Himmel, fjell og kors
Jeg har tidligere skrevet om min skepsis mot konservativ kristendom, både her i bloggen, i protestartikkel og på min egen protestside. Den gangen var jeg nok mest opptatt av de ytre uttrykksformene. Etter hvert har jeg imidlertid innsett at problemet stikker langt dypere enn som så.
For meg handler dette ikke først og fremst om lovsanger, møteformer eller tradisjoner. Det handler om menneskesyn, bibeltolkning og verdier. Jeg opplever at mange konservative kristne har en helt annen forståelse av kristendom enn den jeg selv kan stå inne for. Altfor ofte møter jeg holdninger preget av moralisme, fordømmelse, kontroll og en påstand om å sitte på den eneste rette sannheten.
Konservative kristne – enkelte av dem svært dystre mørkemenn og svovelpredikanter – har en helt annen fortolkning av Bibelen og annet verdisyn enn det jeg selv har eller kan stå inne for.
Konservativ kristendom er derfor ikke noe jeg ønsker å identifisere meg med. Tvert imot mener jeg at denne formen for kristendom ofte står i veien for nestekjærlighet, toleranse og respekt for mennesker som tenker og lever annerledes. Når tro i tillegg blandes sammen med partipolitikk og ideologiske kampsaker, blir avstanden til mitt eget kristne ståsted enda større.
Konservativ kristenmannsblod, nei takk! Ofte blir det også en uønsket blanding av kristentro og politikk i slike miljøer.
