Rema 1000 “gnåler” i form av reklame på TV og mas i butikkene om at kundene må ta i bruk Æ. Æ er deres siste markedsføringsstunt.

Jeg er som forventet (?) svært skeptisk til nyskapningen. Rema gjør det neppe av veldedighet. Det er ganske sikkert i hovedsak kjeden og butikkene som tjener på opplegget, og ikke oss kunder og forbrukere. Kunder “bindes” og lokkes til å bruke deres butikker som sine prefererte butikker.

Det lokkes med 10 % lavere pris på fersk frukt og grønt samt samme rabatt på de 10 varene man personlig bruker mest penger på. Rabattene trekkes fra i kassa før betaling. I etterkant har de lagt noe om, men man blir lokket med muligheten for å spare penger og personlige priskutt.

Masse persondata og informasjon om den enkelte persons handlemønster lagres hos Rema. Denne informasjonen om den enkeltes kjøpsadferd er gull verdt for kjeden. Løsningen truer og krenker oss kunders personvern slik jeg ser det.

I tillegg inneholder dette innlegget en del mer generelle betraktninger om dagligvarebransjen i Norge, hvor vi har alt annet enn en fungerende konkurransesituasjon. Matvareprisene er kunstig høye samtidig med at dagligvarebaronene tjener seg søkkrike / steinrike. Kjedemakten er stor, og nå skal godt innarbeidede produkter bli presset ut av EMV-produkter (kjedenes egne merkevarer)!

Æ er ifølge dem selv:

“Æ er et personlig verktøy som hjelper deg å spare penger på det du handler mest. Med appen får du i tillegg full oversikt over handleturene dine og kan til enhver tid se hvor mye du har brukt og spart.”

En App kan lastes ned til iPhone og/eller Android mobiltelefon.

Jeg har for mange år siden sagt min ærlige mening om hva jeg synes om slike systemer. Jeg har faktisk en egen gammel nettside om saken som heter “NEI til bonuskort!”:

• https://www.brr.no/nei.html

 

Sukk! Falt i mange fristelser selv her i etterkant! Har ikke klart å styre klar fra kundeklubber og bonuskort, til tross for mine tidligere prinsipper om å være imot slikt. Teori og praksis henger ikke helt i hop beklageligvis.

Fra nevnte gamle nettside gjentar jeg følgende, med noen tilføyde parenteser for å få den opprinnelige teksten litt mer tilpasset til Æ-løsningen:

Om bonuskort, skrevet i den tiden kampene gikk mellom Domino (finnes ikke lenger) og Trumf:

Er vi som forbrukere tjent med disse kortene? NEI!

• Å administrere det kompliserte kortsystemet (eller App-løsningen) koster en del penger. Disse pengene tar butikkene igjen ved å plusse på prisene.
• Å gi ut “bonusgevinster” (eller rabatter) koster også penger. Butikkene driver ikke veldedighet! For å finansiere gildet må forbrukeren betale!
• Mye penger har gått med på å reklamere for kortene (samt for tjenesten Æ). Denne utgiftsposten må også kundene bekoste.
• Kortene (Æ-løsningen med sin App) binder oss til faste butikker. Dette er gunstig for butikkene men ikke for forbrukerne. Vi bør stå fritt til å velge den butikken vi selv vil handle i!
• Mange kunder velger å gå til anskaffelse av flere konkurrerende bonuskort (eller andre bonusordninger i form av App, betalingskort osv.). Kortselskapene oppnår dermed ikke den lojaliteten de er ute etter. For kundene betyr flere bonuskort forvirring angående hvilket kort som skal brukes i hvilken butikk, de økonomiske gevinstene for kundene blir små osv. Hvorfor skal vi rett og slett ha bonuskort som gjør vår hverdag mer komplisert?
• Kortene gjør forbrukerne mer opptatt med å samle poeng (rabatter) enn å se på prisene.
• Kortbruken gjør det også mulig for butikkene å registrere mye om den enkelte forbrukers adferd. Hva han / hun handler, når, i hvilke butikker etc. Heldigvis finnes det strenge regler for personvern og datasikkerhet her i landet, men gudene må vite om butikkene / kjedene som er knyttet opp mot Trumf / Domino (eller Æ til Rema 1000) følger disse reglene.

La oss få billigere varer uten bonuskort som kompliserer hverdagen!

 

Rema 1000 sin Æ-løsning er ny, men bygger jo i stor grad på de samme prinsippene omtalt ovenfor. Samme kritikk som tidligere tiders bonuskort kan rettes mot nykommeren Æ.

Bruken av Æ eller deltakelse i andre kundeprogrammer/kundeklubber har en del konsekvenser. Som det framgår av en Dinside-artikkel i lenkelista er det (minst) fire ting man må være klar over: 1) Alle kjøp lagres i detalj (hva, når, hvor), 2) innsamlet informasjon kan gis videre, 3) handlevanene til den enkelte studeres og 4) du har krav/muligheter på å få vite hva de vet om deg (personopplysninger og hvordan de behandles).

En helt annen ting med Rema 1000 som jeg heller ikke liker er deres begrensninger i sortiment. Enkelte kjente merkeprodukter finnes ikke og er erstattet av deres egne varianter eller andre billigmerker som slettes ikke er så gode som originalen.

Vi handler ganske mye på Rema 1000, selv om konseptet til kjeden slettes ikke appellerer til meg – lavpris lagerfølelse med dårlig utvalg. Der vi bor er nemlig ikke valgene så store. Det står i hovedsak mellom Rema 1000, Kiwi og lokalbutikken (Joker). Hvis flere valg hadde vært tilgjengelige i nærheten av bosted skulle jeg så gjerne ha handlet annet sted enn på Rema. Æ-tullet har ikke akkurat gjort meg mer positiv til kjeden.

Både Æ og Trumf tatt i bruk privat

Muligens er det ikke helt troverdig at jeg uttaler meg negativt mot slikt nå lenger. Flere ganger i de senere år har falt i fristelsen og blitt lokket inn i diverse kundeklubber. Pga. det lokkes med fristende rabatter havner man inn i “galskapen”.

Jeg (vi) har gått på en kjempestor smell her. Både Æ og Trumf har jeg (vi) tatt i bruk privat. Selv om jeg generelt sett er skeptisk til slike bonuskort, bonusprogrammer og lojalitetsprogrammer har begge disse nevnte løsningene likevel blitt naturlig del av hverdagslivet. Det er faktisk noen kroner å spare, så jeg måtte la prinsippene fare i jakten på økonomiske besparelser. (Nå er det kun kona som har Æ i fortsettelsen, da det tydeligvis ikke er mulig at vi begge deler konto så lenge som vi har hver vår Vipps. Æ oppleves av meg som en noe primitive løsning.)

Vi handler (normalt) mye dagligvarer både på Rema og Joker (lokalbutikken), og det er vel alt i alt greit å ta med seg de rabatter og tilbud man kan få. Fra tidligere tider har jeg (vi) også et Coop-kort, men dette blir lite brukt her vi nå bor (langt til nærmeste butikk). Bensinkort eller kundekort via Måløy Havneservice (MH24) har vi liggende i bilene våre. I tillegg har visstnok kona også noen medlemskap i kundeklubber til diverse butikker og kjeder (klesbutikker, interiør, hotellkjeder m. m.)

Ja, dette er litt dobbeltmoral og jeg taler til dels med to tunger. Fullt klar over dette! Fallet er stort, men jeg kan leve med det! Prinsipielt er jeg fortsatt skeptisk til programmene og kortene, men i praktisk livsførsel hvor man er litt økonomisk ansvarlig er det vanskelig å styre unna dem.

Våren 2022: Nå går det (nesten) over alle støvleskaft med alle de ulike kundeklubbene. Blir jo helst spammet ned med e-poster fra både det ene og det andre. Nesten uansett hva man skal handle blir man “påtvunget” et medlemskap i en kundeklubb, som er gratis. Ulempen med å akseptere medlemskapet og medfølgende rabatter er masse kjøpepress i etterkant!

 

Lavpris og lavpris. Reitan-familien, familien som står bak Reitangruppen som eier Rema-kjeden, har gjort gode penger på kolonialhandel / dagligvarehandel. Eierne tjener nok vel så mye på lavpris-konseptet til Rema som kundene sparer. Dagligvarehandel er “big business” hvor toppene sitter igjen med gode penger på tross av såkalt lavpris-konsept. Norgesgruppen har også tjent gode penger i samme bransje. Gründerne bak de store kjedene (dagligvarekjempene) blir vel enkelt og greit steinrike på forbrukernes og produsentenes bekostning. Stordriftsfordeler og kjedemakt kommer primært eierne til glede, og det vi forbrukere får igjen i lavere priser er bare lommerusk.

“Lavpris”-konseptet gagner nok primært eiernes lommebøker og bankkontoer (utbytte og bonuser). Dagligvarebransjen har på mange måter en ikke-fungerende konkurransesituasjon. Kjedeeierne sitter med all makt (alt for stor makt!), og forbrukermakta har minimal betydning. Det minner mistenkelig mye om markedsformen oligopol den norske dagligvarebransjen, hvor det er noen få tilbydere som dominerer markedet totalt. Av og til nesten kartell-liknende innslag og.

Kraftig økende matvarepriser

Kraftig stigende matvarepriser – sammen med andre kraftige rente- og prisøkninger – har vært en stor utfordring år 2023. Prisøkningene har vært langt høyere enn lønnsøkningene, og flere og flere i vårt land sliter med å få sin privatøkonomi til å gå rundt.

En prisøkning på mat og enkelte andre dagligvarer på ca. 8,5 % siste tolv måneder (pr. november 2023) – og en generell prisstigning på 6 % sammen med stor renteøkning på boliglånet – merkes godt. I samme periode har f. eks. jeg fått i underkant av 5 % i lønnsøkning, så reell kjøpekraft er definitivt redusert.

For min del må jeg i hvert fall snart helt slutte med å stor-handle i min lokalbutikk tilhørende Joker-kjeden (Joker Flatraket). Jeg har ikke lommebok til dette lenger! Spesielt hos en kjede slik som Joker har prisøkningene vært helt ville og ute av kontroll! Å betale oppimot 20 % mer på Joker enn hos en av lavpriskjedene er ikke i samsvar med tåleevnen til min lommebok, slik at kjøpene hos Joker må bli kraftig redusert framover. Imidlertid er det en stor overdrivelse å kalle kjeder slik som Rema 1000 for lavpriskjeder.

Dagens økonomiske situasjon medfører en del naturlige prisøkninger, men det er sannelig også noen svært griske / grådige kjeder og kjedeeiere vi har innenfor dagligvarehandelen. En god del av pengene som følge av de kraftige prisøkningene havner garantert opp i eiernes lommer. Konkurransesituasjonen innenfor norsk dagligvarehandel fungerer heller dårlig i praksis, noe som rammer oss kunder hardt!

 

Det sies at Rema gjør Norge billigere. Mitt svar på dette er at pris ikke er alt, og helt sant er det vel heller ikke! Hvorfor ikke bare gi kundene OK priser og produkter på direkten uten å komplisere ting med et bonusprogram og en app? Jeg tenker nok at Rema og andre lavpriskjeder med sine priskriger og kundeprogrammer primært gjør ledelsen og aksjonærene/eierne rikere. Sekundært tilbys det billigere varer til kundene. Slettes ikke alltid så mye lavpris heller for oss kunder.

Et slagord eller utsagn Rema mye har brukt i sin reklame nå i den senere tid (år 2023) er dette: “Det er sluttsummen på kassalappen som teller“. I utgangspunktet er jeg TOTALT UENIG i dette utsagnet, da kvalitet og smak med god margin trumfer pris. Selv har jeg nesten et hat-forhold til EMV-produkter (Egne MerkeVarer), da de etter mitt syn mange ganger er betydelig dårligere enn “originalene”. Billig er ikke synonymt med bra produkter. Imidlertid tvinger dyrtidene oss til å måtte velge slike egne kjedeprodukter, da annet ikke er økonomisk forsvarlig eller løselig.

Den store kjedemakten – som i neste runde ødelegger markedet for de små – skal man ikke kimse med. Kjedene kan fort ta knekken på det meste av lokalbutikker, frittstående butikker og nisjebutikker. Slike lavpris kjedebutikker gir også et mye kjedeligere varesortiment til oss kunder.

Teknologien, i form av appen Æ, benyttes til å komplisere forbrukernes hverdag. Det blir også vanskeligere å sammenlikne priser mellom ulike kjeder og butikker. Rema sitt tidligere slagord “Det enkleste er ofte det beste” er tydeligvis glemt og forlatt. Til syvende og sist er det også forbrukerne som må ta regningen for å utvikle, vedlikeholde og drifte appen og systemene rundt.

Jeg skulle ønske nordmenn var flinkere til å bruke sin forbrukermakt mot Rema og tilsvarende lavpriskjeder. Det finnes da viktigere momenter enn pris. Jeg for min del skal med glede betale litt mer for varene for å få et stort sortiment med kvalitetsprodukter. Tross alt bruker vi kun oppimot 12 % av vårt budsjett på mat, selv om dette å spise seg mette er et viktig fysiologisk behov som med fordel kan dekkes med kvalitetsprodukter i stedet for med lavprissubstitutter.

Enkelte kjeder har en “forkjærlighet” for å erstatte, eller i hvert fall supplere, kjente, kjære og gode produkter med sine egne merkevarer (EMV). NorgesGruppen har blant annet Eldorado, First Price (Unil), Fiskemannen, Folkets og Jacobs Utvalgte. Rema 1000 har en del produkter som kun er merket med deres kjedenavn, og Coop har også sine egne varemerker (Coop Kaffe, Røra fabrikker, Gomanbakeriene, Coop, Xtra, Coop Änglamark, Coop Smak m. m.).

Slike produkter skaper også noe irritasjon hos meg. Hvis jeg skal få si min ærlige mening er enkelte av disse substituttproduktene direkte dårlige sammenliknet med originalproduktene. Ja takk til mer vekt på kvalitet og litt mindre vekt på pris. (Fysj og fy, det er mye dårlig innenfor Eldorado og First Price!) Slike egne merkevarer gir også dagligvarekjedene enda større (og usunn) makt i dagligvaremarkedet.

Til tider er kjeder og kjedeavtaler noe “dritt”! I vårt hus har vi f. eks. en allergiker som ikke tåler melk noe særlig bra, og som heller ikke tåler sitronsyre. Mange leskedrikker og andre matvarer har sitronsyre i seg, og disse må vi unngå. Jenta vår med allergi lagt sin elsk på Kuli eple (Coca Cola-produkt) som har eplesyre i stedet for sitronsyre, og disse har vi kunnet kjøpe via vår lokale Joker-butikk:

 

Nå kan butikken / kjeden ikke lenger skaffe dette produktet. Rema 1000, Kiwi, Spar og Bunnpris som er andre butikker i vår nærområde har heller ikke avtale på å ta inn disse leskedrikkene, og noe dugbart alternativt produkt har vi heller ikke klart å finne. Vi har i den forbindelse blitt “tvunget” til å handle (august 2022) slike Kuli eple-kartonger via netthandel / postordre (Engrosnett, 2 X Kuli eple tetrapk 30X0,2L). Kjedene ødelegger innimellom mulighetene for å handle lokalt!

I sosiale media var det i en periode mer eller mindre i gang et “folkeopprør” mot Rema 1000. Det hevdes at man bør boikotte kjeden. Årsaken til ønsket om boikott er mest pga. kjedens “krig” mot sine leverandører. Rema ønsker seg langsiktige og eksklusive “bestevenn”-avtaler med utvalgte leverandører. Leverandører som Rema ikke klarer å oppnå gode avtaler med risikerer å miste hylleplassen i butikkene. Lave priser og lite vareutvalg (slanke antall merkevarer i sortimentet) er og blir deres hovedstrategi. Produkter fra blant annet Lerum, Mack og Olden er på vei ut av butikkene.

Selv om jeg anser både Æ og bestevenn-strategien til Rema som “teite” påfunn kommer jeg ikke til å boikotte dem. Boikott blir for “barnslig”. De andre aktørene er neppe hakket bedre. En del av de andre butikkene og kjedene er med i Trumf-samarbeidet eller har sine egne kundekort og kundeprogrammer. Og den ene butikkkjeden/gruppen er vel ikke særlig verre enn den andre når alt kommer til alt overfor sine leverandører.

Påskesesongen 2017 – med senere videreføring – innfører Rema 1000 “palmeoljeboikott av Freias (Mondelez) påskeegg“. Årsaken er innholdet av palmeolje i eggene. Også en del andre produkter har de funnet erstatninger for som ikke inneholder den omstridte palmeoljen. Vet ikke helt hva jeg skal mene om dette, utenom at jeg for min del fortsatt kjøper Freia påskeegg i andre butikker med den beste samvittighet. Tenker også at det er andre forhold enn et ekte miljøengasjement som ligger bak kjedens valg. Og våren 2022 – i forbindelse med Ukraina-krigen – vurderer kjeden å ta inn igjen i varmen produkter med palmeolje i, i og med at det er mangel på solsikkeolje.

Enkelte er heller ikke glade for Rema 1000 sine ønsker rundt frislipp for søndagsåpne butikker. Den lønnsmessige behandlingen av enkelte ansatte er visstnok heller ikke særlig god fra kjedens side. Enkelte kjøpmenn føler også at kjeden har gitt dem munnkurv til å uttale seg og å komme med kritikk mot kjeden de tilhører. Og i tillegg til alt dette kommer app-en og kundestrategien Æ.

(At Æ er et trøndersk uttrykk skal jeg ikke gjøre noe stort poeng ut av her. Det er mindre interessant.)

I forbindelse med julehandelen 2018 får Rema 1000 også en del kritikk. Denne gangen går kritikken på at de geografisk forskjellsbehandler kundene. Det har i en periode vært store forskjeller i prisene på de samme produktene alt etter hvor i landet den enkelte butikk ligger.

Det har i den senere tid blitt ganske tyst om hele Æ-satsingen – fokuset er kraftig nedtonet. Den har neppe gitt de effekter de så for seg da de innførte konseptet. Slagordet til Rema er i utgangspunktet “Bare lave priser” og “Det enkle er ofte det beste”, men de kjører likevel på med diverse kampanjevarer og “stunts”. Tidligere var deres konsept å ikke ha tilbudsvarer, da angivelig alle varer var gunstig og lavt priset.

Høsten 2022 ser jeg at Rema 1000 kjører på med i hvert fall disse to “slagordene”: “Alltid lave priser” og “Det er 1000 grunner til å velge REMA 1000“. Etter mitt syn er det også mange gode grunner til å IKKE velge Rema, og lave priser er ikke alt / betyr ikke alt. Dessuten er ikke prisene deres så veldig lave at det akkurat gjør noe.

I starten av år 2024 reklameres det med i Rema 1000-reklamen: “Fryste priser | Vi fryser fjorårets priser!” Ikke akkurat imponerende dette heller, da prisene gjennom år 2023 var ganske så høye. Håper virkelig at det gjøres noe med den ikke-fungerende konkurransesituasjonen innenfor dagligvarebransjen, hvor vi kunder blir økonomisk “flådde” ved å handle via “lavpriskjeder” og “lavprisbutikker”.

Nå er det lett å rette mye kritikk mot den norske franchisekjeden med dagligvareforretninger som går under navnet Rema 1000, eller å rette tilsvarende kritikk mot Reitangruppen som står bak Rema 1000 + diverse. Det er vel neppe grunn til å tro at de to andre store aktørene på markedet, Norgesgruppen og Coop, er så mye bedre enn Rema. De jobber alle sammen med å bruke sin markedsmakt til å tvinge gjennom bedre vilkår og priser fra sine leverandører. Når det gjelder markedsandeler er det Norgesgruppen som er størst etterfulgt av Coop og med Rema som minstemann.

Rema 1000 har i en periode mistet markedsandeler. Muligens skyldes dette uklar strategi samt en del dårlige valg over en lengre periode. På en måte hadde det nesten vært litt til pass hvis Rema 1000 måtte gi opp.

På den annen side er det kjedelig hvis Rema 1000 forsvinner og blir kjøpt opp eller “spist” av en av de andre norske aktørene. Utenom Rema – Reitangruppen, REITAN AS – har vi kun to andre store aktører i dagligvarebransjen:

• Norgesgruppen: Med kjedekonseptene Joker, Meny, Kiwi, Spar m. m.
• Coop: Med kjedekonseptene Obs, Coop Mega, Coop Prix, Coop Marked, EXTRA, Matkroken m. m.

I tillegg har man Bunnpris som delvis er en frittstående kjede av dagligvarebutikker/forretninger. De har pr. nå et innkjøps- og distribusjonssamarbeid/logistikksamarbeid med Norgesgruppen, mens de tidligere i en periode hadde en tilsvarende avtale og samarbeid med Reitan. Lidl (tysk lavpris dagligvarekjede) sitt forsøk på å erobre Norge for noen år siden ble som kjent en fiasko.

Norske matvarebaroner / dagligvarebaroner har tjent seg steinrike på “lavpris”-konseptet innenfor dagligvarehandelen. Eierne av dagligvarekjedene og grossistleddene tjener seg superrike på å gjøre oss vanlige forbrukere fattigere (utnytte oss). Det er lite sammenheng mellom reelle produksjonskostnader og prisen ut til forbrukerne på dagligvarene. Konkurransesituasjonen fungerer enkelt og greit meget dårlig innenfor dagligvarebransjen. Spesielt i starten av år 2023 har det vært økende prisstigning / inflasjon i Norge samlet sett, og dagligvarekjedene ser selvsagt sitt snitt til å skru opp prisene sine uforholdsmessig mye. Lavpris, ha-ha.

Litt konkurranse og tap av markedsandeler får de nevnte aktørene fra nye nettaktører som driver med hjemlevering- og matkasseselskaper. Noen kjente utfordrere er disse: Godt Levert, Adams matkasse, Kolonial.no, Handleriet.no og Morgenlevering.no. Riktignok dekker ikke disse nye aktørene hele landet.

For konkurransesituasjonens skyld og kundenes valgfrihet bør det muligens ikke bli færre aktører enn i dag. Flere aktører fører til en mer skjerpet konkurranse aktørene imellom.

Det er nok også sant det som står i en av lenkene i bunnen av denne artikkelen: “Den virkelig store ulven som Reitan ikke vil være bestevenn med lenger, er nemlig amerikansk. Og heter Coca-Cola.” Enkelte leverandører/produsenter har stor makt som igjen rammer kjedene og til slutt oss kunder.

Dagligvarekjedene og grupperingene sin store markedsmakt er en ting. Det er heller ikke helt bra at distributørene / produsentene blir for store og mektige. F. eks. må jeg innrømme å være litt skeptisk til konglomeratet og det mangehodede “trollet” Orkla. Noen av Orkla sine mange merkenavn / merkevarer: Grandiosa, Stabburet, Nugatti, TORO, Idun, Nora, Nidar, Sætre, KiMs, Polly, Stratos, Smash, Taffel, Idun Mors hjemmebakte, Odense (marsipan), Jif, Jordan, OMO, Zalo, Sun, Lano, Pierre Robert, Möller’s, Nutrilett, Maxim osv. osv. De tjener seg ufortjent steinrike på oss kunders bekostning.

Dagligvarekjedene har litt å svare for når det gjelder miljøvern – eller mangelen på dette. Masse unødvendig emballasje benyttes, og ofte leveres det alt for store pakninger og kjøres på med lokketilbud. Vil blir “lurt” til å handle inn mer enn det vi strengt tatt trenger, noe som igjen ofte medfører kasting av utgåtte varer som vi ikke klarer å bruke opp eller spise opp innen utløpet av holdbarhetsdatoen.

Kiwi påstår januar og februar 2019 at de driver med “momskutt” på fiskeprodukter, noe som selvsagt er høyst villende. Merverdiavgiften til staten kommer man ikke utenom om man vil eller ei. De har nok innført noen priskutt ca. tilsvarende matmomsen på fiskeprodukter i en avgrenset periode, men helt hvor store kuttene i virkeligheten er virker noe svevende. Verken Rema eller Coop setter pris på “stuntet” fra sin konkurrent. Kiwi på sin side selger masse fiskeprodukter pga. kampanjen.

Enkelte hevder at dagligvarebransjen i Norge er det nærmeste man kommer korrupsjon og mafiavirksomhet her til lands. Mangfoldet i utvalg og sortiment har skrumpet inn, det er viktigere med fokus på pris enn kvalitet, det er kun plass til de store leverandørene, store ulikheter i innkjøpsbetingelser og f. eks. Norgesgruppen (NG) bruker i stor grad sin markedsmakt til å presse sine leverandører. Ikke rart at Konkurransetilsynet følger spesielt med på denne bransjen for tida. Lavprisbaronene på sin side sitter igjen med store gevinster.

Kundebehandlingen overfor mindreårige som har blitt tatt for “utilsiktede butikktyverier” pga. tastefeil / valgfeil i selvbetjeningskasser står forresten til stryk. Litt mer skjønn og fornuft må det være mulig å utvise.

Det er ikke bare Rema som kjører på med kundekort og kundeklubber. Veldig mange kjeder også i andre bransjer enn dagligvare (klær, kjøkkenutstyr etc.) vil ha kundene inn i og registrert i sine kundeklubber. Man blir lokket med rabatter for å få folk til å registrere seg. I etterkant av registrering av “medlemskapet” blir man dynget ned med e-poster med reklame for å friste oss til å handle enda mer hos den konkrete leverandøren. Alle slike kort, kundeklubber og registrering av personopplysninger kan medføre at vårt personvern blir svekket, og å opprettholde god nok informasjonssikkerhet blir også utfordrende.

Trumf (Trumf, ikke Trump), Æ og tilsvarende sier mye om hvordan mennesker tenker og “virker”. Millioner av nordmenn bytter gladelig “gode” rabatter mot personopplysninger kjedene kan bruke / misbruke. Personvernet tar hverken vi forbrukere eller kjedene så høytidelig, bare vi og/eller kjedene får noen angivelige gevinster i retur.

Lokale kjøpmenn kontra supermarkeder

I “gamle dager” handlet vi dagligvarer hos nærmeste lokale kjøpmann, som ofte hadde en mindre butikk med skranke / disk og uten muligheter for selvbetjening. Mange av disse kjøpmennene drev også med utkjøring av varer (hjemtransport, hjemkjøring). Vareutvalget var gjerne allsidig, men antallet varetyper totalt sett var mindre enn det vi finner i dagens store butikker.

Etter hvert har større men færre butikker utkonkurrerer de små lokalbutikkene. Supermarkeder med selvbetjening og selvplukk som vi «må» kjøre til (ikke en lokalbutikk på hvert hushjørne) har vært tingen i noen tiår nå. Vi har satt pris på et relativt stort vareutvalg til greie priser og med muligheter for selv å velge og plukke de konkrete produktene vi tar med oss i handlekurven og videre med oss hjem.

Nå kan det virke som om mindre butikker med utkjøring noen steder er i ferd med å få sin renessanse. Videre ha diverse tilbydere av matkasser blitt svært populære for stressede moderne mennesker. Lokalproduserte varer fra lokale produsenter har også slått bra an i de senere år. Litt moter, trender og svingninger i strømninger ute og går innenfor dette området også, og til dels tilbake til tidlige tiders løsninger med noen moderne vrier.

 

I forbindelse med hotellovernattinger blir jeg også irritert over deres form for kundeklubber. Hver kjede har sine ordninger og klubber, og uten å være medlem hos “rett” kjede får man ikke de beste prisene og godene på hotellovernattinger. Videre blir man dynget ned med reklame pr. e-post fra disse ulike kundeklubbene.

I sin tid – i virkelig gamle dager – skrev jeg en hovedfagsoppgave som faktisk omhandlet dagligvarebransjen. Temaet var: “Kartlegging og analyse av EDI-bruken og hva som innvirker på utnyttelsesgraden i dagligvarebransjen.” (EDI = Electronic Data Interchange, på norsk EDU = Elektronisk Data Utveksling.

År 2022 er det “krisetider” i Norge. Prisene stiger på tilnærmet alt, hvor mye av prisstigningen skyldes krigen i Ukraina samt diverse etterdønninger etter koronapandemien. I den forbindelse kan det virke som om enkelte matvarebutikker og matvarekjeder ser sitt snitt til å øke prisene mer enn nødvendig (mer enn økte produksjonskostnader skulle tilsi) for å øke sin profitt. Dette er slettes ikke bra og en ønskelig situasjon, hvis det holder stikk!

Æ er enkelt og greit skeptisk til Æ-konseptet + skeptisk til bonuskort og kundeklubber generelt. Det gagner nok kjeden(e) og butikkene mer enn meg som forbruker. Jeg er noe skeptisk til å gi Rema 1000 + andre så mye oversikt over mine handlevaner og kjøpemønstre som bruken av Æ-løsningen + tilsvarende løsninger gir dem. Også utviklingen ellers i dagligvarebransjen + handel og tjenesteyting generelt er ikke alltid til oss kunders beste.

Lenker:

• Nettavisen: Datatilsynet vil granske Remas Æ-app
• NRK: Datatilsynet skal granske “Trumf” og “Æ”
• Stavanger Aftenblad: Svekket omdømme for Rema 1000
• Dagbladet.no: Nedgang for Rema 1000 tross “Æ” og bestevennstrategi – Har tapt nær 90 millioner kroner i omsetning i januar
• Dinside økonomi: Kundeklubber, bonuskort og personvern – 4 ting du må vite om hva kundeklubbene vet om deg
• V2 Nyheter: Rema-sjef Ole Robert Reitan – Jeg gikk fra å være verdens blideste kjøpmann til å bli en sutrepave
• NRK Ytring: Det enkleste er ofte det beste (Kai A. Olsen)
• Medier24.no – Gards blogg: Lille Mack mot store Rema er en sjarmerende historie som får likes. Men den største spilleren i dette slaget er Coca Cola
• E24: Konkurrentene gjør narr av Rema-stunt – Desperat handling
• E24: Rema taper kampen om kundene
• E24: Kjøpte sitt tredje privatfly: Slik er Reitan-familiens luksusliv
• Adressa.no økonomi: Frykter at Æ sender Rema inn i dødsspiral
• Nettavisen NA24: Rema 1000-butikk tapte en halv million på Rema-boikott
• E24: Rema kaster ut flere Coca-Cola produkter fra hyllene – Fanta og Sprite forsvinner fra Rema 1000
• E24: Olden ut av Rema
• TV2 nyheter: Niklas (27) sitt brudd med Rema tar Facebook med storm
• Facebook-siden “Æ boikotter Rema 1000”
• Nettavisen – NA24: Folkeopprør mot Rema 1000 i sosiale medier: – Boikotter heretter Rema grunnet bestevenn-strategien
• Digi.no: Kundedata lå åpent tilgjengelig i Rema 1000s Æ-app. – Jeg kunne lastet ned hele kundebasen
• VG: Ekspert: Tror Rema kan forsvinne – peker på Ole Robert Reitan som syndebukk
• Dagens Næringsliv: Fortsatt nedtur for Rema 1000
• NA24: Trygve Slagsvold Vedum langer ut mot Rema: – Utrolig at de ikke har lært
• NRK: Rema 1000 stanser “høstjakta” – presser leverandørene (stanser forhandlinger med dagligvareleverandører)
• Nettavisen Økonomi: Dagligvare | Alarm fra NHO: – Norgesgruppen kan nå 50 prosent om fire år
• Nettavisen Økonomi: Dagligvare | Denne kjeden (les: Coop Obs, februar 2020) er billigere enn Rema 1000, Kiwi og Extra
• Nettavisen Økonomi: Dagligvare | Stor rapport: Denne lavpriskjeden har dårligst utvalg (Kiwi)
• TV 2 Nyheter: – I dag har butikkansatte grunn til å være forbanna | Flere reagerer på listen over Norges rikeste personer. (Dagligvaretoppene tjener seg søkkrike.)
• Nettavisen Økonomi: Dagligvare | Raser over forskjellsbehandling: Trekker fram Freia og Orkla som to av verstingene
• Nettavisen Nyheter: Matvarer | Partier vurderer å forby dagligvarekjedenes egne merker | Bondeorganisasjonene og Nortura kritiserer kjedene for å prioritere sine egne merkevarer (EMV) i butikkene.
• TV 2 Nyheter: Vil forby First Price: – Vi kommer ikke til å ha råd til mat på bordet | SV og Senterpartiet er kritiske til dagligvarekjedenes egne merkevarer (EMV) fordi de mener kjedene har for stor makt.
• NRK nyheter: Kan få milliardbøter: – Helt absurd | Konkurransetilsynet varsler til sammen 21 milliarder kroner i gebyrer til Norgesgruppen, Coop og Rema 1000 for ulovlig prissamarbeid. Kjedene reagerer med sjokk og vantro.
• ABC Nyheter: Rema 1000s Æ-endring vekker oppsikt: – Helt hårreisende
• NRK Trøndelag: Krisetider? Ikke for dagligvaregiganten Norgesgruppen melder om rekordomsetning i 2020. Det gir nesten en milliard i utbytte til eierne og millionbonus til toppsjefen.
• Nettavisen Økonomi (mars 2021): Dagligvarebørsen | Dødt løp mellom lavpriskjedene før påske: – Virker som et avtalt spill
• Nettavisen Økonomi: Sjokkert over Coop-toppens lukrative avtale: – En grådighetskultur uten sidestykke!
• Nettavisen Økonomi: Ekspert slakter Coop: – Helt utrolig at det går an | Coop styres stikk i strid med reglene for eierstyring, mener ekspert.
• Nettavisen Økonomi: Iceland må legge ned 1 av 5 butikker: Føler seg hindret av dagligvarekjempene
• Nettavisen Økonomi: Sterk sisteplass for ny lavpriskjede (Oda): – Vi er ikke fornøyd (Oda, Rema 1000, Kiwi og Extra sammenliknet)
• Nettavisen Økonomi: Ølpriser: – Norske forbrukere blir flådd av dagligvarebransjen
• Nettavisen Økonomi: Hyller produktene som SV og Sp vil forby: – Politikerne får aldri slutt på det | Omstridte merkevarer (EMV) vokser kraftig, og regjeringen vurderer å gripe inn.
• blogg.brr.no: Lokale butikker kontra netthandel
• TV 2 Nyheter: Norges største dagligvarekjeder (inkludert Rema 1000) åpner for mer bruk av palmeolje | Tross strenge holdninger knyttet til palmeolje, har situasjonen i Ukraina ført til diskusjoner på bakrommet for Norges største dagligvarekjeder.
• TV 2 Nyheter (april 2022): Prishopp: Så mye dyrere kan butikkturene bli | Om dette anslaget slår til, må en vanlig familie bruke flere tusen kroner mer på mat i året sammenlignet med i dag.
• Nettavisen Økonomi: Ukraina-krigen vil føre til endringer i norske matvarer: – Det blir utfordringer med solsikkeolje | Norske matprodusenter har søkt om tillatelse til å endre innholdet i matvarer som selges i norske matbutikker.
• På høy tid: DinSide økonomi: Dagligvarebransjen | Varsler grep | Næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) er bekymret for dagligvaremarkedet. Nye tiltak skal sikre bedre maktbalanse, bedre utvalg og lavere priser.
• Nettavisen Økonomi: Rema-Reitan varsler endringer for norske matvarer | Rema-eier, Ole Robert Reitan, mener usikker tilgang til råvarer og dårligere vareflyt, presser frem endringer i produksjonen av matvarer.
• ABC Nyheter: Delte reaksjoner på strengere regulering av matbutikkene | Coop jubler, mens Norgesgruppen er mer skeptisk til forslaget om strengere regulering av innkjøpspriser i dagligvarehandelen.
• Digi.no: Millionbot fra Datatilsynet til Trumf
• TV 2 Nyheter: I dag (1. juli 2022) skrus prisene opp – så mye dyrere ble handleturen | TV 2 har sjekket matvareprisene hos en rekke matbutikkjeder – og handlekurven har blitt langt dyrere fra juni til juli.
• TV 2 Nyheter: Sterke reaksjoner på Rema-endringer | Mange lojale Rema 1000-kunder er oppgitte over de store endringene i “Æ”-appen.
• VG: Moxnes (Rødt-leder) vil ta milliarder fra daglig­vare­gigantene: – Går så det griner
• Nettavisen Økonomi: Ønsker Lidl velkommen til Norge | Rema 1000 og Oda strekker ut en hånd til utenlandske dagligvarebutikker. (Ny lov om prisdiskriminering, konkurransesituasjonen, makt, lojalitetsbånd m. m.)
• blogg.brr.no: Prepping og preppere + beredskap
• Nettavisen Økonomi: Strammer inn overfor dagligvarebransjen: Dette blir nå forbudt | Næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) varslet nye grep for å styrke konkurransen i dagligvarebransjen.
• Nettavisen Økonomi: Dagligvarekjemper dropper Norge: – Ikke lønnsomt
• DinSide Økonomi: Rema 1000 | Får app-slakt (Æ-appen til Rema 1000) | Endret rabattordning – nå slaktes dagligvarekjeden av brukerne.
• Nettavisen Økonomi: Ny Kiwi-strategi skaper bekymring | – Jeg er bekymret for Rema 1000 og Extra, sier professor Bent Sofus Tranøy.
• Konkurransetilsynet: Ikke kommenter ventede prisøkninger (dagligvaremarkedet) | Konkurransetilsynet har de siste ukene (pr. 24.02.2023) hatt møter med Rema, Coop, Norgesgruppen, Bunnpris, NHO Mat og Drikke, Dagligvareleverandørens forening (DLF), Orkla og Nortura.
• Nettavisen Økonomi: Professor: – Bedre dagligvare-konkurranse i kommunistland enn i Norge | – Det foregår en prisvasking, hvor kjedene gir inntrykk av at det er veldig sterk konkurranse og at prisene er lave, sier forsker Ragnhild Silkoset.
• Nettavisen Økonomi: Fedon raser mot Rema og Kiwi: – Moralsk forkastelig (Priskrig på usunne søtsaker påsken 2023.)
• Nettavisen: Matbløffen: – Handler ikke om kvalitet (EMV) | Prisforskjellene på dyreste og billigste kjøtt, ost og juice er stor. Men hva er egentlig forskjellen? Svaret vi fikk fra matprodusenten overrasket.
• TV 2 Nyheter: Strategien sprer seg i butikkene – blir anklaget | Kjedene styrker sine egne merkevarer (EMV). Dette vil vi se mer av, mener dagligvareekspert.
• Nettavisen Økonomi: Stor prissjekk hos Kiwi, Rema 1000 og Coop: Ekstremt resultat
• Nettavisen Økonomi: Vil bruke tvang: – Eierne til Kiwi, Rema og Coop er for mektige
• Nettavisen Norsk debatt (Geir-Asbjørn Jørgensen): Matvareprisene: Oligarkene får en stadig større del av kaka | Norsk dagligvare er ikke noen fri konkurranse. Det er et oligopol.
• Nettavisen Økonomi: Normal med Europarekord: Utfordrer Kiwi og Rema 1000 | Normal vokser kraftig og stjeler kunder fra Kiwi og Rema 1000.
• TV 2 Nyheter: “Æ”-grep overrasker: – Veldig tungvint | Ni av ti “Æ”-brukere TV 2 har snakket med, visste ikke om grepet du må gjøre hver uke. (Personlige tilbud må aktiveres hver eneste uke.)
• Nettavisen Økonomi: Vanvittige priser hos Rema, Kiwi og Extra: – Dette er ikke konkurranse | Enorme prisforskjeller. Men konkurransen er elendig, ifølge dagligvareekspert. | Dagligvarekjedene har alt for stor makt.
• ABC Nyheter (NTB): Dagligvarekjeder risikerer milliardgebyr fra Konkurransetilsynet | Det er over tre år siden flere dagligvarekjeder fikk varsel om gigantgebyrer fra Konkurransetilsynet for ulovlig prissamarbeid. Siden den gang kan bøtene ha vokst med milliarder.
• VG: Rema 1000 med priskutt – spar 10 øre | Smil! Du har gjort en god deal. Eller?
• ABC Nyheter stemmer (Lars Peder Nordbakken): Det går en elefant løs i norske dagligvarebutikker | Et dagligvaremarked som domineres av få aktører og et overregulert landbruk, godt beskyttet bak høye tollmurer, motarbeider forbrukernes ønsker om mer konkurranse, større utvalg og lavere matvarepriser.

Høye matvarepriser og kraftig økning i matvareprisene:

• TV 2 Nyheter: Økte matvarepriser: Interessen i været – advarer mot lojalitet | I et forsøk på å kutte ned på matprisene strømmer folk til dagligvarekjedenes fordelsprogrammer. Forbrukerrådet er skeptisk.
• Adresseavisen lederartikkel: Matbutikkene må ikke utnytte krisetider for å tjene mer | En høne å plukke med butikkene foto Adresseavisen | Matbutikkene bør ikke øke prisene mer enn de faktisk trenger.
• TV 2 Nyheter: Matvareprisene øker: Slik forklarer kjedene problemet | Matvareprisene har økt med 12,1 prosent siden september i fjor. – Vi setter ikke opp prisene mer enn vi må, sier Ingvill Størksen i Coop.
• NRK Kultur: “Krympflasjon” er årets ord (år 2022) | Krig, økonomi og straum er tema som går igjen på lista til Språkrådet. Som å bla igjennom ei verbal minnebok, seier språkforskar Helene Uri.
• VG Nyheter: Høysesong for krympflasjon: – Fristende å krympe produktene
• DinSide Økonomi: Varsler prissjokk på mat | Kan øke kraftig neste år (år 2023).
• Nettavisen Økonomi: Dagligvarebørsen | Priskrigen (julen 2022) over: Øker matpriser med opptil 500 prosent
• Dagsavisen (NTB): Prishopp på dagligvarer – regjeringen skal møte butikkjedene | Dagligvarebransjen har varslet et prishopp på 10 prosent i februar (2023). Neste uke (uke 2/2023) møter de regjeringen for å diskutere situasjonen.
• Nettavisen Økonomi: First Price-varen bare to øre billigere: – Vi kan rett og slett ikke tro på det kjedene sier | – Kjedene har lært oss til at egne merkevarer skal være billigere. Det utnytter de for fullt
• Nettavisen Økonomi: Vedum advarer dagligvarekjedene | Finansminister Vedum mener Norgesgruppen, Coop og Rema 1000 må vise måtehold. – Rart utspill, mener bransjeorganisasjonen Virke.
• Nettavisen Økonomi: Brødprisene kan gå i været: – Det verste vi har vært med på | 1. februar kan norske matvarekunder forvente et solid prishopp på både brød, laks og syltetøy.
• Nettavisen Økonomi: Coop og Rema 1000 snur: – Skal ha de laveste prisene eller så stenger vi dørene | – Komisk, fastslår ekspert. (Prisøkningen fra 1. februar 2023 reverseres.)
• Nettavisen Norsk debatt (Marie Sneve Martinussen): Matvarebaronene går i milliardoverskudd: Jeg vil herved sende en beskjed| Vi kan ikke ha det slik at dagligvarebaronene tjener seg enda rikere på å gjøre forbrukerne fattigere.
• Nettavisen Økonomi: Gladmelding til norske forbrukere – Priskrigen vil fortsette i mange måneder | Det vil ta flere måneder før matprisene blir skrudd opp, mener eksperter Nettavisen har snakket med.
• ABC Nyheter: Lokal-monopolistene Bunnpris, Spar og Joker: – Håpløs situasjon for forbrukerne | De er dyrere enn de store lavpriskjedene, finnes over absolutt hele landet vårt – ofte på små steder med kun én matbutikk.
• Nettavisen Økonomi: Enorme prisforskjeller: Rema 1000 opptil 231 prosent dyrere
• TV 2 Nyheter: Dagligvareekspert: – De vil forsøke å dytte regningen over på noen andre | Rema 1000 valgte å reversere en varslet prisøkning de selv mente var nødvendig. Men hvem som skal ta tapet, vil ikke kjeden svare på.
• Nettavisen Økonomi: Joker | Påskekosen: Seks ganger prisen til Kiwi (Kiwi vs. Joker, påsken 2023)
• Nettavisen Økonomi: Dagligvarer: Klager over dårlig lønnsomhet – det får eksperten til å reagere | Dagligvarekjedene sier ofte at lønnsomheten er lav. Investeringsdirektør Robert Næss i Nordea har tall som viser det motsatte.
• Nettavisen Økonomi: Dagligvarer | Raser mot Kiwis og Remas nye pris-grep: – Nå skal kundene blø | Og om få uker tror “Gjerrigknarken” det blir en skikkelig pris-smell.
• Nettavisen Økonomi: Matpriser | Prisen på noen av våre mest populære matvarer skyter i været – Sykdom og elendige avlinger skaper global mangel.
• Nettavisen Økonomi: Advarer: Det som skjer i Kiwi-butikkene nå er dårlig nytt | Kiwis nye prisgrep kan gi overraskende konsekvenser (på sikt) for folks lommebøker, tror Høyre-politiker.
• Nettavisen Økonomi: Prissmell på billigvarene: – Tar alle midler i bruk | Butikkenes rimeligste alternativ har fått skyhøye prisstigninger.
• TV 2 Nyheter: Nye butikker tar Norge med storm | Strømmer til nye billigkjeder | Flere kjenner nå de stigende matvareprisene på lommeboken. Det gjør at billigkjeder som Gigabox og Billy nå opplever en økning i antallet kunder.
• Nettavisen Økonomi: Ferske tall: Legger ned butikker og kutter i utvalget | Tilbudssmell i dagligvarebransjen.
• Nettavisen Økonomi: Dagligvare: Enorme prisforskjeller: – Vi handler ikke på Joker | I en tid med galopperende prisvekst dropper kundene de dyre butikkene.
• Nettavisen Økonomi: Nederlag for Kiwi: – Dårlig taper (november 2023) | Taperen hisser seg opp over å havne nederst på prispallen.
• Nettavisen Norsk debatt (Eivind Løvdal og Mina Gerhardsen): Slår alarm: I ferd med å bli matvarer for de rikeste | Det ingen hadde trodd, er at sunn mat nå er i ferd med å bli mat for de rikeste og høyest utdannede.
• ABC Nyheter: Dagligvareforsker tror prisene kunne vært lavere med færre butikker

På Facebook la jeg i full irritasjon ut følgende melding 7. oktober 2016:

“Møkka lei søppel-produkter!! Denne gangen et leketøy av typen “magic ruler” eller “magic snake”. Retro-leke. Holdt ikke en hel dag før den var moden for søppelkurven (brakk, ikke mulig å få montert sammen igjen). Utrolig mange produkter i handel som holder elendig kvalitet!”

(For nordfjordinger: Søppelkurven er det samme som bossdunken.)

PS! Det var ikke en uvøren barnehånd som klarte å knekke leken. Det skjedde under normalt bruk foretatt av en voksen. Det var også et “kopiprodukt” (Made in China) vi fikk fatt i via en lokal lekebutikk, og ikke den originale Rubik’s Snake.

Nå kunne jeg ha skrevet langt og lenge om møkkaprodukter produsert i lavkostland i Asia og Kina spesielt. Imidlertid føler jeg meg litt inhabil til å si noe stygt om Kina i denne saken. Har ut fra egne erfaringer sett at Kina også leverer svært gode kvalitetsvarer. Årsaken til dårlig kvalitet er vel i stor grad avhengig av hva vi forbrukere og ikke minst leverandørene er villig til å betale for å få produsert et produkt. Det er ikke nødvendigvis en direkte sammenheng med produksjonslandet.

Det snakkes fint om miljøvern og en grønnere og mer miljøvennlig hverdag. Så lenge vi lever i et bruk og kast-samfunn er det nok langt fram til vi kan klare å leve et bærekraftig liv forbruksmessig og miljømessig.

Som forbruker er det ikke lett å stå i en butikk å vurdere kvaliteten. Produktene er som oftest kamuflert i fin emballasje, og prisen er gjerne ikke så lav at man tenker på at det bare er søppel når produktet blir kjøpt. Noen ganger “røper” heller ikke prisen dårlig kvalitet da importør/leverandør gjerne tar seg grov avanse/fortjeneste selv om produksjonskostnadene var lave. En del produkter er såpass dårlig laget at de ALDRI skulle ha fått lov til å komme ut på markedet! Det er ingen vits i at butikker selger søppel!

Blant annet har jeg mange ganger i den senere tid irritert meg over leker som selges i nærmeste lokale lekebutikk (Kozmos-kjeden). Mye av produktene er svært dårlig laget, og etter kun kort tids normal bruk er de ødelagte og må kastes. Det blir unødvendig mye bruk og kast når produktet man kjøper den ene dagen må kastes i søppelen etterfølgende dag, da det det allerede har gått i stykker / er ødelagt. Og dette inntreffer etter helt normalt bruk fra et barn. Slik bruk og kast liker jeg ikke, og det er slettes ikke enkelt før kjøp å se at produktene virkelig er så dårlig laget. Prisen er heller ikke så latterlig lav at man tenker på at det bare er søppel det som selges.

Normalt sett liker jeg ikke når noen sier at alt var så mye bedre før. Ofte er dette ikke helt sant. Imidlertid er det muligens noe i dette når det gjelder barneleker. En del ting var av bedre kvalitet før. Noen av lekene kunne man nesten bruke som hammer uten at de ble ødelagte. Videre var det mulig å la neste generasjon med barn arve lekene.

Jeg kunne også ha skrevet langt og lenge om all den “dritten” som sendes med blader slik som Donald. Ofte leketøy som kun tåler noen minutter med leking før de er ødelagte. Inni Kinderegg er også kvaliteten på leketøyet som følger med av meget variabel kvalitet. Den lave kvaliteten målt i slitestyrke og fargeekthet på tøy/klær har også innimellom irritert meg.

På et soverom i eget hus har vi i løpet av kun kort tid hatt tre ulike vegglamper i tilknytning til seng. Alle har vært hippe og kule designmessig, men holdbarheten har vært elendig. Bryterne har blitt ødelagt i tur orden på dem etter kun kort tids bruk. Jeg har ikke kompetanse eller lov til å skru på slikt, så de ødelagte lampene har blitt erstattet. Har vært litt «sløv» med å ikke reklamere/klage på dem. Det har vært mindre bry å bare kjøpe inn nye lamper, da prisen ikke er all verdens høy på slike.

Innenfor mitt yrke (IKT) har jeg også sett en reduksjon i produksjonskvaliteten. Jeg har f. eks. nylig skiftet ut en del tynnklienter som bruksmessig fungerte greit selv om de var +/- 10 år gamle. Imidlertid kunne de ikke brukes i fortsettelsen da de ikke støtter dagens/morgendagens systemer- og serverløsninger. Tror neppe de maskinene jeg nå har montert/plassert ut får et såpass langt liv som 10 år. Antar elektronikken (dårlige loddinger, dårlige komponenter) sier takk lenge før så mange år har gått.

Dette var bare en liten irritasjonsartikkel rundt dette med ufrivillig bruk og kast samt dårlig produksjonskvalitet. Jeg liker dårlig å bruke penger på et produkt som etter kort tid må kastes pga. det ikke tåler vanlig bruk. Det er bedre at et produkt koster noen kroner mer og har en akseptabel holdbarhet og kvalitet.

Lenker:

• blogg.brr.no: Dårlig kvalitet og betjeningsvennlighet på barneutstyr
• blogg.brr.no: Miljøvern og grønn hverdag
• blogg.brr.no: Kina

Stopp TISA (Trade in Services Agreement) og TTIP (Transatlantic Trade and Investment Partnership)! Den internasjonale frihandelsavtalen TISA for tjenester (servicenæringer) og frihandelsavtalen TTIP mellom USA og EU for handel- og investeringer er ikke ønskelige sett fra mitt ståsted. Min skepsis mot EU (og delvis EØS) er også noe økende.

Ja til demokrati og folkevalgte, nei til at storselskapene (pengemakta) mer eller mindre får styre fritt vår hverdag og framtid. Det kan til tider bli litt vel mye globalisering.

TiSA og TTIP

Fra Wikipedia siterer jeg følgende om de to avtalene:

TiSA: “Trade in Services Agreement (TiSA), ofte omtalt som Tisa eller TISA, er en foreslått internasjonal frihandelsavtale. Avtalens formål er liberalisering av den globale handelen innenfor servicenæringer, og inkluderer bankvesen, helsetjenester og transport. Avtalen omfatter 23 parter, inkludert Norge, EU og USA.”

TTIP: Transatlantic Trade and Investment Partnership (TTIP) er en handels- og investeringsavtale som forhandles mellom Den europeiske union (EU) og USA. Målsettingen med forhandlingene er en omfattende avtale om handel med varer og tjenester, offentlige innkjøp samt investeringer. Avtalen skal fjerne handelshindringer.”

Status pr. nå: TTIP har stoppet: 17. november 2016 erklærte Angela Merkel at forhandlingene har stoppet opp og vil bli lagt på is.

Ny status desember 2017: Det ryktes i media at de omstridte TTIP-forhandlingene mellom USA Og EU likevel IKKE er døde. Omstridt TTIP-avtale (deler av avtalen) forhandles i hemmelighet meldes det.

Siterer også litt fra Facebook-gruppa “Stopp TISA/TTIP”:

“Norge i samarbeid med EU, er i ferd med å etablere frihandelsavtaler til fordel for finanssektoren, store investorer og multinasjonale selskaper på bekostning av arbeidstakere, forbrukere og vanlige borgere. STOPP TISA/TTIP er en uavhengig gruppe som vil opplyse folket, og hindre innføring av TISA og TTIP i NORGE.”

Noen internasjonale avtaler for handel over landegrensene må nok foreligge. Imidlertid ser det ut for at de presenterte forslagene til avtaler går litt vel langt i å åpne opp for frihandel. Demokrati, selvstyre, miljø, menneskerettigheter, sosiale rettigheter og internasjonal rettferdighet (mellom rike og fattige land) er ikke så viktig. Profitten og pengene skal få råde, og store internasjonale kommersielle aktører blir sittende med stor makt på bekostning av de folkevalgte.

Hele opplegget er svært udemokratisk. Multinasjonale konsern og maktpersoner innenfor næringslivet settes til å styre og å sette agendaen. Disse har ikke blitt valgt til å ha denne oppgaven via demokratiske prosesser.

Store og mektige selskaper vil sette stor pris på TISA. Via avtalen kan de slippe unna å ta sosialt ansvar, nasjonale reguleringer blir historie og moralske forpliktelser finnes knapt. Alt legges til rettes for at de store selskapene kan skalte og valte slik som de vil med minimale muligheter for innblanding fra myndigheter eller politikere.

Vi skal slippe til velferdsprofitører via TiSA-avtalen med sugerør rett inn i statskassen. Utenlandske konserner skal slippes til, noe som vil gå utover norske arbeidsplasser, lønnsbetingelser og pensjonsordninger. Utenfor landets grenser sitter det noen næringslivstopper som blir rike og henter ut store overskudd (beriker seg) på å tilby velferdstjenester til Norges befolkning. Kommersielle omsorgsselskaper/velferdsselskaper er ofte eid av store fond med hovedkontor i skatteparadiser. Skatteparadiser forsvares ofte av storkapitalistene og av myndigheter som er for et liberalisert marked.

Vi ser hvordan situasjonen er FØR avtalene har blitt igangsatt. Allerede nå klarer store internasjonale konsern slik som Google, Apple, Facebook (Meta) osv. å snike seg unna lokale skatter / beskatning. Med litt kreativ regnskapsføring, verdisetting og flytting av overskudd til land med lav skatt klarer de å skape en urettferdig konkurranse, og gigantene undergraver vestlige velferdsstater ved at de sniker seg unna å betale skatt. Dette vil bli enda mer utbredt og enklere med frihandelsavtaler som gir slike aktører enda større makt og handlingsrom.

Det har vært mye hemmelighold under forhandlingene. De som har forhandlet representerer i hovedsak multinasjonale selskaper og er ikke folkevalgte representanter. Avtalene truer demokratiet, og det legges opp til at avtalene skal være ikke-reversible (“skralleklausul”/”stillstandsklausul”). Tvistene som vil komme skal løses via tvisteløsningsmekanismen ISDS (Investor State Dispute Settlement) som i praksis nok i hovedsak vil gagne multinasjonale gigantselskaper. Det blir en form for privat domstol hvor bukkene (les: kapitalkreftene) sitter med havresekken og dømmer til egen fordel.

Enkelte vil med relativt god grunn kunne hevde at vår tids skumleste forkortelse er ISDS (Investor State Dispute Settlement, som på norsk blir noe slikt som investor-stat-tvisteløsning). Et selskap kan saksøke et land hvis selskapet/investoren har grunn til å frykte tap av forventet profitt pga. et demokratisk vedtak. ISDS innebærer å prioritere investorer og fri kapitalisme over offentlige, miljømessige, helsemessige og demokratiske interesser. ISDS er en trussel mot helse-, miljø- og sikkerhet (HMS). Demokratiet settes til sides, eller demokratiet er til salgs. En ny ære av kynisme i norsk handelspolitikk trer fram.

Nå kan det muligens se ut for at TTIP-forhandlingene forhåpentligvis havarerer. Imidlertid har det kommet opp på bordet en annen tilsvarende handelsavtale med forkortelsen CETA. CETA-avtalen (The Comprehensive Economic and Trade Agreement) er en frihandelsavtale mellom Canada og EU, og den er i stor grad bygget på samme prinsipper som TTIP-avtalen.

Attac Norge skriver februar 2019: TTIP er tilbake. Beklageligvis kan det se ut for at deler av tankene bak TTIP-avtalen våkner til live igjen i form av en TTIP-liknende handelsavtale, noe som kan true demokratiet, mennesker og miljøet. “Big Business” er dypt involvert, og mye skjer utenfor demokratiets og offentlighetens lys.

TISA-avtalen og tilsvarende avtaler kan være en trussel mot personvernet. Handelsavtaler av denne typen kan medføre at masse persondata kommer noen få store og mektige multinasjonale selskaper i hendene. Dessuten kan avtaler av denne typen medføre samhandling med land hvor det er dårlige eller helt fraværende reguleringer av personvernet.

Et annet resultat av diverse internasjonale handelsavtaler hvor store multinasjonale selskaper sitter med makta er farene for sosial dumping og “slavekontrakter”, jf. det moderne slaveriet. Det er ytterst lønnsomt og profitabelt å gi arbeidere elendige lønns- og arbeidsvilkår for å sikre gode økonomiske resultater på bunnlinja. Aksjonærer og eiere vil applaudere gode økonomiske tall, mens man er mindre opptatt av de menneskelige konsekvensene for noen stakkars arbeidere. Mange land i slike avtaler har langt fra så gode ordninger for arbeiderne (arbeidsrettigheter) som Norge har hatt fram til nå.

De dyptgripende frihandelsavtalene + EU tilrettelegger for kartell-liknende tilstander som truer demokratiet. Internasjonal handel mellom likeverdige parter er helt ok, men disse avtalene sikrer på ingen måte likeverdige vilkår og parter. Man ender opp med at det utvikler seg mot en global superstat styrt av noen få store multinasjonale konsern. Demokratiet har i en slik setting mistet sin betydning.

WTO og GATS

Først noen begreper:

WTO: Verdens handelsorganisasjon (World Trade Organization, WTO), som ifølge Wikipedia blant annet jobber med: “Avtalen legger regler for verdenshandelen, og har som formål å bygge ned handelsbarrierer som for eksempel toll.” Forgjengeren til WTO var GATT GATT (General Agreement on Tariffs and Trade). Norge har helt siden 1947 vært aktiv pådriver i arbeidet, først gjennom GATT og deretter via WTO.

I Wikipedia-artikkelen om WTO står det blant annet følgende under underpunktet omstridt pr. desember 2017:

“Verdens handelsorganisasjon har som målsetting å fremme økt frihandel mellom land. Veldig mange, deriblant fremtredende økonomer og uavhengige organisasjoner har pekt på at WTO-avtaler ofte virker urettferdige og favoriserer multinasjonale selskap og rike nasjoner.

Selv om medlemskap er frivillig hevder kritikerne at det å ikke tilslutte seg organisasjonen praktisk talt plasserer den ikke-deltagende nasjonen under embargo, noe som skaper et internasjonalt system med påtvungne økonomiske regler som ikke muliggjør forandringer og eksperimentering.”

Nytt og WTO pr. desember 2019: WTOs medlemsstater klarte ikke å unngå at organisasjonens panel for å løse handelskonflikter (behandler anker, “verdenshandelens høyesterett”) slutter å fungere. Nok en gang er demokratiske prosesser truet.

GATS: General Agreement on Trade in Services (GATS), avtale/traktat fra midten av 1990-tallet i regi av WTO rundt handel innenfor servicenæringer/tjenestesektoren. I avtalen har det senere blitt foretatt og foreslått justeringer og reforhandlinger av.

Et stort antall land presser på for innføring av nye demokratibegrensende regler i WTO via GATS, som vil legge store begrensninger for hvilken politikk landene kan føre innenfor tjenestesektoren.

Datahandelsavtalen: Nok en Verdens handelsorganisasjon (WTO) har havnet i søkelyset. Denne gangen er det snakk om Datahandelsavtalen, som vil omhandle “elektronisk handel” med mer. Attac Norge har også skrevet mer om problematikken i “Hvem setter premissene for fremtiden?”, “Det du må vite om digital økonomi”. Er det teknologigigantene som skal styre showet, eller skal vi vanlige borgere via demokratiet og demokratiske prosesser styre og legge premissene?

Store teknologigiganter (fra f. eks. USA og Kina) vil på mange måter legge premissene for vår felles framtid. Ifølge Attac: “Avtalen vil få konsekvenser for blant annet personvern, forbrukerrettigheter, arbeidstakerrettigheter, velferdsstaten og demokratiet.” (Og konsekvensene blir nok i en del tilfeller negative!)

Multinasjonale selskaper

Enkelte hevder at multinasjonale selskaper er de nye kolonimaktene, som utnytter og kjører over alle de treffer på sin vei i jakten på profitt. Slike selskaper kan utgjøre en større trussel mot samfunnet enn vanlige forbrytere. Toppledelsen og aksjeeierne tar ut store lønninger/utbytter, mens vanlige arbeidere får kun smuler og har minimalt med rettigheter. Store summer blir unndratt i skatt (kreativ bokføring, skattemessige pengeflyttinger, utnyttelse av smutthull, skatteparadiser, etablerer seg i land med lave skattesatser osv.)

Skatteparadiser, ulovlige skatteunndragelser og Paradise Papers-avsløringene. Det er mange smutthull og utkrøpne omveier for de rike som ikke ønsker å bidra til fellesskapet via skattlegging. Det finnes et forholdsvis råttent system som klart favoriserer de rikeste rike.

Genetisk modifisert organisme (GMO): Moderne genteknologi kan benyttes til å forandre arvematerialet til levende organismer (planter, dyr, bakterier osv.). Dette benyttes blant annet innenfor dyrking av planter/vekster/avlinger, og da gjerne med sterke kommersielle interesser som ansvarlige for utviklingen.

Enkelte er skeptiske til GMO. Potensielle negative sider ved GMO kan være forhold slik som: Reduksjon i det biologiske mangfoldet (miljøvern), potensielt helsefarlig som mat (?), det åpnes opp for å ta patent på frø, økte produktpriser pga. rettigheter, både GMO-avlinger og ugressorter kan utvikle motstandsdyktighet mot sprøytemidler, antibiotikaresistens / antibiotikaresistensgener kan oppstå osv.

Norge og Europa har generelt vært forholdsvis restriktive til GMO, men det presses på fra internasjonalt hold (USA m. m.) og kommersielt hold om å tillate dette. Det kan fort dukke opp internasjonale avtaler som gjør det umulig å stoppe GMO.

Mer om genmodifisert mat: forskning.no: Genmodifisert mat

I tillegg til GMO må man også forholde seg til CRISPR. CRISPR er en forkortelse for “Clustered regularly interspaced short palindromic repeats”. Det er en form for DNA-redigering som er en mer målrettet form for genmodifisering (GMO).

Jeg liker sjokolade, og enkelte mener at den eneste måten å redde sjokoladeproduksjonen og kakaoplantene fra at klimaendringene tar knekken på dem er å satse på CRISPR. Muligens kan man ikke være helt svart-hvitt og negativ til GMO og CRISPR.

 

Teknologigigantene

Strengt tatt er det ikke snakk om handelsavtaler i ordets rette forstand her i dette kapittelet. Imidlertid er en del av teknologifirmaene store, mektige og tilbyr mange sentrale tjenester som samfunnet har blitt helt avhengige av, noe som i neste runde påvirker menneskeheten, styresett og maktfordeling.

Det tenkes på teknologirelaterte virksomheter (IKT), og da gjerne primært amerikanske selskaper (+ litt Kina). Flere av selskapene er drivere av sosiale medier (nettsamfunn), mens andre leverer søketjenester, programvare, strømmetjenester, produksjon / salg av produkter (fysiske) eller andre IKT-løsninger / tjenester. Eksempler på selskaper / tjenester: Google (Alphabet), Facebook (Meta), Instagram, Twitter, Snapchat, Youtube, LinkedIn, TikTok, Microsoft, Apple og Amazon. Mange flere kunne helt sikkert ha vært nevnt.

 

Sosiale medier og gigantfirmaene / teknologifirmaene bak kan det være grunn til å rette et kritisk søkelys mot. Som forbrukere kan bruken av slike tjenester og verktøyer medføre at vi utsettes for:

Manipulering, sterk påvirkning, skaper avhengighet (“opium for folket”), kommersielle interesser styrer alt (mål: selge annonser og gi annonsørene valuta for pengene), algoritmer som tilpasser nyhetsstrømmen til den enkeltes interesser og meninger, AI (kunstig intelligens), maskinlæring, vanvittige store datamengder og informasjon behandles, polariserende og splittende nyhetsstrømmer. Det er gode kår for konspirasjonsteorier via slike medier og tjenester, og de kan til tider virke noe ødeleggende for folkestyret og demokratiet.

I alt for liten grad er det sensur og kontroll med det som legges ut, i ytringsfrihetens navn. Hva med moralen (mangelen på!) til aktørene bak mediene? Hva med redaktøransvaret, som er tilnærmet helt fraværende? Som brukere blir man neppe lykkeligere av de sosiale mediene – heller tvert imot. De kommersielle interessene trumfer alt, og kommersielle interesser får påvirke og styre samfunnet, samfunnsutviklingen og beslutningene som fattes!

Mange av de sosiale mediene og andre tjenester er flotte verktøyer, som nesten har begynt å leve sine helt egne liv. Til tider dras ting for langt og misbrukes. Teknologien styrer og overvåker menneskene, og ikke motsatt. Nettene, tjenestene og datasentrene vet mer om oss enn det vi selv vet om interesser, preferanser og hva slags beslutninger vi tar.

Spesielt påvirkning rettet mot barn og unge kan det være grunn til å rope varsko om. Selv om mange tjenester har 13 års aldersgrenser, blir ikke disse i praksis overholdt. Det finnes f. eks. relativt strenge reguleringer som sier nei til reklame i skolene, og likeså regler som sier at enkelte former for innslag og reklame først kan sendes på kveldstid etter et visst klokkeslett på TV. På nettet derimot er det tilnærmet fritt fram, da påvirkning av barn og unge via slike kanaler er tilnærmet uregulert.

 

En interessant dokumentar som omhandler deler av tematikken:

• Netflix: Det sosiale dilemmaet

Netflix sin beskrivelse: “Dette dokumentariske dramaet utforsker den farlige effekten sosiale medier har på menneskeheten – og det er skaperne og teknologiekspertene selv, som slår alarm.” Absolutt seerverdig!

Flere av disse store aktørene truer også personvernet, gjennom deres uhorvelig store mengder med innsamlede og sammenstilte personopplysninger – samt bruken av disse opplysningene. Personvernet og informasjonssikkerheten har jeg vært innom i andre artikler, og skriver ikke mer om det her.

Teknologigiganter tar til tider lite samfunnsansvar, gjennom at de betaler minimalt med skatt. De driver med utstrakt skatteplanlegging, bruker delvis skatteparadiser og har en konsernorganisering med avdelinger i mange land med interne overføringer til land med lavest mulig skattetrekk. I forhold til deres størrelse bidrar de med lite skatt til samfunnet.

Netthandelsgiganten Amazon kan til slutt dras inn her. De har blitt “beryktet” for å ha en behandling av sine arbeidere på gulvet som nesten minner om slavearbeid og slavekontrakter (det moderne slaveriet). Det meldes om elendige lønns- og arbeidsvilkår for Amazons ansatte, og fagorganisasjoner knuses og er uønsket (forbys). Gründeren bak – Jeff Bezos – har blitt styrtrik på driftsmodellen (les: på utnyttelsen)!

🇪🇺 EU, EØS og ESA + EFTA

For tiden er det mye snakk om Brexit, dvs. Storbritannia sin prosess for å forlate EU etter å ha gjennomført folkeavstemning rundt saken sommeren 2016. I de senere år synes jeg til tider at unionen EU (og EØS) har gått litt vel langt i sin overivrighet rundt å regulere og blande seg inn i alt. Dessuten er jeg slettes ikke sikker på at superkapitalismen de legger opp til er løsningen på alle problemer som Europa måtte ha. Norsk folkestyre kan være greit i en god del saker i stedet for detaljreguleringer tredd ned over hodet på oss fra Brussel.

 

Mer om EU, EØS, ESA: Tidligere var jeg ganske så positiv til Den europeiske union (EU) og Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet (EØS). Jeg hadde vel heller ikke noe spesielt å si om ESA (EFTA Surveillance Authority, EFTAs overvåkingsorgan). Vi er svært knyttet til og blir stadig mer knyttet til EU i form av vårt “B-medlemskap” / “EU-medlemskap lite” gjennom EØS-avtalen. EØS griper inn i mye mer enn “kun” handel, så dette er mye mer omfattende en “bare” en handelsavtale. Men: Til tross for alle konspirasjonsteorier som florerer og som sier det motsatte: Norge er ikke (fullverdig) medlem av EU. EØS på utenlandsk: European Economic Area (EEA).

I de senere årene har jeg blitt mer (små-)skeptisk til hele unionen. Unionen går for langt i alle sine omfattende og rare beslutninger og reguleringer. De blander ser inn i alt for mye på bekostning av den enkelte nasjons råderett. For mye makt flyttes bort fra de enkelte land og til Brussel. EU bidrar i en viss grad til at lokaldemokratiet forvitrer i de enkelte land. Norge gir bit for bit fra seg sin suverenitet som egen nasjon. Norge framstår som husmenn i forhold til EU, hvor godseieren med stor makt også over husmannen Norge er EU (EØS).

Enkelte kaller EU for et diktatur eller i hvert fall et nesten-diktatur. Deler av EU-systemet er ganske så udemokratisk oppbygd, og masse “rart” blir diktert og tredd nedover hodene på det europeiske folket fra Brussel. Det som startet som et positivt handelssamarbeid har blitt ganske så altomgripende. EU medfører også svært mye byråkrati.

EU (Den europeiske union) eller EF (De europeiske fellesskapene) startet bra med søkelys på de fire frihetene (markedets frie bevegelser): Fri flyt / bevegelse av varer, tjenester, kapital og personer (inkludert selskapsetableringer). Underveis har EU blitt et overnasjonalt monster som blander seg inn i nesten alt (og uthuler vår Grunnlov), og via vår EØS-avtale tres det meste ned over hodet på oss i Norge også. Se innlegg om EU og EØS i gruppa STOPP TISA / TTIP.

EU og EØS bygger uten tvil på høyreideologiske prinsipper. Ikke alt unionen foretar seg gagner den vanlige arbeider eller trygdede. For velstående forretningsfolk er EU en velsignelse, mens samarbeidet kan oppleves som den rene forbannelsen for “fattigfolket på gulvet”. Unionen er nok muligens slutten på vår sosialdemokratiske folkesjel og sosialdemokratiet. Det er en ønsket politikk fra regjeringshold at Norge skal bli mer likt EU. Vår regjering selger og gir gladelig bort landet vårt og makten vår (selvstyret) bit for bit.

Norge er den reneste nikkedukken for EU (og delvis også for USA). Vi tilpasser oss og sier i liten grad imot beslutningene som tres ned over hodet på oss. Vi finner oss i alle rare beslutninger uten av vi i stor grad prøver å påvirke eller legge ned veto. På blant annet det økonomiske området legges det opp til alt for mye liberalisering hvor markedsmakta sammen med EU skal få råde alt for mye på egen hånd.

Norge har vetorett på alle EU-direktiver, men denne har aldri blitt benyttet. Vi er livredde for straffereaksjoner fra EU hvis vi sier nei til noe. I stedet er vi blant de flinkeste i klassen og hopper hver gang EU ber oss om det. Ofte er vi ganske så kjappe med å få aktuelle EU-vedtak og direktiver inkludert i vårt regelverk/lovverk.

Vi i Norge er utrolig redde for å “vekke monsteret” EU. Vi er redde for å tråkke EU på tærne, og vi tør ikke utfordre dem. Tilnærmet ingenting som kan provosere dem i Brussel blir foreslått av rikspolitikerne våre.

I diverse EU/EØS-avtaler favoriseres store firma helt klart, og da gjerne internasjonale aktører. Det stilles så mange krav at mindre leverandører ikke har sjansen til å henge med.

Norske tilhengere av EØS-avtalen vil påstå at avtalen er Norges viktigste avtale, mens dem på andre siden vil påpeke at hele EU-opplegget inkludert EØS er udemokratisk i sin oppbygning og styremøte. Det kan også diskuteres hvor stort handlingsrom EØS-avtalen gir oss, og også i hvilken grad Norge benytter seg av det handlingsrommet som finnes.

Norge har vært – og er det heldigvis tildels ennå – et venstrelenende sosialdemokrati. EU på den annen side er et prosjekt på kapitalismens premisser, og mer kapitalisme enn det vi allerede har trenger vi strengt tatt ikke i kongeriket Norge. Vi ser tendenser til at EU legger ned en del innsats i forsøk på å knuse den meget viktige fagbevegelsen.

Også EU-motstandere og skeptiker kan være internasjonalister og ikke nasjonalister. Imidlertid vil denne siden ofte bygge på og vektlegge solidaritet, demokratisk folkestyre m. m., gjerne bygget nedenfra i stedet for EUs frie kapitalisme tredd nedover hodene på oss ovenfra. EU er på sett og vis høyrevridd pampepolitikk fra ende til annen.

“Alt” skal legges om til å bli styrt fra EU/EØS, og/eller til å bli privatisert. Kraft- og energibransjen blir mer eller mindre snart helstyrt av EU (trussel mot norsk suverenitet), via energiunionen til Agency for the Cooperation of Energy Regulators (ACER). ACER kan fort gi oss dyrere strøm, noe som vil ramme både private husholdninger og næringsliv (inkludert kraftkrevende industri). Norsk strøm vil via strømkablene til utlandet ende opp i andre europeiske land enn Norge.

Enkelte hevder at innføringen av nye strømmålere i Norge (AMS) i hovedsak finner sted for at Norge i enda større grad enn i dag skal kunne selge strøm til Europa i stort omfang. Vi utviser stor lojalitet overfor ACER, og kraftselskapene og kraftprodusentene driver på med sitt profittjag og gambler med norske energiressurser og kraft til fordel for resten av Europa og EU. Det har også vært mye snakk om å bygge flere og nye strømkabler til utlandet.

Oppdatering rundt ACER: Det nytter lite å gråte over spilt melk. Tilslutning til ACER og EUs tredje energimarkedspakke ble vedtatt av Stortinget 22.03.2018, noe som innebærer flere felles regler for kraft- og gassmarkedet (energimarkedet) i EU/EØS. Ifølge flertallet på Stortinget: Råderetten over norsk vannkraft skal forsatt tilhøre Norge, og at vi ikke skal avgi suverenitet til EU. ACER kan ikke pålegge Norge bygging av nye strømkabler til utlandet, og avtalen fører ikke i seg selv til høyere strømpriser i Norge. Stortinget mener alt i alt at tilslutningen ikke skal få de store konsekvensene for oss her i Norge i det daglige liv. (Skyld eller ikke skyld: På slutten av 2021 og inn i 2022 har Sør-Norge SKYHØYE STRØMPRISER!)

Det meldes i november 2018 at “Nei til EU” går til søksmål mot statsminister Erna Solberg. Dette har sammenheng med ACER-saken (energipakke 3), da det kan stilles spørsmålstegn om stortingsvedtaket rundt norsk tilslutning kan være ugyldig eller ulovlig. Avståelsen av suverenitet som avtalen innebærer kan være i konflikt med Grunnlovens § 115, hvor det blant annet står at enkelte typer beslutninger av denne typen krever 3/4 flertall med minst 2/3 av stortingsmedlemmene til stede. Dette var ikke tilfelle da beslutningen ble fattet. De – Nei til EU – fikk ikke medhold i første rettsinstans, og de melder november 2021 at dommen vil bli anket til høyere rettsinstans. Høsten 2023 har saken blitt behandlet av høyesterett, hvor en enstemmig høyesterett konkluderte med at Norges tilknytning til ACER ikke var/er grunnlovsstridig.

Forut for julen 2021 er det tilnærmet “strømkrise” i Norge. Vi har strøm, men prisene er unormalt høye pr. KWt. Imidlertid tyder alt på at det ikke er ACER i seg selv som medfører denne krisen, men at kraftutvekslingen med Europa (strømkabler mellom Norge og utlandet) kan ha en del betydning. Strømkabler til Europa og et markedsstyrt kraftmarked på europeisk nivå gir oss en god del ulemper i tillegg til sine fordeler. Muligens går vi også for fort fram for å bli “grønne” (klima- og miljøsaken).

Med våre koblinger mot EU og EØS er det sannelig ikke mye handlingsrom igjen for å få kontroll på strømprisene, strømsituasjonen og eventuelle støtteordninger relatert til strøm. Vi har stort sett gitt fra oss det meste av selvstyre og styringsmuligheter når det gjelder strømmarkedet. Børs, ekstrem-kapitalisme og det “frie” marked styrer det meste.

Nei til EU mener generelt at mye av myndighetsoverføringen til EU-byråer bryter med Grunnloven og EØS-avtalen. Beslutningsmyndighet har blitt og skal bli overført fra norske myndigheter til EU-byråer der Norge ikke har stemmerett, og verke er eller kan bli fullt medlem.

 

EUs tre postdirektiver – spesielt det tredje – og endringer i den norske postloven er neppe til glede for folk flest. Konkurranseutsetting og liberalisering av postmarkedet løser ikke særlig mange problemer og utfordringer. Det ender bare med dårlige tilbud og service til det norske folket, og da spesielt overfor oss på landsbygda.

Opprettelse av EUs arbeidsmarkedsbyrå (ELA) kan bidra til forholdsvis effektiv bekjempelse av arbeidslivskriminalitet, men kan samtidig medføre at Norge må avstå enda mer suverenitet på områder knyttet opp mot arbeidslivspolitikken. Sosial dumping og “slavekontrakter” (det moderne slaveriet) pga. utjevning av lønningene på tvers av EU-landene kan bli et naturlig resultat – spesielt innenfor ikke-akademiske og sterkt konkurranseutsatte yrker (praktiske yrker).

EU blander seg også inn i norsk fiskeripolitikk. Vikarbyråer/bemanningsbyråer slippes til i større grad enn før, noe som også er “takket være” EU/EØS. Byråene gir stor profitt til lederne og eierne, mens den vanlige arbeider møter usikre arbeidsvilkår og halvdårlige lønninger. Ellers skal masse forskjellig legges ut på private anbud i tiden som kommer. F. eks. blir sannsynligvis deler av jernbanedriften i Norge privatisert.

Når det gjelder å privatisere jernbanedriften har anbudsrunde blitt kjørt og det britiske jernbaneselskapet Go-Ahead vant kontrakten for togkjøring på Sørlandsbanen, Jærbanen og Arendalsbanen fra desember 2019 og i ti år. Britene er ifølge storavisen The Times ikke imponert med valget, og avisen henger ut Norge for å ha valgt galne britiske jernbanemodellen. Go-Ahead har ikke noe bra rykte på seg der borte.

Høsten 2020 er det litt “action” på jernbanefronten. Regjeringens jernbaneforslag får ikke flertall, og saken sendes over til Høyesterett. Saken omhandler EUs fjerde jernbanepakke, og hvor mye makt den vil flytte fra Norge til EU. Enkelte mener at det vil være i strid med Grunnloven å innlemme EUs jernbanepakke i norsk lov.

I tillegg til TiSA og TTIP/CETA skal Norge innordnes under det europeiske finanstilsynet pga. vår EØS-avtale. Overvåkningsorganet ESA gjøres til høyeste instans for tilsyn og kontroll med finanssektoren i Norge. Demokrati og selvstyre er visstnok på full fart ut her i landet.

ESA skal sørge for at EØS-avtalen blir gjennomført og etterlevd i det enkelte medlemsland. Utenom å blande seg inn i finanssektoren er de også “etter” Norge for at vi skal skille ut og privatisere mer av det offentlige og de offentlige tjenestene. Storkapitalen skal få råde hvis EU får sin vilje, noe de nok gjør så lenge som Norge er et “dinglehode” for alt som kommer fra EU og Brussel. I forbindelse med behovet for diverse krisepakker våren 2020 har vi også fått se den harde sannheten: Alt må gjennom og godkjennes av ESA, Norges egen beslutningsmakt og selvråderett er tydelig svekket.

Norge virker til å være såre fornøyd med å være en ukritiske og dum nikkedukke for både EU og supermakten USA. Vi slipper også gladelig til multinasjonale selskaper som gis frie tøyler og som bidrar til å uthule demokratiet.

Stein Reegård, tidligere sjefsøkonom i LO, har uttalt at regjeringen legger seg på rygg for ESA. Regjeringen vil privatisere og gjøre det vanskeligere å drive med offentlig drift, alt for å blidgjøre ESA.

EU sitt tjenestedirektiv (sikre det felles marked for tjenester innenfor EU/EØS) har visstnok vært med oss siden 2006, men det sted en oppdatering av direktivet nå i +/- 2019. Enkelte frykter at Europakommisjonen (ESA) / EU-kommisjonen kan bli Norges øverste myndighet i en lang rekke saker pga. justeringene. Landenes suverene rett til nasjonal lovgivning reduseres eller strupes, da EU-kommisjonen gis myndigheter til å overstyre nasjonale regler. Meldeplikt etc. innføres, og til syvende og sist får kommisjonen det siste ordet. Det er ytterst betenkelig hvor mye makt ikke-folkevalgte byråkrater i EU får over land slik som f. eks. Norge.

Et annet område Norge avstår suverenitet på er innenfor personvern (GDPR, personvernforordningen). En “bivirkning” av EUs nye personvernregler er nemlig at EU kan få makt over Norge i personvernsaker. Det skal opprettes et europeisk personvernråd som kan fatte bindende vedtak som angår Norge (EØS), og hvis Datatilsynet ønsker å klage på vedtakene er det EU-domstolen som blir ankeinstans. Ifølge Justisminister Tor Mikkel Wara (FrP) beskrives maktoverføringen til EU som “lite inngripende”.

EU motarbeider direkte og indirekte demokrati, selvstendighet, et trygt arbeidsliv og gode velferdstilbud i Norge. Stadig nye direktiver tres ned over vårt land som kan bidra til å fremme sosial dumping, arbeidslivs- og økonomisk kriminalitet, svekke norske velferdsgoder, redusere norsk selvråderett og undergrave fagbevegelsens betydning. Vanlige arbeidere kan oppleve usikkerhet og utrygghet i sitt hverdagsliv. EU framstår mer og mer som en føderal superstat for Europa enn “kun” det opprinnelige fokuset på de fire frihetene (frie bevegelse av varer, tjenester, kapital og personer).

 

Nyliberalismen har blitt den nye troen og guden for enkelte. Frikonkurranse og klokketro på markedets muligheter regjerer. “Uvesentligheter” slik som menneskerettigheter, likhet, rettferdig fordeling av goder, trygt arbeidsliv med fagbevegelse, velferd, miljøvern, bærekraft etc. skal nedprioriteres. Det frie markedet og markedskreftene skal styre alt, og man trør gjerne over lik underveis.

Det kan virke som om markedsliberalistene virkelig står på for å få solgt Norge bit-for-bit til den internasjonale storkapitalen og de store privateide multinasjonale selskaper (konserner, foretak). Å dyrke globalismen kan se ut for å være viktigere enn den norske arbeiderklassen, det norske folket, Grunnloven, det norske og landet Norge.

Sosialdemokrati – som til tider har stått sterkt i Norge – og EU/EØS er to motpoler. I EU og EØS er det nyliberalismen eller markedsliberalismen som gjelder (innebygd i systemet). Sterkt offentlig sektor og offentlige velferdsgoder står ikke sterkt i EU. Den norske modellen ønskes nok nedbygd av EU, og EU kan enkelt og greit være en trussel mot Norge og det norske.

Og tydeligvis skal enda mer makt havne i hendene på EU. EUs prosedyreforordning er på vei inn i norsk lovverk våren 2019. Mer og mer makt og myndighet havner i Brussel.

 

Denne overføringen av suverenitet og makt til EU / EØS ser aldri ut til å ta slutt. Det er nå snakk om en meldeplikt til EU for politiske vedtak som fattes av norske kommuner, fylker og Stortinget. EU og ESA kan på sin side stoppe norske lovlige politiske vedtak før de blir endelig fattet / gjennomført.

Enkelte hevder at dagens EØS-avtale skaper større sosiale forskjeller, kan bidra til sosial dumping og åpner opp mulighetene for aggressiv skatteplanlegging. EØS-avtalen er videre den direkte årsaken til vindkraftverk med lugubre eierstrukturer, dyrere strøm og tvungen privatisering med anbud og konkurranser.

Spørs om Mikhail Sergejevitsj Gorbatsjov, den siste statslederen i Sovjetunionen fra 1985 til 1991, har / hadde rett:

• “The EU is the old Soviet Union dressed in Western clothes”

Kunne Norge ha vært helt på utsiden av EU/EØS? Ja, det burde ha vært mulig. Jf. den pågående Brexit-prosessen i Storbritannia, og Sveits som har valgt fra dag en å stå på utsiden. Selv om man ikke er del av samarbeidet kan nødvendige avtaler (handelsavtaler m. m.) bli inngått med unionen og andre land. Det er fullt mulig å overleve uten å være del av EU/EØS, selv om næringslivstopper og sentrale politikere prøver å overbevise oss om at dette hadde vært kroken på døra for næringslivet.

Ifølge kilde på Facebook betaler Norge ca. 8,5 milliarder kroner pr. år til EØS og EU. Ikke akkurat noen liten medlemskontingent.

Kommunereformen- og regionreformen har gitt oss store / større regioner (fylker) og færre kommuner. Noen hevder at dette er en naturlig og villet skritt på veien mot Europas Forente Stater i regi av EU i nærmeste framtid. Konspirasjonsteorier eller fakta, ikke vet jeg!

Brexit-prosessen, ja. Theresa May er nå eks-statsminister i Storbritannia, mens Boris Johnson har tatt over. Theresa lyktes ikke med å komme i mål med Brexit, og nå er det nestemann som tar over stafettpinnen med å få dette til. Boris Johnson har sagt klart og tydelig at landet skal forlate unionen (EU) 31. oktober 2019, uavhengig om de får til en avtale eller ikke med EU. Britene gikk formelt ut av EU 31. januar 2020, men først 24. desember 2020 meldes det om enighet om en handelsavtale mellom EU og Storbritannia gjeldende fra 1.1.2021.

 

Om Brexit desember 2019:

• VG: Brexit-plan med stram frist vedtatt med stort flertall

Etter litt om og men – fram og tilbake med avtaleforhandlinger mellom Storbritannia og EU – er Storbritannia endelig helt ute av EU (pr. 01.01.2021). Kanskje burde Norge ha lært av Brexit, og fulgt etter ut av EØS?

EFTA må heller ikke glemmes! Det europeiske frihandelsforbund (EFTA=European Free Trade Association), “konkurrenten” til EU, har følgende land som medlemmer: Norge, Island, Liechtenstein og Sveits. Tidligere var det flere medlemsland, men mange har valgt å gå over til EU. Uansett jobber også EFTA med diverse handelsavtaler, hvor handelsliberalisering er tingen. Samme kritikk kan rettes mot EFTA sine avtaler som tidligere nevnte frihandelsavtaler.

Frihandel kontra proteksjonisme

I denne artikkelen har jeg uttrykt en god del skepsis til en del internasjonale handelsavtaler samt EU. Jeg har ingen tro på proteksjonisme eller planøkonomi, men til tider synes jeg markedsliberalismen slippes litt for mye til i fri dressur.

Jeg mener at man bør ha en del internasjonale handelsavtaler og mye frihandel uten masse handels- og tollbarrierer, men det må samtidig være mulig med nasjonale og demokratiske reguleringer av handelen. Avtaler der tilnærmet all makt gis til multinasjonale konsern er ikke særlig ønskelig sett med mine øyne. Det politiske demokratiet og nasjonalstatenes suverenitet bør vernes.

Kunnskaper fra sosialøkonomien eller samfunnsøkonomien kan dras inn i diskusjonen. Blant annet kan Adam Smith (Nasjonenes velstand m. m.) nevnes. Han var ikke særlig positiv til monopoler, forbud og tollmurer. Han mente i grove trekk at den (markedets) usynlige hånd skulle styre handelen, også over landegrensene. Relativt åpne markeder vil gi økt/høyere velstand enn proteksjonisme eller merkantilisme. Arbeidsdeling, frihandel, spesialisering og kapitaloppbygging er naturlig innenfor hans univers, altså markedsliberalisme.

Proteksjonisme eller merkantilisme kan slå ille ut i form av økonomiske tilbakeslag, som igjen går utover den globale økonomiske velstanden. F. eks. Donald Trump, USA sin president, tror ikke på frihandel og internasjonale avtaler. Hans politikk kan fort slå tilbake som en boomerang som gir landet utfordringer.

I tillegg til Adam Smith kan David Ricardo og teoriene rundt komparative fortrinn nevnes. For helheten vi det være fordelaktig med fordeling av handel og produksjon mellom ulike land i stedet for at et enkelt land gjør alt selv.

Jeg er ingen motstander mot frihandel, men litt reguleringer og styring må til. Det er ikke greit at bukken passer havresekken, dvs. at multinasjonale konsern gis all makt uten muligheter for demokratiske beslutninger for å regulere handelen når dette er påkrevd (nasjoners ve og vel, arbeidsmarkedet, miljøet osv.). En del av de presenterte internasjonale avtalene er alt for ensidige i favør for de store og mektige multinasjonale selskapene som kun tenker profitt. Selv om Trump går for lang andre vei, har han noen gode poeng med sin nye politikk.

 

I starten av år 2024 er det vel følgende relatert til EØS/EU som står på blokka:

• Energipakke 4 (ACER)
• Bygningsdirektivet
• Avløpsdirektivet

Så lojale som våre regjerings- og stortingspolitikere er mot EU/EØS trenger man vel ikke å lure på hvordan det vil gå. Alt vil vel gå gjennom og bli vedtatt / godkjent av Norge, i og med at det kommer fra heltene i Brussel. Å tekkes EU er viktigere enn å tenke på den norske befolkningens ve og vel!

Andre organisasjoner og allianser

Ok, litt på siden av denne artikkelens tema: NATO. NATO er som kjent en forsvarsallianse, hvor bokstavene er forkortelse for “North Atlantic Treaty Organization”. NATO er ingen frihandelsavtale, men har med forsvar og militære operasjoner å gjøre. Medlemmene av NATO er diverse europeiske land samt USA. Enkelte er ikke noe videre begeistret for at Norge er medlem av NATO, og slike krever “Norge ut av NATO”. Selv anser jeg det vel helst som et nødvendig onde at vårt land er medlem av akkurat NATO, selv om jeg selv er en pasifist og militærnekter.

OECD (Organisation for Economic Co-operation and Development), på norsk “Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling“: Ifølge blårussen av noen økonomer i denne internasjonale organisasjonen bør Norge kutte (kraftig) i offentlig sektor og i trygdeytelser. OECD advarer Norge også om at det må være slutt på og ikke er rom for nye dyre velferdsreformer i landet Norge. Uttalelsene fra OECD er vel rene gavepakken til regjeringen og NHO (Næringslivets Hovedorganisasjon).

Selv vil jeg absolutt beholde den norske velferdsstaten (og den nordiske modellen) på dagens nivå, og heller kompensere det økonomisk med mer skatt fra dem som er i stand til å betale dette. Spesielt kan det kreves innbetaling av høyere / mer skatt fra de rikeste rike. Ja, litt smårød er jeg!

Vi har og gjort oss svært avhengige av Asia, og da gjerne Kina spesielt. Nesten all produksjon av fysiske varer og produkter foregår borte i Asia. Masse IKT-løsninger utvikles og vedlikeholdes av firmaer i India. Sør-Korea er også en ganske storleverandør av diverse produkter. Dette at alt settes bort til Asia gjør oss svært sårbare, spesielt hvis en katastrofe eller krig skulle inntreffe som stopper forsyningene til Norge. Vi kan snart ikke produsere eller lage noe som helst selv i Norge. Spionasje er vi vel også redde for, spesielt når det gjelder Kina.

At Norge støtter De forente nasjoner (FN/FN-sambandet) er helt ok i mine øyne. Fredsbevarende arbeid og sikkerhet – samarbeid og fred – har absolutt noe for seg, og likeså menneskerettigheter. Verdens helseorganisasjon (WHO) er også en sentral del av FN. Byråkrati og ineffektivitet er imidlertid noe ødeleggende for FN-systemet.

OSSE / OSCE (“Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa”, “Organization for Security and Co-operation in Europe”) kan også nevnes blant de internasjonale organisasjonene. OSSE er en sikkerhetsorganisasjon som fokuserer på konflikthåndtering (hinder at konflikter oppstår, megler i konflikter og gjenoppbygging etter at en konflikt er avsluttet). En slik organisasjon kan det være stort behov for, da det innimellom oppstår alvorlige konflikter som alle er tjent med en (kjapp) løsning på.

Om enn ikke direkte aktuelt for Norge sin del: BRICS-samarbeidet/gruppa (Briks på norsk) kan også nevnes, hvor B står for Brasil, R for Russland, I for India, C for Kina (China) og S for Sør-Afrika. Fra 1.1.2024 utvides alliansen eller samarbeidsforumet / blokken til å også omfatte Saudi-Arabia, Etiopia, Argentina, Egypt, Iran og De forente arabiske emirater. BRICS framstår som en økonomisk allianse m. m. som utgjør en aldri så liten motpol til tilsvar samarbeider i Europa og USA.

Ja til internasjonalt samarbeid, nei til overnasjonalt samarbeid

Ja takk til enda mer utstrakt internasjonalt samarbeid, men samtidig nei takk til mer overnasjonalt samarbeid. Lenge leve nasjonalstaten Norge og sunn nasjonalisme.

Det er en nødvendighet og et sterkt ønske fra min side om at Norge har et utstrakt internasjonalt samarbeid. Imidlertid bør ikke dette samarbeidet gå ut over nasjonalstaten Norge. Mer overnasjonalt samarbeid (maktovertakelse) – hvor makta flyttes ut av Norge, gjerne på udemokratiske hender – støtter jeg definitivt ikke.

Demokratisk styring av nasjonalstaten Norge ønskes beholdt, ikke minst for å beholde en velfungerende og omfordelende velferdsstat.

Kloke ord skrevet om dette i følgende innlegg:

• Agenda Magasin (Anne Beathe Tvinnereim, Sp): Mer internasjonalt, men mindre overnasjonalt samarbeid

Offentlige anskaffelser og byråkrati

Muligens et tema litt på siden av artikkelens hovedtema. Velger likevel å si noen ord om saken og ha det med som et eget punkt i denne artikkelen.

Dette med offentlige anskaffelser har blitt kraftig byråkratisert i de senere år hvis jeg skal få si min ærlige mening. Nok en gang er det EU/EØS som har kommet med regler som Norge har tilpasset seg til.

Hvis det er snakk om større innkjøp over gitte terskelverdier må man gå ut på anbud etter gitte regler. Konkurransegrunnlag må utarbeides, anbudet må kunngjøres i Doffin (eventuelt i hele EU/EØS), konkurranse må gjennomføres, protokoll må skrives, det må tenkes og vurderes rundt kvalifiseringskrav og tildelingskriterium, vekting må bli foretatt, alle valg som foretas må dokumenteres og begrunnes godt og til slutt blir kontrakt skrevet og fulgt opp.

Ideen med anskaffelsesreglene er selvsagt å unngå korrupsjon og kameraderi. Man vil unngå at lite gode innkjøpsavtaler blir inngått med “bestekompisen”. Via gjennomføring av en åpen prosess hvor ulike aktører kan presentere sitt tilbud/anbud skal man sikre seg at best mulig betingelser har blitt oppnådd (fordelaktig pris osv.) for oppdragsgiver.

Prosessen rundt offentlige anskaffelser kan fort bli en tidkrevende affære. Mye byråkrati og “papirarbeid”, og det er slettes ikke sikkert at innsatsen står i stil med resultatene som oppnås. Sluttresultatet blir ikke nødvendigvis bedre selv om en omstendelig anbudsrunde kjøres.

Avsluttende kommentarer

Det er gode argumenter for å kunne hevde at det globale handelsregimet blir stadig mer og mer udemokratisk. Folkets interesser (den vanlige innbygger eller borger) ofres for “elitens” interesser (multinasjonale selskaper og de rike). Økonomi og kommersielle næringslivsinteresser vektes viktigere enn helse, miljø, rettigheter til arbeiderne og rettferdighet.

Jeg har liten tro på at proteksjonisme og isolasjon er veien å gå, men enkelte av dagens og morgendagens handelsavtaler går litt vel langt andre veien. For mye makt gis til det private næringslivet på bekostning av det politiske og folkevalgte demokratiet. Kanskje er det på tide å roe litt ned på tempoet rundt globalisering og privatisering?

Demokrati bygger på åpenhet og gjennomsiktighet i politiske prosesser. Nye udemokratiske avtaler (delvis hemmeligholdes, lukkede prosesser) som innføres ser ut til mer og mer å gå i disfavør for vanlige borgere/innbyggere. På den annen side vil de store multinasjonale selskapene tjene på dem.

På det økonomiske området må det være greitt med litt norsk kollektivisme, nasjonalisme og proteksjonisme.

At multinasjonale selskaper skal få overta styringen av Norge på bekostning av demokratiet og folkestyret er betenkelig! Jeg ønsker ikke en slik utvikling og håper at avtalene blir stoppet før de blir innført. Å reversere avtalene etter innføringen vil være vanskelig hvis ikke umulig pga. bestemmelser i enkelte av avtaletekstene som hindrer brudd av eller reversering av inngåtte avtaler.

Lenker:

• Dagbladet: Her må noen ha sagt “Føkk de ufødte; hva har de noensinne gjort for meg?” (Knut Nærum omtaler TTIP og TiSA)
• Attac Norge | Fra global ulikhet til global rettferdighet
• Attac Norge: Hva skjer med TTIP og TISA?
• Attac Norge: Handelsavtaler: Spillet er i gang (TTIP, TISA, CETA og TPP)
• Attac Norge: Presser på for nye demokratibegrensende regler i WTO
• Attac Norge: Tolv grunner til å gå imot e-handelsreglene i WTO
• Attac Norge: Nei til datahandelsavtalen (si nei til datamonopol)
• Attac Norge: Nå rammer Verdensbankens investordomstol Norge | For første gang i historien saksøkes staten Norge av et privat selskap i en spesiell type internasjonal domstol (ISDS-systemet) de fleste ikke engang har hørt om.
• FriFagbevegelse: Dette må du vite om TTIP og TISA
• Folkeaksjonen mot TISA: TiSA? Ein usynleg elefant i stemmelokalet
• Facebook: Gruppa Stopp TISA/TTIP
• abcnyheter.no: Greenpeace lekker hemmelig TTIP-dokument: – USA prøver å presse EU til å fjerne miljøregler i TTIP-forhandlingene
• Civita (Jan Erik Grindheim): Verdens skumleste forkortelse (TISA og TTIP)
• FriFagbevegelse.no debatt (Isabell Dahl): TISA og TTIP er keiseren i nye klær
• Regjeringen.no: Spørsmål og svar om Tisa-forhandlingene
• Nettavisen: Så mye makt har Norge gitt til EU gjennom EØS – etter at vi sa nei til EU
• ABC Nyheter: EUs prosedyreforordning på vei – regjeringen vil igjen avgi myndighet til EU
• P4: Norge best i direktiv-klassen – Norge er fortsatt flinkest i EØS-klassen på å innføre EU-regler
• State of Globe Norge: Den uhyggelige sannheten om Europas Forente Stater?
• Forskning.no (UiO): – Noreg meir uavhengig i 1814 enn i dag (2014)
• Dagsavisen: Derfor strides de om EØS-avtalen
• Steigan.no (Isabell Dahl): Tjenestedirektivet: EU-kommisjonen kan bli Norges øverste myndighet
• Alternativt Forum: Dont’t look to Norway. Look to Britain! (kritisk vinkling mot EU/EØS)
• Nettavisen Økonomi: – Dere har ikke fått folkets ja til å selge nasjonen bit for bit | Ingebrigt Steen Jensens aksjon “Nei til salg av Norge” får massiv støtte
• Nei til EU
• ABC Nyheter: ACER-rettssak mot statsministeren: – Nok er nok!
• ABC Nyheter: Nei til EU får regjeringsadvokaten mot seg i søksmål: Vil ikke la domstolen sjekke om Stortinget brøt Grunnloven i ACER-vedtak
• ABC Nyheter: Gassrør og norske utenlandskabler omfavnes av EU
• TV 2 mening og analyse (Elin Sørsdahl): “– Hei, jeg kommer fra EUs hemmelige medlemsland” (les: Norge)
• Dagsavisen: Jeg er veldig glad for å slippe å kalle meg “EU-borger”
• Attac Norge: Hvem setter premissene for fremtiden?| Det du må vite om digital økonomi
• ABC Nyheter politikk: Varsko til Solberg: Frykter at meldeplikt til EU svekker lokaldemokratiet
• Gudbrandsdølen Dagningen debatt leserinnlegg (Jørund Hassel): Skal EØS bestemme i Kommune-Norge?
• Faktisk: Dette brevet viser ikke at Norge er medlem i EU
• TU kommentar (Bjørn K. Haugland): EUs “Green Deal” skal ikke bare redde oss fra klimakrisen, men også den neste finanskrisen
• Et bedre Norge.no: Hvem styrer Norge, norske velgere eller FN og EU gjennom lydige globallister på Stortinget?
• ABC Nyheter politikk: Forsker-alarm: Demokratisk problem med hemmelighold om EUs finansvedtak om Norge
• Nei til EU: EØS eller handelsavtale? (Kva risikerer me om me seier opp EØS-avtalen? Ikkje så mykje.)
• Attac: Regjeringen selger oss billig til Facebook og Google (datahandelsavtalen)
• NRK Vestland: Stortinget krev monopol for Statnett på framtidige utanlandskablar (set i praksis ein stoppar for NorthConnect?)
• ABC Nyheter: Stortinget stemte ned forslag om å stanse NorthConnect
• Klassekampen: Portugals statsminister: – Enten gjør EU det som må gjøres, ellers er det slutt: Eurosona trues på livet
• Radikal Portal: Kriseprofitørene | Oppfordrer storselskapene (multinasjonale selskaper) til å saksøke land for koronatiltak
• Nettavisen Økonomi meninger (Kjell-Magne Rystad): Koronaøkonomien: Noen få vinnere tar alt (De største vinnerne i den digitale økonomien er de store amerikanske teknologiselskapene FAANG, dvs. Facebook, Apple, Amazon, Netflix og Google + Microsoft?)
• NRK Ytring (Bjørn Arild Thon): Norge må ut av dragens klør (vår avhengighet av Kina bør bekymre)
• ABC Nyheter: EU-domstolen toger fram (EUs 4. jernbanepakke gir EU-domstolen myndighet på enda et felt i Norge)
• Nationen: Sp krever full sal når EUs jernbanereform behandles i Stortinget | Senterpartiet mener EUs fjerde jernbanepakke går på tvers av Grunnloven.
• ABC Nyheter kommentar (Thomas Vermes): Mette eller Macron – hvem ville Jonas og Erna valgt? | EU står foran et historisk veivalg: Skal et gjenoppbyggingsfond på 500-milliarder euro etter corona-krisen deles ut i form av tilskudd eller lån? | To indre og vekk med nasjonalstaten?
• NRK: Norge blir medlem av FNs sikkerhetsråd
• Attac Norge: Ny handelsavtale vil gå ut over folkehelse, matsikkerhet og miljø (handelsavtale mellom USA og EU)
• ABC Nyheter: For EU er til og med Frp for strenge mot arbeidslivskrim | Solberg-regjeringen går lenger i kampen mot svart arbeidsliv enn EU-lovverket tillater, mener ESA
• ABC Nyheter: Lege-veteran fortviler: – Før EØS hadde vi statlig Medisinaldepot. Nå har vi medisinmangel | – Nå sitter de i USA og kontrollerer apoteket i Hammerfest
• VG meninger (Tone Sofie Aglen, kommentator): Har vi mistet evnen til å være fremsynte? (Salg av Norge og utenlandsk eierskap: Viktige debatter om eierskap til naturressursene er blitt spørsmål for spesielt interesserte.)
• Måløy24 debatt (Emilie Enger Mehl, SP): Nei til salg av Norge! (Viktig å sikre norsk kontroll og lokalt eierskap til jorda og skogen vår, våre naturressurser. Herre i eget hus også i framtida.)
• Aftenposten: Full stopp for regjeringens jernbaneforslag. Flertallet vil sende saken til Høyesterett.
• FriFagbevegelse: Bred oppslutning om EØS-avtalen i måling | Det er rekordhøy oppslutning i befolkningen om EØS-avtalen. 64 prosent sier at de ville stemt ja dersom det ble avholdt folkeavstemning om avtalen.
• Norad Bistandsaktuelt.no kommentar (Hege Skarrud): Alle barna trodde handelsavtalen TISA var død | … men lite visste de om at Erna hadde flere “drittavtaler” stående i kø
• Attac: Pressemelding om handelspolitikk: Regjeringa åpner for kontroversielle TISA-regler i EFTA
• ABC Nyheter kommentar: Privatisering i EØS-land: Forbudt å kjøpe mat fra egen kafé
• ABC Nyheter (NTB): Enighet om brexitavtale mellom Storbritannia og EU
• E24: Britene ut av EU | Nå kommer konsekvensene av brexit – Nesten ett år etter at britene formelt gikk ut av EU, vil de 1. januar 2021 begynne å merke de praktiske konsekvensene av utmeldingen.
• Wikipedia: Brexit
• Nettavisen økonomi: Wizz Air varsler søksmål etter norske boikotter
• Attac Norge: Regjeringas nye handelsavtaler setter fyr på demokratiet | Amazonas (Brasil) brenner og Kina lager konsentrasjonsleirer
• ABC Nyheter kommentar (Thomas Vermes): EØS-debatt | Nå er vi i full gang med å misbruke EU-avtalen til Boris – Et livsfarlig scenario for EØS
• ABC Nyheter kommentar: “Energimarkedspakke 3” | Acer, EØS og salami-kapping av Grunnloven i Høyesterett til uka | Nei til EU anklager Stortinget for bit-for-bit-kutting av Grunnloven til fordel for EU. Var vedtaket om å overføre energipolitikk til EU og energibyrået Acer lovlig?
• Nationen debatt (Frankie Rød): En ny vei med Brexit | Vi skal ikke kopiere britenes avtale med EU, men forhandle fram noe bedre enn EØS-avtalen.
• E24: Høyesterett sier ja til Acer-søksmålet fra Nei til EU
• Nei til EU: Stor seier for Nei til EU i Høyesterett – nå skal ACER-søksmålet opp for domstolene
• Nei til EU: Nei til EU mener at avståelsen av norsk suverenitet til EUs energibyrå ACER er grunnlovsstridig. Derfor har vi gått til sak mot staten. Høyesterett starter 5. september (2023) behandlingen av saken i plenum.
• VG: Full strid mellom EU og Norge om torskekvote | Norge sier det er uakseptabelt at EU har fastsatt egne fiskekvoter i fiskerivernsonen ved Svalbard.
• Bladet Nordlys AS – Nordnorsk debatt (Christian Torseth): EØS – det motsatte av 17. mai
• VG kommentar: Norge i Kinas garn | Erna Solberg og hennes folk legger seg langflate for Kina. Igjen. Forhandlingene om en frihandelsavtale med Kina kan bli et nytt eksempel på at penger vinner over moral.
• NRK Urix: G7 enige om nye skatteregler (minst 15 prosent selskapsskatt globalt): – Kan ikke støtte oss på system fra 1920-årene | G7-landenes finansministre er enige om en avtale for å skattlegge store globale selskaper. Målet er å sikre like vilkår og hindre at noen lurer seg unna skatt.
• NRK Innlandet: Fisker om frihandelsavtale: – Viktig å få den i havn | I dag la regjeringen fram handelsavtalen med Storbritannia.
• FriFagbevegelse.no: Den nye frihandelsavtalen med Storbritannia er godt nytt for norske arbeidsplasser, mener forbundsleder | Statsminister Erna Solberg kaller avtalen historisk. Bedre enn frykta, er dommen fra Anne Berit Aker Hansen i NNN.
• ABC Nyheter kommentar: Forholdet til EU: Sveits må se til å lære av Norge (Eller kanskje det var omvendt?)
• Dagbladet debatt (Hege Skarrud, Attac Norge): Frihandelsavtalen med Storbritannia | Selger demokratiet på rekordtid
• Dagsavisen debatt (Anders Thorheim og Tor Petter Ekroll): EUs helseunion til Norge | EU vil innføre en helseunion på lik linje med energiunion (ACER), togunion, finansunion osv.
• Dagbladet: Norsk militæravtale med USA: Får slakt: – Unødvendig | Avtalen er viktig for norsk sikkerhet, mener regjeringen. Samtidig innrømmer Forsvarsdepartementet at det kan bli vanskeligere å straffeforfølge amerikanske soldater.
• Tekstilforum: EU truer bunaden | Innen utgangen av 2022 vil EU at alle produkter som selges i Europa skal merkes med sitt miljøavtrykk, noe som ikke er godt nytt for den norske bunaden.
• ABC Nyheter kommentar: Ikke engang Michel Barnier finner seg i alt fra EU | Spenningen i Norge om norske eller EUs lover skal ha forrang her hjemme, dirrer også midt inne i EU.
• ABC Nyheter kommentar (Thomas Vermes): Nå får vi EUs CBAM (“klimatoll”) på nakken også
• Digi.no: EU-forhandlere enige om historisk lov mot teknologigiganter | Skal tøyle Meta, Google, Amazon og Apple.
• Vårt Land: Fersk Vårt Land-måling: Fleire er usikre på EU-medlemskap
• ABC Nyheter: EU til angrep på nasjonal industribygging i klimaskiftet | Britene tenker som Norge: Få mye ny industri ut av det grønne skiftet. Men nei. Det går EU til angrep på i Verdens handelsorganisasjon WTO (Gatt).
• ABC Nyheter: EU-debatt i EU skjerper EU-dramatikk for Norge (EU blir enda mer overnasjonale)
• ABC Nyheter stemmer (Sjursen Skiphamn): Det er en sammenheng mellom konspirasjonsteorier og EØS-motstand
• Nationen kommentar (#Motkultur, Eva Nordlund): Høstjakta på EØS-motstandere | Kommunalminister Sigbjørn Gjelsvik ville hindre høstjakt på EØS-motstandere, men endte selv som jaget vilt.
• DinSide bolig: Nye EU-krav til boliger ventes før jul (2022): – Kan bety millionregning til norske boligeiere | EU er i ferd med å vedta nye krav til energieffektivisering av boliger som vil bety millioninvesteringer i oppgraderinger for mange norske boligeiere.
• Altinget: Nei til EU: Flertallet mener EU har for mye makt i Norge | Over halvparten av de spurte mener EU har for mye makt i Norge, viser en ny meningsmåling.
• ABC Nyheter kommentar (Thomas Vermes): Klimasmell på klimasmell for norsk industri
• DinSide Bolig: Gigantregning til boligeiere (klimakravene vedtatt av EU) | 65 prosent av boligene må oppgraderes (kostnad på mellom 500.000 kroner og 1,5 millioner pr. bolig)
• DinSide Teknologi: Nye EU-krav | Skaper ny hodebry for mobilprodusentene. | Nå har EU blitt enige om nye regler som vil tvinge mobilprodusentene til å utstyre produktene sine med utskiftbare batterier.
• Panorama nyheter (NTB): BRICS-landene enige om utvidelse | Brics inviterer seks nye land inn – blant annet Iran og Saudi-Arabia
• Rett24: Ni myter og sannheter om EU-byråer – og én om ACER
• NRK Vestland: Difor er Acer-debatten annleis enn andre debattar | Tidlegare olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp) sa ja til innmelding i Acer i 2018. Etterpå har han fått skulda for alt som er gale med norsk straumpolitikk.
• NRK Vestland: Nei til EU tapte Acer-saka også i Høgsterett | Høgsterett slår fast at Stortingets vedtak om å knyte Noreg til EUs energibyrå Acer ikkje er grunnlovsstridig.
• E24: Enstemmig Høyesterett: Vedtaket om Acer var lovlig | 17 høyesterettsdommere er enige om at Stortinget lovlig vedtok å ta Norge inn i Acer.
• ABC Nyheter (NTB mars 2024): Økende EØS-skepsis blant nordmenn i ny undersøkelse | Under halvparten av de spurte i en ny meningsmåling svarer at de ville stemt for å beholde EØS-avtalen dersom det var folkeavstemning i dag. | Også lavere EU-oppslutning enn de siste årene (26 %).
• ABC Nyheter (NTB): Dalende støtte til EØS-avtalen | EØS-avtalen taper oppslutning, samtidig som flere stiller seg positive til fullt EU-medlemskap.
• Riktig, selv om det kommer fra en tvilsomme kilde: Steigan.no (Trond Andresen): Reservasjonsretten i EØS kan og må brukes! | “Sjokkregning til boligeiere. EU-parlamentet har vedtatt klimakrav som rammer 65 prosent av norske boligeiere med en kostnad på mellom 500.000 kroner og 1,5 millioner.”

Strøm, strømpriser og strømkrise, hvor EU /EØS / Europa (internasjonale avtaler) i stor grad påvirker strømprisen i Norge:

• E24: Kabeltilkobling med Tyskland firedobler strømpriser onsdag | Onsdag (09.12.2020) vil den nye strømkabelen mellom Norge og Tyskland, kalt Nordlink, bli koblet til det norske kraftnettet. Dette resulterer i et kraftig prishopp på ettermiddagen.
• Dinside: Ny pristopp for strøm – kan ende med rasjonering
• Nettavisen Økonomi: Ny strømkabel til England står for 40 prosent av strømeksporten – snart skal kapasiteten dobles | Eksporten har gått for fullt samtidig som Norge har ekstrempriser og lite vann.
• Nettavisen Økonomi: Norge øker strøm-eksporten kraftig (november 2021) – nå tømmes kraftmagasinene igjen for vann
• TV 2 Nyheter: Faktisk.no: Strømprisen er ikke høy på grunn av ACER | Energibyrået ACER har lite, om noe, med den norske strømprisen å gjøre. Men kraftutvekslingen med Europa kan bidra til å gjøre prisene høyere.
• Trønderdebatt (Øyvind Strømmen): Når ACER får skulda for straumprisane er det faktisk grunn til uro
• Nettavisen nyheter: Kraft-/energikrisen: – Regjeringen er redd for EU (ifølge tidligere LO-leder Gerd Liv Valla)
• ABC Nyheter kommentar: EUs fornybardirektiv: Regjeringen somlet og somlet i kraftkrisen. Så sa EU “Hopp!”
• Dagbladet: Tørkesommeren: Krafteksporten går for fullt, trass i klaging over halvtomme magasin
• Stavanger Aftenblad leder: EU og superprofitten | Norge skal ikke betale for brannslukking i et Europa som har skakkjørt sine egne energimarkeder.
• EnergiNytt24.no: EU har ved EØS-avtalen låst Regjeringens handlekraft overfor næringslivet, naturligvis | Om strømstøtte-ordningen for næringslivet
• E24 kronikk (Kjell Roland): Kampen om kraften: Paradigmeskifte i europeisk energi | Vi kan tross den robuste vannkraften og de laveste kostnadene i Europa, ende opp med den dyreste strømmen til forbrukerne
• Nettavisen Økonomi: Stadig mer presset på strømprisene: – Vi kan ikke bare vedta hva det skal koste
• FriFagbevegelse kommentar (Jo Moen Bredeveien): Tatt av strømmen | EØS-avtalen er historisk upopulær. (De høye strømprisene er hovedårsaken.)

En verden i endring:

• Vårt Land kommentar (Emil André Erstad): Vi er kanskje trygge no, men i framtida vil nordmenn trenge Europa |Den steile motstanden mot norsk EU-medlemskap er eigentleg eit tryggleikspolitisk eksperiment for Norge.

Arbeiderpartiet er ensporet, “hjernevasket” og i lomma på industrien / næringslivet:

• Fjordenes Tidende meninger (Torbjørn Vereide): “Arbeidsplassar står på spel – Ikkje kødd med EØS”

“Gammel” artikkel fra 2013, men like aktuell i dag:

• ABC Nyheter: Juridisk brannfakkel fra jus-forsker om overføring av makt til EU: – Stortinget undergraver den norske Grunnloven

I utgangspunktet ønsker jeg å støtte opp om og handle i lokale butikker, men jeg må innrømme at det i den senere tid har blitt mye netthandel i stedet. Jeg har nesten mistet troen på lokale butikker pga. diverse negative erfaringer med dårlig service, lite vareutvalg, høye priser, utsolgt, dårlig kunnskapsnivå hos selgerne, arrogant betjening, lite vilje til å høre på kundens ønsker og behov, butikkene ønsker helst å selge de produkter de har brent inne med på lager og alt i alt opplever jeg en del butikker som lite profesjonelle i sitt møte med meg som kunde.

Jeg har tidligere her i bloggen skrevet en relativt krass artikkel om mine dårlige erfaringer med lokale butikker i Egersund. Våren 2014 valgte vi å flytte fra Egersund opp til Flatraket i Selje kommune, Nordfjord, Sogn og Fjordane. Etter flyttingen har det vært behov for å handle inn både det ene og det andre til vårt nye hus, da vi hadde en stor og kraftig opprydning og kastet masse slitte ting før flyttingen.

Beklageligvis har det fort vist seg at butikkene rundt her vi nå bor, hovedsakelig dem i Måløy, slettes ikke er særlig bedre enn dem jeg tidligere har skrevet om i Egersund.

Oppdatering oktober 2016: Jeg ble igjen minnet på dette temaet i og med at det i Måløy settes i gang en konkurranse – #eghandlarlokalt – november og desember 2016 for å få folk til å handle lokalt. Kampanjen/konkurransen er et samarbeid mellom lokalavisen Fjordenes Tidende, Toyota Nordfjord og Førde AS og MH24 (Måløy Havneservice AS). Ordningen har blitt videreført i årene etterpå.

Enkelte steder i Norge “støvsuger” store kjøpesentre i utkanten av byene markedet / handelen, i tillegg til netthandel. Akkurat dette er ikke et aktuelt problem i Måløy, da.

Mitt syn på initiativet #eghandlarlokalt (Eg handlar lokalt) i Måløy: I utgangspunktet støtter jeg ideen om i størst mulig grad å handle lokalt. “Parolen” lyder gjerne noe slikt: Støtt lokalt næringsliv gjennom å handle lokalt. Imidlertid forventer jeg da god service av den lokale butikken. Jeg er lei av å møte dårlig service der selger synes kunden er et “ork” eller kunden på andre måter blir behandlet nedlatende og uprofesjonelt. Jeg ønsker heller ikke å forholde meg til selgere som ikke har nødvendig kompetanse på produktene som selges i butikken. Profesjonell og god service er et mitt syn et “must” hvis småbutikker skal overleve.

Også i Måløy har jeg møtt på de samme problemene som jeg allerede har nevnt: Dårlig service, lite vareutvalg, høye priser, utsolgt, dårlig kunnskapsnivå hos selgerne, arrogant betjening, lite vilje til å høre på kundens ønsker og behov, butikkene ønsker helst å selge de produkter de har brent inne med på lager og alt i alt en del butikker som er lite profesjonelle i sitt møte med kundene. Innimellom må jeg være så ærlige at jeg ser på dette å handle lokalt er noe for spesielt interesserte.

Dette å handle lokalt framstår etter mitt syn i noen tilfeller som den reneste “ekstremsporten“. Man må enkelte ganger ta til takke med (ekstremt) dårlig servicenivå, dårlig kompetanse om produktene, produktene må gjerne “spesialbestilles” (med lange og usikre leveringstider) og i noen tilfeller må man ta til takke med et produkt som ikke framstår som det helt optimale i forhold til egne ønsker og behov.

Lokalavisen Fjordenes Tidende (FJT) har hatt rullende en reklame slik som dette på sin nettside:

 

Hele reklameargumentasjonen for #eghandlarlokalt pr. desember 2018 har vært:

Visste du at…

• for kvar 1.000 kroner du brukar lokalt, gir du ca. 4.000 kroner til lokalsamfunnet?
• ved å handle lokalt bidreg du til å behalde lokale arbeidsplassar?
• ved å handle lokalt bidreg du til at idrettslaget ditt får sponsormidlar kvart år?

Det hevdes høsten 2019 også at lokalhandel bidrar til å spare miljøet. Også i 2020 fortsetter de med fokuset på å handle lokalt.

 

Låner et lite sitat fra statusen min kone la ut på Facebook 15. september 2014:

“Kjenner eg blir frustrert og irritert over dårleg service på enkelte lokale butikker i Måløy, i dag blei eg faktisk så irritert at etter beløpet var slått inn i kassa og vedkommande ikkje kunne klare å skrive ut ein bytte lapp på noko eg skulle ha i gave fordi eg kjøpte to gaver og ikkje berre ein, ja då sa eg at slik dårleg service finn eg meg ikkje i og sa at då kunne han selge det til nokon andre og kjefta meg ut døra…veit ikkje om eg berre er stolt av min eigen oppførsel… Blei ein anna butikk som fikk selge varer til meg og som hadde bra service. Blir fort til at eg handlar på nettet i staden for lokale butikker. Dette var dagens sukk frå meg.”

 

I forbindelse med julehandelen 2018 gav jeg nok en gang de lokale butikkene (i Måløy) en sjanse. Imidlertid var det nok en gang en noe begredelig erfaring. Produktene man vil ha er ikke inne på lager, og det gis ikke noe tilbud om at ting kan skaffes inn. Ellers enkelte steder noe middelmådig service (kunden er til bry?) og lite produktkunnskap også. HELDIGVIS finnes det hederlige unntak, men de negative erfaringene overskygger fort de mer positive. De lokale butikkene ødelegger på mange måter sitt eget eksistensgrunnlag ved at de ikke er villig til å innfri kundens helt ordinære ønsker og behov. Det er og blir nok en gang vel så enkelt og greit å oppsøke nettet og bestille der.

Kundebehandlingen (i Måløy og også sikkert andre steder) avhenger av hvem du er. Kundebehandlingen er langt fra lik. F. eks. får kjente lokale stamkunder (og bekjente / venner av butikkbetjeningen) mye bedre behandling enn meg. Tydeligvis ønsker enkelte butikker seg ikke nye kunder, og i hvert fall ikke kunder slik som meg (tilflytter m. m. med ukjent familiært opphav).

Lokalavisen Fjordenes Tidende (fjt.no) i Måløy, ja. Hva skal jeg si og mene om denne? Fint og flott i seg selv at de kjemper kampen for lokale butikker, men det blir noe ubalansert. De mer eller mindre “beordrer” at vi skal bruke lokale butikker, men de tørr ikke å stille krav eller kritiske spørsmål til de lokale butikkene. F. eks. servicenivået til enkelte butikker kunne absolutt ha blitt diskutert.

Til tider ser jeg på hele avisen som ganske feig og ubalansert. De kan angripe og kritisere kommunen og kommuneadministrasjonen sin som bare det, men næringslivstopper og maktpersoner i det private næringslivet lar de være i fred. Utrolig, men sant: Fjordenes Tidende ble kåret til årets lokalavis 2022 ☹.

Tilbake til artikkelens hovedtema etter en liten avsporing:

Spesielt butikker som selger klær og sko gjør meg til tider frustrert. Ofte er de helt utsolgt for produkter i “populære størrelser” (tomt lager), og ofte kan de ikke skaffe mer av produktene (etterbestille) heller. Dette er et generelt problem i lokalbutikker over hele landet. Ofte lar produktene seg skaffe via nettet, og da har man ikke noe annet valg enn å handle på nettopp nettet. Snakk om butikker som graver sin egen grav.

For å spinne litt videre på akkurat dette, inkludert noen gjentakelser: En bransje som er “ekstrem” med å ikke dekke kundenes ønsker og behov er butikker som selger sko og klær. Det er snakk om mote- og sesongvarer, hvor det lange tider på forhånd blir bestilt inn et visst sortiment til butikken av ulike størrelser og modeller. Tydeligvis kan butikkene ikke etterbestille når lageret er tomt for en bestemt størrelse, mens via nettet kan man uten problemer få tak i de samme varene. Det legges virkelig opp til at man skal handle slike produkter via nettet!

Til og med kaffe har jeg kjøpt en del av via nettet, da sortimentet i lokale butikker er heller begredelig og kjedelig:

 

En del av det som kjøpes via nettet blir kjøpt akkurat her pga. variert og stort sortiment som lokalbutikker på ingen som helst måte kan matche. Andre ting kjøpes via nettet pga. allergi. Blant annet har en så rar ting som popcorn (til selv-popping) blitt handlet via nettet, da ikke alle i vårt hus tåler mikropopcornet som dagligvarebutikkene selger.

 

Jernia

Interessant artikkel publisert 27.02.2019:

• Dagens Næringsliv: Jernia-sjefen: – Vi har mishandlet kundene altfor lenge

Et sitat fra artikkel, basert på Jernia-sjef Espen Karlsen sine uttalelser:

“– Vi er selv skyld i våre problemer. Detaljhandelen har i altfor mange år kunnet tjene godt med penger uten å yte service. Vi har tatt inn ungdom rett fra skolebenken og uten opplæring til å sitte i kassen. Vi har mishandlet kundene i altfor mange år, og det betaler vi regningen for nå, sier han.”

De erkjenner at de ikke kan leve av å frakte billig dritt fra Kina, og at god service er svært viktig. Det kommer også fram i artikkel (Harald J. Andersen, direktør for handel i hovedorganisasjonen Virke) at god rådgivning og gode rådgivere er sentralt for lokalhandelen.

 

Fra min tidligere artikkel her i bloggen gjentar jeg følgende:

“Personlig har jeg ikke noe ønske om at sentrum skal bli lagt øde og brakk, eller kun bestå av frisørsalonger. Det er koselig med sentrumsbutikker, og da særlig nisjebutikker eller frittstående butikker som ikke tilhører de store upersonlige kjedene. Butikker som kan tilby personlig og god service, god veiledning, kompetanse og gode opplevelse hvor kunden er i sentrum applauderer jeg så gjerne. Imidlertid frykter jeg nok at enkelte butikker med sin dårlige service er på vei til å grave sin egen grav.”

Og

Butikkene burde ha satset på: “Personlig og profesjonell service der selgeren har høye kunnskaper om produktene de selger samt gir sine kunder god personlig oppfølging.”

I utgangspunktet er jeg villig til å betale litt ekstra i form av høyere pris for personlig og god service + kompetanse hos en lokal butikk. Imidlertid er det slettes ikke alltid de lokale butikkene klarer å levere noen god kundeopplevelse. Hvis man som kunde ikke opplever det lille ekstra hos den lokale butikken er det svært fristende å bruke nettet i stedet. Skuffelsen etter å ha opplevd dårlig service i en lokalbutikk sitter litt i kroppen, og det frister lite til å oppsøke samme lokale butikk på nytt på en god stund.

Et irritasjonsmoment med lokalbutikkene er dårlig opplæring av vikarer. Det er fint og flott å slippe til de unge som ferievikarer og lørdagsvikarer, forutsatt at de har fått god opplæring. Dette med god og tilstrekkelig opplæring er slettes ikke alltid tilfellet. I en del tilfeller må man gå fra butikken med uforrettet sak pga. vikarer som ikke klarer å fikse opp i handelen.

Når jeg nå klager på butikkene her i området gjelder ikke dette bare for de mindre sentrumsbutikkene. Et av kjøpene vi har gjort (høsten 2014) er innkjøp av nytt TV-apparat (Samsung 50″, UHD/4K, Smart TV). Tenkte først å handle hos en viss kjedebutikk som har et navn som begynner på El og slutter på kjøp. Etter å ha sett det dårlige utvalget i lokal butikk, stive priser samt opplevd selgere med minimal kompetanse ble det kjøp på nettet av dette også.

Dessuten hadde ikke lokal butikk inne den modellen jeg ville ha, så jeg måtte nok ha argumentert litt for å få dem til å ta det inn. Ofte pleier kjedeselgere i slike situasjoner prøve på alle slags forsøk på å overtale meg til å kjøpe et av apparatene de har i sitt standard-sortiment (les: produkt med høy bruttofortjeneste for butikken).

Har så langt godt fornøyd med TV-kjøpet. Fint å ha et Smart TV med programvare / apps for direkte avspilling av Netflix, TV 2 Sumo, NRK, NRK Super, Spotify m. m. fra apparatet uten ekstra “bokser”. Det er også mulig å bruke apparatet til trådløs visning av innhold fra PC og nettbrett. (Innkjøp av Google Chromecast sammen med apparatet var nesten et tabbe-/bomkjøp da all funksjonalitet i apparatet i hovedsak gjør Chomecast-boksen overflødige.) Oppdatering november 2019: Nå har fjernsynsapparatet blitt gammelt, ifølge TV 2 Sumo!

En utfordring med å handle ting via postordre og/eller via netthandel er transporten av det fysiske produktet i hel tilstand (lytefritt) ut til meg som kunde. Jeg har mer enn en gang vært frustrert over “knuseposten” transportfirmaene representerer. Pakker blir uforsvarlig (hardhendt) behandlet, transportskader pådras produktene til tross for god emballasje og det blir styr og ståhei i etterkant av handelen for å få ordnet opp i alt dette. I hovedsak er det snakk om logistikkfirmaene Postnord og Bring/Posten (tilsvarende erfaringer med begge) her vi bor, med leveranse til lokalbutikken (post og pakker i butikk).

For ordens skyld: Vi fant en god lokal leverandør av møbler (Fagmøbler). Noen biler har også blitt handlet lokalt (Toyota Nordfjord). Og bensinen handler vi i hovedsak hos MH24. Noe har vi altså handlet lokalt, og noen gode opplevelser under handling lokalt har vi også hatt!

Det er vel ikke kun salg via Internett som er et konkurransemessig problem for de små sentrumsbutikkene. Et annet stort problem er handelslekkasjen mot større byer, og ikke minst at mange lar seg friste til å dra til større kjøpesentre med kjedelige kjedebutikker som oftest ligger utenfor sentrumskjernen.

Det snakkes om og det spås om den store butikkdøden. Til og med store kjeder med fysiske butikker med typisk tilholdssted i større kjøpesentre sliter eller begynner å slite med å holde hodet over vannet (unngå konkurs og/eller røde tall i regnskapene). Spesielt i USA har enkelte kjeder gått dukken, og også her i Norge har enkelte godt innarbeide kjeder og butikker forsvunnet. Og mer butikkdød og kjededød blir det nok, hvor netthandelen med store globale aktører (f. eks. Amazon) vil overta.

Møkka lei av sutrende lokalbutikker

Jeg er møkka lei av sutrende lokalbutikker som klager over sin snarlige død og at nettet er deres bane, samtidig med at de ikke klarer å levere den service en lokalbutikk skal og bør gi. F. eks. er jeg lei av å gå inn i en lokal fysisk butikk hvor jeg blir møtt med slike ting som dette:

• Lite med utstillingsprodukter. Å kunne ta, se og føle på et produkt er et “must” i en fysisk butikk!
• Tilnærmet ingenting på lager, og hvor gjerne kundens ønskede produkter (i rett modell, farge og størrelse) heller ikke kan bestilles inn / skaffes “innen rimelig tid”. (Typisk for f. eks. klær og sko.)
• Utgått på dato varelager, gjerne kombinert med høye priser.
• Elendig service og manglende kompetanse blant salgsfolka.

Butikker som driver slikt har havnet inn i en ond sirkel eller spiral. Slettes ikke rart at slike butikker dør ut! I slike tilfeller er det ikke primært konkurranse fra nettet som “dreper” dem, og det er vel helst til pass for dem at butikkene forsvinner.

Skal ikke nevne navn og nummer her, men f. eks. har jeg vel praktisk talt gitt opp jernvarehandel i Måløy etter meget dårlige egenerfaringer i forbindelse med tidligere handel. Klær og sko kjøpt lokalt, glem det!

 

Lokale sentrumsbutikker blir ikke sviktet “bare” pga. netthandelen og store kjøpesentre (som ofte ligger utenfor bykjernene). En del dropper rett og slett sentrumshandelen og de lokale småbutikkene pga. for få parkeringsplasser i sentrum (eventuelt for høy parkeringsavgift), eller i hvert fall skylder de på dette og bruker det som en troverdig unnskyldning. Om dette er relevant for her hvor jeg nå bor vites ikke.

En fordel med lokale bedrifter og butikker er at de ofte er tett innpå og del av lokalmiljøet. De gir tilbud om sommerjobb (arbeidstrening) til lokale ungdommer, og ofte er de flinke til å støtte opp og å sponse premier til basarene til idrettslag, skolekorps osv. Lokalbutikkene og nisjebutikkene bidrar til levende lokalsamfunn og lokalmiljøer (bysentre og landsbygder), de bidrar lokalt noe som nettbutikkene som oftest ikke gjør. Det sies at man må bruke lokalbutikkene i dag hvis man ønsker å dem der i morgen.

Enkelte er lite glad i den gjeldende 350-kronersgrensen eller regelen. Sendinger fra utlandet med en verdi på under 350 kroner inkludert frakt og forsikring, er nemlig toll- og avgiftsfrie. Dette kan ødelegge for norsk handel og lokale butikker, og deres konkurransesituasjon. Oppdatering: 350-kronersgrensen fjernes i 2020.

Handlingsvanene har konsekvenser

I bloggen “Butikkutvikler.no” tilhørende Gøril H. Florvaag fant jeg innlegget med tittelen “Frekke forbrukere – kronikken som burde vært på trykk i alle landets aviser!”. Det vedkommende vil fram til er at forbrukeradferden eller handlingsvanene våre har konsekvenser.

Fra nevnte artikkel gjengir jeg to sitater:

• “Frekke forbrukere. Er du en av dem? Du handler og handler, men bryr deg hverken om hvor, hvordan eller hvorfor?”
• “Vær klar over at hvor du handler, hvordan du handler og hvorfor du handler har konsekvenser langt ut over det du selv er klar over.”

Masse handel på nett kan f. eks. bety døden for lokale butikker. Dette er noe jeg selvsagt er klar over, men jeg mener at også de lokale butikkene må gjøre en innsats for å bedre kvaliteten på sin salgsinnsats overfor oss forbrukere. Litt ekstrainnsats og ekstraservice bør lokalbutikkene/de fysiske butikkene yte for å gjøre seg fortjent til kjøpernes tillit.

En annen ny trussel er framveksten av helt selvbetjente butikker eller i hvert fall kasser (dagligvarebutikker for det meste). Man kan selv skanne varene, dra kortet og gå fra butikken uten å ha hatt noen som helst kontakt med butikkansatte. Dette vil nok også bli en stor trussel i tiden framover overfor butikkansatte som blir overflødige.

 

Nordmenn lever i en tilnærmet evigvarende kjøpefest. Nordmenn liker å shoppe, og spesielt liker vi tilbud, salg og kampanjer (“elleville dager”) hvor vi kan gjøre et “kupp”. Enkelte kjøper alt for mye, og de handler rett og slett over evne pga. det er så billig. Kreditt- og betalingskortene går varme for enkelte, og man ender opp med tilnærmet uhåndterlige kredittgjeld.

Småbutikkene i form av lokale butikker og unike nisjebutikker klarer ofte ikke å holde tritt med tilbudene til de store. De små har ikke anledning til å følge med på priskrigen til de store kjedene som har bedre innkjøpsavtaler og større volumer. Det har blitt litt av noen salgs- og kjøpsorgier i forbindelse med Halloween, valentinsdagen, mors- og farsdagene, “Black Friday” (“Black November”), jul osv.

Innimellom opplever jeg lokale butikker både som dyre (høy pris) og dårlige (dårlig produktkvalitet og eventuelt dårlig service). Spesielt når det gjelder leker eller leketøy har vi handlet en del lokalt som har vist seg å ha elendig produktkvalitet. Det selges av lokale butikker rett og slett søppelprodukter med dårlig produktkvalitet / produksjonskvalitet. Fordelen å handle på nettet er et mye større utvalg, og hvor man kan lese andres erfaringer mer det konkrete produktet man ønsker å kjøpe. Man kan med å være en litt bevisst innkjøper og forbruker unngå de verste bomkjøpene gjennom aktiv bruk av nettet og netthandel.

Det har etter flyttingen fungert veldig bra å bestille produkter via nettet. Alt vi bestiller ender opp i den lokale butikken (Joker Flatraket) som kun ligger noen hundre meter fra vårt hus. Enkelt og greit å hente produktene her. Denne lokalbutikken er vi for øvrig godt fornøyd med, og mye matvarer handles der.

Likevel: Må nesten innrømme en del handelslekkasje ut av bygda i retning av Rema 1000 (Deknepollen, utenfor Måløy). Rema har bedre (lavere) priser, ferskere varer, flere alternative produkter for allergikere og større utvalg enn den lokale Joker-butikk. Utvalget blir noe begrenset i lokalbutikken, og man må hele tiden følge med at man ikke kjøper et produkt gått ut på dato.

Rema 1000 er ikke akkurat særlig billige de heller, men de har noe bedre priser enn lokalbutikken på Flatraket. Joker-kjeden prøver jo å prise seg selv helt ut av markedet! I disse dyrtider har i hvert fall ikke vi anledning til eller økonomi til å handle alt i lokalbutikken. Så rike er vi ikke, og dessuten er det ikke alle produkter vi får der!

Sukk! November 2022 ble vi nok en gang minnet på variabelt servicenivå når man faktisk prøver å handle lokalt. Vi var på jakt etter noe så enkelt som en voksduk, og en butikk i Måløy hadde faktisk sorten inne. Utvalget var riktignok lite, men i nøden kunne vi nok ha slått til på en duk. Problemet er bare at vi har et rundt kjøkkenbord, og vi ville jo ha duken tilpasset dette bordet. Men nei da, da kunne de ikke hjelpe oss! Rett hjem og ut på nettet, og vips i løpet av noen få minutter hadde vi fått satt i bestilling flere voksduker tilpasset og tilklippet vårt runde kjøkkenbord.

En ting som også kan nevnes er lokale butikkers servicenivå overfor “ukjente” kunder. Som tilflytter til et område hvor få kjenner meg har jeg noen ganger opplevd ekstremt dårlig service. Stamkunder og venner / kjente av butikkbetjeningen får tipp-topp service og rabatter, mens jeg som ukjent kunde knapt blir lagt merke til eller får betjening. Rabatter og gode priser kan jeg i hvert fall se langt etter!

Redaktøren (nå eks-redaktør) av lokalavisen Fjordenes Tidende (Erling Wåge) skrev på lederplass tirsdag 26. november 2019 (på papir og i E-Avisen) blant annet:

• “Vil vi ha lokale butikkar, så må vi bruke dei.”

Teoretisk sett helt korrekt, men selv kan jeg ikke helt blanko støtte denne oppfordringen. Etter diverse negative erfaringer med lokale butikker og deres service sitter det litt inne å støtte enkelte butikker gjennom å handle lokalt. Dessuten er det mange som handler som galne på handleturer på store kjøpesentre utenfor sitt eget hjemmested (handelslekkasje).

Fjordenes Tidende anno 2022

Lokalavisa er evig tro – enige og tro inntil Dovre falle – overfor lokalbutikkene! Avisen støtter butikkene i tykt og tynt. Lederen i Fjordenes Tidende 25. februar 2022 (skrevet av Håvar Fagerli, ansvarlig redaktør) omhandlet dette å handle lokalt. Ifølge Håvar:

• I gang med kampanjen #eghandlarlokalt 6. år på rad.
• Han mener at vi trenger de lokale butikkene.
• Lokalbutikkene har angivelig serviceinnstilte og hjelpsomme butikkmedarbeidere som jobber iherdig for å hjelpe deg.
• Det hevdes at lokalbutikkene stiller opp for deg når man trenger noe, og da må vi som forbrukere stille opp for lokalbutikkene med å handle lokalt.
• Man legger igjen penger lokalt gjennom å bruke lokalbutikkene, og bidrar sånt sett til mer lokal verdiskapning.
• Det er en (helt) annen opplevelse å handle i fysiske butikker enn å bare handle over internett.

Lenker til innlegget (selve innlegget bak betalingsmur):

• Posting på Facebook (Fjordenes Tidende sin Facebook-side)
• Fjordenes Tidende hjemmeside: – Lokalbutikken stiller opp for deg når du treng noko, og då må du stille opp med å handle lokalt

Selvsagt en del gode poeng i det han skriver. Imidlertid er ikke alltid de lokale butikkene tilliten verdig pga. dårlig service osv. ellers beskrevet i denne bloggartikkelen.

Enkelte typer butikker finnes ikke en gang i Måløy. F. eks. har vi ikke lenger en egen skobutikk.

 

Dobbeltmoral: Lokale butikker er det angivelig viktig å støtte, men samtidig kan enkelte samtidig også benytte seg av høyst tvilsomt nettverkssalg. Forstå det den som kan.

Julehandelen 2019 – med reprise 2020, 2021 og 2022 – er nå over, og for min del ble det i hovedsak handel via nettet når det gjelder julepresanger / julegaver. Imidlertid handlet jeg via norske nettbutikker, og jeg styrte gladelig unna billige utenlandske nettbutikker som selger dårlige piratprodukter. Produktene som ble bestilt hadde uansett ikke de lokale butikkene inne på sine lagrer og i sine butikkutstillinger, så det var likeså greit og praktisk å handle via nettet. Når man handler via nettet er det ganske så “nibbelig” med leveransen. Varene sendes ut med muligheter for pakkesporing underveis og ender til slutt opp i lokalbutikken (Joker Flatraket) klar for utlevering, hvor butikken ligger mindre enn 300 meter unna vårt hus i luftlinje.

Korona-pandemien våren 2020

Etter og i forbindelse med korona-pandemien og nesten-nedstengningen av Norge er det igjen nytt fokus og trøkk på dette å handle lokalt og å bruke lokalbutikkene. Man hører uttalelser slik som: “Aldri har det vært viktigere å støtte opp om lokalt kultur- og næringsliv.” Kulturdelen skal jeg ikke kommentere her, da innlegget handler om handel og bruken av lokale butikker og/eller netthandel.

Mange butikker har tapt masse penger og omsetning under korona (COVID-19), og for del av dem er det ganske så kritisk økonomisk sett. Det er et være eller ikke-være – overlevelse eller nedleggelse / konkurs – for en del butikker. Lokalbutikkene er viktige å beholde blant annet pga. arbeidsplasser, skattepenger og liv i sentrum.

For å sikre lokalbutikkenes overlevelse fokuseres det igjen på at vi bør støtte opp om dem og bruke dem. I teorien er jeg enig i dette, selv om slike “kampanjer” ikke løser de grunnleggende problemene: Dårlig service, lav ekspertise, lite vareutvalg i lokal butikk, ikke alle slags produkter som selges av lokale butikker, høye priser, gamle varer / modeller osv.

Jeg kommer nok fortsatt til å handle en god del på nettet, selv om litt handel innimellom skjer via lokale butikker. Ja takk til begge deler.

 

Og:

Handle lokalt er viktigere enn noensinne

I forbindelse med korona (covid-19) 2020 er det enkelte som hevder at det er viktigere enn noensinne å handle lokalt, f. eks. i forbindelse med julen 2020. En del av de lokale butikkene kan stå i fare for å gå konkurs som følge av delvis nedstengning og smittevernstiltak i landet vårt.

Mot slutten av 2020 har det vært ekstra mye “gnål” om å støtte de lokale butikkene. I mine øyne har slettes ikke alle butikker gjort seg tilliten verdig til at jeg skal støtte dem. Jeg handler en god del fra nettbutikker, men jeg forholder meg primært til de norske nettbutikkene og ikke til de store internasjonale / globale aktørene.

Dem om det! Så lenge som mange av de lokale butikkene ikke klarer å levere det jeg vil kalle en absolutt minimumsservice og kvalitet til meg som kunde blir det lite aktuelt å bruke dem i noen utstrakt grad. Det er nok netthandelen som vinner for min del i år også.

 

Jeg vil fortsatt gjerne ha lokale butikker, men da må de kunne tilby meg som kunde ok service. Butikkene bør ha inne et bra sortiment med produkter som man kan ta og føle på, og betjeningen bør kunne tilby gode opplevelser, profesjonell rådgivning og veiledning hvor kundens ønsker og behov vektlegges.  Jeg begynner å bli lei av dårlig service der jeg som kunde er mer til bry enn til glede for butikken.

Les også min tidligere artikkel skrevet rundt ca. det samme temaet:

• blogg.brr.no: Trenger vi de lokale butikkene?

Lenker:

• fjt.no (Fjordenes Tidende)
• Butikkutvikler.no: Dagen derpå…
• Black Friday Sale 2018 i Norge – Når er Black Friday?
• Måløy Handelsforening på Facebook
• Facebook: #eghandlarlokalt (Måløy)
• P4 nyheter (30.05.2019): Mange dropper å handle i sentrum – hver tredje nordmann som dropper sentrumshandel skylder på for få parkeringsplasser
• NRK Troms og Finnmark: Ser stor verdi i å bruke nærbutikken som sin forlengende arm | Utkantbutikkene tar ansvar når kommunene svikter små bygdesamfunn

Mitt svar er et betinget JA forutsatt at butikkene har den nødvendige service m. m. å tilby meg som kunde. Imidlertid får enkelte butikker meg til å stille meg selv følgende spørsmål: Hvorfor skal jeg som kunde støtte opp om de lokale butikkene i sentrum?

Enkelte butikker her i Egersund klager på handelslekkasje. I stedet for å handle i de lokale butikkene bestiller folk produkter via nettbutikker på Internett eller de gjør innkjøp “nordover” (les: Stavanger og Jæren).

Trenden med at folk ikke lengre bruker de lokale butikkene i sentrum og i stedet handler på kjøpesentre eller via nettet er en ganske framtredende trend mange steder i vårt land. Enkelte går så langt at de hevder at innen 3-5 år ville vanlige butikker i bykjernene forsvinne en etter en. Kun kjøpesentre og nettbutikker vil bestå.

Er det så rart at folk ikke er lojale mot de lokale butikkene? Jeg synes i hvert fall ikke at det er det minste rart når det gjelder sentrumsbutikkene i Egersund.

Jeg kan være villig til å betale litt ekstra for et produkt i en lokal butikk hvis jeg får god og kvalifisert service. Og det kan være greit å se et produkt “live” i en butikk i stedet for å se på et lite og dårlig bilde i en nettbutikk på nettet.

Hva opplever jeg ofte i praksis? De lokale butikkene er langt dyrere enn sammenliknbare butikker nordover eller på nettet samtidig med at selgerne ikke er i stand til å yte god service. Enkelte selgere kjenner svært lite til produktene som butikken deres selger og andre plasser er selgerne lite interessert i å hjelpe kundene. Virkeligheten i enkelte butikker i sentrum er altså: Stive priser, dårlig utvalg, dårlig service og kommentaren “beklager utsolgt”. I stedet burde butikkene ha satset på: Personlig og profesjonell service der selgeren har høye kunnskaper om produktene de selger samt gir sine kunder god personlig oppfølging.

Noen butikker deler gjerne ut en katalog for den kjeden de tilhører, men likevel har de lite av produktene inne i sin butikk. Viljen og evnen til å få bestilt inn produktene når kundene spør etter dem er gjerne lav. Muligens gir de sine stamkunder en god service, men hva med oss som ikke er en av de faste?

Kunden har alltid rett er et kjent uttrykk. Dette gjelder tydeligvis ikke i praksis når det gjelder å få riktig servicenivå og passende produkt til riktig pris i enkelte av butikkene i Egersund.

Jeg har blitt påminnet om denne saken i forbindelse med at vi har fått et barn i huset. En del innkjøp av alt fra leker til klær må foretas til jenta. I den forbindelse er det naturlig å søke etter informasjon på Internett på jakt etter aktuelle produkter. Ofte finner vi produktkataloger og nettsider med interessante produkter. Neste steg er å finne en lokal forhandler. Ofte står det forhandlerlister hvor også en eller flere forhandlere i Egersund er oppramset.

Skuffelsen er da stor når man går i den lokale butikken som skal være forhandler og ikke får hjelp. Noen ganger har de ikke hørt om produktet i det hele tatt selv om det står opplistet i katalogen de selv deler ut. Andre ganger har de det ikke inne på lager, og det er slettes ikke alltid de er særlig interessert i å bestille det inn heller. Resultatet til slutt blir dermed gjerne netthandel.

Personlig har jeg ikke noe ønske om at sentrum skal bli lagt øde og brakk, eller kun bestå av frisørsalonger. Det er koselig med sentrumsbutikker, og da særlig nisjebutikker eller frittstående butikker som ikke tilhører de store upersonlige kjedene. Butikker som kan tilby personlig og god service, god veiledning, kompetanse og gode opplevelse hvor kunden er i sentrum applauderer jeg så gjerne. Imidlertid frykter jeg nok at enkelte butikker med sin dårlige service er på vei til å grave sin egen grav.

Eivind Andreas Endresen har i sin blogg også vært inne på temaet lokale butikker og deres overlevelse. Han har skrevet en artikkel som heter: “Butikker uten historie er sjanseløse”. Ifølge ham vil spesielle og underholdende butikken med en spesiell identitet ha den største sjansen for å overleve i den harde konkurransen.

Jeg oppfatter deler av handelsstanden i Egersund som lite profesjonell. Så lenge de lokale butikkene både er langt dyrere enn sammenliknbare butikker samtidig med at servicen er så dårlig blir det ofte til at jeg ikke støtter opp om lokalt næringsliv. Selvsagt finnes det butikker i området med god service, men beklageligvis klarer de dårlige å ødelegge helhetsinntrykket for meg som kunde.

Uansett: Arrangementet “Julebyen Egersund” hver desember er et bra tiltak på veien i retning mot et bedre sentrum!

(Jeg kunne selvsagt også skrevet noen “velvalgte” ord om servicenivået til enkelte store kjedebutikker i kjøpesentra. Dette får jeg eventuelt komme tilbake til i en senere artikkel.)

Skrev følgende kommentar til artikkelen på Facebook i svar til en kommentar jeg fikk fra en av byens butikkeiere:

Først av alt: Dette er ikke ment som et personlig angrep mot enkeltpersoner eller butikker i sentrum. Folk som reiser “nordover” er vel mest opptatt av mange butikker å velge mellom samt stort vareutvalg. Det er muligens ikke pris som er viktigst for dem. Selv tilhører jeg IKKE dem som drar “nordover”, så akkurat når det gjelder dette fenomenet skal jeg være litt forsiktig med å uttale meg. Når det gjelder meg og butikkene i sentrum har jeg prøvd å handle nok ganger og i nok butikker til å kunne uttale meg. Jeg er ingen storhandler, men som folk flest trenger jeg innimellom noen varer. Og det er i slike tilfeller jeg har opplevd skuffelsen. I utgangspunktet er jeg villig til å bruke og støtte lokale butikker, men ikke for enhver pris. At prisene er noe høyere i lokale butikker kan jeg akseptere forutsatt at servicen er god. Imidlertid har ikke enkelte butikker i Egersund sentrum og omegn god service. Hvis en butikk er med i en kjede forventer jeg at de har inne eller rimelig enkelt kan skaffe de varene som står nevnt i kjedens brosjyre. Beklageligvis har jeg litt for mange ganger hørt at “joda, dette har vi hatt inne, men vi er utsolgt”. Greit nok det. Men når man da ikke får noe skikkelig svar om når produktet kommer inn igjen eller om butikken i det hele tatt kan skaffe det blir jeg litt oppgitt. Forventer også at små butikker i sentrum har en viss minimumskompetanse angående de produktene de selger, men der har jeg også opplevd den harde virkelighet noen ganger. Den som står i butikken har kun butikken som en jobb uten å ha fnugg av interesse for produktene de forhandler. Enkelte butikker har også sagt at dette produktet kan vi kun skaffe hvis man skal ha så og så mange enheter. Ofte er da tallet såpass høyt at man ikke har lyst til å bestille så lenge butikken ikke har et produkt å vise. Å bare bestille et stort kvanta fra et lite bilde i en katalog er noe risikofylt. Så har vi enkelte butikker som henviser til netthandel. Slike som gjør dette sier jo egentlig i klartekst at de ikke ønsker å bestå som butikk. I artikkelen min i bloggen skriver jeg om mine PERSONLIGE erfaringer med enkelte butikker i sentrum (skal ikke navngi dem her åpent på Facebook). Enkelte butikker er ikke sitt ansvar bevisst. Hvis det er ønskelig at jeg som kunde skal støtte opp om dem må servicenivået og opplevelsen opp. Jeg har ikke noe ønske om at sentrum skal dø ut. Men jeg ønsker heller ikke å støtte opp om butikker som ikke gir meg et visst minimum av service. I slike tilfeller er det like greit å handle billig på nettet. Ved netthandel får man produktene fort og greit hjem for en billig penge, selv om servicen slike plasser er så som så. På netthandel kompenserer imidlertid de lave prisene for fraværet av service. Kan til slutt velge å nevne noen få butikker i sentrum som virkelig gir god service og god produktkjennskap til det de selger: Vigrestad AS, NMS Bok & Musikk og Tengesdal Sport AS. Ja til lokale nisjebutikker i sentrum med GOD service og kunnskap!

Kommentar lagt inn på Facebook til min artikkel: “Jeg betaler GJERNE mer for å kunne hente varen med en gang og å kunne få råd og hjelp.”

Annen artikkel om tilsvarende tema: “Lokale butikker kontra netthandel”.

Vi er til tider noen lettlurte forbrukere. Tenk på alt markedsførerne har fått oss til å tro at vi trenger i det daglige. Folk kjøper på dyre kosttilskudd, helsekostprodukter, vidunderslankekurer, dyre kosmetikkprodukter som man strengt tatt ikke trenger, dyre merkeklær, all slags elektronikk osv.

Produkter det ikke er noe behov for klarer markedsførerne å selge inn som produkter som ”alle” må ha, ikke minst for å beholde og å beskytte sitt image. Det er viktig å følge med i tiden og ikke være en etternøler. Markedsførerne sammen med produsentene og leverandørene klarer å skape et behov som egentlig ikke finnes i utgangspunktet.

Hvorfor skal jeg kjøpe på all slags helsekost og kosttilskudd? Er ganske så sikker på at et variert kosthold gir meg det jeg trenger. Trenger ikke å blakke meg på fullt av helsekost og kosttilskudd, vitaminer osv. Vanlig variert mat gir meg det jeg trenger for å leve kostmessig!

Ellers synes jeg det er ganske så rart å se på reklame for kosmetikk (parfyme, hudpleie og hårpleie). Masse fine oppdiktede fremmedord om virkestoffene og lovnader om at hvis man bruker produkt X eller Y blir man ung over natta.

Det er også en del kreativ markedsføring for elektronikk. Hvis man skal høre på reklamen må man ha et kjøkken på størrelse med en gymsal. Hvis man skal få plass til egne maskiner for brødbaking, popcorn, ismaskin, pizzaovn, smoothiemaskin, riskokere osv. vil alle disse maskinene ta MASSE plass. Ifølge reklamen er alle slike maskiner ”må ha” produkter.

Vi har også gjort oss veldig avhengig av all salgs annen elektronikk. Mobiltelefoner, datamaskiner, nettbrett, stor flat-TV osv. Imidlertid klarte vi oss bra i tidligere tider før slike produkter dukket opp på markedet.

Mange butikker og kjeder kjører masse kampanjer med ”knallpriser, salg og tilbud. Ordet ”billig” trigger folk. Folk går mann over huse når det er snakk om gode tilbud. Imidlertid er ikke alle disse tilbudene så gunstige når alt kommer til alt. Ikke alle er like flinke til å sjekke om ”knalltilbudene” virkelig er så gode som reklamen antyder.

I de senere år har det blitt mer og mer kjeder, og ikke minst store kjøpesentre. Og nå for tiden er netthandelen (via Internett) i ferd med å ta over en god del av handelen fra de fysiske butikkene. Uansett lar forbrukere seg fortsatt lure, om handelen skjer via den ene eller den andre kanalen.

Vi er og blir lettlurte. Vi lar oss forføre av markedsføringen til både å kjøpe produkter vi strengt tatt ikke trenger og til å tro at vi gjør en god handel hvis ord slik som tilbud eller salg benyttes i markedsføringen. Folk vil la seg lure og er rare og lite kritiske som forbrukere!

Noen lenker:

• blogg.brr.no: Lokale butikker kontra netthandel
• blogg.brr.no: Møkka lei av helsehysteriet
• blogg.brr.no: Skeptisk til Apple generelt og iPad spesielt
• blogg.brr.no: Nordmenn, et klagefolk!
• blogg.brr.no: Jeg er ingen mobiloman
• Wikipedia: Markedsføring
• Wikipedia: Maslows behovspyramide