Travel vår med alle helligdager og fridager

17. mai-flagg i kryss (X) – 2 stk. norske flagg.

Våren hvert eneste år her i Norge er en “travel tid” med alle sine helligdager, merkedager, langhelger og offentlige fridager. Imidlertid verdsetter jeg høyt disse småpausene fra den vanlige tralten. Konfirmanter og konfirmasjoner inngår også i årshjulet for enkelte, hvor man mange steder har konfirmasjonene på vårparten. Etter alle disse “unormale” vårdagene kan man se fram mot sommerferien, men så blir det en lang pause fram til juletider og julehøytiden.

Vi Norge er sannelig heldige som fritt kan feire alle disse dagene i full frihet uten pålagte begrensninger fra myndighetene! Lenge leve demokratiet, ytringsfriheten og religionsfriheten som vi kan nyte godt av i Norge. En del av markeringene har knytninger mot den kristne troen, mens andre av dagene har et mer verdslig preg (og nasjonalistisk preg). Ja takk til begge typer av fridager!

Dagene jeg tenker på er først og fremst: Påske, 1. mai arbeidernes dag, Kristi himmelfartsdag, grunnlovs- og nasjonaldagen 17. mai og pinse. Frigjøringsdagen 8. mai kan også nevnes, selv om dette ikke er en offisiell fridag.

Flere av disse dagene og hendelsene har jeg tidligere skrevet innlegg om i min vanlige blogg, og nedenfor følger det lenker til en del av disse publiseringene.

Les mer 🙂

Kirkelige helligdager som fridager, ja takk!

Kors og Bibel

I avisen Vårt Land (papir og på nett) kunne vi lese: “Vil kutte kirkelige helligdager”. I ingressen stod det blant annet: “Dager som skjærtorsdag, Kristi Himmelfartsdag og 2. pinsedag bør ikke gi folk fri på grunn av et kristent innhold de ikke har et forhold til, mener prest.

En person omtaler hele forslaget som “tussete”, noe jeg støtter fullt ut. Å kutte ut kirkelige helligdager vil ikke akkurat bidra til å stoppe sekulariseringen og til å øke kjennskapen til den kristne troen, samt til å øke kjennskapen til helligdagenes innhold. Hvis noe skal kalles for sentrale og historiske kristne verdier er det markeringen av slike dager. Noen har også kalt forslaget for typisk Oslo-forslag/politikk.

Jeg trodde først det var snakk om en spøk, men lite tyder på at dette er tilfellet. Det er nok blitt sagt og ment i fullt alvor, og muligens er det et forsøk fra en prest til å skaffe seg ønsket oppmerksomhet. Selv om få oppsøker kirkene på slike dager kan de likevel bety mer for enkelte enn det som lett lar seg måles. Det er ikke opp til presten å bedømme den enkeltes tro og forhold til disse dagene. Helt sikkert finnes det en del blant oss som har en form for barnetro selv om de ikke trår ned kirkene.

At et slikt forslag kommer fra en prest er ekstra skuffende. Muligens burde vedkommende vurdere sin stilling når han åpenbart har mistet troen på kirkens kommunikative og forkynnende rolle. Selv springer jeg ikke akkurat ned kirkene på de kristne høytidsdagene, men jeg synes jo at det er flott å ha dem som fridager til minne om Bibelens budskap og kristentroen/kristendommen. Kristne bør påta seg ansvaret for å spre kunnskap om helligdagens religiøse innhold.

Les mer 🙂