Min blogg blir ALDRI særlig populær!

Diskusjon forbudt!

Jeg kan konstatere det en gang for alle: Min blogg blir aldri særlig populær, og jeg er og blir en sær blogger. Dette har blant annet sammenheng med de “sære” teamene som bloggen omhandler. En “kjepphest” jeg har er å protestere mot en del av det rare som finner sted i kristendommens navn. Jeg anser meg selv som en kristen, om enn en litt kritisk kristen. (Er kritisk spørrende som person, men ikke for å kverulere.)

I kristne miljøer er det ikke særlig populært å komme med kritikk eller (kritiske) spørsmål. Slikt blir ofte oppfattet som “satans angrep” og at man jobber på oppdrag for djevelen. Kristne brødre og søstre og deres trosutøvelse er visstnok en hellig ku som det ikke skal stilles spørsmålstegn ved. De “salvede” skal ikke bli utsatt for kritikk fra slike som meg, selv om kritikken er aldri så berettiget.

På Facebook er det helt naturlig å få noen nye venner innimellom, mens andre “venner” av ulike årsaker velger å fjerne sitt vennskap overfor meg. Dette er helt ok og helt naturlig.

Det som jeg finner noe mer snodig er å bli totalt BLOKKERT av noen. Dette har inntruffet etter at jeg har delt enkelte blogginnlegg på min tidslinje på Facebook. Blokkering er en fin funksjon for å hindre en annen fra å fortsette med vedvarende trakassering, spamming, stalking, trolling, mobbing osv.

Å blokkere andre bare pga. de har litt andre synspunkter enn det jeg har finner jeg som snodig! Fjern meg gjerne som venn, men å blokkere blir etter mitt syn litt vel drastisk. Føler at slike personer helst behandler meg som en farlig kjeltring.

Ytringsfriheten gjelder visstnok kun for dem som har “politisk korrekte” meninger. Hvis man mener noe litt på siden av det aksepterte blir man tydeligvis en alvorlig trussel som må “elimineres” med blokkering eller andre tilsvarende metoder.

Uansett: Jeg har ingen planer om å legge om på stilen min. På undersiden “Om bloggen” skriver jeg blant annet:

“Bloggen bruker jeg blant annet til å få uttrykt mine meninger i diverse saker og ting som opptar meg. Av og til kan jeg føle meg som en trykk-koker som er i ferd med å sprenges, men da er det godt å kunne slippe ut litt “damp” via bloggen. På mange måter er bloggen en ventil for meg for å få utløp for ting som irriterer meg, og skriveriene fungerer vel nesten som en form for terapi. Store deler av bloggen blir rett og slett en protestblogg hvor jeg får uttrykt min frustrasjon.”

 

Videre skriver jeg:

“Bloggen min havner definitivt ikke blant 100 på topp i bloggelistene her i Norge, jf. artikkelen “Min blogg blir ALDRI særlig populær!”. Til det blir temaene jeg tar opp for “sære” og nisjepregede. Bloggen inneholder IKKE populære (overflatiske) bloggetemaer som mote, fashion, fitness, mat, trening, idoler, tenåringsinteresser (“rosablogg”) m. m. Overflatisk gladblogging finner du lite av her! Selv om tallene for antall besøkende ikke er imponerende høye fungerer likevel bloggen som et talerør og ventil for meg personlig.”

 

Bloggen blir på mange måter en dagbok, men hvor jeg selvsagt unngår å skrive om det mest personlige og private. Om få eller mange leser min blogg er ikke så viktig. Det er god terapi i seg selv bare å få skrevet ned mine tanker, bearbeide og bli ferdig med dem.

Jeg kan nok oppleves å være litt vel kritiske i min blogg. Det ligger i min personlighet til å ha en noe spørrende og småkritisk holdning, og jeg føler ofte behov for å stille spørsmål av hvorfor-typen. Muligens har min spørrende stil delvis sammenheng med min akademiske utdannelse der kildekontroll og kritisk sans var meget sentralt.

Jeg “kjøper” ikke eller aksepterer ikke nødvendigvis første forklaring som kommer flytende min vei. Det må være å lov å etterspørre godt begrunnet og logisk argumentasjon. Jeg søker ikke etter eller prøver å skape ødeleggende konflikter. Meningsløs kverulering har jeg IKKE sans for, og bruk av destruktivt maktspill er uønsket i diskusjoner. .

Jeg stiller ikke kritiske spørsmål for å være stygg eller nedlatende. Jeg er rett og slett en noe spørrende og kritisk sjel som ønsker god argumentasjon og fornuftige forklaringer. En liten saklig og konstruktiv debatt er ikke å forakte. Alt i alt synes jeg at det kan være fornuftig og utviklende med konstruktiv kritikk, spørrende holdning og etterfølgende debatt. Eventuelt saklig begrunnet forsvar er helt ok.

Jeg kommer til å fortsette i samme spor som nå! Jeg kommer til å publisere artikler rundt det som opptar meg, uten å tenke noe særlig over om temaene og meningene er populære eller ei. Spesielt tenker jeg å fortsette med mitt “korstog” innenfor protest kristendom. Jeg tenker ikke å gi meg med min “sære” blogging!

Du er fortsatt velkommen til å besøke min blogg!




Bjørn Eidsvåg – kristen?

Bjørn Eidsvåg

TV 2 ble i en periode programmet “Trude/” (talkshow) sendt, hvor Bjørn Eidsvåg var gjest desember 2010. Etter å ha sett nevnte episode gjorde jeg meg noen refleksjoner som jeg skal skrive litt om i denne artikkelen.

Innledningsvis bør jeg nevne at jeg i mange år har hatt sansen for artisten Bjørn Eidsvåg. Jeg har flere av hans plater i min samling, jeg har vært på en del konserter med ham og jeg har også lest biografien som ble skrevet om ham.

I mange år har Bjørn Eidsvåg i sine sanger skrevet om tvil og tro, han har vært på leting, han har til tider kritisert kirka og kristendommen og han har ikke alle de riktige svarene for hånden. Mange ganger har det versert rykter om at Bjørn Eidsvåg ikke lengre er kristen eller rettroende, selv om han i utgangspunktet er presteutdannet.

Jeg mener at det ikke er min eller andre menneskers oppgave å avgjøre og å dømme om Bjørn Eidsvåg er kristen eller ei, samt å avgjøre om han en gang i framtiden kommer til himmelen eller helvete. Denne oppgaven bør vi alle overlate til vår Gud. Dermed vil jeg la denne saken ligge.

I TV-programmet “Trude/” fortalte Bjørn Eidsvåg ganske åpenhjertig om sin oppvekst og sitt liv. Han er til tider ganske kritisk mot den kristendommen han møtte som ung på bedehuset i Sauda. Han møtte en kristendom med masse menneskebud og leveregler. Han møtte en kristendom som var opptatt av å skremme folk til tro gjennom å true med detaljerte beskrivelser av fortapelsen eller helvetet for dem som ikke trodde.

Etter å ha opplevd en slik kristendom forstår jeg godt at Bjørn Eidsvåg sliter litt med å ta begreper slik som personlig kristen i sin munn. Han er vel rett og slett ganske skeptisk til en del av den maktmisbruken som har skjedd i kristendommens navn rundt forbi i våre bedehus og menigheter. I mange kristne sammenhenger har man vært veldig opptatt av å kategorisere folk enten innenfor eller utenfor, et maktspill og dømming av andre som han selv ikke ønsker å delta i.

I programmet reagerer han mot dem som påstår at de er Bibeltro. Som han selv sier: Man leser like mye inn i en tekst som ut av den. Altså: Vi må alle tolke Bibelen. Ingen leser den bokstav for bokstav eller objektivt.

Både delvis i nevnte TV-program og i andre intervjuer med Bjørn Eidsvåg har han uttalt at helvete bare er en konstruksjon for å true folk inn i trossamfunnet. Han sier at verken kirka eller Bibelen har svar på alle livets mysterier. Han har også sagt at klar trostale får dere aldri. Likevel er han ikke helt fremmed for å kunne praktisere som prest igjen, selv om dette neppe står øverst på hans ønskeliste for tida.

Så over til en sak fra juli 2015. I forbindelse med at biskop Per Arne Dahl har landet på nei til vigsling av homofile la Bjørn Eidsvåg ut følgende kommentar på Facebook 27.07.2015:

Facebook-status Bjørn Eidsvåg 27.07.2015

Han skriver blant annet:

  • “Jeg er av den oppfatning at dersom kirken ikke klarer å være i front på å skjerpe vår humanitet og å spisse vår empati, har den mistet sin relevans.”
  • “..og den må ikke i frykt for moderne utfordringer, lene seg på gamle skrifter, de har ikke lenger noen betydning og det vet vi.”
  • “Spørsmålet er ikke hvor skrifttro vi er, spørsmålet er om vi ser tidlig nok hvem som undertrykkes og diskrimineres og våger å kjempe deres sak.”
  • “Ved kirkevalget i høst skulle det ha vært mulig å stemme ut biskopene som representerer de kalkede graver.”

Kilde: Facebook, side tilhørende musiker/band Bjørn Eidsvåg.

Jeg må si meg enig i det han skriver. Kirka / de kristne har brukt alt for mye tid og ressurser på å diskriminere og undertrykke homofile. Homofili har blitt den største av alle synder. Andre ting som det også advares mot i Bibelen bryr vi oss ikke om, men den homofile skal for enhver pris tas. Bra utspill, Bjørn Eidsvåg! På tide å komme videre til kirkas kjerneoppgaver og ikke bruke mer tid på å undertrykke homofile.

Bjørn Eidsvåg på Twitter 2. september 2014:

“Jeg blir mindre og mindre overbevist om noe som helst, bortsett fra at hellig overbevisning ikke er bra.”

 

Fra høsten år 2016 og videre inn i år 2017 har Bjørn Eidsvåg vært opptatt med å spille teater. Sammen med Svein Tindberg har de underholdt med stykket “Etterlyst: Jesus” på Det Norske Teatret (Oslo). Stykket omhandler hans oppvekst i Sauda på bedehuset med en humoristisk vri, Jesus, Bibelen, tvil, jakten på troverdig tro, kritisk skråblikk på tro og med sang og musikk av og med ham selv. Beklageligvis har jeg ikke fått sett dette stykket, men det høres spennende og interessant ut.

Etter den tid har Bjørn Eidsvåg reist rundt på turne sammen med Sigvart Dagsland. Sikkert også et interessant opplegg, men jeg har ikke selv fått sett dem live. I senere år har også Bjørn Eidsvåg blitt noe mildere i sin kritikk og har vel innsett og forstått at de kristne miljøene han oppigjennom historien har kritisert også har endret seg noe – til det bedre. Boka “Tro og trass: Min vei, mine valg” har han også utgitt (2019).

Juni 2020 kom Bjørn Eidsvåg via Vårt Land med en god oppklaring rundt hans tro og ståsted:

Han kaller seg (fortsatt) kristen. Blant annet fokuserer han på kjærligheten i troen og kjærlighetsbudskapet til Jesus. Han sier også at Bibelen må leses med et kritisk blikk (med mine ord: ikke være blind Bibeltro), og noen ganger må enkelte ting som står i Bibelen overses eller man må ta avstand fra det. Noen vil si at han ellers har noen avvik fra “standard kristentro”, men det er slettes ikke opp til meg å dømme ham. Jeg tar ham på ordet og ser på ham som en kristen.

Bjørn Eidsvåg har vært med som en av deltakerne / artistene i “Hver gang vi møtes” på TV 2, i starten av år 2023. Han virker ikke flau av å fortelle om sin oppvekst på bedehuset, samt sitt tidligere virke som prest. Jeg synes egentlig han opptrer som en god representant for det kristelige i nevnte program. Han formidler en folketro eller barnetro gjennom sine refleksjoner, og han har i mange år stått opp for de utstøtte (f. eks. de homofile). Han har store deler av livet vært noe i opprør med enkelte deler av den misforståtte kristentroen / kristendommen, inkludert tullete Bibeltroskap. Selv synes jeg at han har gjort en bra figur i TV-programmet.

Bjørn Eidsvåg på Facebook pr. 15.03.2024.

 

I forbindelse med at Bjørn Eidsvåg blir 70 år mars 2024 hadde Vårt Land et intervju med ham. I intervjuet sa han blant annet (sitat):

  • “– Men etter min egen definisjon er jeg en troende. Troen er en drivkraft i livet mitt. Det at kjærligheten er større enn min egen evne til å elske. Hver gang jeg mislykkes i å være det gode mennesket jeg har lyst til å være, vet jeg at jeg ikke trenger å gi opp.”

Så ja, etter min vurdering er han en troende kristen. Ellers sier han at nåden er viktig for ham, og likeså raushet og kjærlighet. Han er åpen, raus og inkluderende, og han har mange ganger stått opp mot urett.

På Facebook-siden til Vårt Land kommenterte jeg det slik:

  • “Sannelig en mann som har gitt oss en god del flotte sanger, og som også ikke har vært redd for å “sparke kirka i leggen” de gangene det har vært nødvendig. Når det gjelder hans musikk liker jeg selv best musikken fra den tiden han hadde litt mer rocka uttrykk.”

Jeg kan ikke støtte 100 % opp om alt det Bjørn Eidsvåg sier og gjør. Han er jo tross alt et menneske som alle oss andre med sine sterke og svake sider. Likevel har jeg litt behov for å forsvare ham og hans syn på troens spørsmål. Med hans oppvekst og den motstand han har møtt fra kristne miljøer i sin artistkarriere kan jeg veldig godt forstå hans opprør mot deler av kristenheten!

Uansett: Han har gitt ut masse fine sanger som artist. Disse vil i hvert fall jeg fortsette å høre på uansett hva media og andre kristne måtte mene om personen Bjørn Eidsvåg. Han har hatt mange sanger med fine tekster, hvor også en del av dem har et klart og tydelig kristenbudskap. Tekstene til hans sanger kan stå på sine egne ben uten at personen Bjørn Eidsvåg blir analysert i hel. Til syvende og sist er det heller ikke vi mennesker som skal vurdere om Bjørn Eidsvåg er kristen – eller kristen nok.

 Noen lenker:

Et innlegg der jeg ikke er enig med forfatter: