Sommerstevnet i Sarons Dal 2019

TBVE Sommerstevnet 2019, Rune Edvardsen.

Heller ikke sommeren 2019 lot det seg praktisk gjøre å oppsøke sommerstevnet til Troens Bevis Verdens Evangelisering (TBVE) i Sarons Dal. Takk og pris for teknologien! Via Web-TV (nett-TV) lar det seg gjøre å sitte 738 721 km unna (NAF Reiseplanlegger, Flatraket-Sarons Dal, 4480 Kvinesdal, snareste veien, en vei) og likevel få med seg stevnet og møtene.

Åpningsmøtet med Rune Edvardsen ble holdt 6. juli 2019. Noen stikkord fra hans åpningstale gjengis videre i denne artikkelen. Som så mange ganger før fant jeg det han hadde å si som veldig treffende og inspirerende.

Les mer 🙂

Boka “Tier der andre taler”

Boka "Tier der andre taler" av Sigmund Voll Ådnøy.

Boka “Tier der andre taler” av Sigmund Voll Ådnøy.

Boka “Tier der andre taler” av Sigmund Voll Ådnøy, utgitt i september 2018, har både blitt kjøpt inn og lest. Det jeg skriver videre i denne artikkelen må mer sees på som en omtale av boka enn en anmeldelse.

Boka er bygget opp som en interessant og innholdsrik artikkelsamling bygget på tidligere debattinnlegg av forfatter, sortert på dato ut fra originaltekstenes opprinnelse. Innleggene er skrevet i perioden januar 2012-mars 2018. Tema for boka er TV Visjon Norge v/Jan Hanvold og ukeavisen Norge IDAG v/Finn Jarle Sæle. Oslo Symposium v/Bjarte Ystebø nevnes også.

Mange utenlandske forkynnere og predikanter (penge- og mirakelpredikanter) som har besøkt TV Visjon Norge omtales med navn. Enkelte tvilsomme profetier, forkynnelse og episoder knyttet opp mot deres besøk nevnes (og kritiseres), blant annet en åndelig fyllefest med mange barn som deltakere.

Kanalen TV Visjon Norge sier selv: “Når du slår på TV Visjon Norge får du evangeliet om Jesus til frelse og helbredelse 24 timer i døgnet på mange forskjellige måter, samt Jesus Kristus i ord og handling.” Dette er neppe den hele og fulle sannhet, da ikke alt som forkynnes er sunn tro.

Les mer 🙂

Sommerstevnet i Sarons Dal 2018

Rune Edvardsen, sommerstevnet 2018 via Web-TV

Rune Edvardsen, sommerstevnet 2018 via Web-TV

Som skrevet før her i bloggen er det ikke lenger så naturlig og enkelt å få med seg de fysiske sommerstevnene i Sarons Dal. Ifølge NAF sin ruteplanlegger er det snakk om en tur på hele 738 km en vei (Flatraket-Sarons Dal, Kvinesdal). Heldigvis hjelper teknologien til her i form av Web-TV (nett-TV) slik at man virtuelt kan være til stede.

Jeg fikk med meg åpningsmøtet via nettet lørdag kveld 14. juli 2018 med Rune Edvardsen som taler. I utgangspunktet virker Rune til å være en høyst ordinær person. Han er ikke en slik super-karismatisk glatt selgertype som mange andre talere. Rune står der på plattformen med sin caps og “vanlige” klær (ikke findress), og han unngår bruken av blåkopi predikantstemme og floskler. Han går sine egne veier på mange måter. Uansett liker jeg hans taler. Han holder gode og inspirerende taler med masse interessante poenger i. Han er slettes ikke redd for å utfordre lytterne eller til og med kaste litt stein i glasshus.

Først og fremst er det han jeg er interessert i å høre preke. Jeg er ikke så interessert i en del av de andre “innleide” talerne.

Les mer 🙂

Vekkelse (kristen regi)

Mennesker i lovsang

Mange menigheter/forsamlinger, menighetsmedlemmer, predikanter og menighetsledere er opptatt av vekkelse. De ber om og ønsker at vekkelse skal inntreffe, og det hevdes at de lengter etter vekkelse. Det kan nesten bli et noe krampaktig fokus på temaet. Spesielt innenfor den (ekstrem) karismatiske leir er det forholdsvis normalt med et svært stort fokus på vekkelse.

Ønsker vi oss VIRKELIG vekkelse, sånt helt innerst inne? Er vi kristne klare for konsekvensene vekkelse medfører? Er fokuset og bønnene om vekkelse kun tomt snakk? Hva er motivene bak lengselen etter vekkelse?

Vekkelse er fint og bra i seg selv. Som kristne skal vi evangelisere og misjonere (jf. Misjonsbefalingen), og vi skal prøve på å få med oss flere på den smale veien ved å fortelle det glade budskapet til våre medmennesker. Det er ikke selve kristentroen eller Bibelinnholdet jeg går løs på med dette innlegget.

Likevel er jeg noe skeptisk til vekkelsesfokuset. Er våre menigheter virkelig klar for en større og sann vekkelse? Jeg heller mot å gi svaret nei. En vekkelse vil gjerne snu opp-ned på menighetslivet, endringer må gjøres i uttrykksformer, levebud og rutiner (slik gjør vi og tenker her hos oss). Endringer må finne sted for å tekkes de nye medlemmene som kommer inn via vekkelse.

Les mer 🙂

Skammer vi oss over evangeliet?

Himmel, fjell og kors

Enkelte vil muligens kalle meg en liberal kristen. Jeg kjøper ikke hele pakken til såkalte konservative kristne eller Bibeltro kristne med alle deres lovbud, regler og ufravikelige fortolkninger av den eneste rette vei. Likevel er det et område jeg IKKE på noen som helst måte ønsker å gå på kompromiss på:

  • Frelsesbudskapet i Bibelen om Jesus.

Jeg skammer meg ikke over evangeliet, Jesus eller Bibelens Gud (den treenige Gud). Dette er meget sentral deler i troen vår.

Jeg får ofte inntrykk av et enkelte skjemmes over både Jesus og evangeliet. Skammer vi oss, er vi flaue over det vi tror på? Muligens er enkelte kristne litt redd for Jesus? Alt skal være så hipt og kult, og man blir redd for å presentere et klart Jesus-budskap.

Les mer 🙂

Småskeptisk til Hillsong Norway

Konsert og scene

Ja, jeg er småskeptisk til Hillsong Norway.

Jeg har en artikkel her i bloggen med tittelen “Protest mot enkelte former for kristendom”. Denne er pr. dags dato på hele 26 sider (ved utskrift). En ulempe med en slik stor og omfattende samleartikkel er at gode enkeltsaker drukner i mengden.

I denne artikkelen du nå leser tenkte jeg å “minne” om det jeg har skrevet om Hillsong Norway. Mai 2017 ble det annonsert at pinsemenighetene i Intro-nettverket blir en del av Hillsong Church. Menighetsnettverket Hillsong har sitt utspring fra Australia, og de har opplevd stor vekst de senere år. Også mot Hillsong har jeg (selvsagt) noen småskeptiske ankepunkter å komme med.

Noen av ankepunktene jeg har mot nettverket er: Ensporet fokus på lovsang, litt vel konsertpreget scenekirke, usunn eller i hvert fall ukjente teologi, minner litt vel mye om en blankpolert og kommersiell pengemaskin og jeg er noe skeptisk til menighetsnettverkets organisering (mye makt til få personer).

Januar 2019 “stormer” det litt rundt den norske hovedpastoren i Hillsong Norway – Jostein Krogedal. Det har blitt registrert et tyvetalls varslinger på ham og hans lederstil. Det hevdes at han bidrar til å skape en fryktkultur, hvor han blant annet nyttiggjør seg av stygge hersketeknikker m. m.

Full argumentasjonsrekke er tilgjengelig i tidligere nevnte protest-artikkel og underpunktet Hillsong Norway.

Brente kristne

Bål og kors

I en periode var det en del fokus rundt temaet “brente kristne”. Selv publiserte jeg artikkelen “De “frafalne” og “brente” kristne” her i bloggen mens det stormet som verst. “Beklageligvis” går verden videre, og tidligere tema blir glemt og forlatt. Andre saker kommer i stedet opp på dagsordenen.

Dette med brente kristne anser jeg som et svært sentralt tema som ikke fortjener å havne i glemselens hav. Det er fortsatt et viktig tema og bør strengt tatt aldri tas av plakaten så lenge som det finnes ofre. Et visst fokus bør rettes mot temaet med jevne mellomrom selv om selvsagt også andre temaer kommer til og får sin del av oppmerksomheten.

Muligens er Norges største menigheter “de frafalne” samt “sofamenigheten”/”sofakirken”. En god del har havnet opp her pga. uheldige opplevelser innenfor kristen regi. De har havnet inn i det gode selskap med andre “brente” kristne.

For min del har jeg konkludert at for å beholde troen kan det i enkelte tilfeller være vel så smart å stå på utsiden av menighetslivet enn å være del av en usunn menighet og forkynnelse. Menighetsliv bør ikke bidra til at man mister seg selv eller blir tvunget inn i ting som en ikke kan stå inne for. Det bør ikke være nødvendig å gå på kompromiss med seg selv og sin egen integritet for å kunne tilhøre en menighet eller fellesskap.

Les mer 🙂

Åndelig Vær Varsom-plakat for Kristen-Norge

Helge Simonnes: En Gud for de mange

Eks-sjefredaktør i Vårt Land Helge Simonnes har skrevet en bok med tittelen: “En Gud for de mange – 12 teser om hvordan kirken skal vinne folket tilbake”. I et innlegg på Verdidebatt.no skriver han blant annet følgende rundt boken sin:

  • “Troen skal bygge opp, ikke bryte ned og skade ­mennesker. Det er nødvendig med et kollektivt oppgjør – og et kollektivt ansvar for å rette opp i det som er på avveie.” Og:
  • “Det er aldri for sent å begynne et arbeid som kan gi gode virkninger og som hindrer at nye grupper av mennesker utsettes for usunn åndelig påvirkning.”

En “løsning” han kommer med for å unngå/forebygge religiøse overtramp er å presentere et utkast til en åndelig Vær varsom-plakat for Kristen-Norge med 12 teser. Som pensjonert avismann har han fått ideen fra pressens Vær varsom-plakat.

Det kan være behov for å gå i rette med usunn forkynnelse og trospraksis, og det er ikke sikkert det er mulig å tro på en Gud slik mange troende presenterer ham. Vi bør sannsynligvis ha et kollektivt ansvar samt noen kjøreregler for å hjelpe dem som har blitt skadet i møtet med usunn åndelighet.

Les mer 🙂

WebTV fra sommerstevnet i Sarons Dal

WebTV sommerstevnet 2016, Rune Edvardsen.

Mens vi bodde i Egersund var det ikke uvanlig å få med seg et møte eller to under sommerstevnene til Troens Bevis Verdens Evangelisering i Sarons Dal. Det var ca. 10 mil med kjøring pr. vei mellom Egersund og Sarons Dal (Kvinesdal), men møtene var såpass interessante og meningsfulle at det ble prioritert å ta kveldsturer ned dit.

Spesielt har jeg likt å få med meg noen av talene til både far Aril Edvardsen (døde i 2008) og sønn Rune Edvardsen. Begge disse har presentert mange gripende taler med ekte og utfordrende budskap.

Nå etter flyttingen er teknologien til hjelp. Fra søndagsmøtet 10.07.2016 fikk jeg med meg talen til Rune Edvardsen via WebTV. Det var en interessant tale han hadde å komme med!

Les mer 🙂

De “frafalne” og “brente” kristne

Menighet

Artikkelens hovedtema: Det finnes en del “brente kristne” (brente barn av Gud) eller “frafalne” etter usunn forkynnelse, ledelse og menighetsliv. Enkelte går på en skikkelig “smell” innenfor organisert menighetsliv og menighetsarbeid, og de velger å forlate sin tidligere forsamling (onde tunger kaller gjerne slike personer for avhoppere eller desertører). Mer skrives om slike ting i fortsettelsen.

En blogg jeg innimellom oppsøker er David Åleskjær sin som rett og slett heter Davids liv. På undersiden om bloggen skriver han blant annet: “Jeg har en sterk tro på Jesus, og en tilsvarende sterk avsky for religionen som har blitt lagd i hans navn. Det farger mye av det jeg skriver.” Han tar stadig tak i interessante diskusjoner innenfor kristenlivet. Å besøke hans blogg anbefales!

En gang i år 2012 leste jeg om hans bokprosjekt som skal hete “De 99 og den ene“. Ifølge ham selv er denne boka kraftig forsinket, den har hvilt seg i en skuff og er fortsatt ikke utgitt. Boka skal ifølge Davids blogg omhandle: “– en bok om de mange som har brent seg på en forkvaklet form for åndelighet, og som derfor ikke lenger er aktive i menighet.” David trekker mars 2016 paralleller mellom sin kommende bok og VGTV-serien “Frelst” av Ruth Helen Gjævert som omhandler tilsvarende tema.

Oppdatering: Diverse saker som har dukket opp i kjølvannet av VGTV-serien blir også omtalt.

Les mer 🙂

Nei til TV Visjon Norge!

TV Visjon Norge, nei takk!

Visjon Norge, nei takk!

TV Visjon Norge, fysj og fy! Nei, vi trenger så aldeles ikke den usunne og forvridde forkynnelsen av kristentro + utidig pengemas (pengejag) fra TV-kanalen TV Visjon Norge! Jeg ønsker ikke å støtte opp om kanalen, og andre anstendige / “gode kristne” bør også ta tydelig avstand.

Med det bredbåndsabonnementet og den TV-løsningen og TV-pakken vi har nå – Enivest fiber og Get TV – er en av kanalene (beklageligvis!) TV Visjon Norge (riktignok valgfri tilleggskanal). Jeg har i mange år vært skeptisk til denne kanalen og tilsvarende kanaler (les: Kanal 10 Norge og GOD TV), og min skepsis har ikke blitt mindre etter å ha sveipet innom kanalen TV Visjon Norge enkelte kvelder i “nyere tid”.

Spesielt er det mye rart de sender under programposten “Studio Direkte” samt programmet “Skapende Tro”, og mangt og mye kan sies om ledelsen (Hanvold med flere) og deres teologiske ståsted, forkynnelse, prioriteringer og satsingsområder. Diverse kampanjer og møteserier med besøkende utenlandske forkynnere, “profeter” og “apostler” er også i høyeste grad suspekte (tvilsomme forkynnelse m. m.).

Jeg anser TV Visjon Norge som et til tider ekstrem-karismatisk miljø. I den forbindelse gjelder mye av den generelle kritikken mot slike miljøer som jeg har skrevet om i artikkelen “Ekstrem karismatikk, skeptisk også overfor virksomheten til TV Visjon Norge.

Denne artikkelen har blitt og blir stadig endret og utvidet. Det kommer støtt og stadig noe nytt fra kanalen og Jan Hanvold som er verdt noen nye små-kritiske betraktninger og ord. Utenlandske tvilsomme “profeter” gir påfyll til artikkelen, og ikke minst støttegruppa til “visjonen”. Det er kontinuerlig tilsig med saker og episoder fra de “visjonære”, som blir del av denne bloggartikkelen mot TV Visjon Norge.

Les mer 🙂

Ekstrem karismatikk, skeptisk

Kors og Bibel

I de senere år har jeg blitt spesielt kritisk til enkelte karismatiske motefenomener. På 1980- og 1990-tallet skjedde det masse rart innenfor pinse- og trosbevegelsen som man tok lærdom av der og da. Det “nye” nå er at disse rare karismatiske dreiningene denne gang blant annet finner sted også innenfor den trauste og jordnære evangelisk-lutherske kirke. Dessuten lever mye av tankegodset videre i landets karismatiske menigheter / pinsemenigheter (frimenigheter), om enn i litt revidert og kamuflert tilstand.

På Verdidebatt “raste” det våren/sommeren 2012 en diskusjon rundt disse tingene etter at Levi Fragell startet tråden / diskusjonen “Tar det aldri slutt?”. Han framsatte sin skepsis mot IMI-kirkens møter hvor noen høyst omstridte karismatiske talere har deltatt. I samme diskusjon kom det fra andre også fram tilsvarende kritikk mot SommerOASE. Utenlandske mirakelpredikanter og dødeoppvekkere har innimellom besøkt Norge.

For meg blir det rart at man “skylder” på den hellige ånd når folk begynner å hoppe, danse, brøle, hyle, bjeffe, lage andre umenneskelige lyder, falle, besvime på kommando osv. For meg minner det mer om at personene som deltar har alvorlige psykiske problemer og/eller blir offer for menneskelig massesuggesjon. Muligens er det ikke en gang Bibelens Gud som står bak fenomenene som oppnås?

Les mer 🙂