Bank og banksystemet

Penger og bank

Penger og bank

Jeg har tidligere flere ganger irritert meg over bankene og deres griskhet og manglende småkundefokus. Til tider har de vært svært aktive og kreative med å ilegge kundene sine alle slags gebyrer, og småkunder er de lite interessert i å ta seg av. Dessuten går de nesten over lik for å få lurt på oss ulike spareprodukter, kundeprogrammer, aksjefond, store lån osv.

Poengtering: Strengt tatt har jeg ikke noen grunn til å klage på dagens hovedbankforbindelse for vår del. Sparebanken Vest har egentlig vært et greit bekjentskap, spesielt sammenliknet med Fokus Bank/Danske Bank som vi tidligere hadde. Skandiabanken, nå Sbanken, var også ok.

I fortsettelsen av denne artikkelen framsetter jeg en del generell kritikk og kommentarer overfor bankene, banksystemet og/eller bankvesenet (eller var det bankuvesenet?).

Punktliste med innvendinger mot bankene:

  • Jeg har på spøk av og til sagt at det finnes to lovlige måter å drive med forbrytelser på: Å være storaksjonær i eller å drive 1) bank og/eller 2) forsikringsselskap.
  • Bankene tilbyr sine kunder gebyrer, kundeprogrammer, produkter, forsikringer etc. som primært kommer bankene og ikke kundene til gode.
  • Enkelte banker kan presentere noen vanvittige overskudd, men likevel skal de gjerne kutte både her og der i filialer, bemanning, service osv. Mye vil ha mer, griskheten har ingen ende eller grense.
  • Til tider litt av en lønns- og bonusfest for toppledelsen i enkelte banker. Stor-aksjonærene og styrene får også sitt.
  • Lei av blårussbegrepene “stordriftsfordeler”, effektivisering og rasjonalisering. Slike tiltak kommer bankens bunnlinje til gode, ikke kundene.
  • Enkelte overselger tvilsomme og spekulative finansprodukter og spareprodukter, gjerne basert på usikre aksjer og fond.
  • Det er slutt på den tiden hvor bankene hadde økonomiske rådgivere. Nå framstår bankansatte som rendyrkede selgere som ikke vil kundenes beste.
  • Jeg har opplevd min andel av dårlig service fra amatørmessige og inkompetente bankansatte / “kundebehandlere”.
  • Som kunder er man henvist til selvbetjening på nettet (nettbank, bankboka er historie!) når det gjelder enklere betalingstjenester. Bankene vil nesten ikke ha kunder inn i banken for de daglige gjøremålene.
  • Enkelte banker har et vanvittig byråkrati. Bankansatt på et lokalkontor har ikke alltid lov til å låne ut verdien av en binders uten å ha innhentet tillatelse fra hovedkontoret. Papirer må ofte også sendes fram og tilbake mellom filialen og hovedkontoret.
  • For noen år siden var det en større bankkrise. Det var vel blant annet bankenes store griskhet som skapte denne krisen. Det gjaldt å vokse og å selge, uten å ta hensyn til kundenes betalingsevne og økonomiske sikkerhet i dårligere tider.
  • I det ene øyeblikket har bankene vært for rause med lån (dårlig med sikkerhet), og i neste øyeblikk veldig strikse. Til tider har veksten vært viktigere enn å tenke langsiktig og økonomisk sikkert, jf. bankkrisen på slutten av 1980-tallet.
  • Bankene setter lite pris på lojale småkunder. Det er de “store fiskene” (rikfolk og større næringslivskunder) som lokker.
  • Lojalitet til banken straffes gjennom dårlige betingelser.
  • Bankene har kommet ganske langt med automatisering og digitalisering. Kundene gjør jobben for banken, banken høster de økonomiske gevinstene.
  • Mange bankfilialer har blitt lagt ned, det har vært den rene filialdøden. Dette kompliserer hverdagen for dem som ikke er så flinke til å bruke selvbetjening og nettet til alt (syke, psykisk utviklingshemmede, eldre, digitale analfabeter osv.).
  • Mangel på etikk og moral: Enkelte banker har gladelig tilrettelagt for bruk av skatteparadiser for sine kunder, eller salg av produkter med ekstremt høy risiko. Noen hvite eller grå løgner for å få solgt tvilsomme spareprodukter til skeptiske kunder serveres gladelig.
  • For tiden er betalingsappen Vipps tingen. Det har vært en del nedetid, ustabilitet og temmelig dårlig sikkerhet knyttet opp mot denne løsningen. Men: En del av disse barnesykdommene er vel i hovedsak over nå!
  • Vipps er også noe dyrt i bruk for enkelte kunder. Bedrift, lag og foreninger må betale mellom 1,5 % og 1,75 % av kjøpsbeløpet til Vipps.
  • Bankene har til tider slitt med gammel IKT-arv. Gamle systemer (flere tiår gamle) har ligget i bunn, med ny funksjonalitet bygget inn på toppen. Jeg har flirt noen ganger når jeg har sett bankansatte sitte med en kraftig og ny Windows-PC, men hvor banksystemet som kjøres befinner seg i et terminalvindu (“DOS-aktig”, Unix/stormaskinbasert, tekstbasert).
  • Tradisjonelt har det vært et (markant) skille mellom forretnings- og sparebanker. Nå er ulikhetene tilnærmet utvisket.
  • Registrerer at min hovedbank – Sparebanken Vest – har lansert kundeutbytte til oss kunder. Dette med kundeutbytte minner mistenkelig mye om aksjer og aksjeutbytte.
  • Bankene vil nok få det langt tøffere og en hardere konkurranse når internasjonale betalingstjenester (Google, Apple Pay osv.) med opphav utenfor banksystemet ruller innover vårt land for fullt. For å være forberedt på den nye hverdagen planlegger Vipps, BankAxept og BankID sammenslåing til en enhet (forutsatt godkjenning fra myndighetene). Oppdatering: Finansdepartementet gav 14. juni 2018 tillatelse til fusjonen.

Sbanken og Apple Pay

Sbanken (tidligere Skandiabanken) har klart å irritere meg noe i den senere tid (sommeren/høsten 2018) med sine reklamer for Apple Pay. De sier så fint: “Er du fristet til å teste ut Apple Pay? Legg inn kortet og betal i vei 😎”.

Dette høres jo svært så enkelt, billig og greit ut. Dette er slettes ikke sant og langt fra sannheten for mange av oss. Apple Pay er en proprietær løsning som krever nyere og dyrt Apple-utstyr av typen iPhone mobiltelefon for å kunne tas i bruk. For slike som meg som sverger til Android er det lite aktuelt å ta denne teknologien i bruk.

Sbanken, slik villende reklame som dere presenterer vil jeg ha meg frabedt.

"Svar" fra Sbanken angående Apple Pay

“Svar” fra Sbanken angående Apple Pay

 

Rogalandsbanken

Rogalandsbanken, logo. Fra en bra brukt reklamelinjal.

Tidligere brukte en del personer uttrykket trygt som (i) banken. I de senere år har det vist seg at heller ikke bankene er så trygge. For noen år siden ble flere norske banker reddet av staten fra å gå konkurs (“bankkrisen”). Bankenes sikringsfond kan igjen fort vise seg å være redningen hvis en bank er i ferd med å gå på trynet pga. “gambling”, dårlige beslutninger og/eller griskhet.

Et forhold som også kan dras inn er farene for å bli utsatt for nettsvindel, inkludert identitetstyverier og tyveri av penger. Blant annet kan BankID bli misbrukt via utkrøpne nettsvindelangrep. Dette med å være en kritisk og tenkende forbruker er viktigere enn noen gang.

Banker og informasjonssikkerhet. Tja, hva skal man si om dette? Til tider virker det som om bankene er svært flinke med ansvarsfraskrivelse. Mye ansvar legges på ryggen til kundene, selv om slettes ikke alle banksystemer er like gode og sikre mot misbruk. Kunder blir gjerne beskyldt for å ha handlet uaktsomt når man blir svindlet, selv om svindelen har blitt muliggjort av dårlige / mangelfulle IT sikkerhetsløsninger.

I mange år har bankene og andre finansinstitusjoner nytt godt av liten (ingen) konkurranse fra utlandet. Strengt regelverk knyttet opp mot driften av bank- og finanstjenester, samt til tider nesten proteksjonistisk politikk har skånet bankene m/venner fra stor utenlandsk konkurranse. Dette har for lengst begynt å endre seg, og enda større endringer vil finne sted i årene framover og hardere internasjonal konkurranse vil komme på banen. Ikke minst kommer det en del betalingstjenester og løsninger med internasjonalt opphav, fra bransjer på utsiden av tradisjonell bank- og finansvirksomhet.

Jeg har vokst opp med “bank på maten”. Min far var i mange år ansatt i Rogalandsbanken. Filialen far jobbet på i Egersund er for lengst nedlagt og historie. (I sin tid lærte jeg at forretningsbankene var tingen, sparebankene med sin “kommunistiske” / “sosialistiske” samvirketanke var ikke så bra.) En kjekk ting fra oppveksten med en far ansatt i en bank var alle reklameeffektene han kom hjem med. Jeg husker blant annet reklameeffekter av typen: Sparegriser, linjaler, ballonger, penner, små-leker, plakater, reklamefigurer og badehåndkle.

Om Rogalandsbanken: Rogalandsbanken AS – opprinnelig Stavanger og Rogalands Bank AS – ble startet i Stavanger i 1925. Bankkrisen i slutten av 1980-tallet rammet banken hardt, og St. Olavsprosjektet (eiendomsinvestering, Stavanger) kostet også banken dyrt. Aksjene i banken ble til slutt verdiløse. Rogalandsbanken kunne vel neppe ha overlevd som en frittstående og selvstendig bank, og ble vel “reddet” av Fokus Bank. Rogalandsbanken ble del av Fokus Bank fra 1991 etter ca. 66 års selvstendig drift, hvor Fokus Bank etter hvert igjen ble en del av Danske Bank (1999, med navneskifte i 2012).

Rogalandsbanken badehåndkle

Rogalandsbanken badehåndkle, noe slitt etter mange års bruk.

 

Høyre-politikeren, ingeniøren og maktpersonen Arne Rettedal (døde i 2001) fra Stavanger var i mange år medlem og formann i hovedstyret til banken, og han kan nok regnes som en sentral person på godt og vondt for bankens utvikling og fall.

Bruk av sjekk og sjekkhefter har heldigvis gått av moten. Tidkrevende og tungvint var det. Veksel og veksler som vi lærte om på handelsskolen aner jeg ikke status for. Kontanter finnes (heldigvis) ennå.

Norske banker var vel relativt tidlig ute med å ta i bruk EDB (IKT). Allerede på 1960-tallet ble datateknologi så smått tatt i bruk (terminaler osv.). Bankkort med magnetstripe (og senere chip) dukket tidlig opp, og allerede i 1977 ble den første minibanken introdusert i Norge (ca. 10 år etter verdens første minibank). De første elektroniske betalingsterminalene ble tatt i bruk på 1980-tallet i Norge. Nettbank ble introdusert i 1996, ca. to år etter innføringen av telebank.

Lenge lå vel de norske bankene ganske langt framme når det gjaldt automatisering og digitalisering ved hjelp av IKT. I de senere årene kan det se ut for at bankene har sakket noe akterut. Nye aktører – f. eks. Facebook, Google og Apple – puster dem i ryggen med sine enkle og brukervennlige løsninger for betalingsformidling. Riktignok er bankinitiativet Vipps muligens noe nyskapende.

Kortbetaling via tæpping eller kortbetaling kontaktløst har jeg ikke kommet i gang med. De kortene jeg er utstyrt med fra mine bankforbindelser støtter ikke dette. Regner imidlertid med at neste gang jeg får tilsendt nye kort vil de støtte dette. Oppdatering: Etter jeg skrev dette har jeg mottatt nytt Visa-kort fra min primærbank, og dette støtter tæpping. Jeg er nå i gang! I forbindelse med korona-pandemien og smittevernet (kontaktløs / berøringsfri betaling) i forbindelse med denne har virkelig bruken av tæpping tatt av!

Ifølge Computer World Norge ble det ny kort-rekord på Black Friday 2018.

Kontaktløst er en side med betalinger. Noe som en del også er opptatt av er utviklingen mot et kontantløst samfunn. Det høres hipt og moderne ut å gjøre samfunnet kontantløst og la all betaling finne sted elektronisk. Imidlertid er det en del sikkerhetsrelaterte utfordringer knyttet opp mot dette, og enkelte grupper (“teknologianalfabeter” og personer med handicap) kan fort bli stående på utsiden av det gode selskap. Kontanter vil tross alt fungere selv om teknologien bryter sammen, blir hacket og/eller strømmen er borte.

Rogalandsbanken logo

Rogalandsbanken logo (R banken)

 

Satt litt på spissen: Bankene ønsker ikke å bli oppsøkt av sine kunder, og direkte menneskelig (personlig) kontakt virker kun å være til bry. Det virker nesten som om de ikke ønsker direkte kontakt med mennesker, da det meste (helst) skal skje upersonlig via teknologi (nettbank og annen selvbetjening). Filialer legges ned, og i de som er igjen har ikke lenger noe typisk kundemottak. Timer må bestilles på forhånd, og kunderådgiverne kan mest hjelpe kundene med «avansert» rådgivning. Vanlige banktjenester skal via nettbanken. Personlig kundeservice for hverdagslige banktjenester er over og ut.

Og jeg som trodde at tiden var over med smålige gebyrer rettet mot oss småkunder (hentet fra Sparebanken Vest-kontoen min):

Bankgebyr

Bankgebyr

 

De ganger jeg har tatt ut penger i minibank i den senere tid, til og med i min egen banks minibank, har jeg blitt ilagt et slikt gebyr (minibankgebyr, kroner 10). Bankene vil virkelig tvinge oss bort fra bruken av minibanker og generelt uttak og bruk av kontanter. Ved kortbetaling i butikk er det ikke gebyr. En løsning for å unngå irriterende gebyr (mer prinsipp enn størrelsen på gebyret) er å ta ut penger i butikk, men det er ikke alltid butikkene har så mye kontanter i kassa til å kunne tilby dette.

Forresten litt av et “styr” bankene har laget for sine kunder gjennom kravet om reidentifisering. Hvitvasking av penger skal gjøres vanskeligere, og i den forbindelse har bankene krevd at kundene identifiserer seg på nytt gjennom å vise f. eks. et gyldig pass eller førerkort. Problemet har vært at ikke alle har slike gyldige papirer, og det kan også være noe vanskelig for enkelte å få oppsøkt nærmeste bankfilial (lang reisevei, dårlig helse osv.). Riset bak speilet har vært at bankene kan sperre bankkontoene til kontoeiere hvor man ikke er 100 % sikre på eierens identitet.

Endelig ser det ut for at bankene snart blir del av den moderne digitaliserte verden. På overtid og vel så det kommer det nå løsninger for realtidsbetalinger, hvor penger kan betales / overføres i sanntid (øyeblikkelig, uten å måtte vente på neste batch-kjøring / satsvis kjøring på bestemt tidspunkt / frist). Pengene blir umiddelbart tilgjengelig for mottaker, uavhengig av tidspunktet betalingen ble utført på (hverdag eller helligdag, dag eller natt). Endelig kommer bankene over til 24/7/365 drift og service.

Renter og rentesatser på lån, ja. Her må man som kunde følge med og presse bankene, og gjerne skifte bank innimellom også. Hvis man ikke følger med gir bankene kundene sine dårlige betingelser (justerer ikke renta ned i takt med markedsutviklingen, men er kjappe til å sette den opp i perioder med renteøkninger). Trofasthet og høy lojalitet som kunde verdsettes ikke av bankene! Selv var jeg våren 2020 i kontakt med egen bank og fikk boligrenta justert ned med ca. 0,5 %. Det høres ikke så mye ut, men i praksis betyr det ca. kroner 5.000,- i året!

Jeg har i hovedsak valgt å skrive om bankene her. Forsikringsselskapene kunne ha fortjent en tilsvarende artikkel. De er minst like utkrøpne som bankene. Griske, masse klausuler, uforståelige forbehold med liten tekst, trofaste kunder blir “premiert” med høyere premier enn dem som forhandler og jevnlig skifter selskap, pen premiepris 1. år med sterk økning år nummer 2, klarer å vri seg unna utbetalinger, øker støtt og stadig prisene med begrunnelse med klimamessige forhold og/eller mange skadetilfeller/utbetalinger osv.

Boliglånsrenta skal opp

Høsten 2018: Boliglånsrenta skal opp sier økonomene og Norges Bank. Etter noen år med lav rente har man blitt rent utskjemt med at dette er normalen. Nå skal det bli dyrere for slike som meg å holde boliglånet. Heldigvis har jeg vel ikke lån over pipa for min del, så det bør gå greit med skisserte og spådde renteøkninger for kommende år.

Men dyrere blir det å leve, og jeg er slettes ikke sikker på at lønnsutviklingen for min del vil følge med! Økte renter slår jo også inn samtidig med at strømprisene er høye.


Våren 2020 rammes vi av kriser (korona m. m.), noe som medfører at renta på boliglån igjen er på vei nedover… Fint med lav rente for oss med store boliglån, men på den annen side er det nesten ikke pluss-renter på innskudd i det hele tatt for tida. Aksjer og aksjefond har også tapt seg en del.

Logo til tidligere Rogalandsbanken A/S

 

Bankene må vi ha (?), men det er slutt på den tiden hvor man kunne stole 100 % på deres rådgivning og gode service. Dagens banker er og blir salgsorganisasjoner som er opptatt av å oppnå høye salg, profitt og gode overskudd. Etikk og moral er ikke så viktig bare “gode” salg oppnås til fordel for banken. Til tider går enkelte banker alt for langt med å tilby kundene dårlige produkter som kan gi dem negative konsekvenser i framtiden. Kundenes ve og vel er ikke det som står mest i fokus. Det blir spennende å se hvordan bankene henger med i utviklingen som venter hvor andre aktører og bransjer “sniker” seg inn på et domene bankene har hatt for seg selv fram til nå.

Tidligere skriverier om bankene:

Se også: Pengeinnkreving og inkassobransjen – useriøs bransje?

Lenker:




Æ er skeptisk (Rema 1000)

Google Play: Æ – Rema 1000

Rema 1000 “gnåler” i form av reklame på TV og mas i butikkene om at kundene må ta i bruk Æ. Æ er deres siste markedsføringsstunt.

Jeg er som forventet (?) svært skeptisk til nyskapningen. Rema gjør det neppe av veldedighet. Det er ganske sikkert i hovedsak kjeden og butikkene som tjener på opplegget, og ikke oss kunder og forbrukere. Kunder “bindes” og lokkes til å bruke deres butikker som sine prefererte butikker.

Det lokkes med 10 % lavere pris på fersk frukt og grønt samt samme rabatt på de 10 varene man personlig bruker mest penger på. Rabattene trekkes fra i kassa før betaling.

Masse persondata og informasjon om den enkelte persons handlemønster lagres hos Rema. Denne informasjonen om den enkeltes kjøpsadferd er gull verdt for kjeden. Løsningen truer og krenker oss kunders personvern slik jeg ser det.

Æ er ifølge dem selv:

“Æ er et personlig verktøy som hjelper deg å spare penger på det du handler mest.  Med appen får du i tillegg full oversikt over handleturene dine og kan til enhver tid se hvor mye du har brukt og spart.”

En App kan lastes ned til iPhone og/eller Android mobiltelefon.

Jeg har for mange år siden sagt min ærlige mening om hva jeg synes om slike systemer. Jeg har faktisk en egen gammel nettside om saken som heter “NEI til bonuskort!”:

Fra nevnte gamle nettside gjentar jeg følgende, med noen tilføyde parenteser for å få den opprinnelige teksten litt mer tilpasset til Æ-løsningen:

Om bonuskort, skrevet i den tiden kampene gikk mellom Domino (finnes ikke lenger) og Trumf:

Er vi som forbrukere tjent med disse kortene? NEI!

  • Å administrere det kompliserte kortsystemet (eller App-løsningen) koster en del penger. Disse pengene tar butikkene igjen ved å plusse på prisene.
  • Å gi ut “bonusgevinster” (eller rabatter) koster også penger. Butikkene driver ikke veldedighet! For å finansiere gildet må forbrukeren betale!
  • Mye penger har gått med på å reklamere for kortene (samt for tjenesten Æ). Denne utgiftsposten må også kundene bekoste.
  • Kortene (Æ-løsningen med sin App) binder oss til faste butikker. Dette er gunstig for butikkene men ikke for forbrukerne. Vi bør stå fritt til å velge den butikken vi selv vil handle i!
  • Mange kunder velger å gå til anskaffelse av flere konkurrerende bonuskort (eller andre bonusordninger i form av App, betalingskort osv.). Kortselskapene oppnår dermed ikke den lojaliteten de er ute etter. For kundene betyr flere bonuskort forvirring angående hvilket kort som skal brukes i hvilken butikk, de økonomiske gevinstene for kundene blir små osv. Hvorfor skal vi rett og slett ha bonuskort som gjør vår hverdag mer komplisert?
  • Kortene gjør forbrukerne mer opptatt med å samle poeng (rabatter) enn å se på prisene.
  • Kortbruken gjør det også mulig for butikkene å registrere mye om den enkelte forbrukers adferd. Hva han / hun handler, når, i hvilke butikker etc. Heldigvis finnes det strenge regler for personvern og datasikkerhet her i landet, men gudene må vite om butikkene / kjedene som er knyttet opp mot Trumf / Domino (eller Æ til Rema 1000) følger disse reglene.

La oss få billigere varer uten bonuskort som kompliserer hverdagen!

 

Rema 1000 sin Æ-løsning er ny, men bygger jo i stor grad på de samme prinsippene omtalt ovenfor. Samme kritikk som tidligere tiders bonuskort kan rettes mot nykommeren Æ.

Bruken av Æ eller deltakelse i andre kundeprogrammer/kundeklubber har en del konsekvenser. Som det framgår av en Dinside-artikkel i lenkelista er det (minst) fire ting man må være klar over: 1) Alle kjøp lagres i detalj (hva, når, hvor), 2) innsamlet informasjon kan gis videre, 3) handlevanene til den enkelte studeres og 4) du har krav/muligheter på å få vite hva de vet om deg (personopplysninger og hvordan de behandles).

En helt annen ting med Rema 1000 som jeg heller ikke liker er deres begrensninger i sortiment. Enkelte kjente merkeprodukter finnes ikke og er erstattet av deres egne varianter eller andre billigmerker som slettes ikke er så gode som originalen.

Vi handler ganske mye på Rema 1000, selv om konseptet til kjeden slettes ikke appellerer til meg – lavpris lagerfølelse med dårlig utvalg. Der vi bor er nemlig ikke valgene så store. Det står i hovedsak mellom Rema 1000, Kiwi og lokalbutikken (Joker). Hvis flere valg hadde vært tilgjengelige i nærheten av bosted skulle jeg så gjerne ha handlet annet sted enn på Rema. Æ-tullet har ikke akkurat gjort meg mer positiv til kjeden.

Både Æ og Trumf tatt i bruk privat

Muligens er det ikke helt troverdig at jeg uttaler meg negativt mot slikt nå lenger. Flere ganger i de senere år har falt i fristelsen og blitt lokket inn i diverse kundeklubber. Pga. det lokkes med fristende rabatter havner man inn i “galskapen”.

Jeg (vi) har gått på en kjempestor smell her. Både Æ og Trumf har jeg (vi) tatt i bruk privat. Selv om jeg generelt sett er skeptisk til slike bonuskort, bonusprogrammer og lojalitetsprogrammer har begge disse nevnte løsningene likevel blitt naturlig del av hverdagslivet. Det er faktisk noen kroner å spare, så jeg måtte la prinsippene fare i jakten på økonomiske besparelser.

Vi handler (normalt) mye dagligvarer både på Rema og Joker (lokalbutikken), og det er vel alt i alt greit å ta med seg de rabatter og tilbud man kan få. Fra tidligere tider har jeg (vi) også et Coop-kort, men dette blir lite brukt her vi nå bor (langt til nærmeste butikk). Bensinkort eller kundekort via Måløy Havneservice (MH24) har vi liggende i bilene våre. I tillegg har visstnok kona også noen medlemskap i kundeklubber til diverse butikker og kjeder (klesbutikker, interiør, hotellkjeder m. m.)

Ja, dette er litt dobbeltmoral og jeg taler til dels med to tunger. Fullt klar over dette! Fallet er stort, men jeg kan leve med det! Prinsipielt er jeg fortsatt skeptisk til programmene og kortene, men i praktisk livsførsel hvor man er litt økonomisk ansvarlig er det vanskelig å styre unna dem.

 

Lavpris og lavpris. Reitan-familien, familien som står bak Reitangruppen som eier Rema-kjeden, har gjort gode penger på kolonialhandel / dagligvarehandel. Eierne tjener nok vel så mye på lavpris-konseptet til Rema som kundene sparer. Dagligvarehandel er “big business” hvor toppene sitter igjen med gode penger på tross av såkalt lavpris-konsept.

Det sies at Rema gjør Norge billigere. Mitt svar på dette er at pris ikke er alt! Hvorfor ikke bare gi kundene OK priser og produkter på direkten uten å komplisere ting med et bonusprogram og en app? Jeg tenker nok at Rema og andre lavpriskjeder med sine priskriger og kundeprogrammer primært gjør ledelsen og aksjonærene/eierne rikere. Sekundært tilbys det billigere varer til kundene.

Teknologien, i form av appen Æ, benyttes til å komplisere forbrukernes hverdag. Det blir også vanskeligere å sammenlikne priser mellom ulike kjeder og butikker. Rema sitt tidligere slagord “Det enkleste er ofte det beste” er tydeligvis glemt og forlatt. Til syvende og sist er det også forbrukerne som må ta regningen for å utvikle, vedlikeholde og drifte appen og systemene rundt.

Jeg skulle ønske nordmenn var flinkere til å bruke sin forbrukermakt mot Rema og tilsvarende lavpriskjeder. Det finnes da viktigere momenter enn pris. Jeg for min del skal med glede betale litt mer for varene for å få et stort sortiment med kvalitetsprodukter. Tross alt bruker vi kun oppimot 12 % av vårt budsjett på mat, selv om dette å spise seg mette er et viktig fysiologisk behov som med fordel kan dekkes med kvalitetsprodukter i stedet for med lavprissubstitutter.

Enkelte kjeder har en “forkjærlighet” for å erstatte, eller i hvert fall supplere, kjente, kjære og gode produkter med sine egne merkevarer. NorgesGruppen har blant annet Eldorado og First Price (Unil), og Rema 1000 har en del produkter som kun er merket med deres kjedenavn, og Coop har også sine egne varemerker (Coop Kaffe, Røra fabrikker og Gomanbakeriene m. m.). Slike produkter skaper også noe irritasjon hos meg. Hvis jeg skal få si min ærlige mening er enkelte av disse substituttproduktene direkte dårlige sammenliknet med originalproduktene. Ja takk til mer vekt på kvalitet og litt mindre vekt på pris. (Fysj og fy, det er mye dårlig innenfor Eldorado og First Price!)

I sosiale media er det mer eller mindre i gang et “folkeopprør” mot Rema 1000. Det hevdes at man bør boikotte kjeden. Årsaken til ønsket om boikott er mest pga. kjedens “krig” mot sine leverandører. Rema ønsker seg langsiktige og eksklusive “bestevenn”-avtaler med utvalgte leverandører. Leverandører som Rema ikke klarer å oppnå gode avtaler med risikerer å miste hylleplassen i butikkene. Lave priser og lite vareutvalg (slanke antall merkevarer i sortimentet) er og blir deres hovedstrategi. Produkter fra blant annet Lerum, Mack og Olden er på vei ut av butikkene.

Selv om jeg anser både Æ og bestevenn-strategien til Rema som “teite” påfunn kommer jeg ikke til å boikotte dem. Boikott blir for “barnslig”. De andre aktørene er neppe hakket bedre. En del av de andre butikkene og kjedene er med i Trumf-samarbeidet eller har sine egne kundekort og kundeprogrammer. Og den ene butikkkjeden/gruppen er vel ikke særlig verre enn den andre når alt kommer til alt overfor sine leverandører.

Påskesesongen 2017 – med senere videreføring – innfører Rema 1000 “palmeoljeboikott av Freias (Mondelez) påskeegg. Årsaken er innholdet av palmeolje i eggene. Også en del andre produkter har de funnet erstatninger for som ikke inneholder den omstridte palmeoljen. Vet ikke helt hva jeg skal mene om dette, utenom at jeg for min del fortsatt kjøper Freia påskeegg i andre butikker med den beste samvittighet. Tenker også at det er andre forhold enn et ekte miljøengasjement som ligger bak kjedens valg.

Enkelte er heller ikke glade for Rema 1000 sine ønsker rundt frislipp for søndagsåpne butikker. Den lønnsmessige behandlingen av enkelte ansatte er visstnok heller ikke særlig god fra kjedens side. Enkelte kjøpmenn føler også at kjeden har gitt dem munnkurv til å uttale seg og å komme med kritikk mot kjeden de tilhører. Og i tillegg til alt dette kommer app-en og kundestrategien Æ.

(At Æ er et trøndersk uttrykk skal jeg ikke gjøre noe stort poeng ut av her. Det er mindre interessant.)

I forbindelse med julehandelen 2018 får Rema 1000 også en del kritikk. Denne gangen går kritikken på at de geografisk forskjellsbehandler kundene. Det har i en periode vært store forskjeller i prisene på de samme produktene alt etter hvor i landet den enkelte butikk ligger.

Det har i den senere tid blitt ganske tyst om hele Æ-satsingen – fokuset er kraftig nedtonet. Den har neppe gitt de effekter de så for seg da de innførte konseptet. Slagordet til Rema er i utgangspunktet “Bare lave priser” og “Det enkle er ofte det beste”, men de kjører likevel på med diverse kampanjevarer og “stunts”. Tidligere var deres konsept å ikke ha tilbudsvarer, da angivelig alle varer var gunstig og lavt priset.

Nå er det lett å rette mye kritikk mot den norske franchisekjeden med dagligvareforretninger som går under navnet Rema 1000, eller å rette tilsvarende kritikk mot Reitangruppen som står bak Rema 1000 + diverse. Det er vel neppe grunn til å tro at de to andre store aktørene på markedet, Norgesgruppen og Coop, er så mye bedre enn Rema. De jobber alle sammen med å bruke sin markedsmakt til å tvinge gjennom bedre vilkår og priser fra sine leverandører. Når det gjelder markedsandeler er det Norgesgruppen som er størst etterfulgt av Coop og med Rema som minstemann.

Rema 1000 har i en periode mistet markedsandeler. Muligens skyldes dette uklar strategi samt en del dårlige valg over en lengre periode. På en måte hadde det nesten vært litt til pass hvis Rema 1000 måtte gi opp.

På den annen side er det kjedelig hvis Rema 1000 forsvinner og blir kjøpt opp eller “spist” av en av de andre norske aktørene. Utenom Rema har vi kun to andre store aktører i dagligvarebransjen:

  • Norgesgruppen: Med kjedekonseptene Joker, Meny, Kiwi, Spar m. m.
  • Coop: Med kjedekonseptene Obs, Coop Mega, Coop Prix, Coop Marked, EXTRA, Matkroken m. m.

I tillegg har man Bunnpris som delvis er en frittstående kjede av dagligvarebutikker/forretninger. De har pr. nå et innkjøps- og distribusjonssamarbeid/logistikksamarbeid med Norgesgruppen, mens de tidligere i en periode hadde en tilsvarende avtale og samarbeid med Reitan. Lidl (tysk lavpris dagligvarekjede) sitt forsøk på å erobre Norge for noen år siden ble som kjent en fiasko.

Litt konkurranse og tap av markedsandeler får de nevnte aktørene fra nye nettaktører som driver med hjemlevering- og matkasseselskaper. Noen kjente utfordrere er disse: Godt Levert, Adams matkasse, Kolonial.no, Handleriet.no og Morgenlevering.no. Riktignok dekker ikke disse nye aktørene hele landet.

For konkurransesituasjonens skyld og kundenes valgfrihet bør det muligens ikke bli færre aktører enn i dag. Flere aktører fører til en mer skjerpet konkurranse aktørene imellom.

Det er nok også sant det som står i en av lenkene i bunnen av denne artikkelen: “Den virkelig store ulven som Reitan ikke vil være bestevenn med lenger, er nemlig amerikansk. Og heter Coca-Cola.” Enkelte leverandører/produsenter har stor makt som igjen rammer kjedene og til slutt oss kunder.

Dagligvarekjedene har litt å svare for når det gjelder miljøvern – eller mangelen på dette. Masse unødvendig emballasje benyttes, og ofte leveres det alt for store pakninger og kjøres på med lokketilbud. Vil blir “lurt” til å handle inn mer enn det vi strengt tatt trenger, noe som igjen ofte medfører kasting av utgåtte varer som vi ikke klarer å bruke opp eller spise opp innen utløpet av holdbarhetsdatoen.

Kiwi påstår januar og februar 2019 at de driver med “momskutt” på fiskeprodukter, noe som selvsagt er høyst villende. Merverdiavgiften til staten kommer man ikke utenom om man vil eller ei. De har nok innført noen priskutt ca. tilsvarende matmomsen på fiskeprodukter i en avgrenset periode, men helt hvor store kuttene i virkeligheten er virker noe svevende. Verken Rema eller Coop setter pris på “stuntet” fra sin konkurrent. Kiwi på sin side selger masse fiskeprodukter pga. kampanjen.

Enkelte hevder at dagligvarebransjen i Norge er det nærmeste man kommer korrupsjon og mafiavirksomhet her til lands. Mangfoldet i utvalg og sortiment har skrumpet inn, det er viktigere med fokus på pris enn kvalitet, det er kun plass til de store leverandørene, store ulikheter i innkjøpsbetingelser og f. eks. Norgesgruppen (NG) bruker i stor grad sin markedsmakt til å presse sine leverandører. Ikke rart at Konkurransetilsynet følger spesielt med på denne bransjen for tida. Lavprisbaronene på sin side sitter igjen med store gevinster.

Kundebehandlingen overfor mindreårige som har blitt tatt for “utilsiktede butikktyverier” pga. tastefeil / valgfeil i selvbetjeningskasser står forresten til stryk. Litt mer skjønn og fornuft må det være mulig å utvise.

Det er ikke bare Rema som kjører på med kundekort og kundeklubber. Veldig mange kjeder også i andre bransjer enn dagligvare (klær, kjøkkenutstyr etc.) vil ha kundene inn i og registrert i sine kundeklubber. Man blir lokket med rabatter for å få folk til å registrere seg. I etterkant av registrering av “medlemskapet” blir man dynget ned med e-poster med reklame for å friste oss til å handle enda mer hos den konkrete leverandøren. Alle slike kort, kundeklubber og registrering av personopplysninger kan medføre at vårt personvern blir svekket, og å opprettholde god nok informasjonssikkerhet blir også utfordrende.

I forbindelse med hotellovernattinger blir jeg også irritert over deres form for kundeklubber. Hver kjede har sine ordninger og klubber, og uten å være medlem hos “rett” kjede får man ikke de beste prisene og godene på hotellovernattinger. Videre blir man dynget ned med reklame pr. e-post fra disse ulike kundeklubbene.

Æ er enkelt og greit skeptisk til Æ-konseptet + skeptisk til bonuskort og kundeklubber generelt. Det gagner nok kjeden(e) og butikkene mer enn meg som forbruker. Jeg er noe skeptisk til å gi Rema 1000 + andre så mye oversikt over mine handlevaner og kjøpemønstre som bruken av Æ-løsningen + tilsvarende løsninger gir dem. Også utviklingen ellers i dagligvarebransjen + handel og tjenesteyting generelt er ikke alltid til oss kunders beste.

Lenker: