Kommunikasjonsmodellen

Kommunikasjonsmodellen

Kommunikasjonsmodellen

God, tydelig, klar og saklig (menneskelig) kommunikasjon er viktig! Kommunikasjonen bør være slik at alle får en enhetlig eller felles oppfattelse / forståelse av budskapet, uten store farer for misforståelser. Klar tale og enkelt språk – skriftlig og muntlig – bør være et mål (og et “must”). Dårlig og/eller uforståelig språk kan gå på demokratiet løs, og kommunikasjon kan representere en uønsket utøvelse av makt (skjeve maktforhold). Slik verden har blitt benyttes kommunikasjon som et målrettet “våpen” i krigen om “sannheten”.

Dette med kommunikasjon har vel (nesten) aldri vært mer aktuelt enn nå. Vi utsettes for all slags og store mengder med påvirkning, inkludert falske nyheter, reklame, konspirasjonsteorier og propaganda (jf. Russland). Ikke minst via sosiale medier (SoMe) strømmer det på med masse kommunikasjon og informasjon, som kan gi noen og enhver følelse av “information overload” (informasjonsoverbelastning). Å filtrere og sortere informasjonen kan være ganske så utfordrende.

Jeg har noen ganger tenkt litt på kommunikasjonsprosessen og kommunikasjonsmodellen – den lineære kommunikasjonsmodellen og/eller prosessmodellen – som jeg lærte om på videregående skole for mange år siden (jeg var blåruss anno 1990). Man har en avsender som prøver å formidle et budskap (koding/innkoding) til en mottaker, hvor mottakeren forhåpentligvis forstår budskapet (dekoding/avkoding) og gir en tilbakemelding verbalt eller via kroppsspråket på det vedkommende oppfatter som budskapet. Tydelig kommunikasjon uten misforståelser kan være ganske så vanskelig i praksis! Støy i kommunikasjonen kan være en utfordring.

Kommunikasjonen kan bli forstyrret av støy, slik som fysisk støy, språklige barrierer, manglende forståelse for kommunikasjonsmediet, ukjent situasjon, konteksten (omstendighetene), kulturelle forskjeller osv. Alt kan bli misforstått og forvrengt, jf. hvor galt det kan bære av sted med feilaktige rykter, falske nyheter eller blir vridd etter mange kommunikasjonsledd.

Kommunikasjonsmodellen – uavhengig av variant – er og blir en modell. En modell er alltid en (kraftig) forenkling eller framstilling av virkeligheten. En modell har ikke plass til hele kompleksiteten, så noen faktorer og forhold blir alltid utelatt. Det er viktig å ha dette i mente i fortsettelsen.

 

Kommunikasjonsmodellen

Kommunikasjonsmodellen (en variant av prosessmodellen).

 

I debatter og i arbeidslivet snakker vi ofte forbi hverandre. Kommunikasjonen fungerer ikke slik som den skal. I en del tilfeller kan dette skyldes at avsenderen sender ut et tvetydig eller utydelig budskap som er vanskelig å tolke. Tvetydighet og/eller dobbeltkommunikasjon kan forringe kommunikasjonsprosessen og oppfattelsen av budskapet som ønskes formidlet. I en del tilfeller fører også forutinntatte standpunkter til saken som diskuteres at man ikke oppriktig hører på motpartens argumentasjon.

Hvem som er avsender, kan ha stor betydning. Ulike personer vektlegges ulikt og ilegges ulik makt, myndighet og troverdighet, ut fra subjektive eller objektive kriterier. Bakgrunnen og utgangspunktet til avsender kan spille inn, og i enkelte tilfeller hvor veltalende og karismatiske man framstår. Problemet kan også ligge hos mottakerens fortolkning eller vedkommende sin uklare / manglende tilbakemelding.

Kommunikasjon

Ordet kommunikasjon stammer fra det latinske ordet “communicare”, som betyr noe i retning av å “gjøre felles” eller “gjøre sammen”.

Ifølge Wikipedia: “Kommunikasjon har betydninger som “å melde, meddele, underrette om, stå i forbindelse med” og er en betegnelse på overføring eller utveksling av informasjon eller kunnskap mellom ulike mennesker og dyr.” (For egen regning føyer jeg til også maskin-til-maskin-kommunikasjon, M2M.)

Kommunikasjon går på prosessen der en person / gruppe (avsender) overfører informasjon (data) til en annen person / gruppe (mottaker), inkludert eventuell tilbakemelding og etterfølgende dialog.

 

For at vi skal være i stand til å kommunisere effektivt er det viktig at vi som både avsendere og mottakere har forståelse for at kommunikasjonen lett kan feile. Vi bør være bevisste på hva slags språk som blir benyttet og prøve å kommunisere på en mest mulig tydelig måte. Vi bør også så langt det lar seg gjøre prøve å sjekke at mottakeren har fått med seg det riktige budskapet. Det kan være snakk om både en primær og en sekundær målgruppe for budskapet.

Kommunikasjon

Kommunikasjon mellom mennesker og maskiner, med eller uten bruk av teknologi.

 

Alfabetet vårt, språket, ord og sammensetninger fungerer utmerket til kommunikasjon, forutsatt felles forståelsesramme. Alle må ha nødvendig språklig kunnskap for at kommunikasjonen skal fungere greit. Når det gjelder skriftlig formidling er noenlunde korrekt grammatikk en fordel for å unngå misforståelser, f. eks. når det gjelder kommaregler. (En stavefeil eller to betyr mindre i denne sammenhengen.) Kommunikasjon kan også knyttes opp mot identitet, nasjonalisme (inkludert markeringen av vår nasjonaldag – 17. mai) og vi-følelsen i et samfunn.

I Norge er det viktig og naturlig å kunne kommunisere godt og tydelig via norsk språk (bokmål, nynorsk og/eller dialekt, samisk regner jeg ikke med her). I tillegg er det nyttig å kunne et eller to fremmedspråk med en viss internasjonal utbredelse, for kommunikasjon overfor dem som ikke er fra Norge eller som ikke er stødige i norsk. Alle i Norge lærer engelsk i tillegg til norsk, og i tillegg har mange lært f. eks. tysk på skolen. Å kunne spansk eller fransk er heller ikke uvanlig.

Vi snakker norsk i Norge, og jeg liker dårlig hvis man på hotell, restaurant eller tilsvarende må snakke engelsk pga. den som håndterer meg som kunde ikke kan norsk. På norsk landjord bør det være en selvfølge at kommunikasjonen skjer på eget språk, utenom når det er snakk om utenlandske turister.

Mellommenneskelige forhold er ikke enkle. Mange misforståelser kan oppstå i kommunikasjonen mellom mennesker. Det er og blir veldig viktig at vi alle er bevisste på hva slags språklige virkemidler vi benytter oss av i vår kommunikasjon og at vi velger hensiktsmessige virkemidler som fungerer mot den partneren vi skal kommunisere med. Alle oppfatter ikke nødvendigvis bruken av virkemidler slik som ironi, sarkasme og overdrivelser. Kommunikasjon som er noe abstrakt i sin utforming, og hvor det eventuelt legges vekt på assosiasjoner, metaforer, idiomer, ordspråk m. m., kan komplisere og medføre økte farer for misforståelser og feiltolkninger. Ulike referanserammer, kulturforskjeller og bedriftskultur kan også påvirke tolkningen.

Mange ting som har med kommunikasjon å gjøre skjer ganske ubevisst for oss som kommuniserer (er kommunikatorer). Vi har vår personlige språkbruk, stemmebruk, ordvalg, toneleie / tonefall, forholdet mellom snakking og lytting, avbrytelser, fakter, kroppsspråk, gestikulering, tempo på ordstrømmen, uttalelse, ordforråd, unødvendige lyder og ord (pauseord), unnskyldende eller bestemt tone, selvsikker eller usikker osv. Noe av dette relativt ubevisste eller situasjonsbetingede kan til tider bidra til å forringe eller “bryte ned” kommunikasjonen.

Kontekst, situasjon og/eller setting påvirker kommunikasjonen, og kommunikasjonen kan ses på som en noe komplisert og kompleks prosess. Noen ganger kan det også ligge skjulte baktanker bak kommunikasjonen, og intensjonene bak (falskhet, lurendreieri osv.) og om ting kommer direkte fra hjertet må det tas hensyn til i tillegg til de direkte ordene som sies.

En utfordring i dagens samfunn er det store daglige bombardementet med syns- og hørselsinntrykk + tekst som vi hele tiden utsettes for. Det kan nesten bli for mye av det gode med fare for informasjonsoverbelastning (information overload). Mye og mange driver med massiv påvirkning av den enkelte av oss, hvor motivene og baktankene kan være høyst ulike. Ordenes makt kan være stor.

Det kan bli for lite og for mye med kommunikasjon og informasjon. Mangelfull kommunikasjon eller totalt mangel på kommunikasjon og informasjon kan være et problem, og likeså dette at man til tider kan “drukne” i informasjons- og kommunikasjonsstrømmen (Information overload). Passe mengde med kommunikasjon og informasjon er tingen, men det er sannelig ikke lett å treffe den helt optimale miksen.

Distribusjonen og kommunikasjonen av tilstrekkelige mengder med informasjon – verken for mye eller for lite – ser ut til å være vanskelig å få til i praksis. F. eks. er det ganske ofte man hører klager på flyselskaper og/eller Avinor når det oppstår større forsinkelser i flytrafikken. Også i mange andre nyhetssaker hevder ofte “ofrene” at de har fått alt for lite med informasjon. Samtidig kan vi oppleve i andre settinger å nesten drukne i alt for mye informasjon. Slettes heller ikke alltid slik at dagens økte tilgangen på digitale hjelpemidler for kommunikasjon bidrar til forbedringer i informasjonsstrømmen.

Kommunikasjonsmodellen gjengitt innledningsvis i ingressen (figuren) bygger i stor grad på Shannon-Weaver-modellen. Ifølge Wikipedia: “Modellen forutsetter at all utveksling av informasjon må inkludere minst seks elementer; en kilde, en koder, ett budskap, et medium, en omkoder, og en mottaker. Modellen er teknologisk orientert, noe den har blitt kritisert for. Den fokuserer i stor grad på avsending og mottak av informasjon, og ser på kommunikasjon som en enveisprosess.”

Kommunikasjonsmodeller

Den klassiske kommunikasjonsmodellen (kilde, sender, kanal, støy, mottaker, mål) har dannet utgangspunkt for prosessmodellen. Prosessmodellen inneholder:

  • Avsender/sender og mottaker som kommuniserer via en kanal, som kan ha støy (forstyrrende elementer i kommunikasjonen).
  • Sender prøver å få sendt tegn/melding, som forhåpentligvis blir tolket til et fornuftig budskap.
  • Tilbakemelding som en umiddelbar respons på meldingen.
  • Andre begreper: Innkoding/koding, kanal, dekoding/avkoding, koder, signal, symptom, mening, kanal, mål.

Prosessmodell for kommunikasjon, tegnet av illustratør Siren Halvorsen. Kilde: NDLA, lisens CC BY-SA 4.0.

 

Kilde: NDLA: Kommunikasjonsmodeller og forståelse

NDLA (Nasjonal digital læringsarena) => Åpne digitale læremidler for videregående opplæring.

Lasswells kommunikasjonsmodell kan også nevnes. Denne modellen har fokus på effekten av kommunikasjon, og utgangspunktet var studier av propagandateknikker og massekommunikasjon. “Formelen” for kommunikasjon i følge modellen: Hvem (sier) hva (til) hvem (i) hvilken kanal (og med) hvilken effekt?

Mer informasjon: NDLA: Medieuttrykk og mediesamfunnet – Kommunikasjonsmodellen til Lasswell (fagartikkel).


Kommunikasjonsprosessen eller kommunikasjonsmodellen kan alternativt framstilles som en sirkel, hvor følgende momenter (minst) inngår:

  • Avsender
  • Budskap
  • Koding
  • Medium (kommunikasjonskanal)
  • Innhold
  • Støy
  • Mottaker
  • Avkoding og forstått budskap
  • Tilbakemelding

 

Klar kommunikasjon og hele kommunikasjonsprosessen er vanskelig, og det finnes mange hindringer for en god kommunikasjon! Å være en god kommunikator eller kommunikatør er nesten en kunstart, som er vanskelig å beherske fullt ut.

Fordommer, forutinntatt og bevisste og ubevisste misforståelser kan påvirke kommunikasjonen. Enkelte er også raske med å ilegge andre mennesker meninger de ikke har. Noen “gidder” ikke å høre nøye etter på det som blir kommunisert, da de er mest opptatt av seg, sitt og sin egen mening (egoisme). Mangel på respekt for meningsmotstandere kan være en utfordring.

Toppolitikken og politikerne (rikspolitikere primært) kan generelt sett lære oss en del om DÅRLIG kommunikasjon (inkludert bortforklaringer, løgner osv.), med alt fra å ikke besvare spørsmålene som blir stilt til tåkelegging, runde/diffuse svar og populisme. I politikken benyttes virkemidler slik som tåkebudskap / tåkeprat, valgløfter / valgflesk som ikke innfris (tomme løfter), overdrivelser, usannheter, halvsannheter, løgner og splittende retorikk. Hos enkelte politikere kan det se ut for at det er langt mellom teori og praksis – de sier en ting fra talerstolen (kommunikasjon) og gjør noe helt annet selv (jf. f. eks. alle intrigene og avsløringene i 2022 og 2023 angående innsidehandel og brudd på habiliteten). Politikernes kommunikasjon og oppførsel går på tilliten løs.

Kommunikasjon er såpass vanskelig og sammensatt at det dukker opp mer og mer kommunikasjonsrådgivere (og til dels informasjonsansvarlige) som rett og slett lever av å veilede og å gi råd til andre rundt klar og god kommunikasjon. Blant annet innenfor rikspolitikken har det blitt utstrakt bruk av slike rådgivere. Forhåpentligvis er det “ufarlig” rådgivning de driver med, og ikke kamuflert lobbyvirksomhet og påvirkning? Uansett stiller jeg store spørsmål med kvaliteten på enkelte av disse rådgiverne (og med eksterne / innleide kommunikasjons- og rådgiverfirma).

Den utstrakte bruken av kommunikasjonsrådgivere både innenfor toppolitikken (på riksplan) og innenfor næringslivet er litt både og. Man vet snart ikke hva en toppolitiker eller leder egentlig mener om en sak, da all offentlig informasjon blir filtrert gjennom hjernen til og formulert via “pennen” til en/flere kommunikasjonsrådgiver(e). Kommunikasjonsbyråene – slike som First House og Geelmuyden Kiese – har gode tider og mange oppdrag kan det virke som. (Slike kommunikasjons- eller PR-byråer har jeg mest lyst til å kalle for overbetalte parasitter.) Uansett virker det som om masse “gode” kommunikasjonsrådgiver i en del tilfeller spiller liten trille fra eller til, da det stadig dukker opp fadeser som ikke lar seg kommunisere bort.

Diverse påvirkningsselskaper er vel delvis beslektet med kommunikasjonsselskapene, men de har ofte litt mer lugubre hensikter (mindre gode motiver) med sin kommunikasjonspåvirkning og påvirkningskampanjer. I samme slengen kan alskens trollfabrikker (løgnfabrikker) som sprer falske nyheter og propaganda / skremselspropaganda nevnes. Alt fra utfallet av politiske valg til renommeet til religiøse trossamfunn og bedrifter ønskes påvirket. Vi bor i en opplyst verden, men samtidig lever vi i desinformasjonens tidsalder.

Pengene og ønskene om makt styrer og råder, og til alle tider har pengene og makta vært ujevnt fordelt i befolkningen. Alskens lobbyvirksomhet og andre påvirkningskampanjer bruker språket og kommunikasjonen (inkludert manipulerende kommunikasjon) som virkemidler for å nå sine mål. Kildekritikk og kildekontroll er sentralt for å unngå å bli lurt.

Overgangen fra “sunn” kommunikasjon til utkrøpen bruk av retorikk, påvirkningskampanjer og til propaganda kan i noen tilfeller være (veldig) kort. Lobbyvirksomhet er utbredt, og likeså korrupsjon og maktmisbruk for å oppnå ønskede resultater. En del kommunikasjon er kjøpt og betalt, og den har sine klare mål om å påvirke og endre spillet.

Noe av vitsen med vår kommunikasjon er selvsagt å bygge relasjoner. Det finner sted – både i private sammenhenger og i forbindelse med jobb – bygging av menneskelige nettverk, nettverksbygging, klynger / grupper og kontaktnett. Det ligger altså en del baktanker eller en hensikt bak dette å kommunisere, som er litt dypere enn å bare forstå hverandre. Spesielt dem som er til nyttes for oss selv – som bidrar til at vi får dekket våre egne behov – er det viktig å ha en god relasjon og kommunikasjon med.

Internett, mobiltelefoni, sosiale nettverk og video har fått økt betydning i de senere år som kommunikasjonskanaler. En utfordring med den digitale revolusjonen er f. eks. personvernet og å opprettholde god nok informasjonssikkerhet.

Alt skal man ikke kommunisere fritt og åpent om. Personvernet er allerede nevnt, og ellers finnes det diverse informasjon som er sensitiv eller som trenger en form for gradering, unntatt offentligheten eller hemmelighetsstempling. Det er ikke all informasjon som angår alle i vårt samfunn. En del bør holdes hemmelig eller kun være kjent for mindre antall personer ut fra sikkerhetsmessige hensyn osv.

Uønsket kommunikasjon: Kommunikasjon kan ende over i maktmisbruk og stygge hersketeknikker, noe det f. eks. er mange eksempler på fra nettdebatter, i kommentarfelt og via sosiale medier. Noe som kan ødelegge en fornuftig kommunikasjon er kverulering, og ikke minst dem som opptrer som nettroll. Splitt og hersk kan oppnås via kommunikasjon og bruk av språket. Det er heller ikke uvanlig at enkelte blir tillagt /ilegges meninger, verdier og standpunkter som man ikke nødvendigvis har. Mansplaining kan og nevnes. Jeg er ingen tilhenger av sensur, men til og med ytringsfriheten har sine yttergrenser. Ikke alle slags budskaper og kommunikasjon kan eller bør slippe til, selv om man aldri så mye prøver å påberope ytringsfriheten. F. eks. er jeg meget skeptisk til Twitter sin utvikling med Elon Musk “bak rattet”, hvor alt slags grums skal få slippe gjennom uten å bli moderert.

