Formaninger og dømming i «Guds navn». Illustrasjoner er generert med Microsoft Copilot, og gjort om til en kollasj via TurboCollage (www.TurboCollage.com).
Noen kristne ser ut til å legge stor vekt på å dømme og sette merkelapper på sine trosfeller, ofte med anklager om vranglære og andre alvorlige beskyldninger. Kan dette være et uttrykk for en søken etter mening eller engasjement i deres (kjedelige og monotone) trosliv, og muligens finner de en form for tilfredsstillelse med å holde på med slike aktiviteter? Eller er det enkelt og greit uttrykk for stygg hersketeknikk, maktbruk (maktmisbruk) og egoisme? Innimellom går i hvert fall enkelte alt for langt i sin iver etter å komme med formaninger og dømming i «Guds navn»! Man havner i sin iver langt på utsiden av Guds plan og hva som er de kristnes oppgaver her på jord, og ikke minst hva som er greit i forbindelse med såkalte «kristne verdier» og sømmelig «kristen oppførsel».
Inspirasjonen til å skrive dette innlegget fikk jeg etter å ha lest et meningsinnlegg via Re:tro. Jeg kjenner meg godt igjen i nevnte innlegg, da jeg selv har blitt beskyldt flere ganger for å være på både ville veier i min kristentro og ikke minst blitt stemplet som en avviker og frafallen. Enkelte ser ut til å tro at de har fått et kall fra «Gud» – eller på vegne av «Gud – til å være overdommere og bøddel overfor andre kristne som har en «avvikende» tro i forhold til deres.
Tidligere har jeg selv her i bloggen skrevet et innlegg om kristenhatet – definert som hatet blant kristne – som er et innlegg i samme gate som det jeg nå skriver.
