Uklar og tåpelig kristen begrepsbruk

Kors og Bibel, illustrasjon hentet fra Christian Art.

Jeg har gjenoppdaget en artikkel jeg skrev i mai 2011 med tittelen “Kristen begrepsbruk”. Innledningen til denne artikkelen lyder:

“En del begreper som blir benyttet i kristne kretser med den største selvfølgelighet sliter jeg med å forholde meg til. Jeg klarer ikke helt å identifisere meg med og forstå meg på begrepenes tillagte innhold. Bruk av Kanaans språk, kristenspråk, kristen termologi og internsjargong kan gjøre kommunikasjonen utfordrende. Ikke alt forstås på samme måte av ulike personer fra ulike miljøer, og i noen tilfeller vil de som selv ikke tilhører de kristnes rekker ikke forstå noe som helst av begrepsbruken (fremmedgjørende).”

Begreper som omtales:

Frelst Frimodighet Vekkelse Helvete Dommedag og endetid Åndsdøpt Nådegaver Tungetale Nattverd Sakramenter Halleluja Forfølgelse Forbønn som maktmiddel og hersketeknikk Helbredelse Bibeltro Predikantstemme Åndeliggjøring av alt ✞ “Alt” er utfordringer og ikke problemer ✞ Klassifisering av kristne ✞ Diverse “grunnsannheter”.

Den opprinnelige artikkelen har blitt litt utvidet og justert nå i mars 2018. Besøk artikkelen for omtale og mer informasjon om de nevnte kristenbegrepene.

Lenke: blogg.brr.no: Kristen begrepsbruk




Vekkelse (kristen regi)

Mennesker i lovsang

Mange menigheter/forsamlinger, menighetsmedlemmer, troende kristne, predikanter, pastorer og menighetsledere er opptatt av vekkelse. De ber om og ønsker at VEKKELSE skal inntreffe, og det hevdes at de lengter etter vekkelse. Det kan nesten bli et noe krampaktig fokus på temaet. Spesielt innenfor den (ekstrem) karismatiske leir er det forholdsvis normalt med et svært stort fokus på vekkelse.

Ønsker vi oss VIRKELIG vekkelse, sånt helt innerst inne? Er vi kristne klare for konsekvensene vekkelse medfører? Er fokuset og bønnene om vekkelse kun tomt snakk? Hva er motivene bak lengselen etter vekkelse?

Vekkelse er fint og bra i seg selv. Som kristne skal vi evangelisere og misjonere (jf. Misjonsbefalingen i Bibelen), og vi skal prøve på å få med oss flere på den smale veien gjennom å fortelle / forkynne det glade budskapet til våre medmennesker. Det er ikke selve kristentroen eller Bibelinnholdet jeg går løs på med dette innlegget.

Likevel er jeg noe skeptisk til vekkelsesfokuset. Er våre menigheter virkelig klar for en større og sann vekkelse? Jeg heller mot å gi svaret nei. En vekkelse vil gjerne snu opp-ned på menighetslivet, endringer må gjøres i uttrykksformer, levebud og rutiner (slik gjør vi og tenker her hos oss). Endringer må finne sted for å tekkes de nye medlemmene – de kirkefremmede – som kommer inn via vekkelse.

Før jeg går videre med mine resonnementer kan det være greit å definere hva vekkelse er:

“Vekkelse brukes i religiøst språk om noe som har med å bli vekket, våkne, bli bevisst, være beredt eller forberedt og omvende seg i åndelig forstand, særlig om «masseomvendelser» og i forhold til å tro på dogmene i kristendommen og den teologiske tolkningen av Bibelen.”

Kilde: Wikipedia, artikkel vekkelse.

I samme artikkel står det listet opp noen av de større vekkelsesbevegelser i kristen regi som Norge har hatt (den haugianske vekkelsen, den pentekostale bevegelse, Jesusbevegelsen, den karismatiske fornyelsesbevegelse m. m.).

 

Hvis jeg med egne ord skal definere vekkelse blir det noe slikt som dette:

Vekkelse innebærer at en større menneskegruppe over en kort tidsperiode blir omvendt (frelst), blir kristne og/eller troende. Fra å være ikke-troende går de til å tro på og bekjenne Bibelens budskap om den treenige Gud, inkludert Jesus sitt frelsesverk. Vekkelse er noe annet og mer omfattende enn “bare” en fornyelse.

 

I alt jeg skriver her i denne artikkelen er jeg opptatt av kristen vekkelse (i Bibelens og den treenige Guds navn). Også i andre religioner (islam, hinduismen osv.) kan vekkelse oppstå, men dette blir utenfor min artikkel sitt fokusområde.

Jeg tror absolutt på at vekkelse kan finne sted. Imidlertid er det masse eksempler på feilslåtte profetier om forestående vekkelser. Mange spådde vekkelser har det ikke blitt noe av. Andre vekkelser har funnet sted, men fort dabbet av og ikke blitt noe særlig langvarig eller holdbart.

Himmel, fjell og kors

Det som gjør meg spesielt skeptisk til vekkelse er at jeg tror mange av landets menigheter ikke er klare for noe slikt. Mange menigheter er sosiale koseklubber for likesinnede kristen-nerder. Menighetslivet er litt sært og “satt”.

Det er lite rom for nye ting og endringer, mange kristne er “vanedyr” som vil ha det kjente gamle (rutiner, møteformer, prekenform, gamle salmer, kjente lovsanger osv.). En vekkelse vil nødvendigvis medføre masse endringer når tidligere ikke-kristne ramler inn dørene og ikke forstår seg på de sære uttrykksformene menigheten i utgangspunktet har.

Nyfrelste kan utvise et stort engasjement og entusiasme, inkludert ønsker om møte- og menighetsendringer. Slike nyfrelste mennesker kan rett og slett være litt “plagsomme” for godt satte mangeårige menighetsmedlemmer. Hvordan vil en godt etablert menighet eller forsamling takle slikt?

Vekkelse vil utfordre eksisterende kristne menigheter og forsamlinger. Muligens vil vekkelse som finner sted føre til at de nyfrelste søker sammen i nye menigheter i stedet for å prøve å passe inn i våre sære eksisterende forsamlinger? Noen av våre eksisterende kristne forsamlinger er mer nedbrytende enn oppbyggende og slettes ikke rigget for annerledes-tenkende som nye kristne gjerne vil være. Selv har jeg for lengst gitt opp dette å passe inn i en trang menighet.

Resirkulerer til det kjedsommelige følgende figur i ny utgave:

Menigheten og meg (ny / redigert versjon). Jeg passer ikke inn!

 

Meg (mangeformet figur) kan denne gang erstattes med de nyfrelste “skarene”. De vil ikke nødvendigvis passe inn i det etablerte (neste-firkantede menigheten), og gnisninger kan oppstå.

Enkelte skjuler seg bak at Gud kan gripe inn og gjøre alt klart for vekkelse og etterdønningene av vekkelsen. Det er vel sant nok, da Gud selvsagt kan gjøre store ting. Han hører våre bønner. Imidlertid skal ikke den menneskelige faktor heller undervurderes. Til og med når Gud er sterkt til stede vil det fortsatt være rom for det menneskelige. Mennesker kan til og med stikke kjepper i hjulene overfor Gud og hans gjerninger. Jeg skal ikke undervurdere bønnens kraft, men noen ganger er det menneskelig action og innsats som må til og ikke enda mer bønn.

Usunt fokus på vekkelse kan bli en hersketeknikk fra ledelsen av en forsamling/menighet. Hvem vil vel bli beskyldt for å gå imot Guds planer rundt vekkelse for vårt land? Kameler slukes for å bli med på vekkelseskjøret. Veien kan bli kort fra vekkelsesfokus til å bli en brent kristen.

På den annen side kan kristne bli så komfortable innenfor menighetens fire vegger at vekkelse og Jesus-fokus helt mistes av synet av den sosiale koseklubben på bedehuset. Innimellom kan vi kristne nok trenge en “wake-up call” som en vekkelse muligens kan innebære.

Jeg kom over en artikkel i en blogg hvor det spørres om vi har tid til vekkelse. Dette kan også være et betimelig spørsmål. I vår travle hverdag med tidsklemma og alt er det nok en del som ikke tar seg tid til tro og kristen aktivitet. Alt som har med tro å gjøre nedprioriteres nok av enkelte, og her i Norge hvor vi har det så utrolig bra er det nok mange som ikke føler noe behov for å bruke tid på en gud.

Det er vekkelsesluft over landet. Ilden faller igjen og igjen. Guds allmektige hånd bryter lenker og bånd. Kraften strømmer fra himmelen.

Refrenget fra sangen “Det er vekkelsesluft over landet” av Aage Samuelsen.

 

Tidligere har blant annet skrevet følgende om vekkelse her i bloggen:

Ekstrem karismatikk, skeptisk:

  • Det kan etter mitt syn bli for mye “gnål” om vekkelse. Vekkelse er i utgangspunktet vel og bra det, da vi vil ha med oss flere på veien og få delt det glade budskap. Imidlertid tviler jeg på at særlig mange av våre menigheter og forsamlinger virkelig er rigget for større vekkelser. Vekkelse vil snu opp-ned på menighetslivet, endringer må gjøres i uttrykksformer, levebud og i slik gjør vi og tenker her hos oss. Slike endringer kan være smertefulle og skape konflikter. Så: Innerst inne, er det VIRKELIG vekkelse det enkelte menighetsmedlem vil ha i sin egen koseklubb av en menighet?

Ting jeg IKKE tror på:

  • Feighet og skam overfor evangeliet preger enkelte kristne. Vekkelse ønskes, men dette vil neppe oppnås når murer bygges mot dem på utsiden og overfor fremmede.

Protest mot enkelte former for kristendom:

  • Til tider for mye fokus på og lengsel etter vekkelse. Krampaktig kjemping for å oppleve vekkelse (og fin statistikk for menigheten) gjør at mange avsporinger og rare prioriteringer foretas på bekostning av det sentrale Jesus-budskapet. Diverse strømninger/moter og tvilsomme bevegelser slukes rått i jakten på vekkelse.

Ja til den enkle kristentroen:

  • Enkelte vekkelsesmøter i kristen regi kan minne mer om sirkus enn møter. Spesielt har det skjedd og skjer mye rart i enkelte ekstreme karismatiske miljøer, gjerne ungdomsmiljøer. For deltakere som har sin kritiske sans i orden kan møtene bli de rene mentale overgrepene og maktmisbruken. Noen flyter med i strømningene som oppstår, mens andre går under og tar sterkt avstand fra hele kristendommen og/eller pådrar seg mentale sår.

På Verdidebatt.no har Ole Paulshus skrevet et interessant innlegg med mange gode poenger i. Innleggets tittel er: “Ønsker vi sann vekkelse?”. Noen momenter fra dette innlegget:

  • Nye mennesker kan gå inn og ut av møter og meninghetslokalene uten at noen bryr seg om å prøve å bli kjent med dem, invitere dem hjem, vise ekte interesse for dem osv.
  • Ekte Jesuskjærlighet vil (naturlig) medføre nestekjærlighet, medlidenhet og barmhjertighet for mennesker rundt oss. Altså at vi bryr oss om dem rundt oss, og at vi elsker kirkefremmede.

Jeg vil gjerne selv tilføye: Raushet og god takhøyde vil være en nødvendighet for å kunne ta seg av nye kristne i en vekkelse. Å forvente at de nye bare vil gli stille og rolig inn i eksisterende trange rammer er en utopi. Uskrevne regler og bud må muligens korrigeres kraftig, og brudd mot disse må påregnes. Tro alene kan frelse, ikke gjerninger, lovbud eller leveregler.

Matt. 28, 18-20 (Misjonsbefalingen):

Da trådte Jesus fram og talte til dem: “Jeg har fått all makt i himmelen og på jorden. Gå derfor og gjør alle folkeslag til disipler: Døp dem til Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn og lær dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende.”

 

Det har i Norge (heldigvis?) gått mange år mellom de helt store vekkelsene. Muligens ikke så rart da folk flest vet hva kristendommen i grove trekk handler om, uten at dette har medført noe stort ønske om “omvendelse” til den kommuniserte kristendommen og kristentroen. Folket har foretatt sine vurderinger, og de har stort sett valgt å ikke være fast del av landets organiserte menighetsliv.

Så lenge som praktisk kristentro ofte består av masse avsporinger, moralisering, menneskebud/regler og dømming av andre + annen vranglære er det mange som ikke vil ha noe med den organiserte kristendommen å gjøre. Pengegriskhet (pengemas) og falske lovnader om helbredelse og mirakler taler ikke til fordel for kristendommens sak. Mye av menighetskristendommen er langt unna sunn klassisk tro og kristendom.

Min tro på vekkelse?

Har jeg ingen som helst tro på at vekkelse kan finne sted, da? Joda, jeg har absolutt troen på at vekkelse kan forekomme, til og med her i Norge. Imidlertid har jeg liten tro på at en stor vekkelse i Norge kommer innenfor de etablerte forsamlingene eller menighetene. Jeg ser på en del av disse som alt for “satte” (“for etablerte”), sære og ensporede / smalsporede sosiale koseklubber for spesielt utvalgte (likesinnede). Det er heller lite rom for store nye hendelser og endringer i slike miljøer.

Jeg har mer tro på at vekkelse kan oppstå fra noe mer uventet hold, eller via ukjente / nye miljøer. Vekkelse vil kreve stort rom for endringer, en del fleksibilitet og noe dynamikk. Jeg tror altså at en eventuell større og holdbare vekkelse her i Norge vil finne sted via litt mer ukjente kanaler og grupper enn via de kjente / etablerte forsamlingene. Å sitte passivt på et bedehus og be om vekkelse og/eller frimodighet vil neppe føre til de store tingene, da det er “action” og aktiv innsats (kombinert med noe bønn) som vil kreves.

En vekkelse bør formidle den enkle og ekte kristentroen – basistroen uten masse tillegg, leveregler, sær kultur og snever bokstavtroskap. En del av sensasjonskristendommen og det ekstrem-karismatiske funger neppe som gode og holdbare “trekkplastre” over tid.

 

Vekkelse fra og til hva, og hva er det man skal bli frelst til? Hvis det er snakk om ekstremkarismatikk, mørkemannskristendom, TV Visjon Norge-tro, sekterisk kristendom m. m. er vekkelsen slik jeg ser det både falsk og uønsket. En vekkelse jeg kunne ha ønsket velkommen er en oppvåkning fra å følge vranglære og tvilsomme forkynnelse, jf. TV Visjon Norge-forkynnelsen og ekstrem karismatikk-forkynnelsen.

Jeg vil vel gå så langt å si at usunn religionsutøvelse i “Guds og Bibelens navn” kan være til hinder for vekkelse. Eksempler på ødeleggende momenter for vekkelse er usunn forkynnelse / vranglære fra de allerede nevnte kildene: TV Visjon Norge, ekstrem karismatikk, sekter og super-konservativ kristendom. Det er ikke et troverdig og holdbart budskap som presenteres fra slike miljøer, og dette kan virke frastøtende på kristensøkende. Falske lovnader og uekte budskap appellerer ikke til folk flest.

Selvsagt er jeg ikke abonnent på Norge IDAG – fri og bevare meg vel for slikt tullete lesestoff – men jeg ser av overskriftene at år 2019 er året. Kjell Haltorp, kjent forkynner innenfor karismatiske miljøer, uttaler i hvert fall: “– 2019 blir et år av Guds favør, vekkelse og forløsning”. Tiden vil vise om dette slår til, men mine tvil har jeg. Oppdatering: Kalenderen viser nå år 2020, og jeg kan ikke se at de helt store tingene fant sted i 2019. Nok en falsk profeti har feilet!

Selv tror jeg at det finnes ganske mange som har en barnetro eller sin private tro helt innerst i sitt hjerte. Mange tror på noe større utenfor seg selv, og da gjerne på Bibelens Gud. Sofakirken, dvs. troende som ikke er menighetsaktive, er nok landets største menighet.

Omvendelse og frelse

Gud kaller på oss mennesker som har tatt imot forkynnelsen (ordet) og hørt Bibelens budskap, og det er et valg man må ta om man skal ta imot frelsen, omvendelsen og troen. Nordmenn flest vet litt om hva kristentroen står for og innebærer, men veldig mange velger likevel å holde et distansert forhold til kristendommen.

Arv og miljø, inkludert kultur, påvirker i en viss grad hvem som blir og ikke blir kristne. I muslimske land er det ikke sikkert at alle får muligheter til å ta et valg om å tro eller ikke tro på Jesus. Det finnes også mange folkegrupper rundt om i verden som aldri har hørt om Jesus. Kjeder slik som McDonald’s, Apple og Coca Cola har tilnærmet hele verden hørt om, mens det står noe dårligere til med kjennskapen til evangeliet.

Noen aktuelle vers fra Bibelen:

  • Rom. 10. 9: For hvis du med din munn bekjenner at Jesus er Herre, og i ditt hjerte tror at Gud har oppreist ham fra de døde, da skal du bli frelst.
  • Rom. 10, 17: Så kommer da troen av det budskapet en hører, og budskapet kommer av Kristi ord.
  • Åp. 3, 20: Se, jeg står for døren og banker. Om noen hører min røst og åpner døren, vil jeg gå inn til ham og holde måltid, jeg med ham og han med meg.

Jesusbilde hvor Jesus står for døren og banker.

Den enkelte må ta sitt valg om man ønsker eller ikke ønsker å tro på Bibelens budskap.

 

Vekkelse, omvendelse og/eller frelse under tvang og skremsel har jeg lite tro på. Å true folk med helvete, dom og dommedag er ikke den rette måten å føre mennesker på himmelveien. Troen bør komme av egen “lyst”, nysgjerrighet, kall og interesse. Angstbasert tro, svovelforkynnelse. Og mørkemannskristendom er ikke den rette måten å lede mennesker inn på himmelrikets vei.

Å skremme folk til frelse har jeg altså lite sans for, og i nesten samme gate kan til tider bønn om omvendelse / frelse for den enkelte inngå samt ønskene om at en person skal få et sterkt og mektig møte med Herren. Slike utsagn kan innimellom brukes som en hersketeknikk, da det gjerne brukes overfor kristne / troende med “avvikende” meninger – dvs. personer som ikke er bokstavtro / Bibeltro “nok”  ifølge de selvutnevnte dommerne.

Noen menigheter vokser, dvs. de kan vise til menighetsvekst. Imidlertid skjer denne veksten i mange tilfeller på bekostning av andre menigheter. Det er en viss kannibalisme og konkurranse menigheter imellom, hvor folk hopper, spretter og skifter menighetstilhørighet ganske så ofte og i stor skala. De hippe og kule menighetene vinner gjennom at de klarer å trekke til seg mest folk, da kristne ofte vil gå der det skjer noe og være del av (tilhøre) det fellesskapet der det et mest spennende (mest trøkk) å være til enhver tid. Kirkevekst ønsker vel de fleste kristne, men det er ikke så veldig mye å skryte av når det “bare” er de samme kristne som er på rundtur mellom ulike fellesskap og menigheter –  “stjeler” medlemmer fra hverandre. (Noen menigheter opplever vekst mens andre opplever da tilbakegang.)

Når det gjelder forsøk på å få i gang vekkelser her i Norge tenker man fort på teltmøter eller tilsvarende former for kampanjer (fellesmøter etc.). Ser at det faktisk fortsatt finnes noen som reiser rundt og holder teltmøter, f. eks. “Vekkelsesteltet”. Jeg har selv ingen formening om jobben denne stiftelsen gjør, men jeg fikk litt deja vu følelse av å se bilder av deres møtetelt.

Det har i nyere historie vært mange tilløp til vekkelse her i Norge, men det er noe vanskelig å se de store og vedvarende resultatene. Den for lengst avdøde pinsehøvdningen Aage Samuelsen brant for vekkelse, og vi hadde i en periode Jesusbevegelsen. Det har også vært mange andre større og mindre vekkelser, men uten at de i noen nevneverdig grad “imponerer” meg.

Gud og mammon – hvorfor uteblir vekkelse?

Jan Hanvold og TV Visjon Norge sin “snodige vri” på hvorfor vekkelse uteblir:

  • Hvorfor skjer det ikke vekkelse i Norge? Blant annet pga. for få menighetsmedlemmer gir tienden. Med andre ord “stjeler” kristne penger fra vår herre.
  • Menighetene har ikke tro på loven om å så og høste. Alle har blitt avhengige av staten.
  • Satans plan er å begrense kirkens innflytelse, gjennom å isolere den fra politikk og kapital.
  • Å være givere, og å så for å høste er visstnok tingen og redningen for det meste.

Joda, det kan nå være en fin ting å gi. Imidlertid ser jeg ikke på dette som et ultimat krav i den nye pakt. Dessuten er det nok mye mer verdige formål å støtte enn dårlig indremisjons kristen-TV slik som Visjon Norge.

 

For å få med seg nye på veien – eller for å oppnå vekkelse – er det viktig at man som kristen er på samme “planet” og “bølgelengde” som folk flest. Man må ha hjerte for og interesse for verdenen og menneskene utenfor bedehuset, og det de der er opptatt av. Kommunikasjonen overfor de ikke-kristne må være forståelige, og man må være oppriktig opptatt av hele mennesket. Hvis man ikke har ekte kjærlighet og bare er fokusert på å oppnå pene tall i statistikken går det nok heller dårlig. En porsjon med realisme er heller ikke dumt å ha med seg.

Det er ikke uvanlig at det hevdes at man kan kjenne og vurdere kristen virksomhet ut fra / på fruktene, om det er fra Gud eller ei. I utgangspunktet er dette Bibelsk og greit, men man klarer innimellom å vri ganske så tvilsomme resultater til noe positivt. Objektiv vurdering av fruktkvaliteten er ikke lett “vitenskap”.

I en del tilfeller misbrukes Bibelverset om at Guds ord ikke skal vende tomt tilbake (Jes. 55,11). Masse vrøvl kan sies fra en talerstol av en predikant og man kan hevde å se effekten av ordet som går ut, uten at det nødvendigvis objektivt sett gir de store ringvirkningene eller virkelig er fra Gud.

Vekkelse er det ene ytterpunktet. På “motsatt” side har man dem som ikke gjør noe som helst i påvente av nok frimodighet. Først må man bli fylt opp med frimodighet og mot for å kunne gå ut for å gjøre noe for Gud, og det kan gå årevis med dette fokuset. Hva i all verden skal man med all den frimodigheten, og når har man fått nok startkapital av frimodighet til å kunne påbegynne jobben med å spre det glade budskap? Man bør vel starte med å være en hverdagskristen og et godt medmenneske som utviser nestekjærlighet i hverdagen, og ikke bare bure oss inne på bedehuset.

Troende kristne kan nok innimellom trenge en åndelig oppvåkning. Man kan bli litt “sløve” i troen og utøvelsen av den. Imidlertid er det ikke alt som skjer i kristne rekker jeg kan støtte eller stå inne for.

Haugianerne

Foto av bildet “Haugianerne” fra 1848, malt av Adolph Tidemand. Bildet viser en lekpredikant tilknyttet haugianerbevegelsen (jf. Hans Nielsen Hauge) som var en norsk kristen vekkelsesbevegelse på begynnelsen av 1800-tallet.

 

En viss sekularisering og avkristning har funnet sted i Norge og Europa forøvrig i løpet av den siste generasjonen. Det er absolutt et behov for at flere får et møte med Bibelens Gud og den kristne tro. Likevel må ikke fokuset på vekkelse og på å vinne nye mennesker for Jesus bli for krampeaktig. Og slettes ikke alt som presenteres som kristentro er klassisk og “rett” kristendom.

Avkristning finner sted i Norge blant annet pga. vi kristne ikke fungerer eller gjør jobben vi er satt til å gjøre. Uheldig trosutøvelse har også sin del av skylda for at enkelte skygger banen. Samtidig finner det sted både vekst og vekkelse i tålig stor skala i verdensdelene Sør-Amerika, Afrika og Asia. Spesielt pentekostale retninger (pinsevenn-beslektet tro) vokser. Muligens kan et annet ord for vekkelse være påkristning?

Enkelte legger mye av skylden for avkristningen og manglende vekkelse på politikere og skole. Enkelte tror at “Jesus inn i undervisningen” vil ordne det meste. Et noe naivt syn etter mitt syn. Human-Etisk Forbund (HEF) sin eksistens og innsats betyr neppe heller så mye fra eller til.

En liten gruppe med konservative kristne politisk sett på ytre høyre fløy kan virke ødeleggende for majoriteten av kristne. Enkelte kan oppfatte disse kristne menneskene på høyresiden som “galninger” (ekstreme, fundamentalister), og man kan da velge å ta avstand fra evangeliet og kristentroen pga. man ikke ønsker å være del av de politiske koblingene på høyresiden. Kristenhøyre kan muligens kanskje være til hinder for vekkelse i Norge.

Sint dame på telefonen (den gode gamle fasttelefonen, riktignok IP-basert)

Ei “sint gammel kjerring” ringte meg angående denne artikkelen. Heldigvis var jeg ikke tilgjengelig, så det ble andre i huset som fikk “gleden” av samtalen. Tydeligvis var hun helt indignert over at jeg kunne skrive nedlatende om vekkelse og kristen virksomhet.

Nei, å si noe negativt om vekkelse er tydeligvis ikke akseptabelt. Landet er i ferd med å gå ad undas pga. avkristning, og så kommer en kvasi-troende slik som meg og kritiserer vekkelse. Alt som er igjen av kristen virksomhet og kristne verdier må for enhver pris beholdes og beskyttes for kritikk. Drømmen om vekkelse er det store framtidshåpet for enkelte innbarkede kristne som mener at alt var så mye bedre før.

Selv kan jeg ikke annet enn å flire av et slikt verdenssyn og verdensbilde. Lenge leve konspirasjonsteoriene, og en alternativ beskyttet “virkelighetsboble” (virkelighetsbilde, virkelighetsoppfatning) for kristne som er redde for den ekte virkeligheten.

Jeg er enig i de “klassiske” utsagnet jeg har gjengitt flere ganger tidligere her i bloggen: “Jeg liker Jesus, men jeg liker ikke alltid bakkemannskapet hans!” Jeg går på ingen måte til kamp mot Bibelens grunnsannheter, troen eller mot Gud, men jeg tar et oppgjør med enkelte menneskers fortolkning og forvrengning av budskapet.

Enkelte kristne gjør virkelig døren eller porten til himmelriket ekstremt trang, trangere enn det Bibelen legger opp til. Slettes ikke bare-bare å passe inn i kristne menigheters trange rammer og “superkristnes” (konservative mørkemenn eller ekstremkarismatikere) dømmende oppførsel, inkludert alle de skrevne og ikke minst uskrevne levereglene og budene. Motivene til enkelte for å ønske seg vekkelse stiller jeg meg også noe kritisk til.

Men for all del: Det er selvsagt helt lovlig å være totalt uenig med det jeg skriver og mener.

PS! Jeg setter IKKE pris på å bli oppringt rundt det jeg skriver her i bloggen. Hvis den enkelte leser måtte mene noe om det jeg skriver er det mye bedre å legge igjen en kommentar under artikkelen (PS! Moderasjon aktivert). Kommentarer som legges inn kan gjøres offentlig tilgjengelig av bloggens eier, slik at de kommer alle lesere til glede.

 

Enkelte knytter vekkelse opp mot endetid, og de tror ofte på at en større vekkelse skal finne sted mot denne “husholdningens” slutt (forut for dommedag). Men stemmer dette med det som står å lese i Bibelen? Slik jeg leser boka ser der heller mer ut for at endetiden vil være preget av frafall, trengsel/forfølgelse, lovløshet og ugudelighet. Blant annet kan følgende leses i Bibelen:

  • Luk. 18, 8b: “Men når Menneskesønnen kommer, vil han da finne troen på jorden?”
  • Matt. 24, 12-13: “Og fordi lovløsheten tar overhånd, skal kjærligheten bli kald hos de fleste. Men den som holder ut til enden, skal bli frelst. Og dette evangeliet om riket skal forkynnes i hele verden til vitnesbyrd for alle folkeslag, og så skal enden komme.”

Slettes ikke det mest oppmuntrende og positive budskapet for kommende tider! Fortsatt finnes det mange unådde folkeslag, så ut fra denne elementære erkjennelsen er det vel ikke klart for dommedag helt enda.

Forkynnelse, omvendelse, misjon og vekkelse er sentrale momenter innenfor kristen virksomhet. Likevel er jeg noe skeptisk til om alle forsamlinger virkelig er klar for store vekkelser. Et apparat for å ta seg av alle de nye må stables på beina, og medlemmer som allerede går i forsamlingene må være villige til å tillate og å akseptere endringer og forandringer. Jeg har liten tro på at kom som du er og bli som oss er veien å gå for å ta seg av nye medlemmer. Også fri og bevare meg & Norge fra vekkelse basert på usunn teologi og lære.

Lenker:




Kristenkritikk – kritikk mot trosutøvelse

Menighet

Jeg anser meg selv som en person med kristen tro, men det er masse som såkalte kristne personer foretar seg som jeg tar sterkt avstand fra. Jeg er enig i det klassiske utsagnet: “Jeg liker Jesus, men jeg liker ikke alltid bakkemannskapet hans!”

Blant annet reagerer jeg på følgende blant en del framtredende kristne og deres forsamlinger (gjelder selvsagt ikke alle!):

  • Rasistiske holdninger og fremmedfrykt.
  • Egoisme, opportunisme, pengeglade personer (griskhet og mammon styrer).
  • Dobbeltmoral og falskhet.
  • Dømmende mot andre som tenker annerledes, mye baktaling.
  • Redsel mot samfunnet utenfor forsamlingshuset.
  • Vil gjerne at landet skal styres 100 % av kristne “verdier”, fundamentalisme og teokrati.
  • Motstandere mot enkelte former for ekte kjærlighet, spesielt mellom likekjønnede og i noen tilfeller overfor samboere og  gjengifting.
  • Ensidig støttende til alt Israel gjør.
  • Klikkete, lukkede og sekteriske miljøer med plassering av mennesker i ulike båser og rangering av mennesker. Oss på innside, dem på utsiden.
  • Saueflokk­mentalitet der det forstander eller menighet måtte mene er den enkeltes ufravikelige lov.
  • Kom som du er, men bli som oss – lite rom for dem som er eller tenker annerledes enn det aksepterte.
  • Inkluderende fellesskap er fremmedord enkelte steder.
  • Gjerne stor tro på at den eneste riktige veien har blitt funnet, og at Bibelen blir lest bokstavelig (Bibeltro) og ikke tolket.
  • Enkelte kristne lar også konspirasjonsteoriene få spire og gro.

Fortsettelse av lista følger nedenfor:

Fortsettelse av den punktvise lista over ting jeg reagerer på blant enkelte kristne:

  • I enkelte miljøer er det mange menneskebud og leveregler som det ikke er lov til å stille spørsmålstegn ved eller å bryte.
  • Kristne er å anse som et tverrsnitt av den norske befolkningen med sine positive og negative sider, og jeg lar meg ikke uten videre diktere av mine feilbarlige likemenn når det gjelder leveregler, menneskebud, rett trosutøvelse etc.
  • Enkelte kristne er veldig flinke til å påpeke synd og feil hos sine medmennesker mens de ikke ser tilsvarende problemer i sine egne liv, jf. Matt. 7, 3 hvor det står “Hvorfor ser du flisen i din brors øye, men bjelken i ditt eget øye legger du ikke merke til?”.
  • Maktmisbruk og sterk autoritær ledelse er et kjennetegn i enkelte miljøer.
  • Lite rom for å komme med kritiske spørsmål eller konstruktiv kritikk, blir gjerne oppfattet som “satans angrep”.
  • Ikke plass for tvil og liten plass for personer med personlige problemer som de sliter med (psykiske problemer, angst, ensomhet osv.) – alt skal være så perfekt.
  • Forkynnelsen er ikke alltid verdt å høre på, for teoretisk, lite levd liv og for lite personlig og ekte.
  • Liten evne til å kommunisere med “folk flest”, dvs. mennesker på utsiden av det “gode selskapet” i forsamlingen/bedehuset.
  • Naivt og enkelt syn på verden.
  • Nettsider slik som Søkelys gjenspeiler enkelte kristne sin naivitet. Nettsiden Søkelys framstår for meg som en propagandaside for en snever kristenforståelse. Noen skrev på Facebook følgende om nettstedet: “Søkelys er et høyreradikalt kristenfundamentalistisk nettsted med total mangel på seriøsitet.” Det virker som om dem som står bak er bitre og hatefulle mennesker med liten troverdighet og meget subjektive i sin tilnærming til saker som tas opp. Det de presenterer kan sies til tider å være meget kontroversielt og mot kristen ekstremisme. Det virker som om de mangler selvinnsikt og tror at alle offentlige etater har rottet seg sammen for å ta dem. Guds straffedom deles ut over dem som ikke deler deres syn. Selv påstår de å presentere “Bibeltro kristendom.”
  • Enkelte er raske til å innta “offerrollen” og påberope seg trumfkortet “trosforfølgelse” / “kristenforfølgelse”.
  • Enkelte kristne hiver seg inn i kamper med alskens støtteerklæringer uten å bry seg om alle fakta.
  • Tror gjerne for godt om og beskytter sine medmennesker, spesielt andre medkristne (kristen snilisme). Det finnes også innenfor de kristnes rekker personer som ikke er egnet til å være foreldre, personer som er overgripere, psykopater osv.
  • Enkelte kan fare med mye hets, trakassering og dømming i nettdiskusjoner. I nettdebatter kan enkelte kristne oppføre seg som noen store nettroll.
  • Gjerne politisk høyrevridde personer. En del støtter KrF, mens en god del støtter FrP eller et av de små kristne nisjepartiene. (For meg er det helt greit i seg selv at man støtter et av de konservative partiene, men når enkelte argumenterer at dette er mer “kristelig” enn å støtte rødgrønn politikk blir jeg harm!).
  • Tvilsomme moral blant enkelte kristne. Relativt mange kristne har rotet seg borti pyramidespill og andre tvilsomme finansielle produkter (høyrisiko spekulasjonsprodukter).
  • Enkelte karismatiske (ekstremkarismatiske) miljøer importerer tvilsomme forkynnere og ikke­-Bibelsk forkynnelse (framgangsteologi, ekstrem karismatikk osv.) fra USA og andre land.
  • Jeg er også skeptisk til den del av den konservative kristendommen.
  • Enkelte forsamlinger er alt for opptatt av at det ytre skal være helt perfekt (riktige klær, utseende, stil osv.).
  • Enkelte er vel opptatt med tilbedelse og med å “jakte” på personlige overnaturlige åndelige opplevelser. Vel så viktig er det å utøve nestekjærlighet i praksis og å forkynne nådebudskapet.
  • Mørkemannskristendom med trusler om Guds straffedom, dommedag og helvete forkynnes av enkelte med stor innlevelse.
  • Gode muligheter for utøvelse av hersketeknikker og maktmisbruk.
  • Usunne menigheter og usunn forkynnelse kan medføre at personer tar avstand fra kristendommen, dvs. blir “Guds brente barn”.
  • Enkelte er sympatisører av den useriøse TV-­kanalen TV Visjon Norge, en kristen ­kanal som presenterer et for meg ukjent og fremmed budskap.
  • I noen miljøer er det stor skepsis til verdslig/sekulær vitenskap, f. eks. legevitenskapen, barnevern, psykologer osv.
  • Begrenset ytringsfrihet og demokrati i enkelte settinger. Mangel på likestilling mellom kjønnene.
  • Enkelte tar alt i Bibelen helt bokstavelig, f. eks. historien om skapelsen.
  • Pengepredikanter, mirakelpredikanter og velstandspredikanter kan vi godt være foruten.
  • Kristne verdier meg her og der..

Enkelte hevder at man ikke skal kritisere sin kristne bror eller søster. Man skal i stedet elske hverandre. Denne tankegangen er jeg ikke med på. Innimellom er det gode grunner til å komme med kritiske kommentarer, konstruktiv kritikk og å ta et oppgjør med usunn religionsutøvelse. Om kritikk framsettes er man ikke automatisk satans eller det ondes sendebud, og alle kritikere er ikke frafalne fra troen. Kritikerne er i hovedsak ikke ondskapsfulle mennesker som vil andre noe vondt.

Jesusbilde

Det sies at smal er den vei og den port som leder til himmelen. Imidlertid er det mange kristne grupperinger som er med på å gjøre denne passasjen enda smalere. Menneskeskapte regler og bud presenteres som den eneste sannhet. Enkelte skal på død og liv prakke på andre deres leveregler, levesett og deres liste over kristne sannheter og verdier.

Enkelte “rettroende” (Bibeltro) har en dømmende og nedlatende holdning til andre kristne som tenker noe annerledes enn dem selv. Med andre ord en oppførsel som minner en del om det Bibelen advarer mot relatert til Fariseerne og de skriftlærde på Jesus sin tid (selvgode og selvrettferdige). Slike personer «skylder» ofte på at de er Bibeltro, tror på Bibelens Gud og er evangeliske, dvs.  underforstått at vi andre som tenker annerledes IKKE er skikkelig kristne.

Jeg opplever at enkelte kristne presenterer en “gud” som jeg slettes ikke vil ha noe med å gjøre eller gå god for. En ond, ustabil, kalkulerende, snarsint og dømmende Gud som hater normale feilbarlige mennesker. Muligens en psykopat av en Gud? Hva er poenget med å gjøre Bibelens budskap smalere enn det er? Forkynnelsen som presenteres er et annet evangelium enn det jeg tror på og oppleves ofte som ubibelsk sett med mine lekmannsøyne.

Jeg har ikke hatt forventninger om noen stor respons etter å ha skrevet denne artikkelen. Min blogg er ikke all verdens godt besøkt da jeg tross alt er opptatt av litt “sære” tema, og jeg har heller ikke noe stort antall av følgere/venner på Facebook. Dessuten ser det ut for at mer overfladiske og enkle tema fenger folket mer enn seriøse og konfliktfylte tema.

Uansett har jeg fått noe respons på Facebook etter mitt innlegg, og jeg gjengir disse i anonymisert form nedenfor:

Kristenkritikk respons på Facebook

 

Maktspråk av typen “å feie for din / sin egen dør” eller “den som er uten synd kan kaste den første steinen” osv. er jeg ikke begeistret for. Stygg måte å prøve å stoppe berettiget kritikk på. Det må være lov til å framsette en kritisk vinkling selv om det blir litt som å kaste stein i glasshus.

Det heter i Bibelen: “Men størst blant dem er kjærligheten.” (1. Kor. 13, 13.). Ikke alltid teori og praksis henger helt i hop når det gjelder praktiseringen av kristentroen. God takhøyde og høyt toleransenivå for ulikheter er ikke akkurat det som det er mest av i enkelte kristne sammenhenger.

Se også “Protest mot enkelte former for kristendom” og “Ting jeg IKKE tror på“.