Det kan virke som om det tar seg opp med netthets, trusler, utpressing, hatefulle ytringer, mobbing via nettet, falske nyheter, konspirasjoner, usannheter, desinformasjon, manipulering, propaganda (jf. Nord-Korea med sin diktator og Russland med Putin, og til dels også Kina med sitt ensporede kommunistparti og president Xi Jinping), stygge / injurierende personangrep, konspirasjonsteorier osv. Ikke alt man tenker bør bli skrevet ned og gjengitt ordrett via skrevne medier. Sett hjernen i gir før man ytrer seg, tenk deg grundig om hvordan en mottaker vil oppfatte kommunikasjonen!

Jeg tror at Bibelen har et stort og viktig poeng i Bibelverset:

  • “For Guds ord er levende og virkekraftig og skarpere enn noe tveegget sverd. Det trenger igjennom til det kløver sjel og ånd, marg og bein, og dømmer hjertets tanker og planer.” (Hebr. 4, 12)

Jeg vil gjøre litt om på verset: Det er nok ikke bare Guds ord som er skarpere enn noe tveegget sverd, men ord og kommunikasjon generelt. Ord og kommunikasjon er og blir makt, og kan være ekstremt virkefulle virkemidler for å oppnå et formål / mål.

Kommunikasjon

 

En uttalelse kan også oppleves som krenkende og fornærmende selv om avsender i utgangspunktet ikke mente at det skulle bli oppfattet slik. Ulike preferanser etc. kan medføre at slike misforståelser oppstår. Banning eller på andre måter ufint språk kan virke støtende på enkelte. Når det gjelder utstrakt bruk av banning er det diverse landsdelsforskjeller mellom hvor utbredt det er, hvor nordlige deler av landet ofte har mer bruk av banning enn i sørligere deler av Norge. Det er nok også noe mer banning i lavere sosiale lag enn i de noe høyere sosiale lagene.

I kommunikasjonssituasjoner kan det oppstå et skjevt eller ujevnt styrkeforhold. Noen mennesker har en personlighet som gjør dem til dominerende personer som kupper nesten enhver situasjon (brautende, høy selvtillit), mens det på den andre siden finnes en del forsiktige og tilbakeholdne personer som sjeldent hever sin røst (beskjedne). Vellykket kommunikasjonsprosess forutsetter tillit aktørene imellom som er involvert i kommunikasjonen. Ujevn fordeling av makt kan også slå inn, hvor forhold slik som alder, bakgrunn, erfaring, posisjon, væremåte osv. kan påvirke. Åpne eller lukkede spørsmål, og ledende eller ikke-ledende spørsmål kan og nevnes.

Av og til kan kommunikasjonen i seg selv være god nok. Noen ganger er hvem som sier noe vel så viktig som hva som sies. Noen tillegges mer autoritet enn andre, enten basert på objektive eller subjektive preferanser. Noen blir fortjent eller ufortjent tildelt rollen som klovn eller narr som ingen hører på, selv om det som uttrykkes innimellom kan være aldri så fornuftig.

Det er vanskeligere i dag enn tidligere å få kommunisert ut et enhetlig og likt budskap til hele befolkningen. Ulike medier samt den store framveksten av sosiale medier, diskusjonsforum på nett, blogger og generelt ekkokammer-tendenser gjør at budskapet lett blir “forvridd”, oppfattet ulikt og ulikt vektlagt av ulike deler av vår befolkning. Hvis budskapet kommer fra den angivelige “eliten” eller “feil” politisk side er det en del som lukker ørene for kommunikasjonen. Politisk ståsted og verdensbilde har absolutt betydning for kommunikasjonen og argumentasjonen.

I disse tider med falske nyheter, sosiale medier/media osv. Landsmoderen Gro Harlem Brundtland har sagt en del fornuftig om kommunikasjon og medier i 2018. To sitater av interesse – til ettertanke:

Og:

(Steigan.no er strengt tatt en svært tvilsomme kilde å benytte seg av. Masse konspirasjonsteorier, usannheter og tull / vas som publiseres der. Under tvil lar jeg likevel lenken bestå.)

Selv finner jeg det noe betenkelig den store framveksten av betalte og proffe kommunikasjonsrådgivere. Personer som er proffe på kommunikasjon og ikke minst vinkling av kommunikasjonen. De kjenner alle “triksene” som skal til for å påvirke befolkningen. Man må heller ikke glemme påvirkningen og kommunikasjonen samfunnet blir utsatt for fra utenlandske aktører med knytninger mot andre lands myndigheter. Det finnes blant annet en god del proffe løgnfabrikker som prøver å sette agendaen.

Informasjon, informasjonsspredning/påvirkning og kommunikasjon = Makt!

 

Vi forholder oss innimellom til mennesker som kommer fra andre land enn Norge (fremmedarbeidere, asylsøkere, fremmedkulturelle, turisme osv.). Der kan språklige barrierer (dårlige norskkunnskaper) og kulturelle ulikheter (spesielt oppfattelsen av humor og ulike situasjonsfortolkninger / situasjonsforståelse) skape problemer for kommunikasjonen og fellesforståelsen. Tradisjon og kunnskapsnivå kan spille inn, og likeså interessen (eller mangel på) for temaet det kommuniseres om. Fagspråk, faguttrykk og fagterminologi som er ukjente for mottaker kan være et problem, f. eks. når leger prøver å kommunisere med pasient.

Aldersforskjell (generasjonskløft) mellom avsender og mottaker kan være en utfordring. F. eks. ungdommer (ungdomsspråk) kan bruke en sjargong når de snakker som enkelte voksne ikke er kjent med. Kommunikasjon rettet mot barn må også gjøres enklere enn hvis det kun er voksne som kommuniserer sammen, da barn har en lavere språklig modenhet og tenker annerledes enn voksne. Kommunikasjonen overfor barn og unge bør også være sannferdig og troverdig, tilpasset modningsnivået til målgruppa.

Barn og unge kan også utvise en røff og mobbende form for kommunikasjon, både seg imellom og overfor voksne. Mye av denne kommunikasjonen finner sted via kommunikasjonsteknologi (sosiale medier / nettverk, meldingstjenester, mobil osv.)

Strengt tatt har det skjedd en revolusjon (paradigmeskifte) de siste tiår når det gjelder kommunikasjonsform. Svært få sender pr. dags dato vanlig brev til hverandre (“snail mail” via posten), men i stedet har vi fått masse nye måter å kommunisere på via IKT (informasjons- og kommunikasjonsteknologi). Vi har fått Internett, nettsider / nettjenester, e-post, chatting, videosamtaler, kommentarfeil (grøss og gru!) og sosiale medier (Facebook, Twitter, Instagram, YouTube, Skype osv.). Medaljens bakside er nye måter å mobbe på (digital mobbing), og ikke minst at noen bruker de nye mulighetene til å spre hat, hets, mobbing, trakassering, falske nyheter, edder og galle. Noen legger en stor innsats i å være noen regelrette nettroll.

Kommunikasjonsutfordringer kan oppstå pga. f. eks. sykdommer eller handikap. F. eks. vil en person med autismediagnose ha litt vansker i enkelte situasjoner med å kommunisere med og å forholde seg til andre mennesker. Psykisk utviklingshemmede og/eller mentalt tilbakestående vil ha sine utfordringer i kommunikasjonssammenhenger, og likeså kan opplevde traumer (utviklingstraumer) eller psykiske problemer vanskeliggjøre effektiv kommunikasjon.

Det gode mennesket: Mye ondskap og galskap bor i enkelte mennesker, noe som i stor grad kan og vil påvirke kommunikasjonsprosessen. Sykelig / kraftig egoisme, opportunisme, griskhet, begjær, maktsyke osv. kan inntreffe.

Mellommenneskelig kommunikasjon

Muntlige samtaler – gjerne fjes-til-fjes – mellom personer er en viktig kommunikasjonsform. Personlighetstypen spiller inn: Noen snakker mye, og noen snakker lite. Ikke alle i førstnevnte gruppe “setter hjernen i gir” før de begynner å snakke.

Sosial omgang og mellommenneskelig (fysisk) kontakt oppleves viktig av mange. Mennesket er stort sett et sosialt flokkdyr, eller et sosialt vesen. Imidlertid finnes det både introverte og ekstroverte personlighetstyper, med litt ulike behov.

“Small talk”

En kommunikasjonsform som kan være utfordrende for enkelte er såkalt “small talk”, overfladisk småprat eller mingling med personer som man ikke kjenner så godt fra før. Nordmenn har ikke all verdens “stolt” tradisjon for småprat, og en del av oss tåler en god del taushet i det daglige livet. I situasjoner hvor man skal sosialisere seg og det forventes mingling kan det fort oppstå situasjoner med pinlig taushet, etter at man nesten har drevet med intervju av hverandre og hatt noen runder med korte ja- og nei-svar.

Typiske tema for småprat er været, arrangementet man deltar på og ufarlige nyheter. Å diskutere politikk og religion er ikke fullt så smart, da dette er litt mer stridstemaer / konflikttemaer. Å bruke situasjonen man er i og å finne små-temaer å samtale om kan være utfordrende. Man kan oppleve etter forholdsvis kort tid å gå tom for ufarlige samtaletemaer. Dem som tørr å gi noe av seg selv kommer nok lengst.

Enkelte er flinkere på småsnakk/småprat enn andre. Muligens av og til en viss sammenheng med mennesketype, om man f. eks. er ekstroverte eller introverte.

Kommunikasjon i form av småprat med relativt ukjente mennesker i en spesiell setting er ikke bare lett! Akkurat når det gjelder dette temaet kan vi ha litt å lære av den gjennomsnittlige amerikaner, som gjerne er ganske flink til å vise oppmerksomhet overfor den vedkommende kommuniserer med, om enn bare på det overfladiske nivået.

Humor

Humor er også en kommunikasjonsform som kan være utfordrende. Vi mennesker har ulik humor, og faktorer slik som ulik kulturell bakgrunn og intellektuell utrustning gjør at vi kan oppfatte humoren ulikt eller ikke oppfatte den i det hele tatt. Bruk av språklige virkemidler som ironi, sarkasme og overdrivelser kan bli misforstått eller misoppfattet. Humor i kommunikasjonen kan i noen tilfeller slå helt feil ut. Se ellers egen artikkel om humor.

Journalistikk

Journalistikk og medier (massemedia / massemedier) er også en form for kommunikasjon / massekommunikasjon. Det er slettes ikke alltid jeg synes journalistene gjør en god jobb. Enkelte ganger virker det de kommer med fordummende på leseren eller titteren, det forventes enkle ja- og nei-svar også på kompliserte problemstillinger og av og til virker det som om journalistene har et ekstremt lavt kunnskapsnivå. Folkeskikken kan det også skorte på, da de avbryter og ikke er interessert i å høre intervjuobjektenes svar eller de ønsker å presse dem til å komme med de svarene journalisten vil ha.

Agurknytt og agurknyheter i massemedier er et begrep. I dødtiden på sommerstid er det duket for agurktid, hvor ikke-saker gjøres om til store saker. En liten fjær blir til minst 10 høns. Det varierer også i stor grad hvor flinke mediene / journalistene er til å få til en balansert og noenlunde objektiv-nøytral dekning av aktuelle nyhetssaker.

Tabloide medier på jakt etter sensasjoner kan innimellom spre nyheter som slettes ikke er helt sanne eller reelle. Bruken av klikkagn (clickbait) er heller ikke uvanlig. Se ellers egen artikkel om journalistikk.

Underholdning via film og TV

Det er slettes ikke alltid slik at idoler, helter, stjerner, toppidrettsutøvere, rosabloggere, influensere, realitystjerner og andre kjendiser er noen gode forbilder når det gjelder utstråling, levesett, moral (dobbeltmoral) og kommunikasjon. Enkelte av dem kan være ganske så arrogante, og ellers ha sine “svin på skogen”. Liv og lære – teori kontra praksis – stemmer ikke alltid overens.

Papiret lever!

I mange år har vi hørt framtidsvyer om det papirløse kontoret, papiravisenes død og at alle bøker vil bli lest digitalt pr. skjerm / lesebrett. Likevel lever papiret ennå, og fortsatt er det mange som foretrekker det skrevne ordet trykket / utskrevet på papir. Papiret og trykkekunsten (bestående av bokstaver, tekst og bilder på papir) har fortsatt – enn så lenge (?) – sin misjon som kommunikasjonskanal.

Holdningskampanjer

Offentlige holdningskampanjer (påvirkningskampanjer) for å påvirke våre valg og våre liv i f. eks. en sunnere retning er og en kommunikasjonsform.

Reklame

Salg og markedsføring (salgsmarkedsføring, PR): Reklamen prøver å selge et produkt, og reklamen presenterer og kommuniserer et budskap rundt dette med å dekke / skape et behov for å oppnå et salg. Reklamen skal prøve å påvirke våre valg (+ skape behov) som konsumenter og forbrukere. Mye av reklamen og markedsføringen handler om påvirkning, kommunikasjon, gruppepress, sosialt press, statusjag og å få forbrukerne til å gjøre ønskede beslutninger under dekke av at de må følge med i tiden.

Det finnes god og det finnes dårlig reklame, og det er helt sikkert ulike oppfatninger (subjektive meninger) rundt hva som er god og dårlig reklame. En del avhenger av reklamens utpekte målgrupper osv. Markedsføringens fire (4) P-er og spredningsmodellen / diffusjonsprosessen kan gjerne dras inn i diskusjonen. Se ellers egen artikkel om reklame som omtaler disse tingene mer grundig.

Innenfor reklamen benyttes gjerne en spesiell språklig sjargong, med enten ekte eller oppdiktet fagspråk og terminologi. Blant annet er det mye spesielle faglige uttrykk i bruk innenfor teknologi og IKT, og sannelig også en god del slike ting innenfor bilbransjen og kosmetikkbransjen.

Hjemmesalg eller nettverkssalg (i praksis pyramidespill) vil jeg også nevne her. Her kan det fort oppstå – via kommunikasjon – stort kjøpepress, suggesjon, gruppepress og indoktrinering.

Pedagogikkens verden

Innenfor pedagogikkens verden – i barnehager og skole (opplæring) – handler mye om kommunikasjon. Det finnes mange pedagogiske modeller som vektlegger kommunikasjon, og det finnes alternative kommunikasjonsformer (f. eks. tegn-til-tale) for dem som har tale- og språkvansker.

Tegn Til Tale (TTT): Alternativ Supplerende kommunikasjon – ASK | Rolltalk Designer.

Språket og kommunikasjonen etter korona

Korona-pandemien har i høyeste grad påvirket kommunikasjonen, og ikke minst kommunikasjonsformene. F. eks. en eksplosiv økning i bruken av videomøter. Språket har også fått en del mer eller mindre nye ord og uttrykk: Kohorter, mRNA-vaksiner, hytteskam, flyskam, karantene, koronababy, spriting, koronakø, søringkarantene, R-tall

Et avbrekk, før oppramsingen fortsetter:

Politikk

Politikken og kommunikasjonen her er også verdt noen få ord. Rikspolitikere kan være eksperter på tåkeprat og bruk av mange ord uten å si noe som helst. Mye innsats legges i retorikken. I de senere år har også populistisk politikk og populistiske utsagn (populisme) blitt relativt utbredt. Politikere er ikke akkurat noen idealer når det gjelder bruken av klart språk og tydelig kommunikasjon.

Valgkamper – f. eks. relatert til Stortingsvalget 2021 og kommunestyre- og fylkestingsvalget 2023 – har også sin form for kommunikasjon, argumentasjon, løfter og språk. Valgflesk og valgløfter – som senere ikke blir innfridd (falske lovnader) – er en del av prosessen. Rikspolitikerne lover og lyver i hytt og pine. Likevel har myndigheter og politikere i Norge relativt stor tillit i befolkningen i forhold til det som er tilfellet i diverse andre land.

Demokrati og folkestyre er en flott ting hvor mange får bidra med sine meninger og valg, og hvor flertallet til slutt seirer. Imidlertid er en stor ulempe med demokratiske prosesser at de er tidkrevende – demokrati tar tid! Valgene som til slutt fattes er vel ofte også ulike former for kompromisser, hvor ingen får et helt optimalt resultat sett fra sine ståsteder.

Byråkratispråk

Byråkratisk språk: En del skriv og brev fra det offentlige (typisk NAV og Politiet) har masse byråkratispråk. Det kan være vanskelig for den menige dame og mann å lese slikt tungt og innviklet språk, gjerne med vanskelige ord og uttrykk, tåkelegging og lange/innfløkte tilnærmet meningsløse setninger. Klart og konsist språk benyttes i hvert fall ikke, og enkelte av brevene krever nesten en juridisk embetseksamen for at man i det hele tatt skal forstå hva som skrives.

Klart språk innenfor den offentlige administrasjonen har en vei å gå, ja. Noe til hjelp kan være en ny språklov gjeldende fra 1.1.2022, og da spesielt § 9:

  • “Offentlege organ skal kommunisere på eit klart og korrekt språk som er tilpassa målgruppa.”

Kommunikasjon / informasjon fra myndigheter og andre autoriteter

Det er i praksis ikke alltid like lett å forstå den informasjonen som går ut fra myndighetene, f. eks. fra Stortings-, departements- og regjeringshold, samt fra de mer lokale myndighetene (kommuner og fylker). Og det er helt sikkert ikke lett for dem heller (myndighetene) å sikre seg at alle har fått den nødvendige informasjonen. Offentlig informasjon kan fort drukne i den store informasjonsstrømmen som stadig møter oss. Byråkratispråk er også en greie, hvor slikt språk bør byttes ut med et klart og lett forståelig språk.

Innimellom blir informasjonen som kommer fra de offentlige myndighetene og rikspolitikerne veldig klønete og tvetydig presentert. Til tross for masse kommunikasjonsrådgivere feiles det i kommunikasjonen.

Militæret / forsvaret har vel og sin spesielle måte å kommunisere på, hvor kommandoer og kommandolinjer styrer mye. Befolkningsvarsling relatert til katastrofer og beredskap er også en form for kommunikasjon, hvor det er ekstra viktig at informasjonen når alle og at alle forstår den – da det kan være snakk om liv og død.

Jusspråk (advokat-/juss-språk, juridisk språk)

I advokatbrev og i avtaler og kontrakter, ikke minst i forsikringsavtaler/forsikringsvilkår og i lisensavtaler IKT, finner man det jeg velger å kalle jusspråk. Man må nesten være advokat selv for å forstå enkelte av disse formuleringene og ikke minst all den lille skriften med alle unntak og bortforklaringer. Tungt, vanskelig og kjedelig språk! GJESP!

Akademisk språk

“Forskningsspråket” i akademiske miljøer (høgskoler og universiteter) er ikke alltid forståelig for dem som ikke selv tilhører det samme miljøet. Mange spesielle ord, faguttrykk og formuleringer kan være uforståelige og fremmedgjørende for mange på utsiden av miljøet, spesielt overfor dem som er mindre skolerte.

Terminologi

Delvis beslektet med forrige punkt. Mange fag og fagområder har sine spesielle ord og uttrykk spesifikt for disiplinen. F. eks. er det ikke bare-bare for oss vanlig dødelige å forstå det språket legene “snakker” når de sprer om seg med latinske medisinuttrykk. Også innenfor tekniske fag – f. eks. IKT – kan det være masse terminologi i bruk, inkludert masse forkortelser som ikke nødvendigvis er selvinnlysende.

Bedrifter

Bedrifter kan ha sine egne kommunikasjonsstrategier (vedtatte og uoffisielle), og bedriftskulturen innenfor en bedrift og mellom bedrifter og avdelinger kan påvirke kommunikasjonen.

Religiøst språk og kommunikasjon (teologisk språk)

Innenfor religiøse miljøer – inkludert innenfor kristendommen – er det også gjerne en egen språksjargong med spesielle uttrykk. Ikke-tilhørende til slike miljøer kan ha problemer med å forstå kommunikasjonen slike religiøse bedriver hvis de slenger om seg med typiske spesielle ord for de innvidde. Til tider et meget internt språk (terminologi).

Språket i Bibelen og i kristne forsamlinger er en historie for seg selv. Det religiøse språket kan framstå som noe sært og spesielt, med gammeldagse ord og uttrykk som i liten grad ellers bruker i dagligdags kommunikasjon (dagligtale). Noen av ordene og uttrykkene er tilnærmet uforståelige for det moderne mennesket.

Enkelte slenger ut på uttrykk slik som: Halleluja, amen, herlig å være frelst, prise Gud. Meningsløs kommunikasjon hvis jeg skal få si min mening. Religion og f. eks. kristentro påvirker kommunikasjonen og språket i vel stor grad i enkelte tilfeller. Ikke-troende kan på sin side ofte framsette provokasjoner mot de troende, slik som f. eks. SIAN driver med gjennom sin brenning av Koranen. Slike demonstrative handlinger og protester kommuniserer også ut et budskap.

Muslimer og tilhengere av religionen Islam har sin måte å kommunisere på, noe som gjerne er en del annerledes enn det vi nordmenn er vant med fra vårt såkalte kristne land. Noe av det samme gjelder for andre religiøse minoriteter her i Norge. Religiøs tilhørighet og kulturen man tilhører påvirker kommunikasjonen.

TV Visjon Norge sine TV-sendinger er et godt eksempel på religiøs kommunikasjon, der jeg har store innsigelser mot både form og innhold i kommunikasjonen. Det forekommer blant annet manipulerende bruk av Bibelen for å oppnå ønskede effekter. Også masse rart generelt innenfor ekstrem-karismatiske miljøer, konservative kristenmiljøer og diverse andre kristne settinger. Bibelen er en religiøs bok som i enkelte sammenhenger blir tolket på de rareste måter, og hvor de rare fortolkningene blir forkynt og kommunisert ut.

Sang og musikk er selvsagt også kommunikasjon, og innenfor kristne miljøer er det en del sær kristenmusikk. Man har både lovsangen og ikke minst gamle salmer framført med orgelmusikk.

Ungdomsmiljøer og ungdomskultur

I en del av disse miljøene brukes det mye nedsettende og trakasserende språk, bestående av skjellsord, trusler, seksuelle fornærmelser m. m. Dette finner sted både verbalt fjes-til-fjes og ikke minst via sosiale medier og meldinger. Litt av en kommunikasjonsform vår framtid – barn og unge – legger opp til!

Det er slettes ikke uvanlig at man som ung får slengt etter seg: “Din homo / jævla soper”, “din hore / jævla hore” osv.

Sosiale nettverk / sosiale medier

Kommunikasjonen gjennom sosiale nettverk / sosiale medier bør få sitt eget punkt, selv om det har blitt nevnt noen ganger allerede. Det finnes mange bra sider med slike medier, men de har også sine uheldige sider hvis de blir brukt på “feil” måte.

Det finnes mange influensere / påvirkere / kjendiser / idoler som prøver – bevisst eller ubevisst- å påvirke andre gjennom sin formidling og kommunikasjon, og da særlig de unge. Mye av det som fremmes er ikke av det gode. Blant annet formidles narsissisme, sykelig egoisme, uheldig kroppsfokus, helse- og treningshysteri, glansbildeliv, vellykkethet, rikdom osv.

Våren 2023 har det vært en del fokus på “støy” fra politisk hold, myndigheter og fra media angående de sosiale mediene / nettverkene TikTok og Telegram. TikTok har kinesisk opprinnelse, mens Telegram har russisk opprinnelse. Vestens forhold til disse to landene – Kina og Russland – er ikke av det beste for tiden. Det er frykt for uønsket overvåkning, etterretning, spionasje og propaganda fra styresmaktene i Kina og Russland i forbindelse med bruken av disse to systemene – og disse nettjenestenes massive innsamling av personopplysninger. Mer om dette i annet innlegg som handler om personvern.

Radio og TV + aviser + bøker

Radio (DAB, FM + nettradio), TV, aviser etc. – dvs. massemedier – tilbyr også kommunikasjon, men da i hovedsak enveiskommunikasjon fra seg ut mot lytterne / seerne som tar imot kommunikasjonen. (Radio og TV ble tidligere i hovedsak kun formidlet via elektromagnetiske bølger -radiobølger og TV-bølger med ulike bølgelengder / frekvenser via lufta – mens nå skjer mye av slik kommunikasjon via IP-baserte datanettverk + satellitt.)

Radio!

 

Nyheter, nyhetsformidling og nyhetssendinger er en sjanger for seg selv. I utgangspunktet skal fakta bli formidlet uten å legge inn masse subjektivitet, men ofte blir nyhetssendingene påvirket av hvem som formidler dem og hvilke utvelgelser og vektlegging av nyheter som blir foretatt.

Bøker kommuniserer også ut et budskap til sine lesere, hvor forfatteren av boka er avsender mens vi som er lesere tar imot budskapet (enveiskommunikasjon).

Telefoni & mobiltelefoner

Taletutene våre må få en liten omtale. Tidligere tiders fasttelefoner (koblet til via kobbernettet Telenor planlegger å legge ned!) er ikke særlig “hot” lenger (hos mange på vei ut), da mobiltelefoner og mobiltelefoni i stor grad har overtatt deres rolle, funksjon og plass. Imidlertid finnes det IP-telefoni-løsninger (IPT) som er hakket mer moderne enn analoge / digitale linjer via kobbernettet. Telefoni støtter i utgangspunktet kun overføring av lyd og ikke bilde / video, noe som gjør dette til en noe fattige kommunikasjonsform. Lydkvaliteten kan være varierende (dårlig dekning, linjestøy, for lav tilgjengelig båndbredde osv.).

Dagens moderne mobiltelefoner (smarttelefoner) brukes ofte til mye mer enn tradisjonell ringing og snakking (lydkommunikasjon). De brukes til tekstmeldinger (SMS), bildemeldinger (MMS), sosiale nettverk, chatting, lynmeldinger / direktemeldinger, Internett, video osv., og de erstatter i ganske mange sammenhenger en datamaskin. I forbindelse med både lynmeldinger, SMS og MMS brukes det gjerne en god del forkortelser og egen språksjargong, nesten et eget ungdomsspråk (SMS-språk med mange forkortelser) er i bruk.

Mobilteknologien benyttes til tjenester av typen innbyggervarsling og nødvarsler. I forbindelse med f. eks. ekstremvær kan slike meldinger bli benyttet til å få igangsatt evakuering. Sånt sett kan mobiltelefonene være at bra verktøy for å få distribuert effektivt livsnødvendig varsling.

I denne bolken kan også diverse andre teknologier tas med: Diverse Walkietalkie-liknende løsninger, radiosamband, maritim kystradio (VHF) osv. Tidligere i historien hadde man også teknologier slik som telegraf, teleks, telegram og personsøkere. Faks, faksen og faksmaskinen (fax) er beklageligvis ikke helt død ennå.

Bilder og video

Et bilde sier mer enn tusen ord hevdes det. Bilder og video (inkludert videokonferanseløsninger/videomøter, Direct Message – DM -og videoanrop) gir en helt annen form for kommunikasjon, en rikere kommunikasjon, enn kun tekst eller tale alene. Likevel er også dette en fattigere kommunikasjonsform enn “face-to-face”-kommunikasjon.

Videomøter (via Teams, Webex eller andre systemer) kan lide under en del problemer med “støy”. Man kan oppleve at lyd og/eller bilde ikke fungerer i det hele tatt, at sendingen “hakker” eller at lyd og/eller bilde er av dårlig kvalitet. Slike tekniske problemer – samt brukerfeil – kan virke ødeleggende for en god videokommunikasjon. Videomøter har nok kommet for å bli, men slike møter er ikke fullt så “rike” som møter ansikt til ansikt.

Det har vært (og er) litt barrierer for enkelte å ta i bruk video til møter og samtaler. Det kreves en viss opplæring og veiledning i bruken av løsningene, og å dem tid til å bli trygge og fortrolige med teknologien.

I jobbsammenheng er det Microsoft 365 og Microsoft Teams for alle pengene, relatert til både video og samarbeidsfunksjonaliteter. Velferdsteknologien (helse) som kan være alt fra sensorer til lyd og video bør også nevnes. All denne teknologien påvirker i høyeste grad kommunikasjonen.

Glimrende video om “alle” problemer som kan oppstå med videomøter:

[youtube https://www.youtube.com/watch?v=ylnA6qtGFYU]

Musikk, sang og lyd generelt kunne også ha blitt nevnt, som også er noe annerledes former for kommunikasjon. Sang og musikk som kommunikasjonsform kan vekke følelser, skape stemninger osv. I de senere år har det blitt “standard” med strømming av musikk og film/video (+ Podcast), hvor slike mediefiler og kommunikasjonskanaler også er en kommunikasjonsform.

Emojier 🙂💥⚡🌻🍳🚴‍♀️🔧🆗

Nå i den moderne og digitale tid må nesten emoji og emojier nevnes. Både i forbindelse med sosiale medier og via SMS / MMS er det vanlig å bruke slike “bildetegn” og smilefjes. Bruken av disse tegnene påvirker kommunikasjonen, og for å unngå misforståelser og kommunikasjonsproblemer må både avsender og mottaker ha kjennskap til tegnene og forstå dem (relativt) likt.

Useriøse / uønskede e-poster og kommentarer (spam)

Slikt har også sin kommunikasjonsform. F. eks. florerer det med dårlig maskinoversettelser til norsk, hvor det fort blir helt åpenbart at det er snakk om svindelforsøk, Nigeriasvindel, falske henvendelser og reklame for tvilsomme produkter. Mer om dette i eget innlegg: “Morsomme og irriterende søppelpost“. Selv er jeg “plaget” med slikt både via e-post og i form av forsøk på innleggelse av kommentarer her i bloggen.

 

Et lite opphold, før det er på’an igjen:

 

Dyr

Det er ikke bare mennesker som kommuniser. Mange dyr har former for kommunikasjon seg imellom, f. eks. i form av lyder.

IT og datakommunikasjon

Kommunikasjon finner også sted innenfor IKT, da i form av det som kan kalles for datakommunikasjon. Mye av denne kommunikasjonen er automatisert maskin-til-maskin-kommunikasjon hvor mennesker gjerne har en perifer rolle. OSI-modellen som er en referansemodell for datakommunikasjon med 7 ulike lag bør nevnes i “forbifarten”. Min hovedfagsoppgave i sin tid omhandlet forresten datakommunikasjon i form av systemer for elektronisk datautveksling (EDI / EDU).

Nå i disse digitaliseringstider er digital kommunikasjon viktig. Internett som kommunikasjonsplattform – inkludert sosiale medier hvor mennesker absolutt er aktive i samspill med teknologien – må ikke glemmes. GPS (Global Positioning System) og tilsvarende systemer passer vel også inn her under dette punktet. Å klare å opprettholde tilstrekkelig informasjonssikkerhet er utfordrende.

Noe som er irriterende med IKT og Internett-bruk er alle de useriøse e-postene (spam) – inkludert forsøk på pornosvindel – som man ofte mottar. Og noen får også sine brukerprofiler i sosiale medier kapret av svindlere, og man blir ofte prøvd fralurt personlige detaljer for i neste omgang bli lurt, svindlet eller frastjålet identiteten (identitetstyveri / ID-tyveri). En del forsøk på svindel og snusk finner sted “takket være” IKT.

Nå kommer AI / KI (Kunstig Intelligens) for fullt. F. eks. har man tjenester eller løsninger slik som ChatGPT. Pr. dags dato (april 2023) er vel dette den beste generelle nettroboten der ute på nettet. Selvsagt vil slike tjenester i stor grad påvirke kommunikasjonen, tekstproduksjonen og dialogen i tidene framover. Dialog med maskiner kan i en god del tilfeller erstatte dialog med mennesker. Via de nye teknologiene kan det fort oppstå en god del falsk og feilaktig informasjon, jf. alt det tullballet som ChatGPT og Google Bard klarer å presentere om Norge.

Plakater, paroler og flagg

Plakater, oppslag, paroler, skilt, demonstrasjoner, demonstrasjonstog, protest-arrangementer m. m. kan formidle et budskap og bidra med kommunikasjon. Bruken av flagg kan også være en kommunikasjonsform.

“Primitive” kommunikasjonsformer

Som ung var jeg speider, og fra denne tida husker jeg at vi var innom “primitive” kommunikasjonsformer slik som semafor (signalflagg) og morse (tone, lys, berøring, radiosignal, lydsignal osv.). I samme gate har man f. eks. bruken av røyksignaler (visuell kommunikasjon), lyssignaler, lydsignaler, utplasserte spor i naturen osv. for å kommunisere. En del dyr bruker lukter – i form av f. eks. urin – som en kommunikasjonsmåte.

Religiøse miljøer

Penge- og mirakelpredikanter innenfor ekstrem-karismatiske “kristne” miljøer er særdeles flinke på og kan kommunikasjon, og da spesielt manipulerende og overbevisende kommunikasjon (inkludert suggesjon). De klarer å overbevise sine tilhengere til å følge blindt instruksene som gis, og til å gjøre akkurat det forkynneren prediker. Enkelte av disse forkynnerne og predikantene hadde helt sikkert klart å selge sand i Sahara, pågående, manipulerende og utkrøpne som de er!

Av og til opplever jeg deler av kommunikasjonen og oppførselen i kristne settinger som ganske primitive. Vi har her i Norge “vår porsjon” med norske forkynnere med tvilsomme forkynnelse, basert på manipulerende kommunikasjon.

Predikant i action.

Lukkede og ekskluderende miljøer

Jeg tenker her på miljøer slik som losjer, ordener og frimurere. Dette er miljøer som kun utvalgte får innpass i. I slike miljøer blir det kommunisert, beslutninger fattes og makt blir utøvd. Selv ser jeg på slike miljøer som en styggedom og trussel mot demokratiet, det frie ordskiftet og vedtatte maktstrukturer / maktfordelingsprinsipper.

Grupper og miljøer/submiljøer

Enkelte grupper, kulturer og miljøer/submiljøer kan ha sine uskrevne regler for hva som er god og dårlig kommunikasjon og språkbruk.

 

En liten pause, før fortsettelsen:

Konspirasjoner og konspirasjonsteorier

Også slike ting – konspirasjoner og konspirasjonsteorier – kan bli spedt ut og rundt forbi via kommunikasjon. Sterk gruppetilhørighet, gruppepress og suggesjon (massesuggesjon) oppstår gjerne innenfor miljøer som driver med slikt.

Kan i samme “sekk” ta med ondsinnede rykter, løgner, usannheter, falske nyheter og krenkende baktalelse av andre. I forbindelse med store løgner og svindel spiller ofte kommunikasjonen en sentral rolle.

Hørselsvansker og synsvansker

Enkelte er døve, hørselshemmede eller har nedsatt hørsel. Høreapparat og teleslynge kan være aktuelle hjelpemidler i slike sammenhenger, men slettes ikke alle lokaler og steder er tilrettelagt for slikt. Akustikken er heller ikke alltid tipp-topp i alle lokaler.

For helt døve kan tegnspråk være en effektiv kommunikasjonsform, men mange av oss med normal hørsel kan ikke dette språket. For barn med tale- og språkvansker eller nedsatt hørsel finnes det på godt og vondt systemer slik som tegn-til-tale m. m.

Blinde eller sterkt svaksynte på sin side mister litt av rikdommen til kommunikasjon med bilder, kroppsspråk og synsinntrykk. Dette stiller litt ekstra krav til tydelig og bevisst kommunikasjon fra oss som skal kommunisere med personer som ikke har syn eller sterkt svekket syn.

Ikke-verbal kommunikasjon

I tillegg til verbal kommunikasjon (tale- og/eller skriftspråket, med ord) har man den ikke-verbale kommunikasjonen / nonverbale kommunikasjonen. Eksempler på ikke-verbal (nonverbal) kommunikasjon: Kroppsspråk, stemmebruk, blikket, ansiktsuttrykket (smil, surt ansikt, oppgitt mine osv.), gester, kroppsbevegelser, visning av følelser, stemning, bekledning, hår, sminke, kropp og berøring.

Beklageligvis brukes også kropp i seg selv bevisst i kommunikasjonen. I enkelte settinger er kroppslig skjønnhet og dette å se bra ut – fotomodell-look – viktige parametere i kommunikasjonsprosessen. Riktige klær (bekleding) og mote kan også bli tillagt vekt.

Jul: I juletider kan man vel også si at julepyntingen inne og ut med masse julepynt, lyslenker osv. også er et nonverbalt budskap / kommunikasjon som formidles. Hvordan og hvor mye man pynter formidler et budskap.

Donald Trump

Eks-president Mr. Trump i USA var en helt egen historie når det gjelder kommunikasjon. Hans meget uforutsigbare Twitter-kommunikasjon fra Det hvite hus skapte ofte litt bruduljer. Mannen oppførte seg som en løs kanon på dekk når det gjelder kommunikasjonen. Til slutt ble han jo stengt ute fra de mest kjente sosiale mediene pga. alle sin løgnaktige kommentarer.

Kanskje vi ikke skal bruke amerikanerne og USA som idealer eller forbilder for kommunikasjon. Det er mye “sykt” der borte som slettes ikke bidrar til å skape god kommunikasjon.

Styresett og lederstil – land og arbeidsliv

Om et land ledes autoritært eller demokratisk påvirker så absolutt kommunikasjonen. Autoritær lederstil og diktatur / diktator medfører gjerne mye bruk av propaganda og strenge instrukser / kommandoer som ikke kan fravikes. Brudd på retningslinjene kan få alvorlige konsekvenser i slike land. Et demokrati eller demokratisk styrt land på den annen side vil ha en mye friere kommunikasjon, hvor gjerne ytringsfriheten settes veldig høyt. Lovverket til et land og håndhevingen av dette har også en viss betydning. Propaganda og ekstrem-nasjonalisme (sykelig nasjonalisme) fra myndighetenes side kan også benyttes i forbindelse med krig – både overfor sine egne og ikke minst for å påvirke den andre siden i krigen.

Også innenfor arbeidslivet kan det være ulike former for ledelse, fra ganske så strikst (autoritært) hvor leder og ledelsen ikke kan motsies til ganske så fritt (demokratisk). Graden av medbestemmelsesrett (og muligheter) kan variere, og likeså kommunikasjonen og kommunikasjonsformen (formell vs. uformell, kommunikasjon styrt av redsel vs. fri kommunikasjon).

Å være leder eller å drive med ledelse gir diverse kommunikative utfordringer.

Internkommunikasjonen i arbeidslivet

En utfordring i mange bedrifter er internkommunikasjonen (og medvirkningen), som kan være meget sviktende eller nesten fraværende. Ofte kommer nyheter og ting som skjer “på trykk” i lokalavisen FØR de internt rammede / berørte har hørt om saken.

Mange bedrifter har et stort forbedringspotensiale relatert til internkommunikasjonen. Ofte er mange bedrifter bedre på ekstern kommunikasjon enn på intern kommunikasjon / medvirkning.

Penger er makt – påvirker språk og kommunikasjon

Penger er makt heter det seg, og penger påvirker selvsagt også kommunikasjonen. Penger og økonomi – f. eks. i forbindelse med reklame og handel – spiller inn.

Pengenes språk og maktens språk / kommunikasjon kan tas med som et eget punkt. Penger og/eller makt – gjerne i kombinasjon – er driveren for mangt og mye, og får selvsagt også innvirkning på kommunikasjonen og språket.

Look to Russia

Russland og tidligere Sovjetunionen velger jeg å nevne som eget punkt. Våren 2022 har krigen i Ukraina igjen vist hva de er i stand til å gjøre, etter at deler av apparatet har vært noe mindre aktivt siden den kalde krigen (Østblokken vs. Vestblokken/Vesten) som tok slutt tidlig på 1990-tallet. Russerne pr. 2022 er “flinke” med propaganda, løgn, desinformasjon, hacking, trollfabrikker, “å bruse med fjærene” og meget selektiv gjengivelse av informasjon og “fakta”.

Konspirasjonsteorier og alternative “sannheter” spres over en lav sko. Likevel: Strategisk kommunikasjon med stor påvirkningskraft er det i høyeste grad, selv om sannheten er så som så. Utenom Russland er heller ikke Nord-Korea og Kina langt bak etter å bedrive slik bevisst og målrettet påvirkning i form av myndighetspropaganda.

Statsminister Vladimir Vladimirovitsj Putin i Russland er vel nesten i en særklasse (egen divisjon) når det gjelder propaganda og presentasjon av en alternativ sannhet / virkelighet. Kommunikasjonen fra denne mannen har i den senere tid (utover høsten 2022 og videre over i år 2023) vært meget aggressiv, angripende og pågående. Løgner og et alternativt virkelighetssyn har blitt presentert, og det har haglet med falske beskyldninger mot Vesten og Ukraina.

Her i Norge har vi pga. krigen i Ukraina mottatt en del flyktninger fra nettopp Ukraina. Det er ikke bare-bare med kommunikasjonen overfor en del av disse, da en del av dem kan lite eller ingenting engelsk. Noen av dem kan kun kommunisere på sitt eget språk, og det er sannelig ikke mange nordmenn som kan forstå ukrainsk. Denne språkbarrieren er virkelig et problem for effektiv kommunikasjon.

Krig og militæret

En noe spesiell form for kommunikasjon er den som benyttes i forbindelse med militæret, forsvaret og ikke minst i krig og krigssituasjoner. Befaler og offiserer gir ordrer som skal adlydes blindt, og det er tydelige og klare kommandolinjer.

Propaganda har blitt nevnt noen ganger tidligere, og dette er noe som benyttes mye i forbindelse med krigssituasjoner. Ellers får man ofte heller ikke objektive og sannferdige opplysninger fra noen av sidene i en krig.

Spesielle kommunikasjonssituasjoner

Noen spesielle og litt ekstra sære kommunikasjonssituasjoner er: Avhør (f. eks. politiavhør), jobbintervju og rettssaker (vitne eller tiltalt). Flere kunne helt sikkert ha vært nevnt her.

Gammeldags eller tradisjonell (formell/uformell) kommunikasjon

Skriftlig formell og uformell kommunikasjon, f. eks. i form av et brev eller et notat på papir, finnes ennå. Selv om mye bli digitalisert finnes det skrevne ordet fortsatt i form av tekst på papir. Bøker finnes, og ikke minst alle de forhatte bruksanvisningene og reklamefolderne.

Selv om skilt med tekst på normalt sett ikke trykkes på papir, er dette også eksempler på tekst via et analogt medium.

Andre former for kommunikasjon

Kommunikasjon er mangt og mye!

I speideren som ung lærte vi litt om f. eks. morse og semafor. Også dette er former for kommunikasjon. Noen andre former for liknende kommunikasjonsformer: Røyksignaler, lydsignaler (inkludert radio) og lyssignaler. Sport i naturen (bevisst utplassert) og merkede løyper er også former for kommunikasjon.

En persons utseende, væremåte og bekleding kan benyttes for å kommunisere et budskap. Det samme kan være tilfellet med bilen vi velger å kjøre rundt i og hvordan huset er designet.

 

Det finnes både fattige og rike kanaler for kommunikasjon. Fattige kommunikasjonskanaler er upersonlig enveiskommunikasjon i form av f. eks. reklame, statiske nettsider og skriv. Forelesninger, foredrag og enkelte webinarer tilbyr også i en del tilfeller kun enveiskommunikasjon, uten muligheter for dialog, spørsmål og muligheter for å oppklare misforståelser. Ansikt-til-ansikt-kommunikasjon er den rikeste kanalen for kommunikasjon, men også sosiale medier tilbyr toveiskommunikasjon (riktignok mindre rik kanal enn face-to-face-kommunikasjon). Via rike kanaler er det rom for kroppsspråk, ansiktsuttrykk osv. i tillegg til selve den verbale kommunikasjonen. Misforståelser kan lett oppklares ved bruk av rike kanaler, mens dette er det små muligheter for ved bruk av fattige kanaler.

Ordbruk, ordvalg og bruken av begreper har betydning for kommunikasjonen. Enkelte overdriver, mens andre gjør det motsatte (underdriver). Å alltid snakke i store ord kan over tid miste sin effekt. Ord og begreper som blir misbrukt kan bli utvannet. Noe kan ilegges mer mening enn det har. Bruken av store og/eller små bokstaver har en viss betydning. Spesielt innenfor elektronisk kommunikasjon oppfattes det som skriking (og gjerne uhøflig) å skrive alt med store bokstaver.

Dialog, samtaler og verbal brobygging kan være flotte ting, i de tilfeller dette fungerer. I så tilfelle må begge / alle parter være villige til å lytte, gjøre endringer og eventuelt inngå kompromisser. I en del tilfeller ender man opp med skinndialog, som egentlig ikke gir noen vettuge resultater.

Hvis det ikke er samsvar mellom den verbale kommunikasjonen (f. eks. det man sier) og den ikke-verbale kommunikasjonen (f. eks. kroppsspråket) kan man snakke om dobbelt-kommunikasjon. Det blir en form for kommunikasjon eller tale med splittet tunge. Forvirrende kommunikasjon med store muligheter for misforståelser av budskap.

Både avsender og mottaker har et felles ansvar for å skape kommunikasjon som fungerer! Kommunikasjon er et vanskelig og omfattende tema med mange feilkilder!

Kommunikasjonssvikt – eller “bare” dårlig / mangelfull kommunikasjon – kan i de verste tilfeller medføre alvorlige ulykker, skader (utstyr og/eller personer), katastrofer og død. Blant annet har vi sett slikt skje innenfor oljesektoren (oljeutvinning) og i forbindelse med flyulykker.

Bruk av kommunikasjon og språk er makt! Ved hjelp av det vi prøver å formidle muntlig eller skriftlig kan vi både påvirke andre mennesker, bygge opp eller rive ned. Enkelte som kommuniserer har skjulte hensikter og/eller med ønsker om å påvirke uten at mottakeren skal skjønne det. Mange driver med såkalt lobbyvirksomhet, og andre driver med å spre på falske nyheter (fake news) og rykter. Influensere er også noe man må forholde seg til. Vi blir påvirket av kommunikasjonen rundt oss. Riktignok finnes det individuelle forskjeller mellom oss mennesker om hvor lett vi lar oss påvirke negativt eller positivt av kommunikasjonen.

Enkelte er kjapt ute med å misbruke begrepet falske nyheter (fake news). Noen er tilbøyelige til å påstå at motpartens kommunikasjon pr. definisjon er falske nyhet. I enkeltes øyne er alt som bryter med egne verdier, eget syn og egen saksforståelse å anse som falske nyheter.

Fake news (falske nyheter).

 

Maslows behovspyramide eller hierarki kan også dras inn her i denne artikkelen:

Maslows behovspyramide

Maslows behovspyramide

 

Kommunikasjonen blir absolutt preget av hvor man befinner seg i pyramiden. Hvis man kjemper og strever med overlevelse på nedre trinn vil kommunikasjonen være ganske annerledes enn hvis det er selvrealisering man “jobber” med.

I forbindelse med “strømkrisen” (høye strømpriser i slutten av 2021 og videre inn i 2022) har vi fått sett at billig strøm er et fysiologisk behov for nordmenn flest. Protesten mot de høye strømprisene har vært store, både i form av demonstrasjoner, TV-debatter og engasjement på nettet.

Et annet fysiologisk behov for enkelte, som kommer i tillegg til mat, vann / drikke, klær, varme, tak over hodet / soveplass osv.: Religiøs tro (religion) ses vel også på som et fysiologisk behov, men i en del tilfeller ender slikt med avsporinger fra “ekte” tro, inkludert sekter.

På nettet finnes det noen modifiserte utgaver av pyramiden hvor man har føyet til Wi-Fi (trådløst nett), bredbånd og god mobildekning som fysiologiske behov. I vår digitaliserte verden med sosiale nettverk og annen digital kommunikasjon oppleves nesten nettet som en livsnødvendighet i dagliglivet. For min egen del oppleves Wi-Fi / bredbånd / Internett som en nødvendighet (fysiologisk behov), og likeså kaffe.

Fikk selv kjent på avhengigheten (livsnødvendigheten) av nett. Nedenfor er pyramiden gjengitt i korrigert form hvor tilgang på Wi-Fi, bredbånd, mobil og Internett-tilgang har blitt gitt en framtredende plass som et grunnleggene behov nederst i pyramiden:

Maslows behovspyramide

Maslows behovspyramide, redigert hvor Wi-Fi, mobil og Internett-tilgang har kommet inn som nytt trinn i bunnen.

 

Ifølge følgende artikkel (bak betalingsmur):

Hvor følgende sitat er hentet fra: “For generasjon Z, menneskene født mellom 1997 og 2012, er bredbånd nærmest som et primærbehov å regne.”

I næringslivet er det en del snakk om å sette seg visjoner, strategier, mål, hovedmål, delmål samt å benytte seg av passende virkemidler. Her er det også viktig med god kommunikasjon. Man må være sikker på at alle oppfatter budskapet rundt disse valgene og beslutningene noenlunde likt for å sikre at alle ansatte i en bedrift drar i samme retning.

Et problem kan være mangel på kommunikasjon. Man antar at den andre part vet hva man tenker og mener. Å forstå seg på uskrevne regler og vage hint og antydninger kan være en utfordring hvor mange misforståelser kan oppstå. Man kan også baktale og snakke om en person og en sak i stedet for å kommunisere direkte med personen det gjelder.

I en kommunikasjonssituasjon kan det være på sin plass med litt egensensur innimellom. Ikke all kommunikasjon som finner sted skjer i særlig siviliserte former. Hat, hets, trakassering, ufint språk (banning m. m.), ufinheter, sjikanering og stygge personangrep fører sjeldent noe bra med seg. Diskusjoner og debatter bør også forholde seg på et saklig nivå, hvor det virkelig er SAKEN som blir diskutert og ikke ender over i personangrep. Argumentasjonen bør være mest mulig objektiv, rasjonell og saklige.

Min blogg og forholdet til reklame

Som jeg har skrevet på siden “Om bloggen“: Vi bombarderes daglig med påvirkning, kommunikasjon, informasjon, inntrykk, reklame, plakater/oppslag, useriøse henvendelser (pr. telefon, e-post og via sosiale medier), kommentarer inkludert hets og hat, politisk påvirkning, nyheter inkludert falske nyheter, aktive medier og journalistikk osv. Informasjonsstrømmen når oss både via TV, radio, Internett, aviser og ute i den virkelige verdenen. Pga. slike forhold er det greit med i hvert fall noen reklamefrie soner, hvor min blogg er en slik sone.

Nei takk til reklame – reklame forbudt!

 

Når det gjelder kommunikasjon er og blir en god del av oss nordmenn. Vi kommuniserer slik som nordmenn pleier å gjøre, og denne formen for kommunikasjon er gjerne noe annerledes enn hos våre naboland eller andre land rundt i den store verden. Vår kommunikasjon- og kommunikasjonsmåte er i høyeste grad formet av det typisk norske, norske verdier, norsk historie, nasjonen Norge og norsk kultur. Ytringsfriheten (og religionsfriheten / trosfriheten, del av menneskerettighetene) står sterkt i Norge, hvor friheten(e) til tider misbrukes for å kunne fare med dømming, mobbing, hets og hat. Noen vil nok hevde at et hinder for åpen kommunikasjon i Norge er “Janteloven”.

Nordmenn har sin humor og sin kommunikasjonsform. Dessuten er det interne forskjeller i vårt eget land, hvor blant annet dialekter, sosiolekter, språklig slang, ulike væremåter og hvor direkte vi er i kommunikasjonen varierer fra landsdel til landsdel. Norske barnesanger har også sin særegne stil, selv om vi også har mange sanger av utenlandsk opprinnelse. Humor kan det også være litt ulikheter i ut fra geografi.

Litt mer om dialekter: I unge år studerte jeg på Østlandet, og det gav meg jo nesten et lite sjokk. De fra Østlandet evner ikke, klarer ikke eller vil ikke forstå dialekten til slike som meg fra utkant-Norge. Også her jeg bor nå på “beste” Vestlandet er det diverse dialektrelaterte utfordringer for meg som kommer fra lengre sør i Norge. Jeg møter innimellom på ukjente uttrykk og også noe ulikt meningsinnhold i ord som vi har felles.

Dialekt kan skape “krig”:

Kjente person som stikker seg fram og andre personer som er i offentlighetens lys kan risikere å bli mobbet for sin dialekt. Man kan få stygge kommentarer, kritikk og hets rettet mot sin dialektbruk. Det er ikke alle som liker eller aksepterer personer som snakker lavstatus “bondedialekt”. Dialekter fra større byer / tettsteder går normalt sett klar av slik kritikk. Skillet mellom dialekt og sosiolekt blir i noen tilfeller helst noe utvisket, da noen måter å snakke på har høyere status enn andre.

I tillegg til dialekter: Vi har ikke mindre enn tre skriftspråk i Norge: Bokmål, nynorsk og samisk (ulike varianter innenfor samisk). Muligens bør også kvensk tas med i lista.

Et irritasjonsmoment for min del er at det har blitt “kulere” å bruke engelske uttrykk enn gode norske uttrykk. I alt fra stillingsannonser (stillingstitler) til reklame sniker det engelske språket seg inn. Også irriterende å komme på norske hoteller og/eller norske restauranter hvor man blir tvunget til å snakke engelsk, da de tilsatte ikke kan norsk. Vi bor i Norge, og i Norge snakker og skriver vi primært norsk. Ferdig med den saken!

Hvor stort kommunikasjonsbehov og sosialt behov mennesker har personlig varierer en god del. Noen trives best i sitt eget selskap, mens andre liker å være veldig sosiale. Om man er introvert eller ekstrovert personlighetstype kan også dras inn i regnestykket.

En humoristisk vinkling på dette med kommunikasjon, problemløsning og prosesser finnes i disse to videoene på YouTube: Flytskjema for problemløsning (lenke) og Problemløseren II (lenke).

Ingen tvil om det: Jeg er storfan av TV-programmet “Eides språksjov” på NRK TV. Programmet presenteres som: “Linda Eide lagar leikent snakkesjov som hyllar og tullar med vår språklege kvardag.”. Masse som tas opp i dette programmet på en humoristisk måte har å gjøre med språk og kommunikasjon som beskrevet i dette innlegget. Linda Eide og Eides språksjov ble i 2020 tildelt språkgledeprisen av Riksmålsforbundet.

Videomøter eller videokonferanse.

 

Korona-pandemien (covid-19) som startet våren 2020 og har fortsatt godt inn i år 2021 har ellers endret våre måter å kommunisere på ganske så dramatisk og kraftig. Håndhilsning (håndhilsing) er ikke forsvarlig, man holder avstand til andre mennesker (sosial distansering) og mye av kommunikasjonen skjer via videomøter og nettet. Mange arrangementer (kulturarrangementer, Gudstjenester, konserter m. m.) har også blitt strømmet i stedet for å bli avholdt fysisk. Så spørs det da om vi får en varig omlegging eller om det bare blir en midlertidig endring i kommunikasjonsmønsteret mens pandemien pågår. (Selv tror jeg nok økt bruk av videomøter / videokonferanser har kommet for å bli.)

Se også artikkelen hos Wikipedia hvor det står mer om kommunikasjonmodellen. Bilde brukt i denne artikkel er en modifisert utgave av bilde hentet fra Wikipedia.

Kommunikasjon og kommunikasjonsmodellen engasjerer. Denne artikkelen du nå leser er pr. juni 2019 blant de fem mest besøkte sider / innlegg i min blogg.

God og klar kommunikasjon er ytterst viktig, men du verden så vanskelig det innimellom kan være!

Lenker:

Egne lenker:

Eksterne lenker:

Kommunikasjon brukt for å hetse, med grov misbruk av ytringsfriheten:

(Kommentar: Tilsvarende artikkel med tittel “Kommunikasjonsmodellen” ble publisert i min gamle blogg mai 2010, men etter den tid har utvidelser og endringer blitt foretatt – samt artikkelen har blitt flyttet over til dagens bloggløsning.)