Irriterende (fantasiløs) reklame

Reklameskilt

Nok et aldri så lite I-landsproblem: Irriterende og dårlig reklame, det være seg på TV, radio, nettet eller i papirformat (aviser eller egen reklame).

Jeg undres av og til om reklamebyråene og reklameskaperne har gått helt tomme for gode og kreative ideer. Det er etter mitt syn mange dårlige, fantasiløse og irriterende reklamer og reklameinnslag. I en del tilfeller husker jeg ikke i det hele tatt hva det ble reklamert for, bare at det var en “teit” reklamesnutt. En del av reklamene gjentas også alt for ofte, og man blir møkka lei av å se reklamen gang på gang for uinteressante produkter.

Greit nok. Jeg kan ikke være i målgruppa for all reklame som sendes f. eks. på TV eller vises via YouTube, men det må da være måten på hvor store doser med dårlig og uinteressant reklame man må se på. I en del tilfeller er reklamen så “frastøtende” at jeg legger det på minnet at det og det produktet skal jeg ALDRI kjøpe, pga. den elendige reklamen som ble presentert knyttet opp mot produktet. (Jeg kan f. eks. ramse opp mange mobiltelefonabonnementer eller mobilselskaper jeg ALDRI vil bli kunde av!)

Joda, selvsagt er jeg fullt klar over at en del medier og nettsider lever av og er finansiert av reklame. Nå er både mange tjenester på TV, radio og på nettet reklamefinansiert. Det er reklameinntektene som gjør det mulig å holde hjulene i gang. En viss andel reklame må man akseptere, men det er greit hvis denne reklamen har en viss kvalitet. Irriterende, dårlige og gjentakende (monotone) reklamer gjør meg ikke særlig positiv til det som tilbys. Måten på å ødelegge titteropplevelsen (TV + nett) samt drukne gode programmer (TV) i dårlig reklame.

Pengespillreklame (bettingselskaper og casino-liknende tilbud) via kanaler som sender fra utlandet (og dermed unngår norsk lovverk) er og noe ekstremt irriterende greier. De representerer også umoralsk reklame i og med at man har ekstremt små vinnersjanser, hvor spilleselskapene tjener store summer på andres store pengeinnsatser og ulykke. Man kan spille seg fra gård og grunn via slike tjenester, og ikke minst pådra seg store og uhåndterlig inkassogjeld. Slike spill minner mistenkelig om pyramidespill, og de skaper avhengighet.

Blant annet en del radio- og TV-kanaler (TV 2, Discovery-kanalene, TV 3 osv.) og nettjenester lever av reklameinntektene, og dette må jeg selvsagt akseptere. Likevel kan det bli for mye av det gode, for gjentakende, for dårlig og for dominerende reklamebolker. Noe av reklamen oppleves mest som tilbud på svindel og snusk-produkter, som man ikke trenger. Og den umoralske pengespillreklamen har jeg allerede nevnt.

Det er veldig bra at det er forbud mot reklame for tobakk, snus og alkohol i Norge. Imidlertid har det vel nå i senere år blitt lov med politisk reklame, og denne oppmykningen er jeg ikke tilhenger av. Etter mitt syn kan vi veldig gjerne ha veldig strenge regler for reklame i Norge, og det BURDE ha vært lov og mulig å stoppe uønsket reklame fra utlandet også via TV-kanaler som har norskspråklige sendinger. Slettes ikke bare-bare det bombardementet for påvirkning vi hele tiden utsettes for!

Reklamen skal friste oss forbrukere til å kjøpe et produkt. Markedsførernes oppgave er å skape et behov som vi i utgangspunktet ikke har, eller eventuelt et behov som vi i utgangspunktet ikke visste at vi hadde. Reklamen skal gjøre oss interessert i produktet det reklameres for, og det store målet er jo at forbrukeren skal foreta en handel. Når en del av reklamen er direkte elendig er det slettes ikke sikkert at målet oppnås med reklamen eller PR-en (Public Relations). Markedsføring og reklame er enkelt og greit en kommunikasjonsprosess, hvor ikke alltid avsenderen treffer med sin valgte kommunikasjonsstrategi.

Reklameskilt / reklameskjermer i storbyer er også en måte for annonsering og påvirkning av oss forbrukere, med mål om å få oss til å kjøpe et produkt eller tjeneste.

 

Reklamen som presenteres bør stå i stil med produktet eller tjenesten som selges. Dette er ikke alltid tilfelle. Hvis sammenhengen mellom produktet som tilbys og reklamen som presenteres er lav vil ikke kommunikasjonen overfor forbrukeren fungere. Uærlige reklamer gagner forhåpentligvis ikke salget av produktet som tilbys. Villedende reklame kan være et problem.

Noe av reklamen lover mye mer enn det den kan holde om produktene som det blir reklamert for. Spesielt innenfor kosthold, helse og kosmetikk loves det mange fine ting med begrenset sannhetsgestalt. Reklamen krydres ofte også med fine oppdiktede ord og begreper for å beskrive produktenes innhold og fantastiske egenskaper. Virkeligheten blir forfinet.

En ting jeg slettes ikke liker er reklame for (utenlandske) spillselskaper (poker, veddemål/betting, casino osv.) og lugubre kredittkort-/forbrukslån-selskaper. Slike reklamer er rett og slett totalt usmakelige, i og med at selskapene bak lever av å få folk til å miste kontrollen over sine penger.

Telia-reklame sommeren 2020

Påminnelse til meg selv: Unngå kjøp av (flere) produkter fra Telia. (Uansett er deres mobildekning alt for dårlig her i distrikts-Norge til at det er aktuelt å velge dem på mobil.) Uffda, jeg er visstnok delvis kunde av dem allerede gjennom abonnement på Telia (Get) TV-pakke.

Tilbake til selve Telia og deres reklame: Deres reklamer på TV sommeren 2020 – hvor de introduserte den lite troverdige, oppdiktede dukkemannen og hverdagsforenkleren Terje Johnsen – må være ganske nær bunnen for elendig reklame. Jeg får helst helt avsmak for hele merkevaren Telia etter å ha sett reklamesnuttene.

Tror de har kuttet ut denne reklamen etter den tid. Og ellers er jeg ufrivillig Telia-kunde, i og med at Get TV har blitt til Telia TV.

 

Typisk er bruk av kjendiser i reklamen, og da blant annet for tvilsomme helseprodukter og spillselskaper. Blikkfanget med en kjendis i hovedrollen i en reklamefilm eller annen form for reklame kan fungere, men selv blir jeg noe irritert på at man må til med så simple triks for å få solgt et produkt. Jeg liker bedre reklamer hvor “vanlige” folk deltar.

En annen irriterende kategori er reklame for helsekost og kosttilskudd. Reklameskaperne får det til å høres ut for at produktene er livsnødvendige, og det brukes gjerne fine uttrykk og “eksperter” for å understreke budskapet. I virkeligheten er mange av disse produktene alt annet enn livsnødvendige, forutsatt at man har et noenlunde variert og balansert kosthold. Uansett er det ingen slike produkter som gjør folk udødelige. Ofte blir og produktene levert i form av dyre månedlige abonnementsløsninger.


Gamle reklameskilt, USA

Nei til reklame: Selv har jeg reservert meg mot reklame både via posten (ved offisielt nei til reklame-klistermerke på postkassa, nei takk til uadressert reklame / reservasjon mot uadressert reklame) og via telefon (Brønnøysundregistrene, reservasjon mot telefonsalg og adressert reklame). I hovedsak blir dette respektert, med noen få unntak. Alt i alt er ikke disse kanalene de største problemene når det gjelder reklame. Det som er litt mer irriterende er alle slags reklame-innstikk / vedlegg i aviser og blader jeg abonnerer på.

E-posten lever sitt eget liv med all sin søppelpost (“spam”). Der kommer det innimellom en god del useriøse e-poster og tilbud for svært tvilsomme produkter og tjenester. Imidlertid blir relativt mye tolket som useriøs e-post av e-post-programmet, og jeg er kjapp med å slette det som havner i uønsket-mappa uten å bruke masse tid og energi på det.

Noe av det samme gjelder bloggen min, hvor det ofte prøves på å få lagt inn useriøse kommentarer med reklame for tvilsomme produkter. Både dette at moderering er slått på samt anti-spam-løsninger benyttes stopper det meste fra å bli publisert offentlig ut på Internett.

Sosiale medier, nettsider og reklame er verdt noen ord. Der bedrives det reneste “forfølgelsesvanviddet” via “cookies” etc. Hvis man har søkt på et produkt en gang, kan man i lange tider etterpå bli plaget med reklame for dette produktet eller produktkategorien. I mellomtiden kan man for lengst ha handlet eller kjøpt produktet, eller forkastet det som uinteressant. Hvis det f. eks. er noen Ecco sko man har sett på og deretter bestilt, har det lite for seg å få reklame for samme produkt dagevis framover. Man trenger ikke mer enn det ene kjøpte skoparet!

YouTube sin reklame bør nevnes. Midt mellom barneprogrammer kan det plutselig komme skremmende “voksenreklame” som på ingen måter er egnet for barn. Det virker ikke som om YouTube har noen som helst kontroll med hva slags reklame som vises i forhold til innholdet som avspilles.

Innenfor TV benyttes både sponsing av sendinger/programmer og produktplassering. På denne måten blir reklamen mer skjult, men hensikten er selvsagt også her å påvirke oss som forbrukere. Det ønskes at salg og kjøp, dvs. omsetning, skal finne sted. Normalt sett har annonsørene en baktanke med å bruke penger på reklame, de driver normalt sett ikke med veldedighet. Det har også vært noen kritikkverdige tilfeller der det redaksjonelle og reklamen/annonseringen har vært sauset sammen til litt av en smørje uten klare skillelinjer.

TV-reklamene og reklamepausene kan være irriterende pga. sine avbrudd av programmer og ikke minst pga. den store mengden og den stadige repetisjonen av de samme dårlige reklamene. Det er også irriterende at volumet på lyd ofte økes i reklamepausene kontra i de vanlige TV-sendingene.

Nå med dårlige økonomisk tider for mange (stor prisstigning og høyere inflasjon enn vi har vært vant med) blir reklamen enda dårligere og mer irriterende, hvor det spilles på mulighetene for å handle billig og spare penger. Spesielt er det en del reklame fra enkelte lavpriskjeder dagligvare som virkelig er dårlig.

Grunnleggende markedsføring

Fra tiden på skolebenken husker jeg at vi lærte om de 4 (fire) P-ene (grunnleggende modell eller tankegang) innenfor markedsføring:

  • Produkt
  • Pris
  • Plass
  • Påvirkning / promotering

Spesielt siste punkt er jeg litt opptatt av. Markedsføring går mye på kommunikasjon og påvirkning, hvor markedsføringen (PR, reklame) skal bidra til å skape og/eller dekke et behov. Til tider kan det oppstå gruppepress, sosialt press, statusjag og et “ønske” om å følge med i tiden.


Spredningsmodellen eller diffusjonsprosessen kan også dras inn her. Forbrukerne kan deles i fem grupper etter hvor kjappe de er til å ta i bruk nye produkter og produkt-innovasjoner. De fem forbrukergruppene er:

  • Innovatører
  • Tidlige brukere
  • Tidlig majoritet
  • Sen majoritet
  • Etternølere

Fordelingen ser ut som en standard kurve for normalfordeling (Gauss-kurve). Tidlig og sen majoritet er normalt sammenlagt på over 60 % (nærmere 70 %). Enkelte liker å være tidlig ute med å ta i bruk nye ting og produkter, og få ønsker å være de trege etternølerne. Markedsførerne og PR-byråene vet å trykke på de riktige knappene (ren psykologi og kunnskaper om forbrukeradferd) for å få oss til å gjøre de “rette” (ønskede) valgene. Via påvirkning blir en del produkter for må-ha-produkter.

 

Enkelte rosabloggere har blitt kritisert for å blande sammen “redaksjonelle innlegg” og sponsede/reklamefinansierte omtaler/innlegg. Konkrete produktomtaler som er finansiert eller sponset av produsenten eller leverandøren blir ikke objektive omtaler, og når det ikke en gang opplyses om sponsingen blir det hele meget useriøst og kritikkverdig.

Ellers er vel mange nordmenn relativt lettlurte. Hvis det er snakk om salg og kampanjer lar vi oss fort lokke, selv om slettes ikke alle lokketilbud er så gode som de utgir seg for å være. Priser som vi tror er gode kan få oss til å ta kjappe kjøpsbeslutninger og la oss bli lokket av reklamen og tilbudene som presenteres. Til tider går kredittkortene seg varme for enkelte nordmenn. Kampanjer slik som Black Friday (svartfredag) for for meg bare nok et irritasjonsmoment i hverdagen.

Reklame, salg og markedsføring + kjøp / omsetning…

 

Innenfor TV utdeles det hvert år en publikumspris for beste reklamefilm vist på de kommersielle TV-kanalene i Norge. Prisen kalles for “Gullfisken”. Det er publikum i form av TV-seere som stemmer fram sin favoritt, og det er en jury på forhold som har plukket fram de tolv nominerte reklamefilmene. Vinnerne pleier å være ok reklamefilmer, men det finnes mange dårlige reklamer som aldri blir nominert til “Gullfisken”.

Nei takk til reklame – reklame forbudt!

 

En person som har lagt inn kommentar til denne artikkelen taler varmt for Adblock Plus for å slippe unna mye av reklamen. Å bruke slike løsninger har jeg vel ikke helt sansen for, da jeg nesten anser det som umoralsk. Det er som nevnt reklamen mange nettsider lever av, og jeg vil ikke bidra til å ta bort deres inntektsgrunnlag. Imidlertid tenker jeg mange medier og nettsider BURDE ha tenkt litt mer gjennom rundt hva slags reklame de slipper til og ikke minst utformingen av reklamen.

No ads (No advertising). Nei til reklame i min blogg!

 

Når det gjelder e-post derimot er det vel helst et “must” å ha filtre for å grovsortere bort det aller meste og verste av useriøse e-poster. Her er det IKKE jeg som har bedt om å få dritten tilsendt, så jeg har ingen som helst sympati med dem som tilbyr sine tjenester på en slik useriøs måte.

Reklame er et nødvendig onde for å få finansiert alt fra radio, TV, nettsider og til aviser. Man har ikke annet valg enn å akseptere reklamen i seg selv, men det må være lov til å være litt kritisk til kvaliteten på en del av reklamen. Ikke all reklame er det noen grunn til å være stolt over. Enkelte reklamebyråer og reklameskapere leverer fra seg etter min mening en del små-dårlige sluttprodukter hvor grunntanken eller ideen + kreativiteten er heller fraværende eller dårlig.

PS! Denne bloggen er 100 % fri for reklamefinansiering og sponsing, jf. bloggens personvernerklæring.

Lenker:




Æ er skeptisk (Rema 1000)

Google Play: Æ – Rema 1000

Rema 1000 “gnåler” i form av reklame på TV og mas i butikkene om at kundene må ta i bruk Æ. Æ er deres siste markedsføringsstunt.

Jeg er som forventet (?) svært skeptisk til nyskapningen. Rema gjør det neppe av veldedighet. Det er ganske sikkert i hovedsak kjeden og butikkene som tjener på opplegget, og ikke oss kunder og forbrukere. Kunder “bindes” og lokkes til å bruke deres butikker som sine prefererte butikker.

Det lokkes med 10 % lavere pris på fersk frukt og grønt samt samme rabatt på de 10 varene man personlig bruker mest penger på. Rabattene trekkes fra i kassa før betaling. I etterkant har de lagt noe om, men man blir lokket med muligheten for å spare penger og personlige priskutt.

Masse persondata og informasjon om den enkelte persons handlemønster lagres hos Rema. Denne informasjonen om den enkeltes kjøpsadferd er gull verdt for kjeden. Løsningen truer og krenker oss kunders personvern slik jeg ser det.

I tillegg inneholder dette innlegget en del mer generelle betraktninger om dagligvarebransjen i Norge, hvor vi har alt annet enn en fungerende konkurransesituasjon. Matvareprisene er kunstig høye samtidig med at dagligvarebaronene tjener seg søkkrike / steinrike. Kjedemakten er stor, og nå skal godt innarbeidede produkter bli presset ut av EMV-produkter (kjedenes egne merkevarer)!

Æ er ifølge dem selv:

“Æ er et personlig verktøy som hjelper deg å spare penger på det du handler mest. Med appen får du i tillegg full oversikt over handleturene dine og kan til enhver tid se hvor mye du har brukt og spart.”

En App kan lastes ned til iPhone og/eller Android mobiltelefon.

Jeg har for mange år siden sagt min ærlige mening om hva jeg synes om slike systemer. Jeg har faktisk en egen gammel nettside om saken som heter “NEI til bonuskort!”:

brr.no: NEI til bonuskort og kundeklubber!

 

Sukk! Falt i mange fristelser selv her i etterkant! Har ikke klart å styre klar fra kundeklubber og bonuskort, til tross for mine tidligere prinsipper om å være imot slikt. Teori og praksis henger ikke helt i hop beklageligvis.

Fra nevnte gamle nettside gjentar jeg følgende, med noen tilføyde parenteser for å få den opprinnelige teksten litt mer tilpasset til Æ-løsningen:

Om bonuskort, skrevet i den tiden kampene gikk mellom Domino (finnes ikke lenger) og Trumf:

Er vi som forbrukere tjent med disse kortene? NEI!

  • Å administrere det kompliserte kortsystemet (eller App-løsningen) koster en del penger. Disse pengene tar butikkene igjen ved å plusse på prisene.
  • Å gi ut “bonusgevinster” (eller rabatter) koster også penger. Butikkene driver ikke veldedighet! For å finansiere gildet må forbrukeren betale!
  • Mye penger har gått med på å reklamere for kortene (samt for tjenesten Æ). Denne utgiftsposten må også kundene bekoste.
  • Kortene (Æ-løsningen med sin App) binder oss til faste butikker. Dette er gunstig for butikkene men ikke for forbrukerne. Vi bør stå fritt til å velge den butikken vi selv vil handle i!
  • Mange kunder velger å gå til anskaffelse av flere konkurrerende bonuskort (eller andre bonusordninger i form av App, betalingskort osv.). Kortselskapene oppnår dermed ikke den lojaliteten de er ute etter. For kundene betyr flere bonuskort forvirring angående hvilket kort som skal brukes i hvilken butikk, de økonomiske gevinstene for kundene blir små osv. Hvorfor skal vi rett og slett ha bonuskort som gjør vår hverdag mer komplisert?
  • Kortene gjør forbrukerne mer opptatt med å samle poeng (rabatter) enn å se på prisene.
  • Kortbruken gjør det også mulig for butikkene å registrere mye om den enkelte forbrukers adferd. Hva han / hun handler, når, i hvilke butikker etc. Heldigvis finnes det strenge regler for personvern og datasikkerhet her i landet, men gudene må vite om butikkene / kjedene som er knyttet opp mot Trumf / Domino (eller Æ til Rema 1000) følger disse reglene.

La oss få billigere varer uten bonuskort som kompliserer hverdagen!

 

Rema 1000 sin Æ-løsning er ny, men bygger jo i stor grad på de samme prinsippene omtalt ovenfor. Samme kritikk som tidligere tiders bonuskort kan rettes mot nykommeren Æ.

Bruken av Æ eller deltakelse i andre kundeprogrammer/kundeklubber har en del konsekvenser. Som det framgår av en Dinside-artikkel i lenkelista er det (minst) fire ting man må være klar over: 1) Alle kjøp lagres i detalj (hva, når, hvor), 2) innsamlet informasjon kan gis videre, 3) handlevanene til den enkelte studeres og 4) du har krav/muligheter på å få vite hva de vet om deg (personopplysninger og hvordan de behandles).

En helt annen ting med Rema 1000 som jeg heller ikke liker er deres begrensninger i sortiment. Enkelte kjente merkeprodukter finnes ikke og er erstattet av deres egne varianter eller andre billigmerker som slettes ikke er så gode som originalen.

Vi handler ganske mye på Rema 1000, selv om konseptet til kjeden slettes ikke appellerer til meg – lavpris lagerfølelse med dårlig utvalg. Der vi bor er nemlig ikke valgene så store. Det står i hovedsak mellom Rema 1000, Kiwi og lokalbutikken (Joker). Hvis flere valg hadde vært tilgjengelige i nærheten av bosted skulle jeg så gjerne ha handlet annet sted enn på Rema. Æ-tullet har ikke akkurat gjort meg mer positiv til kjeden.

Både Æ og Trumf tatt i bruk privat

Muligens er det ikke helt troverdig at jeg uttaler meg negativt mot slikt nå lenger. Flere ganger i de senere år har falt i fristelsen og blitt lokket inn i diverse kundeklubber. Pga. det lokkes med fristende rabatter havner man inn i “galskapen”.

Jeg (vi) har gått på en kjempestor smell her. Både Æ og Trumf har jeg (vi) tatt i bruk privat. Selv om jeg generelt sett er skeptisk til slike bonuskort, bonusprogrammer og lojalitetsprogrammer har begge disse nevnte løsningene likevel blitt naturlig del av hverdagslivet. Det er faktisk noen kroner å spare, så jeg måtte la prinsippene fare i jakten på økonomiske besparelser. (Nå er det kun kona som har Æ i fortsettelsen, da det tydeligvis ikke er mulig at vi begge deler konto så lenge som vi har hver vår Vipps. Æ oppleves av meg som en noe primitive løsning.)

Vi handler (normalt) mye dagligvarer både på Rema og Joker (lokalbutikken), og det er vel alt i alt greit å ta med seg de rabatter og tilbud man kan få. Fra tidligere tider har jeg (vi) også et Coop-kort, men dette blir lite brukt her vi nå bor (langt til nærmeste butikk). Bensinkort eller kundekort via Måløy Havneservice (MH24) har vi liggende i bilene våre. I tillegg har visstnok kona også noen medlemskap i kundeklubber til diverse butikker og kjeder (klesbutikker, interiør, hotellkjeder m. m.)

Ja, dette er litt dobbeltmoral og jeg taler til dels med to tunger. Fullt klar over dette! Fallet er stort, men jeg kan leve med det! Prinsipielt er jeg fortsatt skeptisk til programmene og kortene, men i praktisk livsførsel hvor man er litt økonomisk ansvarlig er det vanskelig å styre unna dem.

Våren 2022: Nå går det (nesten) over alle støvleskaft med alle de ulike kundeklubbene. Blir jo helst spammet ned med e-poster fra både det ene og det andre. Nesten uansett hva man skal handle blir man “påtvunget” et medlemskap i en kundeklubb, som er gratis. Ulempen med å akseptere medlemskapet og medfølgende rabatter er masse kjøpepress i etterkant!

 

Lavpris og lavpris. Reitan-familien, familien som står bak Reitangruppen som eier Rema-kjeden, har gjort gode penger på kolonialhandel / dagligvarehandel. Eierne tjener nok vel så mye på lavpris-konseptet til Rema som kundene sparer. Dagligvarehandel er “big business” hvor toppene sitter igjen med gode penger på tross av såkalt lavpris-konsept. Norgesgruppen har også tjent gode penger i samme bransje. Gründerne bak de store kjedene (dagligvarekjempene) blir vel enkelt og greit steinrike på forbrukernes og produsentenes bekostning. Stordriftsfordeler og kjedemakt kommer primært eierne til glede, og det vi forbrukere får igjen i lavere priser er bare lommerusk.

“Lavpris”-konseptet gagner nok primært eiernes lommebøker og bankkontoer (utbytte og bonuser). Dagligvarebransjen har på mange måter en ikke-fungerende konkurransesituasjon. Kjedeeierne sitter med all makt (alt for stor makt!), og forbrukermakta har minimal betydning. Det minner mistenkelig mye om markedsformen oligopol den norske dagligvarebransjen, hvor det er noen få tilbydere som dominerer markedet totalt. Av og til nesten kartell-liknende innslag og.

Kraftig økende matvarepriser

Kraftig stigende matvarepriser – sammen med andre kraftige rente- og prisøkninger – har vært en stor utfordring år 2023. Prisøkningene har vært langt høyere enn lønnsøkningene, og flere og flere i vårt land sliter med å få sin privatøkonomi til å gå rundt.

En prisøkning på mat og enkelte andre dagligvarer på ca. 8,5 % siste tolv måneder (pr. november 2023) – og en generell prisstigning på 6 % sammen med stor renteøkning på boliglånet – merkes godt. I samme periode har f. eks. jeg fått i underkant av 5 % i lønnsøkning, så reell kjøpekraft er definitivt redusert.

For min del må jeg i hvert fall snart helt slutte med å stor-handle i min lokalbutikk tilhørende Joker-kjeden (Joker Flatraket). Jeg har ikke lommebok til dette lenger! Spesielt hos en kjede slik som Joker har prisøkningene vært helt ville og ute av kontroll! Å betale oppimot 20 % mer på Joker enn hos en av lavpriskjedene er ikke i samsvar med tåleevnen til min lommebok, slik at kjøpene hos Joker må bli kraftig redusert framover. Imidlertid er det en stor overdrivelse å kalle kjeder slik som Rema 1000 for lavpriskjeder.

Dagens økonomiske situasjon medfører en del naturlige prisøkninger, men det er sannelig også noen svært griske / grådige kjeder og kjedeeiere vi har innenfor dagligvarehandelen. En god del av pengene som følge av de kraftige prisøkningene havner garantert opp i eiernes lommer. Konkurransesituasjonen innenfor norsk dagligvarehandel fungerer heller dårlig i praksis, noe som rammer oss kunder hardt!

 

Det sies at Rema gjør Norge billigere. Mitt svar på dette er at pris ikke er alt, og helt sant er det vel heller ikke! Hvorfor ikke bare gi kundene OK priser og produkter på direkten uten å komplisere ting med et bonusprogram og en app? Jeg tenker nok at Rema og andre lavpriskjeder med sine priskriger og kundeprogrammer primært gjør ledelsen og aksjonærene/eierne rikere. Sekundært tilbys det billigere varer til kundene. Slettes ikke alltid så mye lavpris heller for oss kunder.

Et slagord eller utsagn Rema mye har brukt i sin reklame nå i den senere tid (år 2023) er dette: “Det er sluttsummen på kassalappen som teller“. I utgangspunktet er jeg TOTALT UENIG i dette utsagnet, da kvalitet og smak med god margin trumfer pris. Selv har jeg nesten et hat-forhold til EMV-produkter (Egne MerkeVarer), da de etter mitt syn mange ganger er betydelig dårligere enn “originalene”. Billig er ikke synonymt med bra produkter. Imidlertid tvinger dyrtidene oss til å måtte velge slike egne kjedeprodukter, da annet ikke er økonomisk forsvarlig eller løselig.

Den store kjedemakten – som i neste runde ødelegger markedet for de små – skal man ikke kimse med. Kjedene kan fort ta knekken på det meste av lokalbutikker, frittstående butikker og nisjebutikker. Slike lavpris kjedebutikker gir også et mye kjedeligere varesortiment til oss kunder.

Teknologien, i form av appen Æ, benyttes til å komplisere forbrukernes hverdag. Det blir også vanskeligere å sammenlikne priser mellom ulike kjeder og butikker. Rema sitt tidligere slagord “Det enkleste er ofte det beste” er tydeligvis glemt og forlatt. Til syvende og sist er det også forbrukerne som må ta regningen for å utvikle, vedlikeholde og drifte appen og systemene rundt.

Jeg skulle ønske nordmenn var flinkere til å bruke sin forbrukermakt mot Rema og tilsvarende lavpriskjeder. Det finnes da viktigere momenter enn pris. Jeg for min del skal med glede betale litt mer for varene for å få et stort sortiment med kvalitetsprodukter. Tross alt bruker vi kun oppimot 12 % av vårt budsjett på mat, selv om dette å spise seg mette er et viktig fysiologisk behov som med fordel kan dekkes med kvalitetsprodukter i stedet for med lavprissubstitutter.

Enkelte kjeder har en “forkjærlighet” for å erstatte, eller i hvert fall supplere, kjente, kjære og gode produkter med sine egne merkevarer (EMV). NorgesGruppen har blant annet Eldorado, First Price (Unil), Fiskemannen, Folkets og Jacobs Utvalgte. Rema 1000 har en del produkter som kun er merket med deres kjedenavn, og Coop har også sine egne varemerker (Coop Kaffe, Røra fabrikker, Gomanbakeriene, Coop, Xtra, Coop Änglamark, Coop Smak m. m.).

Slike produkter skaper også noe irritasjon hos meg. Hvis jeg skal få si min ærlige mening er enkelte av disse substituttproduktene direkte dårlige sammenliknet med originalproduktene. Ja takk til mer vekt på kvalitet og litt mindre vekt på pris. (Fysj og fy, det er mye dårlig innenfor Eldorado og First Price!) Slike egne merkevarer gir også dagligvarekjedene enda større (og usunn) makt i dagligvaremarkedet.

Til tider er kjeder og kjedeavtaler noe “dritt”! I vårt hus har vi f. eks. en allergiker som ikke tåler melk noe særlig bra, og som heller ikke tåler sitronsyre. Mange leskedrikker og andre matvarer har sitronsyre i seg, og disse må vi unngå. Jenta vår med allergi lagt sin elsk på Kuli eple (Coca Cola-produkt) som har eplesyre i stedet for sitronsyre, og disse har vi kunnet kjøpe via vår lokale Joker-butikk:

Vårt kjøleskap er “lastet” med Kuli eple (60 stk. X 0,2 liter).

 

Nå kan butikken / kjeden ikke lenger skaffe dette produktet. Rema 1000, Kiwi, Spar og Bunnpris som er andre butikker i vår nærområde har heller ikke avtale på å ta inn disse leskedrikkene, og noe dugbart alternativt produkt har vi heller ikke klart å finne. Vi har i den forbindelse blitt “tvunget” til å handle (august 2022) slike Kuli eple-kartonger via netthandel / postordre (Engrosnett, 2 X Kuli eple tetrapk 30X0,2L). Kjedene ødelegger innimellom mulighetene for å handle lokalt!

I sosiale media var det i en periode mer eller mindre i gang et “folkeopprør” mot Rema 1000. Det hevdes at man bør boikotte kjeden. Årsaken til ønsket om boikott er mest pga. kjedens “krig” mot sine leverandører. Rema ønsker seg langsiktige og eksklusive “bestevenn”-avtaler med utvalgte leverandører. Leverandører som Rema ikke klarer å oppnå gode avtaler med risikerer å miste hylleplassen i butikkene. Lave priser og lite vareutvalg (slanke antall merkevarer i sortimentet) er og blir deres hovedstrategi. Produkter fra blant annet Lerum, Mack og Olden er på vei ut av butikkene.

Selv om jeg anser både Æ og bestevenn-strategien til Rema som “teite” påfunn kommer jeg ikke til å boikotte dem. Boikott blir for “barnslig”. De andre aktørene er neppe hakket bedre. En del av de andre butikkene og kjedene er med i Trumf-samarbeidet eller har sine egne kundekort og kundeprogrammer. Og den ene butikkkjeden/gruppen er vel ikke særlig verre enn den andre når alt kommer til alt overfor sine leverandører.

Påskesesongen 2017 – med senere videreføring – innfører Rema 1000 “palmeoljeboikott av Freias (Mondelez) påskeegg. Årsaken er innholdet av palmeolje i eggene. Også en del andre produkter har de funnet erstatninger for som ikke inneholder den omstridte palmeoljen. Vet ikke helt hva jeg skal mene om dette, utenom at jeg for min del fortsatt kjøper Freia påskeegg i andre butikker med den beste samvittighet. Tenker også at det er andre forhold enn et ekte miljøengasjement som ligger bak kjedens valg. Og våren 2022 – i forbindelse med Ukraina-krigen – vurderer kjeden å ta inn igjen i varmen produkter med palmeolje i, i og med at det er mangel på solsikkeolje.

Enkelte er heller ikke glade for Rema 1000 sine ønsker rundt frislipp for søndagsåpne butikker. Den lønnsmessige behandlingen av enkelte ansatte er visstnok heller ikke særlig god fra kjedens side. Enkelte kjøpmenn føler også at kjeden har gitt dem munnkurv til å uttale seg og å komme med kritikk mot kjeden de tilhører. Og i tillegg til alt dette kommer app-en og kundestrategien Æ.

(At Æ er et trøndersk uttrykk skal jeg ikke gjøre noe stort poeng ut av her. Det er mindre interessant.)

I forbindelse med julehandelen 2018 får Rema 1000 også en del kritikk. Denne gangen går kritikken på at de geografisk forskjellsbehandler kundene. Det har i en periode vært store forskjeller i prisene på de samme produktene alt etter hvor i landet den enkelte butikk ligger.

Det har i den senere tid blitt ganske tyst om hele Æ-satsingen – fokuset er kraftig nedtonet. Den har neppe gitt de effekter de så for seg da de innførte konseptet. Slagordet til Rema er i utgangspunktet “Bare lave priser” og “Det enkle er ofte det beste”, men de kjører likevel på med diverse kampanjevarer og “stunts”. Tidligere var deres konsept å ikke ha tilbudsvarer, da angivelig alle varer var gunstig og lavt priset.

Høsten 2022 ser jeg at Rema 1000 kjører på med i hvert fall disse to “slagordene”: “Alltid lave priser” og “Det er 1000 grunner til å velge REMA 1000“. Etter mitt syn er det også mange gode grunner til å IKKE velge Rema, og lave priser er ikke alt / betyr ikke alt. Dessuten er ikke prisene deres så veldig lave at det akkurat gjør noe.

I starten av år 2024 reklameres det med i Rema 1000-reklamen: “Fryste priser | Vi fryser fjorårets priser!” Ikke akkurat imponerende dette heller, da prisene gjennom år 2023 var ganske så høye. Håper virkelig at det gjøres noe med den ikke-fungerende konkurransesituasjonen innenfor dagligvarebransjen, hvor vi kunder blir økonomisk “flådde” ved å handle via “lavpriskjeder” og “lavprisbutikker”.

Nå er det lett å rette mye kritikk mot den norske franchisekjeden med dagligvareforretninger som går under navnet Rema 1000, eller å rette tilsvarende kritikk mot Reitangruppen som står bak Rema 1000 + diverse. Det er vel neppe grunn til å tro at de to andre store aktørene på markedet, Norgesgruppen og Coop, er så mye bedre enn Rema. De jobber alle sammen med å bruke sin markedsmakt til å tvinge gjennom bedre vilkår og priser fra sine leverandører. Når det gjelder markedsandeler er det Norgesgruppen som er størst etterfulgt av Coop og med Rema som minstemann.

Rema 1000 har i en periode mistet markedsandeler. Muligens skyldes dette uklar strategi samt en del dårlige valg over en lengre periode. På en måte hadde det nesten vært litt til pass hvis Rema 1000 måtte gi opp.

På den annen side er det kjedelig hvis Rema 1000 forsvinner og blir kjøpt opp eller “spist” av en av de andre norske aktørene. Utenom RemaReitangruppen, REITAN AS – har vi kun to andre store aktører i dagligvarebransjen:

  • Norgesgruppen: Med kjedekonseptene Joker, Meny, Kiwi, Spar m. m.
  • Coop: Med kjedekonseptene Obs, Coop Mega, Coop Prix, Coop Marked, EXTRA, Matkroken m. m.

I tillegg har man Bunnpris som delvis er en frittstående kjede av dagligvarebutikker/forretninger. De har pr. nå et innkjøps- og distribusjonssamarbeid/logistikksamarbeid med Norgesgruppen, mens de tidligere i en periode hadde en tilsvarende avtale og samarbeid med Reitan. Lidl (tysk lavpris dagligvarekjede) sitt forsøk på å erobre Norge for noen år siden ble som kjent en fiasko.

Norske matvarebaroner / dagligvarebaroner har tjent seg steinrike på “lavpris”-konseptet innenfor dagligvarehandelen. Eierne av dagligvarekjedene og grossistleddene tjener seg superrike på å gjøre oss vanlige forbrukere fattigere (utnytte oss). Det er lite sammenheng mellom reelle produksjonskostnader og prisen ut til forbrukerne på dagligvarene. Konkurransesituasjonen fungerer enkelt og greit meget dårlig innenfor dagligvarebransjen. Spesielt i starten av år 2023 har det vært økende prisstigning / inflasjon i Norge samlet sett, og dagligvarekjedene ser selvsagt sitt snitt til å skru opp prisene sine uforholdsmessig mye. Lavpris, ha-ha.

Litt konkurranse og tap av markedsandeler får de nevnte aktørene fra nye nettaktører som driver med hjemlevering- og matkasseselskaper. Noen kjente utfordrere er disse: Godt Levert, Adams matkasse, Kolonial.no, Handleriet.no og Morgenlevering.no. Riktignok dekker ikke disse nye aktørene hele landet.

For konkurransesituasjonens skyld og kundenes valgfrihet bør det muligens ikke bli færre aktører enn i dag. Flere aktører fører til en mer skjerpet konkurranse aktørene imellom.

Det er nok også sant det som står i en av lenkene i bunnen av denne artikkelen: “Den virkelig store ulven som Reitan ikke vil være bestevenn med lenger, er nemlig amerikansk. Og heter Coca-Cola.” Enkelte leverandører/produsenter har stor makt som igjen rammer kjedene og til slutt oss kunder.

Dagligvarekjedene og grupperingene sin store markedsmakt er en ting. Det er heller ikke helt bra at distributørene / produsentene blir for store og mektige. F. eks. må jeg innrømme å være litt skeptisk til konglomeratet og det mangehodede “trollet” Orkla. Noen av Orkla sine mange merkenavn / merkevarer: Grandiosa, Stabburet, Nugatti, TORO, Idun, Nora, Nidar, Sætre, KiMs, Polly, Stratos, Smash, Taffel, Idun Mors hjemmebakte, Odense (marsipan), Jif, Jordan, OMO, Zalo, Sun, Lano, Pierre Robert, Möller’s, Nutrilett, Maxim osv. osv. De tjener seg ufortjent steinrike på oss kunders bekostning.

Dagligvarekjedene har litt å svare for når det gjelder miljøvern – eller mangelen på dette. Masse unødvendig emballasje benyttes, og ofte leveres det alt for store pakninger og kjøres på med lokketilbud. Vil blir “lurt” til å handle inn mer enn det vi strengt tatt trenger, noe som igjen ofte medfører kasting av utgåtte varer som vi ikke klarer å bruke opp eller spise opp innen utløpet av holdbarhetsdatoen.

Kiwi påstår januar og februar 2019 at de driver med “momskutt” på fiskeprodukter, noe som selvsagt er høyst villende. Merverdiavgiften til staten kommer man ikke utenom om man vil eller ei. De har nok innført noen priskutt ca. tilsvarende matmomsen på fiskeprodukter i en avgrenset periode, men helt hvor store kuttene i virkeligheten er virker noe svevende. Verken Rema eller Coop setter pris på “stuntet” fra sin konkurrent. Kiwi på sin side selger masse fiskeprodukter pga. kampanjen.

Enkelte hevder at dagligvarebransjen i Norge er det nærmeste man kommer korrupsjon og mafiavirksomhet her til lands. Mangfoldet i utvalg og sortiment har skrumpet inn, det er viktigere med fokus på pris enn kvalitet, det er kun plass til de store leverandørene, store ulikheter i innkjøpsbetingelser og f. eks. Norgesgruppen (NG) bruker i stor grad sin markedsmakt til å presse sine leverandører. Ikke rart at Konkurransetilsynet følger spesielt med på denne bransjen for tida. Lavprisbaronene på sin side sitter igjen med store gevinster.

Kundebehandlingen overfor mindreårige som har blitt tatt for “utilsiktede butikktyverier” pga. tastefeil / valgfeil i selvbetjeningskasser står forresten til stryk. Litt mer skjønn og fornuft må det være mulig å utvise.

Det er ikke bare Rema som kjører på med kundekort og kundeklubber. Veldig mange kjeder også i andre bransjer enn dagligvare (klær, kjøkkenutstyr etc.) vil ha kundene inn i og registrert i sine kundeklubber. Man blir lokket med rabatter for å få folk til å registrere seg. I etterkant av registrering av “medlemskapet” blir man dynget ned med e-poster med reklame for å friste oss til å handle enda mer hos den konkrete leverandøren. Alle slike kort, kundeklubber og registrering av personopplysninger kan medføre at vårt personvern blir svekket, og å opprettholde god nok informasjonssikkerhet blir også utfordrende.

Trumf (Trumf, ikke Trump), Æ og tilsvarende sier mye om hvordan mennesker tenker og “virker”. Millioner av nordmenn bytter gladelig “gode” rabatter mot personopplysninger kjedene kan bruke / misbruke. Personvernet tar hverken vi forbrukere eller kjedene så høytidelig, bare vi og/eller kjedene får noen angivelige gevinster i retur.

Lokale kjøpmenn kontra supermarkeder

I “gamle dager” handlet vi dagligvarer hos nærmeste lokale kjøpmann, som ofte hadde en mindre butikk med skranke / disk og uten muligheter for selvbetjening. Mange av disse kjøpmennene drev også med utkjøring av varer (hjemtransport, hjemkjøring). Vareutvalget var gjerne allsidig, men antallet varetyper totalt sett var mindre enn det vi finner i dagens store butikker.

Etter hvert har større men færre butikker utkonkurrerer de små lokalbutikkene. Supermarkeder med selvbetjening og selvplukk som vi «må» kjøre til (ikke en lokalbutikk på hvert hushjørne) har vært tingen i noen tiår nå. Vi har satt pris på et relativt stort vareutvalg til greie priser og med muligheter for selv å velge og plukke de konkrete produktene vi tar med oss i handlekurven og videre med oss hjem.

Nå kan det virke som om mindre butikker med utkjøring noen steder er i ferd med å få sin renessanse. Videre ha diverse tilbydere av matkasser blitt svært populære for stressede moderne mennesker. Lokalproduserte varer fra lokale produsenter har også slått bra an i de senere år. Litt moter, trender og svingninger i strømninger ute og går innenfor dette området også, og til dels tilbake til tidlige tiders løsninger med noen moderne vrier.

 

I forbindelse med hotellovernattinger blir jeg også irritert over deres form for kundeklubber. Hver kjede har sine ordninger og klubber, og uten å være medlem hos “rett” kjede får man ikke de beste prisene og godene på hotellovernattinger. Videre blir man dynget ned med reklame pr. e-post fra disse ulike kundeklubbene.

I sin tid – i virkelig gamle dager – skrev jeg en hovedfagsoppgave som faktisk omhandlet dagligvarebransjen. Temaet var: “Kartlegging og analyse av EDI-bruken og hva som innvirker på utnyttelsesgraden i dagligvarebransjen.” (EDI = Electronic Data Interchange, på norsk EDU = Elektronisk Data Utveksling.

År 2022 er det “krisetider” i Norge. Prisene stiger på tilnærmet alt, hvor mye av prisstigningen skyldes krigen i Ukraina samt diverse etterdønninger etter koronapandemien. I den forbindelse kan det virke som om enkelte matvarebutikker og matvarekjeder ser sitt snitt til å øke prisene mer enn nødvendig (mer enn økte produksjonskostnader skulle tilsi) for å øke sin profitt. Dette er slettes ikke bra og en ønskelig situasjon, hvis det holder stikk!

Æ er enkelt og greit skeptisk til Æ-konseptet + skeptisk til bonuskort og kundeklubber generelt. Det gagner nok kjeden(e) og butikkene mer enn meg som forbruker. Jeg er noe skeptisk til å gi Rema 1000 + andre så mye oversikt over mine handlevaner og kjøpemønstre som bruken av Æ-løsningen + tilsvarende løsninger gir dem. Også utviklingen ellers i dagligvarebransjen + handel og tjenesteyting generelt er ikke alltid til oss kunders beste.

Lenker:

Høye matvarepriser og kraftig økning i matvareprisene:




Lettlurte forbrukere

Salg! Løp og kjøp!

Vi er til tider noen lettlurte forbrukere. Tenk på alt markedsførerne har fått oss til å tro at vi trenger i det daglige. Folk kjøper på dyre kosttilskudd, helsekostprodukter, vidunderslankekurer, dyre kosmetikkprodukter som man strengt tatt ikke trenger, dyre merkeklær, all slags elektronikk osv.

Produkter det ikke er noe behov for klarer markedsførerne å selge inn som produkter som ”alle” må ha, ikke minst for å beholde og å beskytte sitt image. Det er viktig å følge med i tiden og ikke være en etternøler. Markedsførerne sammen med produsentene og leverandørene klarer å skape et behov som egentlig ikke finnes i utgangspunktet.

Hvorfor skal jeg kjøpe på all slags helsekost og kosttilskudd? Er ganske så sikker på at et variert kosthold gir meg det jeg trenger. Trenger ikke å blakke meg på fullt av helsekost og kosttilskudd, vitaminer osv. Vanlig variert mat gir meg det jeg trenger for å leve kostmessig!

Ellers synes jeg det er ganske så rart å se på reklame for kosmetikk (parfyme, hudpleie og hårpleie). Masse fine oppdiktede fremmedord om virkestoffene og lovnader om at hvis man bruker produkt X eller Y blir man ung over natta.

Det er også en del kreativ markedsføring for elektronikk. Hvis man skal høre på reklamen må man ha et kjøkken på størrelse med en gymsal. Hvis man skal få plass til egne maskiner for brødbaking, popcorn, ismaskin, pizzaovn, smoothiemaskin, riskokere osv. vil alle disse maskinene ta MASSE plass. Ifølge reklamen er alle slike maskiner ”må ha” produkter.

Vi har også gjort oss veldig avhengig av all salgs annen elektronikk. Mobiltelefoner, datamaskiner, nettbrett, stor flat-TV osv. Imidlertid klarte vi oss bra i tidligere tider før slike produkter dukket opp på markedet.

Mange butikker og kjeder kjører masse kampanjer med ”knallpriser, salg og tilbud. Ordet ”billig” trigger folk. Folk går mann over huse når det er snakk om gode tilbud. Imidlertid er ikke alle disse tilbudene så gunstige når alt kommer til alt. Ikke alle er like flinke til å sjekke om ”knalltilbudene” virkelig er så gode som reklamen antyder.

I de senere år har det blitt mer og mer kjeder, og ikke minst store kjøpesentre. Og nå for tiden er netthandelen (via Internett) i ferd med å ta over en god del av handelen fra de fysiske butikkene. Uansett lar forbrukere seg fortsatt lure, om handelen skjer via den ene eller den andre kanalen.

Vi er og blir lettlurte. Vi lar oss forføre av markedsføringen til både å kjøpe produkter vi strengt tatt ikke trenger og til å tro at vi gjør en god handel hvis ord slik som tilbud eller salg benyttes i markedsføringen. Folk vil la seg lure og er rare og lite kritiske som forbrukere!

Noen lenker: