Kommunestyre- og fylkestingsvalg 2023

Kommunestyre- og fylkestingsvalg 2023 avholdes 11. september 2023 her i kongeriket og demokratiet Norge. Jeg har mine politiske meninger, og det vil i dette innlegget bli skrevet noen ord rundt årets valg. Dette at det er snakk om et valg på kommune- og fylkesplan påvirker selvsagt valget, hvor lokale saker og hvilke personer / listekandidater som stiller til valg er vel så viktig som selve partivalget. Det er ikke rikspolitikken eller partipolitikken som er det viktigste i høstens valg.

I Vestland fylke / Vestland fylkeskommune stiller følgende partier lister i fylkestingsvalget:

Logoer til partier som stiller lister i fylkestingsvalget 2023 i Vestland fylke.

 

Oppdatering: Valget er over, og resultatene foreligger. Mer om dette i fortsettelsen.

Valgresultater 2023

Valget er over, og den harde politiske hverdagen kan fortsette. Når det gjelder det generelle resultatet eller trenden fra valget: Det blåser for tiden en borgerlig vind (politisk blå vind) over landet vårt, noe jeg selvsagt ikke liker. Mange steder er de rødgrønne partiene taperne, og de politisk blå partiene (borgerlige partier) vinnerne. Delvis slo det til her lokalt også i Kinn kommune og i Vestland fylke, men heldigvis ikke i Stad kommune.

Noen resultater fra valget:

Stad kommune – tre på topp oppslutning m. m.:

  • Senterpartiet 32,8 % (+5,2 %)
  • Arbeiderpartiet 16,0 % (+5,1 %)
  • Fremskrittspartiet 13,9 % (+5,8 %)
  • Venstre må også nevnes pga. den kraftige tilbakegangen: Venstre 9,2 % (-26,9 %)

Alt i alt ble ikke resultater så aller verst i Stad kommune, i og med de to topplasseringene gikk til rødgrønn side. Takk og pris at Venstre gikk så mye tilbake!

Mer detaljer om resultatet: NRK Valgresultater 2023 – Stad.

Kinn kommune – tre på topp oppslutning m. m.:

  • Høyre 25,0 % (+9,0 %)
  • Arbeiderpartiet 20,6 % (-6,2 %)
  • Fremskrittspartiet 12,5 % (+8,0 %)
  • Senterpartiet må også nevnes pga. den kraftige tilbakegangen: Senterpartiet: 6,9 % (-12,3 %)

Mer detaljer om resultatet: NRK Valgresultater 2023 – Kinn.

Vestland fylke / fylkeskommune – tre på topp oppslutning m. m.:

  • Høyre 22,8 % (+4,8 %)
  • Arbeiderpartiet 17,8 % (-2,6 %)
  • Fremskrittspartiet 12,6 % (+4,1 %)
  • Må også nevnes pga. den relativt store tilbakegangen: Senterpartiet 11,0 % (-4,8 %)

Mer detaljer om resultatet: NRK Valgresultater 2023 – Vestland. Resultater også tilgjengelig via Valgresultat.no.

Det nye Industri- og næringspartiet fikk inn noen mandater “alle steder”. Heldigvis får ikke partiet Konservativt noen makt i vår region, og KrF kan heller ikke påberope seg kjempegode resultater med kun noen få mandater de tre nevnte plassene.

Og så blir det i hvert fall på landsbasis masse politiske hestehandler i etterkant for å sikre seg makt, ordførere og flertall.

 

Skrevet før valget:

Altså disse partiene representert med partilogoene (større format):

Logoer til partier som stiller lister i fylkestingsvalget 2023 i Vestland fylke.

 

Partilister – 23 stk. – i fylket Vestland valget 2023, tekstformat:

Selve listene kan studeres her:

Endring: August 2023 ser jeg at nettsiden “kun” opererer med 18 godkjente lister. Partiene som utgår (pga. de ikke oppfyller kravene i valgloven og/eller at et parti selv har trukket liste tilbake) blir da disse:

  • Folkepartiet Vestland
  • Innovasjon- og teknologilisten (ITP), tidligere Piratpartiet
  • Generasjonspartiet
  • Kystpartiet
  • Alliansen – Alternativ for Norge

Ingen store tap for samfunnet og demokratiet etter mitt syn de fem partiene som likevel ikke stiller til valg! Oppdatert figur med røde kryss over partier som utgår:

Logoer til partier som stiller lister i fylkestingsvalget 2023 i Vestland fylke. Redigert utgave.

 

I andre deler av Norge finnes det andre og flere enn de nevnte partiene. Imidlertid har jeg valgt å forholde meg til det fylket jeg bor i, altså Vestland fylke.

Det blir litt færre lister å forholde seg til på kommunenivå – både i Stad kommune (min bostedskommune) og i Kinn kommune (min arbeidsplass).

Mer om kommunestyrevalgene:

Heldigvis ingen énsakspartier i disse to kommunene. Spesielt i Kinn kunne det ha dukket opp et parti som ville reversere kommunereformen, men heldigvis skjer ikke dette.

Mine tanker rundt valg av parti å stemme på:

  • Det gagner ikke meg og dem rundt meg med en høyrevridd og egoistisk politikk som dyrker og degger med de rikeste rike. Uaktuelle partier blir da: FrP, H, V og KrF.
  • Jeg er heller ikke en ekte sosialist eller kommunist, slik at de rødeste partiene utgår. Uaktuelle partier: R og SV.
  • Jeg er ingen klima- og miljøaktivist (men klimafornekter er jeg ikke!), så glem MDG.
  • Å stemme på små mikropartier / nisjepartier / ensakspartier er en bortkastet stemme. Slike partier utgår som aktuelle for min del.
  • Sammenblandingen av bedehus og politikk liker jeg ekstremt dårlig, så da utgår KrF for andre gang.
  • Høyreekstreme og rasistiske partier utgår både pga. det de står for, og pga. de heldigvis også framstår som mikropartier som neppe kommer til å få noen særlig innflytelse etter valget.
  • Industri- og Næringspartiet (INp) framstår som en uspiselige bastard.
  • Lokalpolitisk i Stad kommune er jeg lei av partiet Venstre, som har hatt ordføreren i perioden som nå utløper. Håper mer fornuftige partier – og mennesker – slipper til makta med ordfører osv.

Jeg innrømmer at det ikke er mange partier som gjenstår. Valget står vel strengt tatt mellom dagens regjeringspartier (Sp og A). Selv om de ikke har gjort all verdens god jobb i regjering, vil jeg nok likevel foretrekke dem som de ledende partiene etter valget høsten 2023. Det er svært synd at rot i regjeringen og i rikspolitikken skal få påvirke valgresultatet i lokalpolitikken! Rikspolitikk og lokalpolitikk er to vidt forskjellige ting.

SPESIELT skeptisk er og forblir jeg til partiet KrF:

KrF 2023: Verken partiledelsen (Olaug Bollestad, Dag Inge Ulstein og Ida Lindtveit Røse) eller politikken til KrF gjør det aktuelt for meg å stemme på dette partiet.

 

Og:

KrF og Valg 2023: Partiet hevder å ha 10 (gode) grunner for å stemme (på) KrF. Selv har jeg en mye lengre liste over gode grunner til å IKKE stemme på dette partiet!

 

Verken partiledelsen eller deres politikk appellerer til meg, og de får definitivt ikke min tillit i lokalvalget høsten 2023!

Videre kan du ta gift på at jeg IKKE skal stemme på partiet Konservativt (tidligere: Partiet De Kristne). Politikken de står for tilhører fortiden, og den bidrar definitivt ikke til utvikling i retning av et bedre samfunn. Partiet står for gammelt grums, fortidens politikk, diskriminering og ekskludering. Deres tåpelige forsøk på overformynderi og å påtvinge oss leveregler og bud som har gått ut på dato fortjener minimal oppslutning. Rent generelt: Norge trenger slettes ikke egne politiske partier for såkalte kristne velgere!

Jeg er enig i det som i en periode stod på nettstedet Jesusfolket.no (nå nedlagt nettside), nettsiden for det VIRKELIGE kristenfolket:

Jesusfolket

 

“Tror du at ditt politiske ståsted definerer deg som en del av kristenfolket eller ikke? Det er en misforståelse. Det er samme for Jesus hva du mener om plasseringen av den norske ambassaden i Israel, om Norges regjering er rød, blå eller gul (+ grønn), eller om du vil reversere lover. Du er faktisk fri til å stemme hva du vil uten å risikere Guds vrede.”

Sommeren 2023 har valgkampen kommet i gang, og spesielt reagerer jeg på den villedende reklamen fra FrP. Det virker som om de i likhet med tidligere år lover lavere skatter og avgifter hvis / når de kommer til makta. Det virker som om partiet har glemt at det er snakk om et lokalvalg, hvor kommunale politikere og fylkespolitikere har relativt liten innvirkning på skatte- og avgiftsnivået. Det er i hovedsak rikspolitikken – Stortinget – som legger rammene for slike ting. Falske valgløfter, løgner og valgflesk fra den kanten, ja.

Tror snart jeg må finne meg en annen radiokanal å høre på enn P6 Rock, i og med all den kvalmende politiske radioreklamen for FrP. FrP med Sylvi Listhaug i spissen lover mer omsorg i hverdagen. Videre loves det reduserte skatter og avgifter, noe som definitivt ikke vil gi en enklere og bedre hverdag for folk flest, da dette i den andre enden medfører garanterte kutt i velferdstilbud.

Sukk! Først “sulteforer” rikspolitikerne kommunene økonomisk sett, og så loves det lavere skatter og avgifter samtidig. Dette henger ikke på greip som enkelte pleier å bruke som uttrykk. Kommunene kan ikke klare å yte bedre tjenester for mindre penger, og det er lite å hente på ytterligere rasjonalisering og effektivisering. F. eks. eiendomsskatten som mange kommuner krever inn er høyst nødvendige å innkreve for å få kommunene til å gå rundt med ytingen av sine lovpålagte tjenestetilbud.

I tillegg reklamerer FrP (jeg hørte det i reklame via radio) for mer frihet og større valgfrihet. Nok en gang rikspolitikk! Ha, jeg har absolutt ingen tro på at FrP i en framtidig regjeringsposisjon vil medføre større frihet / valgfrihet. Nei, denne argumentasjonen må de dra lenger ut på landet med!

Jeg kan også si noen ord om partiet Venstre sin politikk: Venstre påstår at de er opptatt av miljø- og klimapolitikk, men dette blir ganske så falskt i og med at penger, økonomi og frikonkurranse trumfer alt inkludert deres grønne politikk. Partiets politikk tar ikke akkurat Norge framover.

Når det gjelder Høyre har jeg skrevet side opp og side ned om dette partiet og deres politikk mens de satt med regjeringsmakta. Selv om mye av min kritikk omhandler deres (tidligere) rikspolitikk, vil også en god del av kritikken være gyldig for kommunalt og fylkeskommunalt nivå på steder hvor partiet Høyre får stor tillit. Erna Solberg har kommet med flere rikspolitiske utspill i valgkampen, så alt tyder på at hun ikke forstår forskjellen mellom rikspolitikk og lokalpolitikk. Rikspolitiske løfter som de ikke gjorde noe som helst med mens de hadde regjeringsmakt gagner ikke lokalvalget høsten 2023.

Med høyrevridd politikk på riksplan fra partier slik som Høyre FrP, Venstre og KrF vet man hva man får:

Noen resultater av regjeringens politikk (H, Frp, V og KrF).

 

Altså: Lite og ingenting bra. Litt annerledes på lokalplan, men også her kan jeg ikke se at konservativ eller høyrevridd politikk gagner meg og mine.

Jeg lar meg skikkelig irritere over politikere som lover mindre i skatter og avgifter, og da spesielt reduksjoner i kommunale avgifter, eiendomsskatt og vann/avløp. Reduksjon av slike ting vil i neste omgang medføre reduksjoner i kommunalt tjenestetilbud, noe som ikke gagner meg i det hele tatt. Tvert imot! Skatter og avgifter til det offentlige betaler jeg gladelig uten å klage nevneverdig. Dessuten er en del av dette rikspolitikk og ikke lokalpolitikk, da lokal innkreving av avgifter i stor grad styres av rammeoverføringene fra staten.

Det som plager meg for tiden er den private sektor, hvor det utvises stor grådighet i form av overdrevne prisøkninger på matvarer, høyere lånerente enn økninger i styringsrenta til Norges Bank skulle tilsi, kommersialiseringen av strømsektoren som har gitt oss mye dyrere strøm, forsikringsselskaper som stadig blir griskere, strømmetjenester og andre IKT-tjenester som øker kraftig i pris osv. Noe skyldes griskhet fra de kommersielle aktørene, en del skyldes internasjonale forhold og lite eller ingenting av dette skyldes politikerne.

Det har også vært diverse politiske skandaler i rikspolitikken og tillitsbrudd i de senere år innenfor en rekke av partiene på Stortinget / i Regjeringen, så dette bidrar ikke akkurat til det positive når det gjelder å ha tiltro til og tillit til politikere og det politiske systemet i Norge. Tillitsbruddene går beklageligvis også utover lokalpolitikerne.

Både på riksplan og lokalt plan: Beklageligvis er det til tider et ganske så stort gap mellom det folk flest er opptatt av, og det politikerne bruker tid på og fronter som politiske hovedsaker. Sånt sett er det ingen politiske partier som er opptatt av eller fremmer saker som er særs viktige for meg og mine. Dette gapet bidrar ikke akkurat til å styrke vanlige folks engasjement for det politiske.

TV 2 sin Valgomat 2023 ble testet ut, med følgende resultat for min del:

Undertegnede (BRR) har kjørt gjennom TV 2 sin Valgomat 2023, som gav avbildet resultat.

 

Helt greit at Arbeiderpartiet endte på førsteplass for min del, men partiet Rødt er uaktuelt å stemme på for min del. Blir alt for rødt og ekstrem-sosialistisk! Også skuffende at det håpløse partiet KrF kom så høyt oppe på rangeringen hos meg.

NRK har en tilsvarende test, som for min del ga dette resultatet:

Mitt resultat etter å ha kjørt gjennom NRK sin Valgomat 2023.

 

En stor fordel med NRK sin Valgomat 2023 (variant) er at man der velger bostedskommune, og så får man en del lokalpolitiske problemstillinger servert som man må ta stilling til. Flott at det i denne testen gis plass for lokalpolitikken og ikke bare blir rikspolitikk! Også her stakk Arbeiderpartiet av med seieren, og med Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti på henholdsvis 2. og 3. plass.

Nok en valgomat kjørt, denne gangen Firdaposten sin:

Firdaposten valomat i forbindelse med val / valg 2023 kjørt. Utgav meg for å være innbygger i Kinn kommune, da Stad kommune ikke var et valg.

 

Her måtte jeg jukse litt! Jeg bor i Stad kommune og ikke Kinn kommune, men Stad kommune er ikke innenfor avisens dekningsområde og dermed heller ikke et valg i velgerhjelperen. Jeg har svart som om jeg bor / bodde i Kinn kommune. Arbeiderpartiet (Arbeidarpartiet) vant, men jeg liker ikke helt at partiet Rødt (Raudt) kommer så høyt i resultatlista. Muligens kanskje er jeg mer sosialist enn jeg selv liker å innrømme.

Jeg er innforstått med at en høyrebølge eller høyrevind blåser over landet vårt, men jeg liker det slettes ikke! Regjeringspartiene Arbeiderpartiet og Senterpartiet blir nok hardt straffet i valget 2023 – beklageligvis med god grunn – for sin middelmådige innsats og kommunikasjon i regjering.

Selv om det er lokalvalg høsten 2023 vil nok skuffelsen blant mange velgere overfor rikspolitikerne forplante seg til lokalpolitikken, med middelmådig oppslutning rundt de to regjeringspartiene som sluttresultat. Spesielt Senterpartiet har gjort en ekstremt dårlig jobb, hvor man virkelig kan spørre seg om partiet i det hele tatt er modne for politisk makt. (Men heller rødgrønn regjering enn noe blått etter mitt syn!) Det blir spennende å se om rødgrønn side tidsnok klarer å hente inn igjen noe av den tidligere tapte oppslutningen.

Kommentarer til partilederdebatten på TV 2

Jeg vil beskrive partilederdebatten på TV 2 29. august 2023 som ganske så meningsløse, og uten at konkrete og realistiske løsninger ble presentert. Mye valgflesk og tomme løfter ble servert, og det var en del drittkasting og skylding på hverandre mellom partiene. Også flere ganger der rikspolitikerne prøvde å skyve ansvar og utfordringer over til kommunene, uten å komme med noen gode rikspolitiske / nasjonale støtteløsninger. Temaene var eldreomsorg og privatøkonomi.

Når det gjelder eldreomsorg er det en varslet krise med en eldrebølge – som medfører behov for økt pengebruk og en markant økning i innsatsen / satsingen overfor målgruppa – som har vært diskutert årevis av ulike regjeringer og stortingsflertall. Det kom vel nok en gang ikke noen skikkelig konkrete løsninger på bordet. Presenterte ekstrabevilgninger så langt blir bare smådråper i havet.

Når det gjelder økonomi virker det nok mest som om politikerne lever på hver sin rosarøde sky. Jeg synes ikke akkurat at de tar folks økonomiske problemer på alvor, slik som situasjonen er nå med kraftige pris- og renteøkninger. Partilederne fra den sittende regjeringen nevnte noen innførte tiltak, men ingen av disse gagner f. eks. meg og de som er i min livs-/familiesituasjon.

Uansett ble det masse rikspolitikk, som i stor grad er mindre relevant og interessant i forbindelse med årets valg. For min del har det ingen hensikt i å følge med på flere politiske TV-debatter, da det man blir presentert har alt for liten grad av realisme og aktualitet.

Helt enig er jeg ikke med denne “dommen”, men jeg legger likevel ut lenka:

 

Ny partilederdebatt

Onsdag 6. september var det ny partilederdebatt på TV 2, hvor temaene var skole og klima. Nok en gang ble det masse irrelevant rikspolitikk, og ellers var det mye drittkasting og beskyldninger partiene imellom. Litt uti orket jeg ikke i detalj å følge med på elendigheten, så jeg gjorde litt andre ting samtidig med at jeg hadde partilederdebatten som “støy” i bakgrunnen. Nei, slike debatter gjør ikke at man blir klokere!

Omtale av debatten fra Nettavisen.no:

 

Facebook og tilsvarende sosiale medier med sine persontilpassede datastrømmer påvirker oss, og er en relativt stor fare i forbindelse med valgprosessen. Som Datatilsynet skriver på sin nettside om Facebook / Instagram: “Adferdsbasert målretting av politiske annonser i forbindelse med valg er særlig problematisk i et demokratiperspektiv.” Det er ikke Facebook med “venner” som bør få styre det norske valgresultatet og det norske demokratiet / lokaldemokratiet!

Det er viktig å huske på at vi står overfor et kommunestyre- og fylkestingsvalg, dvs. et lokal- og regional-valg (fylkesnivå). I slike valg betyr lokale saker og hvem (hvilke personer og deres dugelighet) som står på listene nesten vel så mye som partinavn. All ære til dem som sier ja til å stå på listene, og så får vi bare satse og håpe på at vi får politiske konstellasjoner med dyktige politikere som gir oss gode lokalsamfunn. Lokale politiske konstellasjoner og samarbeider kan oppstå på kryss og tvers av den politiske skalaen, og det framstår som mindre viktig i lokalvalgene enn i riksvalgene om partiene er borgerlige (konservative/høyrevridde) eller sosialistiske (venstrevridde).

For Stad kommune sin del blir dette første rullering av politikere siden effektueringen av kommunereformen 2020. Fra og med 1.1.2020 ble Selje kommune og Eid kommune til dagens Stad kommune, og det har vært nok av “innkjøringsproblemer”. Litt spennende å se hvordan dette slår inn på det politiske valget. Likeså gjelder sånt sett for fylket, hvor fra samme dato Hordaland og Sogn og Fjordane fylke ble til Vestland fylke.

Et betimelig spørsmål: Har jeg tillit og tiltro til de lokale politikerne på valg i Stad kommune? Tja, må jeg vel si der. I stedet for å skrive noen ny tekst rundt dette gjenbruker jeg teksten nedenfor fra mitt innlegg “Lokalpolitisk innspill – Flatraket“:

Nærmere halvparten av innbyggerne i tidligere Selje kommune er ikke fornøyde

Interessant, og gjenkjennelig for oss som tilfeldigvis bor i ytre deler av Stad kommune:

Selve artikkelen er bak betalingsmur, men dette lille sitatet eller utdraget sier det meste:

  • “43,2 prosent av innbyggjarane i tidlegare Selje kommune er ikkje fornøgde med korleis saker frå deira område blir prioritert i Stad kommune.”

Fjordenes Tidende har fått gjennomført en Infact-undersøkelse som gir dette interessante resultatet, hvor jeg støtter resultatet fullt ut. Ytre deler av Stad kommune – og da spesielt Flatraket – er glemte deler i Stad kommune sine planer og politikk. Mye av tjenestetilbudet er fraværende, eller det er sentralisert inn til Nordfjordeid. Også store kvalitative forskjeller mellom tilbudene i indre og ytre Stad, i disfavør for ytre.

Kommunen på sin side ser ut for å komme opp med dårlige bortforklaringer og forsøk på å avdramatisere situasjonen. De har har også fra kommunens side presentert en skryte-liste over “alt” de har fått til i ytre, men de fleste av disse punktene framstår for meg som uvesentlige saker og momenter. De berettigede klagene og kritikken fra ytre burde så absolutt ha vært tatt mye mer på alvor enn det politikerne (og administrasjonen) legger opp til.

Oppfølging av saken i lokalavisa:

Det er lett å avvise dette som ubegrunnet misnøye og føleri. Imidlertid tenker jeg at mange innbyggere i ytre deler av Stad kommune lett kunne ha presentert konkrete – og høyst reelle – momenter på ting (tjenester, saker m. m.) som er dårligere i ytre enn i indre deler av Stad kommune. Jeg kan ikke gå særlig i detalj med hva jeg hovedsakelig reagerer på uten å begå lovbrudd (bryte taushetsplikten). Kan si så mye at det har å gjøre med et fosterbarn med spesielle behov, og tilgjengeligheten på tjenester (med høy nok kvalitet).

For egen regning vil jeg tilføye: Det kan se ut for at Stad kommune er preget av utstrakt forskjellsbehandling og et ekstremt firkantet byråkrati, som slår alvorligst ut for oss i ytre. Lokalpolitikerne i Stad kommune framstår som noe egenrådige og arrogante, med en noe lav vilje eller evne til å lytte til sine innbyggere. Berettiget kritikk takler de dårlig, og det ender ofte opp med bruk av hersketeknikker. Videre springer de fra sine tidligere lovnader overfor ytre som ble framsatt i forbindelse med kommunereformen (da Selje kommune og Eid kommune ble til dagens Stad kommune). Behandlingen av politiske saker tar også uhorvelig lang tid før endelig løsning foreligger.

Flatraket – og ytre Stad kommune for øvrig – er flotte steder å bo. Imidlertid er dette mer på tross av enn på grunn av politikerne og politikken.

 

På tur til Fosnavåg (igjen!) 28.-29. mai 2023. Primært for at barna våre skal få gjennomført svømming/bading i Sunnmørsbadet, da lokalpolitikerne i Stad kommune velger å ikke prioritere slikt i tilstrekkelig grad i regi av skolen.

(I tekstformat: I Fosnavåg nok en gang. Primært her for svømming/bading i Sunnmørsbadet. Sender snart regning til Stad kommune v/politikerne som ikke prioriterer svømmeundervisning i skolen, og som gjør det nødvendig med private tiltak slik som våre turer hit. Tull og fanteri de som sier at alt med skole og undervisning er gratis i Norge.”)

Jeg har vel mistet relativt mye av min tillitt til lokalpolitikerne og lokalpolitikken i Stad kommune. Hvorfor jeg har mistet denne tilliten framgår av innlegget “Lokalpolitisk innspill – Flatraket“, og da spesielt kapittelet med tittelen “Min misnøye med å bo i ytre deler av Stad kommune“. De viser liten (eller ingen) vilje til å ta klagene og misnøyen fra oss i ytre deler av Stad kommune på alvor.

I lokalpolitikken innenfor Stad kommune har det nok beklageligvis liten betydning hvilket parti som vinner fram og får ordfører / flertall sammen med samarbeidspartnere. For å si det på “godt norsk” (les: engelsk): “Same shit, different wrapping“! Til tross for dette: Og ja, jeg skal garantert benytte meg av min stemmerett i kommunestyre- og fylkestingsvalget høsten 2023!

Stad Arbeidarparti valprogram 2023 samt valliste (valgprogram og valgliste).

 

Til syvende og sist: Med stor sannsynlighet går min stemme til Stad Arbeidarparti (Stad Ap). Imidlertid er deres politikk langt ifra perfekt, og det er masse valgflesk innenfor det partiet så gjerne vil. Partiet vil mye forskjellig som involverer eksterne parter, f. eks. fylkeskommunen, staten og private. Det er slettes ikke sikkert at de får gjennomslag hos disse aktørene. Sannsynligvis stemmer jeg også samme parti på fylkesplan.

Rent praktisk tror jeg at vi kan få en ganske så vinglete politikk både i Stad kommune og i Kinn kommune etter valget. Ingen partier framstår som så store og sterke at de blir typiske styringspartier. Det må nok søkes noe støtte her og der og på kryss og tvers når større beslutninger skal tas, og dette kan i nesten omgang fort medføre en noe vinglete politikk. Dårlige kompromisser og hestehandler kan finne sted. Men for all del: “Time will show!”.

Et dilemma er selvsagt: Mange saker som er viktige for min del er ikke er nevnt med et eneste ord, verken på kommunalt plan eller på fylkeskommunalt plan av Ap (eller av de andre partiene).

Bruk for all del stemmeretten!

Selvsagt skal jeg stemme i årets politiske valg!

Noen kommentarer til bruken av stemmeretten, fritt etter å ha lest noe tilsvarende på Facebook:

  • Enkelte sier at de ikke vil stemme / bruke stemmeretten sin, da de ikke interesserer seg for politikk. Dette stemmer neppe, da politikken tross alt påvirker absolutt alle sine liv fra vugge til grav.
  • Jeg forstår at enkelte blir skuffet over dette: Politikere og politiske partier lover ting de ikke kan holde eller innfri (valgflesk, falske valgløfter). Der kunne politikerne ha blitt noe flinkere – og ærligere – også på lokalplan.
  • Enkelte politikere og partier er mer opptatt av å snakke ned konkurrentenes politikk, enn å snakke om sin egen. Slik oppførsel tar ikke velgernes egne vurderingsevne på alvor. Politikere må vil flinkere til å framheve egen politikk, og til å overlate til folket (les: velgerne) dette å foreta valg og sammenlikninger av partiene og politikken.
  • Noen har mistet mye av tilliten til politikerne pga. diverse skandaler og fadeser relatert til enkeltpolitikere, primært i rikspolitikken. Husk at det i år er et lokalvalg, og ikke et valg av “korrupte rikspolitikere”.
  • Å gjøre alle til lags er 100 % umulig, og enkelt vil uansett klage og bli skuffet uavhengig av hvem som får den politiske makta. Slik er det å leve i et demokrati, hvor mange kompromisser og flertallsvalg må bli foretatt for å få framdrift.
  • Rikspolitikerne må huske på at det er snakk om et lokalvalg. Rikspolitiske vurderinger og lovnader er mindre interessante i denne omgang. De burde tone ned sin egen innsats og overlate mer av valgkampen til dem på lokalplanet.
  • Å skape et godt lokalsamfunn er hovedoppgaven til lokalpolitikerne, og de fleste av dem uavhengig av “parti-hatt” tar denne oppgaven på alvor. Partipolitikk, prinsipper og fastlåst ideologi er og bør være mindre viktig på lokalplan enn i rikspolitikken.
  • All respekt og anerkjennelse fortjener dem som velger å stille på valg på en partiliste. De gjør en viktig jobb for fellesskapet.
  • Politikk er og blir kompromisser, og ofte må harde prioriteringer til. Ofte får politikerne alt for mye kjeft og alt for lite med ros i forhold til hva de hadde fortjent.
  • Stengt tatt bør man ikke ha noen rett til å klage på politiske beslutninger hvis stemmeretten ikke har blitt benyttet.
  • Så blir det opp til den enkelte å gjøre sine personlige vurderinger av hvilket konkret politisk parti + representanter man skal stemme på, hvor ulike mennesker havner opp med ulike resultater blant annet avhengig av egen livssituasjon.

 

Samtidig med høstens politiske valg vil kirkevalget bli gjennomført. Selv har jeg ikke bestemt meg for om jeg vil stemme i dette valget, selv om jeg er medlem av kirka. Mitt syn på kirka er på mange måter et elsk og hat-forhold. Demokratiet i kirka fungerer etter mitt syn heller dårlig, og jeg har liten tro på at om man stemmer eller ei betyr så mye fra eller til for å få den skakkjørte kirka på rett kjøl igjen.

Jeg leser “med spenning” at noen steder i landet vårt har hele fire lister til kirkevalget: Åpen folkekirke, Bønnelista, Frimodig kirke og nominasjonskomiteens liste. Det er i hvert fall helt uaktuelt for min del å stemme på Bønnelista eller Frimodig kirke, i og med deres konservative syn og trangsynthet. Åpen folkekirke-lista er nok mitt åpenbare valg sånt sett, som i hvert fall stiller liste i Bjørgvin bispedømme-valget om enn ikke i det lokale kirkevalget (menighetsrådet) innenfor Selje sokn.

Den kristne avisen Vårt Land har laget til sin egen kirkevalgomat for kirkevalget 2023, og heldigvis og takk og pris ble resultatet for min del “Åpen folkekirke”:

Mitt resultat etter å ha gjennomført Vårt Land sin kirkevalgomat 2023.

 

Alt annet enn “Åpen folkekirke” er jo katastrofe for kirka! Både “Bønnelista” og “Frimodig kirke” representerer konservativt, bakstreversk og gammeldags grums som jeg ikke kan støtte. Nominasjonskomiteens liste på sin side er vel en ganske så tannløs liste.

I kirkevalget må alle medlemmer som har lyst få lov til å stemme med god samvittighet, og særdeles viktig er det at slike passive kirkemedlemmer som meg stemmer. Endringer må til i kirka for å få oss passive til å oppsøke kirkene på fast basis.

Oppdatering pr. 27.08.2023: Da har jeg forhåndsstemt i kirkevalget, tro det eller ei! Jeg har stemt i begge valg, dvs. både det lokale menighetsrådsvalget i Stad kommune og i bispedømmerådsvalget i Bjørgvin. Stemming i kirkevalget er hemmelig, men ut fra det jeg har skrevet så langt er det vel ikke så vanskelig å gjette seg til hva jeg stemte (i bispedømmevalget).

Alt i alt håper jeg at mange bruker sin rett og mulighet til å stemme, og at det ikke blir “sofapartiet” som vinner valget. For demokratiets del oppfordrer jeg alle til å bruke stemmeretten sin! Godt valg!

Lenker

Tidligere publiserte artikler om politikk / valg:

Eksterne lenker:



Valg 2019: Kommunestyre- og fylkestingsvalg + kirke

Valg 2019: Politiske partier, Norge.

Jeg har opptil flere ganger tidligere utvist et visst politisk engasjement her i bloggen. Noe samfunnsengasjert er jeg tross alt, og noe samfunnsengasjement er det vel helst naturlig å utvise som innbyggere av et demokratisk land. Selv om jeg ikke er medlem av noe parti eller er politiker selv, er jeg likevel opptatt av demokratiet, folkestyret, valgene, samfunnsutviklingen og politikken. Det politiske er på mange måter limet i vårt demokrati, nasjon og samfunn, og det er via de politiske systemer vår framtid blir lagt og bestemt.

Ført politikk griper inn i våre liv, og den påvirker familier, arbeidere, samfunnstopper, samfunnet, kulturen, unge, gamle, fellesløsninger i samfunnet, skatter, avgifter, reguleringer, velferdsgoder, handelspolitikk, innvandring, bistandspolitikk, militærsatsing, helse, oppvekst inkludert skole, fordelingspolitikk, miksen mellom privat og offentlig tjenesteyting  osv. osv. Riktignok er det mye av dette som bestemmes på nasjonalt nivå (Storting og regjering + internasjonalt nivå via EU m .m.), og ikke på kommune- og fylkesnivå som årets valg omhandler.

Valg 2019 er som sagt et kommunestyre- og fylkestingsvalg. I slike lokalvalg er ofte person vel så viktig som partitilhørighet og partiliste. “Dugende” personer som kan gjøre en god jobb for bygd eller by – samt region – der man bor ønskes stemt inn. I tillegg til de “vanlige” valgene har man kirkevalget parallelt.

Oppdatering: Valg 2019 er nå for lengst OVER, og likeså Stortingsvalget 2021! Ta heller en titt på innlegget “Kommunestyre- og fylkestingsvalg 2023” som er mer dagsaktuelt.

Valg 2019 er (heldigvis!) over

Så var valg 2019 over. Mine svært subjektive meninger rundt resultatet:

  • Endelig! Valg over, slik at det heldigvis igjen blir litt andre ting enn kun politikere og politikk i nyheter, aviser og på TV.
  • På landsbasis gjorde HELDIGVIS KrF og PDK (Partiet De Kristne) det heller dårlig, hvor PK fikk knapt målbare oppslutning (0,4 %) og KrF med 4 % oppslutning / stemmer.
  • Regjeringspartiene Høyre, FrP og Venstre + tidligere nevnte KrF gikk noe tilbake (oppslutning på 36,3 %), noe jeg er godt fornøyd med.
  • Det jeg liker dårligere er nisjepartiene MDG og FNB sin (økte) oppslutning / framgang.
  • AP gikk BEKLAGELIGVIS mye tilbake, men klarer likevel å beholde statusen som landets største parti. SP gjorde på sin side et kjempebra valg.
  • På mange måter ble det et protestvalg: Mot bompenger (FNB), søkelys på en bærekraftig miljøpolitikk (MDG) og økt fokus på distriktspolitikk (SP). De etablerte og store partiene – inkludert regjeringspartiene – tapte i denne sammenheng.
  • Det ytterliggående nasjonalistpartiet Demokratene fikk en god del stemmer i Kristiansand (13,4 %), noe som slettes ikke er bra og som forhåpentligvis ikke sprer seg til andre steder ved neste valg.
  • En valgdeltakelse på ca. 65 % er et relativt bra og høyt tall.
  • Alt i alt er jeg vel middelmådig fornøyd med resultatene. Det kunne ha vært bedre, men det kunne definitivt ha vært verre også. (Stort KrF eller stort FrP hadde vært katastrofe!)

Det politiske valget er en ting, men parallelt var det også et kirkevalg. Hva skal man si om dette valget? Noen stikkord ut fra det jeg mener:

  • Det var en dramatisk lav valgdeltakelse på 12,7 % av kirkas stemmeberettigede medlemmer.
  • Lite minner om et fungerende demokrati i kirka.
  • Valget var preget av mangelfull informasjon og dårlig kommunikasjon, samt en meget halvhjertet valgkamp.
  • Også en relativt håpløse valgordning.
  • Åpen folkekirke fikk beklageligvis svekket sin oppslutning, men de “vant” likevel over nominasjonslistene og ikke minst over det konservative “mølet” til Bønnelista.

Med diverse fylkes- og kommunereformer i Norge i bakkant kan valget bli noe mer spennende enn normalt. Beklageligvis blir det litt vel mye rikspolitikk og litt lite lokalpolitikk i deler av valgkampen, hvor sentrale politikere på Storting, i regjering eller i sentrale politiske verv prøver å sette agendaen. Hva de i Oslo måtte mene har liten betydning for det forestående lokalvalget. Omkamp rundt kommunereformen er også av liten interesse i valgkampen.

Bompengevalget 2019: Viktige saker ved dette valget kan se ut for å bli f. eks.: Bompenger & miljøkampen / miljøsaken (inkludert ja eller nei til flere vindmøller), skolepolitikk + lokalpolitikk / lokale saker, inkludert distriktspolitikk. Rikspolitikk av typen ja eller nei til innvandring, islamofobi, ja eller nei til gratis skolemat og/eller flere lærere + arbeidsliv har vært framme i rampelyset. Forhåpentligvis slipper vi unna store diskusjoner denne gangen om kristne verdier og norske verdier. Det har ikke vært mye søkelys på velferd og alle kuttene som finner sted i velferdsgoder / velferdsytelser (riktignok rikspolitikk!). Lokalpolitikken glimrer vel i stor grad med sitt fravær i mange politiske debatter og i mediasøkelyset!

Vi har ca. 20 aktive politiske partier i Norge, men hvor ikke alle stiller lister i samtlige fylker og/eller kommuner. Partiene er listet opp nedenfor:

  • Arbeiderpartiet (Ap)
  • Demokratene (D)
  • Fremskrittspartiet (FrP)
  • Helsepartiet (Hp)
  • Høyre (H)
  • Kristelig Folkeparti (KrF)
  • Liberalistene (L)
  • Miljøpartiet De Grønne (MDG)
  • Partiet De Kristne (PDK)
  • Pensjonistpartiet (Pp)
  • Piratpartiet (PIR)
  • Rødt (R)
  • Senterpartiet (Sp)
  • SV – Sosialistisk Venstreparti (SV)
  • Venstre (V)
  • Folkeaksjonen Nei til mer bompenger (FNB)
  • Alliansen (A)
  • Kystpartiet (Kp)
  • Norges Kommunistiske Parti (NKP)
  • Samfunnspartiet (SFP)
  • I tillegg eventuelle by- og bygdelister for spesifikke steder i Norge

Stemmeurne (riktignok ikke standard norsk utgave).

Selv om kommune- og fylkestingsvalg er mer person- enn listefokusert, kan man ikke helt se bort fra politikken som et parti har bestemt seg for å føre. For min del, ut fra mine personlige preferanser, er det en del partier fra lista ovenfor som fort kan elimineres bort.

  • Mini- og mikropartier – nisjepartier – med minimal oppslutning og dermed minimal makt og betydning etter valget stemmer jeg ikke på. Bortkastet stemme.
  • Såkalte kristne partier inkludert KrF ser jeg på som en “styggedom”. Hvorfor skal alle troende samle seg i sine egne ghettoer, og er liksom alle kristne enige om en bestemt politisk retning og et bestemt sett med “kristne verdier“?
  • Enkelte partier (NKP, Rødt, SV) er for røde, til og med for meg.
  • Ensakspartier slik som MDG, Helsepartiet og Folkeaksjonen Nei til mer bompenger bruker jeg ikke stemmen min på, da jeg er mer opptatt av helhet enn små og løsrevne enkeltsaker.
  • Regjeringspartiene er for meg totalt uaktuelle å stemme på, da de har vist i praksis sin dårlige politikk hvor de kun smisker med landets rikeste. Spesielt FrP styrer jeg gladelig unna.
  • Oppfølging av forrige punkt: Blå politikk appellerer ikke til meg, og politikken gagner ikke meg og dem rundt meg.
  • Rasistiske partier (Alliansen, muligens flere?) er det utelukket å stemme på.

Egoistisk blåblå politikk, nei takk!

FrP – “heksepartiet” som prøver å lure og å lokke velgere med tykt valgflesk.

 

Ren sosialisme (og kommunisme) støtter jeg ikke, og jeg støtter heller ikke helt frislipp av de kapitalistiske kreftene (fullstendig fri markedsøkonomi). Jeg vil ha en del reguleringer, bra med velferdsgoder for alle, nei til velferdsprofitører, en god distriktspolitikk og en sterk (stor) offentlig sektor.

Som jeg skrev et annet sted:

  • Godt valg på mandag! Selv om det er lokalvalg: For min del velger jeg å unngå å stemme på de av partiene som har vært verst med å “slikke” hanefar / herr H og visjonen oppover ryggen.

(Forklaring: hanefar eller herr H => Jan Hanvold i TV Visjon Norge, en meget kontroversiell mann og TV-kanal.)

Hva sitter jeg da igjen med? Ca. de samme som jeg pleier å få i resultat når jeg har trykket meg gjennom partitester på nettet: Arbeiderpartiet (Ap) og Senterpartiet (Sp). Stemmer bra med det jeg ellers har skrevet her i bloggen at jeg anser meg politisk sett til å tilhøre rød-grønn fløy. Lista og programmet til Senterpartiet har jeg ikke studert i år, men tidligere år har det vært noe ødeleggende for min del med dårlige folk på lista her lokalt. Sist gang mener jeg å huske at jeg stemte på en bygdeliste (tverrpolitisk liste), men denne finnes ikke i år.

Angående partitester på nett: Disse bør man selvsagt ikke stole blindt på. Alt har blitt kraftig forenklet i disse testene, og til tider kan resultatene virke mer fordummende enn oppklarende.

“Stjålet” fra Facebook:

Min valgomat

 

Enkelte – spesielt en del unge – velger å la være å bruke sin stemmerett. Noen begrunnelser for dette kan være politikerforakt, tomme valgløfter, følelsen av avmakt, mye valgflesk, løftebrudd og at en del sentrale politikere har vist at de er dårlige forbilder. Politikerne – som er våre folkevalgte – svikter innimellom (både i sak og oppførsel) sine innbyggere  som de skal representere i politikken.

Er det noe poeng med å stemme i det hele tatt? Ja, sier nå jeg (under tvil). Det er nå greit å være med å påvirke det lille man kan med sin stemme slik at man forhåpentligvis får det “beste av det verste” i stedet for at man ender opp med det “verste av det verste”.

Det kan oppleves som at politikerne ofte lyver og lover litt i hytt og pine eller framstår som populister for å få velgere på kroken. Det kunne nok til tider absolutt ha vært ønskelig med mer ærlighet og mindre med “falske” lovnader og “løgn” fra politikernes side. Tåkeprat er en annen faktor, og mang en politiker- og politikerspire skulle ha tenkt litt mer på sin kommunikasjon.

Respekten og tilliten til politikerne har ikke akkurat blitt bedre etter avsløringer av lovbrudd og snuskeri blant rikspolitikerne. Blant annet har det på Stortinget vært flere avsløringer av fiktive reiseregninger. Politikere har rett og slett snusket til seg penger som de ikke har krav eller rett på. En annen sak er alle de lukrative og gullkantede ordninger de har fikset til seg selv, mens vi andre “fotfolk” langt ifra har de samme gode ordninger.

Innimellom virker det som om politikerne krangler om og er mest opptatt av (populistiske) trivielle småsaker, mens de store spørsmålene lar de ligge. Det er vel viktigere å sikre seg kortsiktige politiske seiere og gjenvalg enn å ta tak i de store sakene.

Etter gjennomført valg finner det innimellom sted en del “hestehandelsavtaler”, hvor integritet og ryggrad kastes “over bord”. F. eks. kan dette gjelde med fordeling av verv slik som ordfører samt ledere av sentrale utvalg m. m. Det er slettes ikke sikkert at den åpenbare vinneren av et valg (partiet med flest stemmer) får ordførervervet eller andre sentrale verv.

Valgkampen kan til tider være ganske skitten – til og med på lokalplan, hvor man er mest opptatt av å gå til personangrep (stygge personkarakteristikker), slenge på stygg kritikk og generelt dømme motkandidater og motpartier nord og ned. Fokuset burde heller ha vært på å få fram SIN politikk, og argumentasjon for hvorfor denne er “best”.

Selv orker jeg ikke å følge med på valgdebatter på TV (eller fysiske valgmøter for den del). Det blir bare full krig i slike programmer og sendinger, hvor det “hagler” med personangrep, programledere som avbryter i tide og utide, partiske programledere, drittkasting, drittpakker, hersketeknikker, personfokus, avsporinger, rikspolitikk i stedet for lokalpolitikk osv. Det blir alt for lite fokus på reell politikk.

Det norske systemet for demokrati med valgkamper, partipolitikk, valgløfter (valgflesk), innvalg for 4-årige perioder, gjenvalg, sterkt personfokus osv. har sine svakheter. Delvis “lønner” det seg å drive med uærlighet, love og lyve, personidolisering samt å drive med utstrakt (og stygt!) maktspill.

I mange år var det ulovlig med politisk reklame i medier, men dette forbudet er uheldigvis opphevet. Via lytting på radio (DAB, P6 Rock) har jeg beklageligvis flere ganger lidd meg gjennom Høyre sin reklame med Erna Solberg som “forteller”. Det hevdes at partiet tror på Norge, og at de er opptatt av å finne (gode) løsninger. De garanterer mer eller mindre også for trygghet og sikkerhet. Slettes ikke troverdig reklame i mine ører!

FrP fornekter seg ikke i valgkampen. Det pøser på med ufine utspill, det være seg om snikislamisering og/eller båtflyktninger:

Frp sine “kristne verdier” i praksis mot de svakeste svake, denne gangen båtmigranter.

 

Rett og slett usmakelig og umenneskelig (inhuman) reklame for Tilbakeskrittspartiet (“Fremskrittspartiet”).

Det er slettes ikke rett fram for enkelte å bruke sin stemmerett. I forbindelse med valget har det kommet fram at enkelte sekter ikke ønsker at sine medlemmer engasjerer seg politisk eller stemmer ved valg. Hvis man likevel velger å stemme kan dette medføre fare for ekskludering m. m.

Kirkevalget 8.-9. september 2019

Jeg fikk valgkort og brosjyre tilsendt via posten august 2019, og brosjyrens tekst ble jeg rett og slett fornærmet av. Den var utformet med en frekk og moraliserende tekst som kan bidra til å skape dårlig samvittighet. Blant annet stod det: “Hei du, lenge siden sist?” Det hentydes at flere av oss går (for) sjeldent i kirka, og at vi kun oppsøker den i forbindelse med store begivenheter slik som jul, gravferd og/eller bryllup.

Objektiv informasjon hadde vært nok, og ikke et slikt desperat forsøk på å forsøke på å skremme oss til kirke. Brosjyren har allerede høstet en del kritikk og skapt en del debatt. Budskapet i form av teksten kan oppfattes som defensiv, fremmedgjørende, anklagende, tramping på enkelte grupper (de aktive eller de passive?) og en retting av pekefingeren. Brosjyren skaper neppe noe særlig økt engasjement rundt kirka eller valgoppslutningen.

Verken kommunikasjonsbyrået Geelmuyden-Kiese som har utarbeidet brosjyren eller kirkerådsdirektøren forstår seg på kritikken. De burde nok ha tenkt mer på kommunikasjonsmodellen som sier noe om at et budskap kan bli oppfattet annerledes enn tiltenkt. Også verdt å lese:

Les ellers:

I det vanlige valget skal jeg stemme, men jeg er noe mer usikker på om jeg kommer til å stemme på kirkevalget.

Får håpe at mange – tross alt – prioriterer å bruke sin rett til å stemme, og at det ikke blir “sofapartiet” som vinner valget. Om jeg “gidder” å stemme ved kirkevalget er imidlertid mer usikkert.

Uansett: Bruk stemmeretten din! Godt valg!

Noen utvalgte tidligere skrevne politiske artikler:

Eksterne lenker: