Smarte og automatiske strømmålere (AMS)

Automatisk strømmåler (AMS)

Automatisk strømmåler (AMS)

Det har vært litt debatter rundt på nettet og i media angående innføringen av smarte og automatiske strømmålere hos alle landets strømkunder. Fram til sommeren 2018 har jeg ikke engasjert meg i denne saken, men etter å ha fått brev i posten fra min strømleverandør om at tiden for montering og innføring nærmer seg fant jeg det naturlig å knote ned noen ord.

Min strømleverandør er SFE Kraft / SFE Nett, dvs. Sogn og Fjordane Energi (SFE) og deres datterselskaper. Informasjonsbrevet jeg har fått i posten – selvsagt skrevet på nynorsk – lyder tittelen: “Gjer deg klar til å bli oppgradert – Snart får du automatisk straummålar”. Det reklameres med en moderne infrastruktur, man slipper selv å lese av strømmen, måleren varsler strømbrudd og det tilrettelegges for framtidige løsninger. Ting skal bli enklere, tryggere og smartere.

Det nevnes ingenting om strålingsfare (helsefare), muligheter for enda mer økt nettleie for å dekke innføringen, økte strømpriser, hvem innføringen EGENTLIG gagner, mulighetene for overvåkning og svekket personvern, problemer med upresise målere, økt brannfare pga. muligheter for døgndifferensierte priser og økt bruk av elektrisk nattestid osv.

Ofte benyttes forkortelsen AMS i sammenheng med automatiske/smarte strømmålerne. AMS er en forkortelse for “Avanserte Måle- og Styringssystemer”.

Oppdatering: Nå er det ingen vei tilbake. Strømmåleren har blitt montert (14.08.2018) og tatt i bruk. Så spørs det da hvordan bivirkningene / langtidsvirkningene blir (helse, personvern, datasikkerhet og økonomi).

Bakgrunn

Nei, AMS er ikke det vi hadde i gamle dager: Aksjesparing med Skattefradrag.

Myndighetene (eller EU?) har besluttet at alle norske strømkunder skal få nye og smarte strømmålere innen 1. januar 2019. Pådriver i prosessen med innføring er NVE. En del strømkunder rundt i landet har allerede fått de nye målerne i drift, mens f. eks. her i Sogn og Fjordane blir det sikkert på hengende håret om de rekker å få montert slikt utstyr hos alle kunder innen kommende nyttår.

De nye målerne registrerer automatisk strømforbruket på timesbasis og sender informasjonen tilbake til strømleverandøren / nettselskapet. Dette skal igjen gi raskere og riktigere innhenting av måleverdier, som igjen gir et bedre og mer detaljert grunnlag for fakturaen. Strømprisene kan på timesbasis enkelt justeres opp og ned av leverandøren, og det kan f. eks. innføres ordninger med dyrere strøm når mange ønsker å bruke strøm og billigere pris når forbruket tradisjonelt er lavt (f. eks. om natta). Muligens kommer vi tilbake til slik det var i “gamle” dager med overforbruk etc.?

Det blir slutt med påminnelser om og manuell avlesning av målerstand på strømmåler. Denne jobben blir maskinelt automatisert av de nye målerne. Overføring av data skjer automatisk tilbake til netteier. Det mest vanlige er radiobasert toveis kommunikasjon (krever utstrakt utbygging av sendere som tar imot og videreformidler informasjonen!), men noen aktører bruker i stedet enten mobilnettet eller selve strømnettet som kommunikasjonskanal.

Strømmålerne kan på sikt (sannsynligvis) kombineres med og integreres mot såkalte løsninger for smarte hus/hjem.

Det er snakk om store datamengder som skal samles inn, bearbeides og lagres. Store data (“big data”) kan godt benyttes som begrep rundt strømmålernes massive innsamling og kommunikasjon av data.

Strålingsfaren og helse

Enkelte personer hevder i fullt alvor at de blir syke av de nye målerne. Spesielt gjelder dette for personer som er el-overfølsomme / el-sensitive i utgangspunktet. Det skal være mulig å slippe unna eller få fritak fra de nye strømmålerne pga. el-sensitivitet (overfølsomhet) og medfølgende helseproblemer, men dette vil kreve legeattest / legeerklæring for å kunne bli godkjent.

“Problemet” med de nye strømmålerne er deres massive og stadig gjentakende radiokommunikasjon, og dette til alle døgnets tider. Sending av alle disse radiosignalene skaper elektromagnetisk stråling, og for enkelte personer kan dette være et reelt problem. Enkelte blir akutt syke av slik stråling.

Selv velger jeg å tro at for normalt friske folk (ikke el-sensitive) er dette med redselen for strålingsfaren noe overdrevent. Det er jo stråling og signaler rundt oss på alle kanter også før AMS-enhetene ble påbegynt innført. Mobiltelefoner, trådløse nett, trådløse telefoner, interne trådløse kommunikasjonssystemer, høyspentkabler, strømnett (lavspent) og radiosignaler i lufta er eksempler på annen stråling (elektronmagnetisk stråling) vi hele tiden omgir oss med. Vi utsettes hele tiden for mange former for miljøstråling, f. eks. kosmisk stråling, jordstråling og stråling fra tekniske apparater og anlegg. Det er svært blandede meninger ute og går om all denne strålingen er skadelig eller ei for oss mennesker.

En ting er korttidsvirkningene av strålingen. Noe annet er på litt lengre sikt, dvs. langtidsvirkningene for helsa etter lang tids og gjentatte eksponeringer. FELO hevder blant annet at dagens grenseverdier for (menneskeskapt) stråling er for høye, og at det tas for lite hensyn til lengre tids eksponering og helseskader som kan inntreffe over tid.

Det som er noe vanskelig å finne ut av er de tekniske spesifikasjonene for de nye strømmålerne knyttet opp mot radiodelen i boksene. Det er litt lite med tilgjengelig informasjon om forhold slik som sendereffekt, frekvenser i bruk etc. Fra en lenke gjengitt til slutt i denne artikkelen kan det virke som om den strømmåleren jeg skal få har følgende tall for disse forholdene:

  • Sendereffekt: Maksimalt 500 mW
  • Frekvenser i bruk (Nuri/Kaifa): 870 – 875,5 MHz. Utstyr fra Kamstrup bruker 444,675 – 444,725 MHz.
  • En AMS-boks (automatisk strømmåler) sender fra 250-500 meter i tettbygde strøk, og opptil 10 km i åpent landskap (tålig fri sikt, ingen større hindringer).

Altså: Lav sendereffekt og lave frekvenser. (Trådløse nett bruker normalt sett 2.4 GHz og/eller 5 GHz, maksimalt 200 mW).

AMS-målerne ligger ikke så langt unna en av frekvenspakkene som brukes til mobiltelefoni (4G). Mobiltelefoner og mobilt bredbånd bruker pr. dags dato i hovedsak frekvensområdene 450, 800, 900, 1800 og 2100 MHz, men vil etter hvert få et større spekter fra ca. 450 MHz og muligens opptil i hvert fall 3,8 GHz (jf. 5G). 26 GHz-båndet (høye frekvenser) kan visstnok også bli utnyttet til 5G på sikt. Mobiltelefoner vil når det gjelder sendereffekt være ca. tilsvarende som for AMS. Digitalt bakkenett for TV, DAB for radio og nødnettet befinner seg også innenfor samme område (ca. 174 MHz-ca. 1 492 MHz).

Visstnok skal en helt ny AMS-strømmåler avgi over 3 ganger mer stråling enn en moderne mobiltelefon, men mindre (ca. halvparten) enn  en gammeldags GSM-mobiltelefon. Uansett er det snakk om moderate mengder stråling godt innenfor anerkjente grenseverdier.

Selv om man måtte velge å si nei til automatisk strømmåler; Hvilken betydning og hjelp vil det ha? Hva med strålingen fra andre ting i eget hjem, og hva med strålingen fra naboens utstyr inkludert vedkommende sin AMS-måler? Ofre bor vi såpass tett i byggefelt at signaler fra naboens utstyr vil krysse vår vei.

Registrer ellers at noen nye hus her i området har et el-skap på utsiden. Skapet står på utsiden av huset langs en av ytterveggene, og slike skal inneholder vel plass til blant annet automatisk strømmåler og annet som har å gjøre med inntak av strøm og oppkobling mot det offentlige strømnettet. Et slikt skap kan gi litt avstand mellom utstyret som stråler og der vi beboere oppholder oss.

Strømmålerne sender radiofrekvente signaler

Ifølge FELO (se lenkene til slutt i denne artikkelen): “En automatisk strømmåler er en liten datamaskin med en radiosender som installeres i sikringsskapet for å overføre måledata til elektrisitetsverket. Det brukes noe ulike modeller hos ulike nettselskap. De fleste av de vanlig brukte modellene, sender radiofrekvente signaler så ofte som hvert sekund hele døgnet!”

 

Energiselskapene krever som sagt normalt sett legeerklæring for at man skal slippe unna monteringen av ny automatisk strømmåler. Dessuten vil de etter hvert innføre avlesningsgebyr på noen tusenlapper pr. år. Videre hevder flere av dem hardnakket at det ikke finnes noen helsefarlig stråling fra AMS-målerne, og personvernet er ikke truet. Det hevdes at senderdelen i strømmåleren kun genererer svak og kortvarig stråling, hvor sendereffekten er så lav at det ikke har noen negative helseeffekter.

Jeg må vel bare innrømme at jeg personlig ikke har all verdens tro på at strålingen fra AMS-boksene er noe å bekymre seg over. Strålingsfaren skremmer ikke meg og tar ikke fra meg nattesøvnen. Imidlertid finnes det ganske sikkert personer som er overfølsomme for el-stråling, men heldigvis er jeg ikke blant disse.

Bloggeren Einar Flydal har skrevet en del om stråling både i forbindelse med AMS og også rundt innføringen av mobilteknologien 5G (neste generasjons mobilnett). Han hevder at strålingen – spesielt fra 5G – kan påvirke fugler og insekter negativt (død). Enkelte hevder også at strålingen er helsefarlig for mennesker og for miljøet. Faktisk.no på sin side hevder at 5G ikke er farlig.

Hvem gagner innføringen

I teorien er innføringen av automatiske strømmålere gratis for strømkunden. Dette er teorien da. Innføringen har kostet masse penger, og på en eller annen måte må denne investeringen dekkes inn. Nettleien har mange steder økt betraktelig mange steder i landet vårt i løpet av de siste årene, og en del av denne økningen har helt sikkert gått til å forberede innføringen av de nye strømmålerne. Man skal heller ikke se bort fra at nettleien vil fortsette å øke, så indirekte er og blir det forbrukerne som får regningen av den nye innføringen.

Det spørs også hvordan strømprisene vil utvikle seg (prisen pr. KWh). Det skal ikke undre meg at også dette blir dyrere i tiden framover. Det kan i hvert fall lett innføres “rushtids-avgifter” på strømmen, og et mer automatisert strømnett gjør det muligens enklere å selge enda mer strøm til andre land (jf. ACER-avtalen).

Sommeren og høsten 2018 “plages” vi med rekordhøye strømpriser. Tørken våren og sommeren 2018 med lav fyllingsgrad i vannmagasinene her i Norge samt høye brenselspriser i utlandet gis skylda. Jeg har vel ikke grunnlag til å kunne “bevise” at de høye prisene skyldes ACER og/eller AMS.

Småforvirret SFE strømkunde med AMS-måler

Selv var jeg en stund en noe forvirret strømkunde med AMS-måler installert i huset. Jeg tenkte at en fordel med den nye måleren var at det ofte ble gjort avlesninger av strøm, som jeg som kunde igjen kunne finne på “Mi side” hos SFE (Sogn og Fjordane Energi) uten å måtte ta den fysiske turen ned i sikringsskapet.

Det varte og rakk, og ingen tall dukket opp i oversikten. Jeg tok til slutt kontakt med leverandør og ble da gjort oppmerksom på oppdeling i ulike underselskap eller datterselskap som jeg ikke hadde tenkt noe over:

  • «Om du opprettar deg som bruker på min side på www.sfenett.no – SFE Nett – med kundenummer, målarnummer og e-post adressa di, vil du finne dei avlesingane vi hentar inn, vanligvis den 1. 10. og den 20. i kva månad.»

Fram til AMS kom i hus hadde jeg kun forholdt meg til SFE Kraft eller den “vanlige” SFE konsernsiden (SFE Kraft). Men nei, dette var feil etter innføringen av AMS. I stedet måtte jeg opprette og ta i bruk profil inne hos SFE Nett. SFE Nett var visstnok den rette instansen for automatiserte avlesninger av strømmåler.

Nå har jeg funnet fram til rett nettside og fått opprettet nok en profil hos SFE, og jeg har fått muligheter til å følge litt med i bruken av strøm (KWh). Det eneste jeg legger merke til at de ofte er ganske trege med å gjøre tallene tilgjengelige. F. eks. har den 20. september 2018 passert med god margin når dette skrives, men fortsatt er ikke avlesningen fra 20. tilgjengelig. Ikke bare-bare med den her digitaliseringen, og ikke all verdens gevinster for meg som en liten småkunde.

 

Mitt retoriske spørsmål er: Hvem gagner innføringen av de nye målerne mest?

Uten tvil netteierne og kraftselskapene + offentlige myndigheter. Jeg tviler sterkt på at kundene vil få de helt store gevinstene (f. eks. i form av lavere priser) av omleggingen. Det er neppe kundene som blir de største vinnerne.

Energiselskapene kan få sine kostnader til drift og vedlikehold + planlegging redusert via innføringen av automatisert avlesning. Nettet kan utnyttes bedre, og mer detaljrik og bedre kundeinformasjon kan innhentes. Jeg er ikke i tvil om at nettselskapene / kraftselskapene på sikt vil tjene på omleggingen.

“En behøver ikke å være “klarsynt” for å forstå at de tre tingene, medlemskap i ACER, NVEs forslag om nytt tariffsystem, og de nye toveis (AMS) strømmålere, henger tett sammen.” (Janos Lübeck)

Enkelte kobler innføringen av nye strømmålere opp mot vårt medlemskap i ACER. De nye strømmålerne åpner opp nye muligheter for å gamble med Norges energiressurser gjennom salg av mer kraft eller strøm til utlandet. Kraftprodusentene kan kjøre på med sitt profittjag, som neppe kommer oss forbrukere til gode. Sannhet eller konspirasjonsteori, si det!

Personvern og overvåkning

Selskapene selv sier selvsagt at sikkerheten og personvernet er satt i høysetet. Det loves at personopplysninger og andre opplysninger skal bli samlet inn, behandlet og  oppbevart på en god og sikker/trygg måte. Sikring av data og digitale spor slik at det ikke kommer uvedkommende i hende blir meget sentralt. Informasjonssikkerheten skal i teorien være sikret.

Det kan likevel være grunn til å være litt skeptisk til den massive innsamlingen av data. Det blir en form for overvåkning av kunden, og personvernet kan bli skadelidende. Data som samles inn kan enkelt spores til enkeltpersoner, og det er mulig å bygge ganske så detaljerte personlige profiler om den enkelte kunde og dagliglivets rutiner hos denne kunden ut fra strømforbrukets avsløringer. Å analysere seg fram til når det normalt sett er folk i huset, når man står opp, når man legger seg, bruken av hvitevarer, når man har på belysning og TV i huset osv. bør det være fullt mulig, og disse opplysningene bør absolutt ikke deles med tredjepart eller komme på avveie.

Enkelte går så langt at de hevder at myndighetene har pålagt installasjon av overvåkningsutstyr i alle norske hjem, i form av de nye strømmålerne. Dette kan sammenliknes med massiv overvåkning som foretas i land som vi ikke liker å sammenlikne oss med. Privatlivets fred kan være truet.

Selv har jeg aldri lest romanen “1984” skrevet av George Orwell (1949). Imidlertid har jeg forståtte det slik at den omhandler overvåkning, kontroll og undertrykking i en fiktiv stat. Storebror (“Big Brother”) ser alt hva som skjer. Noen mener at innføring av AMS fører oss et skritt nærmere en slik verden og et slikt system.

En annen fare med smarte strømmålere er at de også kan bli utsatt for hacking og andre former for dataangrep fra uærlige digitale kjeltringer. Eventuelt kan avlesningene av strømforbruk bli manipulert, eller strømforsyningen kan bli stoppet (kuttet) eller på andre måter sabotert.

Upresise målere

Det har blitt hevdet av enkelte at de nye målerne er for griske med “tellerskrittene” i forhold til de gamle målerne. De teller og registrerer KWh (Kilowattimer) fortere enn de gamle målerne, og dette medfører i neste omgang en høyere og dyrere strømregning enn før.

Hvor presise og nøyaktige er de nye målerne rundt registreringen av strømforbruk, og er det store forskjeller i tellingen av KWh mellom nye og gamle målere? Jeg vet ikke og har så langt ingen erfaring med dette. Selv sier min magefølelse at de nye målere er minst så presise som de gamle, og muligens er det de gamle målerne som har vært for snille med enkelte?

Ellers er ikke selve måleren i seg selv kortreist. Neida, den er i likhet med masse annet produsert i Kina. Produksjonskvalitet og holdbarhet har jeg ikke noe grunnlag til å kunne uttale meg om.

Brannfare

Enkelte frykter økt antall branner og større brannfare etter innføring av automatiske strømmålere. Strømmålerne gir muligheter for døgndifferensierte priser, som kan medføre at det blir billigst å bruke strøm f. eks. om natta. Dette kan medføre endret bruksmønster for strømmen i husholdningene, hvor det kjøres på med full belastning på nattestid. Det kan bli mye lading av mobiler, nettbrett etc. på nattestid, og likeså kan det bli fullt kjør på hvitevarene (tørketrommel, vaskemaskin osv.) og andre husholdningsapparater i de små timer. Hvem ønsker ikke å spare noen kroner når det er lett?

Strømnettet internt i huset kan i verste fall bli overbelastet med fare for brann pga. en slik endring i bruk. Dessuten er de fleste av oss ikke våkne nattestid, og vi kan dermed heller ikke følge med på og å få avverget katastrofer som er i ferd med å inntreffe pga. tekniske feil med produktene. Før ting tar fyr kommer det ofte noen forvarsler som vi ikke får med oss når vi sover. Når røykvarslene endelig tuter kan allerede mye skade ha oppstått.

Via andre kanaler har man blitt sterkt frarådet å lade ting med batterier på nattestid. Nå kan vi risikere at energiselskapene vil legge opp til at vi likevel skal gjøre slike ting om natta for å spare penger på strømmen. Sikkerheten og brannfaren blir det ikke fokusert på fra energiselskapenes og netteiernes side.

Strømmåler

Vår nye strømmåler i “all sin prakt”.

STOPP smartmålerne

Det finnes en interesseorganisasjon (forening) som enkelt og greit heter: STOPP smartmålerne. Deres nettside er:

På deres nettside skrives det blant annet: “Smartmåleren (AMS) truer et grunnleggende prinsipp om at vi selv bestemmer i våre egne hjem.” og “Det er en menneskerett å bestemme selv i eget hjem”. De har fått laget seg noen flyere og plakater, hvor f. eks. denne er hentet fra deres nettside:

STOPP smartmålerne

STOPP smartmålerne

 

Det oppfordres til å si nei til smarte strømmålere (AMS), hvor begrunnelsen omfatter argumenter slik som:

  • Privatliv: Smartmålerne samler og lagrer detaljert informasjon om den enkelte familie. Personopplysninger har blitt en handelsvare.
  • Strømpriser: Vil få samme høye strømpriser som resten av Europa pga. kraftmarkedet (felles) til EU. Vi bør eie og styre strømmen vår, som i hovedsak kommer fra rein vannkraft. Man må betale mer for strømmen når man trenger den mest (morgen og ettermiddag).
  • Helse: Strålingsfare (pulset mikrobølgestråling, 24/7/365) som kan gå på helsa løs.
  • Sikkerhet og sårbarhet: Strømnettet i Norge kan slukkes med et tastetrykk når landets kraftforsyning “legges ut på Internett”. Også fare for brann pga. tørketromler m. m. kjøres på natta når strømprisene er lavest.

Selv har jeg ingen planer i å engasjere meg i denne organisasjonen, da jeg nok er mer positiv til AMS enn det de er. Likevel litt interessant å se på det engasjementet enkelte legger ned i å få stoppet de automatiske strømmålerne.

Avsluttende kommentarer

Selv er jeg litt småskeptisk og småkritisk til poenget og gevinstene med de nye strømmålerne, men jeg kommer ikke til å sette meg imot monteringen hos meg når montør tar kontakt. Som strømkunde tenker jeg at den nye strømmåleren vil kunne gi flere ulemper enn fordeler for meg som en liten strømkunde. Likevel er det den veien myndighetene ønsker at vi skal gå, og dette får jeg etter å ha skrevet denne lille protestartikkelen bare akseptere.

Lenker

“Frifinner” de smarte strømmålerne for helsefarlig stråling:




Møkka lei av helsehysteriet

Helse- og helsehysteri

Jeg starter denne artikkelen med følgende kraftsalve: Jeg er møkka lei av helsehysteriet.

Mange er for tiden svært opptatt med ernæring, trivsel, helse og trening. Et sunt og balansert fokus (den gylne middelvei) på disse forholdene har jeg ingenting imot, men jeg har også sett noen eksempler der det går helt til hodet på enkelte personer. Det blir mer en besettelse enn et sunt fokus.

Et skjellsord for meg er rosabloggere, med sine naive og overfladiske innlegg med masse faktafeil i. Jeg er fullt klar over at jeg med denne artikkelen er i ferd med å bevege seg inn på deres domene, men jeg vil nok anlegge en helt annen vinkling og med annet fortegn enn det en standard rosablogger ville ha valgt.

Nytt år, nye muligheter. Typisk nyttårsforsett for mange er å spise sunnere og å trene mer i det kommende året. Mange starter med friskt mot, men ofte ender det med brudd på nyttårsforsettene.

Et åpenbart problem er at vi “spiser på oss” livsstilssykdommer. Vi spiser usunt (inkludert junk food) og vi er for lite i bevegelse (trim/mosjon/trening). Det kan bli for mye salt og for mye sukker i vårt kosthold, med de bivirkninger dette måtte ha. Vi spiser for mye kjøtt, og enkelte usunne fettyper (mettet fett) blir konsumert i stort kvanta.

Sukkerholdig brusdrikking har sine negative helsekonsekvenser. Blant annet er ikke Cola noe heldig i større mengder. Heldigvis liker jeg ikke Cola, og generelt sett drikker jeg lite brus. Imidlertid får jeg helt sikkert i meg alt for mye sukker.

Likevel: For meg er mat og drikke kos og nytelse i tillegg til dekking av fysiologisk behov (jf. Maslows behovspyramide). Jeg kan godt spise sunn mat, men den skal i så tilfelle smake godt! En viss kulinarisk opplevelse skal maten medføre. Jeg står gladelig over sunn mat som IKKE smaker godt. Å spise noe som smaker vondt bare for at det er sunt blir helt ulogisk for meg. Dette vil ikke jeg finne på å gjøre. Litt palmeolje innimellom er også helt ok.

Trening, helsekost og sunn mat gjør ikke folk udødelige. Det kan bli alt for mye og sterkt fokus på sunt kosthold og trening hvis du spør meg. Det blir til slutt enkelt og greit helsehysteri. Det er dessuten mange kommersielle aktører som vil gjøre god profitt (tjene penger) på vårt store fokus på helse og utseende.

Ellers hjelper det visstnok lite med trening for å gå ned i vekt. Trening er ingen god slankemetode. Det eneste som nok hjelper mot overvekt er å justere matinntaket og hva slags mat man spiser.

Ifølge matforsker Annechen Bahr Bugge ved Forbruksforskningsinstituttet SIFO har sunnhetsfokuset tatt overhånd. Det blir for mye fokus på å spise sunn mat, og for enkelte blir fokuset av besettende karakter og går alt for langt. Spesielt uheldig er det når barn og unge påvirkes av det overdrevne fokuset på sunn og usunn mat.

Hva er forresten sunn og god mat? Fisk har vi alltid hørt er bra å spise, men er det virkelig det? Det kan finnes større mengder med miljøgifter i fisk, noe som spesielt er uheldig for gravide å få i seg da dette føres videre til barnet i magen. Frukt og grønnsaker er også litt både og, da rester etter sprøytemidler kan være skadelig. Genmodifisert mat (GMO) er det også enkelte som advarer mot. Et variert kosthold er nok tingen, uten å bli for fokusert på ja- og nei-mat.

Selv har jeg absolutt ingen planer om å kutte ut bruken av kjøtt til bespisning. Det kunne ikke falt meg inn å bli veganer eller vegetarianer. Å bare spise “kaninfor” – salater, grønnsaker og frukt – (“the green stuff”) appellerer ikke til meg. Ja takk til en god kjøttmiddag, inkludert bruken av hvalkjøtt til mat. Litt fisk kan også gjøre seg innimellom. Slakting, spising og en bærekraftig beskatning av dyreriket må være helt ok.

Selvsagt er jeg klar over at bearbeidet rødt kjøtt i for store mengder har sine ulemper, blant annet for helsa. Slikt kjøtt kan visstnok både være kreftframkallende, bidra til hjerte- og karsykdommer og bidra til utviklingen av diabetes type 2. Redusert inntak og forbruk av rødt kjøtt kan være både bra for helsa, reduserer klimagassutslippene og bidrar til litt mer utjevning (solidaritet) rundt fordelingen av goder i et globalt perspektiv.

Reduserte inntak av (bearbeidet) rødt kjøtt kan som sagt være bra for helsa, og noe av kjøttet kan f. eks. erstattes med hvitt kjøtt. Nå forutsetter dette at det hvite kjøttet som spises i stedet ikke har for mye miljøgifter i seg. Både via for og medisinering kan det være uheldige stoffer som kan være skadelige for oss mennesker.

EAT-rapporten (EAT Foundation og rapporten “EAT-Lancet Commission”)

Ifølge Gunhild Stordalen og “hennes” EAT-rapport (mat, miljø og helse) må vi endre vårt kosthold og vår matproduksjonen drastisk og dramatisk. Dette må gjøres ut fra både helsemessige forhold, sikre hele verdens befolkning tilstrekkelig næring og for å sikre bærekraftig utvikling slik at vi ikke gjør ubotelig skade på jorda vi bor på. I 2050 må vi på en eller annen måte klare å brødfø 10 milliarder mennesker. Mer frukt og grønnsaker, og mindre kjøtt og fisk er veien å gå. Kjøttmiddag bare to ganger i måneden nevnes som et tiltak.

Alt med EAT-prosjektet er ikke akkurat “rosenrødt”. Dette at EAT-general Gunhild Stordalen flyr verden rundt i et dyrt og forurensende privatfly er en faktor. En annen side med saken er valget av alliansepartnere. Mange av dem er multinasjonale globale konsern med økonomiske interesser. Mange av støttespillerne er milliardærer.

Ifølge Steigan-artikkelen: “Oppsummert: Dette er en samling firmaer som alle er pådrivere for et kjemisk/syntetisk industrilandbruk, med stor vekt på vegetabilske ferdigprodukter.” Slike forhold svekker troverdigheten og objektiviteten til rapporten, og det viser en noe tvilsomme tosidighet med hele prosjektet.

Også verdt en titt:

To sitater fra artikkelen:

  • “..noen stusser kanskje over at hun vil begynne med å ta kjøttkakene fra oss.”
    “..men det blir feil når hun som bor på toppen av kransekaka, er den som fronter at folk flest må slutte å spise kransekake.”

Hun som det refereres til er selvsagt Gunhild Stordalen.

Fritt gjengitt og fortolket ut fra artikkelen: Muligens bør man heller starte blant milliardærene og deres venner, med deres store hus, hytter, biler, båter, privatfly og overdådige fester. At slike pengemakt-personer (mitt uttrykk) står bak kan få oss til å ta helt avstand fra alt (sakens kjerne som nok er god!), og man kan bli helt likegyldige.

 

De lærde strides når det gjelder rødt kjøtt. Ifølge en ekspertgruppe trenger man slettes ikke å kutte ut rødt kjøtt for helsa sin skyld. Imidlertid kan nok mindre bruk av rødt kjøtt være gunstig både for klimaet og dyrevelferden.

Spar meg for magre (lite fett), lette (lite/light), kalorifattige og sukkerfrie produkter (med kunstige søtningsstoffer i stedet). Ekte varer, ja takk.

Enkelte har svært tro på å innta alle slags rare kosttilskudd. Seriøs og grundig forskning viser at kosttilskudd har liten innvirkning på helsa. Et sunt og variert vanlig kosthold er tingen, og det er helt unødvendig for folk flest å bruke masse penger på unødvendige kosttilskudd.

Framstilling av ulike typer for mat har også en del miljøaspekter knyttet opp til seg.

Kroppspress og helsehysteri blant barn og unge (ungdom, unge voksne)

Det er bekymringsfullt med det store kroppspresset og helsehysteriet som herjer landet, og da spesielt blant unge. Ned til ganske så lav alder finnes det barn som driver på med dietter og overdreven trening for å få “sommerkroppen”. Det er et stort press fra sosiale medier, ideoler/kjendiser, andre barn/ungdommer, bloggere, reklame, film, klesprodusenter osv. for å ha den perfekte kroppen. Enkelte går heller ikke av banen for litt unødvendig plastisk kirurgi for å fikse på sitt helt normale utseende.

Det er et stort press blant de unge. Det stilles “krav” om at de skal være flinke på skolen, de skal være tynne og pene, de skal være moteriktig antrukket (følge motene), ha en aktiv fritid, trene, spise sundt, ha masse venner osv. De skal være flinke og aktive på mange områder samtidig. Slettes ikke rart at enkelte går på en skikkelig psykisk smell/knekk (psykiske problemer), blant annet pga. det store forventningspresset. Problemer med selvskading og spiseforstyrrelser er også en del av totalbildet.

 

En del vidunderkurer for slanking / slankekurer lurer mange personer på kroken, som slettes ikke trenger produktene. Det finnes mange kommersielle aktører som prøver å utnytte vårt helsehysteri til økonomisk fortjeneste. Helsehysteriet har en stor økonomisk verdi. I en periode skulle alle drive med lavkarbokosthold.

I kampen mot overvekt og fedme har jeg liten tro på vidunderkurer for slanking. At man har fått “alderstillegg” (er feit) har sammenheng med inntak og uttak av energi, aktivitetsnivå, livsstil, hva slags mat man spiser, mengde mat og en porsjon arv når det gjelder forbrenning og slike ting.

Trim, trening og/eller idrett kan ha noe for seg, men også her er jeg skeptisk til overdreven fokus. Også her går det til hodet på enkelte. Det blir ekstremtrening mer enn sunn trim i hverdagen. En del trening ender mer med “freak show” enn noe annet. Det blir viktigere å vise seg fram og å ha fint utstyr (utstyrshysteri) enn å ha det kjekt. Treningen blir mer eller mindre en besettelse som også tar masse tid og kan medføre belastningsskader. Det kan ende med trening for treningens skyld, og at midtlivskrisen “dekkes over med” overdreven trening. Selv kunne jeg neppe ha funnet på å oppsøke et treningsstudio, da dette blir for “ekstremt” for meg.

Typisk for mange er å starte med ny giv når det er et nytt år og etter å ha feiret i form av en passiv og feitende jul (masse usunn mat). Abonnement på timer i treningsstudio / treningssenter kjøpes inn, med mål om mange gode og sunne treningsøkter. Noen ganger kombineres treningen med ulike former for dietter (slanking, sunnhet). For en del blir disse abonnementene tabbekjøp med liten bruk etter en stund (ting “glir ut”), og man blir et passivt støttemedlem av sitt lokale treningssenter.  Etter å ha gått ut hardt i starten går enkelte på en smell og skrinlegger hele treningsgreia. Jeg mener at hvis man skal drive med trening bør det være både ok og helst gøy med ikke alt for høye ambisjoner, ikke bare et kjedelig pliktløp. Hvis sistnevnte er tilfelle blir det fort full stopp i treningslysten.

Enkelte historiske personer, f. eks. Winston Churchill, oppnådde relativt høy levealder på tross av usunt liv og livsførsel. Winston ble visstnok 90 år gammel selv om ha både røykte og drakk alt for mye. Det finnes også mange andre eksempler på personer som har blitt gamle på tross av en usunn livsstil i form av f. eks. usunn mat, drikking, alkohol og lite med trim.

På den annen side har enkelte som har levd svært sunne liv likevel dødd i ung alder. Gener, arv, miljø og flaks spiller ofte en vel så stor rolle som livsstilen. Et langt liv kan ikke garanteres selv om man lever aldri så sunt.

Overvekt blant barn og voksne

I nyhetsbildet er det innimellom fokus på fedme og overvekt, og da gjerne spesielt blant barn og unge. Det er vel liten tvil om at overvekt kan være et problem, i hvert fall når man kommer opp i sykelig overvekt som medfører helseproblemer (problemer med å bevege seg naturlig, belastningsskader osv.). Livsstilssykdommer slik som diabetes kan være en utfordring for både barn og voksne.

Imidlertid lurer jeg av og til på om grensene og grensegangene mellom å være normal kontra overvektig er helt objektivt satte eller er optimale. Hvem har bestemt at bikker man den og den verdi (BMI) så er man overvektig? Muligens burde grensene ha blitt justert litt mer tilpasset dagens befolkning og levemønster/levesett?

Det samme tenker jeg om normalfordelingskurvene for normal utvikling som helsestasjonene følger. Det er mulig å bli for opphengt i hva som er gjennomsnittet. Det finnes avvik både den ene og den andre vei som ikke trenger å være verdens undergang sett i et lengre perspektiv.

 

Jeg vil nok heller drive med livsnyting (og usunn “restitusjon”) enn overdrevent helsehysteri. Noen laster må man ha her i livet! Det sies at summen av laster er konstant, hvor en av mine nok til tider er en noe usunn livsstil. Litt for glad i godsaker og til tider litt lite i bevegelse, noe som har slått ut i alderstillegg.

Når alt dette er sagt: Vi har en mektig matvarebransje som prøver å prakke på oss usunne produkter. Jeg er fullt klar over dette. Det finnes en god del E-stoffer (tilsetningsstoffer) og potensielt giftige/skadelige stoffer i deler av maten som kjøpes i butikk. EU/EØS og internasjonale handelsavtaler “tvinger” også gjennom bruk av en del tvilsomme tilsetningsstoffer i matvarer.

Selv er jeg skeptisk til hvor sunn melk virkelig er for oss mennesker, i hvert fall oss voksne. Jeg tåler ren melk dårlig (sannsynligvis laktosen jeg reagerer på, har ikke sjekket opp i dette) og ser ikke noe poeng i at jeg skal presse i meg denne “giften”. Jeg er verken kalv eller barn og trenger neppe særlig mye melk, i hvert fall ikke i ren form. Forskning har også vist at mye melk har en del uheldige helsemessige konsekvenser som kan forkorte livet.

TV 2 har skrevet en artikkel basert på det den svenske journalisten og mammabloggeren Annika Leone har uttalt:

Hun er lut lei krav om sukkerfrie, økologiske og sunne barnebursdager. Det forventes at maten skal være økologisk, sukkerfri, vegansk, glutenfri, uten e-stoffer og egg fra spesielle frittgående høns som ikke finnes i handel i vanlige butikker. Slikt fokus på spesifikke krav og regler til maten kan føre til at barn får et usunt forhold til mat.

Det bør selvsagt tas hensyn til allergier. Imidlertid er mange av disse kravene som gjengis i artikkel bare tullete påfunn hvis jeg skal få lov til å si det selv.

I egen husstand har vi ekte allergi eller intoleranse mot sitrus (frukter) og sitrussyrer (sitron, appelsin, grapefrukt m. m.). Dette gjelder både overfor “ekte” vare og syntetisk framstilt sitrussyre / sitronsyre. Det er sannelig ikke bare-bare å unngå dette i diverse matvarer. Varedeklarasjonene må leses grundig, og det virker som om sitrus i syreform stadig dukker opp i flere og flere produkter. Selv tåler jeg egentlig det meste når det gjelder mat, utenom at melk i større mengder neppe gjør meg godt. Antar jeg har tendenser til laktoseintoleranse, selv om jeg aldri har fått testet meg via medisinsk allergitest.

Sportslige prestasjoner blant godt voksne mennesker

Når det gjelder sportslige prestasjoner kan man kalle folk i femti- og sekstiårene for generasjon prestasjon, hvor tapt ungdom skal tas igjen (alderskrise!). En del i disse aldersgruppene skal virkelig vise seg selv og andre at de duger (selvrealisering). Det framsettes et ekstremt fokus på å være i form, prestere og å være sterke. Selvskrytet henger løst, noe som igjen kan legge et stort press på de yngre generasjoner (barn- og unge).

Inspirasjonskilde: NRK: Folk som pusher 50

 

Fokus på helse kan for enkelte ende med helsehysteri. Det er greit nok å leve sunt, men det bør ikke gå helt til hodet på den enkelte og bli en besettelse. Jeg er møkka lei helsehysteriet som enkelte lar seg fange av hvor all mat veies og vurderes ut fra sunnhet. Mat og drikke skal være kos og nytelse, og sunn mat som ikke bidrar til dette står jeg gladelig over.

Lenker:




Jeg spiser Freia påskeegg med god samvittighet

Freia påskeegg med palmeolje, ja takk 🙂🥚!

Freia påskeegg

Jeg lar meg ikke stoppe av en (useriøs) rosablogger! Det ble en del mediaoppslag mars 2015 etter at en visstnok kjent (oppkomling av en) rosablogger – Sophie Elise Isachsen – skrev om bruken av palmeolje i Freia påskeegg, etterfulgt av enkeltes boikott av produsenten og eggene! Jeg velger å nyte Freia sine påskeegg med god samvittighet – eller med verdens beste samvittighet, faktisk.

Ifølge reklamen til Freia (Mondelez Norge AS): “Freia Påskeegg er deilig melkesjokolade fylt med melkekrem.” Kritikken går på bruken av palmeolje i sluttproduktet. Ifølge produsenten er palmeoljen en sentral ingrediens i produktet som det ikke finnes noe fullgodt alternativ til. Oljen har stor betydning for skillet mellom hardt skall (sjokoladen) og mykt innhold (melkekremen).

At en naiv og “blond” rosablogger langer ut mot påskeeggene er ikke særlig troverdig. Slike rosabloggere er jo ikke akkurat særlig miljøvennlige i sin livsførsel. Hyppige innkjøp, mye bruk og kast, dobbeltmoral, høyt forbruk, shopping som livsstil, sydenturer med forurensende flyreiser, masse miljøfiendtlige kosmetikkprodukter osv.

Oppdatering i starten av mars 2019: Jippi! Nok en gang er påskeeggene til Freia i butikk, i selskap med Oreo-egg. Det vil bli fortært noen slike fram mot påske for min del. Eggene er på plass i butikkene i god tid før påske, ca. 2 måneder før høytiden på disse breddegrader. Eggene har god smak og med palmeolje som en ingrediens.

Les gjerne også: God kristen påske?!?

Facebook-status 2017, Freia påskeegg

Selvsagt kjenner jeg til enkelte fakta om palmeoljen:

  • Produksjonen og utvinningen av palmeolje kan føre til rasering/utrydding av regnskog og dermed redusere det biologiske mangfoldet (planter og dyr). Ødeleggelse av regnskog kan true dyrelivet, urbefolkningen og gi negative klimaeffekter/miljøeffekter. Som kjent absorberer regnskogen store mengder av klimagassutslippene med CO2, noe oljepalmetre ikke bidrar til.
  • Freia (Mondelēz International) på sin side understreker at de benytter seg av RSPO-sertifisering og Green Palm-sertifisering på palmeoljen (bærekraftig palmeolje) i sin produksjon. Eggene inneholder visstnok ca. 20 % palmeolje.
  • Ellers kan inntak av store mengder palmeolje gi negative helseeffekter. Oljen består av mettet fett som i større mengder kan innebære risiko for høyere kolesterol og eventuelt etterfølgende fare for hjerte- og karsykdommer eller hjerneslag.
  • En utfordring er at ikke all sertifisert palmeolje nødvendigvis er produsert på en bærekraftig måte.

Freia skriver under “ofte stilte spørsmål” (FAQ) blant annet følgende under kategorien bærekraft om palmeoljebruken i sine produkter:

  • “Vi er avhengige av palmeolje i noen produkter for å ivareta visse egenskaper som tekstur og smak. Alternativene til palmeolje er ofte mer helseskadelige (mer mettet fett), eller krever mer landareal for produksjon.”
  • “Vi handler 100% RSPO-olje og har gjort det siden 2013 gjennom en kombinasjon av RSPO-sertifisert olje og Greenpalm-sertifikater som støtter bærekraftig produksjon.”

Nytt påskesesongen 2017 (og videreført i årene etterpå) er at Æ-kjeden (Rema 1000) velger å boikotte salget av Freia påskeegg i sine butikker pga. innholdet av palmeolje. I deres butikkhyller finnes rett og slett ikke Freia påskeegg. Rema 1000 har fått Nidar til å lage noen alternative påskeegg Nidar påskeegg av sjokolade med kremet melkefyll. Disse skal være palmeoljefrie, hvor palmeoljen har blitt erstattet med andre former for vegetabilske oljer. Men fysj og fy for noen egg! Vond, ekkel og dårlig smak. Også rar konsistens, spesielt på kremen (hard og ekkel). Slike blir ikke kjøpt inn flere ganger, om de er aldri så miljøvennlige. Store doser med kaffe må til for å bli kvitt den ekle ettersmaken.

Freia påskeegg, omslag

Freia påskeegg, omslag.

 

Påskesnop

Freia påskeegg, en naturlig del av påskesnopet!

 

Nidar påskeegg, fysj og fy!

Jeg opplever Rema 1000 sin “boikott” av påskeegg (og andre produkter) med palmeolje som tåpelig og “barnslig”. De er nok mer opptatt av bunnlinja og PR-en enn å vise et ekte engasjement for miljø og helse. Heldigvis er f. eks. Nille redningen, hvor de selger både “vanlige” Freia påskeegg og de nye Oreo-eggene. Butikkene til NorgesGruppen (Joker, Kiwi etc.) og Coop selger vel også palmeolje-påskeegg.

Når det gjelder Freia påskeegg har det også blitt avslørt at bloggeren som startet krigen, Sophie Elise, er dobbeltmoralsk. Mens hun har oppfordret til boikott av påskeeggene på sin blogg pga. palmeoljen, har hun samtidig reklamert for sminkeprodukter med den samme omstridte oljen som en sentral ingrediens.

Det finnes visstnok flere palmeoljeerstatninger tilgjengelig innenfor vegetabilske oljer. Slike oljer kan lages av kokos, soya, raps, solsikke osv. En studie sår tvil om erstatningene er så mye bedre. Også alternativene kan ha miljømessige utfordringer og fortrenge regnskog.

Freia Snøballer m/palmeolje

Å lese om palmeolje på nettet er en forvirrende affære. Det er masse faktafeil, villedning og tull publisert rundt på nettet. Bruken av palmeolje har noen utfordringer, men alternativene er ikke nødvendigvis så mye bedre. Helseeffektene av inntak av palmeolje er ofte kraftig overdramatiserte, og generelt sett er jeg tålig møkka lei av helsehysteriet hvor både det ene og det andre stemples som farlig.

Imidlertid er det selvsagt viktig å kjempe for at ikke mer regnskog blir ødelagt pga. dyrking av oljepalmetre/palmeolje eller pga. andre former for produksjon av vegetabilske oljer. Det er absolutt flott og det beste for miljøet hvis produsenter satser på bærekraftig palmeolje / andre former for vegetabilske oljer som er produsert uten utryddelse av regnskog. Utvinning av palmeolje kan spesielt være en trussel mot regnskogen i Sørøst-Asia, og da spesielt i landene Indonesia og Malaysia.

Det er mange miljø- og klimarelaterte problemstillinger å gripe fatt i, men å starte med påskekosen i form av boikott av Freia påskeegg blir for dumt. Ellers er det noen år siden (påske 2015) rosabloggeren skrev sitt innlegg, og fortsatt er påskeeggene i produksjon. All verdens påvirkning på påskekosen og “tradisjonene” har ikke vedkommende klart å oppnå.

Palmeolje er en side av saken. At påskeeggene er noen aldri så små kaloribomber klarer vi ikke å komme utenom. Snopet i forbindelse med påske bugner generelt av kalorier, så direkte vektreduserende eller slankende er ikke høytiden for mange av oss.

En liten avsporing: Palmeolje benyttes ikke bare i matvarer. Det viser seg at biodrivstoff (til biler, transportsektoren) også kan inneholde denne formen for olje. Hvor miljøvennlig og bærekraftig det da blir å erstatte fossilt drivstoff med biodrivstoff kan i høy grad diskuteres.

Oreoegg med HERLIG palmeolje!

Oreoegg med HERLIG palmeolje!

Påskeegg er en ting. Senhøstes og rundt juletider har Freia et annet produkt på markedet, som også inneholder palmeolje. Produktet kalles snøballer, og smaken er tilnærmet identisk med påskeeggene. Nam. Også snøballene er gode. Også disse kommer jeg nok til å kose meg med selv om de inneholder den omstridte palmeoljen.

Nytt sesongen 2018 fra Freia (Mondelez Norge AS) er Oreo-egget. Sjokoladeegget minner mye om det originale påskeegget, men inneholder som navnet antyder Oreo-kjeks (kjeksbiter). Også dette nye egget inneholder palmeolje.

Enkelte vil hevde at Freia tar en stor sjanse gjennom å lansere nok et produkt med palmeolje i. Det kan oppfattes som et tillitsbrudd overfor kundene, i og med at Freia ifølge enkelte ikke vil kundenes beste. Det kan hevdes at produsenten tenker lite på bærekraftighet og helse, og at driveren for bruk av billig palmeolje er å oppnå lavere produksjonskostnader og høyere marginer for produsenten. Uansett: Jeg har allerede kjørt i meg mitt første Oreo-egg, og flere blir det nok! Smakte fortreffelig godt!

Freia eller Mondelez har hele tiden sagt at de ikke ønsker å endre på oppskriften til påskeeggene. Dagens oppskrift med bruk av blant annet palmeolje gjør det til et helt unikt produkt (smak, konsistens osv.). Videre sier produsenten at de ikke har kuttet i produksjonen av påskeeggene, så all verdens mye innvirkning har ikke protestene hatt.

Alt avhenger av mengdene av inntak. Jeg velger å spise noen få påskeegg (inkludert Oreo-egg) + snøballer (“juleegg”) med god samvittighet. Personlig er det nok andre ting jeg foretar meg som er mye mer miljø- og/eller helseskadelig å gjøre enn å spise mindre mengder påskeegg påsketider + snøballer rundt juletider. En hvalbiff til middag og et Freia påskeegg eller to til dessert høres ut som et perfekt måltid! Å være livsnyter som utøver livsnytelse må da være lov!

Sophie Elise

Til Dagbladet har hun blant annet uttalt følgende mars 2019: “- Jeg synes det er helt sykt når et så stort selskap som spiller så mye på norske kjerneverdier i markedsføringen sin bevisst benytter seg av noe man vet er skadelig – ikke bare for helse, men også klima og miljø, sier blogger Sophie Elise Isachsen til Dagbladet.”

Useriøse, dobbeltmoralske og overflatiske rosabloggere. Host… Smartass-generasjonen…

Jeg er fullt klar over at Sophie Elise (født 1994) er en kjent ung blogger (rosablogger), og hun har en populær blogg med høye besøkstall. Min blogg blir bare en mygg i forhold til hennes store mammut-blogg. Likevel lar jeg meg ikke imponere eller bli påvirket av hennes kjendisstatus til å skifte mening i saken om Freia påskeegg. Hun fungerer ikke som en “influenser” på meg og mine valg. Men nå er jeg en gammel mann da, og desidert ikke i hennes unge målgruppe.

Sophia Elise framstår slik jeg ser det som et dårlig og farlig forbilde og influenser (influencer) for unge. Blant annet fronter hun unødvendige kirurgiske inngrep for å fikse på utseendet pga. småtullete komplekser, som er noe hun skryter uhemmet av.

 

Lenker: