Uklar og tåpelig kristen begrepsbruk

Kors og Bibel, illustrasjon hentet fra Christian Art.

Jeg har gjenoppdaget en artikkel jeg skrev i mai 2011 med tittelen “Kristen begrepsbruk”. Innledningen til denne artikkelen lyder:

“En del begreper som blir benyttet i kristne kretser med den største selvfølgelighet sliter jeg med å forholde meg til. Jeg klarer ikke helt å identifisere meg med og forstå meg på begrepenes tillagte innhold. Bruk av Kanaans språk, kristenspråk, kristen termologi og internsjargong kan gjøre kommunikasjonen utfordrende. Ikke alt forstås på samme måte av ulike personer fra ulike miljøer, og i noen tilfeller vil de som selv ikke tilhører de kristnes rekker ikke forstå noe som helst av begrepsbruken (fremmedgjørende).”

Begreper som omtales:

Frelst Frimodighet Vekkelse Helvete Dommedag og endetid Åndsdøpt Nådegaver Tungetale Nattverd Sakramenter Halleluja Forfølgelse Forbønn som maktmiddel og hersketeknikk Helbredelse Bibeltro Predikantstemme Åndeliggjøring av alt ✞ “Alt” er utfordringer og ikke problemer ✞ Klassifisering av kristne ✞ Diverse “grunnsannheter”.

Den opprinnelige artikkelen har blitt litt utvidet og justert mars 2018. Besøk artikkelen for omtale og mer informasjon om de nevnte kristenbegrepene.

Lenke: blogg.brr.no: Kristen begrepsbruk

Vekkelse (kristen regi)

Mennesker i lovsang

Mange menigheter/forsamlinger, menighetsmedlemmer, troende kristne, predikanter, pastorer og menighetsledere er opptatt av vekkelse. De ber om og ønsker at VEKKELSE skal inntreffe, og det hevdes at de lengter etter vekkelse. Det kan nesten bli et noe krampaktig fokus på temaet. Spesielt innenfor den (ekstrem) karismatiske leir er det forholdsvis normalt med et svært stort fokus på vekkelse.

Ønsker vi oss VIRKELIG vekkelse, sånt helt innerst inne? Er vi kristne klare for konsekvensene vekkelse medfører? Er fokuset og bønnene om vekkelse kun tomt snakk? Hva er motivene bak lengselen etter vekkelse? Enhver vekkelse er ikke nødvendigvis av det gode.

Vekkelse er fint og bra i seg selv. Som kristne skal vi evangelisere og misjonere (jf. Misjonsbefalingen i Bibelen), og vi skal prøve på å få med oss flere på den smale veien gjennom å fortelle / forkynne det glade budskapet til våre medmennesker. Det er ikke selve kristentroen eller Bibelinnholdet jeg går løs på med dette innlegget.

Likevel er jeg noe skeptisk til vekkelsesfokuset. Er våre menigheter virkelig klar for en større og sann vekkelse? Jeg heller mot å gi svaret nei. En vekkelse vil gjerne snu opp-ned på menighetslivet, endringer må gjøres i uttrykksformer, levebud og rutiner (slik gjør vi og tenker her hos oss). Endringer må finne sted for å tekkes de nye medlemmene – de kirkefremmede – som kommer inn via vekkelse.

Les mer 🙂

Kristenkritikk – kritikk mot trosutøvelse

Menighet

Jeg anser meg selv som en person med kristen tro, men det er masse som såkalte kristne personer foretar seg som jeg tar sterkt avstand fra. Det er usunn trosutøvelse som kritiseres. Jeg er enig i det klassiske utsagnet: “Jeg liker Jesus, men jeg liker ikke alltid bakkemannskapet hans!” Sagt med andre ord: “Jeg tror på den treenige Gud, men jeg har ikke alltid full tillit til / tro på alle personer som påstår at de jobber for ham eller representerer ham“.

Blant annet reagerer jeg på følgende blant en del framtredende kristne og deres forsamlinger (gjelder selvsagt ikke alle!):

  • Rasistiske holdninger og fremmedfrykt.
  • Egoisme, opportunisme, pengeglade personer (griskhet og mammon styrer).
  • Dobbeltmoral og falskhet.
  • Dømmende mot andre som tenker annerledes, mye baktaling.
  • Redsel mot samfunnet utenfor forsamlingshuset.
  • Vil gjerne at landet skal styres 100 % av kristne “verdier”, fundamentalisme og teokrati.
  • Motstandere mot enkelte former for ekte kjærlighet, spesielt mellom likekjønnede og i noen tilfeller overfor samboere og gjengifting.
  • Ensidig støttende til alt Israel gjør.
  • Klikkete, lukkede og sekteriske miljøer med plassering av mennesker i ulike båser og rangering av mennesker. Oss på innside, dem på utsiden.
  • Saueflokk­mentalitet der det forstander eller menighet måtte mene er den enkeltes ufravikelige lov.
  • Kom som du er, men bli som oss – lite rom for dem som er eller tenker annerledes enn det aksepterte.
  • Inkluderende fellesskap er fremmedord enkelte steder.
  • Gjerne stor tro på at den eneste riktige veien har blitt funnet, og at Bibelen blir lest bokstavelig (Bibeltro) og ikke tolket.
  • Enkelte kristne lar også konspirasjonsteoriene (inkludert vaksinemotstand) få spire og gro.

Fortsettelse av lista følger nedenfor:

Les mer 🙂

  • Spamkommentarer blokkert