Internett – (nesten) en livsnødvendighet!

Finger, av/på-bryter, nettverk og Internett

Ja, jeg innser det! Internett pr. bredbånd har nesten blitt en livsnødvendighet og et grunnleggende behov for det moderne mennesket. Hva man gjorde før nettets inntog i de tusen hjem husker jeg ikke lenger. Selvsagt er det her snakk om det som kan kalles for typisk i-landsproblem / problematikk.

Grunnen til at jeg skriver om dette her og nå har sammenheng med at vi hadde et utfall av nettet i ca. 1 1/2 døgn februar 2020. Ruteren tilkoblet vår Enivest fiberlinje (Inteno EG400) stoppet plutselig å fungere, og da ble gode råd dyre. Nytt modem er når dette skrives på vei via posten fra Enivest i Førde, men enn så lenge er vi på nett igjen via et lånt “modem” (“boks”, hjemmesentral, gateway). (Oppdatering pr. 11.02.2020: Nytt modem er nå i drift, og lånemodemet er koblet fra igjen.)

Både de to barna i huset samt oss to voksne har blitt svært avhengige av Internett-linja. Vi voksne holder oss oppdaterte på nyheter, betaler regninger i nettbank, bedriver kommunikasjon, informasjonsutveksling og kommunikasjon mellom hjem og barnehage/skole skjer via nettet, innhenter informasjon, følger med på nettsider, sjekker Facebook, strømmer (musikk + video) og ser på TV. Akkurat telefonbiten med IP-telefon via linja er ingen katastrofe å miste tilgangen på, da mobil i stor grad har overtatt for den tradisjonelle telefonen. Barna på sin side strømmer YouTube m. m. via nettet, og etter hvert blir det vel også noe skolearbeid via digitale medier. Det blir lite med kikking på “gammeldags” lineær-TV for oss alle, da strømming i stor grad har tatt over for dette.

Låneenheten Tilgin HG2381, brukergrensesnittet web.

Først etter at nettet ramlet ut merket vi alle hvor ekstremt avhengige vi har blitt av nettet. Opptil flere av oss holdt på å “gå på veggene” i tiden uten nett. For meg som voksen ble noe av behovet for nett dekket via 4G i mobilnettet. Muligens hadde flere av oss trengt en aldri så liten avvenning fra den høye nettbruken.

Takk og pris for at jeg fikk lånt en “boks”! Hvis ikke hadde det blitt noen harde og lange dager uten nett, inkludert en helg. Lånemodemet er nok en del mindre avansert enn det jeg har hatt i drift siden 2018, men det viktigste er tross alt at vi klarer å komme oss på nett.

I forbindelse med utfallet av Internett publiserte jeg følgende status på min Facebook-vegg 5. februar 2020:

  • “Livet er hardt for både meg og resten av husstanden. Hvorfor? Nettet er nede!”

Og egen kommentar i etterkant: “Tror sannelig de har rett de som hevder at Wi-Fi og nett nesten kan regnes som et fysiologisk behov i Maslows behovspyramide.”

Maslows behovspyramide har jeg nevnt flere ganger før her i bloggen, blant annet i forbindelse med kommunikasjonsmodellen. Nedenfor er den gjengitt i korrigert form hvor tilgang på Wi-Fi, mobil og Internett-tilgang via bredbånd har blitt gitt en framtredende plass som et grunnleggene behov nederst i pyramiden:

Maslows behovspyramide

Maslows behovspyramide, redigert hvor Wi-Fi, mobil og Internett-tilgang har kommet inn som nytt trinn i bunnen.

 

I forbindelse med denne saken kan dialektuttrykket fra mitt tidligere hjemsted Egersund dras inn. Bak TV-apparatet der fiberen kommer inn er det virkelig litt av “ei dossa”:

Ei “dossa” bak TV-en.

 

(Egersundsordet “dossa” betyr noe slik som krøll, ball, kabelkrøll, ifølge tidligere lenket artikkel bak betalingsmuren til Dalane Tidende.) Dette var en avsporing! Tilbake til hovedteamet og avslutningen:

Sannelig har man blitt avhengige av nettilgangen, og savnet er desto større hvis nettet plutselig blir fraværende! Vårt lille utfall av nettilgang ble sannelig en liten lærepenge, hvor vi ble minnet om hvor stort behovet er for nett i det daglige. Tilgangen på Internett tas som en selvfølgelighet i dagens verden og er et “must” å ha.

Oppdatering: Jeg kjente ikke til og tenkte ikke på korona-pandemien da artikkelen ble skrevet. Denne viruskrisen har gjort artikkelens innhold enda mer aktualisert. Norge har i en periode nesten stoppet helt opp, og mange av oss har jobbet hjemmefra via “hjemmekontor”. I denne nye midlertidige situasjonen har vi virkelig vært avhengige av Internett, digitale tjenester og den digitale motorveien (bredbånd).




Rutere og datasikkerhet privat

Datasikkerhet og hacking

Digi.no har på sin nettside publisert en artikkel med tittelen: “Bredbåndsrutere: Halvparten av bredbåndskundene vet ingenting om rutersikkerhet”. Artikkelen referer til og bygger på en britisk undersøkelse, som altså avslører at “folk flest”, eller i hvert fall halvparten av befolkningen, har liten eller nesten ingen kjennskap til og kunnskaper rundt IT-sikkerhet relatert til sin private Internett-oppkobling og ruter.

Selv om det refereres til en engelsk undersøkelse er det vel liten grunn til å tro at situasjonen er så annerledes i Norge. Mange kobler seg på nett med en ruter uten å tenke noe særlig på datasikkerheten. Ofte beholdes standard passord for administrativ innlogging, ruteren er mulig å administrere fra det store Internett, SSID endres ikke, enkelte setter ikke en gang på kryptering/passord på wifi-tilgangen osv. Og enda sjeldnere er det at brukerne holder fastvaren (firmwaren) til ruteren oppdatert til enhver tids siste tilgjengelige versjon, da mange ikke en gang kjenner til at dette er mulig og nødvendig.

Vi nordmenn elsker teknologi, tekniske duppe-dingser, bredbånd og nettjenester/digitalisering. Samtidig er vi muligens litt naive og godtroende? Det er absolutt god grunn til å rette fokus mot sikkerheten knyttet opp mot våre bredbåndlinjer og rutere.

Litt folkeopplysning om grunnleggende datasikkerhet kunne nok ha vært på sin plass blant den norske befolkningen!

Noen begrepsavklaringer

Det kan være naturlig å forta noen begrepsavklaringer før artikkelen fortsetter:

  • Ruter (engelsk: router): En ruter er en maskin (“boks”) som håndterer forbindelse mellom ulike nettverk, og boksen har ansvaret for å videresende nettverkspakker til rett nett basert på ruting-tabeller. Jf. informasjon hos Wikipedia eller Store norske leksikon. (Noen kaller ruteren feilaktig for et modem, jf. dumme bokser for oppkobling i “gamle” dager.)
  • Gateway (norsk: “inngangsport”): Jf. ruteren. En noe mer avansert boks som gjør det en ruter gjør og litt til. Oversetting mellom ulike protokoller osv. Jf. informasjon hos Wikipedia.
  • Brannmur (engelsk: firewall): Program- eller maskinvare som skal beskytte IKT-utstyret mot omverdenen, kontrollerer trafikken mellom eksternt og internt nett, avvise/stoppe uønsket trafikk/angrep/innbrudd. Jf. informasjon hos Store norske leksikon.
  • Switch (norsk: svitsj): Boks/enhet for nettverksfordeling mellom flere enheter. Styrer/sender trafikken til rett enhet. Jf. informasjon hos Wikipedia.
  • Fastvare (engelsk: firmware): Program/internprogram som startes opp når “boksen” eller enheten blir slått på/startet opp, enhetens operativsystem. “Permanent” innebygget programvare, som blant annet tar seg av styringen av funksjonaliteten til enheten. Jf. informasjon hos Store norske leksikon.
  • Trådløs kryptering: Sikrer kommunikasjonen med bruk av sikkerhetsnøkler. Uten nødvendige nøkler blir overført informasjon helt meningsløs. Jf. informasjon hos Wikipedia.
  • Datasikkerhet, informasjonssikkerhet og IT/IKT-sikkerhet er egentlig tre ulike ord for delvis den samme problematikken. Jf. informasjon hos Wikipedia.
  • Cybersikkerhet dreier seg om sikring av ting (infrastruktur, IKT-utstyr m. m.) som er sårbare for angrep, f. eks. rutere.
  • Informasjonssikkerhet handler til syvende og sist om å sikre konfidensialitet (hindre tilgang for uvedkommende), integritet (hindre endring/sletting fra uautoriserte personer) og tilgjengelighet (sikre tilgjengelighet til enhver tid for dem som har rett til/behov for opplysningene).

Bredbåndkunden eller brukeren

Kundens eller brukeres manglende kjennskap til eller kunnskap rundt datasikkerhet kan absolutt være en utfordring og et problem. Mange brukere har blitt noe mer kritiske til å trykke på ukjente lenker og til å åpne suspekte vedlegg som kommer via e-post, men IKT-teknisk sikkerhet med fornuftig oppsett av ruter, brannmur, trådløst nett etc. står det nok dårligere til med.

Sangen “Ola Nordmann” av gruppa Plumbo: “Det beste som han veit ja det er ny teknologi. Han har iPhone, flatskjerm og Nintendo Wii.”

 

IT-sikkerhet (datasikkerhet/informasjonssikkerhet) er egentlig et helt eget stort fagfelt for spesielt interesserte. Det kan ikke forventes at den enkelte nettbruker har dyp kunnskap innenfor temaet. Fagområdet informasjonssikkerhet er stort og komplekst, og stadig dukker det opp nye former for trusler. Det kan absolutt være utfordrende for meningmannen å beskytte og å administrere sitt IKT-utstyr på en fornuftig måte. Imidlertid kan brukerne læres opp og bevisstgjøres til å kunne nok til å ivareta helt grunnleggende sikkerhet.

Ruteren (hjemmesentralen) min sitt grensesnitt

Det virker som om mange ikke kjenner til nødvendigheten av å holde ruteren sin oppdatert med nyeste mulig fastvare (firmware). Her må det nok folkeopplysning til. Vi har blitt vant med å “patche” Windows (legge inn Windows-oppdateringer), men ikke alle tenker på at tilsvarende bør gjøres på ruteren. Nye versjoner av fastvaren slippes ofte for å tette oppdagede sikkerhetshull.

Den enkelte bør ha helt grunnleggende kunnskap rundt oppsett av ruter og trådløst. Standard administrativt passord (til administrativ web-side) bør endres til et selvvalgt passord med litt kompleksitet, og å ha åpent for administrasjon av ruter fra det store Internett kan i de fleste tilfeller med fordel slås av. Videre må oppsettet av trådløst nett internt i boligen sikres gjennom selvvalgt SSID (nettverksnavn, Service Set IDentifier) og kryptert oppkobling/forbindelse. Tjenester/funksjonalitet på ruteren som ikke benyttes kan slås av (tips: UPnP og WPS), og det er en selvfølge at brannmur bør stå påslått og ikke være konfigurert som en hullete sveitserost. Slike enkelte og banale tiltak øker IT-sikkerheten med mange hakk!

Målet med alle slike tiltak er å hindre uvedkommende tilgang til nettet og dataene man måtte ha liggende. Hacking, kybernettangrep (cybernettangrep) og andre former for datainnbrudd / datakriminalitet eller misbruk av Internett-forbindelsen ønskes unngått. Det er ikke særlig kult med data på avveie eller at Internett-forbindelsen man har blir brukt av uvedkommende til ulovligheter og kriminelle handlinger. Datakommunikasjonen bør absolutt sikres.

Enkelte tenker nok at hjelp fra en datakyndig ungdom (fjortis) er tingen for å få ting satt riktig opp og sikret. Tja. Mange av dagens unge er uredde for teknologien og er flinke innenfor sine interesseområder, men jeg er slettes ikke sikker på at alle av dem er flinke når det gjelder datasikkerhet. En teknologifrelst ungdom er muligens ikke det beste valget man har. Akkurat når det gjelder sikkerhet kan det være en fordel å være litt skeptisk, kritisk, mistroende til verdenen rundt oss og helst litt små-paranoid.

Mer og mer av livene våre og tjenestene vi benytter oss av finnes på og skjer via nettet. Det blir mer og mer nett-tjenester og nettverkstilkoblede enheter. Ikke minst fører tingenes Internett (IoT, Internet of Things) til at denne utviklingen finner sted. Ellers omfavner mange av oss ulike sky-tjenester. Samtidig blir trusselbildet stadig mer komplisert og komplekst, og flere og flere nye (typer) trusler dukker opp. Sannelig ikke helt lett å henge med i denne utviklingen!

En god del av skylden for manglende datasikkerhet rundt i landets husholdninger vil jeg legge over på produsentene av nettverksutstyr og leverandørene av Internett-aksess:

Produsentene har skylda

Noe av skylden for manglende sikkerhet på rutere og Internett-forbindelser kan legges på produsenten av nettverksutstyr slik som rutere (routere). Slettes ikke alle bredbåndsrutere er særlig intuitive og enkle å konfigurere, og enkelte av “boksene” har kompliserte måter for å holde utstyret oppdatert og sikret på. Det kan f. eks. på enkelte enheter være en forholdsvis komplisert, tidkrevende og risikofull affære å oppdatere fastvaren (firmware), så jeg synes ikke det er rart at nesten ingen gjør dette.

Det lanseres støtt og stadig nye rutere. Folk flest bytter ikke ut disse enhetene hele veien. Det er tålig dumt at mange produsenter slutter alt for tidlig å gi ut oppdateringer på utgåtte modeller. Da blir man sittende der med skjegget i postkassen med en usikker enhet som ikke kan oppdateres uten å skifte ut hele boksen.

En del rutere leverer med svært dårlige standardinnstillinger satt på boksen fra fabrikk. Som utgangspunkt burde standardinnstillingene ha vært satt strengere og tryggere enn det som ofte er tilfellet. Intuitive veivisere (oppstart) som man TVINGES til å gå gjennom og som setter bra sikkerhet på boksen kan være en god løsning.

Internett-leverandørene har skylda

Internett-leverandørene (ISP-ene, Internet service provider) frifinnes heller ikke. Det er ikke alltid at disse gjør livet så lett for sine kunder. En del ting er vi IKT-tekniske kunder i enkelte tilfeller forhindret fra å kunne gjøre eller utføre.

Selv er jeg f. eks. Enivest-kunde. Jeg har tilgang og muligheter for å gå inn på min ruter (gateway, “hjemmesentral”), men bare med bruker-tilgang (user-tilgang, ikke admin-tilgang). Jeg kan gjøre endringer i oppsett av trådløst oppsett samt endre passordet for standard-brukeren, men jeg har ikke muligheter for å oppdatere fastvaren (firmware) eller styre brannmur-innstillingene. Slike administrative ting styres av ISP. Pr. nå er fastvaren ikke all verdens gammel og brannmuren ser tilsynelatende ut til å fungere greit. Jeg må bare stole på at Enivest har gode rutiner for å hindre misbruk av den administrative tilgangen de har, og at de vil (automatisk) holde boksen min oppdatert i tiden framover med fastvareoppdateringer.

Oppdatering: Selv med nyere og mer moderne ruter i hus måtte jeg “mase” på kundestøtten hos Enivest for å få oppdatert fastvaren høsten 2019. Jeg tok kontakt etter at det hadde gått godt over året uten noen som helst oppdateringer. Oppdatering ble lagt inn på ruteren etter at jeg hadde dialog med min ISP, så nå i oktober 2019 har i hvert fall ruteren / hjemmesentralen en fastvare (firmware) datert det herrens år 2019. Ifølge Enivest skulle oppdateringer bli rullet ut automatisk til kundene, men dette har tydeligvis ikke skjedd hos meg.

Oppdatering februar 2020: Nok en gang har jeg “klaget min nød” til Enivest om gammel fastvare (firmware) på modemet / ruteren, hvor jeg fikk som svar: “Modem som vi levera blir oppdatert 1-2 gangar i året som er normalt på slikt utstyr, ved oppdatering av modem vil den og bli reset til grunnkonfigurasjon.” Kjempe-beroliget er jeg ikke av dette svaret, da mange sikkerhetshull kan dukke opp på ett år.

Ny oppdatering februar 2020: Opprinnelige ruter havarerte! Ny boks, ruter, modem, hjemmesentral eller gateway som jeg fikk tilsendt til erstatning for den ødelagte fra min ISP var av samme typen som den forrige, dvs. Inteno EG400. Her går ting fra vondt til verre når det gjelder fastvareversjon og oppdateringsrate.

Den nye enheten kjører følgende fastvareversjon:

  • EG400-WU21U_ENIV3.14.1RC7-180604_1415

Dette tolker jeg på følgende måte: EG400 er modellen på boksen, mens ENIV nok er en forkortelse for min ISP, dvs. Enivest. Boksen kjører en fastvareutgave tilpasset dem, som blant annet innebærer at deres logo dukker opp inne på enhetens web-side. Videre står det blant annet 180604, som jeg tolker til å være datoen 04.06.2018. Når dette skrives viser kalenderen sånt ca. medio februar 2020. Fastvaren er da ca. 1 1/2 år gammel! Ikke helt bra sikkerhetsmessig!

Oppdatering september 2020: Endelig har Enivest foretatt et “rykk” når det gjelder fastvare. Pr. medio september kjører ruteren med denne versjonen: EG400-X-ENIV-4.3.5.70-R-200708_1301. Jeg tolker det til at dette er en fastvare-versjon datert sommeren 2020.

Web-grensesnittet på Inteno EG400.

 

Mens jeg ventet på nytt modem februar 2020 hadde jeg i drift en ruter / et modem som jeg fikk låne, som var av en litt nyere modell enn det jeg skriver om nedenfor:

Jeg hadde lenge en eldre ruter (gateway, hjemmesentral) av fabrikatet Tilgin, også denne levert av Enivest og under deres administrasjon. Denne hadde på slutten ikke mottatt oppdateringer på fastvaren på nærmere 3 år. Denne begynte jeg virkelig å føle meg utrygg på. Litt klaging rundt dette medførte at jeg fikk tilsendt en ny og en mer moderne enhet i forbindelse med oppgradering av hastigheten på linja.

I og med at jeg kjører en nettside (testside) fra min stasjonære PC hjemme har jeg laget litt hull i brannmuren. Jeg hadde nemlig muligheter med standard-brukeren å sette på “port forwarding” (portvideresending). Så tcp-port 80 (http) og 443 (https) blir videresendt inn i nettet mot den stasjonære datamaskinen pr. dags dato. Akkurat dette oppsettet er ikke Enivest helt glad for.

Her i bloggen har jeg en artikkel som heter “Tekniske løsninger nettsider + Internett-linje”. Der har jeg, for spesielt interesserte, skrevet litt mer om min Internett-løsning.

Inteno EG400 gateway/router

Pr dags dato har jeg en Inteno EG400 gateway som Enivest har sendt ut til meg, koblet opp mot min fiberlinje for Internett. Ofte brukes begrepet hjemmesentral om slike enheter. Enheten fungerer som gateway, ruter og brannmur, og den har innebygd støtte for telefoni, trådløst og switch-funksjonalitet (4 porter). Get Box Mikro (IPTV) er også koblet opp mot enheten.

Ifølge informasjon på nettet skal enheten ha følgende sikkerhetstiltak:

  • Brannmur (firewall) på Inteno EG400 som ifølge produsent støtter:
    • NAT, DMZ and ALGs
    • Stateful Packet Inspection (SPI) with DOS protection – Ping of Death, SYN Flood LAND
    • Protection against IP and MAC address spoofing
    • UPnP NAT traversal and VPN / IPSec pass-through
  • Trådløst nett er selvsagt kryptert/sikret med WPA2 Personal (PSK), dvs. Wi-Fi Protected Access versjon 2 sammen med “Pre-Shared Key” (forhåndsdelt nøkkel).

Enhetens operativsystem eller fastvare er av typen iopsysWrt, som igjen delvis bygger på OpenWrt. Inteno har hovedkontor i Sverige, men produksjonen av utstyr finner selvsagt sted i Kina.

Inteno EG400 web-side bunntekst.

Avsluttende kommentarer

Datakommunikasjonen og nettverksutstyret, inkluder rutere, må beskyttes. Ingen ønsker å bli utsatt for hacking, datainnbrudd eller lammende angrep. Eventuelle vellykkede forsøk hvor sikkerheten blir kompromittert kan gå på personvernet løst.

Økt bevisstgjøring og økte kunnskaper om datasikkerhet er høyst nødvendig ute blant folk flest! Samtidig er det ikke bare-bare for folk flest å henge med i den rivende teknologiske utviklingen samt ha noenlunde oversikt over alle nye former for trusler som dukker opp langsmed. Det er en utfordrende og omfattende jobb å holde IKT-utstyret og informasjonen beskyttet!

Lenker:




Jeg er en sær blogger

Blogging

Ja, jeg innrømmer det så gjerne! Jeg er og blir en sær og spesiell blogger, jf. bloggens sære og nisjepregede temaer. Bloggingen skjer også på en noe ikke-standard måte.

I stedet for å bruke bloggen som en dagbok med tilnærmet daglige innlegg har jeg noen “hovedartikler” som jeg ofte flikker på og gjøre tilføyelser til/endringer i. Jeg har noen kjepphest-temaer som går igjen i bloggen. Kristenkritikk (protest kristendom), IKT og litt politikk er noe av det jeg har blogget om.

Særlig personlig er jeg ikke i min blogging. Greit å beskytte den private sfæren litt.

Standard måte å bruke en blogg på er vel å bruke den nesten som en dagbok. Personlige opplevelser publiseres fortløpende. Slik benytter jeg ikke min blogg.

Jeg blogger om sære og nisjepregede tema. Jeg er i liten grad opptatt av høye besøkstall og av å publisere artikler som gir fin besøksstatistikk. Selv om tallene for antall besøkende ikke er imponerende høye fungerer likevel bloggen som et talerør og ventil for meg personlig.

Det er ikke viktig for meg å gjøre ting på samme måte som alle andre gjør det. Jeg kan godt tenke litt selv og foreta mine egne selvstendige valg.

Som jeg har skrevet et annet sted her i bloggen blir bloggen:

– En ventil for mine (sterke) meninger, protester, engasjement og interesser!

 

Videre om bloggens misjon:

Bloggen bruker jeg blant annet til å få uttrykt mine meninger i diverse saker og ting som opptar meg. På mange måter er bloggen en ventil for meg for å få utløp for ting som irriterer meg. Store deler av bloggen blir rett og slett en protestblogg hvor jeg får uttrykt min frustrasjon.

Mange av de fremste bloggerne er såkalte rosabloggere. Gjerne yngre kvinner som blogger om temaer som opptar dem. Jeg for min del er jo en godt voksen mann som blogger. Der avviker jeg også fra normalen.

Uansett! Velkommen som besøkende av min sære blogg!

Relevante lenker til andre artikler i denne bloggen:




Nett-troll og hatefulle ytringer

Diskusjon forbudt!

Jeg har med interesse fulgt med i diverse debatten om nettroll, hatytringer på nett, hatprat, nettmobbere, netthets, trusler og at det generelt er et hardt debattklima på nettet inkludert i sosiale medier. I enkelte diskusjonsforum og i kommentarfeltene under innlegg/artikler i blogger og i nettaviser kan det ofte bli mye kloakk. Det er sjelden jeg orker å lese kommentarfeltene til artikler jeg har lest i nettaviser m. m. pga. alle usaklighetene som finnes slike steder. Spesielt kristenhatet – hatet blant kristne – er noe spesielt, da det bryter helt med den kristne logikken og troen.

I stedet for å diskutere det egentlige teamet kan det bli mye flisespikking rundt ting som har lite eller ingenting med saken å gjøre. Enkelte er mer opptatt av å “ta” meddebattantene enn å være saklige og temafokuserte. Personangrep, hatefulle ytringer, uberettigede utskjellinger, avsporinger og nettmobbing blir resultatet i stedet for saklige diskusjoner og konstruktive meningsutvekslinger. Spesielt blir visstnok mange unge kvinner (“feil kjønn”), gjerne med minoritetsbakgrunn, utsatt for mye sjikane og hets. Ikke alle ilegges like høy troverdighet.

Det finnes mange der ute som driver med det som kalles for trolling. Selv kan jeg være ganske kvass i mine egne meninger, men jeg mener selv at jeg prøver å forholde meg saklig og at jeg er mer opptatt av sak enn å drive med personangrep. Temaet som blir debattert er det interessante, ikke å ta andre deltakere i diskusjonen eller å tillegge andre personer meninger de ikke måtte ha.

Hva er nettroll

Ifølge Store norske leksikon:

  • Et nettroll (engelsk internet troll) er en person som har glede av å forstyrre og manipulere kommunikasjon på internett, for eksempel ved å skrive provoserende innlegg i et kommentarfelt eller føre diskusjoner på avveie ved å ta opp temaer som ikke har noe med saken å gjøre.

Kilde: Store norske leksikon i artikkelen nettroll pr. 23.02.2018.

Bibelen, Ef. 4, 29-32: “La ikke et eneste råttent ord komme over leppene. Si bare det som er godt, og som bygger opp der det trengs, så det kan bli til velsignelse for dem som hører på. Gjør ikke Guds hellige Ånd sorg, for Ånden er det segl dere er merket med helt til frihetens dag. Slutt med all hardhet og hissighet, med sinne, bråk, spott og all annen ondskap. Vær gode mot hverandre, vis medfølelse og tilgi hverandre, slik Gud har tilgitt dere i Kristus.”

 

Jeg vil fortsette med å henvise til to artikler skrevet i den kristne dagsavisen Vårt Land + innlegg fra DagensDebatt.no (Dagen):

Artikkel 1: Vårt Land meninger – En mørk tradisjon

Noen sitater fra denne artikkelen:

  • “Derfor er det på tide å snakke om det kristne hatet.”
  • “Hat er hat, også når det uttales på en mild og rolig måte.”
  • “De tror de gjør en god gjerning når de forteller … at helvete venter.”
  • “Oppgjør ønskes.”

Artikkel 2: Vårt Land samfunn – Mange opplever hets

“Ikke mat trollene”. Logo tegnet av Sam Fentress, hentet fra Wikipedia.

Noen sitater fra denne artikkelen:

  • “.. nett-trollene ikke sprekker i sola.”
  • “Hatytringene er et symptom på at vi i Norge har et utrolig hardt debattklima under den offisielle debatten.”
  • “Vi må være flinkere til å støtte de som stikker hodet opp, spesielt jentene. Samtidig må vi være flinkere på å slå ned på det som kommer fra folk. Når jeg sier vi, så mener jeg det store norske samfunnet. Det er en samfunnsplikt for oss alle, sier Solberg.”

Artikkel 3: DagensDebatt.no: Når kristne vanærer Kristus på sosiale medier

Noen momenter fra artikkelen/innlegget, noe omformulert:

  • Jonas Gahr Støre omtales som en kjeltring, en djevel, en landssviker, en forræder, tåkefyrste, løgner, ypperstepresten som korsfestet Messias og det er endatil blitt beklaget at han ikke ble skutt på Utøya.
  • Tilsvarende nesten like negative uttalelser har blitt rettet mot Sylvi Listhaug og Knut Arild Hareide.
  • Ikke samsvar mellom liv og lære. Ikke i samsvar med Bibelen å omtale andre som en judas, en kjeltring eller andre like negative personkarakteristikker.
  • Også blant Bibeltro personer blir verset “la ikke råttent snakk gå ut av deres munn” ikke respektert.
  • Kristne vanærer Kristus på nettet/i sosiale medier gjennom sine uttalelser.
  • Tvilsomme ytringer med stygge personangrep er forholdsvis vanlig også blant kristne.
  • En del kristne driver også med ukritisk deling og liking på sosiale medier.

Kommentarer

Spesielt skuffende og skremmende er det å lese om alt det rare som skjer i kristendommens navn. Bibelen, og da spesielt det nye testamentet, snakker mye om kjærlighet og nåde og ikke hets og trakassering av meningsmotstandere. Hetsende kommentarer i kristendommens navn sømmer seg ikke!

Nettdiskusjoner

Nettdiskusjoner

Innenfor kristne diskusjoner på nettet, f. eks. på Verdidebatt.no, har jeg mer enn en gang blitt oppgitt over lavmålet. Det er mye hat, hets, dømming, harde ord, uforsonlighet og liten respekt for meningsmotstandere slike steder. Å hive seg inn i diskusjonen er ikke noe for “sarte” stjeler som ikke tåler å få passet hardt påskrevet. Mye av det som presenteres er også ikke-reflektert innhold med dårlig begrunnelse, gjerne med ekkokammer-tendenser. Motforestillinger og meningsmotstandere blir latterliggjort og ikke tatt på alvor. Oppdatering desember 2018: Verdidebatt som debattforum kan anses som nedlagt/avviklet.

Både kristne og andre kan ha godt av å lære seg god debattskikk. Holdninger av typen oss “innenfor” mot de “utenfor” er dårlig utgangspunkt for en god og konstruktiv debatt. Det er viktig å framvise stor respekt, toleranse og å behandle andre slik som man selv ønsker å bli behandlet i debatter. Å demonisere motstanderen er elendig taktikk.

Andre dårlige virkemidler er å ilegge mot-debutanter motiver og meninger de ikke har, eller å så tvil om deres troverdighet og karakter. Det er slettes ikke så sjeldent at enkelte i debatter går til personangrep i stedet for å holde seg til saken. Dobbelt-standard, dobbeltmoral, tåkelegging og billige poenger sier jeg også nei takk til i debatter.

Hva slags motiver som ligger bak dette å delta i debatter kan variere. Noen er rett og slett kverulanter, og er “på jakt etter blod“. De er ute etter å “ta” andre, for å kjøre dem til veggs. Enkelte – men beklageligvis alt for få – deltar i debatter for å lære noe eller for å få utvidet sin horisont. Andre igjen er der kun for å belære andre og for å vise at “vi har rett”. Noen legger seg laglig til for hogg for selv å bli kritisert, og de mottar kritikken som rettes mot dem (eventuelt inntar offerrollen).

Det må finnes en del kristne og ikke-troende blant oss som har mye sinne og hat inni seg som må ut. Hatefulle ytringer helt blottet for kjærlighet overfor sine medmennesker strømmer ut via en del diskusjoner på nettet.

Ofte er det mest fokus på anonyme kommentarer. Som anonym kan ting bli skrevet som man ikke ville ha uttrykt under fullt navn eller “face to face”. Imidlertid er det nok eksempler på at enkelte debutanter under fullt og ekte navn kommer med hets og hatefulle ytringer mot meddebattanter. Å framstå med fullt navn er ingen garanti for saklige debatter.

Anonym nettdebatt – fordeler og ulemper

Hvis anonyme innlegg tillates kan mye edder, galle, sjikane og hets bli publisert som man ikke hadde publisert under fullt navn.

Likevel er det noen ulemper med å stenge for anonyme innlegg:

  • Det er ikke feighet som alltid ligger bak ønsket om å ytre anonymt. Ikke alltid bare-bare å stikke hodet fram i full offentlighet.
  • Mange diskusjoner ender med personangrep (inkludert trusler og uthenging) og ikke diskusjon av sak.
  • Fokus på personen kan ofte bli mer framtredende enn fokus på hovedbudskapet eller saken når fullt navn benyttes.
  • For å unngå å bli personlig dømt kan dette å framsette anonyme innlegg være et bra virkemiddel for å oppnå fokus på sak og IKKE på egen person.
  • Enkelte personer som kan ha svært fornuftig saksinformasjon å komme med blir ikke hørt i debatten, da det kommer fra personer som er forhåndsdømte pga. en “fortid”.
  • Pga. hvem man er og tidligere diskusjoner ilegges man ofte feilaktige meninger eller blir ignorert.
  • Det er ikke så lett å stikke seg fram med en avvikende mening eller å tenke annerledes enn flertallet, fronte det som ikke er “politisk korrekt”.
  • Falske eller stjålne profiler kan benyttes slik at fullt navn ikke alltid sier sannheten.
  • Stenging for anonyme innlegg kan delvis kneble debatten og gjøre den fattigere.

Jeg har kritisert stengingen for anonyme innlegg både i forbindelse med omleggingen i lokalavisen Dalane Tidende for noen år siden (år 2010), og nå i nyere tid (september 2018) ved at Facebook-siden “Nei til TV Visjon Norge” stenger for anonyme ytringer.

For å forebygge mobbing vil statsminister Erna Solberg fjerne muligheten til å være anonym på nett. Lykke til! Dette lar seg neppe realisere i virkeligheten!

 

Enkelte personer som opptrer med hets og hat (edder og galle) på nettet forsvarer seg med å påberope seg ytringsfrihet. Jeg vil hevde dette er grovt misbruk av begrepet ytringsfrihet. Å trakassere, mobbe og å gå til ubegrunnede personlige angrep mot andre har ingenting med ytringsfriheten å gjøre. Ytringsfriheten skal ikke benyttes til å tråkke på svake samfunnsgrupper. Det er absolutt grenser for hvor langt ytringsfriheten kan tøyes. Som noen skrev på Facebook i en noe opphetet diskusjon: “Ytringsfrihetsekstremisme er også ekstremisme!” (ting kan gå for langt i ytringsfrihetens navn). I enkelte tilfeller kan det også oppstå et motsetningsforhold mellom ytringsfriheten og lojalitetsplikten til virksomheten man jobber i eller organisasjonen man representerer.

Uansett: Ytringsfriheten henger høyt i Norge. Til og med Grunnloven omtaler denne friheten. Mer om denne friheten samt religionsfriheten senere i denne artikkelen.

Sitatrett er også en interessante rettighet som vi nordmenn (+ andre) har. Fra Wikipedia og artikkelen “Sitatrett” har jeg pr. 07.06.2020 “sakset” følgende:

  • “Sitatretten er en avgrensning av opphavsretten, som gir rett til å sitere fra et verk som er opphavsrettslig beskyttet, uten å innhente samtykke fra rettighetshaver først. Et sitat er en mindre del av et åndsverk eller kunstnerisk prestasjon, gjengitt i en sammenheng.”

Kortere sitater fra opphavsrettslig beskyttet materiale er det i noen tilfeller lov til å gjøre seg bruk av. Reglene om opphavsrett (åndsverk) står sterkt, men sitatretten er på mange måter et lite unntak for denne beskyttelsen.

I mange nettdebatter ender det ofte opp i krenkende uttalelser og krenkende rykter mot andre. Meningsmotstanderen tillegges motiver som vedkommende absolutt ikke innehar. Debatten preges gjerne av mistenksomhet, misforståelser, frykt og feiltolkninger. Ting blir skrevet som aldri hadde blitt sagt med diskusjonspartneren fysisk til stede i samme rom. Debatt på slike vilkår har ingen hensikt eller læringsverdi.

Krenkende ytringer og nedlatende personkarakteristikker har ingen kommunikativ eller samfunnsmessig verdig. Slik oppførsel vitner mest om total mangel på alminnelig folkeskikk og mangel på respekt for andre personer. Hvordan enkelte kan se glede i å presentere ubegrunnede drittpakker om andre mennesker er for meg et mysterium.

Jeg mener at norske komikere og humorister må ta noe av skylden for hetsingen på nett. De har lært oss at det er greit å angripe og å “ta” svake grupper. Er til tider lei av lavmåls humor som latterliggjør svake grupper i samfunnet. Jeg godtar ikke at slikt er morsomt eller er akseptabel satire. En del av komikernes bruk av virkemidler har funnet veien over til ordinære nettdebatter.

Media og journalister må også ta sin del av skylda. De jakter i samlet flokk på “svake dyr” som kan legges i bakken og tråkkes på. For noen forbilder for oss andre som vi blir påvirket av.

Politikere opptrer heller ikke som noen gode forbilder. Språket og retorikken til enkelte av disse kan være svært hardt, dømmende og latterliggjørende av meningsmotstandere. Spesielt har vi sett masse rart komme ut via tastaturet og Twitter fra president Donald Trump. Personlig er jeg heller ikke særlig begeistret for enkelte politikere på høyre side i politikken, og da spesielt blant FrP-politikere.

Vår statsminister Erna Solberg kunne med fordel ha tatt mer tydelig avstand fra grumset som jevnlig kommer fra regjeringsmedlemmer. Blant annet forbigår hun i tålig taushet forhold slik som: Ap-hatet (22. juli), støtte av nynazist-sympatisører, hets mot muslimer, konspirasjonsmiljøer på ytre høyre, høyreekstremisme m. m. Sylvi Listhaug er heldigvis ikke lenger en del av regjeringen, men fortsatt er hun aktiv i rikspolitikken.

Enda verre enn å være et nettroll er dem som går så langt at de oppfører seg som en “stalker” mot andre. Ifølge Wikipedia er “Stalking“: “Stalking eller forfølging er en sykelig og tvangsmessig opptatthet eller besatthet av en annen person og innebærer at denne andre personen blir forfulgt og utsatt for uønsket oppmerksomhet og annen plagsom atferd. Personen som forfølger folk, kan kalles en stalker eller plageånd.”

I en tidligere artikkel har jeg plukket fram kommunikasjonsmodellen. Fornuftig og nødvendig kommunikasjon og kommunikasjonsprosesser kan bli ødelagt av nettroll, kverulanter og tilsvarende.

Enkelte ganger nytter det ikke å si, mene eller skrive noe som helst. Kommunikasjonen i seg selv kan være god nok, men det er ikke “riktig” person som kommer med budskapet. Noen ganger er hvem som sier noe vel så viktig som hva som sies. Noen tillegges mer autoritet enn andre, enten basert på objektive eller subjektive preferanser. Noen blir fortjent eller ufortjent tildelt rollen som klovn eller narr som ingen hører på, selv om det som uttrykkes innimellom kan være aldri så fornuftig. Dette kan gå på ytringsfriheten løs.

Høsten 2016 ble vi via media kjent med den lukkede Facebook-gruppa “Mannegruppa Ottar”. Der har det skjedd masse som dårlig tåler dagens lys. Trakassering og ikke humor må vel (deler av) gruppas innhold kunne klassifiseres som. Det har blitt “spøkt” med ting som det ikke er naturlig å ta lett på, f. eks. oppfordringer til incest, voldtekt, overgrep, hets mot kvinner/jenter og grov rasisme. Tvilsomme bilder har det også vært en god del av sies det. (Jeg hadde for min del aldri hørt om gruppa før den dukket opp som tema i media.)

Høyreekstreme og høyreekstremisme er en trussel, og tankegods rundt hvit nasjonalisme eller hvit overherredømme må bekjempes. En god del uønsket radikalisering finner sted via nettet. Trump og USA er IKKE gode eksempler på hvordan ting skal gjøres og løses.

Innimellom blir religion og tro misbrukt, til å kunne fare rundt med trusler om f. eks. “Guds straffedom“:

Trussel om “Guds” straffedom, pga. kritikk rettet mot TV Visjon Norge.

 

Akkurat denne trusselen mottok jeg pga. mine skriverier mot TV Visjon Norge. Et litt mer fyldigere tilsvar er tilgjengelig her (lenke).

Hva med jeg som har forfattet dette blogg-innlegget? Er jeg selv et nett-troll eller “stalker”? Noen ganger kan jeg nok nærme meg i hvert fall å være et troll. Imidlertid prøver jeg hele tiden å være mer opptatt av sak enn person. (Angrip saken og ikke personen(e), gå etter ballen og ikke spillerne.) Jeg prøver å unngå personangrep og å tillegge andre meninger som de ikke måtte ha.

Advokat- og juss-språket – noe vanskelig tilgjengelig for folk flest

Dumpet over denne saken:


 

Blant annet inngår det kopi av et brev fra advokat / advokatfirma med Hanvoldkanalen som mottaker. Hanvoldkanalen er en Facebook-side for slike som meg som er imot TV Visjon Norge. Nevnte mottaker har fått et prosesskriv fra et advokatfirma hvor det sies at diverse sitater og kommentarer + videoklipp bryter mot lovverket, blant annet gjennom noe av det er ærekrenkende, krenkelse av omdømmet og/eller brudd mot åndsverkloven.

Det juridiske skal jeg i første omgang mene lite om, men å forstå brevet fullt ut er slettes ikke lett. I den forbindelse “MÅTTE “jeg bare legge ut følgende kommentar:

“Ellers må jeg si at advokatbrevet slettes ikke var lett å bli klok på. Håper den som har mottatt det forstår det bedre og lettere enn meg. Advokaten har nok tenkt lite på at “vanlige folk” skal lese det (pedagogisk og kommunikativt sett et “dårlig” brev).

Jeg hang meg opp i følgende:

I tittelen henvises det til loven TVL. Det finnes da ingen lov som heter dette. TVL må vel være en forkortelse for “Lov om mekling og rettergang i sivile tvister (tvisteloven)”, og § 5-2.Varsel om krav og grunnlag for kravet.

Skadebotlova gir ingen vettuge treff i Lovdata. Tenkes det mon tro på «Lov om skadeserstatning (skadeserstatningsloven)» og § 3-6 a. (erstatning for ærekrenkelser)?

Straffeloven er noe enklere. Da må det være loven «Lov om straff (straffeloven)» og § 267. Krenkelse av privatlivets fred.

Det rent jus-relaterte har jeg ikke peiling på, og det er ikke helt rett fram å lese paragrafene heller. Mye rom for tolkninger. Så vidt jeg har forstått skal bruddene vel også være ganske så grove for å eventuelt bli dømt etter de nevnte paragrafene og lovene.”

Helt klar kommunikasjon er det ikke snakk om, med sin spesielle terminologi. Mistenker også at brevet i stor grad er laget for å skremme og at det ikke er helt ut dekning for en del av det som står der.

 

Innimellom funger stempelet nettroll som maktspråk (maktmisbruk) og hersketeknikk. For å slippe å ta hensyn til andres konstruktive meninger og kritikk er det en effektiv diskusjonstopper å få stemplet motparten som nettroll. Alle som hever sin stemme i diskusjoner og som heller mot å være kverulerende er ikke nødvendigvis nettroll. Debattanter som tar i bruk kraftige språklige virkemidler kan ha et interessant budskap å komme med som det kan være verdt å høre på. Døm selve budskapet (innholdet), døm ikke personen eller de språklige virkemidlene og/eller uttrykksmåten i seg selv.

Det sies at troll sprekker i sollyset, men hvordan dette er for nettroll som havner i sollyset eller rampelyset – offentlighetens lys – kan nok variere. Det er neppe noen automatikk i at lys og lupe mot et nettroll får det på bedre tanker. Noen av nettrollene mer eller mindre renner over av pur faenskap uten å se konsekvensene av deres handlinger og gjerninger. De mangler rett og slett empati for andre mennesker og deres følelser.

Man bør i diskusjoner tåle og takle å være uenige, uten å helt miste fatningen og besinnelsen. Motparten i en diskusjon kan faktisk ha noe fornuftig å si som det er verdt å lytte til. Å utvide sin horisont noe og å se en sak fra flere sider kan være til det positive, og likeså å bli påvirket av det andre måtte mene. Et skarpt skille mellom sak og person bør alltid være til stede. Intoleranse må bekjempes.

Nettdiskusjoner

Nettdiskusjoner

Slettes ikke alle klarer å holde en sivilisert og høflig tone i det offentlige ordskiftet. Jeg vil hevde at ordskiftet i sosiale media og andre massemedier har blitt betydelig hardere i løpet av de siste årene. Hat spres over en lav sko, og enkelte er slettes ikke redd for å drive med trakassering av enkeltpersoner. Fremskrittspartiet og Sylvi Listhaug har ikke akkurat bidratt til et mindre hardt ordskifte. Hardkjøret og hetsen mot offentlige personer slik som toppolitikere kan medføre at vi på sikt kun sitter igjen med hardhudete, ufølsomme og mindre dyktige personer i framtredende posisjoner. (Hvem anstendige mennesker gidder vel å stikke fram hodet hvis det eneste som oppnås er drapstrusler, netthets, stygge kommentarer rettet mot person og ikke sak osv.)

De harde ordene som faller innenfor blant annet vår asylpolitikk og bruken av mer eller mindre religiøse klesplagg (hijab, nikab eller burka) kan fort bli selvoppfyllende profetier. Enkelte stempler alle med muslimsk bakgrunn som terrorister eller kriminelle. Kanskje kan det negative fokuset og dømmingen medføre at enkelte faktisk blir radikalisert, blir terrorister eller kriminelle. Med all dømmingen de blir utsatt for kan dette bli den enkleste farbare vei. Det er heller ikke måte på konspirasjonsteorier rundt at asylsøkere og muslimer vil overta vårt land osv.

Et nymotens begrep er ekkokammer. Personer med samme meninger og syn på en sak søker sammen og støtter hverandre i tykt og tynt. Innvendinger fra personer med annet syn ignoreres eller latterliggjøres i en nedlatende tone. Eventuelt kalles ikke-ønskede innspill for falske nyheter (“fake news”). Konsensus og majoritetssynet innenfor den avgrensede gruppa trumfer motstridende synspunkter (minoritetssynet).

Det har vært en del snakk om mobbing blant barn og unge i skolene, samt nettvett. Det skal framover visstnok være nulltoleranse for all mobbing. Hvordan i all verden skal det være mulig å oppnå en skolehverdag uten mobbing da mange voksne ikke klarer å oppføre seg? Mange av de som driver med netthets er godt voksne mennesker (i hovedsak gretne, “gubbete” og sinte menn), gjerne foreldre til barn i skolealder. For noen dårlige forbilder enkelte voksne er! Voksne må skjerpe seg!

Det er vanskeligere i dag enn tidligere å få kommunisert ut et enhetlig og likt budskap til hele befolkningen. Ulike medier samt den store framveksten av sosiale medier, diskusjonsforum på nett, blogger og generelt ekkokammer-tendenser gjør at budskapet lett blir “forvridd”, oppfattet ulikt og ulikt vektlagt av ulike deler av vår befolkning.

Hvis budskapet kommer fra den angivelige “eliten” eller “feil” politisk side (enkelte liker ikke “venstrevridde” nyheter) er det en del som lukker ørene for kommunikasjonen. Betalte kommunikasjonsrådgivere og utenlandske aktører med knytninger mot myndighetsnivå og proffe løgnfabrikker prøver også å påvirke oss og den politiske styringen. Godt organiserte og profesjonelle løgnfabrikker og trollfabrikker – spesielt utenlandske – er og blir en realitet i dagens samfunn.

Stygge trusler og ønsker/hentydninger om å dra til helvetet og/eller ønsker om at en person blir skadet eller dør er IKKE akseptabelt. Heller ikke mobbing og annen trakassering. Slik oppførsel har ingenting med frie diskusjoner og ytringsfrihet å gjøre.

Selvsagt sier jeg totalt nei til trakassering, trusler og sjikane mot enkeltpersoner. Det kan absolutt bli for mye av heksejakt og bruk av digital gapestokk (uthenging). På den annen side er enkelte litt vel snare med å påberope seg mobbing, forfølgelse, hets og/eller sjikane. Enkelte inntar (alt for) fort offerrollen, hopper ned i sin digitale skyttergrav og bruker overdrivelser overfor det som finner sted. En del kritikk og spørsmål må det være lov til i ytringsfrihetens navn å framsette uten at det blir kalt for alvorlige ting slik som hets eller personsjikane.

Har det blitt typisk norsk å drive med netthets og beslektet virksomhet?

Internett, falske nyheter og konspirasjonsteorier

Et tema i samme gate er Internett/nettet, falske nyheter og konspirasjonsteorier. På Verdidebatt.no fant jeg et interessant innlegg skrevet av Øivind Bergh med tittelen:

Internett gjør oss dummere

 

Noen sitater og punkter fra dette innlegget følger nedenfor:

  • Nettet kan blant annet “brukes til å skaffe fram det rene vrøvl. Falske nyheter og rare konspirasjonsteorier spres raskt, og påvirker samfunnet i skremmende grad.”
  • “Vitenskap blir utfordret, og mange nordmenn tror rett og slett ikke på forskningsresultater.”
  • Det finnes en del “alternative medier” i form av nettsteder. Disse presenterer sine alternative nyheter og vinklinger, inkludert masse konspirasjonsteorier.
  • “…noen og enhver få en nyhetsstrøm som er tilpasset det man selv liker. Det offentlige rom forvandles til et ekkokammer, der konspirasjonsteoriene blir bekreftet.”

Av temaer som det foreligger konspirasjonsteorier rundt kan følgende nevnes, hentet fra det tidligere nevnte innlegget på Verdidebatt.no:

  • Tragedien 22/7 (Utøya-massakren og bombeangrepet på regjeringskvartalet i Oslo, år 2011)
  • USA 11/9 (år 2001, terrorangrep mot New York og Pentagon)
  • Blir betvilt at jorda er rund
  • Vaksineskepsis

Det er svært viktig med god kildekritikk og kritisk sans (“bondevett”). Å bare være del av ekkokamre eller nettkilder der falske nyheter eller “alternative fakta og nyheter” florerer er ikke personlig eller samfunnsmessig bra. Fornektelse av åpenbare sannheter gagner ikke vårt land, og ekstremisme og steile og splittende fronter og motsetninger kan fort oppstå. Likeså er det lite ønskelig med (militante) parallellsamfunn bygget opp på mer eller mindre løgner.

En annen side av saken er bevisste forsøk på påvirkning fra fremmede nasjoner og makter. F. eks. kan det virke som om Russland og diverse andre land driver med organiserte forsøk på å få spredd falske nyheter, propaganda og rykter med mål om påvirkning. Det har blitt en del debatter rundt dette etter presidentvalget i USA (2016).

Enkelte ser på alternative medier som redningen for nyhetsstrømmen og nyhetsformidlingen. Støttespillerne har sluttet å stole på de etablerte mediene (MSM), da det hevdes at deres agenda er alt annet enn objektiv. De nye og alternative mediene blir gjerne som ekkokamre for likesinnede, og det er slettes ikke bra alt som skjer i deres regi. Alt i alt er de etablerte mediene mer pålitelige og seriøse enn mange av de nye alternative mediene.

Eksempel på et alternativt media med høy grad av useriøsitet: Sørlandsnyhetene på Facebook er den reneste arenaen for mobbing og stygge personangrep. De driver med møkkaspredning, og det er nok helt umulig å få til en anstendig debatt / diskusjon via denne kanalen. Alt i alt et medium for ytre høyre, hvor alt annet enn slik politikk og meninger blir sensurert bort.

På den satiriske nettsiden til “Vredens Gnag” måtte jeg flire litt av artikkelen “Slår alarm etter massivt utbrudd av idioti i Norge”. Artikkelen omhandler kort fortalt spredningen/smitten av idioti knyttet opp mot kommentarfelt på nettet. Siste setning fra artikkelen: – Hvis du mistenker at du er smittet med idioti: Hold kjeft, kast PC-en din og ikke lag barn.

Internett (sosiale medier, kommentarfelt m. m.) er på mange måter den moderne tids det ville Vesten, hvor til dels lovløse tilstander råder. Enkelte ser ut til å helt miste hodet bare de kommer seg bak et tastatur. De kan lire av seg stygge og fornærmende utsagn over en lav sko “gjemt” bak tastaturet. Ting blir skrevet som de ikke hadde sagt ansikt til ansikt overfor et menneske. Distansen mellom sender og mottaker i kommunikasjonen og den noe mer upersonlige settingen gjør at mye rart blir spydd ut. Mer eller mindre alle hemninger, bondevett og kritisk sans må fare når nettet benyttes til kommentarer og debatt. Man glemmer helt at personen i den andre enden også er et normalt menneske med sine tanker, samvittighet, personlighet og følelser som kan bli såret og/eller krenket.

Dette å bli krenket – og hva som oppleves som krenkende – er en utfordrende og vanskelig problemstilling. For tiden virker det som om enkelte har en veldig lav terskel for å bli krenket. Alt som ikke er helt politisk korrekt kan bli oppfattet som krenkende for enkelte. Humor og satire spesielt tråkker enkelte på tærne. Til tider blir det litt vel mye av det gode når alle påstår at de blir krenket for småsaker, og hele greia framstår som litt vel historieløst. Reell og alvorlig krenking bør selvsagt unngås, men til tider er enkelte alt for hårsåre og misbruker krenker- og krenket-begrepet.

En del nettaviser må bruke forholdsvis mye tid på moderering, da enkelte voksne mennesker ikke selv klarer å begrense og moderere seg. Likevel vil enkelte hevde at kommentarfelt er en viktig del av demokratiet og ytringsfriheten, der alle kan få framsatt sin mening.

En ekspert på sosiale medier tar til orde for å stenge kommentarfeltene i avisene og på/via Facebook. Kommentarfeltene fører ikke lenger med seg noe bra og er tilnærmet meningsløse, og i en del tilfeller ender diskusjonene med personangrep og usaklige påstander. Man er bare interessert i å vinne diskusjonen, og ikke å lære noe nytt eller skape en endring.

Kampen mot det useriøse ordskiftet på nettet er vanskelig å få kontroll over. Å rapportere inn slikt (hets og hat over grensa for det akseptable) til f. eks. Facebook eller WordPress.com har ofte lite for seg. Det som ytres skal være ganske så galt før det blir moderert bort. Redaktøransvaret påtar slike aktører seg nødig.

Varslere og varslingskultur

Selvsagt er jeg dypt kritisk til nettroll, netthets og sjikane via sosiale medier og tilsvarende. Imidlertid er slettes ikke alt som kommer opp via slike kanaler ment som ubegrunnet, ufortjent, uthenging, maktutøvende og svertende kritikk. Via slike kanaler har varslere fått en ny måte å komme fram med sine legitime saker.

Det er selvsagt ikke folket som skal dømme enkeltpersoner i straffesaker. Man er alltid uskyldig inntil det motsatte er bevist. Kun domstoler og rettskraftige dommer gjelder til syvende og sist. Verken medier (aviser, TV osv.) eller sosiale medier skal være øverste-dommere i alvorlige saker. Uthengning av uskyldige mennesker er ikke ønskelig.

Enkelte liker ikke varslere og varslerkulturen, da det hevdes at de har blitt nåtidens domstoler og den moderne tids gapestokker. Slike utsagn sier jeg meg selvsagt totalt uenig i. Det kan nok i enkelte tilfeller forekomme feilaktige varslinger av syke personer som søker oppmerksomhet, men dette er neppe et stort hovedproblem. Når andre metoder ikke fører fram for å kunne framsette kritikkverdige forhold er det greit å ha sosiale medier som en ekstra kanal.

Enkelte vil nødig tro på varslere. Ofte kommer varslerne med berettiget kritikk mot personer som oppfattes som hedersmenn (eller hederskvinner). Personene som blir kritisert innehar gjerne stor anerkjennelse og respekt i sitt miljø. Likevel kan heller ikke slike “engler” fritas fra kritikk og represalier når de har gjort noe som er galt og kritikkverdig.

Varslere kan varsle om mangt og mye. Det kan være snakk om ulike former for overgrep i form av f. eks. maktovergrep, hersketeknikker, seksuelle overgrep, trakassering, vold, korrupsjon, beslutningsvegring, feilprioriteringer, kritikkverdige forhold osv. Når det er snakk om straffbare forhold bør selvsagt politiet inn i sakskomplekset. Potensielt straffbare handlinger bør ikke varsles offentlig via nettet.

Ofte koster det mye å være en varsler. Varslerne får ofte sin ikke-fortjente straff i form av negative sanksjoner og represalier. De blir ikke alltid trodd, ofte blir de upopulære, de kan bli utestengte, miste anseelse osv. I jobbsammenheng i arbeidslivet kan varsling få sosiale, statusmessige og yrkesmessige konsekvenser. Å bli utsatt for trusler er forholdsvis vanlig.

I en periode har det vært en del fokus på #MeToo-kampanjen. I artikkelen “Overdrivelser og utvanning av begreper” har jeg skrevet følgende om denne kampanjen:

På samme måte er jeg ikke bare positiv til #MeToo. Mye “bra” har kommet opp i kjølvannet av #MeToo, men til tider går fokuset noe langt. “Alt” blir oppfattet som uønsket seksuell oppmerksomhet, trakassering eller krenkelser. Harmløs flørting, sjekketriks, vennskapelig/kollegial oppmerksomhet, små-røft språk, en klem eller en enkel vennskapelig kroppskontakt kan bli stemplet som noe kriminelt og uønsket/krenkende. Fanden males på veggen i tide og utide. Det store fokuset på saken kan virke stigmatiserende mot menn som gruppe, da alle menn slettes ikke er kjeltringer og overgripere. Det finnes faktisk snille menn også!

#MeToo virker på mange måter som en digital gapestokk. Enhver beskyldning – falsk eller ekte – om uønsket seksuell oppmerksomhet fører til at “overgriperen” blir kjørt til veggs. Før alle fakta er på bordet er “overgriperen” dømt, og det er slettes ikke alltid vedkommende får slippe til med sin versjon av saken. Prinsippet om at man er uskyldig til det motsatte er bevist gjelder visstnok ikke her.

Det som er positivt med #MeToo er fokuset det har blitt på maktmisbruk ved hjelp av seksuell trakassering eller andre virkemidler. Det er tydelig at det finnes utfordringer og kulturproblemer mange steder. Et aldri så lite oppgjør med “gutteklubber” (Gutta Boys) og deres maktmisbruk og hersketeknikker kan nok være på sin plass. En del av sakene som har kommet opp fortjener fokus og må ikke bli bagatellisert.

Dette med varslere og varslingskultur er litt både og. Jeg er glad for de nye mulighetene som finnes for varsling av kritikkverdige forhold, men det finnes også noen fallgruver. Dømming og uthenging av identifiserbare enkeltpersoner kan gå for langt og være svært ødeleggende for personene det gjelder. Enkelte som blir beskyldt for kritikkverdige forhold kan vise seg å være uskyldige som får hele sitt omdømme lagt i grus av kampanjene mot seg.

Bloggen “Monsens Revelje” anbefales. Bloggen tilhører Per-Yngve Monsen, og for tiden skriver han i hovedsak om Fretex og Frelsesarmeen. Deres amatørmessige behandling av varslingssaker og varslere ut fra egenopplevde erfaringer omtales.

Sosiale nettverk som dommere

En ting som er noe bekymringsfullt er hvor stor makt ansatte og eiere av de sosiale nettverkene eller mediene har. Sosiale nettverk slik som Facebook, Twitter, Instagram etc. kan uten de aller beste begrunnelser finne på å fjerne innlegg eller å stenge en brukere ute (suspendere) fra sine systemer. Noen ganger kan det mest utrolige av hets passere uten noen sensur, mens i andre tilfeller blir brukere utestengt uten at det kan virke som om det foreligger noen god grunn for å gå så drastisk til verks. Det virker litt vilkårlig.

Spesielt bilder og video har det vært en del sensur av. Nakenhet er det ofte svært strenge grenser for mens forherligelse og dyrking av våpen og våpenbruk er helt ok. Forstå det den som kan. I en del saker og mot enkelte personer kan man drive med skikkelig hets og trakassering, mens overfor andre personer og sakstyper skal ikke mange negative ord bli publisert før det blir fjernet.

Det blir vel gjerne ekstra uforståelig for oss nordmenn. Flere av de store sosiale nettverkene er amerikanske, og dette påvirker i stor grad hvordan de administreres og hva som blir tillatt og ikke tillatt. På mange måter framstår de sosiale nettverkene som moralpoliti eller verdenspoliti. Enkelte typer meninger blir effektivt ekskludert fra debatt pga. sensuren.

“En gang var sosiale medier demokratiets fremste forkjempere. Nå er de bakstreverske, løgnaktige og fulle av troll.”

Kilde: Verdidebatt.no (Une Bratberg, kommentator i Vårt Land): Dikt og forbannet løgn

 

Sosiale nettverk sin makt er noe betenkelig både for ytringsfriheten og demokratiet. Deres tilsynelatende vilkårlige sensur gjør at enkelte stemmer ikke får slippe til i samfunnsdebatten.

Jeg er ikke så imponert høsten 2017 over at TV Visjon Norge klarte å få slettet en masse innlegg og få en bruker suspendert fra bruk av Twitter.

Straffeloven har en egen paragraf om hatefulle ytringer:

Straffeloven § 185, en sovende og ikke-praktisert paragraf?

 

Så veldig mange har ikke blitt dømt etter denne paragrafen, og de ganger den har blitt benyttet har det vært svært grove tilfeller.

Straffeloven § 185 om hatefulle ytringer

§ 185. Hatefulle ytringer
Med bot eller fengsel inntil 3 år straffes den som forsettlig eller grovt uaktsomt offentlig setter frem en diskriminerende eller hatefull ytring. Som ytring regnes også bruk av symboler. Den som i andres nærvær forsettlig eller grovt uaktsomt fremsetter en slik ytring overfor en som rammes av denne, jf. annet ledd, straffes med bot eller fengsel inntil 1 år.

Med diskriminerende eller hatefull ytring menes det å true eller forhåne noen, eller fremme hat, forfølgelse eller ringeakt overfor noen på grunn av deres

a) hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse,
b) religion eller livssyn,
c) homofile orientering, eller
d) nedsatte funksjonsevne.

Kilde: https://lovdata.no/NL/lov/2005-05-20-28/§185

Se også §§ 263-267 som omhandler trusler, grove trusler, hensynsløs adferd, alvorlig personforfølgelse og krenkelse av privatlivets fred. Spesielt § 266 a om alvorlig personforfølgelse kan nevnes spesielt, da denne paragrafen kan være aktuell innenfor temaet til denne artikkelen.

Straffelovens bestemmelser på området er med på å begrense den relativt vide ytringsfriheten vi har her i Norge. Se Grunnloven § 100 for mer informasjon om ytringsfriheten. Paragraf 16 i samme lov – Grunnloven – bør også nevnes, da denne omhandler fri religionsutøvelse. I Norge er det full tros- og religionsfrihet / fri religionsutøvelse. Religionsfrihet er også en menneskerettighet, jf. Menneskerettighetserklæringen.

Paragraf om blasfemi fjernet: Etter 2015 har ikke straffeloven lenger noen egen paragraf som beskytter mot blasfemi (gudsbespottelse, ringeakt m. m.). Blasfemiparagrafen var i hovedsak en sovende paragraf, slik at fjerningen av den er av mindre betydning. Dessuten videreføres det beskyttelse av de viktigste områder via rasismeparagrafen (§ 185, gjengitt ovenfor). Imidlertid har ikke norsk lovverk lenger noen blasfemiparagraf via straffeloven.

 


I samme åndedrag kan Lov om skadeserstatning (skadeserstatningsloven) nevnes, og da spesielt § 3-6. (erstatning for krenking av privatlivets fred) og § 3-6 a.(erstatning for ærekrenkelser). Den som har krenket privatlivets fred kan pålegges et erstatningsansvar (oppreisning). Likeså er tilfellet hvis en ytring framsettes som bidrar til å krenke en annens æresfølelse eller omdømme.

 

Noen kristne er spesielt hårsåre, da de ønsker å kunne fortsette med hatprat, hets, hatefulle ytringer og diskriminering rettet mot enkelte grupper basert på sin tvilsomme og omdiskuterte fortolkning av Bibelen. Forfølgelseskortet – kristne forfølges – dras gjerne. I den forbindelse:

Blant annet straffelovens § 185 foreslås utvidet / endret, hvor hatefulle ytringer basert på “kjønnsidentitet” og “kjønnsuttrykk” kan bli et straffbart diskrimineringsgrunnlag. Den foreslåtte endringen vil blant annet gi transpersoner et bedre vern mot diskriminering.

I Norge IDAG-kommentaren framstilles forslagene som en pastorlov, dvs. en lov som vil legge sterke begrensninger og reguleringer (reduserer trosfriheten) på jobben som forkynnere, talere og pastorer driver med. Man kan lese det slik at forfatteren av kommentaren mener at loven vil ramme hardt kristen virksomhet, forkynnelse og kristentroen generelt, hvor man blir forhindret fra å forkynne og å ytre “Guds ord” (Guds rene ord). Sitat fra kommentaren: “Flere har imidlertid advart om faren for at kristne som fremholder sitt syn, kan bli rammet av loven dersom noen opplever seg krenket av deres ytringer.”

Uttrykket om at dette vel er noe av det dummeste jeg har hørt om er nok oppbrukt, men det er ikke langt ifra at innspillet via avisen Norge IDAG tar kaka. Det er helt galt i mine øyne at menigheter, forstandere, talere og pastorer med Bibelen i hånda kommer unna med sin nåværende diskriminering og hatprat rettet mot enkeltgrupper (transer, homofile, kvinner, liberale troende, samboere, aborttilhengere osv.).

Brukerne av sosiale medier og nettverk framstår til tider som dommere. Det dannes over en lav sko støtte- og protestgrupper for både det ene og det andre. Sosiale medier med sine brukere framstår av og til som både domstoler og som digitale gapestokker. Å bruke sosiale medier på denne måten har sine fordeler og ulemper. (Se blokksitat-boks lengre oppe i denne artikkelen for mer info.)

Det er helt greit å bruke sosiale nettverk og diskusjonsfora til å kritisere ideer og meninger, men likevel skal og bør vi elske menneskene som står bak. Det er sak og ikke person som bør være fokus i debatter. Å angripe homofile (LHBTI-miljøet m. m.), svake grupper (“tapere”, NAV-ere osv.) og minoriteter er helt uakseptabelt. Hudfarge, religion og bakgrunn skal ikke medføre netthat.

“No platforming”

Et “motefenomen” for tiden er “No platform”. Man hindrer aktivt en person med uakseptable eller støtende meninger fra å få en plattform til å utrykke seg på. Personen blir hindret fra å delta i en offentlig debatt, seminar eller møte. “No-platforming” kan også gjelde for sosiale medier eller debattsider på nett osv.

I teorien kan “No platforming” ha noe for seg. Ytringsfriheten er selvsagt ikke grenseløs. Enkelte ytringer er grenseoverskridende og kan være forbudt i henhold til lovverket (diskriminerende ytringer, hatefulle ytringer, trusler, vold m. m.).

Likevel er jeg personlig noe små-skeptisk til initiativet. Ytringsfriheten og mangfoldet kan bli truet. Og hvem skal bestemme hva som er så grovt at det må sensureres? Klarer de som driver med sensuren å gjøre dette på noenlunde objektive og omforente kriterier?

 

Utpressing og alvorlige trusler

Noen ganger går det så langt at det rett og slett blir snakk om alvorlige trusler og/eller utpressing (penger). Det har vært en del episoder gjengitt i media som har omhandlet sex-trakassering / seksuell trakassering, pornosvindel og porno- og sex-utpressing/trusler. Det verserer også trusler om drap og/eller kidnapping / bortføring, hvor man må betale penger (løsepenger, i kryptovaluta) for å unngå at noe fælt skjer.

Enkelte mottar trusselmeldinger (SMS, e-post eller via sosiale medier) og/eller trusselbrev (gammeldags post, flygeblad) som truer med ditt og datt, hovedsakelig med anonym avsender. Trakassering, utpressing og trusler om vold er selvsagt ikke akseptabelt, og det er ikke slik vi gjør ting i et demokratisk og opplyst samfunn. Man kan være svært så uenige i sak, men å gå til personangrep hører ingen plass hjemme. Man skal behandle hverandre med respekt, uavhengig av hvor uenige man er på saksnivå.

Utpressing via nettet: Forsøk på pornosvindel har pågått en stund, og nå trues det også med kidnapping og med at livene er i fare hvis man ikke betaler utpresserne. Skremmende trusler, men forhåpentligvis tomme trusler i det minste.

Et lesbisk par i Sandnes opplevde våren 2019 innbrudd og alvorlig hærverk på sin familiebolig. Boligen ble tagget, masse ble ødelagt og paret ble også frastjålet en god del gjenstander. Tidligere har de også fått et trusselbrev etter at de flagget med regnbueflagget i tillegg til norsk flagg på 17. mai. Det kan virke som om de har blitt utsatt for hatkriminalitet på sitt verste, bare pga. de er lesbiske.

Regnbueflagget

Regnbueflagget, et verdenskjent symbol for rettighetene og frigjøringskampen for LHBT-personer.

 

Typisk: Det er de få som ødelegger for de mange. Folk flest oppfører seg ok, men det finnes alltid noen unntak som ikke kan oppføre seg og som ødelegger for oss andre.

Rosabloggere

Det kan hevdes: Unge rosabloggere er dagens troll – også nettroll – i bikini.

Dette å kalle enkelte unge jentebloggere for troll er ikke noe jeg kom på. Inspirasjonen er hentet fra “Til sist”-spalten i vår lokalavis Fjordenes Tidende fredag 23. februar 2018. Forfatter Arnfinn Kolerud, som bor her på Flatraket, har skrevet et innlegg med overskriften “Troll i bikini”. To sitater fra hans innlegg:

  • “Bloggarane lokkar ikkje jentene inn i fjellet, men inn i ei verd fylt av silikon og Botox og restylane og vippeserum og hettegenserar til 1600 kroner.”
  • “Det er dette bikinitrolla lærer døtrene dine: å finne feil der det ikkje er feil.”

Enkelte av de unge og populære rosabloggerne er dårlige forbilder for andre unge jenter. De er opptatt av unødvendige plastiske operasjoner, dyre moteklær, sminke, dyre vesker, å være sylslanke og de liker å vise fram sine perfekte lettkledte kropper i bikinier osv. De har liten eller ingen forståelse for det presset de legger på andre unge jenter (og til dels gutter).

Kvalifiserer de unge rosabloggerne seg til å bli kalt nettroll? Ja, vil jeg hevde. De er i høyeste grad manipulerende i sin kommunikative framferd, og de setter dagsordenen for hva som er “normalt” ifølge deres forvridde målestokk. Ikke-tema blir blåst opp som svære saker av disse unge dårlige forbildene, mens diskusjoner og temaer som burde ha vært sentrale blir det helt hoppet bukk over.

Nå skal det også sies at en del rosabloggere – spesielt jenter / unge damer – har fått ufortjent mye hat, trusler og hets rettet mot seg og sin familie. Stygge personangrep mot bloggerne er selvsagt ikke akseptabelt.

Rosabloggere kan til tider være noen svært dårlige rollemodeller og forbilder for andre unge, noe jeg har skrevet mer om i superkjendis-artikkelen.

Politikere

Politikere kan få sitt helt eget avsnitt her i denne artikkelen. Som tidligere nevnt er det ikke alle politikere som opptrer som noen gode forbilder eller idoler gjennom sin oppførsel i sosiale medier, sine gjerninger og i debatter. Eksempler på politikerkjendiser eller idoler som ødelegger den seriøse debatten er f. eks. Donald Trump som er president i USA og Sylvi Listhaug som representerer Fremskrittspartiet (FrP). Det oppstår sterk polarisering og unødvendige konflikter og skillelinjer gjennom den måten enkelte populistiske politikere kommuniserer på. Vi har hatt en tålig passiv statsminister (Erna Solberg) som uimotsagt bare har latt FrP-elefantene rase rundt i glassbutikken på egen hånd.

Dette var en side av saken. En vel så viktig side er hvordan vi stemmeberettigede behandler enkelte politikere:

Mai 2019 har det vært en del søkelys på hva Klepp-ordføreren (Jæren) Ane Mari Braut Nese har opplevd mot seg og sin familie pga. hennes positive syn på bompenger. Hennes sønn har blitt utsatt for ubehagelige episoder inkludert fysisk vold og verbale trusler, og selv har hun fått slengt masse dritt og trusler etter seg. En slik oppførsel mot politikere og deres familie fra personer som ikke er enige i politikken er totalt uakseptabelt.

I Bergen har det også vært en tilsvarende sak:

Byutviklingsbyråd Anna Elisa Tryti (Ap) har fått bompengemotstanderne i Bergen “på nakken”. Hun har blitt trakassert, fått trusler og trusselbrev, og hun må leve med voldsalarm og ekstra patruljering fra politiets side. Hun og familien kan ikke bevege seg helt så fritt som oss andre.

Slik oppførsel fra meningsmotstandere er helt forkastelig. Alle midler tas i bruk for å vinne fram med meningene sine, og dette går ut over både demokratiet, rettssamfunnet og det reelle folkestyret.

Både lokalpolitikere og rikspolitikere blir utsatt for uakseptabel hets, og enkelte mennesker klarer enkelt og greit ikke å skille mellom sak og person (personangrep) samt hvor grensene går for normal oppførsel (god folkeskikk). Hets, hat, verbale trusler, stalking og til med fysiske angrep mot politikere og deres familie kan virkelig ødelegge for rekrutteringen. Et resultat på sikt kan være at man kun blir sittende igjen med politikere som er hardhudede, kyniske og tilnærmet umenneskelige politikere. Alle andre blir skremt bort fra å satse på en politisk karriere, og vi sitter igjen med dårligere politikere og mindre mangfold enn det som er tilfellet pr. dags dato.

Trollene i den dypeste internettskogen

Jf. artikkelen/innlegget:

Noen sitater fra denne artikkelen:

  • “Jeg snakker om eliteserien av nettroll og nettpøbler som befinner seg i det mørkeste helvete av konspirasjonsmiljøet. I et slikt landskap skal du vokte deg vel for å stille for mange kritiske spørsmål til deres tankegods og påstander. De tar slikt svært personlig. Du risikerer å bli nettstalket i uker og måneder og år, du kan bli anmeldt til politiet for absurde ting, du trues med søksmål. I tillegg blir din arbeidsgiver kontaktet.”
  • “Konspirasjonslandskapet er en branntomt av galskap man ikke trodde fantes, men det finnes. Pur faenskap, psykiatri, idioti og kunnskapsløshet går hånd i hånd. Skriver man kritisk om dette miljøet er du fritt vilt.”
  • “Det er faktisk merkelig å se at voksne mennesker snekrer seg gapestokker på sosiale medier, hvor de egentlig bare oppnår å fremstille seg selv som dilettanter, kverulanter og paranoide.”

PS! Jeg har ikke satt meg inn i alt personen bak Tøvsugeren står for, og jeg kan på ingen måte gå god for resten av nettstedets innhold da jeg ikke har fått studert det godt nok. De navngitte nettrollene av ypperste klasse har jeg ingen kjennskap til.

Konstruktive innspill og legitim kritikk kan bli møtt med beskyldninger om at du er pedofil, kvinnemishandler, barnemishandler, syk (fysisk eller psykisk), gal, psykopatiske trekk, autistiske trekk, narsissistisk, paranoid, du er en cyberstalker, nettroll, du har hacket min PC osv. Lavmåls bruk av hersketeknikker med andre ord.

Det er mange “ekle” nettroll som lurer der ute på det store stygge nettet. Noen av dem er ikke uvillige til å gå inn i langvarige “kriger” med sine utpekte ofre, gjerne basert på helt uskyldige og legitime ytringer som eliteserien av nettroll ikke aksepterer.

En del nettroll sprekker heldigvis av seg selv til slutt av sollys (dagslys), forspiselse eller en kombinasjon.

Bodyshaming

Dette er også et fenomen, som jeg først ble skikkelig oppmerksom på etter å ha “ramlet” over artikkelen / innlegget:

Her skrev de “bodyshaming”. Andre steder har de kalt det samme fenomenet for “body shaming” eller “body-shaming”. Dette blir vel helst språklig flisespikkeri. På norsk blir det snakk om noe slikt som kroppsskam.

Det fenomenet omhandler er at det rettes kritikk mot eget eller andres utseende, åpenlyst eller i form av baktalelse (bak ryggen). Kan også omfatte sammenlikninger av seg selv med andre, samt kritikk av bekledningen (klærne). Enkelte mennesker kan av andre eller av seg selv bli karakterisert som stygge, feite (eller for tynne!), dårlig klesstil / smak, annen kritikk av kroppen osv.

Slikt finner sted både i kristne og i verdslige / sekulære miljøer. Imidlertid bør det spesielt være uakseptabelt i kristne miljøer, og det er noe alle kristne bør ta et sterkt og skarpt oppgjør med. Ikke minst bør vi ha i bakhodet om hva Bibelen sier om mennesker. Vi er alle vakre, verdifulle og perfekte, skapt i Guds bilde akkurat slik vi er kroppslig sett. Vi bør sette pris på mangfoldet og forskjellene som finnes.

Syndebukker

Noen negative trekk – sykdomstegn – i dagen samfunn: Man skal på død og liv finne ansvarlige syndebukker for det meste, som skal stilles til ansvar og henges ut. Andre blir (forsøkt) påført skam, og noen skal tas og gis skylda når noe går galt. Det kan til tider bli alt for mye gapestokk og uthenging til spott og spe. På annen side blir noen meget lett krenket for den minste filleting.

Koronapandemien / viruset (Covid-19) og redselen for å bli smittet har fått fram noe av det verste i folk. Til tider (fra våren 2020 og utover) har det vært reneste lynsjestemningen mot dem som har blitt smittet. Smitte-shaming og Korona-heksejakt + hets, hat, edder og galle + påføring av skam har fått tilnærmet fritt leide.

Kommunereformen – Kinn kommune

Fra 1.1.2020 ble Vågsøy og Flora kommune slått samme til Kinn kommune. Jeg jobber i tidligere Vågsøy kommune – Kinn kommune avdeling Måløy – men jeg har ikke hatt noen som helst befatning med den overordnede beslutningen om å gå i prosess for sammenslåing. Imidlertid har jeg vært medlem av en administrativ temagruppe, nærmere bestemt innenfor temaet “Digitale Kinn”. Hva har denne kommunereformen og kommunesammenslåingen med artikkelens tema å gjøre? Faktisk MYE!

Det har i en periode vært ganske steile fronter mellom ja- og nei-siden i denne prosessen. Mye av kommunikasjonen som finner sted er alt annet enn fin. Noen flere momenter rundt dette:

  • Mye galt skjer på begge sider i form av ufin kommunikasjon. Det blir feil å legge all skylda på bare en av siden, selv om jeg nok personlig heller mot at nei-siden (nei til sammenslåing) har vært mest useriøse i debatten.
  • Debatten går høyt på sosiale medier, via leserinnlegg i lokalavisa på nett og/eller papir (Fjordenes Tidende, FJT), debatter/folkemøter osv.
  • Motstandere ilegges meninger og motiver de ikke nødvendigvis har.
  • Stygge personkarakteristikker, kallenavn og stemplinger av motstanderne.
  • Det finner sted en del personangrep som har lite med sak å gjøre.
  • Generelt mye personfokus hvor man prøver å latterliggjøre eller stemple navngitte motstandere som useriøse.
  • Enkelte med sterke meninger bor ikke engang innenfor kommende Kinn kommune sine kommunegrenser.
  • Masse usakligheter og synsinger uten forankring i virkeligheten har haglet.
  • Fordommer og redsel for endringer får styre, ikke fakta.
  • Enkelte er faktaresistente.
  • Aggressivt språk og kommunikasjon. Drittslenging og drittpakker i stort monn.
  • Ikke-etterprøvbare tall og “fakta” framlegges.
  • Motstanderne driver med synsing mens det man selv driver med er fakta, dvs. en form for maktspråk og hersketeknikk.
  • Få virker til å være opptatt av helhetsperspektivet og helhetstenkningen.
  • Det resultat av de heftige kampene kan bli varige skillelinjer og fiendskap.
  • Frustrerende med enkeltes ønsker om omkamper. En beslutning står tilsynelatende kun fast fram til neste omkamp.

Tilsvarende kritikk kunne ha vært rettet mot prosessen hvor Bryggja-området valgte å gå over fra Vågsøy kommune (Kinn kommune) til Eid kommune (Stad kommune). Imidlertid er dette skillet opplest og vedtatt, så det er lite grunn til å rote rundt i denne saken nå.

Ordfører Kristin Maurstad (perioden 2015-2019) i Vågsøy kommune er en tøffing! Hun har måttet tåle mye hets, hat og ufine kommentarer i sin ordførerperiode, ikke minst pga. kommunereformen og Bryggja-saken. Tre artikler som forteller litt om det hun har stått i:

Skremmende at voksne folk kan være så stygge og å drive med slik mobbing av folkevalgte pga. enkeltsaker man er uenig i!

I lokalavisen Fjordenes Tidende (bak betalingsmur) skrev Eva Marie Pleym et innlegg juni 2019 som var svært betimelig og treffende. Hun har fått nok av negativiteten og kranglene i Vågsøy, og hun ønsker i stedet at folk framsnakker hjemkommunen i stedet for å spre mer krangling og negativitet. Hun er bekymret for omdømmet til kommunen og området (Måløy), og hun vil heller ha fokus på positive løsninger.

I kommunen der jeg bor, Selje kommune som skal bli Stad kommune (Eid og Selje), har kommunereformen gått mye roligere for seg.

Avslutning

Dette med hvordan vi oppfører oss i diskusjoner på nettet (diskusjonsforum, kommentarfelt, sosiale media etc.) bør være noe vi alle tenker over. Ingenting er som en god, saklig og saftig diskusjon, men når det ender opp med avsporinger og personhets blir det ikke lenger interessant eller lærerikt/utviklende. Personer som ikke i det hele tatt er åpne for motstridende synspunkter og innlegg har det ingen som helst hensikt å diskutere med.

Lenke til tidligere skrevet artikkel om samme tema:




Fordummende journalistikk

TV, avis og radio

Jeg blir til tider lei av den tabloide nyhetsstrømmen fra våre medier (både TV, radio, aviser og nett). Journalistikken virker litt fordummende på meg som tilhører. Pressen og mediene regnes for å være den fjerde statsmakt, så det hviler i utgangpunktet et tungt ansvar på deres skuldre. Dette ansvaret tar de av og til litt for lett på etter mitt syn.

For tiden er det også på mote å kalle alt vi ikke liker av nyheter for falske nyheter (“fake news”). Til tider “fortjener” mediene og journalistene en del kritikk, men det blir litt vel enkelt å bruke trumfkortet falske nyheter.

(Re-publisering / resirkulering av tidligere skrevet artikkel. Utvidet med nye momenter etter den siste tids opplevelser og erfaringer. Artikkel første gang publisert 3. oktober 2012.)

Jeg skal nedenfor prøve å begrunne min kritikk.

Journalistikk og journalisters framferd

Journalistene forventer ofte at alle svar kan “kokes ned” til enkle Ja eller Nei-svar. Mange saker er så kompliserte og sammensatte at intervjuobjektene må få slippe til med litt mer utdypende svar enn bare et ja eller nei.

Per Arne Sandvold har skrevet et interessant innlegg på Verdidebatt.no. Det tar han opp problemstillingen om at samfunnsdebatten, inkludert i media, er preget av absolutte og forenklede sannheter. Det er ikke rom for nyanser og velbegrunnede (sammensatte/kompliserte) svar.  Nyhetene skal være kjappe og sensasjonelle. En del av de kjappe svarene kan virke fordummende og sterkt polariserende (omtalen av muslimer, terrorister, generalisering av folkegrupper osv.). Det er heller ikke bra når man i enkelte tilfeller kan hevde med fullt belegg at enkelte etablerte medier (aviser, nettaviser, TV, radio osv.) bevisst har villedet leserne / titterne / lytterne sine. 

Spesielt i TV-debatter har enkelte programledere en stygg vane til å avbryte intervjuobjektet. Ofte virker det også som om journalistene har et forutinntatt syn på saken og ønsker å presse et bestemt svar ut av vedkommende som blir intervjuet. Journalistene prøver altså ikke å framstå som mest mulig objektive i saken som omtales, men i stedet prøver de å presse gjennom sitt syn og agenda.

Enkelte medier har tatt i bruk interne (politiske) kommentatorer. Ofte virker det som om disse synser og mener mangt og mye uten helt å vite hva de driver med. For meg virker det som om kommentatorene ikke har så mye mer peiling på nyhetssaken enn en gjennomsnitts nyhetsinteressert nordmann. Spesielt TV 2 er “besatt” med å bruke slike interne kommentatorer som framsetter masse synsing og spekulasjoner uten at de har særlig peiling på sakene de “analyserer”.

Medier liker å hente inn eksterne “eksperter”, gjerne professorer eller tilsvarende. Imidlertid er av og til den aktuelle nyhetssaken litt på siden av det primære fagområdet til eksperten, slik at vedkommende sitt svar ikke har all verdens relevans og verdi. Mistenker også enkelte eksperter for å være PR-kåte folk som ikke nødvendigvis er opptatt av mest mulig objektivitet.

Medier kan kunsten med å koke suppe på spiker. Små saker blir unødvendig skalert opp ved hjelp av massiv og intens mediedekning hvor sensasjonelle tabloide overskrifter benyttes. Ofte blir det også en god del overdrivelser, synsing og spekulasjoner før nødvendige fakta er på bordet for å kunne ta bastante konklusjoner. Noen ganger kan sensasjoner /  sensasjonene som formidles være blanke løgner. Trivielle saker blåses opp og gjøres til store saker, dvs. det blir virkelig storm i et vannglass ut fra mindre vesentlige saker. Media har sin agenda som de vil påvirke politikere og publikum med.

Tabloid paparazzi-journalistikk med masse kjendissladder er totalt uinteressant sett med mine øyne. En del av denne journalistikken grenser også over mot det uetiske. Norske medier er da likevel relativt snille sammenliknet med enkelte av de utenlandske.

I starten av 2020 fikk vi igjen se medienes sanne ansikt. Korona-viruset herjer, og likeså mediedekningen av epidemien. Saken blir kraftig hausset opp, ting overdrives og folk blir skremt opp og gjøres overdrevent redde for situasjonen. Resultatet er hamstring av diverse produkter, og unødvendig / overdreven redsel / frykt og nesten-panikk i befolkningen.

Akkurat nå når jeg skriver dette avsnittet, juni 2019, er det nok en gang sommer. Sommer betyr agurktid og agurksaker. Ikke-saker får plassen i medier som fyllstoff, da det virker som om skikkelig journalistikk har tatt helt ferie og mer eller mindre tull produseres for å fylle opp avisspaltene eller andre sendeflater.

Det er lite selvransakelse blant yrkesgruppen journalister. De stiller alle slags personer, politikere og yrkesgrupper til ansvar mens de selv stort sett går fri. All kritikk avvises ved å vise til ytringsfriheten.

Journalistikken skal beskriver og referer fra virkeligheten på en mest mulig objektiv måte. Dette er ikke alltid tilfellet i virkeligheten. Ofte skinner både politisk farge og journalistens forutinntatte synspunkter igjennom i nyhetsdekningen. Media skal bidra i samfunnsdebatten med sin kritiske og spørrende stemme, og journalistene bør også få fram de svakes røst. Imidlertid er det måten på hvor langt de skal gå for å få en tabloid og god sak.

Journalister og medier er ikke redde for å henge ut enkeltpersoner og finne passende syndebukker. Gapestokkjournalistikk (digital gapestokk) blir brukt, og mediafolk og etablerte medier løper, jager og jakter i flokk. Til tider utøver de alt for stort press mot enkeltpersoner som kan ta knekken på individer selv om de er aldri så mye hardhauser. Spesielt synes jeg at enkelte politikere har fått gjennomgå alt for tøff mediedekning. Politikere er offisielle personer, men medias “Paparazzimetoder” kan bli for tøffe og pågående! Litt mer bredde og dybde i temavalg kunne også ha vært ønskelig. Til tider bedrives det også kampanjejournalistikk (journalist / medieaktør søker å påvirke lesernes syn i bestemte samfunnsspørsmål, opptrer “politisk”).

Journalister og media “elsker” å kritisere og å “ta” offentlige enheter slik som barnevern og sykehus. Sensasjonelle saker om feilbeslutninger og feilbehandling brettes ut i detalj basert på et svært tynt og ensidig informasjonsgrunnlag. Noen som mener seg urettmessig behandlet i følelsesmessig ubalanse får lov for åpen mikrofon å utbrodere all sin edder og galle uimotsagt. Selvsagt kan f. eks. barnevernet ikke uttale seg i konkrete saker av hensyn til taushetsplikt og personvern.

Når tragiske hendelser har inntruffet er det ganske typisk at journalistene finner en påførende eller annen talsperson som er sterkt preget av den inntrufne situasjonen. Slike innslag kan bli litt vel sterk påkjenning og for følelsesladet for den som uttaler seg. Nyhetsverdien og objektiviteten er gjerne også svært lav på slike innslag. Både vi seere og personen som uttaler burde ha vært spart for slike innslag.

Innimellom kan man begynne å lure på om enkelte journalister er mindre intelligente (sosialt og kunnskapsmessig) enn folk flest. Jeg blir i hvert fall ikke særlig imponert over kunnskapsnivået og oppførselen til enkelte journalister. De kan ha både veldig dumme spørsmål å komme med overfor intervjuobjektene og oppføre seg bøllete.

En ting det i den senere tid har gått “inflasjon” i er livesendinger og ekstrasendinger når ekstraordinære nyheter inntreffer. I utgangspunktet er det greit at media dekker slike ting, men av og til blir det for mye synsing og spinning rundt på et alt for lite faktagrunnlag til at nyhetsdekningen blir interessante og informative.

Hvis noe “spennende” skjer i Norge blir resten av verden glemt. Utvalget av nyheter er langt fra representativt for hva som skjer i verden. Nyhetssendingene og media er mest interessert i å dekke Norge og den vestlige verden mens hva som skjer andre steder får vi mindre innsikt i. Et godt eksempel på dette er Ebola-epidemien. Det ble først interessant for media å dekke denne saken skikkelig etter at de første tilfellene av smitte blant mennesker fra den vestlige verden.

Medier

Tidligere kunne man stole på en viss seriøsitet hos NRK når det gjelder nyheter. Beklageligvis har også denne aktøren blitt mer og mer tabloid i den senere tid. Nå er det lite forskjell etter mitt syn på nyhetsdekningen på TV til f. eks. TV 2 og NRK. Begge er ganske så tabloide og overflatiske.

Jeg anser pressefriheten som viktig for et samfunn, nesten like viktig som ytrings- og religionsfriheten. Et land bør ha rammevilkår og styringssett som gjør at vi kan ha tillit til de etablerte mediene. Den frie pressen og de frie medier forøvrig bør virkelig få være fri uten for mye styring og innblanding fra politisk eller kapitalistisk hold.

Jeg betaler gladelig min NRK-lisens (nå trukket via skatteseddelen) og setter stor pris på at vi har denne statsfinansierte kanalen (både radio, TV og nett). Det er greit med en litt annerledes tenkende aktør, uten reklamefinansiering. Beklageligvis synes jeg i den senere tid at NRK også har blitt litt vel tabloid og kommersiell i sin oppførsel. I stedet for å være den litt “sære nisjekanalen” som dekker særinteresser har også NRK blitt litt vel opptatt av høye seertall / lyttertall og å presentere “mainstream” nyheter og programmer som selger. Allmennkringkasteren NRK opptrer til tider for tabloid og ødeleggende for andre medier (konkurrerer ut nettaviser m. m.).

Radio ja; Etter slukking av FM og omlegging til DAB er det vel knapt noen som lytter til radio lenger på den tradisjonelle måten (foran et radioapparat).

Enkelte kaller NRK – Norsk rikskringkasting AS – for ARK. ARK er en forkortelse for Arbeiderpartiets rikskringkasting. Det er vel en sannhet i at kringkastingsinstitusjonen tidligere har hatt diverse bånd mot sosialistisk side i politikken, men etter mitt syn er dette pr. dags dato mer historie enn en reell utfordring.

Når det gjelder aviser er jeg blant dem som (tilnærmet) aldri kjøper VG og Dagbladet. Disse avisene blir alt for tabloide med store overskrifter, overflatiske, subjektive og saksselektive i sin nyhetsdekning til at jeg har noen interesse av avisene. Normalt sett oppsøker jeg heller ikke eller leser deres sensasjonspregede nettsider. Store sensasjonelle overskrifter og tynt og ubalansert innhold er malen hos de tabloide avisene.

Noen utenlandske media er nok mange ganger verre i sin omgang med sannheten enn de norske. Tross alt er norske etablerte medier (MSM) ganske så redelige og seriøse i sin nyhetsdekning, med noen unntak innimellom. Imidlertid kan jeg også i “svake” øyeblikk ønske de etablerte mediene til ditt pepperen gror, etter å ha lest, sett eller hørt enkelte saker med åpenbart veldig ensidig og ufullstendig vinkling.

Enkelte journalister i lokalaviser er villige til å gå langt for å få en overskrift som fenger. Det virker som om enkelte lokaljournalister tror at de er ansatte i Dagbladet eller i Se og Hør med sine tabloide overskrifter med liten knytting mot sannheten. Som Øystein Sunde sier det treffende i en sang: “Her kommer løssalget først og sannheten sist.”

Smi mens liket er varmt (Øystein Sunde)

Jeg jobber i avisa her som ny journalist.
Her kommer løssalget først og sannheten sist.
Smi, mens liket er varmt!
Å snuse opp rykter, det er min strategi,
jeg sjekker aldri kildene, det tar for lang tid.
Smi, mens liket er varmt!

Utfordringer med mediene og falske nyheter

Enkelte av de etablerte medieaktørene liker å kritisere nye medier for sin useriøsitet. De kritiserer blogger, sosiale medier (Facebook, Twitter osv.) og diskusjonsforumer m. m. for å være useriøse da det ikke finnes en redaksjon og en ansvarlig redaktør som passer på at Vær Varsom-plakaten blir etterlevd. Nå finnes det selvsagt mange nettdebatter og blogger som blir ødelagt av kverulanter eller troll (trolling), men også de etablerte mediene går ofte langt over steken for å få et bra “scoop”. Etter mitt syn er det ingen automatikk i at de etablerte mediene er mer seriøse enn de nye. Å påstå noe slikt blir alt for generaliserende.

For tiden er vel et enda større problem kritikk andre veien. Enkelte hevder med stor overbevisning at etablerte medier (mainstream media, MSM) bare farer med falske nyheter og løgn. De presenterer en vinkling som er farget av “elitens” politiske syn, og politisk korrekthet har blitt tilnærmet et skjellsord. Ofte beskyldes kjente medier for å være venstrevridde i sin presentasjon av nyhetssaker. Enkelte omtaler de etablerte mediene som den politisk korrekte venstrepressen, også omtalt som “Fake news media“.

Redningen for kritikerne er den nye store “flommen” av alternative medier, hvor f. eks. følgende tvilsomme “medier” (konspirasjoner, ikke-dokumenterbare angrep på det etablerte, rasisme, ekkokamre osv.) kan nevnes: Document.no, Resett.no, Rights.no, The Herland Report og muligens Steigan.no (?). Norge IDAG ligger vel også nærme opptil å være et alternativt media, med sin meget ubalanserte “nyhetsdekning”.

Personlig mener jeg: Jeg finner det vanskelig – hvis ikke helt umulig – å ta folk seriøst som hevder at etablerte medier og journalister kun farer med falske nyheter. Selvsagt finnes det både dårlig og god journalistikk, og det finnes ulike grader av hvor partisk eller upartisk – subjektivt eller objektivt – dekningen er. Likevel blir det veldig generaliserende og feilaktig å hevde at ALL “vanlig” journalistikk er falske nyheter (fake news).

Er de nye alternative mediene redningen for nyhetshungrige nordmenn som vil ha “sannheten” presentert? Neppe! Mange av dem er meget ensidige ekkokamre for likesinnede.

Noen som helt lovlig og uten nevneverdig kritikk som kan fare med “falske nyheter” er meteorologene som presenterer værmeldingene. De bommer titt og ofte med sine værprognoser.

 

I disse tider med falske nyheter, sosiale medier osv. Landsmoderen Gro Harlem Brundtland har sagt en del fornuftig om kommunikasjon og medier i 2018. To sitater av interesse, også gjengitt i artikkelen om kommunikasjonsmodellen:

Og:

En del journalister/redaksjoner benytter seg av en del “clickbait” eller klikk-journalistikk i saker som publiseres på nettet. Det er en del tilfeller hvor nyhetssaker presenteres med fengende og tabloide overskrifter, men hvor innholdet slettes ikke er så spennende eller interessant som overskriften antyder. Man blir rett og slett lurt til å trykke seg inn på en artikkel som slettes ikke har det innholdet som overskriften lovet.

De kommersielle TV-kanalene samt mange av medienes nettsider har den evinnelige og hjernedøde reklamen og sponsingen. En del reklameskapere må virkelig ha gått tom for inspirasjon og kreativitet når man ser all den dårlige reklamen som finnes, som slettes ikke står i stil med produktet som tilbys. Særs irriterende er det når det fra Facebook henvises til et lite videoklipp som man først får sett etter å ha sett et lass med reklame. I tillegg kommer alle de kjedelige avbrytelsene i filmer og TV-programmer pga. reklamepauser.

Trump og enkelte FrP-politikeres angrep på pressen/media får meg nesten til å angre at jeg i det hele tatt skrev denne artikkelen. Alt i alt har pressen en sentral rolle. Det blir ikke et særlig bra samfunn å leve i hvis politikerne skal stikke av med hele makta uten å ha en kritisk presse som kan irettesette dem. Enkelte politikeres alternative virkeligheter og alternative sannheter bør ikke bli uimotsagt. Selvsagt vil aldri pressen bli helt objektiv i sin gjengivelse, uten at jeg anser dette som et stort problem. Er sterkt uenig med dem som sier at absolutt hele pressen er venstrevridde eller nesten kommunistiske.

Pressen blir av enkelte beskyldt for å være en venstrevridd løgnpresse. Dette stemmer selvsagt ikke, selv om pressen selvsagt kan gjøre sine feil innimellom. Tradisjonelt har det vel vært en sannhet i at et flertall av journalistene har vært noe venstrevridde, men dette er for lengst i ferd med å bli utlignet.

Etter at Donald Trump ble innsatt som president i USA har han mer eller mindre gått til “krig” mot pressen og sannheten. Selv om jeg i denne artikkelen har framsatt noe kritikk mot journalistikken og pressen anser jeg den likevel som en viktig del av samfunnet. Pressen og media har en stor samfunnsmessig betydning, og ingen er tjent med at man undergraver deres rolle. Jeg ønsker ikke et samfunn slik som Trump legger opp til med mistro mot journalistene og hvor politikerne presenterer “alternative sannheter”. Sylvi Listhaug og Per Sandberg har også hatt noen kritikkverdige angrep mot mediene.

Donald Trump har endret mitt syn på mediene

Dette at Donald Trump har blitt president i USA med sin bøllete væremåte har på mange måter endret mitt syn på journalister, presse og medienes rolle. Mediene trenges mer enn noen ganger før, for å kunne stå opp mot alt det tullet som kommer ut av munnen på Trump og andre tilsvarende maktmennesker. Vi trenger rett og slett mediene!

Trump har bidratt å skape en alvorlig tillitskrise mot media. Ifølge mannen er mye av det mediene presenterer falske nyheter (“fake news” / “fake news media”). Man blir indoktrinert av presidenten til at man ikke kan stole på medier (aviser, TV, radio, nettnyheter osv.). Mange av de amerikanske mediene blir stemplet som folkefiende av presidenten.

Inspirert av Trump står det opp politiske maktmennesker (høyrepopulisme m. m.) som gjør akkurat som de selv vil. Moral og etikk er ikke så sentrale verdier for enkelte, og det serveres løgner og usannheter med den største selvfølgelighet. Rolleblanding, manglende forståelse av egen rolle og å ikke vurdere sin habilitet/inhabilitet på en seriøs måte er også deler av det samme bildet.

Integriteten og tilliten til myndigheter, statlige organer og politiske systemer settes på prøve. Tilliten til de styrende organer svekkes, og en ukultur får utvikle seg. Relativt frittstående seriøse statlige organer “må” finne seg i at politikerne blander seg inn i styringen og administreringen, og at til og med deler av det administrative apparatet blir en del av det politiske spillet.

En del av dette har også funnet veien til lille Norge. For å stå opp mot dette trenges den kritiske journalistikken.

 

Mye av pressen og media beskyldes av enkelte for å fare med falske nyheter (“fake news”). Å slenge ut slike påstander blir ofte en kraftig forenkling og usant. Det er lite konstruktivt å beskylde media som har en annen vinkling på nyheter enn det man selv ville ha valgt for å være venstrevridde eller å tillegge dem andre skjulte motiver. Noen kaller de etablerte mediene for en mobbepresse, noe som er svært så generaliserende og langt fra sannheten.

På nettet finnes det mange “nettaviser” av nyere dato som i realiteten er løgnfabrikker, som bevisst driver med desinformasjon og feilinformasjon. Sensasjonelle nyheter kokes i sammen med liten eller ingen knytting til realitetene og virkeligheten. Det klippes og limes gjerne sammen en sak basert på ting som ikke har noe med hverandre å gjøre, helt til det blir en (nesten) troverdig helhet av en nyhetssak. Bilder som benyttes kan ha vært tatt til en helt annen sak og situasjon. Navn og sak er gjerne oppdiktet, men skrevet på en slik måte at det nesten kunne ha vært sant. Alt gjøres for å tjene penger på det eller for å påvirke og sette agenda i samfunnet (påvirke politikken), alt satt i system av løgnfabrikkene, løgnfabrikantene og deres bakmenn.

Kildekontroll og kritisk/skeptisk sans er viktigere enn noen gang. Hvis man ikke følger med er det lett å trekke forhastede konklusjoner, hvor det blir et sammensurium av fiksjon og virkelighet det vi suger til oss av nyheter. Man havner lett inn i filterbobler eller ekkokamre basert på falske nyheter, hvor det man suger til seg av nyheter er langt fra sannheten. Man ender opp med en filtrert versjon som i høyeste grad er subjektiv og til dels usann, men som som passer bra sammen med ens eget forvrengte verdensbilde.

I kampen mot falske nyheter er Faktisk.no et meget bra initiativ. Selv skriver de blant annet følgende om sitt oppdrag: “…jobber vi for et faktabasert ordskifte og en konstruktiv samfunnsdebatt. Faktisk.no skal også avdekke og forhindre spredningen av oppdiktede meldinger som utgir seg for å være ekte nyheter.” Et viktig samfunnsoppdrag de har tatt på seg!

Når det gjelder Internett og de nye mediene må man være smertelig klar over at det som serveres ikke er objektiv eller nøytral informasjon (på nettet, via f. eks. sosiale medier og søkemotorer.). Algoritmer, store data (big data) og til dels kunstig intelligens påvirker hva vi får av informasjon, basert på de innsamlede data aktørene har om våre interesser, preferanser etc. Ellers har aktører slik som Facebook med flere fått litt ord på seg for å drive med litt vilkårlig og uforståelig sensur.

Jeg synes lite om at f. eks. vår statsminister går ut og kaller seriøse tradisjonelle journalister (og medier) for blodtørstige. Som statsleder bør man ikke nøre opp under hatet og løgnene mot journalister og media. Vår statsminister trenger ikke å være en Trump “light” med krig mot medier. Andre norske politikere bruker maktbegreper som “hylekoret” eller “eliten” for å undergrave medienes rolle som fjerde statsmakt.

Aviser og medier kan delvis takke seg selv for at en del delvis har mistet troverdigheten til dem. Til tider er det tendenser til en tillitskrise mellom publikum og medier. Det har vært noe fokus på tabloide og sensasjonelle nyheter – sensasjonsjournalistikk – som selger uten grundig faktasjekk, gjerne delvis basert på usannheter eller kjappe feilaktige konklusjoner. Kildekontroll, sannhet og involvering av ekspertise har tidvis blitt nedprioritert i enkelte saker, medier og redaksjoner.

Sensasjonelle nyheter selger, og da spesielt hvis de omhandler kjente personer og personligheter. Hvis alt annet feiler puttes det inn litt sex, vold og usannheter / overdrivelser i nyhetsbildet.

Etablerte medier (mainstream media, MSM – tradisjonelle aviser, TV-kanaler, radio, nettaviser osv.) regnes altså ofte som den fjerde statsmakt. Noen hevder at sosiale medier og amerikanske plattformselskaper (f. eks. Google og Facebook) er på god vei til å bli den femte statsmakt. Slike medier med deres teknologi er i ferd med å opparbeide seg en god del makt og påvirkningskraft.

Vi ser en stadig mer globalisert verden med store globale / internasjonale aktører, og de store aktørene kan delvis bidra til å true eller påvirke demokratiet. Persondata omsettes som en handelsvare, og det er noe betenkelig med deres eierskap av kjempestore datamengder med personopplysninger. Det finner sted en maktforskyvning som kan være noe betenkelig, og en annen utfordring med de store aktørene er deres store “kreativitet” for å unngå høy skattlegging (store konserner med avdelingskontorer i mange land, og med flytting av penger til land med lav skatt).

Cyberkrig

Hva skal man mene om Julian Assange (og Wikileaks)? Helt eller skurk? Ytringsfrihetshelt / ytringsfrihetsforkjemper eller en sviker? Sannelig om jeg vet. Litt ambivalent forhold til denne saken, ja. Han har kommet med en del hemmeligholdte – lekkede avsløringer og sannheter – som vi bør ha rett til å ha kjennskap til som innbyggere i demokratiske stater og land. Videre har han opptrådt som en journalist som utnytter sin fullt lovlige presse- og ytringsfrihet. Imidlertid har nok ikke alt han har gjort bare vært av det gode…

Lokalaviser og lokale medier

Lokalaviser, et nødvendig onde? Man må nesten lese og abonnere på dem for å få innblikk i hva som skjer lokalt.

Men: Det er sjeldent at disse klarer å imponere meg når det gjelder det journalistiske. Ofte er de livredde for å tråkke på tærne den lokale eliten, lokalheltene og de lokale kongene, samtidig med at andre mer “ufarlige” personer gjerne dras ned i søla. Slike medier blir ofte ganske så ubalanserte og tildels useriøse i sin tilnærming overfor lokalnyhetene og lokalstoffet de tar tak i. Kritisk journalistikk rettet mot makteliten finner ikke sted.

Slik opplevde jeg Dalane Tidende i Egersund, og slik opplever jeg Fjordenes Tidende her jeg nå bor. Avisen leses og noen interessante nyheter får jeg med meg, men jeg er ofte dypt skeptisk til hva de dekker og ikke dekker samt vinklingen på sakene de velger ut. Heldigvis har man NRK Vestland som korrigerer bildet litt, og likeså det friske pustet som Måløy24 representerer (dekker bra stoff fra Måløy & omegn som er deres fokusområde, men ikke fra stedet og kommunen jeg bor i).

Kristne medier og kristen journalistikk

I kristne miljøer er det ikke unormalt å ønske seg at de kristne avisene er tannløse og harmløse bedehusblader som kun tar for seg gladsaker. Kritisk og undersøkende journalistikk som går en kjent forkynner eller forsamling etter i sømmene aksepteres ikke av en del av de “gladkristne”. Guds salvede soldater skal ikke kritiseres da de gjør oppdrag på vegne av Gud, “Guds hellige” er hevet over enhver kritikk. De mest kjente kristne mediene her til lands pr. dags dato er avisene Vårt Land, Dagen og Norge IDAG samt TV-kanalen TV Visjon Norge.

Jeg har i en årrekke abonnert på den riksdekkende kristne dagsavis Vårt Land. Jeg er fortsatt abonnement på denne avisen, selv om ikke alt det de skriver om er like interessant. Av og til går også denne avisen litt langt med sine tabloide overskrifter, mens de i andre sammenhenger hopper bukk over å dekke viktige saker (f. eks. berettiget kritikk mot enkelte “gode kristne” organisasjoner). Innimellom ser jeg på avisen som ganske så feige, hvor de er redd for konflikter og rett og slett oppstår som meget konfliktskye. Det er visstnok viktig å være opptatt av enhet og det positive, og det kan i enkelte tilfeller ende med at de forsvarer “dritt” (eller ignorerer hele saken) for enhver pris.

Deres nettforum for “seriøs” debatt, Verdidebatt.no, opplever jeg innimellom som rene kloakken, selv om de modererer og visstnok prøver å holde et saklig nivå. For å låne et uttrykk fra fotballen for å beskrive Verdidebatt.no: Mannen blir driblet i stedet for ballen, dvs. hvem som skriver / personen blir viktigere enn budskapet / saken. (Oppdatering: Nå har de på Verdidebatt stengt muligheten for kommentering, slik at det nok blir litt mindre trøkk og færre useriøsiteter. Nye innlegg slippes ikke gjennom uten moderering/godkjenning.)

Jeg har forstått det slik at spesielt en del ekstreme karismatikere og “Bibeltro” kristne i liten grad liker de kristne avisene Vårt Land og Dagen. Noen regner disse avisene for å være sekulær-kristelige medier for liberale kristne og nesten-ikke-troende/ikke-rettroende. Ifølge slike ekstremkristne kritikere av Vårt Land & Dagen henger de to avisene i for stor grad ut “gode kristne”, dvs. avisene fungerer som en moderne (digital) gapestokk hvor kristne personer og kristen virksomhet heller ikke unngår sin del av kritikken.

Enkelte kristne hevder at de eneste ærlige og redelige mediene vi har i vårt land er avisen Norge IDAG og TV Visjon Norge. Nei, ekstreme Norge IDAG vil jeg ikke ha i mitt hus, og jeg står også gladelig over TV Visjon Norge som fast følge. Disse medienes ensidige saksdekning er langt unna ekte balansert journalistikk. Alt i alt: Takk og pris for seriøse aktører slik som NRK, TV2, Discovery Networks, diverse verdslige aviser med flere. Vil heller ha slike medieaktører enn tullet og vaset til de kristne aktørene TV Visjon Norge og ukeavisen Norge IDAG.

Landets kristne aviser

Som nevnt abonnerer jeg på avisen Vårt Land, og i grove trekk er jeg vel tålig fornøyd med avisen. Den dekker områdene kirke/kristenliv og samfunn på en ok og balansert måte sett med mine øyne.

Jeg registrerer at en god del kristne ikke liker utviklingen til Vårt Land. Avisen har ifølge enkelte blitt for liberal og er slettes ikke konservativ nok. Noen sier at avisen ikke lenger er en kristen avis for kristne, mens andre sier at den mer likner på et menighetsblad for KrF enn å være en “nøytral” avis. Vinkling av saker og prioriteringer er det også mange meninger rundt, og likeså hva som er balansert dekning.

Jeg abonnerer ikke på avisene Dagen eller ukeavisen Norge IDAG. Disse avisene blir i likhet med TV Visjon Norge for “ekstreme” og/eller “konservative”. Rett skal være rett: Dagen har så vidt jeg kan bedømme kommet seg som avis. Mer balansert og slipper til flere sider i en sak enn tidligere. Men: Masse rart blant avisens støttespillere og sympatisører.

Vårt Land oppfatter jeg som en helt ok avis. De andre nevnte “menighetsbladene” for spesielt interesserte “kristenfanatikere” er jeg ikke interessert i å abonnere på.

 

Fra artikkelen min om konspirasjonsteorier gjengir jeg følgende:

  • Det finnes også konspirasjonsteorier mot de to kristne avisene Vårt Land og Dagen. Norge IDAG og TV Visjon Norge er de snille, mens de to andre er de slemme. Det påstås at kristne må stå samlet (og ikke splittet) opp mot de to nevnte kritiske avisene. Avisene driver med angrepsjournalistikk, uriktige påstander og angrep på/uthenging av “gode” kristenledere / hyrder / predikanter (f. eks. Jan Hanvold, Svein Magne Pedersen, Jørn Strand, Jan-Aage Torp osv.).

Enkelte hevder i fullt alvor at kristenjournalistikken kun leter etter feil, og at de aldri skriver noe positivt om kristne miljøer og kristen virksomhet. Det hevdes at kristne journalister er mer skeptiske og konfliktsøkende enn sekulære journalister.

Jeg for min del setter pris på aviser slik som Vårt Land og til dels Dagen som innimellom driver med “skitten”, kritisk og undersøkende journalistikk. Det er kjempebra når avisene klarer å avsløre usunn forkynnelse og maktovergrep innenfor kristendommens rekker. Det er og blir avisers og mediers ansvar å være kritiske og å stille kritiske spørsmål. Kristne miljøer burde egentlig framstå som gode forbilder for andre og framvise god etikk og moral, noe som slettes ikke alltid er tilfellet. Overgrep etc. fortjener mediadekning for at kristne miljøer skal lære at man ikke slipper unna.

Mer om avisen Vårt Land

Jeg har vært abonnent på nevnte avis siden midten av 1990-tallet. I hovedsak har jeg satt pris på avisen, selv om jeg til tider også har irritert meg over den. Mer om dette senere.

Vårt Land er en riksdekkende kristen dagsavis som kommer ut i Oslo, og avisen ble etablert i 1945. Pr. dags dato ledes avisen av sjefredaktør / administrerende direktør Bjørn Kristoffer Bore. Fra et innlegg med tittel “Levende verdier” sjefredaktøren skrev i juni 2019 vil jeg gjengi følgende sitater:

  • “Det har aldri vært meningen at Vårt Land bare skal være en avis bare for kristne lesere.”
  • “Skal ikke en kristen avis spre positivitet rundt kirken, kristne partier og kristne ledere? Nei. Det er ikke vårt oppdrag. Vi kommer til å skrive mange saker som oppleves som positive, for mye av det viktige som skjer er av en slik art. Men vi vil aldri slutte med undersøkende og avslørende journalistikk.”
  • “Kritisk journalistikk må ikke forveksles med det å fremme kritikk.”

Jeg er 100 % enig i det redaktøren her skriver. Avisen skal søke sannheten, og til tider er ikke sannheten bare positiv. Det er viktig og ønskelig sett med mine øyne at avisen driver med undersøkende og avslørende journalistikk, selv om dette til tider vil frambringe en del “dritt”, grums og negative sider ved f. eks. kristen virksomhet og aktivitet.

Avisens oppdrag skrives det også noen ord om i denne kommentaren:

Selv har jeg ingen interesse av å abonnere på en avis hvis den mer eller mindre framstår som et koselig indremisjons bedehusblad. Imidlertid er jeg fullt klar over at en del «enklere kristne» helst vil ha avisen til å bli et organ kun for formidling av koselige, positive, oppbyggelige og ufarlige kristennyheter. En slik avis ønsker IKKE jeg i min postkasse!

Til tider har jeg ærlig og oppriktig sett på avisen som noe “tannløse” og feig. Ikke alle aktuelle kritikkverdige forhold i kristne virksomheter har avisen valgt eller turt å omtale. Jeg håper dette kommer seg i tiden framover.

For dem som opplever Vårt Land som en for kritisk avis får søke trøst hos enten Norge IDAG, Dagen eller TV Visjon Norge. Disse kanalene blir for min del for ekstreme og/eller konservative med alt for stort ensidig fokus på positivitet overfor utvalgte kristenledere og forsamlinger.

 

Også innenfor kristne miljøer får de tradisjonelle avisene og mediene konkurranse fra nye plattformer, og da i hovedsak fra bloggere. Det finnes kristenbloggere som serverer “kristne nyheter” over hele skalaen, alt fra harmløse bloggere med overflatisk til bra innhold og til konspirasjonsteorier og ekkokammer (sekterisk tilnærming).

Vi trenger mediene!

NRK-korrespondent i USA, Anders Magnus, har skrevet et korrespondentbrev med tittelen “Raddis-pissoaret NRK må faen meg kvitte seg med svin som deg”. Han tar i artikkelen opp til debatt hatet som rettes mot journalister i dagens verden. Hat, trusler, falske nyheter, polarisering og ekkokammer blir nevnt. Journalistene har gått fra å være helter til å bli hatet og gitt skylda for både det ene og det andre. Enn så lenge er forholdene i Norge ikke fullt så galne som i USA, men vi kommer beklageligvis diltende etter.

Pressen og media er viktig i et demokrati for å skape et åpent og godt samfunn med tilgang på informasjon og til å skape rom for debatter og diskusjoner. Pressen trenges for å holde liv i vår ytringsfrihet. En kritisk presse er et gode for vårt demokratiske samfunn tross alt. Undersøkende journalistikk og den kritiske og frie pressen er et gode for et samfunn, og journalistikken bidrar til å sikrer demokratiet.

Facebook og andre sosiale media har sine problemer og utfordringer angående kvalitet og seriøsitet. Imidlertid er det slettes ikke slik at bruk av “ekte” journalister som tilhører et mediehus med redaktøransvar og etterlever Vær Varsom-plakaten automatisk gir god kvalitet. Vi trenger mediene, men litt “skjerpings” blant enkelte journalister kan være på sin plass.

Det heter seg at man blir det man spiser. På samme måte blir en påvirket av det en leser, hører og ser i medier. Man kan ende opp med tabloid syn på verden hvor alle spørsmål besvares med for enkle svar hvis den fordummende journalistikken får “overta verden”.

Noen lenker:




Nostalgi IKT (data, edb)

Windows 98 SE

Oppdatering: Resirkulert artikkel fra mai 2011 som har blitt oppdatert. Se “boks” mot slutten av dette innlegget. Noen tanker etter ca. 14 år som IKT-ansatt i kommunal sektor, Eigersund kommune, deles.

Jeg hadde en opprydning i gammelt skrot på mitt kontor (mai 2011). Blant skrotet fant jeg en “eldre” PC som jeg startet opp. Maskinen var utstyrt med Windows 98 Second Edition og et antivirusprogram (Sophos antivirus) som sist var oppdatert i september 2004.

Mimre, mimre. Tiden går. Det har sannelig skjedd en del på datafronten i de senere årene. Windows 98 virker veldig avleggs, disketten er tilnærmet død og 128 MB med RAM er ingenting å skryte av. Nye operativsystemer og versjoner har kommet, alle må være på nett til enhver tid med sitt utstyr, maskinene har blitt mye kraftigere i ytelse og det blir stadig mer og mer krevende for antivirusprogrammene / antispionprogrammene å følge med i krigen mot uhumskheter.

Windows 1

Lagringsmengden har økt betraktelig, ikke minst pga. digitalisert video, film og foto som folk lagrer på sine maskiner. Minnepenner, eksterne lagringsdisker og lagring i “skyen” har overtatt rollen til den antikvariske disketten som lagringsmedier.

Bruk av sosial medier og Internett er et “must” i fleste sin hverdag. Å være online har blitt en nødvendighet og krav for de fleste. Det snakkes stadig om nye nettjenester, 24/7 tilgjengelighet og digitialisering. Ulempene med alltid å være tilgjengelig, digitale spor og overvåkning får jeg eventuelt komme tilbake til i en senere artikkel. Oppdatering: Her i etterkant skrevet om både personvern og informasjonssikkerhet.

Nye typer av datamaskiner og teknologi har dukket opp. F. eks. er jo enhver moderne mobiltelefon (smarttelefon) egentlig en datamaskin, og vi har fått nye ting slik som nettbrett. Selv redigerer jeg ofte her i bloggen min via en Chromebook-maskin. En ting som IKKE har slått til foreløpig tross en rivende teknologisk utvikling: Det papirløse kontoret.

Diverse gammelt “datadill”.

Det er noe krevende å følge med i den rivende utviklingen. Imidlertid innser jeg at hvis jeg legger nostalgien til sides vil jeg ikke tilbake til ”gamle dager”. Dagens IKT–utstyr har spennende muligheter som bare var en fjern drøm for noen år siden!

På ungdomsskolen var jeg borti både Commodore VIC 20 og Tiki 100, og i en sommerjobb var jeg i befatning med utstyr fra Norsk Data. Privat fikk jeg min første datamaskin i 1985. Jeg har altså vært interessert i data, EDB og/eller IKT siden ungdomsskolealder (pre-konfirmantalder).

Min første datamaskin var brødboksutgaven av Commodore 64 med kassettspiller og TV som skjerm. Etter den tid har jeg hatt Commodore 128 før jeg gikk over til Atari ST. Var en periode ihuga Atari ST fanatiker og stor motstander mot Amiga. Etter den tid har det blitt diverse PC-er av typen IBM-kompatible med Windows for alle pengene.

Litt nostalgi rundt datamusikk i .MOD-format og i .MP3 står å lese i et avsnitt i artikkelen “Musikk og musikkstrømming med Spotify og konkurrentene”.

Internett 50 år (1969-2019)

Hipp, hipp, hurra! Internett er 50 år pr. 2019.

Det er på sin plass å si noen ord om Internett. Internett har blitt altomfattende og helt livsnødvendig i det daglige. Nettet har endret våre liv radikalt, f. eks. måten å kommunisere på, sosiale medier, informasjonsinnhenting, det sosiale samværet, sjekking (dating), handel, betaling, tilgang på musikk, tilgang på film/video m. m.

Internett er ca. 50 år gammelt pr. 2019 med sin oppstart høsten 1969, og er dermed litt eldre enn meg. Det startet med Advanced Research Projects Agency Network (ARPANET) i USA mellom noen få noder. ARPANET – forgjengeren til dagens Internett – var et sivilt nettverk, men det ble finansiert av det amerikanske forsvaret.

I første omgang var det et nett for akademiske miljøer og forskning. Norge kom med allerede i 1973, og var da første noden utenfor USA. TCP/IP ble oppfunnet i forbindelse med ARPANET. På starten av 1990-tallet ble Internett åpnet opp for fri og kommersiell bruk for hvem som helst.

Selv synes jeg ikke det i starten var så veldig mye spennende og interessant å benytte nettet til, og det var også begrenset med interessant informasjon tilgjengelig. Innføringen av det brukervennlige WWW-systemet (World Wide Web) og andre grafiske og brukervennlige løsninger + frislipp av bruken av nettet medførte starten på en eksplosjon i muligheter, tjenester og bruksområder.

Nettet har endret seg utrolig på disse årene. Ulike aktører og tjenester har kommet og gått, og nye firma, ideer og tjenester har sett dagens lys. Alta Vista søkemotor er ikke lenger moderne, og heller ikke Netscape Navigator (og Mosaic) nettleser. Andre løsninger har overtatt. Gopher og nyhetsgrupper er bare et fjernt minne, og Napster i sin opprinnelige form er borte. Nettsider og tjenester har også blitt mye mer avanserte på disse årene.

Nettet har selvsagt også sine utfordringer, f. eks. muligheter for (anonym) digital mobbing, netthets, falske nyheter, trusler mot personvernet og utfordringer når det gjelder informasjonssikkerhet. Enkelte bruker vel mye av sin tid på sosiale medier og på å stirre inn i en skjerm, og de blir i liten grad delaktig i den virkelige (fysiske) verden rundt seg (IRL). Enkelte forventer også teknologiens sammenbrudd og driver med prepping og blir preppere.

Nettet har allerede opplevd en del paradigmeskifter og nye epoker, og mer kommer nok i fortsettelsen. Vi har nok bare sett begynnelsen! Gratulerer kjære Internett med 50-årsdagen, du som har revolusjonert og endret våre liv betraktelig!

World Wide Web 30 år

Internett som et generelt kommunikasjonssystem har sitt jubileum. I tillegg har WWW “jubilert” 12. mars 2019:

Mannen bak “verdensveven” er Sir Tim Berners-Lee, en britisk forsker som da (1989) var ansatt ved CERN. Noen årsaker til suksessen med hypertekst-systemet WWW slik den norske Internett-pioneeren Gisle Hannemyr ser det: Lansert som et åpent system (ikke lukket) med bruk av fri programvare og med åpen kildekode.

Noen av nettets problematiske sider og utfordringer nå i moderne tid ifølge Gisle Hannemyr:

  • Falske nyheter som spres i stor stil via sosiale medier.
  • Det dannes siloer (ekkokamre), dvs. fellesskap av mennesker som bare lytter til andre med de samme synspunkter som en selv har.
  • Den frie presse og de seriøse mediene må beskyttes.
  • Sentralt å beholde friheten og åpenheten på nettet.

Mange forbinder Gisle Hannemyr med etableringen av Oslonett i 1991. Oslonett var en av de første i Norge til å tilby privatpersoner og småbedrifter Internett-tilgang ved hjelp av oppringt samband.

Grunnleggeren selv av WWW – Sir Tim Berners-Lee – nevner blant annet følgende problemer og utfordringer:

  • Han “innrømmer” at nettet til tider er dysfunksjonelt.
  • Nettet har skapt mange muligheter, men også skapt muligheter for svindlere, spredning av hat, kriminelle handlinger m. m.
  • Nettet benyttes til misbruk, spredning av fordommer, polarisering og spredning av falske nyheter.

En mulig løsning (delløsning) ifølge ham er inngåelse av en kontrakt: “Contract for the web”. I kontrakten forplikter de aktørene som skriver under på å gjøre internett rimelig og tilgjengelig for alle, samtidig med at de skal respektere personvernet og støtte opp om utviklingen av teknologier som setter mennesket først. Kontrakten skal sikre folks rettigheter, personvern og frihet på nettet.

Kilder:


For nostalgiens skyld har jeg søkt fram noen nettsider via “Internet Archive: Wayback Machine“:

KystNett

KystNett (Asterisk data), min første ISP privat. Nettside pr. 29.10.1996. Kilde: Internet Archive: Wayback Machine.

Uninett

Nettsiden til Uninett pr. 29.03.1997. Kilde: Internet Archive: Wayback Machine.

Sol (Scandinavia Online)

SOL pr. 14.04.1997. Kilde: Internet Archive: Wayback Machine,

Kvasir

Kvasir søkeside pr. 27.04.1999. Kilde: Internet Archive: Wayback Machine.

 

Mer Internett-historie:

Valley of the Boom (National Geographic)

En interessant og spennende TV-serie om Internett sin historie er “Valley of the Boom”, som National Geographic har sendt via sin TV-kanal. Seerverdig miniserie, om enn svært USA-rettet og vinklet.

Ifølge National Geographic sin egen omtale: “Serien tar oss med fra oppstarten til Silicon Valley inntil IT-boblen sprakk i 2001.

Serien omhandler blant annet nettleserkrigen mellom Netscape og Microsoft (Internett Explorer, MSN), og vi får et innblikk i Dot com-boblen. Enkelte firma med “gode” IKT-ideer (“luftslott”) og visjoner ble i en periode priset vanvittig høyt på børsen, selv om firmaene ikke tjente penger. Det var en fest (børsfest) uten like med stor pengebruk og liten inntjening, helt fram til boblen til slutt sprakk.

I serien blir blant annet Microsoft med Windows 95 og Internett Explorer nevnt, og ikke minst deres konkurrent Netscape Navigator (nettskrap, som jeg kalte den) som til slutt forsvant (ble del av AOL – America Online, senere nedlagt). Microsoft kom seint inn på Internett-banen, men feide etter hvert konkurrenten Netscape helt av banen med sine massive framstøt (og konkurransemessige “skitne” triks?).

Vi møter i serien historien til TheGlobe.com, og ikke minst svindel-og-snusk-firmaet Pixelon med “Michael Fenne” bak roret (aka David Kim Stanley).

Serien omhandler en tid før dagens bredbåndsverden. Vi hadde trege nettlinjer uten dagens muligheter for å strømme video og musikk. Internett var nytt, og mange forstod seg ikke på teknologien. Alt som hadde med Internett og .COM var nytt og kult, samt framtiden som skulle vokse inn i himmelen. Det MÅTTE ende med et krakk til slutt.

Litt om egen Internett-historie

Selv traff jeg for første gang på Internett i starten av 1990-tallet i forbindelse med studier. Siden 1995 har jeg vært koblet til nettet hjemmefra, først via analogt modem (TREGT!). Deretter har jeg “gått gradene” via ISDN, ADSL og til dagens bredbånd via fiberoppkobling. Dessuten kan man jo på farten nyttiggjøre seg av mobilt bredbånd via mobilnettet (3G/4G).

Min “Internett-karriere” startet med bruk av Mosaic nettleser, som senere ble erstattet av Netscape og deretter av Internett Explorer. Jeg har selvsagt også brukt Windows 95 (og også Windows 3.1x) med analogt modem og Internett. Nå bruker jeg både Edge, Chrome og Firefox, litt etter som. Opera og Vivaldi har jeg aldri likt.

Egen hjemmeside (HTML) har jeg hatt fra midten av 1990-tallet, og fra 2001 har jeg hatt mitt eget domene. Oversikt over mine nettsider, domener osv. pr. dags dato:

Noen domenehai eller domenespekulant er jeg ikke, og min interesse for Internett har vel strengt tatt gitt meg null kroner i kassa. Har hatt mer utgifter enn inntekter på dette området, og dermed kan jeg heller ikke kalle meg selv for noen god kremmer eller forretningsmann.

Mer om min IKT-historie – inkludert mine ulike historiske nettsideprosjekter – kan leses på min nostalgiske IKT-side – https://ikt.brr.no:

Nostalgisk IKT-side ikt.brr.no - BRR sin IKT-historie

Nostalgisk IKT-side ikt.brr.no – BRR sin IKT-historie

 

Min jobbrelaterte IKT-karriere samt noen betraktninger om utviklingen

Oppdatering mars 2014: Når disse linjene skrives er jeg i ferd med å avslutte mitt arbeidsforhold i Eigersund kommune. Etter over 14 år som EDB-konsulent / IKT-rådgiver skal jeg over til andre utfordringer som sekretær i Vågsøy kommune.

På de ca. 14 årene jeg har vært IKT-ansatt i kommunal sektor (Eigersund kommune) har det skjedd en revolusjonerende eller i hvert fall rivende utvikling. I de første årene var det ikke så farlig om datamaskinen ikke virket i en periode og ikke alle forstod vitsen med eller ville ha tilgang på Internett.

Nå er derimot alle helt avhengige av fungerende IKT-løsninger til enhver tid og tilgang til Internett hele tiden tar man som en selvfølge. Ansatte viser gjerne liten tålmodighet når det gjelder å få løst sine dataproblemer. Både innenfor kommunens “fire” vegger og når man er på farten (mobile) skal dataløsningene være tilgjengelige til enhver tid og driftsmessige problemer aksepteres i liten grad.

Mange ansatte hadde ikke tilgang på datamaskiner de første årene. F. eks. var det liten utbredelse av IKT innenfor helse og teknisk (vaktmestere m. m.). Nå har tilnærmet alle ansatte uavhengig av yrkesgruppe både tilgang til og bruk for datateknologien i sin hverdag. Mange fagsystemer har kommet til i løpet av årene, mange systemer skal være integrerte med hverandre og den totale driftsmessige kompleksiteten har økt.

Faks og disketter har levd lengre enn jeg hadde trodd. Ellers har utviklingen gått raskt med stadig nye teknologiske nyvinninger og løsninger.

Enkelte, både yngre og eldre, har ennå en lang vei å gå før de er helt fortrolige med teknologien. Enkelte er alt for naive og klarer gang på gang å komme i trøbbel (virus m. m.). Selv om teknologien har blitt en naturlig del av hverdagslivet er det fortsatt viktig med kurs og opplæring for å unngå store klasseskiller mellom dem som behersker teknologien og dem som i utgangspunktet ikke gjør det. (Har også truffet på enkelte med stor tro på sine egne evner, men som likevel i realiteten er ganske analfabet i teknologiens verden.)

I de første årene måtte jeg som IKT-ansatt være den visjonære. Prøve å “selge inn” nye løsninger og få ansatte til å forstå at IKT er framtiden. En del ansatte oppførte seg som strutsen, gravde hodet ned i sanden og håpet at en vakker dag ville EDB-revolusjonen være over.

Nå i de senere år har rollen min vært den helt motsatte av å være visjonær. Nå er det mange som brenner for bruk av IKT over alt, og mange ganger er det IKT-ansatte som må være bremseklossene for å hindre at lite modne / dårlige dataløsninger blir tatt i bruk.

Av og til virker det som om det er et mål for enkelte å ha mest mulig bruk av IKT, uten å vurdere om det er det mest fornuftige eller rasjonelle. Teknologien har for enkelte blitt et mål i seg selv i stedet for å være et virkemiddel / hjelpemiddel til bedre jobbutførelse. En annen utfordring er jo at enkelte ansatte med en hjemme PC eller nettbrett tror de vet mer om datadrifting i organisasjonssammenheng enn vi som har dette som fast jobb.

En del av de teknologiske hjelpemidlene blir også statussymboler. Dette å ha nyeste modell av enkelte mobiltelefoner eller nettbrett blir et symbol på at man er viktige og har høy status i organisasjonen.

Nå tror jeg at det skal bli bra med i hvert fall en pause fra å være “datavaktmester“. Det skal bli greit å prøve seg i en litt annen jobbtype der teknologien er et sentralt virkemiddel i jobbutførelsen, men hvor jeg får litt avstand til sære IKT-relaterte driftsmessige problemstillinger og utålmodige databrukere.

Ny oppdatering: Fra sommeren/høsten 2015 er jeg igjen i IKT-manesjen, denne gangen som IKT-rådgiver (IKT-koordinator) i Vågsøy kommune, nå Kinn kommune avdeling Måløy (etter kommunereformen). Sagmuggen kalte og lokket meg, en gammel “IKT sirkushest”, tilbake til “IKT-sirkuset” og “IKT-manesjen”! Digitalisering er tingen nå for tida.

Minner: Slutten som IKT-rådgiver i Eigersund kommune, 5. mars 2014. (Dukket opp som Facebook-minne 05.03.2020.)

IKT-utviklingen generelt

Noen betraktninger av den generelle IKT-utviklingen jeg har vært vitne til:

Det har vært en rivende og revolusjonerende utvikling på IT/IKT-området (data, EDB) fra jeg fikk min første datamaskin på midten av 1980-tallet. Rettere sagt: IKT-utviklingen og revolusjonen startet LENGE før dette (fra minst 1950-tallet, lenge før jeg ble født), men det var fra ca. konfirmantalder at jeg begynte å følge med på og å interessere meg for den teknologiske utviklingen på IKT-området.

Tidligere var data (IKT) for spesielt interesserte (datanerder), mens det nå i dag for lengst har blitt allemannseie og en nødvendighet (livsnødvendighet) for tilnærmet alle. De fleste arbeidsplasser og arbeidsprosesser er svært avhengige av teknologien, og likeså har det blitt slik privat også. Man handler på nett, betaler regninger i nettbanken, ser filmer via nettet, kommuniserer, henter inn informasjon, styrer systemer, lagrer data i skyen osv. osv.

Nå for tiden må man alltid være på nett, og “alt” skjer via nettet og skytjenester. Å ha tilgang på nettet via Wi-Fi, mobil og/eller bredbånd – for å kunne kommunisere – har nesten blitt et fysiologisk behov i Maslows behovspyramide.

Tidligere var det i hovedsak snakk om frittstående datamaskiner som etter hvert ble koblet sammen via lokalnettverk (internt). Maskinene og nettene ble igjen etter hvert koblet sammen (eksternt) via telenettet og med bruk av modemer (oppringt samband), faste linjer og ISDN. Før Internett (1990-tallet og tidligere) var også BBS (Bulletin Board System) stort i nerde-miljøer innenfor IKT. Nå er det Internett via bredbånd – fiber og mobilt bredbånd, alltid på nett – for alle pengene som gjelder.

Det har vært mange runder med ulike “moter”, tilnærminger og paradigmer når det gjelder fordelingen mellom lokal og sentral bearbeiding og lagring. Noen skritt på veien:

  • Norsk Data-utstyr + tilsvarende løsninger fra konkurrentene med dumme terminaler, en liten “hjerne” på et bakrom og oppkobling mot regionale datasentraler (koblet opp via lavhastighets faste eller oppringte linjer via telenettet).
  • Frittstående PCer, etter hvert koblet opp i lokalnettverk, hvor det meste skjedde lokalt.
  • Klient-tjener-tenkningen eller teknologien var mote (delvis ennå) i mange år. Arbeidet er fordelt mellom lokal klientmaskin (PC) og en sentral vertsmaskin (server).
  • En stund skulle vi tilbake til tynnklienter igjen.
  • Terminalservere inkludert Citrix har vært “hot”.
  • Virtualisering og konsolidering av serverparken har vært mye framsnakket.
  • Brannmurer og fornuftig nettverksoppsett med fokus på datasikkerhet / informasjonssikkerhet er viktig i en global og verdensvid Internett-verden.
  • Personvernet må ikke glemmes oppi all teknologien.
  • Internett har blitt en meget viktig kanal for kommunikasjon og informasjonsutveksling, inkludert framveksten av alle de sosiale nettverkene.
  • Nå er det skyen for alle pengene, hvor mye er sentralisert til noen få store datasentre rundt i verden.
  • Innenfor klientutstyr har PC-en fått konkurranse fra mange ulike typer av mobile enheter, alt fra smarte mobiltelefoner, nettbrett og til Chromebook.
  • Tilgangen på trådløse nett (Wi-Fi), trådløse soner og mobilt bredbånd (4G, snart 5G) har blitt selvfølgeligheter i våre liv.

Det har skjedd en rivende utvikling innenfor digitalisering, selvbetjeningsløsninger (24/7), automatisering, behandlingen av store data, kommunikasjon inkludert sosiale nettverk og video, IoT, velferdsteknologi, kunstig intelligens (AI) og til dels innenfor utvidet virkelighet (AR) / kunstig virkelighet (VR).

Selve datamaskinene og beslektet utstyr har også gjennomgått en rivende utvikling med store økninger i behandlingskapasitet og lagringskapasitet, og ikke minst bredbåndskapasiteten. Mange nye bruksområder for IKT har oppstått underveis, muliggjort av de teknologiske framskrittene på utstyrsfronten m. m.

Noen av utfordringene med utviklingen er sårbarheten teknologiavhengigheten medfører. Personvernet og informasjonssikkerhet må ivaretas og tenkes på, og man må prøve å få med alle i utviklingen slik at det ikke blir mange digitale analfabeter blant oss. Muligheter for å bli lurt og svindlet, eller å bli utsatt for datavirus, svindel eller hacking (fra globale aktører), er også til stede. Digitale løsninger kan også benyttes til mobbing og spredning av hat, hets (anonymt eller med fullt navn), falske nyheter og konspirasjonsteorier.

Datamaskinens utvikling

Dette avsnittet vil omhandle litt om datamaskinens utvikling sett med mine øyne. På datamaskinfronten har det vært en rivende utvikling innenfor blant annet:

  • Operativsystem og programvare + bruksområder – stor økning i funksjonalitet og muligheter, og store endringer i hvilke produkter som er markedsledende. (Hvem husker f. eks. vel pr. nå på Word Perfect tekstbehandling? Microsoft Word har helt KNUST og utradert dette produktet!)
  • Prosessor og prosessorkraft. Vanvittig ytelsesrevolusjon har funnet sted.
  • Stor kapasitetsøkning når det gjelder arbeidsminnet (RAM).
  • Lagring: Tape, disketter og CD/DVD (optiske medier) i hovedsak historie, “store” harddisker, minnepenner og skylagring har tatt over med tilnærmet “ubegrenset lagringskapasitet”.
  • Kjempeutvikling innenfor grafikk, multimedia inkludert lyd og videoytelse.
  • Nettverk og bredbånd av “god kvalitet” har blitt et “must”.
  • skjermsiden en utvikling fra knøttsmå (dårlige) CRT-skjermer til dagens “monsterskjermer” av noen flatskjermer.
  • Dagens utstyr klarer å gjengi video i topp kvalitet, inkludert i 4K. Grafikken i spill etc. har også blitt mye mer realistiske en for bare noen år siden.
  • Skriverne har og vært gjennom en ganske stor utvikling. Matrise- eller nåleskrivere er i hovedsak historie, og nå til dags tilbys fargeutskrifter og multifunksjon fra de fleste skrivere. Blekkteknologi og laser er vel fortsatt hovedteknologiene for utskrift.

Litt av min datamaskinhistorie

 

Litt om utviklingen i spesifikasjoner fra jeg fikk min første datamaskin og fram til i dag:

  • Commodore 64 hjemmedatamaskin: 8-bits, 1 MHz CPU, 64K RAM, kassettspiller med lagring på tape. Etter hvert også litt bruk av 5 ¼” disketter (Commodore 1541 diskettstasjon).
  • Atari ST hjemmedatamaskiner:16/32-bits, 8 MHz CPU, 512 KB-4 MB RAM (avhengig av modell). Lagring via disketter (3 ½” / 3,5 tommers), og etter hvert harddisk på enkelte modeller (typisk fra 20 MB og litt oppover, IKKE GB).
  • Dagens PC-er: 64-bits, 2-4000 MHz CPU flerkjerne, 4-16 GB RAM. Harddisk på 256 GB og oppover til noen terabyte (TB) er normalt. Snurredisken (mekanisk disk) blir mer og mer erstattet av SSD-disker.

På datamaskinsiden har det altså vært en revolusjonerende utvikling når det gjelder ytelse, lagringskapasitet, bruksområder, kommunikasjon, grafikk, lyd osv. I den senere tid har imidlertid den tradisjonelle PC-en fått kraftig konkurranse fra andre mobile enheter (smarte mobiler, nettbrett, Chromebook m. m.)

Det er vanskelig å spå – især om fremtiden

Historisk sett har det vært framsatt mange spådommer og prognoser på IKT-området som slettes ikke har slått til. Utviklingen har gått kjapt, og i en del tilfeller har utviklingen tatt en annen retning enn “ekspertene” har spådd og/eller forutsett.

Noen slike uttalelser med kommentarer:

IBMs legendariske sjef Thomas J. Watson skal i 1943 ha uttalt følgende: “Verden trenger bare fem datamaskiner”. Han bommet litt der, ja. Imidlertid er det lenge siden han kom med spådommen, og teknologien var en helt annen enn dagens (før tidsalderen til mikrochipen og integrerte kretser).

I nesten samme gate, men tidsmessig vesentlig senere: “Det er ingen grunn til at noen skulle ønske å ha en datamaskin i hjemmet“. Uttalt av Ken Olson i 1977, daværende sjef for Digital Equipment Corp.

Nå i 202o er det flere datamaskiner og datamaskinhjerner enn det er mennesker i verden. Man treffer på både vanlige datamaskiner, nettbrett, mobiltelefoner, IoT, datahjerner i biler, smarte TV-apparater, TV-bokser, andre husholdningsprodukter med “hjerne” i, styringsbokser, annen “intelligent” elektronikk osv.

En annen legendarisk uttalelse er denne fra 1996, etter at Internett begynte å “ta av”:

Internett en flopp!

Dagens Næringsliv debatt (Leif Osvold, 20. august 1996): Internett en flopp!

 

Internett er en flopp ifølge denne skribenten, og Internett er en motegreie som kommer til å dø ut av seg selv i løpet av noen få år. Der bommet artikkelforfatteren grundig, gitt.

Selv husker jeg godt mine diskusjoner med en lokal fotobutikk i Egersund tidlig på 2000-tallet. De som jobbet der var hellig overbevist om at digital fotografering aldri ville overta for filmbasert (analog) fotografering. Digitalt var og ville ikke bli bra nok. Nå skal det vel godt gjøres å få fatt i film til et slikt gammeldags fotoapparat. Det viktigste fotoapparatet folk flest har nå for tiden er mobilen.

Jeg avslutter dette avsnittet ved å legge inn en lenke til en artikkel fra 2012, hvor det blant annet nevnes at noen “luringer” har uttalt at vi ikke trenger telefonen, TV-en er for lengst spådd død og at Apple iPhone ikke har nubbesjanse til å bli store i mobilmarkedet:

IKT privat

En ulempe med å ha sluttet som IKT-rådgiver i Eigersund kommune er at jeg helt og holdent må holde meg med datautstyr selv. Jeg har i flere år hatt en stasjonær PC samt diverse nettbrett som jeg selv har eid. Imidlertid har arbeidsgiver stilt til disposisjon bærbar “lærer PC” / jobbmaskin til meg som også har blitt benyttet noe hjemme.

Nå har jeg måttet gå til det drastiske skritt å bruke egne penger for å kjøpe meg en bærbar PC. Jeg har kjøpt meg en bærbar PC av typen ASUS N550JK. Sentrale spesifikasjoner: 15.6″ skjerm med full HD, berøringsskjerm (touch), skjermkort av typen GeForce GTX850 2GB, Intel Core i7-4700HQ prosessor, 8GB RAM, harddisk på 750GB HDD/SSD, DVD±RW og operativsystem Windows 8.1 64-bits. Senere oppgradert til Windows 10.

Defekt skjerm, korrekturlakk.

Innser at jeg begynner å bli såpass gammel og svaksynt at jeg trenger en såpass stor skjerm (15,6″). Skjermstørrelse på 13,3″ sammen med full HD (1920 X 1080 punkter) gir dårlig lesbarhet og blir rett og slett litt for lite for meg. Større maskin enn 15,6″ blir på den annen side litt for stort og lite mobilt igjen.

Windows 8 er tingen ifølge Microsoft, så jeg valgte å gå for dette. Imidlertid ville jeg ikke ha denne Windows-versjonen på en maskin uten berøringsskjerm. Windows 8 ble jo en katastrofeversjon av Windows, så jeg har selvsagt for lengst hoppet videre til Windows 10 på både stasjonær og bærbar PC!

Oppdatering oktober 2018: Pr. dags dato brukes den bærbare maskinen lite. Den begynner å bli gammel, avleggs og treg. I hovedsak benytter jeg meg av min stasjonære PC + mobil + nettbrett + Chromebook. Les mer på min IKT-tekniske hjemmeside: https://web.brr.no/

Oppdatering januar 2019: Jeg bruker pr. dags dato nettbrett av typen Apple iPad (med iOS), og jeg har nettbrett og mobiltelefon med Android på. Ellers er jeg en flittig Windows-bruker, og jeg har snust på Linux innimellom. Nå har også sortimentet bli utvidet med Chromebook / Chrome OS. Alt annet gammelt nostalgisk “vræl”  har jeg for lengst kvittet meg med (Commodore 64, Commodore 128, Atari ST, gamle mobiltelefoner, gamle nettbrett og gamle PC-er).

Inngrep i min stasjonære PC 10.10.2019 for å få skiftet ut en meget støyende strømforsyning (utslitt vifte). Komplett-PC fra 2016.

Avsluttende kommentarer

Det har funnet sted en rivende utvikling på IKT-området i de årene jeg har fulgt med på bransjen. Også i årene som kommer kan man forvente at masse vil finne sted på området. Teknologi som vi pr. nå ikke har hørt om vil bli lansert, og nok en gang vil det nok forekomme diverse paradigmeskifter. IKT er slettes ikke en statisk størrelse. Alt i alt er teknologibransjen en spennende bransje å være del av.

Det er fullt mulig å bli litt nostalgiske av seg og si i fullt alvor at man mener at alt var så mye bedre før. Jeg for min del kan godt ha mine små doser med nostalgi, men alt i alt er jeg glad for de framskritt og forbedringer som teknologiutviklingen har medført for oss mennesker.

Relevante lenker:




Facebook på godt og ondt

Facebook

I en kort periode var jeg medlem av gruppa “Vi som har eller skal adoptere fra kina” (lukket gruppe). Dette medlemskapet fikk meg til å bli enda mer bevisst på hvor overflatisk det som har med Facebook (og andre sosiale medier) er.

Gruppa utviklet seg til å bli en ren skryteplass. Masse fine bilder av barn som har blitt adoptert fra Kina. Fint og flott det, men det ble rett og slett litt for mye skrytealbum og ikke en gruppe for seriøse diskusjoner. Det ble også litt for mye skryt av 72-timersprogrammet for adopsjon (“barn med spesielle behov”) som sentrale talspersoner har benyttet seg av, mens vi andre som har stått i LANG kø for “normal” tildeling (opptil ca. 7 år) nesten ble latterliggjorte.

Forsøk på seriøse diskusjoner ble enten tiet i hel eller innleggene “forsvant” (ble fjernet av gruppas administrator?).

En interessant diskusjon som ble reist var om det er helt greit at man legger inn masse høyoppløselige bilder og masse fakta om barna som har blitt adoptert, gjerne tilbake til de var på barnehjem eller tilsvarende i Kina. Bilder m. m. vil jo bli liggende i lange tider på Facebook og dessuten har jo Facebook tilnærmet ubegrenset bruksrett til bildene (kan gi dem bort, selge dem til andre osv.). Både utlegging av detaljert informasjon og bilder kan krenke barnas personvern og bli en belastning for dem i framtiden.

Dette tydet på å bli en interessant diskusjon som jeg både tenkte å følge med på og også delta i. Slik ble det ikke. Dagen etter diskusjonen ble påbegynt ble hele startinnlegget slettet. Tydeligvis ble det en for seriøs diskusjon som tråkket enkelte på tærne.

Nå er det ikke adopsjon og Kina som er hovedtemaet for denne artikkelen. Det jeg er litt opptatt av er hva man bruker og ikke bruker Facebook til. Skal det bare bli en plass for overflatiskhet? Kun glansbilder og skrytebilder av seg selv og sine, kun positive opplevelser og erfaringer, lykkelige ytringer, skryt av hvor flink man selv eller andre i familien er, sitater, morsomheter, spill osv.? Eller er det rom for litt mer dype diskusjoner og ytringer uten at det ender opp med useriøsitet, usakligheter, latterliggjøring og personangrep?

Fra en tidligere skrevet artikkel om personvern tar jeg også med meg følgende momenter relatert til Facebook og andre tilsvarende sosiale nettverk:

  • En tilsynelatende vilkårlig sensur og håndhevelse av deres egne retningslinjer. Dette går på ytringsfriheten, folkeopplysningen og demokratiet løst.
  • Enkelte former for bilder og ytringer tillates ikke, mens andre ting som det virkelig er grunn til å reagere på (sett med norske øyne) passerer sensuren uten problemer.
  • Noe helt annet (etikk/moral) er at selskaper slik som Facebook bedriver kreativ regnskapsføring/bokføring for å unngå betaling av skatt.
  • Hva med alle personopplysninger som man frivillig gir Facebook tilgang på? Opplysninger kan misbrukes!
  • Kan bilder og informasjon som man legger ut på Facebook skape problemer i ettertid? F. eks. nakenbilder, festbilder etc. kan “forfølge” en person i lange tider.

Facebook og deres partnere truer personvernet (Privacy): Mars 2018 stod det i media om at privat informasjon om femtimillioner Facebook-brukere er på avveie/misbrukt. Privat informasjon har blitt hentet ut fra Facebook av Cambridge Analytica uten å hente spesifikt samtykke fra brukerne og i strid med reglene til Facebook. Innsamlet informasjon har blant annet blitt benyttet til å påvirke det amerikanske presidentvalget (målrettet politisk reklame mot amerikanske velgere). Det er neppe snakk om innbrudd eller hacking, men utnyttelse av de muligheter som ligger i Facebook. Visstnok skal Facebook ha foretatt noen forbedringer og innstramminger slik at det samme ikke kan skje på nytt i like stor alvorlighetsgrad

Facebook som medium med mange “venner” og følgere egner seg ikke akkurat til sjelesorg og sensitive personlige utleveringer. Imidlertid finnes det vel en mellomting mellom det dypt personlige og det totalt overflatiske?

Muligens vil “allmuen” at Facebook og andre sosiale medier kun skal bli overflatiske skrytearenaer uten rom for de dype diskusjoner? Er det kun rom for det “politisk korrekte” og det “allment aksepterte”? Er det ikke rom for annerledestenkende personer og diskusjoner?

Lenker:




Tekniske løsninger nettsider + Internett-linje

Bredbånd via fiber!

Bloggen m. m. har for lengst blitt flyttet fra lokal PC i eget hjem til webhotellet tilhørende Domeneshop (Linux-basert). Etter flytting til Flatraket (våren 2014) er linjeleverandør Enivest (fiber) og IKKE Dalane breiband (DABB) / Altifiber / Altibox. Tema som benyttes i bloggen er (for tiden) Mantra.

Dessuten er jeg igjen i gang med å ha kjørende en lokal nettside (testside, eksperimentelle nettside eller hjemmeside 2) på min PC i mitt eget hjem: https://web.brr.no/ og http://brr.dyndns.org/. Maskinen er fortsatt en stasjonær PC, men nå kjører den Windows 10 Home. Dagens versjon som benyttes av XAMPP (Apache Friends) inkluderer Apache, MariaDB (i stedet for MySQL), PHP og Perl. Se ellers startsiden https://web.brr.no/ for mer informasjon om selve PCen.

Se også oppdatert artikkel om oppsett blogg: Blogging generelt og litt teknisk om min blogg.

Datamaskinen som testnettsidene https://web.brr.no/ kjøres fra er knyttet opp mot internett via Enivest sin fiberpakke Duo 400, som inneholder Internett-tilgang via fiber 400/400 Mbps og TV-pakken “TV fra Telia – TV & Strømming – 50 poeng” (tidligere Get TV Start) + bredbåndstelefoni ekstra (IP-telefoni) i tillegg (utenom Duo-pakken). Domeneshop er min leverandør av e-post, domener, webhotell, DNS-pekere og www-videresending.

Linje Internett

Pr. dags dato nyttiggjør jeg meg privat altså av en fiberlinje på 400/400 Mbps levert av Enivest. God og stabil løsning (god stabilitet), med bra opplevd hastighet (får lovet / forventet hastighet eller ytelse). Kjempebra at en såpass liten bygd som Flatraket har fått seg moderne bredbånd via fiber! Alt i alt godt fornøyd med Enivest sitt fiber-produkt, og jeg savner ikke Altibox-løsningen jeg / vi hadde i Egersund.

Inteno EG400

Inteno EG400

Mye av mitt utstyr er koblet til nettet via trådløst, og jeg har hele tiden nyttiggjort meg av trådløs sender innebygd i hjemmesentralen levert av Enivest. Fram til nå (våren 2018) har jeg hatt en “boks” av typen Tilgin HG2301. Denne har fungert greit med opprinnelig linje på 70 Mbps. Imidlertid viste det seg fort at det ikke lot seg gjøre å utnytte den økte kapasiteten på 300 Mbps (senere økt til 400 Mbps) via innebygd trådløst i denne gammeldagse boksen. Hjemmesentralen støttet kun 2.4 GHz og opptil protokollen 802.11n (teoretisk topphastighet på 300 Mbps).

En “løs” sender av typen TP-Link EAP225 har blitt anskaffet som muliggjør bedre utnyttelse av hastigheten. Denne senderen skal støtte både 2.4 GHz og 5 GHz, inkludert støtte for 802.11ac med opptil 1200 Mbps som topphastighet. Denne AP-en fungerer helt fint den, men etter skifting av hjemmesentral benytter jeg i stedet denne sentralen også til trådløst i stedet for den løse senderen:

Jeg har nå i april 2018 fått skiftet ut via Enivest den gamle hjemmesentralen med en boks av typen Inteno EG400. Denne nye enheten har støtte for både 2.4 GHz og 5 GHz, inkludert 802.11ac (opptil 1733 Mbps via 5 Ghz). Jeg har nå denne enheten i bruk til både kablet og trådløst utstyr. Den nye hjemmesentralen med moderne trådløst og gigabit-porter for kablede enheter muliggjør tålig grei utnyttelse av linja.

Oppdatering februar 2020: Modemet eller ruteren sluttet plutselig å fungere februar 2020. Lys og alt på innsiden ser ok ut, men den klarer ikke å oppnå forbindelse med Internett. Enivest har sendt ut en ny “boks” til meg, av samme type som den “gamle”. Dvs. fortsatt en Inteno EG400.

En liten ulempe med nevnte type “boks” er at man som vanlig sluttbruker kun får tilgang på begrenset administrasjon av enheten (user- eller brukertilgang). Det er mulig å gjøre en del justeringer og endringer (endre SSID på trådløst, sjekke status osv.), men full admin / root – tilgang har man ikke.

Inteno-boksen samt min ISP Enivest støtter både IPv6 og IPv4, men så langt har jeg ikke gjort noen innsats rundt å få XAMPP til å kjøre via IPv6. Til min web testserver får det holde med IPv4 en stund til. “Port forwarding” (port 80 og 443, TCP) og NAT-ing er i bruk på enheten for å få min eksperimentelle webserver på lufta.

Nettverket mitt visualisert:

Mitt lille nettverk

 

Web-siden for administrasjon av enheten, hvor jeg er logget inn som bruker (user):

Web-grensesnittet på Inteno EG400.

 

Test av hastigheten på nettlinja via Speedtest privat fra Android mobiltelefon april 2020:

Speedtest-resultat via Wi-Fi 08.04.2020.

 

Test av hastighet/kapasitet kjørt via Nettfart.no pr. april 2020, fra Android mobiltelefon:

Nettfart-resultat via Wi-Fi 08.04.2020.

(Test kjørt på et litt ugunstig tidspunkt med både masse bruk internt i eget hus og sikkert ellers rundt forbi, i disse innelukkede korona-tider. Ikke topp-resultater oppnådd.)

Og til slutt tilsvarende test foretatt via nPerf, nok en gang kjørt på Android mobiltelefon via Wi-Fi:

nPerf-resultat via Wi-Fi 08.04.2020.

TP-Link Powerline

TP-Link Powerline TL-PA9020P KIT

 

Alle kjørte tester av hastigheten på fiberen kunne nok ha blitt noe bedre hvis jeg hadde testet via PC eller tilsvarende koblet til ruter via nettverkskabel. Imidlertid har jeg av praktiske hensyn kjørt testene trådløst.

Til Enivest sin Inteno-ruter har jeg tilkoblet både Get boX og Shield TV. Begge er Android TV-bokser med muligheter for strømming m. m., men Get-boksen gir meg også tilgang på lineær-TV fra Get (pakke Get Start). Enivest (min fiber-ISP) samarbeider med Get på TV-biten. Har også IP-telefoni aktivert via ruteren.

Jeg har betalt fullpris for løsningen, og jeg er på ingen måte sponset eller subsidiert. Dette jeg skriver om her er IKKE produktplassering, reklame eller betalt omtale:

Et kjøp jeg er godt fornøyd med er innkjøpet av TP-Link TL-PA9020P KIT (AV2000 Powerline/HomePlug starter kit, AV2000 2-port Gigabit). Visstnok er dette settet nå utgått modell, dvs. “End of life”.  Dette settet benytter jeg til å få nettverksforbindelse via strømnettet mellom ruteren og stasjonær PC som står på et annet rom (ca. 4-5 meter i luftavstand, samme etasje, ikke samme strømkurs). Stabil løsning i det huset og strømnettet som vi har, og helt ok hastighet oppnås (fra minst 150 Mbit/s og oppover, over godt over 200 Mbit/s). Trådløst har vist seg noe ustabilt, og å trekke nettverkskabler kunne ha blitt et litt vel omfattende og dyrt prosjekt.

Reklame for Get, Get boX og Enivest i lokalavisen Fjordenes Tidende juni 2020.

 

Nettbrett og mobiltelefoner er koblet opp trådløst mot innebygd sender i Inteno-boksen. På slike enheter fungerer det trådløse helt fin.

Ellers har alle mine nettsider blitt lagt om til bruk av https i stedet for http.

XAMPP (Apache Friends)

XAMPP – løsning og konfigurasjon

Denne bloggen samt en del av mine andre nettsider driftet jeg i mange år via stasjonær datamaskin i mitt eget hjem (Windows PC med Microsoft Windows). Nettsidene ble kjørt via WAMP-løsningen XAMPP (Apache Friends). WAMP er Windows-utgaven av LAMP, og WAMP er en forkortelse for kombinasjonen Windows, Apache, MySQL/MariaDB og PHP + Perl programming language. Pr. dags dato er de fleste av mine nettsider – https://www.brr.no/ – flyttet til Domeneshop sitt web-hotell, mens noen testsider – https://web.brr.no/ eller http://brr.dyndns.org/ – ennå kjøres fra en lokal PC i mitt hus på Flatraket.

XAMPP inneholder alt det man trenger for å komme i gang og det foreligger bra dokumentasjon samt diskusjonsforum med tips og råd. Løsningen er enkel å sette opp og drifte i det daglige. XAMPP anbefales som en løsning for å teste oppsett av webserver på egen Windows PC. Maskinen må da være påskrudd til enhver tid (dvalemodus m. m. skrudd av) og bredbåndsruter / brannmur må være konfigurert riktig for å slippe gjennom trafikk.

Framtiden til min egendrevne webserver er noe usikker, noe jeg har skrevet noen ord om i annen artikkel. Min Internett-leverandør – Enivest – setter ikke så veldig stor pris på at jeg har satt opp en lokal webserver i mitt eget hjem via deres linjer og fibernett.

Som det framgår av XAMPP-prosjektets nettsider er løsningen ikke anbefalt brukt på permanent basis for viktige nettsteder pga. sikkerhetsmessige aspekter. Direkte oversatt fra nettsiden: “XAMPP er ikke ment for bruk i produksjon, men bare for utviklere i et utviklingsmiljø”. Til tross for advarselen mot å bruke XAMPP i “produksjon” har jeg hostet diverse nettsider via denne og tilsvarende løsningen i over 15 år (pr. våren 2018) uten nevneverdige problemer. Det meste av tiden har XAMPP vært løsningen.

En stund var det litt “kluss” med kombinasjonen av Windows 7 64-bits og XAMPP. I kampens hete vurderte jeg å skifte over fra XAMPP til WampServer eller WampDeveloper (DeveloperSide.NET). Imidlertid har jeg nå en løsning basert på XAMPP som fungerer såpass greit at noe skifte ikke har blitt nødvendig.

Oppdatering: Senere/nyere generasjoner av XAMPP sammen med Windows 10 har ikke skapt problemer. Imidlertid tilbyr XAMPP kun 32-bits-versjoner til Windows.

Nedenfor følger min lille huskeliste over hvilke tilpasninger jeg pleier å foreta når jeg installerer XAMPP for Windows:

Installasjon:

– Last ned installer-utgaven fra https://www.apachefriends.org/download.html
– Installer den nedlastede pakken.

– Installasjonskatalog: X:\xampp
– Databaser (filområde): X:\xampp\mysql\data
– Selv velger jeg manuelt å ha data lagret (HTML, PHP m. m.) i: X:\web

Endringer i konfigurasjonsfilene nevnt nedenfor gjør jeg i en teksteditor mens XAMPP-tjenestene er stoppet. Selv bruker jeg EditPad Lite 8 som editor.

Tilpasninger:

>> Fila X:\xampp\apache\conf\httpd.conf

Angi din e-post adresse og servernavn (brukes ved feilmeldinger m. m.):

ServerAdmin minadresse@mittdomene.no

ServerName www.mittdomene.no:80

Angi hvor nettsidene skal ligge (PHP, HTML):

DocumentRoot “X:/web”

<Directory “X:/web”>

>> Fila X:\xampp\apache\conf\extra\httpd-default.conf

Unngå at for mye informasjon om serveroppsettet kan hentes ut av hvem som helst:

ServerTokens Prod
ServerSignature Off

>> Fila X:\xampp\apache\conf\extra\httpd-ssl.conf

Har med ssl-støtten å gjøre. Normalt gjør jeg ingen store endringer her, utenom å kopiere over følgende filer fra gammel til ny installasjon.

X:\xampp\apache\conf\ssl.crt\server.crt
X:\xampp\apache\conf\ssl.csr\server.csr
X:\xampp\apache\conf\ssl.key\server.key

Kan være nødvendig å gjøre tilpasninger i “virtual hosts” hvis dette benyttes:

# General setup for the virtual host
DocumentRoot “X:/web”
ServerName www.dittdomene.no:443
ServerAdmin epost@epost.no
ErrorLog “X:/xampp/apache/logs/error.log”
TransferLog “X:/xampp/apache/logs/access.log”

# SSL Protocol support:

SSLProtocol all -SSLv3 -TLSv1 -TLSv1.1
SSLProxyProtocol all -SSLv3 -TLSv1 -TLSv1.1

Slår av TLSv1 og TLSv1.1 (usikre og gamle protokoller).

> Fila X:\xampp\php\php.ini

Sett feilrapporteringen til:

error_reporting = E_ALL & ~E_DEPRECATED

Eller: error_reporting = E_ALL & ~E_DEPRECATED & ~E_STRICT

og: display_errors = Off

[mail function]
; For Win32 only.
; http://php.net/smtp
SMTP = smtp.dinserver.no
; http://php.net/smtp-port
smtp_port = 25

; For Win32 only.
; http://php.net/sendmail-from
sendmail_from = dinadresse@dittdomene.no

Eventuelt: doc_root = X:/web

;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;
; Dynamic Extensions ;
;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;;

Føye til: extension=com_dotnet

Sannsynligvis ikke nødvendig, da utgangsverdiene pleier å være ok satt:

max_execution_time=120
max_input_time=60
memory_limit=128M

post_max_size=25M
upload_max_filesize=15M

>> Fila X:\xampp\apache\conf\extra\httpd-vhosts.conf

Kun aktuell hvis man har flere domener på samme server som skal peke mot ulike lagringsområder.

NameVirtualHost *:80

<VirtualHost *:80>
ServerAdmin dinadresse@dittdomene.no
DocumentRoot X:/web
ServerName www.dittdomene1.no
</VirtualHost>

<VirtualHost *:80>
ServerAdmin dinadresse@dittdomene.no
DocumentRoot X:/web/katalog
ServerName www.dittdomene2.no
ServerAlias dittdomene2.no *.dittdomene2.no
</VirtualHost>

>> >> Fila X:\xampp\mysql\bin\my.ini

Konfigurasjonsfila til MySQL. Ingen endringer har blitt foretatt i denne.

>> Ved drift: Følg med på feilmeldinger osv. i:

X:\xampp\apache\logs\access.log
X:\xampp\apache\logs\error.log

>> Etter installasjon:

Sett passord på MySQL brukeren root

Sett passordet i phpMyAdmin eller start kommandolinje og kjør kommandoen: X:\xampp\mysql\bin\mysqladmin -u root password NYTTPASSORD

Administrering av MySQL via phpMyAdmin: http://localhost/phpmyadmin/

Virker kun fra PC som har XAMPP installert, ikke fra andre maskiner på Internett eller i lokalnettet! Etter endring av MySQL-passord (MariaDB) må det gjøres en endring i fila X:\xampp\phpMyAdmin\config.inc.php. Det må stå cookie på linja $cfg[‘Servers’][$i][‘auth_type’] = ‘cookie’;

Start og stopp av tjenestene: Bruk Windows-programmet XAMPP Control Panel som følger med. Gjør gjerne Apache og MySQL om til selvstartende tjenester.

>> Sikkerhetskopiering:

Stopp kjørende XAMPP tjenester og ta en sikkerhetskopi (filkopi) av katalogene X:\xampp og X:\web. Databaser kan det tas kopi av via phpMyAdmin.

>> Avinstallering:

Stopp kjørende XAMPP tjenester. Kopier ut data du vil beholde. Fjern XAMPP via “Avinstaller et program” i Windows kontrollpanel.

Selv benytter jeg meg kun av Apache, PHP og MySQL. FileZilla, Mercury og Tomcat har jeg ingen erfaringer med.

 

XAMPP kontrollpanel

Avsluttende kommentarer

Min linjeleverandør er Dalane breiband (DABB) som er lokal leverandør av Altibox sin fiberløsning. Enivest er leverandør av dagens fiberløsning til mitt hjem. Via nevnte leverandør får jeg breibånd via fiber som både inkluderer rask Internett-tilgang, telefoni og TV. Domeneshop er min leverandør av e-post, domene, DNS-pekere, www-videresending og webhotell til de nettsidene jeg ikke har liggende på egen PC. Se oversikt over mine nettsider.

Bloggen du nå leser benytter seg av WordPress sin løsning for blogg og webpublisering. Programmet er gratis å ta i bruk. Temaet som benyttes for tiden er Mystique fra Digital Nature. Gode tips for å gjøre tilpasninger i nevnte tema er tilgjengelig via denne lenken. Mystique har blitt byttet ut med temaet Mantra i hovedbloggen mens min testblogg nyttiggjør seg av Verbosa Reservoir (Fluida) fra sammen leverandør (Cryout Creations). Hvilke innstikk etc. som benyttes framgår av artikkelen “Blogging generelt og litt teknisk om min blogg”.

Til bearbeiding av bilder benytter jeg meg av Corel PaintShop Photo Pro og/eller ACDSee. Til redigering av mine manuelle HTML-nettsider bruker jeg programmet EditPad Lite.

Dette var litt informasjon for den teknisk interesserte i hvilke løsninger jeg har valgt for webpublisering!

Noen lenker: