familier blir julen fort både rus, krangler og ulykkelig kaos. Gavehysteriet tar også til tider overhånd i såkalte vellykkede familier.
Heldigvis finne det en del ildsjeler og organisasjoner som arrangerer åpne alternativ-jul-arrangementer, som kan være et svært bra tilbud for både enslige, etterlatte, de som er litt på utsiden av samfunnet (rus, psykiatri osv.), “vanlige folk” etc. Dem som ikke har noen å feire jul med, eller dem som på en eller annen måte faller på utsiden av “normal” eller “vanlig” julefeiring kan ha gleden av slike tilbud. All ære til dem som står i bresjen for slike tiltak!
Adventsstake
Familieidyllen slår sprekker i enkelte hjem i løpet av juletiden. Statistikken forteller at julen trigger en del samlivsbrudd, hvor mange parforhold ryker i januar etter å ha blitt satt på prøve i julen (samlivsbrudd og skilsmisser). Forventninger som ikke blir innfridd, krangling, underliggende konflikter som kommer til overflaten osv. gir ingen kjekk jul.
Andre føler seg svært ensomme i jula. Julen er barne- og familiehøytiden nummer en. Hvis man faller på utsiden av familieidyllen kan jula oppleves som en tyngende feiring med ensomhet som hovedingrediens. Jula i sin helhet kan oppleves som lang for enkelte, med alle sine hellig- og fridager hvor normal samfunnsaktivitet stopper opp.
Enkelte barn gleder seg ikke til julen pga. de vet at jula ofte medfører kaos. Foreldre eller andre voksne som drikker alt for mye i barns nærvær. Alkoholinntaket ødelegger den fine julestemningen og medfører i stedet krangling, fyll, kjefting og eventuelt vold.
Enkelte ønsker seg en hvit jul. Hvit jul kan være i hvert fall bety to ulike ting: 1) Man ønsker seg snø og snøkledte landskap rundt seg i forbindelse med julen og/eller 2) man ønsker seg en jul hvor det ikke blir drukket alkohol mens man er sammen med barn i julehelgen 23.-26. desember. Begge ønskene er godt forståelige.
Julen er på mange måter barnas høytid. For mange voksne er jula hard jobbing og masse stress. Mange ting skal være på stell før helligdagene / høytidsdagene og fridagene rundt jul forhåpentligvis kan nytes. Et mål for julen bør være å skape en god nok jul, og ikke en uoppnåelig perfekt jul.
Jeg har “stjålet” kona sin Facebook-status forut for advent 2019:
- “Gleda meg til Advent, nyter denne førjulstida eg. Ynskjer at folk kan senke skuldrene og ikkje berre stresse rundt men ta seg tid til å nyte livet og gjerne dele si tid og smil med nokon som treng det… Og som tidlegare slår eg eit slag for ei God nok jul!”
Coca-Cola påstår at de er en naturlig del av julehøytiden, noe jeg IKKE er enig i. Cola har fint lite med jul å gjøre. Appelsiner og klementiner derimot forbinder jeg med jul, og likeså ekte julebrus (ikke Cola), julegløgg, juleøl, julebrygg og akevitt (de to siste alkoholtypene er ikke del av min tradisjon). Julemarsipan må heller ikke glemmes.
En humoristisk omskriving av “Det lyser i stille grender” har blitt foretatt av Øystein Hauge. Tittel: “Det lyser i grelle grender”. Det nevnes blant annet LED-lys, slynger og stæsj, engler som kommer sekkevis, tre tusen watt med lys og seks meter bleikfeit nisse som blir plastavfall.
Julen 2018 Flatraket
Masse penger benyttes i desember til innkjøp av julepresanger og annet julestæsj. For de fattige eller i hvert fall personer med noe stram økonomi kan ikke-innfridde forventninger og mangelen på penger medføre alt annet enn en fin julefeiring. Ifølge nyhetene virker det som om julen 2016 går over i historien som en jul hvor mange trenger hjelp fra Frelsesarmeen med flere, og også i årene etter 2016 ser man mye av den samme trenden. Frelsesarmeen sine utdelinger og Frelsesarmeen sine julegryter kommer en god del fattige til unnsetning.
I forbindelse med julen 2018 er det nok en gang fokus på dem som har problemer med å få økonomien m. m. til å gå rundt i forbindelse med jul:
Det sies at antallet personer som har behov for hjelp til julefeiringen (mat- og gaveutlevering) øker hvert eneste år, noe som også gjelder for år 2018 og årene derpå. Det er også ganske “mørkt i tunnelen” i forbindelse med julen 2022, da en god del flere “enn normalt” gruer seg til julen pga. store økonomiske utfordringer etter store prisstigninger i løpet av det siste året. Julen 2023 kan bli veldig krevende for mange pga. økonomiske utfordringer (høy lånerente, stor prisstigning, dårlig lønnsoppgjør, dyr strøm osv.).
Det er litt vel enkelt for “eksperter” å si at enkelte grupper må jekke ned sine forventninger og gå for enklere (les: billigere) løsninger. Det er slettes ikke rett fram og bare-bare å skille seg ut fra mengden og det “normale” / akseptable. Vi mennesker er flokkdyr med forventninger, og vi vil gjerne ha de samme muligheter til feiring som naboer og andre rundt oss. Ganske urettferdig også at utgangspunktet for julefeiringer skal være så forskjellige på det økonomiske området.
Anti-jul og hat av julekarusellen
Jeg fant et tankevekkende innlegg fra 2009, hvor forfatter tydeligvis ser liten glede i hele julefeiringen. Selv har jeg masse gode minner fra jul og nyttår som liten, men jeg har full forståelse for at dette ikke gjelder for alle. For enkelte er jul rett og slett en fæl tid hvor det “rippes opp” i gamle sår.
Momenter fra innlegget:
- Orker ikke vanlig norsk jul pga. vonde minner i oppveksten fra juledagene.
- Jula kan bli et eneste stort hykleri. Det er et svært stort fokus på det ytre, hvor alt skal være så perfekt på utsiden: Julevask av hus, julekaker blir bakt, gaver blir kjøpt, sylta blir laget, julegardinene hengt opp osv.
- Hva med det indre, dvs. hjertet og innsiden, pågående konflikter som skal glemmes for en periode osv.? Alle skal i jula være venner, glade i hverandre, være harmoniske, noe som kan bli et skuespill og illusjon for enkelte.
- Evinnelig mas og kjas for å få det ytre glansbildet til å stemme. Ekte følelser skyves ned i mørkerommet.
- Jula kan oppleves som en stor byrde. Den innebærer ikke frihet, harmoni, glede og kos.
- Enkelte kutter ut jula, takler det ikke, “går i hi”.
- Pynter ikke, vasker ikke, skriver ikke julekort, minimaliserer alt julegavestyr og gleder seg til jula er over.
- Oppfordring i innlegget: Ta deg fri fra det hele med god samvittighet! La ikke andre diktere livet ditt. God desember, gjerne kjemisk fri for jul!
Enkelte forbinder – med god grunn – julen og julehøytiden med negative ting: Økonomiske problemer, rus, vold, ensomhet, krangler, skuffelser og “gamle sår” fra barne- og ungdomstiden blir revet opp. Jula med alle sine rolige fridager og mange familiære kan fort bringe fram i lyset latente (skjulte) problemer.
I julehøytiden kan det være naturlig å tenke litt på dem i andre land som har det langt ifra så godt som oss. Det finnes både dem som lever i dyp fattigdom, er truet av krig, opplever forfølgelse og som sulter. Vi i Norge er sannelig privilegerte!
Glansbildet slår av og til sprekker. Den fine fasaden kan rakne, og presset kan bli vel stort for å oppnå den perfekte og vellykkede julefeiringen. Man kan føle på skuffelser, nederlag, sårbarhet og utilstrekkelighet, og lykken kan (delvis) bli fraværende. Sammenliknet med andre kan man føle at man kommer til kort.
Ifølge Ipsos sin undersøkelse utført på vegne av Frelsesarmeen viser det seg at 27 % av oss nordmenn i en eller annen grad gruer oss til jul, dvs. tett innpå 1/3 av landets befolkning som er et skremmende høyt tall. Noen hovedgrunner til dette kan være økonomiske utfordringer, ensomhet, trøblete familieforhold og stress. Presset kan oppleves stort og nesten uovervinnelig.
Etter jula er unnagjort er det fullt kjør med helsehysteri for enkelte. Det skal trenes og spises sunt etter en passive og feitende jul.
Enkelte hevder at julen og julefeiringen mer og mer preges av forhold slik som: Sekularisering, verdsliggjøring, avkristning av julen for å ikke støte muslimer (eller andre ikke-kristne religioner) og utidig pengemas / gavemas.
Huff! Nå ble det tematisk noe depressivt her. For veldig mange er jula en kjekk tid hvor mange gode minner kan skapes! Jula kan for mange av oss være en svært så kjekk og hyggelig tid som gir oss et avbrekk og velfortjent pust i bakken fra det vanlige hverdagslivet. Jula kan blant annet benyttes til litt takknemlighet, undring og ettertanke, og da gjerne knyttet opp mot juleevangeliet.
Julen er ellers en fin tid for relasjoner med familie og venner, og det er mulig for en del av oss å få slappet litt av og senket skuldrene noe. Det er fri fra jobb på helligdagene (eventuelt med litt juleferie), og det er bra med det lille avbrekket som jula gir oss fra den vante tralten.
Julepynt lysestake.
Julekonserter i kirkene har jeg et noe ambivalent forhold til. Ellers er det i jula godt oppmøte på gudstjenestene (Julegudstjenestene), og da gjerne spesielt på juleaften. Ennå har mange det som tradisjon å oppsøke kirkene i juletider. Liturgiske farger i kirka i forbindelse med advent og jul: I advent er fargen fiolett, mens hvitt brukes i selve julen (med unntak for 2. juledag, hvor fargen er rød).
Mer om den fiolette (lilla) fargen som brukes en del i symbolikken rundt advent og jul: Purpur (fra purpursneglen) var i sin tid en kostbar farge / fargestoff å framstille, og ble pga. prisen regnet som et eksklusivt luksusprodukt forbeholdt overklassen og de kongelige. Da passer det bra å bruke fargen som symbolikk i forbindelse med julen, i og med at vi kristne ser på det nyfødte Jesusbarnet som en åndelig konge.
Kirke ja. På to gudstjenester relatert til jul – en i Egersund og en i Selje – har jeg blitt mektig irritert (indignert) over prestenes elendige innsats i form av dårlig tale. Julen gir en helt unik mulighet til å få spredt et gudsord blant folk som sjeldent går til kirke, noe som bør utnyttes til det fulle. De som kommer til kirke tåler å høre et tydelig evangelisk budskap bli forkynt.
Den ene gangen jeg ble irritert ble knapt juleevangeliet nevnt. Presten var kun opptatt av verdslige momenter relatert til jul, og det var rett og slett ikke plass til Jesusbarnet og juleevangeliet. På gudstjeneste 2 framsatte presten en egendiktet versjon av juleevangeliet, en dårlig fantasifortelling med masse faktafeil.
Jeg tror på Bibelens jule- og frelsesbudskap, men jeg lar ikke kirka eller prestene i nevneverdig grad ødelegge eller påvirke troen min. Når det kommer til det kristne budskapet relatert til jula er det for min del best å holde god avstand til kirka / kirken. Jeg står gladelig over julegudstjenestene, da jeg ikke har tillit til prestenes framleggelse av julebudskapet i en kristen setting. Uansett skal man ikke påtvinge verken seg selv eller andre til å delta i julegudstjenester, da dette må være opp til den enkelte om man vil delta eller ei på slikt. Det kristne innholdet i jula kan “dyrkes” uavhengig av kirkene og forsamlingshusene!
Men: La imidlertid ikke de “konservative kristne” få sett dagsordenen og “ødelegge” for feiringen med sitt snevre syn på det meste. Det har heller ingen hensikt i å høre på det forvridde budskapet fra TV Visjon Norge.
Jul handler for mange om store doser nostalgi (julenostalgi). Forut for advent 2015 er det nok en gang “krig” (julekrangel i sosiale media) pga. NRK ikke planlegger å sende adventskalenderne / julekalenderne “Jul i Skomakergata” og/eller “Jul i Blåfjell” / “Jul på Månetoppen”. Selv er jeg 100 % enig med NRK om at disse julekalenderne har gått ut på dato.
For enkelte blir det vel ikke heller skikkelig jul og nyttår før en av de gamle julekalenderne nok en gang har blitt sett sammen med filmene “Tre nøtter til Askepott” og “Grevinnen og hovmesteren”. Personlig skulle jeg gjerne sett at de brukte sendetiden til andre mer fornuftige ting enn disse foreldete filmene og seriene. Det må da holde at mye av materiellet er tilgjengelig via YouTube og/eller NRK sitt arkiv på nett for nostalgikerne blant oss.
Min status på Facebook 25. november 2015 i sakens anledning: “100 % enig med NRK! På tide å vrake gamle julekalendere slik som “Jul i Skomakergata”, “Jul i Blåfjell” og “Jul på Månetoppen”. Makan til tullete nostalgi blant enkelte sjeler som på død og liv må ha det samme gamle tullet på TV hvert år.”
For nostalgikere har forresten “Jul i Skomakergata” blitt gjort tilgjengelig via nettet (NRK TV, strømming, link “død” pr. 9. november 2021). For mange blir det en god del TV-titting i jula (jul er TV i Norge!), og programutvalget preges i stor grad av tradisjoner, repriser, høytid og nostalgi.
Mange voksne viderefører sin tradisjonelle julefeiring fra barndommen – inkludert masse nostalgi – til sin familie og etterkommere. Enkelte har mange tradisjoner som skal holdes i hevd, og det er heller ikke uvanlig med nostalgiske barndomsminner.
God jul!
Det kan helt sikkert diskuteres om julefeiringen finner sted på riktig tid av året (årstid) og om vår tidsregning virkelig stemmer helt overens med Jesus sitt fødselstidspunkt. Det kan også diskuteres om han virkelig ble født i en stall, eller om fødselen fant sted i et noe mer egnet lokale med en krybbe som seng. Uenighet er det også blant de lærde om eksakt geografisk åsted for fødselen, da det visstnok kan være snakk om et annet Betlehem enn dagens by som vi som oftest tenker på.
Vismennene kom med gavene gull, røkelse og myrra til Jesus-barnet (fine og dyre gaver i datidens samfunn!), men det eneste stedet det står om dette er i Matteus-evangeliet. Når vismennene kom fram kan diskuteres i det vide og det brede, og også om hva slags bakgrunn de hadde. Var de vise menn, konger, trollmenn, hoff-astrologer eller noe helt annet? Om det virkelig var antallet tre vise menn (konger) eller flere/færre som kom med gaver til Jesusbarnet kan også diskuteres. For meg blir ikke slike ting vesentlige poeng.
Det viktigste er at vi til minne om Betlehem-budskapet/Bibelens budskap feirer og markerer at Jesus ble født som frelser for dem som tror på Bibelens ord. Guds egen sønn, Jesus Kristus, ble sendt til vår jord som et lite barn. Barnet i krybben ble født inn i denne verdien via trange og beskjedne kår. Barnet var som barn flest, med fysiologiske behov slik som mat, gråting, trøst, tissing, bæsjing osv. Samtidig var han en frelser og redningsmann stor, Guds egen sønn sendt til vår jord.
Kong Herodes så på Jesus som en utfordrer, og kongen fikk drept alle guttebarn i Betlehem og omegn som var to år eller ynge. Jesus og hans familie (Maria og Josef) klarte å flykte til Egypt og måtte bo der til Herodes var død. Deretter vendte de tilbake til Nasaret.
Til tider blir budskapet om Jesus noe vel utvannet og idyllisert. Det blir et budskap om en søt baby, og en person som i voksen alder var noe “tannløs” og framstod som en vassen hippie. Dette er selvsagt et godt stykke fra sannheten.
Juleevangeliet om det lille barnet er fint og flott, og jula likeså. Imidlertid er påske vel så viktig for kristne som jula. Påske markerer Jesus sin død hvor han ble korsfestet på et kors, og ikke minst minner påsken oss på hans oppstandelse fra de døde.
Jol (jul) har ALDRI vært noe kristent, og er ubibelsk: Enkelte hevder at jula her en hedensk opprinnelse, en videreføring av romernes feiring av at solen “snudde”. Det finnes visstnok også noen koblinger mot norrøne markeringer og jødisk lysfest. Selve det norske ordet jul stammer fra norrønt. Andre er ikke enig i dette at julen har en hedensk forhistorie. Uansett mindre viktig, da jeg velger å forholde meg til dagens feiring som også har et kristent innhold.
«Glem nå ikke hva julen egentlig handler om!».
Den største gaven, gaven over alle gaver, er Jesus. Den store gaven består i Jesus sin fødsel, liv, død og oppstandelse. Gud viste sin ubetingede kjærlighet til oss mennesker, gjennom at han sendte sin sønn til oss mennesker som en frelser. Vi kan vise vår takknemlighet gjennom tro og nestekjærlighet, og ved å elske Jesus. Julenissen er nok (beklageligvis) mer populær enn Jesus og har vunnet over Jesusbarnet blant folk flest.
Jesus, Maria og Josef i Betlehem
En tegneserieaktig utgave av stallen, riktignok kraftig idyllisert, glorifisert og hvor Jesus nok er en del større enn et spedbarn:
Stallen i Betlehem og Jesusbarnet, tegneserieversjon. Kilde: www.desktopwallpapers4.me
Kilde: Desktop Wallpapers 4 Me: Cartoon nativity scene wallpaper.
Bibelens juleevangelium finner sted Betlehem i dagens Israel, datidens Judea i Palestina. Jomfru Maria fødte sønnen Jesus (jomfrufødsel), hvor Jesus Kristus – Messias – i kristen tro regnes som verdens frelser (tro på ham for å bli frelst, dvs. få del i det kommende himmelriket). Juleevangeliet høres så fredfullt og idyllisk når det forkynnes i våre kirker. Beklageligvis er det pr. dags dato alt annet enn fredelig i de geografiske områdene som Bibelen om handler. Krig og terror, Midtøsten-konflikten, er dagliglivet i Israel og de palestinske områdene.
Fra en Facebook-status som enkelte har spredt rundt og delt:
Jeg kan skjønne at det nå ved juletider er viktig å verne om våre norske tradisjoner.Men etter å ha satt opp den jødiske 7-armet Menorah (adventslysestaken) i vinduet, feiret en italiensk helgen (Lucia), tatt inn vår tyske nåletre (juletreet), satt oss foran TV og sett på et amerikansk underholdningsprogram (Donald Duck feirer jul), spist risgrøt fra Middelhavet (Ris à la Malta), tatt imot gaver fra en tyrkisk helgen (Julenissen), og gjort alt dette fordi en Jødisk pasifist (Jesus) ble født av en hodeplagg-bærende (skaut eller hijab-liknende plagg) mor (Maria) i Palestina (Betlehem), så kan man vel lure på om ikke julen handler om å ta vare på hverandre, uansett opprinnelse, fødested, alder, kjønn, seksualitet, hudfarge eller religion.
God jul til alle sammen!
Den kristne jula og julefeiringen oppsummert i litt tunge ord: Himmelen, det guddommelige og det hellige møter jorda, det menneskelige og det alminnelige.
Enkelte vil også trekke fram at mye av julens feiring bygger på hedenske tradisjoner og/eller norrøne. Det kan nok være tilfelle, men dette er heller ikke særlig vesentlig sett fra mitt ståsted. Jeg velger personlig å legge et kristent innhold i jula, og så får det bli opp til den enkelte eventuelt å gi jula et annet innhold enn det kristne. Også humanister feirer jul!
Det er flott å ha advent og julehøytiden som en lysfest på vinteren. Ute er det mørkt og kaldt, så lysfesten som jula representerer er kjærkommen avveksling i den ellers noe gråe hverdagen på vinterstid. Vintertid, korte dager med dagslys, surt og kaldt vær osv. gjør at det passer bra med julefeiringen, uavhengig av om man legger noe religiøst i det eller ikke.
Jesus blir født i en stall i Betlehem, engler, Betlehemsstjernen og de tre vise menn.
Julepynten i vårt hus inne består av få julenisser, men desto flere julekrybber. Vi har vel ca. 20 julekrybber i vårt hus pr. julen 2023. Spesielt kona har skylden for alle julekrybbene i huset vårt. Ellers er det noen engler rundt forbi, sammen med annen “normal” julepynt.
Julepyntingen (spesielt ute) kan bli for glorete for meg. Blinkende utelys i alskens farger og blinkmønstre kan bli litt i overkant. Enkelte satser på masse utepynt og lys, gjerne blinkende og flashende lys, helst mer overdådig enn naboens. (Statusjag og konkurranse.)
Glorete julepynting
Forresten: “Ekstrem” julepynting ute med lyslenker og annet “dill” er av nyere dato (her i Norge). I min barndom var det kun noen få hus som hadde utvendige juletrær med lys på, men folk flest pyntet ikke ute i min oppvekst. Lyslenker var vel knapt oppfunnet og langt mindre i vanlig handel.
Amerikansk overpynting av juletreet hvor man knapt kan se at det er et tre der innerst inne har jeg ikke sansen for. Imidlertid liker jeg godt kunstig juletre (plasttre), og med allergi i huset er det ikke andre valg enn å gå for juletre av plast. Visstnok velger ca. 60 % av nordmennene nå (2022) “uekte” juletrær i form av plasttrær, noe som er en stor endring fra tidligere hvor det helst var litt harry å ha plastjuletre. Selv om vi i Norge er svært opptatt å holde i hevd gamle juletradisjoner skjer det noen endringer også relatert til julen.
Julepynt og juleprodukter, ja. I butikkene starter jula ofte tidlig, gjerne med de første juleproduktene allerede i oktober (julebrus og julemarsipan kommer f. eks. ofte tidlig). Enkelte er også tidlig ute med å pynte privat. Man er jo nesten lei jula når den endelig er her, og noen får knapt feiret juleaften og juledagene før all pynten skal ut. Selv er jeg / vi “gammeldags” og pynter seint, og julepynten blir MINST værende oppe til 13. dag jul / Helligtrekongersdag (6. januar) før den pakkes ned. Jeg er ikke tilhenger av å starte julen / julefeiringen / julemarkeringen tidligst mulig for så å avslutte den kjappest mulig etter juledagene.
Et pyntet juletre (inne) er fine greier, forutsatt at treet ikke blir overpyntet. Ekte juletre (gran eller furu fra naturen) eller plasttre får bli opp til den enkelte å velge, men hos oss blir det nok for evig og alltid plastre pga. allergi. Imidlertid ser jeg på det som helt totalt uaktuelt å pynte vårt juletre med norske flagg, da julen har lite og ingenting å gjøre med norsk nasjonalisme eller nasjonalromantikk. Glitterlenker liker jeg heller ikke noe særlig.
Fin den morsomheten som enkelte deler på Facebook om den store julevasken som enkelte anser som obligatorisk relatert til julefeiringen:
- Til alle som vasker og gnikker helt frenetisk til jul; Det er Jesus-barnet som kommer, og ikke Mattilsynet!
Snikislamisering og avkristning av julen 2019 – Rusta og IKEA
Rusta og IKEA – to leverandører av “stæsj” til hjemmet – blir beskyldt for å avkristne julen. Avkristning av julen skjer angivelig for å ikke støte muslimene og andre som har annen tro enn den kristne. Snikislamiserte IKEA truer den norske jula. Det snakkes om boikott, underskriftskampanjer og annet “trøkk” mot de to kjedene. Ikke rart det er krig i verden når slike småting får kristne til å “klikke” over en lav sko…
De to leverandørene blir blant annet kritisert for å døpe om jula til vinterfest, og for å ha fjernet korset på dekorasjoner av kirker. Når det gjelder påstandene rettet mot Ikea er det til og med snakk om delvis feilaktige påstander ifølge Faktisk.no, da Ikea faktisk IKKE har døpt om julen til “vinterfest”.
Selv er jeg mer redd for dem som oppfordrer til boikott m. m. av Rusta og IKEA – gjerne konservative kristne. De prøver å ta enerett eller monopol på SIN definisjon av hva som er korrekt julefeiring. Slik overformynderi, belæring og moralisering vil jeg ha meg frabedt!
Skolestormen 2019 – muslimene får skylda
Fredelig jul 2019: Det ser nesten ut til å hagle med hat og hets mot muslimer, samt trusler mot skoleledelse og kommune. Alt dette finner sted pga. en avispåstand om at elevene ved Seljord barne- og ungdomsskole ikke lenger får lov til å bruke ord slik som “julemat” eller “juleball”. I stedet må “nøytrale” ord slik som “tradisjonsmat” og “skoleball” benyttes, angivelig for å ikke støte elever som ikke feirer jul.
Det hele har ført til en storstorm, hvor det spesielt utvises et stort hat og hets mot muslimer som gis skylda (blir syndebukker). Imidlertid har aldri muslimer blitt nevnt som gruppe i de opprinnelige skriveriene, så det er en del kritikere som har tatt noen litt vel kjappe trekninger og konklusjoner. Skal virkelig si at vi nordmenn er svært hårsåre og lar oss lett krenke når det gjelder juletradisjoner og julefeiring.
Snakk om en sak som har medført full storm i et vannglass, alt over en bagatellmessig ting. Det er liten grunn til å være stolt over enkelte nordmenns oppførsel i denne saken. Enkelte rikspolitikere faller også så dypt at de prøver å slå politisk mynt på saken. Alt i alt en ikke-sak om at jula er truet (nok en gang!), hvor det slåss med stråmenn.
Relevante lenker: Filter Nyheter: Ingen muslimer har ønsket “jul” fjernet på Seljord skole, ifølge rådmann. Skolen har tidligere tilpasset seg Jehovas Vitner og Aftenposten: Høyre skapte bråk med Facebook-post om jul. Nå tar de selvkritikk.
Merry Christmas eller Happy Holidays
En del rare fenomener utspinner seg også i engelsktalende land. Enkelte steder har det blitt tilnærmet ‘forbudt’ / utenkelig å skrive / si “Merry Christmas” eller “Happy Christmas”. Problemet er Christmas-ordet, som er utledet av Christ / Kristus. Altså kristen-bibelsk opprinnelse.
For noen er alt som minner om kristendom provoserende. Enkelte velger i stedet å bruke “Happy Holidays” for å ønske dem rundt seg god jul. Håpløst tilfelle av berøringsangst overfor det kristne (religiøse).
En debatt som kommer opp ca. hvert år er om det er greit med “obligatoriske” skolegudstjenester eller ei innenfor ordinær skoletid. Personlig forstår jeg ikke dette bråket. Jeg mener at ingen barn tar skade av å delta på en slik tilstelning. Så får det bli opp til den enkelte om man velger å ta imot eller ikke det kristne budskapet i sitt liv.
Julekrybbe (engel)
Forut julen 2016 – med videreføring årene etter – skaper julesanger med et kristent og forkynnende innhold debatt. Sanger slik som “Deilig er jorden” må kuttes ut ifølge enkelte pga. sitt religiøse innhold. Ikke rart det er krig i verden når slike småting kan skape konflikter. (Og nei. Det er IKKE innvandrere/asylsøkere/våre nye landsmenn som nører opp under debatten. Det er nordmenn med ateistisk og/eller humanistisk livssyn som står bak, men hvor de gjerne skylder på vårt multikulturelle samfunn og respekten for religionsfrihet.)
I stedet for å gå til krig mot skolegudstjenester og julens kristne innhold kan det heller rettes litt kritisk fokus mot dyrkingen av og det overdrevne fokuset på julenissen. Personlig “tror” jeg ikke på og støtter ikke opp rundt julenissen. Det blir etter mitt syn litt overdose med julenissen i disse juletider. Utkledte personer som forestiller julenissen både her og der og overalt. Bedre med noen engler og julekrybber i stedet.
Det kan slås fast først som sist: Helt livssynsnøytral jul finnes ikke. Også en sekulær julefeiring (nisser, gaver, julepynt, lyslenker, snødekte julenek osv.) er ladet og langt ifra nøytral. Berøringsangsten overfor det kristne kan godt ta slutt en gang for alle, og åpenhet og toleranse alle veier (mellom det sekulære og det religiøse) bør være noe å strebe etter.
I Egersund hadde vi “lossi” mens vi her på Flatraket har julebukk/nyttårsbukk på selveste nyttårsaften (ettermiddag og kveld). En kjekk tradisjon og koselig med barn som har kledt seg fint ut, (synger julesanger), går dør-til-dør og “tigger” snop på en koselig måte som bare barn kan. Men spar meg for tullete tradisjoner fra USA av typen Halloween og handlegalskapen “Black Friday”.
En diskusjon som opptar enkelte er julematen. Det er nesten en krig mellom dem som går for ribbe med sprø svor kontra dem som sverger til pinnekjøttet. Enkelte setter også pris på lutefisk eller juletorsk. Personlig tilhører jeg “team pinnekjøtt”, og jeg ser på hele sprø svor-greia som svært oppskrytt. Ellers hører vel også julegrøt med mandel (risengrynsgrøt og riskrem) til jula.
🎅🎄❄🎁🥣🍾✝
Julenissens opprinnelse
Den kristne helgenen og biskopen St. Nikolaus fra Tyrkia (på 300-tallet) er sannsynligvis hovedutgangspunktet for dagens julenisse. Man har også den amerikanske “Santa Claus”, og “Father Christmas” på de britiske øyene (England m. m.). Noen europeiske tilpasninger finnes, og det finnes også amerikanske Disney- og/eller Coca Cola-varianter av julenissen.
I Norge har vi både hatt den norske fjøsnissen (som har lite med jul å gjøre!), og den “vanlige” norske julenissen. Sistnevnte har nok koblinger mot den europeiske julemannen, som kom til Norge via Danmark og Tyskland helt mot slutten av 1800-tallet.
Om julenissen bor på Nordpolen eller ei til daglig skal jeg ikke ta bastant stilling til.
Mer om julenissen:
Note: I denne artikkelen har jeg i hovedsak vært opptatt av jul og advent. Nyttår og nyttårsfeiring er også en sentral begivenhet, selv om denne markeringen i seg selv ikke har en religiøs betydning. Nyttår er en fin anledning til å reflektere over det tilbakelagte året og ikke minst å tenke framover. Hva skal man prioritere i det nye året, veien videre og hvilke valg og beslutninger man vil ta, inkludert nyttårsforsetter. Ta gjerne en titt på nyttårsbønnen her i bloggen, og eventuelt artikkelen om overgangen til år 2024 (“Hjertelig velkommen til år 2024!”). Kirka for sin del markerer nyttår eller nytt kirkeår i forbindelse med 1. advent.
Nå er snart år 2023 historie, og vi ønsker år 2024 hjertelig velkommen:
Godt nyttår 2024!
Tilbake til jula: Tid for litt verdslig eller hedensk jul igjen. Må ha med litt ordinært julepynt her i bloggen inkludert juletre og julenisse:
God jul!
Julebilder Pixabay
Adventslys og julepynt
Jeg pynter også bloggen min i advent- og juletider. Akkurat pynten lar jeg være verdslig uten å dra inn julebudskapet eller juleevangeliet. Enkelte synes nok at min julepynting av bloggen er noe glorete og irriterende.
Uansett, som nevnt: Det er viktig å la julen bli noe mer enn bare stress, styr, overfladisk kos og materialisme! Hva med å gi juleevangeliet og kristentroen en sentral plass i jula? Ja takk til en Jesusinfisert jul!
Noen vers fra Bibelen:
Juleevangeliet i Lukas 2, 1-20, hentet fra “Bibel – Nettbibelen“:
Det skjedde i de dager at det gikk ut befaling fra keiser Augustus om at hele verden skulle innskrives i manntall. Denne første innskrivningen ble holdt mens Kvirinius var landshøvding i Syria. Og alle dro av sted for å la seg innskrive, hver til sin by.
Josef dro da fra byen Nasaret i Galilea opp til Judea, til Davids by Betlehem, siden han var av Davids hus og ætt, for å la seg innskrive sammen med Maria, som var lovet bort til ham, og som ventet barn. Og mens de var der, kom tiden da hun skulle føde, og hun fødte sin sønn, den førstefødte. Hun svøpte ham og la ham i en krybbe, for det var ikke husrom for dem.
Det var noen gjetere der i nærheten som var ute på marken og holdt nattevakt over flokken sin. Med ett sto en Herrens engel foran dem, og Herrens herlighet lyste om dem. De ble overveldet av redsel. Men engelen sa til dem: “Frykt ikke! Se, jeg forkynner dere en stor glede, en glede for hele folket: I dag er det født dere en frelser i Davids by; han er Messias, Herren. Og dette skal dere ha til tegn: Dere skal finne et barn som er svøpt og ligger i en krybbe.” Med ett var engelen omgitt av en himmelsk hærskare, som lovpriste Gud og sang:
“Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden blant mennesker Gud har glede i!”
Da englene hadde forlatt dem og vendt tilbake til himmelen, sa gjeterne til hverandre: “La oss gå inn til Betlehem for å se dette som har hendt, og som Herren har kunngjort for oss.” Og de skyndte seg av sted og fant Maria og Josef og det lille barnet som lå i krybben. Da de fikk se ham, fortalte de alt som var blitt sagt dem om dette barnet. Alle som hørte på, undret seg over det gjeterne fortalte. Men Maria tok vare på alt som ble sagt, og grunnet på det i sitt hjerte. Gjeterne dro tilbake. De lovet og priste Gud for alt de hadde hørt og sett; alt var slik som det var sagt dem.
Bibelen
- Lukas 2, 11: “I dag er det født dere en frelser i Davids by; han er Messias, Herren.”
- Matteus 2, 1-2: “Da Jesus var født i Betlehem i Judea, på den tiden Herodes var konge, kom noen vismenn fra Østen til Jerusalem og spurte: ‘Hvor er jødenes konge som nå er født? Vi har sett stjernen hans gå opp, og vi er kommet for å hylle ham.'”
- Matteus 2, 11: “De gikk inn i huset og fikk se barnet hos moren, Maria, og de falt på kne og hyllet ham. Så åpnet de skrinene sine og bar fram gaver til barnet: gull, røkelse og myrra.”
- Jesaja 9, 6: “For et barn er oss født, en sønn er oss gitt. Herreveldet er lagt på hans skulder. Han har fått navnet Underfull rådgiver, Veldig Gud, Evig far, Fredsfyrste.”
- Joh. 1, 9-12: “Det sanne lys, som lyser for hvert menneske, kom nå til verden. Han var i verden, og verden er blitt til ved ham, men verden kjente ham ikke. Han kom til sitt eget, og hans egne tok ikke imot ham. Men alle som tok imot ham, dem ga han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn.”
- Joh. 1, 14: “Og Ordet ble menneske og tok bolig iblant oss, og vi så hans herlighet, en herlighet som den enbårne Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet.”
Andre relevante Bibelvers:
- Johannes 1, 11-12: “Han kom til sitt eget, og hans egne tok ikke imot ham. Men alle som tok imot ham, dem ga han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn.”
- Efeserne 2, 8-10: “For av nåde er dere frelst, ved tro. Det er ikke deres eget verk, men Guds gave. Det hviler ikke på gjerninger, for at ingen skal skryte av seg selv. For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud på forhånd har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem.”
- Romerne 10,9: “For hvis du med din munn bekjenner at Jesus er Herre, og i ditt hjerte tror at Gud har oppreist ham fra de døde, da skal du bli frelst.”
- Johannes 3, 16-18: “For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv. Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved ham. Den som tror på ham, blir ikke dømt. Den som ikke tror, er allerede dømt fordi han ikke har trodd på Guds enbårne Sønns navn.”
- Markus 10, 45: “For Menneskesønnen er ikke kommet for å la seg tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv som løsepenge for mange.”
- Johannes 1, 29: “Dagen etter ser han Jesus komme, og han sier: ‘Se, der er Guds lam, som bærer verdens synd.'”
- Efeserne 1, 7: “I ham har vi forløsningen som ble vunnet ved hans blod, tilgivelse for syndene.”
- Rom 3, 23-26: “Dette er Guds rettferdighet som gis ved troen på Jesus Kristus, til alle som tror. Her er det ingen forskjell, for alle har syndet, og de har ingen del i Guds herlighet. Men ufortjent og av hans nåde blir de erklært rettferdige på grunn av forløsningen i Kristus Jesus. Ham har Gud stilt synlig fram for at han ved sitt eget blod skulle være et sonoffer – for dem som tror. Slik ville Gud vise sin rettferdighet. For tidligere hadde han i sitt tålmod båret over med de syndene som var begått. Men i vår tid ville han vise sin rettferdighet, både at han selv er rettferdig, og at han erklærer den rettferdig som tror på Jesus.”
- Hebreerne 9, 22: “Etter loven blir jo nesten alle ting renset med blod, og synd blir ikke tilgitt uten at blod blir utøst.”
- 2. Korinterne 5, 18-19: “Men alt er av Gud, han som ved Kristus forsonte oss med seg selv og ga oss forsoningens tjeneste. For det var Gud som i Kristus forsonte verden med seg selv, slik at han ikke tilregner dem deres misgjerninger, og han betrodde budskapet om forsoningen til oss.“
- Johannes 14, 6: “Jesus sier: ‘Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Far uten ved meg.'”
Nå bare et vagt minne:
Den spesielle julen 2020 – med nesten-reprise julen 2021!
Enkelte påsto at julen 2020 var avlyst, kansellert eller totalt ødelagt pga. den pågående korona-pandemien (høye smittetall og delvis nedstengning av samfunnet + smittevernstiltak, anbefalinger og restriksjoner). For noe tull eller sprøyt slike utsagn var og er! Julen 2020 ble definitivt ikke avlyst eller komplett ødelagt, og det samme gjelder for julen 2021! (Heller tvert imot! Det var større grunn enn noen ganger før å ha noe positivt og gledelig å forholde seg til!) Helt normal jul blir det ikke, men helt unormal blir den heller ikke. Spesielt i forbindelse med korona-situasjonen kan det være på sin plass å markere jula noe ekstra, innenfor trygge rammer.
Julen 2021: Korona-pandemien er ikke over! Pr. 7. desember 2021 – med ikrafttredelse fra 9. desember med virkning i 4 uker – er det på-an igjen med masse inngripende smittevernstiltak for å stoppe / redusere spredningen av omikron-varianten. Og ytterligere innstramninger med nesten-lockdown ble innført fra og med 15.12.2021. Likevel: Jul blir det, okke som!
Jul, julenisse, munnbind og korona.
Julen er og var definitivt ikke avlyst! Julebudskapet (jf. Bibelens juleevangelium) og lysfesten var like viktig dette året som tidligere år. Julebudskapet gjelder og består, men selvsagt kan pandemien påvirke selve den praktiske julefeiringen / markeringen. Det ble for mange mindre av de store familie-sammenkomstene og julefestene, og hele julefeiringen ble nok noe annerledes enn normalen. Selvsagt kunne sykdom (og eventuelt død) sette litt begrensninger for selve markeringen.
Julebudskapet gjelder for alle, uavhengig av om man er fattig eller rik, har mange å feire med eller feirer i ensomhet, om man er frisk eller syk osv. Selve jula består uavhengig av hvordan feires og omstendighetene rundt oss.
Det var fortsatt mye som kunne gjøres for å markere advent og jul, til tross for situasjonen. Eksempler: Adventskalender, nyte god mat og drikke, gi og få gaver, nyte rolige dager (fridagene rundt jul), lytte til Bibelens juleevangelium, se noen gode filmer eller serier på TV/strømming, nyte en julekonsert eller to (gjerne strømme digitalt), lytte til julemusikk, ha mindre familiesammenkomster (kun nærmeste familie), kose seg, ta seg noen spaserturer og å pynte til jul. Imidlertid var det ikke året for de store familiefestene/selskapene, julebordene, “sjøslag” ute på byen, store fysiske konserter, juletrefester og/eller utenlandsturer.
Men for all del: Det må absolutt være lov til å håpe at kommende julefeiringer blir noe mer normale enn feiringen år 2020. Samfunnet og samfunnslivet totalt sett var i år 2020 i svært stor grad preget av korona-pandemien/smitten. Det er vel heller slettes ikke utenkelig at julen 2021 også blir noe påvirket og annerledes, i og med stigende smittetall på tross av vaksinasjon og gjenåpning av samfunnet.
En morsomme variant om julen 2020:
https://www.facebook.com/watch/?v=820352571860565
Kilde: Facebook Latter (@latter.no): Jon Niklas Rønning – “Julekveldsvisa (Koronaversjon)”.
Teksten:
En mer ungdommelig sang om korona-jul er denne:
Uansett: Julen i seg selv består i beste velgående, og jula er alt annet enn avlyst eller totalødelagt! Det er spesielt viktig i år å spre glede, trygghet og håp! Samhold, fellesskap og at vi alle gjør vårt for å motvirke ensomheten enkelte opplever i jula bør bli prioritert, men da selvsagt innenfor trygge smittevernsrammer.
Nok en morsomhet fra Jon Niklas Rønning om korona-jul (romjul):
Julen avlyses aldri, men likevel var nå denne morsomheten fra Facebook faktisk ganske treffende og humoristiske:
Julen er dessverre avlyst i år 🎄
Josef og Maria har reiseforbud.
De tre vise menn har hjemmekontor.
Smånissene får ikke være mer enn 8 stk på juleverkstedet.
Julenissen er i risikogruppen og kan derfor ikke reise rundt til alle barn 🎅
Rudolf er rød på nesen og er i karantene 🦌
🤶🎅
Julen 2022 er ikke korona det største problemet. Det som er mer utfordrende er folks svekkede økonomi (redusert kjøpekraft) pga. store prisstigninger (inflasjon), høye strømpriser og kraftig økende lånerente i løpet av 2022. En humoristisk (eller sann?) tilnærming til denne problematikken:
Strengt tatt er sangen ovenfor vel så aktuell julen 2023. En økende andel av befolkningen sliter økonomisk i de dyrtider vi er inni.
Morsomhet fra Facebook, men med muligens litt sannhet i:
- Julen 2022 & og ikke minst gjeldende for julen 2023: Grunnet høye strømpriser så utgår sangen “Nå tennes tusen julelys”. Den vil bli erstattet av Åge Aleksandersens “Når mørket no har senka sæ”!
La oss virkelig feire jula og dra fram juletradisjonene, og da inkludert den kristne delen (Jesus fødsel). Julen er absolutt verdt en markering og feiring i mørketiden!
Lenke:
-
- Den norske kirke: Lysene tiltar i styrke (om adventstiden)
- Den norske kirke (kirkeåret): Jul
- Kristendommen.no: Advent (kristne høytider)
- Min tro
- blogg.brr.no: Julekonserter i kirkene
- VG meninger/debatt (Hans Eskil Vigdel): “I rommet der Jesus ble født, var det hverken seng, badekar, tang, sugekopp eller andre hjelpemidler.” – Juleevangeliet er ikke et glansbilde
- Wikipedia: Jul
- TV 2 nyheter: Denne landsdelen svir av mest penger i jula
- TV 2 nyheter: Nordmenn bruker én milliard på kalendergaver: – På grensen til ukultur
- NTB Kommunikasjon / Virke: Julehandel 2018 | Nordmenn vil handle for 58,5 milliarder kroner i julen
- NRK ytring (Marit Figenschou): Selvpåført julestress
- blogg.brr.no: Lokale butikker kontra netthandel
- VG kommentar (Hanne Skartveit): Barnet og det virkelige livet – Den beste julegaven vi kan gi barna våre, er å vise dem vår egen svakhet
- Dagsavisen nye meninger (Melita Ringvold): Høytid for almisser i “Lykkelandet” – Om jul og fattigdom
- Dagens Næringsliv kommentar (Kjetil B. Alstadheim): Høring om innføring av jul – Julen ville aldri blitt innført hvis den var sendt ut på høring
- blogg.brr.no: De kristne høytidene påske (“God kristen påske?!?”) og pinse (“Pinse, den glemte høytid?”) samt den kristne høytidsdagen Kristi himmelfartsdag (Kristi himmelfart).
- blogg.brr.no: Kirkelige helligdager som fridager, ja takk!
- Stavanger Aftenblad (Arnt Olav Klippenberg): Nissen viser at Jesus er sjefen
- TV 2 nyheter: Over 170.000 nordmenn vet at de må ta opp lån i julen: – Jekk ned forventningene
- ABC nyheter: Uføretrygdet med lav inntekt: – Jeg gruer meg til jul
- NRK ytring (Jafar Haidar): En muslims beretning fra julebordet
- P4 nyheter: Papperkaka tar kaka (julens absolutte kakebakefavoritt er pepperkaker, etterfulgt av krumkaker og kransekaka)
- Vårt Land meninger (Ane Bamle Tjellaug): Folk som pynter juletreet tidlig i desember, er det endelige tegnet på at samfunnet er i ferd med å bryte sammen | det ultimate endetidstegn
- Vårt Land meninger (Berit Aalborg): Julekrigens ydmykelse | “Krig om jula” er en kulturkrig
- Vårt Land: Jula 1969 (hint: starten på det norske oljeeventyret) endret Norge for alltid | 50 år senere bruker vi mer på julefeiringa enn noen gang
- TV 2 Underholdning: Norges eneste julekonservator: – Jeg synes det er leit om jula forsvinner før romjula starter | I midten av november så Geir Thomas Risåsen et ferdig pyntet juletre – det synes julekonservatoren ved Norsk Folkemuseum er for tidlig.
- TV 2 mening (Khurram Ali): “Hver jul satt jeg og ventet på at julenissen skulle komme hjem til oss med gaver, men det skjedde aldri” | Timmy Gresshoppe var den eneste som inkluderte meg i julefeiringen da jeg var barn, på 70-tallet i Oslo.
- Vårt Land: Ny undersøkelse: Julemat gir mer julestemning enn evangeliet | Religiøse symboler og ritualer havner nederst på listen når kristne blir spurt om hva som er viktigst for julestemningen (ifølge Kifo-undersøkelse).
- TV 2: “Med ønske om en helt grei jul, som jeg mener kan være mer enn bra nok”
- Vårt Land kommentar (Une Bratberg): Likestillingens julemysterium | Det er ikke så nøye med likestillinga, bare julestjerna henger der den skal.
- Vårt Land leder: Når gavene er åpnet | Nok en gang har vi nordmenn satt rekord i gavekjøp og forbruk. Dette skjer samme år som krav om kutt i bistandsbudsjettet har vært hardere enn før.
- TV 2 Nyheter: Slår ned på julemyte: – Nei, det skjer ikke (jula kommer ikke stadig tidligere) | Debatten herjer om julevarer i butikkene. Men dagligvaretopp avliver en utbredt myte.
- TV 2 Nyheter: Så mye skal vi bruke på julehandelen i år | Nordmenn skal til sammen bruke 118 milliarder kroner på årets julehandel (julen 2021), ifølge beregninger fra NHO.
- Vårt Land kommentar (Elise Kruse): For meg er jula den verste tida på året | Julesorg: I år skal jeg feire jul for siste gang i barndomshjemmet mitt. Det gjør meg uhørt sentimental.
- NRK Vestland: Plastboom for norske juletre – dette bør du gjere om du skal tenke på klima | Kraftig vekst dei siste åra: No har rundt halvparten av norske heimar kunstig juletre.
- Vårt Land verdidebatt (Even Skyrud): En likegyldig holdning til hele kalaset | JUL: Er det så sikkert at mennesker som er traumatisert av barndommens julefeiring, ønsker å bli mint på hvilken tid på året det er hvor enn de går?
- NRK Nyheter: NHO spår at vi vil julehandle (julen 2022) for 124 milliarder kroner
- TV 2 Nyheter: Stor bekymring før jul: Alenemor Lisa Marie (23): – Jeg gruer meg | Lisa Marie Bu gruer seg til kommentarene hun kan få når julegavene åpnes. Nær en av tre bekymrer seg for julefeiringen i år, ifølge Storebrand.
- Dagsavisen: En av fire gleder seg ikke til jul | I år oppgir 27 prosent at de i ulik grad gruer seg til jul, og rundt halvparten av disse sier at pengene ikke strekker til.
- Forskning.no: Derfor ble advent kalt lusemåneden | Tidligere skulle man gå i fillete klær og spise dårlig mat i førjulstiden.
- Dagsavisen (NTB): Sterke juletradisjoner i Norge, men nå vinner plastjuletreet | Av nordmenn skal 60 prosent “uekte” tre, mens 30 prosent skal ha ekte tre.
- Vårt Land kommentar (Kristine Banggren Gripsgår): Det er ikke nødvendigvis deilig å være her på jorden. Og det trenger ikke å bli deilig, bare fordi det er jul | Det lille barnet kom med lys. Men det ekte, levende lille lyset befant seg i et stort mørke.
- TV 2 Nyheter: Jan-Ola: – Vi sparer ikke på kosen selv om ting er dyrere | Nordmenn trosser dyrtid (julen 2023) og vil bruke enda mer på årets julehandel, viser ferske prognoser. Forsker frykter at smellen kommer i januar.
- Nettavisen Nyheter: Julehandel | Skal du bruke mer penger i jula (julen 2023) i år? Det tror handelsnæringen | Dårligere råd er ingen hindring, mener Virke.
- Dagbladet: Frykter krise-jul (julen 2023) for nordmenn: – Helt jævlig | – Det er hjerteskjærende at så mange i Norge, i 2023, ikke har råd til gaver til barna, eller mat på bordet.
- TV 2 Nyheter: Enorm pågang: – Ti ganger så mange som kommer | Hjelpeorganisasjoner melder om rekordtrafikk. Mímir Kristjánsson i Rødt mener situasjonen er alarmerende. | – Vi frykter at denne julen (2023) blir vanskelig.
- Vårt Land: Frykter at det blir fullt på Bymisjonens julefeiring: – Mange er bekymret (julen 2023) | Folk er urolig for jula mye tidligere enn før
- TV 2 Nyheter: Advarer mot julefelle – ett grep bør du ta denne uken (Black Week-uka 2023) | Halvparten av alle nordmenn sier de vil ta grep om årets julebudsjett. Men ekspertene har en tydelig beskjed om hvor du faktisk sparer penger.
- TV 2: Julepynt: Reagerer på juletrend: – Jeg synes ikke noe om det | Linn Svitu har allerede pyntet treet (november 2023). Det er en trend som får juleeksperten til å reagere.
- VG: Ny rapport (julen 2023): 600.000 gruer seg til jul – flest barnefamilier | Svekket økonomi og krig fører til at rundt 600.000 nordmenn gruer seg til førjulstid og jul, viser Unicefs årvisse juleundersøkelse.
- TV 2 Nyheter: Slik finansierer vi jula: – Ikke gjør dette | Vi ønsker å feire jul som vi pleier, men dyrtiden er utfordrende. Nå advares det mot et grep mange planlegger. | Nærmere en av fem har tenkt å bruke kreditt eller forbrukslån for å betale for årets (2023) julegaver.
- TV 2 Nyheter: Derfor spiser vi pinnekjøtt og ribbe til jul | Nordmenn går som regel for sprø ribbe eller saltet pinnekjøtt når vi skal kose oss på julaften. Men har det alltid vært slik?
- Nettavisen Økonomi: Cathrina selger unna for å ha råd til å feire jul (julen 2023) | Småbarnsmoren Cathrina Hell Lykke på Stange og mannen blir stresset av strømregninger og høye renter: – Jeg føler meg som en dårlig mor fordi jeg ikke klarer å få en bedre økonomi, sier hun.
- Vårt Land kultur: Nye juletradisjoner: – Utenkelig for 20 år siden | Det er lenge siden mor var forventet å stille med 14 kakeslag og skinnende sølvtøy til julaften. Men i en høytid som er preget av tradisjoner, er det overraskende mye endring.
- Vårt Land kommentar (Stine Kiil Saga): Alt det som skinner | Kan vi si at jorden er deilig når sykdommer rammer så hardt, når så mange mennesker lever i fattigdom og verdens kriger knuser liv og fremtid?
- NRK Vestland: Kva for juletre er best for miljøet? | Du grøne, glitrande, miljøvennlege tre. Men kva bør du velje: ekte eller plast? Det kjem an på, svarar forskaren.
- NTB pressemelding (Frelsesarmeens Fattigdomsbarometer, utført av Opinion, desember 2023): Hver sjette nordmann er ensom i jula | Mange nordmenn mener jula gir dem psykisk uhelse i stor grad. Det som skal være en hyggelig og sosial tid er for mange preget av mer ensomhet, indre uro og søvnløshet.I tillegg mangler 1 av 10 penger til helt vanlige levekostnader.
- TV 2 Nyheter: Disse juletradisjonene er på vei ut | Er den tradisjonsrike jula på vei ut? Eller tviholder nordmenn fortsatt på gamle vaner? Ekspertene svarer.
Gamle norske juleskikker, overtro og varslinger:
(Skrevet og publisert i november 2010, utvidet, redigert og publisert på nytt / satt som klebrig innlegg advent/jul – november/desember – 2011-2022 og i 2023.)
