Tror ikke på samme Gud som de konservative kristne

Menighet

Tror alle vi kristne virkelig på den ene og samme Guden? Jeg har for lengst begynt å tvile på dette, og jeg er tilbøyelig til å svare nei. Min proklamasjon (hypotese) er i hvert fall: Jeg tror IKKE på den samme “guden” som enkelte konservative kristne tror på, og jeg tror heller ikke på den “guden” som ekstreme karismatikere dyrker.

Den “guden” som enkelte konservative kristne formidler framstår for meg som en lunefull ustabil psykopat av en gud, alltid klar til å dømme oss mennesker for alle små feiltrinn som utføres. Masse regler må følges og etterleves for å være en god kristen. Ingen nåde der i gården. En slik gud – “Gud” med liten g – vil ikke jeg ha noen befatning med, og jeg tror ikke på en slik gud. Denne formen for religion og religiøsitet står jeg gladelig over.

En mer korrekt overskrift til denne artikkelen kunne muligens ha vært: Jeg tror ikke på den samme guden som enkelte andre kristne tror på.

Generelt – den gamle og den nye pakt

Vi møter spesielt i det gamle testamentet (GT) i Bibelen en til tider hevngjerrig, vredens og dommens Gud. Krig, drap og dom omtales, hvor Gud til tider grep inn med forferdelige tiltak (utslettelse og død). Han druknet til og med mye av jorda og dens innhold med den store oversvømmelsen kalt syndefloden, hvor kun dem i Noahs ark overlevde.

Vi møter i samme bok, og da spesielt i det nye testamentet (NT), en Gud som er kjærlig, barmhjertig, nådig, tålmodig, rettferdig og rik på miskunn og sannhet. Enkelte kristne gjør sitt beste for å “skjule” Guds gode og positive sider, og i stedet fokuseres det alt for mye på dom, synd og dommedag.

Vi kristne lever i den nye pakt opprettet mellom Gud og oss mennesker – via Jesus. Jeg velger å tro (min tro) at Gud i hovedsak har gode tanker for oss mennesker, og at hans vrede ikke har noen stor plass i den nye pakt. Via Jesus sitt frelsesverk kan vi få tilgivelse for våre synder, og helt gratis av nåde uten at vi har gjort oss fortjent til det kan troen og frelsen tas imot. Eget kav eller alle våre forsøk på å leve prektige liv fører ikke til noe som helst.

Sær tro medfører ikke noen god markedsføring og innsalg av kristentroen. Overdreven Bibeltroskap vil i liten grad appellere til ikke-troende, da det presenteres en ustabil, gretten og dømmende “Gud” som farer med løgn og falske lovnader.

Konservative kristne og deres gud og tro

Ekstreme konservative kristne opplever jeg som svært dømmende og sneversynte som dyrker en uberegnelige Gud. Masse menneskebud og leveregler styrer den enkeltes liv. Dessuten finnes det lister med rangering av mindre og større synder. Utvalgte synder er større enn andre, og den største synden over alle er homofili tett fulgt av abort.

En del konservative kristne oppfører seg om fariseere og skriftlærde, dvs. som hyklere. Leveregler blir framsatt og (delvis) fulgt. Nåde dem som ikke lever etter disse reglene. Disse blir behørig dømt av konservativ kristen-mobben.

Kors og Bibel, illustrasjon hentet fra Christian Art.

I debatter framvises ekstrem “dømming” av liberale kristne, og selv har de svært stor tro på å ha funnet den eneste rette lære. De er belærende mot andre og påberoper seg den eneste sanne tro.

Motstandere blir kneblet av deres maktspråk. De påstår at andre som ikke tenker likt som de selv misbruker Guds navn og vil gå fortapt. De påstår å ha eneretten (monopol) på den korrekte og aksepterte fortolkning av Bibelen. De påstår å være rettroende, bokstavtro eller Bibeltro, hvor de tror at de klarer å lese Bibelen objektivt uten å tolke den.

Synder graderes, hvor homofili er den største synd. Å tro på en Gud som først skapte mennesker med homofil/likekjønnet legning for så å dømme dem til død og pine for å leve ut sin kjærlighet; Nei, en slik Gud vil jeg ikke tro på.

Det er ikke ekstreme konservative kristne sin oppgave å avgjøre om slike som meg er kristne nok eller å dele kristne i A- og B-lag. Denne dømmingen vil jeg ha meg frabedt. Dette er og blir Guds oppgave.

En del pietistiske bedehusmiljøer kan oppfattes som ganske så dobbeltmoralske. Dessuten er det ofte helt greit i slike miljøer med masse dømming og baktalelse av andre med-kristne. Sladderen, inkludert ondsinnet sladder,  har ofte gode kår i slike miljøer. Ingen tar oppgjør med slike forhold samt dyrking av mammon (pengebegjær).

Konservative kristne er gjerne opptatt av forhold slik som Moseloven (den gamle pakt), synd, frafall, avkristning, Israel, dommedag, loviskhet med leveregler og menneskebud, fordømmende forkynnelse og selvgjort fromhet. Homofili oppfattes gjerne som den optimale synd. Det er vel heller ikke helt uvanlig at enkelte av de konservative kristne har en stereotyp form for islamofobi. Fremmedfrykt og rasisme er visstnok helt ok i deres verden, og likeså er det visstnok et “must” å være politisk blå. Høyrepolitikk (borgerlig politikk) til sære partier som Partiet De Kristne (PDK) er tingen, eller til nød er visstnok KrF (Kristelig folkeparti) eller FrP (Fremskrittspartiet) godkjente partier.

Politikere og kristen tro

I forbindelse med valgkamper skal enkelte politikere overgå hverandre i å være opptatt med kristne verdier, vår kristne kulturarv og å generelt være positive til den kristne troen og kristen virksomhet. Noen av dem hevder også at de selv er kristne.

Sylvi Listhaug fra Fremskrittspartiet (FrP) har f. eks. blitt kjent for sitt fokus på kristne verdier og at hun går med farmor-korset. Hun har vel også uttrykt at hun anser seg som en troende. Jeg skal IKKE dømme om hun er kristen eller ei. Det er ikke min oppgave!

Politikken hun er med på å fronte minner lite om kristelighet. Politikken er umenneskelig og inhuman mot enkelte grupper (asyl-/innvandring), kald, nører opp under hat og med konsekvens at det blir splid, splittelser og polarisering. Praktiseringen av kristendommen og et kristent sinnelag i politikken står til stryk fra den dama.

 

Jeg nevnte så vidt Israel. Etter mitt syn kan man være en god kristen selv om man ikke dyrker landet Israel som en annen gud. Selv som kristen må det være lov til å være kritisk og skeptisk til politikken som føres av det sekulære landet eller staten Israel.

Utbrodering og fokusering på synd, dom og død har jeg lite sans for. Å prøve å skremme folk inn i Guds rike er ikke den optimale framgangsmåten. Man bør bli frelst av lyst og glede, og ikke basert på trusler om Guds straffedom, skremmende forkynnelse om endetid, fortapelse, evig pine med svovel og flammer og dommedag. Alskens konspirasjonsteorier med “kristent” fortegn gagner heller ikke rikets sak.

Strengt tatt er ofte forskjellen mellom ekstreme konservative kristne og ekstreme karismatisk kristne (ekstrem karismatikk) ikke all verdens stor. De karismatiske er mer fokusert på åndelige opplevelser, tienden og andre uttrykksformer (“moderne” møtestil) enn tradisjonelle konservative kristne, men ellers er det mye likt. Jeg er også her i tvil på om jeg tror på den samme Guden som ekstreme karismatikere tror på.

Ekstreme karismatikere og deres gud og tro

En del av dem som er ekstreme karismatikere er alt for opptatt av den hellige ånd, overåndelige opplevelser og den enkeltes personlige følelser og opplevelser med Gud. Det blir rett og slett en noe vel egoistiske tro med stadig søken etter nye og store opplevelser og happeninger.

Ofte kreves det voksendåp eller troens dåp for å kunne bli medregnet i det gode selskap. I tillegg til dåp i vann er de ofte i slike miljøer svært opptatt av å bli åndsdøpt. Og åndsdåpen blir f. eks. manifestert i form av tungetale. Hele denne pakka passer ikke for meg som barnedøpt og fornøyd med det.

Møtestilen er også ofte fremmed og upassende for meg. Det kan bli alt for mye sceneshow, sirkus og baluba i slike sammenhenger. Jeg tror ikke Gud er tunghørt og trenger at vi roper og skriker for å påkalle hans oppmerksomhet.

Teologien: En del av disse forsamlingene får på besøk tvilsomme utenlandske forkynnere, type pengepredikanter og dyrkere av herlighetsteologi. Også dette er jeg svært skeptisk til.

Etter mitt syn blir ekstreme karismatikere for opptatt av det åndelige og overnaturlige. Deres form for åndsdøpt manifestert ut i tungetale er visstnok et “must” for å kunne kalle seg skikkelig kristen innenfor enkelte av disse miljøene. Jakten på store åndelige personlige opplevelser går på bekostning av det sentrale i troen.

Velstandsforkynnere har innført mye farlig og feilaktig teologi som jeg ikke kan støtte. F. eks. er det ikke uvanlig å høre det forkynt om velsignelse og frelse mot betaling. Hvis man bare “sår rett” (gir nok penger til de rette formålene) og tror rett loves det av enkelte falske profeter et problemfritt jordisk liv med materiell velstand og god helse. Til tross for hva slike forkynnere måtte hevde: Bibelen gir INGEN garantier for himmel på jord eller et problemfritt jordisk liv for rettroende som er rause med sine gaver/offer til kristen virksomhet.

Slike miljøer framstiller ofte gud som en kraft som stadig er i pengemangel og er pengelens. Noen veldig maste kollekttaler kan bli avholdt, og nåde den som ikke gir tienden til menigheten sin. Gud hater jo gniere må en vite.

Det advares i Bibelen mot falske profeter og forkynnere. Slike falske profeter finnes det allerede i hopetall. De har ofte sin personlige agenda vel så mye som Guds rikes sak. De er opportunister og meler sin egen kake, samtidig med at lettlurte kristne støttespillere blir dratt med i deres manipulerende og kyniske spill.

Det jeg anser som viktig å fokusere på innenfor kristendommen er faktorer slik som:

  • Nådebudskapet (den nye pakt)
  • Guds kjærlighet og godhet
  • Jesus og innholdet i evangeliene
  • Troen på den treenige Gud

Det er slettes ikke nødvendig å gjøre budskapet mer komplisert med mange menneskeskapte konstruksjoner i tillegg. Jeg tror at man kan bli frelst av tro og nåde alene, og ikke basert på gjerningene man gjør. Nei takk til dømming, moralisme, leveregler og menneskebud.

Jeg synes dåp i seg selv er en fin ting, men dåpssynet er irrelevant for frelsen. Det er plass til både barnedøpte, voksendøpte og ikke-døpte i himmelen. Krangler og diskusjoner om barnedåp eller troens dåp er det korrekte engasjerer ikke meg.

Bakgrunn

Grunnen til at jeg endte opp med å skrive denne artikkelen har med debatter som verserer på Dagensdebatt (avisen Dagen) og Verdidebatt (avisen Vårt Land). Støtt og stadig ser jeg konservative kristne som hever sin røst og sier at vi andre ikke er kristne nok. Jeg begynner rett og slett å bli MØKKA lei av deres dømmende og hersende holdning med oss annerledestenkende. Hatet og dømmingen som enkelte kristne framviser overfor dem som ikke deler deres teologiske syn 100 % er ganske så skremmende.

Nå kan muligens denne artikkelen oppleves som noe dømmende overfor de konservative kristne. Det har blitt litt slik for meg at nok er nok. Dråpen som fikk begeret til å renne over er for lang tid siden skjenket slik jeg ser det. Jeg klarer ikke å bare sitte her og finne meg i maktkampen og hersketeknikkene fra de konservative kristne.

Saken over alle saker, homofili-saken igjen

  • Pastor Hans Reite i Nytt Livs Senter (NLS) i Ørsta er på krigssti (november 2017).
  • Han vil ikke ha og tar sterk avstand fra planene om en Pride Parade i Volda mai 2018.
  • De homofile og lesbiske kan drive med sitt i det skjulte, men ikke stå fram med en parade for å profilere levesettet sitt.
  • Redd for at de homofile vil kapre ungdommer fra Volda. (Egen kommentar: Akkurat som om dette å være “skeiv” smitter..)
  • Også redd for at paraden skal kalle ned forbanning over bygdene slik det skjedde i Sodoma og Gomorra.  Et homofilt levesett er visstnok så motbydelig for Gud at han vil straffe det. (Egen kommentar: En slik hevnlystig, ustabil og kalkulerende “gud” tror ikke jeg på!)
  • Han er redd for at velsignelsen blir tatt bort når en “forlater” Gud.
  • Han påstår at ingen er skapt som homofile eller lesbiske. Synd, miljø og påvirkning ligger bak påstår han.
  • Landbruksminister Jon Georg Dale (Frp) som opprinnelig kommer frå Volda har tatt til motmæle. Han sier at hans Gud er mindre fordomsfull enn pastoren sin “gud”. Utspillet til menighetslederen oppleves som en fordømming av de som velger å leve annerledes enn pastoren.
  • Reite sitt flåsete svar er at han har studert Bibelen i 45 år og synes Dale heller kan holde seg til å være landbruksminister. Pastoren påstår at han har bedre greie på Bibelen enn landbruksministeren, og poengterer at han har fått mange støtteerklæringer på sitt utspill. Min kommentar: ELENDIG forsøk på bruk av hersketeknikk!
  • Reite sier at det trenges en ny reformasjon. Ifølge ham er det alvorlig når kirka m. m. har gått imot Guds ord og åpnet opp for homofile.
  • Svovelforkynnelse og fordømmende mørkemannskristendom som nevnte pastor forkynner tar jeg sterk avstand fra!

Les mer om saken: NRK Møre og Romsdal: Kastar seg inn i homostrid i heimkommunen og TV2 Nyheter: Landbruksministeren tar oppgjør med homokritisk pastor.

Regnbueflagget

Regnbueflagget (“homoflagget”), et verdenskjent symbol for rettighetene og frigjøringskampen for LHBT-personer.

Jeg er møkka lei av enkelte kristnes fordommer og trakassering mot LBHTI-miljøet (lesbiske, bifile, homofile, transpersoner og interseksualitet). Hvem har satt oss kristne til overdommere over personer med slike legninger? Kan de ikke få fred og bli behandlet som like normale som heterofile, også i kristne sammenhenger? (Selv er jeg IKKE homofil, men jeg støtter deres kamp for kjærligheten.)

Oppdatering: “Bygde-pride” har blitt arrangert med stor suksess i Volda mai 2018. Pastor Hans Reite var visstnok på reise Israel mens arrangementet gikk av stabelen og fikk dermed ikke stukket kjepper i hjulet på markeringen.

 

Avslutning

Ja, jeg er en kristen og har min tro. Imidlertid ser det ut for at jeg tror på en helt annen Gud enn den de ekstreme konservative kristne tror på eller guden som ekstrem-karismatikerne dyrker. Jeg ønsker ikke å ha noe å gjøre med en lunefull ustabil og dømmende Gud med psykopatiske trekk. Ja til Jesus og evangeliet, nei til de konservative kristne sin Gud som bare er opptatt av å dømme mennesker og etterlevelse av masse menneskebud og regler.

Lenker til utvalgte egne tidligere publiserte artikler innenfor kategori protest kristendom:

En sentral inspirasjonskilde til denne artikkelen er diverse innlegg i bloggen Davids liv – David Åleskjær sin blogg.




Konservative misjonsledere forlater kirken!

Misjonsledere forlater kirken

To-tre misjonsledere har stått fram og sagt at de vil eller har meldt seg ut av kirken til fordel for eget trossamfunn. Det er snakk om sentrale lederskikkelser i Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM).

I forbindelse med denne utmeldelsessaken skrev jeg følgende på Facebook: “På tide! De har ropt ulv-ulv lenge og truet med utmeldelse. På tide å få det “konservative grumset” ut av kirka!”

Egentlig ganske flott at de endelig melder seg ut slik at det kan bli litt ro og fred fra deres masing og belæring! Men det er vel lite sannsynlig at den løse kanonen Espen Ottosen helt klarer å holde fred overfor kirka framover.

Jesus frelsesverk/forsoningsverk og Guds kjærlighet til oss gjennom Jesus, og ikke minst at vi tror på dette, er det sentrale. Alt annet blir underordnet og mindre vesentlig. Hvorfor enkelte konservative kristne har hengt seg så veldig opp i samlivssyn, Bibeltroskap og menneskelagde regler er for meg et mysterium og en avsporing fra det vesentlige.

I etterkant av misjonsledernes uttalelse har også NLM-region sørvest kommet med en uttalelse hvor de oppfordrer misjonsfolk og støttespillere til å melde seg ut av kirka. Ifølge uttalelsen driver kirka med vranglære og Bibelen er ikke lenger den øverste autoritet for tro, lære og liv. Samarbeid om fellesmøter, Gudstjenester etc. er visstnok også uaktuelt “hvis  de ansvarlige står for en kjønnsnøytral ekteskapsforståelse, bruker kvinnelige prester eller på annen måte lærer i strid med Skrift og bekjennelse”.

I utgangspunktet er det greit for meg at konservative kristne finnes. Problemet oppstår når de på død og liv skal dra sin tolkning av Bibelen ned over hodet på andre, og hvor de dømmer andre som ikke er enige i deres fortolkninger. Slik mørkemann-kristendom tar jeg sterkt avstand fra. (Nei, de er ikke objektive i sin omgang med Bibelen, også dem som er “Bibeltro” må tolke boka.)

Men, men. Hvis de ser gleden i å danne sin egen lille “sekt” skal de vel få gjøre det for min del. Forhåpentligvis kan det blitt roligere for dem som er igjen i kirka uten slike fundamentalister som blander seg inn i alt og dømmer alle andre enn sine likesinnede.

Lenker:




Min tro (kristentro)

Kors og Bibel, illustrasjon hentet fra Christian Art.

(Utvidet og oppdatert versjon av min gamle nettside https://tro.brr.no/)

Mitt navn er Bjørn Roger Rasmussen, og jeg regner meg selv som en personlig kristen. Nå kan kristen-begrepet oppfattes som noe utslitt og misbrukt med mange fordommer, assosiasjoner og forventninger knyttet opp mot seg. Det er muligens smartere å kalle seg selv Bibel-troende, Jesus-venn eller Jesus-etterfølger.

Protest kristendom: Selv om jeg er troende synes jeg det skjer mye rart i kristendommens navn som jeg ikke kan identifisere meg med, legitimere eller stå inne for. Jeg er altså en kritisk kristen eller troende som ikke sluker hele pakken rått og råde (alt, rubbel og bit). Jeg tror på Bibelens Gud, men jeg deler ikke nødvendigvis “Gud” og gudsbilde med alle andre som kaller seg kristne.

Nå skal jeg ikke påstå at jeg kan stå inne for alt Martin Luther mente og sa, men jeg anerkjenner ham som en sentral person i kirkehistorien og reformasjonen. Alt i alt har jeg vel ikke brukt særlig mye tid på å sette meg grundig og dypt inn i Martin Luther sin “lære”, tesene, motstanden mot avlatshandelen/avlatsteologien, katekisme (den lille og den store), motstanden mot pavemakta, Bibelen til folkespråket og reformasjonen. Prinsippene om nåden, troen, skriften og Kristus alene er han også kjent for, som virker til å være noen fornuftige og gode prinsipper i kristen trosutøvelse.

Jesus (Yeshua) sitt kjærlighets- og nådebudskap er sentralt i troen. En annen sentral side er Jesus sitt forsoningsverk/frelsesverk (Jesus sin død og oppstandelse for å overvinne/sone våre synder) via korset.

Gjerningskristendom, gjerninger, menneskebud, ytre ritualer og handlinger i seg selv frelser ingen. Frelse kommer gjennom forkynnelse, tro, bekjennelse og (ufortjent) nåde. Vi lever i henhold til den nye pakt via Jesus (sonoffer) sitt frelsesverk, og ikke i henhold til den gamle pakt med alle sine lover, lovbud og ofringer.

Jeg er (i likhet med flertallet av Norges befolkning) medlem av Den norske kirke, som igjen er en del av den verdensomspennende evangelisk-lutherske kirke. Folkekirken setter jeg pris på, selv om jeg også ser en del problemer og utfordringer med denne kirka.

Ja til folkekirken! (Jeg ❤️ folkekirken!)

 

Hva er tro: Tillit til noe større utenfor oss selv, noe guddommelig. Det er snakk om en personlig visshet, virkeliggjøring, garanti og/eller erkjennelse som ikke kan vitenskapelig bevises. Ifølge Hebr. 11, 1 er tro: “Troen er et pant på det vi håper, et bevis for det vi ikke ser.” Eller som det stod i en tidligere oversettelse: “Troen er sikkerhet for det som håpes, visshet om ting en ikke ser.” Tro er ikke-vitenskapelig, ikke-synlig, ikke-beviselig, ikke-fornuftig og ikke-rasjonelt. Tro er en personlig overtro og overbevisning i vårt indre. Troen og frelsen er en gave som vi kan ta imot, helt gratis av nåde. Troende har et håp om et nytt og evig liv sammen med Gud når vårt jordiske liv tar slutt.

Jeg tror! Troende til litt av hvert?

 

Det finnes mange religioner og verdensreligioner, men jeg er her i denne artikkelen kun opptatt av kristendommen – den kristne troen og/eller religionen.

Jeg trorBibelens treenige Gud (Bibelens Gud Fader, Jesus Kristus og Den Hellige Ånd) og jeg har en kristen tro som er i samsvar med den apostoliske trosbekjennelsen. Kristendommen er monoteistisk, dvs. at vi tror på at det KUN finnes en Gud – Bibelens Gud.

Min tro


Innholdsfortegnelse

Artikkelens innholdfortegnelse:

Tilbake til toppen.


Den apostoliske trosbekjennelse

“Jeg tror på Gud Fader, den allmektige, himmelens og jordens skaper.

Jeg tror på Jesus Kristus, Guds enbårne Sønn, vår Herre, som ble unnfanget ved Den Hellige ånd, født av jomfru Maria, pint under Pontius Pilatus, korsfestet, død og begravet, fòr ned til dødsriket, stod opp fra de døde tredje dag, fòr opp til himmelen, sitter ved Guds, den allmektige Faders høyre hånd, skal derfra komme igjen for å dømme levende og døde.

Jeg tror på Den Hellige Ånd, en hellig, allmenn kirke, de helliges samfunn, syndenes forlatelse, legemets oppstandelse og det evige liv.”

Trosbekjennelsen/troen, i hvert fall under dåpsgudstjenester, innledes ofte med forsakelsen: “Jeg forsaker djevelen og alle hans gjerninger og alt hans vesen.”

Den apostoliske trosbekjennelse kan spores tilbake til rundt midten av 800-tallet og har store likhetstrekk med en bekjennelsesformel fra ca. år 400. Selv om trosbekjennelsen ikke står direkte i Bibelen er den utledet av tekster og elementer fra Det nye testamente.

Jesusbilde

Litt om synd, frelse, himmel, fortapelse og tro

  • Synden skaper et skille mellom mennesker og Gud. Gud er hellig og tåler ikke synd.
  • Vi kan synde gjennom både tanker, ord og gjerninger. Lysten til det onde er iboende i vårt indre, og arvesynden bor i oss.
  • Vi gjør galne ting både overfor Gud og mot våre medmennesker.
  • Synd er lovbrudd mot de ti bud. Alle mennesker har syndet. Synden kom ifølge Bibelen inn i verden via ulydigheten til Adam og Eva i Edens hage.
  • De ti bud er gitt av Gud som gode leveregler for at vi mennesker skal ha det best mulig og leve i samsvar med Guds vilje og plan for oss mennesker.
  • En dag kommer dommens dag der mennesker skal bli delt i to grupper: En gruppe går til himmelen mens den andre gruppa går til fortapelsen.
  • Gode gjerninger og et bra levd liv kan ikke frelse oss fra evig fortapelse (helvete).
  • Gud liker ikke og straffer i utgangspunktet all urettferdighet, og vi er alle urettferdige syndere. Utøvelse av selvrettferdighet fører oss ikke en eneste cm nærmere himmelen.
  • Jesus, Guds sønn, ble sendt til jorden og levde det perfekte liv uten synd. Gjennom sin død på korset og oppstandelse sonet han all straff og synd for oss mennesker (stedfortredende offerdød og forsoning for menneskehetens synd).
  • Ved å tro på Jesus kan vi få oss gratisbillett til himmelen, dvs. helt ufortjent og av nåde (gratis gave). Nåde betyr å få noe gratis, helt ufortjent.
  • Gjennom å ta imot troen på den treenige Gud (Bibelens Gud, Jesus og Den Hellige ånd) blir man frelst fra Guds vrede og straff over synd og urettferdighet. På dommens dag blir man sendt til himmelen for et evig liv sammen med den treenige Gud og ikke til fortapelsen.
  • Jesus er både sann Gud og sant menneske, og han er frelser.
  • Tro alene kan frelse, ikke gjerninger, lovbud eller leveregler.
  • Frelse er en sak mellom det enkelte menneske og Gud. De rundt oss kan ikke avgjøre eller bedømme om vi er frelst eller ei.
  • Jeg tror på frelse KUN gjennom Jesus og Bibelens Gud. Jeg tror ikke på frelse gjennom buddhisme, hinduisme, islam, jødedom, folketro, New Age, humanisme eller gjennom å være snill og grei.
  • Kristne tror på en kamp mellom det gode og det onde, hvor Gud står for det gode og Djevelen (Satan) står for det onde.

Kors og Bibel, illustrasjon hentet fra Christian Art.

Tilbake til toppen.


Jesusbilde. Akkurat dette bildet eller opptrykket – som jeg har avfotografert – har jeg hengende i gangen som et iøynefallende blikkfang eller velkomst. Bildet har jeg arvet fra min bestemor.

Jeg tror altså på Bibelens ord og på den treenige Gud:

Gud Fader

  • Gud (Faderen) skapte himmel og jord, hav, dyr og planter, mennesker og menneskets frie vilje.
  • Vi benyttet vår frie vilje til å gjøre mot Guds vilje (jf. de ti bud). Synden kom inn i verden.
  • Gud tåler ikke synd. Våre synder førte til at kontakten med Gud ble brutt.
  • Så høyt elsket Gud oss mennesker at han sendte sin enbårne sønn (Jesus) til jorda for å gjenopprette forbindelsen mellom seg og verdens mennesker (ofret sin egen sønn).
  • En dag kommer dommens dag hvor de som tror skal få del i evig frelse (himmelriket) mens de ikke-troende skal oppleve evig fortapelse.
  • Gud er god og allmektig, men likevel skjer fæle ting (sykdom, død, katastrofer, krig osv.) i vår jordiske verden (det ondes problem). Denne verden er under kontroll av våre synder, vår frie vilje og den onde (satan/djevelen).

Jesus

  • Jesus, Guds sønn født inn i vår syndige verden av et menneske (jomfru Maria).
  • Jesus ble født i en stall (?) i Betlehem for ca. 2000 år siden (+/-). Han var både fullt menneske og fullt Gud, og det livet han levde var helt perfekt/syndfritt.
  • Vår redningsmann og forbilde, Jesus, gjorde mange store undere og gjerninger i de årene han gikk her nede på jorda.
  • Jesus var ikke redd for å tale øvrigheten midt imot, og han stoppet munnen på skriftlærde med liknelser. Han var enkelt og greit en ganske radikal kar.
  • Mennesker ble friske via helbredelse, diverse andre tegn og undere fant sted og han mettet tusenvis av mennesker.
  • Ellers omgav han seg med tollere og syndere, og ikke datidens “fiff”, lærde eller “streite” befolkning.
  • For å redde oss fra en evig fortapelse gikk Jesus i døden for oss. Han ble spottet og korsfestet på et kors på Golgata.
  • Da Jesus hadde levd et syndefritt og perfekt liv, kunne ikke djevelen holde på Jesus i dødsriket.
  • Jesus stod opp igjen på den tredje dag, og via sin død og oppstandelse sonte han all verdens synd og overvant djevelens makt.
  • Etter fullendt verk på jorda ble Jesus rykket opp til himmelen, der han sitter ved Guds høyre hånd. Han skal en gang komme ned igjen til jorda for å hente sine barn (de som tror på ham).
  • Ved vår tro kan vi få del i den himmelske herlighet når livet her på jorda en gang tar slutt.

Den Hellige Ånd

  • Etter at Jesus hadde blitt rykket opp til himmelen, sendte Gud sin talsmann (Den Hellige Ånd) til jorda på pinsedag.
  • I kjølvannet av Den Hellige Ånd fikk Jesu’ disipler oppleve tungetale, helbredelser og andre store og mektige gjerninger.
  • Alle troende har “blitt født på nytt” og har del i Den Hellige Ånd.
  • Den Hellige Ånd overbeviser oss om synd og gjør det mulig for oss å ta imot Jesus som vår frelser.

 

Treenigheten Gud (Faderen, sønnen Jesus og Den hellige ånd)

Den nikenske trosbekjennelse

Den nikenske trosbekjennelse eller den nikensk-konstantinopolitanske trosbekjennelse kan også nevnes:

  • Vi tror på én Gud, den allmektige Fader, som har skapt himmel og jord, alt synlig og usynlig.
  • Vi tror på én Herre, Jesus Kristus, Guds enbårne Sønn, født av Faderen fra evighet. Gud av Gud, lys av lys, sann Gud av sann Gud, født, ikke skapt, av samme vesen som Faderen. Ved ham er alt blitt skapt. For oss mennesker og til vår frelse steg han ned fra himmelen. Han er blitt kjød ved Den Hellige Ånd av jomfru Maria, og er blitt menneske. Han ble korsfestet for oss, pint under Pontius Pilatus og gravlagt. Han oppstod den tredje dag, etter Skriftene, fòr opp til himmelen, og sitter ved Faderens høyre hånd. Han skal komme igjen med herlighet og dømme levende og døde, og på hans rike skal det ikke være ende.
  • Vi tror på Den Hellige Ånd, Herre og livgiver, som utgår fra Faderen og Sønnen, som med Faderen og Sønnen tilbes og forherliges, og som har talt ved profetene. Vi tror på én, hellig, allmenn/katolsk og apostolisk Kirke. Vi bekjenner én dåp til syndenes forlatelse og venter de dødes oppstandelse og det evige liv. Amen.

Første utkast av den nikenske trosbekjennelsen ble allerede forfattet og vedtatt av kirkemøtet i år 325 i Nikea. Ved første konsil i Konstantinopel i 381 ble den justert til å bli den nikensk-konstantinopolitanske trosbekjennelse. Også noen andre justeringer har blitt foretatt etter den tid.

Uansett er det sentrale med denne trosbekjennelsen det sterke fokuset på den hellige treenighet. Den vises svært tydelig Gud som et vesen, men med tre personer: Faderen, Sønnen og Den hellig ånd.

Hovedkilde: Wikipedia på norsk og artikkelen “Den nikenske trosbekjennelse”.

Tilbake til toppen.


Frelse

Tro det eller ei: Helt fra jeg selv deltok på konfirmasjonsundervisning på midten av 1980-tallet husker jeg at presten presenterte en tilsvarende illustrasjon som dette:

Mennesket, korset som bro over avgrunnen og Gud.

Synden har skapt en avgrunn eller kløft mellom Gud og mennesker (noen mener det er en ildsjø i bunnen av kløfta), hvor Gud er en allmektig og hellig Gud som ikke tåler synd. Gode gjerninger kan ikke bygge en bro over avgrunnen. Redningen er Jesus og hans forsoningsverk på Golgata-korset, via hans død og oppstandelse etter å ha sonet våre synder, sykdommer og overvunnet djevelen. Korset og frelsesverket bygger en bro mellom Gud og mennesker, slik at forbindelsen igjen er opprettet via Jesus. Helt gratis av nåde kan vi altså ta imot frelsen – evig liv i himmelen – pga. Jesus sin verk gjengitt i påskeevangeliet.

Det er ingen strenge opptakskrav for å oppnå frelse og for å få del i himmelriket. Det som kreves er “kun” tro og bekjennelse, hvor man av nåde blir frelst. Rom. 10, 9: “For hvis du med din munn bekjenner at Jesus er Herre, og i ditt hjerte tror at Gud har oppreist ham fra de døde, da skal du bli frelst.”

Jeg tror på at det er Gud som står bak skapelsen og tilblivelsen av himmel og jord (ingeniøren og hjernen bak). Imidlertid tolker jeg ikke nødvendigvis skapelseshistorien i Bibelen helt bokstavelig, med skapelse på seks dager osv.

Kristentroen og forkynnelsen kan i enkelte tilfeller bli gjort for “platt”. Det radikale budskapet trenger ikke å bli pakket inn i bomull eller å bli gjort ufarlig og tannløst. Man skal ikke skjemmes over evangeliet, og det blir for dumt hvis man er superredd for å støte noen med å forkynne et klart Bibelsk budskap. Fortapelse, synd, omvendelse, frelse, valg, død og dom / dommedag har plass i budskapet, om vi liker det eller ei. Ja takk til en balansert framstilling.

Tilbake til toppen.


Noen utvalgte Bibelvers

Vår Bibel inneholder 66 bøker, mens katolikkene har sin versjon bestående av 73 bøker. Det har opp gjennom historien blitt foretatt vurderinger hvor enkelte bøker har blitt tatt med i dagens Bibelen, mens andre har blitt forkastet pga. for perifer tidsmessig knytting til Jesus m. m..

Noen utvalgte Bibelvers som jeg både liker godt og tror på:

  • Alle dem som tok imot ham, dem gav han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn (Joh. 1, 12).
  • Den lille Bibel: For så har Gud elsket verden at han gav sin sønn, den enbårne, for at hver den som tror på han ikke skal fortapes men ha evig liv (Joh. 3, 16).
  • Jesus sier: “Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Far uten ved meg” (Joh. 14, 6).
  • For hvis du bekjenner med din munn at Jesus er Herre, og tror i ditt hjerte at Gud har oppreist ham fra de døde, skal du bli frelst. Med hjertet tror vi så vi blir rettferdige for Gud, med munnen bekjenner vi så vi blir frelst (Rom. 10, 9-10).
  • For Gud er én og én mellommann er det mellom Gud og mennesker, mennesket Kristus Jesus, han som ga seg selv som løsepenge for alle (1. Tim. 2, 5-6).
  • For av nåde er dere frelst, ved tro. Og dette er ikke av dere selv, det er Guds gave. Det er ikke av gjerninger, for at ikke noen skal rose seg. For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem (Ef. 2, 8-10).
  • Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som hører mitt ord og tror på ham som har sendt meg, har evig liv og kommer ikke for dommen, men er gått over fra døden til livet (Joh. 5, 24).

Bibelvers Joh. 5, 24

Bibelvers Joh. 5, 24, YouVersion.

  • Dette er Guds rettferdighet som gis ved troen på Jesus Kristus til alle som tror. Her er det ingen forskjell, for alle har syndet og mangler Guds herlighet. Men ufortjent og av hans nåde blir de kjent rettferdige, frikjøpt i Kristus Jesus (Rom. 3, 22-24).
  • For loven ble gitt ved Moses, nåden og sannheten kom ved Jesus Kristus (Joh. 1, 17).
  • For Guds nåde er blitt åpenbart til frelse for alle mennesker (Tit. 2, 11).
  • Syndens lønn er døden, men Guds nådegave er evig liv i Kristus Jesus, vår Herre (Rom. 6, 23).
  • Så blir de stående, disse tre: Tro, håp og kjærlighet. Men størst blant dem er kjærligheten (1 Kor. 13, 13).
  • Og Guds kjærlighet ble åpenbart blant oss da han sendte sin enbårne Sønn til verden for at vi skulle ha liv ved ham. Kjærligheten er ikke det at vi har elsket Gud, men at han har elsket oss og sendt sin Sønn til soning for våre synder. Mine kjære, har Gud elsket oss slik, da skylder også vi å elske hverandre (1. Joh. 4, 9-11).
  • Det dobbelte kjærlighetsbud eller Nestekjærlighetsbudet: Han svarte: “Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand. Dette er det største og første bud. Men et annet er like stort: Du skal elske din neste som deg selv. På disse to bud hviler hele loven og profetene.” (Matt. 22, 37-40)
  • Døm ikke, for at dere ikke skal bli dømt! For dere skal selv dømmes etter den dom dere feller over andre, og det skal måles opp for dere i det målet dere selv bruker. Hvorfor ser du flisen i din brors øye, men bjelken i ditt eget øye legger du ikke merke til? (Matt. 7, 1-3)
  • Misjonsbefalingen: Men de elleve disiplene dro til Galilea, til fjellet der Jesus hadde sagt han ville møte dem. Og da de fikk se ham, falt de ned og tilba ham; men noen tvilte. Da trådte Jesus fram og talte til dem: “Jeg har fått all makt i himmelen og på jorden. Gå derfor og gjør alle folkeslag til disipler: Døp dem til Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn og lær dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende.” (Matt. 28, 16-20).
  • Fader vår, Herrens bønn: Slik skal dere da be: Fader vår, du som er i himmelen! La ditt navn holdes hellig. La ditt rike komme. La din vilje skje på jorden som i himmelen. Gi oss i dag vårt daglige brød. Forlat oss vår skyld, som vi òg forlater våre skyldnere. Led oss ikke inn i fristelse, men frels oss fra det onde. For riket er ditt, og makten og æren i evighet. Amen. (Matt. 6, 9-13)
  • Jeg har lov til alt, men ikke alt gagner. Jeg har lov til alt, men jeg skal ikke la noe få makt over meg….. Dere er kjøpt, og prisen betalt. Bruk da legemet til Guds ære! (1. Kor. 6, 12 og 20)
  • Troen er et pant på det vi håper, et bevis for det vi ikke ser. For sin tro fikk de gamle godt vitnesbyrd. I tro forstår vi at verden er skapt ved Guds ord, og at det vi ser, har sitt opphav i det usynlige (Hebr. 11, 1-3).
  • Heller ikke jeg fordømmer deg. Gå bort, og synd ikke mer fra nå av! (Joh. 8, 11).
  • Til ettertanke for oss i rike Norge: For kjærligheten til penger er roten til alt ondt. Drevet av den er mange ført vill, bort fra troen, og har påført seg selv mange lidelser (1. Tim. 6, 10).
  • For vår kamp er ikke mot kjøtt og blod, men mot makter og åndskrefter, mot verdens herskere i dette mørket, mot ondskapens åndehær i himmelrommet (Ef. 6,12).
  • La samme sinnelag være i dere som også var i Kristus Jesus! Han var i Guds skikkelse og så det ikke som et rov å være Gud lik, men ga avkall på sitt eget, tok på seg tjenerskikkelse og ble mennesker lik. Da han sto fram som menneske, fornedret han seg selv og ble lydig til døden, ja, døden på korset. Derfor har også Gud opphøyd ham til det høyeste og gitt ham navnet over alle navn. I Jesu navn skal derfor hvert kne bøye seg, i himmelen, på jorden og under jorden, og hver tunge skal bekjenne at Jesus Kristus er Herre, til Gud Faders ære! (Fil. 2, 5-11).
  • Oppdelingen i ånd, sjel og legeme: Må han, fredens Gud, hellige dere helt igjennom, og må deres ånd, sjel og kropp bli bevart uskadet, så dere ikke kan klandres for noe når vår Herre Jesus Kristus kommer. (1. Tess 5, 23).
  • Salige er de som blir forfulgt for rettferdighets skyld, for himmelriket er deres. Ja, salige er dere når de for min skyld håner og forfølger dere, lyver og snakker ondt om dere på alle vis. Gled og fryd dere, for stor er lønnen dere har i himmelen. Slik forfulgte de også profetene før dere. (Matt. 5, 10-12).

I hovedsak har Bibeltekstene ovenfor blitt hentet fra oversettelsen: Bibelselskapet – Bibel 2011 – Bibel.no – N11BM – https://www.bibel.no/Nettbibelen.

Vers hentet fra Life.Church YouVersion Bibel-app (iPad):

 

Herrens nærvær

Herre, jeg er trett av å spekulere over deg og diskutere din person. Jeg har lest tilstrekkelig, hørt nok og talt nok, jeg vil ganske enkelt være deg nær. La meg lukke bøkene, så ikke noe annet mer skal komme mellom oss.

La meg komme til deg. La meg oppslukes av ditt nærvær, fortape meg i det, så bare ditt hjerte taler til mitt hjerte. Men Herre, hvordan skal mitt hjerte kunne lytte til ditt, når kloke og skriftlærde strides om ditt navn? Overdøver ikke larmen av deres stemmer det du hvisker meg i lønndom?

Jeg gjentar Marias ord i hagen: “De har tatt min Herre bort, og jeg vet ikke hvor de har lagt Ham. Si meg hvor de har lagt Ham, så vil jeg ta ham med meg”. Jeg vil så gjerne ta deg med meg, Herre Jesus. Langt bort fra undervisningsanstaltenes tumulter og de lærdes diskusjoner. Langt bort fra all misunnelsen og alt naget, og den bitre tretten mellom disiplene om hvem som er størst. Langt bort for å tilbe deg, se deg, tale med deg….

“Jesus – enkle betraktninger om frelseren”, opprinnelig skrevet av fader Lev Gillett, en munk fra Østkirken og åndelig veileder i den ortodokse kirken.

Tilbake til toppen.


Den “rette” tro og trosutøvelse

Delvis gjentakelse av det som tidligere har blitt skrevet:

For å bli frelst med himmelhåp er det helt nødvendig å TRO på Jesus (Yeshua) og å ta imot ham som vår frelser! Det holder ikke “bare” å være snill og grei og/eller medlem av et trossamfunn (f. eks. Den norske kirke). Vi blir frelst av nåde ved tro, gratis og ufortjent.

Hva anser jeg som rett tro og riktig trosutøvelse? Jeg har utarbeidet den subjektive lista nedenfor, som slettes ikke er fullstendig utfyllende:

  • Tro i samsvar med innholdet i trosbekjennelsen (den treenige Gud, Jesu frelsesverk osv.) og grunninnholdet i Bibelen (korset, nåden, kjærligheten osv.).
  • Å ta imot troen på Jesus, det personlige valget, er det sentrale.
  • Være en god hverdagskristen med en jordnær tro.
  • Man skal ikke undervurdere bønnens makt.
  • Unngå det ekstreme. Den gylne middelvei-prinsippet gjelder også i kristne sammenhenger.
  • Ikke noe poeng i å søke etter åndelige opplevelser som kun gir en egotripp.
  • Unngå i størst mulig grad moralisering og dømming av andre. Andre kan ikke avgjøre om min tro eller andres tro er rett eller sterk nok.
  • Nei takk til lister med menneskelagde bud og regler som må etterleves for å kunne kalle seg en skikkelig kristen.
  • Leveregler og menneskebud, prektighet, tradisjoner, image etc. betyr lite eller ingenting for frelsen. Bibelen alene er mer enn godt nok.
  • Unngå å oppsøke religion (bud, leveregler osv.), ta imot evangeliet i stedet (nåde, frelse osv.)!
  • Dåpssyn (barnedøpt eller voksendøpt/troens dåp), synet på åndelige gaver og andre teologiske spissfindigheter har liten betydning for hvor ekte og sterk troen er.
  • Bibelen kan ikke leses fullt ut objektivt og bokstavelig. Tolkning må til og boka gir ikke klare svar på alle livets områder.
  • Kristen tro løser ikke alle jordiske problemer.
  • Det er ikke et krav at man gir tienden til “Guds” arbeid. Velsignelse, helbredelse og åndelige opplevelser er ikke avhengig av pengesummene som gis i kollekt.
  • Vise litt ydmykhet, tjenerskikkelse og forsiktighet i møtet med andre personer.
  • Rom for ærlighet og å være seg selv med sine svakheter og styrker, hvor man slipper å spille skuespill med bruk av maske.
  • En menighet må tilby åpenhet og ærlighet med muligheter for å bygge en tro som tåler livets problemer. Forsamlingen må kunne tåle diskusjoner og debatter, og det bør være mindre viktig å bevare/forsvare image (forsamlingens og/eller ledelsens).
  • Se på medmennesker som interessante personer med egenverdi, ikke bare som misjonsmål, arbeidere for saken og tall i statistikken.
  • Ha empati, ekte nestekjærlighet og interesse for våre medmennesker.
  • Unngå “avgudsdyrking” av lederskikkelser (pastorer, forkynnere osv.). Ikke lag lederstrukturer som muliggjør utstrakt maktmisbruk.
  • Ikke et “must” å dyrke staten Israel som en annen gud.
  • Den treenige Gud stiller ikke noen krav til politisk ståsted. Det er ikke et krav å stemme KrF eller borgerlig for å kunne kalle seg troende.
  • Unngå dobbeltmoral, ha sammenheng mellom liv og lære / teori og praksis.
  • Lov til å tenke selv og stille spørsmål og komme med konstruktiv kritikk uten å være redd for å bli “hengt”. Det er fullt lovlig å prøve og å vurdere all forkynnelse og ledelsesutøvelse.
  • En elitedivisjon med forkynnere (“apostler” etc.) som ikke kan motsies finnes ikke. Kritikk som rettes mot forkynnere er IKKE rettet mot Gud, men mot mennesker i kjøtt og blod som på en dårlig måte utøver Guds embete.
  • Ikke fokuser på småsaker og bagateller (F. eks. homofili, Israelsdyrking, meningsløse teologiske diskusjoner om små spissfindigheter). Synet i homofilisaken er uvesentlig.
  • Det må være rom for alle mennesketyper og personligheter i forsamlingene. Det må blant annet være plass for introverte personlighetstyper.
  • Møtestil – inkludert liturgi, sang, musikk, forkynnelse og språk – tilpasset dagens mennesker.
  • Hvor flink man er til å delta på kristne møter har liten betydning for graden av kristenhet. Også ikke-aktive kristne målt i antall møtedeltakelser kan ha en sterk tro!
  • Ikke la alle aktivitetene og aktivitetsnivået i kristen regi bli altoppslukende. Det må være tid til ikke-kristne personer, naboen og ikke-kristne aktiviteter.
  • Som kristen bør man ikke melde seg helt ut av den vanlige verden og “gjemme” seg på bedehuset. Verden på utsiden er ikke livsfarlig, og ved å være en del av samfunnet kan nye nås med evangeliet (kortreist misjonering).
  • Uheldig trosutøvelse kan virke ødeleggende på den sunne kristentroen.

Jeg tror på at mirakler, helbredelse og andre overnaturlige ting kan finne sted, inkludert tungetale. Imidlertid kan det bli for mye fokus på slike ting, og spesielt betenkelig er det når penger, bastante lovnader og spektakulær forkynnelse blandes inn i saken. Som enkelte pleier å uttale: Herrens veier er uransakelige. Noen ganger, sett med våre menneskelige øyne, får vi den hjelpen vi ønsker fra ham “der oppe” mens andre ganger skjer ikke dette. Himmel eller paradis på jord og i vårt jordiske liv er ikke noe vi kan forvente å få fra Gud.

Et ideal for oss troende bør være å være hverdagskristen / hverdagskristne, dvs. våre liv og livsførsel gjennomsyrer våre liv og vitner om troen vår. Kristne bør ideelt sett ha en god porsjon i sine liv med nestekjærlighet, medlidenhet, nød for sin neste, bry seg om dem rundt seg, empati osv. Dette bør komme alt fra naboer, fattige, vanskeligstilte, mennesker på flukt osv. til gode. (Men dette er nok områder hvor noen og enhver av oss feiler!)

Det er svært liten fare for direkte forfølgelse – gjerne med livet som innsats – i Norge pga. sin kristentro, men man vinner neppe noen popularitetskonkurranse gjennom å tro.

Dikt av Hans Børli: Min trosbekjennelse

Jeg tror på den nakne legende om mennesket Jesus Kristus. Jeg tror på ham slik han var før menneskene formet hans bilde på perlebesatte krusifikser, før sjølbehagelige prester lespet hans navn over silkedukede altere i katedraler reist til hans ære, før de velsignet blodige krigsvåpen og sang hans navn over slagmarkene, før de kamuflerte falskhet og råttenskap med hans hellige stråleglorie.

Jeg tror på tømmermannens sønn – den fattigste av de fattige. Han som ikke eide en stein å kvile sitt trøtte hode mot. Han som prediket kjærlighetens og brorskapens evangelium for pøbelen på byenes torg. Han som hjalp der sjukdom og nød herjet, og gråt bittert over sitt folks bunnløse elendighet. Han som gikk uanfektet omkring mellom skjøger og lassiser med spissborgernes hånende øyne rettet mot seg. Han som dreiv høkerne ut av templet med hvinende piskeslag. Han tror jeg på.

Denne Jesus – det evige sanne menneske – måtte dø mellom røverne på Golgata, dømt som en fare for samfunnet. Slavenes og piskesvingernes gjennområtne samfunn. Men hans Via Dolorosa går som en skinnende vei gjennom alle århundrer. Det store og gode menneskes vei – mot lengselens morgenland.

Hans Børli, fra diktsamlingen “Villfugl” (1947).

 

Som konfirmant lærte vi om de fire B-ene:

  • Bibel
  • Bønn
  • Brødsbrytelse (nattverd)
  • Broderfellesskap (menigheten)

Muligens har dette noe for seg, selv om jeg personlig har blitt noe skeptisk til hele konseptet med menigheter og menighetstilhørighet.

Min troshistoriske eller konfesjonsmessige bakgrunn

Min bakgrunn angående kristen tilhørighet:

  • Jeg vokste opp i et ikke-kristent hjem med foreldre som ikke var aktive i kristent arbeid (ikke-kristne).
  • Generasjonen før, dvs. besteforeldre-generasjonen på begge sider (både mors og fars foreldre), var kristne.
  • Hjemmefra er / var jeg ikke vant med bordvers og å “tenke kristent”.
  • Ble likevel som liten sendt på søndagsskole, barnelag, guttelag og skolelag.
  • Jeg har vært Jesus-troende fra ganske tidlige år uten noen revolusjonerende før- og etter frelsesopplevelse (omvendelse).
  • I ungdomsåra gikk jeg en del på Egersund bedehus og deltok i ungdomsarbeid i regi av Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM) og Indremisjonsforbundet (ImF), som da het Det Vestlandske Indremisjonsforbund (DVI).
  • Havnet etter hvert over i Egersund Misjonshus og Det Norske Misjonsselskap (NMS) som holdt til der. Aktiv både i ungdomsarbeid og senere unge-voksne arbeid her.
  • Jeg har hatt diverse mindre styreverv både i Bedehuset og Misjonshuset.
  • I studietiden gikk jeg som menig møtedeltaker (ikke medlem) på en del møter i regi av stedets pinsemenighet: Filadelfia Hønefoss. Frivillig medhjelper som lydtekniker (nærradio og PA) i menigheten.
  • Også aktiv i det kristne studentlaget på høgskolen.
  • Min kone jobber som kateket i Den norske kirke, noe som medfører at jeg har fått med meg en del gudstjenester og arrangementer i kirkelig regi.
  • Pr. dags dato er jeg ikke-aktiv i kristelig arbeid. Trenger jeg virkelig noen menighet?
  • Har et noe anstrengt forhold til organisert menighetsliv basert på tidligere erfaringer.
  • Aktiv menighetsdeltakelse frister meg ikke på nåværende tidspunkt, blant annet pga. tidligere negative opplevelser av kristne miljøer jeg har tilhørt:
    • Lav eller liten takhøyde, trange rammer hvor det ikke er rom til å være seg selv fullt ut.
    • Klikkete miljøer.
    • Dobbeltmoral og falske miljøer.
    • Dømmende miljøer med klassifisering av kristne som A- eller B-kristne.
    • Enkelte familier og personer var mer verdt og høyere verdsatt enn andre, ut fra sin familiære bakgrunn.
    • Noen “gjenger” (interne uformelle smågrupper, vennegrupper) var mer gjeve enn andre, og det var ikke fritt fram å velge gjeng.
    • Det var ikke rett fram, normalt eller akseptert med utstrakt kommunikasjon og kontakt på tvers av gruppene eller gjengene (“sub-kulturene”).
    • Det fantes diverse “småkonger” som ble opphøyet og andre “menige” medlemmer som ble tråkket ned. Hvis de riktige personene snakket hørte alle på hva de hadde å si, mens andre som prøvde å ta ordet blir oversett og utestengt (bevisst og ubevisst utfrysing og tiet i hel).
    • Mye baktaling og sladder.
    • Tendenser til uskrevne regler, menneskebud og kutymer som måtte etterleves.
    • Lite støttende og inkluderende miljøer overfor enkelte “outsidere” eller annerledestenkende/kritikere.
    • Lite Jesus-fokus, mye miljøkristendom og sosiale koseklubber-tendenser.
    • Noe mørkemannsforkynnelse (ekstrem-konservativ forkynnelse) har jeg blitt utsatt for.
  • Det understrekes at mye av mine erfaringer kommer fra det “ekstremt” pietistiske Sør-Vestlandet hvor mørkemannskristendommen rår, midt i det “Bibeltro” Bibelbeltet. I hovedsak er det Misjonshuset i Egersund / Egersund Misjonsforening jeg har “tilhørt”, og et “opprør” mot dette miljøet tok jeg i gamle-bloggen som  jeg ennå har liggende ute på nettet en PDF-versjon av.
  • I en annen artikkel her i bloggen har jeg skrevet følgende om Misjonshuset i Egersund: “Jeg er noe kritisk til hvordan utviklingen har vært i de senere år i Misjonshuset i Egersund. Fin koseklubb for dem som passer inn, men en del mennesker blir dessverre ikke inkludert i “det gode selskap”. Muligens mer en sekt (“Misjonshussekten”) enn en forsamling / menighet?”
  • Viktig: Jeg har ikke hatt noe med Misjonshuset i Egersund / Egersund Misjonsforening (EMF) å gjøre siden år 2008, og vi har også flyttet bort fra Egersund våren 2014. Det som presenteres her om dette miljøet er ikke ny og oppdatert kunnskap / informasjon.
  • Rett skal være rett: Jeg har også hatt ganske mange positive opplevelser i kristen regi, bestående av blant annet god forkynnelse, vennskap, sosiale happeninger osv.

Engel og engler hører også med til troen!


Tilbake til toppen.


Sentrale kristne høytider

Sentrale kristne høytider og/eller helligdager/merkedager innenfor den kristne tro:

En mer komplett liste (allehelgensdag, faste osv.) er tilgjengelig via nettsiden: Bibel: Bibelen i høytidene. Jeg anser det som ønskelig og sentralt å holde i hevd kristne høytidsdager/kirkelige helligdager.


Tilbake til toppen.


En kritisk kristen

Det er fint og bra med en tro, men det blir feil å prøve å TVINGE troen på andre som er uinteresserte. De som ikke tror, bør ikke bli påtvunget en tro eller å bli utsatt for trusler og skremsler om død og dom for ikke-frelste. Uønsket, overdreven, truende, innpåsliten og pågående forkynnelse og evangelisering anser jeg som brudd på menneskerettighetene, religionsfriheten, retten til å kunne foreta selvstendige valg (den frie vilje) og eventuelt andre rettighetsbrudd mot frie og selvstendig tenkende mennesker. (Evangelisering og misjonering på en balansert måte overfor interesserte lyttere er selvsagt helt ok!)

Jeg velger å tro på livets to utganger, dvs. enten fortapelsen (helvete) eller himmel / ny jord (paradis, evigheten sammen med Gud) på dommens dag. Imidlertid tror jeg Bibelens sterke bilder om ild og evig pine i fortapelsen er mer å forstå som metaforer/bilder enn som bokstavelige skildringer. I utgangspunktet ønsker Gud at alle mennesker skal bli frelst, men det er opp til oss å si ja eller nei til troen på Jesus sitt frelsesverk m. m.

Gud er god heter det seg, og en del slenger rundt seg med frasen om at det er så herlig å være frelst. Likevel skjer det fæle ting her i verden slik som krig, naturkatastrofer, sult, alvorlig sykdom og død. Gud griper ikke alltid inn selv om han i utgangspunktet er en god, allmektig og allvitende Gud (det ondes problem). Verden er i stor grad overlatt til seg selv og sitt selvstyre, og djevelen og synden har ennå sin påvirkningskraft her i den jordiske verden. Lovnadene om et liv uten problemer gjelder først for det kommende livet i himmelen (etter vår død og oppstandelse), og alle jordiske utfordringer løses ikke av å komme til tro. Imidlertid har Gud via Jesus lovet å være med oss i gode og onde dager.

Jesusfiguren min, stablet og gjemt bort i en bod. Heldigvis står det litt bedre til med troen.

 

Dåp og dåpsform: Barne- eller voksendåp (troens dåp) er hipp som happ for meg, men gjendåp liker jeg ikke. Dåp er en selvfølgelighet og naturlig del av kristentroen, og det viktigste er at man blir døpt på den ene eller den andre måten. Imidlertid mener jeg ikke at ikke-døpte automatisk går fortapt, da dåpen i seg selv ikke betyr all verdens for om man kan bli frelst eller ei.

Angående tro og frelse: Hva man mener og tror om enkeltsaker slik som politikk, teologi, homofili/samliv, sex før ekteskapet, gjengifte, liturgi, enkeltsaker, leveregler / menneskebud, karismatisk / ikke-karismatisk osv. er mindre viktig. Det sentrale er troen og bekjennelsen, frelst av nåde. Begrepet kristne verdier sliter jeg med, og ikke minst troen på at en objektiv liste over slike verdier foreligger.

Protest kristendom: Selv om jeg er kristen er jeg likevel kritisk til en del av det som skjer i kristendommens navn, gjerne spesielt i enkelte konservative kristenmiljøer og ekstreme karismatiske miljøer. Selv er jeg ikke “bygget for” å kunne passe inn i karismatiske sammenhenger eller strikse konservative forsamlinger. Det store fokuset på vekkelse som enkelte menigheter har blir noe overdrevent, og likeså redselen for avkristning. Enkelte kristnes hatefulle holdninger skremmer også. Fri og bevare meg fra TV Visjon Norge sin forkynnelse!

Innimellom kan det oppleves som noe belastende å være en troende kristen. Strengt tatt sliter jeg med å kalle meg “personlig kristen”. Jeg er en Jesus-troende person, men å bruke personlig- og kristen-begrepet blir noe unaturlig. Med å kalle seg kristen blir man tillagt og ilagt masse meninger, holdninger, forventninger, verdier og generelt plassert i en bås hvor jeg ikke helt passer inn. Beklageligvis er det gjerne de ekstreme kristne som setter agendaen og som er framme i rampelyset som kristne “forbilder”.

Det sentrale for oss kristne burde ha vært å forkynne og praktisere kjærlighet og nåde (Guds tilgivende kjærlighet) samt misjon og evangelisering. I stedet opplever jeg at det sentrale i kristne sammenhenger ofte blir moralisering, etikk, menneskebud, maktmisbruk, hvem som er og ikke er Bibeltro, dette å slå hverandre i hodet med Bibelen og debatter rundt mindre vesentlige tema (f. eks. homofili og Israel). I andre sammenhenger blir det mye fokus på personlige følelser og opplevelser, “moter” og bevegelser hentet fra USA og sensasjons- og showpreget kristendom ispedd litt herlighetsteologi. Videre finner jeg menighetslivet til tider som kvelende for min tro.

Misjonering, evangelisering og å dele Bibelens budskap med andre i siviliserte former – ikke for påtrengende – er helt OK. Imidlertid er det ikke greit å forsøke på å tvinge troen på andre, eller å forsøke på å skremme folk inn i himmelen gjennom å skape helvetesangst og/eller sterk redsel for fortapelsen, endetid og dommedag.

Jeg finner meg ikke i at andre enn Gud dømmer (fradømmer meg) troen min. Jeg er ikke en mindreverdig kristen eller frafallen selv om jeg er skeptisk til ekstrem karismatikk og konservativ kristendom, er barnedøpt, er medlem av Den norske kirke (DNK) og framstår som en noe liberal kristen på enkelte områder. Jeg kan ikke akseptere å bli kalt en B-kristen eller “kristen light”. Om jeg er rettroende eller Bibeltro nok er opp til Gud å vurdere, og ikke ansvaret til selvoppnevnte dommere innenfor konservativ kristendom eller ekstremt karismatiske miljøer.

Kristne superlativer

Disse tingene og beslektede tema har jeg skrevet mer om her i bloggen i kategori protest kristendom og på min nettside http://protest.brr.no/ / i denne artikkelen her i bloggen (utvidet og revidert versjon av protest.brr.no).

Protest kristendom. Konservativ kristendom? NEI takk!

Tilbake til toppen.