Nei til TV Visjon Norge – Mine sitater

NEI TAKK til "Vi som støtter Visjon Norge"!

NEI TAKK til “Vi som støtter Visjon Norge”!

Nei, og nei. Sannelig blir det min fjerde artikkel her i bloggen som har TV Visjon Norge som hovedtema. Kritikk mot TV-kanalen og støttespillerne vil også være vinklingen denne gang.

Denne artikkelen eller innlegget blir et notat som inneholder mine sitater mot “visjonen” og forblindede støttespillere, som jeg har delt ulike steder på Facebook.

Denne artikkelen kommer i tillegg til tidligere publiserte artikler: “Reprise: Nei til TV Visjon Norge!”, “Nok en gang: Nei takk til TV Visjon Norge!”, “Nei til TV Visjon Norge!” og “Kristenhatet – hatet blant kristne”. En del kryssende tematikk framgår også av “Ekstrem karismatikk, skeptisk”.

I fortsettelsen følger sitatene.

Sitater fra februar 2019 og nyere:

  • Mr. H og støttegruppa hadde blitt noen fantastisk gode scientologer. De vet det meste om hvordan kritikerne skal stagges (gjøres tause).
  • Noe med “kampen” som (nesten) irriterer meg grenseløst: Man blir av Visjon Norge-“bøddelen” tillagt meninger og motiver som en ikke nødvendigvis har. Blant annet dette at enkelte blir fradømt sin tro av de “skriftlærde fariseeerne”. I hvert fall blir man gjerne stemplet som ikke helt rettroende hvis man er så smått skeptisk til Visjon Norge.
  • Greit nok. Alle motstandere av visjonen er ikke kristne. Uansett er det ikke klanens oppgave å sette seg til doms over personer, himmel og helvete. Hersketeknikk på sitt verste.
  • Det finnes mange veldedige, humanitære eller kristne formål som kan støttes med pengegaver. Hvordan noen klarer å anse TV Visjon Norge som et verdig støtteformål er for meg et mysterium. Det finnes da andre billigere måter å formidle Guds ord på enn å drive en dyr indremisjons-TV-kanal, hvor mye av pengene uansett havner i lomma på sjefen.
  • Enkelte hevder feilaktig at man kan takke Gud for kanalen, og at den er til stor glede og velsignelse – man blir velsignet av kanalen. Dem om det, dette blir over min begripelsesevne. Jeg ser ikke poenget med hele kanalen, da jeg anser hele opplegget som et menneskeskapt verk satt i gang basert på menneskelig overmot og visjoner. Kanalen er der for primært å tilfredsstille mennesker og menneskelige behov, og ikke Gud.
  • “Kampen” vår (kommentar: mot “visjonen”) går vel nesten den veien høna sparker? I forbindelse med oppdatering av min blogg-artikkel MOT TV Visjon Norge følger jeg med på statusen til diverse grupper og sider på Facebook. Facebook-gruppa “Stans pengepredikantene!” mister et titalls medlemmer hver måned, og Facebook-siden “Nei til TV Visjon Norge (Antivisjon)” er på stedet hvil eller litt i tilbakegang. På den andre siden får både offentlig person-siden til Jan Hanvold og TV Visjon Norge sin offisielle Facebook-side økt oppslutning hele tiden (titalls økning pr. måned). Det ramler også inn noen nye støttespillere til Facebook-siden “Vi som støtter Visjon Norge” også. Krigen mot “visjonen” virker til å være noe preget av motløshet, stillstand og uten den store “piffen” for tiden. En ny mobilisering hadde nok vært tingen…
  • På Facebook var det noen som sammenliknet virksomheten med gambling og kasino (Las Vegas). Innsatsen er blind og naiv tro og ikke minst penger som “sås inn” med håp (lovnader og drøm) om frelse, helbredelse og mirakler. En god del står bankerott og skuffet tilbake, mens vinneren er bakmannen (hanefar) som håver inn alle kollektpengene. Kristen-Norge sitt Vegas er enkelt og greit Visjon Norge. Verden bedras og vil bli bedratt.
  • Tenker jeg også skal så litt. Gjødning i hagen. Hellig overbevist om at dette gir meg mye mer gevinster enn å støtte “visjonen” med såkorn. Å “så inn” til Visjon Norge er bortkastede penger og tapsprosjekt for andre enn “hanefar”.
  • Støttespillerne (@visomstottervisjonnorge) hevder at hatet mot “visjonen” og de “visjonære” vokser. Joda, muligens gjør det det. Imidlertid blir det litt hykleriske og dobbelmoralsk at akkurat støttegruppa påpeker dette. De er sannelig skyldige i spredning av masse hat og hets selv.
  • Etter at støttegruppa anklaget kritikere for å fare med usannheter: “Det var da dette med teori og praksis, eller å kaste stein i glasshus. Løgn, usannheter, ting som ikke er fakta og feilaktige påstander… Hm, mon tro hvem som er “flinkest” med dette….”
  • I hovedsak en kommentar rettet mot “stakkars” Jan-Aage Torp, som igjen forsvarer alt som har med Jan Hanvold og TV Visjon Norge å gjøre: Offerrollen / martyrrollen er god å ha for slike, ja. For et forvridd menneskesyn (og “Gudssyn”) som utvises! De anser seg selv som ufeilbarlige personer spesielt utvalgt og salvet av Gud, og som dermed ikke skal utsettes for eller “fortjener” kritikk. De er ikke “verdige” til å bli utsatt for konstruktiv kritikk, saklige spørsmålsstillinger eller berettigede kritiske kommentarer. Huff, for en boble enkelte “profeter” og “apostler” lever i!
  • Sjarlatan: Hvorfor drar jeg dette inn her? Jo, muligens er Jan Hanvold en slik sjarlatan, sammen med hans med-sammensvorne våpendragere / støttespillere i TV Visjon Norge-ledelsen? På mange måter har Visjon Norge-gründeren en oppførsel og væremåte som nesten framstår som fasiten og malen til definisjonene av en sjarlatan. | Jeg er klar over at å gi Jan Hanvold tittelen sjarlatan kan oppfattes som et personangrep eller netthets. Imidlertid skal man ikke ha fulgt mye med på framferden til TV Visjon Norge og Jan Hanvold før det virker svært så berettiget å “dele ut” denne tittelen, eller i hvert fall hinte om at den kan være passende.
  • Av og til lurer jeg enkelt og greit på om den / de som står bak støttegruppa virkelig tror på sitt eget budskap? Vi har fotballpøbel (hooligans) som bruker fotballen / fotballkampene som unnskyldning for å sloss, og oppførselen til støttegruppa er ikke så all verdens forskjellig fra dette. Man kan få inntrykk av at “Vi som støtter Visjon Norge”-hovedpersonen(e) er minst så mye opptatt av en “god” kamp og en arena for å bedrive kverulering, som å virkelig forsvare og å støtte TV Visjon Norge (og i neste omgang Gudstroen).
  • Heftig dyrking av Israel + Norge IDAG også fra den “visjonære”…

Og sitatsamlingen fortsetter:

  • Som respons på et heftig personangrep mot Öyvind Glömmi: Imponerende! Virkelig i tråd med den store boka. (Selvsagt skrevet som ironi!)
  • Om støttegruppa: Diverse ulike kanaler benyttes for å spre sin edder og galle mot oss som ikke elsker “visjonen” og den “visjonære”…
  • Om støttegruppa: Og mer “galskap” planlegges tilsynelatende i deres blogg. Flere av oss som har fått våre egne overskrifter nå, i godt selskap med Sigmund og Øyvind.
  • Støttegruppa kaller det lavmål når noen stiller spørsmålstegn om klovnepredikanten Levi Jensen kan ha vært rusavhengig eller psykiatrisk pasient, og om han eventuelt kan bidra til å skade andre. Min umiddelbare respons: “Hvem er det som snakker? Selv deler de ut diagnoser og stempler i hytt og pine, men når andre gjør det samme er det feil og ulovlig. Dobbelt-standard og dobbeltmoral så det holder. Og i tillegg framstår de som ekstra mobbende gjennom sin anonymitet.”
  • Etter at støttegruppa igjen har gjengitt noen av mine sitater helt ute av sin kontekst: “Og de fortsetter med sine barnsligheter med å gjengi deler av sitater helt fjernet fra sin opprinnelige sammenheng. Alt i sine forsøk på å drite ut oss kritikere…” og “Og barnslighetene fortsetter, hvor sitater etc. trekkes helt ut av sin sammenheng… Meningsløs klipp og lim for å latterliggjøre kritikk….”.
  • Støttesiden eller støttegruppa nok en gang, etter at de kom med en oppfordring rettet mot meg som kunne ha “fortjent” en kommentar eller et svar: “Respons eller tilbakemelding vil de ha, men de blokkerer og sperrer for kommentarer. For noen ‘moroklumper’.”
  • I det kritiske hjørnet når det gjelder rettskrivningen til støttegruppa. Har samlet noen ord nedenfor som de har skrevet feil i den senere tid i bloggen sin: Oppsumerer, apell, samlingpunkter, iallefall, rusmissbruker, pskiatrisk, eiedommene, sine medarbeider, trosamfunn og livsynsorganisasjoner. I tillegg deler de opp en del ord som på norsk skrives som sammensatte ord. De skriver også f. eks. Norge og Twitter med liten forbokstav i stedet for stor som er korrekt. Selvsagt kan “handikap” slik som lese- og skrivevansker eller dysleksi ligge bak, men jeg tror helst det er andre årsaker. Heller mer mot å tro at det er en umoden person som slurver en del med språket.
  • Diverse barnsligheter fra “støttegruppa” som gjør at man lurer på om det er barn eller umodne ungdommer som står bak: “Og hvis det er voksne folk kan man stille store spørsmålstegn rundt det intellektuelle nivået.”
  • Etter at støttegruppa hevdet at Den norske kirke bør bli avviklet da den ikke lenger er en kirke for kristne, men en “kommunist forsamling av muslimer og frafallende“: Greit med en liten og god latter, ja. Langt ute på jordet den “analysen” fra de “visjonære” støttespillerne…
  • Etter at et stort underskudd for selskapet TV Visjon Norge AS år 2018 ble gjort kjent: Hadde ikke vært noe stort savn eller problem om kanalen gikk i svart pga. konkurs. Kristen-Norge har ikke noe å tape på at kanalen eventuelt hadde forsvunnet fra jordens overflate. (Men, men. De klarer vel å tigge mer penger fra lettpåvirkelige stakkarslige sjeler, som muliggjør mange års videre drift…)
  • Min reaksjon på at TV Visjon Norge sender fra ettermøter hvor man kan se identifiserbare enkeltpersoners heftige spasmer, “rus” og irrasjonelle oppførsel, angivelig pga. berøring fra den hellige ånd: “Hm… Lite fokus på personvern dette at de i det hele tatt sender slikt på TV.”
  • Fenomenet klovnepredikant Levi Jensen, som har blitt tatt inn i Visjon Norge-varmen: “At noen orker å høre på dette vaset / våset er over min begripelsesevne. Masse “utbrudd”, halleluja osv. Slitsomt i lengden, sånt ca. etter 20 sekunder…
  • Med en samlet lønn (fra TV-kanalen og eiendomsselskapet) på noe over 1,6 millioner kroner har Jan Hanvold i 2018 nesten statsministerlønn. Er han virkelig verdt den relativt høye lønna? Det han forenklet sett driver med er å tigge penger, spre på tvilsomme forkynnelse og teologi, slenge litt “dritt”, dyrke Israel, invitere tvilsomme utenlandske forkynnere på besøk, drifte en middelmådig TV-stasjon, sjonglere med ulike hatter / roller og å “rote” med noen eiendommer. Mannen er jo heller ikke mulig å få i tale for sekulære medier eller kritikere, og i mine øyne er han primært en forretningsmann (businessmann) og “kun” sekundært en forkynner.
  • Støttegruppa spredte (nok en gang!) tull, tøys og løgn om gruppa “Stans pengepredikantene!” august 2019: “Er det mulig å snu sannheten mer på hodet enn dette her? Støttegruppa “Vi som støtter Visjon Norge” kaller oss for en hat- og voldsgruppe, og påstår at vi driver med hatkriminalitet. Jeg blir matt!”
  • Jan Hanvold sin relativt høye lønn: “’Kakse’ på andres regning, ispedd et lite gudsord her og der. En glimrende forretningsidé for egen vinning.”
  • Hanvold-forkynnelsen, som er alt annet enn dyp og akademisk: “Noen særlig dybde eller tyngde i det han forkynner skal man lete lenge etter.

Og lista fortsetter:

  • Om “støttegruppa” nok en gang: “Nei, det er ingen grunn til å ta disse “barna” seriøst (små barn, små gleder). Imidlertid gir de oss en viss underholdningsverdi. Det blir så tullete at det til slutt blir ufrivillig morsomt.”
  • Om “støttegruppa”: Noen gode ambassadører for den kristne troen er de i hvert fall ikke! Og deres “drahjelp” til «visjonen» er nok også høyst begrenset. Aktiviteten er nok mer frastøtende enn hjelpende.
  • Jeg anbefaler ikke @Støttervisjonnorge 2. september 2018: “Bør avslutte sin uthengende virksomhet. Et grunnkurs i normal folkeskikk og kristen nestekjærlighet kunne personen eller personene bak denne støttesiden trenge. Masse tøv som kommer ramlende fra denne kanten pr. nå, inkludert stygge personangrep.”
  • Støttegruppa: “Klipp og lim + sitater ut av sin sammenheng + stavefeil + usakligheter + useriøse personangrep er de “flinke” med…”
  • Min reaksjon på Hanvold-kritikk mot at enkelte partier ikke stiller til politisk debatt i Forum kino i Bergen høsten 2019: “Vi lever i et fritt land, og mannen kan ikke bestemme og kommandere hvem og hvilke partier som stiller opp til en slik partiske debatt…. Heldigvis har ikke mannen større makt enn det han har… Ytringsfriheten… Denne er det jo de som bekjemper, gjennom å ikke vil svare på og delta i debatter rundt driften av deres nisjekanal for TV.” Og:
  • Partiene må da kunne stå fritt til å gjøre sine vurderinger. Heldigvis er det ikke Hanvold som styrer samfunnet og de politiske valgene. For en liten gullfiskbolle av en alternativ virkelighet han og hans “visjonære” befinner seg i.
  • Hanvold-mannen igjen: Hersketeknikker og uttrykk slik som politisk korrekt og korrekthet liker han godt å benytte seg av….
  • Pengemaset til Hanvold & Co + hans eiendomsselskap: “Statens innkrevingssentral er jo ingenting sammenliknet med denne her pengeinnkreveren. Det er ikke et “must” å ha et lukrativt eiendomsselskap for å stå på som en leder i kristen virksomhet.”
  • Hanvold i egen person (“himself”) sutrer og klager over skadene etter NRK Brennpunkt sin dokumentar “Pengepredikanten”, blant annet over et banklån han ikke fikk: “Tror neppe bankene bryr seg så mye om en TV-dokumentar i seg selv. De ser nok mer på risiko og økonomiske nøkkeltall. Å gi store lån til “visjonen” hadde nok vært et for stort sjansespill for en seriøs bank.”
  • “Og en annen ting: Hvor lenge skal de “gnåle” om Brennpunkt-dokumentaren og innta offerrollen? Det var jo ikke akkurat i går dokumentaren ble sendt. Den har blitt noen år (sendt i 2016), og “visjonen” bør komme seg videre…”
  • Valg 2019 (politisk): Godt valg på mandag! Selv om det er lokalvalg: For min del velger jeg å unngå å stemme på de av partiene som har vært verst med å “slikke” hanefar / herr H og visjonen oppover ryggen.
  • Kommentar til støttegruppa sin kritikk mot pastor Øystein Gjerme i Salt Bergenskirken, pastoren som blir beskyldt for å dolke Visjon Norge i ryggen: “Imponerende argumentasjon! Hvis man sier LITT imot Visjon Norge er man automatisk ‘en venstrekommunist som har forlatt den kristne tro‘. Hvem som har gitt dem autorisasjon, makt og myndighet til å dømme andre på denne måten vites ikke.»
  • Etter Jan Hanvold sitt angrep på Greta Thunberg og “klimahysteriet”, hylling av Trump og kritikk av filmen Disco og avhopperne fra kristne menigheter som står bak filmen: “Du verden! Det har vært lavmål før, men nå tar Mr. “Visjonær” virkelig kaka. For en samrøre av klimaskepsis, storpolitikk og hjemmesnekret kristentro.”
  • Støtterne fortsetter med sin uthenging, hvor bloggen og sosiale medier benyttes som den moderne tids gapestokk. Folk blir hengt ut til spott og spe, og mon tro hvem som er “flinkest” til å utvise hat og bedrive mobbing…
  • Støttegruppa: Lite kristelig sinnelag som utvises, og lite som gjøres for å være gode forbilder for andre. Og i tillegg har man den feige anonymiteten.
  • Om Jan Hanvold sin omtale av Erna Solberg i programposten “Skapende tro”, hvor hun ble omtalt som alvorlig schizofren siden hun kan være statsminister i et land som tillater abort: “Hm. Hans Bibel må mangle følgende Bibelvers: ‘La ikke et eneste råttent ord komme over leppene. Si bare det som er godt, og som bygger opp der det trengs, så det kan bli til velsignelse for dem som hører på.’ (Ef. 4, 29.) og ‘Døm ikke, for at dere ikke skal bli dømt!’ (Matt. 7, 1).”

Det finnes mange veldedige, humanitære eller kristne formål som kan støttes med pengegaver. Hvordan noen klarer å anse TV Visjon Norge som et verdig støtteformål er for meg et mysterium. Det finnes da andre billigere måter å formidle Guds ord på enn å drive en dyr indremisjons-TV-kanal, hvor mye av pengene uansett havner i lomma på sjefen.

Ordkrigen er ikke over, og enda mer kommer inn her i artikkelen etter hvert.

Noen steder der jeg pleier å dele mine sitater: “Vi som støter Visjon Norge”, “Nei til TV Visjon Norge”, “Stans pengepredikantene!” og/eller veggen til Sigmund Voll Ådnøy. Legg merke til første lenke, som heter noe med støter og ikke støtter. Det finnes en Facebook-side som heter “Vi som støtter Visjon Norge”, men der er jeg utestengt fra å kommentere. Noen av sitatene mine dukker også opp mot min vilje i nesten ugjenkjennelig form – klippet til, redigert og tatt helt ut av sin sammenheng – i bloggen til “Vi som støtter Visjon Norge” / “Støtter Visjon Norge”. De har tydeligvis laget til en dedikert underside “for meg”.

Til tross for min kritiske vinkling: Ja, jeg er en troende.




Kristne må stå sammen uansett – eller?

Taler eller predikant i aksjon

En artikkel hos Norge IDAG 27.06.2018 med tittelen “- Kristne må stå sammen i åndskampen” fikk meg nesten til “å se rødt”. Det hevdes at kristne må stå sammen i kjærlighet og være snille med hverandre, nær sagt for enhver pris. Artikkelen bygger på uttalelser fra Jørn Strand og Edward John Hughes under Norge IDAGs sommerstevne på Bildøy. Mantraet er at vi må stå sammen og ta vare på hverandre, og samtidig slutte å kritisere hverandre. (Jeg må innrømme at artikkelen og uttalelsene gjengitt som ingress og overskrift var såpass provoserende at jeg ikke har orket å lese hele.)

NEI! Selv om man kaller seg selv en kristen er det INGEN automatikk i at man må støtte andre “kristne” i ett og alt.

Uttalelser om at kristne må stå sammen i enheten nesten uansett av hva som måtte finne sted er helt latterlig sett med mine øyne. Det blir enkelt og greit truende maktspråk/maktmisbruk og hersketeknikker for å få folk til å holde kjeft. Å framsatte berettiget og konstruktiv kritikk må være helt ok uten at man blir stemplet som surmaget. Kritikk er slettes ikke automatisk det samme som åndskamp, gapestokk eller forfølgelse av de “rettroende”. Og tror enkelte av disse kristenlederne virkelig at de er sidestilt med Gud selv?

Noen ganger er menigheten eller menighetsledelsen nedbrytende og en trussel mot menneskers liv og helse. I noen tilfeller blir man mer tappet for energi i stedet for å få påfyll av energi i menigheten. Forkynnelsen kan også være på ville veier, og menighetslederen og/eller eldsterådet kan være “helt på tur”. I slike tilfeller er det fullt lov å si fra eller eventuelt bryte med den usunne menigheten. Slike handlinger fører ikke til at man mister Guds velsignelse over sitt liv eller blir beskyldt av Gud for å dømme andre.

Jeg har flere ganger vært innom dette temaet før. Dette at kristne ofte går i skyttergravene og kaller all berettiget kritikk for forfølgelse eller åndskamp har mange ganger irritert meg. Nå er det på tide å få løftet fram dette temaet i form av en egen artikkel kun viet dette.

Det skjer mye rart i kristendommens navn og regi av såkalte kristne menigheter og ledere. Slettes ikke alt som finner steder er ekte lære. Det finnes både vranglære og i hvert fall tvilsomme teologi. Kristenlederes egoisme og opportunisme samt behov for penger og makt kan komme i veien for den ekte åndelige forkynnelsen. Narsissister og psykopater finnes det også i kristenlederne rekker. En del av disse roper og skriker om forfølgelse mens det de selv driver med er forførelse.

Menighetsledere og predikanter er forbilder og har stor makt, og denne makten kan bli misbrukt. Makten kan benyttes til å utøve både økonomisk og religiøst press, og også livsstilpress og sosial kontroll. Det er god grunn til å ikke forbli aktive i slike forsamlinger eller menigheter.

For å komme med noen frekke uttalelser: Jeg mistenker at en del av predikantene drives av pengelopper og ikke av såkalt åndskamp som de gjerne påberoper seg. Enkelte maktsyke penge- og mirakelpredikanter oppfører seg tilnærmet motbydelig i sin framtoning. Mammon, behovet for oppmerksomhet (rampelys) og makta råder.

Jeg støtter meg til Bibelverset i 1. Joh. 4,1 som lyder: “Mine kjære, tro ikke enhver ånd! Prøv åndene om de er av Gud! For det er gått mange falske profeter ut i verden.” Bibelen oppfordrer oss til å prøve forkynnelsen og budskapet, og ånden som ligger bak dette.

Jeg forbeholder meg med Bibelen i hånden min rett til selv å tenke, veie, vurdere og prøve den forkynnelsen som kommer fra talerstolen via en eller annen predikant. Jeg er ingen dum sau som blindt må ledes av en gjeter/hyrde uten å ha rett til å tenke selv.

Mennesker i lovsang

Det advares om at mange vil prøve å føre oss på villspor i Matt. 24, 4-5: “Jesus tok til orde og sa: Pass på at ikke noen fører dere vill! For mange skal komme i mitt navn og si: ‘Jeg er Messias!’ Og de skal villede mange.” Det er helt naturlig å prøve og å bedømme budskapet, og å framsette kommentarer, spørsmål og kritikk når dette er berettiget. Muligens er det såkalte gode kristenledere dem som fører andre på villspor, og ikke “oss kritikere”?

I stedet for å la oss vanlige kristne mennesker få prøve og å vurdere forkynnelsen er det mange kristenledere som legger litt vel stor vekt på ordet i Salme 105, 15: “Rør ikke dem som jeg har salvet, gjør ikke ondt mot mine profeter!” Jeg anser ikke dette Bibelverset som en blankofullmakt til å la forkynnere oppføre seg som autoritære drittsekker som ikke kan motsies. Predikantene er bare mennesker og tjenere, og de er slettes ikke Guds likemenn som aldri gjør feil. Usunn utøvelse kamufleres ofte som såkalt åndskamp

Selvsagt oppfordrer Bibelen oss til så langt som råd er å holde på enheten og å unngå splittelse:

  • Rom. 16, 17: “Jeg formaner dere, søsken, til å holde øye med dem som skaper splittelse og fører andre til fall ved å gå imot den lære dere har tatt imot. Hold dere unna dem!”
  • Mark. 3, 25: …, “og om et hus kommer i strid med seg selv, kan det huset ikke bli stående.”
  • Ef. 4, 3-6: “Sett alt inn på å bevare Åndens enhet, i den fred som binder sammen: én kropp, én Ånd, slik dere fikk ett håp da dere ble kalt, én Herre, én tro, én dåp, én Gud og alles Far, han som er over alle og gjennom alle og i alle.”
  • Ef. 4,29:”La ikke et eneste råttent ord komme over leppene. Si bare det som er godt, og som bygger opp der det trengs, så det kan bli til velsignelse for dem som hører på.”
  • Matt. 7, 1: “Døm ikke, for at dere ikke skal bli dømt!”

Dette er hovedregelen, men det blir helt feil når disse Bibelversene benyttes til å la all slags tvilsomme teologi få innpass. Berettiget og konstruktiv kritikk + fornuftige spørsmål må det være rom for. Vi skal vise kjærlighet (kjærlighetsbudet) overfor hverandre, men det må da være måten på hva man skal finne seg i. Uberettiget kritikk og kverulering støtter imidlertid heller ikke jeg.

Noen ganger er opprør og splittelse det beste for at man ikke skal gå helt til grunne som kristen. Usunne menigheter gjør ikke mennesket og troen godt. Et resultat kan bli brente kristne. Eventuelt er tenkende personer såpass smarte at de forlater miljøet og finner seg et nytt, eventuelt starter noe selv. Til og med å stå helt på utsiden av kristne fellesskap kan i noen tilfeller være det rette for å berge seg selv og troen sin.

Å stille kritiske spørsmål, sette fokus på negative sider med teologien og å bedømme forkynnelsen har ingenting med advarslene i Bibelen mot å dømme andre (være dommer). Å dømme andre til død og pine eller tilsvarende skal man selvsagt ikke gjøre.

Tilnærmet alt i Bibelen kan misbrukes, f. eks. et Bibel-vers slik som Apostlenes gjerninger 20, 29: “For jeg vet at når jeg har dratt bort, vil glupske ulver trenge inn blant dere, og de skåner ikke flokken.”

Berettiget og konstruktiv kritikk, hvor uheldig trosutøvelse diskuteres, ender ofte med at enkelte kristenledere f.eks. drar fram verset ovenfor. Man blir beskyldt for å drive med forfølgelse, hets og hat-ytringer, og å være en ulv eller orm, selv om dette selvsagt ikke er tilfelle. Ikke alle setter pris på ytrings- og religionsfriheten vi har og gjør alt for å stoppe betimelige religiøse debatter med bruk av maktspråk. En del av diskusjonene finner sted via sosiale medier/nettverk og/eller debattforum (f. eks. Verdidebatt.no og DagensDebatt.no), og slettes ikke alle menighetsledere er flinke til å komme med respons på kritikk som stilles.

Kritikere og debattanter er kristenlivets form for varslere om kritikkverdige forhold. På samme måten som i arbeidslivet blir varslerne sjelden populære. I kristne miljøer er det gjerne ekstra vanskelig å stå fram som en varsler, da også det åndelige og troen kommer inn i bildet. Man kan bli beskyldt for å være ormeyngel, djevelens sendebud, en demon (demonisering), en person som motarbeider Guds plan og åndens gjerning, man driver med kristenforfølgelse av de “rettroende”, kritikere og kritikken blir latterliggjort, den moderne gapestokken osv. Enkelte drar også inn Janteloven (LENKE!) og påstår at det er denne som ligger bak kritikken.

Enkelte er kjappe ute og sier at alle former for oppgjør skal finne sted på kammerset eller intern i menigheten. Media og eksterne skal ikke blandes inn. Fin teori, men ofte har man ikke andre muligheter en å få fokus på saken eksternt via medier som arena. Ofte er det svært små eller ingen muligheter for interne oppgjør som fører til bedringer.

Å stå direkte til regnskap for en leder eller ledelse som er problemet fører ofte ikke til noen som helst endringer eller forbedringer. Svært få kristenledere vil innrømme sine feil og mangler. Som oftest har dem som driver med problematisk ledelse ikke gangsyn til å ønske eller å være i stand til å innrømme noe som helst og langt mindre endre seg.

Noen utvalgte kjente norske predikanter og kristenledere som driver med slik stråmannsargumentasjon som denne artikkelen omhandler:

Sentrale kristne lederskikkelser og idoler skal visstnok i større grad enn andre beskyttes mot berettiget kritikk og kritiske spørsmål. Sentrale kristenledere forsvarer hverandre (kristenlivetes “Gutteklubben Grei“), og de virker svært redde for å tape ansikt og anseelse i sine miljøer. Vanlige medlemmer på grasroten er visstnok i enkelte predikanters øyne dumme naut som må ledes og belæres av de her tvilsomme lederne med høy tro på seg selv og sin fortreffelighet!

Det kan med en viss vitenskapelig dekning hevdes at troende er ekstra dumme. Naive og godtroende kristne kan bli manipulert og lurt til å støtte masse rart. Også som troende er det viktig med kritisk sans og å være i stand til å sette ned foten når ting går over alle støveskaft. Man skal ikke som kristen akseptere alt som finner sted i menighetslivet. Konspirasjonsteorier har også gode vekstvilkår i enkelte kristne kretser.

Ledere i næringslivet blir ofte målt og vurdert/evaluert. Hvorfor skal dette være såpass kontroversielt og uønsket i kristne menigheter? Hvorfor skal ledelse i mange kristne miljøer være så autoritær?

Kristen virksomhet og ledelse MÅ tåle dagens lys i regi av å være en del av offentligheten. Usunt lederskap og skadelig/uheldig forkynnelse må avdekkes, og tiltak må kunne settes inn. Menigheter bør være villige til å lære av sine egne og andres historiske feil. Når kritikk blir framsatt om usunn forkynnelse og/eller ledelse er det menneskers lederstil og/eller budskapet som blir kritisert og IKKE Gud. Kritikk er normalt sett ikke noe angrep mot troen og Gud. Av og til er ikke kristen enhet det beste for enhver pris.

Lenker:




Kristentroen blir ødelagt av uheldig trosutøvelse

Himmel, fjell og kors

Alt det rare og ekstreme som finner sted i Guds og kristendommens navn er ødeleggende for alle med en “normal” tro. Mye av det tvilsomme som skjer gagner ikke Bibelens sak, og man oppnår kun at mange sekulære/ikke-troende får et rart og skeptisk syn på kristen trosutøvelse.

Kristne får et dårlig og tvilsomt rykte pga. de få som ødelegger for de mange troende, og en del som potensielt kunne ha tilhørt kristne miljøer blir skremt bort fra å oppsøke slike forsamlinger. Slettes ikke alle personer og personlighetstyper passer inn i de kristnes rekker. Takhøyden er ofte liten, og mange menneskebud og regler regjerer.

Ytrings- og religionsfriheten og vår kristne arv (jf. Grunnloven m. m.) er sentrale verdier/verdigrunnlag i Norge, men det er da måter på hvordan dette blir utnyttet av enkelte. At enkelte ekstremkristne også fort inntar offerrollen, beskylder kritikere for å drive med svertekampanjer, beskylder andre for å være satans/djevelens sendebud og påberoper seg forfølgelse for berettiget kritikk har jeg heller liten sans for. Konspirasjonsteorier har også god plass blant enkelte kristne.

Enkelte predikanter, talere og talspersoner kan få seg til å lire av seg noe vås om ærefrykt eller Gudsfrykt overfor Gud. Dette vil angivelig stoppe eventuell kritikk, da kritikk med et slikt syn blir et direkte angrep på Gud. Ingen vil selvsagt gå til krig mot selveste Gud eller bli beskyldt for å være satans sendebud. Imidlertid finner jeg hele denne argumentasjonsrekken som helt forskrudd og snudd på hodet. Vi skal ha stor respekt for Bibelens Gud, men all kritikk som framsettes er ikke angrep på ham!

Kritikere bli gjerne beskyldt for å være intolerante, bedriver forfølgelse av de rettroende, er besatt av Janteloven, farer med hets, fordømmelse og driver med mobbing, selv om kritikken er aldri så berettiget og konstruktiv. Ofte omhandler kritikken krenkelser, overgrep, juks, maktmisbruk og løgn som absolutt bør komme fram i dagen. Selv ser jeg ikke noen poeng i å bli dømt av eller bli påkrevd å avlegge regnskap for noen oppkomlinger av noen forkynnere og/eller menighetsledere.

Predikantene og pastorene snakker gjerne fint om ytringsfriheten og religionsfriheten så lenge som det gagner dem, dvs. et ganske så ensidig og enveiskommuniserende syn. Når kritikk framsettes skulle slikt ha vært forbudt og stengt ned med lov. Ytringsfriheten ønskes gjerne kneblet når dette passer dem best. Man må ikke glemme (IRONI!) hvem som er hyrden og hvem som er sauene, hvor sauene skal la seg blindt og uten protester la seg lede.

Enkelte ønsker at vårt samfunn og land skal være “gjennomsyret” av kristentroen, gjennom både lovverk og styresett. Det ønskes å få innført strenge og gammeldagse lover, regler, etikk og moral slik som i “gode gamle dager”. Nei, fri og bevare oss fra teokrati, etter mitt syn kristendommens utgave av Sharia-lovgivning.

Som tidligere skrevet i “Konservativ kristendom, nei takk!“:

  • Jeg ønsker ikke å være del av et Norge der konservative kristne og/eller “overåndelige” vinner gjennom med sitt Sharia-liknende samfunn, hvor deres forvridde konservative kristendom med tilhørende verdier skal få styre. Jeg slår heller et slag for dagens delvis sekulære samfunn hvor det er en viss avstand mellom politikk og kristendom, men hvor ingen blir forhindret fra å ha sin tro eller til å være ikke-troende.

Enkelte predikanter er flittige brukere av tvilsomme virkemidler slik som:

  • Løgner / usannheter
  • Manipulering og nesten-hypnose
  • Pissprek
  • Maktspråk og bruk av hersketeknikker
  • Overdrivelser
  • Falsk/upresis profetisk tale/tungetale
  • Selektiv bruk av løsrevne Bibelvers for å rettferdiggjøre sitt budskap
  • Over-åndeliggjøring
  • Karismatisk opptreden
  • Svovelforkynnelse (“mørkemannsforkynnelse”)
  • Skremsler
  • “Hjernevasking”
  • Hat mot andre kristne utvises til tider.
  • Spilles på samvittigheten og frelsesvissheten.
  • Høylytt skriking og urolig kroppsspråk fra talerstolen og scenen.
  • Griske og frekke kollekttaler. Frekkhetens nådegaver praktiseres i rikt monn.
  • En del tvilsomme penge- og mirakelpredikanter.
  • “Krav” om underordning og lydighet mot ledelsen (autoritær lederstil).
  • Trusler om helvete, dommedag, endetid, død og evig pine, fortapelsen, 3. verdenskrig osv. for dem som ikke følger forkynnelsen til punkt og prikke.
  • Stort fokus på synder og det syndige menneske, med masse straff og dom for dem som ikke vender om og er “Bibeltro”.
  • Dømming av annerledestenkende og/eller kritiske kristne til den evige fortapelsen.

Alle slags rare virkemidler tas i bruk, kamuflert som “forkynnelse av ‘Guds’ ord”.

Se f. eks. mine artikler “Protest mot enkelte former for kristendom”, “Ekstrem karismatikk, skeptisk”, “Sekt og sekterisme – Norge og utlandet” og “Konservativ kristendom, nei takk!” for å få litt mer innblikk i hva slags kristendom jeg reagerer negativt på. Tar tak i denne problemstillingen igjen i kjølvann av VG sine avsløringer rundt mirakelpredikanten Svein-Magne Pedersen m. m. Jeg kan også styre min begeistring for den trosutøvelsen personer (kristenledere) slik som Jan Hanvold, Jan-Aage Torp og Jørn Strand står for.

Enkelte forkynnere hopper bukk over sentrale deler av Bibelen

Først fire Bibel-vers:

  • Kol. 4, 6: “La alt dere sier, være vennlig, og la det ha salt og kraft, så dere vet hvordan dere skal svare hver enkelt.”
  • Matt. 5, 39: “Men jeg sier dere: Sett dere ikke til motverge mot den som gjør ondt mot dere. Om noen slår deg på høyre kinn, så vend også det andre til.”
  •  Luk. 6, 37: “Døm ikke, så skal dere ikke bli dømt. Fordøm ikke, så skal dere ikke bli fordømt. Ettergi, så skal dere få ettergitt.”
  •  Luk. 6, 41: “Hvorfor ser du flisen i din brors øye, men bjelken i ditt eget øye legger du ikke merke til?”

Kilde: Bibel.no: Nettbibelen.

Disse versene med instrukser for hvordan man skal oppføre seg overfor andre blir ofte glemt av sentrale ekstrem-karismatiske forkynnere. Annerledestenkende og kritikere skal tas, og ingen nåde skal vises. Et slikt maktmisbruk står i grell kontrast til versene. Nåden, omsorgen og nøden for dem rundt seg er byttet ut med hat, og det er lite som minner om “kristelig oppførsel” og “kristelig sinnelag”.

Joda, noe av kritikken kan sikkert virke / være urimelig. Imidlertid bør man klare å se at de fleste ikke kritiserer bare for å kritisere – eller for å kverulere. De har på en eller annen måte blitt brent eller blitt ille berørt (tråkket på) av urimelig forkynnelse som får dem til å ta et oppgjør.

Innimellom blir jeg selv noe overivrig og driver med dømming av andre kristne. Selvsagt er ikke dette helt bra.

 

Det ekstreme ødelegger de troendes og de kristnes generelle renommé, omdømme, image og rykte. Det er fristende å ikke kalle seg kristen da man fort plasseres i bås (blir stigmatisert) sammen med de ekstreme. Positiv omdømmebygging bør det strebes etter.

Jeg er generelt skeptisk til motefenomener, bevegelser etc. som gjerne importeres fra utlandet. De har ofte en del usunne momenter inni seg. Jeg er også skeptisk til persondyrkingen, makten og idolstatusen/heltestatusen enkelte forkynnere og predikanter klarer å oppnå innenfor de troendes rekker.

Jeg tviler ikke på at en del har blitt frelst, velsignet eller opplevd helbredelse og/eller mirakler via pengepredikantene og mirakelpredikantene, som har misbrukt sin makt. Likevel synes jeg ikke at dette rettferdiggjør måten de driver på og virkemidlene som benyttes. En del har blitt lurt eller i hvert fall dypt skuffet med lovnader om store ting som ikke blir innfridd. Underveis har de også gjerne brukt en del penger på å “så inn” for å få en form for (ekstra/garantert) velsignelse eller helbredelse “mot betaling”.

Pengepredikantene med venner ødelegger den sunne kristendommen. Det dreier seg om penger og andre avsporinger fra evangeliets kjerne. Kampen mot uheldig forkynnelse og penge- og mirakelpredikanter er langt fra over eller et historiske tilbakelagt stadium.

Det er bra at det finnes Facebook-grupper slik som “Stans pengepredikantene”:

Facebook-gruppen "Stans pengepredikantene!"

Facebook-gruppen “Stans pengepredikantene!”

Bra at noen tar tak i problematikken og retter fokus på maktmisbruket og dem som har blitt lurt av tvilsomme predikanter eller annen usunn menighetsledelse. All såkalt aktivitet i Guds navn gagner slettes ikke hans sak. Kjærlighet og nåde er gode kristne verdier, mens dette å drive med “lurendreieri” som går utover enkeltmenneskers liv og tro slettes ikke er det.

Det er ikke kjekt å bli lurt! En del enfoldige mennesker, “svake” og lett påvirkelige/sårbare sjeler har enkelt og greit blitt svindlet eller lurt. Jeg velger å ha stor sympati og empati med dem som har havnet på limpinnen. Det er ikke noen god opplevelse å sette all sin lit til noe som viser seg å ikke føre i mål. Skuffelsene som oppstår kan gå både på troen og livskvaliteten løs, og noen kan oppleve å bli Guds brente barn.

Å love himmel på jord eller et jordisk liv fritt for problemer bare man tror nok og korrekt samt “sår inn” nok penger er bare tullball. Dette er ikke i samsvar med tradisjonell kristen tro og Bibelen. Jeg gjenbruker i den forbindelse følgende figur:

Gave ikke synonymt med ekstra velsignelse, velstand og helbredelse! VIP-plass i himmelen sikres ikke mot betaling.

 

Figuren er i utgangspunktet tilpasset min kritikk mot TV Visjon Norge. Kanal kan erstattes med menighet.

Tienden kjøres det hardt på i enkelte sammenhenger, og helst skal alle pengene gå til den menigheten eller forsamlingen som man tilhører. Selv mener jeg at vi som er kristne i dagens verden ikke er forpliktet til å gi tienden hvis man ikke vil. Dessuten må det være lov til å gi til flere ulike formål, både kristne og ikke-kristne. Tienden er noe gammeltestamentlige greier som vi streng tatt ikke trenger å forholde oss til, uten at dette vil gjøre Gud “sur”.

Vekkelse kan være en fin ting, men dette blir noe overfokusert i enkelte sammenhenger. Lengselen etter vekkelse blir noe uekte og krampaktig, hvor slettes ikke alle menigheter er klare for følgende som eventuelt kommer etter en vekkelse. Det er også viktig at menighetene blir gode steder for dem som allerede er der, og å ikke bare fokusere på å nå nye for å oppnå en fin statistikk.

En ting er maktsyke ledere på ville veier. Vel et så stort problem er fotfolket, de lojale støttespillerne. En del av dem gjør slik som lederen og ledelsen sier uansett, dvs. de er sauer som blindt lar seg lede av hyrden sin. Selvjustisen kan være høy blant fotfolka, og likeså angiverivirksomheten og dømmingen hvis noen avviker fra det “normale”. Verdien med å tenke selv og å stille kritiske spørsmål er ikke i høy kurs blant slike.

En annen faktor: I en god og sunn menighet bør det være stor takhøyde, rom for å være seg selv uten å måtte ikle seg en maske, muligheter for å komme med problemer og spørsmål uten å bli dømt og uten en hel regelbok med uskrevne og skrevne regler som må følges til punkt og prikke for å kunne kalle seg en ekte kristen. Hvorfor skal vi gjøre ting så komplisert og dømme andre som ikke er 100 % enig med oss?

Det hevdes at kristne må stå sammen som en enhet – støtte hverandre – i en samlet flokk. I utgangspunktet forstår jeg dette ønsket, men beklageligvis skjer det såpass mye rart i «Guds» navn at man ikke nødvendigvis kan gå god for all trosutøvelse. Innimellom er det fornuftig å tenke selv og å ikke bare godta det framtredende lederpersoner sier er det rette.

Fra en lederartikkel i avisen Dagen “låner” jeg følgende sitat:

  • “Vi har ikke blitt gitt åndelig politimyndighet eller et kall til å slutte oss til fariseerpartiet. Men vi har fått barnekår hos Gud. Det er Guds barn vi får være.”

Som innledende tekst til kategori protest kristendom her i bloggen skriver jeg blant annet: “Jeg anser meg selv som kristen, men jeg synes likevel det skjer mye rart i kristendommens navn som ikke jeg kan identifisere meg med eller stå inne for. Her i denne kategorien anlegger jeg et litt kritisk skråblikk mot kristne meninger, holdninger, ståsteder og saker jeg reagerer på.” Støtter mitt eget tidligere utsagn rundt dette!

Ja til kristentroen, nei til det ekstreme!

Lenker:




Protest kristendom: Hva opptar meg for tiden?

Jesusbilde

Denne artikkelen setter noen ord på hva som opptar meg innenfor kategori protest kristendom medio mars 2018. Jeg er og blir en troende (kristen), men jeg er også kritisk og skeptisk til mye av det som skjer i Guds og Bibelens navn.

Tema som opptar meg for tiden er blant annet:

  • Den generelle protesten min mot enkelte former for kristendom.
  • Ekstrem karismatikk er jeg fortsatt skeptisk til. Likeså konservativ kristendom.
  • Sekt og sekterisme.
  • De “frafalne” og “brente” kristne.
  • Israel og jødene.
  • Min fortsatt sterke skepsis mot TV Visjon Norge.
  • Jeg fatter og begriper fortsatt ikke hvordan kristne kan stemme FrP.
  • Kristne verdier – et ullent og tvetydig begrep.
  • Tror ikke på samme Gud som de konservative kristne.

Før jeg går videre gjentar jeg det jeg har skrevet i forbindelse med siden/kategorien “Protest kristendom”:

Jeg anser meg selv som kristen, men jeg synes likevel det skjer mye rart i kristendommens navn som ikke jeg kan identifisere meg med eller stå inne for. Her i denne kategorien anlegger jeg et litt kritisk skråblikk mot kristne meninger, holdninger, ståsteder og saker jeg reagerer på.

Jesus vs. kristendom/religion: Ja til Jesus, nei takk til en del av religionen og kristendommen som misbruker Bibelens Jesus-budskap. Jeg retter enkelt og greit en protest mot enkelte former for (såkalt) kristendom.

Jeg har ikke problemer med Bibelen eller den treenige Gud (Faderen, Sønnen og Den hellige ånd) i seg selv. Derimot er jeg enig i det klassiske utsagnet: «Jeg liker Jesus, men jeg liker ikke alltid bakkemannskapet hans!» Jeg går på ingen måte til kamp mot Bibelens grunnsannheter eller mot Gud, men jeg tar et oppgjør med enkelte menneskers fortolkning og forvrengning av budskapet. Det jeg skriver om er verke kjetteri eller blasfemi.

 

Protest kristendom

En form for hovedartikkel er artikkelen med tittel “Protest mot enkelte former for kristendom”, som igjen består av følgende underpunkter/underavsnitt hvor diverse kritikk rettes:

Blant annet har jeg korrigert og føyet til litt rundt Kristen Koalisjon Norge (KKN) og Jan-Aage Torp, som presenterer en del tanker og holdninger som slettes ikke alle kristne kan stå inne for.

Andre artikler som jeg i den senere tid har gjort korrigeringer og utvidelser av:

Takket være lenke fra Levi Fragell har artikkelen “De ‘frafalne’ og ‘brente’ kristne” hatt et oppsving i besøkstall.

En gledelig nyhet mars 2018 er at TV Visjon Norge-kritikeren Helene Harepus – @smultringer – er tilbake! Konto-suspenderingen er opphevet!

Nye innlegg innenfor kategorien protest kristendom blir ikke publisert hver dag, uke eller måned her i bloggen. Det kan gå en del tid mellom hvert nye innlegg. Derimot finner det stadig sted mindre justeringer og forbedringer i tidligere publiserte innlegg.

Se eventuelt også https://protest.brr.no/ for oversikt over andre sentrale protest kristendom-artikler.

Enkelte protest kristendom-innlegg har blitt “lenket opp” av https://kristenbloggere.no/

Kristenbloggere.no

 




Reprise: Nei til TV Visjon Norge!

TV Visjon Norge, Nei takk!

Nei til TV Visjon Norge! Nei til TV Visjon Norge! Nei til TV Visjon Norge! Nei til TV Visjon Norge! Nei til TV Visjon Norge! Nei til TV Visjon Norge! Nei til TV Visjon Norge! Nei til TV Visjon Norge! Nei til TV Visjon Norge! Nei til TV Visjon Norge! Nei til TV Visjon Norge! Nei til TV Visjon Norge! Nei til store deler av Jan Hanvold og hans venners forkynnelse, tro og væremåte.

Nei, nei, nei og atter nei til TV Visjon Norge!

Og jeg gjentar:

Nei til TV Visjon Norge! Nei til TV Visjon Norge! Nei til TV Visjon Norge! Nei til TV Visjon Norge! Nei til TV Visjon Norge! Nei til TV Visjon Norge! Nei til TV Visjon Norge! Nei til TV Visjon Norge! Nei til TV Visjon Norge! Nei til TV Visjon Norge! Nei til TV Visjon Norge! Nei til TV Visjon Norge! Nei til store deler av Jan Hanvold og hans venners forkynnelse, tro og væremåte.

Og jeg gjentar:

Nei til TV Visjon Norge! Nei til TV Visjon Norge! Nei til TV Visjon Norge! Nei til TV Visjon Norge! Nei til TV Visjon Norge! Nei til TV Visjon Norge! Nei til TV Visjon Norge! Nei til TV Visjon Norge! Nei til TV Visjon Norge! Nei til TV Visjon Norge! Nei til TV Visjon Norge! Nei til TV Visjon Norge! Nei til store deler av Jan Hanvold og hans venners forkynnelse, tro og væremåte.


Hva jeg ærlig og oppriktig mener om TV Visjon Norge? Jo, nå skal dere høre:

😡🤮👺❌☔🔇☠⚡💥🌪👾🚫🔕🏴‍☠️

Altså: Ikke noe særlig positivt budskap fra min side.

Nei til TV Visjon Norge-støttespillere

Til og med i min krets har jeg noen “forblåste” og “innesnødde” personer som er støttespillere av TV Visjon Norge. Shame on you!


Jan Hanvold og TV Visjon Norge

Enkelte påstår at Jan Hanvold lever av lyve, svindle og true til seg penger fra gamle, syke, redde, ensomme og hjelpetrengende mennesker. De ser på ham som en skruppelløs bølle som vet å berike seg selv, på andres bekostning. Han kan oppfattes som utspekulert og sleip i sin utvelgelse av støttepersonell og apparat rundt seg selv.

Det utvises til tider et avslappet forhold til lover, regler og god etikk/moral. Eventuell kritikk eller konstruktive spørsmål preller av som vann på gåsa. Innimellom praktiseres en manipulerende framferd hvor han klarer å få folket med seg. Støttespillerne er svært lydige mot visjonen og sjefen/ledelsen. Det er reneste lydighetstyranniet i rekkene der.

Det finner ofte sted misbruk eller i hvert fall selektiv bruk av Bibelen og kristentroen, slik at det i hovedsak gagner imperiet hans. Misjon og nødhjelp blir nesten å oppfatte som et skalkeskjul for en stor pengemaskin. Stygge og hatefulle uttalelser har blitt framsatt mot homofile, mennesker med psykiske problemer, massemedier, sekulærfundamentalister (hvem er dette?) og andre “svake” grupper.

Det kan være fristende å hevde at hele TV Visjon Norge er et skalkeskjul for et manipulerende og kynisk spill. Folk blir utsatt for utnyttelse og misbruk av tillit, og det er “Hanefar” som oppnår målene sine om penger og makt.

Det spilles på sårbare menneskers Gudsfrykt, noe som kan se ut for å være en suksessformel og god butikk (big business) med store muligheter for personlig berikelse. En “god” forretningsidé om enn etisk, moralsk og samvittighetsmessig betenkelig.

De delvis lyver og snakker usant med den ene hånden “plantet” på Bibelen, ved hjelp av blant annet løsrevne Bibelvers som blir tolket slik som de selv finner det for godt. Det trues direkte og indirekte slik at mennesker blir tvunget til å gi penger som det monner. Er det snakk om gangstere og gangstervirksomhet som kun har som mål å tilrøve seg penger? En del av det som finner steder er hjernevasking og manipulering.

Tar meg den frihet til å låne følgende sitat fra Öyvind Glömmi på Facebook (mars 2019, i gruppa “Vi som støter Visjon Norge”:

“Når skal det gå opp for dere blinde beundrere av Jan Hanvold at den “frivilligheten” dere til stadighet henviser til ikke eksisterer? Jan Hanvold benytter løgn, svindel, trusler og tomme løfter og utnytter redselen hos gamle, syke, ensomme og hjelpetrengende til å gi fra seg det de har! Denne åndelige voldtekten og kyniske misbruket av utsatte mennesker, og at Jan Hanvold misbruker kristendom for å oppnå dette er grunnen til at jeg kjemper imot ham, og vet at han kommer til å bli stanset! Å ville stanse Hanvold har ingenting med forfølgelse av kristne å gjøre! Det er snakk om å få stoppet en kynisk forbryter som misbruker kristendom! Når skal dere forblindede tilhengere av denne sleipe skurken forstå dette?”

Litt kvassere formulert enn jeg selv ville ha skrevet det, men likevel noen gode poeng.

 

Spekulativ og tvilsomme teologi og forkynnelse framsettes. Det er overfokusert på det ekstremkarismatiske, herlighetsteologi, fremgangsteologi, det over-åndelige og det sensasjonelle. Forkynnelse om frelse, velsignelse og helbredelse mot betaling (“såkorn”) har blitt formidlet via kanalen. Som jeg skrev på Facebook ved en anledning om Jan Hanvold: “Vi vet i det minste hvor vi har mannen. Det er velstandsforkynnelse / velferdsforkynnelse og lykkekristendom på sitt verste….”

Forkynnelsen som presenteres er problematisk på mange områder, så vel teologisk som psykologisk (psykisk helse). Uverdig “så-og-høste”-tenkning med aggressivt pengemas / pengepress praktiseres i rikt mon. Det kjøres på med velstandsforkynnelse med ikke-holdbare lovnader om helse, velstand, helbredelse og andre store ting hvis man bare “sår” nok og korrekt.

Kanalen må ha helt ELENDIG økonomistyring i og med at det stadig meldes om økonomiske kriser – som igjen medfører ufin pengetigging. Kynisk spill? Uansett: Det finnes ikke noe krav i Bibelen om å støtte Hanvold-visjonen.

Håper at denne statusoppdateringen stemmer (lenke), hvor det sies at det går noe nedover og tilbake med hele TV Visjon Norge.

Støttesiden “Vi som støtter Visjon Norge” er fæle greier. Se egen artikkel som jeg har skrevet med utgangspunkt i denne støttesiden.

NEI TAKK til "Vi som støtter Visjon Norge"!

NEI TAKK til “Vi som støtter Visjon Norge”!

 

Det hevdes – delvis med rette – at TV Visjon Norge er et viktig og mektig redskap i Guds hånd. Imidlertid oppveier ikke de gode sidene alle de usunne tendensene kanalen framviser. Et til dels fremmed og forvridd evangelium og tro presenteres.

Registrerer at Jan Hanvold selv kaller år 2018 for gjennombruddets år, og han sier at året er nok et år som så langt (pr. november 2018) har gitt seier og fremgang. Jaha? Alternativ og ikke-reell virkelighetsoppfatning – ekkokammer og fantasiboble – så det holder. År 2019: Det proklameres at år 2019 er forvandlingens år.

Å ha eller å støtte en kristen TV-kanal er ingen forbrytelse i seg selv. Det som ikke er greit er når det finner sted kynisk utnyttelse av gamle, syke og ensomme mennesker som lar seg manipulere og lures av sleip og tildels falsk / tvilsom forkynnelse. Kun smuler går til nødhjelp og andre vettuge formål.

Definitivt ikke!

Nei, definitivt ikke! Det er IKKE aktuelt å bygge bro til Hanvold eller at alle bør samles i fellesskap med TV Visjon Norge og Jan Hanvold!

 

På Facebook leste jeg en kommentar – satt litt på kanten – som jeg småflirte av og som jeg velger å “stjele”. Den lød ca. slik: Hanvold skal i det kommende året videreutvikle sin Jesusforretning innenfor markedssegmentet “Trippel-E”, hvor flere Eldre, Ensomme og Enfoldige skal lures for penger. Folket går på limpinnen pga. lovnader om velsignelse og/eller helbredelse i retur.

Mange lar seg manipulere og forføre av forkynnelse (inkludert konspirasjonsteorier), og de svelger rått løgnene og til dels vranglæren kanalen presenterer. Frekkhetens nådegaver er ofte i aksjon.

TV Visjon Norge 404

TV Visjon Norge 404 (https://visjonnorge.com/om/nodhjelp)

Ifølge nyhetene på P4 12.10.2018 er Jan Hanvold en omstridt predikant, og Drammen kommune ønsker å stenge TV-kanalen pga. ulovlig bruk (bruksendring) av lokalene de holder til i. Nå har visstnok dette med bruk av lokalene ordnet seg, i og med at de har fått dispensasjon i 2 år til å fortsette bruken.

Har pengeguden til Hanvold sviktet ham, selv etter alt det han angivelig har gjort for “herrens sak”? Det meldes oktober 2018 om økonomiske problemer for TV Visjon Norge-virksomheten som potensielt kan innebære innskrenkninger og mulige oppsigelser i staben. Grådigheten lønner seg ikke særlig bra for tiden. Kanskje har det blitt NOK av tiggingen etter NOK (NOrske Kroner)?

Matt. 7, 15: “Ta dere i vare for de falske profetene! De kommer til dere i saueham, men innvendig er de glupske ulver.”

Jeg skrev følgende på Facebook februar 2019 angående nedleggelse av TV Visjon Norge:

  • “Litt realisme (negativisme) må man utvise: Kanalen blir neppe nedlagt i overskuelig framtid, nei. Visjon Norge består nok til ca. Dovre faller, selv om vi er en del som så gjerne skulle ha sett at kanalen ble borte eller i hvert fall gjennomgikk en “extreme makeover.”

Hva er vitsen med slike protestsider som min, samt gruppene / sidene på Facebook som er imot TV Visjon Norge? Aktivitetene vil neppe føre til noen nedleggelse eller store endringer av TV-kanalen. Mitt svar: Jeg anser slike nei-ressurser for å være terapi, støtte, hjelp og arenaer for erfaringsutveksling for dem som har sett “lyset” og har valgt å ta avstand fra Visjon Norge.

Det er nok et alt for hårete og urealistisk mål å forvente kanalens nedleggelse. Imidlertid kan man håpe at protester og opplysende kommentarer får enkelte ofre for kanalens “edderkoppnett” og manipulasjoner til å se galskapen i øynene og finne “veien ut”.

Jeg skulle så gjerne ha sett at TV Visjon Norge ble borte fra jordens overflate. Deres forvridde forkynnelse (vranglære m. m.) med manipulering av støttespillere og pengegnål gagner ikke mennesker eller Gud. Imidlertid er jeg realist og er fullt klar over at det er liten sannsynlig at jeg får denne drømmen oppfylt, ikke minst pga. av de forblindede og lojale støttespillerne. Lederen av kanalen kan ses på som en sjarlatan.

Flere motargumenter

Flere motargumenter og motforestillinger, hvor det nok blir litt gjentakelser følger.

Det er rett og rimelig – mener jeg – å ha motforestillinger mot:

  • Det ekstreme pengemaset til TV-kanalen. Kanalen er en pengemaskin, Mammon råder.
  • Fjasete utsagn av typen at TV Visjon Norge er hele kristen-Norges samlende TV-kanal.
  • Forkynnelse av typen frelse, velsignelse og helbredelse mot betaling – så for å høste.
  • Likeså forkynnelse som lover himmel på jord – høy velstand og høy velferd, samt problemfrie liv – for dem som tror nok / rett og “sår” tilstrekkelig (pengegaver, tienden og vel så det!) .
  • “Trusler” om at gjerrige folk havner i helvete, hvor f. eks. å “bare” gi 50 kroner til virksomheten er å være gjerrig.
  • Predikanter med tvilsomme forkynnelse, f. eks. som opererer med prislister på ulike typer velsignelser.
  • Presentasjon av løgner rundt påståtte helbredelser.
  • Overdrevent fokus på det overåndelige og det sensasjonelle, samt på Israel.
  • “Trusler” av typen at folk som motarbeider “Gud” (og Visjon Norge) kan dø i en ulykke. Å true folk til tro ved hjelp av Guds straffedom her på jord er langt over streken!
  • Utsendelsen av liksom-personlige tiggerbrev med håndskrift og ferdig utfylt bankgiroblankett til “svake” menneskegrupper (ensomme, pensjonister, tilbakestående, senile osv.)
  • Hanvold sin manglende respekt for norsk lov og myndigheter.
  • Forkynnelse av typen at årsaken til at enkelte ikke blir kvitt sine sykdommer og problemer er at de ikke tror tilstrekkelig nok på “Gud”, eller at de ikke tror på “rett” måte.
  • Predikanter som har presentert et budskap rundt at kreft og andre alvorlige sykdommer kan skyldes misunnelse.
  • All import av tvilsomme teologi og predikanter fra utlandet – som både medfører masse kostnader og formidling av ikke-oppbyggelig forkynnelse og budskap.
  • Det må være lov til å være skeptisk til at en person som Hanvold – som tidligere har blitt dømt for underslag – forvalter så masse millioner av penger som er tilfellet med Visjon Norge-systemet.
  • Eiendomsselskaper med Hanvold som eier, hvor selskapene leier ut lokaler til TV-stasjonen til “blodpriser”, slik at han personlig via eiendomsselskapene tjener bra på virksomheten og suger ut penger fra TV-stasjonens innsamlede midler.
  • At så få politikere og kristenledere og sentrale personligheter i de kristne miljøene har tatt avstand fra visjonen eller kommet med berettiget kritikk.
  • Teologien er til tider ekstrem med tilhørighet innenfor trosbevegelsen, framgangsteologi og/eller ekstrem-karismatisk retning.
  • Hanvold spesielt er svært kritisk, stemplende og dømmende – liten framvisning av nestekjærlighet – mot kritikere og enkelte “svake” grupper.
  • Høyrevridd politisk syn presenteres som det eneste rette for kristne.
  • Den dyre måte å drive evangelisering og misjon på, hvor det er dårlig forhold mellom kost og nytte, pengebruk kontra resultater.
  • Kvaliteten på TV-programmene + musikken og ikke minst regien (mangel på) kan diskuteres.
  • Den “guden” de presenterer tenker jeg at jeg ikke vil ha noe med å gjøre. Bibelens Gud derimot er en “ok kar”.
  • Høyst tvilsomme Bibeltolkninger presenteres, og en forvridd Bibeltroskap forfektes.
  • Visjon Norge “stinker”!

Noen innvendinger: 🙁 Utidig pengemas (tigging) og stadige økonomiske kriser som titterne må ordne opp i 🙁 Forkynnelse som er lite representativ for kristne flest 🙁 Splittede tro og forkynnelse 🙁 Forfekter ekstrem karismatikk og herlighetsteologi/velstandsteologi 🙁 Tvilsomme teologi og Bibelfortolkninger 🙁 Legger stor vekt på tvilsomme profetier og mirakler 🙁 Forkjærlighet for utenlandske forkynnere med et noe tvilsomt rykte og budskap 🙁 Deler ut på hederstitler slik som profet og apostel 🙁 Velsignelse og frelse mot betaling har innimellom blitt forkynt av besøkende talere, og likeså betaling for mirakler og helbredelser 🙁 Store og ikke-holdbare lovnader om helse og velstand for dem med rett tro og for dem som “sår inn” 🙁 Overdrevent fokus på det overnaturlige og åndelige 🙁 Vel sterkt Israel-fokus 🙁 Lite rom for å stille spørsmål og å komme med konstruktiv kritikk 🙁 Ytringsfriheten til meningsmotstandere blir forsøkt kneblet og sensurert 🙁 Kritikk tolkes som Satans angrep eller angrep/forfølgelse av de “rettroende” 🙁 Offerrollen inntas ofte når det stormer 🙁 Har sluppet alt for billig unna kritikk i media og fra andre kristenledere 🙁 Kanalen har en del ihuga forblindede støttespillere som støtter virksomheten uansett 🙁 Det spilles på samvittigheten 🙁 Man blir manipulert til å adlyde blindt 🙁 Ikke rom for å tenke selv 🙁 Forkynnelsen kan fort medføre “brente Guds barn” 🙁 Samrøre/rolleblanding mellom Jan Hanvold privat og virksomheten 🙁 Mye av de innsamlede midlene går til å finansiere selve driften (lønn, husleie og indremisjon) 🙁 Kun smuler går til deres hjelpearbeider i f. eks. Moldova 🙁 Det finne langt mer verdige formål å støtte 🙁 Jan Hanvold har til tider vært litt vel politiske i sine uttalelser hvor kun høyrepolitikk “godkjennes” 🙁 Jan Hanvold er et kapittel for seg selv med sin ufine og bøllete oppførsel 🙁 Har en del disipler og liketenkende som kan videreføre det usunne budskapet hvis dagens Visjon Norge skulle bli avviklet 🙁 Eiendomsselskapet bak Øvre Eikervei 126 AS har viste lite respekt for og manglende etterlevelse av regelverket og norsk lov (bruksendringer og reguleringsplan) 🙁 Små-tvilsomme etikk og moral 🙁 Ekspanderer med satsing på engelskspråklige sendinger til verden 🙁 Til tider amatørmessige TV-sendinger 🙁 Godtroende mennesker blir lurt.

Mer informasjon (lenker): “Nei til TV Visjon Norge! / TV Visjon Norge, nei takk!” og Nok en gang: Nei takk til TV Visjon Norge!. Se også: “Ekstrem karismatikk, skeptisk”.

PUNKTUM!




Radioteknologien DAB, et feilgrep?

Radio og DAB

Er Norges store satsing på kringkastingsteknologien DAB (Digital Audio Broadcasting) et massivt feilgrep? Det kan i hvert fall virke som om det er snakk om en dyr, dårlig og gammeldags teknologisatsing som gir oss kunder vel så mange problemer som fordeler.

FM-nettet er skrudd av, og det er DAB+ som gjelder. Det er neppe særlig realistisk å få reversert dette valget nå. Likevel er jeg fortsatt små-skeptisk til hele DAB-teknologien.

Digitalisering er “in” i tiden, men når det gjelder DAB kom en eventuell overgang alt for seint. Andre og bedre teknologier har egentlig medført at DAB er utgått på dato allerede før det er fullinnført. Dessuten viser det seg vanskelig å få til fullgod dekning i et topografi komplisert land (fjorder, fjell, dalsøkk, vidder, tunneler, grisgrendt bebyggelse osv.) som Norge.

DAB er dyrt, dårlig og lite framtidsrettet, og noen få store aktører får prege og styre hele showet. Det er vel tilnærmet – på riksplan – et oligopol (ikke-fullkommen konkurranse) mellom aktørene Bauer Media Group, Nordic Entertainment Group (NENT Group) og NRK. Mindre lokalradioer har neppe økonomi (nytt senderutstyr, oppgradering av studioutstyr, konsesjon osv.) til å gå over til å sende via DAB (lokalradioblokka).

Spørsmålet jeg innledet med gir jeg vel neppe noe helt klart og tydelig svar på i fortsettelsen. Dette blir mer en artikkel hvor jeg undres over valget som har blitt foretatt her i landet av radioteknologi. Alt har blitt satset på en hest som heter DAB.

Innvendinger og drøftelser rundt DAB 📻

Dårlig DAB-dekning Flatraket

Noen stikkordsmessige innvendinger mot DAB:

  • Muligens en totalt meningsløs oppgradering, innføringen kommer alt for seint. DAB-teknologien var allerede gammeldags og avdanket teknologi da den ble innført.
  • Nettradio og strømming + podcasts er allerede oppfunnet, noe som på sikt gir lite behov for primitiv digitalradio.
  • Oppgraderingen har gitt nasjonen Norge en milliardregning. Disse pengene kunne ha vært benyttet på noe mer fornuftig, f. eks. utbygging av bredbånd og mobilnett i distrikts-Norge.
  • Å lage et nasjonalt enveis kringkastingsnett er gammeldags tankegang.
  • DAB er en (minst) 20 års gammel utdatert teknologi.
  • Mange forbrukere har måttet bytte ut alle sine radioapparater, og de har totalt sett brukt store pengesummer på kjøp av nye radioer/radioapparater for å kunne ta inn DAB-signalene/sendingene.
  • De som var tidlig ute med å få seg radioer som støttet DAB har gjerne måttet skifte ut radioene (lurt, ført bak lyset). Nå er det DAB+ som gjelder og ikke opprinnelig DAB.
  • Digitaliseringen har bidratt til at radio har mistet mange lyttere. (Lyttertallene stuper på radio for tiden, noe pga. digitaliseringen og noe pga. andre “ting i tiden”.)
  • En undersøkelse viser at lokalradiolyttingen har økt med 20 % fra 4. kvartal 2016 til 4. kvartal 2017. Samtidig har den totale radiolyttingen falt betraktelig, og spesielt NRK går en god del tilbake. Det digitale radioskiftet kan gis en del av skylda for denne endringen. Spesielt mange unge har kuttet ut radio.
  • Lyden på DAB er så som så. Man slipper “skurringen”, men lyden bærer preg av å være sterkt komprimert. På en kjøkkenradio kan lyden bli grei nok, men på et HiFi-anlegg av bedre type blir lydopplevelsen av DAB-signalene en heller pinlig affære. Med dårlig radiodekning er ikke “klippe-lydene” på DAB noe særlig å høre på. Den dårlige lydkvaliteten har ført til at enkelte hevder at forkortelsen DAB står for “Dårlig Audio Behandling”.
  • Norge er ganske så alene i klassen som har valgt å slukke FM-nettet helt. FM og DAB kunne ha levd side om side med hverandre som likeverdige riksdekkende systemer i mange år, men slik ble det ikke.
  • Heller ikke så veldig mange land i verden som har valgt å satse så stort på utbygging av DAB/DAB+ som Norge.
  • DAB gir dårlig reell dekning. De teoretiske dekningskartene (ren matematikk!) som er tegnet opp stemmer gjerne dårlig med virkeligheten. Opplevd dekningsgrad er langt lavere enn kartene viser. Spesielt her på vestlandet med fjorder, fjell og daler er det store lokale utfordringer.
  • Pga. frekvensene som benyttes (høyere frekvenser enn FM) blir rekkevidden lavere enn for FM, forutsatt samme antall sendere og tilsvarende sendereffekt.
  • Enkelte mener at Stortinget ble ført bak lyset av et overivrig NRK (mafiavirksomhet, konspirasjonsteori, korrupsjon eller sannhet?), som allerede hadde satset store penger på teknologien, når beslutningen om massiv videre satsing på DAB og slukking av FM ble tatt.
  • Innføringen av DAB kan hevdes å være en gigantisk tabbe. Stortinget ble ført bak lyset og stolte blindt på forsikringene fra NRK, Digitalradio Norge og Kulturdepartementet om at overgangen til DAB og vraking av FM ville tjene fellesskapets beste.
  • Forbrukerne blir tvunget over på ny teknologi som de strengt tatt ikke har etterspurt.
  • Å måtte kaste fullt brukbare FM-radioer er ikke direkte miljøvennlig heller, selv om mye av EE-avfallet som radioer representerer kan gjenvinnes. Det spørs også om hvor god holdbarheten er på alle de billige DAB-radioer som nå selges. Det kan bli en del bruk og kast.
  • Gamle radioer var jo bygget som de reneste møblene (god estetikk, pyntegjenstander), inkludert ekstremt god holdbarhet/levetid på radiodelen. Dagens plastskrammel fra Asia er neppe så holdbare enheter.
  • Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har uttrykt bekymring for at enheter i DAB-nettverket kan være sårbare for hackerangrep.
  • DAB-radioer er mer strømkrevende enn FM-radioer. Spesielt kan dette ha litt betydning for radioer som går på batterier, og hvor det støtt og stadig må kjøpes inn nye og kassere brukte batterier.
  • DAB-radioer kan ta fyr og brenne, og dette kan selvsagt også påføre hus og bygninger store skader. Blant annet har det oppstått noen branner med Pinell Go radioer, men også andre merker og modeller kan være i faresonen pga. dårlig produktkvalitet/feilproduksjoner. Det er radioer med dårlige batterier (produksjonsfeil) som er utsatt for brann- og eksplosjonsfare.
  • Jeg har forstått det slik at det er noe vanskelig å finne gode hørselsvern med innebygd DAB-radio på markedet. Ofte spiser den innebygde DAB-radioen svært mye batteri (kort driftstid), og et annet problem er utfall av radiosignalene. I mange industribygg skal man ikke gå så veldig langt inn i bygningsmassen før radiosignalene er fraværende når det gjelder DAB.
  • Digitaliseringen (DABifiseringen) er i realiteten kroken på døra for en del nærradioer/lokalradioer. Store investeringer må til for å komme i gang med radiosendinger via DAB. (Nå har riktignok en del nærradioer/lokalradioer, utenom i de store byene, fått lov i noen år til å bruke FM til sine radiosendinger.)
  • LED-lyspærer/belysning kan i enkelte tilfeller “slå ut” mottak av DAB-signaler. Elektrisk støy generelt kan fort “ødelegge” DAB-signalene, noe som ikke var et så stort problem med FM.

DAB=Dead Audio Broadcasting

Og momentlista fortsetter:

  • Tvangsinnføring og overgang fra FM til DAB ble i sin tid igangsatt, uten å gi folket valgfriheten til å velge mellom FM og DAB. Begge systemer kunne ha levd side ved side av hverandre.
  • Norge går sine egne veier. Vi satser i vei uten å se på hva andre land beslutter, og uten å høre på kritikk og innvendinger.
  • mobiltelefoner på markedet med DAB-støtte innebygd.
  • I bil i bevegelse er nettradio via mobilnettet lite aktuelt pr. nå. Dekningshull i mobilnettet, fort oppbrukte datakvoter og ikke muligheter for mottak av aktuelle trafikkmeldinger gjør nettradio lite egnet som erstatter til gammeldags bilradio. Beklageligvis…
  • Det kan bli dyrt og komplisert å få på plass DAB-radioer (adaptere eller bytting av radio) i biler.
  • Mange tunneler har heller ikke fått DAB-dekning.
  • Ifølge NAF er det bare et fåtall av dagens DAB-adaptere til bil som støtter trafikkmeldinger og avbryter andre sendinger ved behov. Dessuten har en god del biler ikke DAB-utstyr, og spesielt mange turister har biler som ikke er i stand til å kunne ta inn slike meldinger.
  • Det blir en del “teknisk” dill, kabel-spagetti og økt teknologisk kompleksitet hvis FM-radioen skal “gjenbrukes” med ettermontering av adapter eller ekstrabokser (eksterne) i tillegg til opprinnelig radio. Dette gjelder både for bruk av radio i bil og hus.
  • Yrkessjåfører (lastebilsjåfører) frykter for liv og helse pga. manglende DAB-dekning. De går glipp av viktige trafikkmeldinger, noe som kan innebære en relativt stor sikkerhetsrisiko. Det er liten støtte hente hos NRK, da sjef for radiodistribusjon, Petter Hox, skylder på feilmontering av antenner.
  • Tyfonene til Sivilforsvaret benyttes av og til i testformål til å sende ut lydsignalet som betyr: “Viktig melding – lytt på radio”. Disse sirenene vil også bli benyttet i en “skarp” krisesituasjon, og dette kan gi noen utfordringer. Etter omlegging til DAB er det ikke alle som har lett tilgang på en egnet radio. F. eks. har jeg selv en bil uten støtte for DAB, hvor jeg ikke er så særlig interessert i bruke masse penger på å få ettermontert slikt utstyr. (Nå vurderes innbyggervarsling pr. SMS som et supplement, og sannsynligvis vil nødvendig informasjon også være tilgjengelig via nettet.)
  • Sivilforsvarets varslingsanlegg/lydgivere (tyfonene, populært kalt flyalarmen) var avhengige av signaler via FM-nettet for å bli utløst. Nå har dette blitt lagt om til å skje via nødnettet. Nødnettet har forresten vist seg å være annet enn robust (jf. ekstremvær på Sørlandet med strømkutt), men dette er på utsiden av denne artikkelens tema.
  • DAB er lite egnet når det gjelder beredskap og krisesituasjoner. Mange DAB-radioer støtter ikke batteridrift, og det er også grunn til å stille spørsmål om sendernettet er robust nok. Også en del sendere kan ramle ut pga. strømmangel i en krisesituasjon (ekstremvær eller andre naturkatastrofer), eller få tilføringen av signaler kuttet.
  • Angående krisesituasjoner, varsling og beredskap: Ifølge DSB sin befolkningsundersøkelse om husholdningens egenberedskap januar 2018 (side 22) er det kun 44 % av husstandene som har tilgang på DAB-radio med batteridrift.
  • Mange som har hytter på fjellet (“påskehytter” på “påskefjellet”) har fraværende eller dårlig DAB-dekning.
  • Litt av et PR-apparat benyttes for å gjøre et forsøk på å overbevise aktuelle parter om at digitaliseringen har vært vellykket. En alt for rosenrød “sannhet” med tildels uriktig informasjon har blitt presentert av de ulike DAB-lobbyistene.
  • Det er noe betenkelig at en propagandaorganisasjon slik som Digitalradio Norge AS (radio.no) må til for å “selge inn” DAB til landets befolkning.
  • Prosjektorganisasjonen Digitalradio Norge legges ned våren 2018. De har frontet DAB gjennom PR-stunt, bidratt til å få stengt ned riksdekkende FM, foretatt overgangen til DAB, generelt gjort en heller dårlig/middelmådig jobb og trykket det hele ned over hodene til folket mot deres vilje. Jobben har nok kostet oss innbyggere mange penger.
  • Digitalradio Norge AS har “gjenoppstått” (august 2018), denne gangen under navnet Norsk Radio AS. I motsetning til tidligere er hovedfokuset rettet mot nettradio (digitale lytteplattformer som strømming og smarthøyttalere). Muligens en innrømmelse av at overgangen til DAB ikke har vært helt suksessfull? Norsk Radio AS eies av NRK, P4-gruppen og Bauer Media. Daglig leder: Ole Jørgen Torvmark, tidligere leder av Digitalradio Norge AS.
  • DAB-monopol/duopol: MTG (P4) og Bauer Media (Radio Norge) har sikret seg all kapasitet i det kommersielle riksdekkende nettet fram til 2032. I tillegg til de to kommersielle har man allmennkringkasteren NRK da, slik at man får tilnærmet markedsformen oligopol. Det blir ingen “plass” til (slipper ikke til!) andre riksdekkende aktører enn disse tre.
  • Det lovede mangfoldet av spennende radiokanaler med ulike profiler og målgrupper har det vel blitt så som så med…
  • Det kan med god grunn hevdes at NRK, P4 og Radio Norge la premissene for og dikterte innføringen av DAB. Politikerne var ikke kritiske nok og tilstrekkelig orienterte, og hele prosessen rundt DAB-innføringen var for lukket.
  • De to kommersielle aktørene med sine 16 reklamebaserte radiokanaler fikk for eksklusive avtaler. Gjennom avtale med Telenor-selskapet Norkring (drifter sendernettet) kontrollerer P4 og Radio Norge nettet frem til 2032.
  • Kun såkalte nisjeradioer drevet av ideelle organisasjoner har lov til å sende på FM i de største byene. Hensikten er å beskytte P4 og Radio Norge mot konkurranse. For mye og for mange gode lokalradiostasjoner via FM kunne jo – fysj og fy – ha undergravd og forsinket omleggingen fra FM til DAB blant folk flest. DAB er jo “guden” som må dyrkes og beskyttes!
  • Gjennom år 2017 ble hele det nasjonale FM-nettet gradvis slått av.
  • Pr. juli 2018 viser statistikken 400.000 færre radiolyttere enn for to år siden.
  • Standardmetoden til Digitalradio Norge er visstnok å skylde på dårlig radioapparat og/eller dårlig antenne. Løsningen på tilnærmet alle DAB-problemer er en bedre radio og gjerne en ekstern “monster”-antenne. Imidlertid er det vel bare et fåtall av DAB-radioene som selges som kan utstyres med ekstern antenne. Dekningen og dekningskartene er det jo aldri noen feil/mangler med…

NRK-svada

 

Nok en bolk med kritikk mot DAB:

  • Det er tåpelig at man prøver å fordumme radiolytterne/kundene. Det kommer tilnærmet aldri noen innrømmelser om dekningsproblemer. Ofte skyldes det på kunden og at det er kundens feil, hvor vedkommende beskyldes for å ha feilmontert antennen, har feil type antenne eller i besittelse av dårlig radioapparat. Til og med i biler med bra radioutstyr og DAB-radio og antenne montert fra fabrikk sliter man med problemer med å oppnå stabil mottaking av DAB-signaler.
  • Ifølge spørreundersøkelse foretatt mot slutten mot slutten av år 2017 er 56 % misfornøyde med omleggingen til DAB.
  • Den store omleggingen fra FM til DAB har enkelt og greit medført at en god del av landets befolkning har sluttet å høre på tradisjonell radio og radiosendinger. Annen underholdning og journalistikk har overtatt den rollen radioen hadde. Tidligere radiolyttere har sannsynligvis for alltid gått tapt, og tiden vil neppe lege alle sår for å bringe radioen tilbake til tidligere tiders storhet.
  • Radiolytting uke 27/2018 (PPM-lyttertall): Ifølge Kantar TNS 51,2 % radiolytting. Dette er både historisk lavt og suverent dårligst i Europa. Omleggingen til DAB må ta deler av skylda.
  • Det kan med god grunn hevdes: Innføringen av DAB har bidratt til utradering av radioen som kulturformidler.
  • Enkelte som ikke liker DAB anbefaler oss radiolyttere til å høre på lokalradioene/nærradioene som er igjen på FM-nettet. Imidlertid bor ikke alle av oss slik til at det er mulig å få inn noe som helst via FM. Slettes ikke alle steder i distrikts-Norge har små lokalradioer/nærradiostasjoner.
  • DAB-teknologien er nok best egnet i byer og kan se ut til å fungere svært dårlig på landsbygda.
  • Leste en plass at en DAB-sender bruker ca. 10 ganger mer strøm enn en FM-sender, og at det trenges ca. 6 ganger flere DAB-sendere enn FM-sendere for å få samme dekningsgrad. Dette kan neppe være lett å forsvare verken miljømessig eller økonomisk.
  • Innbyggervarsling er en utfordring da mange ikke har DAB-radioer eller har sluttet å høre på radio. En enda større utfordring er å få ut varsling/advarsler til turister (besøkende) når det er fare for f. eks. ekstremvær eller naturkatastrofer. I og med at DAB har blitt et nesten-særnorsk fenomen er det mange besøkende som ikke kan ta inn radiosignaler (pga. manglende mottakerutstyr) sendt ut via DAB.
  • En god del sentrale politikere og andre radiointeresserte krever at FM-nettet blir åpnet opp igjen for riksdekkende radio. En utfordring er at deler av FM-nettet (senderne, kun et mindretall) har blitt demontert og sendt til Malawi (Afrika) for gjenbruk.
  • Det ble i sin tid påstått at det var for dyrt å vedlikeholde FM-nettet, og at nettet hadde for lav kapasitet til at det var hensiktsmessig å kunne videreføre driften.
  • Senderne blir/ble eid av det statlige selskapet Norkring AS, men selv statlig eie gir angivelig ikke Stortinget og Regjeringen “nok makt” til eventuelt å pålegge Norkring til å sette FM-senderne i drift igjen.
  • Radioprofilen H. C. Andersen (Hans Christian Andersen) har gjort god butikk på overgangen til DAB. Via firmaet Sahaga AS og Radiobutikken.no har han solgt radioer i bøtter og spann av merkene POP (eget merke) og Revo. En annen stor aktør som har tjent bra på DAB-overgangen er TT Micro AS med merkenavnene TinyAudio og Pinell.
  • DAB-nettet kan i perioder bli gjort utilgjengelig av NATO. NATO ønsker nemlig både i øvelsessammenhenger og i eventuelle krigssituasjoner å bruke de samme frekvensene (225/230 – 240 MHz) som DAB-sendinger benytter seg av. Problemstillingen er kjent for både Nkom (Nasjonal kommunikasjonsmyndighet) og Forsvaret.
  • Ufattelig hvor strenge reglene skal være for oppstart av og formidling av radio via eteren, og da spesielt for lokalradioer som fortsatt ønsker å bruke FM. NKOM (og delvis Medietilsynet) ser ut til å regulere dette med jernhånd. Via nettradio, podcaster, vlogger og strømming på den annen side er det jo tilnærmet ingen reguleringer / begrensninger.

FrP og DAB:

  • Normalt sett er jeg i liten grad enig med FrP sin politikk, men i DAB/FM-saken slår de til med mye fornuftig.
  • På FrP sitt landsmøte i slutten av april 2018 ble blant annet følgende nevnt, fritt gjengitt etter artikkel i Tønsbergs Blad:
    • DAB er et feilspor, DAB er en stor tabbe.
    • Partiet vil ha en FM-liberalisering (oppheve forbudet mot å videresende og samsende i FM-nettet, la lokalradioene forbli der).
    • Videre sendinger på FM kan bidra til større mediemangfold, og kan gjøre det mulig for lokalradioene til å eksistere videre.
    • Ut fra beredskapshensyn bør også FM bestå.
  • I tillegg til Fremskrittspartiet har også Senterpartiet (Sp) engasjert seg i saken, med krav om gjenåpning av det riksdekkende FM-nettet.
  • Men: Alt i alt ser det ut for at disse forsøkene på bevare FM mer eller mindre har kokt ut i kål.


Ser jeg noen fordeler med DAB? Tja. Tjo. Noen få skal jeg vel klare å få ramset opp:

  • Tilgang på flere kanaler enn det FM gav folk flest.
  • “Stort” utvalg av radiokanaler over hele landet, og ikke bare i sentrale strøk.
  • Litt mer informasjon i displayet enn gamle FM-radioer gav. (RDS løste delvis dette problemet i FM-tiden.)
  • Lyd uten “skurring” (slipper FM-skurrende interferens-lyd).
  • I teorien skal DAB-dekningen være god. (Men dette er absolutt en sannhet med modifikasjoner, jf. blant annet mine egne erfaringer.)
  • Ganske mange fine, fancy og fargerike radioapparater er å få kjøpt i butikkene.
  • Til tross for alt negativt som kan sies om DAB bidro salget av DAB-radioer til salgsrekord for elektronikk i år 2017. 
  • Det finnes vel liten grunn til å være redd for strålingen (elektromagnetisk) fra DAB. Mobiltelefoner, trådløse nett, strømmålere etc. stråler nok betydelig mer.
  • DAB-innføringen har gitt firmaet Paneda, som holder til i min bostedskommune Selje, en god del oppdrag. De leverer blant annet DAB-løsninger til tunneler for nødkommunikasjon ved ulykker etc.

Jeg har selv vært i kontakt med Digitalradio Norge, som eies av NRK og P4-gruppen og driver nettstedet https://radio.no/. Det sitter langt inne hos dem å innrømme svakheter med DAB-systemet. Det skyldes på dårlige radioapparater eller dårlige antenner. Tydeligvis har NRK bedre dekning enn de kommersielle radiokanalene (konsesjonsvilkår), og hos nevnte aktør er de mest opptatt av å “måle” de aller beste oppnåelige resultater for NRK-dekningen enn å se på totalbildet. Selv er jeg lite interessert i NRK-dekningen, da det er andre kanaler jeg ønsker å lytte til.

“Erfaringene så langt levner ingen tvil om at slukkingen av FM-nettet og innføringen av DAB er en tragedie for det norske folk.”

Åslaug Sem-Jacobsen, stortingsrepresentant og kulturpolitisk talsperson for Senterpartiet. Kilde: Driva: Vi svikter ikke Radio-Norge!.

 

Februar 2018: Radio.no anser nå sin misjon (DAB-hjelpetjenesten) for fullført og avsluttet ifølge det jeg leser på deres Facebook-side. Igjen står man med et ferdig utbygd radiosendenett, som har store svakheter og mangler. Misnøyen med DAB vil neppe avta i den nærmeste framtid blant landets radiolyttere.

Selv er jeg “menig” medlem av Facebook-gruppa “Nei til tvangsinnføring av DAB!!”:

Nei til tvangsinnføring av DAB!!

 

Pr. september 2019 har denne gruppa ca. 8.670 medlemmer. Til tider er gruppa litt vel militant mot DAB, og gruppa kan til tider være noe vel ekstrem og svartmalende hvor ingenting med DAB er brukbart. Selv har jeg nok et noe mer ambivalent forhold til teknologien, da jeg tross alt har valgt å ta DAB i bruk. Hovedmålet til gruppa er vel å få frigitt FM-båndet (gjeninnført) til relativt fritt bruk, både til formidling av nærradio og riksradio.

 

Mine egne (“bitre”) DAB-erfaringer

Pr. dags dato eier jeg totalt fem radioer i stand til å motta DAB:

  • 2 stk. klokkeradioer på soverom i huset til vekking/alarm-formål.
  • 1 stk. Pinell Supersound II radio på kjøkkenet, som også støtter strømming av nettradio i tillegg til DAB+ (og FM som er tyst nå).
  • 1 stk. original bilradio i vår Toyota Auris bil.
  • 1 stk. POP! DAB+/FM-radio på mitt kontor på jobb (Måløy).

Privat i eget hus på Flatraket må radioene befinne seg i umiddelbar nærhet av vinduene for å få middels god (til dårlig) DAB-dekning. Litt inni rommene blir signalene svake eller helt fraværende, og da spesielt på de kommersielle radiokanalene. Jeg liker å høre på enten P4 eller P6 Rock.

Oppdatering høsten 2018: Jeg hørte rykter om bedring i DAB-dekningen på Flatraket, og dette stemmer faktisk. Men kun for NRK-kanalene! På verste tenkelige sted i huset (kjelleren, inni en bod) er det god dekning nå:

God DAB-dekning NRK, Flatraket

God DAB-dekning NRK, Flatraket

Når det gjelder de kommersielle kanalene er situasjonen like begredelig som tidligere, til og med på gode steder i nærheten av vinduene:

Fortsatt dårlig DAB-dekning kommersielle kanaler

Fortsatt dårlig DAB-dekning kommersielle kanaler

Det samme med halvdårlig dekning er tilfellet på jobb i Måløy. DAB-radioen står nå i vinduet/vinduskarmen, og der fungerer den bra. En halv meter inn i rommet er alt som skal til før DAB-signalene dropper helt ut. Får ikke akkurat selv bestemme plasseringen av radioen på jobb eller privat, da det er dekningen som bestemmer hvor radioene skal stå.

DAB-radioen på jobb

DAB-radioen på jobb. Fungerer ok så lenge den får stå i vinduet.

Både klokkeradioene og de “stasjonære” radioene er ikke akkurat bygget som hi-fi-anlegg i utgangspunktet. Radioene klarer ikke å “røpe” hvor dårlig lyden er i DAB-sendingene her i landet pga. hard komprimering.

I bilen er dekningen også høyst varierende. Noen steder går det bra, men flere steder på veien fra Flatraket til Måløy ramler DAB-signalet ut.

Vår bil nummer 2 (Toyota Aygo) har ikke DAB-radio (kun FM), og jeg er lite villig til å bruke (masse) penger på å få dette på plass. Her bruker jeg bilradioen (forsterkeren) og blåtann (bluetooth) til å få strømmet Spotify-musikk fra mobilen. Spotify benyttes i frakoblet modus (ikke koblet mot nettet).

Sommeren 2018 tok jeg ferja mellom Anda og Lote (Sogn og Fjordane, i nærheten av Nordfjordeid og Sandane) tilfeldigvis med bilradioen på og innstilt på en av NRK sine DAB-kanaler. Plutselig ble sendingen avbrutt av en trafikkmelding fra Trøndelag. Det viste seg at radioen tok inn region 6 Trøndelag og Møre og Romsdal i stedet for region 4 Hordaland og Sogn og Fjordane.

Riktignok er det neppe så mye mer enn 10 km i luftlinje til fylkesgrensa, men likevel ble jeg noe forbauset over teknologiens svakheter når det gjelder regionsvalg. Terreng, fjorder og fjell (topografien) burde absolutt ha ført til at radioen valgte rett region. Ikke en gang på slike banale ting kan man stole på DAB-teknologien. (For ordens skyld: Fabrikkmontert DAB-radio + antenne i en Toyota Auris fra 2018.)

Jeg er fullt klar over at jeg bor i grisgrendte strøk med en utfordrende topografi. Fjorder, fjell, dalsøkk, massive bygninger og vegetasjon stopper effektivt de digitale radiosignalene. Likevel er jeg skuffet over at det ikke har blitt gjort mer for å få bedre dekning gjennom montering av flere sendere på strategisk smarte steder. Både turister og fastboende kunne ha hatt god nytte av en bedre DAB-dekning.

Faktisk har vi både fiberbredbånd og grei 4G-støtte på Flatraket. Gode radiosignaler er det verre med.

Selv om dekningen hadde vært bra blir ikke DAB HiFi med topp lydopplevelse. Min kjøkkenradio sier følgende om signalene som sendes:

  • P4 Radio Hele Norge: Kodek MP2, bitrate 128 kbps, joint stereo.
  • NRK P1 Sogn & Fjordane: Kodek AAC, bitrate 80 kbps, stereo.

Ikke spesielt imponerende spesifikasjoner! Lav bitrate og bruk av kodek som komprimerer lyden og fjerner detaljer fra lydstrømmen. Spesielt bruken av det gamle og smådårlige MP2 er skuffende. Helt tydelig at DAB+ bruker gamle teknologiske løsninger.

Det finnes en del anti-DAB personer som ikke vil ha noe som helst å gjøre med DAB, og som ikke en gang vil ta i teknologien med ildtang. Selv er jeg ikke så anti-DAB at jeg for enhver pris må styre unna alt som har med DAB å gjøre. Jeg hører på DAB-radio rett som det er. Likevel er jeg ikke akkurat imponert over teknologien, mulighetene, lyden og framskrittene fra FM til DAB.

Så: Mine erfaringer med DAB er ambivalente. Fint når det virker, men dårlig dekning er et forholdsvis stort problem.

For ordens skyld innrømmer Radio.no at de har oppdaget noen utfordringer med dekningen her på Flatraket:

Radio.no bekrefter delvis problemer (09.01.18).

Februar 2018 ble det meldt at Digitalradio Norge skulle på turné i Sogn og Fjordane  for å sjekke at DAB-dekningen er så god som den skal være. De skulle innom Selje kommune og forhåpentligvis også Flatraket. Det er lenge siden februar 2018 nå, og ingen forbedringer har litt notert og jeg har vel heller ikke lest noe offisielt om hva de kom fram til.

Konklusjonen av runden ble nok nok at dekningen er bra slik som den er (sikkert målt i fra bil med en kjempeantenne), og at eventuelle problemer skyldes dårlig radioapparat eller for dårlig antenne. Så sitter man i praksis igjen som kunde med høyst dårlig radiodekning på DAB som ingen vil ta ansvar for og som ingen ansvarlige innrømmer er et problem.

Utendørsdekningen er muligens tilfredsstillende her på Flatraket, men jeg kan skam men ikke sitte ute på altanen året rundt i all slags vær for å kunne høre på radio!

 

Det er en liten sannhet med modifikasjoner at FM-nettet er helt slukket. De riksdekkende radiokanalene er borte fra FM-båndet, men en del nærradioer/lokalradioer (mindre, ikke-kommersielle) har konsesjon til å sende på FM en stund til (men ikke i storbyene!). De aller fleste av landets gjenværende lokalradioer har konsesjon til å fortsette sine FM-sendinger fram til 2022. Hva som skjer etter 2022 vites ikke helt sikkert.

Per Morten Hoff: Om DAB. Fra Facebook-gruppa “Nei til tvangsinnføring av DAB!!”.

 

Medietilsynet ønsker å la lokalradioene fortsette på FM fram til 31.12.2026. Imidlertid foreslås det et reklameforbud for ikke-kommersielle lokalradioer i storbyene (Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger), som nok kan bety kroken på døra for enkelte av storbystasjonene. Fortsatt virker det som om man vil favoriserer kommersielle utenlandske DAB-selskaper og gi dem monopol / duopol.

Regjeringen lyver om DAB:

Regjeringen lyver om DAB

Regjeringen lyver om DAB. Kilde: Facebook-gruppen “Nei til tvangsinnføring av DAB!!”.

 

Hele den offisielle artikkelen: Regjeringen.no: Dette betyr DAB for deg

DAB minner på mange måter om telefoniteknologiens ISDN (Integrated Services Digital Network). Det var i sin tid masse snakk og “hype” rundt ISDN, men da teknologien endelig kom i allmenn bruk var den allerede gammeldags og avleggs med lav kapasitet osv.

Det gikk den veien høna sparker med radiolyttingen i 2018:

Radiolyttingen på bunnivå 2018

Radiolyttingen på bunnivå 2018

 

DAB er som kjent forkortelsen for Digital Audio Broadcasting. Jeg registrerer at enkelte motstandere mot tvangsinnføringen av teknologien prøver å være vittige med å skifte ut Digital med Dead slik at DAB blir Dead Audio Broadcasting, eventuelt Dårlig Audio Broadcasting. Noen snur også om på bokstavene i forkortelsen slik at DAB blir til BAD, eller hevder at DAB står for Dead And Buried”Muligens litt sannhet i dette da.

En naturlig konklusjon kan være: DAB er en fadese med alle sine begrensninger og svakheter. Lobbyvirksomheten, kameraderiet og “maktbruken” som lå bak innføringen er også muligens kanskje noe tvilsomme.

De tre store radiokjedene som deler DAB-markedet mellom seg

De tre store “radiokjedene” (oligopol) som deler DAB-markedet mellom seg er:

  • NRK Radio. Kanaler: NRK P1, NRK P1+, NRK P2, NRK P3, NRK P13, NRK MP3, NRK Alltid nyheter, NRK Radio Super, NRK Klassisk, NRK Sápmi, NRK Jazz, NRK Folkemusikk og NRK Sport. Også distriktssendinger (regionale). Eier: Norsk rikskringkasting AS, et norsk statseid kringkastingsselskap, lisensfinansiert allmennkringkaster. Web: https://radio.nrk.no/
  • P4-gruppen. Kanaler: P4 Radio Hele Norge (Lyden av Norge), P5 Hits, P6 Rock, P7 Klem, P8 Pop, P9 Retro, P10 Country, NRJ Norge (og P5 Bergen, Bandit Rock Non Stop). Eies av Nordic Entertainment Group (NENT Group), som igjen er en del av Modern Times Group MTG AB. Internasjonalt mediekonsern med hovedbase i Sverige. Web: https://www.p4.no/
  • Radio Norge. Kanaler: Radio Norge, Radio 1, Radio Rock, Radio Topp 40, Radio Vinyl, Radio Norsk Pop, P24-7 MIX og Radio KISS. Eies av Bauer Media. Bauer Media Group er et tysk mediekonsern. Web: https://radioplay.no/radio-norge/ og https://www.bauermedia.no/

De store kommersielle radioselskapene / riksradioene i  Norge sliter visstnok noe nå i 2019 med inntjeningen, pga. sviktende marked for radioreklame.

 

Hvorfor gidder jeg? Nei, si det. I det daglige bruker jeg vel Spotify mer enn radio. Likevel synes jeg radio er ganske ok både i bil, på jobb og for å få med seg litt nyheter under frokost tidlig morgen før jobb. Litt gammeldags er jeg jo tross alt.

Hentet (“lånt”) fra den offentlige Facebook-gruppa “Nei til tvangsinnføring av DAB!!” pr. 30.05.2019:

DAB-innføringen og korrupsjon.

 

 

I studietiden for ørten år siden var radio ganske kult. Var med som frivillig radioteknikker og delvis programleder i den kristne nærradioen/lokalradioen Filadelfia Radio, Hønefoss, FM 103,5 MHz. For lengst nedlagt stasjon. I yngre år – ungdomstiden – var jeg også aktiv med radio DXing hvor det ble lyttet til fremmede radiostasjoner på både kortbølge, mellombølge og langbølge, og i noen få tilfeller via FM. Lytterrapporter ble skrevet og QSL-kort/hilsener ble mottatt. Var i noen år medlem av DX-Listeners’ Club (DXLC). Jeg har lyttet til både Radio Luxembourg og Radio Caroline (piratradiostasjon i Den engelske kanal) via mellombølge.

Radio er og blir gammeldags, og den store satsingen på digitalisering (DAB+) av radio kommer lovlig sent. Det meste er nå tilgjengelig via nettet som nettradio, strømming, podcasting osv. Mange har permanent endret sine lyttervaner, og å reversere dette er neppe mulig. Likevel er jeg så gammeldags at jeg kan finne på å lytte litt på radio innimellom. I den forbindelse har vel ikke DAB-teknologien imponert meg noe nevneverdig så langt.

Lenker:




Herland og krigen mot alt og alle

Facebook: The Herland Report NORSK (@HerlandReport)

Jeg vil rette et kritisk fokus mot det budskapet religionshistoriker Hanne Nabintu Herland prøver å formidle. Til tider virker det som om hun går til kamp mot det meste av det etablerte. Hele samfunnet rundt oss virker til å være hennes fiende, det er Herland mot hele røkla.

Hun virker til å være sterkt påvirket av (kristne) konspirasjonsteorier. Blant annet har hun gått til kamp mot makteliten som i følge henne blant annet er en ekstrem-liberal elite som ikke lenger lytter til folket. Hun fører også kamp mot media, politisk korrekthet, Janteloven, konsensustyranniet, likhetstyranniet, venstrevridd politikk, politisk sensur og medienes sensur. Dessuten romantiserer hun vår fortid, f. eks. vikingtiden.

Et utsagn hun har kommet med som kan ha litt hold i seg er dette: “Norge har blitt en fryktnasjon hvor avisenes mobbeledere går først i toget for å strupe ned meningsmangfoldet gjennom sine meningspoliti holdninger.” Media jakter ofte i flokk og følge, og de kan være villige til å utpeke passende syndebukker.

Hennes kamp mot mye forskjellig samtidig gjør henne noe vanskelig å bli klok på. Hun passer ikke inn i en bestemt bås. Hun går vel til tider til krig mot både “normale” kristne verdier og norske verdier.

Alt i alt, til tross for noen gullkorn innimellom fra henne: Det kan se ut for at hun ser fanden eller spøkelser på høylys dag. Overdrivelser og krisemaksimering benyttes flittig. Hun ser ut til å ha klokketro på sine egenkonstruerte sannheter og hennes alternative virkelighet og virkelighetsforståelse. Hun presenterer en kristenfundamentalistisk tankegang og et sterkt høyrevridd tankesett/retorikk. Jeg kjenner meg ikke igjen i eller forstår meg på hennes virkelighetsforståelse eller agenda. Dette at hun er sympatisør med TV Visjon Norge gjør meg også i utgangspunktet svært skeptisk.

Se min artikkel “Protest mot enkelte former for kristendom”, underpunktet “Hanne Nabintu Herland og kirken” for mer detaljer.

 

To av Hanne Nabintu Herland sine “lekegrinder”: The Herland Report nettside og The Herland Report NORSK (@HerlandReport) på Facebook.




Småskeptisk til Hillsong Norway

Konsert og scene

Ja, jeg er småskeptisk til Hillsong Norway.

Jeg har en artikkel her i bloggen med tittelen “Protest mot enkelte former for kristendom”. Denne er pr. dags dato på hele 26 sider (ved utskrift). En ulempe med en slik stor og omfattende samleartikkel er at gode enkeltsaker drukner i mengden.

I denne artikkelen du nå leser tenkte jeg å “minne” om det jeg har skrevet om Hillsong Norway. Mai 2017 ble det annonsert at pinsemenighetene i Intro-nettverket blir en del av Hillsong Church. Menighetsnettverket Hillsong har sitt utspring fra Australia, og de har opplevd stor vekst de senere år. Også mot Hillsong har jeg (selvsagt) noen småskeptiske ankepunkter å komme med.

Noen av ankepunktene jeg har mot nettverket er: Ensporet fokus på lovsang, litt vel konsertpreget scenekirke, usunn eller i hvert fall ukjente teologi, minner litt vel mye om en blankpolert og kommersiell pengemaskin og jeg er noe skeptisk til menighetsnettverkets organisering (mye makt til få personer).

Januar 2019 “stormer” det litt rundt den norske hovedpastoren i Hillsong Norway – Jostein Krogedal. Det har blitt registrert et tyvetalls varslinger på ham og hans lederstil. Det hevdes at han bidrar til å skape en fryktkultur, hvor han blant annet nyttiggjør seg av stygge hersketeknikker m. m.

Full argumentasjonsrekke er tilgjengelig i tidligere nevnte protest-artikkel og underpunktet Hillsong Norway.




Forsvarstale for barnevernet

Familielykke

Jeg har i denne artikkelen lyst til å komme med en forsvarstale for barnevernet relatert til saker om omsorgsovertakelse. Barnevernet fortjener masse applaus og ros for at de orker å stå på for barns beste mens det “stormer” i media, aktivistmiljøer, politiske og religiøse miljøer. Barnevernet gjør i grove trekk en meget god og viktig jobb. Svært få, om noen i det hele tatt, av de tilsatte i barnevernet er sadistiske og “onde” i sin jobbutførelse.

Jeg er MØKKA LEI av blant annet TV 2 sin ensidige nyhetsdekning rundt de “stakkars” foreldreparene som “uten grunn” fratas omsorgen for sine barn. Kun deler av sakskomplekset blir belyst. Vi får bare se en side av saken, og det spilles i stor grad på følelser og et svært dårlig og lite faktagrunnlag. På sviktende grunnlag får man sympati for de gråtkvalte biologiske foreldre støttet av øvrig familie som står i fare for å bli fratatt barna. Selvsagt står ingen biologiske foreldre fram og innrømmer sannheten at de ikke duger til å gi barna en god og trygg oppvekst.

Aktivist- og konspirasjonsmiljøer mot barnevernet har jeg heller ingen sans eller sympati for.

Jeg tror at det norske barnevernet ofte har rett og at de ulike kritikerne tar feil. Jeg tror faktisk at Norge ligger langt framme med å sikre barnas rettigheter og vern, hvor omsorgsovertakelse noen ganger er til det beste for barnet det gjelder. Jeg tror at andre land kan lære av Norge, og at også en god del andre land på sikt vil få et barnevern mer likt det norske.

En del av den tabloide nyhetsdekningen av kompliserte barnevernssaker rundt omsorgsovertakelse er enkelt og greit fordummende journalistikk. Allerede i grunnskolen lærte vi å skrive resonnerende/drøftende stil. Det var tilnærmet “stryk” hvis vi hadde gjort en så dårlig jobb som journalistene ofte gjør. Flere eller helst alle sider av en sak bør bli belyst, for og imot må drøftes før konklusjon trekkes. Dette er langtifra tilfellet med medias dekning av barnevernssaker. Kun en liten del av sakskomplekset kommer fram i media, men likevel gjøres det kjappe konklusjoner rundt at barnevernet ikke gjør en god nok jobb.

Selvsagt kan barnevernet innimellom feile i sin jobbutførelse. Det er da tross alt menneskelig å feile. Noen geografiske forskjeller mellom ulike kommuner og fylker kan også forekomme. Enkelte mindre barnevernskontorer kan nok slite med manglende utdannelse, erfaringer og kompetanse blant sine ansatte. Alt er ikke rosenrødt innenfor barnevernet heller. Uansett er min påstand at barnevernet i de fleste saker gjør en god og viktig jobb til barnas beste.

Landets velfungerende barnevern er slik jeg ser det noe av Norges stolthet.

 

Innenfor barnevernet jobber det i hovedsak bra utdannet og faglig kvalifisert personell. Yrkesgrupper som er representert omfatter blant annet sosionomer og barnevernspedagoger (bachelor- eller mastergrad). I tillegg finnes det en og annen pedagog og enkelte psykologer.

Det er snakk om spesialister som kan masse om barn, unge og deres familier når vanskelige livssituasjoner oppstår. Omsorg, hjelp, trygging av oppveksten, forebygging, konfliktløsing m. m. foreligger det god kompetanse på. Jeg har mye mer tro på deres vurderinger enn hylekoret med motstandere av barnevernet.

Jeg er også redd for politikere som vil blande seg inn med lovnader rundt modernisering, opprydding eller “revolusjoner” innenfor barnevernet. Politikere bør være forsiktige med å blande seg for mye inn. Barnevernet bør i størst mulig grad være fristilte fra politisk styring. Barnevernet bør ha sin uavhengighet og ikke være et middel for å tilfredsstille vekslende politiske mål og visjoner.

La de ansatte innenfor barnevern få gjøre jobben sin. Hetsing, mobbing, trusler, svertekampanjer og uthengning av barnevernansatte er helt uakseptabelt. En viss diskusjon rundt hvordan barnevernet skal være organisert må tåles, men ikke når det går så langt at det rett og slett blir ulevelig og ubehagelig for dem som har viet sitt arbeidsliv til barns beste i form av barnevernsarbeid. Facebook-grupper slik som “Vi som hater barnevernet” hvor det oppfordres til å henge ut saksbehandlere med navn og nummer er langt over streken og har ingenting med ytringsfrihet å gjøre. Hatgrupper mot barnevernet kan ikke tas på alvor når hets og trakassering mot ansatte i barnevernet legitimeres. Videre er de resistente mot fakta og driver med sine konspirasjonsteorier.

Det hevdes fra konspirasjonsmiljøer på nettet (hatgrupper mot barnevernet osv.) at barnevernet og staten i Norge driver med grove menneskerettighetsbrudd. Vi lever i et rettsløst samfunn sies det. Noen klarer til å med å påstå at barnevernet stjele barn fra sine foreldre. Slike anklager kommer også fra støttespillere i andre land og stater, slik som Tyrkia, Russland, Slovakia, Tsjekkia, Romania, Emiratene, Polen og diverse andre land fra den tidligere østblokken osv. Dvs. fra land som slettes ikke har noen god “statistikk” å vise til når det gjelder etterlevelse av menneskerettigheter. En del av disse landene har en del å ordne opp i rundt verdig behandling av mennesker i sitt eget land før de begynner å kritisere og belære Norge.

Aktivistgruppene presenterer sine selektive skremselshistorier om barnevernet revet ut av sin sammenheng. Gruppene kan som nevnt vise til tvilsomme internasjonal støtte som også er enige i at Norge driver med menneskerettighetsbrudd. Et svært forvrengt virkelighetsbilde preget av konspirasjonsteorier presenteres. Lite tyder på at det slike grupper står for er til barns beste.

Fakta er at Norge har en høy rettssikkerhet for barn, og vi ligger bra an på rankinger over menneskerettigheter. Tilliten overfor barnevernet er heller ikke så verst i den norske befolkningen, selv om aktivistgruppene og TV 2 prøver å bryte ned denne så godt de kan med sine ensidige angrep mot barnevernet. Jeg håper ærlig og oppriktig at aktivismen ikke må få lov til å svekke tilliten til staten og det offentlige av alt dette konspirasjonsvåset.

Også i form av TV-“dokumentar” blir barnevernet kraftig kritisert. BBC-“dokumentaren” til Tim Whewell med tittelen “Norway’s Silent Scandal” er neppe verdt å se ut fra hvor ubalansert den virker til å være ifølge omtaler.

Det ligger vel i den norske kulturen og verdisettet at vi ønsker å beskytte og bry oss om barna og de unge. Vi vil gi dem best mulig oppvekstsvilkår. For å sikre dette må barnevernet noen ganger gå drastisk til verks. Det er barna som skal beskyttes og vernes, og ikke de voksnes ønsker, behov og status.

Når det gjelder en del av sensasjonssakene innenfor barnevern som TV 2 med flere har dekket kan mye sies om dekningen. Det er og blir en ensidig dekning sett fra de biologiske foreldrenes perspektiv, der TV / medier prøver å skape sympati med foreldrenes situasjon. Barnas beste er ikke i fokus.

Etter mitt syn skal man ikke se mange minutter på de intervjuede (eks-) foreldrene for å forstå at det var helt riktig at de mistet omsorgen for sine barn. Det skinner ofte igjennom – for menneskekjennere – at det er foreldre som ikke er egnet til å gi barna det de trenger av omsorg, oppfølging, kjærlighet etc. i deres oppvekst.

Europarådet sin kritikk mot norsk barnevern og praksisen

Jeg er kjent med at Europarådet sommeren 2018 har vedtatt en resolusjon om barns og familiers rettigheter, som også inneholder en god del kritikk mot norsk barnevern. Det hevdes at for mange tvangsovertakelser (omsorgsovertakelser, les fosterforeldre/fosterhjem etc.) finner sted i Norge. Barn skal skilles fra foreldrene som helt siste utvei etter at andre tiltak har blitt utprøvd, og barna skal gjenforenes med sine biologiske foreldre så snart råd er. Barns nære familie skal konsulteres og benyttes i barnevernssaker og som f. eks. fosterhjem, så sant det er mulig.

Det som nok kan være en utfordring er den forskjellige praksisen fra kommune til kommune. Å få til en mer lik og enhetlig behandling av like saker på tvers av kommunene bør være mulig. Ja takk til likhet for loven. Akkurat dette støtter jeg også opp om.

Jeg synes nok kritikken i sin helhet fra Europarådet IKKE er helt berettiget. Det virker som om rådet setter familien og de biologiske foreldrenes beste foran barnas beste. Strengt tatt er alt dette som Europarådet uttaler allerede på plass i norsk lovverk og praksis. Hovedregelen er at barn vokser opp i sin familie, og det skal svært mye til for at en omsorgsovertakelse igangsettes. Dette er siste utvei etter at alt annet har blitt forsøkt. Det er også praksis for å vurdere om noen i barnets familie eller nære nettverk kan fungere som fosterforeldre når dette er påkrevd.

I praksis er det ikke barnevernet alene som tar alvorlige og store beslutninger om omsorgsovertakelse. Både sakkyndig personell og ikke minst fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker er inne i bildet. En del av sakene blir også kjørt gjennom rettssystemet, hvor ikke nødvendigvis de biologiske foreldrene «vinner» rettssaken.

Mer om saken: TV 2: – Resultatet av møtet med barnevernet avhenger av hvilket kontor du møter


Den europeiske menneskerettsdomstolen i Strasbourg (EMD)

En del barnevernssaker har i de senere år blitt innklaget til menneskerettsdomstolen. Kun noen få av sakene er avgjort foreløpig, men det har vært noen tilfeller hvor Norge har fått kraftig kritikk fra nevnte domstol. I denne instansen og i Europa forøvrig kan det virke som om det biologiske prinsippet går langt foran barnas beste / barnas egne rettigheter.

Norge må nok rette seg etter dommene fra domstolen, og jeg er redd at dette ikke vil være til barnas beste. Negative dommer fra nevnte instans kan godt medføre at norsk barnevern blir satt tilbake i tid. Jeg er sterkt skeptisk til domstolens partiskhet med biologiske foreldre.

 

Via media og “barnevernhatere” høres det av og til ut for at en “crazy” saksbehandler sitter alene på sitt mørke og lukkede kontor og tar en masse dårlig begrunnede beslutninger. Det høres nesten ut for at barnevernsarbeiderne kun er ute etter pur faenskap og å utøve syk maktmisbruk. Hvilken makaber glede skulle en barnevernansatte saksbehandler ha av å ta fra foreldre barn uten noen god grunn?

Selvsagt er alle slike konspirasjonsteorier rundt barnevernet langt fra sannheten! Ofte er det aktivt teamarbeid, observasjoner, hjemmebesøk, forsøk med mindre tiltak, sakkyndige vurderinger osv. som ligger bak beslutningene som foretas. Ved langvarige omsorgsovertakelser må Fylkesnemnda inn i bildet, og det er muligheter for å bringe saker inn for retten hvor advokatene gladelig står klare til å valse ned barnevernet. Komplekse og grundige prosesser med mange personer involvert ligger til grunn før alvorlige tiltak blir iverksatt.

Heldigvis for barnas beste kan ikke barnevernet forsvare seg ute i media. De ansatte kan ikke snakke åpent om enkeltsaker og enkeltpersoner, da deres taushetsplikt (gradert informasjon) hindrer dette. Heldigvis er det strenge regler rundt personvern og verning av privatlivets fred for det enkelte barn. Barna er en svak gruppe og må beskyttes mot grafsingen til media og andre forståsegpåere. Slik må og bør det være.

Personlig er jeg redd for at all kritikken som har blitt retter mot barnevernet i den senere tid gjør dem redde for å gripe inn ofte og tidlig nok. Barnevernet følges med argusøyne av media, kritikere, foreldre, forståsegpåere og ikke minst advokater. Dette kan bidra til en viss handlingslammelse for barnevernet som igjen går ut over barna og de unge. Det er slettes ikke rart at enkelte saksbehandlere vegrer seg for å sette i verk kraftfulle tiltak da dette kan være starten på et kjør uten like mot den stakkars ansatte barnevernsarbeideren.

Nei, det er nok heller et problem at barnevernet ikke griper kraftig nok og tidlig nok inn. Barnevernet er ikke noe man skal frykte for dem som tar seg normalt bra av barna sine. Påstander om at enkelte må leve med konstant frykt for at barnevernet ved hjelp av politiet skal komme å “kidnappe” barna uten grunn blir bare useriøst tullball.

Jeg ser ikke noe behov for en stor endring eller revolusjon innenfor barnevernområdet, og jeg kan ikke i det hele tatt forstå at noen i fullt alvor vil ha barnevernet nedlagt. Barnevernet er neppe så ute av kontroll som enkelte motstandere vil ha det til. Min hypotese er og blir at vi har et tålig bra barnevern i Norge.

FNs barnekomité og barnekonvensjonen

FN mener fortsatt at Norge bryter barnekonvensjonen på enkelte områder, blant annet innenfor omsorgsovertakelser i barnevernet. Alternative hjelpetiltak benyttes for lite, etnisk forskjellsbehandling, søsken blir ikke plassert i samme fosterhjem og henting av barna etter akuttvedtak skjer noen ganger på en for brutal måte.

Likevel velger jeg å stå fast med min hovedkonklusjon om at vi har et bra fungerende barnevern og gode oppvekstsvilkår for barn flest. (Muligens er det Norge som gjør ting på rett måte, og andre sammenliknbare land som gjør feil? Muligens er det Norge som ligger lengst framme i en fornuftig barnevernspolitikk?)

Kilde: Aftenposten: Norge bryter fortsatt barnekonvensjonen. Fem områder hvor det svikter. (Geir Kjell Andersland, fylkesnemndsleder og politiker for Venstre).

 

Via media hører vi om utenlandske protester mot det norske barnevernet. Kritikken kommer etter at barnevernets omsorgsovertakelse rammer personer som opprinnelig kommer fra disse landene. Ofte bygger denne kritikken på manglende kjennskap til hvordan norsk barnevern og Norge fungerer. Videre forstår de neppe norsk kultur og norsk offentlig system. I mange land er det stor mistillit og skepsis til det offentlige, mens i Norge er det i hovedsak ikke slik. Offentlige etater gjør normalt sett en god og ryddig jobb som ikke bidrar til å skape mistillit blant folk flest.

På nettet (diskusjonsfora, nettsider og sosiale media) florerer det med tullete støtteerklæringer for biologiske foreldre og ikke minst hatgrupper mot barnevernet. Jeg har sagt det før og gjentar det så gjerne: Folk er alt for lite kritiske med sine støtte- og protesterklæringer. Det blir mye følelser og lite fakta. Nordmenn begynner snart å oppføre seg like dumt som stereotype amerikanere.

Enkelte uttrykker med stor overbevisning på nettet (kommentarfelt, sosiale medier osv.): “Stopp barnevernet”. Jeg vil heller si det helt motsatt: “Stopp barnevernshaterne” og “Stopp hetsen mot barnevernet”. Barnevernet gjør en særdeles viktig jobb. Mye dårlig begrunnet hat, hets og tullball mot barnevernet spres via nettet, samt via konspirasjonsteorier. Norge er slettes ikke en lovløs “forbryterstat” mot barn og menneskerettigheter.

Ekstra skuffet blir jeg over at profilerte kristne og kristenledere kaster seg inn i debatten og støtter 100 % opp rundt (biologiske) foreldre som står i fare for å bli fratatt sine barn. Hvordan kan disse kristne støttespillerne vite nok om sakskomplekset til å kunne hevde at barnevernet tar feil mens de biologiske foreldrene har rett og er engler? Alle foreldre er ikke gode og snille mot sine barn, og dette gjelder også blant kristne foreldre med biologiske barn. Enkelte er uegnet til å ha omsorg for barn enkelt og greit. Barnevernet er mye bedre til å vurdere dette enn noen “gladkristne tullebukker”.

Jeg har lagt merke til engasjementet med negativt fortegn fra Kristenkoalisjonen (Kristen Koalisjon Norge, KKN) og Søkelys (og til dels MorFarBarn). Spesielt Jan-Aage Torp og Kristen Koalisjon Norge har hatt den reneste “vendettaen” (“blodhevn”) mot norsk barnevern. Det overdrives med svartmaling, og statistikk og fakta misbrukes og/eller gjengis feil for å støtte deres “verdensbilde”. Kampen til KKN slik jeg ser det er ensidig, subjektiv og dårlig begrunnet. De hevder at de tjener evangeliet og jobber for Jesus, men de vil ikke at barn som har opplevd omsorgssvikt skal få hjelp. Uforståelig todelt syn dette her!

KKN hevder: “Vi står med familiene.” Joda, de kjemper for et visst ubalansert voksenvern, men barnevernet er det verre med. Noe “sløvt” at andre kristenledere samt media bare lar alt dette passere i stillhet uten motsigelser, dvs. stilletiende er de med på å legitimere galskapen fra KKN sin side.

Torp allierer seg blant annet med ekstreme organisasjoner og personer i Polen m. m. Jeg tviler sterkt på at polske regler og tenkesett er noe for oss nordmenn å ta etter. Jeg anser i hvert fall ikke dette landet som noe moderne og bra ideal for oss når det gjelder barnevern og barns oppvekstvilkår, og ting tyder på at demokratiet mer eller mindre er på hell i Polen.

Et knakende bra innlegg MOT barnevernsvåset til KKN er dette:

Min kommentar til innlegget:

  • Muligens kanskje kan enkelte deler av barnevernet forbedres noe, men jeg tror absolutt ikke KKN-gjengen med venner er de rette personene til å bistå i dette arbeidet. Deres konspirasjonsteorier, usannheter og ensidige saksdekning gagner ikke saken.

Kristen Koalisjon Norge (KKN) og barnevernskampen

Et meget interessant og velskrevet innlegg med høy grad av objektivitet:

Nedenfor følger en “salig” blanding av sitater og fri gjengivelse (og mine fortolkninger) av innholdet fra innlegget:

  • Omhandler pastor Jan-Aage Torp og “folkebevegelse” eller mer enmannsforetaket Kristen Koalisjon Norge (KKN).
  • KKN er en plattform for nettverksbygging rundt konservative, patriarkalske «familieverdier, inkludert en intens og aggressiv kamp mot norsk barnevern.
  • Noen allierte:
    • Den ekstreme, katolske organisasjonen Ordo Iuris i Polen og de norske psykologene Einar C. Salvesen og Joar Tranøy.
    • En demonstrasjon i samarbeid med “Verdipartiet” har blitt annonsert, og dette partiet fortoner seg som teokrati light.
    • Henter også støtte fra “familielobbyen” i religiøst konservative, politisk ny-autoritære miljøer i Øst-Europa. Lobbyen er en brokete forsamling eller allianse.
    • Torp forsvarer den polske konsulen Slawomir Kowalski (norsk UD nettopp har erklært ham “persona non grata”, uønsket i tjeneste i Norge pga. sin truende oppførsel).
    • Torp skal visstnok på besøk (“studietur”) til Ungarn. Statsminister Viktor Orbán, det nasjonalkonservative Fidesz-partiet og politikken i landet som vil bygge ned demokratiet er visstnok forbilder å se opp til.
    • KKN har foretatt diverse kontroversielle prisutdelinger.
  • Pressens oppgave bør være å titte Torp og organisasjonen i kortene.
  • I det siste har Torp også angrepet avisen Norge I DAG (og indirekte Finn Jarle Sæle), så muligens har han mistet en tidligere alliansepartner?
  • Det mest bekymringsfulle er den svartmalingen av norsk politikk og samfunnsliv som deles i sosiale medier til utenlandske lesere. (KKN og Torp har MANGE følgere i sosiale medier.)
  • Han har kommet med kraftige angrep og sterkt kritiske uttalelser mot Erna Solberg og Kjell-Ingolf Ropstad.
  • Støttespiller med Inger og Jan Hanvold, TV Visjon Norge.

Forfatteren mener neppe at barnevernet er ufeilbarlige eller bør spares for all kritikk. Imidlertid blir det helt feil at KKN-lobbyen skal “styre showet” og påvirke debatten. Hvis denne gjengen blir hørt på kan dette medføre at norsk barnevern bringes tilbake til «steinalderen». Det blir vel også mer et diktatoriske voksenvern enn et reelt barnevern.

Hjelpes meg! KKN står også bak noe de kaller for “Ombudsman for familien – Ombudsman i Norge”. Tjenesten går ut på at de engasjerer seg i barnevernssaker (omsorgsovertakelse) på de biologiske foreldrenes side, med sin støtte og hjelp. (Og ja: De kaller det for Ombudsman, dvs. mann med en n, altså feilstavet.)

At de har fått med seg noen fageksperter på laget forundrer meg ikke så veldig mye. Det finnes masse “rart” og “rare eksperter” også innenfor psykiatere, psykologer, pedagoger, atferdseksperter, jurister og andre sakkyndige / faglige profesjoner.

KKN med Jan-Aage Torp i fronten hevder at det er en anti-familiebevegelse som preger samfunnet og myndighetene. Nok en gang utvises klokketro på at en biologisk dysfunksjonell kjernefamilie med alvorlig omsorgssvikt er bedre for barnet enn en omsorgsovertakelse. A4-familieliv og voksenvern er viktigere enn barns beste. Barnevernet og Fosterhjemstjenestene er nok bare “herk” i hans øyne, instanser som bryter opp familier.

At Jan-Aage Torp skal framstå som ekspert på barnevern blir helt totalt feil og lite troverdig. Den mannen er ikke den rette å snakke om barn, barns oppvekstsvilkår og barnevern. Grunnen til dette er det vi har fått høre om sønnens oppvekstsvilkår – Anders Torp – med det som vel må kunne kalles for åndelige overgrep.

Også greit å lese: Fri tanke (HEF): Norske kristne knytter bånd til barnevernsmotstandere og øst-europeiske nasjonalkonservative. Ellers har jeg skrevet mer om Kristen Koalisjon Norge (KKN) og Jan-Aage Torp i en tidligere artikkel.

Også verdt å kaste et blikk på:

Også i denne artikkelen er Kristen Koalisjon Norge (KKN) og Jan-Aage Torp nevnt. Fra oppsummeringen tar jeg med meg følgende avsnitt:

  • “Det er også spesielt å se at det hentes støtte fra talspersoner og organisasjoner i utlandet som er i sitt vesen er antidemokratiske, som er imot abort, kvinnefrigjøring, skilsmisser og religionsfrihet. Dette er mennesker som ikke har barnas beste i tankene eller av menneskerettigheter, eller de er opptatt av det i den grad det tjener deres egne interesser. Det er rimelig spesielt å være vitne til at personer og aktivistgrupper fremstår som nyttige idioter for myndigheter og organisasjoner i land som har en vesentlig dårligere track record hva gjelder å etterleve menneskerettighetene enn det vi har. “

 

Noen hevder at barnevernet er spesielt etter å ta kristne foreldre (troende, religiøse). Dette er i hovedsak tull og vås. Barnevernet griper ikke inn før det er snakk om en større form for omsorgssvikt. Imidlertid er jeg selv skeptisk til at barn skal få lov til å vokse opp i familier som er ekstremt religiøse som bikker over mot det fundamentalistiske, f. eks. hos foreldre og familier innenfor den ekstrem-karismatiske leir.

Ekstremt religiøse – det være seg kristne eller muslimer – bør gås ekstra godt etter i sømmene. Åndelig voldtekt i form av alvorlige skremsler om helvete og “åndelige fyllefester” er ikke noe mindre barn bør oppleve eller være del av. Mentale overgrep mot barn i religionens navn eller religiøs skadelig påvirkning av barn bør absolutt ikke bli akseptert, og da heller ikke i kristendommens eller Bibelens navn. Religiøst baserte overgrep mot barn har vel ofte blitt oversett eller bagatellisert.

Mer kritikk av barnevernet fra Jan-Aage Torp og hans allierte

Jan-Aage Torp og Kristen Koalisjon Norge (KKN) gir seg ikke med kritikken av norsk barnevern. De har nemlig klart å få med seg verdens ledende kristne TV-kanal i kampen mot norsk barnevern, dvs. The Christian Broadcasting Network (CBN) og deres CBN News. Jeg “låner” følgende Facebook statusoppdatering fra Levi Fragell lagt ut 19.07.2019:

Norsk barnevern – et system av ondskap?

CBN News sin egen dekning av saken:

Psykologen Einar Salvesen er med på “showet”, og det hevdes at barnevernet har blitt et system av ondskap. Hele barnevernet bør visstnok nedlegges ifølge “ekspertene” til Jan-Aage Torp. Litt av en drittpakke mot norsk barnevern, og snakk om å bidra til å svekke Norges omdømme i utlandet basert på en fantasisak og en konspirasjonsteori. Barnevern er fortsatt svært viktig, og ikke kun foreldrevern og voksenvern som den her gjengen ønsker seg.

Jeg blir rett og slett matt av slikt vås.

 

Og det finnes også mer og annen kritikk av barnevernet ute på det store nettet:

Vektertårnet – Om barnevernet

I forbindelse med artikkelen “Guds straffedom, dommedag og endetid” har jeg nevnt bloggen Vektertårnet. Den eller de som står bak nevnte “gullkorn-blogg” har også sine konspirasjonsteorier (konspirasjonsinspirerte meninger) om det norske barnevernet. F. eks. i denne artikkelen:

Noen momenter:

  • Det hevdes at Stortinget har låst seg inn i en boble og nekter å prate eller å diskutere om barnevernet, noe som visstnok er udemokratisk politikk og som tyder på at myndighetene skjuler noen ting her.
  • Statens barn nevnes. Barn læres opp til å være lydige mot staten, og ikke mot sine foreldre.
  • Nyutdannede barnevernspedagoger blir ferdig indoktrinert i marxistisk og sosialistisk ideologi.
  • Stasi-byråkrat nevnes, med myndighet til å ødelegge en hel familie.

Hjelpes meg. Det blir så søkt at det nesten blir morsomt.

Forfatter av innlegget utviser ikke all verdens mye kunnskap om området som vedkommende uttaler seg om. F. eks. er barnevernet kommunalt, og ikke statlig som innlegget insinuerer. Når en omsorgsovertakelse finner sted blir barna som oftest plassert i private hjem (med tilsyn og oppfølging etc. fra det kommunale barnevernet) og ikke på statlige institusjoner.

Instanser slik som fagorganet/fagdirektoratet Bufdir (Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet), Bufetat (Barne-, ungdoms- og familieetaten), Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker og Fosterhjemstjenester er statlige. Det er rett nok. Rammer, retning, lover og regler settes av det politiske, men i det daglige er slike instanser ikke direkte politisk styrte på detaljnivå.

 

Kampen mot det “slemme” norske barnevernet: Det påstås at barnevernskritikerne engasjere seg for dem som urettmessig har blir “forfulgt” av det norske barnevernet. Jeg vil nå heller hevde at det enkelte av de mest ekstreme aktivistene driver med er hat, hets, undergraving av autoriteten til barnevernet, latterliggjøring av kvalifisert personell og offentlige tjenestemenn i en viktig avdeling/etat. En og annen psykolog (ekspert på psykologi) er også med i “hylekoret”, noe som vitner om dårlig dømmekraft.

Det blir tull og vås når aktivistene påtar seg offerrollen og påberoper seg å ha blitt utsatt for uberettiget kritikk når noen sier imot dem. Barnevernhaternes forfølgelse og uberettigede kritikk av barnevernet ser jeg ingen grunn til å støtte opp om. Integritet meg her og der. Barnevernet på sin side driver IKKE med planlagt og ubegrunnet forfølgelse av norske foreldre.

Feilvurderinger innenfor barnevernet kan finne sted. Litt selvkritikk og kritisk blikk mot egen virksomhet kan være fornuftig innenfor barnevernet. Likevel er det liten grunn til å dømme hele barnevernet nord og ned. Vandetta mot norsk barnevern fører ikke noe bra med seg, og det hjelper ikke barna som ikke har det bra. Barna trenger beskyttelse mot skadelige omgivelser, manglende muligheter for utvikling og omsorgssvikt, uavhengig av hva aktivistene mot barnevernet måtte mene.

For balansens skyld gjengir jeg følgende sitat fra Gro Hillestad Thune sitt innlegg på DagensDebatt.no:

  • “…norske myndigheter og politikere lider av alvorlig berøringsangst i møte med alle former for kritikk av barnevernet.”

Det beste for et barn er ikke for enhver pris å bo hos sine biologiske foreldre. Blodsbånd løser ikke alle problemer. Barn fortjener en god og trygg oppvekst med masse omsorg, empati, støtte og kjærlighet. Når enkelte foreldre ikke er i stand til å innfri dette bør barnevernet gripe inn. Naivt syn på dette med biologiske barn og blodsbånd slik som stiftelsen MorFarBarn forfekter tar jeg sterk avstand fra.

Mantraet om familien først, familien er samfunnets viktigste grunnstein og at familien er det mest verdifulle vi har provoserer meg innimellom. I utgangspunktet er jeg jo selvsagt enig, men i en del tilfeller er den biologiske familien mer til skade enn til glede for et barn.

Omsorgssvikt kan påføre barn store fysiske og/eller skader, og helse samt utvikling kan settes i stor fare.  Omsorgssvikt kan deles inn i fire grupper:

  • vanskjøtsel (mangel på omsorg)
  • fysiske overgrep
  • psykiske overgrep
  • seksuelle overgrep

Også for barnevernet er det siste utvei og det sitter langt inne å gripe inn med omsorgsovertakelse. Selvsagt må det foreligge alvorlig omsorgssvikt (grov vold, rus, seksuelt misbruk, overgrep, alvorlige psykiske problemer, psykisk mishandling, grovt manglende omsorgsevne etc.) før et barn fjernes fra sin familie og sine foreldre. Barnevernet vil i mange saker hvor det ikke står om liv og død først prøve mildere tiltak, men når dette ikke fører fram kan omsorgsovertakelse i enkelte tilfeller bli den beste og eneste løsningen. Det kan da være snakk om fosterhjem/fosterforeldre og i enkelte tilfeller institusjonslignende opphold.

Det har beklageligvis vært noen tilfeller der barn og unge som har blitt flyttet fra sine opprinnelige hjem til fosterhjem / institusjon har blitt utsatt for overgrep og/eller omsorgssvikt i sitt nye hjem. Heldigvis er dette noe som bare unntaksvis inntreffer. Normalt sett får fosterbarn det mye bedre i sine nye hjem med god omsorg, selv om traumer og opplevelser kan skape problemer for barna i mange år. Alt i alt er det mange barn og unge som har fått god hjelp i sitt liv av barnevernet, og det foreligger mange suksesshistorier etter omplassering.

Det hevdes at akuttvedtak og akuttplasseringer benyttes litt vel ivrig i deler av barnevernet. Slike virkemidler skal i utgangspunktet kun benyttes i svært spesielle situasjoner (nødssituasjoner) hvor det virkelig er akutt fare for liv og helse til barnet. Barna kan nok oppleve slike situasjoner som litt vel bråe, plutselige og traumatiske uten muligheter for å forberede seg på det som skjer.

Muligens kan det være noe sannhet i den kritikken at akutte virkemidler benyttes litt vel ofte, men samtidig kan det i en del tilfeller være nødvendig med kjappe inngrep for å redde barn og unge ut av uutholdelige situasjoner. Akuttplasseringene og langtidsplasseringene skal videre godkjennes i fylkesnemndene, noe som skal sikre kvalitet og en “second opinion” på det som skjer.

Det virker som om enkelte er lite opptatt av barnevern. Det er visstnok viktigere med voksenvern og å ikke tape ansikt. Enkelte vil ikke ta innover seg de harde realitetene rundt hvor dårlig enkelte voksne kan oppføre seg overfor barn. Ikke alle barn får en trygg og god oppvekst med nødvendig oppfølging og stimulering hos sine biologiske foreldre.

Enkelte kritiserer barnevernet for å ikke yte tilstrekkelig med støtte og hjelp til biologiske foreldre som står i fare for eller har mistet omsorgen for sine barn. Slik kritikk blir bare tull og vås i mine øyne. Barnevernet skal tjene og støtte barna, og ikke de voksne. Vi har et barnevern, og ikke et voksenvern.

Det som bekymrer meg mest er alle de barna som ikke får hjelp eller som får hjelpen alt for seint. Enkelte vegrer seg for å levere inn bekymringsmeldinger når de ser at barn og unge ikke har det bra. Jeg er også noe skeptisk til hvor flinke skoler og barnehager er til å se etter tegn på omsorgssvikt. I hvert fall lærte jeg lite om slikt i min pedagogiske utdannelse. Barnevernet på sin side prøver også ofte relativt milde tiltak først før de alvorlige og noen ganger nødvendige inngripende tiltakene settes inn (omsorgsovertakelse m. m.). Nødvendig bevisbyrde for å igangsette sterke tiltak er forresten også ganske så stor.

Tar det aldri slutt, og er det mulig å starte i mer feil ende enn det regjeringen gjør? September 2017 vil regjeringen sette barnevernsansatte på skolebenken for å “heve kvaliteten” på jobben de gjør. Målet er blant annet færre omsorgsovertakelser og dermed færre i fosterhjem.

Personlig mener jeg dette er helt feil vei å gå. Tvert imot er min hypotese at det er store mørketall og at enda flere barn burde ha blitt skilt fra sine biologiske foreldre. Omsorgsovertakelse kan være en bra ting for barn som slettes ikke har det bra i sine biologiske hjem. Kursing av barnevernansatte vil ikke redusere antallet barn som har det fælt i sine opprinnelige hjem.

Stolt av norsk barnevern

Jeg registrerer september 2018 at vår barne- og likestillingsminister Linda Hofstad Helleland har et fornuftig og balansert syn på norsk barnevern. I hennes innlegg blant annet gjengitt i Dagbladet med tittelen “Barnevern – Jeg er stolt av norsk barnevern” sier hun mye positivt og bra om barnevernet. To sitater fra nevnte innlegg:

  • “Barnevernet i Norge er blant de fremste i verden til å ivareta og beskytte barn. Ansatte i barnevernet fortjener honnør og ikke daglige trusler for den krevende jobben de gjør.”
  • “Jeg tåler godt å stå i kritikken fordi jeg vet at andre land vil komme etter når det gjelder å sette barns rettigheter først.”

For en gangs skyld – sett kryss i taket! – er jeg helt enig med et politisk innspill fra en Høyre-minister.

 

Det er totalt uakseptabelt at noen riser sine barn med begrunnelse i f. eks. religion. Konsekvensene i form av skadevirkninger er alt for store til å kunne godta slikt. Autoritær barneoppdragelse med fysisk avstraffelse (vold) og tukting kan vi ikke ha noe av i et sivilisert land som Norge. Foreldre med utenlandsk opprinnelse må på dette området tilpasse seg norske regler og levesett og de vil eller ei.

Av og til blir jeg fortvilet over hvor mye bedre vern det er for dyr enn for barn. Dyrevern og dyrebeskyttelse kan det virke som om det er mer forståelse for i samfunnet. Hvis et dyr blir behandlet dårlig er det ramaskrik i media. Hvis et barn blir behandlet dårlig og barnevernet griper inn dømmes barnevernet nord og ned i media og blant forståsegpåere.

Av og til lurer jeg på hvorfor enkelte velger å få seg barn? Er barna bare “arbeidsuhell”? Enkelte foreldre har ikke “tid”- tidsklemma – til å følge opp barna sine tilstrekkelig. Noen klager og syter støtt og stadig over barna sine, til tross for at de er høyst normale og oppfører seg som forventet av barn.

Enkelte mistenker jeg kun til å ville ha barna som gallionsfigurer. Barna benyttes til stolt framvisning når det passer seg, mens barna ellers nesten blir glemt og i stor grad blir overlatt til seg selv så lenge de oppfører seg noenlunde greit. Har enkelte fått barn bare for å vise fram overfor andre at man er en vellykket A4 kjernefamilie?

De som er imot ny bioteknologi (sæd- og eggdonasjon) og surrogati pleier ofte å bruke argumentet: Det er ingen menneskerett å få egne barn. Jeg synes også det bør være slik at det slettes ikke er en menneskerett å få beholde barna. Noen ganger må barnevernet helt legitimt kunne gripe inn med omsorgsovertakelse når ting går over stokk og stein i et hjem.

Enkelte er alt for godtroende og naive om andre (naboer, venner, bekjente osv.), og vil nødig bidra med bekymringsmeldinger til barnevernet eller på andre måter bry seg om barn som har det vanskelig. Det er i utgangspunktet en fin egenskap å tro det beste om andre, men enkelte foreldre evner ikke eller vil ikke barns beste.

En vanskelig del av barnevernet er alle naboer og forståsegpåere som tror at de vet best. I en del tilfeller mener enkelte slik at de biologiske foreldrene er helt fantastiske, og de ser ikke noe behov for inngrep eller tiltak, eventuelt omsorgsovertakelse, overfor barna. Selvsagt er slike støtteerklæringer ofte basert på begrenset innsikt / oversikt og følelser.

De selvoppnevnte “bygdedomsstolene” mot barnevernet: “Ingen” i lokalsamfunnet og den utvidede vennekretsen / bekjentskapskretsen forstår hvorfor barnevernet griper inn og tar fra den “kjekke” familien barna. Barnevernet er den store stygge ulven som dømmes nord og ned, selv om man vet lite om saken sett fra denne etatens side. Det er slettes ikke alltid at barnas beste står i sentrum for bygdesladderet (bygdesludderet) og bygdeforsvaret for de biologiske foreldrene.

Enkelte vil ikke ta inn over seg ondskapen og omsorgssvikten enkelte barn kan bli utsatt for fra sine egne biologiske foreldre. Dårlige foreldre kan opptre helt ok overfor andre voksne, uten at dette sier noe om hvordan barna blir behandlet.

For å si noe negativt om barnevernet eller egentlig om “blårussen” som sitter over barnevernet og beslutter:

Noe jeg er skeptisk til innenfor barnevernets område er den sterke økningen i bruken av private velferdsprofitører for å få løst diverse oppgaver (bokollektiv osv.). Via offentlige anbudsrunder blir private aktører hyret inn for å gjøre oppdrag for sektoren, og dette har blitt lukrativ business for kommersielle barnevernstjenester/tilbydere. Det er ikke alltid at disse aktørene er tilstrekkelig opptatt med å yte de beste tjenester (kvalitet), da pengene taler og råder.

Et annet “hull i systemet” kan se ut for å være et tilstrekkelig og forsvarlig ettervern for barnevernsbarn etter fylte 18 år. De kan få noe hjelp – hvis de selv ønsker – fram til de er 23 år gamle. Likevel kan det se ut for at det er noen svakheter med dette systemet og litt tilfeldigheter som råder. Dessuten er det heller ikke alle som er klare til å stå på egne bein etter fylte 23 år.

Oppdatering om ettervern: Regjeringen med statsministeren i spissen lovet desember 2018 at retten til ettervern for barnevernsbarn skal gjelde fram til 25-års alder. Aldersgrensa blir altså foreslått hevet i et høringsnotat i forbindelse med forslaget til ny barnevernlov, hvor den nye loven ikke har trådt i kraft når dette skrives. Loven vil bli sendt ut på høring i 2019. Oppdatering 04.04.2019:

Høringsfristen rundt ny barnevernslov gikk ut august 2019. Så spørs det bare hva som blir det endelige resultatet.

Noe det kan stilles spørsmålstegn med er psykologene og deres psykolograpporter og sakkyndige vurderinger. En del av dette arbeidet må definitivt være av tvilsom kvalitet. I samme sak kan samme barn bli analysert av to ulike eksperter med helt ulikt utfall. Enkelte psykologer ser ut til å vegre seg for å komme med en knusende dom over oppvekstvilkårene til et barn. Dette at enkelte psykologer “blunder øynene” og sier at det er lite eller ingenting kritikkverdig med oppvekstvilkårene kan medføre at tiltak kommer alt for seint i gang. Noen ganger prøves det også alt for lenge milde tiltak (med liten grad av evaluering av framdrift) som slettes ikke fører fram.

En ting som er noe bekymringsfullt er hvor mange barn og unge som får diagnosen ADHD. På en del av dem er nok diagnosen korrekt, men jeg er redd for at den ikke alltid stemmer. Dårlige eller utrygge oppvekstsvilkår med omsorgssvikt kan nok i noen sammenhenger bidra til en ikke-normal oppførsel blant barn og unge som kan minne om ADHD. Det skulle nok ha vært satt mer søkelys mot oppvekstsvilkårene og situasjonen i det enkelte hjem (omsorgssvikt m. m.) enn å bare dele ut på medisinske eller psykiske diagnoser over en lav sko.

Rammene og arbeidsforholdene til de ansatte i barnevernet er neppe alltid helt optimale eller tilstrekkelige. Januar 2019 melder NRK at ansatte i barnevernet landet over gjør opprør mot Erna på sosiale medier, med hashtag / emneknagg #heierna. Blant annet skrives det i artikkelen:

  • “Det er et opprør på gang på grasrota i barnevernet. Saksbehandlere i det kommunale barnevernet landet over krever bedre forhold på jobb for å kunne hjelpe barna på en verdig måte.”

Desember 2018 har det vært litt søkelys på svakheter med barnevernet. Det har blitt gjennomført risikovurderinger / risikoanalyser, og det har blitt funnet alvorlige og betydelige avvik i 18 % av kommunene (hver femte kommune, 75 stk. totalt). Avvikene eller det som ikke er oppfylt i kommunene er forhold slik som: Tilsynskrav fosterhjem, oppfølging og kontroll i fosterhjem og fristbrudd i undersøkelsessaker.

Slike avvik overrasker ikke meg da det har mye å gjøre med hvor mye penger som bevilges (bevilgninger) og viljen til lokalpolitikerne til å gjøre barnevernstjenestene gode i den enkelte kommune. Videre går avvikene på at barnevernstjenestene gjør for LITE og ikke for MYE som en del aktivister hevder.

Normalt sett anser jeg ikke nettsiden Søkelys (sokelys.com) som noen pålitelig nyhetskilde, men det er nok grunn til å tro at det faktisk nesten foregår en “krig” anti-barnevernmiljøene seg imellom. En del av motstanderne mot barnevernet er nok en noe brokete forsamling med kranglevorne personligheter.

I artikkelen er det også lenker til diverse grupper og sider som jobber mot barnevernet, og spesielt kan man legge merke til at Rune Fardal sin “FamilieKanalen” (@familiekanalennorge, Family Channel – Focus on Family & Human Rights in Norway) faktisk har over 6.000 medlemmer / likere og “Barnevernet vil vi ha fullstendig fjernet” har nesten 20.000 medlemmer pr. 9. mars 2019. Skremmende at såpass mange kaster seg inn i hylekoret mot barnevernet, en etat som gjør en fantastisk og viktig jobb. Det er altså ikke bare Kristen Koalisjon Norge (KKN) som kriger mot barnevernet og er barnevernskritikere.

Søkelys: Barnevernets suksesshistorier blir bare flere og flere -tre voksne politifolk angrep 14 åring

Nettsiden Søkelys påstår selv blant annet: “Søkelys er et fritt og uavhengig organ for bibeltro kristendom….” og at de “protesterer mot ugudelig praksis i norsk barnevern….”. Denne kontroversielle nettsiden slår til igjen! 2. april 2019 publiserte de en artikkel med tittelen nevnt ovenfor.

Noen “gullkorn” av fjasete sitater fra artikkelen:

  • “Det omstridte og fryktede norske barnevernet kan notere seg for mange suksess-historier med barn som er kommet under deres “omsorg”.”
  • “Det norske barnevernet er som kjent både fryktet, kontroversielt og beryktet.”
  • “Mange foreldre her i Norge lever i dyp frykt og engstelse fordi de frykter at barnevernet, -ved hjelp av politiet skal komme og kidnappe barna deres.”

Barn har kommet under barnevernets omsorg, og det hevdes at barnevernet kan notere seg for “suksesshistorier” slik som:

  • Enkelte barn og unge har tatt sine egne liv.
  • Noen har dødd under fosterforeldres omsorg.
  • Mareritt av rus og narkotika.
  • Kriminalitet.

Vi får bare påstander og bruddstykker av historier, og ikke den fulle og hele sannheten, dybden og saksoversikten. Falske og unøyaktige nyheter og historier så det holder fra Søkelys nok en gang.

Tragiske episoder har inntruffet mens barn har vært plassert i fosterhjem eller på institusjon i regi av barnevernet. Ofte rammer tragedien ikke på grunn av barnevernstiltakene og fosterhjemmet / fosterforeldrene, men på tross av tiltakene som har blitt igangsatt. En god del barn er sterkt traumatisert FØR de får hjelp, og hjelpen i form av fosterhjem eller tilsvarende kommer i noen tilfeller for seint til å få snudd eller stoppet den negative utviklingen.

 

Så er det klart med en ny runde fra Søkelys:

Nettsiden Søkelys og deres kamp mot norsk barnevern – del 2

Den tvilsomme nettsiden Søkelys fornekter seg ikke. Nok en artikkel MOT norsk barnevern har blitt publisert 17. april 2019:

De har klart å grave fram noen negative historier fra barnevernet inkludert bilder av angivelig selvskading blant barnevernsbarn. Det nevnes ikke med et ord alle de som har fått god og nødvendig hjelp, og hvor alt går helt greit.

Skildringen har virkelig slagside i sin framstilling som kun trekker fram den ene siden. Innenfor norsk resonnerende stil ville slikt ha vært stryk pga. Ufullstendig argumentasjon hvor dekning av alle / begge sider av saken er totalt fraværende.

Igjen trekkes internasjonalt engasjement og protester inn i saken. Helt ærlig talt bør vi nordmenn være revnende likegyldige til hva utlendingene synes om norsk barnevern. Først bør de feie for sine egne dører, og de har ingen grunn til å tro at de er eksperter på og har fasiten når det gjelder norsk barnevern.

Artikkelen inneholder det som kan kalles for et sammensurium av en blanding mellom barnevernshat og religion. En del av stoffet er hentet fra andre kilder, og ikke formulert av Søkelys selv.

Det står blant annet å lese “Gud har opprettet en spesiell plass i helvete for norske barneverns-ansatte som stjeler våre barn”.

Og:

“Gud har innsatt familien (mor, far, søsken) som den naturlige rammen for det å vokse opp og bli et helt menneske. ‘Barnevernet som er en statlig institusjon bekledd av barnevernbarnas blod hvor penger og kroner og øre er langt viktigere enn barnas ve og vel.’”

Selv “orker” jeg ikke å følge med på og å lese alt hatet mot barnevernet, staten og fosterforeldre i diverse konspirasjonsteorigrupper og hatgrupper mot barnevernet på nettet (Facebook m. m.).

Nei, dette oppgulpet fra Søkelys er det ingen grunn til å ta seriøst eller å vektlegge. Dette er “kampanjejournalistikk” og aktivisme på sitt verste!

 

Selvsagt klarer jeg ikke å være helt objektiv i denne saken, men sannelig er ikke de innbitte barnevernsmotstanderne i nærheten av å være objektive de heller. Det blir fort masse følelser, løsrevne enkeltsaker (skjebner) og masse “propaganda” fra de “stakkars forsmådde” foreldrene (m/nettverk) som har mistet eller står i fare for å miste omsorgen for barn. Slettes ikke nøytralt og balansert det som presenteres, og langt fra den fulle og hele sannheten. Subjektivt så det holder og vel så det, og langt unna å være i nærheten av objektivt.

Se ellers egen artikkel der jeg har skrevet litt om PRIDE-kurset (opplæring for fosterforeldre) og om dette å være fosterforeldre. Omsorgsovertakelse, fosterhjem og dette å være fosterforeldre er viktige temaer innenfor barnevernområdet. Bufetat og fosterhjemtjenesten “reklamerer” innimellom med at “Verdens viktigste jobb er ledig!”, dvs. dette å være fosterhjem og fosterforeldre. Virkelig sant at dette er en viktig jobb som gjøres for de barna som er heldige med å få slik hjelp.

I forbindelse med påske 2019 kom Kjell Ingolf Ropstad (KrF) med en oppfordring om å få familier til å bruke litt tid på å vurdere om de skal bli fosterhjem. Et prisverdig og greit initiativ sånt i utgangspunktet, uten at han får fram all kompleksitet og utfordringer det er med å være fosterhjem og fosterforeldre. Ser imidlertid at tråden på Facebook fort ble kapret av alskens aktivister mot norsk barnevern. Masse pepper har haglet mot hans “ufarlige” lille forslag.

Jeg er enkelt og greit stolt av det norske barnevernet og systemet rundt. Jeg ønsker å slå et slag for barnevernet! Jeg satser på at de klarer å vri av seg den delvis ubegrunnede kritikken de hele tiden møter i media og blant motstandere mot barnevernsystemet. Vi trenger et bra barnevern her i landet da ikke alle foreldre er snille og gode mot sine barn! Vi trenger et aktivt barnevern og ikke et voksenvern. Stå på barnevernet, jeg heier på dere!

(Bare så det er nevnt: Personlig har jeg ingen tilknytning til barnevernet. Jeg jobber ikke og har heller aldri jobbet direkte i/for barnevernet. I forbindelse med adopsjon og som fosterforelder har jeg imidlertid hatt en del med barnevernet å gjøre.)

Lenker:




Tror ikke på samme Gud som de konservative kristne

Menighet

Tror alle vi kristne virkelig på den ene og samme Guden? Jeg har for lengst begynt å tvile på dette, og jeg er tilbøyelig til å svare nei. Min proklamasjon (hypotese) er i hvert fall: Jeg tror IKKE på den samme “guden” som enkelte konservative kristne tror på, og jeg tror heller ikke på den “guden” som ekstreme karismatikere dyrker.

Den “guden” som enkelte konservative kristne formidler framstår for meg som en lunefull ustabil psykopat av en gud, alltid klar til å dømme oss mennesker for alle små feiltrinn som utføres. Masse regler må følges og etterleves for å være en god kristen. Ingen nåde der i gården. En slik gud – “Gud” med liten g – vil ikke jeg ha noen befatning med, og jeg tror ikke på en slik gud. Denne formen for religion og religiøsitet står jeg gladelig over.

En mer korrekt overskrift til denne artikkelen kunne muligens ha vært: Jeg tror ikke på den samme guden som enkelte andre kristne tror på.

Generelt – den gamle og den nye pakt

Vi møter spesielt i det gamle testamentet (GT) i Bibelen en til tider hevngjerrig, vredens og dommens Gud. Krig, drap og dom omtales, hvor Gud til tider grep inn med forferdelige tiltak (utslettelse og død). Han druknet til og med mye av jorda og dens innhold med den store oversvømmelsen kalt syndefloden, hvor kun dem i Noahs ark overlevde.

Vi møter i samme bok, og da spesielt i det nye testamentet (NT), en Gud som er kjærlig, barmhjertig, nådig, tålmodig, rettferdig og rik på miskunn og sannhet. Enkelte kristne gjør sitt beste for å “skjule” Guds gode og positive sider, og i stedet fokuseres det alt for mye på dom, synd og dommedag.

Vi kristne lever i den nye pakt opprettet mellom Gud og oss mennesker – via Jesus. Jeg velger å tro (min tro) at Gud i hovedsak har gode tanker for oss mennesker, og at hans vrede ikke har noen stor plass i den nye pakt. Via Jesus sitt frelsesverk kan vi få tilgivelse for våre synder, og helt gratis av nåde uten at vi har gjort oss fortjent til det kan troen og frelsen tas imot. Eget kav eller alle våre forsøk på å leve prektige liv fører ikke til noe som helst.

Sær tro medfører ikke noen god markedsføring og innsalg av kristentroen. Overdreven Bibeltroskap vil i liten grad appellere til ikke-troende, da det presenteres en ustabil, gretten og dømmende “Gud” som farer med løgn og falske lovnader.

Konservative kristne og deres gud og tro

Ekstreme konservative kristne opplever jeg som svært dømmende og sneversynte som dyrker en uberegnelige Gud. Masse menneskebud og leveregler styrer den enkeltes liv. Dessuten finnes det lister med rangering av mindre og større synder. Utvalgte synder er større enn andre, og den største synden over alle er homofili tett fulgt av abort.

En del konservative kristne oppfører seg om fariseere og skriftlærde, dvs. som hyklere. Leveregler blir framsatt og (delvis) fulgt. Nåde dem som ikke lever etter disse reglene. Disse blir behørig dømt av konservativ kristen-mobben.

Kors og Bibel, illustrasjon hentet fra Christian Art.

I debatter framvises ekstrem “dømming” av liberale kristne, og selv har de svært stor tro på å ha funnet den eneste rette lære. De er belærende mot andre og påberoper seg den eneste sanne tro.

Motstandere blir kneblet av deres maktspråk. De påstår at andre som ikke tenker likt som de selv misbruker Guds navn og vil gå fortapt. De påstår å ha eneretten (monopol) på den korrekte og aksepterte fortolkning av Bibelen. De påstår å være rettroende, bokstavtro eller Bibeltro, hvor de tror at de klarer å lese Bibelen objektivt uten å tolke den.

Synder graderes, hvor homofili er den største synd. Å tro på en Gud som først skapte mennesker med homofil/likekjønnet legning for så å dømme dem til død og pine for å leve ut sin kjærlighet; Nei, en slik Gud vil jeg ikke tro på.

Det er ikke ekstreme konservative kristne sin oppgave å avgjøre om slike som meg er kristne nok eller å dele kristne i A- og B-lag. Denne dømmingen vil jeg ha meg frabedt. Dette er og blir Guds oppgave.

En del pietistiske bedehusmiljøer kan oppfattes som ganske så dobbeltmoralske. Dessuten er det ofte helt greit i slike miljøer med masse dømming og baktalelse av andre med-kristne. Sladderen, inkludert ondsinnet sladder,  har ofte gode kår i slike miljøer. Ingen tar oppgjør med slike forhold samt dyrking av mammon (pengebegjær).

Konservative kristne er gjerne opptatt av forhold slik som Moseloven (den gamle pakt), synd, frafall, avkristning, Israel, dommedag, loviskhet med leveregler og menneskebud, fordømmende forkynnelse og selvgjort fromhet. Homofili oppfattes gjerne som den optimale synd. Det er vel heller ikke helt uvanlig at enkelte av de konservative kristne har en stereotyp form for islamofobi. Fremmedfrykt og rasisme er visstnok helt ok i deres verden, og likeså er det visstnok et “must” å være politisk blå. Høyrepolitikk (borgerlig politikk) til sære partier som Partiet De Kristne (PDK) er tingen, eller til nød er visstnok KrF (Kristelig folkeparti) eller FrP (Fremskrittspartiet) godkjente partier.

Politikere og kristen tro

I forbindelse med valgkamper skal enkelte politikere overgå hverandre i å være opptatt med kristne verdier, vår kristne kulturarv og å generelt være positive til den kristne troen og kristen virksomhet. Noen av dem hevder også at de selv er kristne.

Sylvi Listhaug fra Fremskrittspartiet (FrP) har f. eks. blitt kjent for sitt fokus på kristne verdier og at hun går med farmor-korset. Hun har vel også uttrykt at hun anser seg som en troende. Jeg skal IKKE dømme om hun er kristen eller ei. Det er ikke min oppgave!

Politikken hun er med på å fronte minner lite om kristelighet. Politikken er umenneskelig og inhuman mot enkelte grupper (asyl-/innvandring), kald, nører opp under hat og med konsekvens at det blir splid, splittelser og polarisering. Praktiseringen av kristendommen og et kristent sinnelag i politikken står til stryk fra den dama.

 

Jeg nevnte så vidt Israel. Etter mitt syn kan man være en god kristen selv om man ikke dyrker landet Israel som en annen gud. Selv som kristen må det være lov til å være kritisk og skeptisk til politikken som føres av det sekulære landet eller staten Israel.

Utbrodering og fokusering på synd, dom og død har jeg lite sans for. Å prøve å skremme folk inn i Guds rike er ikke den optimale framgangsmåten. Man bør bli frelst av lyst og glede, og ikke basert på trusler om Guds straffedom, skremmende forkynnelse om endetid, fortapelse, evig pine med svovel og flammer og dommedag. Alskens konspirasjonsteorier med “kristent” fortegn gagner heller ikke rikets sak.

Strengt tatt er ofte forskjellen mellom ekstreme konservative kristne og ekstreme karismatisk kristne (ekstrem karismatikk) ikke all verdens stor. De karismatiske er mer fokusert på åndelige opplevelser, tienden og andre uttrykksformer (“moderne” møtestil) enn tradisjonelle konservative kristne, men ellers er det mye likt. Jeg er også her i tvil på om jeg tror på den samme Guden som ekstreme karismatikere tror på.

Ekstreme karismatikere og deres gud og tro

En del av dem som er ekstreme karismatikere er alt for opptatt av den hellige ånd, overåndelige opplevelser og den enkeltes personlige følelser og opplevelser med Gud. Det blir rett og slett en noe vel egoistiske tro med stadig søken etter nye og store opplevelser og happeninger.

Ofte kreves det voksendåp eller troens dåp for å kunne bli medregnet i det gode selskap. I tillegg til dåp i vann er de ofte i slike miljøer svært opptatt av å bli åndsdøpt. Og åndsdåpen blir f. eks. manifestert i form av tungetale. Hele denne pakka passer ikke for meg som barnedøpt og fornøyd med det.

Møtestilen er også ofte fremmed og upassende for meg. Det kan bli alt for mye sceneshow, sirkus og baluba i slike sammenhenger. Jeg tror ikke Gud er tunghørt og trenger at vi roper og skriker for å påkalle hans oppmerksomhet.

Teologien: En del av disse forsamlingene får på besøk tvilsomme utenlandske forkynnere, type pengepredikanter og dyrkere av herlighetsteologi. Også dette er jeg svært skeptisk til.

Etter mitt syn blir ekstreme karismatikere for opptatt av det åndelige og overnaturlige. Deres form for åndsdøpt manifestert ut i tungetale er visstnok et “must” for å kunne kalle seg skikkelig kristen innenfor enkelte av disse miljøene. Jakten på store åndelige personlige opplevelser går på bekostning av det sentrale i troen.

Velstandsforkynnere har innført mye farlig og feilaktig teologi som jeg ikke kan støtte. F. eks. er det ikke uvanlig å høre det forkynt om velsignelse og frelse mot betaling. Hvis man bare “sår rett” (gir nok penger til de rette formålene) og tror rett loves det av enkelte falske profeter et problemfritt jordisk liv med materiell velstand og god helse. Til tross for hva slike forkynnere måtte hevde: Bibelen gir INGEN garantier for himmel på jord eller et problemfritt jordisk liv for rettroende som er rause med sine gaver/offer til kristen virksomhet.

Slike miljøer framstiller ofte gud som en kraft som stadig er i pengemangel og er pengelens. Noen veldig maste kollekttaler kan bli avholdt, og nåde den som ikke gir tienden til menigheten sin. Gud hater jo gniere må en vite.

Det advares i Bibelen mot falske profeter og forkynnere. Slike falske profeter finnes det allerede i hopetall. De har ofte sin personlige agenda vel så mye som Guds rikes sak. De er opportunister og meler sin egen kake, samtidig med at lettlurte kristne støttespillere blir dratt med i deres manipulerende og kyniske spill.

Det jeg anser som viktig å fokusere på innenfor kristendommen er faktorer slik som:

  • Nådebudskapet (den nye pakt)
  • Guds kjærlighet og godhet
  • Jesus og innholdet i evangeliene
  • Troen på den treenige Gud

Det er slettes ikke nødvendig å gjøre budskapet mer komplisert med mange menneskeskapte konstruksjoner i tillegg. Jeg tror at man kan bli frelst av tro og nåde alene, og ikke basert på gjerningene man gjør. Nei takk til dømming, moralisme, leveregler og menneskebud.

Jeg synes dåp i seg selv er en fin ting, men dåpssynet er irrelevant for frelsen. Det er plass til både barnedøpte, voksendøpte og ikke-døpte i himmelen. Krangler og diskusjoner om barnedåp eller troens dåp er det korrekte engasjerer ikke meg.

Bakgrunn

Grunnen til at jeg endte opp med å skrive denne artikkelen har med debatter som verserer på Dagensdebatt (avisen Dagen) og Verdidebatt (avisen Vårt Land). Støtt og stadig ser jeg konservative kristne som hever sin røst og sier at vi andre ikke er kristne nok. Jeg begynner rett og slett å bli MØKKA lei av deres dømmende og hersende holdning med oss annerledestenkende. Hatet og dømmingen som enkelte kristne framviser overfor dem som ikke deler deres teologiske syn 100 % er ganske så skremmende.

Nå kan muligens denne artikkelen oppleves som noe dømmende overfor de konservative kristne. Det har blitt litt slik for meg at nok er nok. Dråpen som fikk begeret til å renne over er for lang tid siden skjenket slik jeg ser det. Jeg klarer ikke å bare sitte her og finne meg i maktkampen og hersketeknikkene fra de konservative kristne.

Saken over alle saker, homofili-saken igjen

  • Pastor Hans Reite i Nytt Livs Senter (NLS) i Ørsta er på krigssti (november 2017).
  • Han vil ikke ha og tar sterk avstand fra planene om en Pride Parade i Volda mai 2018.
  • De homofile og lesbiske kan drive med sitt i det skjulte, men ikke stå fram med en parade for å profilere levesettet sitt.
  • Redd for at de homofile vil kapre ungdommer fra Volda. (Egen kommentar: Akkurat som om dette å være “skeiv” smitter..)
  • Også redd for at paraden skal kalle ned forbanning over bygdene slik det skjedde i Sodoma og Gomorra.  Et homofilt levesett er visstnok så motbydelig for Gud at han vil straffe det. (Egen kommentar: En slik hevnlystig, ustabil og kalkulerende “gud” tror ikke jeg på!)
  • Han er redd for at velsignelsen blir tatt bort når en “forlater” Gud.
  • Han påstår at ingen er skapt som homofile eller lesbiske. Synd, miljø og påvirkning ligger bak påstår han.
  • Landbruksminister Jon Georg Dale (Frp) som opprinnelig kommer frå Volda har tatt til motmæle. Han sier at hans Gud er mindre fordomsfull enn pastoren sin “gud”. Utspillet til menighetslederen oppleves som en fordømming av de som velger å leve annerledes enn pastoren.
  • Reite sitt flåsete svar er at han har studert Bibelen i 45 år og synes Dale heller kan holde seg til å være landbruksminister. Pastoren påstår at han har bedre greie på Bibelen enn landbruksministeren, og poengterer at han har fått mange støtteerklæringer på sitt utspill. Min kommentar: ELENDIG forsøk på bruk av hersketeknikk!
  • Reite sier at det trenges en ny reformasjon. Ifølge ham er det alvorlig når kirka m. m. har gått imot Guds ord og åpnet opp for homofile.
  • Svovelforkynnelse og fordømmende mørkemannskristendom som nevnte pastor forkynner tar jeg sterk avstand fra!

Les mer om saken: NRK Møre og Romsdal: Kastar seg inn i homostrid i heimkommunen og TV2 Nyheter: Landbruksministeren tar oppgjør med homokritisk pastor.

Regnbueflagget

Regnbueflagget (“homoflagget”), et verdenskjent symbol for rettighetene og frigjøringskampen for LHBT-personer.

Jeg er møkka lei av enkelte kristnes fordommer og trakassering mot LBHTI-miljøet (lesbiske, bifile, homofile, transpersoner og interseksualitet). Hvem har satt oss kristne til overdommere over personer med slike legninger? Kan de ikke få fred og bli behandlet som like normale som heterofile, også i kristne sammenhenger? (Selv er jeg IKKE homofil, men jeg støtter deres kamp for kjærligheten.)

Oppdatering: “Bygde-pride” har blitt arrangert med stor suksess i Volda mai 2018. Pastor Hans Reite var visstnok på reise Israel mens arrangementet gikk av stabelen og fikk dermed ikke stukket kjepper i hjulet på markeringen.

 

Avslutning

Ja, jeg er en kristen og har min tro. Imidlertid ser det ut for at jeg tror på en helt annen Gud enn den de ekstreme konservative kristne tror på eller guden som ekstrem-karismatikerne dyrker. Jeg ønsker ikke å ha noe å gjøre med en lunefull ustabil og dømmende Gud med psykopatiske trekk. Ja til Jesus og evangeliet, nei til de konservative kristne sin Gud som bare er opptatt av å dømme mennesker og etterlevelse av masse menneskebud og regler.

Lenker til utvalgte egne tidligere publiserte artikler innenfor kategori protest kristendom:

En sentral inspirasjonskilde til denne artikkelen er diverse innlegg i bloggen Davids liv – David Åleskjær sin blogg.




Den meningsløse Gudstjenestereformen?

Kirkeillustrasjon

Jeg børster støv av en artikkel jeg skrev i desember 2011 om Gudstjenestereformen som ble innført da. Jeg skrev blant annet følgende:

Er det noen stor grunn til å rope hurra for reformen? Selv heller jeg mot svaret nei. Endringene er for små og kosmetiske etter mitt syn til å ha noen som helst stor betydning. Strengt tatt er det bare litt endringer i liturgier og uttrykksformer. Mer av det samme i en litt ny innpakning. Jeg tror neppe reformen vil føre til at særlig mange nye blir “frelst” eller finner veien til kirka.

Reform og reform. Joda, noen endringer ble det. Men ble alt til det bedre? Nei er vel i hovedsak mitt svar.

Opprinnelig artikkel, som har blitt noe oppdatert nå: Gudstjenestereformen.

 




Intet nytt å berette fra fronten

Blogging

Overskriften hentyder på at jeg ikke har hatt noe nytt å berette her på bloggefronten i den senere tid. Dette stemmer nok ikke helt overens med virkeligheten. Jeg har både publisert noen nye artikler, og ikke minst jobber jeg støtt og stadig med å flikke på og utvide enkelte av de tidligere publiserte artiklene.

Tips: I høyrestolpen her i bloggen finnes det lister over de 25 siste nye blogg-innleggende, siste 25 oppdateringer av sider og innlegg og til slutt en oversikt over de 10 mest populære innleggende og sidene.

Den kritiske mannen bak denne bloggen, Bjørn Roger Rasmussen, er støtt og stadig “på jobb” med bloggen! God lesning!

Sluttnotis, hentet fra “Om bloggen“, hvor jeg minner om:

  • “Bloggen bruker jeg blant annet til å få uttrykt mine meninger i diverse saker og ting som opptar meg. På mange måter er bloggen en ventil for meg for å få utløp for ting som irriterer meg. Store deler av bloggen blir rett og slett en protestblogg hvor jeg får uttrykt min frustrasjon.”
  • “Bloggen min havner definitivt ikke blant 100 på topp i bloggelistene her i Norge. Til det blir temaene jeg tar opp for “sære” og nisjepregede. Selv om tallene for antall besøkende ikke er imponerende høye fungerer likevel bloggen som et talerør og ventil for meg personlig.”



Tar sterkt avstand fra MorFarBarn.no!

MorFarBarn, nei takk!

I lista over ting som irriterer meg innenfor de kristne rammene har Stiftelsen MorFarBarn og deres nettside http://www.morfarbarn.no/ hatt sin plass i ganske lang tid nå. Det har ikke blitt til at jeg har blogget om dette irritasjonsmomentet før, men høsten 2015 syntes jeg at det var på tide å få det gjort. Greit å få ting ut og ikke brenne inne med det, få det ventilert ut.

Jeg har mange ganger blitt minnet om deres eksistens gjennom helsides annonser i avisen Vårt Land og via reklame på nett. Det var også noe av det samme miljøet som stod for søsterorganisasjonen “Levende folkekirke” (nå nedlagt) under kirkevalget 2015. Jeg tror nok at en slik kirke som de ønsker seg mer vil innebære en døende og utstøtende kirke for spesielt utvalgte enn en “levende kirke”.

Stiftelsen MorFarBarn provoserer meg personlig da jeg ikke fullt ut blir “akseptert” som far pga. adopsjon + fosterbarn i tillegg. Kun en biologisk A4 kjernefamilie med blodsbånd og slektskap er “fasiten” eller idealet for stiftelsen.

Stiftelsen MorFarBarn er en konservativ kristen stiftelse som kjemper for at ekteskap kun skal finne sted mellom mann og kvinne, og at alle barn skal ha rett på både en far og en mor. De er videre tydelige på at de ikke vil tillate at homofile tar seg av barn (adopsjon osv.), og de er imot donasjon (sæd og/eller egg) og surrogati. I første omgang virker dette ganske så uskyldig før jeg får tenkt meg skikkelig om. De påstår at de er en stiftelse for dem “…som ønsker å forsvare den bibelske forståelsen av ekteskap, familie og barn”.

MorFarBarn har tydeligvis en del støttespillere. På MorFarBarn.no-nettsiden ligger det et dokument som heter “Ekteskapserklæringen”, hvor utformingen/prosjektet har blitt koordinert av MorFarBarn-stiftelsen. Bak erklæringen står det ikke mindre enn 36 organisasjoner og kirkesamfunn. Det er da snakk om konservative lutherske bevegelser med venner, inkludert pinsevenner og karismatikere, samt noen katolske støttespillere.

Kirkemøtet, Den norske kirkes øverste representative organ, ble avholdt 25.-31. januar 2017 i Trondheim. På dette møtet ble vigselsliturgien som åpner for vigsel av homofile/likekjønnede par vedtatt. I denne forbindelsen var MorFarBarn igjen på banen med sine protester i form av annonser for å vise sin motstand mot vedtaket til kirkemøtet. Jeg har sett annonsene blinke mot meg med blant annet følgende budskap på blant annet Vårt Land sin nettside:

  • Ekteskapet = Kvinne + Mann
  • Mor + Far + Barn = En unik relasjon
  • Kirkemøtet har ikke autoritet til å omdefinere ekteskapet
  • Ekteskapet er Guds skaperordning for mann og kvinne.
  • Mor-far-barn-relasjonen er unik.
  • Barn har en gudgitt rett til sin egen mor og far.
  • JA til Guds skaperordning for mann og kvinne, bekreftet av Kristus.
  • JA til betydningen av mann og kvinne, mor og far.
  • NEI til handel med sæd og egg, donorer og surrogatmødre.

“Gjengen” er også på banen via annonse i avisen Vårt Land i slutten av desember 2017. I forbindelse med at vi står på terskelen til et nytt år minner de om sitt ensporede budskap som denne gangen lyder:

“Et tidløst ja-budskap

  • JA til ekteskapet som Guds skaperordning for en kvinne og en mann, undervist og bekreftet av Jesus og apostlene.
  • JA til mor-far-barn-relasjonens særstilling og unike betydning.
  • JA til barns gudgitte rett til å kjenne sin egen mor og far.
  • JA til barn som en gave, og ikke som en rettighet.
  • JA til betydningen av blodsbånd, slekt og biologisk tilhørighet.
  • JA til Bibelen som øverste autoritet for tro, lære og liv.
  • Ekstrapunkt i senere annonser: JA til biologien, barneperspektivet og Bibelen.

Sannheten går ikke ut på på dato. Sannheten er aldri en tapt sak.”

Jeg har bare en ting å si om dette budskapet:

MorFarBarn desember 2017

Huff, huff og huff!

Som far til en adoptert jente som aldri vil være i stand til å kunne spore opp sine biologiske foreldre kan jeg selvsagt ikke stå inne for deres budskap. Blodsbånd og betydningen av å ha en biologisk kjernefamilie bestående av mor, far og barn vektlegges alt for mye. Barn kan få en vel så bra oppvekst hos andre enn sine biologiske foreldre, enslige forsørgere eller hos homofile. De som er frivillig eller ufrivillig barnløse er neppe mye verdt for stiftelsen, og hele hensikten for ektefolk og ekteskap i øynene til medlemmer i slike stiftelser er vel forplantning?

Homofile foreldre-illustrasjon.

 

Etter å ha sett litt nærmere i detalj på hva de står for blir jeg kraftig provosert. De er svært opptatte av ting som: «Biologisk foreldreskap, blodsbånd og slektskap». De mener altså at jeg ikke burde ha vært far eller at jeg og kona ikke er egnet som foreldre. De som kjenner oss vet at vi i mai 2013 adopterte ei jente fra Kina, noe de tydeligvis ikke aksepterer med sitt snevre familiesyn. Vi har også et fosterbarn boende hos oss pga. vedkommende opplevde omsorgssvikt hos sine biologiske foreldre, hvor det absolutt ikke er det beste for barnet hvis det hadde blitt boende hos sine biologiske foreldre. Pga. adopsjonen og vårt oppdrag som fosterforeldre finner jeg stiftelsens meninger som svært støtende for meg personlig.

MorFarBarn, nei takk! Min Facebook-status januar 2017

 

I sitt propagandamateriell skriver MorFarBarn en del om adopsjon. I hovedsak ser det ut for at de er imot adopsjon når det er snakk om homofile (LHBT / LHBTI-miljøet) og enslige, noe som da ikke rammer meg direkte. Imidlertid har de også noen uheldige formuleringer som klarer å provosere meg som en heterofil gift adopsjonsfar. Jeg tenker da på formuleringer slik som:

  • “….Blodsbånd og biologisk slektskap er av grunnleggende betydning….”
  • “…Biologisk foreldreskap, blodsbånd og slektskap…..”
  • ” Biologisk far og mor”
  • “Gudgitt rett til sine egne foreldre” (Underforstått slik jeg leser det: Far og mor, primært sine biologiske.)
  • Ser ut at det for stiftelsen er sentralt for alle barn å kjenne sitt biologiske opphav.

Slik jeg leser det mellom linjene kan de bare unntaksvis godta adopsjon og fosterhjem.

Normalt sett er jeg noe skeptisk til medierådgivere og kommunikasjonsrådgivere. Imidlertid kunne nok stiftelsen omtalt i denne artikkelen ha trengt noen slike. Slik budskapet deres presenteres pr. dags dato er det mange som kan føle seg trødd på og støtt av budskapet de serverer. Noe av det militante språket kunne med fordel ha vært fjernet.

MorFarBarn-annonse i Vårt Land

Innledningsvis nevnte jeg helsides annonser i Vårt Land for MorFarBarn. Disse annonsene har ofte provosert meg og gjort meg sint mer enn en gang. Det har hendt at jeg i en stille protest for meg selv har revet dem ut av avisa for så å kaste dem. Noen ganger har jeg i stedet brukt tykk sprittusj for å tusje over deres budskap. Jeg blir rett og slett kvalm av hele stiftelsen og dens budskap.

Stiftelsen har klokketro på den biologiske standard A4 kjernefamilien. Det virker ikke som om det er rom fra avvik fra dette mønster hos dem. De mener tydeligvis at det viktigste er at et barn vokser opp med sin biologiske far og mor uansett. F. eks. virker det ikke som en voldelig far, psykisk syk mor eller tilsvarende er gode nok grunner til at et barn bare vokser opp med den ene forelderen (eventuelt med en ny stefar/stemor i tillegg). Å la barn vokse opp i en fosterfamilie er vel heller ikke særlig ønskelig eller akseptert hos dem.

Mantraet om familien først, familien er samfunnets viktigste grunnstein og at familien er det mest verdifulle vi har provoserer meg innimellom. I utgangspunktet er jeg jo selvsagt enig, men i en del tilfeller er den biologiske familien mer til skade enn til glede for et barn.

Av og til er ikke det beste for et barn å vokse opp med begge eller noen av sine biologiske foreldre. Sett fra mitt ståsted er det slettes ikke noen likhetstegn mellom biologiske blodsbånd og en god oppvekst. Noen ganger må adopsjon, fosterfamilier eller oppvekst hos den ene av foreldrene finne sted for at et barn skal få en god og trygg oppvekst.

Jeg er også sikker på at barn kan få mye kjærlighet hos et homofilt / lesbisk par. Dessuten kan gjerne en stemor eller en stefar bli gode omsorgspersoner, uten å ha blodsbånd mot barna. Skilte foreldre, homofile/likekjønnede eller enslige kan være gode omsorgspersoner.

For ikke-kristne må MorFarBarn sin konservative tilnærming være veldig sær og fremmed. Det som presenteres er et kaldt gufs fra en fjern fortid som de fleste nok trodd var forbi. Stiftelsen viser lite medmenneskelighet overfor ganske mange her i landet vårt. Heldigvis er det vel lite som tyder på at stiftelsen i noen stor grad vinner gjennom med sine syn og hjertesaker.

Ifølge Google opplever mer enn 40 % av barna i vårt land en oppvekst hvor sine biologiske foreldre ikke bor i sammen i hele eller deler av tiden. A4 kjernefamilie er ikke så normalt som enkelte vil ha det til.

I en ideell verden høres der fint ut med en lykkelig kjernefamilie bestående av mor, far og et barn eller tre. Imidlertid er det mange gode grunner til at det ikke alltid blir slik i virkeligheten. Den ene av forelderen kan dø, alkohol eller annen rus kan skape trøbbel eller vold i et forhold kan føre til at skilsmisse mellom mor og far er det best for barnet. I noen tilfeller kan en skilsmisse mellom de voksne og at barnet/barna i hovedsak vokser opp hos den ene forelderen absolutt være det beste for barnet. I andre tilfeller må barnevernet gripe inn og omplassere barna i fosterhjem eller på institusjon for å gi dem en trygg og god oppvekst – pga. omsorgssvikt og/eller overgrep og/eller mishandling.

I forbindelse med oppdragelse og oppvekst av barn er det viktig at foreldrene eller andre omsorgspersoner er i stand til å vise ekte empati, kjærlighet og omsorg for barna. Noen ganger er ikke de biologiske foreldrene de som er best i stand til å gjøre dette på en tilfredsstillende måte. F. eks. kan som nevnt fosterhjem, fosterforeldre eller institusjon være bra alternativer i enkelte tilfeller.

MorFarBarn.no

Enkelte biologiske foreldre som har fått barn via “naturmetoden” uten komplikasjoner tar for lett på ansvaret med å ha barn. Barna kan bli sviktet og i for stor grad overlatt til seg selv. Igjen: Takk og pris for barnevernet. De burde bare i enda større grad enn i dag gripe inn og la andre overta omsorgen. Alt for mange barn vokser opp under dårlige forhold hos sine biologiske foreldre.

Både en enslig forsørger eller f. eks. et homofilt par/likekjønnet par kan ha masse kjærlighet og omsorg å gi et barn. Takk og pris at det også er mulig for slike å bli fosterforeldre og i enkelte tilfeller også adoptere.

Noen kan ikke få barn selv og velger adopsjon eller surrogati. Noen blir gravide uten å være gift, og det er da kjempeflott at barnet likevel bæres fram og blir tatt vare på av eneforsørgeren. Det er heller ikke vanskelig å forstå at homofile / lesbiske ønsker seg barn som de kan vise sin nestekjærlighet mot.

Det er typisk å høre biologiske foreldre si at det ikke er en menneskerett å få barn. Det er så lett å slenge ut disse sårende ordene for dem som lett har fått barn via naturmetoden. Hva med alle dem som ikke kan få barn på naturlig vis? Skal slike bli straffet og bli fratatt muligheten for å bli far og/eller mor? Mange ganger kan slike personer både ha mye kjærlighet og omsorg å gi til et eventuelt barn. At enkelte benytter Bibelen og Bibeltroskap som begrunnelse for å nekte enkelte å bli foreldre klarer jeg ikke å godta enkelt og greit.

Enkelte sier som sagt at det er ingen menneskerett å få og å ha et barn, men at det er en menneskerett å ha en biologisk far og mor. Dette er bare tullball sett i mine øyne. Det som bør være en menneskerett er å få en god og trygg oppvekst, uavhengig av om det blir hos biologiske foreldre eller hos andre voksne (single, likekjønnede eller heterofile par).

Enkelte har en klokketro på at oppvekst sammen med biologisk far og mor gir en lykkelig og god oppvekst uten problemer. Det viktigste for slike blir de ytre rammene og konformiteten omkring en “lykkelig tradisjonell kjernefamilie”. Kvaliteten på foreldreskapet vektlegges ikke. Til syvende og sist er det ikke alltid barns beste og barns rettigheter som beskyttes av det store biologiske fokuset.

Når MorFarBarn-aktivister går tom for gode argumenter passer det seg bra å kunne slå i bordet med Bibelen og utvalgte (feil)tolkede vers (Bibeltro fortolkning) fra denne. Kirkelig/kristen tradisjon er også et bra halmstrå å holde i for å kunne forsvare det tradisjonelle synet. Selv synes jeg at enkelte tradisjoner er til for å brytes.

Det finnes også andre enn meg som er kritiske til MorFraBarn. Jeg fant et “eldre” innlegg på nettet fra 2009 på VG Debatt som jeg velger å gjengi:

“MorFarBarn er en kriminell organisasjon

MorFarBarn har nettopp gjort seg skyldig i kriminelle handlinger. Jeg mottok for kort tid siden en masseutsendt spam-mail fra denne såkalte politiske organisasjonen. Jeg har aldri satt meg på noen mailing-liste eller på noe annet vis, direkte eller indirekte, sagt ja til å motta e-post fra denne forstokkede forsamlingen av kristenkonservative tullinger, og jeg blir regelrett forbannet når de tydeligvis har fisket min e-postadresse annetstedsfra og benytter dette til utsending av politisk reklame. Anmeldelse leveres så snart politikammeret åpner i morgen. Måtte de råtne bak murene der de hører hjemme.”

Jeg går ikke god for alle formuleringer gjengitt ovenfor. Imidlertid “beviser” det gjengitte innlegget at stiftelsen klarer å irritere andre enn kun meg.

 

Jeg forstår svært godt at enkelte velger å satse på surrogati eller donasjon (sæd og/eller egg). Etter selv å ha adoptert unner jeg andre lykken med et barn i hus om det skjer via den ene eller den andre metoden. Det viktigste er at barnet får en god oppvekst preget av trygghet og ellers god omsorg.

Innenfor både surrogati, donasjon (sæd og/eller egg) og til dels adopsjon er det selvsagt muligheter for uønskede aktiviteter. Det kan oppstå svært så kommersiell omsetning (business/butikk) av barn. Internasjonal handel med barn/mennesker og muligheter for grov utnyttelse av fattige (hallikliknende virksomhet) har sine utfordringer og negative sider. Muligheten for spesialbestilte designbarn og sorteringssamfunnet er noen etisk og moralsk utfordrende rundt surrogati og gen-/bioteknologi. Selvsagt støtter jeg ikke opp om disse skyggesidene av medaljen. Reguleringer og kjøreregler må til. Imidlertid kan det skje svært så uheldige ting også innenfor biologien (barn for å redde ekteskapet, overgrep, voldtekt osv.).

“Tagget” MorFarBarn-annonse november 2017.

November 2017 kjører de på med annonse i avisen Vårt Land med en tabloid overskrift som lyder: “Finn fram kredittkortet og bestill drømmebabyen.”

Det blir diskriminerende, ekskluderende og nedlatende å la en sær organisasjon eller stiftelse som MorFarBarn bestemme hva som er rett og galt. Deres selektive fortolkning av Bibelen og dømmende holdning overfor andre som ikke deler deres syn har jeg ingen sans for. Alt i alt blir budskapet de presenterer et sammensurium av en sammenblanding av menneskerettigheter (slik de tolker dem) og en snever religionsforståelse. En konservativ dømmende kristendom med alt for enkle og entydig rette svar på kompliserte spørsmål presenteres, og når kristendommen ikke kan hjelpe dras menneskerettighetene inn. De bryr seg lite og ingenting om alle de menneskegrupper de tråkker på underveis.

Stiftelsen tar alle som ikke deler deres syn under en kam. Det finnes sikkert dårlige homofile foreldre, fosterforeldre eller adoptivforeldre hvor motivene for å ta til seg et barn kan diskuteres. Imidlertid er det neppe særlig bedre blant dem som får barn på biologisk måte. Det blir diskriminerende å dømme hele grupper fra å være skikkede omsorgspersoner / foreldre.

Mai 2018 er MorFarBarn v/ Øivind Benestad på farten med blant annet et innlegg på Verdidebatt.no med tittelen “Familiepolitikk på ville veier”. Det blir Stortingsflertall for endringer i bioteknologiloven som medfører at det blir tillatt med eggdonasjon og rett til assistert befruktning for enslige kvinner. Dette liker stiftelsen tydeligvis ikke, og det påstås at den norske familiepolitikken er på ville veier.

Ja, jeg er enig i at familiepolitikken er på ville veier. Imidlertid mener jeg ærlig og oppriktig at det er MorFarBarn og KrF sitt syn på familiepolitikk som er helt på ville veier og totalt galt spor. Deres virkelighetssyn begynner å bli helt avleggs, og preget av hull i hodet-politikk med redsel for det nye som vitenskapen/bioteknologien muliggjør.

Jeg er møkka lei av gnålet rundt at voksnes rettigheter til å få barn settes høyere enn barns rettigheter til å kjenne sitt opphav. Nei, nå er det på tide å ta vitenskapen i bruk der den kan benyttes. Jeg unner virkelig barneløse og/eller enslige muligheten til å få et barn eller to, selv om vitenskapen må brukes for å hjelpe til.

Selv har jeg ikke vært personlig i kontakt med stiftelsen MorFarBarn. Jeg fikk som tips fra en person at jeg burde henvende meg til dem og fortelle hvordan jeg som adoptivfar opplever deres retorikk. Der må jeg nok innrømme at jeg er feig og trekker meg unna. Jeg har dårlige erfaringer fra tidligere rundt dette å gå til konfrontasjon mot konservative kristne. Selv er jeg vel fornøyd med å ha fått ventilert ut min frustrasjon her i min egen blogg.

Stiftelsen MorFarBarn har Øivind Benestad som daglig leder. Han er presteutdannet, og har jobbet for både Norges Kristelige Student- og Skoleungdomslag (NKSS, “laget”) og Åpne Dører.

Å, nei. Er det mulig? Stiftelsen MorFarBarn “utvider” med fokus på samlivsetikk i form av ressursbanken med navnet Samlivsbanken, hvor det blant annet presenteres kursopplegg, diskusjonsopplegg og informasjon til foreldre med tenåringer i hus. Nok en gang er det et trangsynt og gammeldags syn på samliv og ekteskap som presenteres, hvor kun heterofile forhold godkjennes.

Samlivsbanken :-(

 

I tillegg til å være skeptisk mot MorFarBarn-stiftelsen er jeg også skeptisk til KrF sin foreldede familiepolitikk. En del av disse problemstillingene drøfter jeg i artikkelen “Fortsatt skeptisk til KrF”.

Noe av det samme tankegodset som MorFarBarn sysler med finnes også hos Kristen Koalisjon Norge (KKN). Med Jan-Aage Torp i spissen har de blant annet gått til “kamp” mot barnevernet gjennom sine mange konspirasjonsteorier. Ellers er de opptatt av abortsaken (kjempe mot abort) og motarbeide familieoppløsning (motstand mot homofile). Har også sett at de har slått et slag for at familien er samfunnets grunncelle, noe som er en fin teori som ikke alltid fungerer så bra i praksis.

“Til Helhet”

En liten avsporing fra hovedtemaet i denne artikkelen: Beklager stygt og sterkt språk: En grusomme og forj😡💥⚡🔇 organisasjon, nettverk eller forum er “TilHelhet”. De representerer et uønsket gufs fra fortiden, gjennom at de driver med sykeliggjøring av homofili og homofile.

Organisasjonen mener at det er mulig med helbredelse eller omvending av homofile. De vil “hjelpe mennesker med uønsket seksuell orientering” til å endre seg, dvs. seksuell reorientering. Et slikt “homoterapeutisk” fellesskap i kristen regi er uønsket i mine øyne. Organisasjoner og menigheter som støtter “Til Helhet” har jeg berøringsangst for.

Homofili er medfødt. Undertrykking av eller forsøk på å kurere driftene / “trangen” til homofili kan medføre personlige og psykiske problemer.

Jeg har ingen sans for dem som ser på homofili som en synd eller sykdom, og det er slettes ikke greit med diskriminering eller dem som på andre måter ser ned på de homofile. Å bli stemplet og dømt slik kan virke svært ødeleggende for et menneske, med potensielt store og farlige konsekvenser. Homofile er like mye verdt og ønsket i samfunnet som heterofile, og jeg anser det ikke som noe unaturlig. (Men selv er jeg heterofil bare så det er sagt.)

 

Heterofile eller homofile samlivsformer, kjernefamilie eller ei, barn på naturlig eller “unaturlig” måte, er slik jeg ser det ikke bekjennelsesspørsmål innenfor kristendommen. Slike ting har lite med selve kristentroen å gjøre, og det bør ikke være trossplittende.

Selvsagt mener stiftelsen noe om Pride og deltakelse i Pride-parader. De er mot slike ting, selv om de påstår å være opptatt av “toleranse” og har et skille mellom personer og ideologier. De har laget en plakat eller annonse med ti grunner for ikke å delta i Pride-parader (lenke til PDF-fil):

MorFarBarn: 10 grunner for ikke å delta i Pride-parader. Nei takk til den dårlige argumentasjonen mot Pride.

 

Etter at en på Facebook delte linken til 10-punktslista klarte jeg ikke annet enn å komme med et motsvar:

MorFarBarn og mitt syn på det de presenterer.

 

Hat er muligens et noe sterkt ord, men jeg liker absolutt ikke det MorFarBarn står for med sitt vas og vås. Deres trangsynthet, mangel på toleranse og diskriminerende syn provoserer meg virkelig.

Mitt motsvar blir ei liste med 10 punkter for hvorfor MorFarBarn ikke bør støttes:

  1. Et svært diskriminerende syn presenteres.
  2. Dømmende mørkemannsforkynnelse.
  3. Nedlatende menneskesyn mot enkelte grupper, og lite utvising av toleranse.
  4. Motarbeider kjærligheten.
  5. Ekskluderende.
  6. Ikke rom for enkelte til å være seg selv.
  7. Dømmende (synd og dom) og unødvendig moraliserende.
  8. Til dels misbruk (maktmisbruk, hersketeknikk) av religion og tro, inkludert Bibelen.
  9. Et ekkelt gufs fra fortiden – inkludert masse fordommer – mye av det MorFarBarn står for.
  10. Slettes ikke representativt for alle kristne det de presenterer.

Som jeg har skrevet i artikkelen “Kristne verdier – et ullent og tvetydig begrep”:

  • “Hva er det enkelte “super-kristne” innbiller seg? Tror de virkelig at de kan diktere vårt pluralistiske samfunn til å etterleve og å følge deres snevre kristne verdier, moral og etikk? Dette vil (heldigvis) feile og falle på sin egen urimelighet.”

Selv sier jeg sterkt nei takk til å bli påtvunget MorFarBarn og tilsvarende organisasjoner sitt snevre verdisyn når det gjelder familie og barn. Såkalte sneversynte “kristne verdier” som MorFarBarn står for sier jeg nei takk til.

Jeg tar sterkt avstand fra stiftelsen MorFarBarn. Deres budskap er både ekskluderende og nesten mobbende i sin framtoning mot dem som ikke støtter eller kan støtte deres A4 syn på kjernefamilie. Det blir en nedlatende tone fra dem som passer inn i stiftelsens trange rammer mot oss som er på utsiden og ikke kan bli akseptert. Å lage til slike rangeringer med A- og B-lag eller oss mot dem – inndelinger forstår jeg ikke vitsen med, og jeg kan heller ikke forstå at dette er en særlig kristelig framgangsmåte (lite rom for nestekjærlighet).

Lenker:

(Opprinnelig publisert 13. september 2015, senere utvidet og supplert artikkelen.)




Nei til TV Visjon Norge!

TV Visjon Norge, nei takk!

Visjon Norge, nei takk!

TV Visjon Norge, fysj og fy! Nei, vi trenger så aldeles ikke den usunne og forvridde forkynnelsen av kristentro + utidig pengemas (pengejag) fra TV-kanalen TV Visjon Norge! Jeg ønsker ikke å støtte opp om kanalen, og andre anstendige / “gode kristne” bør også ta tydelig avstand.

Med det bredbåndsabonnementet og den TV-løsningen og TV-pakken vi har nå – Enivest fiber og Get TV – er en av kanalene (beklageligvis!) TV Visjon Norge (riktignok valgfri tilleggskanal). Jeg har i mange år vært skeptisk til denne kanalen og tilsvarende kanaler (les: Kanal 10 Norge og GOD TV), og min skepsis har ikke blitt mindre etter å ha sveipet innom kanalen TV Visjon Norge enkelte kvelder i “nyere tid”.

Spesielt er det mye rart de sender under programposten “Studio Direkte” samt programmet “Skapende Tro”, og mangt og mye kan sies om ledelsen (Hanvold med flere) og deres teologiske ståsted, forkynnelse, prioriteringer og satsingsområder. Diverse kampanjer og møteserier med besøkende utenlandske forkynnere, “profeter” og “apostler” er også i høyeste grad suspekte (tvilsomme forkynnelse m. m.).

Jeg anser TV Visjon Norge som et til tider ekstrem-karismatisk miljø. I den forbindelse gjelder mye av den generelle kritikken mot slike miljøer som jeg har skrevet om i artikkelen “Ekstrem karismatikk, skeptisk også overfor virksomheten til TV Visjon Norge.

Denne artikkelen har blitt og blir stadig endret og utvidet. Det kommer støtt og stadig noe nytt fra kanalen og Jan Hanvold som er verdt noen nye små-kritiske betraktninger og ord. Utenlandske tvilsomme “profeter” gir påfyll til artikkelen, og ikke minst støttegruppa til “visjonen”. Det er kontinuerlig tilsig med saker og episoder fra de “visjonære”, som blir del av denne bloggartikkelen mot TV Visjon Norge.


Innledende oppsummering

Noe av min kritikk mot TV Visjon Norge og kanalens ledelse oppsummert:

  • Forkynnelsen er lite representativ for det kristne flest står for.
  • Kanalen virker mer splittende / polariserende enn samlende for kristne. Den virker splittende både teologisk/trosmessig sett og pga. valgte uttrykksformer.
  • Overdrevent pengemas, frekke tiggerbrev og forventninger om å gi (over evne) tienden + arven til kanalen.
  • Tvilsomme teologi: Forkynnelse innenfor den ytre karismatiske leir, trosbevegelse-lære, fundamentalistisk konservativ forkynnelse, spekulativ forkynnelse, herlighetsteologi, velstandsforkynnelse og/eller framgangsteologi.
  • Kanalen sympatiserer i stor grad med det som kan kalles for ekstrem karismatikk.
  • Okkultisme og New Age – det alternativ – sniker seg inn.
  • Hva slags spesialutgave de har av Bibelen som rettferdiggjør og gir dekning for deres tvilsomme forkynnelse vites ikke.
  • Vekt på tvilsomme profetier og mirakler. Muligens vranglære, og i hvert fall tvilsomme forkynnelse!
  • Forkjærlighet for utenlandske (amerikanske m. m.) “motefenomener” og tvilsomme predikanter, som kaster ut på spådommer og profetier over en lav sko.
  • I stor grad inspirert av amerikanske superpredikanter (TV- og vekkelsespredikanter).
  • Hederstitler slik som profet, apostel etc. deles ut til utvalgte.
  • Velsignelse og frelse mot betaling, og betaling for mirakler og helbredelse forkynnes til tider.
  • Til tross for hva kanalen måtte hevde: Bibelen gir INGEN garantier for himmel på jord eller et problemfritt jordisk liv for rettroende.
  • Store og ikke-holdbare lovnader om helse og velstand til dem som støtter kanalens arbeid.
  • Høyst tvilsomme forkynnelsen rundt å “så inn i Guds rike” (les: Visjon Norge) for å få belønning fra Gud (høste).
  • Overdrevent fokus på det overnaturlige og det åndelige (tegn og under).
  • Vel sterkt Israel-fokus.
  • Lite rom for å stille spørsmål eller komme med konstruktiv kritikk. Slike forsøk blir tolket som Satans angrep, eller spørsmålsstillerne blir stemplet som dumme.
  • Ikke rom for åpenhet, demokrati og ytringsfrihet. Ytringsfriheten til meningsmotstandere blir forsøkt kneblet og sensurert. På sosiale medier blir kritikerne blokkert.
  • Spørsmål og kritikk som stilles blir tolket som mobbing og/eller forfølgelse av de “rettroende”. Ofte inntas offerrollen når det “stormer”, og ellers benyttes stygge hersketeknikker for å kneble kritikerne.
  • Kritikere og kritikk blir latterliggjort, ignorert (tiet i hel) og mobbet.
  • De ser ned på andre kristne som har en litt annen kristenpraksis enn dem selv.
  • Kanalledelsen utviser en oppførsel mot kritikere og spørsmålsstillere som minner svært lite om Bibelske prinsipper og et kristent sinnelag.
  • Flere sentrale maktaktører – kristenledere, mediaredaktører og politikerebør ta synlig avstand fra “visjonen” og slutte direkte (konkret støtte) eller indirekte (stilletiende) med å legitimere “galskapen”.
  • Media og andre kristenledere + politikere og myndigheter – noen av dem i takknemmelighetsgjeld (?) og kameraderi – har vært noe tilbakeholdne med å rette kritisk fokus / berettiget kritikk mot virksomheten.
  • Kanalen og grunnleggeren har noen ihuga forblindede støttespillere som støtter virksomheten uansett hva som skjer – gjennom tykt og tynt.
  • Det spilles på samvittigheten, og støttespillerne blir manipulert (indoktrinert) til å adlyde blindt. Å tenke selv eller å stille kritiske spørsmål til teologien eller ledelsen er det lite rom for.
  • Forkynnelsen kan føre til at enkelte får helt avsmak mot all kristen tro og virksomhet (brent kristen). Delvis pga. forkynnelsen kan psykisk knekk oppstå hos enkeltmennesker.
  • Samrøre/rolleblanding mellom Jan Hanvold sin privatøkonomi (inkludert eiendomsselskaper) og virksomhetene han leder.
  • Kanalen drives i hovedsak av innsamlede midler, men av disse midlene går store deler med til finansiere selve driften. TV-sendinger, teknisk utstyr, lønn til Jan Hanvold, lønn til andre ansatte, husleie, administrering osv. koster masse penger. Det blir bare smuler igjen til f. eks. deres hjelpearbeid i Moldova, Albania etc.
  • Det finnes andre mye mer verdige formål å støtte enn TV Visjon Norge – indremisjons-TV for spesielt interesserte.
  • Eiendomsselskapet som eide det tidligere bygget til TV Visjon Norge sitt hovedkvarter – Øvre Eikervei 126 AS, Drammen – foretok ikke-godkjente bruksendringer og drev årevis ulovlig. Respekt for og etterlevelsen av lovverket ble ikke prioritert.
  • Politisk syn langt til høyre på skalaen forfektes som det eneste riktige. Mange tvilsomme politiske uttalelser har kommet fra Jan Hanvold.
  • Jan Hanvold: Karismatisk selgertype, USA-inspirert velstandspredikant, vet å berike seg selv økonomisk (høy lønn m. m.), mannen har en noe brokete bakgrunn og han en løs kanon som stadig kommer med rare, fornærmende og tvilsomme uttalelser. Han har sin egen måte å lese og fortolke Bibelen på som gagner ham selv primært og TV-kanalen sekundært. Utviser bøllete og fornærmende/mobbende oppførsel.
  • For mye penger og makt i hendene på Hanvold, noe som kan bli (blir?) misbrukt.
  • En ting er kanalens grunnlegger. Det er en del disipler og liketenkende som kan videreføre det samme usunne budskapet hvis dagens Visjon Norge skulle bli avviklet.
  • Store planer om å ekspandere virksomheten med satsing på engelskspråklige sendinger til Europa (og resten av verden). (Utenom søsterkanalen TV Visjon Sverige ser det HELDIGVIS ut for at ekspansjonen utover i Europa har gått noe i stå.)
  • Amatørmessige sendinger med dårlig regi, dårlige programledere osv.
  • Jeg har stor empati og sympati med dem som blir skremt, “svindlet” og/eller lurt av kanalens forkynnelse. Spesielt svake grupper – trygdede, minstepensjonister, syke, ensomme osv. – blir forsøkt utnyttet på det groveste.
  • Kanalen sier selv at den vil formidle “Evangeliet om Jesus til frelse og helbredelse”. Selv anser de seg nok som kompromissløse forkynnere av “den rette tro” (Bibeltro) og “sannheten”. Jeg vil påstå at man med på kjøpet får en del usunn og tvilsomme ekstrem-karismatisk forkynnelse med liten eller ingen dekning i Bibelens ord.
  • Kristen-TV = VÅS!
  • Å støtte Facebook-siden Antivisjon / Nei til TV Visjon Norge og/eller Facebook-gruppa “Stans pengepredikantene!” anbefales.

En mer detaljert oversikt over mine ankepunkter følger nedenfor i denne artikkelens fortsettelse, jf. innholdsfortegnelsen.


Tilbake til toppen.



Artikkelens inndeling/innholdsfortegnelse:

Artikkelens web-adresse: https://www.brr.no/wordpressbrr/nei-til-visjon-norge/
Forfatter: Bjørn Roger Rasmussen.

Noen unnskyldninger: Denne artikkelen har blitt skrevet over en lengre tidsperiode på flere år. Stadige flikkinger og utvidelser har blitt foretatt, noe artikkelen bærer tydelig preg av. Det har blitt et langt dokument med en del gjentakelser og sikkert også med litt utdatert informasjon enkelte steder. Dokumentet kunne med fordel ha vært kortet noe ned for å få det litt mer konsist, klart og kort fortalt. Dette vil jeg nok ikke ta meg tid til med det aller første.


Tilbake til toppen.


Mye mas om penger og fokus på tienden (pengegalopp)

Det er støtt og stadig mas om penger til virksomheten, og tiggingen de bedriver er til tider svært aggressive. Både fra “talerstolen” (studio) og via rulletekst oppfordres titterne til å gi dem penger. Tienden står sterkt hos dem, og man hører utsagn om at man blir velsignet ved å gi penger til dem og at man tjener Gud (“sår inn”) ved å støtte Visjon Norge. For å vise sin lydighet mot Gud må man visstnok støtte kanalen. Pengeinnkrevingen som angivelig skjer på vegne av Gud er ganske så pågående.

Selv har jeg ikke noe imot å støtte diverse kristne formål i form av kollekt og gaver, men jeg vil selv velge hvem og hva jeg skal støtte og ikke bli diktert av en TV-pastor om hva som er riktig. Det finnes etter mitt syn andre mer interessante prosjekter å støtte enn Visjon Norge indremisjons-TV * for kristne.

Det er ofte snakk om økonomiske kriser og at de trenger så og så mye penger for å få ting til å gå rundt. De som gir masse penger blir visstnok ekstra velsignet og får VIP-pass/plass til himmelen. Småfrekke tiggerbrev, noen av dem til og med håndskrevne og “personlige” med forslag til (store) gave-/betalingsbeløp, sendes ut over en lav sko. Frekkhetens nådegave har i hvert fall kanalens ansvarlige fått utdelt i rikt monn.

Tiggerbrev våren 2017: 

Våren 2017 dukket følgende småfrekke tiggerbrev opp i enkeltes postkasser:

Tiggerbrev våren 2017

Teksten lyder:

Drammen 2017

Kjære Partner og Venn

Guds Fred! Tusen takk for all din støtte. Håper alt er bra med deg. (Salme 23) Nå er vi 14 år, å har oppfordret våre seere å gi en gebursdag gave til Visjon Norge. Det er nå 11000 som har gitt kr 1400,- Så da trenger vi bare 8000 til, så kan vi gå med glede inn i det 15 året. Nå har vi stor krise her i Visjon Norge og trenger et økonomisk mirakel! Mirakelet er at de 8000, gir kr 1400,- Vær med, å be om at det skjer. Takk for at vi sammen kan tro for dette mirakelet. Tusen takk, at du står med oss.

Vennlig hilsen
Jan Hanvold

Til det motsatte er bevist antar jeg at brevet er ekte og virkelig er sendt ut av TV-kanalen. Det rapporteres om at flere støttespillere av kanalen har mottatt likelydende brev.

Skal la være å kommentere i detalj språket i brevet, som absolutt er så som så.

Kilde: Nei til TV Visjon Norge (@antivisjon).

Tiggerbrev våren 2018: 

Det har ikke blitt slutt med brevene. Mai 2018 ser visstnok et av tiggerbrevene fra kanalen slik ut:

Tiggerbrev fra TVVN mai 2018.

Tiggerbrev fra TVVN mai 2018.

Tilsynelatende håndskrevet. Pågående tigging/masing og nesten noe truende, ikke minst knyttet opp mot valgte vers fra Bibelen.

Kilde: Stans Hanvold-gruppa (nå: Stans pengepredikantene!) på Facebook.

Også høsten 2018 – nærmere bestemt i oktober 2018 – fortsetter det med de utidige og frekke pengekravene:

TVVN tiggerbrev oktober 2018

TVVN tiggerbrev oktober 2018

Kilde: Stans pengepredikantene!-gruppa på Facebook.

 

Enkelte TV-tittere blir lurt til å gi over evne til kanalens såkalte kristne arbeid. Det appelleres til og spilles på den enkeltes samvittighet. Det kan hevdes at enkelte opplever at virksomheten binder samvittigheten til folk. Man føler seg som et dårlig menneske hvis man ikke støtter dem, og man vil jo ikke være en “gnier” overfor Guds arbeid samt gå glipp av de “gevinster” en glad giver kan motta i retur. Til tider er det de driver med i TV Visjon Norge en minstepensjonist-manipulerende TV-kanal, i og med at de nok har ganske stor støtte innenfor denne grupperingen.

TV Visjon Norge

Visjon Norge er ikke medlem av Innsamlingskontrollen: “Innsamlingskontrollen (IK) gir trygghet for at innsamlingsvirksomhet drives forsvarlig og at pengene går til det formålet som er oppgitt. Dette gjøres i praksis gjennom Innsamlingsregisteret.” Hvis Visjon Norge hadde vært medlem av IK hadde det vært litt enklere for givere å få oversikt over deres innsamlinger og pengebruk. Seriøse kristne bistands- og misjonsorganisasjoner står også som medlemmer av Digni, noe Visjon Norge heller ikke gjør til tross for at de driver med litt hjelpearbeid i Moldova, Albania osv. Det er etter mitt syn ganske useriøst å stå på utsiden av disse samarbeidene.

Kanalen får årlig inn nærmere 90 millioner i gaver. Det er betenkelig at de får såpass mye penger inn, da det definitivt finnes andre mye mer verdige formål å støtte enn denne indremisjons-kanalen til de “visjonære”. Selv betaler jeg min skatt til det offentlige med glede, men jeg er IKKE særlig glad for at støttespillere av “visjonen” får skattefradrag for sine gaver til sirkuset. Momskompensasjon og andre stønader får også kanalen fra det offentlige. Spørs om det ikke havner en god del “NAV-penger” i lommene på Hanvold, via gavene som kommer inn til kanalen fra støttespillere som er trygdemottakere, pensjonister m. m.

Å gi tienden har sitt opphav i den gammeltestamentlig teologi eller pakt, og er ikke noe vi i dagens samfunn nødvendigvis må etterleve. Vi lever ikke etter Moseloven og vi anser den gamle pakt erstattet med den nye pakt. Det nye testamente har ikke noe påbud som sier at vi må gi tienden. Vi er fri til selv å velge hvor mye vi vil gi og til hvilke formål.

Enkelte forkynnere (f. eks. Arild Edvardsen, nå død) har oppigjennom tidene hevdet at man stjeler fra Gud ved å ikke gi tienden. Når det gjelder TV Visjon Norge kan det diskuteres hvem som stjeler fra hvem. I Visjon Norge-systemet kan det se ut for at relativt mange av pengene havner i lomma til Hanvold via hans selskaper der han har personlige interesser i.

Avsløringer tyder på at han vet å berike seg selv via de innsamlede midlene, mens bare mindre pengesummer går til f. eks. nødhjelp. En god del penger går til drift av TV-stasjonen (husleie, lønn, driftskostnader TV-produksjon, honorar/reise til forkynnere osv.), men jeg er usikker på om jeg vil definere dette som en bra anvendelse av innsamlede midler. For meg framstår TV-stasjonen som en indremisjonskanal som gir små gevinster i forhold til innsatsen. Er det mer eller mindre pyramidespill kanalen driver med, hvor “fattige” givere gir penger til Jan Hanvold og hans eiendomsselskaper m. m.?

Uke 41 i oktober 2016 var det en ny aksjonsperiode som handlet om “Tienden og hellige gaver”. En av gjestene var nok en gang Bayo Oniwinde som går langt i sine argumentasjonsrekker for å få seerne til å gi store pengebeløp til kanalen. Visjon Norge sitt “callsenter” er flinke til å tigge og mase etter penger!

Umoral og grådighet gis plass, og de svake og godtroende utnyttes og blir manipulert til å gi penger over evne. Det finner rett og slett sted en form for åndelig voldtekt i “Guds” navn. Svake grupper/mennesker er f. eks. trygdemottakere, uføre, minstepensjonister, psykisk (eller fysisk) syke, ensomme mennesker, dem med motgang i livet, dem som leter etter en dypere mening med livet osv. Folk mer eller mindre trues til å gi penger og støtte til kanalen. Blant annet har Jan Hanvold klart å slenge ut påstander om at gjerrige mennesker garantert går til helvete. Ingen vil vel til helvete, så slik forkynnelse kan virke skremmende for “svake sjeler” som føler at de må gi mer enn de har råd til eller ønsker til sirkuset.

Det er ABSOLUTT IKKE et “must” for kristne å støtte Visjon Norge. Man blir ikke automatisk frafallen hvis man velger å boikotte visjon-sirkuset. Det finnes mer “sunne” alternativer: Andre mer moderate kristenkanaler (f. eks. Kanal10 Norge), radiokanalen pTro, YouTube, CD/DVD-plater, podcast, bøker, magasiner / blader, kristne aviser (IKKE Norge IDAG) osv.

På Facebook var det noen som sammenliknet virksomheten med gambling og kasino (Las Vegas). Innsatsen er blind og naiv tro og ikke minst penger som “sås inn” med håp (lovnader og drøm) om frelse, helbredelse og mirakler. En god del står bankerott og skuffet tilbake, mens vinneren er bakmannen (hanefar) som håver inn alle kollektpengene. Kristen-Norge sitt Vegas er enkelt og greit Visjon Norge. Verden bedras og vil bli bedratt.

Hanvold og kanalen lever virkelig opp til det gamle ordtaket “Når pengene i kisten klinger, straks sjelen ut av skjærsilden springer”. Nåde og tro alene holder tydeligvis ikke alene ifølge kanalens forkynnelse. Å kjøpe seg VIP-billett til himmelen for penger er visstnok en mulighet der i gården.

Nå blir det vel litt dømmende og stigmatiserende å kalle Visjon Norge-støttespillerne for “svake sjeler”. En del av giverne er ressurssterke mennesker med gode hjerter, og deres godhet og omtanke for andre (empati) blir misbrukt av kanalen. Lettlurte, naive og godtroende mennesker kan fort gå på limpinnen gjennom å gi støtte til et ikke-støtteverdig formål som Visjon Norge-sirkuset er.

Å gi en 50-lapp i kollekt er visstnok ikke akseptert. Ifølge sjefen selv kan giveren like godt beholde denne 50-lappen selv (krøstet femtilapp). De som gir så små beløper er gniere, og gaver fra gniere (gniergaver) har visstnok ikke Gud behag i. Guds selvutnevnte kasserer er visstnok Jan Hanvold. Sjansen for helbredelse aller andre former for jordisk velstand øker visstnok i takt med hvor stort gavebeløp man støtter kanalen med.

Det snakkes om “himmelsk økonomi”. Hvis man gir tienden og hellige gaver skal det regne med velsignelser over giveren.  Himmelens sluser skal åpne seg med velsignelser i rikelige monn mot trofaste givere, hvor man skal få belønninger og provisjoner både her på jorda og i himmelen hvis man gir nok og på rett måte. Kontroversielle innsamlingsmetoder benyttes for å få samlet inn store pengesummer. Det kan sannsynligvis med rette hevdes at kanalen har samlet inn store summer gjennom å fremsette religiøst betingede trusler overfor sine TV-tittere. Kanalen og kanalens leder og ledelse framstår som selvoppnevnte forvaltere av Herrens penger. Den kristne givergleden er ofte ganske så stor, noe som ganske kynisk blir utnyttet av Visjon Norge.

I noen av livesendingene på kveldstid er det et veldig mas for å få folk til å tegne seg som faste støttespillere – partnere – med et månedlig beløp. Det plinges i en bjelle for nye partnere, og det blir lest opp lister med steder som har fått nye partnere og månedsbeløpet de nye partnerne støtter kanalen med. For et pengekjør og utidig mas!

Noe som er nytt for meg er at det finnes en betalingstrapp for velsignelser, eller kall det gjerne en prisliste med intervaller. Beløpene for de forskjellige velsignelsene går fra kr 1 500 til kr 50 000 kroner (i måneden). Peters velsignelse, Isaks velsignelse, Josefs velsignelse og en velsignelse som vil bli sterkere på slutten av året enn i begynnelsen, alt etter hvor mye man betaler. Som Jan Hanvold hevder: “Den som sår sparsomt, skal høste sparsomt.”

Det tas lite hensyn til forskjeller i den enkeltes økonomi og økonomiske evne og muligheter til å gi. Det finnes både rike og fattige mennesker i landet vårt, hvor kr 50 000 muligens bare er lommerusk for de rikeste mens for de fattige (eller “vanlige folk” med store huslån) kan til og med kr 1 500 være et for høyt beløp å gi bort til kanalens virksomhet. Det kan fort bli et pengepress om å gi over evne til kanalen. Greit nok at enkelte gir av sin overflod til det dårlige formålet Visjon Norge er, men det som er problemet er dem som “tvinges” i redsel til å gi over evne.

Fra en av lenkene i denne artikkelens slutt har jeg hentet følgende sitater som jeg støtter fullt ut: “Kjenner du deg tvungen til å gi? Det er du ikkje – du er fri.” Forkynnelse av typen “Så for å få! Gi pengar til visjonen fordi du vil ha noko frå Gud.” er noe de kanalansvarlige har funnet på selv for å redde sitt eget skinn og luftslott med syltynn eller ingen støtte fra Bibelen.

“Se etter folkene med de gule vestene. Der kan du dra kortet ditt. Gud elsker en glad giver. Det du gir, gir du ikke først og fremst til oss, men til Herren.” (Jan Hanvold under arrangement i Telenor Arena, jf. NRK Brennpunkt-dokumentaren “Pengepredikanten”.)

 

Ifølge NRK har TV-pastor Jan Hanvold og TV Visjon Norge hatt inntekter på en milliard kroner i løpet av de siste 14-15 årene, hvor mye av pengene kommer fra innsamlede midler (tigging og pengemas).  En tiendedel av det som kommer inn går til nødhjelp. Resten går til å drifte egen virksomhet. TV-sendinger via satellitt m.m. er alt annet enn gratis! (Står kost/kostnad og nytte i forhold til hverandre? Jeg tviler!)

Pengebruken, metodene for pengeinnsamling og driften for øvrig er sannsynligvis innenfor lovenes rammer. Jeg har i hvert fall ikke tilgang på dokumentasjon eller indisier til å kunne beskylde “imperiet” for ulovligheter. Likevel kan det diskuteres om det er helt moralsk og forbilledlig slik ting gjøres.

Regnskapet 2017 – TV Visjon Norge

“Vi som støtter Visjon Norge” (@visomstottervisjonnorge) hevder å ha gått gjennom regnskapet til TV Visjon Norge AS, og de finner det som forventet helt ok. (Neppe noen særlig objektiv vurdering!) Ifølge hen/dem virker det som om virksomheten er drevet på en fornuftig og god måte. Selvsagt er jeg selv mer skeptisk. Etter å ha lest deres redegjørelse biter jeg meg merke i følgende:

Omsetning totalt på kr 94.157.000, hvor mye er basert på gaveinntekter (ca. kr 85.000.000). Av disse pengene går kr 28.599.000 til lønnskostnader inkludert sosiale kostnader, visstnok fordelt på 55 årsverk. Antall ansatte ifølge Proff er 65 personer. Lønnskostnadene i seg selv er ca. som forventer og ikke urovekkende høye.

Det hevdes at av omsetningen gikk et sted mellom 7 og 10 millioner kroner til nødhjelp. Usikker på hvor disse tallene kommer ifra, og hvorfor tallfestingen er så upresis fra Visjon Norge sin uoffisielle fanklubb.

Det har da blitt brukt ca. kr 55 000 000 (andre driftskostnader) som det ikke blir tilstrekkelig redegjort for. En god del av disse går helt sikkert med til TV-produksjonen og distribusjonen av TV-signalene, og en god del går til husleie og driftskostnader med bygg og materiell. En god del penger benyttes nok også på å dekke honorar og reise til besøkende forkynnere, gjerne fra det store utland. Det et MASSE penger (nesten 60 % av omsetningen) som bare forsvinner i “det store sluket” uten tilstrekkelig detaljert dokumentasjon.

Selvsagt foreligger det helt sikkert et mer detaljert og godkjent regnskap, men dette er interne dokumenter som vi “vanlige dødelige” ikke har tilgang på. Ellers tviler jeg på at @visomstottervisjonnorge har tatt for seg morselskapet og diverse datterselskaper, og sannsynligvis har de kun studert offentlig tilgjengelige nøkkeltall og ikke hele regnskapet (jf. f. eks. Proff sin tjeneste). Det offentlige årsregnskapet gir ikke nok detaljert informasjon på konto- og bilagsnivå til helt å få innblikk i hva pengene har blitt benyttet til.

Korrigering: De – “Vi som støtter Visjon Norge” – sier selv at de har foretatt gjennomgang av revisorgodkjent og styregodkjent regnskap med notater og kommentarer til TV Visjon Norge (og ikke kun nøkkeltall fra f. eks. Proff), men selvsagt uten tilgang på enkeltbilag.

Regnskapet er godkjent av revisor og funnet til å være i orden i henhold til lovverket og annet regelverk. Selv om revisor godkjenner regnskapet trenger det ikke å være etisk bra. F. eks. kan høy husleie være noe etisk og moralsk betenkelig, men neppe ulovlig.

Det hevdes at sendingene følges av 150.000, og at de har ca. 10.000 partnere. Ca. 60 % egenprodusert stoff formidles. En del av tallene ovenfor har jeg justert til de tallene som kan hentes hos Proff.

Nei, jeg er ikke ennå beroliget over pengebruken og disponeringen av midlene til TV Visjon Norge. Det koster helt sikkert store summer å drive TV, men er det noen effektiv måte å drive evangelisering (les: indremisjon) på? Det er f. eks. ikke få Bibler som kunne ha vært trykket for ca. 94 millioner kroner, eller omreisende evangeliseringskampanjer som kunne ha blitt arrangert for de pengene.

 

Litt om den økonomiske situasjonen ifølge regnskapet for år 2018:

Regnskapet 2018: TV Visjon Norge med stort underskudd

Det meldes at den kontroversielle TV-kanalen fikk et underskudd på 6,1 millioner kroner i år 2018. Hovedsakelig skyldes dette (noe uspesifisert) svikt i driftsinntektene. Driftskostnadene relativt stabile sammenliknet med foregående år. År 2018 ble visstnok det økonomisk nest verste året siden oppstarten i 2003.

Antall ansatte i TV-kanalen år 2018 var 61 stk. (muntlig opererer “kongen selv” med tallet ca. 70 ansatte), mens antall årsverk var på ca. 52. Lønnskostnader: Ca. 26 millioner. Lederlønninger: Daglig leder (Leif Inge Sandnes) kr 712 000 og styreleder (Jan Kaare Hanvold) kr 745 000. Noen av tallene hentet fra den mindre pålitelige nettsiden (bloggen) til TV Visjon Norge sin støttegruppe.

Visstnok har kanalen også utestående pengekrav på totalt 19 millioner kroner til ti ulike selskaper, hvor Jan Hanvold enten er daglig leder eller styreleder i ni av de ti selskapene.

Det er fortsatt et konglomerat av selskaper under Hanvold-paraplyen. Det finner nok sted en del overføringer, salg og kjøp mellom selskapene, fakturering og internfakturering. Litt vanskelig for oss på utsiden å ha helt oversikten over alt dette, og ikke minst å kunne vurdere om alt finner sted til “korrekte” vilkår. Det er ikke utenkelig at det skjer en del skatteplanlegging, inntektsplanlegging, overfakturering og annen små-triksing og miksing.

Et søk på alle roller til Jan Kaare Hanvold hos Proff sier litt om “spindelvevet” av selskaper. Økonomiske nøkkeltall m. m. finnes hos: Proff: TV Visjon Norge AS – Drammen.

Uansett blir nok videre drift i overskuelig framtid. Det ender neppe med konkurs. Tiggingen blir nok bare mer intenst, og støttespillerne blir i enda større grad enn fram til nå “flodd” og “lurt” til å støtte opp om virksomheten.

I etterkant har også NRK skrevet en artikkel om økonomien til TV Visjon Norge 2018 og lønnen til Jan Hanvold:

Med en samlet lønn (fra TV-kanalen og eiendomsselskapet) på noe over 1,6 millioner kroner har Jan Hanvold i 2018 nesten statsministerlønn. Er han virkelig verdt den relativt høye lønna? Det han forenklet sett driver med er å tigge penger, spre på tvilsomme forkynnelse og teologi, slenge litt “dritt”, dyrke Israel, invitere tvilsomme utenlandske forkynnere på besøk, drifte en middelmådig TV-stasjon, sjonglere med ulike hatter / roller og å “rote” med noen eiendommer. Mannen er jo heller ikke mulig å få i tale for sekulære medier eller kritikere, og i mine øyne er han primært en forretningsmann (businessmann) og “kun” sekundært en forkynner.

 

Kanalen prøver å få sine støttespillere til å testamentere arv til virksomheten. Dette blir ofte nevnt og “minnet på”, både i deres informasjonsrapporter på papir og under TV-sendinger. Det er ikke ulovlig å ta imot arv og testamentariske gaver fra sine støttespillere, men det begynner å nærme seg umoralsk og etisk betenkelig når det til tider kobles opp mot ekstra velsignelser overfor giver.

Jeg registrerer at alt ikke er fryd og gammen i Visjon Norge-leiren. I Rapport nummer 6/2017, Visjon Norges nyhetsbrev, skrives det blant annet:

“Siden vi mister 10 % av givere og inntekter hver måned må vi dessverre skrenke inn Visjon Norges virksomhet.” og “Derfor har vi besluttet å gå av Riks-TV som er den største utgiftsposten vår.”  Visstnok er det først til sommeren 2018 at kanalen kutter TV-signalene til abonnentene som har TV via bakkenettet til RiksTV.

Er det en bevisst handling å overdrive betydningen av RiksTV? Det påstås at rundt 600.000 husstander vil miste kanalen, mens den reelle sannheten er at RiksTV “bare” har ca. halvparten så mange kunder (ca. 270.000 kunder/husstander i 2016). Av disse igjen er det neppe mange prosenter som ser på det useriøse TV-våset fra Visjon Norge.

Ellers kan ting tyde på at dette var en falsk nyhet fra TV Visjon Norge. Sommeren 2018 er for lengst over, og så vidt jeg klarer å forstå er kanalen fortsatt tilgjengelig via RiksTV. Sannsynligvis bare en tom “trussel” om at kanalen skulle fjernes fra RiksTV sitt sendernett.

NRK melder oktober 2018 at Jan Hanvold og TV Visjon Norge sliter økonomisk. Det varsles om fare for innskrenkinger og mulige oppsigelser. Det skyldes på en større inntektssvikt i 2018. Alle fast ansatte har vært innkalt til et møte som omhandlet disse økonomiske utfordringene/problemene. Selv påstår Hanvold på Facebook at NRK lager drama, etter at han selv sannsynligvis nok en gang har ropt ulv-ulv “uten god grunn”. Han er videre visstnok takknemlig for oppmerksomheten og reklamen (PR-en) han har fått gjennom presseoppslagene.

Jon Niklas Rønning (P4 Radio Hele Norge, oktober 2016) oppsummerer bra pengemaset i sangen “Predikantens oppskrift”:

Liv er blitt gammel, hun er nettopp passert åttito. Hun har ingen familie igjen, hun har bare sin tro. Men med Visjon Norge på tv så får hun iblant – storfint besøk av en svimlende rik predikant.

Og selv om han har gått konkurs fire-fem ganger før, er han likevel alltid i et strålende, festlig humør. Kanalen hans gjør at han slipper å tenke på gjeld, for han har tross alt skrevet en leiekontrakt med seg selv.

Liv bidrar gjerne når pastoren ber om kollekt, og når Gud trenger penger så vil han at alt skjer korrekt. Så han har åpnet en konto for å snarest få penga i havn, og av praktiske grunner står den i Jan Hanvolds navn.

Men du må ikke tro predikanten tar pengene selv. Å nei, han har laget sin egen fordelingsmodell, basert på etikk og moral og da er første bud – åtti prosent til Jan Hanvold og tjue til Gud.

For selvsagt må Hanvold holde av litt til seg selv, for det koster jo tross alt å eie et høyfjellshotell. Og det er klart at skal du ha en båt til en drøy million, så må du ha hjelp av en enke med minstepensjon.

På tv så står han og ber oss å gi så det svir, for porten er åpen og salige er de som gir. Mens de som er gjerrige havner et varmere sted. Og Liv vil ha frelse og Hanvold ny BMW.

Er du troende stå, for din tro, for da du vil bli frelst. Trolig av en som er troende til hva som helst. Gud utstyrte mennesket med anstendighet, kløkt og moral, mens Hanvold utstyrte sine med bankterminal.

Kilde: P4 Radio Hele Norge: HØR SANGEN: Komiker tordner mot kristenpredikant


Tilbake til toppen.


Politisk syn

Kanalen blander ofte inn politikk i sin forkynnelse. Politisk er det visstnok kun godkjent å ha et ståsted langt ute til høyre. Det rakkes ned på rødgrønn politikk og et skjellsord er “sosialister” / “kommunister”. Andre politiske syn enn konservativt blir latterliggjort. Hanvold selv har blant annet frontet mikropartiet “Partiet De Kristne” (PDK).

Tydeligvis er kanalens gründer heller ikke fornøyd med en blåblå regjering. Han har i hvert fall i en sammenheng vært kritisk mot regjeringen og kalt dem for “blå-sosialistene” på sin Facebook-profil.

Sosialistene gis skylda for både det ene og det andre. Det er visstnok takket være sosialisme at Helles står på konkursens rand og pga. sosialismen i Norge at landet blir “avkristnet”. Ifølge Hanvold er også partiet Høyre et sosialistisk parti. (Dette er neppe partiet selv enig i!)

På Facebook-gruppa “Nei til TV Visjon Norge” har en person som heter Bent Kyllesdal hatt følgende treffende kommentar angående Hanvold sitt politiske ståsted:

  • “Hvor SYKT høyrevridd er egentlig denne mannen? Hva for et egoistisk samfunn er det han vil ha. Jesus var opptatt av nestekjærlighet, men Jan Hanvold vil at de rike skal betale minst mulig til felleskapet, og planeten vår skal vi ikke ta være på. Denne mannen burde flytte til sørstatene i USA med en gang. Der kan han finne det varme inkludere og tolerante samfunnet han ønsker seg.”

Etter at valget var gjennomført i 2015 skrev Jan Hanvold på sin Facebook-side (for lengst slettet, han sletter innimellom “sine spor” der):

  • “Da har vi gått ifra blåsosialisme til rød sosialisme. En tragedie at folk ikke tenker i dette landet. Norge går fortapelsen vei istedet for fremtidens vei. Ifra kristendom til islam. Så dette er en sorgens dag.”

Sosialist benyttes som et nedlatende skjellsord av Hanvold. Ifølge hans øyne er de fleste politiske partier i Norge sosialistiske, inkludert partier slik som Høyre. Han ser opp til USA og ønsker seg nok et høyreparti tilsvarende Republikanerne i Norge. Han hopper bukk over at Norge historisk sett er et sosialdemokratisk land, og at det faktisk den dag i dag også finnes mange kristne “sosialister”.

Ikke uventet deltok Jan Hanvold som foredragsholder på Oslo Symposium 2017, en høyrevridd kristen (kristen-fundamentalistisk) konferanse. Han hadde på seg sin Trumf supporter-lue og holdt et innlegg som omhandlet hans alternative syn på virkeligheten. Heltene hans, Sylvi Listhaug og Donald Trump, er det ikke lov til å kritisere eller stille kritiske spørsmål til.

Jan Hanvold var som forventet også en av talerne på Oslo Symposium 2019. Han presenterte en virkelighetsbeskrivelse og en problemløsning som i hvert fall for meg var ugjenkjennelig og uønskelig, i stor grad basert på konspirasjonsteori-liknende tilnærminger.

Jan Hanvold og Oslo Symposium 2019

Jan Hanvold var en av talerne på Oslo Symposium 2019. Det var mye kjent “oppgulp” fra tidligere: Demokratidiktatur, sekulærfundamentalist, EU- og globaliseringsmotstand, kritikk mot medier inkludert de fleste kristne (og Norge IDAG og Visjon Norge som redningen), “fake news”, kritikk mot myndigheter (inkludert barnevernet), bankproblemer, forfølgelse av kristne, kristne som offer, forsvar for Jan-Aage Torp, Israel, abort osv.

Noen sitater som forteller det meste om hva han står for:

  • “Vel, jeg vil si det så brutalt og sterkt: at uten vekkelse og reformasjon, så går det rett til helvete.”
  • “Hvorfor er kristne så naive?”
  • “Vi tror på vekkelse, fordi det er det eneste som kan skape reformasjon og redde Norge. Det er sannheten. Så vi trenger et opprør, og vi trenger populistiske partier og populistiske meninger som politikerne må lytte til.”

Gjengitt fra Sigmund Voll Ådnøy sin transkripsjon, da jeg ikke orker å se og å høre mannen selv i aksjon.

Huff og huff. Det samfunnet han ser for seg vil jeg IKKE være del av!

 

Politisk sett er Hanvold en aldri så liten vingle-Petter. I forbindelse med valg 2017 oppfordrer han sine “disipler” til enten å stemme gult (KrF) eller blått (H eller FrP). Han oppfordrer ikke lenger til å stemme på de små kristne partiene. Tidligere har han kritisert KrF og Høyre hardt, og han har støttet opp om Partiet De Kristne. Alt dette er glemt nå. Vi kristne som ikke støtter hans anbefalte partier er vel neppe kristne nok/rettroende i hans øyne. Det påstås også at sosialismen har ødelagt vårt land. Han prøver på mange måter å påvirke og instruere sine disipler om hva de bør stemme, og det er høyst betenkelig at han bruker sin maktposisjon til slikt spill.

Hanvold i slutten av august 2017 på Facebook: Han gleder seg til at «eliten» (pastor Bill Johnson med flere) kommer til Norge, hvor han/de visstnok er direkte sendt av Gud. At forkynnerne han inviterer har et budskap preget av New Age, alternativ religiøs forkynnelse eller andre ikke-Bibelske momenter nevnes ikke med et ord. Rangering av mennesker i elite og ikke-elite er vel heller ikke særlig Bibelsk basert.

Han gleder seg også over at Arbeiderpartiet (Ap) faller på meningsmålingene og at det kan bli borgerlig regjering i fortsettelsen, dvs. fire nye år med Erna & Co. Sylvi Listhaug gjør ifølge ham en fantastisk valgkamp. Hareide på sin side vingler visstnok litt for mye hit og dit, og han kritiserer heltinnen Sylvi Listhaug for mye.

Han oppfordrer til å stemme KrF, H eller FrP. Ut ifra sunn fornuft og realisme ser han liten vits i å stemme Partiet De Kristne (PDK), utenom i Hordaland der de har en sjanse til å få en person inn på Stortinget.

 

I forbindelse med valg 2017 har det blitt reist kritikk mot at enkelte politikere har besøkt Visjon Norge og deltatt i politisk debatt i kanalen. Norske politikere bidrar med sin tilstedeværelse til å uskadeliggjøre og til legitimering av bokstavtro kristendom og kristen-fundamentalisme som kanalen forfekter. Også i forbindelse med valg 2019 har TV-kanalen hatt valgsendinger, hvor politikerne har stillet villig opp som deltakere i Visjon-sirkuset.

Valgsendingene deres er alt annet enn upartiske, med sine ikke-skjulte og tydelige preferanser og støtte mot politisk høyreside. Litt “smisking” (begge veier) med “Partiet De Kristne” (PDK) inngår også. Saker som tas opp og vinklingen er skreddersydd for den ytterliggående kristne høyresiden. (Sendingen ble ikke ledet av Hanvold, men en av hans innsatte.. host… ansatte.)

I desember 2015 skrev Jan Hanvold følgende på sin offisielle Facebook-side om KrF og USA-politikken:

  • “Selv om Knut Arild er en hyggelig og grei gutt. Er politikken hans helt bak mål. I det internasjonale perspektiv, så er det jo fantastisk å se på Donald Trump.”

(Selv om jeg heller ikke er tilhenger av KrF synes jeg han går litt vel langt i sin sarkastiske kritikk av dette partiet. Jeg klarer ikke å forstå at den populistiske politikken til Donald Trump er noe å se opp til.)

På Facebook-siden til “Nei til TV Visjon Norge” ligger det et utklipp fra Visjon Norge sitt nyhetsbrev, Rapport nummer 2/2017. Der hengte jeg meg opp i følgende punkter:

  • Helt ok: Reformasjonen, Hans Nielsen Hauge og grunnloven nevnes som positive faktorer.
  • Men så starter det: Norge var et kristent land som ble avkristnet i 2012 (rødgrønn regjering med venner, grunnlovsendring).
  • Visjon Norge støtter helhjertet opp om Oslo Symposium.
  • Det hevdes at vi har en frafallen kirke som vier homofile.
  • Hele samfunnet preges ifølge dem av det store frafallet/avkristningen.
  • Statsminister Erna Solberg er visstnok en sekulær fundamentalist.
  • Det rettes kritikk mot politikere, bankvesenet, barnevernet, media og utdanningssystem.
  • Visjon Norge påstår å være forfulgt og hengt ut i media.
  • De vil støtte opp om kristne verdier, som ifølge dem blant annet omfatter: Familie og ekteskap, kristen politikk, kristne media og Israel.
  • Politikeren Sylvi Listhaug blir lovprist.
  • Påstår selv: Visjon Norge taler der andre tier.
  • Visjon Norge vil ha vekkelse, forandring, fornyelse og reformasjon, og de ønsker å påvirke politikken her i landet i “kristen” retning.

Hele artikkelen er preget av den sedvanlige propagandaen og det vanlige destruktive oppgulpet. De lever i sin egenkonstruerte sekteriske virkelighet (boble/alternativ virkelighet) med sine bastante forklaringer på tingenes tilstand. Og å gjøre noen forsøk på å si imot dem vil eventuelt bli fortiet, stemplet som forfølgelse eller føre til blokkering fra deres Facebook-kanaler.


I Rapport 5/2017 påstår Jan Hanvold å ha blitt utsatt for forfølgelse, uthenging i media, indre og ytre fiender. Det snakkes om at interne Judaser har prøvd å ødelegge. Motstanden tolkes som tester og utfordringer som må forseres på veien oppover og framover.

Utsnitt fra Rapport 5/2017 (Visjon Norge)

I samme trykksak skriver han også: “Ta ansvar for alt som skjer. Uten å skylde på alt og alle.” Tenk hvis Visjon Norge-ledelsen selv hadde levd etter dette. Hanvold snakker om viktigheten av ytringsfriheten og sier selv at han taler der andre tier. Når andre taler der han tier blir de blokkert, ignorert eller latterliggjort.


Tilbake til toppen.


Amatørmessige sendinger

Enkelte av TV-sendingene minner mest om gamle og dårlige hjemmevideoer eller tidligere tiders lokal-TV. Enkelte sendinger lider av dårlig teknisk kvalitet med så som så bilde- og lydkvalitet. TV-sendingene virker dårlig planlagte og amatørmessige i oppbygningen. Ting tas på sparket med manglende regi. Enkelte av deres programledere er rimelig uproffe i sin rolle. Innredning og utsmykning av studioer / sendesteder er også amatørmessig i forhold til seriøse TV-kanaler. Men: For ordens skyld har den tekniske kvaliteten (bilde og lyd) blitt mye bedre enn det som var tilfellet tidligere.

Allerede i oktober 2007 skrev jeg i min gamle blogg en artikkel med tittelen: KRISTEN-TV = VÅS? (Noe oppdatert variant også tilgjengelig her i dagens blogg, jf. lenke.) Sitat hentet fra opprinnelig innlegg:

“Jeg blir av og til sjokkert over alt slags vås som det er mulig å sende innenfor kategorien kristen-TV. Det virker som om alle kvalitetskrav legges til sides så snart det er snakk om TV-sendinger med et kristent innhold. Har sett eksempler på sendinger der den tekniske bildekvaliteten er håpløs dårlig, ustødige kamerabevegelser, dårlig lyd, elendige programledere, meningsløse programkonsepter, alt for mye fokus på pengemas osv. osv.”

Da dette ble skrevet hadde jeg parabol hvor Kanal 10 Sverige blant annet inngikk. Først noe senere ble jeg “kjent” med TV Visjon Norge.

Deler av opprinnelig innlegg er videreført her i dagens blogg, tittel Kristen-TV = Vås!. Spørsmålstegnet er borte og erstattet med et utropstegn. I tillegg til selve TV-kvaliteten kan mangt og mye sies om sangen og musikken i programmene. Det finnes mye dårlig kristen sang og musikk som neppe hadde sluppet gjennom på det profane eller sekulære markedet. Budskapet som blir formidlet gjennom programledelse, forkynnelse/undervisning og sang/musikk blir generelt sett for enkelt, forvridd og lite troverdig, både hos TV Visjon Norge og hos diverse “konkurrenter”.

På Facebook flirte jeg av en kommentar som lød ca. slik: “Må jeg begynne å like den ⚡💥👻🔇😡🎓*&¤§ musikken på Visjon Norge for å bli frelst?” Morsomme kommentar, men med litt sannhet i seg. Selv kan jeg heller ikke utstå musikken og sangen som sendes på kanalen.

For min del er ikke TV-sendingene fra TV Visjon Norge noe for meg, uavhengig av Hanvold og teologien. Stilen, kvaliteten på innholdet, vinklingene og det fordummende og forenklede budskapet appellerer ikke til meg i det hele tatt. Min påstand er at man må være ganske så indoktrinerte i de kristnes rekker for i det hele tatt å like den lapskausen kanalen sender. Tenkende og sunt kritiske mennesker med sansen for kvalitet har liten glede av sendingene.

Jeg forstår ikke hvorfor seriøse TV-distributører (Canal Digital, Get TV, Altibox, Viasat, RiksTV osv.) holder av plass til kanalen TV Visjon Norge i sine standard programpakker (grunnpakker eller tilleggspakker). Det må da finnes bedre kvalitetskanaler å videreformidle. I forhold til kanaler/aktører slik som TV 2, NRK, Discovery Networks Norway med flere er Visjon Norge bare søppel etter mitt syn. For dem som har parabol ligger riktignok TV Visjon Norge ute som en gratiskanal som ikke krever abonnement eller kort for mottak, dvs. utenfor pakkene til Canal Digital eller Viasat.

Jeg finner det direkte tåpelig når enkelte sammenlikner TV Visjon Norge med f. eks. NRK. Det hevdes at det koster penger i form av lisens til NRK, og at man der får mange programmer som man ikke liker. Da må det jo være greit å mase og gnåle om penger til TV Visjon Norge også, da. Man kan jo bare slå av TV-en og TV Visjon Norge på samme måte som mange slår av NRK når det kommer noe uinteressant på skjermen. Slike sammenlikninger blir bare tull! NRK er en seriøs allmennkringkaster med et bredt tilbud, mens TV Visjon Norge er og blir en sær nisjekanal for spesielt interesserte. Hvis kanalen TV Visjon Norge hadde oppført seg greit skulle den ha fått fred for min del, men det man kan reagere på er deres svært kontroversielle metoder og agenda.

Til tross for mange “økonomiske kriser” feiret kanalen 15 år på lufta (24 timer i døgnet) i mars 2018. Noen døgnflue har den ikke vist seg å være, og kanalen har av ukjente årsaker ganske mange støttespillere (disipler) innenfor kristen-Norge. Utrolig nok. Ifølge målinger har TVVN drøyt 100.000 seere pr. uke, mens de selv ofte opererer med et seertall på ca. 150.000 personer. Ca. 11.500 mennesker (støttespillere / partnere) bidrar visstnok med større eller mindre andel midler (penger) til kanalens drift pr. februar 2019. Visjon Norge-systemet er altså en tålig sentral og betydelig aktør innenfor kristen-Norge, om man liker det eller ei.

Ifølge egne tall opererer de med et gjennomsnitt på 150.000 seere pr. dag, og de påstår selv at kanalen vokser og får økt oppslutning/høyere seertall. Det hevdes at mange har blitt frelst, helbredet og velsignet av kanalens virksomhet gjennom disse årene.


Tilbake til toppen.


Rar og tvilsomme forkynnelse

Det er en del rar og absurd forkynnelse som jeg ikke forstår at de klarer å finne dekning for i Bibelen. Innimellom er det de forkynner (i retning mot) vranglære. Forkynnelsen er ofte sterkt preget av den karismatiske leir / trosbevegelsen og grenser opp mot og over i herlighetsteologi. Kanalen er slettes ikke hele kristen-Norges talerør. Det er og blir i hovedsak en kanal for trosbevegelsen, ekstreme karismatikere og “ekstreme” og fundamentalistiske konservative kristne. Kynisme (kynisk) og nærmest bedrageri er en passende kategorisering på en god del av forkynnelsen, og en del av den er også etisk betenkelig.

Hvis kanalen hadde stått for en “ordinær” pinsekarismatisk forkynnelse (pentekostal) slik som pinsebevegelsen står for hadde jeg sett liten grunn til å drive med kritikk av teologien og forkynnelsen. Imidlertid er det som forkynnes til tider langt mer ytterliggående og ekstremt. Som allerede nevnt er mye av det som presenteres av den kvasi-religiøse kanalen langt inne på området for ekstrem-karismatisk forkynnelse.

En god del av forkynnelsen har hatt en problematisk kobling mellom synd og sykdom samt mellom pengegaver og velsignelse. Til og med mange sentrale personer i karismatiske miljøer tar avstand fra en slik forkynnelse. Blant annet har Oase for flere år siden valgt å stoppe samarbeidet sitt med TV Visjon Norge og Jan Hanvold.

Jeg synes noe av forkynnelsen rett og slett nærmer seg det blasfemiske. Det som formidles heller til tider mot Gudsbespottelse, og enkelte budskap bidrar til å være fornærmende mot den treenige Gud og det ekte Bibelske budskapet.

Enkelte organisasjoner, blant annet Åpne Dører Norge og Evangeliesenteret, samarbeider og støtter opp rundt virksomheten. De har blant annet sendetid for sine programmer via TV Visjon Norge sin TV-kanal (kringkaster). Dette at de indirekte går god for virksomheten til TV Visjon Norge gjør meg noe skeptisk til disse organisasjonene. Andre organisasjoner og programmer som sendes skjer via TV Visjon Norge bidrar på mange måter indirekte til å legitimere, å anerkjenne og å rettferdiggjøre Hanvold-galskapen. Til og med Jesusnett, en spesialforening tilsluttet Normisjon, sender sine programmer – visstnok gratis – via kanalen.

VNplay.no

Februar 2019 oppsøkte jeg faktisk helt frivillig VNplay.no – TV Visjon Norge sitt digitale arkiv med muligheter for å strømme tidligere sendte programmer. Det jeg ønsket å se var tre episoder av programserien “Kjemper i Guds rike”, hvor de tre episodene jeg så omhandlet Troens Bevis Verdens Evangelisering, Sarons dal, Arild Edvardsen, Kari Edvardsen og Rune Edvardsen (undertittel: Arven etter Arild). Det skal IKKE bli noen vane for meg å bruke denne tjenesten, da jeg slettes ikke ønsker å støtte opp om TV Visjon Norge!

Jeg har tidligere proklamert at jeg er fan av Troens Bevis (TBVE), til tross for min skeptisk til enkelte former for (ekstrem)karismatikk. Helt glad (“happy”) er jeg vel ikke for at Troens Bevis velger å bruke TV Visjon Norge for å få formidlet ut budskapet og historien til Troens Bevis. Uansett var de tre episodene helt ok vinklet og formidlet. Noe bra formidles da via Visjon Norge også.

 

Det kan også se ut for at TV Visjon Norge og Jan Hanvold har en forkjærlighet for utenlandske (amerikanske m. m.) tvilsomme vekkelsespredikanter som kaster ut på spådommer og profetier over en lav terskel. Med “riktig” tro slipper man visstnok mer eller mindre unna alle slags problemer, motgang, sykdommer og lidelser. Med “rett tro” og bruk av “såkorn” (penger) kan man bli frisk fra sykdom og oppnå velstand. Himmel på jord kan oppnås, og man skal altså bli materielt velsignet i tillegg til den åndelige velsignelsen. Framgangsteologi står sentralt hos kanalen.

En god del av innsamlede partnerpenger har nok gått med til å hente utenlandske forkynnere til Norge. Flyreiser og honorarer er neppe gratis. Mange av forkynnerne som benyttes har det jeg vil kalle en tvilsom forkynnelse fra den profetisk-karismatiske og/eller herlighetsteologiske retning. Mottoet til Visjon Norge ser ut til å være: “Omstridt karismatikk, ja takk!” Tvilsomme forkynnere gis ærestitler som profeter og apostler.

Saklig og sunn kritikk mot kanalen og forkynnelsen blir gjerne tolket som “Satans angrep” og “åndskamp”, eller eventuelt som forsøk på “sverting”. Det er lite respekt for andres overbevisning og tro. Overfor kritikere av kanalen og forkynnelsen benyttes ofte hersketeknikker, ignorering, harselering og/eller latterliggjøring. Innimellom ser det ut til at mobbing er det beste forsvar der i gården. Konstruktiv kritikk bør det være fullt lovlig å komme med, og dette å være sunt skeptisk er ikke en synd uansett hvor mye forkynnerne måtte hevde dette.

Det kan til tider høres ut for at de i sin forkynnelse tar Matteus 12, 31-32 litt vel bokstavelig. Kritikk av møtene, forkynnelsen og “profetene” er ensbetydende med å kritisere og å spotte Den Hellige Ånd, som det ikke finnes tilgivelse for. Maktspråk, hersketeknikk og misbruk av Bibelen på sitt verste.

Å oppnå noen form for dialog mellom kanalkritikere på den ene siden og med Hanvold eller kanalens øvrige ledelse på den andre siden ser ut til å være en tilnærmet umulighet. Det ser ut for at de trives best i rollen med monolog (belærende monologer), og ikke dialog. Visjon Norge driver med sin enveiskommunikasjon og ser ikke ut til å ha noen interesse av å komme kritikerne i møte.

TV Visjon Norge appellerer med sine sendinger mot normale folk. Det er normale fotfolk som støtter kanalen med penger. At ledelsen da er så “høyt på strå” tilbake igjen mot sitt publikum til at de ikke kan “nedverdige” seg til dialog anser jeg som svært kritikkverdig.

Budskapet som presenteres er til tider sterkt preget av loviskhet og religiøsitet (ikke Jesus sitt nådebudskap). Til tider – spesielt fra sjefen selv – alt for mye gnål om penger, og liten plass til og lite om Jesus og nåden som er gratis. En del av de tilreisende forkynnerne (“profetene”) bidrar med masse “action“, men innholdet er syltynt med liten plass for evangeliet. Det er en del fokus på profetiske ord / “kunnskapsord” som “profetene” får direkte fra Gud – via den hellige ånd – uten “omveien” om Bibelen. Man skjønner fort at forkynnerens personlige agenda styrer vel så mye som Bibelen og evangeliet.

Det bedrives “tallmagi” (talljuksing). Predikanten på scenen ser for seg at X personer skal gi Y kroner hver osv. “Profetene” framstår også som synske. De “ser” at det finnes en eller flere personer i forsamlingen (eller i hjemmene) med bestemte behov, og som gjerne skal gi et konkret pengebeløp til “misjonen” for å motta velsignelsene som ligger og venter på dem.

Høsten 2017 har virkelig Visjon Norge gått til krig mot ytringsfriheten og enkelte kanalkritikere gjennom å ta i bruk et meget kraftig sensurvåpen. Kanalen har via formelle klager til Twitter fått dem til å fjerne flere korte videosnutter som dokumenterer kanalens vanvidd og galskap når det gjelder forkynnelse. Fjerningen av videoklipp har blant annet gått hardt utover “Helene Harepus” som både har fått videoer fjernet samt sin Twitter-konto @smultringer stengt. Kanalen forsvarer seg med beskyttelse av opphavsretten (copyright), noe som nok bare er et vikarierende motiv for å få stoppet munnen på kritikere av kanalen. Rådgiver Didrik Søderlindi Human-Etisk forbund mener på sin side at “Jan Hanvold bruker samme virkemidler som Scientologikirken for å stanse kritikere”. En del av de “forbudte” videoklippene er forresten tilgjengelig via nettsiden hylekoret.no.

Oppdatering mars 2018: Helene Harepus – @smultringer – er tilbake! Kontosuspenderingen er opphevet!

Saken ovenfor hvor den frie sitatretten og ytringsfriheten knebles og sensureres har irritert meg såpass at det har endt opp med nok en kritisk artikkel her i bloggen mot Visjon Norge:

Diverse sitater fra sjefen selv i TV Visjon Norge er gjengitt i den nye artikkelen. Det er mye å ta tak i! Selve originalvideoene har jeg valgt å ikke legge ut, men det er fullt mulig å finne disse ute på nettet.

Forkynnelsen til kanalen minner mest til tider om ren og skjær hjernevasking, manipulering og indoktrinering. Kanalen oppleves som “flinke” til selektiv bruk (misbruk) av vers for Bibelen for å underbygge (manipulere) forkynnelsen og budskapet. Kanalen spiller på at mennesker ikke vil gå fortapt, og at redselen for helvete og dommedag er stor blant enkelte.

Religiøsiteten blant folk og religionsfriheten og ytringsfriheten i vårt land blir utnyttet til det fulle, til tider helst misbrukt. Religionsfriheten henger heldigvis høyt her i Norge, og det bør den også fortsatt få lov til å gjøre. Imidlertid liker jeg dårlig den kyniske og manipulerende utnyttelsen av mennesker som TV Visjon Norge kan foreta seg i full offentlighet – i religionsfrihetens navn.

Kanalen har blant annet hatt sendinger hvor pastor Bayo Oniwinde har deltatt. Han har lovet “spesielle mirakler” og velsignelse for dem som bidrar med passende mengder med “såkorn” til kanalen (såkorn = penger). Velsignelser mot betaling og betaling for mirakler (simoni) er en ganske absurd forkynnelse som går mye igjen hos TV-kanalen. For å si det litt flåsete: Løp og kjøp, bønnesvar og frelse til salgs.

Hanvold selv har uttrykt sin store skepsis mot pavemakten og den katolske kirke. Han har gått så langt og kalt den katolske kirke for “skjøgekirken” som ikke tror på Bibelen eller som forkynner et annet evangelium enn det “sanne”. Han har også klart å lire ut av seg en teori om at Ulf Ekman er syk og forført av djevelen i forbindelse med at Ulf har konvertert til den katolske lære/kirke. Hr. Hanvold framstår rett og slett som en overdommer som har alle svarene på hva som er rett og galt.

Samtidig har han reklamert for boka til “profeten” (narren) Jeremy Hoff. En teori i boka er visstnok at terroraksjonene mot Norge 22. juli 2011 fant sted pga. Norge har mishaget Herren gjennom Osloavtalen. Altså var attentatene mot Norge Guds straffedom mot landet vårt pga. vi ikke “dyrker” staten Israel. Helt søkt forkynnelse/bokskriverier uten dekning i Bibelen hvis du spør meg. Heldigvis har enkelte pastorer og forkynnere, slik som Frank Erlandsen og Rune Edvardsen, tatt til motmæle mot det spekulative våset til oppkomlingen Hr. Hoff. Hva motivet er til å skrive en slik tullete bok sliter jeg med å forstå og å sette meg inn i.

I mai 2016 var det på-an igjen med nok en utenlandsk forkynner som ukritisk importeres til Norge (joda, han har vært her før). Guilermo Maldonado gjestet Telenor Arena med sitt seminar / konferanse “Jesus helbreder i dag”. Visjon Norge stod bak som arrangør. Noen kjappe søk på Google viser fort at denne velstands- og framgangspredikanten lever i sus og dus og nok ofte lover mer enn han kan holde. Han er også veldig fokusert på demoner og demonutdrivelse, inkludert sexdemoner. Det er etter mitt syn en litt vel radikalisert kristendom han forkynner.

September 2016 annonseres predikanten (ifølge Hanvold en profetinne) Marie Licciardo fra Australia. Nok en gang en forkynner med et noe tvilsomt budskap. Med sterk og riktig tro kan visstnok kristne slippe unna sykdom.

Ledere og ledelse innenfor ekstreme karismatiske bevegelser hevder ofte å ha et ekstra tett og nært forhold til Gud. De tror mer eller mindre at de direkte representerer Gud her på jorden. Det er slettes ikke uvanlig at de ser på seg selv som innsatte av Gud, og de opptrer som den moderne utgaven av Moses (lede folket). Muligens er det noen i ledelsen som setter seg selv like høyt som Gud, dvs. tror at de er Guds likemenn? Kritikk som rettes tolkes som angrep mot Gud i egen person og ikke mot lederpersonen. En del av denne tankegangen finnes det tydelige spor av hos Visjon Norge.

Under predikant Dionny Baez sitt besøk januar 2017 “gikk en del barn i bakken” på direkte TV pga. forbønnspraksis og åndelige opplevelser rettet mot barn. Slike virkemidler mot barn stiller en del kritiske spørsmål og kan muligens tolkes som åndelig maktmisbruk mot mindreårige. Dionny Baez er en sør-amerikanske forkynneren med base i Philadelphia, USA. Han utgir seg for å være en Guds profet. Han har visstnok for noen år siden blitt funnet skyldig i et seksuelt overgrep mot en mindreårig jente.

Under Visjon Norge sin sommerkonferanse 2017 (august) er Dionny Baez igjen på plass som en taler. Nok en gang går det i ekstrem-karismatisk forkynnelse med bruk av massesuggesjon hvor han blant annet er opptatt av engler, profetier, helbredelser osv. Forkynnelsen, massesuggesjonen/massehypnose og åndens “gjerninger” fungerer nesten som en rus på de frammøtte. Selv smykker forkynneren seg med titler slik som profet og også en doktortittel.

Det var ny runde på TV Visjon Norge med Dionny Baez februar 2018. Oppsummering i stikkordsform av dette besøket sett med mine øyne: Evinnelig mas om penger, showpreget arrangement med høyt lydnivå, tungetale-rør (kaos), profetier i hytt og pine, selvskryt fra forkynneren, lite Jesus-fokus, lavnivå forkynnelse og ikke-beviselige helbredelser, tegn og undere.

Også under Visjon Norges sommerkonferanse 2018 framviste han -Dionny Baez – manipulerende og utspekulerte metoder for å få inn penger. Det ble fra hans munn visstnok hevdet følgende: “Send inn kr.14.000 i kveld og Gud vil helbrede deg innen 144 dager.” Falske lovnader på Guds vegne det der ja. August 2019 er det høstkickoff med besøk nok en gang av blant annet Dionny Baez, og visstnok skal klovneevangelisten Levi Jensen også delta.


 

(Direkte Facebook-lenke til Levi Fragell sin omtale av den religiøse fyllefesten til TV Visjon Norge høsten 2019.)

Nok en ekstrem forkynner på besøk med et fremmed budskap og ånd: “Mai 2018 besøkte John Arnott Norge. Diverse forsamlinger på Østlandet og TV Visjon Norge fikk “gleden” av hans besøk. Han er kjent fra “Catch the Fire”-bevegelsen og blir ofte regnet som “Toronto-bevegelsens” far. Kjennetegn på arrangementene han deltar på: Folk falle i bakken, bjeffe som hunder, hyle som ulver osv. Det er sterk vektleggingen av tegn, undere og overnaturlige manifestasjoner.” Sitat rett hentet fra min artikkel her i bloggen med tittelen “Ekstrem karismatikk, skeptisk“.

Kanalen sender innimellom opptak fra diverse stevner eller møter, hvor av og til også ettermøtene kringkastes. Møtedeltakere som søker fram for å bli bedt for (frelst, helbredet eller forbønn) filmes, gjerne såpass inn-zoomet at enkeltpersoner blir gjenkjennelige. Hva med personvernet, og hva med beskyttelse mot at enkeltpersoner i en sårbar situasjon blir eksponert for omverdenen via TV og nett uten samtykke? Personer med “anfall”, anfektelser og annen irrasjonell oppførsel blir med den største selvfølge kringkastet ut til det norske folk.

Enkelte hadde trengt beskyttelse mot seg selv i slike settinger. Noen av dem som søker fram virker til å slite med større synlige psykiske lidelser/problemer, sykdommer eller andre tydelige personlige problemer. Enkelte disipler skulle nok ha fått hjelp av helsevesenet eller psykiatrien i stedet for “bare” å motta forbønn etc. fra Visjon Norge. Vi tittere har ikke behov for å bli involvert i enkeltpersoners skjebner for åpen scene.

Så var det igjen i gang med såkorn-forkynnelsen. April 2017 var Enzo Incontro gjest hos Visjon Norge. Jeg så noen få minutter på Studio Direkte-sendingen 29.04.2017, hvor det var litt av et mas. Det var en “skikkelig” kollekttale om å så og såkorn (seed). Penger skal det visstnok ikke snakkes om, det er såkorn som er ordet. Man skal støtte TV Visjon Norge med såkorn for å motta velsignelse.

November 2018 er det to møter med Rodney Howard Browne. Han er kjent for å være en av de sentrale personene i den såkalte “latterbevegelsen”. Han står for en forkynnelse som vektlegger latterkristendom, kundalini-kraft og åndelig drukkenskap. Guds rene ord er det nok fint lite med i hans forkynnelse.

Visjon Norge har i mars 2019 “hatt besøk” av (TV-sendinger med) den sensasjonelle mirakelpredikanten og “profeten” Rich Vera fra Orlando i Florida (USA), i samarbeid med Senterkirken Eiker i Hokksund hvor selve møtene og TV-opptakene/sendingene fant sted. Noen stikkord fra seansene: Skrik og skrål, vulgært og simpelt, liten dybde i “forkynnelsen”, falling og dytting. Nok en gang ekstremkarismatikk og forførende / manipulerende sensasjonsforkynnelse på sitt verste. Vekkelse og berøring av ånden, fru Blom.

Rich Vera sitt besøk i mars 2019 var bare starten på de “profetiske” møtehelgene til TV Visjon Norge mars og april 2019. Gjengangeren Dionny Baez har også vært på besøk, og likeså William Undi. Den ene overgår nesten den andre i galskap, noe Oddbjørn Johannessen har omtalt grundig i sitt innlegg “Apostler og profeter – og en kristendom på vranga”. Rich Vera kom nok en gang på besøk til “visjonen” 16.-19. mai 2019, hvor jeg har “lånt” følgende statusoppdatering på Facebook fra Levi Fragell:

Levi Fragell på Facebook: Om Rich Vera som (igjen!) var på besøk hos TV Visjon Norge mai 2019.

 

Anders Torp har i etterkant av Rich Vera-besøket i mai 2019 gått til det drastiske skrittet å politianmelde deler av det som fant sted i form av tale 16. mai 2019, som også ble sendt på TV Visjon Norge. Det ble under hans tale oppfordret til demonutdrivelse på barn, eller barneeksorsisme. Slike ting bør barn spares for!

Studio Direkte-sendingene og sending fra møter er en ting, hvor både Hanvold selv og andre av kanalens programledere og gjester framstår i fri dressur. I tillegg prøver Jan Hanvold i egen person å belære sine TV-tittere gjennom programposten “Skapende Tro”. Mon tro om det ikke er mer snakk om forvridd, forkvaklet, manipulerende, indoktrinerende og splittende tro enn skapende og samlende tro? Muligens en bedre programtittel kunne ha vært “skadelig tro”?

Hanvold har stått fram med diverse tvilsomme personlige vitnesbyrd i kanalens sendinger. Han har blant annet påstått at Gud med falsk brann som avledet politiets oppmerksomhet reddet sertifikatet hans etter råkjøring. (Gud elsker altså råkjøring?) Han har visstnok også fra Gud fått en hytte som han ønsket seg. Gud kan definitivt gjøre store ting, men det må da være grenser for hva som blir åndeliggjort.

Jeg “stjeler” et sitat fra en kommentar Einar Øgrey Brandsdal publisert på Facebook inne på Jan Hanvold sin offisielle side 30.10.2016:

  • “Skulle jeg tippe så er 99 % av de kristne i Norge som elsker Jesus helt uenige med din lære. Kan det være at du tar feil? Eller er det alle oss andre kristne som ikke forstår?”

Som et eksempel på tullete forkynnelse fra sjefen sjøl kan følgende utklipp fra “Nei til TV Visjon Norge” nettsiden benyttes:

Jan Hanvold i lang kollekttale i møte og sending 15.2.15: “(…) Og så er det selvfølgelig noen tullinger – av noen kristne forkynnere som sier da: ´ja, tienden, den tilhører den gamle pakt´. Ja, det er derfor du lever i den fattigdommen du gjør, fordi at du skjønner ikke Skriftene, fordi du er totalt … PUNSJ oppi huet ditt. Amen.”

Fra en av Nettavis-lenkene (se lenker i slutten av denne artikkelen) har følgende momenter blitt hentet: TV Visjon Norge forkynner en konservativ, høyrevridd, spekulativ, karismatisk kristendom med fokus på helbredelse og mirakler og pengemas som overskrider alle grenser. Nåde og helbredelse tilbys mot betaling. Forkynnelsen avviker fra det som er å anse som en anstendig livssynsmoral, og anstendige kristne bør vurdere å ta avstand fra kanalen.

Presisering: Jeg anser absolutt folkene bak kanalen til å være troende kristne (personlig kristne). Imidlertid kan det virke som om det Guddommelige og det menneskelige blir sauset litt vel mye sammen innimellom. Ikke alt som forkynnes er direkte fra Gud, da også menneskelige tanker har blandet seg inn i forkynnelsen. Det er den menneskelige praktiseringen og ikke selve troen jeg skyter på.

Kanalens grunnlegger ser ut for å stå for en tro, forkynnelse og teologi som virker noe “hjemmesnekret”, men hvor en del inspirasjon har blitt hentet fra enkelte tvilsomme utenlandske forkynnere (TV-forkynnere fra USA m. m.). En del av hans forkynnelse er lite gjenkjennelig for kristne flest, og å gi ham tittelen pengepredikant eller pengeinnkreveren er forholdsvis beskrivende ut fra det pengemaset som stadig bedrives. Bønn mikset med gaver gir angivelig bønnen dobbelt virkning ifølge “evangeliet til Hanvold”.

Levi Fragell på Facebook kalte i mars 2019 TV Visjon Norge noe slikt som livssyns-Norges største søppelplass / en religiøs søppelplass, noe som nok er en tålig presis karakteristikk pga. alle de “ekstremiteter” og “ukristelige villfarelser” de driver med. Virksomheten blir støttet og opprettholdt av både diverse misjonsforeninger, kristenledere, enkeltpersoner og pinsemenigheter. Kanalen burde være en ubegripelig skam for norske støttespillere.

Selv velger jeg å være såpass kvass at jeg stille spørsmålstegn med om jeg tror på den samme guden og Bibelen som Visjon Norge-folkene. Den guden de presenterer er lite gjenkjennelig med den Guden jeg har blitt presentert for og kjent med via Bibel og forkynnelse i de miljøer jeg har vanket i. I forkynnelsen blir det også lite plass til Jesu kjærlighet og nåde. Det kan med god grunn hevdes at deler av det som forkynnes har mer til felles med nyreligiøsitet (New Age) enn klassisk kristendom. Jeg er svært usikker på hvilken Gud og religion de tror på, men jeg vil i hvert fall ikke ha noe å gjøre med den forvridde troen som presenteres.

Enkelte hevder hardnakket at profetiske kunnskapsord, å kaste ut demoner og å helbrede sykdom er Bibelsk og er basert på Bibelske prinsipper. I utgangspunktet kan jeg si meg enig, men jeg finner det ikke særlig rett å lage “freak show” av det og som inkluderer et stort fokus på betaling og penger. En del av det virker også svært uekte og til dels falskt. Spesielt forsiktig og skeptisk bør man være når det gjelder demonutdrivelser og annen skremsel overfor barn (helvetesforkynnelse m. m.), noe Anders Torp sin Facebook-gruppe “Stans rettighetsbrudd mot barn” er opptatt av å få fokus på.

Videre bringer enkelte dåpen inn i bildet, hvor det hevdes at barnedåp er helt feil og troens dåp og åndsdåp er det saliggjørende. Og dette har TV Visjon Norge sine kvasi-teologer og støttespillere fulle rettigheter til å avgjøre? Sannelig ikke opp til den gjengen der å dømme min eller andres tro som god eller dårlig, eller om vi er Bibeltro nok eller ei. Dommedag osv. får de overlate til Gud!

Enkelte hevder feilaktig at man kan takke Gud for kanalen, og at den er til stor glede og velsignelse – man blir velsignet av kanalen. Dem om det, dette blir over min begripelsesevne. Jeg ser ikke poenget med hele kanalen, da jeg anser hele opplegget som et menneskeskapt verk satt i gang basert på menneskelig overmot og visjoner. Kanalen er der for primært å tilfredsstille mennesker og menneskelige behov, og ikke for å “glede” Gud.

Jeg registrerer at enkelte personer mener at kanalen og forkynnerne/programlederne i kanalen til tider driver med blasfemi, men paragrafen som omhandlet blasfemi er fjernet fra norsk lovverk (2015). Det samme gjelder for kvakksalveri, hvor “kvakksalverloven” ble opphevet fra 2004 og erstattet av “Lov om alternativ behandling av sykdom mv”. Tro, forbønn for syke, ritualer og generell religiøs virksomhet faller på utsiden av denne loven.  Å beskylde dem for blasfemi eller kvakksalveri har altså lite eller ingenting for seg juridisk sett.


Tilbake til toppen.


Israel

Israelsflagget er ofte framme og å ensidig støtte Israel i tykt og tynt er sentralt i kanalens forkynnelse. Innimellom virker det som om kanalen kun består av konservative kristenfundamentalister og kristensionister.

Høsten 2015 hadde kanalen sendinger fra Israel i tilknytning til Løvhyttefesten – jødisk høstfest (Sukkot). I den forbindelse var det mye snakk om og ikke minst glorifisering av det fantastiske landet Israel og jødefolket. Arabere og Palestinere virker til å være verdiløse i deres øyne. Ulovlige jødiske bosettinger blir lovprist av Hanvold.

Også høsten 2016 reiste Visjon Norge ned til Løvhyttefesten i Israel. De hadde et charterfly ned sammen med den noe tvilsomme norske avdelingen av ICEJ (Den internasjonale kristne ambassade Jerusalem). Fra arrangementet ble det sendt direktesendinger på TV-kanalen. Et stort høydepunkt var visstnok Jerusalemsmarsjen. Nok en gang viste kanalen ensidig støtte til og glorifisering av Israel. Arrangementet må også ha medført et stort tids- og pengeforbruk for kanalen. Høsten 2017 var det nok en runde med det samme: “Løvhyttefesten 2017 – direkte fra Israel”.

TV Visjon Norge deltar/deltok også på Løvhyttefesten i Jerusalem (Israel) 2018 i slutten av september. Ifølge Jan Hanvold har de vært til stede med sendinger fra festen helt siden 2005, og de er visstnok eneste TV-kanal som sender live derifra. Løvhyttefesten feires sammen med kristne fra 80 forskjellige nasjoner. Høsten 2019 er det “the same procedure as last year, and the same procedure as every year” med TV-sendinger og en relativt stor norsk delegasjon på tur til Israel og nevnte fest.

Løvhyttefesten: 1) Innhøstingsfest (høsttakkefest), og 2) til minne om at jødene bodde i løvhytter på sin vei fra fangenskapet i Egypt til løftenes land (Israel), hvor Gud holdt sin vernende hånd over dem under den lange reisen.

Selv har jeg ikke noe personlig imot Israel, og det står da tross alt i Bibelen at Israel / jødene er Guds utvalgte folk. Likevel tror jeg ikke at dagens sekulære styre i landet nødvendigvis er så opptatt av hva som er Guds vilje, og det blir også litt kunstig å sitte her i Norge og dyrke staten Israel som en annen gud.

I midten av august 2016 hadde kanalen en kampanje for å kjøpe trær i Israel. Skog- eller treplanting har nok noe for seg relatert til natur- og miljøvern, men hvorfor i all verden skal kanalens seere her i Norge være med på dette? Bare det er snakk om Israel er visstnok sympatisørene med på det meste. Det finnes da mer verdige bistandsformål enn dette. Israel er et relativt velstående land som kan fikse skogplantingen selv. Treplantingen vil neppe frelse mange sjeler heller. Også høsten 2017 hadde kanalen en kampanje av typen “Trær for Israel”.

Les eventuelt mer om Israel i egen artikkel.


Tilbake til toppen.


Jan Hanvold “himself”

Jeg ønsker på ingen måte å hetse eller å drive med injurierende personangrep mot Jan Hanvold. Det er og blir saken som er det viktigste og ikke personen. Imidlertid er privatpersonen Hanvold og virksomheten TV Visjon Norge tett sammenknyttet og infiltrert i hverandre. Det er helt umulig å lage en slik kritisk artikkel som dette uten å komme innom grunnleggeren og hans mange uttalelser.

Kanalens grunnlegger (gründer) er et kapittel i seg selv. Investor- og “eiendomsbaron” Jan Kaare Hanvold er TV-kanalens opphavsmann, fremste talsmann, dommer, sporsletter (sletter innimellom alle sine innlegg og spor på Facebook) og ytringsfrihetsmotstander (kritikere blir utestengt fra diskusjoner). Han har hatt en del rare uttalelser på Facebook som har blitt sitert i diverse media. Dette å Google navnet hans vil frambringe mange rare sitater og meninger. Selv påstår han å være “..en apostel og en mann med en ukomplisert kristen tro.” Han har også påstått at det eneste han gjør er å proklamere Guds ord og velsigne folk/be for folk. (For meg virker det som om han har laget sin egen versjon av kristen tro som er slik oppbygget at det gagner ham primært og TV-kanalen sekundært.)

Buskerud-paven, “Guds mann” og “apostelen” Jan Kaare Hanvold har i de senere år vært en av de best betalte kristenlivstoppene. Han vet å berike seg selv med lønn fra sin mangfoldige virksomhet. TV Visjon Norge er bare en liten del av det han driver med. Visjon-familien er et konglomerat av ulike virksomheter: Hallingskarvet Høyfjellshotell, gjestegård, menighet, webshop, bibelskole, eiendomsselskaper m. m. Hallingskarvet Høyfjellshotell ble forresten tvangsstengt en periode etter en branninspeksjon i november 2017 pga. alvorlige mangler. I Visjon Webshop selger de rar litteratur som jeg ikke vil ha i min bokhylle, samt helsekost-produkter som sannsynligvis lover mer enn det de kan holde.

Jan Hanvold har tidligere reklamert for “vitaminet” B17, et blåsyreholdig “helsekostprodukt” som slettes ikke er vitamin og som har blitt stemplet som farlig av eksperter. Det er ingen hold i Hanvold sine påstander om at produktet kan motvirke kreft m. m. Han har også uttrykt seg som ekspert på psykisk helse og hatt håpløse tips og råd innenfor dette fagfeltet. Det snakkes varmt om helbredelse, men selv har Jan Hanvold flere ganger selv måttet “ta til takke” med ordinær helsebehandling.

I 2016 tjente han ifølge de offisielle skattelistene (lønn m. m.) ca. 1,5 millioner kroner, noe som nok er langt høyere enn blant “folk flest” hos hans faste TV-tittere. Jan Kaare Hanvold har diverse næringslivsroller og er involvert i en rekke selskaper ifølge PROFF, i hovedsak knyttet opp mot Visjon Norge konglomeratet. Alt i alt en del verdier og mennesker (ansatte) som er knyttet opp mot hans ulike virksomheter. (En del arbeidsinnsats er vel i tillegg basert på frivillig innsats, noe som i liten grad vises igjen i de økonomiske nøkkeltallene.)

Som tidligere nevnt er det et kvalmende pengefokus og pengepress i og rundt virksomheten til TV Visjon Norge. Sjefen selv har oppnådd å bli en velstående næringslivstopp / forretningsmann basert på kristen-TV, menighetsdrift og eiendomsselskaper, hvor store deler av virksomheten er direkte eller indirekte finansiert via givergaver og lettlurte sjeler. Han hadde neppe vært kvalifisert til eller dyktig nok til å bli så velsituerte i en helt annen bransje.

Han er ikke tilhenger av ytringsfrihet og konstruktiv diskusjon. Alle småkritiske kommentarer på Facebook blir enten slettet (inkludert utestengelse av personer fra å kommentere på hans offisielle side), tiet i hel eller latterliggjort, og han har ofte ikke besvart kritikk og spørsmål fra journalister. Politisk sett er han også veldig langt ute på den blå siden og ser veldig opp til “friheten” og politikken i USA. Mannen kan kalles en teokratisk “visjonær” med vetorett og autoritær lederstil (diktatortype).

Gründeren selv er fæl til å dømme andre og å mobbe (trakasserer?) meningsmotstandere som måtte finne på å framsette konstruktiv kritikk. Mobbing og uthenging er normalen, og nå kan det også suppleres med klimafornekting. Det er normalen at han på sin offentlige Facebook-profil bruker uttrykk slik som gal, idiot, tulling, arbeidsledig, psykotisk, gal psykiatrisk pasient, stakkar, fortapt, tapere, husmenn, innesnødde nisser, sosialist osv. om andre personer og/eller grupper.

Han har tydeligvis også blitt glad i begrepet nettroll og kaller alt og alle dette (eller idioter og tapere), selv om han nok muligens selv er det største av alle nettrollene. Journalister og kritikere kalles for grinebitere, tullinger, tapere, idioter og nett-troll, og disse følger han angivelig ikke med på. Selv er han flink til å slenge dritt, men selv tåler han ingenting.

Han har flere ganger uttalt at han i liten grad leser kritikk og kritiske svar, og det han eventuelt får med seg av kritikk preller nok av som vann på gåsa. Sannsynligvis er han så stor og ufeilbarlig i sine egne øyne at kritikk og selvinnsikt er det ikke plass til i hans virkelighet, og dette er ikke noe han “trenger” å forholde seg til. Målestokken for hva som er viktig og mindre viktig er nok noe spesiell.

Moralisering – og dømming – finner relativt ofte sted. Har har uttalt at kristne som drikker alkohol – om enn med måtehold – visstnok er frafalne i hans øyne. Man skal bli fylt av ånden i stedet for alkoholrus. Greit nok at han for egen del er avholdsmann, men det er ikke hans jobb eller rolle til å pålegge andre å dele dette synet for å kunne ha lov til å kalle seg kristne / troende.

Jeg synes sjefen selv til tider framstår som svært belærende, arrogant og høy på seg selv. Han ser ut til å mene og tro at kun han og hans støttespillere har alle de korrekte svarene. “Motstandere” blir kritiserte, dømte og latterliggjorte, gjerne navngitt på direkten via TV-sendingene. I enkelte settinger framstår han også som manipulerende og feig. Han har også utvist et stort (og ukontrollerbart?) temperament i pressede situasjoner.

Som ansvarlig redaktør (overredaktør) for mediearbeid (TV-kanal m. m.) har Jan Hanvold valgt å være eller må forvente å være i offentlighetens lys. Han må kunne tåle litt mer “juling” og kritikk enn det vanlige samfunnsborgere vanligvis opplever. Det heter seg jo at det blåser på toppene, og en slik virksomhet som “visjonen” må forvente og kunne tåle offentlighetens skarpe rampelys. Det er vel ingen overdrivelse å si at han ofte feiler på dette området.

Sjarlatan

Hva er en sjarlatan? En person som f. eks. gir inntrykk av å kunne noe vedkommende i virkeligheten ikke forstår seg på. Det er snakk om en person som opptrer som en humbugmaker, svindler, bedrager, lurendreier, pratmaker som (bare) vrøvler og som eventuelt i tillegg er en kvakksalver. Kan også omfatte dette å selge et produkt dyrt som i realiteten er et produkt med lav eller ingen verdi (f. eks. VIP-plasser i himmelen, så for å høste og lovnader om bekymringsløse jordiske liv).

Hvorfor drar jeg dette inn her? Jo, muligens er Jan Hanvold en slik sjarlatan, sammen med hans med-sammensvorne våpendragere / støttespillere i TV Visjon Norge-ledelsen? På mange måter har Visjon Norge-gründeren en oppførsel og væremåte som nesten framstår som fasiten og malen til definisjonene av en sjarlatan.

Jeg er klar over at å gi Jan Hanvold tittelen sjarlatan kan oppfattes som et personangrep eller netthets. Imidlertid skal man ikke ha fulgt mye med på framferden til TV Visjon Norge og Jan Hanvold før det virker svært så berettiget å “dele ut” denne tittelen, eller i hvert fall hinte om at den kan være passende.

Se f. eks. Store norske leksikon på nett for mer informasjon om sjarlatan.

 

Mye av det Hanvold har drevet med i de senere år vitner til tider om stormannsgalskap, narsissistisk framferd, fanatisme og selvforherligelse med maktspill og manipulerende virkemidler. Det utvises liten evne til å komme med selvkritikk og han angrer og beklager (beklagelser er fremmedord for mannen) tilnærmet aldri tidligere uttalelser, empatien med andre er tilnærmet fraværende og det er relativt stor mangel på samvittighet. Diagnoser får andre utdele, men at noen hevder at det er mange tegn på personlighetsforstyrrelser og/eller mentale (psykiske) lidelser – inkludert psykopatiske trekk – undrer meg ikke. Litt av en fantasiverden som presenteres!

Han ser ikke ut til å noen gang å be om unnskyldning for tidligere utførte feil, og generelt sett utvises lite med anger. Prestisje er viktig, hvor mannen ikke vil tape ansikt. Han beskylder gjerne andre for å drive med trakassering, mens at han selv gjør akkurat det samme vil han ikke innse. Jeg mener at han til tider gjør seg selv til latter, og skaper fortvilelse av typen “er det virkelig mulig å mene noe slikt“?

Det er også skremmende at “hanefar” holder på å stemple medmennesker som enten frelste eller fortapte sjeler. Kristen-ledere slik som Hanvold burde framstå som gode forbilder og idealer for oss andre, noe som slettes ikke er tilfellet. Han glemmer rett som det er at han er en offentlig person i offentlighetens lys, hvor det stilles større krav til hans oppførsel enn overfor oss vanlige anonyme borgere. Min oppfordring til ham er å gjøre følgende oftere: “Ta deg en bolle” (slapp av, ro deg ned). Utrolig at en slik små-tvilsomme person har klart å oppnå sin guru-status. De sosiale antennene hos han “visjonære” kan se ut til å være noe fraværende, og en del av det som formidles er veldig kaldt og kynisk.

September 2016 hadde Jan Hanvold et nytt “kraftuttrykk” i bruk på sin offentlige Facebook-profil. Utrykket er: Sekulær-fundamentalister. Hans definisjon er at dette er maktsyke mennesker som vil bestemme hva folk skal tro, tenke og mene og som kun “godtar” det politisk og religiøst korrekte. Offerrollen (ser på seg selv som offer eller martyr i Guds rikes sak) samt jokerkortet om forfølgelse er nok en gang i bruk mot dem som kritiserer Visjon Norge-klanen. Det andre driver med overfor Visjon Norge kalles innimellom for mobbing, men sannelig kan de denne kunsten selv med å henge ut sine meningsmotstandere og å mobbe dem.

Jan Hanvold

Hanvold framstår som en bajas og ikke som en akademiker med høyt intellektuelt nivå. Han framstår som en “selvlært røver” med liten teologisk tyngde (“kjøttvekt”). Kunnskapsnivået når det kommer til politikk og samfunnsliv er ikke akkurat imponerende høyt. Mange fordommer og populistiske og feilaktige påstander slenges ut når han beveger seg over til å diskutere samfunn, politikk og den fjerde statsmakt (pressen og andre massemedier). Sensommeren 2017 har det riktignok visstnok blitt annonsert at Jan Hanvold har blitt tildelt æresdoktorgrad (pr. “postordre”, fra en eller annen små-luguber (?) institusjon) fra en bibelskole i USA. Sutredoktoren eller pastorprofetprofessoren, “vår egen” Jan Hanvold.

Etter mitt syn ligger det liten teologisk tyngde bak mannens forkynnelse. Det blir et for enkelt og lite troverdig budskap, mer eller mindre “hjemmesnekret”. Det virker som om det han skal si er lite gjennomtenkt og uten noen fast plan over hva som konkret skal forkynnes. Ting tas på sparket underveis, gjerne krydret med en del fornærmelser og sleivspark. Alt han sier blir “for muntlig” for min del. Noe med måten han snakker på og dialekten hans gjør at jeg ikke klarer å ta ham seriøst, det blir for “simpelt”.

Han er ikke akkurat en ydmyk herrens tjener. Han oppfører seg mer som en villstyring av en løve (eller elefant) som brøler og trør flatt alt på sin vei, dømmer andre og mener tydeligvis å ha funnet alle de riktige svarene. Han utviser rett og slett en bøllete framferd innimellom. Hans personlighet lar seg nok vanskelig tøyle, og da blir det til at han kommer med frimodige utspill, spontane utsagn og setter ting på spissen og det som verre er.

Han snakker uten å tenke, og er på alle måter en frampå mennesketype. Litt god gammeldags folkeskikk fra mannen, og medarbeidere som kunne roe mannen noe ned kunne ha vært ønskelig. Hvis mulig hadde det vært en fordel av mannen noe oftere satte hjernen i girtenkte seg om – før han kom med sine skriftlige eller muntlige uttalelser.

Driver mannen med bevisste løgner (lystløgner) og usannheter, og er han full av ondskap? Nei, det blir muligens for sterkt og ubegrunnet å hevde noe slik. Muligens lyves det ikke bevisst, og det er ikke sikkert han forstår fullt ut hvor støtende en del av hans uttalelser er. Det virker som om overdrivelser og egenkonstruert virkelighetsoppfatning (“boble”) – virkelighetsflukt – er en naturlig del av hans virke og hans personlighet. Det sitter langt inne for ham å be om tilgivelse, skifte mening, se en sak fra flere sider eller korrigere tidligere uttalelser. Benektelse av tidligere utsagn benyttes flittig, og det virker som om det er vanskelig å forholde seg til den reelle virkeligheten. Mye tyder på at mannen ikke er blant de aller mest belærte og smarteste.

Forkynnelsen og hans øvrige uttalelser inneholder til tider mye hat, sjikane og fordømmelse, mens nestekjærlighet er en mangelvare. Enkelte mener at han må få lov til å ture på videre slik som han gjør med alle sine fornærmelser, ærekrenkelser osv. Man må utvise mer raushet mot mannen og det han sier, hevder enkelte. Slikt snakk opplever jeg som rent maktspråk og hersketeknikk bare for å få stoppet berettiget kritikk. På sin side hevder han: Kritikk = Hat.

Han går ikke av banen for å komme med fordømmende og injurierende uttalelser mot sentrale rikspolitikere og andre maktpersoner. Tydeligvis anser han seg selv som offisiell bøddel og overdommer over det meste i samfunnet. Diagnoser deler han også ut på, f. eks. høsten 2019 i programposten “Skapende tro”: Erna Solberg skal visstnok i hans øyne være alvorlig schizofren siden hun kan være statsminister i et land som tillater abort. Kilde siste moment: Innlegg på “Stans pengepredikantene!”-gruppa Facebook.

Herr Hanvold er ikke noen god brobygger mellom ulike grupper med kristne. Han er mer av typen konfliktskaper, hvor splid og splittelser oppstår i kjølvannet hans. Med alle sine kvasse uttalelser trør han på mange tær og fornærmer en god del grupper. Han framstår som en stor opportunist som skor seg på andres bekostning. Er han enkelt og greit en falsk profet, som utviser store doser med dobbeltmoral og hykleri?

Mannen oppfordrer til å styre klar av negative mennesker som han oppfatter som tapere, og å ignorere diverse personer og personlighetstyper som han ikke måtte like. Selv dømmer han andre og forventer å bli tatt seriøst. Makan til dobbeltmoral, båsplassering og negativt menneskesyn. Selv tolker jeg Bibelen slik at den gjelder for alle.

Det kan virke som om han selv prøver å framstå som den reneste helgenen, mens andre kritiseres og dømmes nord og ned. Hva med moral og samvittighet? Kan han virkelig sove godt om natta etter at såpass mange har blitt lurt på limpinnen? Er verdier slik som hovmod, grådighet, fråtseri og latskap noe å formidle via TV-skjermen, i “Guds navn”?

Jan Hanvold prøver å framstå som en apostel, pastor, leder-stjerne, mentor, selvoppnevnt hyrde og/eller gjeter for kristen-Norge. For å si det sånt: Min støtte får han ikke! Med sin forkynnelse skygger han for Bibelens VIRKELIGE budskap, og jeg trenger heller ikke hans ledelse eller menneskeskapte ekstraregler og bud for å kunne kalle meg en kristen. Min klare oppfordring: Unngå å bli fanget i “edderkoppnettet” til kanalen. Jeg ser ingen grunn til eller poeng med å “låne øret” til den forkynnelsen de står for.

Det kan se ut for at Hanvold har et oppblåst, åndelig selvbilde. Han er ikke Gud eller Jesus sine personlige stedfortredere, og han representerer heller ikke et unikt Guds utvalgte redskap for vår tid. Kritikk som rettes er mot ham samt Visjon Norge-virksomheten og ikke mot Gud. Han utviser en god del med selvmedlidenhet, men har samtidig lite med empati for dem som måtte tenke annerledes enn ham selv.

Jan har innimellom på sin offisielle Facebook-side hatt noen kanonsalver mot forholdene i Norge. Det høres ut for at tiden med ytringsfrihet og demokrati er over her i Norge (mens alt er tipp-topp i USA!). Han snakker om det politisk korrekte Norge, skremmende holdninger og at vi lever i et intolerant samfunn hvor han og hans disipler blir frosset ut pga. budskapet de kommer med som går på tvers av det oppleste og vedtatte. NRK og resten av media-eliten har visstnok hovedskylden.

Enkelte har prøvd å gå litt til motmæle mot hans ubalanserte uttalelser. En person kalte Jan for en “samvittighetsløs pengegrisk syk opportunist” og at Hanvold med sine uttalelser “fyrer av luftvernskanon i glasshus”. Antar straffen mot kritikeren var av den vanlige typen: Total utestengelse fra å lese og kommentere Jan Hanvold sin offisielle Facebook-side. Var det noen som etterlyste større ytringsfrihet? Berettiget kritikk mot Visjon Norge-imperiet tåles ikke.

Hanvold har flere ganger gått til krig mot Janteloven. Kritikere av hans virksomhet beskyldes fort for å fare med Janteloven, misunnelse, sosialisme eller tilsvarende. Imidlertid vil jeg hevde at det er han som misbruker nevnte lov som en hersketeknikk for å få stagget eller lukket munnen på eventuelle kritikere. De verste og mest negative kritikerne er visstnok religiøse mennesker som ikke tar Bibelen på alvor. Det er visstnok ikke lov å komme med berettiget kritikk og fordømmelse av måtene ting gjøres på.

I en statusoppdatering på Facebook februar 2017 framsetter han en lovprisning over hvor bra USA er i forhold til Europa. Han kommer blant annet med følgende spark mot Norge og Europa:

“Samt at de ikke har denne forbannede janteloven, som vi har i Europa. Samtidig er vi takknemlig for Norge, å be om at vekkelse og reformasjon også skal komme til oss.”

 

Jeg for min del er selvsagt glad for at det ikke er helt fritt fram for den forskrudde forkynnelsen som enkelte amerikanske forkynnere står for og som er Hanvold med venner sin inspirasjonskilde. Det er fint, bra og sunt at enkelte stiller spørsmålstegn med budskapet, om det er janteloven eller ei som ligger bak.

Tidligere har han blitt dømt for underslag i form av tapping av virksomheter for penger og slått konkurs. Han har vært borti flere konkurser, både personlig og hans selskaper, og han har sonet 120 dager med fengsel. Jan Hanvold er skilt og gjengiftet (flere ganger), noe som ikke er helt greit i enkelte kristne kretser. Dagens kone til Jan – Inger Johnstad Hanvold – er trofast og lojal overfor visjonene til sin mann.

Man skal høre mye før ørene faller av er det et uttrykk som heter. I starten av mai 2015 var Jan Hanvold ute med et utsagn som går på at Norge og Europa for øvrig IKKE bør ta imot syriske flyktninger. Årsaken til hans nei til flyktninger er en konspirasjonsteori om at muslimene ønsker å ta over Europa, og at flyktningestrømmen fra Syria er en planlagt del av denne planen eller strategien. Nei, slike utsagn henger ikke på greip!

Han skrev blant annet følgende på sin Facebook-side 17.10.2015: “Vi har fått en single kultur som virkelig er ifra helvete. Som bryter samfunnet ned. Guds plan er at vi alle skal gifte oss og multiplisere oss og få barn. … Så det er herlige å se at når folk blir frelst og møter Jesus. Da vil folk gifte seg og få barn.”

Dette lite gjennomtenkte utspillet fikk meg irritert! Mitt tilsvar på Nei til TV Visjon Norge-siden (orker ikke å kaste meg inn i de usaklige diskusjonene blant hans disipler på Jan Hanvold-siden):

Nå har hr. Hanefar klart å irritere meg personlig med sine “godord” i hytt og pine. I den sist utlagte oppdateringen skriver han blant annet: “Da vil folk gifte seg og få barn.”.

Joda, gift er jeg men noe biologisk barn har jeg/vi ikke blitt utstyrt med. Som Eva Hammerø skriver: “Hva med de som ikke kan få barn, har Gud noen plan for dem?”

For min del er jeg fornøyd med å ha adoptert, men jeg blir litt hårsår av å lese slike lite gjennomtenkte utsagn fra hr. Hanefar. Alle problemer her på jorden blir ikke løst med å bli “frelst”.

 

Den 27. april 2016 hadde Filadelfia Kristiansand innsamlingsaksjon til inventar og teknisk utrustning av sine nye lokaler (menighetsbygg i Q42). For å få stablet på bein midler ble innsamlingsaksjonen sendt på TV Visjon Norge i “beste sendetid” med Jan Hanvold som “pengepisker”. Dette fikk den kristne netthandelsgründeren Einar Øgrey Brandsdal i Kristiansand til å reagere. Han skrev blant annet følgende på Facebook-arrangementet “Kickoff innsamlingsaksjon” (arrangementet er nå fjernet fra Facebook):

  • Det er en stor skam at Filadelfia i byen har tenkt å samle inn 25 millioner kroner i samarbeid med Visjon Norge.
  • Jan Hanvold, er i dag (min mening) en av Norges største kjeltringer.
  • Jeg håper og ber om at Filadelfia menigheten snur i denne saken og dropper alt samarbeid med Jan Hanvold og Visjon Norge.
  • Visjon Norge er mestere på å gi eldre og usikre mennesker dårlig samvittighet. De utnytter sårbare mennesker til å gi langt over evne i bytte mot bønn og velsignelse. Dette kan dere i Filadelfia bare ikke være en del av.
  • Håper dere stopper hele arrangementet og ikke lar dere friste av “urene” penger.

Jeg er hjertens enig med det han her skrev. Seriøse aktører/organisasjoner/virksomheter bør ikke støtte opp om det tvilsomme opplegget rundt mediamisjonær Jan Hanvold og TV Visjon Norge.

Mars 2017 er virkelig Hanvold i slaget på Facebook. Det påstås fra hans side at populistiske sosialdemokratier har ødelagt våre (Europeiske) land de siste 20 årene. Det har vært åpnet opp for ukritisk innvandring av økonomiske flyktninger fra muslimske land. Politikere og journalister er “innesnødde”. Mange driver med “sekulær fundamentalisme“. Mangfoldet motarbeides.

Han hevder at demokrati og ytringsfrihet er viktig verdier, men selv praktiserer han i liten grad dette. Som kjent svarer han ikke på spørsmål som stilles på Facebook eller fra journalister, folk blir stengt ute fra hans Facebook-side og han sletter innlegg og kommentarer slik som han finner det for godt. Kun hans alternative virkelighetssyn og virkelighetsbeskrivelse aksepteres som det sanne. All konstruktiv kritikk stemples som forfølgelse.

Kommentar “stjålet” fra Facebook: “Demokrati i apostelens hode betyr frihet til å være enig med ham!”

 

Synet og forkynnelsen til kanalen er veldig svart-hvitt. Enten er man med på Visjon Norge-“notene”, eller så er man imot Gud og Guds arbeid.

Sjefen sjøl framviser et forvirret eller forkvaklet syn på begrepet ytringsfrihet. Selv driver han med drittkasting, fornærmelser, dømming og faktafeil. Andre som måtte benytte sin ytringsfrihet til å stille fornuftige spørsmål og kritikk mot Visjon Norge møtes av fortielse, latterliggjøring eller utestenging (Facebook).

Jeg synes det er slitsomt å høre ham tale. Talene virker svært dårlig planlagte der ting tas underveis på sparket. Innholdsmessig er det gjerne så som så. Ofte kommer det belærende sleivspark i både den ene og den andre retningen. Dessuten benytter han seg av mange unødvendige og intetsigende ord (fyllmasse) slik som “Æhhh”, “Amen”, “Skjønner’u” og “Halleluja”.

Han ønsker seg “vekkelse og reformasjon“. Personlig sier jeg nei takk til den vekkelsen og reformasjonen han ønsker seg. Vekkelse kan være fint og flott det, men den ekstrem-karismatiske forkynnelsen og troen han står for kan jeg ikke støtte. Vekkelse og forkynnelse “The American Way”, nei takk.

Det kan virke som om han tror at alle kritikere er drevet av djevelen “himself” eller er humanetikernes verk. Berettiget kritikk som framsettes blir stemplet som usannheter. Selvransakelse er fremmedord der i leiren. Nei, det er liten grunn til å dele hans kristentro og syn.

Apostelen Hanvold med sine disipler har stor tro på at hvis man tror på riktig måte, gjør de korrekte tingene og blir fylt av den riktige ånden vil Gud løse tilnærmet alle livets problemer. I mars 2017 gikk han langt i å antyde at depresjon er en synd. Omvendelse og bli fylt av ånden skal løse problemene med depresjon og beslektede problemer.

Snakk om å legge en byrde til dem som sliter med depresjon, og som gjerne har prøvd alt for å komme ut av sykdommens grep. Man kan være “godt kristen” og likevel slite med slike problemer. Av og til kan Gud skuffe oss med å ikke ha klar for oss en menneskeønsket “quick fix”. Forkynnelse som lover gull og grønne skoger til menneskelige/jordiske problemer kan gi oss store skuffelser og troskrise (brente kristne/brente barn) når de tomme løftene fra forkynnelsen ikke innfris. (Gud KAN gripe inn, men han gjør det IKKE alltid på den måten vi ser for oss.)

Hanvold framstår som en karismatisk leder med høy lojalitet blant sine støttespillere. Hanvold og TV Visjon Norge sin fanklubb har en del blodfans. Kritikk preller av som vann på gåsa både hos Hanvold selv og blant hans disipler. Det sterke omdømmet blant støttespillerne rokkes ikke av litt kritikk. I TV Visjon Norge-miljøet er tydeligvis all PR (reklame og omtale) god PR. Kritikk forklares med satans angrep (den ondes angrep), åndskamp og forfølgelse som så ofte før. Ifølge Hanvold sine egne Facebook-uttalelser oktober 2018 kan det høres ut for han synes at det er en fryd å bli hengt ut i media, da han nok mener og tror at dette er i samsvar med Guds plan.

Ut fra det som kommer fram via ulike kilder virker det som om kanalen og miljøet er preget av forhold slik som: Autoritær leder og ledelse, fryktkultur, fryktregime, trusler, baktalelse, farer for represalier osv., dvs. alt annet enn en sunn kristen kanal så lenge Hanvold sitter med roret. Å være ansatt (innsatt) der krever nok at man fullt og helt innordner og underordner seg “systemet”, kulturen og miljøet skapt av Hanvold & Co.

Miljøet rundt TV Visjon Norge fungerer som et ekkokammer for likesinnede. Det kan virke som om det er helt utenkelig for kanalens støttespillere å komme med noen som helst form for kritikk, da de sannsynligvis er redde for og frykter for å miste velsignelsen (vranglære!) og frelsen. En del av støttespillerne har virkelig store skylapper.

En del av de mest ihuga støttespillerne er dårlige kristne forbilder med sine stygge og dømmende personangrep mot meningsmotstandere. Det er lite kristen ånd og kristelig sinnelag å spore, da det tydeligvis er viktigere å forbanne enn å velsigne. Kjærligheten overfor annerledestenkende medmennesker er helt fraværende. Kritikerne blir ofte beskyldt for å motarbeide “Gud”, mens jeg for min del lurer virkelig på hva slags ond, uberegnelig og dømmende “Gud” de selv representerer.

Kritikk behandles nok en gang på vanlig måte i mai 2017 via hans offisielle Facebook-side:

“Jeg er så takknemlig for alle løgner og myter som spinnes rundt meg og Visjon Norge. Dessverre noen av de mest aktive, er psykologiske pasienter som har store personlighets forstyrrelser. Jeg synes jo synd på disse, å ber og velsigner dem.”

 

Psykologiske pasienter var et nytt begrep for meg. Imidlertid forstår jeg hva han mener. Han mener tydeligvis at mange av de mest sentrale kritikerne av virksomheten (inkludert meg?) er personer med psykiske problemer/psykisk syke. Nok en gang slår han på stortromma for å stagge kritikere. Selvsagt er det ikke min jobb å stille diagnoser, men det kan jo absolutt diskuteres om hvem som er “sykest i hodet” av lederen kontra kritikerne. En leder som framstår som en manipulerende bulldoser kan absolutt tyde på psykiske problemer/sykdom.

Personlig ønsker jeg å si opp “abonnementet” på hans forbønn hvis jeg tilhører hans kritiker-liste som han ber for. Jeg vil ha meg frabedt forbønn og velsignelse fra en slik kontroversiell forkynner.

Bønn benyttes som et åndelig maktmiddel hvor de blant annet ønsker å be for meningsmotstandere og kritikere. Underforstått at hvis folk blir bedt for vil de få se “lyset”, legge av seg kritikken og bli enige med teologien til Visjon Norge-gjengen. “Dream on” sier nå jeg.

I et nå slettet innlegg på Facebook hevdet Jan Hanvold følgende: “…alle som ikke er politisk korrekte i Norge, blir forfulgt, trakassert og uthengt.” Han har også kalt noen av sine kritikere for “innesnødde maoister“.

Jan påstår at han takker Jesus for “all forfølgelse” og at han opplever det som en ære. Det han kaller for forfølgelse er enkelte kritiske kommentarer fra “nett-troll” og journalister. Han påstår at de henger ut folk og serverer dårlige nyheter. Jan på sin påstår at han velsigner dem, ber for dem og fokuserer på Jesus. Han påstår også at han IKKE leser disse kritiske innleggene. (“Noen” må da følge med på ordskiftet, da mange rapporterer om å ha blitt utestengt fra Jan Hanvold sin offisielle Facebook-side etter å ha postet småkritiske kommentarer.)

Selv er han svært kritisk og dømmende mot andre, men overfor ham og hans virksomhet er det ikke lov til å stille konstruktive spørsmål eller å komme med kritikk. Snakk om ekkokammer. Kun støttespillere får komme til orde. Det ikke åpent for læring eller utvikling via konstruktive innspill som griper fatt i opplevde negative sider ved virksomheten.

Han har uttalt via Facebook at han ikke liker kritikere som “kritiserer alt og alle“, og at han heller ikke setter pris på “grinebitere” og “satans tjenere“. Hanvold har uttalt at han ikke leser og ikke hører på kritiske røster, og at han kun omgir seg med positive mennesker og hører på Jesus, Guds ord. Bare man blir frelst på “rett måte” tenker han nok at kritikken vil gå over, “dumme” mannen.

Personlig synes jeg mannen utviser lite nestekjærlighet, lite medmenneskelighet og lite respekt for dem som tenker annerledes enn ham selv. I hvert fall er han svært fordømmende mot store grupper i sine Facebook-skriverier. Noen ganger kan det nesten virke som om han er mest opptatt av å tjene mammon (Mammonisme) og sine egne interesser enn å formidle Guds ord til alle. Mannen har virkelig “slått seg opp” via oppstart (2003) og drift av den kristne TV-kanalen m. m. i Visjon-“imperiet”.

Han presenterer bastante uttalelser på en lang rekke områder, hvor det skinner tydelig igjennom at han ikke i noen særlig stor grad har peiling på det han uttaler seg om. Han toucher innom f. eks. både storpolitikk, samfunn og helse, utenom kjerneområdet forkynnelse. Til og med innenfor teologi og kristentro er det ganske “tynt” det han uttaler seg om.

Rettskrivning, setningsoppbygging og språket er ikke Hanvold sin sterke side når han uttrykker seg skriftlig på Facebook m. m. Selvsagt kan det være mange årsaker og gode grunner til dette (f. eks. medfødt dysleksi eller andre lese- og skrivevansker), så jeg skal la være å gjøre disse tingene til noe kjempestort hovedpoeng. Imidlertid bør vel en såpass stor organisasjon som TV Visjon Norge ha noen mennesker i staben som kunne bidratt med litt kvalitetssikring og korrekturlesing før publisering på hans offentlig person-side (Facebook).

Den skriftlige kommunikasjonen preges av komma- og orddelingsfeil, og generelt dårlig rettskrivning og grammatikk. Det er manglende avsnittsinndeling, kommareglene blir ikke fulgt, feilaktig oppdeling av sammensatte ord foretas, en god del stavefeil og enkelte da/når-feil. På mange måter skriver og argumenterer han som en liten og umoden unge. Han har stor påvirkningskraft, til tross for sin dårlige kommunikasjon (tvetydighet, samt uthenging, mobbing, hat/hets, dårlig språk osv.) og all støyen han lager.

I starten av 2017 hadde han en Facebook-faste. Muligens hadde det vært en god idé med mer av dette i stedet for å drive med den sedvanlige skittkastingen, fornærmelsene, utskjellingen, utestengingen og av til ignoreringen av meningsmotstandere. Som en profilert kristenleder her i Norge burde han holdt seg for god til slikt lavmål. Det må være lov til å forvente litt mer takt og tone fra en sentral lederskikkelse. I stedet satser han altså på fornærmelser og utnyttelse av personer. En sentral åndelig lederskikkelse og maktperson som Jan Hanvold bør finne seg i å bli gått etter i sømmene.

God etikk og moral er ikke akkurat Hanvold sitt varemerke. Noen har hevdet at han er kristen-Norge sitt svar på Donald Trump.

Kommentar “stjålet” fra Facebook oktober 2018, noe omskrevet:

  • Mennesker uten skylapper ser at Jan Hanvold er en grådig f😡🌩n som stort sett tenker på seg selv og sin egen lommebok, og han bruker guden sin for å berike seg selv og til å få kontakt med og makt over andre mennesker. Hanvolds hatefulle uttalelser mot homofile, mennesker med psykiske problemer og andre grupper er ikke greit sett opp mot Bibelens budskap. (Selv skal jeg ikke dømme han til helvete som jeg vet noen gjør. Dette er ikke min oppgave, og dette har jeg ingen forutsetning til å kunne gjøre.)

Å drive TV koster masse penger (angivelig ifølge dem selv ca. kr 10.000,- pr. time med TV-sendinger), og likeså å gå alle slags utenlandske forkynnere på besøk. Videre kan det med god grunn rettes litt søkelys mot den store reiseaktiviteten / reisevirksomheten til grunnleggeren Jan Hanvold. Forholdsvis ofte kan man på hans offentlige profil på Facebook lese om turer og reisemål langt borte, f. eks. USA. Det er vel ofte snakk om deltakelse på stevner, seminarer, møteserier og opplegg for å pleie / knytte kontakter innenfor ulike forkynnernettverk. Det er andre enn Hanvold selv – les: støttespillerne – som betaler regningen for virksomheten.

Det kan stilles spørsmål med det etiske rundt den store reisevirksomheten, både ut fra miljøaspektet og pengebruken. Til syvende og sist kommer pengene indirekte eller direkte fra innsamlede midler fra kanalens støttespillere. Dessuten er det ikke alltid de mest sunne og stuerene virksomhetene / forsamlingene som oppsøkes.

Det blir alt for enkelt og feil å avfeie mannen Jan Hanvold som “dum” eller “syk”. Mannen har utvist en suveren evne til å få med seg folk (karismatisk overtalende og manipulerende personlighet), og han har på mange måter vist seg å være en dyktige grunder og strateg. Han har fått med seg støttespillere som villig vil donere penger til Visjon-prosjektet (luftslottet), og han har jo bygget opp litt av et apparat med studioutstyr, partnere, stab, eiendommer osv.

Mannen som prater med to tunger

Jeg har juni 2019 lest på Facebook nok et små-provoserende innlegg fra sjefen sjøl, Jan Hanvold:

Noen stikkord fra innlegget, med noen kommentarer fra min side:

  • Litt vel sterke lovnader: Velsignelser står i kø for troende som søker Guds rike først og hans rettferdighet.
  • Tenk hvis det hadde vært så lett: Troende møter ikke problemer, kun utfordringer som man kan overvinne med tro.
  • Greit nok: Å begynne dagen med takksigelser (vise takknemlighet) er bra.
  • Tvilsomme lovnader: Som troende skal man få et liv i seier og overflod, med masse glede og fred, og hvor man får høste 100 fold (mye mer) av det vi “sår”.
  • Så kommer moraliseringen: Det er en del som sutrer og klager, kommer med kritikk, sprer negativitet. Han oppfordrer leseren til å ikke være et nett-troll, og til at om man ikke har noe godt å si om folk skal en la være å si noe (taushet er gull).

Virkelig rette mannen som sier dette og som kommer med disse oppfordringene (ironi) mot slutten! Mannen som selv kritiserer, påberoper seg forfølgelse, henger ut, sutrer og klager på alt og alle rundt seg. Han taler virkelig med to tunger, med stor forskjell mellom teori og praksis! Gammeldags hykleri? Lykkekristendommen / lykketroen han presenterer er også langt på siden av vanlig “stueren” kristentro.

 

Flere ganger har Jan Hanvold kommet med støtteerklæringer til Donald Trump. På den annen side dømmer han nord og ned miljøengasjementet til og personen Greta Thunberg. Han er alt annet enn nådig mot avhoppere fra og kritikere av Hillsong og andre pinsemenigheter / karismatiske miljøer. Han setter heller ikke pris på såkalt kristofobi, globalister og andre “bedrevitere“.

Han nådde et nytt lavmål med sin stygge kommentar og karakteristikk av Greta Thunberg (og miljøkampen) 28.09.2019:

Jan Hanvold på Facebook 28.09.2019.

 

Han tar angivelig et “nødvendig” oppgjør med klimahysteriet og hetsen mot USAs valgte president. Han starter med å henvise til Bibelen før meningsmotstandere blir karakterisert som globalister, fanatiske grønnskollinger, psykisk syke, ikke vel bevart og med kristofobi. Virkelig forbilledlig Bibelsk oppførsel (ironi!)!

Har han nå nådd et absolutt lavmål, eller klarer han å komme enda lavere? Et virkelig nedrig innlegg! Slik jeg leser innlegget ovenfor får virkelig Greta gjennomgå. Hun blir kritisert både for utseende, oppførsel og psykisk helse, og hun blir beskyldt for å ha blitt manipulert / misbrukt av sterkere krefter. Videre er hun visstnok en “grønnskolling”. Bibelens forvalteransvar har han tydeligvis ikke hørt om, og å kalle miljøengasjementet for klimahysteri blir litt lite troverdig fra en slik kar som støtt og stadig skaper / prøver å skape religionshysteri. Klimafokus kalles for klimahysteri, men selv truer de jo med dommedag, fortapelse, Jesus sin gjenkomst og bortrykkelse. Det kan se ut for at han nå endelig er i ferd med å få deler av kristenfolket, støttespillere og andre mot seg nå.

Fra en av lenkene i bunnen av denne artikkelen har jeg hentet følgende sitat som jeg sier meg enig i: “Det har aldri vore liv laga for Visjon Norge. Kanalen blei sett i gong, og satsa på, ut frå eitt menneskes idé og overmot.” Heltedyrkingen og “gudestatusen” / heltestatusen som kanalen generelt og Hanvold spesielt har fått blant enkelte snøblinde støttespillere er det god grunn til å ta avstand fra.

En del Jan Hanvold-sitater hentet fra videoklipp er tilgjengelig i min andre artikkel “Nok en gang: Nei takk til TV Visjon Norge!”.

Det er lett å legge all skylda for kontroversielle utspill og forkynnelse på Jan Hanvold + enkelte besøkende utenlandske forkynnere. Imidlertid går jo både styre, ledelse, ansatte, programledere, frivillige og lojale støttespillere også gode for forkynnelsen og driften. Med hjelp av et “grasrotopprør” hadde det vært fullt mulig å få endringer i driften, men ingenting tyder på at det er ønsker eller vilje til å foreta seg noe sånt.

Sirkus Hanvold og hans Absurdistan ruller videre!


Tilbake til toppen.


Verdibanken og andre sponsorer

Tydeligvis kommer det ikke inn nok penger på all innsamlingsvirksomheten kanalen bedriver. I tillegg har de til tider hatt diverse sponsorer, annonsører og/eller støttespillere. Personlig vil jeg nok vurdere å styre helt klar av kanalens ulike sponsorer, da jeg ikke har noen som helst interesse om å støtte opp under Visjon-sirkuset direkte eller indirekte.

En av støttespillerne (annonser m. m.) til TV Visjon Norge var i lange tider Verdibanken. I Verdibanken var det en del klabb og babb. Blant annet Finanstilsynet kom med en del anmerkninger rettet mot bankens daværende drift. Plutselig ble det helt stille om samarbeidet med Verdibanken, så muligens oppstod det en knute på tråden mellom denne sponsoren og kanalen. Sommeren 2016 gikk Verdibanken over til å hete Easybank og droppet samtidig kristen-profilen.

Heldigvis – skulle jeg til å si – sliter de med å finne en ny bank (etter Verdibanken sitt “fall”) som vil støtte dem med lån (kreditt), finansieringen og slike ting. Litt rettferdighet finnes det ennå heldigvis i verden, hvor det ikke er helt rett fram å få med seg bankene til å støtte luftslott. I risikovurderingene som bankene foretar faller nok TV Visjon Norge helt igjennom.

Min spontane reaksjon på Facebook (i “Stans pengepredikantene!”-gruppa) rundt dette 29.01.2019:

  • “Halleluja samt takk og lov. Takker gudene for at det finnes litt rettferdighet igjen her i verden. Bra at bankene ser sannheten i øynene og lar være med å finansiere luftslottet og snuskeriet.”

På nettsiden til TV Visjon Norge gjenstod det lenge kun en sponsor: Sentralstøvsugerbutikken. Her har jeg i uvitenhetens navn handlet en gang. Muligens bør framtidige kjøp unngås via denne aktøren, da det indirekte er en støtte til TV Visjon Norge-sirkuset.

Høsten 2017 står det ingenting å lese om sponsorer på kanalens nettside, så muligens klarer ikke kanalen lenger å tiltrekke seg nye støttespillere på sponsorområdet.

I nyhetsbrevet Rapport nr. 11/2017 ramses følgende sendepartnere (aktører som har egne sendinger via kanalens distribusjonsnett) opp: Normisjon, Evangelisenteret, Misjonen Jesus Leger, Åpne Dører, Jørn Strand og Evangeliet for alle (ES-TV), Grenland Kristne Senter (GKS), Good News Grenland, Filadelfia Kristiansand, menigheten Elihu/Elihumenigheten Vestfold, Den Internasjonale Kristne Ambassade i Jerusalem (ICEJ), Den norske kirke i eksil med Ludvik Nessa, Østfold-kirken, I Pottemakerens Hus (Flekkerøy media), avisen Norge IDAG og Kanal 7 (adventister). (Word likte ikke ordet sendepartnere og ville erstatte det med sengepartnere. Muligens å gå litt langt det da.)


Tilbake til toppen.


Visjon og kan kanalen stoppes

Visjon Norge logo

Kanalen har ordet visjon i sitt navn. Dette skulle tyde på at kanalen har en framtidsdrøm om noe stort. Kanalen drømmer nok om vekkelse, men for meg virker hele deres formidling bare fordummende og uinteressante for oppegående tenkende mennesker.

Visjon Norge er alt i alt et ganske så misvisende navn. Det har jo lite med Norge å gjøre sånt strengt tatt, og så veldig visjonært er det heller ikke. Et noe mer passende navn hadde vært (manglende) Visjon Hanvold.

De slenger ut på lovnader og profetier uten noen særlig Bibelsk dekning, og de har også uttrykksformer som ikke appellerer til meg. Man skal være ganske “hjernevasket” fra karismatiske miljøer / trosbevegelsen for å ha noen glede av deres programmer.

Ifølge Visjon Norge sin nettside skal kanalen gi deg:

  • “Når du slår på TV Visjon Norge er det èn ting du får: Evangeliet om Jesus til frelse og helbredelse. 24 timer i døgnet på mange forskjellige måter, Jesus Kristus i ord og handling.”
  • “I det å forkynne evangeliet er det viktig å stå kompromissløst for Israel og Guds eget folk, jødene, og et reformert Skandinavia. Et Skandinavia hvor Guds Ord igjen settes sentralt ikke bare i kirker og bedehus, men også i næringsliv, politikk og kultur. Dette er essensen i hva vi står for på TV Visjon Norge.”
  • “Kanalen med de gode nyhetene”
  • “TV Visjon Norge – kanalen som forandrer liv.”

Jeg vil påstå at man med på kjøpet får en del usunne og tvilsomme ekstrem-karismatisk forkynnelse med liten eller ingen dekning i Bibelens ord. En del av forkynnelsen og undervisningen er farlig / skadelig for både sjel og sinn.

De skriver også på sin Facebook-side: “TV Visjon Norge – kanalen som forandrer liv.” Det står ingenting om livsforandringen er positiv eller negativ, til det bedre eller til det verre. Beklageligvis er det mye som tyder på at ikke alle får en positiv forandring i sine liv av kanalens forkynnelse. Enkelte blir dypt skuffet over manglende troverdighet i budskapet kanalen forkynner. (Men for all del: En del får helt sikkert åndelig påfyll, blir frelst og opplever positive møter med kanalen. Kanalen framstår som noe splittende og polariserende, med både positive og negative opplevelser som resultat.)

I USA finnes det visstnok en del kristne TV-kanaler og forkynnere som driver på ca. samme måten som Hanvold og TV Visjon Norge. Dvs. masse mas om penger, velstandspredikanter og trosforkynnelse (karismatisk herlighetsteologi). Hvorfor skal vi importere denne greia her til Norge? Amerikanerne kunne godt ha fått beholdt dette opplegget for seg selv.

År 2017 har visstnok vært et krevende og utfordrende år for Jan Hanvold og TV Visjon Norge, men Hanvold velger å fokusere på det positive. De tror på at år 2018 skal bli gjennombruddets år (eller sammenbruddets år?) ifølge den kristne ukeavisen Norge IDAG. Selve artikkelen befinner seg bak betalingsmur, og selvsagt er jeg ikke abonnent på denne avisen. I skrytelisten år 2017 står det visstnok nevnt forhold som mange frelste, vellykket hjelpearbeid i Moldova, Oslo Symposium, diverse sommerkonferanser, diverse forkynnere, oppussingen av Forum Kino i Bergen og Israel-fokuset. Det proklameres at år 2019 er forvandlingens år.

Ønsker jeg TV Visjon Norge nedlagt (stengt), og er det noen realisme i et slikt ønske? Svarene er nei på begge spørsmål. Hvis kanalen hadde blitt nedlagt med avgang av dagens ledelse tror jeg ikke dette hadde vært slutten. Noen minst like “galne” kunne ha kommet inn fra sidelinjen og videreført samt tatt opp TV Visjon Norge-arven. Jeg tror ikke at TV Visjon Norge på noen lett måte kan stoppes.

Kan TV Visjon Norge og Hanvold (på noen lett måte) stoppes?

  • Svaret på dette er høyst sannsynlig NEI.

Noen momenter:

  • En del av virksomheten og virkemidlene er i mine øyne moralsk forkastelig og burde vært definert som kriminelt.
  • Det som gjøres fra kanalens side er neppe direkte ulovlig, om enn av og til delvis i gråsonen. Lovverket kan ikke hjelpe til med å felle virksomheten slik jeg ser det.
  • Blasfemiparagrafen og kvakksalverloven er for lengst borte fra norsk lovverk, så dette vil ikke slå inn.
  • Dagens “Lov om alternativ behandling av sykdom mv.” vil normalt sett ikke slå inn og påvirke kristen aktivitet av typen forbønn og helbredelse.
  • Straffeloven har diverse paragrafer om bedrageri, men det skal nok mye til at dette rammer kristelig virksomhet. Tros- og religionsfriheten trumfer det meste.
  • Hvis noen skulle klare å gjøre noe med loven i hånden måtte det nesten være Forbrukertilsynet. Markedsføringen av helbredelser nærmer seg og er muligens villende markedsføring, og spesielt når det tilnærmet gis garantier om at helbredelse vil finne sted.
  • Kringkastingsloven er lite til hjelp, da denne i liten grad er opptatt av programinnholdet.
  • Etisk og moralsk sett kan det stilles spørsmålstegn til slik virksomheten drives, og i hvert fall kan det diskuteres om ting skjer i samsvar med Bibelske prinsipper, god samvittighet og god kristen ånd.
  • Pengemaset til kanalen er utidig, men ikke direkte ulovlig.
  • Regnskap, revisjon og økonomi antar jeg de har kontroll med – og holder seg på den lovlydige siden.
  • Deler av teologien er høyst tvilsomme sett med “sunne” kristne øyne (velsignelse og helbredelse mot betaling, å “så inn” for å få noe igjen fra Gud), men dette er jo heller ikke direkte ulovlig.
  • Støttespillerne er “snøblinde” så det holder. De lar seg manipulere, blir ført på ville veier, sluker forkynnelsen rått, er forblindet, stiller ikke kritiske spørsmål og støtter opp om kanalen i tykt og tynt.
  • De som har blitt fanget i nettet og blitt ihuga støttespillere og disipler er det neppe håp for, å vekke dem er en tilnærmet umulig oppgave. De “hjernevaskede” støttespillerne vil neppe snu eller skifte mening, okkesom.
  • Enkelte støttespillere blir bare mer ihuga tilhengere av kanalen etter litt kritikk og motstand. De ser på det som satans eller djevelens angrep og menneskers forfølgelse mot rettroende.
  • En konkurs kunne ha stoppet sirkuset, men det er vel lite sannsynlig at dette inntreffer med de lojale støttespillerne og partnerne kanalen har.
  • Om Jan Hanvold skulle forsvinne ut av kanalen er det en del andre disipler og liketenkende som kan ta over stafettpinnen og videreføre det samme usunne budskapet og tankesettet.
  • Jeg er medlem av Facebook-siden “Antivisjon / Nei til TV Visjon Norge” og Facebook-gruppa “Stans pengepredikantene!”. Strengt tatt å tro på at disse protestgruppene fører til noe særlig resultat er omtrent som å tro på den ekte julenissens eksistens, dvs. ekstremt lav sannsynlighet. Likevel velger jeg å være medlem, da det er interessant for egen del å lese om andres tanker og erfaringer. MULIGENS kan protestaksjonene medføre at noen oppegående sjeler velger å ikke bli støttespillere av kanalen.
  • Mine protestartikler mot TV Visjon Norge har absolutt ingen effekt i den store sammenheng. Innleggene funger for meg personlig som en ventil for å få utløp for ting som irriterer meg, jeg får luftet ut min frustrasjon.
  • Det som kan gjøres er å appellere til de troende som ikke ennå har blitt “fanget” av kanalen og “Visjon-familien”. Man kan bidra til å bremse kanalens vekst med rasjonell og saklig argumentasjon rettet mot selvtenkende kristne.
  • Ifølge Hanvold selv kan ingen ta knekken på kanalen, da de angivelig har Gud på sin side. (Akkurat denne argumentasjonen “biter” jeg ikke på!)
  • Det er lov til å håpe at (dårlig) karma vil bite Hanvold bak en vakker dag.
  • Så: Moralen er vel at man bare må lære seg å leve med at TV Visjon Norge finnes, da sirkuset neppe lett lar seg stanses. Imidlertid ønsker ikke jeg å støtte opp under eller ha noe med dette systemet (“sekten”) å gjøre. Videre kan man være med på å stoppe tilveksten av nye støttespillere, gjennom å appellere til fornuften og gjennom å øke Bibelkunnskapene blant folk flest slik at man ser hvor gal forkynnelsen er.

 

Kanalen klarer å appellere til lavkirkelig tilhørige som er opptatt av tradisjonelle “bedehusverdier” slik som vekkelse, omvendelse og frelse. Så lenge kanalen gjør dette på en måte som er i samsvar med lovverket og menneskerettighetene – religionsfrihet, ytringsfrihet og organisasjonsfrihet – er det ikke noen lett måte å få stoppet kanalen på juridisk sett.

Visjon Norge har forresten fått stablet på beina en avlegger av sin virksomhet i form av TV Visjon Sverige. Jeg forstår det også slik at de ikke hviler på sine “laurbær”, da det jobbes med planer for ytterligere utvidelser mot andre deler av Europa og verden. Engelskspråklig kanal som kan nå hele Europa (og verden), med studio i Oslo, er under etablering i samarbeid med blant annet Edward John, tidligere TV-sjef i Kanal 10 Norge. (Har dette prosjektet og samarbeidet havarert? Det har vært ganske så tyst fra denne kanten! Utenom søsterkanalen TV Visjon Sverige ser det HELDIGVIS ut for at ekspansjonen utover i Europa har gått noe i stå.)

Enkelte hevder at man bare kan skru av TV-en og bare velge bort å følge med på kanalens sendinger. Deretter kan man bare la kanalen drive på med sitt overfor sin menighet/sekt. Joda, hvis de ikke hadde “plaget” noen uskyldige kunne dette ha vært en framgangsmåte. Imidlertid så lenge de spiller på samvittigheten, følelsene, bidrar til å skape kvaler, redselen for helvete eller tap av velsignelse for dem som ikke støtter kanalen helhjertet er dette å boikotte/ignorere kanalen ingen farbar vei.

Visjon Norge holder seg ikke bare til TV. Nå skal de visstnok også på sikt forkynne “Herrens” ord til hele Norge via DAB-radionettet. Radio Visjon har allerede DAB-konsesjon (og FM-konsesjoner) enkelte steder, men planlegger å utvide til hele landet.

Årsaken til de største problemene med TV Visjon Norge sin profil og driftsform er ikke Jan Hanvold eller ledelsen for øvrig. Problemet ligger hos de forblindede støttespillerne som lar ham holde på slik som han gjør. Det er støttespillerne som gir kanalen og gründeren den makta, den legitimiteten og den kommunikasjonsplattformen som Visjon Norge er pr. dags dato. Man kan av og til lure og tvile på støttespillernes (ekstremt lave) intellektuelle nivå, om de har empati for andre og om de eier normal folkeskikk og moral. Respekt for andre og deres syn og utvisning av en sivilisert oppførsel bør være minstekrav som kan stilles til Hanvold-disiplene. For å være litt stygg selv: En del av støttespillerne kan ikke være vel bevarte (med mer eller mindre skjulte psykiske problemer osv.).

Via “forbrukermakt” kunne TV Visjon Norge med enkle midler ha vært lagt død. Ingen støttespillere, ingen penger inn og ingen TV-sendinger. Så enkelt, men likevel så vanskelig. Støttespillerne (TV-tittere, eksterne aktører som leier sendeflate og kjente kristne profiler som deltar i sendingene) til kanalen ser ut til å være meget lojale og totalt forførte. Villfarelsen er total.

Kanalen trenges ikke og er totalt overflødig, og den er såvisst ingen fanebærer i det kristne norske landskapet.


Tilbake til toppen.


Vårt Land, andre media og kirkeledere

Den kristne dagsavisen Vårt Land har etter mitt syn hatt flere uberettigede negative oppslag mot Troens Bevis og Rune Edvardsen. Imidlertid har de i for liten grad drevet kritisk journalistikk og stillet betimelige spørsmål (min subjektive mening) rundt virksomheten til Visjon Norge. Heller ikke særlig mange sentrale kirkeledere eller sekulære media har framsatt konstruktiv kritikk mot Hanvold-imperiet. Jeg vil kalle det manglende fokuset mot Visjon Norge (TVVN) for feighet og å lukke øynene for noe som hadde fortjent litt debatt. Det hederlige unntaket har vært den kristne avisen Dagen som gjennom flere artikler over en lengre periode har touchet borti saken.

Etter at NRK Buskerud hadde et noe kritisk innlegg om at TV-kanalen TV Visjon Norge tilbyr velsignelse og mirakler mot betaling (forkynnelse fra den nigerianske pastoren Bayo Oniwinde) hadde Vårt Land i mars 2015 litt fokus på sirkuset i en kortere periode. De hadde flere småkritiske artikler om Visjon Norge sin praksis, men etter den tid har det igjen vært ganske tyst fra den kanten.

Alt i alt har det i år 2015 fra media blitt rettet noe kritisk søkelys mot virksomheten til TV Visjon Norge. Likevel lever nok kanalen videre i beste velgående, da det tross alt er noe som heter at all PR er god PR. Selv melder i hvert hr. Hanvold om vekst i 2015 på tross av eller helst mer på grunn av “fiender”.

Personlig synes jeg både sponsorer og diverse menigheter og misjonsselskaper bør tenke seg nøye om før de velger å støtte Visjon Norge sin virksomhet. Det er såpass mye tvilsomt i den forkynnelsen kanalen og grunnleggeren står for som kristne flest ikke bør identifisere seg med. Jeg er ganske skeptisk til hvordan Visjon Norge og deres forkynnelse har fått innpass også hos evangelisk-lutherske kristne og organisasjoner.

Hanvold og TV Visjon Norge havnet i NRK TV sitt søkelys igjen 25. oktober 2016 i forbindelse med programposten “Brennpunkt”. Forhåndsomtalen av sendingen lød: Pengepredikanten: Han tilbyr frelse, helbredelse og suksess. Den som ber, skal få. Og den som gir, får enda mer. Jan Hanvold leder TV Visjon Norge. Kanalen har de siste årene hatt enorme gaveinntekter, fra givere som er overbevist om at tv-pastoren handler på oppdrag fra Gud.”

I selve TV-sendingen ble det fokusert på Hanvold sin dobbeltrolle som privat investor og leder av Visjon Norge. Ofte sitter Hanvold på alle/flere sider av bordet i ulike roller, f. eks. som både leietaker og utleier. I programmet hevdes det at han har “inngått lukrative avtaler for seg selv”. Noen av hans private selskaper (eiendomsselskaper m. m.) selger tjenester til Visjon Norge. Blant annet kan det se ut for at det faktureres en kunstig høy husleie fra hans private eiendomsselskap med TV Visjon Norge som betaler.  Om det ikke er direkte ulovlig (men uetisk?) ser det ut til å være en viss samrøre mellom privatøkonomien til Hanvold og virksomhetene ledet av ham som drives av innsamlede midler. Selv tar han ut forholdsvis store pengesummer til seg selv i form av lønn og utbetalinger fra sitt eiendomsselskap.

I Brennpunkt-sendingen framstår Norge IDAG-miljøet og Finn Jarle Sæle og Anita Anita Apeltun Sæle som gode støttespillere av Jan Hanvold og TV Visjon Norge-familien. Registrerer også at Jan-Aage Torp har gått ut med sine støtteerklæringer i etterkant. Også etter Brennpunkt-sendingen har de samme personene forsvart Jan Hanvold og TV Visjon Norge opptil flere ganger, og det er ikke populært blant disse at Visjon Norge eller grunnleggeren av kanalen kritiseres. Nå senere ser det også ut for at Sten Sørensen er en støttespiller, og likeså pastor Hans Reite i Nytt Livs Senter i Ørsta. Små-tvilsomme kristenledere finner tydeligvis sammen, muligens i en kristen utgave av “Gutteklubben Grei”. Vebjørn Selbekk og avisen Dagen har på den andre siden DEFINITIVT falt i unåde hos Hanvold og hans venner.

I etterkant av Brennpunkt-sendingen har Jan Hanvold gått hardt ut og brukt uttrykket “Judas” (forråder) mot eventuelle interne media-varslere i egen organisasjon. Han har også minnet om og hentydet om hvordan det gikk med Judas i Bibelen. Nok en gang viser han sitt sanne ansikt mot kritikere. Brennpunkt-dokumentaren kalles for forfølgelse og løgner. Det hevdes også at Hanvold & Co har blitt hengt ut for hele Norge. Nå i etterkant kaller Hanvold hele dokumentaren for “fake news” / falske nyheter og forfølgelse/svartmaling. Han vil ikke ha sanningen fram, eller muligens tåler han ikke sanningen?

Redaktør Vebjørn Selbekk har klart å komme i unåde hos Hanvold. Hanvold prøver å knytte Selbekk mot DDR og Stasi pga. tyske familiære aninger. Videre blir Selbekk beskyldt for å selge sin bror og at han sier det er OK å stjele. Det oppfordres til å boikott avisen Dagen, med konkret advarsler mot å ha abonnement på avisen. Nok en gang et lavmåls spark fra Jan Hanvold. Medier slik som Dagen som mottar pressestøtte er visstnok pr. definisjon korrupte og har en politisk korrekt agenda. Kritisk journalistikk er ikke ønskelig fra Hanvold sin side, og angivelig er aviser slik som Dagen ute etter å “ta” Visjon Norge og andre “gode kristne”, mens de ikke tør å utfordre makten. “Reklame” for tvilsomme alternative medier slik som Document.no, Resett, Norge IDAG og sin egen kanal har flere ganger blitt framsatt.

Rett etter Brennpunkt-programmet har det vært mange sentrale personer og ikke minst media som har hengt seg på “hylekoret” mot Jan Hanvold og TV Visjon Norge. Hvorfor har ikke disse personene før stått fram med sine synspunkter før? Brennpunkt-dokumentaren var god den, men så veldig mye nytt brakte den ikke fram. Det meste var kjent stoff for dem som har fulgt litt med på virksomheten til TV-kanalen.

Som en konsekvens av Brennpunkt-dokumentaren “Pengepredikanten” tildelte Geelmuyden Kiese Norge i oktober 2016 månedens tåkepris for tåkeprat og villedende markedsføring til Jan Hanvold. Hanvold er en av religionens tåkefyrster ifølge dem. To sitater fra omtalen: “Herren er blakk, men Han tar heldigvis Vipps.” og “Planlegger Hanvold å ta ut penger fra eiendomsfondet, og sende tiltakspakker til Vår Herre?” Våren 2017 var “Pengepredikanten” velfortjent nominert til både Gullruten for beste dokumentar og til SKUP-prisen 2017, men dokumentaren vant beklageligvis ingen av prisene.

Hanvold på sin side har klaget NRK Brennpunkt inn til Pressens Faglige Utvalg (PFU). Som forventet og som rett og riktig er ble dokumentaren og NRK frikjent uten avsløring av presseetiske brudd mot “Vær Varsom”-plakaten. Hanvold påstår ennå at avsløringene i dokumentaren var “fake news” / “falske nyheter”. Videre hevder han at det er fritt fram for NRK å drive med mobbing og uthenging, sekulær-fundamentalistene styrer og at vi lever i et demo-diktatur der den politisk korrekte eliten styrer. Bønn og omvendelse for (de venstrevridde) journalistene skal visstnok løse alle problemer.

Brennpunkt-dokumentaren blir også brukt som unnskyldning for å forklare hvorfor om-/utbyggingen av Forum Kino i Bergen har stoppet opp. Finn Jarle Sæle i Kristen Medieallianse påstår at prosjektet fikk finansierings- og låneproblemer i bankene etter dokumentaren. Ifølge Hanvold blir en diskvalifisert av bankene hvis man er tilhenger av Donald Trump, støtter Israel og ikke er politisk korrekt. (Selv har jeg nok mest tro på at bankene og andre finansinstitusjoner har sin integritet og gjør sine valg på et bredere grunnlag. Det er nok for mange økonomiske usikkerhetsmomenter og ikke en liten dokumentar som har stoppet finansieringen av prosjektet.)

En ny hobby for Hanvold er å beskylde media for falske nyheter. I mai 2017 stod følgende å lese på Jan Hanvold sin offisielle Facebook-side:

“Norge er jo full av fake-news, hvor de venstre vridde journalistene produserer fake news på løpende bånd. Dette gjelder jo særlig angående Israel og det som har med bibelsk kristendom, å gjøre.”

Jan Hanvold anklager media støtt og stadig for å fare med falske nyheter (“fake news”). Mediene er ifølge ham sekulærfundamentalister og driver med sekulærfundamentalisme. Spesielt rettes kritikken mot NRK og TV 2. Ifølge “eksperten” går (jakter) media i flokk og er politisk korrekte. Massemediene er jo så “frekke” at de til og med kritiserer hans helt, Donald Trump. Kvasi-avisen Norge IDAG er visstnok deler av redningen mot falske nyheter. Og ikke minst: TV Visjon Norge er visstnok også en reddende engel for enkelte i en “trasig” TV- og mediehverdag, men å kalle det for en revolusjon er vel å gå litt langt.

I forbindelse med produksjon av NRK Brennpunkt-dokumentaren “Pengepredikanten” har denne blogg-artikkelen du nå leser fungert som en kilde til forståelse for redaksjonen:

Min blogg som journalistisk kildeforståelse.

Dette framgår av NRK Brennpunkt sin metoderapport rundt “Pengepredikanten”, som de har levert inn i forbindelse med nominasjonen til SKUP-prisen 2017. Metoderapporten (lenke til side hos SKUP) er absolutt verdt å lese. Slik jeg vurderer det har NRK gjort en journalistisk grundig jobb med bruk av mye tid, mange kilder og kritisk kildesjekk. SKUP-utdelingene fant sted lørdag 1. april 2017. SKUP-prisen og SKUP-diplomene gikk (beklageligvis) til andre prosjekter enn Brennpunkt-dokumentaren. (SKUP = Stiftelsen for en Kritisk og Undersøkende Presse).

NRK ville prøve å intervjue Jan Hanvold høsten 2017 om de fallende gaveinntektene i Visjon Norge. Svaret han gav journalisten var: “Du er en jævla drittsekk”. Han er ikke alltid særlig sivilisert i sin rolle som potensielt intervjuobjekt. Som en person i offentlighetens lys bør han oppføre seg noe mer profesjonelt om spørsmålene måtte være aldri så dumme.

Beklageligvis antar jeg at fokuset mot kanalen og hovedpersonen fort går over etter hvert som medieinteressen legger seg. Snart er sannsynligvis hele saken nok en gang glemt. Sirkuset til TV-kanalen kan fortsette og støttespillerne er mer lojale enn noen gang. Støttespillerne ser ut til å være helt hjernevaskede og ser helt bort fra alt det problematiske rundt sirkus Hanvold. En “Guds” mann som Jan Hanvold er det visstnok ikke lov å kritisere. Disiplene er helt faktaresistente.

Dette at diverse sentrale pastorer og kristenledere stiller opp som gjester og intervjuobjekter i kanalens sendinger er betenkelig. Ved å stille opp bidrar de til å gi kanalens profil og teologi legitimitet og alibi. Den direkte og indirekte støtten kommer hovedsakelig fra den (ekstrem-) karismatiske fløy, men også relativt moderate pinsevenner ser ut til å gå god for kanalens forkynnelse og fokus. Slike som pinsehøvding David Østby bidrar til å legitimere visjonen gjennom sine opptredener i TV-sendingene, samt gjennom støtteerklæringer.

Jeg har sett at noen har kalt “kjendisene” (forbildene) som stiller opp for TV Visjon Norge “nyttige idioter” for trosbevegelsen (ekstrem-karismatikken) og for kanalen. Dette begrepet fra politisk sjargong- nyttig idiot – er egentlig en god beskrivelse av den religiøse støtteaktiviteten enkelte driver med overfor de “visjonære”. Sympatisørene i form av kjente og halvkjente pastorer, forstandere, forkynnere og andre kristenledere som bidrar til TV-sendingene med sin deltakelse i studio gjør ikke kristen-Norge noe godt. De er med på å rettferdiggjøre kanalens eksistens og å gå god for samt markedsføre den usunne teologien til kanalen.

Selv har jeg null tillit eller tiltro til menighetsledere/forsamlingsledere som støtter opp om TV Visjon Norge, det være seg med deltakelse i programmer eller uttalte støtteerklæringer. Selv ville jeg aldri ha vært medlem av en menighet som via ledelsen mer eller mindre offisielt støtter kanalen. I utgangspunktet er jeg ikke glad i boikottaksjoner, men i dette tilfellet kan det være på sin plass å boikotte TV-kanalens støttemenigheter og støttespillere.

Pinsevenner, ekstrem-karismatikere, lutheranere eller andre som samarbeider eller ignorerer galskapen til visjonen bør egentlig stilles til ansvar. Min oppfordring: Ta dere sammen, kristenfolk! Den suspekte virksomheten til Visjon Norge trenger vi ikke, og man bør ikke støtte opp om den direkte eller indirekte!

Applaus til biskop Per Arne Dahl som blant annet uttaler følgende desember 2017 relatert til mottatte bekymringsmeldinger angående den helbredende tjenesten som lederskapet i TV Visjon Norge utøver:

Sammenblandingen av skråsikre løfter om helbredelse og i overkant frimodig pengeinnsamling, står i fare for å krenke sårbare kvinner og menn som mer enn noe lengter etter helbredelse og fred.

 

Etter at Per Arne Dahl gikk ut med sin kritikk har også biskopene Herborg Oline Finnset og Atle Sommerfeldt, samt preses Helga Haugland Byfuglien, uttrykt sin støtte til det Per Arne Dahl skrev.

Oddbjørn Johannessen sitt glimrende innlegg mars 2019 på Dagensdebatt med tittelen “’Profetisk’ hurlumhei på Visjon Norge” har fått respons fra blant annet biskop Halvor Nordhaug. Han skrev ordrett gjengitt:

  • “Jeg har sett på Visjon Norge og er rystet over den lettvinte proklamasjoner av helbredelse som der skjer. Man tar helbredelsen som gitt på forhånd, og forutsetter slik hva Gud vil svare på bønnen om helbredelse. Det er å gjøre seg til herre over Herren og dermed blasfemisk. Så sterkt jeg kan vil jeg advare mot Visjon Norge.”

Fornuftige ord fra biskopen.

Det stod en flott artikkel i Dagsavisen Fremtiden 11.05.2017 i forbindelse med at fire personlig kristne privatpersoner har skrevet et leserbrev om Jan Hanvold og Visjon Norges praksis. Blant annet stod det følgende i artikkelen:

“…flere «mainstream»-kristne må ta tydelig avstand fra Jan Hanvolds praksis” og ingen trenger å betale avlat. Som forventet ville ikke Jan Hanvold kommentere kritikken.

 

Det har vist seg vanskelig å få avhoppere fra “sekten” i tale (muligens flaue over sin egen lettlurthet?). Et hederlig unntak i så måte er Astrid Grandalen, tidligere frivillig medarbeider i kanalen, som har valgt å ta bladet fra sin munn. Hun opplevde Jan Hanvold sin væremåte som “brå” og “trakasserende og streng”. Diverse detaljer fra episoder som inntraff (sparking i leggen, sedler i egen lomme, manglende empati for folk i krise osv.) var tidligere tilgjengelig via artikkel i Sigmund Voll Ådnøy sin blogg, men denne bloggen er ikke lenger tilgjengelig.


Tilbake til toppen.


Drammen kommune og Øvre Eikervei 126 + Forum (Bergen)

Oppdatering august 2019: Bygget har blitt solgt, og TV Visjon Norge holder til andre steder nå. Imidlertid drev de ulovlig i lange tider, og på eiendomssalget tjente TV-pastoren millioner.

Interessant! Drammen kommune “rasler litt med sablene” høsten 2018 overfor TV Visjon Norge, eller rettere sagt overfor eiendomsselskapet bak Øvre Eikervei 126, Drammen, hovedkvarteret til TV Visjon Norge sin virksomhet. Ifølge nøkkelopplysninger fra enhetsregisteret, Brønnøysundregistrene: Øvre Eikervei 126 AS, styreleder Jan Kaare Hanvold og varamedlem/kontaktperson Leif Inge Sandnes.

Ifølge P4 12.10.2018 vil Drammen kommune stenge TV-kanalen TV Visjon Norge, kanalen som ledes av den omstridte predikanten Jan Hanvold. NRK har også skrevet om saken. Virksomheten i dagens lokaler er ulovlig ifølge kommunen. Ulovlighetene har funnet sted i ca. 10 år.

Saken går på at søknadspliktige bruksendringer og arbeid som har blitt utført uten søknad. Ulovlige og ikke-godkjent bruksendringer av bygget har funnet sted i brudd med gitte tillatelser og gjeldende reguleringsplan. Bygget har godkjenninger knyttet til bil- og verkstedsvirksomhet + administrasjon fra 1987/1988, men det er IKKE godkjent for TV-produksjon. Dette med at et bygg må benyttes i henhold til gjeldende reguleringsplan og gitte brukstillatelser burde vært barnelærdom for en “seriøs” og små-stor aktør som TV Visjon Norge. Ifølge reguleringsplanen (fra 2003) for området skal eiendommen og området brukes til boliger/boligformål.

En kontaktperson som er varamedlem til styret (eiendomsselskapet?) har sendt et hjelpeløst tilsvar til deler av sakskomplekset i august 2018. I min tidligere utdanning har jeg lært en del om brevoppsett, og dette brevet bryter med det meste av det jeg har lært om standard bra brevoppsett. Hvilken organisasjon er f. eks. formell avsender av brevet, hva er kontaktadressen, firmalogo osv.? Amatørmessig oppsett, og heller ikke imponerende innhold. Det gjøres forsøk på å ro unna enhver form for kritikk i brevs form.

I brevet fra Drammen kommune trues det med tvangsmulkt, og en oppretting i de kritikkverdige forholdene må finne sted. Det kreves stans i den ulovlige bruken av eiendommen til TV-produksjon. Det er selvsagt fullt mulig å søke om tillatelse i etterkant om bruksendring, og jeg antar det er dette som vil finne sted. Alternativt kan virksomheten bli flyttet, for å forhindre nedleggelse. (“Problemet” Visjon Norge blir neppe borte pga. denne saken!)

Visjon Norge flytter visstnok sannsynligvis ut av bygget og til en midlertidig lokasjon innen 23. januar 2019, blant annet for å unngå tvangsmulkt. Parallelt jobbes det med å få plass en mer permanent løsning og å innhente nødvendige tillatelser, noe som var på høy tid!

Etter det jeg forstår: Visjon Norge har visstnok midlertidig flyttet ut av lokalene sine innen fristen, og de har blant annet tatt bruk leide lokaler i Drammen (administrasjon m. m.). Litt plass kreves for å ha plass til sine ca. 70 arbeidsplasser. Studio osv. befinner seg visstnok i SenterKirken Eiker (Hokksund). I forbindelse med flyttingen har det på sedvanlig måte vært mas om penger flimrende over skjermen til å finansiere flyttingen og leie av midlertidige lokaler. Og de har visstnok hoppet videre: Ifølge visjonens støttegruppe har de høsten 2019 visstnok leid seg lokaler til TV-sendinger i travkroa på Drammen Travbane.

Denne måten som TV Visjon Norge og eiendomsselskapet med full viten og vilje har prøvd å heve seg over loven (Lov om planlegging og byggesaksbehandling, plan- og bygningsloven) er svært kritikkverdig. Det er ikke noen god signaleffekt at en kristen aktør gir blanke i gjeldende lovverk. En organisasjon og ledelse som på en slik måte bare ignorerer lover og regler er ikke egnet til å være hyrder for andre. Selv forventer de at støttespillerne skal følge deres “himmelske” lover, mens de selv ikke bryr seg om å følge Norges lover (plan og bygningsloven). Dobbeltmoral!

Jan Hanvold skriver selv at hele saken er en storm i et vannglass, hvor det omtalte bygget allerede har blitt solgt og nå bare leies fram til de får bygget seg et nytt og bedre egnet mediabygg. Det omtalte bygget blir nok til boliger eller leiligheter på sikt via ny eier. Nytt bygg blir visstnok fortsatt i Drammensdistriktet, og han skryter av 70 fulltidsansatte og at de bidrar med arbeidsplasser og skattekroner til Drammen kommune. Likevel: Like ulovlig er det de har drevet med i en årrekke.

Det høres ut for at TV-kanalen må ut av lokalene innen 23. januar 2019 for å unngå en stor tvangsmulkt fra Drammen kommune:

Jan Hanvold og Drammen kommune

Jan Hanvold setter ikke pris på “paragrafrytterne” i Drammen kommune, og mener at det de driver med er på grensen til korrupsjon.

 

Lenke til video: Hanvold-kanalen på YouTube: Hanvold forsvarer ulovlig bruk av TV studioet – Hvorfor er det så vanskelig å være ærlig?

Nå ja. TV Visjon Norge har visstnok gått til krig mot Hanvold-kanalen, slik at trykking på lenka ovenfor gir denne feilmeldingen pr. 10.09.2019:

Hanvold-kanalen blir forsøkt stoppet av Visjon Norge.

 

Hovedkilde: Drammen kommune – innsyn plan & bygg: Søk “Øvre Eikervei 126”. (Spesielt er saksnummer 18/5963, og dokumentnummer 18/5963-5 med tittelen “Varsel om pålegg om retting og tvangsmulkt, 102/4, Øvre Eikervei 126, Ulovlig bruksendring til TV-produksjon og handel med byggevarer” interessant.)

Oppdatering februar 2019: De har visstnok fått dispensasjon – midlertidig bruksendring – fra formannskapet i Drammen til å ta i bruk igjen eget bygg til TV-virksomhet (TV-produksjon, administrasjon og teknisk avdeling) i de to neste årene (fram til 13.02.2021). TV-kanalen har visstnok planer om å få flyttet hele TV-virksomheten til annet permanent bygg innen utgangen av de to årene. Deretter blir det et boligprosjekt på dagens tomt i henhold til tidligere inngått avtale (april 2018) med kjøpere av eiendommen.

De Hanvoldske feirer den midlertidige dispensasjonen på lokalbruk i to år som en seier. Snakk om å snu saken på hodet, da det tross alt kun er er snakk om en midlertidig utsettelse. Dessuten er det på høy tid, vanlig folkeskikk og normal moral/etikk endelig å få ting i lovlige former etter å ha drevet ulovlig i en årrekke. De er ikke hevet over norsk lov de “salvede”, og det er ikke forfølgelse av kristne dette at “gode” kristne må følge ordinære norske lover.

Hanvold kaller igjen og nok en gang hele saken for en storm i et vannglass, og det virker som om han mener seg uskyldig hengt ut og uten evne til å se ulovlighetene de har drevet med. Han vil ikke ta innover seg hva folk rundt ham tenker, tror og mener, og kun den hellige ånd får visstnok påvirket ham. Sitat: “Ingen får påvirke meg, bortsett ifra Den Hellige Ånd.” Tvilsomhetene fra den kanten skyldes tydeligvis Gud hvis vi skal tolke ham helt bokstavelig.

Imidlertid er det visstnok på-an igjen med “krangling” juni 2019. Denne gangen går det på brannsikkerhet og brannforskrifter, hvor det kreves tiltak slik som sprinkelanlegg (og bedre rømningsveier?). Muligens nok en gang noe satan har funnet på for å kunne forfølge ham. “Stakkars” folk som støtt og stadig blir utsatt for overgrep, angrep, antikrists ånd og blir forfulgt for troens skyld.

Hanvold prøver å framstå som en vanlig liten mann i gata. Han prøver å spille en enkel sjel som ikke skjønner så mye, i hvert fall ikke når det kommer til norske lover. Lover og regler virker det nesten om han tror har blitt gitt av Satan selv for å kunne forfølge og drive forfølgelse av ham. Det er visstnok forferdelige greier å måtte følge lover og regler slik som alle andre må gjøre.

Ifølge den langt ifra mest pålitelige kilden – støttegruppa “Vi som støtter Visjon Norge” – er det stor grunn til å tro at det nye mediesentret til TV Visjon Norge blir i Mjøndalen (Nedre Eiker).

Eiendomsselskapet Øvre Eikervei 126 AS

Ifølge Grunnboksinformasjon fra Statens kartverk har eiendommen vært i eie av Øvre Eikervei 126 AS siden 19.04.2007. Største aksjonær i eiendomsselskapet er selvsagt TV Visjon Norge AS (81.1 %). Vederlag (kjøpesum i 2007): NOK 37 000 000.

Ifølge opplysningene fra kartverket har det ikke skjedd noen endringer i eierforhold eller tilsvarende i perioden 2007 og fram til dags dato. Det har vært mer enn nok tid til å få ordnet opp i ulovlighetene på disse årene fra 2007 og fram til 2018.

Fakta om eiendomsselskapet:

Navn og stiftet: Øvre Eikervei 126 AS, 3048 Drammen, stiftet 2006.
Kontaktperson Leif Inge Sandnes (f 1958)
Styrets leder Jan Kaare Hanvold (f 1951)
Varamedlem Leif Inge Sandnes (f 1958)

Litt om økonomi:

Driftsinntekter 2017: 3 913′ NOK
Resultat før skatt 2017: 554′ NOK

Kilder: Kartverket: Se eiendomEiendomspriser: Øvre Eikervei 126 og E24 Bedrift: ØVRE EIKERVEI 126 AS.

 

Forum (Scene / kino) på Danmarksplass i Bergen kan også nevnes. Denne historiske bygningen har blitt renovert for totalt ca. 80 millioner kroner, og den står fram i sin nye drakt høsten 2019. Totalrenoveringen ble startet av TV-pastor Jan Hanvold i TV Visjon Norge og sjefsredaktør Finn Jarle Sæle i avisen Norge I DAG. Angivelig fikk de problemer underveis med finansieringen (“mistet” banklån) pga. Brennpunkt-dokumentaren Pengepredikantene, og den reddende “engelen” for prosjektet ble den kontroversielle skipsrederen Dan Odfjell. Dan Odfjell er også spaltist hos det tvilsomme nettstedet Resett, og han har hatt en del relativt ekstreme uttalelser (kontroversielle utspill) i full offentlighet.

Nå har pinsemenigheten Salt overtatt lokalene, og angivelig er både Jan Hanvold og Finn Jarle Sæle ute av prosjektet. Imidlertid sitter fortsatt Dan Odfjell igjen som investor og deleier i eiendomsselskapet (25 %). I tillegg til arrangementene til pinsemenigheten er det også et driftsselskap som står for utleie til konserter og andre arrangementer, og hverken pinsemenigheten eller driftsselskapet har noen direkte knytninger til Dan Odfjell. Likevel er det en del artister, politikere og kjente personer som velger å boikotte deltakelse i opptredener (nekter å komme) i Forum, både pga. Dan Odfjell sitt engasjement og Jan Hanvold (og Finn Jarle Sæle) sitt tidligere engasjement.


Tilbake til toppen.


Kanal 10 Norge og andre kanaler

Ryktene skal ha det til at Kanal 10 Norge ikke er så veldig mye bedre enn Visjon Norge (TVVN). Her skal det også støtt og stadig være mas om penger og “økonomiske kriser” som seerne må ordne opp i. Også her slippes det til en del tvilsom forkynnelse og forkynnere. Imidlertid har jeg personlig for lite erfaring med denne kanalen (Kanal 10 Norge) til å skrive noe mer om den i denne omgang.

For noen år siden var jeg noen ganger innom moderkanalen til Kanal 10, altså den svenske utgaven. Der og da var det masse å sette fingeren på. Amatørmessige sendinger (dårlige kulisser, lyd og bilde) og rar / tvilsomme forkynnelse. Imidlertid er det såpass lenge siden at jeg så denne kanalen (Kanal 10 Sverige), så jeg skal være noe forsiktig med å generalisere ut fra utdaterte opplevelser.

Oppdatering rundt Kanal 10 Norge (Kristen TV i Norge A/S): Det har skjedd diverse omorganiseringer og endringer i ledelsen våren 2018. Hvordan kanalen nå fungerer har jeg ingen kunnskap om eller innsikt i.

Den norske kristne web-tv-kanalen Miracle Revival Channel (MRC) har jeg ikke fått satt meg noe særlig inn i. Ut fra programoversikten samt deres egen beskrivelse av seg selv tenker jeg at heller ikke denne kanalen er av interesse for meg. De skriver selv: “Vi ønsker å være en kanal som formidler under, tegn og mirakler fordi vi tror på hva bibelen sier om at disse tegn skal følge dem som tror.” og “med rom for alle mennesker” (mon tro om dette siste stemmer da…). Også denne kanalen blir nok for ekstremkarismatisk i sin form for slike som meg.

GOD TV er nok også av tilsvarende “ull” som Visjon Norge og Kanal 10. Fatter og begriper ikke vitsen med disse “våsete” indremisjonskanalene * som det koster masse penger å drive!

Du verden, du verden. Blir det aldri nok kristen-TV-vås? Det er duket for enda en ny kristen TV-kanal. Verdens største kristne TV-aktør TBN – Trinity Broadcasting Networkskal begynne å sende kristen-TV døgnet rundt i Norden med utgangspunkt i svensk base og redaksjon.


Tilbake til toppen.


Annet

Virkemidler som benyttes: Manipulering, løsrevet bruk av Bibelvers, lovnader om det ene og det andre forutsett at man støtter kanalen (såkorn / “sådd inn”, Gud befaler at du betaler!), innsamlings-TV med pengemas og tigging, mer eller mindre forbud mot kritiske spørsmål rundt bruk av metoder og forkynnelse og latterliggjøring av meningsmotstandere. Videre kan nevnes momenter slik som bruk av falske kunnskapsord og profetier og herlighetsteologi om himmeløkonomi, herredømme og helse for dem som tror rett og støtter kanalen med nok penger.

Ifølge enkelte av tilhengerne er kritikerne av virksomheten hatefulle, vonde mennesker.  De som velsigner virksomheten skal selv bli velsignet, de som er kritikere skal bli straffet for dette av Gud. For et menneske- og guds-syn! Den “guden” de mest ihuga tilhengerne dyrker er det ingen grunn til å oppsøke. Det er tvilsomt om det er Bibelens Gud de formidler.

Å framsette kritikk slik som i denne artikkelen fører fort til at enkelte går i sine “skyttergraver” og beskylder den som kommer med kritikken for å fare med Janteloven eller å motarbeide Guds og åndens gjerning. Jeg for min del leser Bibelen slik at det er helt naturlig å prøve forkynnelsen (jf. 1. Joh. 4, 1 og Mat. 24, 4-5). Jeg forbeholder meg med Bibelen i hånden min rett til selv å tenke, veie, vurdere og prøve den forkynnelsen som kommer fra talerstolen eller via TV. Jeg er ikke en dum sau i en saueflokk som trenger TV Visjon Norge-folka som min gjeter.

Bibelverset i 1. Johannes 4, 1 er neppe særlig populært eller aktivt brukt i Visjon Norge-sammenheng: “Mine kjære, tro ikke enhver ånd! Prøv åndene om de er av Gud! For det er gått mange falske profeter ut i verden.” Derimot klamrer de seg til Bibelverset i Salmene 105, 15: “Rør ikke dem som jeg har salvet, gjør ikke ondt mot mine profeter!”. Kritikk og spørsmål mot arbeidet er ikke lov og blir latterliggjort, ignorert, kalt for forfølgelse eller stemplet som svertekampanjer. Skylapper benyttes i stor grad, eller som Hanvold kalte det i en sammenheng: “Troslapper”.

I en annen artikkel har i bloggen har jeg hentet fram igjen kommunikasjonsmodellen som var pensum da jeg gikk på videregående skole. Jeg oppfatter mye av det TV Visjon Norge driver med er støy i denne modellen. I stedet for å fokusere på det vesentlige budskapet i Bibelen og den ekte troen blir det masse mas om penger, tvilsomme forkynnelse, herlighetsideologi, falske profetier osv.

I bunn og grunn forstår jeg ikke hvorfor aktører slik som Get TV, Canal Digital, Viasat, Altibox etc. ønsker å videreformidle kanalen til sine kunder. Etter mitt syn holder ikke kanalen totalt sett høy nok kvalitet til å kunne bli regnet som en av de seriøse TV-kanalene. Det spørs om ikke til og med pornokanalene har et sunnere budskap å formidle enn Visjon Norge sitt.

Visjon Norge betaler for å være tilgjengelig på kabel-tv

Hos Fritanke.no (Human-Etisk Forbund) har Anders Torp med flere uttalt seg om Visjon Norge og at kanalen blir distribuert via kabel-TV. Visjon Norge må betale for å være tilgjengelig på kabel-tv. Noen sitater fra artikkelen:

  • “Anders Torp mener kabel-tv selskapene burde ha tatt et uoppfordret oppgjør med hva de tillater sendt.”
  • “…mener kabel-tv-selskapene bidrar til å gi legitimitet og troverdighet til et kristenfundamentalistisk budskap som selv mange norske kristne tar sterk avstand fra.”
  • “- I lys av at de kritikkverdige pengeinnsamlingsmetodene til Visjon Norge, mener jeg kabel-tv selskapene blir delaktige i en umoralsk virksomhet.”
  • “Torp er tross dette usikker på om det er riktig å kreve at Visjon Norge bør fjernes fra kabel-tv-nettverkene.”
  • Med egne ord: Ytringsfriheten “redder” vel på mange måter kanalen.

Kabel-tv-leverandørene i Norge som formidler kanalen: RiksTV, Get, Altibox og Canal Digital.

 

Det sendes helt sikkert også bra programmer på TV Visjon Norge. Andre kristne organisasjoner leier sendetid hos Visjon Norge, og en del av disse programmene er helt sikkert ok. De sendingene jeg har reagert på er dem hvor Hanvold er sjef og har regien. Av det de sender på vegne av andre er jeg forresten slettes ikke imponert over EFA TV ved Jørn Strand og Stiftelsen Evangeliet for alle. Dette har jeg skrevet noen ord om i en tekstboks i artikkelen “Ekstrem karismatikk, skeptisk“. I samme åndedrag kan også Hanne Nabintu Herland sine TV-programmer nevnes, som jeg også finner grunn til å være kritiske mot. Svein-Magne Pedersen kan det også sies mye om.


Tilbake til toppen.


Hvorfor kritikken?

Artikkel er ikke ment som en surmulende kritikk bare for å kritisere eller for å være ekkel. Det jeg er redd for er at enkelte “enklere sjeler” skal bli lurt av kanalens forkynnelse. Jeg har rett og slett empati med dem som har blitt lurt og brent av forkynnelsen til kanalen. Kjærligheten til medmennesker og omsorgen for kanalens ofre er nok til å ta sterkt avstand fra virksomheten. Spekulativ forkynnelse som potensielt går utover folks ve og vel er ikke akseptabelt.

Med karismatiske kollekt-taler som spiller på samvittigheten og til tider er manipulerende blir man “tvunget” til å gi til kanalens virksomhet. Det finnes lett påvirkelige personer som er spesielt sårbare (i en sårbar livsfase) for forkynnelsen. Det finnes TV-tittere som sliter med angst, ensomhet, depresjon, psykisk sykdom, psykiske problemer, funksjonshemninger (fysiske eller psykiske) eller andre alvorlige sykdommer. Enkelte minstepensjonister og uføretrygdede med lave inntekter kan også bli “loppet” for penger (gi over evne). Teologien med å gi for å få (så inn) og velsignelse mot betaling er også noe tvilsomme. Det minner mistenkelig om en moderne utgave av katolikkenes avlat, avlatsbrev og avlatshandel.

Gave ikke synonymt med ekstra velsignelse, velstand og helbredelse! VIP-plass i himmelen sikres ikke mot betaling.

 

Man kan bli “svindlet” for penger med lovnader om gevinster som man aldri får. Enkelte kan oppleve å komme i økonomisk krise etter å ha støttet luftslottet over evne. Det finnes da mer verdige og fornuftige misjonsprosjekter eller veldedige formål å støtte enn denne indremisjonskanalen *. Det blir misbruk av begrepet misjon å kalle det TV Visjon Norge driver med for ekte misjonsarbeid. Å støtte pastor Hanvold og hans imperium anbefales ikke, da alt for mye penger går med til å holde liv i stormannsgalskapsprosjektet som TV Visjon Norge er.

En del kan også bli støtt av forkynnelsen eller ta avstand fra all kristendom etter å oppleve skuffelser etter kanalens falske eller tvilsomme profetier og lovnader. En del av forkynnelsen som Visjon Norge presenterer er ganske tvilsomme i forhold til Bibelens ord. Forkynnelsen går langt utover Bibelens lovnader, og til tider blir det litt vel ekstremt karismatisk og/eller trosbevegelsesrettet.

Kanalen fungerer som en inspirasjonskilde for en del av landets kristne inkludert diverse forkynnere. Da kanalens lære slettes ikke er særlig sunn eller bra, er det verdt å kjempe for endringer av kanalen. Kritisk fokus på kanalens virksomhet kan forhåpentligvis bidra til endringer eller i hvert fall at en del kristne våkner opp og tar avstand fra kanalens virksomhet.

Mennesker blir helt sikkert frelst og velsignet av kanalen. Likevel skjer det så mye rart i Guds navn i regi av den at de frelste og velsignede etter mitt syn ikke kan rettferdiggjøre dagens driftsmodell. Det hadde ikke vært meg imot at kanalen blir nedlagt eller i hvert fall får en helt annen profil og annen ledelse enn pr. dags dato.

Hvor stor betydning har TV-kanalen for kristen-Norge? Dette er tilnærmet umulig å besvare. Det er vanskelig hvis ikke umulig for oss på utsiden å få tilgang på og å kontrollsjekke tallene for frelste og helbredede. Kanalen selv bruker store ord og overdriver nok sin egen betydning.

Jeg har problemer med å forstå at oppegående intelligente mennesker kan havne på “limpinnen” til Visjon Norge og deres usunne forkynnelse. En porsjon med sundt godt norsk bondevett og en liten del kritisk sans burde være tilstrekkelig for å få folk til å ta avstand av deler av forkynnelsen til grunnleggeren og kanalen. Muligens er det enklere sjeler av kategorien flokkdyr som lar seg forlede av Visjon Norge-budskapet? Kanalen og Mr. Hanvold blir ikke min hyrde med sin sekteriske forkynnelse!

TV Visjon Norge har mange likhetstrekk med en sekt eller kult, f. eks. Scientologene. Kanalfellesskapet har en sterk autoritær ledelse som ikke kan motsies, og behandlingen av kritikere og “avhoppere” minner om sektenes – om enn i en litt mildere form. Det bygges murer og ikke broer, og det er lite nestekjærlighet å spore overfor dem som ikke tilhører “indre klan”. Søppelkanal for å si det litt flåsete.

Jeg anser meg selv som kristen, men mye av det TV Visjon Norge og Hanvold bedriver kan jeg ikke stå inne for. Det er ikke mulig for meg å identifisere meg med den kristendommen kanalen presenterer. Det er også viktig å understreke at deres synsvinkel og budskap slettes ikke er representativ for kristne flest. Mange innenfor kristenfolkets rekker kan ikke støtte eller identifisere seg med det kanalen bedriver.

Jeg og andre kritikere prøver ikke å hevde oss selv på bekostning av TV-kanalen og kanalens ledelse. Det som gjør at kritikk framsettes er at kanalens ledelse er lite lydhør for andre enn seg selv. Det virker som om de mener å ha funnet den eneste riktige veien og at alle andre som mener noe annet enn dem er på galne veier. De belærer og ser ikke egne svakheter og feil. En slik dømmende holdning mot andre kan ikke uten videre aksepteres. Alle gjør vi våre feil, men litt ekte ydmykhet og dialog kan løse mange problemer.

Som kristen er det ingen plikt til å støtte kanalens virksomhet. Den er slettes ikke representativ for alle landets kristne, og etter mitt syn er kanalen slettes ikke “Hele kristenfolkets TV-kanal”. Også for Visjon Norge er det sunt med at “åndene blir prøvd” og at konstruktiv kritikk blir framsatt. Diskusjoner og kritikk kan ha som formål å få i gang debatten og i neste runde bidra med tiltak for å få bort usunne momenter.

Visjon Norge får det til å høre ut som om alle kristne støtter opp om slike ting som: Israel-dyrking (landet Israel som avgud), pengemas/pengebegjær/tienden som krav, tvilsomme fortolkninger av Bibelen, masse tvilsomme/falske profetier, kun kristne som stemmer mørkeblått er godkjente, masse lovnader om både det ene og det andre hvis man støtter opp om sirkuset, det er viktig å støtte kanalen for å være en god kristen, karismatisk møtestil og utenlandske kjendisforkynnere dyrkes og æres som guder. Kristne flest har nok heldigvis andre prioriteringer enn dette.

Enkelte av kanalens disipler hevder at ikke hvem som helst kan komme med berettiget kritikk rundt kanalens image, drift og prioriteringer. Kun dem som selv utfører sentrale kristne lederverv (er nok “salvet”) eller på andre måter bidrar med mye innsats i Guds rikes sak er kvalifisert eller berettiget til å mene noe. Andre kritikere trenger de ikke å høre på eller ta seriøst.

Denne logikken eller rare teologien forstår jeg meg ikke på. Vi har en religion med et nådens budskap. Det er ikke vår innsats som teller. Vi har ikke en gjerningsbasert religion hvor man må fortjene frelse eller VIP-plass til himmelen. Visjon Norge-ledelsen er ikke Guds personlig salvede mannskap som er vernet for enhver kritikk. Konstruktiv kritikk og kritiske spørsmål må det være lovlig for hvem som helst å stille i et land som vårt med ytringsfrihet. Bibelen oppfordrer jo til og med til å prøve åndene og forkynnelsen. Sunn kritikk og diskusjoner bringer verden, samfunnet og utviklingen videre.

Det hevdes av enkelte at man må se på fruktene før man kritiserer, og for TV Visjon Norge sitt vedkommende er visstnok fruktene være ekstra store og gode. Jaja, alt avhenger vel av øynene som ser. Uansett ser jeg ikke dette som et gyldig argument for å ikke kunne framsette berettiget kritikk.

Ellers snakkes det om endetid, og at man i de siste tider skal oppleve forfølgelse for “Guds salvede” (rettroende) med venner. Det framsettes nesten-trusler om at det ikke vil gå kritikerne godt i form av Guds straffedom hvis de ikke “vender om” i tide. Nok en gang massiv bruk av hersketeknikker, maktmisbruk og åndelig / trosmessig overtramp.

Det er slettes ikke sikkert at alt vil bli løst hvis dagens ledelse av kanalen skiftes ut. Det finnes andre der ute som tenker relativt likt med dagens ledelse. Det kan fort bli en videreføring i nesten samme stil selv om andre skulle overta.

Det er viktig å understreke at det er metodene og virkemidlene jeg kritiserer og sår tvil om, og det jeg kommer med er både metodekritikk og innholdskritikk. Det er ikke min oppgave å dømme om Visjon Norge-folka er “kristne nok” osv. Det er Guds oppgave å dømme den enkeltes tro og gjerninger. Heller ikke Gud direkte eller Bibelen blir kritisert gjennom min framstilling. Dette klassiske utsagnet passer bra: “Jeg liker Jesus, men jeg liker ikke alltid bakkemannskapet hans!”. Eller enda mer treffende: “Jeg liker og har tro på Jesus og Bibelen, men jeg liker ikke alltid måtene/metodene bakkemannskapet gjør evangeliseringen på.”

Har jeg tro på at denne artikkelen gjør noe fra og til? Strengt tatt har jeg nok ikke tro på at jeg eller andre kritikere klarer å påvirke i positiv retning. Er nok redd for at TV Visjon Norge-sympatisørene er en sterk gjeng som vil overleve all kritikk som stilles, og som vil oppføre seg mer og mer som en sekt (“ekkokammer”) jo mer de blir presset.

Enkelte har uttalt at TV Visjon Norge er parallellsamfunnets talerør eller ekkokammer. De går til angrep mot medier og offentlige instanser, og det som presenteres er til tider både destruktivt og de reneste konspirasjonsteorier. Litt mørkemannskristendom i karismatisk innpakning presenteres.

Det kan med god grunn antas at mange av støttespillerne har vokst opp i strenge religiøse miljøer og samfunn med stor frykt / redsel for “Guds” vrede, dommedag, fortapelsen, synd, tienden som et absolutt krav da annet (mindre beløp) er tyveri fra “Gud” og trusler om å miste “Guds” velsignelse. Dette tas med videre i livet, og slike følelser og tankesett utnyttes av TV Visjon Norge til sitt fulle. Tilnærmet hjernevasking og manipulering er i sving hvor det spilles på redsel, frykt og følelser blant støttespillerne.

Det finnes muligens en tid for å tie, men den er ikke til stede her og nå og i hvert fall ikke i denne saken!


Tilbake til toppen.


Oppfordring til å støtte Facebook-siden Antivisjon

Selv har jeg valgt å bli medlem av følgende side på Facebook: “Nei til TV Visjon Norge” (lenke). Der skrives det blant annet følgende om nettsiden:

“Vi arbeider mot målsetningen at Jan Hanvolds virksomhet, Visjon Norge, må legges ned. Vi søker å oppnå vår målsetning gjennom å belyse kanalens kritikkverdige sider, samt å kreve at maktpersoner i samfunnet tar avstand fra kanalen.”

Målsetting: Vår målsetning er at TV Visjon Norge må legges ned.

 

Tidligere stod det å lese: “OPPLYS, KRITISÉR, DRØFT. Ja til kristelig arbeid. Nei til: Talltull. Maktmisbruk. Verbal vold mot minstepensjonister og mentalt syke.”

Enda tidligere stod det å lese: “Ei side for info og debatt om – og heving av røysta mot – TV Visjon Norge.”, “VN er en manipulerende, realitetsfornektende TV-kanal som har gitt grobunn til protester og debatt – og litt satire …”, “TV Visjon Norge er Jan Hanvolds & trosbevegelsens kanal – og et alvorlig samfunnsproblem. ~ Protest/informasjon/debatt ~”, “Visjon Norge er Jan Hanvolds & trosbevegelsens TV-kanal – og er bygd på ‘såkornfantasier’.”, “Visjon Norge – Jan Hanvolds og trosbevegelsens kanal – er fundert på usannheter.” og “Kan du tenke deg å gi 0,- kroner til Visjon Norge? Da er dette muligens sida for deg. NEI til pengerot, helsemyter og svermeri. NEI til hjernevask. NEI til Visjon Norge!”

Jeg vil oppfordre andre skeptikere og motstandere av sirkus Hanvold og hans sirkuspredikanter om å bli med i det gode protestfellesskap som nevnte side representerer! Når dette skrives (medio oktober 2019) har siden ca. 4.360 likere / “likes”, så det finnes definitivt flere enn meg som er skeptisk til TV-kanalen! (Angående habilitet: Pr. dags dato er jeg bare et vanlig “menig” medlem av sida og har ingen redaksjonelle tilknytninger mot sida. Beklageligvis har piffen og engasjementet forsvunnet fra medlemmene, så for tiden framstår hele denne siden som noe “tannløse”.)

 

Nei til TV Visjon Norge (@antivisjon)

Nei til TV Visjon Norge (@antivisjon)

 

Fra tidslinja på nevnte Facebook-gruppe (Nei til TV Visjon Norge, Antivisjon) har jeg lånt følgende sitater skrevet i mars 2015:

  • “Må vi kalle Visjon Norge “en kristen TV-kanal”?… Jan Hanvold og TV Visjon Norge er like lite representative for kristne og kristendom som et par kjente islamister er for muslimer og islam.”
  • “Jeg undres over hva som gjør at de fleste sekter som betegner seg som kristne er så opptatt av og selge velsignelser, frelse, helbred osv…til store pengesummer….”
  • “Slik jeg ser og hører VNs virksomhet, forsvares pengesirkuset med en fantasirik fortolkning av såkornmotivet. Å kalle dette for bibeltroskap, er temmelig dristig. Svindelbegrepet, som jeg fortsatt påstår er riktig, handler om å love mennesker konkrete resultater av å gi penger, i form av velsignelser eller helbredelser.”
  • “Poenget mitt er at vi må begynne å tenke litt med nøtta vi har, og stille kritiske spørsmål til dette Jan går ut og sier.”

En annen aksjon mot TV Visjon Norge er Facebook-gruppa “Stans pengepredikantene!” (tidligere navn: “Stans Hanvold”). Formålet med gruppa er enkelt og greit: “Denne gruppen har som formål å stanse pengepredikantenes virksomhet.” Pr. medio oktober 2019 har denne gruppa ca. 8.170 medlemmer.

Facebook-gruppen "Stans pengepredikantene!"

Facebook-gruppen “Stans pengepredikantene!”

Tidligere stod det som beskrivelse blant annet følgende: “Hanvold beriker seg selv med 1,8 millioner årlig, mens andre av hans ansatte får luselønn eller jobber frivillig. Hanvold fremsetter religiøst betingede trusler til sine tv-seere, sier gjerrige ender i helvete og at Gud ikke har behag i late og dvaske folk. Hanvold utøver åndelig manipulasjon på sine tv-seere og mot kritikere.” og “Hanvold svartmaler media, roser Trump, sparker mot LHBTI-miljøet og stempler fagpersoner som idioter og journalister som jævla drittsekker.”

Også i denne settingen er jeg kun et ordinært støttemedlem uten å ha noe ansvar (administrativt/redaksjonelt) for det som publiseres. Målet om å få stoppet kanalen og kanalens gründer er et noe “hårete” og muligens urealistisk mål. Alt som skjer i gruppa kan jeg ikke nødvendigvis gå god for. Til tider blir det litt vel mye personhets og oppfordringer til stalking, og det slenges ut med nedlatende personkarakteristikker (f. eks. idiot, løgner, bedrager, svindler, kjeltring, tyv, kvakksalver, manipulator osv.). Engasjementet har vært stort inne på denne gruppa høsten/vinteren 2017. Antallet medlemmer i gruppa har vokst forholdsvis fort. På gruppeveggen ligger det også en lenke til et Stans Hanvold-opprop (underskriftskampanje), men dette har jeg selv valgt å ikke signere da jeg ikke kan stå inne for alt det oppropet står for.

I perioder kan det se ut for at “piffen” eller lufta er i ferd med å gå ut av “Stans pengepredikantene!” / “Stans Hanvold”-gruppa, inkludert svingende og innimellom nedadgående medlemstall. Det har i perioder vært mer eller mindre hakk i plate med gjentakelser på gjentakelser. Det har vært noe skrik og skrål, men lite action. Dessuten ser det ut for at moderatorene nå muligens har blitt litt vel aktive og harde i klypa med å fjerne og sensurere upassende innlegg.

Å skifte navn fra “Stans Hanvold” til “Stans pengepredikantene” sommeren 2018 kan være et smart trekk. Det finnes masse galskap i guds navn i tillegg til det TV Visjon Norge driver med. Pengepredikanter og mirakelpredikanter finnes det en del av, og det ser ut for at de har gode tider hvor mange går på “limpinnen”. Kristentroen blant troens folk kan bli ødelagt av uheldig trosutøvelse, og det er absolutt verdt å kjempe mot dette.

Det kan være greit med et videre fokus enn kun å stoppe Hanvold, men likevel er endring av navn og fokus på gruppa litt både og. Det er mye annet som driver “galne” predikanter enn penger. F. eks. kan driveren være forhold slik som makt inkludert psykopatiske trekk og/eller narsissisme, trakassering og mobbing for egen personlig vinning, jakten på sensasjonelle overåndelige opplevelser, egoisme, opportunisme, ledere som ønsker å skape sin egen sosiale koseklubb for seg og sine tilhengere osv.

Ifølge Søkelys mener Jan-Aage Torp på sin side at Facebook-gruppen Stans pengepredikantene!/”Stans Hanvold” bryter med norsk og internasjonal lovgivning om mobbing og sjikane. Det hevdes at siden går langt utover ytringsfrihetens grenser, og Torp senior hevder at “Jeg har knapt noen sinne sett en gruppe med et sånt lavmål av kommunikasjon”. Han mener også at “gruppens aktivitet kan føre til straffeansvar og oppfordrer troende til å melde seg ut fortest mulig”.

Hr. Torp senior uttaler seg som om han skulle ha vært den reneste juseksperten, hvor han ifølge Søkelys blant annet sier: “Ingen tvil om at medlemmer av en slik gruppe er kollektivt medskyldige i strafferettslig forstand”. Det framvises lite kristelig sinnelag (snu det andre kinnet til) gjennom å true blant annet andre kristne med represalier etter at de har framsatt fullt lovlige ytringer. Etter mitt syn benyttes lavmåls maktspråk, trusler og hersketeknikk fra pastorens side. Kristen Koalisjon Norge (KKN), hvor Jan-Aage Torp også er representert, advarer mot varslere, som ifølge dem har blitt nåtidens domstoler og gapestokker og “den moderne forfølgelse”. “Alt” gjøres for å få kritikere til å tie. Samme mann, Jan-Aage Torp, har på nettet (Facebook) hevdet at enkelte har drevet med “private negative sidesprang” og “lemlesting” av Jan Hanvold og TV Visjon Norge.

Til sammenlikning pr. medio oktober 2019: Offentlig person-siden til Jan Hanvold har ca. 2.940 likere mens TV Visjon Norge sin offisielle Facebook-side har ca. 9.860 likere.

Det finnes tydeligvis også en uoffisiell støtteside på Facebook FOR Visjon Norge som heter Vi som støtter Visjon Norge (@visomstottervisjonnorge), men denne har HELDIGVIS “kun” rett rundt 440 støttespillere når dette skrives (medio oktober 2019). Støttesiden driver til tider med personangrep mot dem som de ikke er enige med, og de takler svært dårlig kritiske spørsmål og kritikk. Lite som minner om et kristelig sinnelag der med deres hat, netthets, “stalking”, mobbing og uthenging av meningsmotstandere skjult bak en anonym profil. Hvem hen er vites ikke. Argumentasjonsevnen er på nivå med en 14-årings (knapt). Lav modenhet, lavt intellektuelt nivå og lav seriøsitet preger kommunikasjonen fra støttegruppa.

NEI TAKK til "Vi som støtter Visjon Norge"!

NEI TAKK til “Vi som støtter Visjon Norge”!

 

De utviser en langt framskredet ukristelig adferd med sine personangrep, ondskapsfullhet, hets og har en kommunikasjon som står i grell kontrast til ekte kristne verdier (f. eks. lite nestekjærlighet å spore). De kjører på med sine drittpakker, og kommunikasjonen er barnslig, feig og umoden helt blottet for moral. De virker til å være drevet av hevnlyst og (nesten) forfølgelse mot enkelte kritikere. Selv har jeg blitt utestengt fra siden til å kunne kommentere eller like/mislike det som skjer der.

Definitivt ikke!

Nei, definitivt ikke! Det er IKKE aktuelt å bygge bro til Hanvold eller at alle bør samles i fellesskap med TV Visjon Norge og Jan Hanvold!

 

Det renner over med: Edder, galle og personlige fornærmelser mot ikke-sympatisører og kritikere, mens det rettes blind beundring og rene lovprisningskoret overfor alt kanalen og støttespillerne foretar seg. Alt som har med TV Visjon Norge å gjøre blir lovprist uhemmet og betingelsesløst, mens “motstandere” (motdebattanter) og deres innspill blir stemplet som kunnskapsløse drittsekker som driver med kristendomsforfølgelse. Hjelpes meg, helt håpløst.

I en periode sperret Facebook – helt berettiget – ned deres ondskapsfulle side “Vi som støtter Visjon Norge”. Originalsiden var ikke tilgjengelig og borte vekk, men en ny side ble opprettet i desperasjonen. Adressen til denne: @Støttervisjonnorge.  Strengt tatt er det liten vits i å bruke masse tid og energi på å irritere seg over denne nye siden, da denne etter “omstarten” kun klarte å samle et titalls støttespillere (januar 2019). Når dette skrives finnes denne nye siden fortsatt der og presenteres som en reserveside hvis Facebook skulle finne på å stenge den andre på nytt, men det er den opprinnelige støttesiden det er mest “trøkk” på. I tillegg til Facebook har de også egen blogg (lenke), og de er på Twitter.

"Vi som støtter Visjon Norge"-siden på Facebook

“Vi som støtter Visjon Norge”-siden på Facebook, skjermdump pr. 28.08.2018.

Støtter Visjon Norge-bloggen

Vi som støtter Visjon Norge-bloggen.

Skikkelige og seriøse svar fra de ikke-tenkende Visjon Norge-sympatisørene kan man se langt etter. Enkelte der inne skjuler seg bak anonymitet, og de er kjappe med sletting av innlegg og utestenging og blokkering av personer som sier dem imot. Alt i alt lite kristelig sinnelag og oppførsel blant Visjon Norge-støttespillerne i denne gruppa. Et grunnkurs i fornuftig trosforsvar kunne de ha trengt.

Den umodne oppførselen til støttegruppa var foranledningen til jeg skrev artikkelen “Kristenhatet – hatet blant kristne“. Hatet som gruppa utviser mot kritikere er slettes ikke bra, og i stor grad ikke-passende for personer som skal fungere som kristne forbilder. Visjon- og Hanvold-groupiene er ganske så forblindede og manipulerte personer som bruker (tilnærmet) alle slags “skitne triks” for å forsvare det de står for (rettelse: Det Hanvold “dikterer” at de skal mene.).

Oktober 2018 har gruppa Vi som støter Visjon Norge blitt opprettet. Nei, det er ikke skrivefeil; Den heter støter. Denne gruppen er opprettet som en mot-gruppe til “Vi som støtter Visjon Norge”. Det er en grupppe for: “For de som har noe på hjertet som Hanvold og kollegene hans burde høre, men som er blitt blokkert fra VN, Vi-som-støtter og lignende sider.” Bra initiativ! Greit å ha en arena hvor man kan få ut litt frustrasjon og Visjon Norge-galskapen. Denne gruppa har rett i overkant av 140 medlemmer pr. medio oktober 2019.

En helt i kampen mot alt det rare (galne) TV Visjon Norge og Jan Hanvold står for må navnet Sigmund Voll Ådnøy nevnes. Han har utrettelig bidratt med sin berettigede kritikk via sine innspill (innlegg på nettet, via leserinnlegg i aviser og uttalelser til pressen), og han har tidligere vært en av hovedpersonene bak Facebook-siden “Nei til TV Visjon Norge”. Han har også hatt en administratorrolle i Facebook-gruppen “Stans pengepredikantene!”. Han har utallige ganger på en saklig og godt begrunnet måte påpekt usunn og skadelig teologi hos TV Visjon Norge med venner.

Det han har publisert og uttalt er slettes ikke forfølgelse, hat, hets eller personangrep. Det er og blir konstruktiv og berettiget kritikk, og ikke minst fornuftige spørsmålsstillinger til ettertanke. Flere slike reflekterte kritiske stemmer er absolutt ønskelig i den sentrale og viktige debatten. Ingen er tjent med å bli lurt og forført av den spekulative forkynnelsen til kanalen og kanalens grunder med venner. Nå har Sigmund Voll Ådnøy  forresten gitt ut en bok (artikkelsamling) som blant annet retter et kritisk fokus mot forkynnelsen og måten TV Visjon Norge drives på.


Tilbake til toppen.


Konklusjon og avslutning

Jeg er neppe i målgruppa til Visjon Norge. Jeg klarer ikke å forstå at folk kan orke å se og støtte denne kanalen over lengre tid. Etter mitt syn er det både bortkastet tid og penger å støtte opp om denne kanalen beregnet på ikke-tenkende kristen-roboter. Visjon Norge “forurenser” min TV-pakke og TV-hverdag, selv om sendingene er såpass sære og spesielle at det nesten innimellom blir humor og underholdning ut av å se på galskapen. Kristen-TV er ofte vås etter mitt syn!

Deler av teologien som direkte og indirekte formidles kan jeg ikke stå inne for. Dette at bestemte måter å be på, tro på og nødvendigheten av å så inn (såkorn=penger) for å oppnå ønskede bønnesvar, frelse, velsignelse, helse og helbredelse er teologi som jeg og mange andre kristne ikke kan støtte. Velsignelse og frelse mot betaling bryter med grunnleggende Bibelske prinsipper. Gud lover ikke kristne helt problemfrie liv her på jorden hvis vi tror rett, ber rett eller disponerer våre penger på riktig måte.

Det spilles på den enkeltes samvittighet, og man blir mer eller mindre manipulert og lurte til å støtte opp om virksomheten med sine pengebidrag. Selv kunne jeg aldri ha tenkt meg å tilhøre TV Visjon Norge-sekten. Jeg anser ikke akkurat Jan Hanvold som et troverdig sannhetsvitne for sunn kristentro. Jeg skjemmes og gremmes over den presentasjonen TV Visjon Norge gir av evangeliet og kristentroen.

Jeg anser meg som en troende kristen, men jeg kan ikke stå inne for deler av den forkynnelsen som Visjon Norge presenterer. Forkynnelsen fra kanalen trenges absolutt ikke. Jeg ønsker ikke å ha noe med en gud som er så pengegrisk, kommersiell og kalkulerende som den guden de presenterer. Jeg tror ikke på at det kun er dem som gir masse penger til kanalen som blir velsignet. Det er vel heller neppe noe krav å være mørkeblå politisk sett og Israels-fanatiker for å bli godkjent av Bibelens ekte Gud.


Tilbake til toppen.


Lenker

Egne artikler (noen utvalgte):

Til slutt noen lenker der jeg tar sterkt avstand fra nettsidenes øvrige innhold:

* Når uttrykket “indremisjonskanal” benyttes i denne framstillingen har dette INGEN knytning mot diverse kristne organisasjoner her i Norge som har eller har hatt indremisjon som del av navnet sitt. Det jeg mener med begrepet “indremisjon” er at kanalen er en “internkanal” for dem som allerede er godt kristne (altså indremisjon i motsetning til misjonsvirksomhet / ytremisjon). Språk etc. som benyttes henvender seg slik jeg ser det mot dem som kjenner den kristne sjargongen og terminologien fra før. Det er en del bruk av kanaanspråk!


Tilbake til toppen.





Protest mot enkelte former for kristendom

(Utvidet versjon av min tidligere nettside http://protest.brr.no/, tittel “Konservativ kristendom? NEI takk!”)

Protest kristendom. Konservativ kristendom? NEI takk!

Kritisk kristen, det er meg, det!

Jeg anser meg selv som personlig eller troende kristen, men jeg synes likevel det skjer mye rart i kristendommens navn som jeg ikke kan identifisere meg med eller stå inne for. Her i denne artikkelen anlegger jeg et kritisk skråblikk mot enkelte kristne uttrykksformer som jeg reagerer negativt på. Jeg er og blir en kritisk kristen.

Jeg har ikke problemer med Bibelen eller den treenige Gud (Faderen, Sønnen og Den hellige ånd) i seg selv. Derimot er jeg enig i det klassiske utsagnet: “Jeg liker Jesus, men jeg liker ikke alltid bakkemannskapet hans!” Jeg går på ingen måte til kamp mot Bibelens grunnsannheter eller mot Gud, men jeg tar et oppgjør med enkelte menneskers fortolkning og forvrengning av budskapet.

Bibelen er en spennende bok som krever tolkning, og jeg har ofte liten tro på og sans for personer som mener å ha funnet den eneste mulige fortolkning eller sannhet til et vers. Masse rart kan hevdes ved å anlegge en litt kreativ og tvilsomme lesing av boka. At enkelte hevder å være helt Bibeltro eller forholde seg til boka helt objektivt er i mine øyne en stor løgn.

Protest kristendom

Det skjer masse i kristendommens navn som jeg ikke tror på. Det skjer mye i troens og “Guds” navn som jeg ikke kan identifisere meg med eller stå inne for. Det enkelte trekker fram som “grunnsannheter” eller viktige verdier innenfor troen er jeg ikke alltid enig i.

– Protest mot enkelte former for kristendom! Jesus og tro kontra kristendom/religion og tradisjoner.

Innimellom føler jeg meg som den oransje femkantede figuren i tegningen nedenfor. Jeg passer ikke alltid inn i menighetens trange firkant da jeg liker og ønsker å tenke selv. Jeg lar meg ikke ukritisk diktere av en prest, pastor, forstander eller menighetsmedlemmer som mener at jeg ukritisk skal gjøre og tro det ene eller det andre. Jeg forbeholder meg retten til selv å tenke, veie, vurdere og prøve den forkynnelsen som kommer fra talerstolen.

Menigheten og meg

Jeg er ikke teologisk utdannet, men pga. blant annet akademisk utdannelse er nok min kritiske sans relativt skjerpet. All forkynnelse og kristen virksomhet blir ikke oppfattet av meg som god fisk! Spørsmålet “hvorfor” kan det ofte være naturlig å stille.

Denne artikkelens oppdeling:


Introduksjon

Framstillingen nedenfor er sterkt preget av undertegnede sine subjektive meninger, holdninger og opplevelser. Jeg skriver i hovedsak ut fra mine erfaringer med oppvekst på det pietistiske sørvest-landet plassert midt i Bibelbeltet (les: Egersund) med mange sekter og konservative forsamlinger. Jeg innrømmer med en gang at jeg til tider “smører tykt på” (dvs. overdriver)! Jeg er vel enkelt og greit møkka lei av mørkemannskristendommen som blant annet fantes i Egersund.

Jeg er ikke all verdens godt kjent med og bevandret i menighetslivet i mitt nåværende nærområde, så jeg skal dermed la være å komme med for bastante påstander om tingenes tilstand på kristenfeltet. I kommunene Selje (der jeg bor) og Vågsøy (Måløy, der jeg jobber) finnes det noen kirker, konservative bedehus, Frelsesarmeen og noen karismatiske menigheter. Brunstad Christian Church (“Smiths venner”) står visstnok også ganske sterkt i området. Så langt har jeg ikke latt meg friste til å engasjere meg noen av disse stedene.

Tilbakemeldinger jeg har fått viser at enkelte overhodet ikke kjenner seg igjen i min framstilling, mens andre har gitt meg ros for å ha satt ord på slik de selv har opplevd (deler av) kristen-Norge. Dette at det finnes en del mennesker som kjenner seg igjen i mine framstillinger forteller at det er liv laget for denne kritisk kristne protestsiden!

Jeg er selvsagt klar over at det er farlig å generalisere da det forekommer store geografiske forskjeller. Jeg er videre klar over at ulike personer oppfatter ting på ulik måte. Jeg forventer ikke at alle skal være enige i det jeg skriver! Jeg skildrer mine opplevelser og erfaringer, og disse kan ingen ta fra meg.

Denne artikkelen har pre år 2000-opphav, selv om den siden den tid har blitt kraftig utvidet og forbedret. Enkelte har vel trodd at jeg skulle bli mindre kritisk med årene, noe som ikke har skjedd. Jeg ønsker ikke å være dømmende eller kverulerende med mine uttalelser. Det som får meg til å være en såpass kritisk kristen er i hovedsak dette at jeg ikke kan akseptere at enkelte prøver å ta monopol på den eneste rette trosutøvelse og fortolkning av Bibelen. Hyklere og dobbeltmoral i kristen regi er jeg også skeptisk til.

Jeg vet at jeg selvsagt kaster stein i glasshus eller skyter meg selv i foten med deler av kritikken. Jeg er også deltaker (aktiv eller passiv) i en god del av de uheldige sidene med kristen virksomhet og tro som tas opp. Selv om deler av kritikken rammer meg selv hardt ønsker jeg likevel å framsette den.

Jeg mener ikke å være dømmende mot den kristne aktiviteten som utøves i Norge. Jeg ønsker kun å sette tankene i sving og å skape et grunnlag for debatt rundt dagens måter å gjøre ting på! Av og til kan det være på sin plass å foreta endringer i gamle rutiner og skikker!

Det skjer ufattelig masse rart innenfor kristendommens rekker. Penge- og mirakelpredikanter “herjer” på, det dannes tvilsomme allianser (Oslo Symposium osv.), det utøves motstand mot homofile og mot abort, enkelte går i kristendommens navn til krig mot barnevernet, usunn utenlandsk teologi og forkynnelse importeres til vårt land, TV Visjon Norge lever ennå, det finner sted sexovergrep i stor skala mot barn og unge hos katolikkene, ekstrem-karismatikken lever i beste velgående, de konservative kristne (“mørkemennene”) står på med sitt, mye rart skjer innenfor Den norske kirke osv. osv.

Takk og pris at vi lever i den tiden vi gjør. I tidligere tider hadde vel en del av mine meninger medført at jeg hadde blitt anklaget for blasfemi eller kjetteri (vranglære, avviker). Blasfemi kan defineres som: “Gudsbespottelse, også annen nedsettende eller foraktelig tale om det som (av noen) anses hellig”. Blasfemi var ulovlig i Norge frem til den nye Straffeloven av 2005 trådte i kraft 29. mai 2015.

Store deler av den konservative kristendommen; Fysj og fy!

Selv vil jeg i kristen regi slippe “å måtte gå med maske” innenfor den kristne forsamlingen eller lokalmenigheten. Det må være rom for at jeg får være meg selv, og at jeg kan framstå som et ærlig og oppriktig menneske med mine styrker, svakheter/skrøpeligheter og feil uten å måtte forfine/skjule ting. Jeg vil ikke la andre detaljstyre mitt liv og si hvordan jeg skal leve for å være en “god kristen”. Det må være rom for å være noe spørrende og små-kritiske. Menneskebud og leveregler er jeg ikke interessert i. Likeså er jeg totalt uinteressert i åndelige ekstremiteter.

En bok jeg anbefaler alle å lese er boka til Hans Eskil Vigdel med tittelen “Ingen introverte i himmelen”. Det finnes introverte og ekstroverte mennesketyper eller personligheter (personlighetstyper), og tradisjonelt har menighetslivet vært best tilpasset ekstroverte mennesker. Det har vært heller dårlig med “plass” for introverte personer.

Forfatteren er visstnok innom Jesus Revolution Army og Frelst-debatten i boka, og gjengir litt av sine erfaringer fra sin tid i bevegelsen. Han tar også fatt i temaet “den skjulte menigheten”, dvs. de som velger bort fellesskapet blant annet pga. manglende rom for ulike personligheter.

Kun meg personlig kan stilles til ansvar for ytringene i denne artikkelen. Alle ytringer og meninger er mine personlige og jeg uttrykker meg ikke på vegne av arbeidsgiver eller de foreninger jeg er/har vært medlem av. Mange av mine meninger deles ikke av familien (nær og fjern) eller av venner og bekjente. Jeg uttaler meg heller ikke på vegne av noen spesifikke kristne organisasjoner. Det er også viktig å få understreke et jeg IKKE er noe talerør for min kone som er kateket i Den norske kirke.

 

Min troshistoriske eller konfesjonsmessige bakgrunn

Min bakgrunn angående kristen tilhørighet:

  • Jeg vokste opp i et ikke-kristent hjem med foreldre som ikke var aktive i kristent arbeid (ikke-kristne).
  • Generasjonen før, dvs. besteforeldre-generasjonen på begge sider (både mors og fars foreldre), var kristne.
  • Hjemmefra er / var jeg ikke vant med bordvers og å “tenke kristent”.
  • Ble likevel som liten sendt på søndagsskole, barnelag, guttelag og skolelag.
  • Jeg har vært Jesus-troende fra ganske tidlige år uten noen revolusjonerende før- og etter frelsesopplevelse (omvendelse).
  • I ungdomsåra gikk jeg en del på Egersund bedehus og deltok i ungdomsarbeid i regi av Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM) og Indremisjonsforbundet (ImF), som da het Det Vestlandske Indremisjonsforbund (DVI).
  • Havnet etter hvert over i Egersund Misjonshus og Det Norske Misjonsselskap (NMS) som holdt til der. Aktiv både i ungdomsarbeid og senere unge-voksne arbeid her.
  • Jeg har hatt diverse mindre styreverv både i Bedehuset og Misjonshuset.
  • I studietiden gikk jeg som menig møtedeltaker (ikke medlem) på en del møter i regi av stedets pinsemenighet: Filadelfia Hønefoss. Frivillig medhjelper som lydtekniker (nærradio og PA) i menigheten.
  • Også aktiv i det kristne studentlaget på høgskolen.
  • Min kone jobber som kateket i Den norske kirke, noe som medfører at jeg har fått med meg en del gudstjenester og arrangementer i kirkelig regi.
  • Pr. dags dato er jeg ikke-aktiv i kristelig arbeid. Trenger jeg virkelig noen menighet?
  • Har et noe anstrengt forhold til organisert menighetsliv basert på tidligere erfaringer.
  • Aktiv menighetsdeltakelse frister meg ikke på nåværende tidspunkt, blant annet pga. tidligere negative opplevelser av kristne miljøer jeg har tilhørt:
    • Lav eller liten takhøyde, trange rammer hvor det ikke er rom til å være seg selv fullt ut.
    • Klikkete miljøer.
    • Dobbeltmoral og falske miljøer.
    • Dømmende miljøer med klassifisering av kristne som A- eller B-kristne.
    • Enkelte familier og personer var mer verdt og høyere verdsatt enn andre, ut fra sin familiære bakgrunn.
    • Noen “gjenger” (interne uformelle smågrupper, vennegrupper) var mer gjeve enn andre, og det var ikke fritt fram å velge gjeng.
    • Det var ikke rett fram, normalt eller akseptert med utstrakt kommunikasjon og kontakt på tvers av gruppene eller gjengene (“sub-kulturene”).
    • Det fantes diverse “småkonger” som ble opphøyet og andre “menige” medlemmer som ble tråkket ned. Hvis de riktige personene snakket hørte alle på hva de hadde å si, mens andre som prøvde å ta ordet blir oversett og utestengt (bevisst og ubevisst utfrysing og tiet i hel).
    • Mye baktaling og sladder.
    • Tendenser til uskrevne regler, menneskebud og kutymer som måtte etterleves.
    • Lite støttende og inkluderende miljøer overfor enkelte “outsidere” eller annerledestenkende/kritikere.
    • Lite Jesus-fokus, mye miljøkristendom og sosiale koseklubber-tendenser.
    • Noe mørkemannsforkynnelse (ekstrem-konservativ forkynnelse) har jeg blitt utsatt for.
  • Det understrekes at mye av mine erfaringer kommer fra det “ekstremt” pietistiske Sør-Vestlandet hvor mørkemannskristendommen rår, midt i det “Bibeltro” Bibelbeltet. I hovedsak er det Misjonshuset i Egersund / Egersund Misjonsforening jeg har “tilhørt”, og et “opprør” mot dette miljøet tok jeg i gamle-bloggen som  jeg ennå har liggende ute på nettet en PDF-versjon av.
  • I en annen artikkel her i bloggen har jeg skrevet følgende om Misjonshuset i Egersund: “Jeg er noe kritisk til hvordan utviklingen har vært i de senere år i Misjonshuset i Egersund. Fin koseklubb for dem som passer inn, men en del mennesker blir dessverre ikke inkludert i “det gode selskap”. Muligens mer en sekt (“Misjonshussekten”) enn en forsamling / menighet?”
  • Viktig: Jeg har ikke hatt noe med Misjonshuset i Egersund / Egersund Misjonsforening (EMF) å gjøre siden år 2008, og vi har også flyttet bort fra Egersund våren 2014. Det som presenteres her om dette miljøet er ikke ny og oppdatert kunnskap / informasjon.
  • Rett skal være rett: Jeg har også hatt ganske mange positive opplevelser i kristen regi, bestående av blant annet god forkynnelse, vennskap, sosiale happeninger osv.

 

Min tro kan dere lese mer om her (link).


Tilbake til toppen.


Angående Den norske kirke (les: den tidligere statskirken som går over til å bli “Folkekirken”)

  • I hele 480 år, helt siden reformasjonen i 1537 og fram til inngangen av 2017 har Norge hatt en statskirke. Fra 1.1.2017 ble prosessen med løsriving av kirka fra staten sluttført. Løsrivelsen har sine fordeler og ulemper. Kirka sin historie som maktapparat for staten (statens forlengende arm) er over.
  • Det har blitt et tydeligere skille mellom stat og kirke. Personlig tror jeg lite på at dette skillet vil bety så mye fra eller til i den daglige driften. Diskusjoner og krangler har det uansett vært store doser av allerede før skillet.
  • “Skilsmissen” vil nok fortsatt medføre masse diskusjoner, konflikter, splid og dårlige kompromisser/beslutninger. Jeg tror ikke kirkesystemet (“folkekirken” / “folkekirka”) er forberedt og modne nok til jobben som selvstendig kirke. Beslutninger rundt ledelse, finansiering og økonomi (offentlig finansiering og/eller medlemsfinansiering) blir også en utfordring. Alle disse trivielle og praktiske problemstillingene vil neppe bidra til at flere blir frelst eller får møte Bibelens Gud.

Forslag til ny tros- og livssynslov og Opplysningsvesenets fond (OVF)

Før sommerferien 2019 ble (endelig?) forslag til ny tros- og livssynslov (trossamfunnsloven) presentert. Samtidig kom det også en stortingsmelding som tok for seg eierskapet og framtiden til Opplysningsvesenets fond (OVF). Kirka konkluderer i begge disse sakene om at de presenterte skissene representerer et godt grunnlag for å være folkekirke framover.

Kirken vil fortsatt ha en særstilling, ikke minst pga. den er grunnlovsfestet. Penger vil fortsatt komme “dryssene” fra kommuner og stat, og finansieringen – finansieringsspørsmålene – er langt på vei i boks, besvart og sikret.

Når det gjelder Opplysningsvesenets fond (OVF) legges det opp til å dele fondet mellom kirken og staten, men på en slik måte at hele verdien skal komme Den norske kirke til gode. Statens del skal brukes til å rehabilitere og sikre kirkebygg av kulturhistorisk betydning. Enkelte onde tunger sier at dette i hovedsak er en seier for kommunene og staten, da et stort fond i bakhånd kan bli en “sovepute” fra det offentlige til å ikke øremerke og å bruke penger på kirka.

 

  • Pga. samfunnsutviklingen og et mer multikulturelt samfunn går kirkeoppslutningen nedover. Både antall døpte, gudstjenestebesøk, konfirmanter og gravferder viser nedadgående tendenser. Denne utviklingen vil nok fortsette i tiden framover.
  • Ny kirkeordning kan se ut for å innebære mer byråkratisering og sentralisering av makt, og lite fokus på lokaldemokratiet og en levende tro.
  • I kirken og da spesielt under gudstjenester er det lite rom for spontanitet og glede over Bibelens budskap. Enkelte deler av Bibelen gjelder visstnok heller ikke for Folkekirken (f. eks. “liker” ikke kirka de Bibelversene som omhandler tungetale, helbredelse osv.)
  • For liten fokus på å vinne nye mennesker for Jesus.
  • Kirka har på mange måter gjort seg selv irrelevant for “folk flest”. Kirka klarer ikke alltid å kommunisere med sine medlemmer på en tilfredsstillende måte.
  • Innenfor faget markedsføring fokuseres det på viktigheten av at leverandører tilbyr produkter tilpasset kundenes behov. Kirka er IKKE flink med “markedstilpassede produkter”. Servicenivået til kirka overfor sine “kunder” er til tider utrolig dårlig og lite nytenkende.
  • Innenfor handel og service sies det at “Kunden har alltid rett”. Dette kunne kirka ha lært litt av! Kirka kan bli flinkere med å ha “kunden” i sentrum og tilby “kundene” sine de produkter de ønsker å bli tilbudt.

Tanker etter å ha lest artikkelen “NRK Sogn og Fjordane: Besøkstala stuper: – Det er ikkje så viktig at mange går i kyrkjene” (desember 2018):

  • Kirkebesøkene eller besøkstallene i kirkene stuper i hele landet.
  • Ifølge artikkelen: «Sidan 2011 har over 800.000 færre nordmenn brukt kyrkjene utanom jul og høgtider…»
  • Holdningen til presten som er intervjuet skremmer meg. Han er ikke opptatt av besøkstall og av å gi folket slike gudstjenester som de ønsker.
  • Underforstått: Kirka skal fortsette i samme tralten som fram til nå, og det er folket som må tilpasse seg til kirka og ikke motsatt. (Holdninger av typen “kom som du er, men bli som oss” HATER jeg!)
  • En kirke som ikke er “kundetilpasset” og som virker fremmed på mange er ingen god folkekirke etter mitt syn.
  • Folket i vårt land vet hva kirkene har å tilby, og de velger å svikte kirka da de ikke får det tilbudet og produktet som de ønsker.
  • Kirken bør så langt mulig er ha plass til “bredden”, og ikke bare “dybden”. Med bredden tenker jeg på at kirka skal ha plass til flest mulig mennesker, mennesketyper og meninger, ideelt sett “alle”. Med “nei” til dybden tenker jeg på at kirka ikke bare skal være et sted for sære / spesielt utvalgte.

 

  • Kirka har gitt seg selv enerett på enkelte sakramenter. I min Bibel finner jeg ikke dekning for at kun en ordinerte prest kan forrette nattverd. Det skulle vært naturlig i ethvert kristent forsamlingshus å avholde nattverd selv om ingen prest er til stede.
  • Til tider for mye forkynnelse rundt synd og gammeltestamentlige tekster! Mer forkynnelse rundt Guds store nåde, kjærlighet og den hellige ånd er etter mitt syn ønskelig!
  • Dette at kirka har et opplegg der de følger kirkeårets tekster har også sine fordeler og ulemper. Man unngår at presten kun forkynner rundt sin “kjepphest”. En ulempe er at man som kirkegjenger innimellom merker at temaet som forkynnes er noe som ikke interesserer presten i noen særlig stor grad. Prekenen blir lite inspirerende å høre på.
  • For mye fokus på ordinære gudstjenester av typen høymesser/hovedgudstjenester. Jeg skulle ønsket meg mer alternative opplegg/andre arrangementsformer.
  • Kirkas bygningsmasse er en annen historie. Mange kirkebygg er både dyre å vedlikeholde og ikke minst upraktiske i bruk (dårlig tilpasset dagens bruk). En del bygg skulle nok ha vært tatt ut av bruk og blitt museer mens kirka fikk seg nye og mer velegnede bygg. I enkelte bygder og bydeler bør nok kirka også legge ned sin virksomhet da folk er mer mobile enn i tidligere tider. Hvert eneste nes eller dal trenger ikke sin kirke!
  • Presteutdannelsen og hva som vektlegges i denne er jeg noe skeptisk til. Pedagogikk, administrasjon, økonomi og ledelse burde ha vært en (større) del av utdanningen. Jeg forstår ikke hvorfor språkfagene fortsatt har så stor plass i utdannelsen. Trenger hver eneste av landets prester å være i stand til å lese Bibelen på grunnspråkene hebraisk og gresk?
  • Det kan virke som om prestestudiet er lagt opp slik at det favoriserer teoretiserte bokormer som ikke nødvendigvis klarer å kommunisere på noen god måte med sine menighetsmedlemmer.
  • Sagt rett ut om presteutdannelsen: Ting tider på at det er alt for mye akademisk “pissprek” og forskningsfokus i utdannelsen. Hva med misjonering og kommunikasjon med vanlige mennesker som ikke vektlegges noe særlig høyt?
  • Helt siden reformasjonen ble innført i Norge i 1537 og fram til vår tid har kirken vært en betydelig maktfaktor (statsmakt) i samfunnet. Kirken har vært en sentral og tydelig statsinstitusjon med sine embets- eller statstjenestemenn. I sin tid hadde prestene monopol på all forkynnelse (jf. konventikkelplakaten på blant annet Hans Nielsen Hauge sin tid som satte klare restriksjoner på lekfolks forkynnelsesvirksomhet). Rester av denne preste- og kirkemakten kan vi ennå se tegn på.
  • Jordnære prester som er “på kanal” med vanlige folk kunne ha vært ønskelig. Prestene bør også legge av seg sin tro på at de er overmennesker (arroganse) og mer verdt enn andre mennesker. Enkelte lever ennå i den gamle tid hvor presten var en sentral maktperson i samfunnet (borgerskapet, statstjenestemann).
  • Presterollen: Jeg har vært borti en del prester som jeg vil kalle dårlige eller middelmådige i Gudstjenestesammenhenger. Mine minimumskrav for å kunne kalle en prest tålig god: Presten må kunne kommunisere med folk flest, ha et treffende budskap å komme med, behandle andre som likeverdige, behandle alle med grunnleggende respekt, empati og i det hele tatt ha beina godt plantet på jorda. Forsøk på å tviholder på gammel storhet, arroganse og makt fører ingenting godt med seg.
  • Prestene er lønnsmessig overbetalte i forhold til pastorer og ledere i landets frimenigheter. (Deler av kirka lever ennå i fordums tid og storhet.)
  • En del direkte udugelige prester (og andre ansatte) i kirka og dårlige eller fraværende systemer for å sile dem. ut. Det virker som om enkelte prester er mer opptatt av makt, maktkamp, bruk av hersketeknikker (eller herskeskikker), å være psykopater og prestisje enn forkynnelse av Bibelens ord.

Finnes det brukbare prester? Presterollen!

Av og til undres jeg: Finnes det normale prester eller til og med dyktige prester i vårt land i det hele tatt? Jeg har i hvert fall vært i kontakt med mange dårlige og rare prester. En normal prest etter mitt syn: En prest som ikke praktiserer standard prestearroganse, og hvor vedkommende er i stand til å kommunisere med normale folk uten bruk av nedlatende hersketeknikker og maktspråk. Rett og slett en arbeider i Guds rikes sak som kan kommunisere og som påtar seg en tjeners ydmyke skikkelse, jf. Bibelen. Videre bør vedkommende klare å engasjere med sin tale, ikke være for monoton og kjedelig i snakket, være en god samtalepartner (sorgsamtaler, sjelesorg osv.), kunne jobbe selvstendig og være en tålig grei organisator/administrator.

Min hypotese eller ikke-begrunnede påstand, i form av en aldri så liten brannfakkel:

Presterollen trenger å bli modernisert og utfordret. Det må bli slutt på at geistligheten ser på seg selv som mer verdifulle og viktigere enn andre mennesker. Prester bør normalt sett heller ikke gå inn i ledende og administrative stillinger, da de fleste av dem slettes ikke har de egenskaper som skal til i slike stillinger. Alt for mange prester har for høye tanker om seg selv og hvor fantastiske de er. Denne yrkesgruppa hadde muligens trengt å bli litt jekket ned av janteloven.

En god del prester er svært uselvstendige i sitt arbeid. De er avhengig av å ha kirketjener, andre kirkelige ansatte og frivillige som sine “slaver” for å komme i havn med jobben de skal gjøre. Imidlertid tar de gjerne på seg hele æren selv når ting går bra uten at statistene får sin del av den velfortjente rosen.

En brannfakkel: Trenger vi prestene i det hele tatt i vårt moderne samfunn? Prester anser jeg NESTEN som en unødvendig og overflødig yrkesgruppe. I tidligere tider var prestene de lærde og oss andre de leke i samfunnet. Nå er utdannelses- og kunnskapsnivået blant folk flest såpass høyt at prestene ikke lengre har sin tidligere kunnskapsmessige maktposisjon. En del prester har egentlig et skuffende lavt kunnskapsnivå, og de klarer ikke å tilfredsstille kresne og opplyste mennesker med sin forkynnelse.

Flere momenter:

  • Det kan virke som om presteutdannelsen trekker til seg feil mennesketyper. Teoretiske bokormer blir “favorisert” slik studiet er bygget opp. (Prestekall meg her og der!)
  • En god del av de med ordinær presteutdannelse (candidata/candidatus theologiae) er alt annet en flinke på kommunikasjon med folk flest. Men makten (maktsyke?) holder de “gamle” prestene på, og også troen på sin egen fortreffelighet er stor og arrogansen overfor andre likeså stor.
  • Flere yrkesgrupper med ulike bakgrunn som praktiserende prester hadde vært en god kjempegod ide. Jeg forstår ikke frykten enkelte har for at dette skal gå ut over teologien og teologisk nivå. Høyt teologisk nivå får man uansett ikke praktisert i ordinær kirkevirksomhet.
  • Det er direkte latterlig å snakke om prestemangel når tilgjengelige ressurser ikke utnyttes. Pedagoger, lærere, organisasjons- og administrasjonsutdannede, diakoner, kateketer m. m. med et visst minimum med teologi (en årsenhet holder!) kunne ha blitt utmerkede prester – etter å ha fullført noen kortere kurs.
  • Det virker som om det er lettere å være prest enn f. eks. å jobbe som diakon, kateket, kantor/organist eller menighetspedagog. Prestene har et bra støtteapparat rundt seg, og tilnærmet alle har respekt for presten og sier ikke imot eller klager på vedkommende. Andre yrkesgrupper blir utsatt for mer kritikk og må ofte drive et større sololøp enn prestene kan det virke som.

Det har vært litt debatt rundt veien til prestetjenesten på Verdidebatt våren 2018.


Prestene tar for mye plass

Et annet irritasjonsmoment er “hvor mye plass” prestene tar, og det store prestefokuset eller personfokuset på prest. I menighetsblader, avisannonser og på nettet er det i forbindelse med annonsering av Gudstjenester som skal avholdes som oftest stort fokus på hvem som skal være prest. Det står ofte listet opp f. eks. “Prest: Ola Normann”.

Andre som deltar i Gudstjenesten er sjeldent nevnt. Hva med alle de andre som blir “glemt”, eller i hvert fall får liten oppmerksomhet og ære?

I en del tilfeller har presten kun en «birolle» i Gudstjenesten som liturg, mens det er andre personer og yrkesgrupper som har hovedansvaret og trekker i de “tyngste” trådene. Det være seg barne- og ungdomsarbeider, menighetspedagog, kateket, diakon, kantor, organist/annen kirkemusiker, klokker, kirketjener, kirkevert og andre “lekfolk”. Likevel er det som oftest presten som – ganske så ufortjent – får æren for hele greia.

Jeg liker dårlig inndelingen i kategorier slik som geistlig, lærd og lek/lekfolk. Å sette merkelapper på folk på denne måten er helt unødvendig bruk av maktspråk, arroganse og inndeling i tullete båser. I dagens samfunn har presten utdannelsesmessig lite å fare med i forhold til andre yrkesgrupper og profesjoner. Mange blant oss har vel så mye utdannelse og er vel så lærd som en prest.

 

  • Det kan virke som om det har gått inflasjon i utnevnelsene av spesialprester, f.eks. barne- og ungdomsprester, dialogprester, diakonprester osv.
  • Rangering av personer der noen er mer verdt enn andre, ikke ulikt et kastesystem. Presten (“de geistlige”) er av ukjente årsaker langt hevet over andre i kirka, både andre ansatte (kateketer, diakoner, kantorer osv.) og “grasrota” (menigheten og lekfolket). Prestestanden har gitt seg selv en del privileger og særrettigheter som vanskelig kan begrunnes i Bibelen. Lite minner om Bibelens ord om å ta på seg en tjeners skikkelse. Frivillige og andre ansatte settes til å gjøre “drittjobbene” mens prestestanden tar æren.
  • Profesjonsstrid mellom ulike yrkesgrupper i kirka tjener ikke saken. Prestene tviholder på sine særrettigheter og fordums makt. F. eks. har ikke vigslede kateketer, diakoner eller kirkemusikere (kantorer) sånt uten videre lov til å forrette nattverd eller dåp (sakramenter). Sett fra mitt ståsted hadde det tjent kirka å slippe til flere yrkesgrupper fullt og helt.
  • For mange prester velger ut sine snevre satsningsområder/grupper, gjerne seremonier og de eldre. Andre ting bryr deg seg lite om. F. eks. blir ofte barne- og ungdomsarbeidet (trosopplæringen) lidende under dette. Og jeg som trodde at prestene og kirka skulle være for alle generasjoner og livssituasjoner.
  • Maktstrukturene innenfor kirka gir liten/ingen plass til læren om det virkelige alminnelige/allmenne prestedømmet, hvor alle kristne kan anses som prester.

Kirkeillustrasjon

 

  • Hva med byråkratiet og alle de ansatte? Har ikke kirkesystemet blitt litt vel stort i forhold til oppslutningen? Kirka har etter mitt syn også en litt vel rigide organisasjonsstruktur med mye byråkrati og lite “action” (handling). Det er mange instanser, utvalg, komiteer, store staber, mange ansatte, konsulenter og saksbehandlere (utredere) som ikke direkte bidrar til kirkas hovedoppgave med å formidle Guds ord (såkalte byråkrater og papirflyttere). “Farsotten” kommunikasjonsrådgivere har også nådd kirka.
  • Angående byråkrati: Trenges så mange gallionsfigurer om vi har pr. dags dato, dvs. biskoper? Hva med alle de ansatte på bispekontorene med konsulenter for både det ene og det andre? Masse tid benyttes til å dokumentere og melde inn både det ene og det andre til bispekontorene i stedet for å få jobbet med praktisk trosformidling.
  • Lite kvalifiserte og lav profesjonalitet blant enkelte av landets menighetsråd/sokneråd (og fellesråd).
  • Det diskuteres framtidig organisering av kirka. I framtiden kan et mulig scenario bli en felles arbeidslinje. Hvis så skjer krysser jeg fingre og tær for at det ikke blir de geistlige (prest, prost, biskop, bispemøtet, kirkemøtet) som får hele styringen! De er i hovedsak IKKE kompetente for slike lederoppgaver, og de vil fort se alt fra et rent presteperspektiv. Pr. dags dato er det masse konflikter og problemer som unngås eller “reddes” av fellesrådene og kirkevergene.
  • Til tider utvises det manglende evne til å løse alvorlige konflikter, og varslere og varslingene blir heller ikke alltid tatt på alvor. Spesielt innenfor Sjømannskirken har det visstnok vært en del “krig”. Min påstand rundt dette: Å bruke prester og/eller teologer til å lede er nok mer eller mindre synonymt med katastrofe og dårlig ledelse. Få av dem har nødvendig kompetanse til å kunne gjøre en bra jobb innenfor ledelse (teologiutdannelsen kvalifiserer dem IKKE, og noen korte kurs i etterkant er neppe nok!).
  • Manglende kirkedemokrati. Kirka hevder selv å ha en form for demokrati, men i forbindelse med bispeutnevnelser har vi fått sett hvordan dette virker i praksis. Hva geistligheten og kirkerådet på riksplan mener har mye større betydning enn hva den lokale grasroten ønsker og mener. Valgordningen i forbindelse med kirkevalgene til menighetsrådene og bispedømmerådene er også høyst spesiell med flere parallelle valg, vanskelig forståelig ordning og rar vekting.

Mer om kirkevalget

Kirkevalg – som holdes samtidig / parallelt med kommunestyre- og fylkestingsvalg – er en historie for seg selv. Det er snakk om et håpløst system som har blitt gjort mye mer komplisert og byråkratisk enn nødvendig. Prosessen er lite demokratisk, og dette med flere parallelle valg samtidig er “sært”. Nå når det er flere lister blir hele valget polariserende og splittende som bare det i tillegg.

I Kirkevalget 2019 blir det:

  • Valg av representanter til landets mange menighetsråd.
  • Valg av representanter til bispedømmerådene (og til Kirkemøtet).

Valg av medlemmer til bispedømmerådene og Kirkemøtet er for “sikkerhetsskyld” oppdelt i tre valgordninger:

  • Valg av leke medlemmer
  • Valg av prester
  • Valg av leke kirkelige tilsatte

Sært system som bare det!

I de fleste bispedømmer blir det i 2019 tre valgalternativer eller valglister:

Spar meg for sistnevnte! På mange måter blir dette en videreføring av “Levende folkekirke” – nå nedlagt – som stilte lister i 2015. Bønnelista er konservative og “Bibeltro” som fy!

Vet ikke om jeg “gidder” eller “orker” å stemme i dette valget. Det betyr så lite fra eller til, og uansett går vel kirkas utvikling i feil retning (mer og mer sentralisering, mer og mer rigid styringsform).

Oppdatering: Jeg valgte til slutt likevel å stemme i kirkevalget, og da både på lokalt menighetsråd og på regionalt bispedømmeråd. Kirkevalget fikk elendig oppslutning, og valget var preget av mangelfull informasjon, udemokratisk valg, dårlig kommunikasjon, halvhjertet valgkamp og håpløse valgordning. HELDIGVIS ble Åpen folkekirke vinneren på regionalt / nasjonalt nivå, selv om også Bønnelista og nominasjonskomiteenes lister fikk en viss oppslutning. Se ellers valg 2019-artikkelen min for mer om valget, inkludert kirkevalget.

 

  • Frivillige og frivillighet er fine ord. I praksis er det ikke alltid så lett å finne alle de frivillige som det snakkes om i festtaler. Frivillige krever også oppfølging!
  • Mye pengesløseri i kirka! Hvorfor skal hver minste kirke ha sitt eget kirkeorgel? Hadde ikke et elektrisk piano / elektrisk orgel av god kvalitet vært tilstrekkelig? Og trenger man fullt av arbeidskirker og småkirker rundt forbi? Kirkekunst og arkitekttegnede bygg koster også masse penger.
  • Kirka vil nok alltid være plaget med dårlig økonomi. Det er grunn til å frykte at prestene blir beskyttet mot nedskjæringer til “the bitter end”. I stedet er det typisk at eventuelle kutt rammer yrkesgrupper slik som trosopplærere. Det virker som viktigere for kirka å verne om seremonier og tradisjonelle gudstjenester enn å vinne nye i form av trosopplæring.
  • Mye krangling i kirka rundt bagateller (homofile/homofili, sex, hvilken bispekandidat som er best skikket for en stilling etc.) leder oppmerksomheten bort fra det sentrale! Kirkens oppgaver er å forkynne Bibelens budskap og ikke å krangle! Ikke merkelig folk får kirka i vrangstrupen når kirka hele tiden holder på med interne trivielle krangler!
  • Mange “skriftlærde” og “fariseere” i kirka som påtar seg oppgaven med å dømme andre. Andre blir beskyldt for å drive med vranglære. De hudfletter sine medmennesker for deres synder, mens de er blinde for sin egen synd. Og hvem har sagt at f. eks. synden homofili er så mye større enn utroskap? Og hvorfor er bruk av alkohol så mye verre enn baktalelse av sine medmennesker?  Forkynnelse rundt pengebegjær og mammon er det lite plass til, selv om dette hadde vært på sin plass i rike Norge.
  • Vi har en kirke bestående av slitte kirkebygg, statsfinansierte penger og mange ansatte, men med få faste og trofaste kirkegjengere (seremonier ikke medregnet). Kirkene fungerer (delvis) ikke lenger som tiltenkte samlingspunkter og kraftstasjoner for troende. Ekte tro og bekjennelse er det lite av
  • Enkelte konservative “fariseere” snakker om folkekirkens forfall og frafallskirken. Det tenkes da på kirkas åpning for de homofile, manglende støtte overfor Israel og generelt det enkelte kaller for liberal teologi.
  • Kirken har for lite fokus på det enkle og radikale evangeliet den fikk i oppdrag å formidle. Det blir mange avsporinger hvor tradisjoner og riter har blitt vel så viktig som Bibelens og Jesus ord. Det blir til tider for lite Jesus- og evangeliefokus.
  • Sang og musikk i kirka er et kapittel for seg selv. Ofte er kirkemusikk synonymt med kirkeorgel (pipeorgel), trauste salmer og klassisk musikk. En del organister og kantorer er også kunstnertyper som i liten grad klarer å kommunisere musikalsk sett med folk flest. Jeg skulle så gjerne ha sett litt mer moderne sang- og musikkformer (pop/rock) og andre instrumenter i bruk i kirka.
  • Musikken og sangene i kirka er fremmed for mange. Gamle og trege salmer med vanskelig og gammeldags språk fenger ikke alle lengre! Kan ikke også moderne musikkformer benyttes til å formidle det kristne budskapet? Artister som Bjørn Eidsvåg har enkelte vanskelig for å godkjenne til bruk i kirka, mens salmediktere som levde et utsvevende liv for flere hundre år tilbake i tid aksepteres.
  • For min egen del synes jeg sang og musikk blir for mye vektlagt (får for mye plass). Muligens tar kirka etter karismatikerne og prøver å synge seg inn i en eller annen form for ekstase?
  • Den nylig gjennomførte Gudstjenestereformen har ikke akkurat bidratt til en revolusjonerende fornying av Gudstjenestene. Reformen er mer av den kosmetiske art (flytting av noen ledd, litt omformuleringer m. m.). Ekte fleksibilitet og modernisering kan man se langt etter.
  • Trosopplæringsreformen for barn og unge (0-18 år) er en fin satsing i utgangspunktet. Imidlertid har det litt vel mye snakk, byråkrati og litt lite “action”. Trosopplæring er noe en kateket, menighetspedagog eller trosopplærer jobber med mens prestestanden og andre ikke interesserer seg eller engasjerer seg i arbeidet utenom i festtaler.
  • Det er ofte en lang prosess å få til større endringer. Alt må begrunnes grundig, utredes i det vide og brede, diskuteres, stemmes over og harde kamper må utkjempes. Status quo (uendret status) derimot stilles det imidlertid lite spørsmålstegn ved. Er dagens status alltid så perfekt og så samsvar med Guds vilje som enkelte vil ha det til?
  • Den norske kirke (DnK) har en gammeldags liturgi som virker fremmed for en del av dagens mennesker. Mye oppmerksomhet ledes hen mot den gammeldagse liturgien og de faste leddene som gjentas i hver Gudstjeneste, noe som igjen medfører at man ikke få med seg budskapet som Gudstjenesten forsøker å formidle. Kanskje kunne liturgien (møteformen, ikke budskapet) ha blitt fornyet og tilpasset dagens samfunn?
  • Form≠Innhold: Enkelte setter likhetstegn mellom form (høykirkelig “stiv” liturgi) og innhold (selve evangeliet, budskapet). Dette blir rett og slett noe søkt. Formene kan gjøre det vanskelig eller umulig å få kommunisert evangeliet ut til folket. Det må være mulig å tilpasse og modernisere uttrykksformene uten å gå på kompromiss med (hoved)budskapet.

Form ikke lik innhold

  • I kirka er det etter mitt syn for liten plass til evangeliet og Jesus, og ofte gjøres form viktigere enn innholdet. Gudstjenesteformen på en standard gudstjeneste treffer ikke mange av dagens mennesker.
  • For mye fokus på å presse alle mulige ting inn på de vanlige kjedelige søndagsgudstjenestene. Hva med å tilby andre former for arrangementer enn vanlige stive gudstjenester? Hva med f. eks. å tilby arrangementer på andre dager enn søndag, f. eks. arrangere i større grad dåp på lørdager?
  • Kirka virker som om den er mest opptatt av å være en seremonikirke (dåp, konfirmasjon, bryllup og begravelse). Seremonier blir prioritert på bekostning av å være en kirke for det moderne menneske som søker det åndelige i dagliglivet (åndelig kraftverk).
  • Selv er jeg lite glad i liturgiske klær som brukes av prest med venner. Slike klær bidrar til å skape synlig avstand mellom vanlige folk (allmuen) og kirkas ansatte (“de geistlige” med flere). Jeg tenker på klær slik som albe/alba, stola, messehagel, prestesnipp osv. Rent personlig er jeg ikke noen tilhenger av uniformsbruk i det hele tatt.
  • Prester og andre kirketilsatte er alt for lite aktive i nettdebatter og i media når det pågår diskusjoner rundt religiøse spørsmål. De kunne med fordel ha tatt litt mer oppgjør med galskap som finner sted i Guds navn. I stedet bruker de tid på:
  • Til tider er kirka, og da spesielt enkelte av biskopene, for politiske. De blander seg både inn i miljøpolitikk, asylpolitikk, støtter opp rundt kirkeasyl og støtter arbeiderbevegelsen gjennom å holde 1. mai taler. Jeg synes ærlig talt at det er nok å få orden på innenfor kirka (interne kirkeforhold) før de begynner å bruke energi på rikspolitikk. Biskopene kler dårlig rollen som politiske aktivister.
  • Kirkas forsøk på å være motkultur og politisk aktør kan fort medføre at kirka får mange av medlemmene imot seg. Eksempler på politikk kirka har ment noe om: Raus asylpolitikk, restriktiv bioteknologilovgivning, nei til tidlig ultralyd, reservasjonsrett for leger, ambisiøs klima/miljøpolitikk og nei til søndagsåpne butikker. Av og til er det best å ikke blande religion og politikk. Børs og katedral i en salig blanding blir det bare “krig” av. Politisk høyreside har i den senere tid hevdet at vi har en venstrevridd kirke som ikke er for alle.
  • Enkelte kaller liberal teologi for åndelig gift. Jeg vil heller ta del i  denne “åndelige giften” enn å bli utsatt for den frastøtende teologien som mørkemennene innenfor konservativ teologi presenterer. Nå har jeg valgt å framsette en god del kritiske momenter mot kirka. Likevel er det nok kirka jeg i størst grad identifiserer meg med innenfor kristenheten. Det er her jeg er medlem. Det er kun i kirka det er stor nok takhøyde for slike som meg. Det er lov og plass for uenigheter og ulikheter, kritikk og konstruktive diskusjoner. Kirka er også relativt demokratisk oppbygd.
  • En utfordring for kirka er mange passive medlemmer. For enkelte er kirkemedlemskap og kirke i hovedsak tradisjon og kulturbærer (kulturkristne eller nominelle kristne), altså ikke aktiv deltakelse og tro. Leste et sted at ca. 48 % av medlemmene ikke definerer seg som kristne. Pr. 31.12.2016 hadde kirken 3 750 705 medlemmer eller tilhørige, noe som utgjør 71,5 % av befolkningen.
  • Enkelte hever at hvis vi vil ha og beholde en kirke må vi bruke den. Imidlertid passer kirka slettes ikke for alle med sin høytidelige og stive liturgi, teologi m. m.
  • Opplysningsvesenets fond (OVF) er kirkas “pengebinge” og eiendomsselskap. Mangt og mye kunne nok ha vært sagt om administrering, prioriteringer og valg som foretas her.

Mer kirkekritikk, hvor det nok blir noen gjentakelser av det som tidligere har blitt nevnt:

  • Kirka har vært en maktinstitusjon og til tider drevet med mer eller mindre maktmisbruk og hersketeknikker. Kirka har vært en del av det mektige statlige maktapparatet, de har vært del av den dømmende øvrigheten. Kirka har “trødd” på mange.
  • Enkelte maktsyke prester (psykopater etc., som har misbrukt kristen snillisme) har misbrukt sine stillinger gjennom å herse med andre.
  • Kirkesystemet har slettes ikke alltid vært på de svakestes side.
  • Prester som har “snakket over hodet” på sine menigheter og menighetsmedlemmer (høyttravende teologi), spesielt i tidligere tider før det menige medlem hadde dagens relativt høye utdannelsesnivå.
  • Falsk prektighet og dobbeltmoral har blitt praktisert.
  • Aktiv rangering av synder (store og små), og subjektive vurderinger av viktigheten til ulike Bibel-vers.
  • Kirka har nektet enkelte å bli konfirmerte, noe som var den reneste katastrofen for noen generasjoner siden. Uten å være konfirmert var man ikke “skikkelig voksen” med muligheter for å få seg jobb.
  • Nektet giftemål/kirkelig vielse for enkelte, spesielt i forbindelse med gjengifting.
  • Motstanden mot kvinnelige prester har funnet sted fram til dags dato.
  • Homofili som den store kardinalsynden.
  • Kirken – til tider et mørkt og dystert sted med mange mørkemenn.
  • Synd, dommedag og helvete forkynnes, med mål om å skremme folk til omvendelse.
  • Fele, trekkspill, trommer og dans var lenge bannlyst. Lite plass for det morsomme, lek, moro og humor. Alt kirkelig skulle være så alvorlig.
  • Å gå på kino var lenge ekstra syndig.
  • Unødvendig mye sensur av sang og musikk, gjerne relatert til kirkekonserter.
  • Lenge nulltoleranse mot alkohol. Å være kristen var synonymt med å være avholdsmann/kvinne, selv om dette neppe er spesielt Bibelsk.
  • Enkelte prester var under 2. verdenskrig nazister eller NS-sympatisører.
  • Kirka kan innimellom bli noe for politiske, jf. kirkeasyl, miljøkamp, politiske sympatier i enkelte saker, kirkelige støtteerklæringer rettet mot enkeltpersoner som er i en juridisk prosess (f. eks. anklaget for spionasje osv.).
  • Den dag i dag mange prester som er dårlige til å kommunisere med vanlige folk på en god og grei måte.

 

Endelig har det også blitt rom for de homofile. På kirkemøtet 30. januar 2017 ble vigselsliturgi for likekjønnede par som ønsker å gifte seg i Den norske kirke vedtatt. I debatter etter “homovedtaket” hevdes det blant annet følgende fra den konservative fronten:

  • Vranglærene vedtak har blitt fattet, og sannheten har blitt forlatt.
  • Den norske kirke er ikke lenger et alternativ for troens folk.
  • Kirka har forlatt Jesus og har en lære som bryter med evangeliet.
  • Kirka har en splittende vranglære.
  • Det er på tide å melde seg ut av og forlate kirka.
  • Den norske kirke, apostatkirken (frafallskirken).

Det oppfordres i enkelte miljøer, organisasjoner og frimenigheter til å ikke samarbeide med liberale prester og menigheter. Dette kaller jeg enkelt og greit for dobbeltmoral. Fei for egen dør først! I slike miljøer utenfor kirka har de som oftest nok av uheldige ting som de kan og bør rydde opp i innenfor egne rekker. Det er slettes ikke uvanlig at miljøene preges av: Pengegriskhet, dømming av medkristne, baktalelse, utestenging, maktmisbruk, ser ned på andre som ikke lever likt dem selv, påstår selv at de er svært Bibeltro, har gjerne en hel rekke med menneskelagde bud og regler og de har mer eller mindre tatt “monopol” den den eneste riktige troen.

“Den av dere som er uten synd, kan kaste den første steinen på henne.” (Joh. 8, 7)

 

Selv har jeg fått ekstra lyst (for en gangs skyld) til å forsvare kirken. Jeg er fortsatt en troende og ser ingen problemer med å tilhøre kirka. Jeg klarer heller ikke å se at vedtaket er i konflikt med Bibelens budskap. En sneversynt og såkalt Bibeltro forkynnelse som ekskluderer homofile og andre marginale grupper kan jeg ikke støtte opp om. Se ellers egen artikkel (lenke) som er den reneste støtteerklæringen av folkekirken.

Ja til folkekirken! (Jeg ❤ folkekirken!)

 

Kristne kategoriseres ofte som enten konservative eller liberale. Jeg håper at det vil bli god plass for de liberale i kirka, gjerne på bekostning av de konservative hvis de ikke kan leve side ved side med de liberale. Det finnes nok av andre kirkesamfunn og organisasjoner for de konservative. Stort sett er alle andre kristne sammenhenger konservative, så det er bra hvis kirka kan bli en trygg og god havn for ikke-konservative.

I tillegg til inndelingen av liberale og konservative kan det innenfor kirka se ut for å være en “kamp” mellom det høykirkelige og det lavkirkelige. De høykirkelige er gjerne opptatt av forhold slik som: Enhetlighet, gjenkjennelse, fast (traust) liturgi og ledd, tradisjoner, høykultur og høytidelighet. Den “andre siden” – de lavkirkelige – er opptatt av ting slik som: Å stå i vekkelsestradisjonen, spontanitet, mindre høytidelighet og å ha en fri “bedehusstil” / frimenighetsstil.


Tilbake til toppen.


Karismatiske frimenigheter

Hva? Hører jeg noen mene at deltakelse eller medlemskap i en frimenighet innenfor (ekstrem) karismatisk leir er det rette for meg? Det overrasker vel ingen når jeg også har kritikk å framsette mot slike organisasjoner? Stikkordsmessig har jeg følgende innvendinger mot disse typene organisasjoner:

  • Ofte alt for sterk personfokusering rundt en forstander / lederskikkelse, som gjerne har en autoritær lederstil.
  • Udemokratisk oppbygde organisasjoner med et eldsteråd som sammen med forstander har all makt.
  • Mangel på demokrati, åpenhet, menneskerettigheter og likestilling. Demokrati er riktignok ikke et Bibelsk prinsipp, men likevel er det naturlig og hensiktsmessig å bruke denne styringsformen også i menighetssammenhenger.
  • Det forventes gjerne at medlemmene skal la seg lede (blindt) av pastor og eldsterådet. En slik hyrde- og saueflokkmentalitet kan ha sine uheldige sider med maktmisbruk osv.
  • Trosbevegelsen (og andre ekstremt karismatiske forsamlinger) har hatt en del ledelsesmessige skandaler. Det hevdes gjerne at lederen har sin autoritet fra Gud, og et strikt hierarki og en autoritær ledelsesstil utøves. (Ofte blir det nok i praksis en dårlig «miks» av det som kommer fra Gud og lederens personlige meninger/tanker, gjerne spedt ut med litt hersketeknikk og maktmisbruk). En slik måte å lede på kan fort medføre behov for oppgjør, splittelser samt at dype konflikter oppstår.
  • Liten plass for kritisk tenkning og personer som måtte mene eller tenke noe annet enn menighetens ledelse.
  • Alt (inkludert konflikter) “åndeliggjøres”.
  • Mye (for mye!) fokus på personlige opplevelser, den hellige ånd, tungetale, profetier, helbredelser m. m.
  • Mange “oppkomlinger” av noen forkynnere som slenger ut tullete profetier over en lav sko.
  • Ukritisk henting av inspirasjon og import av “rare” karismatiske bevegelser og strømninger/motefenomener fra USA.
  • For lite misjonsengasjement?
  • Mye “pengemas” (masete kollekt-taler) og “krav” om at man gir tienden til menigheten. Frelse og velsignelse mot betaling blir forkynt i enkelte sammenhenger.

Gave ikke synonymt med ekstra velsignelse, velstand og helbredelse! VIP-plass i himmelen sikres ikke mot betaling.

(Figur laget til kritisk artikkel mot TV Visjon Norge. Gjelder i like stor grad relatert til andre sammenhenger. Kanalen kan erstattes med menigheten eller forsamlingen.)

  • “Opp-pisking” av stemningen på (etter)møtene
  • “Dyrking” av Israel.
  • Enkelte av disse miljøene står for en kristen fundamentalisme som har mye til felles med islamsk fundamentalisme.
  • “Tvilsomme teologi” på enkelte punkter. “Riktig” tro eller store nok kollektgaver løser ikke i praksis alle jordiske problemer.
  • Ekstrem karismatikk, herlighetsteologi og/eller trosbevegelse appellerer ikke til meg og min tro.
  • Pinsevennene og andre karismatikere vil jeg nesten beskylde for å ha “ødelagt den hellige ånd”. Åndens virke har blitt snevret inn, og det har blitt mye fokus på det overnaturlige inkludert tungetale og åndsdåp. Personlig tror jeg at ALLE KRISTNE har del i den hellige ånd, til og med trauste kirke- og bedehusfolk.
  • Til tider for mye fokus på og lengsel etter vekkelse. Krampaktig kjemping for å oppleve vekkelse (og fin statistikk for menigheten) gjør at mange avsporinger og rare prioriteringer foretas på bekostning av det sentrale Jesus-budskapet. Diverse strømninger/moter og tvilsomme bevegelser slukes rått i jakten på vekkelse.
  • Ser ned på andre kristne. Andre kristne (les: barnedøpte) er B- eller C-kristne eller ikke “skikkelig kristne” i det hele tatt.
  • Karismatisk møtestil som i hvert fall ikke appellerer til meg.
  • Noe av det største våset jeg hører er når frimenigheter påstår at de ikke har en fast liturgi (en fast måte å gjennomføre gudstjenestene/møtene på). Stort sett foregår hvert møte også innenfor frimenigheter etter en mer eller mindre fastsatt mal med faste ledd/programposter, f. eks. noen bolker med sang, innledning, tale, noen mer eller mindre faste personer framfører tungetale og (langvarige) ettermøter. Det er i praksis ikke alltid den store spontaniteten og impulsiviteten i møtene og møtestilen som de selv tror det er.
  • Politisk sett ofte veldig “høyrevridde”.
  • Jeg er ikke noe særlig glad i orgelspilling i kirka. Imidlertid synes jeg heller ikke noe om mye av den platte, innadvendte, repeterende, innholdsløse og meditative lovsangen i karismatiske miljøer.
  • En del meningsløse, monotone og repeterende lovsanger med platte tekster og musikk som gir meg lite eller ingenting. Muligens skal lovsangen være et middel for å oppnå en eller annen form for ekstase som jeg ikke forstår meg på.
  • Mye “amen” og “herlig å være frelst” utsagn på møter. Frelst fra hva? Her i Norge kan man absolutt ha det bra uten å være kristen!
  • Enkelte personer blir “overåndelige” med liten eller ingen kontakt med bakken og verden rundt seg (innesluttede miljøer, ghettoer, parallellsamfunn, ekkokammer).
  • Noen tar det litt vel bokstavelig ordene om “i verden, men ikke av verden” (Johannes 17). Innimellom blir dette snudd helt på hodet. Kirken blir av verden (sekularisert, tannløs og isolert), men ikke i verden (ikke tilgjengelig for folk flest med sitt budskap og annerledes verdier).
  • Rasisme og fremmedfrykt er visstnok helt ok i enkelte kristne miljøer. Forstå det den som kan, kristne som bør være gode medmennesker og vise nestekjærlighet ifølge Bibelen!
  • Oss barnedøpte blir gjerne regnet som “mindreverdige kristne”. Troens dåp eller voksendåp regnes visstnok som mer Bibelsk enn barnedåp.
  • I enkelte miljøer er det mye fokus på det “perfekte” (materialistiske). Dyre merkeklær, massiv sminkebruk og fokus på tekniske duppeditter (“gadgets”) er et “must” for å passe inn i miljøet. Man må ha en del kapital og være ganske så perfekt ytre sett for å passe inn.
  • Slike menigheter er neppe plassen for personer med psykiske problemer eller andre alvorlige personlige problemer. Alt skal jo være så perfekt, og psykologer og tilsvarende behandlere (terapi og terapeuter) er ofte ikke særlig aksepterte i slike miljøer. Det er lite rom for fokus på personlige problemer og verdslig legedom. Forkynnelsen om at alt blir ordet bare man tror, ber “riktig” og ber “nok” vil ikke løse alle psykiske eller alvorlige personlige problemer, heller tvert imot!
  • Jeg får ofte inntrykk av at enklere sjeler som ikke er alt for intelligente og/eller lavt-utdannede er de som passer best inn i slike miljøer. For meg blir forkynnelsen for grunn og ukritiske som ikke appellerer til selvtenkende akademikere.
  • Ikke alle forstandere og forkynnere er noe særlig belærte og beleste rent skolemessig. De kan vel mer kalles for “halvlærte røvere” akademisk sett.  Dessuten har det til tider vært vanlig i slike miljøer å se ned på skolelærde teologer. (Men: Selvsagt kan det finnes gode forkynnere som ikke har mye formell utdannelse.)
  • Det kan bli for mye forkynnelse rundt endetid og dom.
  • Barnevernsmotstandere (og motstandere/skeptikere mot en del andre verdslige offentlige myndigheter), konspirasjonsteorier, lite lydhøre for saklig informasjon og motforestillinger, misbruk av Bibelsitater og ensidig skremselspropaganda for sitt syn. Ta f. eks. en titt på http://www.sokelys.com/ for å få et innblikk i en forskrudd tankeverden.
  • Oase er strengt tatt ikke en karismatisk frimenighet, det er en luthersk økumenisk bevegelse/stiftelse som i stor grad appellerer til den karismatiske fløy innenfor Den norske kirke. Mye av den samme kritikk som kan stilles til ekstrem karismatisk virksomhet kan rettes mot Oase. Etter mitt syn har de alt for mye vektlegging på åndelige opplevelser samt “import” av småtvilsomme forkynnere (fra USA m. m.) og forkynnelse til deres sommerstevner.
  • Innenfor karismatiske miljøer spesielt har det vært en del saker i den senere tid om “brente barn” (kristne som har gått på en smell pga. den karismatiske livsførselen).
  • Enkelte menigheter har i de senere år utvist det jeg vil kalle stormannsgalskap rundt bygging av forsamlingslokaler. Flotte, romslige og dyre lokaler som “bygges i tro” alt for store, men som skal ha rom for vekkelse og vekst i medlemsmassen. Det kan være en stor utfordring å få økonomien til å gå rundt i slike prosjekter, og da spesielt hvis profetiene rundt vekkelser og kollekt ikke slår til.
  • Stort spillerom for hyklere, hykleri og dobbeltmoral: Enkelte ting (“avvik” fra normalen) slås det hardt ned på, andre ting ignoreres. Det blir ofte kraftige reaksjoner (dømming) mot dem som ikke følger flokkens vei/det allment aksepterte. Flokkens eventuelle kollektive feil overses. (Majoriteten mot minoritet.)
  • En del karismatiske forkynnerne fra utlandet inviteres innimellom til Norge. Spesielt kommer det en del slike “kjendiser”/profilerte forkynnere fra USA, og en god del av disse vet virkelig å berike seg selv (“næringsvett”). De tar gjerne hysterisk skyhøye honorarer (samt reise, kost og losji) og representerer dermed en meget usunn honorarpraksis. Lite nøysomhet og forsakelser i misjonens og evangeliets tjeneste med andre ord. Å bruke innsamlede midler på slike selvoppnevnte griske “stjerner” i misjonens navn finner jeg svært betenkelig.

Se også min artikkel med tittelen “Ekstrem karismatikk, skeptisk” som delvis omhandler samme tema.

Pinsebevegelsen er ikke død

Men den tradisjonelle pinsebevegelsen var ikke død, selv om det en stund så ut for at den ville dø ut. De nye pinsevennene og pinsemenighetene lever i beste velgående. Nye generasjoner og nye menigheter har dukket opp innenfor pinsebevegelsen.

Alle av dem er ikke nødvendigvis ekstrem-karismatiske. Det som mer preger dem er det jeg anser som en noe utvannet/”innpakket” teologi og et stort fokus på å nå det moderne menneske. Det kan virke som om de er svært opptatt av menighetsvekst, dvs. det kvantitative (antallet nye) er vel så viktig som kvaliteten.

Møtene kan være noe show-pregede og med en nesten-verdslig stil. Alt skal være så urbant og moderne. Høy musikk er ofte også et kjennetegn. Atmosfæren og ånden er av en slik form at man kan begynne å tvile på om Jesus hadde vært bekvem med møteformen. Ofte styres slike menigheter av et autoritært (og egenrådig?) pastorektepar på toppen.

En representant for de nye pinsevennene er Salt-menighetene/kirkene. Om kritikken framsatt ovenfor passer på disse menighetene har jeg ikke nok innsikt i til å kunne bedømme. For meg er Salt-nettverket ganske så ukjent uten at jeg har tilgang på førstehånds informasjon. Se også skriveriene mine om Hillsong (tidligere Intro).

 

Jeg er kristen i den forstand at jeg tror på treenigheten (Bibelens Gud, Jesus og Den hellige ånd), og jeg vil ikke kirkesystemet eller frimenighetene til livs. Jeg ønsker at det kristne budskapet fortsatt skal bli forkynt utover vårt land. Budskapet i Bibelen står fast, men kanskje er det rom for å tenke i litt nye baner for å få kirka, frimenighetene, bedehusene og annen kristen virksomhet til å gå mer i takt med dagens samfunn? Kanskje er det også rom for dem som tenker litt annerledes enn det som er “standard kristen tenkning”?


Tilbake til toppen.


Hanne Nabintu Herland og kirken

Ifølge hennes egne utsagn er hun en religionshistoriker, religionsforsker og en reflektert kritiker. Selv må jeg si at hennes akademiske bakgrunn ikke akkurat er særlig imponerende (“halvstudert røver” med “bare” en mastergrad), og jeg oppfatter henne ofte som en noe løs kanon med en politisk-konservativ agenda. Det er mye synsing og personlige subjektive meninger ute og går når hun uttaler seg, som hun prøver å generalisere til å bli objektive sannheter. Hennes utsagn er ikke akkurat akademisk-vitenskapelige.

I enkelte sammenhenger tituleres hun med religionsforsker. Dette må virkelig kunne kalles en noe tvilsom selvtitulering. Det er ikke akkurat seriøs forskning hun driver på med.

Uansett har hun innimellom noen interessant utspill. I forbindelse med hennes åpne ordveksling/brevveksling med biskop Tor B. Jørgensen våren 2015 har hun hatt enkelte interessante betraktninger. Noen sitater som jeg er helt eller delvis enig i er samlet nedenfor:

  • ”….å sitte i kirkerommet er rett og slett gørr kjedelig.”
  • ”Den politiserte «snille» kirke i Norge har synkende tilslutning.”
  • ”Det er behov for ny vekt på kirkens åndelighet som kan hjelpe oss til å løfte blikket utover det rent politiske.”
  • ”Kirken som åndelig rettleder, ikke politisk klubb”
  • ”Er Norge blitt et anti-kristent samfunn som mobber de troende til taushet?”
  • ”Vi (les: Hanne med sine konservative meningsfeller) har altså fått en følelse av at biskopene gjerne snakker om det man vet faller i god jord blant elitene, – gode ting for all del, klima, naturen etc., men tier om de grunnleggende kristne sannheter som irriterer dagens anti-kristne system, tema som nettopp har kraft til å gjenoppvekke interessen for kirkebenken. Nettopp Kirkens åndelighet kan hjelpe mennesker til å løfte blikket utover det rent politiske.”

Kilde: http://www.verdidebatt.no/hanne_nabintu/ og http://www.hannenabintuherland.com/

Innimellom virker det som om dama går til krig mot alt og alle (Herland mot “røkla”). Det kan virke som om hun liker å male fanden på veggen og at hun er kritisk til det meste i samfunnet og samfunnsutviklingen. I den forbindelse var det en interessant kommentar i avisen Vårt Land:

Selv har jeg mistet litt av respekten for henne da hun kun virker interessert i å høre sin egen stemme og sin versjon av sakene hun tar opp til debatt. Hennes overdrivelser og krisemaksimering kan bli i meste laget.

Hanne Nabintu Herland er igjen i fokus høsten 2017, etter å ha “ertet” på seg det norske vikingmiljøet. Miljøet føler seg misbrukt og lurt av dama.

Noen kritiske punkter rundt det Herland står for:

  • Ser fanden eller spøkelser på høylys dag. Overdrivelser og krisemaksimering benyttes flittig.
  • Hun presenterer alternative sannheter og en alternativ virkelighet, som mange ikke vil kjenne seg igjen i.
  • Hun virker skråsikker på å selv ha funnet de eneste korrekte svarene på sakene hun engasjerer seg i. (Noe høy på seg selv og sine teorier/meninger.)
  • Det virker som om hun er sterkt påvirket av (kristne) konspirasjonsteorier. Hun virker til å tro på at en “elite”/”maktelite” prøver å manipulere og føre oss bak lyset.
  • Dama er også til tider sterkt preget av konspirasjonsteorier mot den norske venstresiden (Arbeiderpartiet m. m.) innenfor politikk.
  • Norge er et bra land å bo i. Likevel “gnåler” dama om at vi trenger et oppgjør med janteloven og det knugende konsensustyranniet i vårt land. Ifølge henne er dette visstnok et av hovedproblemene vårt land har pr. dags dato.
  • Det er visstnok vanskelig å bryte med politisk korrekthet og med rådende oppfatninger. Hun vil ha mindre jantelov, mer frihet og uten den knugende frykten for det ondsinnede bygdedyret og sladderen. Hun påstår at Janteloven og konsensustyranniet (bygdedyrets konsensustyranni) er noen av hovedproblemene i Norge i dag.
  • Selv om det er en viss grad av sannhet i noen av det hun sier vil jeg heller ha dagens status enn de høyrevridde alternativer og verdisett (norske verdier) hun framsetter.
  • Ting var visstnok så mye bedre før, f. eks. i vikingtiden: Hun har lansert en TV-serie (Youtube-kanal) med tittelen: “Fryktløse Nordmenn”, og denne serien blir også sendt via TV Visjon Norge. Serien “hyller vikingtid og norsk ekspansjon, åndelig tro og vår storhetstid”. Serien har en vel nasjonalistisk vinkling og dyrking av norsk historie.
  • Vikingene blir romantisert, mens de negative sidene med vikingtiden ikke tillegges nevneverdig vekt. Nasjonalromantikk på steroider (jf. Hylekoret) kan dyrkingen av kulturen fra vikingtiden muligens kalles. (Vikingene var blant annet: Pirater, brutale krigere, de plyndret hemningsløst, drepte, blodtørstige voldsmenn, fryktløse barbarer, ekstrem oppvisning av maskulinitet m. m.)
  • Det norske vikingmiljøet føler seg imidlertid misbrukt og lurt av Hanne med hennes vinklinger rundt herskerfolk-propaganda, høyrevridd fryktretorikk, fremmedfiendtlig, rasistisk og politisk propaganda.
  • Hun proklamerer også en tillitskrise mot norske media. Hun hevder at meningsmangfold har blitt en folkefiende som forsøkes strupet, og beskylder enkelte for å bruke politisk korrekt maktretorikk. Ytringsfriheten er visstnok truet av sensur.
  • Mediene blir beskyldt for å drive med mediasensur og desinformasjon, og de prøver å strype ned meningsmangfoldet.
  • Mediene beskyldes for å være partiske, ikke-objektive og med en skjult agenda (min ordbruk, hun bruker litt andre formuleringer selv). Det kan ikke akkurat sies at Herland er mer balansert selv.
  • Hun presenterer mer eller mindre en kristenfundamentalistisk tankegang og sterkt høyrevridd tankesett/retorikk.
  • Hun nevner forhold slik som “dagens knugende politiske-korrekthet” og “samtidens intolerante eliter” som preger tiden vi befinner oss i.
  • Eksempel på artikkel-overskrift fra hennes blogg: “Medieelitens kronisk ondsinnede forvrenging av budskapet til opposisjonelle illustrerer årelang innsnevring av ytringsretten”.
  • Det hun formidler skal være “kjemisk fritt for politisk korrekthet og den politiske sensur som nå i stor grad preger media.
  • Hun skriver selv blant annet følgende om sin Facebook-side “The Herland Report NORSK”: “Herland, som er kjent fra media som en fryktløs kritiker av politisk-korrekthet, hevder at våre demokratier er tatt over av en ekstrem-liberal elite som ikke lenger lytter til folket. Vi ønsker å vise flere sider av en sak, og unngå den nåværende ensrettetheten vi lider under i våre sterkt sensurerte mainstream medier.” Hun skriver også: “Tenk selvstendig, bryt med Janteloven og likhetstyranniet.”
  • Jeg stusser av og til litt på hvem (hva slags personer) hun velger ut som “sannhetsvitner” for sine saker og syn.
  • Det hun driver med er alt annet enn vitenskapelig og akademisk. Masse synsing, dårlig argumentasjon og subjektive meninger presenteres som sannhet for hennes disipler.
  • Bare dette at hun er sympatisør med TV Visjon Norge gjør meg skeptisk.
  • Skal være forsiktig med å gå til personangrep, men jeg må innrømme at jeg av og til tenker og lurer på: Har hun blitt splitter pine gal og sprø?
  • Hun skryter selv av høye besøks- og seertall (flere millioner) på “The Herland Report”.
  • VG har hatt en kommentar desember 2017 der de delvis går til “motangrep” mot Herland og hennes disipler.
  • Jeg er i høy grad enig i et innlegg på DagensDebatt.no hvor det hevdes at hennes mange utspill ikke bidrar positivt til den offentlige samtalen/debatten. Hennes småparanoide virkelighetsbilde hvor det er fiender over alt som må tråkkes ned og stemples bidrar ikke til en positiv samfunnsutvikling.
  • Til tider føler hun seg visstnok sensurert av norske etablerte medier, som ikke lar hennes “grums” alltid slippe gjennom den journalistiske kvalitetssjekken.
  • Hun bruker sin plattform (nettside, sosiale medier og YouTube) til å framstå som et nytt, alternativt media til de etablerte mediene.

Jeg TRODDE at jeg var “ferdig” med Hanne Nabintu Herland, men den dama fornekter seg ikke. Hun har deltatt som en av talerne på Oslo Symposium 2019, som blant annet har blitt omtalt i kvasiavisen Norge IDAG. På deres Facebook-side har det blitt litt debatt og kommentarer til det hun sa i sin tale. Temaet hennes var visstnok: “- En totalitær makt på bekostning av folkets interesse”. Til det hun sa har jeg følgende kommentarer:

  • Hun hevder at totalitær makt eller regime i Norge tar makta på bekostning av folkets interesser (vanlige folk).
  • Hun er innom noen av kjepphestene sine: Eliten- og medier – begrepene og debatten.
  • Det uttrykkes bekymring for en globalistisk økonomisk modell og en globalistisk elite, som kun gagner og tjener de som allerede er styrtrike.
  • Globalismens kapitaleiere overtar styringen og makta samtidig, med at vi (nasjonen Norge og vesten forøvrig) av-demokratiseres i rekordfart.
  • Ubalansert kritikk av Hillary Clinton (korrupsjon m. m.), mens Trump er redningen.
  • Angivelig et økende hat mot kristendommen (kristne verdier) og tradisjonelle verdier (norske / vestlige verdier).
  • Snakker også om en angivelig “hets” mot TV Visjon Norge.
  • Hun slenger med leppa hit og dit. Litt krig mot alt og alle samtidig, hvor noe kan støttes og andre ting mer eller mindre er ikke-dokumenterte konspirasjonsteorier.

“Redselen” mot globalisering er jeg delvis enige i, men jeg har INGEN tro på at hennes høyrevridde tankegods ispedd konspirasjonsteorier er de ultimate løsningen på utfordringene. Litt av ei smørje av et budskap hun presenterte!

Om TV-punktet: Hun liker ikke velbegrunnet og saklige kritikk mot TV Visjon Norge, og hun framsetter en tåpelig sammenlikning mellom NRK og TV Visjon Norge (som begge trenger penger for å leve). Slik jeg ser det driver førstnevnte med allmennkringkasting og har et klart og viktig samfunnsoppdrag, inkludert kunnskapsformidling. TV Visjon Norge på sin side driver med indoktrinering og manipulering for en snever gruppe kristenfundamentalister.

Jesusbilde


Tilbake til toppen.


Angående det konservative bedehusmiljøet

ADVARSEL: For dem som ikke måtte forstå det på egen hånd; Overdrivelser og sarkasme er flittig brukte språklige virkemidler i framstillingen nedenfor:

  • Bedehusmiljøet er i hovedsak opptatt av en ting: SYND! Hva med nåden og den hellige ånd? Er disse kapitlene visket ut av Bibelen til dem som tilhører det konservative bedehusmiljøet?
  • Bedehusminen! Det gjelder å se mest mulig trist ut! Kun de som klarer dette er ekte Bedehusgjengere! Enkelte i dette miljøet har visstnok ikke hørt om Guds store nåde!
  • Alt er forbudt! Mennesket må for all del ikke ha det gøy eller glede seg over å være frelst! Alt skal være tørt og kjedelig! Å leve skal være et ork!
  • All makt til de gamle mannegrisene! Kvinnen skal for enhver pris undertrykkes. Når jeg ser hvordan Bedehusmiljøet behandler kvinnene tror jeg ikke at vi leser i den samme Bibelen. Jeg klarer i hvert fall ikke å finne støtte i Bibelen for det gammeldagse kvinnesynet Bedehusmiljøet har!
  • Treg og kjedelig form på møtene. Alt skal være slik som det var for 100 år siden. For i gamle dager var alt så mye bedre! Nye ting er farlige!
  • Djevelen bor visstnok fortsatt i trommene og i den moderne musikken. Kun sanger som er trege og nesten umulige å synge godtas i Bedehusmiljøet.
  • Enkelte selvoppnevnte “fariseere” og skriftlærde av typen mannfolk som har hele fasiten over hva som kan tillates og ikke tillates innenfor miljøet. De fungerer ofte som dommere over dem som ikke gjør som de har bestemt. De ser flisen hos sine medmennesker mens de ikke ser bjelken i sitt eget øye.
  • Bedehusmiljøet har funnet den riktige veien! Metodister, pinsevenner etc. vil gå fortapt! Nåde den av bedehusets “medlemmer” som våger å oppsøke en annen menighet!
  • Mye baktalelse og sladder. Dette er visstnok ikke synd eller forbudt i Bedehusmiljøet. Mennesker kan via baktalelse bli hudflettet uten at dette gjør noe, men hvis en av “klubbens” medlemmer våger å gå på kino vil han / hun gå fortapt!
  • Noen synder er verre enn andre i Bedehusmiljøet. Dette å drikke alkohol, sex før ekteskap, danse og å la kvinnene få makt er visstnok verre synder enn baktalelse og seksuelle overgrep fra ledere i miljøet. Den aller største synden er fortsatt homofili. Nok en gang begynner jeg å lure på om vi bruker den samme Bibelen…
  • Bedehusmiljøet leser kun de deler av Bibelen som passer for dem. Den Hellige Ånd er f. eks. helt glemt hos dem i dette miljøet. Selv påstår de å være “Bibeltro“, hvor de leser Bibelen objektivt uten å fortolke den.
  • Død over prestasjonskristendommen med mye forkynnelse rundt synd og dom, ja til nådeforkynnelsen og kjærligheten i stedet.
  • Hvis Jesus hadde kommet “en tur på besøk” hadde han nok blitt kastet på dør pga. hans radikale måte å være på og å omgås mennesker på!
  • Mange menneskeskapte regler og bud som jeg ikke finner støtte for i min Bibel. Bibelen er visstnok for snill med sitt budskap om nåde, kjærlighet og tilgivelse, og må suppleres med egne menneskelagde regler og bud.
  • Det kan være en del hykleri, hyklere, lurendreiere, kverulanter, psykopater og fariseere i pietistiske indremisjonsmiljøer.
  • Lite rom for det kreative, humørfylte og den enkeltes egne selvstendige tanker.
  • Mye dømming av andre, selv om det strengt tatt kun er Gud som kan dømme. Sterke lederskikkelser fordømmer ofte andre.
  • Fokus på satan, djevelen, dommedag, fortapelsen, helvete, regler og synd.
  • All kritisk tenkning kommer fra djevelen, noe som selvsagt skremmer folk til å holde kjeft.
  • Moralisme
  • Griskhet
  • Fundamentalisme
  • Lite plass til nestekjærlighet, romslighet og nytenkning.
  • Ofte trangsynt og foreldet tilnærming til begrepet familieA4 kjernefamilie som det eneste godkjente.
  • En del saueflokkmentalitet der alle følger lederne og/eller massen blindt, i stedet for å være selvtenkende individer.
  • I slike forsamlinger er det ofte lav takhøyde, lite rom for kritisk tenkning og ikke ønskelig med for mange spørsmål. Den som ikke 100 % deler deres selvkonstruerte Bibelsyn og lista med menneskelagde regler passer ikke inn i deres sammenhenger. Bedehusene er sikkert fine koseklubber for dem som passer inn, men samtidig veldig ekskluderende mot dem som blir stående (ufrivillig) utenfor.
  • Enkelte konservative kristne er flinke til å ta på seg offerrollen eller martyrrollen. Det høres nesten ut for at de blir forfulgt for sin tro og sine meninger. Imidlertid kan de ikke forvente annet enn å motta kritikk så lenge de bruker all sin makt til å påtvinge sitt snevre syn på alle andre rundt seg. Deres pøbeloppførsel vil helt naturlig møte motstand og har liten sammenheng med Bibelverset “Alle som vil leve et gudfryktig liv i troen på Kristus Jesus, skal bli forfulgt.” (2.Tim. 3, 12). Den enkelte kan så gjerne være en konservativ kristen, men jeg sier nei takk til å bli påtvunget deres syn via deres bøllete pøbeloppførsel for å kunne kalle meg en ekte kristen.
  • Konservative bedehusmiljøer med deres talsmenn (les: Espen Ottesen og tilsvarende likemenn) “prakker” på sine egne forsamlinger og medlemmer sin snevre fortolkning av Bibelen. Dette er vel akseptabelt nok. Det som ikke er så greit er at de også prøver å instruere både kirke og andre kristne personer, organisasjoner og kirkesamfunn utenfor sine egne rekker om hva de anser som rett kristelig livsførsel. Jeg vil ikke bli fortalt av slike snevre mørkemenns-personer hva som er rett og galt!
  • Hvem “skjuler” seg bak begrepet “det konservative bedehusmiljøet”? Den første og største organisasjonen jeg tenker på er Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM), og jeg kan heller ikke unngå å nevne Indremisjonsforbundet (ImF) (tidligere: Det Vestlandske Indremisjonsforbund). Enkelte karismatiske miljøer ligger også tett opp mot det samme tankegodset.
  • I forbindelse med at kirken har gått inn for kirkelig vigsel av likekjønnede er NLM igjen ute med sine kraftuttrykk. Sentrale ledere har kalt kirken for en “løgnkirke”. Arrogansen mot andre og troen på selv å ha funnet den eneste riktig vei tar visstnok aldri slutt for NLM. Selv har de vist liten vilje og treghet med å gå i rette med utførte krenkelser og overgrep mot barn og annen maktmisbruk innenfor egen organisasjon. (Dobbeltmoral og rangering av synder, det kan de!)
  • Forresten: Utenom litt ulike uttrykksformer er forskjellen mellom konservative bedehusmiljøer og karismatiske frimenigheter ofte forsvinnende liten. Nesten to sider av samme sak.
  • Bjørn Eidsvåg har vært en glimrende norsk “gallionsfigur” for bedehuskritikk. Han har i mange sammenhenger beskrevet sin oppvekst på bedehuset i Sauda, inkludert en god del negative erfaringer han fikk av denne oppveksten.

Jeg er dypt skeptisk til utstrakt samarbeid mellom kirka og enkelte av de kristne lekmannsorganisasjonene. Flere av disse organisasjonene er super-konservative, og de har en teologi og tro som bryter mot kirkas relativt høye takhøyde. Blant annet har jeg minimal sans for Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM), Normisjon (inkludert Acta) og Indremisjonsforbundet (ImF). Enkelte av disse har i “protest” mot “vranglæren” i Den norske kirke (DNK) blitt egne kirkesamfunn / trossamfunn, noe som gjør det enda mindre aktuelt i mine øyne med massivt samarbeid.

Noe bedre er det med Det Norske Misjonsselskap (NMS) og Norges KFUK-KFUM. Disse to kan jeg “godta” samarbeid med.

Jeg er kristen og ønsker fortsatt å være det, men jeg er ikke enig i alt som skjer i regi av Statskirka, Bedehusmiljøet og karismatiske forsamlinger. Det finnes andre måter å leve som kristen på! Selv om Statskirka og Bedehusmiljøet måtte tro det, er det ikke slik at de har monopol på kristendommen og kristen livsførsel! Jeg ønsker å få være meg selv som kristen med mine positive og negative egenskaper, inkludert min kritiske tenkning. Det burde ikke være nødvendig å spille skuespill eller gå med maske for å passe inn. Guds nåde og raushet er stor nok for meg også.

JA TIL KRISTENDOMMEN, MEN NEI TIL REGELKRISTENDOMMEN HVOR DET IKKE ER ROM TIL SELV Å BRUKE HODET!


Tilbake til toppen.


Rar tenkning i enkelte miljøer, menigheter og bedehus/frimenigheter

  • Enkelte forsamlinger fungerer som rene ghettomiljøer (les: sekt). Livet leves på den “trygge” innsiden av forsamlingshuset. Alt utenfor er farlig og man er redd for påvirkning utenfra, eller at å “menge” seg med ikke-kristne skal føre til at man selv blir frafallen.
  • Enkelte ber om større frimodighet og vekkelse. Hva skal man med slike ting når man er skeptisk til alle som ikke tenker likt som man selv tenker? Mange forsamlinger er ikke klar til å ta imot nyfrelste personer fra utsiden som måtte tenke litt annerledes enn de “sosialiserte” (eller hjernevaskede) på innsiden.
  • For å få med seg nye mennesker på veien (troens vei til himmelen) må man gå ut og oppsøke folk. Til og med i Norge må man misjonere. Det er lite realistisk å forvente at folk på egen hånd skal ramle inn dørene til bedehuset/forsamlingshuset.
  • Det sies ofte at barn og unge er framtiden. Det er vel og bra å satse på barn og ungdom, men også andre grupper er viktige. Alle aldersgrupper og folketyper bør nås med det kristne budskapet, uavhengig av alder og personlighetstype.
  • Det bør være plass for alle som søker forsamlingen, ikke bare spesielt utvalgte personer, etniske grupper og personlighetstyper.
  • Det kan virke som om pengegriskheten har tatt mange kristne miljøer. Det begynner å bli vanlig med inngangspenger på både enkelte møter og sommerstevner, og disse inngangspengene kommer i tillegg til kollekten. Kristentroen er ikke for hvem som helst lengre (ikke gratis). Man må være bemidlet og tilhøre middelklassen for å kunne passe inn. Stakkers den som er fattig eller i hvert fall sliter litt økonomisk.
  • Egoisme og opportunisme har fått rikelig med plass og rom blant oss troende.

Fra et debattinnlegg med kommentarer på DagensDebatt.no rundt “avisen” Norge IDAG har jeg hentet inspirasjon til lista nedenfor. Typiske trekk ved ved kristensionister / pro-Israelske støttespillere:

  1. Sekulære media og meningsmotstandere lyver, presenterer falske nyheter eller er ensidige i sin dekning.
  2. Den som ikke ensidig støtter dagens Israel (den Israelske stat og politikk) er under Guds forbannelse.
  3. Eneste politiske syn som er lovlig ligger langt til høyre for sentrum.
  4. Enkelte personer er innsatt av selveste Gud, f. eks. den republikanske USA-presidenten Trump samt diverse “apostler” og “profeter”.
  5. Kritikk blir tolket som satans angrep eller forfølgelse av de “rettroende”. Nåde den som kritiserer “Guds utvalgte”. Kritikk tåles og aksepteres ikke.
  6. Offerrollen er god å ha når det stormer som verst.
  7. Den eneste rette vei er funnet. Andre tar feil hvis de ikke deler synet eller ikke vil innordne seg under de selvoppnevnte “hyrdene” / “mørkemennene”.

Lista gjelder i grove trekk både for ekstreme karismatikere og dypt konservative kristne. Både miljøet rundt Norge IDAG og TV Visjon Norge praktiserer denne lista.


Tilbake til toppen.


Frelsesarmeen og Fretex

Frelsesarmeen (FA, internasjonalt “The Salvation Army“) er en organisasjon og et kirkesamfunn som gjør mye bra. Blant annet viser de omsorg for hele mennesket (i rekkefølgen suppe, såpe og frelse) i form av alt sitt humanitære/sosiale arbeid overfor samfunnets “outsidere” osv.

På tross av all “goodwill” forrige punkt gir bevegelsen kan det også overfor denne organisasjonen stilles noen småkritiske kommentarer:

  • Frelsesarmeen er offentlig godkjent som et eget trossamfunn/kirkesamfunn, og de bør dermed tilby hele spekteret av tilbud og tjenester som andre kristne menigheter tilbyr. Men:
  • Det er ikke rom for dåp og nattverd i deres lære, selv om Bibelen er ganske så klar på at disse sakramentene skal praktiseres.
  • De påstår selv: “Frelsesarmeen er en internasjonal evangelisk bevegelse og en del av den universelle kristne kirke. Budskapet bygger på Bibelen.” (The Salvation Army International Mission Statement). De bygger også på diverse kjente trosbekjennelser. Likevel klarer de å kutte ut sentrale deler av Bibelens budskap rundt dåp og nattverd. En rar prioritering spør du meg. Grunnleggerne Catherine og William Booth sine opprinnelige tanker og ideer er visstnok viktigere enn Bibelens ord.
  • En del medlemmer av trossamfunnet velger å “snylte” på andre menigheter angående dette å få utført dåp og nattverd for seg og sine.
  • Enkelte forsamlinger “jukser” med å avholde kjærlighetsmåltid, som kan ses på som nattverd “lite”. På samme måte blir barnevelsignelse avholdt for delvis å dekke mangelen på dåp innenfor organisasjonen.
  • Som pasifist og militærnekter gjør bruk av uniformer (soldatuniformer) og benyttelse av diverse militære begreper (grader etc.) meg noe utilpasset i møtet med Frelsesarmeen. Deres system for rangordning og autoritær ledelse er jeg generelt skeptisk til.
  • Trosmessig er det snakk om en konservativ bevegelse. Blant annet på samlivsfronten forfektes et tradisjonelt syn som det eneste riktige. Homofile er det lite rom for.
  • Frelsesarmeen framstår som en organisasjon som er opptatt av å inkludere og å bry seg om alle, nestekjærlighet og at alle har sin egenverdi. Likevel har de sitt diskriminerende og negative menneskesyn på de homofile (LBHTI).
  • Det har vært noen “episoder” hvor artister har trukket seg fra samarbeid med Frelsesarmeen. Det har vært i forbindelse med julegryteaksjoner (Håp i ei gryte m. m.) og juleplater til inntekt for Frelsesarmeens humanitære arbeid. Enkelte artister har med god grunn ikke ønsket å bli identifisert med armeens trangsynte og gammeldagse syn på homofile.
  • Personlig kunne jeg aldri ha blitt soldat hos armeen. Soldatpakten som må undertegnes er ganske så omfattende med klare føringer til livsførsel. Blant annet må soldatene være totalavholdende (tobakk, alkohol og andre rusmidler). De som velger kun å bli tilhørig til Frelsesarmeen har noe “friere tøyler”.
  • Muligens litt vel mye detaljstyring fra England (opphavsland og hovedkvarter) overfor den norske avgreningen av Frelsesarmeen?
  • For å bli offiser i armeen må man gå på deres egen offiserskole. Å lede et lokalt korps (menighet) er en stor og omfattende oppgave. Det kan muligens stilles spørsmålstegn med om deres kortvarige offiser-utdannelse er tilstrekkelig til å bli i stand til å dekke alle aspekter rundt korpsledelse.
  • Det finnes “råtne egg” innenfor deres rekker, til og med på tilhørig-, soldat-, offiser- og (topp)ledernivå. Ikke alltid liv og lære stemmer overens.
  • Ellers er det noe rart at en såpass “gammeldags” og konservativ organisasjon som Frelsesarmeen har såpass stor støtte og “goodwill” i befolkningen.
  • Enkelte har uttalt at de har blitt utstøtt eller frosset ut fra organisasjonen. Ikke alltid takhøyden er så høy som man først kan få inntrykk av.
  • Deres syn på helliggjørelse har jeg ikke fått satt meg skikkelig inn i.
  • Jeg finner deres økonomiske styring som noe uryddig og hemmeligholdt. Det er lite muligheter for detaljert innsyn i økonomien og regnskapene for oss vanlig dødelige. Hvordan innsamlede penger/midler benyttes, og ikke minst fordelingen mellom sentral og lokal bruk/fordeling er ikke kjent for folk flest.
  • En positiv side med Frelsesarmeen er at de fra dag 1 har åpning for kvinner i alle verv (likestilling).
  • Fretex, attførings- og bruktkjeden til Frelsesarmeen, kan det også sies to ord om. I utgangspunktet gjør de mye bra, men jeg er noe skeptisk til at de har blitt relativt kommersielle og opptatte av lønnsomhet. Butikker som ikke har kastet mye av seg har blitt lagt ned igjen enkelte steder i landet.
  • Det meldes juni 2019 at Fretex skal legge ned åtte butikker pga. manglende lønnsomhet (flere år med underskudd). Det skyldes blant annet på økt konkurranse fra netthandelen. Jeg tenker et annet problem er at de har blitt alt for kommersielle med for stive og høye priser på de gamle “rapene” som de prøver å “prakke på” folket.
  • Fretex styres muligens (?) i for stor grad av “blåruss” (økonomer) samt maktkåte ledere med sine personlige opportunistiske agendaer? Kristne verdier og det Frelsesarmeen i utgangspunktet står for (“positive verdier”) kan i en slik setting bli underordnet og “drukne” i verdslige ledelsesprinsipper og personlige maktkamper.

Selv har jeg vært speider i regi av Frelsesarmeen (3. Egersund FA) i min barndoms- og ungdomstid. Utenom dette har deres snevre konservative tilnærming, tynne teologi og bruken av krigsspråk (soldater, offiserer, uniformer, grader osv.) ført til at jeg har holdt meg langt unna bevegelsen.

Mer om troslæren til Frelsesarmeen

På Verdidebatt.no i april 2017 skrev min eks-Facebook-venn (mine meninger ble visstnok for “ekstreme” for henne for noen år tilbake) Solveig Jørgensborg Egebakken et innlegg om Frelsesarmeen med tittel “På tide at Frelsesarmeen kommer ut av skapet”.

Fritt gjengitt, fortolket og noe omskrevet av meg var hun opptatt av forhold slik som:

  • Hun hevder at det er “På tide at Frelsesarmeen kommer ut av skapet” og “Jeg mener at FA seiler under falskt flagg”. Ganske kraftige anklager!
  • Det virker som om hun føler seg lurt eller i hvert fall feilinformert om Frelsesarmeen. Armeen er muligens ikke åpne og informative nok om sin troslære og sine avvik fra det “normale”.
  • Dette gjelder blant annet synet på sakramenter, hvor Frelsesarmeen ikke praktiserer dåp og nattverd.
  • De påstår at de opererer i henhold til den nikenske trosbekjennelsen, noe som bare delvis stemmer i og med at de hopper bukk over dåpen.
  • Bevegelsen opererer med de elleve trosartikler/læresetninger, med forklaringer som angivelig ikke alltid er helt i samsvar med Bibelens lære. (Her har jeg ikke gjort noe “dypdykk” inn i materien!)
  • De opererer også med de tre søyler, som har en noe tynn begrunnelse i forhold til Bibelen. Hun hevder vel enkelt og greit følgende på sin egen blogg: “Det finnes ikke noe i Bibelen som gir grunnlag for læren om tre søyler.” De tre søylene: Bibelens lære, Den hellige ånds direkte veiledning og samstemmigheten blant de kristne.
  • Helliggjørelsen nevner hun også, men der klarer jeg vel ikke helt å gripe tak i hva hun mener og ikke mener om Frelsesarmeens lære.

Det kan sies at Solveig er pensjonist, og hun er i utgangspunktet godt bevandret i kristne kretser og kristen tro. Det er litt rart at hun har blitt så sjokkert over Frelsesarmeens lære først nå. Hennes utgangspunkt må vel kunne sies å ha vært litt naivt og lite oppdatert på hva Frelsesarmeen står for. Uansett støtter jeg i stor grad hovedpoengene hennes.

 

Frelsesarmeens og spesielt Fretex sitt omdømme kan potensielt få seg en (velfortjent) knekk nå. Varslingssaken i Fretex startet av Per-Yngve Monsen ender i retten (januar 2019). Mandag 14. januar 2019 starter rettssaken, som er forventet å vare i ca. 2 uker. Vårt Land har skrevet en artikkel (bak betalingsmur) om saken som vel er relativt balansert:

Det skal vel litt til at Monsen vinner rettssaken, men han har uansett fått fram i lyset en del kritikkverdige forhold inkludert ukultur i Fretex- og Frelsesarmeen sine systemer.

Per-Yngve Monsen går til rettssak mot Fretex pga. han mener å ha blitt utsatt for ugyldig/usaklig oppsigelse. Han mener at han mistet jobben som følge av sin varsling om konsernsjefens (påståtte) trakassering av en (tidligere) ansatt. Fretex på sin side sier at en omorganisering gjorde jobben hans overflødig og ikke har sammenheng med varslingen, og han skal ha fått tilbud om annen jobb (lavere type stilling, mindre ansvar). Selve varslersaken og det personalmessige tar jeg i liten grad stilling til.

Uansett utfall av rettssaken kommer det fram kjedelige ting om organisasjonene:

  • Kritikkverdig og amatørmessig ledelse og saksbehandling i forbindelse med varslingssaken og en gjennomført omorganisering.
  • Omorganiseringer og innsparinger (ubegrunnede?) foretas hvor enkelte mister jobben eller tilbys en dårligere jobb.
  • Hvem som har blitt informert om hva, kommunikasjonen generelt etc. har neppe gått helt “etter boka” eller gjort på en etisk forsvarlig måte.
  • Det virker som om penger og makt styrer, og ikke kristentroen eller fokus på de svake som de ønsker å hjelpe (attføringstiltak).
  • Bruk av tvilsomme metoder for å stoppe uønskede diskusjoner og kommunikasjon.
  • Ytring av egne meninger og kritikk kan få konsekvenser for arbeidsforholdet, bruk av represalier mot dem som går sine egne veier.
  • Det er et stykke mellom liv og lære (teori og praksis) innenfor toppledelsen + styret, hvor f. eks. “vende det andre kinnet til” er noe de ikke har hørt om.
  • Lukket ledelse, små muligheter for ekte dialog.
  • Organisasjonen ledes med jernhånd av en liten “bande” ledere som ingen tør å si imot.
  • Ufin bruk av hersketeknikker og maktmisbruk.
  • Verdigrunnlaget og verdiene til organisasjonen etterleves i liten grad i toppledelsen + styret.
  • Kameraderi mellom enkelte i ledelse + styre.
  • Enkelt og greit: Et tafatt styre (ledelse), som lar rå maktkamp og forretningsdrift få styre alt.
  • Diverse tvilsomme valg har blitt foretatt (pengebruk på aksjespekulasjoner, bruk av dyre hoteller til møter, dyre advokater, skatteplanlegging etc.).
  • Forsøk på å tie ting i hel, dysse det ned, feie saken under teppet, fryse folk ut, utpressing osv.
  • Uproff behandling av hele varslersaken og generelt slett personalpolitikk/personalbehandling.
  • Det har blitt brukt masse penger og tid av Fretex sine midler på en dyr og partisk advokatrapport (ikke objektiv) for å renvaske ledelsen og styret.
  • Fryktkultur internt.
  • Overvåkning av ansatte (ledelsen følger med på private ytringer på sosiale medier m. m.).
  • I ledelsen av Fretex kan det se ut for at man har helt mistet gangsynet og fokus på verdigrunnlaget.
  • Verdien ydmykhet kan se ut for å være ganske fraværende i toppledelsen.
  • Jeg vet i hvert fall etter dette hvilken kleskontainer som jeg ikke skal nyttiggjøre meg av for innlevering av klær til gjenbruk eller hvilke bruktbutikker jeg ikke skal oppsøke.

Monsens revelje – bloggen til Per-Yngve Monsen – anbefales lest. Monsen argumenterer på en troverdig måte, så jeg har nok tro på at det er en del ukultur i Frelsesarmeen og Fretex-systemet slik som han påpeker. Et sitat fra et av hans innlegg i sin egen blogg:

  • “Jeg har lært å kjenne Frelsesarmeens øverste ledelse som mennesker som ikke vender det annet kinn til. Det er vel ikke i annet enn bønn og overfladiske samtaler at fernissen av ekte kristen atferd kommer til uttrykk.”

Etter min mening: Helt typisk at en slik sak rammer en kristen organisasjon, da de er tilnærmet et “paradis” eller “mekka” for slikt. Ofte er det slike steder dårlig med rutiner, regler og prosedyrer når ulike former for overgrep, trakassering, hersketeknikker eller andre typer maktmisbruk finner sted. Ellers er det typisk med misforstått kristen snillisme hvor ingen griper inn, da man alltid tror det beste om den anklagede maktpersonen. Det er stor lojalitet mot toppleder og toppledelse nesten uansett hva som skjer.

Oppdatering pr. medio februar 2019: I varslersaken mot Fretex tapte Monsen første runde (tingretten), om enn med dissens. Håper han anker og får en mer rettferdig behandling i neste runde. Ny oppdatering mars 2019: Han har – heldigvis – valgt å anke avgjørelsen for lagmannsretten, så da blir det en ny rettsrunde på ham i januar 2020. Fram til den tid står han faktisk i jobb hos Fretex.

Oppdatering høsten 2019: “Vårt Land: Monsen og Fretex vurderer forlik“.

Per-Yngve Monsen gav min blogg generelt og dette kapittelet om Frelsesarmeen og Fretex spesielt oppmerksomhet i sin blogg 27.02.2019:

Monsens Revelje

Monsens Revelje: Del 50 – Frelsesarmeen og Fretex.

 

Lenke: Monsens Revelje: Varsleren i Fretex – del 50 – Frelsesarmeen og Fretex. Kjekt at jeg ble “oppdaget”!

Jeg ser fra kommentarene til Monsen sitt innlegg at jeg indirekte mottar litt kritikk samtidig med ros fra en person som har kommentert: “Vedkommende har ikke greit å skille mellom organisasjonen og Trossamfunnet. Likevel setter han fingeren på mange viktige og ømfintlige punkter.” Her kan jeg bare først som sist “legge meg flat”!  For meg framstår Frelsesarmeen og Fretex som svært komplekse organisasjoner.

Det blir mer eller mindre en “smørje” for meg, og jeg har neppe nok kunnskaper om skillelinjene mellom de enkelte delene. Man har: Organisasjonen, trossamfunnet, humanitært arbeid, Fretex med sine underselskaper, attføring, kommersiell butikkvirksomhet, jobb- og oppfølging, nasjonal- og internasjonal styring og forhold (norsk hovedkontor, divisjoner, internasjonal ledelse), lokale menigheter med ulikheter seg imellom, betalt og ikke-betalt frivillige/personell osv.

For all del: Det skjer masse bra på grasrota, og det finnes mye gode folk (frivillige og tilsatte) innenfor Frelsesarmeen og Fretex. Imidlertid kan det virke som om toppledelsen samt styret (sammensetningen) både innenfor Frelsesarmeen og Fretex med fordel kunne ha vært en del bedre, og sannsynligvis med fordel ha vært skiftet ut.

Lenker:


Tilbake til toppen.


Hillsong Norway

Mai 2017 ble det annonsert at pinsemenighetene i Intro-nettverket blir en del av Hillsong Church. Menighetsnettverket Hillsong har sitt utspring fra Australia, og de har opplevd stor vekst de senere år.

Også mot Hillsong har jeg (selvsagt) noen småskeptiske ankepunkter å komme med:

  • De har etter mitt syn ALT FOR stort fokus på sang og musikk. Sang og musikk ser ut for å være så i fokus at den tradisjonelle forkynnelsen kommer litt i bakkant.
  • Det musikalske fortrenger rett og slett god gammeldags forkynnelse. Etter mitt syn er forkynnelsen MYE viktigere enn det musikalske.
  • En Hillsong-gudstjeneste minner vel så mye om en konsert som en vanlig gudstjeneste. Underholdning og scenekirke vektlegges.
  • Musikken benyttes for å skape den rette stemning og en form for massesuggesjon oppnås.
  • Lovsangsleder får en vel så framtredende rolle som den forkynner/predikant har.
  • Musikkstilen er noe ensrettet og monoton. Det er moderne lovsang med innslag fra pop- og rockemusikk. Sangene er polert og fengende, men det innholdsmessige kan diskuteres. Sangene har sin gjenkjennelige “sound”.
  • Som noen skrev et sted på nettet: Hillsong sin sang/musikk (lovsang) er “Coldplay på lykkepille”.
  • Enkelte har hevdet at Hillsong også står for innslag av usunn framgangsteologi.
  • Den enkelte lokale menighet har liten makt. Hillsong har en sentralisert maktstruktur der ting bestemmes fra toppen.
  • Media, og da gjerne spesielt NRK, har omtalt og skrevet lite om Hillsong-konseptet, med sine fordeler og ikke minst ulemper og negative sider.
  • Hele Hillsong minner litt om en kommersiell pengemaskin. Det kommersielle kan fort komme i veien for det ekte budskapet og forkynnelsen.
  • Se ellers artikkelen “Lovsang-skeptiker” som omtaler mitt syn på lovsang, noe som i høy grad også “rammer” Hillsong Norway.
  • Menighetene prøver å framstå som hippe, moderne og urbane, men strengt tatt er det kun snakk om mørkemannskristendom (konservativ kristendom) i ny innpakning. Altså: “Same shit, new wrapping” eller på dårlig oversatt norsk: “Samme skitt, ny innpakning”.
  • Det forventes fra ledelseshold at den enkelte innordner seg under et lederskap og et hierarki. Selv er jeg mer tilhenger av å være solokristen enn å bli en indoktrinert del av en usunn og nedbrytende menighetsstruktur hvor den råe maktkamp og hersketeknikker regjerer.
  • Menighetene praktiserer underordning i både ekteskap og menighetsliv. (Og de hevder at det “Bibelsk”.)
  • Nettverket ønsker seg i hovedsak pastorpar til å lede den enkelte menighet, hvor mannen er sjefen. Kvinner er underordnet mannen, og mannen er den reelle og entydige lederen.
  • Hillsong er i utgangspunktet en “utenlandsk kjede”. Jeg er skeptisk til å bare helt ukritisk importere det de står for her til Norge. Kulturpåvirkningen og deres verdier er neppe 100 % kompatible med norsk tenkning.
  • I en periode har toppsøk ifølge min blogg sin statistikk vært: “hillsong norge kritikk” og “hillsong og vranglære”. Tydeligvis andre enn meg som interesserer seg for temaet.
  • Den internasjonale Hillsong Church-bevegelsen blir nøye studert og fulgt med argusøyne av bloggen/nettsiden “Hillsong Church Watch“. Den engelskspråklige nettsiden sitt mål er blant annet: “This blog exists solely to warn people of the dangerous Hillsong Church.” Blant annet blir det på “søstersiden” ChurchWatch Central advart mot Hillsong-kulten.
  • En seniorpastor i Hillsong London har hatt følgende høyst tvilsomme og diskriminerende uttalelsen: “Hillsong tells elderly that if they don’t like loud music at church, they’re selfish and need to get over it.” Med ord-for-ord-oversettelse via Google Oversetter (Translate) blir dette: “Hillsong forteller eldre at hvis de ikke liker høy musikk i kirken, er de egoistiske og trenger å komme over det.”
  • Hillsong er neppe menigheten for introverte og personer som ikke liker høy musikk (støy). Ikke alle – uavhengig av alder – setter pris på larmen og det ekstremt høye volumet på lovsangsmusikken.
  • Personlig er jeg ikke så glad i alt for høy musikk, men litt volum kan jeg gå med på hvis det er fin musikk. Å høre på kjedelig Hillsong-musikk/sanger av typen pop-lovsanger er etter mitt syn ikke særlig givende, og det høres for meg ut til å være en lidelse (straff) jeg helst vil unngå.

Hovedpastor i Hillsong Norway er Jostein Krogedal. Noen kritiske kommentarer knyttet til hans rolle som talsmann for menighetsnettverket:

  • Selv synes jeg han har hatt noen smårare uttalelser i media og debatter/debattforum. Han liker blant annet ikke kristne media sin til tider negative dekning (negativitet) av kristen virksomhet.
  • Det kan virke som om han er lite interessert i å gi rom og muligheter for saklig debatt og diskusjoner.
  • I DagensDebatt.no skrev han blant annet et innlegg 25. juli 2017 med tittelen “Tidstyver”. I utgangspunktet et OK tema, men jeg er skeptisk til deler av hans vinkling.
  • Det virker som om han tar til orde for et selektivt fokus på kun det som behager ham i media og debatter. Andre synspunkter og synsvinkler enn dem han er enig i slipper ikke til i hans verden.
  • Slik ekkokammer-tenkning anser jeg som svært betenkelig og uheldig.
  • Et lite forbehold: Muligens leser jeg litt vel mye mellom linjene, men så langt har hans kommunikasjon “skurret” litt.
  • Nytt januar 2019 – varslinger mot Jostein Krogedal:
    • Rundt 20 personer har ifølge Vårt Land varslet om kritikkverdige forhold relatert til oppførselen og væremåten til Jostein Krogedal. Varslenes innhold ifølge avisa: Han har oppført seg ufint, nedsettende, brukt hersketeknikker og vært manipulerende. En fryktkultur har oppstått, og folk har blitt dypt såret. Han er for konfronterende i enkelte sammenhenger.
    • Ifølge Korsets Seier har det nå kommet opp i 25 varslinger. Det nevnes at hans lederstil er preget av fryktkultur, utskjellinger, latterliggjøring, uthenging, andre hersketeknikker, manipulasjon, sinne, tåler ikke kritikk eller å bli sagt imot og for kravstor overfor sine medarbeidere. Medarbeidere blir sykemeldte, og med fare for å bli utbrente.
    • Det er grunn til å tro på varslerne. Hva hadde de tjent på å henge ham ut uten grunn?
    • Hans stilling bør seriøst vurderes, og muligens bør han gå av? Enkelte varslere mener i hvert fall dette.
    • Tilliten til ham er uansett brutt og uopprettelig skadet.
  • Siste nytt høsten 2019: “Vårt Land: Har behandlet varslene. Nå er Krogedal tilbake.” (Altså: Tilnærmet gjort INGENTING i varslingssaken!)

Mitt inntrykk av Intro før de ble del av Hillsong Norway:

  • De la seg på en ungdommelig, hipp og moderne profil/stil i sine møter.
  • Jeg synes personlig det ble litt for mye fokus på at man skulle være hipp, kul og vellykket. Tror ikke menigheten nødvendigvis passer for eller har plass til hvem som helst av problemkasus, personlighetstyper og aldersgrupper.
  • I hvert fall i Intro Egersund fikk jeg inntrykk av at det var litt vel mye fokus på sminke, “kul” bekledning, status og image.
  • På mange måter representerer de en mørkemannskristendom i fin ny innpakning (gammel dritt, ny innpakning). F. eks. er de fortsatt motstandere av homofili.
  • Litt vel mye “plukk og velg”-kristendom. Mye fokus på enkelte Bibelske sannheter mens andre ting ikke er så viktige.

Jeg har vært til stede på noen møter i regi av Intro Egersund for noen år side. Ja, jeg er fullt klar over at punktene ovenfor bygger på mine personlige erfaringer på et noe snevert og foreldet faktagrunnlag.

Forresten er bloggen “Bygge mennesker” til Sjur Jansen interessant. Han skriver om hvordan de første kristne møttes, ikke-hierarki, likestilling og hjemmesamlinger. Det han skriver om møteform blant de første kristne står i grell kontrast til både Hillsong sitt hierarki og de fleste andre menigheter og forsamlinger nevnt i denne artikkelen. Jeg har tidligere omtalt og lest en av Sjur sine bøker.

Filmen Disco og Hillsong

Kinofilmen Disco kunne ha vært artig å få sett (men dukker neppe opp på noen kino i nærheten av der jeg bor). En sekterisk prestasjonsarena av en fiktiv (ekstrem-)karismatisk menighet med sterk sosial kontroll blir ifølge omtale presentert i filmen. Visstnok skal frikirken Hillsong være en av inspirasjonskildene til dem som har laget filmen. Selv abonnerer jeg ikke på Dagens Næringsliv, men overskriften / innledningen til en artikkel om filmen lyder slik:

  • “Sekt in the city: I Hillsong skuffer hipsterpastorer inn penger på kristenrock og kollekt. Nå kommer filmen “Disco”, inspirert av franchisetakerne i Norge.”

Resten av artikkelen befinner seg bak betalingsmuren, og denne delen har jeg ikke fått lest. Vårt Land har også hatt en omtale av filmen bak sin betalingsmur:

Nå sier jeg meg ikke enig i at musikken som framføres der er av typen kristenrock. Det er nok mer nærmere blankpolert og kommersiell popmusikk og EDM-musikk, dvs. i praksis “moderne” monoton lovsang pakket inn i en konsertliknende opplevelse.

 

Noen lenker rundt Hillsong Norway (Norge).


Tilbake til toppen.


Kristen Koalisjon Norge (KKN)

Noen punkter om “folkebevegelsen” KKN:

  • Kristen Koalisjon Norge kaller seg selv for en verdibasert folkebevegelse. De skal visstnok bygge på judeo-kristne fundamenter/arv (kristendommens jødiske røtter).
  • Koalisjon kalles opplegget for, noe som tyder på at det er snakk om en (større) allianse, sammenslutning og/eller fellesskap. I utgangspunktet – ut fra navnet – høres det for å være noe samlende for kristne, men i realiteten er det snakk om en bevegelse som er snever, polariserende og splittende.
  • De påstår selv at de taler der andre tier.
  • Noen av deres “kampsaker”:
    • Ensidig positivt syn på Israel (dyrking), motstandere mot abort, imot homofileimot barnevernet og ser ut til å kalle all konstruktiv kritikk for forfølgelse (og nok en gang inntakelse av offerrollen når det stormer litt).
    • De er tilhengere av TV Visjon Norge og Jan Hanvold.
    • De ønsker at kristendommen skal ha sentral plass i Grunnloven, og de jobber for at kristendommen skal få gjennomsyre landet vårt. (Kristendommens utgave av Sharia-lovgivning?)
    • De virker til å være skeptiske til EU og EØS.
  • Når det gjelder kampen mot barnevernet skriver de selv at de ønsker å gjeninnføre det biologiske prinsipp i omsorgen for Norges barn, dvs. noe tilsvarende som MorFarBarn.no kjemper for. Selv synes jeg at barnevernet gjør en FANTASTISK god og viktig jobb, og jeg har i hvert fall ingen tiltro til at KKN presenterer den objektive sannheten i barnevernssaker. Barns beste er slettes ikke alltid å bo hos sine biologiske foreldre.
  • De har Hans Nielsen Hauge som et forbilde og mener vel å representere den moderne tids Hans Nielsen Hauges ånd.
  • Registrerer at KKN prøver å snu det hele til at det er venstresiden og avisen Vårt Land (og avisen Dagen) som driver med konspirasjonsteorier. Det påstås at de fordomsfrie og respektfulle samtaler (de gode samtaler) finner sted via kanaler slik som Norge IDAG og TV Visjon Norge. Trodde først det var ironi eller sarkasme, men må vel innse at de faktisk mener og tror på dette våset (egenkonstruert virkelighet/sannhet).
  • Kristen Koalisjon Norge, og da spesielt lederen (Torp), virker til å ha stor tro på (veien til) seier i Europa og Norge for det bevegelsen står for. Den kristen-konservative bevegelsen snakker om den kristne reformasjonen og vekkelsen som de tror på skal finne sted “snart”.
  • For meg framstår KKN som skikkelig mørkemannskristendom med en svært belærende og dømmende tone. De er dessuten mest opptatt av perifere saker og ikke kjernebudskapet i den kristne troen. De presenterer en kristentro som jeg ikke kjenner igjen eller tror på.
  • Forfølgelseskortet dras! Ordinære diskusjoner og kritikk av kristen virksomhet kalles for “den moderne forfølgelse“. Trosheltene deres kan ikke diskuteres og kritiseres via konstruktiv kritikk, da alt slik kalles for forfølgelse. Patetisk.
  • Blant annet er KKN “blodfans” av TV Visjon Norge. Det påstås at TV Visjon Norge har utviklet seg til å bli den ledende og eneste reelle konkurrenten til de ordinære og etablerte TV-kanalene (NRK, TV 2 osv.). Brennpunkt sine avsløringer rundt Jan Hanvold (“tilrane” seg personlig rikdom via kanalens virksomhet), grunnleggeren av TV Visjon Norge, blir ignorert, avvist og latterliggjort.
  • Bevegelsen kommer med advarsel mot og varsler krig mot kritikere. De truer med å eksponere og straffe “den moderne forfølgelse”, inkludert kamp mot såkalte tyveri av åndsverk og brudd på opphavsrettslig beskyttelse. Det virker som om de rett og slett er motstandere mot reell ytringsfrihet, sitatrett og den frie og konstruktive debatten.
  • Lite kristelig sinnelag presenteres, hvor Bibelens ord (Matteus 5, 39) om å vende det andre kinnet til åpenbart er glemt eller gjort ugyldig.
  • Selv om jeg anser meg selv som troende ser jeg slettes ikke noe poeng i eller ønske om å støtte det de står for. Man blir ikke “mer kristen” av å støte deres (rare) tankegods, og man forfølger heller ikke Gud eller troen med å ta avstand fra bevegelsen.
  • Etter mitt syn er bevegelser slik som KKN med på å ødelegge den sunne kristentroen med sin uheldige trosutøvelse.
  • Med sin snevre (smale) og fordømmende framtoning, ispedd mørkemannskristendom, moralisme og ekstrem-karismatikk, framstår ikke KKN som en samlende bevegelse for landets kristne. Mange vil med stor selvfølgelighet ta avstand fra det bevegelsen står for.
  • Fra headingen (toppen) eller banneren til KKN sin nettside pr. februar 2019 hang jeg meg opp i følgende argumenter: “Vi står opp for kristenfolket og verdiene.” og “Vi bygger på klassisk kristen tro.“. Denne argumentasjonen er jeg dypt uenig i. KKN representerer bare en snever del av kristen-Norge, og deres sære “kristne” verdier kan de ha for seg selv. Troen de forfekter minner vel heller ikke så særlig mye om klassisk kristen tro.
  • Litt humor fra satirebloggen Smyrna Menighet: “KKN står for Guds ord og vil derfor avskaffe det norske demokratiet.
  • Kvasi-sammenslutningen KKN kan jeg spare min begeistring for.
  • Sentrale personer i bevegelsen er Jan-Aage Torp og Finn Jarle Sæle.
    • Jan-Aage Torp:
      • Hva Jan-Aage Torp står for har vi fått godt innblikk i via hans ordkriger med sin egen sønn og via boken Anders Torp skrev.
      • Han har i hvert fall tidligere forfektet en ekstrem-karismatisk tro og forkynnelse. Koblinger mot NAR (New Apostolic Reformation).
      • Han framstår for meg som en selvutnevnt apostel som hevder å ha enerett på den evige og eneste sannhet.
      • Budskapet som forkynnes ser ut til i hovedsak å være hans egen personlige agenda, og ikke så veldig mye Guds agenda og planer.
      • Jan-Aage Torp har kommet med noen generaliserende uttalelser der han blant annet har hevdet at kristenfolket har mistet troen på noen av de kristne dagsavisene/mediene (Dagen og Vårt Land). Redningen er visstnok markedsmakta til TV Visjon Norge, Norge I DAG og andre nye aktører. Muligens stemmer dette for ham og hans venner, men det er ikke akkurat hele kristenfolket han har i ryggen og som støtter slike uttalelser for å si det slik.
      • Han viser også liten tiltro og tillit til etablerte medier (MainStream Media, MSM).
      • Han er imot barnevernet og har diverse konspirasjonsteorier mot denne etaten.
      • Bibelen er en “farlig” bok som kan misbrukes i hånden på slike personer som den omtalte, hvor tekster og enkelt-vers tas ut av sin sammenheng og kontekst. Versene og Bibel-tolkningene benyttes som argumentasjon og begrunnelse for “forvridde” tanker og ideer.
      • Det kan virke som om han til tider lever i sin egen alternative virkelighet eller ekkokammer, hvor han og hans disipler har sine særegne forklaringsmodeller og syn på det som skjer i samfunnet og innenfor de kristnes rekker.
      • Å gå i debatt med mannen anbefales ikke da dette fort kan gi en legitimeringseffekt av hans religiøse ekstremisme.
      • Han utviser en svært umoden og furtende oppførsel mot kritikere. Ufine midler og metoder tas ofte i bruk, f. eks. kritikere, meningsmotstandere og spørsmålsstillere blir blokkert, enkelte blir totalt ignorert eller kollektivt stemplet, uthengt og latterliggjort.
      • Blant støttespillerne blir nok det han formidler i hovedsak stående uimotsagt.
      • Forakt for antikarismatikken (oss troende som ikke støtter ekstrem-karismatisk forkynnelse), og hevder at denne er i ferd med å spille fallitt.
      • Han utviser en bøllete og desperat oppførsel mot kritikere. Han driver med sensur hvor kritikk og kritikere blir fjernet, utestengt eller blokkert fra hans offentlige Facebook-profil, og ellers blir kritikk latterliggjort. Han tolererer rett og slett ikke berettiget og konstruktiv kritikk og kritiske spørsmål.
      • En “sekterisk” og delvis “lukket” kristendom presenteres, og troen er langt fra “mainstream”. Mange uvesentligheter og avsporinger er i fokus, ispedd ekstrem-karismatikk.
      • Mer informasjon: Jan-Aage Torp – Wikipedia.
      • Man får også et lite innblikk i hans (rare) tankesett og virkelighetsfortolkning gjennom hans blogg, hans offentlig person Facebook-side samt hans skriverier via Kristen Koalisjon Norge (KKN).
      • Selv anser jeg hans skriverier på nettet for HUMOR. Han lever i sin egen snodige fantasiboble. Til tider er det nesten underholdende – ufrivillig komisk – å lese om hans forvridde virkelighetsbilde.
      • Den engelskspråklige nettsiden Church Watch Central hevder i sin artikkel “Who is Jan-Aage Torp?” følgende: “Jan-Aage Torp is a fraud”.
      • Enkelte har kalt mannen for en narreapostel eller falsk lærer som farer med falsk lære. Noen har også hengt seg opp i at han er gjengiftet.
      • Viktig poengtering: Det er ikke personen Torp senior jeg kritiserer. Det er hans mange utspill (meninger og holdninger) i det offentlige rom som er på agendaen for kritikken. Det er ikke netthets eller injurierende / ærekrenkende personangrep jeg driver med, eller det er i hvert fall ikke ment som dette.
      • Selvsagt skal jeg heller ikke utdele forslag eller hentydninger til (psykiske) diagnoser, selv om det kunne ha vært fristende.
      • Torp senior er kjapt ute med å anklage dem som kommer med kritikk for å drive med forfølgelse, mobbing, trakassering, hets og sjikane.
      • Han beskylder andre for å bedrive hets og mobbing, men gjør i høyeste grad akkurat det samme selv mot sine “kritikere”.
      • Han har også indirekte “engasjert” seg i Moon-bevegelsen/sekten – “Den forente familie” – i og med hans deltakelse på “deres” konferanse (Seoul, Sør-Korea) høsten 2018. Arrangøren – Universal Peace Federation International – finansierer turen og deltakelsen. Nok en gang er det hans sykelige (?) vendetta mot barnevernet som “trigger” ham.
      • Det har blitt nevnt noen ganger av ham selv at offentlig person-siden til Jan-Aage Torp har flere likere enn statsministeren. Pr. juli 2019 har han nærmere 400.000 personer som liker hans side. Dette tallet er ganske høyt, men engasjementet på hans side fra de besøkende er ikke akkurat kjempestort. Få likes på de enkelte innlegg, og egentlig få kommentarer sett opp mot medlemstallet. Stort sett bare monolog som ikke gir mye engasjement eller dialog.

Min kommentar på Facebook sommeren 2019 til at Jan-Aage Torp har så mange likere og følgere: “Mange likere, men et svært beskjedent engasjement fra dem. Få kommentarer og få liker-klikk på enkeltinnlegg. Virkelig en død og passiv “beundrerskare” han har. Engasjementet og gnisten imponerer ikke. Hele greia blir i hovedsak et enmannsshow.”

 

      • Ellers skryter han innimellom fælt av European Apostolic Leaders (EAL), hvor han visstnok er president.
      • Han er ganske “flink” med å nyttiggjøre seg av diverse hersketeknikker. Strengt tatt nok en gang snakk om bruk av hersketeknikk, maktmisbruk og Bibeltroskap-kortet.
      • Han presenterer og representerer et verdisett og en kristendomsforståelse (tro) som jeg ikke vil han noen befatning med. Han representerer IKKE kristne flest med sine mange sære utspill.
      • KKN m/Torp i spissen hevder at de over tid har bygget opp sitt juridiske kontaktnett, og at de er villige å kjempe for kristnes rettigheter, mot anklager etc. via rettsvesenet med juridisk bistand fra tilknyttede jurister / advokater. De truer kritikere til taushet gjennom sine skremsler og nesten-trusler om rettslig forfølgelse og saksøking.
      • Det virker i helhet som om han er lite opptatt av Jesus, nåden og kjærligheten. Det er mer perifere og uvesentlige saker som virker til å være i hovedfokus.
      • Selvoppnevnt pastor Jan-Aage Torp framstår til tider som noe ekstrem og med et oppblåst selvbilde.
      • Han er opptatt av å vise igjen og få oppmerksomhet, være i rampelyset (egoistiske tendenser).
      • “Folkebevegelsen” KKN er vel i hovedsak et enmannsforetak og enmannsshow for pastoren.
      • Anders Torp har fortalt en god del om en problematisk oppvekst sammen med sin far Jan-Aage Torp. Nå har lillesøsteren til Anders, Christine Josephine Andreassen, også tatt bladet fra sin munn.  Hun kan fortelle om skremmende demonutdrivelser og frykt i sin oppvekst, men likevel har hun ikke sviktet troen og er i ferd med å bli utdannet prest. Torp senior kjører som forventet på med sine små-skitne motangrep mot sine egne barn.
      • Relativt titt og ofte proklamerer og påstår han at veien til seier er nær i Oslo, Norge og Europa.
      • Litt vel overfokusert på demoner, demonutdrivelse, eksorsisme, åndskrefter og åndsgaver.
      • Torp senior opptrer svært dømmende overfor andre kristne som tenker annerledes enn ham selv.
    • Finn Jarle Sæle:
      • Sæle vil vel enkelte kalle for en kristen-konservativ “mørkemann”, og han er avisredaktør for ukeavisen Norge I DAG.
      • En urokråke i kristen-Norge? Han har i hvert fall gått “til krig” mot mangt og mange.
      • Finn Jarle Sæle var sjefredaktør i den kristne dagsavisen Dagen, men ble sparket fra denne stillingen tilbake i 1999.
      • Gift med Anita Apelthun Sæle, også en kjent og noe omstridt skikkelse innenfor kristen-Norge.
      • Ukeavisen Norge IDAG framstår for meg som tilnærmet et makkverk av en avis. Etter mitt syn er avisen preget av ubalansert og dårlig/amatørmessig journalistikk og radikalisert teologi.
      • Mer informasjon: Finn Jarle Sæle – Wikipedia.
  • Deres kristne verdier, Bibeltroskap, forsøk på å generalisere kristne/kristentroen, forsøk på å ta monopol på den eneste rette tro, deres snevre kristendomsforståelse og prioriteringer tar jeg sterk avstand fra.
  • KKN har et visst samarbeid med kontakter (og myndigheter / myndighetspersoner) i f. eks. Ungarn og Polen, som er land hvor demokratiet og demokratisk styring er på vikende front. En mer autoritær retning er i ferd med å velges fra politikernes og styresmaktenes side i disse to landene. Kanskje er KKN imot demokratiet vårt og har styresettet fra de nevnte landene som forbilde?
  • Det snakkes om krigen for Norge og Europa, og om den kulturelle og åndelige framtiden. Bevegelsen har et samfunnsreformatorisk sikte, med ønsker om å forvandle Norge og Europa basert på forsvar av og bygging på Europas judeo-kristne arv.
  • Selv ville jeg ikke ha likt å være del av et samfunn der denne “gjengen” med frie tøyler fikk styre og diktere. Deres trange rammer med autoritær “Bibelsk” loviskhet passer ikke for det moderne og selvtenkende mennesket. Da er det faktisk mye bedre med et sekularisert samfunn eller et samfunn der humanistiske verdier er i førersetet.
  • Jeg sier nei takk til å være del av deres trangsynte verden og verdensbilde.
  • Verdt å lese: Verdidebatt.no (Oddbjørn Johannessen): Kristen Koalisjon Norge, Polen og “familielobbyen”.

 

Jeg har tidligere en gang skrevet følgende om KKN i min artikkel “Ting jeg IKKE tror på”:

Kristen Koalisjon Norge (KKN) har fram til nå (desember 2016) gått under min “radar”. KKN skal visstnok være en verdibasert folkebevegelse ifølge deres nettside: “Vi søker å mobilisere verdibevisste kristne, samt mennesker med lignende verdier, til engasjement for å bygge Norge på kristen tro og etikk.”

Noen sentrale aktører i bevegelsen er Jan-Aage Torp og Finn Jarle Sæle. De er blant annet imot abort og jobber imot barnevernet. De er som forventet opptatt av og uttrykker sin støtte til staten Israel og jødene. De ønsker at kristendommen skal gjennomsyre hele samfunnet, og de kaller mer eller mindre all motstand for forfølgelse. Deres konservative tilnærming får ikke min støtte!

 

De ser på seg selv som en folkebevegelse, og det virker som om de selv tror på at de presenterer verdier og meninger som kristne flest kan enes om. Dette er enkelt og greit vrøvl sett med mine øyne. Med sin smalsporede konservative tilnærming vil neppe bevegelsen få noen stor, bred og unison oppslutning blant landets kristne miljøer og hos troende flest. Forhåpentligvis forblir de en uvesentlig nisjebevegelse for sine likesinnede med liten grad av maktpåvirkning overfor storsamfunnet.


Tilbake til toppen.


Den katolske kirke

Min kjennskap til Den romersk-katolske kirken (DKK) er heller begrenset. Likevel har jeg tenkt å sette opp noen kritiske punkter rundt dette kirkesamfunnet nedenfor:

  • “Avgudsdyrkingen” av paven forstår jeg meg ikke på.
  • Dyrking av helgener er også fjernt for slike som meg, inkludert dyrkingen av Jomfru Maria.
  • Tilsynelatende er kirka stor motstander mot modernisering og andre større endringer. Muligens angst mot endringer?
  • Tradisjoner og pavemakten er viktigere enn hva Bibelen sier.
  • Ritualer, liturgi og makt viktigere enn levende tro.
  • Det er ikke rom for likestilling. Damer kan f. eks. ikke bli prester.
  • Et veldig hierarkisk system/strukturer med masse ledd hvor paven er på toppen. Under paven er det både patriarker, kardinaler, ulike biskoper, ordener osv. Demokrati er det lite av.
  • For stor makt til de geistlige, inkludert prestene.
  • De anerkjenner ikke fullt ut oss andre kristne. Det er f. eks. ikke greit at en ikke-katolikk deltar i deres nattverd.
  • Pr. dags dato ønsker ikke den katolske kirke å ha felles nattverdsfeiring med protestantiske kirkesamfunn pga. ulike syn på hva nattverden innebærer. Hva som legges i nattverden er noe annerledes enn hos oss protestantisk kristne.
  • Visstnok ikke lov til å bruke oblater under nattverd som er glutenfrie. (Hvis så skjer er ikke nattverden “gyldige”!)
  • Skriftemål-praksisen virker rar.
  • Gammeldags etikk, moral og leveregler. På kollisjonskurs med hvordan folk flest lever sine liv i dag.
  • Forkynnelsen rundt skjærsilden anser jeg som “rar”.
  • Prester og ordensfolk (munker, nonner osv.) må leve i sølibat (ugifte og i seksuell avholdenhet).
  • Den katolske kirken kan til tider virke som å være den reneste overgriperkirken. Den ene rystende historien etter den andre har blitt framsatt. Overgrep har blitt begått av mange prester (geistlige) mot en lang rekke barn, inkludert mot altergutter m. m. Det selvpålagte sølibatet der i gården er tydeligvis lite verdt i praksis. Sakene har i flere tilfeller blitt forsøkt dysset ned.
  • Generelt virker det som om kirka fortsatt tar litt for lett på overgrep (seksuelle overgrep m. m.), uten vilje til en god og grundig nok opprydning.
  • Å beholde kirkens “gode” rykte har tradisjonelt blitt satt foran overgrepsofrenes sak.
  • Kategorisk nei til bruk av prevensjon og konsekvent imot abort.
  • Klosterlivet, munker og nonner forstår jeg meg i liten grad på.
  • Kirka har hatt en del uheldige saker rundt overgrep, korrupsjon og andre økonomiske og ledelsesmessige skandaler.
  • Vatikanet (Vatikanstaten) – katolikkenes “høyborg” – er visstnok ifølge enkelte informanter fullt av rykter, dobbeltmoral, hykleri, løgn, overgrep (sex) og maktkamper.
  • Den katolske kirke (DKK) i Norge – spesielt Oslo katolske bispedømme – har drevet med pengerot, medlemsjuks og bedrageri. Kirka har – basert på telefonkatalogen – “tvangsinnmeldt” personer med “katolske” navn og opprinnelse (personer med utenlandsk opprinnelse, fra katolske land).
  • Pga. kunstig høye medlemstall har de fått alt for mye i støtte fra staten, og staten har krevd og vunnet fram via rettssak (2017) om at kirkesamfunnet (Oslo katolske bispedømme) må tilbakebetale ca. 40 millioner kroner + dekke statens saksomkostninger + foretaksbot på ca. 2 millioner kroner for grovt bedrageri.
  • Januar 2019 pågikk det visstnok ankesak i lagmannsretten, da katolikkene nektet å betale tilbake pengene. Oslo katolske bispedømme tapte ankesaken mot staten mars 2019, men DKK gir seg ikke da de anker dommen til høyesterett.
  • Ifølge dem er katolske døpte personer reelle medlemmer av kirka okkesom, selv uten aktiv innmeldelse i DKK i Norge.

Tilbake til toppen.


Hellige bygninger, rom og altere

  • Det kan hevdes med rette at dette med hellige rom, vigslede bygg (kirker, katedraler osv.) og egne gudshus er en avsporing. I utgangspunktet er det ikke noe spesielt hellig med et kirkerom, det er ikke mer hellig enn et hvilket som helst bygg eller rom.

– Kirken/kirkerommet er ikke mer hellig enn et do (utedo).

  • Et vers fra Bibelen: “Vet dere ikke at dere er Guds tempel, og at Guds Ånd bor i dere?” (1. Kor. 3,16). Har du Guds Ånd, er du Guds hus/tempel. Vi skal i hovedsak bygge mennesker, ikke bygninger.
  • Å vigsle bygninger kan hevdes å være ukristelig. Gud bor ikke mer i slike bygninger enn andre plasser hvor kristne samles.
  • Blant de første kristne og i urmenighetene var menigheten/kirken menneskene som var tilstede, ikke bygningene.
  • Vi lever ikke etter den gamle pakt. Vi lever etter den nye pakt, hvor forhenget i tempelet for lengst er revnet og er borte. Det finnes ikke noen hellighet som er forbeholdt bare spesielt utvalgte hus eller mennesker.
  • Ærefrykt og følelsen av hellighet i mektige/storslagne rom har ingenting med Gud å gjøre. Det er menneskelige følelser som også kan oppnås i andre typer bygninger.
  • Guds nærvær er tilgjengelig for hvem som helst, når som helst og hvor som helst. Gud bor ikke og er ikke avgrenset av hus bygget av menneskehender.
  • Bygninger, utsmykking, altere, uttrykksformer osv. har i en del tilfeller nesten blitt som avguder og avgudsdyrking for oss. Virkemidlene har blitt selve målet eller budskapet vårt. Bygninger og andre ytre faktorer har blitt viktigere enn selve menneskene og troen.
  • Enkelte behandler alteret og alterringen som noe spesielt hellig, gjerne forbeholdt presten som “tumlingsrom”. Hvor kommer den Bibelske dekningen for dette med å gi presten slike særrettigheter/enerettigheter samt at man i det hele tatt behandler alterringen som noe spesielt hellig?
  • Bygging, utsmykking og vedlikehold av kirkebygg og andre gudshus koster astronomiske pengesummer. Disse pengene kunne ha vært anvendt på mye bedre formål.
  • Noe dobbeltmoralsk er jeg. En del kirkekonserter kunne med fordel ha funnet sted andre steder enn i kirka.
  • I et kaldt land som Norge med varierende vær trenger vi selvsagt et rom/bygg å møtes i for å feire Gudstjeneste og for å avholde møter. Imidlertid kunne byggene ha vært mye mindre prangende, og med fordel kunne gjerne andre eksisterende bygg (skoler, samfunnshus, kulturhus, idrettshaller, grendehus osv.) ha blitt benyttet i stedet for egne kirkebygg.


Tilbake til toppen.


Jesus i fokus i stedet for å holde liv i “kristne” tradisjoner

Av og til blir de “kristne” tradisjonene viktigere enn selve Jesus og troen. Fra Davids liv (David Åleskjær sin blogg) har jeg hentet inspirasjon til lista nedenfor over ting som kan VURDERES barbert bort fra vår kristne tradisjon. David kaller det selv et tankeeksperiment (kjettersk sådan). Muligens litt vel drastisk og overdrevet riktignok.

Følgende punkter inngår i bort med-lista:

  • Pave og andre tilsvarende maktpersoner, f. eks. de maktutøvende gallionsfigurene av noen biskoper. Bort med all kjendisstatus og idoldyrkelse i menigheten! Hva med en flatere organisasjonsstruktur med mer makt til vanlige medlemmer?
  • Åndelige “show” og overdådige sceneshow.
  • Behovet for (egne) prester.
  • Liturgiske plagg.
  • Kirkebygg og bedehus (fokus på mennesker, ikke bygg).
  • Dagens tåpelige nattverd. Bør være et reelt måltid med noe annet enn en tørr oblat og et medisinglass med vin.
  • “One-man-show” (enveiskommunikasjon) fra presten eller forstander. Flere (alle) bør få delta i Gudstjenesten.
  • Søndag som spesielt hellig dag.
  • Gjentakende ritualer og fast liturgi.
  • Prestens ene-rettigheter til å utføre ting (sakramenter m. m.), f. eks. dåp. Hvem som helst kan foreta dåp eller forrette nattverd.
  • Alle menneskebud og enhver form for loviskhet.
  • Dømming av de andre på utsiden.
  • Arrangement av bryllup og begravelser i kirkelig/kristen regi. Dette er statlige oppgaver og ikke en kirkelig oppgave. Det samme kan sies om begravelser og kirkegårdsadministrasjon.

Jeg støtter mye av det han uttaler. På det kirkelige og kristelige området er jeg muligens en aldri så liten anarkist?

En del oppleste og vedtatte kristne verdier og sannheter (Bibeltro, bokstavtro) kan med fordel kastes over bord i samme slengen.

Tradisjoner og kultur dyrkes av og til som selvstendige verdier og mål. Det blir viktigere å opprettholde det tradisjonelle enn å nå ut med evangeliet. Historien og tradisjonene får sin egenverdi som er høyere og viktigere enn misjon og det kristne budskapet. Mer av det tradisjonelle vil neppe trekke mer folk til kirkene og forsamlingslokalene. Endringer må til!

Hva om vi rett og slett blåste en lang marsj i alt som het tradisjon, nullstilte oss fullstendig, og utelukkende fokuserte på å nå ut med budskapet til den kulturen vi befinner oss i?

Sitat fra innlegg på Davids liv – David Åleskjærs blogg.


Tilbake til toppen.


Kristne skoler

Det virker nesten som om kristne grunnskoler dukker opp som paddehatter rundt forbi her i vårt land. Selv er jeg dypt skeptisk til slike egne kristne skoler. Også kristne bør være til stede i det offentlige rom og på de vanlige grunnskolene, slik at man kan nå nye mennesker med evangeliet. Å samle seg i egne bobler etter gettoer bidrar ikke akkurat til utbredelsen av kristendommen.

Å være lærer eller elev i vanlig (offentlig) grunnskole bør være malen for kristne. Dette å møte ikke-kristne i hverdagen og “infiltrere” samfunnet rundt oss gir muligheter for både forkynning og trosforsvar (opplæring og praksis), og ikke minst får man innsikt i hvordan verdenen utenfor bedehuset er og tenker. Å tilbringe sitt liv kun i kristne sammenhenger vil ikke bidra til at den enkelte blir særlig rustet til å kunne få spredt det kristne budskapet til samfunnet og medmenneskene rundt oss.

Også barna av “super-kristne” trenger å bli integrert i det normale storsamfunnet, noe som blir vanskelig når de hoper seg sammen på egne ghetto-skoler for likesinnede.

Kristne grunnskoler, nei fri og bevare meg for dem! Slike ghettoer trenges ikke i det norske samfunn!


Tilbake til toppen.


Sex

Kristne forsamlinger har ofte vært svært sexfikserte, på en negativ måte. Det blir mye snakk om hvor galt det er og framstilles gjerne som den største synd man kan gjøre. Sex har blitt gjort til noe skittent, tabubelagt, syndig og kun en nødvendighet for forplantningens skyld innenfor ekteskapets rammer. Ve den som faller i synd og hopper til sengs uten å være gift. Mennesker framstilles som tikkende ikke-styrbare bomber som hopper til sengs med hvem som helst etter å ha kommet i snakk med en av det motsatte kjønn (eller eget kjønn for den saks skyld hvis man er lesbisk/homofil).

Det er heller ikke maken til hva slags straffedom onani, masturbasjon og selvtilfredsstillelse på det seksuelle området kan medføre. Våre iboende drifter gis ingen plass i enkelte kristne miljøer. Troen skal visstnok være i stand til å oppheve naturlovene.

Det er etter mitt syn ok at kristne forsamlinger blir en aldri så liten motpol til storsamfunnets sexifisering. Imidlertid må det da være måte på dømming og nedsnakking av en fin gudeskapt ting som sex og seksualitet. Greit nok at det kan være gunstig at sex finner sted innenfor trygge rammer og ikke som one-night stands (engangsligg), men det må da være mulig å få et litt mer nyansert og balansert syn på tingene enn kun å gjøre det til noe som er helt fy-fy.

Av og til lurer jeg på om pornoindustrien eller kristen virksomhet er verst? Kristen virksomhet har bidratt til å gjøre sex til noe skittent og til dels ekkelt, noe som kun er nødvendig for å lage barn. Kvinner ses på som individer som leder og frister menn inn i synd og fristelse. En god del kristne påstår med Bibelen i hånda at boka forbyr eller umuliggjør likestilling, noe som virkelig er kreativ og fantasifull fortolkning av boka.

Et eksempel på kristnes rare syn på sex henter jeg fra boka til Stephan Christiansen (1996) “Ny standard for en ny generasjon”:

“Alt du trenger å vite om sex er dette: Sky det som pesten til den dagen du er gift […] Det er like greit å innse det med en gang. Så lenge du ikke er gift, så er ikke sex noe for deg! […] Som gutt skal du se for deg at det står skrevet det samme på jenta som på høyspentledningen: Berøring livsfarlig. Med andre ord: Hold fingrene av fatet.”

(Sitat hentet fra Internett. Jeg har ikke lest boka, men jeg forutsetter at sitatet er korrekt gjengitt fra boka.)

Boka er riktignok 20 år gammel nå, men mye tyder på at noe av den samme grunnholdningen lever den dag i dag i mange kristne miljøer.

For ca. 20 år siden (slutten av 1990-tallet) var det en del fokus på den kristne avholdenhetskampanjen “Verd å vente på”. Nå etterpåklokskapens navn kan denne kampanjen på mange måter oppsummeres som mislykket. Enkelte “falt i synd” og slet med dårlig samvittighet og andre problemer i etterkant, og enkelte har også fått et litt vridd syn på hele sexen og fått et noe problematisk forhold til romantikk, sex og kjærlighet.

Den moderne nettsiden «GuttogJente.no» formidler også et tvilsomt syn på sex, der en del tips og råd er “politisk korrekte” innenfor en kristen setting, men hvor rådene neppe er i samsvar med medisinvitenskapen og/eller psykologien.


Tilbake til toppen.


Humanisme og Human-Etisk Forbund (HEF)

  • Human-Etisk Forbund (HEF) er en “liten” og “marginal” gruppe som innimellom lager masse støy i forhold til sin “lave” oppslutning. Ifølge egne nettsider har de over 88.000 medlemmer. (Til sammenlikning hadde Den Norske Kirke 3 750 705 medlemmer eller tilhørige på slutten av år 2016.)
  • Deres “oppdrag” er blant annet å presentere religionskritikk når religion bidrar til å diskriminere eller å undertrykke (maktmisbruk).
  • HEF som livssynsorganisasjon fører stadig en krig mot trosorganisasjoner/religiøse organisasjoner som tror på en gud.
  • Humanisme framstår som et eget frittstående livssyn. Vitenskapen har sin plass i deres tro, mens gud ikke er en del av deres verden. Mennesket står i sentrum.
  • HEF sitt livssyn er alt annet enn verdinøytralt.
  • Begreper som de selv bruker om sin “tro” er “livssynshumanisme” eller “sekulær humanisme”. Det blir vel ikke helt feil å kalle de ateister heller.
  • De hevder innimellom å representere et livssynsnøytralt alternativ. Etter mitt syn er det de presenterer alt annet enn nøytralt med sin massive motstand mot at det finnes noen gud eller noe annet overnaturlig.
  • Selv om de tror at kristendom bare er tom overtro har de fått helt angst og fobi mot alt kristent og kristenmannsblod. Hva skader det med en sang med kristent innhold eller en skolegudstjeneste når de likevel ikke tror på budskapet?
  • De skal vise respekt for andre menneskers livssynsvalg, selv om de ikke selv tror på noen guder. Denne respekten uteblir innimellom i deres argumentasjon.
  • De påstår å kjempe for religionsfrihet, men den sterke antipatien de har mot religion ødelegger for frie religionsvalg. Uten å få høre ordet er det ikke mulig å ta et aktivt valg for eller imot en tro, f. eks. kristendommen.
  • Det kan virke som om HEF prøver å ta monopol på innholdet i humanisme-begrepet. HEF kjører en intens og aktiv krig mot kristendommen og kristne uttrykksformer begrunnet i humanisme, selv om humanisme i seg selv slettes ikke trenger å stå i et motsetningsforhold med kristen tro. Det finnes faktisk en egen retning for kristen humanisme.
  • Å få til en helt livssynsnøytral religionsundervisning i skolen anser jeg som en utopi og umulighet (verden er subjektiv og ladet, en helt objektiv nøytral gjengivelse er umulig).
  • HEF sin sterke tro på vitenskapen og det gode i mennesket klarer jeg ikke å dele. Både vitenskapen og mennesket feiler for ofte til at jeg klarer å dele entusiasmen deres. Deres (over)tro på vitenskap, nøytralitet og mennesket er vel så sterk som den sterkeste religiøse troen. De påstår at “Mennesker er frie, bevisste og ansvarlige.”.
  • Selvsagt respekterer jeg deres eksistens, men enkelte av deres medlemmer blir litt vel militante og negative i sine utsagn. Det må være lov for andre å ikke dele deres syn uten å bli hudflettet for dette.
  • Jeg synes deres redsel for skolegudstjenester og religion i skolen og ellers i samfunnet er litt vel overdreven. Litt for mye gammel bitterhet mot kirka og andre kristne organisasjoner preger argumentasjonen.
  • Ingen tar skade av en skolegudstjeneste eller to. Presentasjon av den kristne kulturarven og dette å bli kjent med trossamfunn og kirke i nærmiljøet bør være lovlig innenfor skolens rammer (KRLE-faget).
  • Bare for å få det sagt: Jeg er selvsagt IKKE tilhenger av at elever stilles på store trosmessige valg innenfor skoletiden. Å skremme med helvetet for dem som ikke tar et aktivt trosvalg bør absolutt ikke finne sted innenfor skolens rammer.
  • Innimellom irriterer deres dårlige oppfinnsomhet meg. De har “stjålet” kristne seremonier og gjort dem ikke-kristne. De tilbyr blant annet “Humanistisk konfirmasjon”, en nesten blåkopi av kirka sin konfirmasjon hvor Gud har blitt kastet ut. Kunne de ikke i stedet ha funnet på noe kreativt og nytt selv?
  • For å si litt imot meg selv: Levi Fragell har jeg til tider sansen for. Han tar opp mange interessante temaer innenfor religiøse overtramp.
  • En lillebror til HEF er Humanistforbundet med sine ca. 3.000 medlemmer. Her er siste nytt at de åpner opp for medlemmer med religiøs tilhørighet. De er altså ikke-ateistiske humanister.

Jeg støtter sitatet til David Åleskjær i hans blogg: «Det finnes ikke noe som heter livssynsnøytralt. Det finnes bare livssynsåpent eller totalitært.»


Tilbake til toppen.


Islam og andre religioner

Islam: Kunnskapsnivået mitt om Islam og Allah er heller moderat. Skal være forsiktig med å være for bastant i mine uttalelser rundt denne religionen. Men:

  • Som kristen tror jeg selvsagt ikke på den muslimske troen, Koranen, Allah og Muhammed.
  • Islam og den muslimske læren presenteres innimellom som fredens religion. Mon tro om dette stemmer helt med virkeligheten?
  • Enkelte kaller Islam for sverdets (krigens) religion. Kristendommen kalles av de samme menneskene for kjærlighetens religion. Dette er en kraftig forenkling, men muligens er det også litt sannhet i det sett ut fra nåtid?
  • Så vidt jeg forstår finnes det masse vold og krig nevnt i både Koranen og beslektede skrifter. Islam kan i praksis oppleves som en svært voldelig/krigens religion.
  • Profeten Muhammed var også en krigsmann.
  • Det finnes mange fredelige muslimer, men det finnes også det motsatte (f. eks. IS-sympatisører).
  • Enkelte ekstreme islamister (Mulla Krekar, Ubaydullah Hussain m. m.) som har kommet til Norge har beklageligvis ødelagt ryktet til vanlige fredelige muslimer. På samme måte har enkelte terroraksjoner (selvmords- og bombeaksjoner) i utlandet heller ikke styrket muslimenes rykte. De få ødelegger som kjent for de mange.
  • Innføring av Sharialov er IKKE noe jeg ønsker meg i Norge eller i andre europeiske/vestlige land.
  • At karikaturtegninger av den islamske profeten Muhammed skal medføre fare for livet (Fatwa, dødsdom) til den/de ansvarlige for tegningene kan ikke aksepteres. Muslimene kan oppfatte tegningene som blasfemi og gudsbespottelse, men det gir dem likevel ikke noen rett til å selv å straffe andre mennesker med døden til følge.
  • Bruk av nikab, burka og hijab klarer å provosere enkelte nordmenn.
  • Enkelte muslimers manglende respekt og toleranse overfor oss “vantro” oppfatter jeg som et relativt stort problem.
  • Enkelte muslimers forfølgelse og undertrykking av kristne og andre ikke-muslimske religiøse grupper kan på ingen måte aksepteres.
  • Æresdrap og blodhevn kan ikke tolereres. (Mer kultur enn selve religionen Islam.)
  • Menneskerettighetene og likestillingen står svakt i enkelte muslimske miljøer.

Andre verdensreligioner som buddhisme, hinduisme etc. kunne også ha vært omtalt. Imidlertid faller dette utenfor mitt kunnskapsnivå og interessefelt. Ulike sekter kunne også ha vært omtalt.


Tilbake til toppen.


Nei til kristent hemmelighetskremmeri, lukkede og ekskluderende miljøer

Kristne aktiviteter bør i utgangspunktet være åpne for alle i aktuell målgruppe. Alle bør som hovedregel inkluderes. Å holde enkelte på utsiden, ekskludere og sortere mennesker, er ikke i god kristen ånd.

Type losjer og ordener: 

  • Personlig mener jeg at lukkede miljøer av typen losjer, eksklusive klubber, ordener, frimurere osv. ikke bør støttes av kristne.
  • Kristne organisasjoner/menigheter bør ikke ta imot økonomiske midler eller drive med andre former for samarbeid med slike lukkede miljøer, da dette vil bidra til å legitimere virksomheten.
  • Lukkede miljøer basert på invitasjon, kun utvelgelse av personer som er “gode nok” til å bli medlemmer og masse hemmelighetskremmeri synes jeg ligger langt unna Bibelens idealer.
  • Kameraderi (medlemmene støtter hverandre i tykt og tynt på bekostning av ikke-medlemmer) innenfor slike miljøer liker jeg heller ikke.
  • Noen påberoper seg til og med Guds navn, selv om de driver med ikke-kristen seleksjon av personer.
  • Eksempler på organisasjoner: Lions, Rotary, Round Table, Zonta, Odd Fellow Ordenen, RebeccaLogene, Maria-ordenen, Frimurerlosjen (Den Norske Frimurerorden) osv.
  • Jeg er selv oppvokst med at mine foreldre skulle på “losjen”, men dette var en litt annen form for losje som jeg ikke reagerer på. De var nemlig medlemmer i IOGT (godtemplarlosjen/godtemplarordenen), en totalavholdsbevegelse. IOGT er åpne for alle som ikke bruker rusmidler.

Vebjørn Selbekk, sjefredaktør i Dagen, har skrevet et innlegg med tittelen: “Prester bør ikke være frimurere”. Jeg er helt enig i hans konklusjon og det meste han ellers skriver om temaet.

Prester/pastorer og kirke/forsamlinger/menigheter bør IKKE ha noen nære koblinger mot frimurere og/eller eksklusive losjer.

Frimurerne representerer et gammeldags system for elitisme hvor kun menn og kun samfunnseliten kan bli invitert. Det er snakk om lukkede brorskap med hemmelighold hvor også kvasi-religiøse ritualer finner sted. Koblingen mellom slik virksomhet og kristen tro er problematisk, da det mer framstår som noe okkult enn som noe kristent.

 

Andre forsamlinger og miljøer:

  • Det finnes også andre ekskluderende miljøer/lukkede miljøer. F. eks. har jeg hørt om både kvinneforeninger, Bibelgrupper og hus-fellesskap/cellegrupper som er svært tilbakeholdne for å åpne opp for nye medlemmer.
  • Enkelte forsamlinger og menigheter kan også være svært så “klikkete” (klikker). Det er ikke gitt at hvem som helst kan bli inkludert i miljøet.
  • Noen steder er enkelte familier og personer mer verdt enn andre, ikke ulikt et kastesystem.
  • I sin tid skrev jeg en del kritiske kommentarer om Misjonshuset i Egersund (PDF-fil) rundt disse temaene m. m.


Tilbake til toppen.


Israel og jødene

Hoveddelen av teksten er nå flyttet til en egen selvstendig artikkel her i bloggen (lenke).

Israel: Selv er jeg sterk motstander mot antisemittisme mot jøder, men jeg trenger ikke som troende å være en konservativ kristenfundamentalist eller kristensionist. Jeg kan ikke for enhver pris støtte den sekulære staten Israel i tykt og tynt. Også palestinere bør behandles som verdifulle mennesker og være et misjonsmål for oss kristne. Mye som blir gjort i Israel er neppe Guds vilje, og det fortjener ikke kristnes blankotillatelser eller legitimering.

Israel patriotisme

 

Synet på Israel er ikke – og bør ikke være – en viktig sak eller spørsmål innenfor de kristnes rekker. Israel-saken er til syvende og sist en perifer og uvesentlig sak innenfor troen for oss her i Norge.

Ensidig og ukritisk støtte av Israel (og jødene) kan jeg ikke stå inne for, hvor staten Israel dyrkes som en egen gud!

Les mer: blogg.brr.no: Israel og jødene


Tilbake til toppen.


Nei til religion, ja til evangeliet

Ja takk til evangeliets kraft og Jesus-troen, nei takk til alle former for religion.

Usunne sider med religion:

  • Religion dreper og ødelegger! Nei takk til religion, ja takk til evangeliet!
  • En del krig og elendighet som inntreffer i vår verden begrunnes med religion (eller mistolkning/misbruk av religion).
  • Fritt gjengitt etter Karl Marx: “Religion er opium for folket”. Dette kan jeg i hovedsak si meg enig i. Imidlertid vil jeg fort føye til: Gi dem Kristus og evangeliet i stedet for død religion.
  • Henrik Johan Ibsen sitt kjente sitat “Tar De livsløgnen fra et gjennomsnittsmenneske, så tar De lykken fra ham med det samme” fra Vildanden kan også overføres til religion. Enkelte benytter “falsk” religionen som et halmstrå til å holde seg fast i på veien gjennom livet. Å “punktere” religionen kan gi vedkommende store personlige problemer og livskrise.
  • Religion er menneskers forsøk på å nå opp til Gud i form av loviskhet, leveregler, menneskebud og dømming av andre mennesker.
  • Evangeliet er Guds forsøk på å komme ned til menneskene, jf. Jesus sitt frelsesverk og nådebudskapet. Tro er alt som skal til.
  • Det er ikke bra at evangeliet og Jesus-troen/kristendommen ofte blir hovedsaklig forbundet med moralisme, religiøse bud, streng etikk, lover, menneskeregler og trauste tradisjoner/ritualer. Det er ikke dette som er ekte kristentro eller det sentrale i evangeliet. Frelsen og nåden er så mye viktigere!
  • Religion kan fungere som et åk eller tvangstrøye over livet. Man blir ufrie og hemmet, mister glede og livslyst.
  • Kan fungere som et hinder for naturlig omgang med andre mennesker.
  • En evig konflikt med seg selv kan oppstå. Man dras mellom egen personlighet og urealistiske ytre forventninger.
  • Man må prøve å innfri andres forventninger. Dette kan bidra til at man “mister seg selv” i og med at man ikke får lov til å være seg selv med sin personlighet (må opptre med maske). Ofte klarer ikke alle å leve opp til forventningene fra seg selv, ledelsen, medmennesker eller fra “Gud”.
  • Religion kan medføre selvopptatthet eller lavt selvbilde, og i andre tilfeller psykiske problemer.
  • Masse leveregler og menneskebud må etterleves. Andre har betydelig kontroll over det enkelte medlems adferd (indoktrinering). Sanksjoner mot dem som ikke lever opp til reglene.
  • Selektiv Bibeltroskap.
  • Gjerne en sterk autoritær ledelse som ikke kan motsies.
  • Usunn religion kan medføre brente barn.
  • Det kan bli et motsetningsforhold mellom Jesus og evangeliet kontra kristendom, religion og tradisjoner.
  • Alle som tror kan bli en Jesus-troende disippel. I Guds plan og frelse er det plass for oss ikke-perfekte, normale, tvilende og snublende mennesker. Man trenger ikke å leve et “prektig” liv etter strenge regler for å kunne være en troende på evangeliet om Jesus.
  • Unngå å oppsøke religion, ta imot evangeliet i stedet!

Inspirasjon til denne tematikken har blitt hentet fra “Davids liv | David Åleskjærs blogg”.

Bibelen


Tilbake til toppen.


Kristen begrepsbruk

En del begreper som blir benyttet i kristne kretser med den største selvfølgelighet sliter jeg med å forholde meg til. Jeg klarer ikke helt å identifisere meg med og forstå meg på begrepenes tillagte innhold. Noen aktuelle begreper:

✞ Frelst ✞ Frimodighet ✞ Vekkelse ✞ Helvete ✞ Dommedag og endetid ✞ Åndsdøpt ✞ Nådegaver ✞ Tungetale ✞ Nattverd ✞ Sakramenter ✞ Halleluja ✞ Forfølgelse ✞ Forbønn som maktmiddel og hersketeknikk ✞ Helbredelse ✞ Bibeltro ✞ Predikantstemme ✞ Åndeliggjøring av alt ✞ Diverse “grunnsannheter”.

Se ellers egen artikkel rundt dette temaet for mer detaljer.


Tilbake til toppen.


Annet

Min skepsis mot KrF er allerede utførlig behandlet i bloggartikkelen “Fortsatt skeptisk til KrF”. “Kristen” TV kanalen TV Visjon Norge er heller ikke min venn og jeg er dypt skeptisk mot en del av den karismatiske forkynnelsen. Se ellers opprinnelig nettside – http://protest.brr.no/ – angående “andre ting” og artikkelen “Ja, jeg er en kritisk kristen!” her i bloggen. Av nyere artikler (sommeren 2016) innenfor kategori protest kristendom kan jeg blant annet nevne: “De ‘frafalne’ og ‘brente’ kristne” og “Ting jeg IKKE tror på”.

For noen år siden hadde jeg et leserinnlegg i lokalavisa om kirka mens jeg ennå bodde i Eigersund. Innlegget stod på trykk 16. september 2002 i avisa Dalane Tidende (lokalavis i regionen Dalane, Sør-Rogaland) med tittelen: “Kirka – en plass for spesielt utvalgte?” (lenke til skannet kopi av innlegget). I innlegget var jeg blant annet opptatt av vanskelig menighetsråd, kirkeorgel som uegnet instrument (kirkeorgel som torturens instrument), kjedelig og stiv liturgi og at fornyelse av uttrykksformene på gudstjenestene ønskes. I grove trekk kan jeg vel den dag i dag stå inne for det jeg da skrev. Den gjennomførte “gudstjenestereformen” har heller IKKE bidratt til store forbedringer.

Fra et innlegg på DagensDebatt.no henter jeg følgende sitat som jeg sier meg svært enig i: «…vi trenger å utvikle flere sunne og livskraftige menigheter som formidler budskapet klart og tydelig, samtidig som de våger å tenke nytt i måten dette gjøres på.» Sagt med mine egne ord: Det grunnleggende budskapet står fast, men uttrykksformene kan og bør endres og tilpasses til den tiden vi lever i. Hvis ikke tilpasninger gjøres vil det sannsynligvis etter hvert bli ganske så glissent i våre kristne forsamlinger når det gjelder møtedeltakere og medlemmer.

På den annen side kan kristne forsamlinger bli for showpregede og oppleves som rene scenekirker. Hvis uttrykksform blir det viktigste og innholdet underordnet er ikke dette heller særlig bra for utviklingen. Bibelens budskap bør ha en sentral plass uavhengig av innpakning (møteform og uttrykksmåter). Kristen virksomhet må ikke ende opp med kun å bli overflatisk enveiskommunikasjon av kultur og underholdning. Det må også være rom for de alvorlige temaene, ekte trosutøvelse og trosopplæring.

Det misbrukte begrepet avkristning av Norge: Jeg er møkka lei av begrepet avkristning av Norge. Det er alt for lett å skylde på enkelte politiske partier, muslimene eller liberale kristne for at kristentroens plass i samfunnet er på vikende front. Sannheten er heller at vi kristne har blitt “daffe” med å fungere som lys og salt i våre omgivelser. Vi “gjemmer oss” på bedehusene, kirkene og forsamlingshusene og stønner og sier huff om den fæle verdenen på utsiden, i stedet for å gå ut og misjonere for våre naboer og medmennesker. Fremmed kristen terminologi, mange menneskeskapte leveregler/bud samt krav om “bibeltro” livsførsel fungerer heller ikke særlig bra for å trekke til seg nye troende.

Med vår dømmende og «prektige» livsførsel:

“Vi norske kristne avkristner Norge daglig. Men vi innrømmer det ikke.” (Rune Edvardsen, daglig leder i Troens Bevis, fra DagensDebatt.no)

 

Kristendommen har i mange århundrer vært en sentral del av vår kultur og historie. Det kristne budskapet burde dermed ha vært av allmenn interesse for det norske folk. Beklageligvis er vel neppe engasjementet så stort i praksis. Tro har blitt en privatsak som det snakkes lite om.

Jeg har liten eller ingen respekt og tillit til dem som hevder å være “Bibeltro” og/eller “rettroende”, og som gjerne også dømmer andre for å ikke være kristne nok. Bibelen må tolkes og kan ikke leses objektivt bokstav for bokstav uten fortolkning ut fra vår forståelsesramme (kultur, historie, språk, personlige forhold etc.).

Skapelsen: Jeg tror ikke nødvendigvis at vi skal tolke skapelseshistorien i Bibelen bokstavelig med at alt ble skapt i løpet av seks dager (1 Mos 1). Etter mitt syn kan skapelsesberetningen i Bibelen godt være en symbolsk fortalt (billedlig/metaforisk) fortelling uten at dette ødelegger for min gudstro og Bibelens troverdighet.

I enkelte kristne miljøer har ikke likestillingen mellom kjønnene kommet særlig langt. Enkelte steder i kristen regi ligger enda det dårlig begrunnede “Kvinner skal tie i forsamlinger”-spøkelset og lurer. Veien er lang for full likestilling innen kristen-Norge. Ikke alle verv og forkynnende/ledende funksjoner kan innehas av kvinner. Lederverv med “åndelig læreansvar” er gjerne forbeholdt menn. Den Bibelske begrunnelsen for å ikke slippe kvinner til er etter mitt syn syltynn. (Man leser Bibelen slik fanden gjør det, helt ut av sin sammenheng.)

Enkelte miljøer: Grusomme overgrep begått av sentrale menn i lederposisjoner i kristne sammenhenger blir dysset ned og kommer ikke fram i offentlighetens lys. Slike menn må på bekostning av ofrene av ukjente årsaker for enhver pris forsvares.

Forfølgelse: I enkelte menighetssammenhenger vil en slik nettside som denne bli tolket som “forfølgelse”. All konstruktiv kritikk og spørrende spørsmål av typen “hvorfor” tolkes av noen kristne som forfølgelse. Man er satans sendebud og motarbeider kristentroen ved å stille spørsmål I stedet ønskes det at man er en dum sau som frivillig lar seg lede av hyrden (pastoren eller tilsvarende). Min oppriktige mening: Opplyst religionskritikk, med fornuftig form og innhold, må være fullt lovlig.

Maktmisbruk: Mange saker om maktmisbruk, hersketeknikker (herskeskikker) om “brente kristne”/”brente barn” har i 2016 kommet til overflaten. Selvsagt tar jeg sterkt avstand mot slikt misbruk av Guds navn. Enkelte psykopater, narsissister og personer som lider av psykopati finnes også innenfor de kristnes rekker, og pga. “god kristen” snillisme blir ofte slike personer stoppet alt for seint.

Kristne sammenhenger bør fungere som en kraftstasjon eller kraftsenter hvor man kan hente påfyll og inspirasjon. Den enkelte bør kunne komme slik som vedkommende er med sine styrker og svakheter, og det bør ikke være behov for å dra på seg en “vellykket-maske”. Beklageligvis kan enkelte kristne miljøer virke helt motsatt. Man blir tappet for krefter og energi, og det er ikke “lov” til å være åpne og ærlige om sine problemer i livet. Det perfekte dyrkes og svakheter undertrykkes.

Om enn slettes ikke en Bibelsk tekst liker jeg følgende sitat fra diktet “Du må ikke sove” av Arnulf Øverland (1936):

“Du må ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv!”

Dømming av andre som ikke rettroende eller kristne nok synes til å være en sentral “hobby/interesse” for en god del kristne. Ofte blir det en veldig polarisering mellom “oss” på innsiden og “dem” på utsiden. Alt for mange ganger har kristne med Bibelen i hånden dømt andre til død og pine pga. avvikende syn i enkeltsaker. Majoritetene har gått til angrep på minoritetene pga. småting. Ofte har det blitt hevdet at ditt og datt står helt klart i Bibelen, og at man er Bibeltro og handler på vegne av Gud når man går til “angrep” på og tråkker på uskyldige ofre og svake grupper. Slik urett er kristne lite verdig.

Enkelte kristne har klokketro på at det finnes en fellesliste med verdier, kristne verdier, som alle kristne kan enes om. Støtt og stadig hører man snakk om at de “kristne verdiene” må vernes for enhver pris. Denne troen på at alle kristne er en ensartet og homogen gruppe deler jeg ikke.

I yngre år, hovedsakelig under studietiden og rett etterpå, prøvde jeg å være medlem av noen bibelgrupper og jeg deltok også på et Alpha-kurs. Dette gikk vel mindre bra hvis jeg skal si det selv! Mine “medlemskap” ble heller kortvarige. Ofte ble det svært ensporede diskusjoner og tilnærmet unison enighet om hva som var den universelle og eneste sannhet i slike settinger. Det var lite rom for tvil (veksling mellom tro og tvil), ærlighet og kritiske diskusjoner rundt troen og fortolkningen av Bibelen. Det var lite plass for kritiske fritenkere som meg.

I stedet for Bibel- og bønnegrupper hadde det muligens vært bedre med en Bibel- og bannegruppe. Ja, jeg skrev BANNEGRUPPE. I stedet for ferdigtygde og udiskutable svar på alt kan det innimellom være vel så naturlig å være litt sint, klagende og kritisk til troen (og Gud).

Inndeling av kristne: Kristne settes gjerne i “bås” av andre med-kristne. Konservative kristne kontra liberale kristne, hvor enkeltsaker slik som homofili avgjør om man tilhører den ene eller den andre båsen. En annen måte å dele kristne inn i er høykirkelighet/sakramentalisme eller lavkirkelighet/anti-sakramentalisme, jf. Davids blogg. For de høykirkelige er nattverd og dåp en nødvendig del av frelsen, mens for de lavkirkelige er nattverd og dåp mer symbolske handlinger. Uansett pleier slike inndelinger av kristne i lag eller båser som oftest bli brukt som et maktmiddel eller hersketeknikk for å kunne slå med Bibelen i hodet på meningsmotstanderne. Klassifiseringer og inndelinger samler ikke akkurat de kristne.

Misjon og norske misjonærer: Norge har vært et stolt land når det gjelder misjon og utsendelse av misjonærer. Misjonering er fint og bra med god Bibelsk dekning, men medaljens bakside har vært forhold slik som: Til tider litt for stor kulturpåvirkning/samfunnspåvirkning av de land/samfunn som har blitt oppsøkt som misjonsmål. Vestlige verdier har blitt “påtvunget” enkelte samfunn på bekostning av deres tradisjonelle verdier. Konflikter har oppstått mellom etablerte verdier og misjonærenes medbrakte verdier.

Enkelte misjonærer har utvist stor grad av rasisme og nedlatende syn på misjonslandenes verdier. Noen misjonærer har drevet med den reneste diskrimieringen og apartheid-liknende syn. Det har lyst (strålet ut) hvit overlegenhet / overmakt fra dem, og de har sett ned på eventuelle lokale (fargede) kristenledere og samarbeidspartnere.

Som et indirekte resultat/konsekvens av pinsekarismatisk forkynnelse/misjon og menigheter i Afrika har svært negative bieffekter oppstått nå i de senere år: Barn utstøtes pga. de anklages for hekseri. Det er forbud mot homofile i enkelte land, men enkelte steder er det og fare for angrep, forfølgelse og drap på homofile. Demoner, demonbesettelse og demonutdrivelser finner også sted. Mottakeligheten for religiøs påvirkning er stor i Afrika, men hvor også negative effekter kan oppstå.

Enn så lenge har jeg ikke laget en egen inndeling for å omtale Kristent Nettverk / Kristent Fellesskap. Også dette nettverket kunne ha vært verdt litt flere ord enn pr. dags dato her i bloggen. Jeg har skrevet litt om fellesskapet eller nettverket i artikkelen “De “frafalne” og “brente” kristne”. Min hovedkritikk er skepsisen rundt: Alle kristne må finne sin plass i en menighet og underordne seg et et lederskap. Denne underordningstanken liker jeg heller dårlig. Også lite rom for likestilling.

Enkelte oppfatter nok kristendommen som en “pekefingerreligion”. Denne opplevelsen kan jeg godt forstå. Enkelte kristne er svært kjappe til å dømme og å sette andre i bås.

Jeg er skeptisk til “Mindfulness” i kristen regi. Det er litt for mye fra New Age i teknikkene. Jeg har vel heller ikke sansen for yoga, og poenget med retreat i kristen regi forstå jeg overhodet ikke hensikten med.

Engleskolen: Som kristen tror jeg på engler og åndsmakter/åndskamp, men jeg kan ikke støtte opp rundt det Soulspring driver med. (Soulspring = Den tidligere engleskolen, drives av Prinsesse Märtha Louise og Elisabeth Nordeng). Deres sterke fokus på engler, kommunikasjonen med de døde og å gjøre dette til et kommersielt levebrød er tvilsomt i samsvar med den kristne tro. Nå er vel engleskolen tilnærmet historie.

Sjaman i kirka: Märtha Louise fortsetter med sitt “tullball”. Jeg gjentar noe av det jeg har skrevet i artikkelen “Julekonserter i kirkene“:

“Kirke i Stavanger – St. Petri kirke – vil slippe til en sjaman i kirka, i tospann med eks-kongelig prinsesse Märtha Louise. Den amerikanske sjamanen går visstnok under tittelen Shaman Durek, og er tydeligvis eks-kongelig høyhet sin arvtaker nå når hennes engleskole utgår.”

Og: “Jeg kan svært godt forstå dem som er skeptiske til et slikt arrangement og en slik bruk av et kirkelokale. Selv har jeg absolutt ikke sansen for dette som har blitt annonsert.”

Og som avslutning av dette temaet for denne gang: “Nei, dette er skuffende av folkekirken. En slik avgudsdyrkelse og et slikt arrangement som dette har INGENTING i en kirke å gjøre. Misbruken av sin tidligere kongelige status er også en tvilsomme side med hele saken.”

Oppdatering, mai 2019: Biskopen – Anne Lise Ådnøy – tok i siste liten “til vettet”, og hun satte ned foten og stengte kirka for prinsesse Märtha Louise og sjamanen Durek Verrett og hans show. Takk og pris at “enden på visa” ble slik.

Koranen og kirka: Bare så det er sagt har jeg heller ingen sans for dem som i enkelte anledninger vil dra Koranen inn i kirka. Religionsdialog kan være en fin ting, men jeg synes likevel ikke muslimenes hellige bok har noe i en kirke å gjøre.

ENKELTE begravelsesbyråer og deres praksis: Utnytter sørgende på det groveste, skor seg på andres ulykke, tenker alt for mye på egen profitt, tar seg til rettes, alt for høyt prisnivå, overselger og tilbyr mange unødvendige tilleggsprodukter. Deres ekstremt kommersielle fokus ødelegger til tider verdigheten rundt en begravelse, for stort business- og salgsfokus. Noen begravelsesbyråer minner mest om utkrøpne parasitter og blodsugere. Det innholdsmessige kan også kritiseres i enkelte tilfeller, hvor det som presenteres er alt annet enn kristent i sin form og heller mer går i retningen av New Age og andre uønskede tilnærminger.

Noe fornuftig kunne nok ha vært sagt her om Martin Luther, reformasjonens “far”. Hans kamp for å avskaffe avlatshandelen og kritikken mot datidens pavemakt var nok høyst berettiget. Det er også fint og flott at han var en av bidragsyterne til at Bibelen og forkynnelsen ble oversatt til folkespråk. Imidlertid hadde han også en del kritikkverdige sider, f. eks. hans hat mot jøder (antisemittisme), hekser, bønder og funksjonshemmede.

Hvis ikke annet fører fram velger enkelte kristne å framsette tvilsomme konspirasjonsteorier. Alle virkemidler tas i bruk i kampen for å oppnå noe Sharia-liknende, men med kristent fortegn. Forhåpentligvis er gruppen med “sprø kristne” for liten til i noen stor grad få lov til å prege vår politikk.

Språkbruken i kristne sammenhenger er et kapittel for seg selv. Bruk av Kanaans språk, kristenspråk og internsjargong. Terminologien og språket/kommunikasjonen er ganske så fremmed og uforståelig for dem som ikke er indoktrinert av miljøet over lang tid.

Troende er dumme: Forskning viser at troende/religiøse mennesker i gjennomsnitt er mindre intelligente enn ikke-troende/ateister. Troende tenker ikke så mye selv, da de drives av instinkter og lar seg ukritisk lede. Muligens er det også en egen mennesketype som i hovedsak havner inn i religiøs virksomhet.

Alt det rare og ekstreme som finner sted i Guds og kristendommens navn er ødeleggende for alle med en “normal” tro (kristentro). Mye av det tvilsomme som skjer gagner ikke Bibelens sak, og man oppnår kun at mange sekulære/ikke-troende får et rart og skeptisk syn på kristen trosutøvelse. Kristne får et dårlig og tvilsomt rykte pga. de få som ødelegger for de mange troende. Av og til kan menigheten virke mer nedbrytende enn oppbyggende, og i enkelte tilfeller er det bare sunt med en splittelse i stedet for å stå sammen i en tvilsomme og nedbrytende åndelig enhet.

Ytrings- og religionsfriheten og vår kristne arv (jf. Grunnloven m. m.) er sentrale verdier/verdigrunnlag i Norge, men det er da måter på hvordan dette blir utnyttet av enkelte. At enkelte ekstremkristne også fort inntar offerrollen og påberoper seg forfølgelse for berettiget kritikk har jeg heller liten sans for.

Arbeidsplass og arbeidstaker i kristelig virksomhet: Selv må jeg bare innrømme at jeg er ekstremt glad for at jeg ikke jobber i kristelig eller kirkelig virksomhet. I en del tilfeller er forventningene slike steder helt hinsides. Først skal man jobbe mot lønn innenfor vanlig arbeidstid, og så forventes det enkelte av disse plassene at man i tillegg stiller opp som frivillig og som deltaker på fritiden (“gratis overtidsjobbing”).

En annen side ved slike jobber er den åndelige dimensjonen, der det forventes ditt og datt da enkelte hevder at Gud har talt til dem om at slik skal det være. Mange mener mye om hvordan den kristelige jobben skal utføres, og det er slettes ikke uvanlig at man har noen formeninger og den ansattes privatliv i tillegg. Ikke rart at enkelte blir helt utbrente i slike sammenhenger.

Mye galskap har funnet sted i kristendommens navn, hvor blant annet følgende kan nevnes:

  • Den voldelige kristningen av Norge på slutten av vikingtiden.
  • Voldelige korstog i middelalderen mot ikke-kristne land og landområder er det liten grunn til å være stolt av sett med dagens briller.
  • Personer som ble lyst i bann i kirka i tidligere tider.
  • Enkelte personer har i tidligere tider blitt nektet konfirmasjon og nattverd.
  • Diverse former for overgrep og maktmisbruk på misjonsmarka.
  • Dagens maktmisbruk og hersketeknikker i enkelte menigheter.

Bekymringsfulle “tegn” i tiden:

  • Det er en generell åndelig taushet blant folk flest. Lite snakk om tro i det offentlige rom.
  • Samtidig er det en liten gruppe med høyrøstede kristne som forfekter sitt syn i offentligheten. De framstår som om de har monopol på sannheten, selv om det de presenterer ofte er en usunn/uønsket teologi. Eksempel: TV Visjon Norge.
  • Den marginale gruppa med høyrøstede kristne representerer ikke oss kristne flest.
  • Mange sliter med å kalle seg kristne da de ikke lever opp til idealene til de “superkristne”.
  • Populisme, nasjonalisme og polarisering får fotfeste blant kristne.
  • Kunnskapsløsheten blant folk flest rundt tro og religion kan se ut for å være sterkt voksende.

Inspirasjonskilde til lista ovenfor: Bergens Tidende debatt: Skaper større avstand mellom folk og kirke (Helge Simonnes)

Andre artikler i samme sjanger som denne artikkelen er tilgjengelig i kategori protest kristendom her i bloggen.

Se artikkelen “Min tro” for å finne litt tanker rundt hva jeg oppfatter som den rette tro og trosutøvelse.


Tilbake til toppen.


Lenker

Lenker til noen utvalgte artikler fra kategoriarkivet protest kristendom her i min blogg, blogg.brr.no:

“Protest mot enkelte former for kristendom”. Enda flere artikler er tilgjengelig i kategoriarkivet protest kristendom.

Noen nye artikler våren 2017-juni 2019 innenfor protest kristendom:


Tilbake til toppen.


 




Dårlig standard og service på norske hoteller

Et hotellrom med lavere standard.

Med fare for å generalisere da jeg i hovedsak kun har testet ut et mindre utvalg av overnattingsplasser i forbindelse med reise / ferie på Vestlandet og Sør-Vestlandet:

En del norske hoteller holder for lav kvalitet og standard i forhold til sitt prisnivå samt betegnelsen “hotell” (og fjordhotell / høyfjellshotell). I stedet for å kalle seg hotell burde de ha brukt andre betegnelser slik som gjestgiveri, motell, B & B eller tilsvarende.

Ofte må man betale ca. kr 2.000,- +/- for et standard dobbeltrom på et norsk hotell. Til denne prisen forventer jeg at rommet og hotellet for øvrig holder en standard minst den man har hjemme til hverdags. Helt ideelt bør en hotellovernatting gi det lille ekstra, en liten følelse av luksus.

Å betale såpass mye for et rom bør gi litt valuta for pengene. Hotellet bør kunne tilby god mat, god service, fine rom med bra standard og at hotellet i sin helhet framstår som moderne, oppdatert og godt vedlikeholdt. Det bør også være rolige forhold på hotellet uten for mye støy fra andre gjester eller utesteder på / rundt hotellet. Gratis Wi-Fi til sine kunder er også et “must” nå i den moderne tid.

Nå er jeg ikke all verdens bereiste i utlandet, men noen turer har det nå blitt i de senere år (jf. mitt bildegalleriet, kategori ferie). Så langt har jeg / vi vært heldige med alle hoteller vi har vært på i utlandet. I Norge derimot har det vært mer ymse, spesielt på lokale hoteller uten kjedetilknytning.

Noen hoteller har hatt en lav standard på områder slik som:

Bad: Trange, nedslitte og dårlige bad, hvor f. eks. toalettet ikke virker helt skikkelig (sildrer vann hele tiden eller trekker ikke skikkelig ned) eller dusjslangen lekker. Er også lei av gamle og slitte badekar som også kan bli benyttet som dusj, men hvor forheng osv. er dårlig / fraværende slik at hele badet blir vått. Det er rene gymnastikkøvelsen å klare å få brukt slike badekar på en fornuftig måte som dusj. Det er også en fordel av vasken er noenlunde hel og at flisene ikke er for mye knuste.

TV: Gamle CRT TV-apparater (tykk-TV-apparater) som er utslitte. Dårlig bilde, få TV-kanaler, striper, mangler batterier i fjernkontroll osv.

Inventar hotellrom: Flekkete vegg-til-vegg – tepper av typen som var moderne på 1980-tallet. Ofte er også sengetøy og håndklær slitte på slike hoteller. I tillegg er gjerne både innredningen, vegger og interiør både slitt og i farger som slettes ikke er moderne lengre. Enkelte hoteller har også utslitte og dårlige senger, noe som slettes ikke er akseptabelt.

Mat: Maten er også verdt et punkt. Ofte er frokost inkludert i hotellovernatting, men også her er det svært variabel standard. Har opplevd brød som slettes ikke var ferskt og hvor utvalget i pålegg var svært dårlig. Enkelte hoteller er heller ikke flinke til å fylle på etter hvert som det blir tomt for brød, pålegg eller drikke (juice, kaffe, melk, te).

Service: Hotellbetjeningen bør også yte normalt god service. Også på dette området har jeg opplevd avvik. Hoteller hvor det nesten virker som om gjester er til bry er ingen kjekk opplevelse.

Enkelte kunder er mer verdifulle enn andre: Hotellene står ofte på pinne for konferansegjester og busslaster med reisefølger fra inn- og utland. Som en mindre hotellkunde føler jeg meg av og til oversett og verdsatt som kunde. Enkeltkunder kan virke som om de er mer til bry enn glede for enkelte hoteller.

Service som ikke er verdt tips: Jeg liker heller ikke dette at hoteller under betaling legger opp til muligheter for tipsing / tips. Med de høye prisene som holdes her i Norge samt at man sjelden får ekstra god service blir det lite tips å hente fra meg.

Hva er poenget med minibar og porno: Registrer at tilnærmet alle hoteller “med respekt for seg selv” har minibar på rommet med blodpriser på produktene og snuskekanaler / filmer på TV. Jeg klarer ikke helt å forstå poenget med noen av disse delene. Tilbudene blir ikke benyttet fra min del.

Så langt har jeg best erfaringer med hoteller som er knyttet til en av de store kjente kjedene. Spesielt på mindre lokale hoteller uten kjedetilknytning er det mye rart.

Hotellene har nesten blitt som bankene når det gjelder service. Det virker nesten som om de ikke ønsker direkte kontakt med mennesker (alt skal helst skje upersonlig via teknologi). Hvis man ringer et hotell med ønsker om å bestille overnatting (eller å få priser) er det ikke uvanlig at man blir avvist og henvist til å gjøre bestillingen eller bookingen via nettet (nettside eller e-post). Å forstå seg på booking-løsningene på nett er ikke alltid rett fram, da en del av dem ikke er helt intuitive samt har en del svakheter og begrensninger. Personlig kundeservice, hva er vel det?

Å få et hotell til å gå rundt rent økonomisk kan nok være en utfordring enkelte steder i høykostlandet Norge. Det koster nok skjorta å følge med i utviklingen og hele tiden fornye seg. Imidlertid kommer hotellene inn i en ond sirkel hvis de bare forfaller uten å gjøre noe med prisnivået sitt. Jeg begynner i hvert fall å bli lei av å bruke mine hardt oppsparte midler på shabby hoteller som ikke holder akseptabel standard til å kunne kalle seg hotell!

Norske hoteller sommeren 2018: Jeg sitter igjen med cirka samme inntrykk etter nok en Norgesferie på Vestlandet og Sørvest-landet av Norge. Spesielt mindre frittstående hoteller som ikke tilhører en kjent kjede kan være så som så. De prøver nok så godt de kan, men de klarer verken å levere høy nok kvalitet på rommene, ikke god nok service, for dårlig mat og ikke lave nok priser som står i samsvar med den middelmådige standarden.

I mange sammenhenger er jeg skeptisk til kjeder, men når det gjelder hoteller foretrekker jeg å ta inn på hoteller som tilhører noen av de større kjedene. Da vet man sånt ca. hva man får for pengene pga. standardiseringen og ensrettingen.




Gudstjenestereformen

Kirkeillustrasjon

I Den norske kirke har det i senere år vært en del snakk om gudstjenestereformen, eller ny gudstjenesteordning som det også kalles. Startskuddet gikk 1. søndag i advent 2011 etter ca. 7-8 års utredningsarbeid (påbegynt i 2003).

Er det noen stor grunn til å rope hurra for reformen? Selv heller jeg mot svaret nei. Endringene er for små og kosmetiske etter mitt syn til å ha noen som helst stor betydning. Strengt tatt er det bare litt endringer i liturgier og uttrykksformer. Mer av det samme i en litt ny innpakning. Jeg tror neppe reformen vil føre til at særlig mange nye blir “frelst” eller finner veien til kirka.

Mye tid og ressurser har blitt brukt på å utarbeide reformen. Står virkelig resultatet i forhold til innsatsen? For meg virker det som om mye tid, penger og ressurser har kokt bort i unødvendig byråkrati, demokrati og omstendelige beslutningsprosesser. De reelle forbedringene og endringene er minimale. Muligens er hele gudstjenestereformen meningsløs?

Alle som kommer til Gudstjeneste ønsker å bli inkludert og sett, få en positiv opplevelse og i en viss grad forstå det som skjer (gjenkjennelse). Dessuten oppnås et møte med det hellige i form av den treenige Gud.

Faste kirkegjengere har sine forventninger, og det samme er tilfellet for tilfeldig besøkende (deltakere i seremonier slik som dåp, konfirmasjon, bryllup, begravelse og/eller julegudstjeneste, men som ellers ikke går fast i kirke). En fornuftig grensegang mellom for mye fornyelse og for mye tradisjon er ikke lett å få til. For mye valgfrihet og endringer kan gjøre enkelte usikre på hva som skjer nå. Alle kan ikke gjøres 100 % til lags.

Reformen legger opp til lokale variasjoner og valg, men disse må godkjennes av biskopen eller biskopens folk. Ifølge informasjon på kirkas nettside i 2011 gjelder følgende: “Menighetsrådet skal utarbeide en lokal grunnordning for gudstjenestelivet i soknet, i samarbeid med prest, kirkemusiker, andre ansatte og frivillige i menigheten.” Så kommer det et viktig moment: Planen som blir utarbeidet må godkjennes av biskopen.  Ledelsen i kirka stoler altså ikke på at de lokale organene gjør en god nok jobb og må sjekke og overprøve lokale vedtak.

Det snakkes om muligheter for lokale variasjoner, men samtidig er gjenkjennelse viktig. Det finnes diverse ulike musikkstiler og liturgiske valg som kan foretas, men da det er viktig å skape gjenkjennelse setter dette begrensninger for hvor frie valgene i praksis blir. Den lokale menighet kan også i sin lokale plan velge å legge seg på en tradisjonell linje slik at endringene i praksis blir små fra det som har vært vanlig fram til nå.

I reformen legges det vekt på det estetiske, f. eks. i form av bilder, drama og liturgisk dans. Mange menigheter har allerede tatt i bruk slike virkemidler, så jeg klarer ikke helt å forstå hva som er så nytt og revolusjonerende med dette punktet.

Dåpsliturgien skal visstnok også være ny, men jeg har ikke klarte å merke de helt store forbedringene på Gudstjenester med dåp som jeg har vært på. Litt kosmetiske endringer i ordvalg her og der samt rekkefølge, men nok en gang ikke en revolusjon i mine øyne.

Nå er ordet høymesse ut mens det nye begrepet er hovedgudstjeneste. Dette er også flisespikkeri i mine øyne. Hva gudstjenesten heter er vel mindre viktig. Navnet sier ikke noe om kvaliteten på eller hvordan gudstjenesten i praksis oppleves.

Låner tittelen fra kirkens trosopplæringsreform: “Størst av alt er kjærligheten”.

 

I gudstjenestereformen er fokus naturligvis rettet mot gudstjenestene. Gudstjenestene er for enkelte bare en seremoniell, liturgisk og upersonlig aktivitet på søndager. Ikke alle er så veldig opptatt av eller bryr seg om gudstjenestene. Andre aktiviteter og arenaer der den enkelte kommer mer i fokus enn på de monotone (og kjedelige) gudstjenestene er vel så viktig for mange.

Kirka er mye mer enn bare gudstjenestene som reformen er opptatt av. Mye skjer i kirkelig sammenheng rundt i Norges land på andre arenaer enn på gudstjenestene. F. eks. driver mange menigheter med: Barnearbeid, barnelag, ungdomsarbeid, konfirmantarbeid, trosopplæring, diakoni, menighetsmøter, arbeid blant innvandrere, aktiviteter for psykisk utviklingshemmede m. m.

Reformen legger opp til større involvering av menigheten og frivillige. Flere skal ta medansvar for feiringen av gudstjeneste. I mange kirker rundt forbi har dette blitt praktisert i lange tider. I andre menigheter er det vanskelig å finne nok frivillige som vil hjelpe til. Det er ikke slik at de frivillige alltid står i kø for å få slippe til.

I planer høres det så lett ut. Engasjer frivillige og få økt engasjement. Dette er neppe så lett i virkeligheten. Det kan være vanskelig å få frivillige til å stille opp og noen må følge opp de frivillige. Å skaffe og organisere nok frivillige vil ta en god del tid for de ansatte, og man kan også risikere at de frivillige blir “utbrente” etter en stund.

Det har blitt utarbeidet en del nye liturgier, og det har blitt foretatt en del flyttinger av messeledd. I etterkant av reformen har det blitt foretatt litt opprydding og innstramninger, slik at den liturgiske fleksibiliteten har blitt noe innskrenket i forhold til tidspunktet da reformen ble innført.

En ulempe med reformen er muligheten for lokale forskjeller. Ulike menigheter og menighetsråd har gjort hver sine vurderinger rundt hvilken liturgi de skal benytte seg av. En Gudstjeneste forløper noe forskjellig fra menighet til menighet. Gjenkjennelsesverdien for dem som tar turen til en annen menighet enn sin faste har blitt noe redusert i forhold til tiden før reformen.

Menighetsrådene rundt forbi har vedtatt sin liturgiske ordning. Etter gjennomført prøveperiode er de låst til å følge det vedtaket de har gjort. Det er ikke lov til å veksle og å plukke litt her og der. For et meningsløst rigid system.

Personlig synes jeg at enkelte liturgier og ledd er vel omstendelige og langtekkelige. Det går for lang tid før man kommer til poenget. F. eks. er det lange innledninger til både dåp og nattverd. Rent generelt ser jeg heller ikke gleden og nytten av messing og mange faste gjentakende ledd i Gudstjenesten. Sitting og ståing, veksling mellom liturg og menighetens svar, faste ramser som fremsies: Alt i alt gir kirkeliturgien meg lite.

En bivirkning av reformen er ny salmebok. Det var nok på tide å få oppdatert salmeboka, men det begynner å virke litt gammeldags med salmebøker på papir. Forlaget som har ansvaret for dagens salmebok har dessuten fått en del kritikk for sine rigide rettigheter til materiellet og bruken av det. Imidlertid holdes det fortsatt fast på i mange kirker at pipeorgelet (kirkeorgelet) skal være kirkas hovedinstrument, grøss og gru!

Etter innføring av reformen har det blitt foretatt noe opprydding og innstramminger. Det har blitt foretatt noen innskrenkninger i valgmulighetene, spesielt på det liturgisk-musikalske området. Fleksibilitet og lokalt særpreg har gått på bekostning av “gjenkjenneligheten”.

En god del menigheter sliter med dårlig oppslutning på gudstjenestene, på tross av gjennomført gudstjenestereform. Gammeldagse og tradisjonelle gudstjenester “selger ikke”. Folk vil ha noe annet, noe mer moderne og med rom for noe mer variasjon.

Kirken fremstår som en klubb aller helst for dem som er født og oppvokst der, preget av kodespråk og hemmelige tegn.

Kilde: Arne Berggren (spaltist) i innlegget “Liten vits å bli kristen?”, Verdidebatt.no/Vårt Land.

 

I faget markedsføring er det viktig å avdekke eller eventuelt skape et behov, som igjen blir prøvd dekket av et passende produkt. Her har kirka noe å lære med å tilby “kundene” (menighetsmedlemmene) i sine menigheter et produkt de ønsker. Uttrykksformer kan endres uten å gå på kompromiss med budskapet.

Kirka skal være en levende og åpen folkekirke som lar folk få se Jesus og som ellers forkynner Guds og Bibelens ord. Kirka skal møte mennesker og deres behov. PS! Når jeg her bruker begrepene levende folkekirke og åpen folkekirke tenker jeg IKKE på de to polariserte nettverkene som kjempet for hver sine kandidater under kirkevalget 2015, hvor levende folkekirke var imot homofile mens åpen folkekirke var positive til de homofile/homofil-vennlige kandidatene til valget.

Ifølge Wikipedia betyr reform noe slikt som: “Forandring til det bedre” eller “Forme på ny”. Er Gudstjenestereformen en forbedring til det bedre? Tja. Jeg tviler litt. Etter mitt syn er det “mye skrik og lite ull”. Det er noen kosmetiske endringer her og der, men jeg vil heller kalle det for tilpasninger til gjeldende praksis rundt forbi i stedet for å kalle det en dyptgripende reform. Alt i alt er det mer av det samme i en litt ny innpakning!

Lenker:




Mine første erfaringer med iPad

Apple logo fra www.funny-potato.com

Jeg har tidligere skrevet en artikkel her i bloggen med tittelen: “Skeptisk til Apple generelt og iPad spesielt”. Etter at denne artikkelen ble skrevet har jeg (dessverre) bitt i det sure eplet og faktisk fått en iPad (type: Apple iPad 2 Wi-Fi 32 GB sort) i hus. Høsten 2014 har dette nettbrettet i tillegg fått selskap av et iPad Air 2 64 GB nettbrett.

Jeg hadde egentlig tenkt å holde meg borte fra Apple og iPad en god stund til. Beklageligvis har jo eplefenomenet blitt såpass utbredt at jeg fant det vanskelig for meg som tidligere IKT rådgiver å kunne stå imot og overse det noe særlig lengre. Å grave seg ned i sanden som en struts og vente på at Apple-fenomenet skal gå over er neppe særlig realistisk eller konstruktivt.

Sannheten er den at etter å ha brukt iPad en stund har jeg ikke blitt helt hektet eller “frelst” på løsningen. Nedenfor følger en hel liste over ting jeg ikke liker med brettet!

Min kritikkliste:

  • Mye “dill” første gang for å komme i gang med å bruke brettet. Man må opprette Apple-ID, legge inn iTunes på PC og koble opp brettet mot iTunes på PC via USB kabel.
  • Måtte Google hvordan jeg skulle slå av brettet. Hvordan kunne jeg vite at jeg måtte holde inne av/på-knappen helt til valget slå av kommer til syne på skjermen?
  • Liker ikke programmet iTunes i det hele tatt. Hvorfor skal jeg måtte forholde meg til et såpass rotete og dårlig program for å kunne ta en iPad i bruk? Hensikten er vel å lokke meg til å foreta handel der inne? I stedet for iTunes benytter jeg meg en del av programmet iTools.
  • Merker at skjermen er mindre enn på Androidbrettene jeg før har prøvd.
  • Ingen nevneverdig bedre ytelse på iPad i forhold til det har opplevd med mine to Android nettbrett.
  • Har også opplevd noe ustabilitet. Har måttet fjerne og installere på nytt enkelte programmer (apps) som plutselig sluttet å fungere og som heller ikke kom på bedre tanker etter omstart av brettet.
  • Hvorfor har brettet en fysisk hjemknapp? Liker bedre Android sin løsning med at dette er et valg på selve touchskjermen.
  • Språkmessig en god suppe av blanding mellom norsk og engelsk, spesielt inne i App Store.
  • En god del applikasjoner er tilpasset til iPhone og ikke til iPad. Resultatet blir et lite bilde på skjermen eller et innzoomet og hakkete bilde.
  • Har også installert og fjernet en del apps som slettes ikke var noe å samle på. Selv om Apple er ganske strenge på hva som slipper til i deres App Store betyr dette ikke nødvendigvis høy kvalitet på programmene.
  • De fysiske knappene på brettet (utenom hjem) er direkte ekle. Billig utstikkende plassjuggel. De stygge knappene trekker ned helhetsinntrykket av designet.
  • Savner utganger til vanlig USB og HDMI uten dyre overganger og/eller utstyr for dokking.
  • Har ikke kjøpt noe omslag eller veske til brettet ennå. Uten å ha noe slikt rundt brettet synes jeg kantene på brettet er noe “kvasse” og ubehagelige.
  • Safari nettleser er etter mitt syn søppel. (Har i stedet installert Dolphin nettleser som jeg også bruker på Android.)
  • Hvorfor må jeg fra f. eks. Safari veksle over til Innstillinger for å få gjort konfigurasjon som har med Safari å gjøre? Jeg finner det mye mer logisk å gjøre nødvendige innstillinger inni selve programmet i stedet for å måtte veksle mellom nettleseren og innstillingene som er et eget program.
  • Apple sin App Store for iPad er meget kommersiell. Nesten ingenting brukbart er gratis. Stort sett koster alt noen kroner. Hvis jeg skal kjøpe alt jeg ønsker meg blir jeg raka fant! Blir også irritert når apps merket som “free” viser seg kun å være en liten demo. Er utskjemt fra Android der det finnes mye mer gratis innhold som faktisk er brukbart!
  • Så langt har jeg ikke funnet noen enkel, grei og gratis løsning for å få til en enkel utveksling av filer mellom min iPad og et SMB delt område på min Windows PC. (Vet det finnes noen filbehandlere som koster noen kroner og som skal kunne jobbe mot delte områder, men jeg er IKKE villig til å betale for en slik banal ting!)
  • Ved oppakking la jeg merke til at det stod at brettet var “Designed by Apple in California“. Designet i USA ja, men all innmat, deksel, skjerm osv. er produsert i Asia, sannsynligvis på de samme fabrikkene som lager f. eks. Android nettbrett. Utenom design (utseende) og OS er ikke mye laget av Apple selv.
  • Manglende støtte for Adobe Flash er irriterende da mange nettsider ennå bruker Flash. (Min værstasjon er f. eks. medlem av The Weather Underground nettverket, hvor de ennå benytter seg av diverse Flash til presentasjon av værdata.)
  • Savner en mer direkte tilgang på brettets filsystem (filbehandling) enn det iOS 5 legger opp til.
  • Er skeptisk til Apple og personvern. Antar Apple registrerer mye informasjon om meg og bruken av nettbrettet, hva slags apps jeg installerer, hvor jeg befinner meg osv. Slike opplysninger kan lett misbrukes i markedsføringssammenheng. (Men på dette området er vel neppe Google med Android bedre!)
  • I tillegg har jeg nevnt ganske mange ankepunkter i min tidligere artikkel “Skeptisk til Apple generelt og iPad spesielt”.

iPad startet nettbrettkarusellen og selger bra pga. design, image og eplelogoen. Apple som produsent er også meget gode på markedsføring og minner mye om karismatiske menigheters måter å kommunisere på. Likevel finner jeg Apple sitt nettbrett ganske så oppskrytt og overhypet i forhold til andre nettbrett som er på markedet. Det gjør absolutt jobben, men jeg synes ikke at det er milevis bedre enn konkurrentene. Alt som kommer fra epleprodusenten er ikke nødvendigvis perfekt og av gull.

Oppdatering:

Det som gjør iPad interessant for meg er tilgjengeligheten på gode “Apps”. Må etter å ha brukt brettet en stund innrømme at det er bedre tilgang på norske / norsktilpassede applikasjoner på iPad enn tilfellet er til Android nettbrett.

F. eks. har min bankforbindelse lansert Fokus Brettbank. Til Android må man ta til takke med en enklere app som egentlig er beregnet på mobiltelefoner og som ikke utnytter brettmulighetene fullt ut. Likeså er Facebook applikasjonen og Altibox applikasjonen på iPad bedre (mer stabile og flere funksjoner) enn tilsvarende applikasjoner på Android. Og på iPad har jeg støtte for TV 2 Sumo underholdning, noe som ikke er tilfelle på Android pr. dags dato.

Når det gjelder vanlig websurfing er det for meg hipp som happ om jeg bruker iPad eller et Android nettbrett. Bruker uansett Dolphin Browser som nettleser på begge plattformer, og denne nettleser fungerer like bra begge steder.

Har nylig fått et nytt ankepunkt mot iPad: På uforståelig vis klarte jeg virkelig å rote til brettet. Plutselig var det ikke mulig å starte de fleste installerte apper. Omstart og vanlige triks hjalp ikke. Faktisk løste heller ikke “Nullstill alle innstillinger” problemet. Måtte til med valget “Slett alt innhold og alle innstillinger” for å få kontroll med brettet. Så helt idiotsikkert er ikke iPad og IOS.




Uønskede bankkunder?

Penger

Fra vår tidligere hovedbank mens vi bodde i Egersund (Fokus Bank, nå under navnet Danske bank) fikk vi i sin tid en lite hyggelig henvendelse. Det ble gitt beskjed om at vi ikke var aktive nok kunder i deres målestokk. Pga. vi ikke var aktive nok skulle vi bli “straffet” med 0,75 % høyere rentesats på boliglånet enn det andre kunder fikk, noe som ved kjapp hoderegning viste seg å utgjøre ca. kr 10.000,- på årsbasis. I banken hadde vi der og da huslån, betalingskort, litt aksjefond samt diverse kontoer inkludert lønnskonto.

Banken skrev: “Hvis dere velger å fortsette som i dag, vil vi etter hvert sette opp boliglånsrenten til X % nominelt. Dette er renten som vi for tiden tilbyr kunder som ikke bruker oss aktivt.”

Hva vi må gjøre for å bli “aktiv nok” i det daglige? Joda, ifølge banken må vi bruke deres betalingskort aktivt samt betale regninger via dem. Hvor grensen går for at man er “aktiv nok” etter bankens målestokk vites ikke.

Makan på frekkhetens og griskhetens nådegave! Vi var etter eget syn helt greie kunder for banken. Vi hadde boliglån hos dem samt noen brukskontoer. Likevel var vi ikke “aktive nok” for banken selv om vi brukte dem som vår hovedbank og aldri misligholdt vårt kundeforhold. Vi ringte dem heller ikke ned “dem i Trondheim” etter at de la ned sin lokale filial i Egersund.

Stønn! For en kundebehandling! Banken ville visstnok ha sine kunder bastet og bundet på armer og bein samt presse dem til å handle og sløse med pengene for at de skulle bli fornøyde. Deres første bud lød nok at “Du skal ikke ha andre banker enn oss” mens andre bud sannsynligvis var “la kundenes penger får bein til å gå på”. Profitt betyr alt, mens dette å gi kundene profesjonell økonomisk veiledning har gått ut på dato.

Den eneste aktøren som tjener på slike tiltak er banken selv. Resultatet de ville oppnå var ganske sikkert et høyere tall (resultat) på bunnlinja for å blidgjøre sine aksjonærer!

Oppdatering: Etter at jeg skrev denne artikkelen var jeg i kontakt med en kunderådgiver og fikk bekreftet at jeg skulle få de “riktige” betingelsene (samme rente som andre “aktive” kunder). Imidlertid ble jeg aldri klok på hvor de satte skillet mellom ”passiv” og ”aktiv” kunde i det daglige. Om det var antall kontotransaksjoner, antall betalte regninger i nettbanken, størrelsen på lønnsinnbetalingen til konto, antall ganger betalingskortet ble brukt i løpet av en måned, beløpsstørrelse inn/ut eller andre kriterier vites ikke.

Oppdatering: Etter denne artikkelen ble skrevet har jeg skiftet hovedbankforbindelse. Jeg/vi er nå kunder hos Sparebanken Vest, en bank som er representert med lokal filial ikke så all verdens langt fra der vi nå bor. Fra Flatraket og inn til bankens filialkontor i Måløy er det ca. 16 km. Denne banken har fra våren 2014 og fram til nå oppført seg fint mot oss som kunder.

Lenker:




Skeptisk til Apple generelt og iPad spesielt

Apple logo fra www.funny-potato.com

Tidligere hadde jeg følgende oppslag på min kontordør på jobb: Vennligst respekter følgende: Dette er og skal for framtiden være et iPad-fritt / Apple-fritt område!

Selv er jeg en stor skeptiker når det gjelder Apple som leverandør.

Jeg hadde tenkt i lange tider framover å styre klar av hele epleselskapet og Apple-porteføljen (iPod, iPhone, iPad, iMac, iTunes, App Store). Jeg har stor tro på f. eks. nettbrett som konsept, men jeg hadde tenkt å holde meg til nettbrett fra andre selskaper enn Apple. Nettbrett basert på Android skulle være mitt valg.

Nå må jeg imidlertid innrømme at jeg har falt og bitt i det sure eplet. Et nettbrett av typen iPad 2 er anskaffet. Høsten 2014 har dette nettbrettet også fått selskap av et iPad Air 2 nettbrett. Imidlertid har jeg så langt styrt unna iPhone. Selv om disse ”uhellene” med iPad nettbrett har funnet sted er jeg ikke helt frelst på Apple og er ennå skeptiker til visse deler av “religionen” og statussymbolet Apple.

Noen av mine ankepunkter mot Apple er:

  • Apple er et arrogant selskap som ikke tåler kritikk.
  • Låser kundene til seg.
  • De opptrer som et griskt og urimelig moralpoliti. Sensur av programmer og innhold de ikke liker.
  • Apple-menigheten med sin tidligere karismatiske leder (iGod) Steve Jobs tiltaler ikke meg. Steve Jobs døde 5. oktober 2011, så nå spørs det om hvor veien går videre med Tim Cook bak roret. Time will show!
  • Selskapet prøver å markedsføre sine produkter som eksklusive. De holder forholdsvis høye priser og har støtt og stadig leveringsvansker, noe som nok er bevisst politikk for å opprettholde eksklusiviteten.
  • Apple tar lite hensyn til forurensning og de ansattes helse på fabrikkene sine i Kina.
  • Apple som produsent vet å “sno” seg skattemessig. De betaler bare smuler i skatt.
  • Til tider dårlig service hvis problemer med et produkt oppstår.
  • Å ha produkter fra Apple har vel for mange blitt et statussymbol? Det er vel ikke rasjonelle behov som driver kjøpelysten?
  • For å kunne være kul, vise at man følger med i tiden samt tilhører det gode selskap må man nesten kunne skryte på seg å eie diverse Apple-enheter.
  • Til tider minner Apple om en ekstremt karismatisk menighet. Ingen tørr å være kritiske, alle applauderer det ledelsen finner på og ingen tenker selv og Apple kan nesten gjøre hva de vil uten at kundene eller tilhengerskaren reagerer negativt.
  • Umulig å få noen fra Apple sitt norgeskontor i tale via media. All kommunikasjon skal skje fra toppledelsen i USA som ofte ikke besvarer norske medias henvendelser.
  • Det er forståelig at Apple vil beskytte seg og sine produkter, rettigheter og inntjening. Likevel går de noe langt i sin bruk av virkemidler for å sikre dette.

Apple er flinke med å skape ”hype”, lojalitet blant kundene, markedsføring, ”menighetsbygging”, mystikk, skape nyhetens interesse via media, design og å lage brukervennlige produkter.

Noen ankepunkter (kritikk) mot iPad som produkt:

  • Som bruker blir man bastet og bundet opp mot Apple som leverandør. Man må forholde seg til iTunes og App Store. Det er små muligheter for anonymitet og personvern som iPad-bruker.
  • Apple bedriver sensur av innhold og programmer de ikke liker. Ikke alt blir godtatt for levering via Apple Store.
  • Selve iPad maskinvaren virker ganske overpriset. Å betale mange tusenlapper for en masseprodusert skjerm og litt elektronikk som har blitt produsert i et lavkostland slik som Kina blir litt rart. Man betaler nok en god del for designet og merket Apple sitt image.
  • Tilleggsutstyr er også overpriset. For å få bilde fra iPad på et TV som støtter HDMI må man til å kjøpe en dyr overgang / adapter da enheten i vanlig Apple-stil ikke har normale inn- og utganger. Det er også helt idioti å levere en slik enhet uten støtte for USB!
  • Ikke støtte for Adobe Flash som benyttes av mange nettsider.
  • Foreløpig er iPad å anse som en enhet best egnet for personlig bruk hvor brukeren personifiserer enheten til å passe til sine behov. Enhetene støtter ikke mer enn en brukerprofil, noe som gjør dem lite egnet til utlån og til bruk for flere brukere / ulike brukere.
  • En utfordring er innkjøp og distribusjon av programvare/applikasjoner (apper) i en virksomhet som f. eks. en skole. App Store Volume Purchase Program er f. eks. foreløpig ikke tilgjengelig i Norge for bruk i skolesektoren. Mange “løser” dette med å laste ned programvare/applikasjoner til iPad med sin personlige iTunes konto for så å spre det rundt på alle maskinene man måtte ha. Dette er ofte ikke en lovlig framgangsmåte da lisensbetingelser m. m. ofte har sine begrensninger og regler.
  • Foreløpig er nok iPad best egnet til personlig bruk og ikke til bruk i virksomheter. Det er en del utfordringer knyttet opp mot sikkerhet og administrasjon av slike enheter samt tilgjengeligheten av programvare for produktiv bruk. Antivirusprogramvare vil være en selvfølge å benytte seg av.
  • iPad er best egnet til “lettere” bruk som surfing og lesing av kortere artikler. Å skrive lange avhandlinger på en skjerm blir fort noe tungvint og anstrengende.
  • Manglende kompatibilitet mellom iPad og tidligere innkjøpt programvare (Windows programmer) og maskinvare (skrivere, USB-utstyr m. m). I virksomheter kan disse problemene delvis løses ved hjelp av terminalserverløsninger og virtualisering.
  • I jobbsammenheng kom jeg borti følgende problemstilling i forbindelse med installasjon av Citrix Receiver: Sær App Store. Selv om man skal laste ned og installere en gratis app kan man risikere at det kreves fullt kredittkortnummer. Hva er vitsen med dette da appen er gratis? Hvorfor skal Apple ha opplysninger om kundens Visa eller Master Card så lenge som ingen handel skal foretas?
  • iPad og nettbrett spesielt er ennå så lenge litt umodne produkter som har en del begrensninger og barnesykdommer. Muligens litt tidlig å hoppe på karusellen?

Apple iPhone 7 produksjonsforhold

Fikk et innspill fra en på Facebook om at jeg kunne argumentere for å holde meg borte fra Apple på religiøst grunnlag. Fanatikerne til Apple oppfører seg som sterkt religiøse og nylanseringer/ pressekonferanser er jo de rene vekkelsesmøtene. Man kan jo også dra parallell mot kristendommen og si at eplet de har i logoen gir assosiasjoner mot det som ifølge Bibelen skjedde i Edens hage. Å våre kritisk eller spørrende mot Apple sine produkter pleier ofte også provosere menigheten eller leverandørens fanboys som ikke takler kritikk eller kritiske spørsmål mot sin eple-“gud”.

Det er ingen tvil om at Apple leverer gode og brukervennlige produkter med bra design og at de selger bra og har mange tilhengere. Imidlertid er jeg likevel skeptisk til Apple som leverandør pga. momentene nevnt ovenfor. Nettbrett som konsept har nok kommet for å bli. Etter hvert som barnesykdommene blir fjernet vil de nok bli et greit supplement til stasjonære og bærbare datamaskiner. Nettbrettene vil nok spesielt konkurrere ut mini PC-er.

Flere og nye bruksområder vil dukke opp for nettbrettene, og nye programmer og tjenester vil åpne nye muligheter både privat og i jobbsammenheng. Imidlertid håper jeg på at konkurrentene til Apple vil klare å følge med i utviklingen og at de vil være i stand til å levere minst like gode og spennende produkter som iPad. Apple trenger driftige og aggressive konkurrenter for å unngå at Apple og iPad får helt monopol på markedet!

Ellers er iPad ikke et så unikt produkt som enkelte vil ha det til. F. eks. har de i science fiction-seriene/filmene til Star Trek noe som kalles for “PADD” (Personal Access Display Device) som minner svært mye om dagens nettbrett. Selvsagt bare et fantasiprodukt, men likevel en ide som så sitt lys lenge før iPad som først ble lansert i januar 2010.

Apple Pay

Apple er eksperter på sine lukkede løsninger, denne gangen i form av betalingsløsning eller betalingsformidling i konkurranse med nasjonale systemer for slikt (BankAxcept, Vipps osv.). Betalingsløsningen Apple Pay for kontaktløs betaling via mobiltelefon og NFC (Near Field Communication) har blitt lansert her i Norge. Nok en gang en lukket løsning for menigheten, hvor man må ha en Apple iPhone-mobil av nyere modell og årgang for å få bli del av det gode selskap. Det er ikke støtte for f. eks. Android mobiltelefoner. Dessuten hindrer Apple bruk av konkurrende NFC-løsninger via deres enheter.

Apple Pay betyr nok en god brukeropplevelse, men for min del er det helt uaktuelt å kjøpe en iPhone for å kunne ta en slik betalingsløsning i bruk. Måten Apple oppfører seg på kan oppfattes som ganske så konkurransevridende ved at Apple råder full og helt over sin egne lukkede betalingsløsning, og hvor andre aktører blir nektet adgang. Enn så lenge er det forresten få betalingsterminaler som er klargjort for Apple Pay her i Norge.

Verdt å lese: Jan Erik Kjerpeseth (Sparebanken Vest) blogg: Ukeslutt: Apple Pay versus Vipps

 

Oppdatering våren 2011: Har anskaffet og tatt i bruk to stk. Android nettbrett. Senere tatt ut av bruk igjen pga. iPad sitt inntog.

Oppdatering pr. november 2011: Mine to brett av typen Android har nå “fått” selskap av et Apple iPad 2 nettbrett. Eplet var surt og fallet var stort… Jeg får skylde på at innkjøpet ble foretatt i feberrus samt 40-årskrise.

Oppdatering pr. november 2014: Nok et iPad nettbrett i hus. Denne gangen et brett av typen iPad Air 2 Wi-Fi 64 GB.

I jobbsammenheng som IKT-rådgiver må jeg forholde meg en del til både iPad nettbrett og iPhone telefoner. Nettbrettene benyttes blant annet av politikere (papirløs møtebehandling), skole (pedagogiske formål) og innenfor pleie, rehabilitering og omsorg (mobil omsorg). Telefonene fungerer som tjenestetelefoner hvor det ønskes tilgang på jobb-epost m. m. Jeg har vel i praksis måttet begrave min stridsøks mot Apple-produkter. Det nytter ikke å være en struts og begrave hodet. Apple-produkter har kommet for å bli! Imidlertid har jeg i stor grad så langt klart å gå klar av Apple datamaskiner (Mac OS X).

Oppdatering pr. november 2017: Nok en gang tilløp til hysteri i forbindelse med at iPhone X (10) har blitt lansert. Folk går mann over huse for å skaffe seg den nye modellen, og etterspørselen ser ut som vanlig å være større enn tilbudet eller produksjonen. I hvert fall er det slik rett etter lansering. For å få fatt i en telefon må man ut med minimum nærmere kr 12.000,-. Telefonen er på ingen måte verdt den høye prisen, selv og design og teknologi er aldri så interessant. Image, image, image.

Oppdatering 2 pr. november 2017: Jeg har i en periode nå hatt en velfortjent iPad-pause. Jeg har kjøpt inn og tatt i bruk et Android-nettbrett av typen Huawei MediaPad M3 Lite 10. Tenkte det var på tide å gi konseptet Android-nettbrett en ny sjanse. Dessuten spiller et slikt nettbrett bedre på lag med Google Chromecast som jeg allerede besitter enn det iPad gjør. (Nei, jeg vil ikke erstatte Chromecast med Apple TV.)

Siden sist runde har Android på nettbrett blitt betraktelig bedre. Ting flyter bedre, og det er bedre utvalg av apper. Enkelte apper på Android har beklageligvis mindre funksjonalitet og er noe mindre forseggjorte (og ustabile) enn dem på iPad. Android er i hovedsak et operativsystem for mobiltelefoner, og dette bærer enkelte apper noe preg av i og med at oppskalering til nettbrett i enkelte tilfeller ikke fungerer helt optimalt. Dessuten finnes det masse søppel-apper i jungelen hos Google Play. Det er også en god del bra apper å velge blant.

Brettet i seg selv oppleves som kjapt, greit og brukervennlig. Imidlertid er skjermen og skjermoppløsningen på akkurat det nettbrettet jeg kjøpte noe dårligere enn jeg er vant med fra iPad. Alt i alt har jeg uansett fått et ganske greit nettbrett for en billig penge. Jeg får surfet på nettet, brukt sosiale nettverk og har funnet fram til apper for de viktigste områdene ut fra mitt interessefelt. Jeg kan fint få dekket mine “behov” ved hjelp av Android nettbrett uten behov for iOS og Apple iPad.

iOS uskarpt skjermbilde

iOS uskarpt skjermbilde

 

Oppdatering pr. juli 2018: Jeg gir opp, nok en gang! Det er for mange begrensninger og svakheter med Android-nettbrett. Android mobiltelefoner helt ok, men nettbrettene er ikke tipp-topp. Nå blir det et ‘Apple iPad 9.7″ 2018 128GB WiFi Grå’ nettbrett på meg i tillegg til Andorid-brettet.

Oppdatering høsten 2018: Apple sine produkter er uforskammet dyre, og jeg tenker da spesielt på iPhone Xs / iPhone Xs Max. Å betale mellom kroner 12.000,- – kroner 17.000,- for en mobiltelefon. Landeveisrøveri! Prisene er helst uetisk høye etter mitt syn. Har absolutt ingen tro på at telefonene er priset rimelig i henhold til produksjonskostnader og et rimelig avansepåslag. Uansett vil den indre menigheten av Apple-fanatikere uansett støtte opp om og handle inn produktene over en lav sko. Nok en gang blir det nok suksess for Apple sitt image-konsept.

Oppdatering januar 2019: Nå er jeg i gang med utprøving og bruk av Chromebook og Chrome OS! Eplebrettet har nå fått hard konkurranse fra bærbar Chromebook-maskin.

Jeg har som kjent falt for fristelsen med diverse iPad nettbrett. Imidlertid holder jeg fortsatt god avstand de overprisende iPhone mobiltelefonene, da det til mitt formål – jeg er ingen mobiloman – er mer enn godt nok med en billig Kina-mobil.  Jeg har heller ikke falt for fristelsen til å kjøpe datamaskin fra produsenten (f. eks. MacBook Pro) eller andre remedier (Apple TV, Apple Watch osv.).

Les min artikkel her i bloggen som heter “Mine første erfaringer med iPad“.

Lenker:




Kritikk mot norsk presse

TV

Anlov Mathiesen har inne på verdidebatt.no skrevet et innlegg som bærer tittelen: “Grov propaganda for søte Amelie”. Han er i nevnte innlegg ganske kritisk mot norsk presse i forbindelse med Maria Amelie saken. I ingressen / innledningen skriver han:

“Sjelden har vi sett norsk presse mer udisiplinert og mindre selvkritisk enn akkurat nå. Medienes propaganda for Maria Amelie er ren aktivisme, og en skam for journalistfaget.”

Resten av artikkelen samt diskusjonen i kjølvannet av innlegget kan leses på verdidebatt.no. Ifølge Vårt Land vil kun “Fire av ti vil la Maria Amelie bli” selv om mediakjøret for å la henne bli her i Norge har vært massivt. Les også Vårt Land sin artikkel med tittelen: “Mediene tar selvkritikk etter Maria Amelie-saken”.




Ja, jeg er en kritisk kristen!

Kirkeillustrasjon

Jeg anser meg som en kristen slik som jeg har beskrevet i artikkelen “min tro”. Likevel sluker jeg ikke rått alt som skjer i kristendommens navn. Jeg er en kritisk kristen som har skrevet masse bloggartikler om ting jeg reagerer på innenfor kristendommens rammer.

I min gamle blogg (tatt ut av bruk høsten 2010 og tatt “av lufta” våren 2012) som nå er historie skrev jeg en del artikler innenfor kategorien protest kristendom. Ikke alle disse artiklene har blitt publisert på nytt som artikler i denne “nye” bloggen. Imidlertid har jeg nå lagt ut PDF-utgaver av noen av de mest sentrale innleggene.

Sentrale artikler innenfor kategori protest kristendom hentet ut av den gamle bloggen i PDF-format:

  • Menighetskritikk: Jeg er et menneske som liker å tenke selv. Jeg har vansker med å finne meg til rette i snevre menighetsrammer der andre forteller meg hva jeg skal tro og mene.
  • Jesus og lykke: Man får ikke automatisk menneskelig lykke av å bli en kristen! Herlighetsteologi som sier at alle kristne blir lykkelige hvis man tror nok er ikke en kristendom som passer for meg.
  • Hvordan overleve som kristen i usunne menigheter?: Hvordan ta vare på en sunn kristentro i et fellesskap som tapper en for krefter og energi? I menigheten får jeg ikke utfolde meg som et helt menneske. I stedet holder jeg på å kveles i menighetens liv og aktiviter. Hva med det psykososiale miljø og dette å se den den enkelte og vedkommendes verdi som menneske? Hva kan vi gjøre for å få flere med oss i menighetslivet samt beholde dem som allerede går der? Kanskje er det på tide å tenke mer på den enkeltes ve og vel enn å drukne oss selv i aktiviteter og møter?
  • Uten menighet: Selv må jeg si at jeg har mistet troen på menighet og menighetsliv. Mange menigheter mangler takhøyde og er ikke tilstrekkelig opptatt av viktige ting slik som toleranse, overbærenhet, kjærlighet, misjonsfokus og nåde. Jeg passer ikke inn i menighetens trange firkant.
  • Ja til Jesus, nei til menighet!: Ja til Jesus og nei til menigheter som bryter meg ned som kristen.
  • Konservative bedehusmiljøer – Nei takk!: Ja til kristentroen, men nei til regelkristendommen til konservative kristne miljøer!
  • Å være i men ikke av verden: Enkelte kristne tar dette med “å være i men ikke av verden” litt vel bokstavelig. Hele livet blir sentrert rundt menigheten, andre medlemmer i menigheten og menighetens aktiviteter. Det blir lite tid og overskudd til overs til å engasjere seg utenfor menigheten og enkelte er også lite opptatt av hva som skjer på utsiden.
  • Lei av dårlige unnskyldninger!: Jeg er lei av dårlige unnskyldninger angående dette at Norge er i ferd med å bli et sekularisert samfunn. Etter mitt syn er det største problemet oss kristne. Vi isolerer oss i våre menigheter og snakker om hvor vond verden har blitt. I stedet burde vi ha gått ut med evangeliet og hatt menigheter som gir et interessant budskap og tilbud til dem som ikke er kristne.
  • Jeg – en eklektisk kristen?: Ja, jeg er kristen! Imidlertid forbeholder jeg meg retten til selv å tolke og vurdere det jeg leser i Bibelen samt hører av forkynnelse. Jeg ønsker ikke å bli en person som sluker alt rått bare pga. en kjent forkynner sier at slik er det. Lenge leve den kritiske tenkningen og vurderingsevnen!
  • Oppriktig kjærlighet og menighetsliv: Du skal elske Gud og din neste. Klarer vi å leve etter dette doble kjærlighetsbudet?
  • Kristne stjeler som ravner!: Det tas i mange forsamlinger og menigheter lite hensyn til opphavsretten og rettighetshaverne når det f. eks. gjelder noter og sangtekster.
  • Misjonshuset i Egersund (PDF-dokument): Jeg er noe kritisk til hvordan utviklingen har vært i de senere år i Misjonshuset i Egersund. Fin koseklubb for dem som passer inn, men en del mennesker blir dessverre ikke inkludert i “det gode selskap”. Muligens mer en sekt (“Misjonshussekten”) enn en forsamling / menighet?

Menigheten og meg

Illustrasjonen til venstre beskriver hvordan jeg føler tingenes tilstand er. Jeg er den oransje femkantede figuren. Jeg passer ikke alltid inn i menighetens trange firkant da jeg liker å tenke litt selv.

Det var et sentralt utvalg av kritiske artikler jeg skrev i min gamle blogg. Det har etter noen år også blitt en del nye artikler her i denne bloggen innenfor kategori protest kristendom. Noen av de nyere artiklene er listet opp i lenkesamlingen til “Protest mot enkelte former for kristendom”.

Ta en titt på artikkelen “Protest mot enkelte former for kristendom”, som er en videreføring av min protestside “Konservativ kristendom? NEI takk!” (https://protest.brr.no/).




Om Egersund

PS! Pga. web-ansvarlig sin flytting bort fra Egersund våren 2014 vil ikke Egersundsinformasjonen lengre bli oppdatert.
This blog article about Egersund will not be updated anymore due to webmaster’s moving away from Egersund.

Kollasj med Egersundsbilder 2012

Introduksjon

Egersund er en kystby med lange tradisjoner på sørvestlandet av Norge. Egersund er Rogaland fylke sitt sørligste tettsted med bystatus, og byen ligger i underkant av 8 mil sør sørøst for Stavanger. Den koordinatmessige plasseringen på kartet er 58°27’06″N 06°00’01″Ø.

Allerede fra gamle dager har Egersund hatt et livlig havneliv. Sør og nord for Egersund har man tøffe og værharde kyststrekninger i form av Listakysten og Jærkysten med få gode havner, og da er det bra å ha Egersund havn til å søke ly i under uvær. Byen ligger trygt plassert mellom de fire fjell: Varberg, Kontrari, Årstadfjellet og Kråkefjellet.

Rett utenfor Egersund har man Eigerøy, og denne øya fungerer i praksis som en molo for Egersund havn. Det har vært bosettinger ute på denne øya i mange århundrer, noe som kan ha sammenheng med øyas strategiske plassering i forhold til havet. Byens hjørnesteinsbedrift Aker Solutions: Aker Egersund AS (tidligere Aker Kværner) er plassert på øya, og i forbindelse med byggingen på begynnelsen av 1970 – tallet ble det gjort flere arkeologiske funn på tomta.

I dag har Egersund status som en av landets største fiskerihavner målt i kvantum ilandført fisk. Langs havnen finnes det flere bedrifter som lever av å foredle fisk (sildolje og fiskemottak), og noen fiskebåter har også sin naturlige tilhørighet til Egersund (f. eks. Johan Feyer).

Historie

Det har bodd mennesker i distriktet rundt Egersund helt fra steinalderen av, og man kan flere plasser finne rester etter bosettinger som kan dateres tilbake til folkevandringstiden (400 – 600 år etter Kristus). Fram til 1700 – tallet hadde byen kun noen hundretalls innbyggere, men etter den tid begynte Egersund å ekspandere.

Da Egersund ligger rett ved sjøen, har fiske og skipsfart hatt en sentral plass i hele byens historie. Jordbruk har også vært en del av distriktets næringsliv helt fra de første tider. Byen fikk status som ladested i 1746 og ble eget tolldistrikt og fikk bystatus i 1798. I 1998 ble byens 200 årsjubileum feiret med brask og bram!

Kollasj med Egersundsbilder 2011

I området lå det fra gammel tid noen større gårder, hvor de mest sentrale var Aarstad gård, Husabø prestegård (muligens en tidligere kongsgård), gården Hafsøy med bebyggelsen på Damsgård, gårdene Eie og Slettebø. Byen har i nyere tid (1900 -) hovedsaklig ekspandert på grunnen til disse gårdene. I den nåværende bydelen Damsgård vokste det fram mindre boliger og butikker etter hvert som Egersund Fayansefabrikk utviklet seg.

I 1847 ble A/S Egersunds Fayancefabriks Co. grunnlagt av Johan Feyer, og denne fabrikken var fram til nedleggelsen 1979 byens hjørnesteinsbedrift. Mange mennesker (200 – 450 personer) hadde sin jobb her i en årrekke. Fabrikken ble på 1970-tallet kjøpt opp av utenlandske interesser, og til slutt ble fajanseproduksjonen (fajanse = “billig porselen”) innstilt. Byen har også hatt to andre keramiske bedrifter: Eie Stentøifabrikk og Damsgaards Potteris Co.

Mens fajansefabrikken var i gang var en ulempe for byen at produksjonen medførte en del forurensning i form av sot. Denne soten satte seg på byens hus, noe som medførte at få hus fra gammelt av var malt i hvitt hvor sotlaget spesielt viste igjen. I motsetning til mange andre trehusbyer langs sørlandskysten har det i Egersund vært vanlig med en fargerik bebyggelse.

Som mange andre byer i Norge har Egersund blitt rammet av flere store branner. Bybrannen i 1843 brant ned ca 2/3 av bebyggelsen i sentrum. Tett trehusbebyggelse gjorde til at brannen spredte seg fort og fikk gjort store skader. En annen stor brann fant sted i 1859. Etter disse brannene ble byen bygget opp igjen med mer strukturert bebyggelse med inndeling i kvartaler og bedre avstand mellom husene. De brede gatene Skriverallmenningen, Johan Feyersgate og Lerviksbakken ble anlagt for å hindre spredning av framtidige branner.

Byen fikk elektrisk belysning lørdag 25. november 1905, noe som ble feiret stort i sentrum. Egersund var første by i Rogaland som fikk elektrisitet, og det var Theodor Nordaas som var ansvarlig for kraftutbyggingen i Øygreifossen. Etter den tid er det Dalane Energi som har overtatt ansvaret for den elektriske energiforsyningen.

Kollasj med Egersundsbilder 2010

Jernbane og togtrafikk kom til Egersund i 1878 da Jærbanen som går mellom Egersund og Stavanger ble åpnet. Opprinnelig lå jernbanestasjonen nede i Egersund sentrum, men dagens jernbanestasjon ligger på Eie (Eide) ca. 1 km fra sentrum på 11,1 moh og ble åpnet i 1944. Egersund stasjon er også en del av Sørlandsbanen mellom Oslo og Stavanger som offisielt ble åpnet i 1944. I en årrekke ble sidesporet mellom Eie og sentrum trafikkert av damplokomotivet Eiegubben.

Egersund spilte en sentral rolle under andre verdenskrig. Den gode havnen og telegrafforbindelsen med England via undersjøisk kabel førte til at Egersund var blant de første byene i Norge som ble invadert av tyskerne allerede 9. april. Tyskerne bygget opp store leirområder i distriktet blant annet på Slettebø, Stapnes og Nordre Eigerøy, og flere viktige hendelser utspant seg i området. En sentral krigshendelse var Operation Freshman.

Opprinnelig bestod distriktet av småkommunene Egersund, Eigersund og Helleland, inkludert kretsene Grøsfjell og Gyadalen fra Heskestad kommune. Disse enhetene ble i 1965 slått sammen til en kommune hvor navnet ble Eigersund kommune med Egersund som sentrum. Legg merke til at byen heter Egersund mens kommunenavnet er Eigersund kommune. Egersund kommune (uten i) finnes altså ikke.

Navnene Eigersund og Egersund tar utgangspunkt i det gammelnorske ordet Eikundarsund, som var det opprinnelige navnet på byen. Eikund betyr øya som er rik på eik, altså dagens Eigerøy, mens endelsen sund sikter til skipsleia mellom fastlandet og øya. Dette at distriktet har hatt mye eikeskog, har resultert i at et eikeblad har blitt valgt som kommunevåpen.

Nåtid

Eigersund kommune har et areal på 432,5 km2, byens areal er på ca. 6,0 km2 og kommunen har en kystlinje på ca. 107 km. Ifølge SSB har kommunen 14 811 innbyggere pr. 1. januar 2014, hvorav ca. 9 500 bor i nærheten av Egersund sentrum. Kommunen er en del av Dalaneregionen, og denne regionen består av følgende kommuner:

  • Eigersund (med byen Egersund og tettstedene Hellvik og Helleland)
  • Sokndal (med tettstedet Hauge i Dalane, 3 303 innbyggere)
  • Lund (med tettstedet Moi, 3 225 innbyggere)
  • Bjerkreim (med tettstedene Vikeså og Bjerkreim, 2 820 innbyggere)

Kilde: SSB

Dalaneregionen er geografisk plassert i Sør-Rogaland, og regionen har 24 159 innbyggere pr. 1. januar 2014 fordelt på 1 798 km2. Rogaland fylke er totalt på 9 325 km2 og har 459 625 innbyggere fordelt på 26 kommuner. Oversikt for Rogaland angående folkemengde etter kjønn, alder og kommunefolketall pr. 1. januar 2014 er tilgjengelig via SSB sitt nettsted.

Tettbebygde områder i og rundt Egersund sentrum:

  • Tengs
  • Slettebø inkludert Bakkebø (og Mjølhus)
  • Holan og Egebakken
  • Lagård
  • Grøne Bråden og Langevannsfeltet
  • Eie (Eide)
  • Åsane og Gamle Eigerøyvei
  • Eigerøy med bebyggelsen på Leidland og Vadlåsen (Søra Øyne)
  • Havsøyne inkludert Høgevollen, Humlestad, Gamleveien og Nyeveien
  • Sentrum inkludert Damsgård, Mosbekk, Lervige, Storgata, Varberg, Årstad og Strandgata (ytre bydel)
  • Sandbakkene
  • Årstaddalen
  • Husabø og Rundevoll (Golan)
  • Lygremarka og Hestnes
  • Dyrnes (Hadland)

Postnummeret til vanlige postadresser i Egersund er 4370 (sentrum), 4371, 4372, 4373 og 4374 (Eigerøy), mens de som har postboks har postnummer 4379 eller 4378 (Eigerøy). Hellvik sitt postnummer er 4375 og Helleland sitt er 4376. Telefonnumrene i Eigersund kommune starter gjerne med 51 49 eller 51 46, men IP telefoni m. m. har imidlertid medført en del unntak. Biler som blir registrert ved Egersund trafikkstasjon har registreringsnummer som starter med RZ.

En del av distriktets innbyggere får sine inntekter fra jordbruk og fiske, eller fra bedrifter som driver med videreforedling av jordbruks- og fiskeprodukter (Nortura slakteri, tidligere kjent som Gilde Agro, sildoljefabrikkene, fiskemottakene etc.). Egersund har som tidligere nevnt en av landets største fiskerihavner målt i mengde ilandført fisk, noe som medfører at fiske er en viktig næring for byen. Tidligere kunne fiskeindustriens “luktforurensing” (dårlig lukt) være noe sjenerende, men disse problemene har blitt sterkt redusert i de senere år.

Mange arbeidstakere har tilknytning til byens maritime industrimiljø. I travle perioder har rundt 450 – 2 000 mennesker sin jobb ved byens hjørnesteinsbedrift; Aker Solutions avd. Aker Egersund AS (Aker Kværner, oppstartsår 1972). Bedriften leverer forskjellige moduler (stålkonstruksjoner på mange tonn) til bruk i oljevirksomheten i Nordsjøen (offshore).

Andre store maritime bedrifter er Navico Egersund / Westcontrol Robertson (autopilotprodusent, elektronikk etc., tidligere kjent under navnet Robertson og Simrad), Egersund Group / Egersund Trål AS (trålverksted m. m.), Welcon Protein – Ryttervik (import av fiskemel), Egersund Sildoljefabrikk (sildoljefabrikk), Fonn Egersund A/S (fiskemottak) og Egersund Seafood (fiskemottak). Firma slik som C-Map / Jeppesen Marine (elektroniske kart), Hovland Båtservice (båtreparasjoner), ProNav (leverandør av maritimt utstyr), Marine Technologies (utvikling av maritimt utstyr) og SeaCom (tidligere NavTech, programvare og leverandør av maritimt utstyr) holder også til i Egersund.

I tidligere tider hadde alle byer med respekt for seg selv sitt eget bryggeri. Bryggeriet i Egersund har unngått å bli oppkjøpt av et av de store for så å bli nedlagt. Bryggeriet lever den dag i dag og heter Egersund Mineralvand Fabrik as / Berentsens Brygghus. Fabrikken ble grunnlagt i 1895 og drives i dag av fjerde generasjon Berentsen (Harald Berentsen). De produserer og leverer brus, eplemost, saft, øl / pils, cider etc.

En god del av distriktets innbyggere har jobber relatert til kommunal, fylkeskommunal og statlig virksomhet (administrasjon, statlige etater, skole, helse etc.). Eigersund kommune (kommuneadministrasjon, skole, helse m. m.) alene hadde ca. 941 årsverk og ca. 1 200 ansatte pr. mars 2008. Distriktet har en del PU-boliger (boliger for psykisk utviklingshemmede) og vernede arbeidsplasser (Uninor / Dalane Produkter), blant annet som en følge av at byen tidligere hadde institusjonen Bakkebø.

Bakkebø var en sentralinstitusjon med bo-, skole-, arbeid- og fritidstilbud for psykisk utviklingshemmede fra hele landet. Institusjonen ble opprettet i 1947 og avviklet som sentralinstitusjon i 1991 i forbindelse med HVPU-reformen. Bakkebø var i mange år en stor arbeidsplass for distriktet, og den dag i dag er det fortsatt mange ansatte knyttet opp mot kommunale PU-boliger.

Eigersund kommune har bystørrelsen tatt i betraktning et rikt foreningsliv. Blant annet har byen og distriktet en rekke kristne organisasjoner og menigheter (inkludert noen sekter), idrettsorganisasjoner og ungdomsorganisasjoner, og distriktet har også et rikholdig sang- og musikkliv (kor, grupper, korps osv.). Hver sommer og tidlig høst blir det arrangert diverse festivaler m. m.

Lokalavisa til Egersund og Dalaneregionen er Dalane Tidende. Selv om man ikke alltid er enig i de vinklinger avisa anlegger er det likevel helt naturlig å lese den for å få med seg siste nytt fra distriktet. Andre aviser som kan være interessante for distrikets innbyggere å lese er Avisen Agder (Sokndal og Lund) og Stavanger Aftenblad (regional avis).

Enkelte tilflyttende til Egersund stusser litt over uttrykket “reise nordover” eller “ta en tur nordover”. Det har i mange år vært en del handelslekkasje fra Eigersund mot Jæren og ikke minst mot Sandnes og Stavanger inkludert kjøpesenteret Kvadrat. Dette å ta en handletur eller besøke disse plassene kalles på folkemunnet “å reise nordover”. Muligens kan etableringen av kjøpesenteret Amfi Eikunda våren 2008 medføre mindre handelslekkasje etter hvert.

Natur

Ifølge turistene er naturen i distriktet rundt Egersund spesielt fin. Det finnes en spennende kombinasjon av vill og fri vestlandsnatur med kupert terreng, mye fjell, bekker og småvann og frodig sørlandsnatur med mye vegetasjon. Alt fra småsletter og mindre daler i et kaotisk mønster til åpen sjø og hav finnes i distriktet. Dalane sine to høyeste fjell ligger i Bjerkreim kommune og heter Vinjakula (907 moh) og Store Skykula (906 moh).

Det finnes flere fine turområder i distriktet, og av disse områdene kan det være verdt å nevne Vannbassengene spesielt. I Vannbassengene har det blitt opparbeidet fine turstier, og på sommeren er det også gode bademuligheter (ferskvann) her. Andre gode badesteder er Skadbergsanden (sjøvann) og Gådå (ferskvann). Vandringshavn (friluftsområde på Auglend, Eigerøy) og Eigerøy fyr er også verdt et besøk på sommerstid, og likeså anbefales turveien mellom Egersund og Hellvik samt den Vestlandske hovedvei fra ca. 1840 (Hegrestad på Hellvik til Ogna, Hå kommune). Hvis du ønsker et overblikk over byen og distriktet, kan en tur opp til Varberg (125 moh) eller Kontrari (105 moh) anbefales.

Det er masse fine og lite trafikkerte veier, grusveier, traktorveier og stier som innbyr til fine sykkelopplevelser, spesielt for deg som liker å sykle på offroad- eller hybridsykkel med litt grove dekk. Terrenget går en del opp og ned (kuppert) slik at man bør være forberedt på litt sykling opp- og nedoverbakker. Nordsjøsykkelruten går gjennom Eigersund, hvor f. eks. etappen fra Egersund til Hellvik kan anbefales (ca. 8 – 9 km en vei).

Distriktet byr på mange fine naturopplevelser og gode fiskemuligheter (fersk- og saltvann), og de som driver med dykking kan også finne mange fine dykkeplasser og et rikt liv under havets overflate. Det finnes også muligheter for båtliv og fine båtturer rundt Egersund, spesielt utover Norda Sundet og rundt Eigerøy.

Værmessig har vi et blandingsklima mellom sørlandsvær bestående av perioder med fint vær og vestlandsvær som innebærer en del vind og regn. Brannstasjonen i Egersund registrerte i år 2011 1824 mm med nedbør mens i 2010 ble det notert 1164 mm. År 2000 var et nedbørsrikt år hvor det kom hele 2015 mm.

Egersund og Dalane har en interessant geologi, noe som har ført til opprettelsen av Magma Geopark. Blant annet bergartene Anortositt, Gneis og Noritt finnes i regionen.

Sentrum

Egersund er en liten og koselige by med mye gammel og verneverdig trebebyggelse. Gågata bestående av Elvegaten og Storgaten og resten av sentrum består hovedsaklig av trebebyggelse. Selv om enkelte murbygg har kommet til i de senere år, har ikke disse i nevneverdig grad ødelagt den fine sentrumsidyllen og småbysjarmen.

Pga. tidligere tiders pengemangel har mye av den arkitektoniske verneverdige trebebyggelsen i stor grad blitt bevart til tross for store planer opp gjennom nyere historien om å erstatte trehusene med “betongklosser”. Egersund framstår pr. dags dato som en av de best bevarte trehusbebyggelsene i Norge.

Byen har flere ganger vært utsatt for bybranner, men likevel har en klart å beholde en god del gammel bebyggelse fra de forrige århundrene. Særlig kan Strandgata oppbygd etter brannen i 1843 og Hauen framheves med mange spennende bygg som har blitt bevart i gammel stil. Det finnes blant annet bebyggelse i empire- og sveitserstil.

På Hauen finnes det en del mindre hus opprinnelig bygd sannsynligvis i perioden ca. 1750-1800. Selv om byggene har blitt noe modernisert og endret på etter den tid får vi likevel et godt inntrykk av hvordan husene ble bygget i denne tidsperioden. Hauen består av en bygningsmasse som opprinnelig både har vært brukt til bolighus, uthus, verksteder, løer og fjøs. Noen streng reguleringsplan har neppe vært lagt til grunn for planleggingen av husplasseringene.

Egersund havn har opp gjennom historien betydd mye for byen. Fortsatt har byen et maritimt preg og det finnes den dag i dag godt bevarte sjøbuer oppført under det rike sildefisket på 1800-tallet. Nå preges havna mer av lystbåter enn fiskebåter. Det begynner å bli noen år siden fiskebåtene lå tett i tett langs havna.

Sentrum har et koselig torg hvor “drøsen” går mellom byens innbyggere, og i tillegg er det torghandel her. På sommerstid er torget også åsted for en del kulturelle begivenheter i form av konserter m. m.

“Grisatorget” kan også nevnes. Nevnte plass befinner seg i Storgata og har en “statue” i form av tre små griser laget av Skule Vaksvik. Figurene skal minne om tidligere tiders handel med smågriser som foregikk her.

Severdigheter og attraksjoner

Dalane folkemuseum er et regionmuseum for Dalane, og de har to hovedavdelinger i nærheten av Egersund: Et folkemuseum (hovedsamlingen på Slettebø) og et fajansemuseum (på Amfisenteret midt i sentrum). Museet har også diverse “filialer”, bygninger og anlegg spredt rundt i Dalane. Alt i alt har museet en rikholdig samling som gir god innsikt i byens og distriktets historie.

Strandgata har mange spennende bygg i sen-empire stil. Et annet spennende område er Damsgård, Gamleveien, Humlestad og Hafsøyne, hvor deler av bebyggelsen kom som en følge av fajansefabrikken. Små og godt bevarte arbeiderboliger ligger fint til i området opp mot og rundt Kråkefjellet, Høgevollen og Humlestad. Noen større hus har også kommet til, og Hafsøyne eller Havsøyne har etter hvert blitt et sentrumsnært og attraktivt område.

Byen har en fin korskirke av gammel årgang (bygget i 1620, forandret i 1780-årene), og byens sentrum består som tidligere nevnt av mange fine og gamle trebygninger blant annet i Strandgata, Storgata og på Hauen. Landets lengste intakte sjøhusrekke på 390 meter befinner seg i Egersund sentrum og vitner om havets og sjøveiens betydning i tidligere tider. Steinbroene Gamle Hestvad bro fra 1851 og Terland klopp i nærheten av Helleland fra 1840 bør nevnes. For de som er interessert i gammel arkitektur er byen og distriktet verdt et besøk!

Stoplesteinane som befinner seg noen få km utenfor Egersund sentrum er et interessant fornminne. Området består av 16 reiste steiner i en sirkel. Det kan være rester etter et gammelt tingsted fra vikingtiden (800-1000 år e. Kr.) eller et gravminne fra ennå eldre tid. Det er litt vanskelig på egen hånd å finne fram til stedet i nærheten av Skårabrekkå i Årstaddalen, men med litt hjelp fra noen “innfødte” bør det gå greit å komme dit. Et bilde av steinene er tilgjengelig i fotogalleriet og mer informasjon om fenomenet er tilgjengelig hos Wikipedia og Skilta fornminner i Rogaland.

I desember måned er det masse aktiviteter og liv i sentrum i forbindelse med arrangementet Julebyen Egersund. En sentral del av opplegget er et julemarked med mange små boder som selger mange spennende varer som ikke kan fås i en vanlig butikk. Festivaler m. m. på sommerstid står oppramset på denne nettsiden.

En ny og spennende attraksjon er Egersund Chokoladefabrik & Co. (ECF) Det har blitt etablert en butikk med “fabrikk” på Hauen som støper og produsere sin egen sjokolade, blant annet basert på former fra byens tidligere fajansefabrikk. Mer informasjon er tilgjengelig via ECF sin nettside og Egersund Chokoladefabrik sin Facebook-gruppe (kan søkes opp via søkemotor).

Det er mulig å få mer informasjon om byen og distriktet ved å henvende seg til byens turistinformasjon. Den offisielle turistbrosjyren m. m. er tilgjengelig via Visit Dalane sin nettside, og på deres hjemmeside finnes det videre en liste over attraksjoner i Eigersund.

Overnatting og spisesteder

Rundt Egersund finnes det følgende overnattingsmuligheter:

  • 1 motell: Ben’s kaffe & motell på Helleland.
  • Hotell: Grand Hotell midt i sentrum.
  • 2 campingplasser med hytter: Hauen camping og Steinsnes NAF Camping.
  • 1 gjestehavn for båteiere.

Du vil finne flere ute- og spisesteder i distriktet. Det er verdt å nevne Hauen kro spesielt, da dette er en pub og spisested holdt i fin gammel stil.

Ankomst

Bil: Egersund ligger ca. 1 mil fra E 39 som går mellom Oslo (55 mil) og Stavanger (8 mil). Det er også mulig å ta Nordsjøveien (Rv 44) fra sør via Flekkefjord og Sokndal eller fra nord over Jæren for å komme til Egersund. Langs Nordsjøveien vil du få se mye fin natur med blant annet hav, fjell, knauser, kupert terreng og flate strekninger! Det tar ca. 1 time å kjøre fra Egersund til Stavanger.

Buss: Det er fast bussrute mellom Stavanger og Egersund samt videre til Hauge i Dalane. StavangerEkspressen sine rutetider samt andre bussruter finnes på Kolumbus sin nettside.

Båt: Byen Egersund er en sjøfartsby, og dermed er det selvsagt også mulig å komme til byen via sjøveien. For turister har det blitt opprettet en egen gjestehavn med toalett- og dusjmuligheter. Fra sjøen viser Varbergstoppen godt igjen. Både selve toppen og masten på toppen (radio, TV og mobil) er synlig på lang avstand fra sjøsiden.

Fly: Nærmeste flyplass er Sola lufthavn, som ligger like utenfor Stavanger. Ved å ta flybussen inn til Stavanger og toget videre til Egersund klarer man forholdsvis lett å komme seg til “Okka by”.

Sykkel: Ankomst via Nordsjøsykkelruten.

Tog: På byens jernbanestasjon stopper alle regiontog mellom Stavanger og Kristiansand / Oslo. Egersund er dessuten en av stasjonene på den tett trafikkerte Jærbanen, noe som medfører at det ofte går lokaltog til og fra Stavanger og Jæren.

Negative sider

Enkelte vil hevde at jeg i framstillingen ovenfor har tegnet et alt for positivt og rosenrødt bilde av Egersund. For å få helhet og drøftelse av Egersund følger det dermed noen kritiske momenter nedenfor:

For enkelte blir nok “måkebyen” Egersund for liten, rolige og “trang” hvor rykter og baktalelse har gode vilkår. Man snakker om (baktaler) i stedet for å snakke med den det gjelder. Alle vet alt om alle og “ingenting spennende skjer”.

Enkelte hevder også at det er et konservativt og gledesdrepende bedehus, sekt eller kirke på hvert hjørne, noe som er et resultat av at byen ligger i bibelbeltet (pietistisk kristendom som likestilles med “mørkemannskristendom”).  Enkelte vil hevde at man er litt på utsiden av lokalsamfunnet hvis man ikke enten tilhører en menighet, aktiv i lokalidrett eller aktiv i andre foreninger og lag.

I de senere år har den liberale alkoholpolitikken satt sine spor. Nå tilbys det diverse “lavkulturelle” festivaler til besøkende og innfødte som nok enkelte liker mer å kalle for fyllefester enn festivaler.

Det kan på en liten plass som Egersund være vanskelig å ha en avvikende mening fra den allment aksepterte. Enkelte vil nok hevde at flertallets meningstyranni ved hjelp av primitive hersketeknikker regjerer sammen med bygdetrollet / bygdedyret.

Miljøet kan oppleves som noe “klikkete” der det ikke er lett for hvem som helst å få innpass i enkelte kretser. Noen enkeltpersoner er opphøyd til “guder” mens andre ikke blir tatt på alvor og dermed heller ikke får slippe til med sine meninger og ideer.

Enkelte vil hevde at den typiske Egersunder er egoistisk, selvopptatt, vil ha seg og sitt i fred for innblanding utenfra og har stor tro på seg selv. Det nytter ikke å komme utenfra å hevde at man vet bedre enn Egersunderen. For noen år siden ble slagordet “samhold og godt naboskap” lansert. Noen vil nok oppleve at dette ikke stemmer så bra med virkeligheten.

Sjenerende lukt fra sildeolje- og fiskeindustrien samt støy fra industrien i nærheten av indre havn benyttes av andre som et argument. Slike faktorer ødelegger for dem noe av Egersund sin idyll.

Avsluttende kommentarer

Egersund er en liten og koselig by på sørvestlandet av Norge. Byen har lange tradisjoner, hvor fiske, havneliv og jordbruk har vært sentrale ingredienser. I de senere år har industriell virksomhet og tjenesteyting fått økt betydning på bekostning av jordbruk og fiske.

Byen ligger sentralt til. Det er lett å komme til byen både med tog, bil, buss, sykkel og båt. Dessuten ligger byen i kort avstand fra Stavanger. Distriktet har en vill, vakker og frodig natur i skjønn forening, og Egersund sentrum har et sjarmerende bymiljø med et koselig torv, en fin gågate og mange verneverdige trebygninger.

For utenforstående kan nok Egersund virke som en kjedelige og alt for rolige småby hvor ingenting skjer, men for byens innbyggere er byen en god plass å bo. Etter å ha foretatt en tur gjennom byens sentrum vil du få se at egersunderne virkelig er stolte av sin by. Kanskje ikke så merkelig at byen på folkemunne blir kalt for “Okka by” (Vår by)?

Short version – English

Egersund is a small town on the south-west coast of Norway. Egersund is a part of the Eigersund municipal in the county of Rogaland. The geographically position to Egersund is 58°27’00″N 06°00’01″E.

Many of the inhabitants in Egersund have jobs related to fishing, offshore and local administration. Egersund has long traditions as a seaport town, and today we have one of Norway’s biggest fishing harbours.

Egersund is a part of the Dalane region which includes:

  • Eigersund municipal with 14 811 inhabitants (The town Egersund and the densely populated areas of Hellvik and Helleland)
  • Sokndal municipal with 3 303 inhabitants (The village-like Hauge i Dalane)
  • Lund municipal with about 3 225 inhabitants (The village-like Moi)
  • Bjerkreim municipal with about 2 820 inhabitants (The village-like Vikeså and Bjerkreim)

The Dalane region (“The Dales Region” / the district of Dalane) had totally 24 159 inhabitants January 2014 and the geographically size is 1 798 km2. The county of Rogaland had 459 625 inhabitants January 2014 located in 26 different municipals at a totally size of 9 325 km2.

Egersund is a nice place with many old wooden houses, an old church (from 1620 / 1780), a number of old stone bridges and nice scenery. Before 1979 Egersund had a large fayance / pottery (china, ceramics) factory (1847 – 1979), and as a result of that we today have a fayance museum. We also have a folk museum.

Egersund is situated about 80 kilometers south of Stavanger and 550 kilometers east of Oslo. You can get to Egersund by your own boat, car, bus, train, bicycle or by plane to Stavanger (Sola). If you travel by car, you can either drive the E-39 or the North Sea road (very scenic).

You will find an exciting and beautiful scenery / nature surrounding Egersund with many small hills, dales, cultivated areas, lakes and the ocean (the North Sea). If you like fishing, diving, nature experiences, bicycling or walks in the nature you will find the district exciting. We also have an interesting geology which has resulted in the establishment of Magma Geopark.

The Egersund district have a hotel, camping grounds and a guest habour. We also have some restaurants and discos. Hauen kro is a pub / restaurant in the good old style which is also worth mentioning.

You will find a rich cultural life in Egersund. We have many Christian-, youth- and sports associations, and there are a lot of music- and song activities. In the summertime we can offer some festivals etc.

Mer informasjon / more information