Typisk norsk og norske verdier

17. mai med norsk flagg

17. mai med norsk flagg.

Norske verdier, typisk norsk, det norske, norsk kultur og norsk livsstil er litt ulne / vage, upresise og små-tullete begreper hvis du spør meg. Norge og det norske folk lever ikke i et vakuum, noe som medfører at mye av det typisk norske har utenlandsk opprinnelse eller i hvert fall er inspirert av andre land og kulturer. Det er slettes ikke alltid vi som har “funnet opp kruttet”, og det er ikke alltid at norske verdier er de beste.

Det har blitt som et mantra for deler av den norske befolkningen at den norske kulturarven, verdiene og identiteten må bevares og videreføres for enhver pris. Det genuint norske ønskes bevart, og innvandring og kulturpåvirkning utenfra er fienden. Det særnorske, rotnorske og erkenorske har blitt verneverdige forhold som må beskyttes for påvirkning utenfra.

Er norske verdier alltid de beste? Er sær-norske verdier hevet over andre land og kulturer sine verdier? Har vi som nordmenn lov til å “trø ned” (trå ned) andre med våre supergode verdier? Er norske verdier blitt spesielt verneverdige? Er det i hovedsak nostalgi og “alt var bedre før”-holdning som får oss til å være så opptatt av de norske verdiene? Jeg bare spør!

Hva er strengt tatt norske verdier? Det er vel tilnærmet umulig å sette opp en konkret objektiv liste over alle slike verdier. Over tid skjer det også endringer og utvikling i hvilke verdier som settes høyt. Kultur, livsstil og verdier er dynamiske størrelser. Dessuten kan vi alle ha godt av å bli litt utfordret og å få litt endringer i verdier og verdigrunnlag. Forandring fryder heter det seg! Konservatisme er ikke alltid tingen, og vi kan ikke bare leve på gammel storhet og kulturhistorie.

Jeg hater og forakter på ingen måte Norge og det norske, men jeg vil heller ikke overdrive med overromantisering og dyrking. Det er masse positivt med det norske, Norge og å vokse opp i dette landet, men å dyrke det norske nesten som en gud i form av ekstrem nasjonalisme tar jeg sterkt avstand fra. Slik jeg selv ser det er jeg til tross for mine spørsmålsstillinger mer enn lojal nok mot landet Norge. Artikkelen representerer kun et ufarlig lite skråblikk og kritisk blikk på Norge og det norske.

Norge, mitt Norge! Mitt og vårt lille, stolte og dyrebare fedreland.

 

Aktuelt 🇳🇴🙂:  Det nærmer seg tid for feiring / markering av advent, jul og nyttårEllers er det masse små-bagateller man kan irritere seg over.

Tidligere aktuelle saker: – Julefeiringen starter alt for tidlig med julekaker, julemarsipan, julebrus og julestasj i butikkene allerede i september-oktober! – Den amerikanske og hedenske tradisjonen Halloween- og Halloween-feiringen har jeg INGEN sans for! Det får sannelig holde med koselige nyttårsbukker på jakt etter snop her vi bor. – Valg 2019 er heldigvis over!, og valget ble på mange måter et protestvalg (nei til bompenger, ja til større fokus på miljøvern og ja til en aktiv distriktspolitikk). – Det blir spennende å se hvordan det går politisk og administrativt å styre en del “nye” kommuner og fylker pga. kommune- og regionreformen. – Stadig er det diverse rare og lite gjennomtenkte beslutninger og uttalelser fra regjeringshold, og nå har også et skuffende statsbudsjett for 2020 blitt presentert.

Det norske og dets opprinnelse 🇳🇴

En viktig poengtering før kritikken begynner: Norge er et kjempebra land å vokse opp i og å leve og å bo i. Landet har mange gode kvaliteter, og jeg har for min del ingen ønsker om å bo et annet sted enn i Norge. I forhold til mange andre land er Norge i de senere tider en svært fredelig plett uten krig, stabile styringforhold, lite fattigdom, høy velferd, stor frihet, lav kriminalitet, lite korrupsjon, lite terror eller andre alvorlige negative hendelser i det daglige. Til tross for de spørsmål jeg stiller i denne artikkelen er jeg stolt over landet vårt, og Norge er og forblir hjemlandet mitt.

Norske verdier og kultur har en viss sammenheng. Kultur kan f. eks. defineres som ideer, verdier og normer overført fra en generasjon til neste, gjerne i en noe forandret form. Verdier kan inngå som en del av kulturbegrepet. Den norske folkesjel eller den norske folkeånd kan også nevnes. Dette går på å ha et kulturelt fellesskap, slik som felles språk, felles historie, felles kultur og felles verdier, dvs. nok en gang i krysningsfeltet med norske verdier.

Elgskilt, fareskilt

Elgskilt, fareskilt

 

Norge har hatt masse forbindelse med andre nasjoner både i vikingtiden og pga. utstrakt skipstrafikk og handel i nyere tider. Den dag i dag er nordmenn mye på farten til eksotiske utenlandske reisemål i forbindelse med ferier. Mye inspirasjon har blitt hentet og blir hele tiden hentet fra andre land. Tradisjoner og verdier har blitt bygget på impulser hentet fra andre nasjoner og folkeslag. Alt vi har funnet på her i landet er til syvende og sist ikke helt særnorsk. Blant annet ser vi tydelig innenfor arkitekturen og de kulturelle uttrykkene at mye inspirasjon har blitt hentet fra den store verden.

Enkelte verdier som vi liker å tro er norske kan likevel være universelle eller globale verdier. Eksempler på dette er ønsket om å verne om menneskerettigheter. Andre verdier deler vi med tilnærmet alle “vestlige” land, mens det også kan hevdes å finnes enkelte verdier som er nordiske.

“Det er typisk norsk å være god” (Gro Harlem Brundtland, tidligere norsk statsminister for Arbeiderpartiet, sitat fra nyttårstale 1. januar 1992.)

 

Et sitat til fra landsmoderen Gro Harlem Brundtland:

“– Vi er i ferd med å miste kontroll over hva folk blir fortalt.” (Kilde: Steigan.no)

 

Hvis man blir sett til å ramse opp norske verdier vil en slik liste typisk inneholde momenter slik som:

  • Demokrati
  • Rettssikkerhet
  • Menneskerettigheter
  • Likestilling (relativt langt kommet likestilling og “likestillingskamp” mellom kjønnene)
  • Likeverd og lav grad av diskriminering (?)
  • Ytringsfrihet
  • Religionsfrihet/trosfrihet
  • Pressefrihet, hvor rammevilkår og styringssett gjør at vi kan ha tillit til de etablerte mediene og journalistikken
  • Toleranse
  • Respekt
  • Like muligheter og rettferdighet for alle
  • Økonomisk og sosial likhet/sosial rettferdighet
  • Plass til alle i samfunnet
  • Solidaritet
  • Alle har muligheter for aktiv samfunnsdeltakelse i organisasjoner m. m.
  • Frihet
  • Fredsnasjonen Norge
  • Tillit (tillitssamfunn), fellesskap, samhold og raushet
  • Rettsstat med rettferdig og forutsigbar dømming i henhold til lovverk
  • Dugnadsånd og frivillig innsats (frivillighet), hvor dugnadsånden nok er på vikende front
  • Sosialdemokratisk folkesjel
  • Vårt kongehus, monarki med kongefamilie, konge og dronning, kronprins og kronprinsesse osv.
  • Naturopplevelser, natur og friluftsliv sentralt for mange, inkludert den norske villmarka.
  • Livet på bygda (levende bygder), fin og vill natur med fjorder og fjell, havet, snø.
  • Nordlys og midnattssol (nord for “moralsirkelen”, eller polarsirkelen).
  • Jæren: Det ganske flate landskapet fra hav til hei på Jæren, som har blitt dyrket opp til landbruksformål (kulturlandskap) til tross for masse stein. Grønnsaker og korn m. m. dyrkes på Jæren. En god del av steinen har blitt brukt til å bygge steingjerder. Lange sandstrender, store landbruksarealer, himmel, hav og til tider forblåst.
  • Hytteliv med hyttekos på fjellet eller ved havet, båt- og sjøliv, på tur med og/eller overnatting/ferie i campingvogn/bobil
  • Enkelte nordmenn simpelthen elsker campinglivet i sine campingvogner og bobiler, som mer eller mindre er “kamuflerte” hytter
  • Norge er et dyrt ferieland, hvor prisnivå, standard, service og kvalitet til en del norske hoteller også er så som så
  • Allemannsretten (fri ferdsel og bruk av naturen rundt oss) har stått sterkt, men er i ferd med å bli noe uthult spesielt i enkelte strandsoner
  • Værsyke og klager på været. Stikker av til Syden for å få sol, varme og fint vær.
  • Barskt og røft klima/værforhold i deler av landet vårt.
  • Det norske språket (både bokmål, nynorsk, dialekt og samisk)
  • Særnorske matretter (fårikål, pinnekjøtt og/eller ribbe med sprø svor til jul, kjøttkaker i brun saus, mye fiskemat osv.)
  • Fellesskolen/enhetsskolen
  • Dusjing etter gym i fellesdusjer, fellesundervisning kroppsøving og svømming for gutter og jenter (ikke kjønnsdelt)
  • Felles gutte- og jenteklasser på skolene
  • Sterk offentlig sektor og en godt fungerende velferdsstat
  • Bra skole- og helsetilbud til alle, uavhengig av økonomi
  • Lite korrupsjon og bruk av bestikkelser
  • Sterk fagbevegelse
  • Gjennomregulert arbeidsliv og gode arbeidsrettigheter
  • Forholdsvis lav kriminalitet
  • Nordmenn flest vil påstå at de er opptatt av miljøvern og kildesortering, selv om engasjementet ikke stikker så veldig dypt.
  • Mye av kraftproduksjonen til Norge er miljøvennlig vannkraft.
  • I mange år var landbruk og fiske (primærnæringer) viktige næringer for landet, hvor faktisk fiskeindustrien inkludert oppdrettsnæringen fortsatt er en stor næring.
  • Tidligere og til dels ennå sjøfartsnasjonen Norge, nå vel så mye en forurensende, dobbeltmoralsk og pengegrisk oljenasjon.
  • Hvalfangst og pelsdyrnæringen har vært utbredt i Norge, hvor i hvert fall sistnevnte beklageligvis har en dyster framtid (blir forbudt/nedlagt).
  • Søndag som annerledesdag. Fridag for de fleste, i hovedsak stengte butikker.
  • “Sykt” opptatt av salg, gode tilbud og lavpris, spesielt innenfor dagligvare.
  • Fredfylt folkeslag i de senere år, muligens vi raste fra oss i vikingtiden?
  • Beskytte etniske og religiøse minoriteter mot hat, hets og vold.
  • I tidligere tider: Nøkternhet og nøysomhet.
  • Ta vare på verneverdige/bevaringsverdige historiske bygninger og kulturminner.
  • Å beskytte kulturminner kan være av lokal, nasjonal eller internasjonal interesse. Kulturminner kan enten være materielle (bygninger, steingjerder, gravhauger, kulturlandskap, gjenstander osv.) eller immaterielle (tradisjoner, dialekter, stedsnavn, foreningsliv osv.).
  • Vi harselerer litt med svenskene (og danskene) gjennom blant annet svenskevitser.
  • Og så klart: Det ekte og virkelige Norge befinner seg (KUN!) på Vestlandet!

Og lista fortsetter:

  • Norsk (særnorsk) sang og musikk, norske folketoner/folkemusikk, hardingfele, folkeviser, folkeeventyr, litteratur, filmer, norskproduserte TV-serier og norsk folkedans. Sangskatten og de andre nevnte uttrykksformene kan fungere som nasjonens felleseie.
  • Norsk humor, hvor i hvert fall jeg mener at noe av den norske humoren er relativt dårlig.
  • Meningsløse barnesanger (se eventuelt egen artikkel)
  • Norske kunstnere og norsk kunst har muligens en særpreget stil?
  • Noen vil si at Norge fram til nå har vært et “kristent land” (kristen nasjon) og har en kristenarv å ta vare på.
  • Humanisme og humanistiske verdier har også sin plass.
  • Gode oppvekstvilkår for barn og unge, og et barnevern som vi kan være stolt av.
  • Mange er opptatt av dyrevern.
  • Betalingsmiddelet norske kroner (NOK).
  • Bokstavene ÆØÅ og æøå, særnorske tegn – eller i hvert fall særnordiske tegn – som fortsatt skaper IKT-trøbbel.
  • Nordmenn er glad i tradisjoner og høytid.
  • Norsk livssynskultur og kristne verdier.
  • Norsk flora (plantelivet) og fauna (dyrelivet), og spesielt sammensetningen og kombinasjonen som er tålig særnorsk.
  • Norsk dyr: Typisk kan dyr slik som elg, bjørn, reinsdyr, moskus, norske hesteraser slik som fjording, norske kuraser, norske saueraser osv. nevnes. Fossekallen regnes som Norges nasjonalfugl, selv om den også har sin utbredelse langt utenfor landets grenser.
  • Norsk arkitektur, om enn i stor grad sterkt inspirert av utenlandske impulser. Spesielt har vi mange spennende kirkebygg av eldre opprinnelse, inkludert stavkirkene.
  • Grunnloven, Eidsvoll, det norske flagget, den patriotiske de facto nasjonalsangen “Ja, vi elsker dette landet”, kongehuset, parlamentarismen og Stortinget/ Løvebakken.
  • Vi har forholdsvis mange politiske partier i vårt politiske system, hvorav en del småpartier med liten eller ingen innflytelse. Vi har pr. nå to politiske (hoved)blokker, hvor partiene enten tilhører rød side (venstresiden, “sosialistisk”, sosialdemokratiet) eller blå side (høyresiden, borgerlig, konservativ side, ikke-sosialistisk). Sentrumsalternativet er tilnærmet dødt og historisk.
  • Maktfordelingsprinsippet etterleves og fungerer i form av skille mellom lovgivende myndighet (Stortinget), utøvende myndighet (Regjeringen) og dømmende myndighet (domstoler).
  • NRK, Norsk rikskringkasting AS: Norsk statseid og lisensfinansiert allmennkringkaster / kringkastingsselskap (radio, fjernsyn og nye medier).
  • Enkelte påstår at det norskeste av det norske er Peer Gynt (dikt/skuespill) skrevet av Henrik Ibsen. Litt rart hvis dette er tilfelle, da stykket tross alt mer eller mindre er satire over det å “være seg selv nok”.
  • I Norge håndhilser man på hverandre uavhengig av kjønn (?), og man følger vanlig folkeskikk/kutyme (uskrevne regler) og utviser sunt bondevett.
  • Det har blitt tilnærmet en norsk verdi å leve over evne, jf. stor kredittkortgjeld og dyre forbrukslån helt ute av kontroll blant enkelte. Luksusfellen neste.
  • Fordom, myte eller sannhet? Norge er et land som flommer over av melk, honning, penger og velferd.
  • Nordmenn – i annerledeslandet Norge – er ifølge enkelte utlendinger selvgode moralister, bortskjemte og enkelte har lav arbeidsmoral.
  • Landet vårt har i den store sammenheng små byer og små forhold, med lavt innbyggertall i forhold til mange andre land.
  • Enkelte nordmenn er USA-fanatikere, og de mer eller mindre dyrker en rar USA-fanatisme og har USA som forbilde. Enkelte vil i storstilt grad importere amerikanske verdier inn i det norske.
  • Per Fugelli (døde 13. september 2017) nevnte blant annet følgende verdier: Rettferdighet, tillit og frihet. Videre var han opptatt av at vi har et fredelig og rettferdig samfunn og Velferdsstaten Norge. Norge er ifølge ham verdens beste land å leve i og å dø i. Å bli født i Norge er det samme som å vinne i historiens og geografiens lotteri.
  • Isbjørn i gatene. (Selvsagt ikke sant for fastlands-Norge, da! Svalbard derimot..). Bjørn og elg derimot er vel typisk norske dyr.
  • Litt fremmedfrykt – inkludert rasisme – og redsel for det ukjente bor blant oss?
  • Ikke-eksisterende distriktspolitikk.
  • I enkelte sammenhenger er nordmenn en tanke lettlurte, naive, blåøyde, godtroende og rike, noe som medfører fare for å bli svindlet m. m.
  • Køkulturen, eller mangelen på den.
  • Bekledning og klær: Mange nordmenn går i det daglige hverdagslivet ganske uformelt antrukket. Imidlertid kan vi – når det kreves – kle oss opp til fest med ballkjoler, bunader (tradisjon av nyere dato) eller dresser.
  • Utskjemte pappagutter fra Bærum (Blærum), Asker og fiffen på den beste vestkant i Oslo. (Også en del fiffe-tendenser / overklasse i andre byer i Norge, f. eks. i Stavanger og i Bergen.) Egentlig: Den typiske nordmann er vel noe utskjemt.
  • Det norske oljeeventyret og oljerikdommen har vel både vært til velsignelse og forbannelse for landet vårt.
  • Nordmenn går i fredelige demonstrasjonstog for ulike protest-/demonstrasjons- og sympatisaker, hvor togene kan ha form som rosetog og/eller fakkeltog. Ellers tennes det lys og legges ned blomster på steder hvor ulykker har funnet sted.
  • Ja til ulv og pelsoppdrett: Ulv eller ikke ulv i norsk natur skaper masse debatt. Pelsoppdrett har også skapt en del diskusjon.
  • Vi liker å tøye reglene, f. eks. innenfor svart arbeid, boplikt, byggetillatelser, sjøboder som hytter, campingvogner som hytter osv.
  • Enkelte holder skjult og lurer unna formue, investeringer, penger og eiendommer i utlandet (skatteparadiser) for norske skattemyndigheter. Moralen er ikke så høy blant enkelte på slike områder.
  • Nordmenn – et ærlig folkeslag tross alt?
  • Norge har sin andel av bedrevitere (“Besserwisser”), inkludert politikere som i egne øyne har bedre peiling i mange saker enn det eksperter og spesialister har.
  • Jakten på det gode liv står sterkt blant enkelte nordmenn.
  • I hovedsak en tolerant og inkluderende befolkning.
  • Vi ser på oss selv som et opplyst og kunnskapsrikt folk, men likevel har vi troa på feilaktige “kjerringråd”, myter og overtro.
  • Alternativt: All slags alternativ behandling, helse, teknikker, kurs og medisin som sniker seg inn i samfunnet er jeg dypt skeptisk til.
  • Alskens støttegrupper (protestgrupper) vokser opp som viltvoksende ugress, hvor argumentasjonen for saken er ensidig og syltynn.
  • Heldigvis er det fullt lovlig å ha sine sterke meninger / ytringer om makter og myndigheter uten å bli kneblet, sensurert eller forfulgt for sine ytringer.
  • Er det i Norge muligens litt liten aksept for alternativ tankegang og livsstil? Er “normalitet” og relativt streng konformitet det eneste godkjente?
  • Kirkeasylordningen.
  • NAV-systemet og NAVere.
  • Nei, alle i Norge lever ikke på sosialhjelp eller andre trygdestønader. Vi er ikke alle NAVere.
  • Bra fungerende og effektive redningstjenester, når uhellene først er ute. Også ved behov (f. eks. større skader / uhell under fjellturer) gratis å få redningshjelp.
  • Vi er teknologikåte og liker dingser (gadgets).
  • Vi elsker hjemmesalg / nettverkssalg (home parties), hvor noe går over grensa til uetiske pyramidespill.
  • Bompenger: Norge, bompengelandet / bompenger-landet med stor B?
  • Vi selger sjela vår for å tillate forurensende cruisetrafikk og turisme (gir køer, dårlige opplevelser, slitasje på naturen osv.) i våre fjorder og i vår natur?
  • Det har NESTEN blitt en folkerett å kunne eie sin egen bolig eller eventuelt leilighet, og likeså dette å kunne eie og kjøre sin egen personbil der vi måtte ønske. Kollektivtransport, hva er det?
  • Vi er vel relativt tradisjonelle når det gjelder navn på barna våre.
  • Særegent det norske lynnet og den norske mentaliteten?
  • På vei ut (?): Tilgivelse, velvilje, sjenerøsitet og nestekjærlighet. Mer og mer på vei inn (?): Smålighet, mistenksomhet og hat.
  • Ola Nordmann (Ola Dunk) og Kari Nordmann, den typisk norsk mann og kvinne, kallenavnene på gjennomsnittsnordmennene og personifikasjoner av det norske folk.

17. mai med norske flagg

Masse fine honnørord og gode verdier har blitt nevnt ovenfor. Så er det om teori og praksis henger i hop. Mange av de fine ordene lever vi ikke nødvendigvis opp til i praksis.

En god del av momentene ovenfor er ikke “oppfunnet” av Norge. Vi har hentet inspirasjon fra store deler av verden vi er en del av. Vi finner også andre land enn Norge som har enkelte sammenkryssende verdier.

Selv setter jeg høyt menneskerettigheter, demokrati, ytrings- og religionsfrihet samt diverse utvalgte tradisjoner. Jeg setter også stor pris pris på velferdsstaten og velferdsordningen/velferdsgodene. Politisk sett setter jeg pris på sosialdemokratiets verdier.

Typisk norsk vil for mange være praktiske faktorer slik som 17. mai, brunost, bunad, bunadssølv, samlere av sølvtøy (i hovedsak bestikk), ski, vikingblod, melkesjokolade, Kvikk Lunsj, sveler, lefser, jordbær, kaffe, tusser, troll, norske folkeeventyr, overtro, dugnad, grøt, diverse helnorske matretter, kristendom og at det er typisk norsk å være gode (best) innenfor vinteridrett / vintersport (vinteridrettsstjerner). Alle nordmenn (utenom meg) er også født med ski på beina og elsker skigåing + slalåm + skøyter, mens de langs kysten er født med saltvann i blodet.

Rent generelt elsker nordmenn idrett og sport, og da i hovedsak som tilskuere og bedrevitere. Idretts- og sportsgalskapen (idiotien) tar helt av blant enkelte nordmenn. Av og til framstår idretten og norske idrettsmenn og kvinner som kvalmende selvgod. Ellers kan nordmenn være et rappkjeftet folkeslag som reiser til Syden på durabelige fyllekuler.

Den nye “folkesporten” er vel forresten oppussing og stadig kjøp av nytt interiør. Vi er ganske så opptatt av hus, hage og heim i vårt fedreland, og en del mennesker bruker masse tid og energi på hagestell, hagestyr og hagehysteri + stell av bilen, båten og/eller hytta. Vi vil ha alt på stell. Fokus på sunt kosthold, trening og sunnhet generelt (trenings- og helsehysteri?) er andre viktige tegn i tiden.

På den annen side: Med vårt levesett gjør vi oss selv syke, jf. diverse livsstilssykdommer (diabetes, hjerte- og karsykdommer, kreft (?) osv.). Vi spiser usunn mat og er for lite i bevegelse / for lite med mosjon. Mange plages også med diverse allergier.

Tidligere har Norge vært sånt ca. i verdenstoppen når det gjelder dugnad, frivillig arbeidsinnsats og frivillighet. Dette er definitivt på vikende front. Nå er det til og med en del “rikinger” som prøver å betale seg ut av slikt. I tillegg til dugnad har det vært mye bruk av loddsalg, utlodninger og basar (inkludert julemesser) innenfor frivillige lag og foreninger / organisasjoner, f. eks. på bedehus og innenfor breddeidretten. I enkelte miljøer er deltakelse på basarer og julemesser helt naturlig del av årshjulet.

En del allmenne og moderne fellesverdier blir av og til prøvd gjort om til spesifikke norske verdier (eller kristne verdier). Om årsaken er uærlighet eller uvitenhet skal jeg ikke ta noen stilling til her. Alt som kalles for unike norske verdier er ikke nødvendigvis det.

Trollskilt, Trollstigen

Trollskilt, Trollstigen. Hentet fra Wikipedia.

 

Det hevdes at generasjoner har skapt det typisk norske. Det genuint norske må beskyttes for enhver pris blir det også hevdet. Imidlertid må det da være mulig å få til en inkluderende nasjonalstolthet hvor norske verdier (delvis) beholdes samtidig som vi ikke er livredde for noe påvirkning utenfra og hvor det er åpning for nye landsmenn og deler av deres verdisett.

Harry-handel til Sverige er ikke uvanlig, i hvert fall ikke for dem som bor på Østlandet. Folk handler også som galne i taxfree på flyplasser og på danskebåten. Mange steder er det kultur for rånere og råning (og raggare) blant ungdommer, inkludert bruk av Wunder-Baum. Ekstrem materialisme med utstrakt bruk og kast er også en del av den norske hverdagen.

Norsk mat

Nå til dags har det blitt typisk norsk med Taco på fredag, lørdagspizza (inkludert pizza Grandiosa/”Grandis”, som har blitt typisk “norsk” mat) og hamburgere/pølser (“junk food”).

Vi er stolte over ekte norsk mat og norske mattradisjoner. Fabrikkprodusert mat som angivelig er “hjemmelaget” eller smaker som hjemmelaget er en “gjenganger”. Kortreist mat og lokalt produsert gårdsmat samt mikrobryggerier engasjerer en del nordmenn. Enkelte matprodukter er merket med “Nyt Norge“-merket. Dette skal være et merke forbeholdt norske råvarer og produkter av høy kvalitet tilvirket i samsvar med et strengt norsk regelverk. Merket ser slik ut:

Nyt Norge

 

Mer informasjon om merkeordningen hos Matmerk, Nyt Norge.

Toro laktosefri risgrøt

Toro laktosefri risgrøt – klassisk norsk, laget i Norge.

 

Typisk norsk husmannskost av typen kjøttkaker, grøt og pannekaker er ikke så populært som det var. Andre utenlandske matretter har utdanket typiske norske matretter. Spesielt er det innimellom vanskelig å finne spisesteder langs veiene som selger typisk norske tradisjonelle middagsretter (husmannskost).

Når det er snakk om mat, matvarer og næringsmiddelindustrien i Norge er det naturlig å nevne Orkla ASA, og da spesielt Orkla Foods Norge. Orkla ASA er et av Norges største børsnoterte selskaper, og er ifølge Wikipedia leverandør av merkevarer til dagligvarehandel, storhusholdning, faghandel, apotek og bakerimarkedet. Orkla omfatter blant annet varemerkene Sætre, Stabburet, Nidar, Idun, KIMs, TORO, Lilleborg (hygiene og rengjøring) og Borregaard (bioraffineri). TORO posemat (nesten-ferdigmat) har reddet mang en student, hybelboere, single osv.

Nordmenn er litt rare også, når det gjelder hva vi henger oss opp i innenfor området mat. Mai 2019 er det NESTEN katastrofe pga. butikkene er utsolgt for krydderet “Gastromat. Bokser med det norske krydderet selges visstnok for blodpriser på “svartebørsen”. Produksjonen og leveransene har vel nå – oktober 2019 – kommet i gang igjen.

Mat- og drikkekultur under påvirkning

Normal og “skikkelig norsk” mat i tidligere tider (norsk tradisjonsmat):

  • Kjøttkaker og pølser
  • Komper (komler, raspeballer, klubb)
  • Fisk, også i form av fiskekaker og fiskeboller
  • Torskerogn
  • Klippfisk (tørrfisk)
  • Sild, inkludert tørket/røykt og saltet sild (tørrsild)
  • Fårikål
  • Lever
  • Blodpølser
  • Lapskaus
  • Ertesuppe
  • Svinesteik og svinekoteletter, flesk
  • Lammekjøtt, f. eks. i form av lammefrikassé eller fårikål
  • Sauekjøtt, som det faktisk nå til tider er vanskelig å skaffe til veie
  • Grøt
  • Pannekaker
  • Flatbrød
  • Brødmat (grovt brød) og knekkebrød med pålegg i form av ost, syltetøy og kjøttpålegg
  • Bakervarer
  • Meieriprodukter inkludert melkeprodukter slik som ost
  • Melk, vann, saft og vanlig svart kaffe (opprinnelig fra kaffelars) til drikke
  • Tørket kjøtt, saltet kjøtt, røkt kjøtt (eller fisk)
  • Typisk norsk julemat: Pinnekjøtt, fenalår, lutefisk, juletorsk, svineribbe. Risgrøt/risengrynsgrøt og/eller riskrem, juleøl og/eller julebrygg og en liten en med norsk akevitt (brennevin). Julekaker, de 7 slag.

Alle middagsretter utenom grøt ble SELVSAGT servert sammen med poteter.

Annen norsk drikke og mat:

  • Norske meieriprodukter (melk, ost inkludert brunosten osv.).
  • Norske bakervarer/bakverk.
  • Den erkenorske / unike hverdagstradisjonen: Den norske matpakken (på jobb eller skole).
  • Servering av lapper eller sveler, noe som spesielt har vært “varemerket” for enkelte ferjer på vestlandet.
  • “Konditor-mat” med norsk vri (kaker m. m.)
  • Springvann som kan drikkes uten behandling pga. lav forurensning i Norge.
  • Norsk sjokolade (melkesjokoladen f. eks. “Freia melkesjokolade – Et lite stykke Norge”, Kvikk Lunsj, konfekt av f. eks. typen Kong Haakon).
  • Selv om ikke norsk opprinnelse må nesten vafler og pannekaker nevnes.

Norskeste norske? Freia Melkesjokolade og Freia Kvikk Lunsj, her kombinert i ett produkt.

 

Nå for tiden er det vel så vanlig med:

  • Taco eller nachos fra Mexico
  • Pizza, spagetti, pasta og lasagne fra Italia
  • Hamburger, cupkakes, Coca Cola, Fanta og Pepsi (Max) fra USA
  • Pommes frites fra Frankrike
  • Ris fra Asia i stedet for poteter
  • Nudler fra Asia
  • Vårruller med opprinnelse fra sørøst-Asia
  • Kinarestauranter (Kinamat), indisk mat, thailandsk mat (thaimat), meksikansk eller italiensk mat.
  • Kebab fra Tyrkia
  • Pitabrød og nanbrød
  • Sushi med opprinnelse i Japan
  • Kaffe latte fra Italia og andre utenlandske kaffedrikker (nå er jo strengt tatt all kaffe – kaffebønner – fra utlandet da..)
  • Bacalao inneholder som oftest klippfisk fra f. eks. Norge, men denne retten har sin opprinnelse fra Portugal
  • Utenlandsk øl og vin

Poteten er i ferd med å tape sin plass på middagsbordet. Vi spiser visstnok mye mindre poteter nå enn for bare 10-20 år siden.

Er det en trussel eller berikelse at typisk norsk mat delvis fortrenges av eller i hvert fall må dele plass med diverse matretter av utenlandsk opprinnelse? Selv anser jeg det vel som en berikelse og som noe positivt.

Inspirasjonskilde: Egersundsbloggen: Er kulturen i Egersund i fare?

Nye norske verdier, næringsliv og en svunnen tid

Dyrking av julenissen, påskeharen og Halloween må heller ikke glemmes. Å kjøre rundt i SUV-er og Tesla-er har vel også blitt ganske typisk. Slike verdier og momenter er definitivt i utgangspunktet ikke norske! Norske produkter som vi kjøper i butikkene har ofte påskriften “Made in China”, selv om designet i seg selv i en del tilfeller har norske aninger.

Enkelte frykter at vi er i ferd med å miste den tradisjonelle “norske” identiteten. Kanskje bør deler av denne identiteten og kulturarven bli forsøkt vernet? Det kan hevdes at den norske kulturarven fremdeles kan skape et felles rom der det menneskelig sett er godt å være, og da kan det være grunn til å være stolte av kulturarven, ivareta den og føre den videre. Imidlertid mener jeg at man ikke må lukke seg for helt nye impulser og utvikling.

Noen utvalgte norske oppfinnelser, opprinnelig “Made in Norway”: Ostehøvelen, Tripp Trapp-stolen, H-vinduet (“Husmorvinduet”), panteautomaten (Tomra), GSM, bindersen, sprayboksen, Rottefella skibindinger, røntgenkontrastvæsken, gassturbinen, Troll A-plattformen, kunstgjødsel, hullkortmaskinen og påhengsmotoren. Selvsagt kunne flere ha vært nevnt, men dette var i hvert fall noen.

Noen norske oppfinnelser.

Feiring av 17. mai 2017 på Flatraket. En del av dem tatt under folketoget.

 

I tidligere tider var flesteparten av landets innbyggere “sysselsatt” innenfor primærnæringene, dvs. jordbruk, skogbruk, fiske og fangst. Folket var bønder og fiskere (+ jegere), med selvberging og overlevelse som hovedmål. Tidene har endret seg, og nå er under 2 % sysselsatt her. Tjenesteyting (tertiærnæringer) sysselsetter nå ca. 80 % av de sysselsatte. De “gode tidene” for småbruk og smågårder er nok over.

Fiskerinæringen med diverse fiskeindustri etc. har hatt og har en viss betydning for landet vårt, og likeså oppdrettsnæringen (laks m. m. oppdrettet i merder). Enkelte forbinder vel fort fiskingen med tidligere tiders rike sildefiske eller enda mer med havfiske etter lofottorsken. Lofoten og Lofotfiske har hatt en del betydning oppigjennom historien. Nå minker det på de små sjarkene, og store fabrikktrålere har overtatt mye av fisket.

Selv er jeg tilhenger av norsk hvalfangst på vågehval, og f. eks. hvalbiff smaker godt (gastronomisk opplevelse). Hvalkjøttet skal visstnok også være ganske sunt kjøtt.

Selvberging i krisesituasjoner (krig m. m.) ikke lenger et viktig mål for landet vårt. Heller ser det ikke ut for at det fra politisk hold er et viktig samfunnsmål å beholde (kritisk) nasjonal kompetanse i landet vårt på mange sentrale områder.

Bønder og industriarbeidere er gårsdagens nyheter, og det kan hevdes at vi har gått fra en industrikultur til kulturindustri. Nå er det kunnskapsarbeideren og tjenesteyting som gjelder. Arbeiderbevegelsen har også gått av moten, og den typiske arbeider finnes nesten ikke lenger i landet vårt pga. de har blitt utkonkurrert av arbeidere i lavkostland (og pga. vi har blitt kresne når det gjelder jobber?).

Status nå for tida er at Norge gror og vokser igjen. Inn- og utmark ligger brakk, og mange gårder har blitt lagt ned. Åpne jorder og enger gror igjen med kratt og trær. Bjørken overtar det meste.

Gruvedrift eller bergverksdrift har betydd og betyr den dag i dag en del for landet vårt, og spesielt for enkelte bygdesamfunn har slik virksomhet vært hjørnesteinsbedriften. På Svalbard har det vært kullgruvedrift, men dette er i ferd med å bli historie. Smelteverk for aluminium og diverse andre metaller har også vært del av industrien i landet, hvor vår gode tilgang på strøm fra vannkraft har gjort det mulig med slik kraftkrevende virksomhet.

En gang i tiden var Norge en stor og stolt industrinasjon (sekundærnæringer). Denne æraen er for lengst over. En god del industribedrifter har lagt inn årene, mens andre har for lengst flagget produksjonen utenlands til lavkostland. Både radioapparater og TV-apparater har blitt produsert i Norge i regi av Tandberg og Radionette, og i en periode ble også datamaskiner/IKT-systemer produsert her i landet av Tiki og Norsk Data.

Jern- og metallindustrien inkludert smelteverk, verftsindustrien, næringsmiddelindustrien og papirindustrien/trevirke har stått sterkt her i landet i tidligere tider. Møbelindustrien har også hatt en viss betydning, spesielt for deler av Vestlandet (Møre og Romsdal). Dagens dystre realitet er at under 10 % av sysselsettingen er innenfor industri. Imidlertid betyr oljeproduksjon og energiproduksjon i form av vannkraft en god del for vårt land, inkludert for sysselsettingen og økonomien. Oljeindustrien har også medført masse offshore-relatert industri i Norge, f. eks. verftsindustri (inkludert dyktige og nyskapende ingeniører) i form av selskaper slik som Aker Solutions.

Flere historisk sentrale firmaer: Hydro (leverandør av aluminium og aluminiumsprodukter), Elkem (smelteverk m. m.), Yara (gjødsel- og kjemikalieselskap, tidligere del av Hydro) og Statoil / Equinor (opprinnelig helstatlig oljeselskap). Innenfor teknologi har vi / har vi hatt blant annet Tandberg og Norsk Data.

Utvinning av råvarer har vært vår “Made in Norway“. Vi har tjent mye på olje og gass, og ellers er vi eksportør av diverse råvarer (fisk f. eks.). Å virkelig få til et kunnskapsbasert Norge og utvikling av våre høykompetente ressurser er vi vel neppe helt i mål med.

Er vindkraft den nye oljen for Norge? For tiden skjer det en “visuell forurensning” med alle vindmølleparkene med masse høye og dominerende vindmøller (vindturbiner) som dukker opp som paddehatter i landet vårt, der mye av strømmen / energien heller ikke kommer nordmenn til gode (eksporteres). Kanskje er vi i ferd med å ødelegge naturen med skjemmende vindmølleparker. Kanskje er det smartere og mindre konfliktfylt (?) å ha en del vindmøller plassert ute i havet? For norsk uberørt natur kan vindmøllene definitivt være en trussel. På samme måte har tidligere vannkraftutbygginger “rasert” mange fine fossefall og elveløp.

Det er / har vært relativt stor egalitet i det norske arbeidslivet. Egalitet innebærer demokrati, jevnhet, likhet og/eller ensartethet. I arbeidslivet kan det innebære relativt flate ledelsesstrukturer i stedet for et strengt hierarki, hvor også “fotfolket” via involvering får være med på å ta / påvirke sentrale beslutninger. Markering av Arbeidernes dag (1. mai) har til tider stått sterkt i befolkningen, om enn på virkelig dalende hell for tiden.

I europeisk sammenheng (og i verdenssammenheng) har vi et relativt høyt bruttonasjonalprodukt (BNP) pr. innbygger. I 2018 var BNP-nivået pr. innbygger i Norge ca. 50 % høyere enn gjennomsnittet i Europa (prisnivåjustert).

Griskhet preger i stor grad enkelte bedriftseiere og storaksjonærer. Produksjon flagges ut av Norge, selv om bedriftene samtidig kan vise til gode resultater. Mye vil ha mer, og enda mer profitt kan henges inn ved å ha produksjonen i et lavkostland. Utkontraktering (på engelsk: outsourcing) til utlandet (Asia f. eks.) har vært et motefenomen i de senere år. Utflaggingen kan medføre at Norge taper eller tappes for realkompetanse.

Flyselskapet Norwegian, hvor norsk er det egentlig? Det mest norske er vel rett og slett navnet? Joda, ledelsen og eierne har (i hovedsak) vært norske. Imidlertid har en god del av virksomheten etter hvert blitt lagt til utlandet. Man har morselskapet Norwegian Air Shuttle ASA, som igjen har en god del hel- og deleide datterselskaper i diverse land (skandinaviske / nordiske land + Irland, Storbritannia, Spania og Singapore). Lønns- og skattemessige hensyn er nok hovedgrunnen til at mye legges til utlandet.

Bergans of Norway heter merket, som i hovedsak spesialiserer seg på turutstyr og turklær. Of Norway høres jo svært norsk ut, men nok en gang er det helst litt lureri. Joda, firmaet har norsk eier, men produksjonen finner sted i utlandet (Asia). Deres norske produksjonsbedrift er for lengst nedlagt. Noe av det samme kunne man si om Moods of Norway før 2017. Etter konkursen og ny-oppstarten er det norske fokuset nedtonet, og “of Norway” er ute av firmanavnet.

Og så har vi transportfirmaet Bring, da. Postens datterselskap Bring driver med tilnærmet sosial dumping, gjennom å ansette sjåfører fra Polen og liknende land til å frakt varer for en billig penge til Skandinavia.

Made in Norway” (laget i Norge) har allerede blitt nevnt. Så veldig mye blir ikke laget eller produsert i Norge nå i den moderne tid. Som nevnt finner det sted en del utkontraktering eller utflagging, og som nevnt under Norwegian er det i hovedsak pga. lønns- og skattemessige hensyn, hvor ting legges til “lavkostland” for å sikre lønnsomme drift og store overskudd til eierne / aksjonærene.

En annen ting som finner sted er utenlandske oppkjøp av norske virksomheter, hvor enkelte av oppkjøpene må kunne karakteriseres som fiendtlige. Man kvitter seg med en brysomme konkurrent, eller er kun interessert i merkevarenavnet, goodwill eller utviklede produkter/teknologi.

Vi har også hatt stolte håndverktradisjoner her i landet. I en periode hadde vi mange ting innenfor håndverk vi var flinke på, før alt ble satt ut til Asia, Kina og andre lavkostland. Masseproduksjonen har i mange sammenhenger overtatt for ekte og bra manuelt håndverk.

I sin tid var det tøffe tak å bo og å overleve i Norge. Vi var lenge et forholdsvis fattig land med fattige mennesker. Vi slet med karrige forhold og røff natur og tøffe værforhold. Det var arbeidskrevende og tungt å få dyrket opp landbruksareal og å få bygget ut infrastruktur (jernbane og etter hvert veier m. m.). Å være fisker med tidligere tiders dårlige utstyr var farlig, og mange har forlist og druknet på havet. Slettes ikke så rart at en del emigrerte (utvandret) til statene (USA) i perioden +/- 1825-1920.

Vi har – bank i bordet – vært skånt for store og alvorlige (ekstreme) naturkatastrofer her i Norge. Vi har ikke hatt vulkansk aktivitet eller større jordskjelv i nyere tid. Riktignok rammes innimellom enkelte mindre områder av flom og/eller oversvømmelser, ras og stormskader.

I de senere år har oljen og gassen vært til velsignelse og forbannelse for landet, hvor denne ikke-fornybare naturressursen i hvert fall har bidratt til å gjøre Norge til et velstående land. For tiden har miljøbevegelsen “gått til krig” mot olje- og petroleumsindustrien / bransjen, noe som delvis har medført at man har gått fra stolt oljearbeider og oljenasjon til “oljeskam”.

Julenissen er jo definitivt norsk: Julenissen, ja. Nordmenn prøver av og til å ta patent på ham også. Imidlertid er det også mange som hevder at den moderne julenissefiguren kommer fra dagens Tyrkia (helgenen og biskopen St. Nikolas fra Tyrkia/Nikolas av Myra, gavmild hjelper av de fattige).

Julen er en koselig høytid, og da ikke minst for barna. Imidlertid har julefeiringen i de senere år blitt meget kommersiell, noe deler av handelsbransjen tjener gode penger på. Julen med alle presanger, julestæsj og pakkekalendere blir til tider helst en orgie i fråtsing, sløsing og overforbruk. Julen feires til tider over evne, hvor deler av feiringen skjer ved hjelp av kredittkortgjeld.

For mange er også juletreet viktig og sentralt, selv om det og resten av julefeiringen som praktiseres i Norge i liten grad er særlig norsk. En ting jeg ikke klarer å forstå meg på er nasjonalismen enkelte viser gjennom å pynte juletreet med norske flagg. Hva i all verden har de norske flaggene å gjøre på et juletre?

Norges riksvåpen består av fargene rødt og gull, og består blant annet av en kronet løve:

Norges riksvåpen

Norges riksvåpen (illustrasjon)

 

Vi har et fint og flott flagg i nydelige farger og med kors inkludert, selv om jeg personlig ikke akkurat dyrker flagget eller anser det som hellig. Flagget inkluderer det kristne korset, og det er utformet med bruk av frihetens farger som er rødt, hvitt og blått. Flagget vårt er en del av den norske identiteten. og flagget benyttes til markering av 17. mai og andre festdager. Selv hender det at jeg finner fram balkongflagget på festdager, men noen flaggstang i tilknytning til huset har jeg/vi ikke.

I tillegg til det “vanlige” og “normale” norske flagget har vi både splittflagget (statsflagget / orlogsflagget) og vimpelen. Det er de samme fargene og mønsteret som går igjen, utenom at i den norske vimpelen er ikke korssymbolet med. Offisielle flaggdager, forskrift angående bruk av statsflagget og handelsflagget m. m. framgår av denne offisielle nettsiden: Regjeringen.no: Norges flagg.

Det norske flagget er tilnærmet “hellig”, og det forventes at man viser respekt for flagget og ikke vanærer det. Det er lite populært hvis man brenner det, soper det i bakken med vilje, spytter på det, tilgriser det med overlegg eller bruker flagget til andre formål enn de tiltenkte. En slik flaggstolthet må være helt innenfor.

Noe som det syndes mye mot er forholdstallene eller proporsjonene i det “normale” norske flagget. Svært få flagg i handelen er i samsvar med fasiten eller malen (6:1:2:1:12 og 6:1:2:1:6):

Proporsjoner det norske flagget

Proporsjoner det norske flagget.

 

Mer om flagget – Flagget bakgrunn og hva symboliserer det norske flagget:

  • Frederik Meltzer tegnet det norske flagget, godkjent/vedtatt av Stortinget 17. mai 1821.
  • Kors som symbol fra kristendommen, den største religionen i Norge.
  • Fargene symboliserer friheten (frihetens farger), da frie land som USA og Frankrike hadde disse fargene i sine flagg.
  • Blått og rødt/hvitt er også hentet fra våre naboers flagg, respektivt flaggene til Sverige og Danmark.
  • Fargene kan også symbolisere norsk natur og historie: Blå himmel (hav), hvit snø og rødt blod (jf. Hellige Olavs / Olav den hellige – Olav Haraldsson – blod fra slaget på Stiklestad i 1030).

Kilde: ČálliidLágádusHva symboliserer det Norske flagget?

“Kjære rasist” (Geir Ove Kvalheim)

Nettavisen hadde i desember 2016 en artikkel med tittelen: “Kjære rasist. Jeg vet at du er allergisk mot fakta, men jeg har laget en liten huskeliste til deg likevel.” Artikkelen omtaler et Facebook-innlegg publisert av Geir Ove Kvalheim, med lenke etc. til opprinnelig Facebook-innlegg.

Geir Ove skriver i sitt innlegg sånt ca. følgende stikkordsmessig oppsummert:

Jesus ble ikke født i Valdres men i Midtøsten, vikingene led ikke av fremmedfrykt, den ariske “rasen” er fra gamle Persia, julenissen kommer fra Tyrkia, bokstavene og tallene vi bruker kommer fra Romerriket og den arabiske verden, våre felles stamfedre var afrikanere og Grunnloven bygger på verdier fra den franske revolusjonen.

Slutten fra innlegget siterer jeg ordrett: “Sagt på en litt enklere måte – alt vi er stolte av i Norge, har blitt til i konstruktivt møte med andre kulturer. Så kjære rasist – å høre deg blande fremmedfrykt inn i vikingsaga og norskhet, er som å spise sjokoladekake med rekesalat: Det funker bare ikke.”

 

I ca. “samme gate”; Følgende opplisting er “lånt” fra Facebook, men jeg har gjort noen mindre justeringer og tilføyelser:

Opprinnelsen til diverse ting:

  • Bilen din er tysk, eller eventuelt av f. eks. japansk opprinnelse.
  • Din vodka er russisk, og din rødvin er fransk.
  • Pizzaen din er italiensk.
  • Din kebab er tyrkisk.
  • Ditt demokrati er gresk.
  • Kaffen din er brasiliansk.
  • Filmene dine er amerikanske.
  • Din te er tamilsk.
  • Skjorten din er indisk.
  • Din olje er saudiarabisk.
  • Elektronikk er kinesisk.
  • Dine tall er arabiske, og bokstavene er latinske.

Og du klager på at din nabo er en innvandrer eller immigrant? Ta deg sammen!

Styresett

Norge er et demokratisk land med full ytrings- og religionsfrihet. Det finner sted frie valg av folkevalgte (kommunestyre- og fylkestingsvalg + stortingsvalg), og vi har parlamentarisme i landet vårt. Det er et tydelig skille mellom lovgivende (Stortinget), utøvende (regjeringen) og dømmende (domstolene) makt.

Vi har et rikholdig utvalg av politiske partier, spredt utover den politiske skalaen (fra ytterste venstre til ytterste høyre). Vi har over 20 relativt landsdekkende politiske partier, men partistørrelsene og innflytelsen / den reelle makten de har varierer. Som kjent er det kommunestyre- og fylkestingsvalg hvert 4. år, og likeså er det Stortingsvalg hvert 4. år. Stortinget består av 169 folkevalgte representanter fordelt på de ulike partiene og fra ulike deler av landet. Under valg 2019 var enkeltsakspartier og protestpartier som i stor grad gikk av med seieren.

På “toppen av næringskjeden” har man regjeringen, med statsrådene som leder hver sine departementer og med statsministeren som “big boss”. Stortingspresidenten er også en sentral person.

Diverse interesseorganisasjoner og mektige aktører driver åpenbart med (lovlig) lobbyvirksomhet rettet mot landets politiske miljøer. Som naturlig er finnes det mange særinteresser som enkelte ønsker å kjempe sin sak for. Som skrevet annet sted i denne artikkelen liker jeg svært dårlig når politiske beslutninger fattes av lukkede miljøer, f. eks. ordener, losjer, frimurere og andre tilsvarende eksklusive klubber for utvalgte og håndplukkede medlemmer.

Vi har et monarki med et kongehus, hvor konge- og dronningtitler og prins-/prinsessetitler går i arv. Kongen i statsråd heter det seg når kongen møter sitt statsråd (regjeringen) for å treffe beslutninger. I praksis har kongen / kongehuset liten makt, og på mange måter er kongefamilien mest av alt gallionsfigurer som representerer nasjonen Norge.

Det norske kongehuset: Kronprinsesse Mette-Marit, kronprins Haakon Magnus, dronning Sonja og kong Harald V, Publisert 15.01.2016, foto Jørgen Gomnæs / Det kongelige hoff. Kilde: www.kongehuset.no

 

Statlig sektor består av mange ledd og instanser. Blant annet kan følgende nevnes: Departementer, direktorater, etater, tilsyn, fylkesmenn, nemder, komiteer, utvalg, institusjoner, beredskap osv. I tillegg og litt på siden av dette kommer diverse statlig eide selskaper (statsselskaper), og militæret er også del av det statlige apparatet.

I tillegg til staten har man både fylker og kommuner på mer regionalt og lokalt plan. I alle ledd er det et relativt klart skille mellom administrativ og politisk styring / beslutningstaking. Det finnes også på andre nivåer enn statlig nivå en del offentlig eide foretak (kommunale foretok, IKS osv.).

Alt dette høres svært byråkratisk ut, men i et regulert samfunn trenges alt dette her for å få landet til å gå på “skinner”. Norges suverenitet som nasjon er imidlertid i ferd med å bli noe “truet” av EU og andre internasjonale avtaler.

Hovedstaden Oslo, med blant annet slottet, Karl Johans gate, rådhuset, Stortinget, Holmenkollen, operaen, Vigelandsparken, Akershus festning, Aker brygge m. m.

 

Vi har alt i alt en relativt stor offentlig sektor i Norge som driver med en utstrakt tjenesteproduksjon. I år 2018 var ca. 31,68 % av arbeidsstyrken sysselsatte innenfor offentlig sektor. All denne offentlige virksomheten koster noen kroner, og enkelte vil nok hevde at vi har et altfor høyt skattetrykk (og for mye avgifter) i Norge til blant annet i finansiere dette og vår høye velferd. Selv klager jeg ikke på dette (utenom muligens på eiendomsskatten), da man tross alt får mange velferdsgoder igjen for pengene som innbyggere av nasjonen Norge. Jeg er også glad for at vi bor i et såpass gjennomregulert samfunn, og at Norge er et relativt rikt og velstående land med lav grad av korrupsjon.

Privat sektor skal selvsagt heller ikke glemmes. Det er jo selvsagt viktig at vi også har en sterk privat sektor, da det slettes ikke er naturlig at det offentlige gjør alt i samfunnet. Et rent kommunistisk land ønskes ikke. Frivillig sektor og frivillighet – bestående av masse ulike lag og foreninger – er også viktig for å få landet vårt til å gå rundt.

Tidligere ble det sagt at Norge hadde en sosialdemokratisk folkesjel, hvor arbeiderbevegelsen og verdien solidaritet og fellesskap var sentralt. Dette er beklageligvis i høyeste grad på hell.

Utfordringer, problemer, globalisering og dagens situasjon

Alt er ikke fryd og gammen her i Norge:

En del nordmenn har tendenser til å være noe rasistiske. Vi har vansker med å integrere våre nye landsmenn på en bra måte, og vi er generelt skeptisk og tilbakeholdne når det gjelder nye ting. Unntaket er innenfor teknologi og elektronikk hvor vi ikke kan få nok av alle slags duppe-dingser.

Noen vil se på nordmenn som litt naive, godtroende og lettlurte + rike med våre nisseluer godt trukket ned over ører og øyne. Vi tror gjerne det beste om andre etniske nordmenn, selv om man ikke går av veien for litt sladder, baktalelse og nedsnakking. Nordmenn er muligens også noe naive i møte med den store og globaliserte verdenen. Enkelte nordmenn kan blir lurt opp i stry via f. eks. nettsvindel med lovnad om kjappe gevinster, billige produkter, kjærlighet m. m. Nordmenn er (lette) mål for og blir blant annet utsatt for en del digital svindel / nettsvindel / datakriminalitet.

Enkelte tilnærmet lever og ånder for – også her i Norge – å spre på hat, hets, sjikane, trusler, utpressing, være nettroll, personangrep, mobbing, utskjellinger osv. hovedsakelig via nettet, etter “oppskrift” fra blant annet USA og Donald Trump samt FrP og Sylvi Listhaug. Slikt kan gå ut over og bidra til å ødelegge både demokratiet, rettssamfunnet og det reelle folkestyret i Norge. Baktalelse, dømmende holdninger og bygdetroll-tendenser er også utfordringer enkelte steder.

Ensomhet og/eller psykiske problemer er noen av medaljens bakside her i Norge. Slettes ikke alle føler at de passer inn i samfunnet vårt. Mobbing er også noe enkelte opplever å bli utsatt for. Det er også noe nedslående at relativt mange – spesielt unge jenter – utsettes for nedsettende bemerkninger som går i retning av seksualisert mobbing og trakassering. #metoo nådde tydeligvis ikke fram til norske skolegårder, og kampanjen har vel også ellers i samfunnet snart gått i glemmeboka.

Det er virkelig bekymringsfullt at såpass mange unge faller på utsiden av arbeidslivet. Enkelte blir i ung alder uføretrygdede eller blir gående på andre støtteordninger (“NAVere”). Ofte skyldes dette psykiske problemer (psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser) eller andre personlige problem, og slettes ikke latskap i seg selv. Et viktig poeng fra en kronikk i Aftenposten: “Vi trenger et arbeidsliv som åpner opp for dem som har havnet utenfor.” Det er også dystre selvmordstall blant både unge og voksne i Norge.

Det er et stort press på de unge hvor de skal prestere på en lang rekke med områder, og en del av dem passer ikke helt inn i dagens samfunn. De sliter med å finne sin plass, de ramler ut og blir på utsiden av det gode selskap. De av dem som ikke blir uføretrygdede kan ha store problemer med å få seg utdannelse og jobb. Det er også mange unge menn inni tallene, og en del av dem forblir utenfor arbeidslivet, single, ensomme og uten barn.

Det snakkes om “Generasjon Prestasjon“. De unge skal være perfekte og lykkes på en lang rekke fronter samtidig, og en del vil feile i dette tøffe prestasjonssamfunnet. Enkelte unge sliter med lavt selvbilde, noe som slettes ikke er så rart så lenge som prestasjonsjaget og kroppspresset er så stort som det er.

Enkelte foreldre stiller muligens alt for store krav og forventninger til sine håpefulle, dvs. sine barn. Det kan virke som om de prøver å leve ut sine egne tapte og knuste drømmer gjennom barna. Kjøpepresset og statusjaget blant barn og unge er også stort, og da gjerne mer eller mindre framprovosert via de voksne (foreldrene m. m.).

Det er sannelig ikke alltid lett å passe inn her i Norge. Av og til kan det føles som om alle skal passe inn i et lite frimerkevindu av et A4-liv (trang ramme, lav takhøyde) for å bli aksepterte. Man må “gå med maske” eller spille et falskt spill for å gli inn i det akseptable liv. Det er ikke alltid tilfellet at samfunnet er så raust som man skulle ha ønsket seg med plass for ulikheter, kreativitet, ærlighet og fin oppførsel mot hverandre.

Hva med å “bare” være hverdagsmennesker? Man kan sannsynligvis klare å lære seg å sette pris på det hverdagslige og de små opplevelsene, uten at alt trenger å være stort og spektakulært.

Sommerferien 2019: Bergen.

Sommerferien 2019: Loen, Loen Skylift og Olden.

 

Vi har NAV-systemet på godt og ondt, som omfatter tilbud og tjenester av typen arbeidsmarkedstiltak (diverse tiltak, tiltaksplasser, opplæring, dagpenger, AAP – arbeidsavklaringspenger m. m.), arbeidsformidling, trygd, stønader, sosialhjelp m. m. NAV kan fungere som et bra sikkerhetsnettverk i et velferdssamfunn som vårt, men slettes ikke alle føler at de får den hjelpen de trenger fra byråkratiet. At mange “for gøy” NAVer har jeg mindre tro på.

Av og til snakker vi mer om hverandre (baktaler, sladrer) enn med hverandre. Empatien overfor våre medmennesker overskygges av egoisme og opportunisme. Bygdedyret eller bygdetrollet styrer hverdagen mange plasser i landet. Vi bør ha muligheter for å leve livene våre på en ekte (uten maske) og selvvalgt måte uten å la bygdedyret/trollet styre. I storbyene kan ensomhet og dette å drukne i mengden være problemer. Enkelte ser nok på Norge som et noe traust og kjedelig land.

I verdenssammenheng har vi visstnok ganske så strenge sosiale normer i Norge, vi som liker å tro at vi er et fritt og åpent land. Strenge sosiale normer finnes, som inkluderer streng sosial kontroll, uskrevne regler som nødig må brytes og “krav” om å etterleve den norske konformiteten. Det er ikke lov til å skille seg for mye ut, til å være seg selv 100 %. Annerledeshet er truende og det koster, og det blir ikke høyt verdsatt og akseptert. Bygdedyret eller bygdetrollet er på vakt klar til å slå ned på avvik gjennom baksnakking, utestenging, dømming osv.

Nå holdt jeg på å glemme noe sentralt: Den store nye norske verdien, i hvert på Østlandet, heter Harryhandel eller Harrytur til Sverige. Det er til tider tilnærmet en norskeinvasjon på Systembolaget av “tørste” nordmenn, samt “utsultede” nordmenn som skal handle billig kjøtt, brus og snop på diverse kjøpesentre / butikker. Grensehandelen i Sverige blomstrer pga. nordmennene.

Flatraket, mitt bosted! Flatraket er en relativt typisk liten kystbygd på Vestlandet.

 

I tillegg er det mange nordmenn som går tilnærmet berserk hver gang de kommer over en taxfree-butikk på en flyplass eller på danskeferja. Man kan ikke være på tur / reise til utlandet uten å handle kvoten. Hvis nordmenn kan få noe vi tror er billig går vi helt mann over huse. Salg, kampanjer, lave priser og handel til røverpriser liker vi.

Vårt handelsmønster har vært i stor endring i de senere år. Netthandel og kjøpesentre har i omfattende grad tatt over for lokale butikker, i likhet med det som er tilfellet i andre vestlige land. Enkelte gågater i vårt land begynner å bli relativt tomme for mindre lokale butikker og nisjebutikker. De store kjedene med tilholdssted på nettet – inkludert internasjonale gigantaktører – og i kjøpesentrene vinner markedsandeler på bekostning av lokale butikker.

Sykelig materialisme: Nordmenn er noen luksusdyr. Vi ønsker hele tiden å ha det siste nye innenfor teknologiprodukter (mobiltelefoner, TV-apparater osv.) og “gadgets”. Finere bil enn naboen sin, og et mest mulig eksklusivt hus er også sentralt for en god del mennesker. Generelt er det en del som liker å flotte seg med statussymboler. Når det gjelder slike produkter sitter pengene løst selv om produktene kan være dyre i innkjøp og litt av et rotterace for stadig å fornye seg.

Vi er vel rett og slett litt teknologikåte. Nordmenn liker å kunne ta ny, hipp og dyr teknologi i bruk, og vi pleier å ligge ganske langt framme internasjonalt med å ta teknologien i bruk/anvendelse. Enkelte er ikke langt unna å være mobilomaner og/eller lide av nomofobi. Mange selfie-bilder og andre bilder / fotografier blir også tatt med våre mobiltelefoner.

Muligens er det også typisk norsk å satse på “sær” og tildels dårlig teknologi. Jeg tenker da f. eks. på Norges massive satsing på kringkastingsteknologien DAB for radio. Når det gjelder AMS-innføringen deler vi skjebne med mange andre land.

Er vårt land så fritt, godt og demokratisk som er enkelte vil ha det til? Historisk sett har landet vårt turt å ta egne beslutninger og å gå mot strømmen, f. eks. å stå på utsiden av EU – Den europeiske union. Nå derimot: Pengene, kapitalismen, nyliberalismen, internasjonale handelsavtaler/reguleringer, globalisering, grådighet og EU/EØS  styrer mer og mer. Norge avstår stadig mer av sin suverenitet gjennom inngåelse av internasjonale avtaler, hvor mange av dem er relatert til EU/EØS. Denne avståelsen av suverenitet eller maktoverdragelsen er muligens på grensen mot å være lovstridig mot grunnlovens § 1. Vi gir fra oss landets suverenitet bit for bit, og samtidig selger vi ut arvesølvet (privatiserer). Det typisk norske og den norske modellen trues og brytes ned av globalisering, EU/EØS, diverse internasjonale handelsavtaler, nyliberalismen m. m.

EU & Norge

EU & Norge

 

Vi lever i en global verden som stadig blir mer fragmentert og polarisert (internasjonal trend). Enkelte, gjerne spesielt de unge, er usikre på framtiden og ser for seg dystre framtidsutsikter. Enkelte forenkler den komplekse verdenen gjennom å bli del av ekkokammer og alternative virkeligheter, inkludert alskens konspirasjonsteorier. Enkelte grupperinger har større makt enn andre i vårt samfunn. Den vanlige arbeiders påvirkningskraft er heller lav.

Hanne Nabintu Herland har høsten 2018 lansert en ny bok med tittelen: “Det nye Babylon – Hvordan Vesten mistet sin storhet”. Boka omhandler Norges og Vesten sin framtid, kulturens overlevelse og verdier. Det hevdes at mye av dette er truet av globalisering, institusjonalisering, grådighet, materialisme, endret syn på hva som er rett og galt og ensidig vekt på selvrealisering. Blant annet legger hun skylda på “Janteloven” og “De internasjonale elitene”. Hun er nok inne på noe, selv om lite tyder på at jeg er helt enig i “resepten” eller løsningen på problemene som hun skisserer + årsaken til at det har blitt slik.

En trend for tiden er å gi tidligere hel- eller delstatlige virksomheter nye firmanavn / konsernnavn, og da gjerne helt “meningsløse” eller intetsigende nye virksomhetsnavn som ikke sier noe som helst om hva de driver med. Sist ut er NSB (Norges Statsbaner AS) som skal bli Vy. Tidligere eksempler er Statoil som ble til Equinor og deler av Statens vegvesen som ble til Mesta.

Arvesølvet til Norge og deler av vår kulturarv skal på død og liv brytes ned, privatiseres og revolusjoneres / endres. Endringene av navn og omorganiseringene vekker følelser hos mange, og det er slettes ikke alle som er positive til å endre på det som fungerer helt ok i utgangspunktet. Ellers koster slike omprofileringer og ny merkevareoppbygging en formue (og i enkelte tilfeller felles skattekroner), noe som vanskelig kan anses som vel anvendte penger.

Vi har hatt en del statsmonopoler, statsforetak og statlige aksjeselskaper / statlige selskaper, som har vært bra fungerende ordninger. Blant annet kan virksomheter slik som Norsk Tipping, NRK, Vinmonopolet, Posten, Telenor (Televerket), NSB (Vy), Statens Vegvesen, everk, helse og Statoil (nå Equinor) nevnes. Nå skal på død og liv slike ting privatiseres eller del-privatiseres, eventuelt splittes og deles opp. Samfunnsansvaret eller samfunnsoppdraget forlates, og alt skal måles i penger – kroner og øre (profitt).

Tegn i tiden er aktiviteter slik som Yoga, “Mindfulness” og andre former for “New Age” (ny-religiøse fenomener, Østens mystikk). Negative trender blant nordmenn er beklageligvis overvekt og faren for livsstilssykdommer, og på den andre siden herjer skjønnhetstyrannietSlanking, ernæring/mat og overdrevent helsehysteri/helsefokus tar tak i enkelte. Andre lar pengene og materialismen styre deres liv, som igjen kan medføre høy grad av egoisme og opportunisme.

Noe som irriterer meg ganske mye er ubegrunnet klaging og syting over skatter og avgifter blant landets rikeste. Mye vil ha mer heter det seg. Det virker som enkelte aldri får nok. Mange av sutrekoppene har ingen som helst grunn til å klage, da de tross alt lever på “livets lyse side”.

Norge, landet som “elsker” bomstasjoner og bompenger, alt for å få enda bedre veier.

 

Nordmenn, et klagefolk: Det ser ut for at det har blitt typisk norsk å klage på alt og ingenting (for høy skatt, for høye avgifter, for dyre matvarer, dårlige veier, dyr alkohol, dyr bensin, bompenger, kringkastingsavgift til NRK osv.). Masse trivielle og uvesentlige i-landsproblemer opptar oss i stedet for de store linjene i verden, men det er SELVSAGT lov til å klage og å ytre sin mening i ytringsfrihetens navn. Vi glemmer rett som det er hvor bra vi har det i Norge med vår høye velstand, levestandard og materialisme. (Materialismen gjør oss nok ikke lykkelige!) Og i tillegg kjører vi på med litt tendenser til dobbeltmoral.

En del av landets befolkning lider av alvorlig narsissisme og selvopptatthet. Jeg i sentrum for enhver pris, det er meg, meg og meg som er det viktige, se på meg!! Det kjøres på med selvutvikling, wellness, egoistisk rosablogging, selfie-kultur, oppnåelse av egen personlig lykke, selvrealisering osv. osv.

Utviklingen slik jeg ser det går mot mindre fellesverdier, mer populisme, høyreekstremisme, fremmedfrykt og  større økonomiske og sosiale ulikheter med egoistiske/opportunistiske individer som i liten grad vil bidra til fellesskapet. Vår materielle rikdom ser ut til å ha gjort oss svært egoistiske, selvopptatte og ute av stand til å vise empati med nødlidende som trenger det. Litt for ofte er vi oss selv nok. Enkelte vil hevde at nordmenn mangler respekt for autoriteter.

Boligmarkedet: Det er i ferd med å oppstå klasseskiller og sosiale ulikheter mellom dem som har råd til å kjøpe/bygge sitt eget hus/leilighet, og dem som ikke har råd til dette og blir “forvist” til leiemarkedet. For noen kan det bli en uoppnåelig drøm om å komme seg inn på markedet, da de slettes ikke får innvilget nødvendige boliglån til å realisere husdrømmen sin. Slettes ikke alle har økonomi til å finansiere eget hus/leilighet av normal standard. Hvis de ikke har foreldre og/eller kommer fra rike familier (arv eller eierandeler) som har anledning til å trå støttende til da.

Hus og leiligheter er dyre (spesielt nybygg har høye boligpriser), og i tillegg stilles det egenkapitalkrav som spesielt slår skjevt ut for de unge. Spesielt kan det være vanskelig å komme inn på boligmarkedet for unge og nyutdannede, som både har store studielån, lite med egenkapital, usikre jobber (vikariater m. m.)  og nybegynner-lønninger. Store renteøkninger i framtiden kan også ta knekken på økonomien for mange.

Likevel: En positiv ting med eiendomsmarkedet i Norge er at forholdsvis mange – på tross av kraftige økninger i eiendomsprisene de senere år – (fortsatt) har råd og anledning til å eie sin egen bolig (selveid), det være seg leilighet eller enebolig. Litt utenfor de store byene er også prisene noe lavere enn midt i bykjernene.

Norge

Norge, Noreg, Norway. Bilder hentet fra Pixabay og Wikipedia.

 

Norge er ikke akkurat i tet når det gjelder sjenerøsitet (veldedighet, hjelpsomhet, frivillighet) ifølge CAF World Giving Index 2017. Konfliktfylte land og land med andre alvorlige problemer topper statistikken. Norge havner nede på en 20. plass. Vår tidligere solidaritet med andre mennesker har i de senere år måttet vike plass for mer og mer nasjonalpopulisme.

Etter andre verdenskrig var vårt land i stor grad vært preget av oppbyggingen av dagens velferdsstat og andre fellesskapsløsninger. Nå i disse blåblå tider trues velferdsstaten av privatisering, skattelettelse for rike og større sosiale og økonomiske ulikheter inkludert høy arbeidsledighet. Vi kan se tegn på økte forskjeller mellom fattig og rik, samt økt barnefattigdom i landet vårt. Og vi har fått en rik og maktsterk elite – på tvers av tradisjonelle politiske skillelinjer – med masse makt og muligheter for å sette dagsordenen.

“Landsmoderen” Gro Harlem Brundtland (Ap) har så vidt blitt nevnt. Samtidig er det naturlig å nevne Einar Gerhardsen (Ap) som populært ble kalt for “landsfaderen”, i forbindelse med at han som statsminister og politiker rett etter 2. verdenskrig bidro til oppbygging av det moderne Norge. I hans periode kom framveksten av den norske velferdsstaten, som han var en av hovedarkitektene for.

Mistro mot media (beskyldninger om falske nyheter eller venstrevridde nyheter), populisme, politiske løgner og “alternative” sannheter er tegn i tiden. Motsatsen eller “redningen” fra falske nyheter og myndighetspåvirking / politisk påvirkning i de etablerte mediene skal visstnok være alternative nettsteder og medier på nettet, f. eks. Norgesavisen. Denne “avisen” skal ifølge seg selv fremme norske verdier, kultur og identitet. I realiteten er det mye tull, tøys og løgn de publiserer.

Arbeiderbevegelsen (1. mai, markering av arbeidernes dag), Arbeiderpartiet, fagforeninger, sosialdemokratiet og kirka stod i tidligere tider sterkt her i Norge, men dette er ikke så framtredende i dagens Norge. Sosialdemokratiet er nok i høyeste grad på hell i Norge, og også statskirken har mistet mye av sin tidligere storhet. Det kan også bli en del “storm i et vannglass”-tendenser i vårt land for små-bagateller og trivielle i-landsproblemer.

Andre verdenskrig, ja. Historieinnsikt er viktig, da det sies at uten historien i bakhodet vil ting ofte bli gjentatt. Likevel synes jeg snart det er på tide å “glemme” eller i hvert fall tone ned fokuset på 2. verdenskrig. Det er jo over 70 år siden den fant sted. Frigjøringsdagen 8. mai 1945 markeres av enkelte den dag i dag.

Den kalde krigen mellom øst og vest som vedvarte i mange år fra ca. andre verdenskrig og fram til ca. 1990-tallet kan nevnes. Sovjetunionens fall fant til slutt sted, men man skal heller ikke spøke med dagens Russland. Den russiske bjørnen – vårt naboland mot norskegrensen i nord – bør man ikke tirre unødvendig. De har muskler å vise fram hvis dette oppleves nødvendig.

Nordmenn kan innimellom være høye på seg selv og sin rolle i verden innenfor diplomatiet. Det utvises stor tro på at vi kan delta i og ha en ledende rolle i alskens fredsforhandlinger, hvor man relativt lett takker være nordmenn får løst store verdensproblemer.

Ok. Da blir jeg noe politiske av meg:

I forbindelse med valgkampen rundt Stortingsvalget 2017 besøkte Hadia Tajik (Ap) Trollpikken i Egersund. Det ble under dette besøket en del snakk om norske verdier. Ifølge henne er det en del norske verdier som er under press:

1. Avstanden mellom folk og makt er liten.
2. Vanlige arbeidsfolk er likestilt med arbeidsgiverne.
3. At barna våre lærer av hverandre i fellesskolen.
4. At folket sammen eier og har tilgang på norske naturressurser.
5. At kvinner og menn får de samme mulighetene.
6. At våre kunst- og håndverkstradisjoner overlever.

Lista er ikke uttømmende eller fullstendig. Skylda for presset mot verdiene gir hun den politiske høyresiden.

Det snakkes av og til om den norske modellen (økonomi, arbeidsliv, politisk system, velferdsordninger) eller eventuelt den nordiske modellen. Denne blir «truet» av blåblå egoistisk politikk, spesielt politikken fra FrP. Enkelte vil hevde at det norske folk i utgangspunktet har en sosialdemokratisk folkesjel, hvor fellesløsninger og like muligheter for alle har preget landet.

Min hellige overbevisning: Så visst har vi råd til å beholde dagens velferdsgoder og offentlige løsninger. Dette forutsetter at det blir slutt på å dulle med landets rikeste i form av totalt unødvendige skattelettelser. De som har mye kan sannelig få bidra i større grad enn i dag til fellesskapet for å opprettholde det gode norske systemet vi har for utjamninger i levekårsforskjeller.

Rødgrønn politikk er mer i samsvar med norske verdier slik jeg ser det enn blå politikk, hvor FrP sin politikk er spesielt uspiselige.

Populisme (høyrepopulisme) kan true vårt liberale demokrati. Troen på rettsvesenet, medier, menneskerettigheter og markedet er sviktende blant enkelte, og likeså tilliten til myndigheter, politikere og ledere. Den ukontrollerte globaliseringen på sin side går ut over det nasjonale demokratiet, og uten en viss kontroll med markedene kan demokratiet bli undergravd. For mye maktkonsentrasjon på få hender er ikke gunstig for demokratiet.

Velgermisnøyen med det etablerte brer seg i enkelt kretser. Enkelte føler seg ignorert og oversett av “eliten”, og de ønsker endringer hvor deres mening også blir hørt og hvor de får del i samfunnsutviklingen og godene. Minoriteter og mindretallsinteresser må hensynstas og bli hørt, og veksten må bli fordelt på en mer rettferdig og akseptabel måte.

Heldigvis har ikke den verste uthulingen av demokratiet rammet Norge helt ennå. Imidlertid gjelder det å være på vakt og kjempe for å beholde det demokratiske systemet vi har og som fungerer bra. Amerikanske Trump-tendenser er ikke ønskelig i Norge.

Kristendommen og religion generelt

I denne bloggen skriver jeg mye om kristendom og protest mot enkelte former for kristendom. Også tvilsomme religiøse momenter er en del av dagens norske verdier og dagens Norge, f. eks. diverse ekstreme former for kristendom. Eksempler på dette er miljøer preget av ekstrem karismatikk og TV Visjon Norge-miljøet. En god del av importen av impulser i kristen regi kommer fra USA, inkludert omstridte og tvilsomme TV- og pengepredikanter slik som Jan Hanvold.

Fra gammelt av var kristendommen en naturlig del av samfunnsliv og kultur. Vi har den dag i dag mange språklige uttrykk og markeringer av helligdager som har sin opprinnelse i landets gamle statsreligion. Lenge var det slik at “alle” var medlemmer av statskirka, og deltakelsen på gudstjenester var betydelig høyere (prosentvis) enn i dag. Alle døpte sine barn i kirka, de giftet seg i kirka, kun begravelser med et kristent innhold fant sted og det var svært sentralt å bli konfirmert i kirka. Hele samfunnet og politikken har til tider i høy grad vært påvirket av kristne verdier, og tidligere stod bedehuskulturen sterkt i mange byer og bygder. Pietismen, Hans Nielsen Haug og Bibelbeltet kan fort nevnes. Mange misjonærer – på godt og vondt – har også blitt sendt ut fra Norge til det store utland.

Norge ble kristnet over en lengre tidsperiode på sannsynligvis noen hundre år, delvis gjennom bruk av sverd og blod og blant annet via kongene / eliten (jf. de tre misjonskongene). Fra midten av 1000-tallet var landet praktisk talt “ferdig kristnet”. Opprinnelig var det katolsk tro som rådet, men reformasjonen gjorde om på dette hvor evangelisk-luthersk tro / religion overtok (protestantisk). I mange år var forkynnelse forbeholdt prestene og de geistlige, men etter hvert fikk lekmannsforkynnelsen også sitt lovlige gjennombrudd (på midten av 1850-tallet).

Til og med Grunnloven har vært inspirert av den kristne tro. Mange nordmenn mener visstnok at Islam er uforenlig og ikke i samsvar med norske verdier.

Grunnloven er tilnærmet “hellig” for oss nordmenn

To sentrale paragrafer fra Kongeriket Norges Grunnlov fra 1814, gitt i riksforsamlingen på Eidsvoll 17. mai 1814, med senere endringer:

§ 1. Kongeriket Norge er et fritt, selvstendig, udelelig og uavhendelig rike. Dets regjeringsform er innskrenket og arvelig monarkisk.

§ 2. Verdigrunnlaget forblir vår kristne og humanistiske arv. Denne Grunnlov skal sikre demokratiet, rettsstaten og menneskerettighetene.

Inndelingen i utøvende makt (regjeringen) lovgivende makt (Stortinget) og dømmende makt (domstolene) framgår av loven (parlamentarismen), og likeså diverse bestemmelser om konge og kongehus (monarkiet). Menneskerettigheter og diverse alminnelige bestemmelser inngår også i loven.

Kilde: Lovdata: Kongeriket Norges Grunnlov, bokmål-utgaven.

Grunnloven av 1814.

 

I forbindelse med kristendommen og kristentroen kan begreper slik som avkristning, vekkelse, uheldig trosutøvelse, ekstrem-karismatisk forkynnelse og kritikkverdig kristendom nevnes. En del frimenigheter, trossamfunn og sekter har dukket opp på siden av Den norske kirke (DNK) i løpet av de siste hundre årene (+/-). Kirka har ikke lenger trosmessig monopol, men alt i alt er nok den kristne troen og de kristne verdiene på tilbakegang i landet vårt. Utstrakt religiøs nasjonalisme blant kristne er HELDIGVIS på vei ut her i Norge.

Vi nordmenn kan sies å være kulturkristne eller å bo i et samfunn preget av nominell kristendom. I vårt språk har vi den dag i dag i bruk en del begreper og uttrykk med opprinnelse i den kristne troen. Kultur, samfunn og politikk har vært og er fortsatt delvis påvirket av det kristne. Helligdager og høytider med et Bibelsk utgangspunkt markeres.

Enkelte svovelpredikanter og mørkemenn truer med at Guds straffedom skal bli utøst over landet vårt. De såkalte kristne verdiene til Oslo Symposium-“banden” står i hvert fall jeg gladelig over.

Enkelte hevder at det finner sted systematiske rettighetsbrudd mot barn og unge i trossamfunn, som blant annet inkluderer skremmende / dømmende helveteslære, ekstrem-karismatikk, demonutdrivelser, sosial kontroll og liten reell trosfrihet for barna som vokser opp med “indoktrinerte” foreldre. Det kristne og kristne verdier er ikke bare av det gode.

Vi har også noen såkalte kristne partier, f. eks. Kristelig Folkeparti (KrF) og Partiet De Kristne (PDK). Norge er pga. KrF annerledeslandet når det gjelder bioteknologi. De fantastiske mulighetene som teknologien (eggdonasjon, fostertester, assistert befruktning for enslige m. m.) gir skal ikke utnyttes pga. partiets gammeldagse “etiske” / religiøse mørkemannssyn. Sære stiftelser og organisasjoner med gammelt og avdanket verdigrunnlag slik som MorFarBarn og Kristen Koalisjon Norge (KKN) kan jeg heller ikke gå forbi i stillhet uten å ha nevnt dem.

En (delvis) interessant kronikk stod å lese i Fædrelandsvennen skrevet av Helge Sten Thorbjørnsen, tittel “Å hestehandle med verdier. Ifølge kronikkforfatter er det mange verdier som svever rundt i lufta og i det politiske Norge samtidig: Kristne verdier, norske verdier, humanistiske verdier, annenrangs verdier, kalde og varme verdier, sentrumsverdier, muslimske verdier osv. Interessen for verdier og verdidebatten er stor, ikke minst pga. KrF sitt veivalg.

Det forfatter vel delvis er redd for er at KrF sin hestehandel med verdier i verste tilfelle kan ende med “opphørssalg” for både partiet og verdiene. Selv er jeg like holden til hele Kristelig Folkeparti (KrF), og jeg kommer ikke til å sørge eller gråte over at de eventuelt forsvinner ut av det politiske landskapet.

Utrolig, men sant: Enkelte “tror” (dyrker) den dag i dag norrøn gudstro og mytologi (Tor med hammeren, Odin, skapelsesmyten osv.). Enkelte har også dyrket satanismen i Norge i senere tider (jf. påtenkte kirker, kirkebranner), og spesielt på 1990-tallet var det litt fart over dette.

Personlig er jeg noe skeptisk til den delen av landets statsform som har å gjøre med kongehuset og monarkiet. Trenger vi virkelig kongehuset? Det blir noe feil – i mine øyne – å la gå i arv titler, adel og makt. Imidlertid har republikk også sine utfordringer, hvis vi f. eks. skulle bli sittende med en president slik som Trump her i Norge. Alt i alt har vi vært heldige med det norske kongehuset, i og med at de kongelige har oppført seg fint og ikke skapt de store intrigene, noe som slettes ikke har vært tilfellet med enkelte av de andre kongehusene i Europa. Mange nordmenn er også stolte og takknemlige for vår flotte kongefamilie.

Det vi vel ikke er så stolt av nå i etterpåklokskapens navn er jødeparagrafen som lenge (fram til 1851) var en del av grunnloven. Paragrafen sa enkelt og greit at jøder var uønsket i vårt land. Opprinnelig hadde heller ikke alle stemmerett her i landet, f. eks. eiendomsløse husmenn kunne opprinnelig ikke stemme (fram til 1898). Kvinner fikk først sin stemmerett i 1913.

I NRK TV-programmet “Valg 2017: Din stemme” fikk komiker Harald Eia presentere sitt “korstog” mot kristendommen under skalkeskjulet humor. Det ble framstilt som om det har vært en langvarig motsetning eller konflikt mellom opplysningstiden og kristendommen. Man fikk inntrykk av at kristendommen oppigjennom senere historie har vært en stor bremsekloss for den gode utvikling. Det som ble presentert rundt kristendom og kristne verdier av nevnte komiker er faktisk helt feil.

Vi holder (delvis) i hevd markeringen av diverse kristne / kirkelige høytider og helligdager. Vi feirer og markerer – gjerne med en kombinasjon av kristent og verdslig innhold – advent og jul, påske, Kristi himmelfart og pinse. Midtsommerfest i form av Sankthans / Jonsok markerer vi også, som kristelig sett er en kirkelig høytid 23. (aften) og 24. juni til minne om fødselen til døperen Johannes. Vi har også mange ord og uttrykk som opprinnelig kommer fra og har tilknytning til kristendommen.

Vår historie

Vi har også momenter i vår historie som det er liten grunn til å rope hurra for. Vår behandling av samer (fornorskingspolitikken m. m. overfor urbefolkningen samer) og jøder har vel ikke vært all verdens god. Noe av det samme kan sies om behandlingen av sigøynere/romfolket. Vikingetidens voldelige plyndringstokter er heller neppe noe vi trenger å være særlig stolte over. Nordmenn har også deltatt i voldelige korstog i kristendommens navn.

Enkelte romantiserer og vil videreføre kulturen fra vikingtiden, og de uttrykker stor stolthet med å ha vikinger som forfedre og vikingblod i blodårene. Dette må kunne kalles nasjonalromantikk på steroider. Vikingtiden og vikingene har en del negative side med seg som det slettes ikke er noen stor grunn til å være stolt av. Vikingene var blant annet: Pirater, brutale krigere, de plyndret hemningsløst, drepte, blodtørstige voldsmenn, fryktløse barbarer, ekstrem oppvisning av maskulinitet m. m. Hvorfor enkelte synes det er så tøft å springe rundt med lekeutgaver/modeller av tidligere tiders vikinghjelmer, klær og våpen kun for gøy finner jeg rart.

Viking

Viking

 

Norge har en relativt kort historie som egen uavhengig nasjon. I ca. 525 år fram til 1905 var vi i union med Danmark (434 år, 1380-1814) og så med Sverige (91 år, 1814-1905). Vi fikk vår egen grunnlov i 1814, vedtatt i riksforsamlingen på Eidsvoll 17. mai 1814.

Eidsvold 1814

“Eidsvold 1814” ble malt av Oscar Wergeland i 1885, ca. 70 år etter avholdelsen av Riksforsamlingen (grunnlovsforsamlingen) på Eidsvoll i 1814 der Norges grunnlov ble utformet og vedtatt. Bilde hentet fra Wikipedia.

 

Norge har i nyere tid vært utsatt for og delaktig i både 1. og 2. verdenskrig. I 1. verdenskrig (1914-1918) var Norge i prinsippet nøytrale, mens i 2. verdenskrig (1939/1940-1945) var vi på de alliertes side. Norge er pr. dags dato medlem av NATO. Soldater fra Norge (f. eks. Telemark bataljon) har også i de senere år deltatt i en rekke “skarpe” operasjoner i utlandet.

Vårt land har i tidligere tider vært preget av forhold slik som fattigdom, karrige / trange kår, krig, dødelige sykdomsepidemier (Svartedauden, tuberkulose m. m.), massiv utvandring, store forskjeller mellom fattig og rik, dømmende samfunn med trange rammer og moralisme m. m. Enkelte kunstnere har levd i “landflyktighet” rundt i Europas storbyer, og i dagens samfunn har vi enkelte “skatteflyktninger” som har flagget ut fra Norge. Sistnevnte gruppe ser jeg ingen grunn til å synes synd på.

Lenge var vi et relativt fattig land som hadde nok med vår egen overlevelse. I en periode var det mange som i nøden (og litt eventyrlyst) emigrerte til USA. Oppdagelsen av oljen og gassen i Nordsjøen og pengene denne medførte snudde opp-ned på vår økonomiske situasjon.

I nyere tid har mange rølpete bygdefester funnet sted med masse “bonderølp” / fyll. En del overgrep har helt sikkert også funnet sted i forbindelse med ville feiringer. Russefeiringen kan og til tider gå noe over stokk og stein.

Kvinnekamp for å få likestilling er sentral del av den norske historien. Likeså er det viktig å ikke glemme arbeidernes kamp innenfor industrien for å få lov til å organisere seg i fagforeninger. Fagforeningene har kjempet mang en hard kamp for at vi har dagens relativt trygge og regulerte arbeidsliv med alle de goder og rettigheter dette medfører.

Arbeidslivets organisering med den norske modellen er under press, hvor det forpliktende trepartssamarbeidet (arbeidsgivere, arbeidstakere og staten) henger i tynne tråder. Det går i en mer autoritær retning med mindre innflytelse for arbeidstakere og tillitsvalgte på arbeidshverdagen og beslutninger i arbeidslivet. Sosial dumping, dårligere arbeidsrettigheter og midlertidighet truer.

Verdensarv i Norge: Norge har pr. 2019 åtte oppføringer eller steder på FN-organisasjonen UNESCOs liste over verdens kultur- og naturarv.

Nordmannen

Nordmenn er et lite hjertelig folkeslag/lite varmt folkeslag. Vi kan oppfattes som et kaldt og kjølig folkeslag, og noen vil muligens gå så lang at de vil kalle oss noe uhøflige, arrogante (høye på pæra) og reserverte. Vi er forsiktige med å ta kontakt med og å hilse på fremmede (unntatt i fylla, i utlandet og på fjellet). Å vise masse følelser offentlig er heller ikke vår greie sånt i utgangspunktet, utenom på fotballkamper og i fylla/på fest. Skal vi være stolte over slike ting også? Jf. kommentar fra “Anonym” lagt inn 27.09.2018 under artikkelteksten som omhandler slike ting.

Å diskutere vær og vind kan vi gjøre sammen bekjente, men å gå inn på dypere og mer personlige samtaleemner sitter normalt sett langt inne blant nordmenn flest. Å holde på masken og å være noenlunde normal (A4-person og liv) er viktig for folket. Mange ønsker ikke å skille seg ut eller å være til bry. Noen vil også ha det til at Janteloven inkludert misunnelse ødelegger og styrer det meste, noe jeg er (delvis) uenig i.

Et nytt og skremmende fenomen er oppførselen til enkelte på skadesteder. Det har blitt viktigere å  ta bilder/video (selfier m. m.) med hjelp av mobiltelefonen enn å hjelpe til og å slippe fram hjelpepersonell på ulykkesstedet. Skremmende og betenkelig utvikling!

Enkelte kritiske røster påstår at det er et problem med den norske konformiteten. Det er visstnok ikke fullt ut lov til å være seg selv, det er sterk sosial kontroll og mange uskrevne regler å forholde seg til. Likhet og ensretting har ifølge kritikere vært tradisjonelle idealer, hvor ingen skulle skille seg ut eller stikke seg fram. Muligens er nordmenn også preget av konfliktskyhet?

Dette er de uskrevne reglene “alle” nordmenn følger

Typisk norsk å være litt sær. Nordmenn er litt spesielle. Vi har diverse uskrevne regler som “alle” nordmenn «må» følge, hvor noen eksempler følger nedenfor:

  • Patriotisk forhold til lokal julebrus og/eller øl.
  • Ikke gå ved siden av noen på gata du ikke kjenner.
  • Ikke lov til å ta det siste kakestykket (eller siste produktet i en butikk).
  • Nordmenn er dårlige på og føler oss ukomfortable når man må til med småprating («smalltalk») med fremmede. Noe reserverte og innesluttende overfor ukjente mennesker.
  • Intimsone på buss.
  • «Lader» oss i sola selv om det er iskaldt. Vi bare må ut i finværet.
  • Gjenglemte votter hengende på trær og gjerdestolper.
  • Hils på fremmede kun på utvalgte steder (ute i naturen på gåtur, campingplasser, på sjøen osv.)
  • Er det skiføre skal alle ut på ski.
  • Nordmenn som trener, f. eks. på ski, kan være ekstremt aggressive, irritable for forstyrrelser og målbevisste.

Kilde, men med noen tilpasninger og justeringer: TV2 underholdning: Dette er de uskrevne reglene «alle» nordmenn følger.

Trange sosiale normer og uskrevne sosiale regler gjelder i Norge.

 

Noen av de norske verdiene og kulturen er det lett å få øye på, mens andre forhold er mer skjulte (jf. et isberg/isfjell ute i havet hvor bare en liten del av det er synlig på overflaten):

The Cultural Iceberg. Kilde: Janine’s Music Room – www.janinesmusicroom.com

Illustrasjonen er hentet fra Janine’s Music Room og hennes artikkel “The rest of the iceberg”. Selv om artikkelen ikke omhandler norske forhold har figuren absolutt stor relevans.

Norge som et homogent land er vel mer eller mindre en myte. Vårt land har blitt flerkulturelt, vi henter impulser fra ulike steder og det er (økende) uenighet, mangfold og forskjeller i hvordan nordmenn tenker og lever. Vi har gått fra et homogent samfunn til et mer pluralistisk.

Norge har lange tradisjoner for likhet og likeverd. Nå har ulikhetene og forskjellene blitt større pga. samfunnsutviklingen (nye landsmenn, nordmenn reiser mer til utlandet og tar med seg nye impulser tilbake osv.). Vi nordmenn er ikke så like lenger. Vi er ikke så kulturelt homogene som enkelte vil ha det til.

Tidligere ble alle “utsatt” for den samme kulturpåvirkningen via enhetlig fellesformidling av litteratur, sang/salmer, musikk og kun en TV-kanal (NRK) hvor “alle” landets innbyggere fulgte med på de samme programmene. Nå er ikke samfunnet så homogent lenger.

Norges nasjonalskatter her og der. Å skrive om MGP-klassikeren og Bobbysocks-sangen “La det swinge” splitter Norge og skaper bråk. Innholdet kritiseres og man ser ikke humoren, og enkelte anmeldere og andre forståsegpåere kaller versjonen for en russelåt eller revylåt. Enkelte nordmenn er virkelig hårsåre.

Det norske språket må nevnes. Norge har to offisielle språk: Norsk med skriftspråks-variantene bokmål og nynorsk og samisk. I tillegg har vi en masse ulike dialekter, hvor spesielt i tidligere tider hver eneste bygd med respekt for seg selv hadde sin dialektvariant. Utstrakt kommunikasjon – verbal og fysisk – på kryss og tvers har redusert dialektmangfoldet en del i de senere år. Banning er også en del av det norske språket, og spesielt nordnorsk banning er i en divisjon for seg selv.

I tillegg til dialekter har man ulike utgaver av sosiolekter. I dannede hjem eller borgerlige hjem har det ofte tradisjonelt blitt snakket noe i nærheten av penere riksmål (bokmål). Dialekter i slike pene kretser har gjerne blitt sett på som simplere gatespråk for arbeiderklassen.

Språket har utviklet seg fra urnordisk til norrønt og gammelnorsk. Det norske språket vi nå snakker – moderne norsk – hører til den indoeuropeiske språkfamilien og den germanske greina.

Vi har “mye språk” tatt landets størrelse (lite land målt i innbyggertall) i betraktning. En del (nesten-)nasjonalister kunne forresten med fordel ha vært en god del bedre i rettskrivingen og grammatikken innenfor norsk skriftlig. Mye skriftlig materiell er preget av språkmessig slurv bestående av unødvendige skrivefeil, dårlig grammatikk og feilaktig begrepsbruk. Beklageligvis er det i enkelte sammenhenger blitt mer og mer gjevt å bruke engelske uttrykk i stedet for norske ord (f. eks. account managere, kick off osv.).

Det norske språket er en viktig del av vår identitet, og enkelte misliker sterkt “språklig forfall”. Imidlertid er språket alltid i konstant endring og utvikling, hvor f. eks. de unge bidrar til endringer gjennom sin språkbruk. Det er helt naturlig med en endring og utvikling i språket, uten at det er noen stor fare på ferde. Ofte misliker vi og lar oss provosere av endringer – språklige fenomener – som bryter med våre egne personlige prinsipper og preferanser. Språk og språkkritikk kan brukes feil for å dele folk inn i ulike klasser eller for å framheve sosiale forskjeller.

Ulike folkegrupper og interne ulikheter

Vi er ett folk, men vi har et geografisk langstrakt og vilt land bestående av fjorder, fjell, daler, havområder, innsjøer, elver, værharde områder og noe slettelandskap. Norge har alt i alt et beskjedent innbyggertall (nesten 5,3 millioner pr. januar 2018).

Landets utforming (landskap) og demografi har alltid gitt oss en del kommunikasjonsutfordringer. Diverse lokale og regionale særtegn har naturlig fått utviklet seg, som igjen har medført ulike dialekter og forskjeller i lynne og kultur mellom de ulike regionene, mellom bygd og by og mellom de ulike landsdelene i vårt land.

En svært stereotyp gjengivelse basert på fordommer følger nedenfor:

  • Nordlendinger: Rå humor, lite selvhøytidelige, gjestfrie, uformell, brautende, late, bannende fyllefanter og språklig vulgære.
  • Trøndere: Harry væremåte, nedpå jorda, har trønderbart, bruker skinnvest, drikker karsk og hjemmebrent, har alltid en vits på lager, noe slitsomme og trivelige.
  • Østlendinger: Alvorlige, selvhøytidelige, overlegne, alt nord for Hemsedal er Nord-Norge, blir lett krenket, snobbete, reserverte, hyggelige i festlige lag. Omfatter også Bærum eller Blærum, hvor “snobbete” og “utskjemte luksusdyr” (pappagutter osv.) bor.
    • Oslo: Er i utgangspunktet del av Østlendinger, men de skiller seg litt ut. De fleste kommer opprinnelig fra andre steder i landet eller fra utlandet, så det blir en miks av alt mulig (“rart”) her.
    • Hedmarkinger på sin side er stillfarne.
  • Sørlendinger: Over-religiøse etter å ha bodd i det moraliserende Bibelbeltet, beskjedne, noe lukkede mennesker, treige, naive, kjedelige, sindige, vil ikke tråkke noen på tærne, kjører mye båt (de som bor med havet), snille, milde og blide. Språklig sett del av den bløte kyststripe.
  • Vestlendinger: Trauste, ler bare i nødsfall, nynorsktilhengere, gårdselskere, krasse, gravalvorlige, tungsindige og pålitelige. Ofte preget av tidligere tiders behov for å vise nøkternhet og møysommelige. Kan være ganske frittalende og langsinte. Sunnmøringer, Bergensere, Jærbuer og Siddiser er også vestlendinger, men de skiller seg noe ut:
    • Sunnmøringer: Gjerrige gniere, måteholdene og oppfinnsomme.
    • Bergensere: Patriotiske, selvopptatte, selvgode, brautende, et stolt folkeslag og til tider ganske intense og slitsomme for ikke-Bergensere.
    • Jærbuer: Fra Jæren. Kjører traktor, bygdekultur, går i Felleskjøpsdress, store i kjeften, trangsynte, driftige og arbeidsomme.
    • Siddiser: Bymennesker. Snakker pent. Byborger. Patriotiske. Oljen. Noen klysete i sin oppførsel. Selvgode.
    • Samer: Urfolk med egen samisk kultur, eget språk, musikkformen Joik, egne klær, reindrift og mat med sitt særpreg.
  • Utlendinger: Innvandrerbefolkningen utgjør ca. 17,3 % av befolkningen i Norge. Blant annet har vi mange innvandrere fra den tidligere “østblokken” og fra Sverige. Innvandrerne tar også med deler av sin kultur, verdier, særpreg og ballast til Norge.

Ja da, i høyeste grad stereotyp inndeling og masse fordommer gjengitt ovenfor. Imidlertid er det IKKE jeg som har diktet opp innholdet. Momentene har blitt hentet via intens Googling på nettet. Flere ulike grupper kunne ha vært inkludert i lista.

I vårt land finner vi mange ulike språklige variasjoner i form av dialekter. I tillegg har vi sosiolektene for ulike sosiale grupper, f. eks. blant innvandrere, ungdommer, religiøse miljøer og blant samfunnsklasser. Spesielt i byene har det alltid vært noen som prøver å gjøre seg “finere” enn det de er i snakket.

 

Tidligere ble det snakket om klasseskille eller klasseinndeling i arbeiderklassen, middelklassen og borgerklassen (og muligens bøndene litt på siden). De fra borgerklassen kom fra såkalte møblerte hjem. Selv om denne inndelingen er noe avleggs, er det skiller mellom de mer og de mindre bemidlede i vårt samfunn. Forskjellene mellom rik og fattig er økende igjen, og den sosiale mobiliteten kan se ut for å være lav og synkende.

Jeg ser det som noe bekymringsfullt at forskjellene igjen øker mellom fattig og rik her i Norge. Forskjellene mellom fattig og rik er i ferd med å bli større og tydeligere igjen, etter en del år der skillet mellom “borgerklassen” og “arbeiderklassen” ikke var så stort og markant. De rikeste har fått økt sin rikdom betraktelig i de senere år mens vi andre ikke har hatt en så gunstig utvikling.

Vi lever i en globalisert verden. Alt vi gjør, spiser og bruker (konsumerer) har elementer i seg fra hele verden. Det norske er ikke alltid så norsk, og hele vår tilværelse er farget av den pågående globaliseringen.

Hva tenker og forbinder utlendinger/turister med Norge og nordmenn? Noen punkter rundt dette følger nedenfor, hvor punktene stammer fra diverse Google-søk/treff:

  • Norge er et dyrt land å besøke pga. høye priser og mange avgifter.
  • Høye priser garanterer ikke alltid for god kvalitet. Både mat og overnatting er til tider overpriset, med dårlig samsvar mellom pris og kvalitet.
  • Vakker og vill norsk natur, til tider røffe værforhold.
  • Landet er rikt på olje og fisk.
  • Rikt og velstående land, høy velferd.
  • Fredelig land.
  • Enkelte har hørt om personer/grupper innenfor den kulturelle sfære (kunst og musikk) slik som komponisten og nasjonalhelten Edvard Grieg, den norsk dramatikeren og lyrikeren Henrik Ibsen, maleren Edvard Munch, popgruppa A-Ha og EDM-musikeren Kygo. Vi har også noen sportshelter og idrettskjendiser som er kjente utenfor landet Norges grenser.
  • Enkelte ser på nordmenn som et noe reservert og kjølig/kaldt folkeslag, viser lite følelser i det daglige.
  • Selvopptatte og stolte over å være norske, noe bortskjemte.
  • Vikingehistorie.
  • Kombinasjon av selvgodhet og Janteloven. Muligens er også Janteloven i ferd med å bli erstattet av X faktor-loven.
  • Uhøflige.
  • Nordmenn kan være noe arrogante, snobbete, trangsynte og høye på seg selv.
  • Annerledeslandet.
  • Norske blondiner.
  • Ikke så nøye med naken hud.
  • Nordmenn er ærlige og dyktige, og har tross alt et tålig greit omdømme.
  • Men: Norge er ikke verdens navle geografisk sett. Mange i det store utlandet har liten kjennskap til Norge. (Norge er jo hovedstaden i Sverige?)
  • Og: Nei, isbjørnene går ikke fritt i våre gater, og heller ikke alle nordmenn har blondt hår og blå øyne.
  • Enkelte personer med ikke-vestlig utenlandsk opprinnelse, gjerne konservative muslimer, vil kunne hevde følgende om norske kvinner (litt satt på spissen): De er seksuelt løsslupne horer, hvor kvinnefrigjøring, frihetsideal og likestilling står alt for sentralt. På den andre siden er ekteskap, familie og morsrollen mindre viktig for dem, noe som er å snu ting på hodet i forhold til konservative muslimers (religiøse) tankesett.
  • Enkelte vil nok også stusse over statens og det offentliges store roller på de de fleste samfunnsområder, og den generelle tilliten man har til det offentlige.
  • Svenskene (“Söta bror”) om nordmenn: Naive (lettlurte), dumme halv-tullinger, introverte, arrogante, selvhøytidelige, uintelligente (dummest i Skandinavia), religiøse, nordmenn trenger seg frem og tror de er noe, brautende, drar på “harrytur” (handletur og fyll) til Sverige og nordmenn har et økonomisk overtak på svenskene (god økonomi og “masse” penger).

Med å verdsette norske verdier ekstremt høyt sier vi også indirekte at norske verdier er bedre og høyere rangert enn andre lands verdier og levesett. Det kan også nesten høres ut som om etnisk norske nordmenn er overlegne andre folkeslag/raser (jf. nazismen). Det er skremmende at enkelte i fullt alvor tror på hvit nasjonalisme og den hvite rasens (“ariske rasen”) overlegenhet over andre raser. Troen på norsk kulturs overlegenhet over andre kulturer er en noe skremmende selvdyrking og sykelig  nasjonalisme. Nei takk til et slikt syn og rangering!

Norge

Norge

 

Jeg synes det var skremmende å lese en artikkel i Vårt Land med tittelen “Mener vår norske kultur er overlegen” (bak betalingsmur). Det står der: “Seks av ti nordmenn mener vår norske kultur er overlegen andre kulturer. Ikke i noen andre vesteuropeiske land er den nasjonale tilfredsheten like høy.” Huff, dette begynner å minne om farlig nasjonalisme.

Fra artikkelen nevnt ovenfor er følgende sitat hentet:

  • – Tallene reflekterer en utbredt norsk selvgodhet, som har styrket seg etter at Norge er blitt et absurd rikt land. Det er en tendens til å mene at vi får til alt: Mens vi klarer oss også gjennom økonomiske kriser, kan andre gjerne steke i sitt eget fett, sier professor Thomas Hylland Eriksen ved Universitetet i Oslo.

Normalt sett regnes Norge som et land med stor religionsfrihet eller trosfrihet, uten fare for forfølgelse pga. sin tro. I de senere år har denne friheten i en viss grad blitt noe truet. Det er ikke måten på hvor mye et klesplagg slik som hijab kan provosere, og det har også vært tilfeller hvor det ikke tillates bruk av religiøse symboler slik som et kors i smykkeform. Enkelte vil også ha bort alt som heter skolegudstjenester. Vårt toleransenivå overfor det religiøse er muligens på vikende front.

Opplæringsloven

Opplæringsloven som gjelder for opplæringen i landets skoler (grunnskoler, videregående skoler) m. m. sier en god del om hva våre myndigheter mener det er viktig å rette fokus på overfor barn og unge i undervisningssammenheng. Formålsparagrafen for opplæring er spesielt interessant i denne artikkelens sammenheng, gjengitt i sin helhet nedenfor:

§ 1-1. Formålet med opplæringa
Opplæringa i skole og lærebedrift skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida og gi elevane og lærlingane historisk og kulturell innsikt og forankring.

Opplæringa skal byggje på grunnleggjande verdiar i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfridom, nestekjærleik, tilgjeving, likeverd og solidaritet, verdiar som òg kjem til uttrykk i ulike religionar og livssyn og som er forankra i menneskerettane.

Opplæringa skal bidra til å utvide kjennskapen til og forståinga av den nasjonale kulturarven og vår felles internasjonale kulturtradisjon.

Opplæringa skal gi innsikt i kulturelt mangfald og vise respekt for den einskilde si overtyding. Ho skal fremje demokrati, likestilling og vitskapleg tenkjemåte.

Elevane og lærlingane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Dei skal få utfalde skaparglede, engasjement og utforskartrong.

Elevane og lærlingane skal lære å tenkje kritisk og handle etisk og miljøbevisst. Dei skal ha medansvar og rett til medverknad.

Skolen og lærebedrifta skal møte elevane og lærlingane med tillit, respekt og krav og gi dei utfordringar som fremjar danning og lærelyst. Alle former for diskriminering skal motarbeidast.

Lenke: Lovdata: Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) § 1-1

En god del av de nevnte forholdene har å gjøre med ting som vi ser på som norske verdier. Alt i alt synes jeg formålsparagrafen fra nevnte lov er grei nok. Tålig balansert og ikke for indoktrinerende etter mitt syn, og med rom for nye og framtidsrettede justeringer og impulser utenfra.

Konspirasjonsteorier og nasjonalisme

Alle slags konspirasjonsteorier rettet mot Arbeiderpartiet, AUF og arbeiderbevegelsen lever i beste velgående blant deler av vår befolkning. Helt greit at man stemmer noe annet enn Arbeiderpartiet, men å beskylde nevnte parti for avkristning, islamisering, tjene fremmede makters ærend, avskaffing av nasjonalstaten og annet hat blir for dumt. Det er også noe stort vås at alle etablerte medier (mainstream media, forkortet MSM) er venstrevridde og har på sin agenda å reformere samfunnet. Likeså tullete er det å påstå at tilnærmet alle politikere og beslutningstakere er venstrevridde kommunister.

Kanskje er alskens konspirasjonsteorier en ny norsk verdi og del av det norske? Økt skepsis til politikere, medier og myndigheter er en del av dette bildet. Det er også en god del som utviser masse ubegrunnet mistillit og skepsis til det fantastiske norske barnevernet, hvor en ny norsk verdi i enkelte miljøer har blitt å være innbitte barnevernsmotstandere. Vaksinemotstandere finnes også.

Enkelte ser ut for å ha blitt grepet av en form for nasjonalisme, eller eventuelt en moderne og ny runde av nasjonalromantikken. Vi driver med heltedyrking av oss selv og blir oss selv nok. Den norske nasjonale identiteten – vår identitet – blir det viktig å beskytte mot alt som oppleves som trusler mot den. Mange nordmenn er stolt av det norske, noe som kan skape både samhold og fare. En fare eller et problem som kan oppstå er at det kan bli grobunn for holdninger og maktmisbruk av typen “vi” (majoriteten) mot “dem” (minoriteten). Utstrakt egoisme på nasjonens vegne bør unngås.

Selvsagt må det være lov til en viss grad å hegne om norske verdier. Å verdsette Norge, norsk kultur og norsk levesett er helt fint det bare det ikke overdrives. Det er selvsagt absolutt lov til å være stolt over landet vårt og landets utvikling og historie, og det må være lov til å glede seg over friheten og velstanden. Imidlertid er grensegangen mellom sunn glede og usunn dyrkelse ganske hårfin. Dyrking av Norge og det norske og usunn nasjonalisme kan bli en besettelse, spesielt hvis det slår over i usunn og innestengt ultranasjonalisme. Vi bør ha muligheter for endringer, justering og utvikling. At alt bare skal være status quo ønsker i hvert fall ikke jeg. Dyrkingen av norske verdier kan gi oss angst for tilpasninger, videreutvikling og nødvendige endringer.

Selvsagt synes jeg det er helt greit med feiring og markering av 17. mai. Det må være fullt lov å feire grunnlovsdagen og Norges nasjonaldag. Det må være helt greit en dag i året å markere gleden over ting slik som fred, frihet, demokrati osv. Litt patriotisme må være lov så lenge det ikke bikker helt over til “avgudsdyrking” av landet vårt.

Sunn patriotisme for Norge og det norske er helt ok, men det kan fort bikke over i usunn nasjonalisme.

 

Nasjonstanken og sunn nasjonalisme har på mange måter bygget opp vår nasjon og skapt det moderne Norge. Å ville bevare nasjonen Norge er selvsagt fult lovlig, og det må også være lov til å være litt små-stolte over landet vårt, den norske kulturen og verdiene som har formet Norge. Imidlertid må det ikke bikke over i usunn nasjonalisme der alt annet enn det norske er tilnærmet null verdt. Å få til en inkluderende nasjonalisme kan vise seg vanskelig å få til. Nasjonalisme trenger ikke å være synonymt med høyreekstremisme, men i en del tilfeller går populisme og høyreekstremisme hånd i hanske med uønsket nasjonalisme.

Dyrking av såkalte norske verdier kan bikke over mot mer ekstreme former for nasjonalisme. Enkelte viser en stor frykt mot at vårt land skal bli islamisert (Norge styrt av Sharialov, snikislamisert), og de er skeptisk til å ta imot flere asylsøkere/flyktninger til vårt land (fremmedfrykt/rasisme). Flyktninger og asylsøkere – migranter – som har kommet til Norge gis skylda for mye av det som går galt i samfunnet.

Det hevdes fra enkelte hold at f. eks. FrP i noen sammenhenger er drevet av reaksjonær nasjonalisme. Kjennetegn: Alt var mye bedre før-holdning, og krampaktig holde på det “gode gamle” i stedet for å prøve nye ting og ønske seg forbedringer.

Heldigvis – takk og lov – ble homofili og likekjønnede forhold (som innebærer sex) avkriminalisert i 1972. Det er fortsatt en lang vei å gå og kamper å kjempe via PRIDE etc. for å bryte ned gamle fordommer mot homofile. Fortsatt lever homofobien, ikke minst innenfor kristne (religiøse) miljøer. Selv er jeg i høyeste grad heteroseksuell, men jeg unner de homofile tilsvarende rettigheter og muligheter som oss heterofile. Ja til kjærligheten uavhengig av hudfarge, tro, kjønn eller legning.

Regnbueflagget

Regnbueflagget, et verdenskjent symbol for rettighetene og frigjøringskampen for LHBT-personer.

LHBT = Lesbiske, Homofile, Bifile og Transpersoner.

Hvor lenge – eventuelt i hvor mange generasjoner – må en person eller familie ha vært i Norge for å kunne kalle seg ekte nordmann eller norsk nok, uten å bli utsatt for rasisme, hatefulle ytringer eller diskriminering? Hvem er og kan med “stolthet” kalle seg 100 % norsk nordmann? Er det “nok” med norsk pass og norsk statsborgerskap, eller må man ha den riktige genetiske avstamningen (DNA)?

Noe som er helt UAKSEPTABELT i mine øyne er hverdagsrasisme rettet mot utenlandsadopterte, som gjerne har hatt det meste av sine liv her i Norge og som er norske på alle måter. Kan aldri personer med annen hudfarge eller etnisk bakgrunn enn den opprinnelig norske bli ekte nordmenn og norske? Hva med adopterte som har bodd her i landet i nesten hele sitt liv, 2. og 3. generasjons innvandrere osv.? Adopterte kan også slite med sitt selvbilde i og med at de ofte skiller seg ut pga. utseende (hudfarge og andre kroppslige trekk).

Personnavn som gir tydelig indikasjon om utenlandsk herkomst – spesielt muslimske – ser ut til å “skremme” oss og å gjøre oss skeptiske. Hvem kan med stolthet og i “full lovlighet” for moralpolitiet / bunadspolitiet bære norsk bunad på 17. mai, være leder av 17. mai-komiteer osv. Selv regner jeg i hvert fall alle med norsk statsborgerskap som norske, men jeg er fullt klar over at andre ser annerledes på denne saken.

Bunaden – det norske norske klesplagget – står nesten litt i fare for å bli protestplagg eller politisk plagg. I den senere tid har vi hatt både “bunadsgeriljaen” (protest mot nedleggelse av fødeavdelinger og sykehus) samt protester mot vindmølleutbygginger.

Norge som samfunn bør og må ta et oppgjør med rasistiske og diskriminerende holdninger.

 

Ikke alle nordmenn har vært noe særlig villige til å bistå i forbindelse med flyktningekatastrofen i Syria eller tilsvarende katastrofer/situasjoner. Alle er heller ikke særlig glade for at norske kroner og midler går til u-hjelp eller bistand i utlandet. Norge har vært og er en stor bistandsnasjon. En del nordmenn er seg selv nok, og de har nok med å pleie sin egen egoisme, opportunisme og griskhet. Ikke alle er opptatt av rettferdighet og rettferdig fordeling og omsorg for andre mennesker.

Diverse former for høyreekstremisme har også framgang (nynazisme, rasisme, nasjonalisme, fremmedfiendtlighet, antisemittisme eller jødehat osv.). Mye skyldes fordommer og stereotype forestillinger pga. for lite kunnskap. Radikalisering, fundamentalisme, terror, Sharia-lovgivning i Norge og voldelig ekstremisme er SELVSAGT IKKE ønskelig, uavhengig av side (islamister, antirasister eller høyreekstreme)!

Norge og mange andre vestlige land ser ut til å være villige til å droppe verdier slik som menneskeverd, likeverd og grunnleggende rettsstatsprinsipper. Dette skjer i forbindelse med innvandrings- og asylsaker.

Litt sunn og balansert skepsis mot innvandrere, flyktninger og asylsøkere (migranter) må være lov. Det finnes lykkejegere, terrorister, ekstremister og kjeltringer som trekkes mot Norge, og disse trenger vi så absolutt ikke å ha her. Vi kan heller ikke ta imot ubegrensede mengder med innvandrere. Innvandrings- og asylpolitikken kan gjerne være streng, men likevel må den være rettferdig, human og forutsigbar.

Å forvente en viss grad av integrering og tilpasning fra deres (innvandrernes) side må kunne kreves, og slettes ikke alle tradisjoner og skikker fra deres hjemland er ønskelige å videreføre her i Norge. Imidlertid bør og må ren og ondsinnet rasisme unngås, og vi nordmenn må kunne takle at våre nye landsmenn tar med seg noen nye og fremmede impulser til Norge. FrP sitt forslag om at flyktninger må skrive under på en kontrakt (strengere integreringspolitikk) når de kommer til Norge vet jeg ikke helt hva jeg skal mene om.

Barneoppdragelse: Det må FAKTISK kunne forventes at alle følger “norsk standard” for oppdragelse av barn! Fysisk avstraffelse er ikke ok i Norge, og streng sosial kontroll er heller ikke innenfor. Tvangsekteskap og omskjæring av jenter kan heller ikke tolereres. Ellers må oppdragelsen være i samsvar med (hele) FNs Barnekonvensjon.

Som nordmann er jeg lite stolt av “galskapen” og verdiene til Hege Storhaug og Human Rights Service (HRS). De presenterer etter min mening en ensidig og ubalansert kritikk rundt innvandring og integrering, spesielt rettet mot muslimer. Det minner mest om fremmedhat og rasisme, selv om enkelte vil forsvare deres innsats som presentasjon av meningsmangfold og upopulære meninger. Deres arbeid for å “verne” vår frihet og deres ensidig negative syn på muslimer og islam appellerer ikke til meg. Hele “firmanavnet” til HRS er svært misvisende, da det slettes ikke er alle menneskerettigheter de ønsker å verne.

Det er fristene å karakterisere Human Rigths Service (HRS) som: Statsfinansiert stiftelse som driver med den reneste hatbloggen og med publisering av det samme hatet i sosiale medier. På Facebook ser jeg at en person klassifiserte HRS som en søppelorganisasjon som ikke gjør annet enn å spre hat og konspirasjonsteorier.

Nettavisen Resett

Nettstedet Resett er det verdt å nevne. Slik jeg ser det er dette en useriøs nettavis og et fristed for ytre høyre. Resett er kritisk til innvandring (spesielt muslimer), tilhenger av nasjonalstaten (på/over grensen for sykelig nasjonalisme) og beskylder norsk presse for å være venstrevridde og å løpe/jakte i flokk (inkludert presentasjon av falske nyheter).

De mener vel selv at de prøver å ta et oppgjør med det politisk korrekte, konsensus (konsensustyranniet) og “eliten”. Beklageligvis er det tegn i tiden på at slik ytre høyre-virksomhet har vind i seilene her og nå. Resett er et alternativt nettsted hvor rasisme og muslimhatet får blomstre fritt. Til tider kan enkelte innlegg og artikler i seg selv være greie og balanserte nok i seg selv, men det dukker ofte opp masse edder og galle inkludert rasisme i kommentarfeltene som får lov til å bli stående uten moderering.

Det er ikke måte på hvordan sympatisørene til avisen er redd for at muslimene skal ødelegge de norske verdiene og det norske. Over natta kan muslimene overta landet vårt, og det kan bli innført Sharia-lovgivning og andre verdier som er ikke-norske.

Religiøse plagg slik som burka, nikab, hijab og burkini provoserer noe voldsomt, sammen med tilrettelegging for muslimsk bønn og halalkjøtt. At noen muslimer heller ikke vil håndhilse på personer av det andre kjønn er også et gedigent problem ifølge enkelte.

Islam og muslimer

Islam og muslimer, folkefiende nummer 1 i enkelte miljøer.

Bruk av burkini på badestrand og badeplasser vekker harme hos enkelte. Det er vel nesten en “dødssynd” å bruke slike plagg her i Norge i enkeltes øyne. Akkurat som om de badedraktene, bikiniene og badebuksene vi bruker her i Norge er så norsk. Vanlig badetøy var også mer (hel)dekkende her i Norge i “gamle dager”. Bruk av våtdrakt – som også er ganske heldekkende – innenfor vannsport og bading provoserer vel ingen.

Enkelte av kles- og hodeplaggene oppfattes som kvinneundertrykkende, selv om de har en god del likhetstrekk med norske skaut som var vanlig blant norske damer fram til relativt nyere tid.

Rett skal være rett: Jeg er også noe skeptisk til heldekkende klesplagg som også skjuler hele ansiktet, og da spesielt i jobbsammenheng. Slike plagg vanskeliggjør kommunikasjon og bruk av kroppsspråk.

Eksempel på artikkel hos Resett som jeg reagerer negativt på da det meste bygger på tvilsomme fordommer:

Jeg ser det skrives april 2019 at diverse store annonsører har svartelistet Resett etter Twitter-kampanje m. m., der visstnok også statssekretær Sveinung Rotevatn (V) har hatt en rolle gjennom å henvende seg direkte til annonsører på Resett.no. Jeg synes for min del at denne kampanjen var på sin plass og på høy tid.

Bra at slike kampanjer kan bidra til å påvirke, slik at vi forhåpentligvis kan få se et svekket Resett med lavere kapasitet til å spre sitt useriøse og uønskede budskap. Det Resett driver med er mer konspirasjonsteorier og vås enn reell alternativ journalistikk.

 

Generalisering og fordommer mot muslimer begynner å bli et aldri så lite problem for landet vårt. Ulike former for høyrepopulistisk nasjonalisme – retorikk av typen “oss” mot “dem” – vinner innpass. Hatet (netthatet) og hetsen får rot blant vårt folk mot fremmede ting (fordommer), f. eks. muslimer, innvandrere generelt, sosialisme / kommunisme / arbeiderbevegelsen (inkludert Arbeiderpartiet og AUF) og homofile.

Terrorangrepene i Norge 22. juli 2011 mot regjeringskvartalet i Oslo og mot sommerleiren til Arbeidernes ungdomsfylking (AUF) på Utøya i Buskerud skremte oss kraftig som nasjon. I enkelte miljøer er Anders Behring Breivik en helt, og hans gjerninger 22. juli 2011 blir beundret. Enkelte ser en potensiell terrorist på hvert hushjørne, og spesielt blant dem som har en muslimsk bakgrunn. Muligens har en del av fremmedhatet rot i opplevd avmakt?

Vårt likestillings- og diskrimineringsombud (høsten 2018) Hanne Bjurstrøm har for FNs rasediskrimineringskomité presentert en rapport. I denne kommer det blant annet fram at ombudet er bekymret for den relativt høye skepsisen og hatet mot muslimer i Norge. Det er også grunn til å være litt bekymret over hvordan samer og rombarn blir mangelfullt beskyttet og behandlet i Norge. I etterkant av rapporten må Norge svare på noen av sakene i møte med FNs rasediskrimineringskomité desember 2018. Hatefulle ytringer og diskriminering rettet mot etniske minoriteter og urbefolkning (muslimer, jøder, rom, samer og asylsøkere) i arbeidslivet er noen av sakene som er sentrale.

Document.no

Resett har blitt nevnt. I samme “gate” har man Document.no, hvor jeg gjengir noe av det Wikipedia skriver om dette fenomenet av en norsk nettavis:

  • “Document.no har en islam- og innvandringskritisk profil, og blir også beskrevet med en nasjonalkonservativ eller verdikonservativ profil. Det redaksjonelle stoffet på nettstedet ligger innenfor det kommentatorer betegner som legitim religions- og innvandringskritikk, samtidig som gjesteskribenter og kommentatorer slipper til med det som betegnes som rasistiske og islamofobe ytringer.”

Kilde: Wikipedia pr. september 2018, tema Document.no.

 

Nordmenn må etter mitt syn ta et kraftig oppgjør med det farlige hatet (jf. terroraksjonene 22. juli 2011), rasismen, innvandrerfiendtlige holdninger, muslimhatet / muslimfiendtlige holdninger, tendensene til en rasekrig og redselen mot terrortrusler. Enkelte nordmenn preges av redsel og frykt for det fremmede og ukjente, og noen har rett og slett islamofobi. Høyreekstreme terrorhandlinger er visstnok også OK for skremmende mange nordmenn.

Nasjonalsosialisme og Den nordiske motstandsbevegelsen (NMB)

NRK Brennpunkt har hatt et interessant program som omhandlet Den nordiske motstandsbevegelsen (NMB). Ifølge programbeskrivelsen:

  • «De vil styrte demokratiet og kaste ut folk som de mener ikke tilhører den nordiske rase. Den nazistiske organisasjonen Den Nordiske motstandsbevegelsen har de siste årene blitt kjent for sine ekstreme holdninger.»

Programmet ble sendt på TV første gang i desember 2017. Brennpunkt fikk være på innsiden og følge organisasjonen i ca. 2 år. Noen spørsmål og svar til organisasjonens virke er omtalt i en oppfølgingsartikkel fra NRK.

De vil kjempe til døden for et nytt Norden bestående av kun den nordiske folkerase. Organisasjonen er svært rasistiske, og de virker til å være villig til å bruke vold når de mener at dette trenges.

Selv kaller de seg ikke nazister eller ny-nazister. De bruker i stedet begrepet nasjonalsosialisme. De fornekter holocaust og vil ha slutt på all masseinnvandring. De anser “den nordiske rasen” som suverent bedre og mer verdt enn andre raser. De er høyreradikale på ytterste ytre høyre fløy, selv om ikke alle vil innrømme dette (jf. konspirasjonsteorier mot den politiske venstresiden).

KLART NEI TIL: Den nordiske motstandsbevegelsen – Frihetskamp.net

Noen momenter fra Wikipedia relatert til organisasjonen:

  • Organisasjonen er lukket og har strenge hierarki og disiplin, blir av nordiske sikkerhetsmyndigheter vurdert som den farligste høyreekstreme grupperingen i Norden, og antas å spille en hovedrolle i det nordiske hvit makt-miljøet.
  • Den Nordiske motstandsbevegelsen bekjenner seg til det nasjonalsosialistiske verdensbildet. Sentralt i denne verdensanskuelsen står myten om den «jødiske verdenskonspirasjonen», og store deler av bevegelsens propaganda handler om jøders påstått skadelige innflytelse på samfunnet.

Ifølge deres egen nettside, Frihetskamp.net:

«Den nordiske motstandsbevegelsen er en revolusjonær nasjonalsosialistisk kamporganisasjon aktiv i Norge, Sverige og Finland. Organisasjonen fører frem sitt budskap gjennom blant annet folkeopplysning, tradisjonell gateaktivisme, torgmøter, demonstrasjoner og andre mer utradisjonelle aksjoner.»

På deres nettside er det også en liste med ni punkter knyttet opp mot organisasjonens nåværende mål og strategi.

Personlig synes jeg det er skremmende at det finnes slike organisasjoner som Den nordiske motstandsbevegelsen. Deres ekstreme form for nasjonalisme kan jeg slettes ikke på noen som helst måte støtte. Jeg håper og tror at det må være mulig å få stoppet eller i hvert fall få bremset deres framvekst før de blir en sentral maktfaktor i samfunnet. Beklageligvis er slike holdninger som de representerer en del av det norske samfunnet og verdisettet, om enn pr. dags dato en mindre sub-kultur.

Dugnad mot nazisme og rasisme

Dugnad mot nazisme og rasisme. Kilde: @sosialdemokratisk på Facebook.

Organisasjonen “Stopp islamiseringen av Norge (SIAN)” er det også all grunn til å rette sin skepsis mot. Organisasjonen er hakket mildere enn Den norske motstandsbevegelsen, men likevel bygger den opp under hat mot muslimer og polarisering. Ifølge SIAN er Islam visstnok en stor trussel mot vår fred og frihet her i Norge, og religionen Islam og den muslimske tro må motarbeides hevdes det. Selv er jeg tilhenger av religionsfrihet og ikke uthenging av en religion slik som denne organisasjonen driver med.

Innimellom kan det vel diskuteres om “den andre siden” er så mye bedre. Antirasister på “venstresiden” kan til tider oppføre seg like tullete som de høyreekstreme. F. eks. er jeg delvis skeptisk til Antirasistisk senter, da det virker litt tilfeldig og vilkårlig hva de blåser opp av saker, litt søkte vinklinger osv.

 

Enkelte kristne ønsker å bevare vår nasjon ved hjelp av kristen-nasjonalisme. Slike utviser stor skepsis mot muslimer og islam. De er med Bibelen i hånden redd for islamisering av vårt land. Kristne verdier og kultur må visstnok vernes mot påvirkning. Hvordan de får hatet mot muslimer til å være i samsvar med Bibelen forstår jeg meg ikke helt på. Enkelte mennesker – spesielt kristne / kristensionister – dyrker landet Israel som en annen “gud”.

Slå ring om Norge

Hakket “bedre” enn Den nordiske motstandsbevegelsen (NMB), men likevel tvilsomt, er Facebook-siden/gruppa “Slå ring om Norge”:

Slå ring om Norge

Gjengen eller fellesskapet som teller over 36.000 personer (mars 2018) ønsker stengte grenser, ingen integrering og at asylsøkere/flyktninger skal sendes ut av vårt land. De bruker solkorset som symbol og har mye til felles med nynazister og andre høyreekstreme. Gruppas medlemmer er svært innvandringskritiske, en høyreekstrem gruppe. I et innlegg skrives det at asylsøkere bør DNA-testes, GPS-merkes og interneres i arbeidsleirer. De mener også at ca. 500.000 utlendinger har fått feiltildelte norske statsborgerskap og bør deporteres fra Norge. Det påstås at de vil gjøre Norge norsk igjen.

Medlemmene er ikke særlig begeistret for Erna Solberg og partiet Høyre, mens den virkelig store folkefienden til gjengen er Jonas Gahr Støre og Arbeiderpartiet. Forut for Sylvi Listhaug sin avgang som minister kom de med mange støtteerklæringer rettet mot henne.

Man kan virkelig undres over hvor alt hatet kommer fra mot det etablerte og godt fungerende samfunnet og landet vi tilhører.

Oppdatering: Gruppa ligger ikke lenger allment tilgjengelig på nettet. Den har nok blitt gjort om til en lukket/hemmelig gruppe for de innvidde.

 

Ovenfor har noen utvalgte arenaer for hat og høyreekstremisme blitt nevnt. Det finnes mange flere norske kanaler, og mange av disse har jeg slettes ikke oversikt over eller interesse av å oppsøke / besøke (en del av dem er skjulte og lukkede arenaer eller ekkokamre). Det finnes også mange utenlandske høyreekstreme fora med norske medlemmer.

Også sekulære eller verdslige innbyggere og politikere virker som om de er livredde for islamsk påvirkning. Det høres nesten ut for at landet er klart for å bli umiddelbart overgitt til muslimene og Sharia-lovgivningen. Frykten for det fremmede er stor blant enkelte.

Av og til virker det som om den norske folkesjela er svært så skjøre. Enkelte går helt av hengslene og blir fornærmet og krenket av de minste småting. F. eks. blir enkelte svært provoserte av en slik liten filleting at enkelte konservative muslimer ikke vil håndhilse på personer av det andre kjønn. Det snakkes om manglende respekt, diskriminering og fornærmelse at noen ikke vil drive med håndhilsning.

Ingen form for høflig hilsen i situasjoner som krever det hadde også i mine øyne vært fornærmende. Imidlertid hilser også muslimer på dem av det andre kjønn på sin måte. Deres alternative hilsenform er å legge høyre hånd over brystet og nikke til vedkommende. I mine øyne er denne alternative hilsenformen helt ok erstatning for håndhilsning.

Norsk kunst, kultur og idrett

Utgår, fikk ikke politisk gjennomslag: Regjeringen har presentert noe vås om å få på plass en “kulturkanon”. Det skal visstnok være snakk om en liste over sentrale norske kunst- og kulturuttrykk. Regjeringen ønsker visstnok “diktere” og tre ned over hodet på oss en oversikt hva som er god norsk kunst- og kultur. (Og det som ikke blir med på lista er tydeligvis blitt veiet og funnet for lett for regjeringen.)

Det norske hus som politisk slagord innført av Thorbjørn Jaglands regjering i 1996 hadde jeg nesten glemt. Dette ble vel bare pent snakk og luftslott uten noen stor praktisk betydning.

Rammevilkårene rundt det økonomiske for idrett, kultur og kunst er høyst varierende. En del av idretten ser nesten ut til å “svømme” i penger (sponsormidler + offentlige stønader), og også enkelte kulturtilbud har tilgang på tilstrekkelig med økonomiske midler. Innenfor kunst er det vel mer variabelt, hvor slettes ikke alle kunstnere har det så “fett”.

Norsk kunst og kultur, og hvilken plass og retning slike ting skal ha i samfunnet kan alltid diskuteres i det vide og det brede. En utfordring er her som mange andre steder pengene, dvs. finansieringen og økonomien. Det er et politisk spørsmål om hvor mye det offentlige skal støtte slike formål, f. eks. gjennom statlige kunstnerstipender. Skal det offentlige i stor grad finansiere sær kunst (nisjepreget, stort spekter / bredde i de kunstneriske uttrykksformene), eller skal det bare satses på kommersielt salgbar kunst som ikke krever støtte (selvfinansierende) fra det offentlige? Ikke helt lette avveininger dette her.

Et godt eksempel på et område der mange nordmenn har blitt “lurt”:

Maleriet "Fiskeren"

Det klassiske kitschbildet “Fiskeren” malt av tyskeren Harry Haerendel.

 

Bildet “Fiskeren” har blitt del av den norske folkesjelen, og “alle” har et forhold til bildet som har hengt på mang en norsk vegg. Imidlertid er det meste med dette maleriet “galt“, ingenting er særlig norsk med bildet. Maleren er fra Tyskland, og mannen på bildet er ingen fisker, men en ubåtkaptein fra Nederland. Til tross for sydvesten, pipa, utseendet og skjegget på mannen er det altså ingen ekte norsk fisker. Dansker og svensker har også trodd at samme mann var fra deres respektive land.

Elg i solnedgang-motivet (se nedenfor) er visstnok også veldig norsk. Sannsynligvis er det originalt malt på begynnelsen av 1900-tallet av en ukjent maler. Selv om det er et velkjent norsk motiv er nok utføringen av heller tvilsom kunstnerisk kvalitet og verdi.

Elg i solnedgang

Elg i solnedgang

 

Et kjent maleri er “Brudeferd i Hardanger”, malt av de to norske malerne (som riktignok bodde store deler av sine liv i Tyskland) Adolph Tidemand og Hans Gude i 1848:

Brudeferd i Hardanger

Brudeferd i Hardanger – Tidemand & Gude (1848). Kilde: Wikipedia.

 

Brudeferden i Hardanger er et typisk maleri (bilde) innenfor nasjonalromantikken. Maleriet avbilder et festkledt brudefølge, tradisjonelle norske folkedrakter, spillemann med fiolin, en person med gevær som skyter salutt, Vestlandsnatur, fint sommervær, speilblank og solfylt fjord, grønt vann fra isbre, grønne trær, blå himmel, fjell, snø, et nes, stavkirke og flere robåter. Bildet er inspirert av norsk Vestlandsnatur, men er neppe noen nøyaktig og fotografisk gjengivelse av et konkret sted i Hardanger.

Enkelte har laget parodier av bildet, f. eks. bilder som viser forsøplet fjord eller monstermaster (høyspent).

I dag er nok Hardanger mest kjent for sin fruktdyrking. I Hardanger-området dyrkes det for salg blant annet epler, pærer, plommer og moreller. Sider basert på frukten produseres også. Ellers har jo Hardanger Lothepus (Leif Einar Lothe) da.

Vinteridretten står sterkt i Norge, og mange både spiller og ser på fotball. Den proffe idretten har også sine mørke sider (doping, masse penger involvert, ikke plass til alle pga. “topping” av lag osv.). Når det gjelder det kulturelle må vel nesten Operahuset i Oslo nevnes.

Norsk kultur og norske verdier for asylsøkere – teori og praksis

Justisdepartementet har lansert et frivillig kurs i “Norsk kultur og norske verdier” for asylsøkere. Her skal det gis opplæring ifølge Justisdepartementet i følgende: Norske lover, regler, verdier, omgangsformer og kultur i vid forstand. Det skal bygges bro og gi bedre forståelse for norske samfunnsforhold. Nordmenns omgangsform med hverandre og oppdragelse av barn vil bli inkludert i opplegget.

Innholdet i kurset “Norsk kultur og norske verdier” beregnet på asylsøkere har blant annet følgende innhold:

Nummer: Tema: Innhold:
1 Hverdagslige temaer og sosial omgang Deltakelse i arbeidslivet, dugnad, forholdet til tid, fritid, frivillighetens rolle, høflighetsnormer, naboskap og lokalmiljø, nordmenns forhold til naturen og friluftsliv (inkludert kildesortering), personlig økonomi, samhandling mellom kjønnene og mellom ledere og medarbeidere, trafikksikkerhet, uskrevne regler i sosial omgang – samtaleemner.
2 Familiemønstre og samlivsformer, livsfaseseremonier og høytider Vanlige familiemønstre, samlivsformer, livsfaseseremonier, kristne høytider, offentlige høytidsdager og andre merkedager.
3 Likestilling og vern mot diskriminering Likestilling mellom kjønnene, arbeid mot diskriminering, tilrettelegging og tilgjengelighet, hatkriminalitet.
4 Helse, med særlig vekt på seksuell helse og rusmiddelmisbruk Helse, seksuell helse, reproduktiv helse inkludert graviditet og svangerskapskontroll, prevensjon, abort, seksuelt overførbare infeksjoner, røyking, snus, alkohol, narkotika (rusmiddelmisbruk).
5 Barns rettigheter og foreldrerollen Barndom, barneoppdragelse, barns rettigheter, barnevernet, barnehage, skolegang, fritidsaktiviteter, barnebursdager, trafikkregler, sykling til og fra skolen.
6 Vold i nære relasjoner Fysisk og psykisk vold, barn som er vitne, strafferamme, hjelp, ekteskap inkludert tvangsekteskap, kjønnslemlestelse, forebyggende arbeid.
7 Seksuell trakassering og voldtekt Grenser for trakassering, voldtekt, seksuell lavalder, hjelp, strafferamme for voldtekt, prostitusjon og menneskehandel/trafficking.
8 Demokrati og verdier Demokrati, monarki, stortingsvalg, lokalvalg, samer og sameting, prinsippet om fordeling av makt, rettigheter og plikter, frihet og ansvar, grunnleggende verdier i et demokrati, likestilling, Norge er en rettstat, ytrings- og pressefrihet, religionsfrihet, organisasjonsfrihet, tillit og misbruk av tillit og melding om sykefravær.
9 Trusler mot demokratiet Demokratiet, terrorisme, radikalisering og forebygging, straff.

Godt jeg er en en ekte nordmann. Ikke alt i dette kursopplegget jeg kjenner meg igjen i eller kan stå inne for!

Test deg selv (eksempeloppgaver):

Alternativt (mindre omfattende): MSN Nyheter: Klarer du statsborgerprøven?

Selv “bestod” jeg eksempelprøven med et nødskrik. Spørsmål av typen “Hva heter den lengste fjorden i Norge?” og “Hvilket år fikk samene sitt eget sameting?” har jo absolutt ingen sammenheng med om man blir en god norsk statsborger eller ei. Vedder på at svært mange etniske nordmenn aldri hadde klart å bestå den ekte prøven eller testen.

På kurset vil vel folkeskikk og respekt bli presentert som sentrale verdier. Nå er neppe disse verdiene så veldig særnorske. Jeg vet heller ikke om dugnad, spising av svin, drikking av alkohol og alltid vise våre ansikter egentlig er så typisk norsk slik som enkelte i regjeringsapparatet vil ha det til (jf. Sylvi Listhaug). Kanskje bør kurset også inneha leksjoner over nordmenns økende fremmedfrykt“Svenske tilstander” (hva nå dette måtte innebære?) er jo ikke ønskelig her i Norge.

Enkelte mener at det i forslag fra regjeringen kan ende opp med at det stilles for urealistiske norskkrav for statsborgerskap:

Videre til andre temaer:

Mange år med en blomstrende oljeindustri ser ut til å ha gjort oss sløve og late. Vi er vant til å få pengene oppi hendene våre. Materielt sett har vi blitt utskjemte med penger til å kjøpe masse luksusprodukter (fine biler, elektronikk osv.), dyre ferier og luksuriøse hus og hytter. Vi har mer eller mindre blitt sykelig materialistiske.

Er det særlig rettferdig, fortjent og moralsk at vi i Norge lever i stor rikdom mens andre lever i bunnløs fattigdom? At vi har naturressurser slik som olje og gass ute i Nordsjøen som gir penger i kassa er ikke vår egen fortjeneste.

Vi har et relativt stort oljefond, eller Statens pensjonsfond utland (SPU), som det egentlig heter. Fondet skal ivareta og utvikle finansielle verdier for framtidige generasjoner, og det er det norske folk som “eier” fondet. Oljefondet er fint og bra i seg selv, men de har innimellom gjort diverse investeringer i tvilsomme bransjer, f. eks. våpenindustrien og spillselskaper.

En del av oss har blitt noen bedagelige og sløve sofagriser som er mest opptatt av å trykke på data (PC), se TV/strømme video, spille dataspill, følge med på hva som skjer i sosiale medier og å surfe på våre nettbrett og mobiler. Vi trenger ikke å kave, streve og fokusere så veldig mye for å få livene våre til å gå rundt, da det meste helst ramler oppi våre fang av seg selv (det ordner seg). Livet er ikke akkurat en hard kamp for overlevelse for mange.

Statusjaget og “jakten” på mer penger er viktig for enkelte. Beklageligvis er det en del som havner på utsiden av dette “gode selskapet”. Ikke alle har råd og anledning til å være med på statusjag-karusellen. Det finnes nok av dem her i vårt land som ikke har penger og anledning til å dra på fine og dyre sommerferier (ekstravagante ferier) med seg og sine (sin familie), delta på kostbare fritidsaktiviteter, ha en dyr bil, et luksuriøst hus og hytte på fjellet. Det har blitt litt av race for å overgå hverandre med fine og eksklusive feriereiser, og det har nesten blitt en folkerett og en selvfølge at alle barn og voksne må reise på utenlandsreiser for å kunne være del av “det gode selskap”.

Hva er det enkelte nordmenn strever etter? Det perfekte skal oppnås, og store penger skal tjenes. Livene våre blir fulle av stress, strev, kav og man møter på tidsklemma. Det blir lite tid til å bare være en livsnyter.

Nå for tiden ser det ut for at det er typisk norsk å være umenneskelig og inhuman. Jeg tenker da på regjeringens innvandringspolitikk hvor verken menneskerettigheter eller internasjonale avtaler og forpliktelser følges. Alt gjøres for å beskytte oss selv og vårt luksusliv uten å ta hensyn til dem fra andre land som kunne ha trengt vår hjelp og beskyttelse. Det kan videre diskuteres om det er manglende rettssikkerhet for mindreårige asylbarn i vårt land, og det er ikke rare livet ikke-returnerbare (papirløse) asylsøkere tilbys (ikke lov til å jobbe, minimale rettigheter osv.) av AS Norge.

Det snakkes om at asylsøkere må lære seg folkeskikk. Jeg vil heller hevde at det er vel så viktig å lære folk i partiet FrP dette. Enkelte løse kanoner har kommet med noen uttalelser som er langt utenfor det akseptable på nettet og i diskusjoner. De oppfører seg som noen virkelige nettroll med hatefulle ytringer uten antydning til anstendighet og folkeskikk. Asylsøkere og flyktninger vil de gjerne behandle som dyr, uten at de får de samme rettigheter (menneskerettigheter) som etnisk norske nordmenn. Lov og dom via rettssystemet (og bare her!) bør gjelde for alle, ikke bare for “ekte” nordmenn.

Innvandrings- og asylpolitikk

Ja til en medmenneskelig, human og rettferdig innvandrings- og asylpolitikk, nei til hat, hets, ubegrunnet fremmedfrykt og rasisme basert på hudfarge og/eller fødeland/opprinnelsesland. Politikken må selvsagt være i samsvar med menneskerettighetene. Imidlertid ønsker heller ikke jeg helt åpne grenser for hva og hvem som helst. Se også tidligere Syria-artikkel her i bloggen.

Det virkelige Norge – et land i endring

Hatefulle ytringer, nettroll, netthets, konspirasjonsteorier, ekkokammer og falske nyheter, i hovedsak via nettet, har i den senere tid blitt en del av den norske hverdag og kultur. Dette finner sted blant alle samfunnslag og politiske farger. Kildekritikk og skeptisk sans til budskapet som presenteres er viktigere enn noen gang. Man kan heller ikke stole blindt på såkalte profesjonelle journalister heller. Konspirasjonsteoriene har gode tider blant deler av vår befolkning.

I media kan man lese om misbruk av au pair-ordningen (“slavearbeid”) og svart arbeid (sosial dumping). Nordmenn sin etikk og moral er ikke alltid på topp så lenge det gagner oss selv. Egoismen og opportunismen har god plass hos oss. Empati med personer i vansker/dårligstilte i andre land er noe variabel og i en del tilfeller helt fraværende. Delingsøkonomi-systemer, som nordmenn trykker til sitt bryst, kan også bidra til skattesnusk, svart arbeid og sosial dumping.

Er norsk alkoholkultur / norsk drikkekultur virkelig noe å være stolt av? I tidligere tider stod avholdsbevegelsen sterkt her i landet. Nå er denne bevegelsen i fritt fall. Nå er det mer eller mindre fri flyt av alkohol som gjelder, den folkelige fylla har overtatt. På utelivet i byen er det masse “bonderølp” med overstadig berusede “helter” som vil slåss med alt og alle (blir voldelige og kranglevorne med alkohol innabords).

Mer om alkohol

I tidligere tider stod avholdsbevegelsen sterkt her i landet. Nå er denne bevegelsen i fritt fall. Nå er det mer eller mindre fri flyt av alkohol som gjelder. På utelivet i byen er det masse “bonderølp” med overstadig berusede “helter” som vil slåss med alt og alle. Til og med politisk vil noen (les: spesielt FrP) slå mynt på den negative samfunnsutviklingen på alkoholområdet. De lover billigere øl, vin og sprit og økt tilgjengelighet av produktene som en av gulerøttene til sine velgere.

Alkohol må nytes og er en naturlig del i alle slags sammenhenger. Det virker som om enkelte slettes ikke er i stand til å drikke alkohol (manglende drikkekultur) i moderate mengder kun for nytelsens og kosens del. Man må drikke seg til mot med medfølgende fyll/flatfyll. Norge ligger midt i flatfyllbeltet (Nord-Europa), og en del nordmenn “må” virkelig drikke seg totalt dritings på alkohol når det først drikkes. Det er et mål i seg selv ser det ut for å bli mest mulig full, miste alle hemninger og krangle og/eller slåss med alt og alle. Masse voldsutøvelse og skadeverk finner sted i alkoholrus. Alkoholens skadevirkninger blir tiet i hel.

Vel så bekymringsfullt er bruken av dop og narkotika, blant annet hos studenter og i idrettsmiljøer.

Mine foreldre var aktive i totalavholdsbevegelsen knyttet opp mot medlemskap i IOGT (godtemplarlosje). Muligens har måten IOGT driver på gått noe ut på dato. Avholdsbevegelsen hadde nok sin storhetstid tidlig på 1900-tallet. IOGT har forresten en ungdomsorganisasjon som heter Juvente. Personlig har jeg nok mer sansen for alkovett slik som AV-OG-TIL presenterer det.

Jeg spør igjen: Er norsk alkoholkultur virkelig noe å være stolt av? Er dette en norsk verdi som vi synes er verdifull for ettertiden?

 

Det er typisk norsk å være medlem av Den norske kirke: Noe annet som har stått sterkt her i landet er Den norske kirke og kristentroen, og fortsatt har kirken en relativt sentral rolle som seremonimestere (dåp, konfirmasjon, bryllup og begravelse). Kirken er nå formelt sett skilt fra staten, men ikke fra norsk kultur, historie og tradisjon. Dessuten har mange fortsatt sitt medlemskap i den tidligere statskirken (nå: folkekirken), selv om medlemstallet er på nedadgående kurs.

Nå i de senere år har Norge blitt mer og mer sekularisert, og dette skyldes i hovedsak andre faktorer enn økt innvandring og asylsøkere med muslimsk bakgrunn. Det er i hovedsak etiske nordmenn som har valgt å snu kristentroen ryggen. Likevel: Det har vært og er delvis ennå typisk norsk å gå på søndagsskole hvor barna lærer om Jesus m. m. Enkelte kristne er også fortsatt opptatt med å bruke deler av sine somrer til å delta på kristne leirer (leirliv) eller sommerstevner, f. eks. det i Sarons Dal.

Det hevdes at landet vårt blir utsatt for islamisering. Islam, muslimer og bruken av religiøse klesplagg slik som hijab, nikab og burka provoserer enkelte av oss nordmenn. Ofte gis også muslimene skylda for mange uheldige utviklingstrekk i vårt samfunn. På den andre siden forventer vi at alle skal forstå hvorfor kristne benytter seg av korset som symbol, korset som er et tortur- og henrettelsesinstrument.

Kvinnelig trollfigur med stav og norsk flagg i hånden

Kvinnelig trollfigur med stav og norsk flagg i hånden.

 

Norge har hatt en rik tradisjon for folketro, som har innebåret troen på skapelser og skikkelser slik som tusser, troll, vetter, nisser, huldra, draugen og den underjordiske verdenen generelt. Overtro og Norrøn religion (hedenske religiøse tradisjoner) og Norrøn mytologi er også en del av vår historie.

Norgeskart og flaggfarger

Ekskluderende og lukkede maktmiljøer er jeg ikke særlig tilhenger av. Jeg tenker i denne sammenheng på diverse ordener, losjer, frimurere og andre tilsvarende eksklusive klubber for spesielt utvalgte medlemmer. At mange beslutninger, inkludert politiske, skal tas i slike lukkede rom er meget kritikkverdig. Dette er IKKE noe jeg som nordmann er stolt av.

En ting rikspolitikken kan kritiseres for er mangelfull eller dårlig distriktspolitikk. Urbanisering er en global trend, men lite gjøres fra sentralt hold for å bremse eller demme opp for denne trenden. Arbeidsplasser sentraliseres til Oslo eller en av de andre “storbyene” i landet vårt. Politikerne på Stortinget og i Regjering, uavhengig av politisk farge, tenker lite på de deler av landet vårt som ligger vest eller nord for Sinsenkrysset når det gjelder næringsutvikling / næringsliv, arbeidsplasser, infrastruktur, veier osv. Ikke alle ønsker at det skal bo folk i alle krinkelkroker i vårt land, og enkelte ser på distrikts-Norge som ei tung bør. Selv om svært mye verdiskapning faktisk finner sted i distriktene.

Sentralisering og dårlig / mangelfull distriktspolitikk har fått finne sted i de senere år pga. “blårussen” har fått styre fritt. “Alt” forsvinner fra distriktene: Statlige arbeidsplasser, politi, lokalsykehus, postombringing, telefon/bredbånd, ekstra dyr strøm (høy nettleie) osv.

FrP-leder Siv Jensen sine norske verdier ønsker jeg ikke å støtte opp om, og heller ikke en del av utspillene til Sylvi Listhaug. Det spilles alt for mye på fremmedfrykt og egoisme (oss selv nok). Norge skal være seg selv nok og ikke bidra med hjelp til andre. Dessuten skal vi fortsatt “drukne” oss selv i miljøskadelig olje og oljepenger. Samtidig skal landets rike i mindre grad enn før bidra til fellesskapet i form av reduserte skatter og mindre omfordeling av inntekt/formue via skattesystemet.

FrP (Fremskrittspartiet) sin politikk har ingenting med norske verdier å gjøre. Jeg vil gå så langt å hevde at mye av FrP-politikken er den rake motsetning til tradisjonelle norske verdier. Tidligere har ikke hat, fremmedfrykt, rasisme, splittende utsagn, hatretorikk, polariserende poltikk og egoisme vært typisk norske verdier. Ytre høyre fløy (brun politikk) med sine høyreekstreme krefter støtter opp om FrP sin politikk, noe som ikke akkurat er noe kvalitetsstempel. Dagens regjering er etter mitt syn ødeleggende for norsk kultur, norske verdier og vår stolte arv. Det norske er enkelt og greit truet under dagens blåblå regjering, jf. min tidligere regjeringskritikk. Totalt uforståelig for meg er hvorfor såpass mange kristne (troende) velger å støtte og å stemme på Tilbakeskrittspartiet (FrP).

Noe som har gjort Norge til et godt land å bo i er de små forskjellene mellom folk (fattig og rik, økonomisk). Velferdsstaten/velferdsgodene og god fordelingspolitikk gir alle stor trygghet, gode levekår og stor tillit til hverandre og styringssystemet. Jeg håper ikke dagens politisk blåfargede “vinder” klarer å ødelegge dette.

Norge er absolutt et godt land å bo i. Det er bra å bo i Norge i forhold til de som må bo i land preget av krig, katastrofer, korrupsjon og/eller manglende ytringsfrihet/frihet. F. eks. er jeg glad for å slippe å bo i land slik som Nord-Korea, Kina, Syria, Iran, diverse afrikanske land, Russland, land i Sør-Amerika osv.

Hvem skal ha rett til å diskutere hva som er norske verdier? I debatter nå til dags benyttes mye maktspråk. De som presenterer verdier som vi ikke måtte like blir stemplet med elite-beskyldninger. Ytringsfriheten er visstnok truet av eliten og de politisk korrekte. De som tilhører eliten trenger man jo ikke å høre på, da de ikke representerer folk flest. Politisk og ikke-politisk korrekthet slenges også ut som begreper av og til. Enkelte hevder at hele debatten er kneblet eller sensurert av venstresiden i politikken. Generelt er det vanskelig for tiden med de store samfunnsdebattene da noen – en eller annen gruppe – støtt og stadig blir krenket og/eller fornærmet for den minste ting når ulike temaer debatteres.

Noe som til dels kan være en trussel mot ytringsfriheten er lojalitetsplikten til virksomheten man jobber i. Enkelte virksomheter drar denne plikten litt vel langt, slik at man nesten ikke kan si noe som helst om temaer som “toucher” innom aktiviteten til virksomheten. I slike tilfeller kan lojalitetsplikten komme i konflikt eller i et motsetningsforhold til ytringsfriheten.

Det kan virke som om det i rikspolitikken (og muligens også i lokalpolitikken?) går mot et tøffere politisk klima. Debattene er tøffere enn før, og karakteristikkene av motstanderne er harde. Meningsmotstandere dømmes og ilegges meninger de ikke nødvendigvis har, og den forsonende tonen er komplett fraværende.

Polarisering av det norske samfunnet

For å si det «litt muntlig» (uformelt) og satt på spissen: Stopp pressa! Vi har ikke blitt mer uenige eller polariserte i vårt land. Internett og sosiale medier “lurer” oss til å tro at uenighetene har blitt større, hvor hvem som helst har en talerstol og får slippe til med sitt “grums”.

Man kan via media og spesielt via sosiale medier få inntrykk av at det norske samfunnet stadig blir mer og mer polarisert. Dette stemmer likevel ikke med funnene i analysen gjennomført av NRK-analytiker Iacob Christian Prebensen gjengitt av NRKbeta.

Utgangspunktet var spørsmålet: «Blir Norge mer polarisert?». Hovedsvaret på dette spørsmålet viste seg å være nei, hvor polarisering i form av økt uenighet i det grove og det hele ikke har økt merkbart i tidsperioden 2007 til 2017. Analysen tar utgangspunkt i eksisterende datagrunnlag, og analysen ser for meg ut til å være grundig gjennomført og ikke minst representativ.

Det er nok journalister, politikere (populistiske utspill) og ikke minst høylytte meningsytringer i sosiale medier som må ta skylden for at det kan virke som om polariseringen er økende i Norge. Internasjonalt er nok trenden mange steder økt polarisering (jf. blant annet USA m/Trump og England m/Brexit), men heldigvis har ikke denne trenden slått til i stor grad i trygge og lille Norge.

Kilder: NRK Beta: Analyse & Samfunn (Iacob Chr Prebensen, analytiker i NRK) – Blir Norge mer polarisert? og Verdidebatt.no (Erling Rimehaug, Vårt Land): Uenighetskultur.

 

Vi liker å tro at vi er miljøbevisste og opptatt av miljøvern, klimakamp og klimakrisen. Vi kildesorterer og sier at vi ønsker å verne jorda vår. Likevel setter vi nordmenn ganske kraftige miljørelaterte avtrykk etter oss i forhold til vårt lave innbyggertall. Blant annet er vi “kjempeflinke” til å reise masse på ferie med fly til Syden og andre eksotiske reisemål, noe som selvsagt forurenser en god del. TV3 sitt program “Charterfeber” forteller en del om ferievanene og livet til enkelte nordmenn. Turismen i Norge med cruiseskip inn i våre fjorder (Geiranger m. m.) forurenser også en god del.

Bilkjøring for transport – hvor forbrenningsmotorer for fossile drivstoff forurenser – står sentralt i mange nordmenns liv. Norge har en form for “verdensrekord” når det gjelder elbilsalg pr. september 2018. Over 45 % av nybilsalget var nemlig elbiler. Selv er jeg usikker på om folket kjøper elbiler for å være miljøvennlige, eller skyldes det gode salget (høy prosentandel av totalen) forhold slik som lavere avgifter, mote/trendy, status og ønsker om å være hippe og kule? Kjøp og bruk av elbiler og spesielt Tesla har blitt vårt nye evangelium eller (nesten) statsreligion.

Vår oppførsel i trafikken – som bilkjørende – kan være noe varierende, og vi har også høyst vekslende og varierende veistandard i Norge. Enkelte veier likner mer på et “geiterås” enn en bilvei, og til og med noen av våre Europaveier (E-veier) her strekninger uten gulstripe. I en del tilfeller finner personbilkjøringen sted pga. det ikke finnes fungerende kollektivtrafikk / kollektivtransport i grisgrendte strøk. Kollektivtransport og Distrikts-Norge, glem det!

Norge

 

Knapt noen reiser på flere, lengre og mer eksotiske ferieturer enn Ola og Kari Nordmann. Barna dras med i dette, og det er nærmest omsorgssvikt å være hjemme i ferien eller kun ta ut på småturer. Man skal overgå hverandre i flotte ferier og eksotiske reisemål for å opprettholde sin status. En annen side med feriene og reisene er enkelte nordmenn sin heller tvilsomme oppførsel på ferieturer til utlandet (fyll, bråk, brautende oppførsel og lite respekt for det som er “hellig” for andre).

Begreper slik som etikk, moral, normer, dannelse og folkeskikk kan også dras inn i og relateres til norske verdier. F. eks. henvises det ofte til manglende folkeskikk hvis noen gjør som andre finner upassende. Folkeskikken er et sett med uskrevne regler for hvordan man oppfører og ter seg i omgangen med andre, dvs. sømmelig oppførsel. Da det ofte er snakk om uskrevne verdier og regler gjør det noe vanskelig å forholde seg til størrelsene. Ikke alle i vårt land har helt lik referanseramme, oppdragelse og oppfattelse av hvilke regler som gjelder.

Vi nordmenn vil vel generelt si at vi er gode på og har gjort fornuftige valg når det kommer til etikk, moral, normer, verdier, “sunt bondevett/folkeskikk”, sosiale normer, skikk og bruk. Selv om det vel ikke er noen god grunn til å kunne hevde at det er typisk norsk å ha ekstra god moral.

Det er en viss sammenheng mellom etikk og moral kontra tillit, hvor mye “god” etikk og moral i samfunnet kan medfører høy tillit til dem rundt oss i neste omgang. Vi er i verdenstoppen med å ha tillit til hverandre og systemet (styresmakter, politikere, politi, rettsvesen og medier). Likevel er hverdagsmoralen dårligere enn samfunnsmoralen. Enkelte snyter på skatten, får folk til å jobbe svart for seg og stikker av etter å ha kjørt på og skadet annen persons bil eller eiendom.

I hovedsak lever og bor vi nordmenn sammen i fred og fordragelighet. Vi lever i et samfunn preget av stor frihet, og vi har velferdsgodene som et kjærkomment og trygt sikkerhetsnett. Folk flest innrettet livene sine på en slik måte at de ikke påfører dem rundt seg vesentlige problemer, skader og/eller plager. Imidlertid er neppe vår levemåte helt bærekraftig når der kommer til stort konsum med masse bruk og kast og andre miljømessige påvirkninger.

Jeg har registrert at avisen Vårt Land har vært innom tematikken rundt det norske. Blant annet har Vårt Land-redaktøren for kultur og idé, Alf Kjetil Walgermo, skrevet et innlegg med tittelen “Kulturelt kompass”. Blant annet skriver han: “Er det viktig å peike på ein norsk leiekultur – eit kulturelt kompass?” og “Finst det ein norsk felleskultur som bør ligge i botnen for alle som skal dannast til gagns nordmenn?” Det snakkes om kulturelt kompass, norsk felleskultur og norsk kulturarv. Igjen er tanken den at det muligens finnes noe felles som alle nordmenn kan dele og læres opp i. Uenighet og misforståelser rundt konkrete verdier kan fort bli utfordrende.

Et vel så diffust uttrykk som norske verdier er “kristne verdier”. Dette har jeg også skrevet en egen artikkel om her i bloggen minNorske og kristne verdier er i en del sammenhenger som hånd i hanske (sammenfallende). Enkelte kristne har stor tro på diverse konspirasjonsteorier, og det finnes en del mørkemenn og fanatikere innenfor den kristne troen. Kristne er ikke lenger en ensartet og homogen gruppe der alle er enige om alt. Utenom troen spriker verdier, verdivalg, prioriteringer, politisk syn osv. i alle retninger.

I valgkampen rundt Stortingsvalg 2017 har både norske verdier og kristne verdier blitt sentrale tema. Partiene prøver å overgå hverandre i sin iver etter å verne og beskytte verdiene mot “uheldig” påvirkning. På Facebook var det noen som kalte hele det overflatiske fokuset på norske verdier et nasjonalistisk karneval, og dette kan jeg si meg enig i. Begreper rotes sammen til en eneste lapskaus.

Det er viktig å få understreket at vi som bor her i Norge har stor grunn til å takke for at vi har fått lov til å vokse opp her. Vi bor i et trygt, fritt og velstående land med mange velferdsgoder som mange misunner oss. Vi er født med gullskje i munnen og “vunnet” i livets lotteri. Vi har stor grad av ytrings- og religionsfrihet, og i diverse kåringer har vi blitt kåret til et av verdens beste land å bo i. Alt dette setter jeg stor pris på, selv om jeg også tørr stille noen spørsmål rundt norske verdier og typisk norsk.

Norsk bilskilt

Utsnitt av vått norsk bilskilt – kjennemerke for motorkjøretøy – med Toyota-reklame.

 

Norge har blitt kåret til verdens lykkeligste land 2017 av FN, mens i 2018 kom vi på 2. plass og i 2019 på 3. plass. Dette skyldes ikke oljerikdommen, heller tvert imot. Faktorer eller kriterier i kåringen som gir høy lykke er forhold slik som: Omsorg, frihet, generøsitet, ærlighet, helse, inntekt og godt styresett. Norge er i år 2018 – nok en gang – kåret til verdens beste land å bo i av FN (FNs utviklingsprogram, UNDP).

Norge har nok blitt et noe kaldere samfunn i de senere år, og da ikke minst pga. den splid som har oppstått i kjølvannet av flere flyktninger og asylsøkere (migranter) til Norge. Blant annet populistisk politikk med sterke innslag av egoisme fra politikere i FrP rundt asylpolitikken bidrar til dette. Splittende retorikk benyttes for å skaffe seg billige poeng, som igjen skaper unødvendige motsetninger, fronter og skillelinjer. Debattklimaet og debattkulturen, spesielt i sosiale media og diskusjonsfora, har også blitt en del tøffere. Enkelte ledende politikere framstår også som dårlige forbilder med sine mange tullete og usaklige uttalelser.

Heldigvis klarer humanitære katastrofer (pga. krig m. m.) eller naturkatastrofer rundt i verden i en viss grad å engasjere oss noe. Litt empati og medmenneskelighet med andre har vi heldigvis fortsatt. U-hjelp, innsamlingsaksjoner, nødhjelp og bistandsprosjekter støttet av Norge er selvsagt bra, og mange i Norge lar seg i viss grad å engasjere i slikt. Det er f. eks. ganske stor oppslutning rundt den årlige TV-aksjonen, der en del av prosjektene har vært å yte hjelp til mennesker i andre land.

Selv om vi støtter ganske bra opp om innsamlingsaksjoner og gir penger når humanitære katastrofer inntreffer er dette alt i alt “lommerusk”. Vi bruker likevel mye mer penger på nyttårsraketter, julepresanger, pakkekalendere til barna og Black Friday-handel.

Nordmenn er luksusdyr! Masse penger går opp i smell og røyk i form av nyttårsraketter, hvor vi i 2016 brukte ca. 325 millioner kroner på fyrverkeri-sløseriet. Nordmenn bruker mye penger på dyre julefeiringer. Teknologiske produkter (duppeditter), ferier, luksusprodukter, biler og hus (oppussing) drar også store midler, hvor en del handel skjer via bekymringsfull kredittkortgjeld.

Fedrelandet viktigst

Jeg har blitt gjort oppmerksomme på Facebook-gruppen “Fedrelandet viktigst”. Selvsagt er jeg IKKE medlem av denne hatgruppa, og jeg har dermed ikke egenhendig fått lese det som står skrevet der (lukket gruppe). Imidlertid skal det visstnok i januar 2018 ha haglet med hard kritikk av AUF-leder Mani Hussaini, AUF generelt og Arbeiderpartiet (Ap). Nedsettende karakteristikker og ønsker om at fæle ting skal skje med AUF-lederen skal det ha vært en del av.

Lederen selv av gruppa uttaler noe slikt som dette: “Poenget er at vi ser hvilke mennesketyper Norges største parti er frontet av. Og det står i dyp kontrast til den gruppa jeg snakker om, altså nordmenn som er glad i sitt fedreland.” Med Norges største parti tenkes det på Arbeiderpartiet med underorganisasjoner, inkluder AUF.

Den formen for ekstremnasjonalisme denne gruppa står for har ingenting med Norge og norske verdier å gjøre. Det er misbruk av begrepene for å fremme sine høyreekstreme og rasistiske holdninger.

Mellom bakker og berg (@fromri)

Hvor skal man starte og slutte når det gjelder slike sider? Det er så mange mer eller mindre ekstrem-nasjonalistiske og rasistiske sider der ute på nettet. Pga. “dårlige” Facebook-venners ukritiske delinger av “grums” har jeg også blitt gjort oppmerksomme på Facebook-siden “Mellom bakker og berg (@fromri)”. Det første man ser ved besøk av nevnte side er et norsk flagg med teksten “Fedrelandet viktigst!” og “Ja, vi elsker!”. Selv hevder de å være stedet “For alle som er bekymret for Norges fremtid!”

Innleggene som står å lese nedover vitner om en nasjonalistisk og rasistisk “gruppe”, med spredning av det jeg vil kalle for usunn nasjonalisme og anti-globalisme. Det spres rundt på uriktigheter, fordommer, rasisme, høyreekstremisme og hat.

Islam-kritisk side

Norge fritt for islam (@norge.fritt.for.islam) kan også nevnes. Deres mål eller visjon er: “Vi ønsker ikke Islam i Norge. Kort og greit.” De har en god del støttespillere, og siden benyttes til å synse, sprer usannheter og fordommer om muslimer.

Andre sider og organisasjoner

Det politiske partiet Alliansen er ikke bra, og heller ikke “Frie nasjonalister“. Nazisme, jødehat (antisemittisme), hat mot muslimer, hat mot innvandrere / flyktninger / asylsøkere (rasisme), hat mot politikere (og demokratiet), nasjonalsosialisme, hat mot homofile, hat mot diverse minoriteter og villighet til å bruke vold og andre “skitne triks” for å nå sine mål er ikke akseptable metoder og/eller strategier.

 

Muligens er den nye norske verdien som vi kan være ekstra stolte av (ironi!) diverse former for angrep overfor meningsmotstandere. Hets og trusler blir mer og mer utbredt kan det virke som, og da spesielt innenfor nettdiskusjoner. Personer blir hardt angrepet hovedsakelig verbalt, men også i enkelte tilfeller fysisk. Meningsmotstandere eller dem som på andre måter framsetter et ikke-godkjent budskap skal takles og tas for enhver pris.

Et kjent dikt og sang er “Nordmannen” og/eller “Mellom bakkar og berg” skrevet av Ivar Aasen, “nynorskens far”. Første verset lyder: “Millom Bakkar og Berg ut med Havet, heve Nordmannen fenget sin Heim, der han sjølv heve Tufterna gravet, og sett sjølv sine Hus uppaa deim.” Neppe helt representativ tekst for hele Norge, da slettes ikke alle bor ute med havet. Dessuten har mye av teksten ellers mer eller mindre gått ut på dato. Likevel er teksten historisk interessante om vårt lands etablissement.

En morsomme tilnærming på det norske og den typiske nordmann er humorsiden “Den typiske nordmann” (@DenTypiskeNordmann) på Facebook. Flirte litt av teksten i banneren pr. 3. oktober 2019: “Du vet at du er norsk når du griller i regnet, drikker på flyet og spyr i bussen, går med sokker i sandalene og er mer redd for tollere enn terrorister.” Riktignok er noe av det som publiseres der noe små-perverst, men de tar også ofte den typiske nordmann på kornet.

Ola Nordmann, etikk og moral – andre land

Idrett og doping: Normalt sett er nordmenn svært flinke til å beskylde eller å mistenke utenlandske idrettsutøvere for bruk av doping eller annet juks. Når noen utenlandske utøvere fra f. eks. Russland blir tatt for doping ønske vi at de skal bli straffet hardt. Hvorfor skal reglene overfor utenlandske utøvere være annerledes enn overfor våre egne norske idrettshelter? Dobbeltmoral og ikke likhet for loven?

Egentlig hadde jeg ikke tenkt å mene noe om Therese Johaug og dopingdommen, men der går jeg på en smell. Jeg klarer ikke å holde fred i denne saken. Therese har blitt vår helt eller “kjæledegge”. En slik person støtter vi i tykt og tynt, og når det smeller har vi stor sympati med vedkommende og ønsker en mild dom. Min ærlige mening: Hun har gjort noe klart ulovlig som ikke kan rettferdiggjøres. Hun må ta straffen! Sak ferdig diskutert!

Norge har enkelte idoler eller kjendiser, blant annet innenfor sang, musikk, film og idrett. Enkelte av disse er heller dårlige forbilder, og da spesielt overfor barn og unge. Ikke alltid god etikk og moral er det som mest preger kjendisers liv.

I konkurranser og mesterskap – f. eks. innenfor idrett – kan nordmenn framstå som både dårlige tapere og dårlige vinnere. Hvis det tapes blir det en surmuling, sutring og haugevis med bortforklaringer uten like. Hvis det vinnes går seieren rett til hodet. Det er ikke måten på hvor mye det skal skrytes etter oppnåelse av seier, og vinnerne framstår som hoverende, arrogante og overlegne mestere.

Av og til synes jeg nordmenn er et meget dobbeltmoralsk folkeslag:

  • Vi påstår at vi tenker på miljøet og de fattige, men vi vil helst ha all oljerikdommen for oss selv. Oljeproduksjonen skal også gå for fullt til “the bitter end”.
  • Vi kildesorterer og kjører Tesla, men egentlig er vi ikke villig til å ofre vår velstand for å gjøre de store og etter hvert nødvendige klimatiltakene.
  • Vi har en blåblå regjering som er opptatt av kapitalisme og de rike uten å bry seg nevneverdig om miljøet og de svake i samfunnet.
  • Vi har hatt to stk. atomkraftverk i Norge, riktignok “bare” noen små forskningsreaktorer i Halden (nedlegges/nedlagt) og på Kjeller (nedlegges/nedlagt). Likevel er det den del som påstår at Norge er imot atomkraft og atomvåpen.
  • Vi liker ikke krig (fredselskende folkeslag), men vi har likevel en svært oppegående norsk våpenindustri hvor norskproduserte våpen ofte er deltakere i internasjonale væpnede konflikter.
  • Vi bruker mye ikke-fornybare ressurser i Norge sett i forhold til vårt folketall. Hvis alle verdens mest folkerike land skulle ha vært like griske som oss hadde det ikke gått vår jordklode bra.
  • Vi ønsker å kjøpe ekstremt billige produkter, selv om dette kan innebære bruk av barnearbeid, sosial dumping, utnyttelse og det moderne slaveri i produksjonen.
  • Vi vil gjerne ha velferdsgoder, men skatt vil vi nødig betale.
  • Vi vil ha bra TV, men NRK-lisensen (kringkastingsavgiften) liker vi ikke.
  • Vi liker å si at vi har empati med de svake og de fattige, men å ofre av vår velstand for å hjelpe dem sitter langt inne.

Som hevdet i en tidligere artikkel: “Norge, dobbeltmoralens land?”

“Ola Nordmann” (Plumbo)

Dette er historien om en type kar. Ja en som ikke er som alle andre. Han har sekk og lue på. Pusser skoa når han drar. Det gjelder og se bra ut når’n skal vandre. En mann som alltid tar videre sin arv. En mann med humor og sjarm.

Refreng: Sving ditt glass gamle venn. Ola Nordmann. Det er trivelig og se deg igjen. Og praten går i ett med Ola Nordmann. Du er alltid velkommen igjen.

Havet er hans venn. På det djupe og det blå. Det merkes at han har saltvann i blodet. Han reiser ut i vær og vind det er sånt han bare må. Og med seg hjem har’n med mat på bordet. En mann som reiser til andre som gjest. Borte bra men hjemme er best.

Ref

Det beste som han veit ja det er ny teknologi. Han har iPhone, flatskjerm og Nintendo Wii.

Ref

(Ola Nordmann)
(Ser deg igjen!)
(Ola Nordmann)
(Du er alltid velkommen igjen!)

 

Og en sangtekst til om Norge og nordmenn:

“Det Er Norge Som Er Bra” (Prima Vera, 1978)

For det er nordmenn som er bra, det er nordmenn som er best. Alltid nordmenn som kan drikke mest og spy villt på hver eneste fest. Og den kjekke norske mann, han vil vise hva han kan. Han drar ned til sydens varme land for å vise at han er mann. Hurra for Norge, 17. mai og olje og alt det derre der. (Hei) Hurra for Norge som gir til Sverige alt det de har fra før (Hei) Duttedatten, duttendatten,. Hurra for Norge som kjøper alt skrotet svenskene vil bli kvitt. (Hei) Tra-la-la-la-la…. (Hei) Det er Norge som er bra, det er vårt klima som er best. En forfrysning det er det vi lengter til når sommeren er som best. Vi får bare drikke vann her i dette frie land. Og jeg synes synd på han som prøver å lage seg en dram. Hurra for sludd og regn og snø, vi fryser jo spent i hjel. (Hei) Duttendatten, duttendatten,. Hurra for melodi Grand Prix som stadig går like bra. (Hei) Duttendatten, duttendatten,. Hurra for Norge, 17. mai og olje og alt det derre der. (Hei) Bruttendatten, duttendatten,.tjo hei – ja

 

Kanskje er jeg litt kritiske til Norge og norske verdier. Vel så stor kritikk kan rettes mot USA og det dette landet står for. Norsk kultur og verdier er definitivt påvirket av USA, og da spesielt enkelte steder på sørlandet (Farsund og Lista-området). Norge har blitt og blir påvirket av USA på blant annet følgende områder: Vi påvirkes av filmer fra Hollywood, amerikansk musikk (liste-pop/liste-rock), idoler, “junk food”, teknologi (Apple, Microsoft etc.), moter (tekstilindustrien m. m.) og ikke minst sprøe predikanter. Mange nordmenn ser opp til USA og mer eller mindre forguder landet, og de adopterer mest mulig fra USA til Norge av verdier, skikker, kultur osv.

Amerikanske selskaper er også til tider en “trussel” for oss i Norge. Amerikanske selskaper slik som Google inkludert YouTube, Facebook og Twitter (muligens også Apple og Microsoft?) kan sies å delvis true ytringsfriheten. Aktørene driver en god del sensur som kan virke noe uforståelig for folk flest. Enkelte kritiske stemmer har fått sine profiler, innlegg, bilder og/eller videoer fjernet fra plattformene.

Enkelte hevder at vi ikke ønsker oss svenske tilstander her i landet vårt. Det tenkes da på en integrerings-, innvandrings- og asylpolitikk utenfor kontroll. Selv er jeg mer redd for amerikanske tilstander i vårt land enn svenske. Jeg ønsker ikke at vi i Norge skal bli like USA på blant annet følgende områder: Rettsaker, advokater og saksøking av hverandre for den minste ting, dobbeltmoral, store forskjeller mellom rike og fattige, ikke hvem som helst som får tilbud om bra skolegang og god helsehjelp, fri flyt av våpen og selvopptatte. Jeg ønsker heller ikke at vi skal bli et så “enkelt” folkeslag (“dumme”) som deler av amerikanerne framstår som. Amerikanisering, nei takk!

Jeg er absolutt glad i Norge og det landet har betydd i mitt liv, og jeg feirer f. eks. 17. mai med stor takknemlighet. Velferdsgoder og verdier slik som gratis skolegang, helsehjelp, frihet, rettferdighet, materiell velstand og trygghet har vært til stor glede og god hjelp. Det er mye positivt med Norge og det norske, og jeg vil på ingen måte snakke dette ned eller å avskaffe det. Imidlertid er jeg ingen ekstrem nasjonalist som vil dyrke landet mitt som en gud og som ser ned på andre land og verdier, eller som hevder at alt det norske er suverent bedre enn andres verdier.

Knausgård og norsk 17. mai

Forfatteren Karl Ove Knausgård prøvde i 2013 å forklare svenskene om 17. mai. Han var blant annet innom temaene nye klær til 17. mai, masse iskrem, bunadskledde horder, respekt, bunadsfyll, nasjonalisme, kjærlighet til Norge og noen sleivspark til svenskene.

Han hadde også noen småspark til vårt eget land:

  • – “Det faktum at Norge er et meget selvgodt, navlebeskuende og noen ganger overraskende barnslig land, full av populisme og vulgærkapitalisme, lar vi ligge på en dag som denne. Nå skal vi først og fremst feire det vi har vunnet, og det som alle kan forene seg om.”

 

Enkelte nasjonalister og høyreekstreme er truende til å bruke vold for å forsvare det norske, og en del av dem vil gjerne demokratiet til livs for å vinne sin sak. Dette støtter jeg selvsagt ikke.  Jeg ser det som sterkt ønskelig å hegne om demokratiet, religionsfriheten og ytringsfriheten vår. Ikke-voldelige tilnærmelser bør være veien vi går. Høyreekstreme og høyreekstremisme må unngås i vårt gode land!

Ekstremisme, fundamentalisme og ekstrem nasjonalisme er – slik jeg ser det – misbruk av ytringsfriheten (og eventuelt religionsfriheten). De ekstreme bidrar aktivt til å innskrenke andres reelle ytringsfrihet, i og med at andre “fornuftige” mennesker ikke tør å uttrykke, ytre eller stikke seg fram i det offentlige rom i frykt for konsekvenser. Eventuelt drukner det fornuftige i all den støyen de useriøse aktørene driver med. Nettrollene og personer som framsetter hatefulle ytringer, hets og trusler (eventuelt vold) på vegne av de ekstreme ødelegger og snevrer inn den verdifulle og brede offentlige debatten.

Visse grenser må det til og med være for hvor langt ytringsfriheten kan tøyes, og misbruk av ytringsfriheten kan definitivt true demokratiet. De ekstreme har ikke krav på noen talerstol og oppmerksomhet slik jeg ser det, så lenge som det bare er hat, hets, vold og trusler de formidler. Ja takk til (ikke-voldelig) sensur av slikt vås.

Hvorfor blir noen tiltrukket av høyreekstremismen? Avmakt, frustrasjon, sinne og følelsen av å være på utsiden av storsamfunnet kan være noe av det som driver dem. Redselen mot innvandrere, migranter, asylsøkere og muslimer blir muligens kanskje bare et vikarierende motiv. Kampen mot et felles mål kan være det som samler og forener “avvikerne” / “outsiderne”?

Det norske forsvaret / militæret, heimevernet og sivilforsvaret er en del av det norske – om vi liker det eller ei. Slike enheter skal beskytte og verne oss når det trenges (krig eller andre katastrofer og kriser), men det spørs om hvor mye slike enheter har å stille opp med i en reell krise- og/eller krigssituasjon. Muligens er NATO-allierte redningen hvis det skulle bryte ut krig. Vi får litt “kjeft” innimellom fra USA m. m. pga. vi pr. dags dato ikke bruker fullt ut 2 % av vårt bruttonasjonalprodukt (BNP) på militært forsvar, noe som er et allment akseptert NATO-mål.

Selv er jeg pasifist og militærnekter (men jeg har avtjent siviltjeneste og vært del av sivilforsvaret), og jeg vil ikke bidra med å forsvare landet militært (med våpen) i en eventuell krig. Friheten eller muligheten til å være militærnekter har jeg altså frimodig benyttet meg av, noe som slettes ikke hadde vært en mulighet i enkelte andre land. Takk og pris for denne muligheten her i Norge hvor man av gode overbevisningsgrunner kan slippe unna vanlig militærtjeneste! Så får det bare stå til at enkelte kaller slike som meg for landssvikere.

I vårt digitaliserte samfunn med massiv bruk av IKT er det mange trusler som ligger på “lur”, som også kan være en fare for vårt samfunn og det typisk norske. Alle disse truslene og sårbarhetene kan true både informasjonssikkerheten og sikkerheten generelt. Ifølge NSM-rapport i 2018: “Kompleksitet er den største sårbarheten i det norske digitale samfunnet i dag.” Både forebygging, analyser, beredskap, fokus på samfunnssikkerhet / sikkerhetsfokus og krisehåndtering er sentralt. Muligens skal Norge på sikt bli et “digitalt lykkeland”?

Norske verdier engasjerer

Enkelte sverger på å være enige og tro – mot Norge – inntil Dovre faller, jf. Eidsvoll-eden fra 1814. Dette vil jeg personlig nødig love, da jeg ikke vil kunne godta hva som helst fra nasjonen Norge og styresmaktene. Alt avhenger av retningen den norske politikken og styringen måtte ta i framtiden. Pr. nå har jeg ikke noe alvorlig uoppgjort med landet vårt.

Pizza Grandiosa-land

Pizza Grandiosa-land. Opphavsperson: Hege Røyert, NTB scanpix. Hentet fra NDLA.

 

Norske verdier engasjerer. Denne artikkelen er en av bloggens topp tre artikler i besøkstall pr. juni 2019. Det har også kommet noen kommentarer (se nedenfor) som tyder på at jeg klarer å provosere enkelte med mine skriverier. Imidlertid er det feige anonyme kommentarer som i hovedsak har blitt mottatt.

Ser at en person i kommentarene har blandet inn Anders Behring Breivik (Fjotolf Hansen), den norske terroristen og massemorderen, som stod for terrorangrepene i Norge 22. juli 2011. Han og hans aksjoner har ingenting å gjøre med det norske og norske verdier slik jeg ser det. Det var en helt forskrudd og sprø handling som rammet helt uskyldige mennesker, hvorav mye ungdom. Han gjorde så definitivt ikke landet en god tjeneste – som han selv hevder – med sitt forsøk på å utrydde potensielle framtidige Arbeiderparti-politikere.

Det har dukket opp noen kommentarer – se nedenfor – til denne artikkelen. Slettes ikke alle liker at det stilles spørsmålstegn ved Norge og det norske. Enkelte vil kneble ytringsfriheten og beskytte det norske mot all kritikk. Enkelte ser på landet vårt som en avgud som for enhver pris må vernes mot kritiske kommentarer. Konstruktiv og berettiget kritikk og spørsmålsstillinger er alltid nyttig for en videre positiv utvikling med rom for potensielle forbedringer. Å komme med trusler og å gjøre forsøk på å kneble debatt er i hvert fall ikke del av det norske.

Jeg blir alt annet enn stolt av å være fra samme land og nasjonalitet som slike personer som slenger rundt med sine egoistiske, nasjonalistiske, rasistiske og “grumsete” meninger og kommentarer på nettet.

Den/de som har kommet med negative kommentarer fortjener en takk! Kommentarene gjør meg enda mer overbevist om at det er god grunn til å stille spørsmålstegn ved norske verdier og det norske.

Framtiden

Hvordan blir framtiden og utviklingen når det gjelder norske verdier? Det er tilnærmet umulig å spå helt korrekt, men det er mange indikatorer på en noe dyster horisont. Allerede nå ser vi følgende tendenser som sannsynligvis vil tilta enda mer i tiden som kommer:

  • Populismen (‘folket’ kontra ‘eliten’) får råde, som igjen medfører unødvendig polarisering av samfunnet.
  • Tabloid virkelighetsoppfatning med enkle løsninger presenteres oftere og oftere kan det virke som.
  • Netthets, hat og stygge personkarakteristikker har blitt tilnærmet dagligdags.
  • Gode tider for nettroll som har fått sine plattformer for å spre ut med sin edder og galle.
  • Ekkokamre, falske nyheter, alternative virkelighetsforståelser og konspirasjonsteorier florerer.
  • Kildekontroll og kildekritikk er viktigere enn noen gang før, blant annet pga. framveksten av godt organiserte løgnfabrikker som vil påvirke samfunnet og den politiske agendaen.
  • En del fordummende journalistikk finner sted.
  • Mindre tiltro enn tidligere (?) til seriøs forskning og fageksperter.
  • Hardt debattklima hvor det koster å stikke seg fram og å avvike fra det sosialt aksepterte (“politisk korrekte”). Smale rammer å forholde seg til, hvor mange fort kan ramle på utsiden.
  • Også tøffere (for tøft!?) debattklima innenfor politikken. Stygg og ufin retorikk med personangrep blir benyttet.
  • Bruken av mobbing (både blant barn, unge og voksne, inkludert digital mobbing) og hersketeknikker er ikke under kontroll.
  • Mer rasisme og større fremmedfrykt. Muligens har det nesten blitt norske verdier – typisk norsk – å være rasistiske og å ha utstrakt fremmedfrykt?
  • Høyreekstremismen har tatt sin plass i samfunnet.
  • Høy grad av egoisme og opportunisme er utbredt, og likeså grådigheten.
  • På sikt mindre tillit til hverandre og til offentlige systemer og medier?
  • Dårlig dømmekraft, etikk og moral blant enkelte samfunnslivstopper.
  • Åpenheten i offentlig forvaltning (spesielt statlig) reduseres.
  • Verre enn tidligere å få ting utført i form av frivillig dugnad.
  • Framveksten er mer ekstrem trosutøvelse og fundamentalisme, også innenfor kristnes rekker. Velferds- og pengepredikanter dukker opp.
  • Økte sosiale forskjeller.
  • Lite rom for solidaritet, medmenneskelighet, omtanke og empati med “svake” grupper.
  • Hardt, kynisk og kaldt samfunn vokser gradvis fram.
  • Terskelen for å saksøke hverandre (gå til rettssak) har blitt mindre.
  • Det har blitt viktig å finne en syndebukk som kan settes i gapestokken når ting går galt. Noen MÅ henges ut og stilles til ansvar. Lite rom for tilgivelse.
  • Økte problemer med ensomhet.
  • Rammet av frykt for terror, krig m. m.
  • Økt antisemittisme, og samtidig økt dyrking av Israel blant enkelte?!.
  • Utkontraktering, økt globalisering og internasjonalisering bryter delvis ned det norske. Utflaggingen av produksjon m. m. vil neppe avta.
  • EU og internasjonale handelsavtaler styrer det meste, og det norske demokratiet, nasjonens suverenitet og Norges uavhengighet er truet.
  • Muligens vil engelsk til slutt helt fortrenge norsk språk?
  • Teknologiens allmenne tilgjengelighet utsetter personvernet og informasjonssikkerheten for stadige trusler.
  • Den store butikkdøden blant lokalbutikker er i ferd med å finne sted. Handlesentre med kjedelige kjedebutikker og ikke minst netthandelen – gjerne via utenlandske nettbutikker – tar over.
  • Enkelte bygder tømmes for folk pga. forgubbing (få barn og død) samt fraflytting. Mange unge vil bo i byene.
  • Miljøtrusselen henger over oss og et grønt skifte MÅ finne sted.
  • Muligens økonomisk trangere tider med lavere velferd etter hvert som oljeindustrien får mindre betydning for landet.
  • Oljerikdommen tar slutt, og vi møter på en eldrebølge.
  • Det er bekymringsfullt med dagens lave fødselstall. Kvinners samlede fruktbarhetstall er nede i rekordlave 1,56 barn pr. kvinne i 2018. De lave tallene er ikke bra for framtidens folketall og befolkningsutvikling. Det fødes ikke nok barn til å opprettholde folketallet uten “hjelp” fra innvandrere m. m.
  • Endringer i matvaner og annen utenlandsk påvirkning, jf. tidligere drøftelser.
  • Sysselsettingsutfordringer: Arbeidslivet (sysselsetting og kompetansekrav) og hva slags jobber som finnes har endret seg mye, og nye endringer kommer ikke minst pga. digitalisering, ytterligere automatisering, den teknologisk utviklingen innenfor IKT, roboter / robotisering og utflagging / utkontraktering. Enkelte arbeidstakere og kompetansefelt blir (kan bli) overflødige. Blir det virkelig nok jobber til alle, og hva med meningsfulle og stabile / faste jobber?
  • Vi klager og syter mye her i Norge.
  • Økt mistillit til barnevernet og andre offentlige instanser?
  • En stadig kamp mellom utvikling og verning av det etablerte.
  • Brer likegyldigheten om seg?
  • Fortsatt drives vi i en viss grad av fordommer og frykt/redsel for det nye og ukjente. Fortsatt er det dem som er imot homofili / homofile, og enkelte ønsker også å stramme inn på abortreglene. Også nok av dem som vil begrense bruken av nyere metoder for bioteknologi.
  • Omskjæring av gutter ut fra religiøse motiver kunne for min del med fordel ha blitt forbudt.
  • I det ene øyeblikket er vi opptatt av å ha stor grad av frihet, mens vi i neste øyeblikk ønsker lovreguleringer for å forby det vi ikke liker. Dobbeltmoral?
  • Vi lever allerede i det kunnskapssamfunn hvor vitenskapen står sterkt. Dette blir ikke mindre viktig i kommende tider.
  • Rosabloggere, andre lettvektere av typen idoler / kjendiser og populistiske politikere har fått alt for mye plass i vårt samfunn. De påvirker og styrer dagsordenen i (alt for) mange sammenhenger. Videre er en del av dem dårlige forbilder for andre.
  • Framferden til “Gutteklubben Grei” innenfor toppledelsen av norske selskaper er noe bekymringsfullt.
  • En ting jeg ikke har tenkt så mye på er de økende utfordringene for / med såkalte “incels”, som også finnes her i Norge. “Incels” er mannlige jomfruer som ifølge dem selv er dømt til å leve i sølibat fordi de er så genetisk underlegne eller uattraktive at kvinner ikke vil komme nær dem eller innlede noe forhold med dem.
  • Skinnhellighet, egoisme, opportunisme og egentilfredsstillelse / egentilfredshet kan være ødeleggende “verdier” for vårt land.

Alt dette påvirker i mer eller mindre grad norske verdier, vår kultur og det norske. Samfunnet både i Norge og i verden for øvrig er i kontinuerlig endring. Noen endringer er til det bedre, mens andre er til det verre. What’s life.

Jeg er redd for at vi f. eks. i politikken bare blir sittende igjen med ufølsomme steinansikter som takler og tåler denne utviklingen. Personer som har minimalt med empati og som bryr seg lite om den enkelte som vedkommende er politiker eller folkevalgt for. Et betydelig hardere samfunn kan bli resultatet. Mye av denne uønskede utviklingen kan vi “takke” USA for.

Den norske befolkningsutviklingen

Ifølge nyttårstalen til statsminister Erna Solberg ved inngangen til år 2019 fødes det for få barn her i landet til at den norske velferdsmodellen kan videreføres, og hun ønsker at nordmenn lager flere barn. Erna er bekymret over de lave fødselstallene da dette skaper utfordringer for opprettholdelsen av den norske velferdsstaten, da utgiftene blir svært store (eldrebølgen, en del på utsiden av arbeidslivet, høyt velferdsnivå, høye helsekostnader osv.), og det blir for få skattebetalere til å dele de økonomiske byrdene på.

Strengt tatt er det nok av barn i verden, om enn ikke i Norge. Den globale befolkningsutviklingen med økt folkemengde kan skape utfordringer for både klima, miljø og matsituasjon / ressurssituasjon. Det er neppe bærekraftig miljømessig og ressursmessig hvis alle skal leve som nordmenn, så for miljøet sin del kan det være gunstig med noe færre nordmenn.

Vi kan gjøre litt innsats i Norge for å øke folketallet gjennom å ta imot flere flyktninger, som kan bidra til å kompensere for de lave fødselstallene til etisk norske nordmenn. Økt antall flyktninger kan gi oss tre “fluer” i en smekk: Økt antall flyktninger til Norge vil gi 1) økt folketall, 2) verdifull arbeidskraft (etterspurt kompetanse, skatteytere / skattekroner) og 3) på sikt flere barn blant de nye nordmennene.

Villet politikk med usikkerheter rundt sysselsetting (fast jobb), økonomi, velferdsgoder, trygd og støtteordninger gjør det (økonomisk) usikkert for enkelte å sette barn til verden. Det kan også diskuteres om ordningene rundt barnehager, SFO og skoler er gode nok.

Alt i alt har jeg et noe ambivalent forhold til problemstillingen vår statsminister skisserte i sin nyttårstale.

 

Vi vil etter hvert (potensielt) slite med en negativ befolkningsutvikling i landet vårt. Det fødes for få barn, eldrebølgen skyller innover vårt land og det kan bli for få arbeidshender til å holde landet og velferdssamfunnet i gang (vanlig gjenge). Noen løsninger på disse utfordringene kan være større satsing på adopsjon (utenlandsadopsjon), gjøre surrogati lovlig, økt innvandring, ta i bruk mer bioteknologi, tilby bedre alternativer til abort osv. Vårt land forgubbes og aldres, og pr. 1. januar 2019 er den gjennomsnittlige Ola Nordmann 40,3 år gammel.

Noen viktige mål for landet vårt framover bør/må være:

  • Redusere/bekjempe ytterligere polarisering, splittelse, motsetninger, hat, hets, mobbing, ekstremnasjonalisme, nynazisme, rasisme, kaldere samfunn, ekstremisme, terrorisme, ekstrem fundamentalisme osv.
  • Bekjempe så langt råd er spredningen av falske nyheter og lukkede / ekstreme miljøer som “gasser” seg i sine egne konspirasjonsteorier, hat / hets og egenkonstruerte virkelighetsbilder (jf. ekkokamre).
  • Opprettholde den høye tilliten til styresmakter, politikere, offentlige instanser, medier m. m. som vi historisk sett har vært privilegert med.
  • Beholde og kjempe for våre velferdstilbud/velferdsgoder så langt råd er.
  • Ikke la globaliseringen / globalismen ta helt knekken på landet vårt og vår suverenitet + demokrati.
  • Opprettholde nødvendig informasjonssikkerhet og sikre personvernet. Ikke la maskinene og teknologien helt ta over all styring.
  • Bevare landets og innbyggernes frihet, inkludert verdier som ytrings- og religionsfrihet samt unngå – hvis mulig – krig.
  • Kjempe mot ensomhet, grådighet/griskhet, egoisme, opportunisme, utnyttelse osv.
  • Større fokus på medmenneskelighet og menneskelige forhold.
  • Unngå økt korrupsjon og kriminalitet.
  • Prøve å unngå at forskjellene mellom rik og fattig blir så mye større enn de er i dag.
  • Stoppe blårusstenkningen hvor alt skal konkurranseutsettes, samt måles og vektes i form av penger og økonomi.
  • Unngå sosial dumping, svart arbeid og annen utnyttelse av utenlandsk og/eller norsk arbeidskraft.
  • Gjøre noe som får nordmenn til å føde flere barn. For tiden fødes det ca. 1,62 barn pr. kvinne, mens et stabilt folketall vil kreve minimum ca. 2,1 barn pr. kvinne.
  • Det må være søkelys på forhold slik som: Redde kloden vår (miljøsaken), beholde velferdsstaten / bærekraftig velferdssamfunn, fred, opprettholde vår velstand, integrering, inkludering og bekjempelse av terrorisme / ekstremisme.
  • Samfunnet må ha en plass til alle, hvor alle har en meningsfull rolle.
  • Man må ha interesse for og tid til å lytte.

Beklager! Denne seksjonen ble noe ekstra dyster og negativ. Jeg ser nok personlig en del negative tendenser som jeg sterkt misliker og slettes ikke setter pris på.

Avslutning

Som det har gått fram av mine skriverier har jeg et noe ambivalent forhold til det norske. Det er masse som er fint og bra med Norge, norske verdier og det norske, men det er også enkelte ting som ikke er så positive.

Samfunnet er i kontinuerlig utvikling, og likeså er de norske verdiene og det norske i endring. Litt nye impulser er bare sunt og godt! Ekstrem nasjonalisme, rasisme, nostalgi og patriotisme er ikke landet vårt tjent med.

Norske verdier og typisk norsk er ikke entydige begreper, og samfunnet og kulturen er i utvikling. Dessuten er ikke alt så særnorsk som det først virker til å være. Til slutt synes jeg det er litt overmot å påstå at norske verdier alltid er de beste. Ikke alltid er norske verdier objektivt sett så mye bedre enn andres verdier, selv om det finnes noen “norske” verdier jeg setter høy pris på.

Lenker:

En særs tvilsom kilde, der jeg ikke nødvendigvis går god for hele innholdet i lenket artikkel: