Menighet
Jeg anser meg selv som en person med kristen tro, men det er masse som såkalte kristne personer foretar seg som jeg tar sterkt avstand fra. Det er usunn trosutøvelse som kritiseres. Jeg er enig i det klassiske utsagnet: “Jeg liker Jesus, men jeg liker ikke alltid bakkemannskapet hans!” Sagt med andre ord: “Jeg tror på den treenige Gud, men jeg har ikke alltid full tillit til / tro på alle personer som påstår at de jobber for ham eller representerer ham“.
Blant annet reagerer jeg på følgende blant en del framtredende kristne og deres forsamlinger (gjelder selvsagt ikke alle!):
- Rasistiske holdninger og fremmedfrykt.
- Egoisme, opportunisme, pengeglade personer (griskhet og mammon styrer).
- Dobbeltmoral og falskhet.
- Dømmende mot andre som tenker annerledes, mye baktaling.
- Redsel mot samfunnet utenfor forsamlingshuset.
- Vil gjerne at landet skal styres 100 % av kristne “verdier”, fundamentalisme og teokrati.
- Motstandere mot enkelte former for ekte kjærlighet, spesielt mellom likekjønnede og i noen tilfeller overfor samboere og gjengifting.
- Ensidig støttende til alt Israel gjør. (Sionisme, kristensionisme.)
- Klikkete, lukkede og sekteriske miljøer med plassering av mennesker i ulike båser og rangering av mennesker. Oss på innside, dem på utsiden.
- Saueflokkmentalitet der det forstander eller menighet måtte mene er den enkeltes ufravikelige lov.
- Kom som du er, men bli som oss – lite rom for dem som er eller tenker annerledes enn det aksepterte.
- Inkluderende fellesskap er fremmedord enkelte steder.
- Gjerne stor tro på at den eneste riktige veien har blitt funnet, og at Bibelen blir lest bokstavelig (Bibeltro) og ikke tolket.
- Enkelte kristne lar også konspirasjonsteoriene (inkludert vaksinemotstand) få spire og gro.
Fortsettelse av lista følger nedenfor:
Fortsettelse av den punktvise lista over ting jeg reagerer på blant enkelte kristne:
- I enkelte miljøer er det mange menneskebud og leveregler som det ikke er lov til å stille spørsmålstegn ved eller å bryte.
- Kristne er å anse som et tverrsnitt av den norske befolkningen med sine positive og negative sider, og jeg lar meg ikke uten videre diktere av mine feilbarlige likemenn når det gjelder leveregler, menneskebud, rett trosutøvelse etc.
- Enkelte kristne er veldig flinke til å påpeke synd og feil hos sine medmennesker mens de ikke ser tilsvarende problemer i sine egne liv, jf. Matt. 7, 3 hvor det står “Hvorfor ser du flisen i din brors øye, men bjelken i ditt eget øye legger du ikke merke til?”.
- Maktmisbruk og sterk autoritær ledelse er et kjennetegn i enkelte miljøer.
- Lite rom for å komme med kritiske spørsmål eller konstruktiv kritikk, blir gjerne oppfattet som “satans angrep”.
- Ikke plass for tvil og liten plass for personer med personlige problemer som de sliter med (psykiske problemer, angst, ensomhet osv.) – alt skal være så perfekt.
- Forkynnelsen er ikke alltid verdt å høre på, for teoretisk, lite levd liv og for lite personlig og ekte.
- Liten evne til å kommunisere med “folk flest”, dvs. mennesker på utsiden av det “gode selskapet” i forsamlingen/bedehuset.
- Naivt og enkelt syn på verden.
- Nettsider slik som Søkelys gjenspeiler enkelte kristne sin naivitet. Nettsiden Søkelys framstår for meg som en propagandaside for en snever kristenforståelse. Noen skrev på Facebook følgende om nettstedet: “Søkelys er et høyreradikalt kristenfundamentalistisk nettsted med total mangel på seriøsitet.” Det virker som om dem som står bak er bitre og hatefulle mennesker med liten troverdighet og meget subjektive i sin tilnærming til saker som tas opp. Det de presenterer kan sies til tider å være meget kontroversielt og mot kristen ekstremisme. Det virker som om de mangler selvinnsikt og tror at alle offentlige etater har rottet seg sammen for å ta dem. Guds straffedom deles ut over dem som ikke deler deres syn. Selv påstår de å presentere “Bibeltro kristendom.”
- Enkelte er raske til å innta “offerrollen” og påberope seg trumfkortet “trosforfølgelse” / “kristenforfølgelse”.
- Enkelte kristne hiver seg inn i kamper med alskens støtteerklæringer uten å bry seg om alle fakta.
- Tror gjerne for godt om og beskytter sine medmennesker, spesielt andre medkristne (kristen snilisme). Det finnes også innenfor de kristnes rekker personer som ikke er egnet til å være foreldre, personer som er overgripere, psykopater osv.
- Enkelte kan fare med mye hets, hat, trakassering og dømming i nettdiskusjoner. I nettdebatter kan enkelte kristne oppføre seg som noen store nettroll.
- Gjerne politisk høyrevridde personer. En del støtter KrF, mens en god del støtter FrP eller et av de små kristne nisjepartiene. (For meg er det helt greit i seg selv at man støtter et av de konservative partiene, men når enkelte argumenterer at dette er mer “kristelig” enn å støtte rødgrønn politikk blir jeg harm!).
- Tvilsomme moral blant enkelte kristne. Relativt mange kristne har rotet seg borti pyramidespill og andre tvilsomme finansielle produkter (høyrisiko spekulasjonsprodukter).
- Enkelte karismatiske (ekstremkarismatiske) miljøer importerer tvilsomme forkynnere og ikke-Bibelsk forkynnelse (framgangsteologi, ekstrem karismatikk osv.) fra USA og andre land.
- Jeg er også skeptisk til den del av den konservative kristendommen.
- Enkelte forsamlinger er alt for opptatt av at det ytre skal være helt perfekt (riktige klær, utseende, stil osv.).
- Enkelte er vel opptatt med tilbedelse og med å “jakte” på personlige overnaturlige åndelige opplevelser. Vel så viktig er det å utøve nestekjærlighet i praksis og å forkynne nådebudskapet.
- Mørkemannskristendom med trusler om Guds straffedom, dommedag og helvete forkynnes av enkelte med stor innlevelse.
- Gode muligheter for utøvelse av hersketeknikker og maktmisbruk.
- Ansatte i kristne settinger blir ikke alltid noe særlig bra behandlet. De kan oppleve maktmisbruk, utnyttelse og en helt elendig personalpolitikk.
- Usunne menigheter og usunn forkynnelse kan medføre at personer tar avstand fra kristendommen, dvs. blir “Guds brente barn”.
- Også en del norske forkynnere driver med (ekstremt) tvilsomme forkynnelse.
- Enkelte er sympatisører av den useriøse TV-kanalen TV Visjon Norge, en kristen kanal som presenterer et for meg ukjent og fremmed budskap.
- I noen miljøer er det stor skepsis til verdslig/sekulær vitenskap, f. eks. legevitenskapen, barnevern, psykologer osv.
- Begrenset ytringsfrihet og demokrati i enkelte settinger. Mangel på likestilling mellom kjønnene.
- Enkelte tar alt i Bibelen helt bokstavelig, f. eks. historien om skapelsen.
- Pengepredikanter, mirakelpredikanter og velstandspredikanter kan vi godt være foruten.
- Kristne verdier meg her og der..
- Kristenhatet – hatet mot andre troende kristne – er det vanskelig å forstå seg på.
- En del kristne ledere – pastorer, forkynnere og predikanter – framstår som noen pengegriske “jævler”. De unner seg selv ekstremt høy lønn (for en middels bra til dårlig gjennomført jobb), gjerne samtidig med at de tigger etter penger fra langt fattigere mennesker.
Predikant i action.
Nok en punktvis liste følger nedenfor, hvor noen av punktene er helt eller delvis gjentakelse fra det jeg har skrevet ovenfor; Det er tull, tøys og vas at man for å kunne kalle seg en skikkelig kristen (“rettroende”) må være:
- Politisk høyrevridd
- Konservativ eller såkalt “Bibeltro” kristen
- Ekstrem-karismatisk
- En person som mer eller mindre snur ryggen til tilnærmet hele verdenen, for så å lukke seg inne på bedehuset / forsamlingshuset / menigheten
- Virkehetsfjerne og kun fokusert mot det åndelige
- Svevende uten bakkekontakt med virkeligheten pga. sin religiøse tro
- Vaksinemotstander (i hvert fall mot koronavaksinen)
- Dyrkere (avgudsdyrkere) av Israel
- Motstandere mot homofile (LGBTQ+) og abort
- Dømmende overfor annerledestroende, og samtidig høye på seg selv og sin tro
- Kranglevorne, og farer gjerne med en god porsjon med kristenkritikk, hets, hat og mobbing
- Styrt av masse menneskebud, regler og sosial kontroll
- Tilhenger av dårlig kristen sang og musikk
- Drevet av penger
- Styrt av falskhet og dobbeltmoral
- Lettere dum
- Dyrkere av konspirasjonsteorier
- Drittsekker og idioter
- Ignorerende og latterliggjørende mot enhver konstruktiv og berettiget kritikk som framsettes
- Faktaresistente
Enkelte hevder at man ikke skal kritisere sin kristne bror eller søster. Man skal i stedet elske hverandre. Denne tankegangen er jeg ikke med på. Innimellom er det gode grunner til å komme med kritiske kommentarer, konstruktiv kritikk og å ta et oppgjør med usunn religionsutøvelse. Om kritikk framsettes er man ikke automatisk satans eller det ondes sendebud, og alle kritikere er ikke frafalne fra troen. Kritikerne er i hovedsak ikke ondskapsfulle mennesker som vil andre noe vondt.
Jesusbilde
Det sies at smal er den vei og den port som leder til himmelen. Imidlertid er det mange kristne grupperinger som er med på å gjøre denne passasjen enda smalere. Menneskeskapte regler og bud presenteres som den eneste sannhet. Enkelte skal på død og liv prakke på andre deres leveregler, levesett og deres liste over kristne sannheter og verdier.
Enkelte “rettroende” (Bibeltro) har en dømmende og nedlatende holdning til andre kristne som tenker noe annerledes enn dem selv. Med andre ord en oppførsel som minner en del om det Bibelen advarer mot relatert til Fariseerne og de skriftlærde på Jesus sin tid (selvgode og selvrettferdige). Slike personer «skylder» ofte på at de er Bibeltro, tror på Bibelens Gud og er evangeliske, dvs. underforstått at vi andre som tenker annerledes IKKE er skikkelig kristne. Et annet skille som benyttes er liberal vs. konservativ kristen, hvor bare sistnevnte gruppe er “skikkelig kristne” i enkeltes øyne.
Jeg opplever at enkelte kristne presenterer en “gud” som jeg slettes ikke vil ha noe med å gjøre eller gå god for. En ond, ustabil, kalkulerende, snarsint og dømmende Gud som hater normale feilbarlige mennesker. Muligens en psykopat av en Gud? Hva er poenget med å gjøre Bibelens budskap smalere enn det er? Forkynnelsen som presenteres er et annet evangelium enn det jeg tror på og oppleves ofte som ubibelsk sett med mine lekmannsøyne.
Jeg har ikke hatt forventninger om noen stor respons etter å ha skrevet denne artikkelen. Min blogg er ikke all verdens godt besøkt da jeg tross alt er opptatt av litt “sære” tema, og jeg har heller ikke noe stort antall av følgere/venner på Facebook. Dessuten ser det ut for at mer overfladiske og enkle tema fenger folket mer enn seriøse og konfliktfylte tema.
Uansett har jeg fått noe respons på Facebook etter mitt innlegg, og jeg gjengir disse i anonymisert form nedenfor:
Kristenkritikk respons på Facebook
Det er ikke latterliggjøring av meg selv – eller andre – jeg driver med gjennom min “tullete” kritikk. Berettiget og konstruktiv kritikk er et gode og et fullt lovlig virkemiddel, som også kan bidra til å bringe verden framover i riktig retning. Videre har jeg stor empati med dem som har brent seg på usunn religiøsitet. Slettes ikke all forkynning er sunn forkynning, og til tider blir Bibelen (eller andre religiøse skifter) misbrukt for å forsvare vranglære.
Ei av dem som kritiserte meg og mine skriverier blokkerte meg på Facebook. Etter å ha vært venn med henne en stund igjen har hun på nytt blokkert meg mot slutten av år 2023. Hun taklet nok ikke at jeg ikke ensidig støtter alt det Israel driver med. Hun var leder for meg både på et barnelag og i en ungdomsforening i Egersund, men nå har vi vel endt på hver vår side i det kristne troslivet.
Maktspråk / hersketeknikker av typen “å feie for din / sin egen dør”, “hvem er du som tør å kritisere ‘Guds salvede’?” eller “den som er uten synd kan kaste den første steinen” osv. er jeg ikke begeistret for. Stygg måte å prøve å stoppe berettiget kritikk på. Det må være lov til å framsette en kritisk vinkling selv om det blir litt som å kaste stein i glasshus. Hvem som helst er i sin fulle rett til å komme med og å framsette berettiget kritikk og aktuelle spørsmålsstillinger.
Mye av ansvaret på feilaktig og skadelig forkynnelse / trosutøvelse kan legges til forkynnerne (pastorer, prester, predikanter osv.) og lederne av kristne miljøer. I et eget innlegg – Norske forkynnere med tvilsomme forkynnelse – rettes det kritikk mot noen navngitte norske framtredende forkynnere.
Det heter i Bibelen: “Men størst blant dem er kjærligheten.” (1. Kor. 13, 13.). Ikke alltid teori og praksis henger helt i hop når det gjelder praktiseringen av kristentroen. God takhøyde og høyt toleransenivå for ulikheter er ikke akkurat det som det er mest av i enkelte kristne sammenhenger.
Se også “Protest mot enkelte former for kristendom” og “Ting jeg IKKE tror på“.
