Hipp, hipp hurra! for 17. mai

17. mai 2015 Flatraket, barnetoget

I en tidligere artikkel har jeg advart mot overdreven nasjonalisme og dyrking av oss selv, inkludert våre såkalte norske verdier. Likevel setter jeg stor pris på markeringen og feiringen av 17. mai som vår nasjonaldag og grunnlovsdag. Det er absolutt grunn til å rope ut “Hipp, hipp hurra! for 17. mai” samt å synge den patriotiske nasjonalsangen “Ja, vi elsker dette landet”. Gratulerer med dagen, Norge!

For meg er 17. mai en fin dag for ettertanke. Man kan tenke på og sette pris på verdier og forhold slik som Norges høye velferd, velferdsstaten, freden, selvstendigheten, demokratiet, friheten, ytrings- og religionsfriheten, vise takknemlighet for landet eller nasjonen vår, lav arbeidsledighet, samhold, gode utdannelsesmuligheter for tilnærmet alle, vårt naturskjønne land m. m. 17. mai kan være en dag for å virkelig tenke over hvor godt vi har det i Norge og som nordmenn.

Det finnes mange mennesker og nasjoner som på langt nær er så heldige som oss. Vi har det virkelig godt her i landet vårt, selv om vi til tider er flinke til å klage over alt og ingenting. Vi er et rikt og fredelig land uten krig og uroligheter med mange muligheter for folk flest.

Oppdatering om 17. mai 2021: Pga. korona-situasjonen vil 17. mai 2021 – i likhet med 17. mai 2020 –  bli markert noe mindre og annerledes. Smittevernstiltak og sosial distanse må gå foran storfeiring.

Les mer 🙂

Typisk norsk og norske verdier

17. mai med norsk flagg

17. mai med norsk flagg, samt kystlandskap med hav og spredt bosetning, Vestlandet (Flatraket).

Norske verdier, typisk norsk, det norske (særnorske), norsk kultur og norsk livsstil er litt ulne, vage, upresise og små-tullete begreper hvis du spør meg. Kongeriket Norge (Noreg, Norga, Vuodna, Nöörje, Norway, Norwegen) og det norske folk lever ikke i et vakuum, noe som medfører at mye av det typisk norske har utenlandsk opprinnelse eller i hvert fall er inspirert av andre land og kulturer. Det er slettes ikke alltid vi som har “funnet opp kruttet” (noen ganger har vi hermet etter andre land!), og det er ikke alltid at norske verdier er de beste.

Det har blitt som et mantra (mal) og et prinsipp for deler av den norske befolkningen at den norske kulturarven, kulturuttrykkene, verdiene og identiteten må bevares og videreføres for enhver pris. Det genuint norske ønskes bevart, og innvandring og kulturpåvirkning utenfra er fienden. Det særnorske, rotnorske og erkenorske har blitt verneverdige forhold som må beskyttes for enhver påvirkning utenfra.

Er norske verdier alltid de beste? Er sær-norske verdier hevet over andre land og kulturer sine verdier? Har vi som nordmenn lov til å “trø ned” (trå ned) andre med våre supergode verdier? Er norske verdier blitt spesielt verneverdige? Er det i hovedsak nostalgi og “alt var bedre før”-holdning som får oss til å være så opptatt av de norske verdiene? Jeg bare spør!

Denne artikkelen prøver bare å presentere et vennskapelig og ufarlig lite skråblikk og små-kritisk blikk på Norge og det norske. Tross alt er jeg som forfattet denne artikkel / innlegget glad i landet vårt. Det er mange ting man kan takke landet og nasjonen Norge for.
Les mer 🙂

  • Spamkommentarer blokkert