Krevende økonomiske tider i Norge

Resultatet i en kollasj av at jeg ba KI om å genere illustrasjoner som viser privatøkonomisk krevende tider i Norge, dyrtider og fattige i Norge. Generert med kunstig intelligens: Microsoft Copilot i Bing – Image Creator fra Designer (Formgiving).

Vi har i en lengre periode levd med dyrtider og krevende privatøkonomiske tider her i Norge, hvor det spesielt merkes godt på kroppen for oss vanlige arbeidere og/eller trygdemottakere. For min del klarer jeg ikke å se noen umiddelbar ende på disse problemene og utfordringene (små-dystre framtidsutsikter), og i hvert fall ikke anno 2025.

I min testblogg har jeg skrevet et innlegg med tittelen «Krevende økonomiske tider» som går litt mer i detalj på dette problemområdet. Der skriver jeg blant annet følgende: «Det har vært – og er – krevende privatøkonomiske tider her i kongeriket Norge. Framtidsutsiktene er heller ikke all verdens gode (mørke framtidsutsikter).»

Noen av momentene jeg nevner: Dyrtider på en rekke områder, stor prisstigning, dårligere kjøpekraft, reallønnsnedgang, høye boliglånsrenter, høye priser på dagligvarer, høye bensinpriser, dyr strøm og nettleie, økte kommunale avgifter, dyre krav (inkludert klima- og miljøkrav) fra EU, en mer utrygg og usikker verdenssituasjon som også påvirker økonomien osv.

Dyrtider ifølge Copilot KI: ‘»Dyrtider» refererer til perioder hvor prisene på varer og tjenester er spesielt høye. Dette kan skyldes en rekke faktorer som inflasjon, økonomiske kriser, krig, naturkatastrofer eller andre eksterne påvirkninger som fører til økte kostnader for produksjon og distribusjon. I slike tider kan det være vanskeligere for folk å få endene til å møtes på grunn av økte levekostnader.’

 

Kommer det forbedringer nå i år 2025, eller ødelegger USA og Donald Trump også for oss?

Sånt! Litt negativt grums og pessimisme har blitt frigjort! Det gjorde godt!

År 2025 – velkommen skal du være!

Godt nytt år og godt nyttår 2025!

Jeg begynner med å repetere det jeg skrev ved overgangen fra år 2023 til år 2024, som i like stor grad gjelder ved overgangen fra år 2024 til år 2025: Nok et nytt år ligger foran oss, og et nytt år gir oss muligheter for å oppleve både nye oppturer og nedturer, positive og negative ting, gleder og sorger, muligheter og utfordringer. Det blir spennende å se hva det nye og «blanke» året vil bringe oss på godt og vondt.

Det er også naturlig å bruke litt tid på ettertanker og refleksjoner nå når et år er omme og et annet står for døra og «banker på». År 2024 hadde sine utfordringer og positive muligheter / hendelser, noe jeg kommer tilbake til etter hvert. Nå over i og med at kalenderen viser år 2025: Men nå aller først skal vi feire advent og jul, i år 2024-variant!

🎊🥳🎆🕛 Godt nyttår og godt nytt år 2025! Farvel til år 2024, og velkommen du nye år 2025! 🎇🍾🎉🥂

Les mer 🙂

Sommerferien 2024 – Danmark, Sverige og Norge

Tivoli i København.

Sommerferien 2024 ble det en ferietur med masse bilkjøring og lang ferjetur – og kjekke opplevelser – i Norge, Danmark og Sverige.

Vi kjørte nok over 2000 km (inkludert en del unødvendig kjøring pga. «løpsk GPS»), og turen gikk fra lørdag 29. juni til lørdag 6. juli 2024. Hovedmålene for turen var København (tivoliet, dyreparken/zoo og byen) i Danmark og Harry-handel i Sverige. Dette året ble det ingen tur innom Egersund.

Mer informasjon om den gjennomførte ferieturen følger.

Les mer 🙂

Grunnlovsdagen og nasjonaldagen 17. mai 2025

Norsk flagg: Hipp, hipp hurra! for 17. mai! Gratulerer med dagen, Norge!

I og med at 17. mai 2025 nærmer seg: Gratulerer med dagen, Norge! Det er (snart) tid for feiring av 17. mai 2025!

Nok en gang skal vi nordmenn i Norge få lov til å feire grunnlovsdagen og nasjonaldagen vår – 17. mai. Vi nordmenn er heldige, som får lov til å feire denne dagen i et fritt, flott og godt land å bo i, med full religions- og ytringsfrihet + demokrati. Landet vårt er ellers preget av høy velstand.

Jeg trenger ikke å skrive så veldig mye mer her i dette innlegget, da teamet er bra dekket i tidligere publiserte artikler:

Nok en gang gratulerer med dagen! Hipp, hipp hurra for 17. mai!

Hjertelig velkommen til år 2024!

Godt nyttår 2024!

Nok et nytt år ligger foran oss, og et nytt år gir oss muligheter for å oppleve både nye oppturer og nedturer, positive og negative ting, gleder og sorger, muligheter og utfordringer. Det blir spennende å se hva det nye og «blanke» året vil bringe oss på godt og vondt.

Det er også naturlig å bruke litt tid på ettertanker og refleksjoner nå når et år er omme og et annet står for døra og «banker på». År 2023 hadde sine utfordringer, noe jeg kommer tilbake til etter hvert.

🎊🥳🎆🕛 Godt nyttår og godt nytt år 2024! Farvel til år 2023, og velkommen du nye år 2024! 🎇🍾🎉🥂

Og noen emojier til:🎈🥴💃🌃🍷🧨

Oppdatering: Og så var snart år 2024 historie! Jeg har pr. september 2024 supplert med en liten status av året så langt.

Les mer 🙂

Verden i dag – på vondt (og godt)

Jordkloden

Det er ikke alltid så lett å stemme ærlig i julesalmen «Deilig er jorden». Jordkloden og verden vi lever og bor i er ikke alltid bare en god plass – selv ikke for oss i Norge. Verden framstår ikke alltid som et paradis på jord. Mange trusler, utfordringer, negative forhold og problemer truer vår eksistens og livskvalitet.

Til tider kan verden være et ganske så fælt sted, og man kan bli noe motløse av å se på alt som potensielt truer oss. Ikke alltid er nåsituasjonen så lystige, og det er også på enkelte områder for kommende tider en del skyer i horisonten. Verdens undergang – og dommedag – kan til tider føles ganske så nær.

Alt var nå riktignok slettes ikke så mye bedre før. Noen kan finne på å si: “Verden står ikke til påske». Jeg tror ikke nødvendigvis at de som hevder slikt får rett. Verdens eksistens vil nok halte videre en god stund til.

Les mer 🙂

Typisk norsk og norske verdier

17. mai med norsk flagg

17. mai med norsk flagg, samt kystlandskap med hav og spredt bosetning, Vestlandet (Flatraket).

Kjære landsmenn! Norske verdier, typisk norsk, det norske (særnorske), norsk kultur og norsk livsstil er litt ulne, vage, upresise og små-tullete begreper hvis du spør meg. Fedrelandet og Kongeriket Norge (Noreg, Norga, Vuodna, Nöörje, Norway, Norwegen) og det norske folk lever ikke i et vakuum, noe som medfører at mye av det typisk norske har utenlandsk opprinnelse eller i hvert fall er inspirert av andre land og kulturer. Det er slettes ikke alltid vi som har «funnet opp kruttet» (noen ganger har vi bare importert eller «hermet» / kopiert etter andre land!), og det er ikke alltid at norske verdier er de beste.

Det har blitt som et mantra (mal) og et prinsipp for deler av den norske befolkningen at den norske kulturarven, kulturuttrykkene, verdiene og identiteten må bevares og videreføres for enhver pris. Det genuint norske ønskes bevart, og innvandring og kulturpåvirkning utenfra er fienden. Det særnorske, rotnorske og erkenorske har blitt verneverdige forhold som må beskyttes for enhver påvirkning utenfra.

Er norske verdier alltid de beste? Er sær-norske verdier hevet over andre land og kulturer sine verdier? Har vi som nordmenn lov til å «trø ned» (trå ned) andre med våre supergode verdier? Er norske verdier blitt spesielt verneverdige? Er norskættede personer bedre enn andre? Er det i hovedsak nostalgi og «alt var bedre før»-holdning som får oss til å være så opptatt av de norske verdiene? Jeg bare spør!

Denne artikkelen prøver bare å presentere et vennskapelig og ufarlig lite skråblikk og små-kritisk blikk på Norge og det norske. Tross alt er jeg som forfattet denne artikkel / innlegget glad i landet vårt. Det er mange ting man kan takke landet og nasjonen Norge for.

Les mer 🙂

Nordmenn, et klagefolk!

Norge

Noe vi nordmenn er flinke til er å klage over meningsløse bagateller! Vi nordmenn er til tider et skikkelig klagefolk, og det har blitt tilnærmet typisk norsk å sutre!

I et VM i klaging burde vi nok klare å oppnå pallplassering (gullmedalje) i ubegrunnet klaging, syting og sutring. Vi bor i et av verdens beste land som preges av blant annet materiell rikdom, høy levestandard, velstand, fred, demokrati, ytringsfrihet og religionsfrihet. Selv om vi er noen av de mest privilegerte menneskene i verden klager vi likevel! Alle kan bidra i samfunnsdebatten med sine meningsytringer, uten å frykte alvorlige represalier fra myndighetene eller medborgere.

Vi klager blant annet på dårlige veier, høye bensinpriser, høye polpriser (og alkoholpriser generelt), høye priser på mat, for masse reguleringer («unødvendige» lover og regler), for mange asylsøkere, en offentlig sektor som ikke er effektiv nok/gjør en god nok jobb og på at vi må betale skatt og avgifter. Og vi syter over høye bilavgifter, urettferdige eiendomsskatt, betaling av bompenger, dyr strøm (høye strømpriser), generelt høye priser, lav lønn, lisensavgift til NRK (kringkastingsavgift), dårlig service, lav hotellstandard, utilfredsstillende matservering, dårlige banktjenester og dårlige politikerePrisstigninger, renteøkninger osv. er heller ikke populært blant oss nordmenn.

Sannheten er at vi har det fantastisk godt her i Norge. Vi lever i et velutviklet velferdssamfunn med gratis skolegang og helsetjenester. Det er lite korrupsjon i landet, og vi bor i et demokratisk land der alle har full ytringsfrihet. Vi har ingen autoritær diktator som styrer landet. Parlamentarismen med frie valg og folkevalgte lever i beste velgående og fungerer, og likeså maktfordelingen mellom stortinget (lovgivende, bevilgende og kontrollerende makt), regjeringen (utøvende makt) og domstolene (dømmende makt) + lokaldemokratiet (kommunestyre/bystyre, formannskap og fylkesting). Og den fjerde statsmakt er mediene.

Vi nordmenn har liten grunn til å klage! Andre deler av verden preges av fattigdom, korrupsjon, sult, mangel på rent vann, krig, diktatur, ingen ytringsfrihet, militærregimer og naturkatastrofer. Slike ting er i all hovedsak ukjente problemer for oss nordmenn. Vi nordmenn er virkelig født med gullskje i munnen. (Eller var det: «Født med sølvskje i munnen og gullhår i ræva!»?)

Les mer 🙂

Norge, dobbeltmoralens land?

Norge

Norge, dobbeltmoralens land? Dobbeltmoralens høyborg?

Jeg hevder at Norge som nasjon i en del sammenhenger driver med dobbeltmoral. Det snakkes fint om at vi ønsker at Norge, verden og samfunnet skal være slikt og sånt, mens vi selv gjør det absolutt motsatte i neste øyeblikk. Det er ikke alltid samsvar mellom liv og lære, teori og praksis, kravene man stiller til seg selv og sin gruppe (sitt land) og de krav man retter mot andre.

Noen eksempler:

Vi prøver å framstå som en fredens nasjon som er imot krig. Likevel har vi våpenproduksjon og produksjon av deler til våpen i Norge. Riktignok er det restriksjoner på hvem vi selger våpen til, men likevel hender det at det i media er oppslag om at våpen eller våpendeler fra Norge har blitt brukt i skarpe krigssituasjoner med drepte som resultat. I tillegg til egen våpenproduksjon har media også avslørt at oljefondet har investert i våpenrelatert industri i utlandet, miljøødeleggende prosjekter og tvilsomme kinesiske selskaper som bryter med menneskerettighetene.

Det er dobbeltmoral ute og går innenfor miljøvern, kristne miljøer, IKT, næringsliv, villmarkspolitikk, innvandring, bistand, svart arbeid, betaling av skatter og avgifter osv. osv. En del av disse områdene samt noen andre vil bli behandlet i fortsettelsen.

Les mer 🙂

Flatraket, presentasjon av kystbygda

Min kone – Sølvi Myklebust Rasmussen – er fra bygda Flatraket. Etter å ha vært med henne på ferie til Flatraket flere ganger ble jeg – Bjørn Roger Rasmussen – svært fasinert av plassen og ikke minst naturen som omkranser bygda. Første gang jeg besøkte Flatraket var julen 2003. Til slutt valgte vi å flytte til bygda, og fra og med 1. mai 2014 har vi vært faste innbyggere / fastboende på Flatraket.

Underveis under min «oppdagelse» av Flatraket fikk jeg lyst til å legge ut en aldri så liten presentasjon av Flatraket på nettet. Sommeren 2007 ble første versjon lagt ut, og i etterkant har jeg mange ganger «flikket» på, endret, utvidet og forbedret presentasjonen. Min presentasjon er skrevet på bokmål selv om skriftspråket i Stad kommune (Selje) er nynorsk. Da et bilde som kjent sier mer enn 1000 ord, er det naturlig med en god del bilder i presentasjonen.

Bilde av bygda Flatraket tatt fra utkanten av Gangeskaregga / Nakkjen, sommeren 2024.

 

Bygda Flatraket ligger ute ved havet i Stad kommune i nordre del av Vestland fylke, Norge (tidligere Selje kommune, Sogn og Fjordane). Flatraket og Ytre Stad / Selje ligger ytterst nordvest i Nordfjordregionen (ytre Nordfjord). Bygdas nærmeste tettsteder er Selje (30 km) og Måløy (16 km). Som jeg senere kommer inn på har bygda noe over 300 innbyggere. Flatraket er en liten idylliske kystbygd med flott natur i form av hav og fjell, men innimellom kan det være ganske så værhardt ute i havgapet.

Oppdatering: Grunnlovsdagen og nasjonaldagen 17. mai 2025 – inkludert feiring på Flatraket!

Les mer 🙂