Oppdatering: Påsken 2024 er over! Innlegget “legges på lager”, og tas fram igjen forut for påske 2025.

Det nærmer seg tid for å markere påsken 2024, og da gjerne med en påskefeiring som også har plass for det kristne innholdet og budskapet! I den forbindelse henviser jeg til det tidligere publiserte innlegget:

• “God kristen påske?!?”

Lenket artikkel setter fokus på hvorfor troende kristne feirer påske. Svært mange nordmenn ser på påsken som kjærkomne fridager uten å legge noe mer i det, mens kristne tror på at en dypere mening ligger bak påskefeiringen / påskehøytiden. Litt om påskens kristne innhold (påskens virkelige innhold!) blir nevnt i innlegget, inkludert de ulike påskedagenes betydning og innhold.

Beklageligvis blir påsken noe preget av krigen mellom Israel og Hamas (Gaza), samt Russland sin krig mot Ukraina. I Norge blir det påske og påskefeiring på tross av krig og uroligheter i andre deler av vår verden.

Selvsagt er det også flott med noen velfortjente fridager fra arbeidslivet, selv om jeg personlig verken skal på ski eller hytteferie. Ellers blir det et passe stort inntak av Freia påskeegg med palmeolje, som jeg spiser med den beste samvittighet. Det er fint at vi ennå har påsken som kirkelige helligdager med fri fra jobb og skole, og at vi kan feire påsken på “standard” norsk måte.

Påske 2024 – tidspunkt:

 

Altså datoer påske år 2024: Torsdag 28. mars er Skjærtorsdag, fredag 29. mars er Langfredag, lørdag 30. mars er Påskeaften, søndag 31. mars er 1. påskedag og mandag 1. april er 2. påskedag. Ukenumre: Uke 13 og uke 14. Palmesøndag 24. mars (uke 12).

Resten av denne artikkelen handler om tidligere private / personlige markeringer av påske, og ikke spesifikt om påsken 2024:

Til minne om korona: Påsken 2021 – i likhet med påsken 2020 – ble vel muligens noe spesielle (og “reduserte”), hvor korona-viruset / korona-pandemien delvis “ødela” feiringen eller i hvert fall begrenser markeringen noe. Mye av påskefeiringen 2021 ble digital – digital påske nummer 2. Kona – Sølvi M. Rasmussen – sin påskestatus 2020 på Facebook som jeg støttet 100 % opp om også i år 2021 (eventuelt også i år 2022):

 

I tekstformat, med noen mindre kosmetiske endringer og korrigeringer:

• “Det nærmer seg påske, og påska er på ingen måte avlyst! Kanskje blir den annerledes, men her i huset markerer og ferier vi påske i år også. Først palmesøndag, så den stille uke, så skjærtorsdag og langfredag og så feirer vi 1. påskedag at Jesus stod opp igjen. Det blir påske i år også!!!!!”

Alle på hytta: Ellers har de siste påskene blitt rolige greier for vår del. Det virker ofte som om “hele bygda” Flatraket har reist på hytta, mens vi sitter igjen her hjemme da. “Alle” har jo hytte nå til dags, hvor vi ikke er del av det gode selskapet gjennom at vi slettes ikke eier noen hytte eller har tilgang på noen hytte.

Påsken 2023 ble helt tilbake til normalen, hvor Covid-/korona-pandemien var glemt og tilbakelagt. Imidlertid var det også denne påsken mange som tok turen til hytta, reiste på skiferie, slappet av hjemme eller reiste på andre mini-ferier (Syden osv.). Påsken 2024 blir vel en rimelig lik påske som påsken 2023.

 

Men for all del: Ikke ødelegg påsken eller andre deler av året med å “låne” øre og øyne til TV Visjon Norge! Selv kommer jeg neppe til å oppsøke kirke eller høre på tradisjonelle påskesalmer i påsken, selv om jeg tror på det kristne påskebudskapet.

Påske innebærer ofte innkjøp og inntak av (store mengder med) søtsaker, noe som ofte medfører priskriger innenfor dagligvarebransjen. Ikke alle setter pris på dette:

• Nettavisen Økonomi: Fedon raser mot Rema og Kiwi: – Moralsk forkastelig (Priskrig på usunne søtsaker påsken 2023.) 
• Nettavisen Økonomi: Påskepriser 2024: Kutter prisen på påskevarer med mellom 25 og 50 prosent | Rema 1000 kutter prisen på mange påskevarer med mellom 25 og 50 prosent, men pass på.

Forut for hver påske er det snakk om priskrig på snop, og det selges en god del stygg påskepynt, og en del av pynten har dårlig holdbarhet. Påsken er ikke akkurat så snill verken mot vår helse eller mot vårt samfunn (miljøet og klimaet), i og med at produksjonen og produktene til pynt i alt for stor grad er basert på bruk og kast.

Enkelte skal kanskje på ski og afterski i påsken:

 

En sang eller musikkvideo – kategori rock – som jeg pleier å finne fram til påske er denne som faktisk har et kristent innhold:

[youtube https://www.youtube.com/watch?v=lq5UQ8gWU-A] 

Kristendommens påske: Ordet påske kommer fra det hebraiske ordet “pesach”. Noen begreper relatert til den kristne påsken: Palmesøndag, den stille uken, skjærtorsdag, innstifting av nattverden, langfredag, Jesu død på korset, påskeaften, første (1. påskedag) og andre (2. påskedag) påskedag. Påskens kristne hovedtema: Jesu lidelse, død og oppstandelse. Forut for påsken hadde man fasten og fastelavn.

 

Konklusjon: JA! Det ble påske år 2021 også, på tross av den spesielle situasjonen (korona-påske nr. 2) vi var oppi. Påsken 2022 ble enda mer normal enn de to foregående korona-påskene, og med påsken 2023 og videre over til påsken 2024 er vi helt tilbake til normalen. Og det Bibelske innholdet i påske kan feires og markeres tilnærmet helt uavhengig av ytre omstendigheter. Påsken kan og bli et flott avbrekk fra hverdagen selv om man ikke drar på skiferie i fjellet, ikke reiser til Syden eller ikke har noen hytte å reise til.

 

Skrevet før påske, for så å bli etterlevd: Påsken skal feires som seg hør og bør!

✝️⛪🐣🥚🐥🐤🐇🍫🙌🙏

God påske, alle sammen!

Ifølge undersøkelser er det mange her i Norge som ikke tror på Bibelens budskap om at Jesus døde og stod opp igjen, dvs. Bibelens påskebudskap. Andre undersøkelser og egne erfaringer har vist at veldig mange ikke vet hva som skjedde ifølge Bibelen på de ulike påskedagene (palmesøndag, skjærtorsdag, langfredag og påskedag). Se også Store norske leksikon sin gjennomgang om påskedagenes innhold, sett i en kristent perspektiv.

Dette at så få tror på det kristne påskebudskap og at kunnskapsnivået er såpass lavt blant landets innbyggere bør utfordre, vekke og skremme oss kristne. Høytiden påske er vel så viktig i en kristen sammenheng som jul.

Landets kristne og landets menigheter har en stor utfordring for å få ut budskapet til landets befolkning. At påske bare betyr fri, ferie, Kvikk Lunsj, Freia påskeegg (nam, med palmeolje!), appelsiner, egg, påskehare, påskekrim, Harryhandel i Sverige, Syden, påskefjellet, kakao i skibakken og skigåing for folk flest bør utfordre oss! Vi har en STOR jobb å gjøre med å nå ut med Bibelens budskap og kristentroen! Misjonsbefalingen – misjonering og evangelisering – gjelder også overfor Norge sin befolkning!

Påsken 2020 & påsken 2021 ble vel muligens noe spesielle, hvor korona-viruset / korona-pandemien delvis “ødela” feiringen, eller i hvert fall begrenset feiringen og markeringen noe. Vi fikk en noe annerledes påske enn normalen! Men påske ble det, da påsken i seg selv selvsagt ikke kan bli eller var avlyst. Påsken 2022 ble heldigvis en helt normal påskefeiring, og likeså påsken 2023. Og påsken 2024 bør så absolutt bli en helt ordinær og tradisjonell påskefeiring.

Hvorfor klarer ikke vi kristne å få påskebudskapet ut til landets befolkning? Kanskje blir alt for mye tid brukt på interne trivielle diskusjoner og krangler? Kanskje har mange menigheter blitt en lukket sosial koseklubb for spesielt utvalgte? Kanskje har vi det så bra selv – egoisme – at vi glemmer å tenke på dem rundt oss? Nå i de senere år har det virket som om fillesaken homofili og motstanden mot likekjønnede ekteskap er det eneste som kristne er opptatt av. Å slå hverandre i hodet med Bibelen (les: dømme andre, spre hat) og påpeke andres feiltolkninger av skriften er visstnok også en sentral hobby for mange (og manglende Bibeltroskap-kortet dras) .

Kanskje tar enkelte avstand fra menighet og kristentro pga. de forbinder / assosierer kristendommen med fullt av menneskelagde bud og regler? Kanskje har fordømmelsen fått større plass enn kjærligheten i landets menigheter? Kanskje har tvilsomme forkynnelse gjort at enkelte har tatt helt avstand for alt som har med kristendommen og kristentroen å gjøre?

Vår høye materielle velstand og vårt opplyste kunnskapssamfunn gjør at mange tror at de ikke trenger evangeliet. Selv tror og mener jeg helt bestemt at budskapet fortsatt har mye å tilby til det moderne mennesket. Fortsatt har vi behov for å tro på noe større enn oss selv, og ikke minst å finne meningen med livet. Påskeharen er ikke velkommen hos meg, mens litt påskepynt med kyllinger etc. er ok selv om det kristne budskapet er det viktigste!

 

Litt påskepynt:

 

Forfallet i kunnskap (avkristningen, sekulariseringen) om den kristne tro har nok pågått over en årrekke både blant barn, ungdom og voksne. Det blir for lettvint bare å skylde på humanetikerne, muslimene, skolen, staten eller spesifikke regjeringer / regjeringssammensetninger. Kristne og landets menigheter har sviktet sin oppgave med å få aktualisert og kommunisert ut budskapet til landets befolkning.

 

Noen gir nok helt blanke i det kristne innholdet relatert til påske. Dem om det, men selv tror jeg på Bibelens påskebudskap. Heldigvis har man religions- og trosfrihet i Norge til å tro og/eller ikke-tro på det man måtte ønske. Dette at påske er en bevegelig høytid – hvor det nok kan diskuteres om tidspunktene (når på året og eksakt årstall) for når de historiske hendelsene fant sted – er mindre vesentlig og rokker ikke med hovedbudskapet.

 

Påskefeiringen inneholder et sterkt og trist budskap, med dom, korsfestelse og død. Imidlertid er det også glede i budskapet, i forbindelse med påskedag og Jesus sin oppstandelse fra de døde.

Den katolske kirke (katolikker) og den ortodokse kirke (ortodokse kristne) har litt andre måter å feire påsken på enn oss protestanter (den evangelisk-lutherske kirke), men dette drøftes ikke videre i dette innlegget.

Noe av påskeinnholdet sett med (norske) kristne øyne, knyttet opp mot Jesus: Hyllet som konge palmesøndag, innstifting av nattverd, bønn og pågripelse i Getsemane, forrådt av Judas, dømt til døden, hånet, kors, korsfesting, lidelse, blod, død, synd og soning. Til slutt og det mest sentrale: Jesu oppstandelse og seier over døden. Jesus døde for verdens synd (og sykdom / lyter + død), men han overvant døden og stod opp igjen.

Omhandler Jesus: Men han ble såret for våre lovbrudd, knust for våre synder. Straffen lå på ham, vi fikk fred, ved hans sår ble vi helbredet. (Jes. 53, 5)

For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv. (Joh. 3. 16)

Andre ledd fra Den apostoliske trosbekjennelsen sier også noe om påskebudskapet:

Jeg tror på Jesus Kristus, Guds enbårne Sønn, vår Herre, som ble unnfanget ved Den Hellige ånd, født av jomfru Maria, pint under Pontius Pilatus, korsfestet, død og begravet, fòr ned til dødsriket, stod opp fra de døde tredje dag, fòr opp til himmelen, sitter ved Guds, den allmektige Faders høyre hånd, skal derfra komme igjen for å dømme levende og døde.

 

Maleri av det siste påskemåltidet mellom disiplene og Jesus:

 

En redigert versjon (funnet på nettet), med litt sterkere og friskere farger:

 

Det siste måltidet, altså innstiftelsen av nattverden, ble foretatt av Jesus skjærtorsdag før han skulle dø (korsfestes) på korset. Vinen er et uttrykk for Jesus sitt blod, og brødet som symbolikk for Jesus sitt legeme (jordiske kropp). Nattverden feires til minne om Jesus sin død og oppstandelse, dvs. en symbolikk- og minnehandling. (Kirka – Den norske kirke – legger enda litt mer i nattverden enn det jeg gjør, i og med at den er et sakrament og innbefatter syndstilgivelse.)

Bibelens ord om innstiftingen av nattverden (utdrag):

• “Så tok han et brød, takket og brøt det, ga dem og sa: ‘Dette er min kropp, som gis for dere. Gjør dette til minne om meg.’ På samme måte tok han begeret etter måltidet og sa: ‘Dette begeret er den nye pakt i mitt blod, som blir utøst for dere’.” (Luk, 22, 19-20.)

Nattverd, ja. Dette er noe jeg mener alle kristne skulle ha feiret og markert i sine hjem eller i små-store grupper. Jeg er ikke tilhenger av kirkas system hvor det kun er prest som har lov til å forrette denne seremonien eller sakramentet. Uansett er dette på utsiden av denne artikkelens innhold.

Før det siste måltid skjærtorsdag vasket Jesus føttene til disiplene (fotvasking). Dette kan ses på som en symbolsk handling hvor man utfører en ydmyk tjeneste i kjærlighet. Det vises på denne måten vilje til å tjene andre, og vilje til å påta seg en tjenerskikkelse.

Jesus ber – med dødsangst – i Getsemane (mens disiplene sovner):

 

Illustrasjon av Jesus på korset:

 

Og en kollasj med illustrasjoner av korset og graven:

 

Følgende figur eller illustrasjon hentet fra “Min tro”-artikkel oppsummerer påskebudskapets viktighet:

Jesus frelsesverk/forsoningsverk på Golgata-korset, som er en sentral del av påskebudskapet, skaper en bro over avgrunnen mellom mennesker og Gud. Avgrunnen eller kløfta har oppstått pga. synden, hvor den allmektige og hellige Gud ikke tåler synd. I påskebudskapet overvinnes djevelen og synden av Jesus, Jesus står opp igjen fra de døde og Jesus-korset fungerer som en døråpner eller bro over kløfta mellom mennesker og Gud. Via mellommannen Jesus er kanalen eller veien igjen åpen mellom mennesker og Gud, da Jesus har overvunnet all synd.

For ordens skyld kommer en oppramsing av de ulike påskedagenes innhold sett fra et kristent ståsted:

• Palmesøndag: Jesus sitt inntog i Jerusalem, ridende på et esel, hyllet som en konge, jubelrop, tilskuerne viftet med palmegreiner og kapper ble bredt ut på veien til ære for ham.
• Den stille uke er tiden mellom palmesøndag og påskedag.
• Skjærtorsdag: Jesus vasket disiplenes føtter (skjær = ren), han spiste påskemåltid sammen med disiplene sine, innstiftet nattverden (brød og vin som symboliserer Jesus kropp/legeme og blod), gikk ut til Getsemane for å be, Jesus rammes av dødsangst, disippelen Judas Iskariot forrådte Jesus mot sølvpenger, Jesus ble pågrepet og disippelen Peter benektet at han kjente Jesus,
• Langfredag: Dømt til døden av Pontius Pilatus pga. han ble sett på som en opprører og mulig trussel mot romerne. Jesus truet maktapparatet gjennom å kalle seg selv for konge og Guds sønn, Jesus ble hånet, ført til Golgata, korsfestet på et kors, Jesus døde.
• Påskeaften: Kvelden før påskedag. Den stille og hellige lørdagen, Jesus lå i graven.
• Påskedag: Noen kvinner kom til graven og fant den tom. Jesus hadde stått opp igjen fra de døde, etter å ha seiret over djevelen og dødsriket. (1. påskedag er dagen for oppstandelsen, mens 2. påskedag feires av enkelte land til minne om at den oppstandne Jesus viste seg for disiplene.)
• Påsketiden varer fram til pinse.

Tidsrommet fra palmesøndag til påskeaften kalles for den stille uke eller den hellige uke.

Kristen påske blir feiret til minne om Jesu lidelse, død og oppstandelse – hans forsoningsverk (synd og sykdom tok han på seg, overvant djevelen og dødsriket, bro bygget mellom mennesker og Gud). Påskehøytiden innledes av enkelte med faste (40 dagers faste før påske), noe jeg ikke er med på å feire eller markere. Etter påske er neste kristne sentrale markering Kristi himmelfart, og deretter kommer pinse. Ellers hadde det ikke vært noen kristen påske å feire hvis det ikke hadde vært for jul og juleevangeliet.

 

Jødene feirer påske for å markere israelittenes utvandring fra fangenskapet, slaveriet og trelldommen i Egypt. Påske kalles pascha / páska på latin og gresk (på hebraisk pesach / pesah), som igjen betyr ‘å gå forbi’. Pascha / pesach viser til hendelsen der jødene mens de var i Egypt slaktet et lam og strøk blodet på dørstolpene, som igjen medførte at morderengelen (dødsengelen til Gud) gikk forbi huset når den så blodet uten å drepe den førstefødte. De førstefødte barna til egypterne ble drept, mens israelittene sine ble sparte.

Akkurat dette å markere påsken gjennom å spise et påskelam har jeg et noe avslappet forhold til. Noen ganger spiser jeg lammekjøtt i påsken, og andre ganger ikke. Påskelam har oppstått som tradisjon for å minnes at Jesus ble ofret som et uskyldig lam på korset (offerlammet på Golgata).

Eides språksjov påskespesial (påske 2020) var det reneste evangeliseringsprogrammet, som blant annet omhandlet innholdet i det kristne påskebudskapet:

 

Blant annet ble det hebraiske ordet “Pesach” nevnt. Det betyr noe slikt som “å gå forbi”. Se tidligere forklaring her i artikkelen. Skjærtorsdagens innhold m. m. ble også nevnt i TV-programmet. Sendingen i opptak kan ses fra adressen: NRK TV | Eides språksjov påskespesial (2020).

Forut for påske markeres faste av enkelte og fastelavn av ende litt flere. Fastelavn eller fastelaven betyr opprinnelig kvelden eller aftenen før fasten, og kommer i forkant av fasten (den “kristne” versjonen) på 40 dager før påskehøytiden. “Nå for tiden” består fastelavn av fastelavnssøndag, mens dagene blåmandag, feitetirsdag og askeonsdag før fasteperioden startes ikke markeres på noen markant / spesiell måte. De fleste av oss – inkludert meg – faster ikke.

I en kortere eller lengre periode kan man avholde seg fra mat og/eller andre livsgoder, dvs. gjennomføre faste / fasteperiode. Nå i den moderne tid er det enkelte som velger å ha faste fra TV og utstrakt bruk av teknologi (nettet og sosiale medier). Imidlertid er det slik jeg ser det ingen påbud om faste i den nye pakt i Bibelen, og jeg anser vel hele fasten som litt vel katolsk som ikke passer så veldig bra inn i den vår reformerte kirke.

 

Og starten av en annen salme sier også mye om påske: “Deg være ære, Herre over dødens makt! Evig skal døden være Kristus underlagt.”

Tradisjonelle salmer og påskesanger appellerer ikke så veldig mye til meg, da. Påskemusikk for meg? Jo, f. eks. gruppa Petra med sangen “It is finished” og W.A.S.P. og sangen “Golgotha”. Sterkt påskebudskap i disse sangene!

 

W.A.S.P. med sangen “Golgotha”, som også omhandler Jesus på korset og ikke minst om røveren på nabokorset som bad om Jesus sin nåde / frelse:

[youtube https://www.youtube.com/watch?v=lq5UQ8gWU-A?feature=oembed&w=840&h=473]

 

Akkurat bandet W.A.S.P. og deres kristne budskap i enkelte sanger – pga. en kristen vokalist – er jeg fullt klar over det finnes ulike meninger om. Måtte blant annet flire av dette blogg-innlegget:

• Såkornet: W.A.S.P. Et utilslørt Satan-rockeband med en vokalist som kaller seg kristen

Snakk om å sette seg selv som overdommer overfor bandet og vokalistens kristne tro. Uansett er bloggen Såkornet drevet av en kar (Ove Heradstveit) som har sine knytninger mot det super-konservative bedehusmiljøet i Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM), så sånt sett er kritikken og dømmingen ikke så uventet. Jeg liker sangen og budskapet, og blåser en lang marsj i slike useriøse innspill som fra bedehusmenn.

Petra med sangen “It is finished”, som omhandler korsfestelsen av Jesus og det som skjedde rundt denne (langfredag):

[youtube https://www.youtube.com/watch?v=23fRSCi2Cus?feature=oembed&w=840&h=473]

 

Tro og bekjennelse (av nåde) må til for å bli frelst (Guds redning av menneskene fra synd og død til et evig liv). Gode gjerninger og å leve et bra liv holder ikke i seg selv.

‘Kom, for nå er alt ferdig!’ (Luk. 14, 17)

 

Biskop Halvor Nordhaug (nå eks-biskop / biskop emeritus) hadde en del fine påsketanker påsken 2019, hvor jeg gjengir følgende:

• “Påskefortellingen er grunnleggende demokratisk: Vi er alle syndere og står på samme sted, uten forskjell i rang og anseelse for Gud. Og vi har alle samme håp: Jesus fra Nasaret som ble korsfestet; men som sto opp og som nå lever for at vi skal leve med ham. Han er ikke lenger i graven, han er alle steder. Men hans merke er fortsatt korset.”

Teologer forklarer påske:

Lovverket kan også dras inn når det gjelder påske. Det finnes en lov som heter “Lov om helligdager og helligdagsfred”, hvor blant annet påske er nevnt spesielt. En spesielt interessant paragraf fra nevnte lov er denne (kun første ledd er gjengitt):

§ 3. Helligdagsfred
På helligdag fra kl 00 til kl 24 samt påske-, pinse- og julaften etter kl 16 skal det være helligdagsfred som ingen noe sted må forstyrre med utilbørlig larm.

Så: Det er ikke fritt fram på påskedagene å sette i gang med støyende hagearbeid / vedlikeholdsarbeid hus, fester eller vill russefeiring. Her på Flatraket er sjeldent slike ting noe stort problem, da det nesten kan virke som om hele bygda er tom for folk i påskehøytiden. “Alle” reiser på påskeferie til sine hytter på påskefjellet.

Riktignok ifølge SSB, gjengitt av Time and Date AS: “Bare rundt 15 prosent av Norges innbyggere drar bort i påsken, resten blir hjemme, ifølge Statistisk sentralbyrå.”

Påske sin farge er gul. Ifølge det jeg finner på nettet har ikke dette så mye med religion å gjøre. Ser at det enkelte plasser hevdes at gulfargen er valgt pga. nytt liv vender tilbake i naturen i disse dager (vår) og ikke minst med fargen til sola.

✝️⛪🐣🥚🍫🍊🐤🐇🙌🙏

God påske!

 

(Noe omskrevet versjon av artikkel som første gang ble publisert i min gamle blogg påske 2010. Publisert på nytt / redigert i denne bloggen påske/faste 2012 og hvert år fram til og med påske/faste 2023.)

Lenker:

• Den norske kirke: Den stille, store og hellige uken
• Den norske kirke: Hvorfor feirer vi påske?
• Den norske kirke: God påske!
• Bibelselskapet: Påske
• Bibelselskapet: Palmesøndag
• Bibelselskapet: Skjærtorsdag
• Bibelselskapet: Langfredag
• Bibelselskapet: Påskedag
• Bibelselskapet: 2. påskedag
• Verdidebatt.no, innlegg av Per Arne Dahl: Hvem kan redde påsken?
• Aftenposten.no: Påskens egentlige mening
• Dagen leder: Praktiske tips til påske
• Kirkehistorie.com: Symbolikk i påsken
• Store norske leksikon: Påske
• Wikipedia: Påske
• blogg.brr.no: Min tro
• blogg.brr.no: Jeg spiser Freia påskeegg med god samvittighet
• blogg.brr.no: God påske anno 2023!
• iTro: Hva er greia med faste?
• NRK kronikk (Lorelou Desjardins): Slik overlever du en hyttetur med nordmenn (påskeferie, på påskefjellet)
• VG (NTB): En av tre tror at Jesus sto opp fra de døde – men bare 14 prosent tror han sto fysisk opp igjen
• Søkelys (2019): Søkelys vil med dette ønske våre lesere en riktig god påske
• Bergens Tidende kronikk (Halvor Nordhaug, biskop i Bjørgvin): Hva er det med påske?
• MSN livsstil: Hvordan feirer vi påske i Norge?
• NRK (video): Hvorfor feires påske?
• VG: Slik blir coronapåsken | Ett år etter nedstengingen av landet er smitten igjen på vei opp. Dette er tiltakene for påskeferien (2021).
• Vårt Land verdidebatt (Olav Fykse Tveit): Det vert påske i år også (påske 2021)
• Human.no: Påske og påskefeiring | Feirer humanister påske? Og hvor kommer påskefeiringen fra?
• Vårt Land: Reagerer på “gul fest” i barnehager | Flere barnehager feirer påske uten å nevne Jesus. Det reagerer biskop Halvor Nordhaug på. Han mener påskens budskap kan gi håp til barn.
• Faktisk.no: Nei, svenske ICA har ikke sluttet å kalle påskeegg for påskeegg
• Vårt Land: Thor Haavik vil gje historiske grunnar for at Jesus stod opp frå døden. Andre vil verne mysteriet
• TV 2 Nyheter: Nidar har “slettet” påske | Én detalj er iøynefallende fraværende hos mange av Nidars påskemarsipanprodukter. Nidar bruker ikke ordet påske i det nye designet, bortsett fra på miksposen.
• Språkrådet: Ordet påske og navn på dager i påsken
• NRK Vestland: Kva skjedde 1. påskedag? | Påskedag er i kristen tradisjon den dagen Jesus stod opp att etter å ha vore død.
• NRK Trøndelag: 1 av 10 nordmenn trur Jesus fysisk sto opp fra de døde | Vi elsker påska, men de færreste trur på Bibelhistoria som gjør at vi har ferie.
• TV 2 Nyheter: Påsken 2023: Hvor er Jesus? | Påsken! Quiz, krim, pølser, appelsiner og ikke minst egg fulle av snop. Ja, og så var det dette evangeliet da?
• Vårt Land: Hva skjedde i påsken? | Teologenes store påskeguide.
• TV 2 Nyheter: Påskegodtsjokk: – Det er helt sykt | Priskrigen er for alvor i gang før påske, men velger du feil butikk, kan prisen være over åtte ganger så høy. (Mars 2024, forut for påsken)
• TV 2 Nyheter: Miljøorganisasjon om pyntetrend: – Fullstendig unødvendig | Nille spår rekordår for salget av påskepynt. Framtiden i våre hender er kritisk til utviklingen, og mener mye av pynten er unødvendig juggel.
• TV 2 Nyheter: Tradisjoner: Derfor gir vi påskeegg | Vet du egentlig hvorfor du gir påskeegg? Og når skal man egentlig gi dem?
• DinSide Økonomi: Må skatte av dette – Ingen skattefritak. | Påskeegg delt ut til ansatte i en bedrift må man skatte for.
• Re:tro (Hans Eskil Vigdel): Styggen på ryggen og påskemysteriet | Jesu angst og kamp i påsken har trøstet og inspirert kristne gjennom alle tider.

Andre høytider:

• blogg.brr.no: Kristi himmelfart
• blogg.brr.no: Pinse, den glemte høytid?
• blogg.brr.no: Advent, jul og nyttår + litt Jesus
• blogg.brr.no: Kirkelige helligdager som fridager, ja takk!

Noen pinsetanker og refleksjoner rundt pinsehøytiden i forbindelse med at kalenderen viser / viste at det er / var klart for å feire pinse:

Undersøkelser og skriverier i media har flere ganger fått fram i lyset hvor lite folk flest vet om pinse. Tydeligvis har vi kristne gjort en meget dårlig jobb med å markedsføre pinsehøytiden og hva den innebærer / betyr. For mange er pinse bare langhelg og fri fra jobb. Det blir litt sånt: “Nå feirer vi pinse, selv om ingen av oss aner hvorfor.” Pinse forblir den “glemte” og mystiske kristne høytiden som “ingen” forstår seg på.

Pinse i kristen sammenheng har å gjøre med litt diffuse ting slik som den hellige ånd, åndens gaver, språkunderet, ildtunger, overnaturlige hendelser og tungetale. Med andre ord litt abstrakte og lite håndgripelige størrelser / momenter.

Årets pinse – år 2024 – finner sted 18.-20. mai (pinseaften, første pinsedag / 1. pinsedag og andre pinsedag / 2. pinsedag). Pinsen kommer rett i fortsettelsen etter 17. mai, så det blir nok mange som tar seg en skikkelig langhelg og er ute og reiser og ellers er ute på farten i forbindelse med pinse. Relativt få oppsøker kirkelige eller kristne settinger.

(I en periode rundt feiringen / markeringen av kristen pinse settes denne artikkelen hvert år til å være klebrige / toppsak på bloggens forside / startside.) PINSE 2023 ER OVER! Innlegg “gjemmes bort” til pinse 2024.

Ifølge Den norske kirke er pinsens innhold blant annet følgende:

• Pinse er den tredje av de store høytidene i den kristne kirke.
• Den feires alltid 50 dager etter påske, og 10 dager etter Kristi himmelfart.
• Ordet pinse kommer av det greske ord “pentekoste”, som betyr den femtiende, noe som gir mening når man husker at pinse feires 50 dager etter påske.
• Pinsen er festen som markerer at Den hellige ånd ble sendt til disiplene.
• De første menighetene har sitt utspring i pinsebegivenheten.
• Derfor kaller mange også pinsedagen for kirkens fødselsdag.
• Den hellige ånd er Guds ånd – den tredje personen i guddommen.
• Den hellige ånd er Guds talsmann her på jorda.

 

Utvalgte vers fra Bibelen om pinse og den hellige ånd

• Apg. 1, 8: “Men dere skal få kraft når Den hellige ånd kommer over dere, og dere skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og helt til jordens ende.”
• Apg. 2, 1-4: “Da pinsedagen kom, var alle samlet på ett sted. Plutselig lød det fra himmelen som når en kraftig vind blåser, og lyden fylte hele huset hvor de satt. Tunger som av ild viste seg for dem, delte seg og satte seg på hver enkelt av dem. Da ble de alle fylt av Den hellige ånd, og de begynte å tale på andre språk etter som Ånden ga dem å forkynne.”
• Apg. 4, 31: “Da de hadde bedt, skalv stedet der de var samlet. De ble alle fylt av Den hellige ånd og talte Guds ord med frimodighet.”
• Joh. 14, 26: “Men Talsmannen, Den hellige ånd, som Far skal sende i mitt navn, skal lære dere alt og minne dere om alt det jeg har sagt dere.”

 

Noen trodde riktignok at disiplene var fulle / beruset på alkohol da disiplene fikk den hellige ånd: “Men noen gjorde narr av dem og sa: ‘De har drukket seg fulle på søt vin.'” (Apg. 2, 13).

Den hellige ånd (DHÅ) er en del av den treenige Gud sammen med faderen og sønnen (Jesus Messias). Den hellige ånd ble sendt til jorden som talsmann i stedet for Jesus etter at han “for til himmels” på Kristi himmelfartsdag.

På pinsedagen fant språkunderet sted for nesten 2000 år siden. Disiplene fikk kraft fra den hellige ånd og begynte med stor frimodighet å forkynne det kristne budskap. Plutselig snakket og forkynte de på mange forskjellige språk som de i utgangspunktet ikke kunne. Pinsen var opprinnelig en jødisk høstfest, med mange jøder som kom valfartende til Jerusalem fra hele verden. Dette at den hellige ånd gjorde disiplene i stand til å snakke på mange ulike fremmede språk gjorde det mulig for alle de utenlandske jødene til å forstå hva disiplene sa der og da. Betimelig og praktisk med språkunderet! Dessuten ble de første menigheter og misjonsarbeid startet. Ca. 3.000 personer kom til tro på at Jesus er Guds Sønn.

Den Hellige Ånd hjelper oss til å tro, og Den Hellige Ånd gjør Guds ord levende for den enkelte troende. Den hellige ånds oppgaver er blant annet å overbevise, veilede, tale, lære, styrke, hjelpe, forkynne, herliggjøre og å gi oss kraft. Alle troende har fått Guds ånd i gave, og den er ikke forbeholdt bare prester, “sterkttroende” eller karismatiske pinsevenner. Den hellige ånd har tatt bolig inni oss, både hos “jøder og hedninger”. Guds Ånd har altså sin bolig og tilholdssted hos troende mennesker.

Åndens gaver eller nådegaver må nesten også bli nevnt i forbindelse med pinse og den hellige ånd. Åndens gaver ifølge 1. Kor. 12 er blant annet: Visdomstale, kunnskapstale, tro, nådegaver til å helbrede, kraft til å gjøre undergjerninger, gave til å tale profetisk, gave til å prøve ånder, ulike slags tunger (tungetale m. m.), tydning av tunger, nådegaver til å hjelpe, nådegaver til å styre, omsorg for hverandre, kjærlighet osv.

Noe av årsaken til at pinse blir forbigått i stillhet kan nok ha sammenheng med at det ikke er så lett å forstå høytidens innhold. Dette med den hellige ånd, ildtunger som kom ned og satte seg på disiplene, talsmann, tungetale, tegn, undere, nådegaver osv. er noe abstrakt. Den hellige ånd kan ikke sees med det blotte øye, men noen ganger kan resultatene etter ånden merkes av de “innvidde”. Dette er et noe vanskelig, usannsynlig og fremmed budskap å forholde seg til. Pinsen er muligens den mest mystiske, abstrakte, usynlige og uhåndgripelige av de kristne høytidene.

Pinse er en noe pedagogisk vanskelig høytid å få formidlet til landets befolkning. Å få formidlet innholdet og budskapet på en forståelig måte som den vanlige nordmann kan forstå og “kjøpe” er ikke helt rett fram. Mange vil nok fortsette med å se på pinse som ren overtro. Mange sier at de langt der inne har sin barnetro, men jeg tror nok at også blant alle disse er pinse noe ukjent og fjernt. Det er et noe uhåndgripelig budskap dette her pinsebudskapet.

 

Våren 2019 så jeg en episode av spørreprogrammet “Huskestue” på TV2. I episoden (sesong 5, episode 10) jeg tenker på var et av temaene Bibelen, og de var blant annet innom pinse. Det var virkelig begredelige svar rundt hvorfor man feirer pinse. De var ikke i nærheten av sannheten, da de rotet med noe som hadde med Jesus å gjøre i stedet for å koble pinse opp mot den hellige ånd.

Våre medier (aviser m. m.) er ofte opptatt av andre ting enn den religiøse feiringen av pinse. Typisk er de opptatt av hvordan været blir i pinse, og hvordan trafikkavviklingen forløper. Det blir gjerne litt kaos både med biltrafikken og flytrafikken i forbindelse med at mange tar seg en liten utflukt i forbindelse med pinse.

På engelsk bruker de av og til uttrykket “Holy Ghost” om den hellige ånd. Med direkte ord-til-ord oversettelse til norsk blir dette noe sånt som hellig spøkelse. Muligens den hellige ånd er såpass mystiske i vår kristentro at den likner på et spøkelse (paranormale skapning, går igjen). På engelsk bruker de forresten også “Holy Spirit” om ånden (og pentecost om pinse generelt).

Fuglen due benyttes gjerne som et symbol på den hellige ånd. Dette har sammenheng med Jesu sin dåp utført av døperen Johannes, hvor den hellige ånd kom dalende ned over ham / dem i skikkelsen av en due.

I bloggen “Hilde Enjoying everyday life” er det en artikkel med tittelen “Det vi ikke ser“. Hun som blogger sammenlikner den hellige ånd med radiobølger. Man kan ikke se den hellige ånd med det blotte øyet på samme måte som vi heller ikke ser de usynlige radiobølgene, men man kan merke, kjenne og erfare at begge disse tingene finnes. Radiobølgene i form av lyd i radioen, mens den hellige ånds nærvær kan kjennes hvis man ønsker det og åpner opp for det.

Budskapet rundt den hellige ånd og pinse er absolutt sentralt innenfor kristendommen. Pinse er like viktig for oss lutheranere som for pinsevennene. Den hellige ånd, talsmannen, som kom i pinse er et “must” og en nødvendighet for å kunne være en kristen. At enkelte ikke-kristne ser på hele pinseunderet som et eventyr eller myte forstår jeg godt.

Til tider har nok også pinsevenner og andre karismatiske bevegelser gjort pinsebudskapet en bjørnetjeneste. Deres sterke fokus på “ekstreme” nådegaver, åndsopplevelser, helbredelser, profetier, tungetale og andre åndelige gaver kan virke litt fremmed og skremmende for utenforstående. På mange måter har de karismatiske kristne (pinsevennene med venner) beklageligvis fått tilnærmet enerett (monopol) på hele pinsebegrepet og pinsemarkeringen.

Altså: Til tider er jeg helst litt irritert på pinsevenner og andre karismatikere, i og med at de i større eller mindre grad helst har sikret seg “enerett” eller “monopol” på pinsen og pinsemarkeringen. De har bidratt til å gjøre pinse enda mer uforståelig, abstrakt og mystisk enn det det virkelig er.

Alle troende kristne har fått del i Den Hellige Ånd (DHÅ). Troende har “blitt født på nytt” og har fått DHÅ i seg. DHÅ bidrar til forvandling og til å gjøre vår tro levende. Han er talsmannen som åpenbarer og tar bort sløret. DHÅ vitner om at du er Guds barn og han går i forbønn for oss. Han viser deg hva som er synd. DHÅ er den som gir liv. Kilde: Kristenbloggen: Spørsmål: Har alle kristne Den Hellige Ånd?

Et noe større stridstema er åndsdøpt. Ifølge en del karismatiske kristne er det håndfaste beviset på at en person er åndsdåp at vedkommende taler i tunger. Personlig tror jeg at alle troende kristne er åndsdøpte eller fylt av ånden/åndsfylte. Kilde: Jesusnett: Hva er det å bli åndsdøpt?

Når feires pinse?

Ifølge Wikipedia: “Første pinsedag er alltid 49 dager (syvende søndag) etter påskedagen. I de vestlige kirkene er den tidligst mulige datoen for pinsen 10. mai, den senest mulige er 13. juni.”

Første pinsedag (alltid søndager):

• År 2023: 28. mai.
• År 2024: 19. mai.
• År 2025: 8. juni
• År 2026: 24. mai
• År 2027: 16. mai
• År 2028: 4. juni

Kilde: Wikipedia: Pinse og Timeanddate.no.

 

Kalender 2024, inkludert pinsedagene:

 

Pinse 2024 feires 18. mai (pinseaften), 19. mai (1. pinsedag) og 20. mai (2. pinsedag).

Noen flere relevante illustrasjoner / bilder om pinse og den hellige ånd hentet fra Pixabay (gratis bildedatabase):

 

Og:

 

Hva hadde troen og kristendommen vært uten pinse? Der henter jeg hjelp fra Davids blogg (helt sikkert slettet og ikke tilgjengelig nå lenger) hvor han i forbindelse med pinse 2017 blant annet skrev:

Uten Ånden, har vi ikke annet å tilby enn litt halvtam morallære og noen “dølle” (kjedelige, teite, gammeldagse og tørre) tradisjoner.

 

Min kones Facebook-status i forbindelse med pinse 2021:

 

Kyrkjene i Vågsøy sin podcast om pinse kan det også være verdt å få med seg:

 

Jeg er fullt klar over at ikke alle i vårt land har en kristen tro. Likevel synes jeg at det er naturlig å ha såpass mye kultur- og historieinnsikt til at man vet hvorfor pinse finnes som en høytid. Mandag andre pinsedag er merket som en rød dag eller helligdag (fridag) i våre kalendere, med fri fra jobb for mange av oss. I tillegg har vi pinseaften (lørdag) og 1. pinsedag (søndag) da i tillegg til nevnte 2. pinsedag (mandag). Selv synes jeg det er viktig og ønskelig å få beholde slik som 2. pinsedag som rød dag i kalenderen. Det er verdt å minne og å markere pinsen og dens kristne historiske innhold. 1. pinsedag er også offisiell flaggdag.

 

Ifølge Den Norske Israelsmisjon kan f. eks. pinse hjemme feires på følgende måter:

• Pynt i huset med blomster plukket av barna
• Tenn to lys og be om velsignelse over pinsehelga
• Velsign barna
• Bak to loff til å svinge med
• Ta fri fra arbeid og senk skuldrene
• Jødiske retter knyttet til pinse – lag og spis
• Plant et frukttre
• Lesevake (med Bibeltekster) er kult!

Noe usikker på om alle disse forslagene vil gi meg en bedre “pinsestemning”. Imidlertid kan vel både lesing av Bibelen om det den skriver om pinse, bønn og refleksjoner over pinseunderet ha noe for seg. I praksis er jeg nok “redd” at det for min del blir mest avslapping og fri fra jobb.

Oppsummert: Pinse er 50 dager etter påske, feires til minne om at Jesus disipler fikk den hellige ånd (talsmannen). Senere har den hellige ånd “spredt” seg til alle kristne, og alle troende har fått del i denne kraften. Mange regner pinse som den kristne kirkes fødselsdag, da de første menigheter ble startet med utgangspunkt i pinseunderet. Pinse er en sentral høytid for alle som er troende kristne, ikke bare for pinsevenner. Også lutheranere tror på og regner med den hellige ånd.

Som det står i en av lenkene nedenfor: “Derfor er pinsen en høytid som på ingen måte fortjener å forbigås i stillhet. Den bør derimot feires med både brask og bram!” Venn av pinse bør man være som kristen, selv om man slettes ikke trenger å være en “ekte” pinsevenn (kirkesamfunnet).

Avsporing: Enda mer utrolig er at det finnes mange som ikke har den minste peiling på hvorfor vi feirer Kristi himmelfartsdag. Bare navnet på dagen burde røpe det meste! Se ellers tilsvarende artikler om jul, påske og Kristin himmelfartsdag under lenker.

Pinse har også sin egen blomst i form av pinselilje. De har vel ingen knytting mot den kristne / religiøse delen av pinse, men jeg antar de kalles pinseliljer i og med at de springer ut og blomstrer i nærheten av pinsetider. Blomsten har utseendemessig en del likhetstrekk med påskelinjer. Fra mitt eget fotoarkiv klarte jeg faktisk å finne et bilde av pinselilje:

 

Det er verdt å markere kristen pinse. God pinse!

Lenker:

• Dagen: Pinsen er mer enn en rød dag i kalenderen
• Vårt Land: Ånden utfordrer kirken
• Vårt Land: Derfor feirer vi pinse | Høytid: Pinsen er for mange hyttetur og hagestell. Men hva er bakgrunnen for denne høytiden?
• iTro: Ja, vi elsker pinse
• iTro: Hvorfor feirer vi pinse? | Etter pinsedag bor Gud i deg som tror på Jesus.
• Wikipedia: Pinse
• Store norske leksikon: Pinse
• Bibel – Pinse
• Den norske kirke: Hva er pinse?
• Språkrådet: Aktuelt ord | Pinse
• Nettavisen: Hvorfor feirer vi pinse?
• Nettavisen Livsstil: Derfor feirer vi pinse | De fleste av oss er nok fornøyd med den ekstra fridagen, men vet du hva pinse egentlig er?
• OmGud.net: Hvorfor feirer vi pinse?
• Skapt (Hans Eskil Vigdel): Pinse
• blogg.brr.no: God kristen påske?!?
• blogg.brr.no: Advent, jul og nyttår
• blogg.brr.no: Kristi himmelfart
• blogg.brr.no: Kirkelige helligdager som fridager, ja takk!
• Wikipedia: Kristne symboler (inkludert Den hellige ånd => Due og ild)
• For oss (Knut Kåre Kirkholm): Pinse og førstegrøden | Om parallellene mellom GTs innhøstingsfest og NTs pinsebegivenhet
• Vårt Land meninger (Alf Gjøsund): Fornemmelsen av Ånd (pinse, hvor pinse er vanskelig)
• Bergens Tidende meninger debattinnlegg (Øystein Gjerme): Uten pinse, ingen kirke
• Østhavet leserbrev (Knut Sand Bakken): Pinsen – den glemte høytid, også i Vardø
• Stavanger Aftenblad debatt/kronikk (Anne Lise Ådnøy): Pinse er den “hemmelige” høytiden | Pinsehøytiden har svak folkelig forankring, selv om noen ennå brenner bål denne helga.
• Frelsesarmeen: Hvorfor feirer vi pinse?
• Timeanddate.no: Pinseaften i Norge
• Timeanddate.no: Første pinsedag i Norge
• Timeanddate.no: Andre pinsedag i Norge
• Verdinytt.no: “Hva er pinse?”
• NITO: Hvorfor har vi fri?
• Vårt Land: Pinse angår ikke bare spesielt interesserte, mener TV-pastoren | “Hvorfor feirer vi pinse?” var det spørsmålet som ble googlet mest i fjor. – Som pinsevenn burde jeg ha høysesong, men jeg har ikke mange faste tradisjoner, sier pastor Egil Svartdahl om høytiden.
• Harstad Tidende (meningsartikkel skrevet av Knut Sand Bakken, pensjonert prest): Pinse | En glemt høytid – også i Harstad?