Dårlig norsk humor

Norsk humor

Humor kan defineres som “sans for det komiske, noe som skal appellere til ens humoristiske sans” eller “evnen til å oppfatte noe som morsomt“. Kilder: The Free Dictionary by Farlex og Wikipedia.

Av og til føler jeg at jeg ikke passer inn i samfunnet når det gjelder sansen for humor. Jeg har stort sett liten eller ingen glede av å se eller høre dagens framtredende komikere. Det frister meg heller ikke særlig å oppsøke standard lokalrevyer som settes opp rundt i landet. Mye av det som i dag kalles for humor vil jeg kalle for dårlig humor.

Ikke alltid jeg er noe særlig stolt på vegne av landet Norge og det norske når det kommer til humor, standup-show og underholdning.

Jeg klarer ikke å se humoren til grupper/personer og programmer slik som: “Raske menn”, Harald Eia og Bård Tufte Johansen, Kristian Valen, Dagfinn Lyngbø, Otto Jespersen, “Torsdag kveld fra Nydalen”, Morten Ramm, Else Kåss Furuseth, Sigrid Bonde Tusvik, Henriette Steenstrup, Lisa Tønne, Edel Hammersmark Gjervan / Dritseint med Edel (Henriette Steenstrup), Hæsjtægg, Ylvis (Bård og Vegard Ylvisåker) osv. For meg blir det de presenterer bare flaut og lite seerverdig.

Stand Up Norge AS – Latter.no – har ei liste med komikere på adressen: https://www.latter.no/book-en-komiker

Det er ikke mange på den lista jeg vil “låne bort øret til”. En god del “riksklyser” der, med en del humor som etter mitt syn er på absolutt lavmål.

Mange av dagens lokalrevyer og TV-komikere driver med å parodiere kjente folk samt å drite ut enkeltpersoner og grupper slik som kristne, homofile, muslimer, innvandrere, politikere og svake grupper. I nøden spilles det også på sex og/eller alkohol/rus. Hva er humoren i å holde på slik? Hvorfor skal man le av og kose seg på andres bekostning selv om det er ment aldri så sarkastisk, ironisk eller morsomt? Satire med karikaturer av enkeltpersoner anser jeg heller ikke som morsomt eller som god humor.

Det er ikke alt det passer seg å spøke med. Det hjelper ikke at komikere forsvarer seg med at det er ironi, satire eller sarkasme. Enkelte ting virker støtende og fornærmende uansett, selv om det er ment på spøk. Og nei, det er ikke Janteloven mot komikere jeg har farer med.

Smilefjes.

 

Enkelte komikere er akkurat som umodne 4-åringer og bygger sin humor på enkle poeng innenfor nakenhet (stripping), bæsj, tiss og promp. Selv er det helt naturlig at barn er opptatt av slike ting, men å høre voksne folk forsøke å lage humor på slike billige poeng ønsker jeg meg frabedt! Underbuksehumor er etter mitt syn begrenset morsomt. Billige og simpel rumpehumor appellerer ikke til meg.

All humor var ikke nødvendigvis bedre før, men det var vel gjerne litt mindre av dagens tendens til å for enhver pris å måtte le av og drite ut andre. Tidligere humoren var vel heller ikke så kroppsfiksert som noe av dagens humor er. Registrerer at det i slutten av 2015 har vært en heftig diskusjon mellom nye og gamle humorister representert med Lars Mjøen (del av KLM) og Odd-Magnus Williamson (Torsdag kveld fra Nydalen).

Nei, jeg er nok litt rar når det gjelder sansen for humor! Jeg velger ikke nødvendigvis “den brede vei” innenfor humorens verden. Muligens har det sammenheng med at jeg ikke er en sau (lenke)? Ikke all slags humor kommuniserer med meg. Imidlertid kan vel Norge for tiden kalles krenkelandet. Det skal ikke mye til for at enkelte blir krenket, tilnærmet alle føler seg krenket for tida. Selv er jeg ikke på noen måte krenket av komikerne, men de klarer rett og slett ikke å “treffe meg” med sine billige poeng på andres bekostning.

Jeg har ofte sett “Nytt på nytt” på NRK. Hvorfor jeg gidder og orker å se dette hver uke vet jeg faktisk ikke, da jeg som oftest blir irritert over programmet og dets lavmåls humor. Spesielt de kvinnelige faste programlederne som har vært del av programmet i de senere år har hatt makaber og mobbende humor mot svake grupper. Innimellom har de noen ganger gått såpass langt at mange klager har blitt mottatt på enkeltprogrammer og innslag. Oppdatering: Nå i den senere tid har jeg faktisk fått litt mer sans for “Nytt på nytt”. Hvordan dette skal tolkes vites ikke.

Stand-up-komikere er en ting, og TV er også en kanal. I tillegg har man norsk film, som også kunne ha trengt noen ord. Selv orker jeg sjeldent å se norsk film, da det er noen faste skuespillere som går igjen i nesten alle filmer. Flere av dem er ikke troverdige i sin måte de spiller de ulike rollene på.

På TV kan jeg godt se på programmer av typen AFV (America’s Funniest Home Videos). Dette at folk begår tabber som blir filmet for deretter å bli sent på TV liker jeg. Å ikke være så selvhøytidelige og å vise fram egne tabber uten å dumme ut andre synes jeg er helt ok.

Et underholdningsprogram (talkshow) med humor som jeg faktisk liker er “Senkveld med Thomas og Harald”. Det jeg blant annet liker med dette programmet er at programlederne spiller på seg selv i stedet for å drite ut andre i de humoristiske partiene. Dette kan kalles SKIKKELIG humor! Selvironi og dette å spille seg på selv kan være god underholdning i motsetning til å drite ut og å “trakassere” eller “mobbe” svake personer eller grupper.

Oppdatering: I den senere tid har jeg gått noe lei av å se på Senkveld med Thomas og Harald. Konseptet er etter hvert noe oppbrukt. Utvalget av gjester har også blitt mindre interessant i den senere tid. Masse av de dårlige komikerne som jeg ikke har sansen for har blitt invitert (jf. omtale tidligere i denne artikkelen) og ellers er det en del for meg ukjente artister (sang/musikk) samt sportsstjerner (totalt uinteressant for en sportshater som meg). Nå “gidder” jeg ikke lenger å se hver episode av programmet. Uansett har Senkveld med Thomas og Harald blitt historie etter ca. 15 år på TV. Senkveld med Helene og Stian gidder jeg ikke å se på pga. programlederne og deres dårlige forsøk på humor. Blir uinteressant og slitsomt.

Er det tegn på at jeg begynner å bli gammel at jeg FAKTISK i det siste (år 2020) har sett noen komiker-innslag som jeg har likt? “Hyttebok frå helvete” med Are Kalvø som ble sendt på TV våren 2020 fant jeg meget underholdende. Likeså var tilfellet med Jon Niklas Rønning-oppsetningen “Jeg reiser alene” sendt på TV høsten 2020. Sistnevnte komiker – Jon Niklas Rønning – har også hatt en treffende sang om pengepredikant Jan Hanvold. Eides språksjov liker jeg veldig godt å se på, men dette er vel ikke et renspikket humorprogram.

Programledere i TV-sendinger/programmer er også en kategori, med enkelte gode og noen skikkelig dårlige personligheter. Stygt å nevne navn, men f. eks. Solveig Kloppen orker jeg ikke å se på som programleder. Da skrur jeg heller TV-en av eller finner noe annet å se på. Reality-TV får også bunnscore hos meg, hvor ofte dårlige B- og C-kjendiser deltar.

Lenker verdt å lese: