17. mai med norsk flagg, samt kystlandskap med hav og spredt bosetning, Vestlandet (Flatraket).

Norske verdier, typisk norsk, det norske (særnorske), norsk kultur og norsk livsstil er litt ulne, vage, upresise og små-tullete begreper hvis du spør meg. Fedrelandet og Kongeriket Norge (Noreg, Norga, Vuodna, Nöörje, Norway, Norwegen) og det norske folk lever ikke i et vakuum, noe som medfører at mye av det typisk norske har utenlandsk opprinnelse eller i hvert fall er inspirert av andre land og kulturer. Det er slettes ikke alltid vi som har “funnet opp kruttet” (noen ganger har vi hermet etter andre land!), og det er ikke alltid at norske verdier er de beste.

Det har blitt som et mantra (mal) og et prinsipp for deler av den norske befolkningen at den norske kulturarven, kulturuttrykkene, verdiene og identiteten må bevares og videreføres for enhver pris. Det genuint norske ønskes bevart, og innvandring og kulturpåvirkning utenfra er fienden. Det særnorske, rotnorske og erkenorske har blitt verneverdige forhold som må beskyttes for enhver påvirkning utenfra.

Er norske verdier alltid de beste? Er sær-norske verdier hevet over andre land og kulturer sine verdier? Har vi som nordmenn lov til å “trø ned” (trå ned) andre med våre supergode verdier? Er norske verdier blitt spesielt verneverdige? Er norskættede personer bedre enn andre? Er det i hovedsak nostalgi og “alt var bedre før”-holdning som får oss til å være så opptatt av de norske verdiene? Jeg bare spør!

Denne artikkelen prøver bare å presentere et vennskapelig og ufarlig lite skråblikk og små-kritisk blikk på Norge og det norske. Tross alt er jeg som forfattet denne artikkel / innlegget glad i landet vårt. Det er mange ting man kan takke landet og nasjonen Norge for.

Les mer 🙂 →