Mine første erfaringer med iPad

Apple logo fra www.funny-potato.com

Jeg har tidligere skrevet en artikkel her i bloggen med tittelen: “Skeptisk til Apple generelt og iPad spesielt”. Etter at denne artikkelen ble skrevet har jeg (dessverre) bitt i det sure eplet og faktisk fått en iPad (type: Apple iPad 2 Wi-Fi 32 GB sort) i hus. Høsten 2014 har dette nettbrettet i tillegg fått selskap av et iPad Air 2 64 GB nettbrett.

Jeg hadde egentlig tenkt å holde meg borte fra Apple og iPad en god stund til. Beklageligvis har jo eplefenomenet blitt såpass utbredt at jeg fant det vanskelig for meg som tidligere IKT rådgiver å kunne stå imot og overse det noe særlig lengre. Å grave seg ned i sanden som en struts og vente på at Apple-fenomenet skal gå over er neppe særlig realistisk eller konstruktivt.

Sannheten er den at etter å ha brukt iPad en stund har jeg ikke blitt helt hektet eller “frelst” på løsningen. Nedenfor følger en hel liste over ting jeg ikke liker med brettet!

Min kritikkliste:

  • Mye “dill” første gang for å komme i gang med å bruke brettet. Man må opprette Apple-ID, legge inn iTunes på PC og koble opp brettet mot iTunes på PC via USB kabel.
  • Måtte Google hvordan jeg skulle slå av brettet. Hvordan kunne jeg vite at jeg måtte holde inne av/på-knappen helt til valget slå av kommer til syne på skjermen?
  • Liker ikke programmet iTunes i det hele tatt. Hvorfor skal jeg måtte forholde meg til et såpass rotete og dårlig program for å kunne ta en iPad i bruk? Hensikten er vel å lokke meg til å foreta handel der inne? I stedet for iTunes benytter jeg meg en del av programmet iTools.
  • Merker at skjermen er mindre enn på Androidbrettene jeg før har prøvd.
  • Ingen nevneverdig bedre ytelse på iPad i forhold til det har opplevd med mine to Android nettbrett.
  • Har også opplevd noe ustabilitet. Har måttet fjerne og installere på nytt enkelte programmer (apps) som plutselig sluttet å fungere og som heller ikke kom på bedre tanker etter omstart av brettet.
  • Hvorfor har brettet en fysisk hjemknapp? Liker bedre Android sin løsning med at dette er et valg på selve touchskjermen.
  • Språkmessig en god suppe av blanding mellom norsk og engelsk, spesielt inne i App Store.
  • En god del applikasjoner er tilpasset til iPhone og ikke til iPad. Resultatet blir et lite bilde på skjermen eller et innzoomet og hakkete bilde.
  • Har også installert og fjernet en del apps som slettes ikke var noe å samle på. Selv om Apple er ganske strenge på hva som slipper til i deres App Store betyr dette ikke nødvendigvis høy kvalitet på programmene.
  • De fysiske knappene på brettet (utenom hjem) er direkte ekle. Billig utstikkende plassjuggel. De stygge knappene trekker ned helhetsinntrykket av designet.
  • Savner utganger til vanlig USB og HDMI uten dyre overganger og/eller utstyr for dokking.
  • Har ikke kjøpt noe omslag eller veske til brettet ennå. Uten å ha noe slikt rundt brettet synes jeg kantene på brettet er noe “kvasse” og ubehagelige.
  • Safari nettleser er etter mitt syn søppel. (Har i stedet installert Dolphin nettleser som jeg også bruker på Android.)
  • Hvorfor må jeg fra f. eks. Safari veksle over til Innstillinger for å få gjort konfigurasjon som har med Safari å gjøre? Jeg finner det mye mer logisk å gjøre nødvendige innstillinger inni selve programmet i stedet for å måtte veksle mellom nettleseren og innstillingene som er et eget program.
  • Apple sin App Store for iPad er meget kommersiell. Nesten ingenting brukbart er gratis. Stort sett koster alt noen kroner. Hvis jeg skal kjøpe alt jeg ønsker meg blir jeg raka fant! Blir også irritert når apps merket som “free” viser seg kun å være en liten demo. Er utskjemt fra Android der det finnes mye mer gratis innhold som faktisk er brukbart!
  • Så langt har jeg ikke funnet noen enkel, grei og gratis løsning for å få til en enkel utveksling av filer mellom min iPad og et SMB delt område på min Windows PC. (Vet det finnes noen filbehandlere som koster noen kroner og som skal kunne jobbe mot delte områder, men jeg er IKKE villig til å betale for en slik banal ting!)
  • Ved oppakking la jeg merke til at det stod at brettet var “Designed by Apple in California“. Designet i USA ja, men all innmat, deksel, skjerm osv. er produsert i Asia, sannsynligvis på de samme fabrikkene som lager f. eks. Android nettbrett. Utenom design (utseende) og OS er ikke mye laget av Apple selv.
  • Manglende støtte for Adobe Flash er irriterende da mange nettsider ennå bruker Flash. (Min værstasjon er f. eks. medlem av The Weather Underground nettverket, hvor de ennå benytter seg av diverse Flash til presentasjon av værdata.)
  • Savner en mer direkte tilgang på brettets filsystem (filbehandling) enn det iOS 5 legger opp til.
  • Er skeptisk til Apple og personvern. Antar Apple registrerer mye informasjon om meg og bruken av nettbrettet, hva slags apps jeg installerer, hvor jeg befinner meg osv. Slike opplysninger kan lett misbrukes i markedsføringssammenheng. (Men på dette området er vel neppe Google med Android bedre!)
  • I tillegg har jeg nevnt ganske mange ankepunkter i min tidligere artikkel “Skeptisk til Apple generelt og iPad spesielt”.

iPad startet nettbrettkarusellen og selger bra pga. design, image og eplelogoen. Apple som produsent er også meget gode på markedsføring og minner mye om karismatiske menigheters måter å kommunisere på. Likevel finner jeg Apple sitt nettbrett ganske så oppskrytt og overhypet i forhold til andre nettbrett som er på markedet. Det gjør absolutt jobben, men jeg synes ikke at det er milevis bedre enn konkurrentene. Alt som kommer fra epleprodusenten er ikke nødvendigvis perfekt og av gull.

Oppdatering:

Det som gjør iPad interessant for meg er tilgjengeligheten på gode “Apps”. Må etter å ha brukt brettet en stund innrømme at det er bedre tilgang på norske / norsktilpassede applikasjoner på iPad enn tilfellet er til Android nettbrett.

F. eks. har min bankforbindelse lansert Fokus Brettbank. Til Android må man ta til takke med en enklere app som egentlig er beregnet på mobiltelefoner og som ikke utnytter brettmulighetene fullt ut. Likeså er Facebook applikasjonen og Altibox applikasjonen på iPad bedre (mer stabile og flere funksjoner) enn tilsvarende applikasjoner på Android. Og på iPad har jeg støtte for TV 2 Sumo underholdning, noe som ikke er tilfelle på Android pr. dags dato.

Når det gjelder vanlig websurfing er det for meg hipp som happ om jeg bruker iPad eller et Android nettbrett. Bruker uansett Dolphin Browser som nettleser på begge plattformer, og denne nettleser fungerer like bra begge steder.

Har nylig fått et nytt ankepunkt mot iPad: På uforståelig vis klarte jeg virkelig å rote til brettet. Plutselig var det ikke mulig å starte de fleste installerte apper. Omstart og vanlige triks hjalp ikke. Faktisk løste heller ikke “Nullstill alle innstillinger” problemet. Måtte til med valget “Slett alt innhold og alle innstillinger” for å få kontroll med brettet. Så helt idiotsikkert er ikke iPad og IOS.




Skeptisk til Apple generelt og iPad spesielt

Apple logo fra www.funny-potato.com

Tidligere hadde jeg følgende oppslag på min kontordør på jobb: Vennligst respekter følgende: Dette er og skal for framtiden være et iPad-fritt / Apple-fritt område!

Selv er jeg en stor skeptiker når det gjelder Apple som leverandør.

Jeg hadde tenkt i lange tider framover å styre klar av hele epleselskapet og Apple-porteføljen (iPod, iPhone, iPad, iMac, iTunes, App Store). Jeg har stor tro på f. eks. nettbrett som konsept, men jeg hadde tenkt å holde meg til nettbrett fra andre selskaper enn Apple. Nettbrett basert på Android skulle være mitt valg.

Nå må jeg imidlertid innrømme at jeg har falt og bitt i det sure eplet. Et nettbrett av typen iPad 2 er anskaffet. Høsten 2014 har dette nettbrettet også fått selskap av et iPad Air 2 nettbrett. Imidlertid har jeg så langt styrt unna iPhone. Selv om disse ”uhellene” med iPad nettbrett har funnet sted er jeg ikke helt frelst på Apple og er ennå skeptiker til visse deler av “religionen” og statussymbolet Apple.

Noen av mine ankepunkter mot Apple er:

  • Apple er et arrogant selskap som ikke tåler kritikk.
  • Låser kundene til seg.
  • De opptrer som et griskt og urimelig moralpoliti. Sensur av programmer og innhold de ikke liker.
  • Apple-menigheten med sin tidligere karismatiske leder (iGod) Steve Jobs tiltaler ikke meg. Steve Jobs døde 5. oktober 2011, så nå spørs det om hvor veien går videre med Tim Cook bak roret. Time will show!
  • Selskapet prøver å markedsføre sine produkter som eksklusive. De holder forholdsvis høye priser og har støtt og stadig leveringsvansker, noe som nok er bevisst politikk for å opprettholde eksklusiviteten.
  • Apple tar lite hensyn til forurensning og de ansattes helse på fabrikkene sine i Kina.
  • Apple som produsent vet å “sno” seg skattemessig. De betaler bare smuler i skatt.
  • Til tider dårlig service hvis problemer med et produkt oppstår.
  • Å ha produkter fra Apple har vel for mange blitt et statussymbol? Det er vel ikke rasjonelle behov som driver kjøpelysten?
  • For å kunne være kul, vise at man følger med i tiden samt tilhører det gode selskap må man nesten kunne skryte på seg å eie diverse Apple-enheter.
  • Til tider minner Apple om en ekstremt karismatisk menighet. Ingen tørr å være kritiske, alle applauderer det ledelsen finner på og ingen tenker selv og Apple kan nesten gjøre hva de vil uten at kundene eller tilhengerskaren reagerer negativt.
  • Umulig å få noen fra Apple sitt norgeskontor i tale via media. All kommunikasjon skal skje fra toppledelsen i USA som ofte ikke besvarer norske medias henvendelser.
  • Det er forståelig at Apple vil beskytte seg og sine produkter, rettigheter og inntjening. Likevel går de noe langt i sin bruk av virkemidler for å sikre dette.

Apple er flinke med å skape ”hype”, lojalitet blant kundene, markedsføring, ”menighetsbygging”, mystikk, skape nyhetens interesse via media, design og å lage brukervennlige produkter.

Noen ankepunkter (kritikk) mot iPad som produkt:

  • Som bruker blir man bastet og bundet opp mot Apple som leverandør. Man må forholde seg til iTunes og App Store. Det er små muligheter for anonymitet og personvern som iPad-bruker.
  • Apple bedriver sensur av innhold og programmer de ikke liker. Ikke alt blir godtatt for levering via Apple Store.
  • Selve iPad maskinvaren virker ganske overpriset. Å betale mange tusenlapper for en masseprodusert skjerm og litt elektronikk som har blitt produsert i et lavkostland slik som Kina blir litt rart. Man betaler nok en god del for designet og merket Apple sitt image.
  • Tilleggsutstyr er også overpriset. For å få bilde fra iPad på et TV som støtter HDMI må man til å kjøpe en dyr overgang / adapter da enheten i vanlig Apple-stil ikke har normale inn- og utganger. Det er også helt idioti å levere en slik enhet uten støtte for USB!
  • Ikke støtte for Adobe Flash som benyttes av mange nettsider.
  • Foreløpig er iPad å anse som en enhet best egnet for personlig bruk hvor brukeren personifiserer enheten til å passe til sine behov. Enhetene støtter ikke mer enn en brukerprofil, noe som gjør dem lite egnet til utlån og til bruk for flere brukere / ulike brukere.
  • En utfordring er innkjøp og distribusjon av programvare/applikasjoner (apper) i en virksomhet som f. eks. en skole. App Store Volume Purchase Program er f. eks. foreløpig ikke tilgjengelig i Norge for bruk i skolesektoren. Mange “løser” dette med å laste ned programvare/applikasjoner til iPad med sin personlige iTunes konto for så å spre det rundt på alle maskinene man måtte ha. Dette er ofte ikke en lovlig framgangsmåte da lisensbetingelser m. m. ofte har sine begrensninger og regler.
  • Foreløpig er nok iPad best egnet til personlig bruk og ikke til bruk i virksomheter. Det er en del utfordringer knyttet opp mot sikkerhet og administrasjon av slike enheter samt tilgjengeligheten av programvare for produktiv bruk. Antivirusprogramvare vil være en selvfølge å benytte seg av.
  • iPad er best egnet til “lettere” bruk som surfing og lesing av kortere artikler. Å skrive lange avhandlinger på en skjerm blir fort noe tungvint og anstrengende.
  • Manglende kompatibilitet mellom iPad og tidligere innkjøpt programvare (Windows programmer) og maskinvare (skrivere, USB-utstyr m. m). I virksomheter kan disse problemene delvis løses ved hjelp av terminalserverløsninger og virtualisering.
  • I jobbsammenheng kom jeg borti følgende problemstilling i forbindelse med installasjon av Citrix Receiver: Sær App Store. Selv om man skal laste ned og installere en gratis app kan man risikere at det kreves fullt kredittkortnummer. Hva er vitsen med dette da appen er gratis? Hvorfor skal Apple ha opplysninger om kundens Visa eller Master Card så lenge som ingen handel skal foretas?
  • iPad og nettbrett spesielt er ennå så lenge litt umodne produkter som har en del begrensninger og barnesykdommer. Muligens litt tidlig å hoppe på karusellen?

Apple iPhone 7 produksjonsforhold

Fikk et innspill fra en på Facebook om at jeg kunne argumentere for å holde meg borte fra Apple på religiøst grunnlag. Fanatikerne til Apple oppfører seg som sterkt religiøse og nylanseringer/ pressekonferanser er jo de rene vekkelsesmøtene. Man kan jo også dra parallell mot kristendommen og si at eplet de har i logoen gir assosiasjoner mot det som ifølge Bibelen skjedde i Edens hage. Å våre kritisk eller spørrende mot Apple sine produkter pleier ofte også provosere menigheten eller leverandørens fanboys som ikke takler kritikk eller kritiske spørsmål mot sin eple-“gud”.

Det er ingen tvil om at Apple leverer gode og brukervennlige produkter med bra design og at de selger bra og har mange tilhengere. Imidlertid er jeg likevel skeptisk til Apple som leverandør pga. momentene nevnt ovenfor. Nettbrett som konsept har nok kommet for å bli. Etter hvert som barnesykdommene blir fjernet vil de nok bli et greit supplement til stasjonære og bærbare datamaskiner. Nettbrettene vil nok spesielt konkurrere ut mini PC-er.

Flere og nye bruksområder vil dukke opp for nettbrettene, og nye programmer og tjenester vil åpne nye muligheter både privat og i jobbsammenheng. Imidlertid håper jeg på at konkurrentene til Apple vil klare å følge med i utviklingen og at de vil være i stand til å levere minst like gode og spennende produkter som iPad. Apple trenger driftige og aggressive konkurrenter for å unngå at Apple og iPad får helt monopol på markedet!

Ellers er iPad ikke et så unikt produkt som enkelte vil ha det til. F. eks. har de i science fiction-seriene/filmene til Star Trek noe som kalles for “PADD” (Personal Access Display Device) som minner svært mye om dagens nettbrett. Selvsagt bare et fantasiprodukt, men likevel en ide som så sitt lys lenge før iPad som først ble lansert i januar 2010.

Apple Pay

Apple er eksperter på sine lukkede løsninger, denne gangen i form av betalingsløsning eller betalingsformidling i konkurranse med nasjonale systemer for slikt (BankAxcept, Vipps osv.). Betalingsløsningen Apple Pay for kontaktløs betaling via mobiltelefon og NFC (Near Field Communication) har blitt lansert her i Norge. Nok en gang en lukket løsning for menigheten, hvor man må ha en Apple iPhone-mobil av nyere modell og årgang for å få bli del av det gode selskap. Det er ikke støtte for f. eks. Android mobiltelefoner. Dessuten hindrer Apple bruk av konkurrende NFC-løsninger via deres enheter.

Apple Pay betyr nok en god brukeropplevelse, men for min del er det helt uaktuelt å kjøpe en iPhone for å kunne ta en slik betalingsløsning i bruk. Måten Apple oppfører seg på kan oppfattes som ganske så konkurransevridende ved at Apple råder full og helt over sin egne lukkede betalingsløsning, og hvor andre aktører blir nektet adgang. Enn så lenge er det forresten få betalingsterminaler som er klargjort for Apple Pay her i Norge.

Verdt å lese: Jan Erik Kjerpeseth (Sparebanken Vest) blogg: Ukeslutt: Apple Pay versus Vipps

 

Oppdatering våren 2011: Har anskaffet og tatt i bruk to stk. Android nettbrett. Senere tatt ut av bruk igjen pga. iPad sitt inntog.

Oppdatering pr. november 2011: Mine to brett av typen Android har nå “fått” selskap av et Apple iPad 2 nettbrett. Eplet var surt og fallet var stort… Jeg får skylde på at innkjøpet ble foretatt i feberrus samt 40-årskrise.

Oppdatering pr. november 2014: Nok et iPad nettbrett i hus. Denne gangen et brett av typen iPad Air 2 Wi-Fi 64 GB.

I jobbsammenheng som IKT-rådgiver må jeg forholde meg en del til både iPad nettbrett og iPhone telefoner. Nettbrettene benyttes blant annet av politikere (papirløs møtebehandling), skole (pedagogiske formål) og innenfor pleie, rehabilitering og omsorg (mobil omsorg). Telefonene fungerer som tjenestetelefoner hvor det ønskes tilgang på jobb-epost m. m. Jeg har vel i praksis måttet begrave min stridsøks mot Apple-produkter. Det nytter ikke å være en struts og begrave hodet. Apple-produkter har kommet for å bli! Imidlertid har jeg i stor grad så langt klart å gå klar av Apple datamaskiner (Mac OS X).

Oppdatering pr. november 2017: Nok en gang tilløp til hysteri i forbindelse med at iPhone X (10) har blitt lansert. Folk går mann over huse for å skaffe seg den nye modellen, og etterspørselen ser ut som vanlig å være større enn tilbudet eller produksjonen. I hvert fall er det slik rett etter lansering. For å få fatt i en telefon må man ut med minimum nærmere kr 12.000,-. Telefonen er på ingen måte verdt den høye prisen, selv og design og teknologi er aldri så interessant. Image, image, image.

Oppdatering 2 pr. november 2017: Jeg har i en periode nå hatt en velfortjent iPad-pause. Jeg har kjøpt inn og tatt i bruk et Android-nettbrett av typen Huawei MediaPad M3 Lite 10. Tenkte det var på tide å gi konseptet Android-nettbrett en ny sjanse. Dessuten spiller et slikt nettbrett bedre på lag med Google Chromecast som jeg allerede besitter enn det iPad gjør. (Nei, jeg vil ikke erstatte Chromecast med Apple TV.)

Siden sist runde har Android på nettbrett blitt betraktelig bedre. Ting flyter bedre, og det er bedre utvalg av apper. Enkelte apper på Android har beklageligvis mindre funksjonalitet og er noe mindre forseggjorte (og ustabile) enn dem på iPad. Android er i hovedsak et operativsystem for mobiltelefoner, og dette bærer enkelte apper noe preg av i og med at oppskalering til nettbrett i enkelte tilfeller ikke fungerer helt optimalt. Dessuten finnes det masse søppel-apper i jungelen hos Google Play. Det er også en god del bra apper å velge blant.

Brettet i seg selv oppleves som kjapt, greit og brukervennlig. Imidlertid er skjermen og skjermoppløsningen på akkurat det nettbrettet jeg kjøpte noe dårligere enn jeg er vant med fra iPad. Alt i alt har jeg uansett fått et ganske greit nettbrett for en billig penge. Jeg får surfet på nettet, brukt sosiale nettverk og har funnet fram til apper for de viktigste områdene ut fra mitt interessefelt. Jeg kan fint få dekket mine “behov” ved hjelp av Android nettbrett uten behov for iOS og Apple iPad.

iOS uskarpt skjermbilde

iOS uskarpt skjermbilde

 

Oppdatering pr. juli 2018: Jeg gir opp, nok en gang! Det er for mange begrensninger og svakheter med Android-nettbrett. Android mobiltelefoner helt ok, men nettbrettene er ikke tipp-topp. Nå blir det et ‘Apple iPad 9.7″ 2018 128GB WiFi Grå’ nettbrett på meg i tillegg til Andorid-brettet.

Oppdatering høsten 2018: Apple sine produkter er uforskammet dyre, og jeg tenker da spesielt på iPhone Xs / iPhone Xs Max. Å betale mellom kroner 12.000,- – kroner 17.000,- for en mobiltelefon. Landeveisrøveri! Prisene er helst uetisk høye etter mitt syn. Har absolutt ingen tro på at telefonene er priset rimelig i henhold til produksjonskostnader og et rimelig avansepåslag. Uansett vil den indre menigheten av Apple-fanatikere uansett støtte opp om og handle inn produktene over en lav sko. Nok en gang blir det nok suksess for Apple sitt image-konsept.

Oppdatering januar 2019: Nå er jeg i gang med utprøving og bruk av Chromebook og Chrome OS! Eplebrettet har nå fått hard konkurranse fra bærbar Chromebook-maskin.

Jeg har som kjent falt for fristelsen med diverse iPad nettbrett. Imidlertid holder jeg fortsatt god avstand de overprisende iPhone mobiltelefonene, da det til mitt formål – jeg er ingen mobiloman – er mer enn godt nok med en billig Kina-mobil.  Jeg har heller ikke falt for fristelsen til å kjøpe datamaskin fra produsenten (f. eks. MacBook Pro) eller andre remedier (Apple TV, Apple Watch osv.).

Les min artikkel her i bloggen som heter “Mine første erfaringer med iPad“.

Lenker:




Datamaskiner (PC) og IKT i skolen

IKT og skole

Det er innimellom litt diskusjoner om datamaskinens og IKT-teknologiens plass i skolehverdagen. Enkelte personer har uttalt sin skepsis mot å ha datamaskiner i klasserommene. Læringen kan bli dårligere da Internett drar elevenes oppmerksomhet bort fra fagstoffet. Det er heller ikke til all slags læring en datamaskin nødvendigvis er det beste redskapet.

Jeg er opprinnelig utdannet lektor innenfor økonomisk-administrative fag, og jeg jobbet i over 14 1/2 år (november 1999 til mai 2014) som IKT-konsulent (rådgiver) i kommuneadministrasjonen i min tidligere hjemkommune Eigersund. På disse årene endret IKT-situasjonen i skolene seg virkelig  mye. Da jeg begynte var det liten forståelse for at skolene i det hele tatt trengte datamaskiner og ennå mindre forståelse for behovet for nettverk og Internett. Lærerne var heller ikke særlig kunnskapsrike på IKT-området.

Etter som årene gikk har situasjonen blitt snudd helt på hodet. Skolene får ikke nok av IKT. Det virker som om datamaskiner, nettbrett, nettet og andre tekniske duppe-dingser må benyttes til alt, og at høy tilgang på elevmaskiner vil løse alle pedagogiske og undervisningsmessige problemer. Etter mitt syn er skolene i ferd med å bli skikkelig “teknofile” uten å se farene og ulempene som dette innebærer.

Selv opplevde jeg en “hard kamp” for å få lov til å bruke datamaskin og tekstbehandling i forbindelse med innleveringer på den videregående skolen (slutten av 1980-tallet). Etter den tid har ting blitt snudd helt på hodet. Nå skal alt skje på “data”. Bruk av IKT skal vel til og med være en del av kroppsøvingsfaget (gym).

Jeg har inntrykk av at IKT-statusen (data/EDB) varierer mye fra skole til skole og fra kommune til kommune. Enkelte skoler / kommuner har lokale ildsjeler som brenner for teknologien, noe som ofte medfører høyt fokus på bruk av IKT og store investeringer innenfor området.

Computerworld: IKT i skolen

Et tema i Computerworld nummer 8 oktober 2019 (bak betalingsmur) var IT i skolen. Eller for å bruke et finere ord: Edtech, dvs. digitale løsninger og systemer rettet mot undervisningssektoren (skoler).

ComputerWorld forside, nr. 8 oktober 2019. Kilde: http://eavis.cw.no/.

 

Noen momenter etter å ha lest og bladd litt i bladet, fritt gjengitt:

  • IT i skolen – vet vi hva vi gjør?
  • Milliarder av kroner har blitt investert i læringsteknologi og digitalisering av norske skoler.
  • Usikre gevinster for både lærere og elever.
  • Lite forskning på området.
  • Er det et usikkert eksperiment kommende generasjoner utsettes for?
  • Fra sentralt politisk hold har det blitt konkludert med at digital kompetanse er viktig.
  • I praksis: Store forskjeller mellom de ulike kommunene, fylkene og skolene. Svært fragmentert tilnærming, med store forskjeller i tilgang og teknologivalg.
  • Mye av satsingen har vært preget av entusiasme, og ikke i konkrete pedagogiske vurderinger.
  • IKT kan være verdifulle hjelpemidler, forutsatt digital kompetanse og gode strategier for innføring og bruk.

 

Ellers er dette med IKT ganske så læreravhengig. Enkelte lærere benytter seg mye av teknologi i sin undervisning mens andre benytter mer tradisjonelle metoder. Dette smitter også over på hvor mye informasjon lærerne legger ut på interne nettsider og skolenes digitale læringsplattformer (LMS). Digitale ferdigheter er definert som en grunnleggende ferdighet i Kunnskapsløftet.

Innimellom kan det virke som om innføringen av IKT i skoleverket er noe planløst / strategiløst. Det kan virke som om enkelte innfører teknologi for teknologiens skyld i stedet for å ha klare pedagogiske mål eller strategier. Det kan innimellom etter mitt syn bli for mye fokus på IKT-tettheten (antall elever pr. maskin/nettbrett) i stedet for å ha en pedagogisk og undervisningsmessig vinkling.

Jeg har i lengre tid vært noe skeptisk til den ekstreme fokusen på IKT i skolene. Jeg har en god del ganger i de senere år hørt uttalelser av typen at undervisningen ikke kan gjennomføres fordi datamaskinene ikke fungerer. Da har vi virkelig kommet alt for langt! Skal datatrøbbel føre til at hele samfunnet stopper opp? Har ”gammeldags” undervisning uten bruk av tekniske hjelpemidler gått helt i glemmeboka?

Hva med farene og ulempene i forbindelse med bruk av IKT? Datamaskiner stjeler automatisk oppmerksomheten til elevene, det finnes mye ”snusk” ute på nettet, man trenger ikke å pugge noe da all kunnskap kan søkes fram via Internett ved behov, verdifull tid går med til å forsøke å løse opp ”datadill” og tekniske problemer som måtte oppstå med utstyret, ikke i alle slags læringssituasjoner er det mest effektivt å benytte seg av datamaskiner osv. Lista kunne absolutt ha vært gjort mye lengre.

Til og med C++-skaperen/IT-pioneren Bjarne Stroustrup er noe skeptisk til skolenes IKT-satsinger og prioriteringer. I artikkelen står det blant annet følgende å lese:

  • “IT i skolen distraherer. Bruk heller tiden på litteratur eller en tur i skogen.”
  • “IT må være et verktøy og ikke et mål i seg selv.”
  • “IT ofte kan bli et distraherende element”
  • “Med tanke på at IT også krever ressurser i form av både tid og penger, mener han at det er andre områder som kunne være mer gunstig for elevene.”
  • “- Hvis det skulle brukes mer tid på noe, syns jeg at det skulle være på litteratur, fremmedspråk, historie, matematikk, fysikk og kanskje, bare kanskje, på informatikk som akademisk fag – ikke for å leke med datamaskiner.”

I hvert fall overfor mindre barn bør ikke god gammeldags manuell håndskrift forsvinne helt ut. Forskning viser at barn lærer mer av å skrive for hånd enn på en datamaskin. Dette er basert på hjerneforskning fra NTNU i Trondheim.

Andre steder har jeg lest at mye bruk av IKT i skolen (spesielt lavere klassetrinn) kan ha følgende negative konsekvenser:

  • Redusert konsentrasjonsevne
  • Forsinket språkutvikling
  • Mindre fysisk aktivitet og dårligere motorikk
  • Avhengighet
  • Sosiale ferdigheter inkludert kommunikasjonsevnen (IRL, fjes til fjes) svekkes

Det har blitt satset mye enkelte steder på innkjøp av nettbrett, Chromebook og/eller interaktive/smarte tavler til alle klasserom/elever. Forhastet digitalisering av undervisningen vil ikke nødvendigvis gi gode resultater i form av økt/bedre læring. Den pedagogiske tilretteleggingen må være til stede. Mye tid kan forsvinne til dataheft og lek uten noen stor læringseffekt. Gamle læremetoder (papir og blyant) kan også i enkelte tilfeller være vel så effektive som “nymotens” IKT innenfor deler av opplæringen.

Et moteord for tiden er digitalisering. Det legges opp til og ønskes digitalisering i skolene også, og gjerne en aldri så liten IT-skolerevolusjon. Computerworld skriver i sin papirutgave nr. 25, uke 39/2017 følgende: Ifølge Utdanningsdirektoratet har ¼ av norske elever på niende trinn har så svake digitale ferdigheter at de vil få problemer med videre skole og arbeidsliv. Ifølge disse tallene kan det være ønskelig å øke den teknologiske og digitale kompetansen blant både elever og lærere. Et mål må og bør være å skape bedre læring ved hjelp av digitale verktøyer og hjelpemidler.

Ifølge “Monitor-undersøkelsen 2016: Knuser myten om elevers IKT-kompetanse” som det er lenke til i slutten av denne artikkelen:

  • Lærerne har bedre IKT-kompetanse enn elevene.
  • Elevene mangler imidlertid ikke tro på egne IKT-ferdigheter. Mens tre av fire mente seg i stand til å utføre de fem aktivitetene i selvrapporten, var skåren på selve testen under 50 prosent.

Det er nok en myte at alle dagens unge (fjortiser) er så fantastisk flinke med teknologien. En del unge er flinke innenfor sine felt, f. eks. “gaming”, sosiale media, blogging eller ulovlig nedlasting og strømming. Imidlertid er det ingen automatikk at slik kunnskap automatisk gjør de unge flinke innenfor relevant teknologibruk i arbeidslivet eller innenfor den videre skolegangen. Troen på sine egne ferdigheter er nok høy blant de unge, og de er vel ofte ikke redde for å trykke. Ifølge Computerworld på papir (nr. 31, uke 46, 2017) har danske forskere klart å “bevise” at digitale innfødte bare er tøys. Selv om dagens unge nesten blir født med mobiltelefon og nettbrett i hånden blir de ikke nødvendigvis så flinke til å bruke teknologien fornuftig som enkelte har hevdet.

Millenniumsgenerasjonen og generasjonen snøfnugg er uredde i sitt møte med teknologi. De er oppvokst med og “flasket opp” på sosiale medier, dette å alltid være “online”/tilgjengelig m. m. Imidlertid trenger absolutt barn og unge innenfor de nye generasjonene opplæring i produktiv bruk av IKT. IKT er ikke bare underholdning (spilling, strømming, sosiale medier osv.).  Noe annet som er viktig å lære de unge (og også de voksne!) er forhold slik som informasjonssikkerhet, personvern, godt nettvett, kildekritikk, digital dømmekraft. Den kritiske sansen bør og må oppøves i forbindelse med bruk av IKT.

IKT som hjelpemiddel i undervisningen kan forhåpentligvis bidra til å utligne eller utjevne sosiale forskjeller og ulikheter i interesser. Alle kan få en felles basisplattform innenfor utnyttelse av IKT. Store klasseskiller kan forhåpentligvis motvirkes blant den nye generasjon med barn og unge. Ikke absolutt alle er så “heldige” at de har tilnærmet ubegrenset tilgang på teknologi privat.

Det kan til tider se ut for at satsingen på Skole-IT har vært uten mål og mening. Det har til dels vært planløst, tilfeldig og det har oppstått store forskjeller mellom de enkelte skoler og kommuner. Satsingsområder har kommet og gått, og store visjoner har blitt erstattet av nye. Den pedagogiske nytten har vel vært litt så som så.

Til slutt til en noe mer positiv vinkling rundt teknologien: På forskning.no ligger det en artikkel som blant annet nevner: Fornuftig bruk av teknologi kan skape engasjement og deltakelse hos elevene som er vanskelig å få til i et tradisjonelt klasserom. Teknologi kan utnyttes på en god måte, og PCer i klasserommet kan få elever og lærere til å tenke nytt. Hvis teknologien innføres og benyttes på en pedagogisk og god måte kan den selvsagt ha en del positive effekter. For egen del vil jeg tilføye at f. eks. 3D-printing og VR helt sikkert kan fungere læringsfremmende hvis det gis en bra pedagogisk vinkling.

IT kan fungere som en motivasjonsfaktor, styrke oppdagelseslysten og fremme læringen. Imidlertid er det ingen automatikk i at slike gevinster inntreffer. Alt avhenger av at innføringen og bruken av teknologi blir gjort på en fornuftig og godt planlagt måte. Man skal også huske at IT / IKT ikke er et mål i seg selv, da det KUN er et hjelpemiddel eller verktøy i læringsprosessen.

Fagfornyelsen: Høsten 2020 kommer det visstnok nye læreplaner. I de nye planene legges det opp til massiv bruk av IKT i undervisningen, innlemmet i alle slags fag. Koding er også en del av dette bildet. Nok en gang trappes satsingen på bruken av IKT i skolene opp.

For noen år siden hadde jeg neppe trodd at jeg som interessert i IKT skulle bli den kritiske og skeptiske til teknologien. Imidlertid er det akkurat dette som har skjedd. IKT som verktøy kan være helt ålreit det, men jeg mener det kan bli for mye bruk av IKT i situasjoner der andre metoder skulle ha vært benyttet. Ja til en litt mer kritisk bruk av IKT som verktøy!

Lenker: