Småskeptisk til Hillsong menighetsnettverk

Konsert og scene

Ja, jeg er småskeptisk til Hillsong Norway og Hillsong internasjonalt.

Jeg har en artikkel her i bloggen med tittelen “Protest mot enkelte former for kristendom”. Denne er pr. dags dato på hele 65 sider (ved utskrift). En ulempe med en slik stor og omfattende samleartikkel er at gode enkeltsaker drukner i mengden.

I denne artikkelen du nå leser tenkte jeg å “minne” om det jeg har skrevet om Hillsong Norway. Mai 2017 ble det annonsert at pinsemenighetene i Intro-nettverket blir en del av Hillsong Church. Menighetsnettverket Hillsong har sitt utspring fra Australia, og de har opplevd stor vekst de senere år. Også mot Hillsong har jeg (selvsagt) noen småskeptiske ankepunkter å komme med.

Noen av ankepunktene jeg har mot nettverket er: Ensporet fokus på lovsang, litt vel konsertpreget scenekirke, usunn eller i hvert fall ukjente teologi, minner litt vel mye om en blankpolert og kommersiell pengemaskin og jeg er noe skeptisk til menighetsnettverkets organisering (mye makt til få personer). Mye show, og lite ekte, sann og dyp forkynnelse praktiseres.

Januar 2019 “stormer” det litt rundt den norske hovedpastoren i Hillsong Norway – Jostein Krogedal. Det har blitt registrert et tyvetalls varslinger på ham og hans lederstil. Det hevdes at han bidrar til å skape en fryktkultur, hvor han blant annet nyttiggjør seg av stygge hersketeknikker m. m.

Helt rolig har det ikke heller blitt etter hans avgang. Både i Norge, og enda mer internasjonalt i Hillsong Church-familien, har det vært tilfeller med overgrep, lederkonflikter, fryktkultur, maktmisbruk og lite rom / muligheter for å stille kritiske spørsmål. De står for en veldig konservativ teologi pakket inn i en kul og moderne møtestil (uttrykksform). Overflatiskheten får og råde via dyrking av utseende, moter, vellykkethet, penger og kjendiser. De har definitivt i mine øyne en overdreven fokus på lovsang og penger (tienden).

Våren 2022 er det heller ikke helt rolig i leiren. Hovedpastoren internasjonalt – Brian Houston – har sagt opp sin stilling etter (beskyldninger om) upassende oppførsel samt løgner. Og også her i Norge har det vært litt diskusjoner om Hillsong-kulturen og hvordan “skuta” styres. Det kan virke som om hele sekta / menighetsnettverket har en del ukultur relatert til ledelse, styring og kultur. Dårlig ledelse med maktmisbruk – inkludert sosial kontroll og manipulering – er vel gjennomgangstonen. Mange dumme sauer (les: ikke-tenkende menighetsmedlemmer) finnes innenfor bevegelsen, som følger sin “hyrde” i tykt og tynt.

Bra valg, om enn noe overraskende:

Det er litt å rydde opp i innenfor den norske (tidligere) avgreiningen av Hillsong. I den norske avdelingen i Norge må det blant annet bli slutt på maktmisbruk, hersing, negativ sosial kontroll og alt for store visjoner. Dominerende og egenrådige ledere (“diktatorer”) som dikterer og detaljstyrer alt må også ta slutt.

Same shit, different wrapping:

Full argumentasjonsrekke er tilgjengelig i tidligere nevnte protest-artikkel og underpunktet Hillsong Norway.

Torp-boka har blitt lest

Jesussoldaten

Jeg har nå fått lest gjennom boka som omhandler Anders Torp sin oppvekst. Det er en interessant bok som skildrer oppveksten til Anders på en troverdig måte. Oppveksten hans var preget av en ekstrem kristendom og en radikal tro i et skremmende (og usunt) religiøst miljø.

Et sitat fra boka som beskriver hans oppvekst er dette: «Jeg ble født til å være superreligiøs. Barn som meg har ingen religionsfrihet.». En ting boka stiller spørsmålstegn med er barns oppvekstsvilkår i religiøse trossamfunn. Ekstreme miljøer som boka skildrer kan potensielt være skadelig for barns oppvekst. Det er ingen religionsfrihet og mye av oppveksten kan bli styrt av frykt for å feile og å gå fortapt.

Anders Torp vokste opp som sønn til den profilerte pastorfaren Jan-Aage Torp. Menighetene som skildres er Seierskirken (Lillestrøm) og senere Oslokirken (Oslo). Oppvekst i slike isolerte trossamfunn eller lukkede kirkemiljøer gir en ganske annerledes oppvekst enn den barn flest opplever. På mange måter blir en stående på utsiden av storsamfunnet.

Anders opplevde at miljøet mer eller mindre drev med tanke- og følelseskontroll. Han følte på mange måter at han mistet seg selv.

Les mer 🙂

  • Spamkommentarer blokkert