Irriterende (fantasiløs) reklame

Reklameskilt

Nok et aldri så lite I-landsproblem: Irriterende og dårlig reklame, det være seg på TV, radio, nettet eller i papirformat (aviser eller egen reklame).

Jeg undres av og til om reklamebyråene og reklameskaperne har gått helt tomme for gode og kreative ideer. Det er etter mitt syn mange dårlige, fantasiløse og irriterende reklamer og reklameinnslag. I en del tilfeller husker jeg ikke i det hele tatt hva det ble reklamert for, bare at det var en «teit» reklamesnutt. En del av reklamene gjentas også alt for ofte, og man blir møkka lei av å se reklamen gang på gang for uinteressante produkter.

Greit nok. Jeg kan ikke være i målgruppa for all reklame som sendes f. eks. på TV eller vises via YouTube, men det må da være måten på hvor store doser med dårlig og uinteressant reklame man må se på. I en del tilfeller er reklamen så «frastøtende» at jeg legger det på minnet at det og det produktet skal jeg ALDRI kjøpe, pga. den elendige reklamen som ble presentert knyttet opp mot produktet. (Jeg kan f. eks. ramse opp mange mobiltelefonabonnementer eller mobilselskaper jeg ALDRI vil bli kunde av!)

Les mer 🙂

Overdrivelser og utvanning av begreper

Mennesker og snakkebobler

Til tider lar jeg meg irritere over de tabloide, store og sterke «overskriftene» vi omgir oss med. Ikke minst aviser og media er mestere i å overdramatisere og å bruke overdrivelser. Banale ting krydres med sterke ord for å gjøre budskapet sensasjonelt og iøynefallende i den store strømmen av kommunikasjon.

Eksempler på dette er bruken av begrepet ekstremvær. I løpet av de senere år har dette begrepet blitt brukt mange ganger, selv om slettes ikke alt meldt ekstremvær har vært så ekstremt. Mye meldes å være ekstremt eller monsterstort uten at dette alltid stemmer.

Enkle ting gjøres til sensasjoner ved hjelp av kreative ordvalg. Store ord og verdiladede begreper velges for å gjøre nyheter og utsagn interessante. Av og til velges de store ordene for å lage klikk-agn (clickbait). Store ord i overskrifter og i ingress, mens innholdet slettes ikke er så sensasjonelt og spennende.

Det kan bli litt mye skrik og lite ull, og roping av ulv, ulv. Til slutt tar vi det ikke lenger alvorlig og seriøst.

Les mer 🙂

Jeg, en digital sinke!

Difi: Digital postkasse

Jeg er blant de 2,6 millionene «heldig» utvalgte nordmenn som har fått brev i posten fra Difi (Direktoratet for forvaltning og IKT). I brevet som kom pr. sneglepost («snail mail») ble jeg og andre minnet på om å ta i bruk (sikker) digital postkasse. Valget står som kjent mellom Digipost eller e-Boks.

Jeg er fullt klar over at det etter hvert vil finne sted en god del kommunikasjon via sikker digital postkasse (SDP), men enn så lenge velger jeg å sitte helt i ro oppå gjerdet uten å ta tjenesten i bruk. Det er ikke noe poeng for meg å stresse med å ta i bruk digital postkasse. Jeg ser rett og slett ikke helt poenget pr. dags dato med hele greia. Pr. dags dato prøver Difi med sin «markedsføring» å presentere for meg et produkt og et behov som jeg IKKE har.

Det er litt hønen og egget-situasjon. Hva skal jeg bruke postkassen til? Kommunen der jeg bor er ikke klar til å kunne kommunisere med meg via digital postkasse. Overfor staten har jeg normalt sett begrenset med kommunikasjon, og den jeg eventuelt har hatt har så langt skjedd via Altinn. Fylkeskommunen har jeg som privatperson ingen kontakt med. Kommunikasjon med bank og forsikringsselskap skjer helt fortreffelig via deres egne meldingssystemer.

Oppdatering: Jeg har for lengst kapitulert og tatt en bit av det sure eplet. Både sikker digital postkasse (Digipost) og Vipps er i bruk.

Les mer 🙂

Kommunikasjonsmodellen

Kommunikasjonsmodellen

Kommunikasjonsmodellen

God, tydelig, klar og saklig (menneskelig) kommunikasjon er viktig! Kommunikasjonen bør være slik at alle får en enhetlig eller felles oppfattelse / forståelse av budskapet, uten store farer for misforståelser. Klar tale og enkelt språk – skriftlig og muntlig – bør være et mål (og et «must»). Dårlig og/eller uforståelig språk kan gå på demokratiet løs, og kommunikasjon kan representere en uønsket utøvelse av makt (skjeve maktforhold). Slik verden har blitt benyttes kommunikasjon som et målrettet «våpen» i krigen om «sannheten».

Dette med kommunikasjon har vel (nesten) aldri vært mer aktuelt enn nå. Vi utsettes for all slags og store mengder med påvirkning, inkludert falske nyheter, reklame, konspirasjonsteorier og propaganda (jf. Russland). Ikke minst via sosiale medier (SoMe) strømmer det på med masse kommunikasjon og informasjon, som kan gi noen og enhver følelse av «information overload» (informasjonsoverbelastning). Å filtrere og sortere informasjonen – og å skille mellom korrekt og ukorrekt informasjon samt mellom relevant og ikke-relevant informasjon – kan være ganske så krevende og utfordrende.

Jeg har noen ganger tenkt litt på kommunikasjonsprosessen og kommunikasjonsmodellen – den lineære kommunikasjonsmodellen og/eller prosessmodellen – som jeg lærte om på videregående skole for mange år siden (jeg var blåruss anno 1990). Man har en avsender som prøver å formidle et budskap (koding/innkoding) til en mottaker, hvor mottakeren forhåpentligvis forstår budskapet (dekoding/avkoding) og gir en tilbakemelding verbalt eller via kroppsspråket på det vedkommende oppfatter som budskapet. Tydelig kommunikasjon uten misforståelser kan være ganske så vanskelig i praksis! Støy i kommunikasjonen kan være en utfordring.

Oppdatering: På tide med advent-, jule- og nyttårs-kommunikasjon! Julepynt og julebelysning bidrar også til en form for kommunikasjon.

Les mer 🙂