Hjertelig velkommen til år 2024!

Godt nyttår 2024!

Nok et nytt år ligger foran oss, og et nytt år gir oss muligheter for å oppleve både nye oppturer og nedturer, positive og negative ting, gleder og sorger, muligheter og utfordringer. Det blir spennende å se hva det nye og “blanke” året vil bringe oss på godt og vondt.

Det er også naturlig å bruke litt tid på ettertanker og refleksjoner nå når et år er omme og et annet står for døra og “banker på”. År 2023 hadde sine utfordringer, noe jeg kommer tilbake til etter hvert.

🎊🥳🎆🕛 Godt nyttår og godt nytt år 2024! Farvel til år 2023, og velkommen du nye år 2024! 🎇🍾🎉🥂

Og noen emojier til:🎈🥴💃🌃🍷🧨

Oppdatering: Og så var vi godt i gang med år 2024!

Nytt år lastes inn og gjøres klart:

Laster inn (loading) år 2024!

 

Det er alltid spennende med et nytt år, hvor året etter hvert vil bli fylt med innhold og opplevelser. Forhåpentligvis blir det flere positive enn negative momenter som inntreffer i det nye året. Nyttårsbønnen kan benyttes til ettertanke og refleksjoner nå ved årsskiftet.

Nyttårsforsetter for år 2024? Nei, slikt driver jeg ikke med!

Litt tilbakeblikk på det tilbakelagte året 2023:

  • En del utfordringer fra år 2022 fortsatte inn i år 2023, og da ikke minst dette med svekket privatøkonomi og kjøpekraft for mange av oss.
  • År 2023 har på mange år vært et bratt år, hvor utrykket dyrtider så gjerne kan bli benyttet. (Dyrtider år 2023: Prisene har steget uvanlig mye pga. mismatch mellom tilbud og etterspørsel etter varer, ikke minst pga. krig og uroligheter rundt oss.)
  • Mange har fått svekket sin privatøkonomi og redusert sin kjøpekraft pga. ekstremt dyr bensin, høy lånerente (boliglån) med hyppige renteøkninger, høy prisstigning på massevis av varer og tjenester, strømregninger store som fjell osv.
  • Vi hører om at det blir stadig flere fattige i vårt land, og vi opplever en kraftig økning i antallet personer som ikke får sin privatøkonomi til lenger å gå rundt. Økende antall husholdninger er helt avhengig av frivillige organisasjoner sine matutdelinger. (Mens NAV ikke henger med i “svingene”.)
  • Via medier hører vi om krig og krigslignende tilstander, hvor krigen i Ukraina (🇺🇦) startet av Russland (🇷🇺) fortsetter for fullt. Videre har Israel (🇮🇱) satt i gang med store gjengjeldelsesangrep mot palestinere (🇮🇱) rettet mot blant annet Hamas og sivile på Gazastripen. (Uroligheter i land slik som Syria, Afghanistan, Myanmar, Iran og i diverse afrikanske land har vi for lengst glemt!)
  • Generelt sett er vi inne i noen litt urolige og usikre tider, også her i Norge. Beredskap og prepping er noe flere enn tidligere tenker på.
  • Klima- og miljøkrisen – inkludert skadelige klimaendringer – truer fortsatt.
  • Dommedag og endetid inntraff ikke i år 2023 heller.
  • Masse spennende har funnet sted på IKT-området, men kunstig intelligens (KI / AI) har ikke tatt over hele verdenen så langt.
  • TV Visjon Norge består ☹️.
  • Nok et år hvor jeg har klarte å styre unna elbil 😊.
  • Regjeringen – og rikspolitikerne generelt – svikter oss vanlige mennesker og nordmenn. Det er vanlige folks tur til å bli skviset.
  • Forhåpentligvis blir det roligere i 2024 enn i 2023 angående politiske skandaler i rikspolitikken.
  • Diverse andre og flere politiske intriger kunne ha vært nevnt.
  • Begredelig lokalpolitikk har blitt kjørt i Stad kommune i det tilbakelagte året (2023) og året forut (2022). Ærlig og oppriktig har jeg liten tro på at en “fornuftig” politikk vil bli ført i det nye året her i Stad kommune.
  • (Mangt og mye kunne nok ha vært sagt og ment om nabokommunen Kinn kommune også, men det skal jeg stå over da det tross alt er min arbeidsgiver og arbeidsplass.)
  • Privat har det vært et år på det jevne, uten de helt store toppene og bunnene.
  • BEKLAGELIGVIS er jeg redd og bekymret for at vi drar med oss en del av problemene og utfordringene fra år 2023 videre over til år 2024.

I og med dyrtidene vi er inni kan man plukke fram behovspyramiden til Maslow:

Maslows behovspyramide

Maslows behovspyramide

 

Jeg har også liggende en treffende variant av pyramiden, hvor det mest grunnleggende behovet er tilgang på Wi-Fi, mobil og Internett (bredbånd):

Maslows behovspyramide

Maslows behovspyramide, redigert hvor Wi-Fi, mobil og Internett-tilgang har kommet inn som nytt trinn i bunnen.

 

Digitaliseringen, nett, Internett/bredbånd og IT – inkludert kunstig intelligens (KI/AI) – er nok sentralt for tiden, også inn i det nye året.

Selv er jeg blant de heldige, slik at jeg ikke sliter med å få dekket sentrale basisbehov slik som de fysiologiske (mat, drikke m. m.). Beklageligvis er det ikke alle som er så heldige, verken her i Norge eller rundt i den store verden. Det meldes om sterk økning i antallet personer og familier som både må ha hjelp til jul og ellers i året med å få mat på bordet (jf. matutdeling som foretas av diverse frivillige organisasjoner). Enn så lenge klarer vi i familien Rasmussen å holde “hodet over vannet”, men alle prisøkningene merkes godt i og med at lønna slettes ikke følger med i utviklingen.

Likevel: Alt i alt har vi det fortsatt ganske så bra her i Norge, og likeså gjelder for meg privat som innbygger i bygda Flatraket.

Jeg satser på at det også i 2024 blir mange muligheter for fotografering. Bilder fra det nye året vil etter hvert dukke opp både i mitt fotogalleri på nett og i min Instagram-strøm. I mangel på år 2024-bilder foreløpig krydrer jeg dette innlegget med noen år 2023-bilder:

Nordlys på Flatraket 5. november 2023.

 

Og:

Solnedgang Flatraket pr. 09.06.2023.

 

Og:

Utsikten ned mot bygden Flatraket og mot øya Barmen sett fra Gangeskaregga pr. 23.07.2023.

 

Farvel til år 2023, og velkommen til år 2024. Vi får krysse fingrene for at år 2024 blir et bedre år enn år 2023 var, med mange positive muligheter og gleder. Godt nyttår og godt nytt år til dere som leser dette innlegget i min blogg!

Godt nyttår 2024!

 

Lenker:




Nordlyset “besøkte” Flatraket

Bygda Flatraket ligger på Vestlandet helt nord i Vestland fylke. Det er ikke en typisk plass for nordlys (polarlys / Aurora polaris), men innimellom slår naturen til med sitt fantastiske lysshow her også. I stedet for å skrive mer om saken går jeg rett til to kollasjer med bilder fotografert 5. november 2023:

Nordlys på Flatraket 5. november 2023.

Nordlys på Flatraket 5. november 2023.

Supplerer med noen bilder i en kollasj, alle fotografert 15. november 2023 på Flatraket:

Kollasj med bilder som viser soloppgang og nordlys på Flatraket 15.11.2023.

 

Et bilde av fin himmel i forbindelse med soloppgang, mens de andre viser mer “normalt” nordlys (grønt uten fullt av andre farger).

Når det gjelder bilder av nordlys har jeg også noen eldre liggende i bloggen sitt media-galleri:

Nordlys på Flatraket 08.02.2021.

 

Nordlyset kom på besøk på Flatraket 28.02.2023.

 

Flere nordlys-bilder er tilgjengelig via mitt fotogalleri (lenke) på nett (foto.brr.no).

Så langt kun 5. november 2023 jeg har sett nordlys på Flatraket i andre farger enn “standard grønt”.

Lenker:




Sommerferien 2023 – Norge

Sommerferien 2023: Hjemveien fra Myrkdalen.

Også sommerferien 2023 ble ferie i Norge – Norgesferie – pr. personbil med hotellovernattinger. Kjøreruten var Flatraket, Førde, Bergen, Haugesund, Egersund, Sirdalen, Setesdalen, Vikafjellet, Gaularfjellet, Jølster og tilbake til Flatraket. Det ble en del mil med bilkjøring, inkludert ferjeturer og fjelloverganger.

Grunnen til at vi nok en gang la turen om Egersund har jo sammenheng med at vi tidligere har bodd der. Greit å få besøke gamle kjente der nede, samt å få oppsøke gamle trakter.

Alt i alt en fin ferie, om enn nesten reprise av tidligere års sommerferier.

Detaljer om ferieturen:

  • Haugesund (3.-4. juli), etter kjøring fra Flatraket via Nordfjordeid, Førde og Bergen. Overnatting på Quality Hotel Maritim.
  • Egersund (4. juli-8. juli). Overnatting på Grand Hotell Egersund.
  • Dagstur til Kongeparken v/Ålgård (7. juli).
  • Sirdalen (Suleskarvegen) og Setesdalen, til Myrkdalen utenfor Voss (8. juli- 9. juli). Overnatting på Myrkdalen Hotel.
  • Videre fra Myrkdalen over Vikafjellet og Gaularfjellet, via Jølster og Nordfjordeid (9. juli).

Bedømmelse av hotellene:

  • Quality Hotel Maritim i Haugesund: Helt ok, og en god del bedre standard og service enn Clarion Collection Hotel Amanda som vi ofte har benyttet oss av. Også bedre parkeringsmuligheter rundt hotellet.
  • Grand Hotell Egersund: Middel bra standard, men med kjempegod og rikholdig frokost og god service fra betjeningen. Dårlige parkeringsmuligheter i nærheten av hotellet.
  • Myrkdalen Hotel: OK hotell, men noe små-dårlig service og lite spennende frokost. Bra med parkering, og helt ok rom.

Noen bilder i form av kollasjer:

Sommerferien 2023: Haugesund.

Sommerferien 2023: Egersund sentrum.

Sommerferien 2023: Egersund sentrum.

Sommerferien 2023: Egersund sentrum.

Sommerferien 2023: I Kongeparken (Ålgård).

Sommerferien 2023: Egersund sentrum.

Sommerferien 2023: Hjemveien med overnatting i Myrkdalen.

Sommerferien 2023: Hjemveien fra Myrkdalen.

Sommerferien 2023: Gaularfjellet.

 

Vi hadde en liten ekstra-ferie til Molde i slutten av juli 2023 (27.-29. juli 2023). Vi hadde to overnattinger på Scandic Seilet hotell midt i Molde, og en stor grunn til at vi tok denne turen var for å kunne oppsøke badelandet Moldebadet som ligger “vegg-i-vegg” med hotellet. Begge våre to barn liker svært godt å bade, og både hotellet og badelandet leverte bra produkter!

Selv hadde jeg også en kjøretur for å mimre over mitt opphold ute på Hustad i forbindelse med siviltjenesten på midten av 1990-tallet. Under denne turen fikk jeg sett Farstad og Hustad-området, samt noe av Atlanterhavsveien. Som jeg skrev på Facebook i forbindelse med bildet av inngangspartiet til dagens Hustad fengsel:

  • “Her “sonet jeg min straff” på midten av 1990-tallet. Riktignok var det ikke fengsel da, men del av siviltjenesten for slike “landsforædere” som meg som nektet militærtjeneste.”

Hustad fengsel inngangsparti, Hustad/Farstad.

 

På hjemvei hadde vi et stopp på Devoldfabrikken.

Bildene fra denne delen av ferien:

Molde-tur juli 2023. Molde sentrum og Scandic Seilet hotell.

Molde-tur juli 2023. Molde sentrum inkludert Scandic Seilet hotell, samt Atlanterhavsveien og Farstad/Hustad inkludert Hustad fengsel.

Molde-tur juli 2023. De fleste bilder fra stoppet på Devoldfabrikken på hjemveien.

 

Ellers kan solnedgangene hjemme på Flatraket virkelig være nydelige – og til stor nytelse – i fine kveldsstunder:

Solnedgang Flatraket pr. 09.06.2023.

Flatraket solnedgang pr. 29.07.2023.

 

Fikk meg også en liten fjelltur i ferien min:

Havutsikten fra Gangeskaregga pr. 23.07.2023.

Utsikten ned mot bygden Flatraket og mot øya Barmen sett fra Gangeskaregga pr. 23.07.2023.

 

Og ellers har jeg fått malt litt på huset, hvor jeg i år har prioritert påbygget/utbygget i forbindelse med utvidelsen av kjøkkenet samt altanen:

Oppdatert bilde av husets utside pr. 26.07.2023, hvor kjøkkenutvidelsen og rehabiliteringen av altanen har blitt med på bildet.

 

Som vanlig: Borte bra, men hjemme best! Og nå skal det vel helst bli litt godt å komme seg i vanlig gjenge med jobb og fritid.

Lenker




Sommerferien 2022 – Norge

Sommerferie, Trondheim i starten av august 2022. Blant annet er Nidarosdomen og gamle bybro avbildet.

Sommerferien 2022 ble i stor grad tilbrakt hjemme på Flatraket, samt vi hadde to mindre ferieturer / utflukter med overnatting. Slik den familiære situasjonen er nå passer det best med Norges-ferie via bil, noe som også ble valgt dette året (i likhet med flere tidligere år). Utenlandsferier får vi eventuelt komme tilbake til om noen år.

Ferien vår på reise var todelt, hvor den første delen var en tur til Egersund for å mimre over gamle dager samt besøke kjente og familie. Del 2 var en tur til Trondheim, inkludert bading i Pirbadet. Bilder og litt mer informasjon i fortsettelsen.

Ferien del 1: Egersund

I starten av juli var vi i nærmere en uke på tur til Egersund. Nedover stoppet vi i Haugesund med overnatting på et hotell der (Clarion Collection Hotel Amanda), og på hjemveien hadde vi en hotellovernatting i Myrkdalen (utenfor Voss) på Myrkdalen Hotel. Under oppholdet i Egersund var vi også en tur i fornøyelsesparken Kongeparken (Ålgård).

Vi bodde på Grand Hotell i Egersund under oppholdet i Egersund, og vi fikk avlagt diverse familie og venner / bekjente et besøk. Hotellet i Egersund og Egersund generelt har jeg et noe ambivalent forhold til, som jeg har skrevet om tidligere (lenke). Hotellet i Myrkdalen var helt ok, mens hotellet vi benyttet i Haugesund nok har gått litt ut på dato og soler seg i gammel Amanda-glans.

Bilder fra denne ferieturen:

Et besøk ble avlagt m/hotellovernatting i Haugesund sentrum sommerferien 2022.

Egersund sommeren 2022: Parti av gågata og Grand Hotell Egersund.

Fornøyelsesparken Kongeparken på Ålgård (utenfor Sandnes og Stavanger) ble avlagt et besøk sommeren 2022.

Overnatting ble foretatt på Myrkdalen Hotel (utenfor Voss) sommeren / sommerferien 2022.

 

Ferien del 2: Trondheim

I overgangen mellom juli og august hadde vi en tur til Trondheim. Vi kjørte på direkten rett til Trondheim, mens vi på hjemveien hadde et stopp med overnatting i Molde. Hotellet vårt i Trondheim var Clarion Hotel & Congress Trondheim, mens vi i Molde overnattet på hotellet Scandic Seilet.

I Trondheim badet vi to dager på Pirbadet (innendørs badeanlegg). Videre vandret vi rundt i byen og fikk sett Solsiden-området, gamle bybro, torget og Nidarosdomen. Det ble mye gåing på hardt underlag, noe som kjentes godt på beina i etterkant. Vi besøkte også et søskenbarn av Sølvi som bor i Trondheim.

Flott by å besøke som turist, men jeg likte ikke å kjøre bil i byen. Tett trafikk, behov for hyppige feltskifter, taxi/bussfelt i hytt og pine, irriterende trafikklys, enveiskjøringer osv. Nei, bykjøring i storby som sjåfør i egen personbil liker jeg ikke!

Både hotellet i Trondheim og i Molde får gode skussmål fra meg. Imidlertid skulle vi i Molde i utgangspunktet ha overnattet på Thon Hotel Moldefjord, men overnatting på dette hotellet kansellerte vi da vi kom til Molde pga. uhøflig / lite servicevennlig betjening, håpløse parkeringsforhold rundt hotellet og et hotell som utvendig så mye styggere ut enn på bilder. Hvordan rommene så ut vet jeg imidlertid ikke, da vi forlot hotellet uten å benytte oss av det. Scandic Seilet var en kjempegod erstatter, som hadde ledig rom, gode parkeringsmuligheter, holdt til i et flott bygg og som leverte et bra produkt til en helt ok pris!

Noen bilder fra turen:

Sommerferie, Trondheim i starten av august 2022. Solsiden og områdene rundt hotellet avbildet.

Sommerferie, Trondheim i starten av august 2022. Blant annet er Nidarosdomen og gamle bybro avbildet.

Sommerferie, Molde i starten av august 2022. Molde sentrum.

Sommerferie, Molde i starten av august 2022. Hotell under vårt opphold: Scandic Seilet.

 

Og til slutt en bilde-kollasj (collage) til fra Trondheim:

Sommerferie, Trondheim i starten av august 2022. Hotell under vårt opphold: Clarion Hotel & Congress Trondheim. Pirbadet (utside avbildet) ble også benyttet.

 

Ferien for øvrig

Ellers har vi ikke bare vært på tur. Vi har vært mye hjemme på Flatraket også. Imidlertid har været vært så som så, men noen solnedganger har det da likevel blitt:

Solnedgang Flatraket pr. 24.06.2022.

Solnedgang Flatraket pr. 20.07.2022.

 

Alt i alt har det vært flott med sommerferie, samt de to ferieturene våre! Greit å få ladet batteriene våre før høsten er der med sitt jobbstress.

Lenker:




Lokalpolitisk innspill – Flatraket

Kollasj 2021 Flatraket.

Så ble jeg litt lokalpolitiske av meg nå (16.03.2021 + på nytt januar 2022). Jeg er enkelt og greit MØKKA LEI av at næringslivsinteresser og syltynne hentydninger om muligheter for noen arbeidsplasser skal få trumfe alt…

Saken går på utfylling av tunnelmasser (fra byggingen av Stad skipstunnel) til næringsformål på Flatraksvika (i strandlinja og i havet). Det er snakk om en massiv utfylling på opptil 500 meter utover fra land og totalt ca. 150 000 kvm (tilsvarer 23 fotballbaner). I tillegg til den massive steinutfyllingen settes det også av et større område (190.000 m2) til akvakultur utenfor fyllinga. Jeg har liten lysten til å bli nabo med noe slikt, noe som vil ødelegge hele idyllen her på Flatraket og ellers gi en del negative bieffekter!

Ja, jeg er “bare” en tilflytter til bygda (som har giftet meg hit)! Jeg er ikke født og oppvokst på Flatraket. Likevel mener jeg mangt og mye om saken, og er oppriktig og dypt redd for den framtidige bolysten og livskvaliteten hvis det blir noe av planene. Utsikten fra eget hus vil også i stor grad bli ødelagt og rasert hvis det blir utfylling.

HELDIGVIS har de verste planene blitt skrinlagt etter at jeg skrev dette innlegget. (Artikkelen blir liggende ute her i bloggen som en påminnelse av hva slags galskap lokalpolitikerne kan komme opp med!)

Oppdateringer i flere runder:

  • Runde 1: Slik jeg leser “Saksframlegg 2. gangs offentleg ettersyn av kommunedelplan for sjøareala i Stad kommune – 2021 – 2031 (DokumentID: 21/18317)” trekkes Flatraket-planene ut av kommunedelplanen. Altså: En seier til oss kritikere!
  • Runde 2: Desember 2021 / januar 2022 er det på-an igjen, selv om prosjektet nå har blitt noe nedskalert (se slutten av dette innlegget). Likevel fortsatt uspiselige planer som det er grunn til å protestere mot!
  • Runde 3: Utbyggerne trekker sine planer (18.01.2022) og lytter til folket! Detaljregulering for området utgår! Forhåpentligvis er dette en endelig seier!
  • Runde 4: Pr. september 2023 meldes det på nytt om utfyllingsplaner, men denne gangen i mindre omfang enn tidligere.

Lørdag 12. februar 2022: Også lagt inn i bunnen litt info. om status når det gjelder byggesaker / byggeprosjekter, hvor alle nye prosjekter avvises pga. manglende felles kartlegging av skredfare / rasfare. (Langt på overtid har det blitt ordnet opp i dette nå.)

Lørdag 13. mai 2023: Føyet til litt om misnøyen med Stad kommune blant innbyggere i gamle Selje kommune / ytre Stad kommune. Pr. 25.06.2023 supplert med kapittelet “Min misnøye med å bo i ytre deler av Stad kommune“. Også litt små-kritikk mot Flatraket skule har fått plass.

Mars 2024: Utfylling i havet nedenfor Fiskevegn blir det om man ønsker det eller ei, men heldigvis blir denne mye mindre og (nesten) spiselige i forhold til de opprinnelige forslagene. Litt tekst og lenker rundt dette har blitt satt inn i dette innlegget.

Denne flotte utsikten og bolysten ønsker sterke næringslivsinteresser å forringe (les: rasere):

Utsikten fra vårt hus på Flatraket pr. 22.08.2021.

 

Fiskevegn AS + Byggtorget Bygg & Byggevarer AS på Perneset holder til i stygge nok eiendommer / industribygg i seg selv, og vi trenger ikke i tillegg en stor og dominerende steinfylling på utsiden.

Om de opprinnelige store planene, hvor mye av argumentasjonen også er gyldig for det nedskalerte prosjektet:

Høringen via Stad kommune sin nettside (lenke). Mitt innlegg (innspill / høringsuttalelse): “Innspill til “Kommunedelplan for sjøareal 2021-2031” – Flatraket-delen“. Vi har gjort vår lille innsats (“folkeplikt” / “borgerplikt”) i hvert fall gjennom å gi vår respons. Et så stort planlagt naturinngrep innenfor bygdegrensene til Flatraket fortjener å bli belyst grundig.

Mer informasjon om prosjektet i Flatraket-gruppa “Flatraket ahy!” via Facebook.

Stig Ødegård har laget en glimrende visualisering via Google Earth (lenke). Han skriver: ‘Eg har laga ei visualisering av fyllinga og aquaområdet i Google Earth. Trykk på linken (ikkje bildet) og velg “3D” så kan du rotere og zoome fra alle vinkler. På mobil må du installere appen “Google Earth”‘.

De kritiske punktene fra innlegget til meg og Sølvi følger nedenfor:

  • For dominerende og for inngripende tiltak de planene som har blitt skissert.
  • Ødeleggende for natur-, fiske- og friluftsinteresser.
  • Å lokalisere et slikt anlegg i umiddelbar nærhet til bygd, skole, barnehage, lekende barn og bebyggelse (hus) er ikke noen gunstig kombinasjon.
  • Både støy, avrenning, støv og lysforurensning kan bli uønskede resultater.
  • Skjemmende anlegg visuelt og estetisk (forringer utsikten og idyllen).
  • Enda større mengder med tungtransport (lastebiler og trailere) på dårlige veier er ikke forsvarlig.
  • Gis det noen garantier at det virkelig blir aktivitet og arbeidsplasser på området, eller kan man oppleve at anlegget blir liggende som en stygg og brakk steinfylling uten noen misjon?
  • Har grundige og omfattende nok konsekvensutredninger blitt foretatt?

Vi finner det ikke ønskelig med et slikt industriprosjekt i bygda Flatraket.

Kollasj 2022 Flatraket.

 

Flere negative eller kritiske punkter kan settes opp som jeg har kommet på i etterkant av innsendelsen av mitt høringssvar:

  • Realisering av prosjektet vil påvirke bygda Flatraket på mange områder, og da primært negativt. Vil påvirke både visuelt, miljømessig og praktisk.
  • Vil forringe trivsel og bolyst negativt, og vil gjøre det lite attraktivt for nye å etablere seg i bygda.
  • “Smørøyet” til Flatraksbygda blir skadelidende.
  • Interessekonflikter mellom beboere / bebyggelse og industri / næringsliv kan oppstå.
  • Industriområde midt i ei bygd er en dårlig kombinasjon!
  • Jeg tviler på at prosjektet medfører så veldig mange nye arbeidsplasser, og uansett er det slettes ikke gitt at eventuelt nye arbeidsplasser gagner befolkningen på Flatraket. (Ikke sikkert at bygda har mennesker med de rette kvalifikasjonene til jobbene som eventuelt blir etablert.)
  • Miljøhensyn: Utvasking av finstoff fra fyllmassene kan gi negative miljøpåvirkninger for flora og fauna.
  • Utfordrende havstrømmer, lite egnet område for kaianlegg.
  • Problemer relatert til støy, forurensning, støv og lysforurensning har blitt nevnt i min tidligere “klage”.
  • Muligens vil bademulighetene på nærliggende strand / strender bli ødelagt. Sanden kan bli vasket bort fra strendene.
  • Skjemmende for idyllen og utsikten fra våre boliger og hus på Flatraket.
  • Underdimensjonert infrastruktur for et slikt gigaanlegg: Kan bli utfordringer både med tilgangen på strøm (energi), ferskvann og veinett.
  • Muligens kan anlegget medføre endringer i strømforholdene / havstrømmene i Flatraksvika.
  • Er planene i det hele tatt realistiske, eller blir det liggende en stor, ubenyttet og skjemmende steinfylling i årevis som ikke blir benyttet / utnyttet?
  • Har en skikkelig markedsundersøkelse for å avdekke behovet for et slikt anlegg i det hele tatt blitt gjennomført?
  • Foreligger det konsesjoner for fiskeoppdrett, eller kan en slik tillatelse skaffes?
  • Vil gi negative innvirkninger på den nasjonale landskapsverdien, og området ligger ekstremt utsatt til værmessig.
  • Ekstremt værhardt område med liten skjerming: Hva med vær og vind, og faren for oversvømmelser (springflo) og ødeleggende stormer? Hva med kommende klimaendringer? Har det blitt tatt hensyn til slikt?
  • I diskusjoner har enkelte henvist til arealplan fra 2017, hvor det allerede da ble skissert og lagt til rettes for utvidelser av dagens industriområde. Imidlertid er planene / ideene fra 2021 MILESVIS større og mer omfattende enn tidligere planer.
  • Det kan bli mindre attraktivt å bo i bygda, noe som igjen kan medføre redusert verdi på boliger og hytter.
  • Noe irriterende når en del av dem som argumenterer positivt for planene selv IKKE bor i selve Flatraksbygda – bygda som vil bli hardt rammet av alle de negative konsekvensene og i liten grad få del i de eventuelle positive ringvirkningene.

Innledningsvis nevnte jeg Stad kommune og mulighetene for å komme med innspill / høringsuttalelser (nynorsk: innspel / høyringsuttale). Alle slike innspill er offentlige, og de blir liggende tilgjengelig via:

For min del er jeg KUN opptatt av Flatraket-delen.

Mitt og Sølvi sitt innspill er registrert og arkivert med dokumentID 21/9983. Også andre har sendt inn innspill, og spesielt verdt å nevne samt lese er innleggene til Stig Ødegård, Ivan S. Flataker og Jon Roger Falkevik Nygård. Supplerer også med innleggene til Alf Øksdal m/flere og Arnfinn Kolerud. Masse god og saklig / seriøs argumentasjon i alle disse innspillene / høringsuttalelsene. Pr. 24.03.2021 ser jeg at Stad kommune har mottatt og registrert nærmere tjue innspill som omhandler Flatraket-delen, hvor alle i større eller mindre grad uttrykker skepsis mot planene.

Enkelte har i sine høringssvar og diskusjoner henvist til en utført konsekvensutredningsrapport fra Nordplan. I denne skal det visstnok stå at de fraråder utfylling “fordi tiltak vil gje negativ verknad på den nasjonale landskapsverdien, og/eller dei ligg utsett til vêrmessig. Det er også viktige fiskeinteresser her, og kort avstand til oppdrettslokalitetar på Rundreimstranda og Silda”. (Selv har jeg ikke lest meg opp på denne biten.)

Oppdatert status mai/juni 2021

Stad kommune har publisert på sin nettside:

Dette leser jeg som et seiersdokument – en full seier – for Flatraket sin del. Akvakultur relatert til Flatraket har blitt tatt ut av planen, og likeså punktet om massegjenvinning på Perneset, Flatraket. Takk og pris!

Noen sitater fra saksframlegget:

  • “Særleg til utviding av næringsområde på Flatraket har det kome mange negative merknadar….”
  • “Følgande akvakulturareal er teke ut på bakgrunn av råd frå politiske utval, motsegn frå kystverket, sterke frårådingar frå andre offentlege høyringspartar og stor motstand blant innbyggjarar og skular/barnehagar. Konfliktane er knytt til ferdsel og farlei, kultur og reiseliv, friluftsliv, natur og viktige korallførekomstar: Flatraket”
  • “Følgande areal er teke ut på bakgrunn av sterk motstand lokalt og eller råd frå politiske utval: Perneset, Flatraket”

(Kun fokus på Flatraket for min del. Også noen andre lokalsamfunn har vunnet tilsvarende seiere som oss!)

Men så er det på-an igjen i desember 2021 / januar 2022, med et nedskalert prosjekt.

 

Stad kommune, ja. Fram til nå har jeg TRODD at det politiske partiet Venstre blant annet var opptatt av natur- og miljøvern, og av å beholde og å ta vare på uberørt natur. Så feil kan man ta! I Stad kommune står Venstre sterkt med ordfører og alt, og likevel vurderes det å gå i gang med et slikt ødeleggende prosjekt som beskrevet i dette innlegget. Skuffende!

Et leserbrev i/til Fjordenes Tidende + lokalpolitikerne som kan nevnes:

To sitater fra innlegget som jeg spesielt støtter:

  • “Hva om 10-20-100 år?”
  • “Det er dessverre for seint å protestere/angre seg når vedtaket er gjort, og steinen er dumpet i sjøen. Da blir fyllingen liggende der i overskuelig tid, med eller uten aktivitet/arbeidsplasser der, til stor sjenanse for folk i bygda/tilreisende.”

Statsforvaltaren i Vestland (tidligere fylkesmannen) sine innspill må heller ikke uteglemmes. To vesentlige avsnitt fra nevnte brev:

  • “Fleire av massedeponia er, som konsekvensutgreiinga også peikar på, konfliktfulle på grunn av plassering i grunne sjøområde, i strandsone med natur- og landskapskvalitetar, på dyrka mark m.m. Det er ein klar mangel med planen at det ikkje i nødvendig grad er synleggjort behovet for nye næringsområde, gjort alternativvurderingar, sagt noko om massebalansen eller vurdert andre måtar å nytte steinressursen på.”
  • “Talet på deponiområde og nye næringsområde må avgrensast i tal og storleik, og det må leggast vekt på å på finne område utan vesentleg konflikt med nasjonale og viktige regionale interesser.”

Leser det som om statsforvalteren slettes ikke liker planene pga. store negative konsekvenser, og at de også “tar” kommunen på å ha gjort for dårlig utredningsarbeid. Tenker at de der virkelig treffer spikeren på hodet.

Helt presise mål og proporsjoner er det ikke i de to bildene nedenfor, men likevel illustrerer de hvordan ting kan bli sånt cirka:

Utsikten fra huset vårt på Flatraket, hvor svart område er et forsøk på sånt ca. å visualisere steinfyllingen.

Bygda Flatraket sett fra fjellet, hvor svart inntegnet område sånt ca. representerer den eventuelt kommende steinfyllingen.

 

Prosjektet (Flatraket Maritime Base) er omtalt her bak betalingsmur:

Næringsaktivitet og arbeidsplasser kan vi helt sikkert trenge her i distrikts- og bygde-Norge, men ikke for enhver pris. Hensynet til natur, miljø og menneskers livskvalitet på privaten er vel så viktig.

Hvis prosjektet blir realisert må jeg nok endre teksten i min Flatraket-artikkel:

  • “En tur til Flatraket anbefales! Du vil møte en liten, idyllisk og koselig vestlandsk perle av en kystbygd omkranset av røff natur! En ‘innfødt’ ville vel ha sagt: ‘Flatraksbygda er ei perle kan vel hende’ eller ‘Flatraket – ei perle ved Stadhavet’.”

Postkort-motivet Flatraket er truet og kan bli ødelagt av industriplanene!

Jeg tviler sterkt på om eventuelle positive gevinster med anlegget – i form av f.eks. økonomi, arbeidsplasser, synergieffekter for annet næringsliv osv. – i det hele tatt kommer bygda Flatraket med sine innbyggere til gode. Vi kan fort bli sittende med alle ulempene og tapene mens personer andre steder stikker av med eventuelle positive effekter og gevinster. I verste tilfelle blir det mikroskopiske eller ingen positive gevinster i det hele tatt (prosjekt som feiler eller som blir mindre omfattende enn oppskrytte prognoser).

Området nede på Perneset (der Fiskevegn samt Byggtorget / Bygg & Byggvarer AS holder til) er ikke særlig pent pr. nå, og verre skal det bli. Grøss og gru, sier nå jeg! Estetisk og visuelt blir det nok alt annet enn fint å se på anlegget (industriområdet) fra vårt hus. Idyllen og utsikten mot havet blir ødelagt, eller i hvert fall påvirket kraftig i negativ retning. I tillegg kommer alle andre fysiske problemer (massivt naturinngrep, støy, støv, trafikk, eventuell forurensning, interessekonflikter, lysforurensning osv.). Initiativtakere til (de fæle) planene er Flatraket Industribygg AS (morselskap AS Fiskevegn) og Kvernevik Eigedom AS (morselskap Kvernevik Gruppa AS).

Oppdatering: Som allerede nevnt tas de store prosjektene (akvakultur og massegjenvinning) relatert til Flatraket ut av kommunedelplanen for sjøareal. De massive skisserte utfyllingene og utbyggingene vil ikke finne sted, og naturen og miljøet ellers blir skånet for stormannsgalskapen. Oss skeptikere eller kritikere til planene har seiret – og ikke minst blitt hørt på! Sak heldigvis lagt død!

Oppdatering november 2021: Det jobbes videre med et mindre prosjekt, som jeg i første omgang trodde var greit nok. Det virket først som om det var en kopi av tidligere skissert og godkjent prosjekt fra 2017, men den gang ei. Endringer og utvidelser her og der, og endret formål. Har underveis blitt meget skeptisk også til dette mindre prosjektet.

Var deltaker pr. video i dette møtet, uten at jeg ble noe særlig klokere. De slet masse med tekniske problemer (manglende bilde og lyd), så hele møtet ble en ganske så håpløse affære.

Mer informasjon om det reduserte prosjektet / de reviderte planene:

Oppdatering desember 2021 | Noe nedskalerte planer:

Hm. Kanskje jeg (og andre) tok “seieren” tidligere i året 2021 litt på forskudd. Stig Ødegård skriver blant annet følgende i Facebook-gruppa “Flatraket ahy!” pr. 10.12.2021:

  • “Det er litt forvirrande at det i saka er tatt med Initiativ til regulering av “Flatraket Næringspark” (sjå bilde). Her er det tatt med eit mykje større område som inkluderer vegen ned til område, med fortau og ekspropriering av eigedomar langs vegen. Det inkluder også eit nytt areal som går opp til skulen, som i dagens arealplan er regulert som parkområde.”

Lenke til selve arkivsaken hos Stad kommune: Arkivsak 21/6105 | Offentleg høyring – kommundelplan for sjøareal i Stad kommune – avgrensa høyring.

Skjermdump av starten på innspill fra Stig Ødegård mot utfylling av tunnelmasse i strandsonen på Flatraket. Kartskisse inkludert.

 

Stig Ødegård har skrevet et glimrende notat / innspill (høringssvar) mot de reduserte planene (lenke til kopi), og han igangsatte også en underskriftskampanje mot planene / prosessen. Mer å lese om dette i Facebook-innlegg (lenke) i gruppa “Flatraket ahy!”. Dette prosjektet kan vi godt være foruten her i bygda. (Stig Ødegård – Stig Magne Ødegård – har virkelig vært en sentral person og ressurs for Flatraket i en årrekke! Beklageligvis døde han så alt for tidlig 30.03.2024, født 08.08.1969. Eventuelle framtidige “kamper” må kjempes videre uten ham.)

I det minste ble det invitert til et informasjonsmøte:

Informasjonsmøte Flatraket 13.01.2022 (digitalt møte) i regi av Stad kommune om pågående planprosesser.

 

Før møtet skrev jeg: Jeg tviler imidlertid på at dette møtet vil gjøre meg mer positiv til planene. Og dette skulle vise seg å stemme…

Stønn! Videomøte gjennomført (Teams-møte, ca. 70 deltakere), hvor møtet nesten gjorde meg (litt) mer motløs. I utgangspunktet virker det som om kommunen og utbyggerne vil trumfe prosjektet igjennom for enhver pris, og hvor ørene lukkes for eventuelle innsigelser. Flere ganger ble det henvist til planene fra 2017 samt til en gammel (ufullstendig og mangelfull) konsekvensutredning, og hvor de nye og reviderte planene ble sett på som mindre justeringer og tilpasninger. Dette er nok et bra stykke fra sannheten slik jeg ser det.

Vi får bare håpe at underskriftslistene med ca. 300 navn mot planene gjør litt inntrykk på politikerne. Tilnærmet ingen i bygda vil ha “galskapen” (lokaldemokrati, hvor er du?)! Videre kan det også forhåpentligvis komme innsigelser fra andre myndigheter (f. eks. potensielt fra Statsforvalteren og/eller fylkeskommunen) og miljøorganisasjoner.

Det var lite konkrete planer for hva fyllinga skal bli benyttet til. Det var mest for å sikre seg området, og tilrettelegge for eventuell framtidig industri. (Kommer den noen gang, og er det virkelig et reelt behov for industriområdet?) Meget diffust hva de vil med området. Daglig leder fra Fiskevegn – Magne Fure – som var med i møtet var lite overbevisende i sin argumentasjon for prosjektet.

Etter videomøtet har Stig Ødegård publisert dette tillegget som kommer utenom dokumentet som skal følge med underskriftslistene inn til Stad kommune, hvor jeg støtter 100 % opp om både opprinnelige notat og tillegget:

Tillegg etter informasjonsmøte med Stad kommune torsdag 13. januar 2022.

 

Også tilgjengelig i Facebook-gruppa “Flatraket ahy!”, i en noe bearbeidet / redigert form (lenke).

Det meldes (lenke til innlegg) at 333 personer skrev under på fellesinnspillet, og 202 personer skrev under på tillegget. Bygda har samlet seg bak motstanden mot planene, og innspillene med underskrifter har blitt sendt videre til Stad kommune, Statsforvalteren i Vestland osv.

Hvorfor er f. eks. jeg så imot tiltaket? I stor grad blir det en gjentakelse fra tidligere, men “gode” ting kan vel ikke sies for ofte:

  • Noen negative sider ved planene: Ødelegger / forringer den visuelle utsikten, begrensninger i infrastruktur (vei, vann og strøm) kan gi utfordrigner, kan fort bli liggende som en stygg steinfylling uten noen aktivitet på, kan ødelegge flora og fauna, kan gi uønsket støy, forurensing inkludert lysforurensning, ødelegger verdifull strandsone, kan gjøre småstrendene i nærheten ubrukelige pga. endringer i havstrømmer som graver med seg all sanden og sender den utover osv.
  • Og noen punkter til: De negative effektene er mye større enn de positive sidene, og planene kan medføre redusert bolyst og trivsel. Planene representerer en total overkjøring av bygdefolkets ønsker.
  • De lokale havstrømmene kan bli negativt påvirket, og er det tatt tilstrekkelig hensyn til framtidige klimaendringer og ekstremvær? Mange vurderinger baserer seg på en foreldet og mangelfull konsekvensutredning.
  • Betyr virkelig miljøvern og vern av strandsonen ingenting?
  • Kan ikke utbyggerne heller ødelegge sine egne nærområder?

Midt under møtet fikk vi oppleve en utfordring: Strømtilførselen, eller mangler ved denne. Det ble et strømbrudd, som for området rundt Fiskevegn varte i flere timer. Selv var jeg vel uten strøm i “bare” ca. 10 minutter. Det er ganske ofte småbrudd i strømmen til her vi bor.

Skuffende hvor partiske og i lomma på næringslivet kommunen (Stad kommune) er. Det blir all verdens styr og viderverdigheter hvis man vil bygge eller gjøre noe privat, men når det er snakk om næringsliv tillates “alt” uten nevneverdige utfordringer og problemer for søkerne.

Stopper dette aldri på sin egen urimelighet? “Skremmende” lesning i “Referat frå oppstartmøte – detaljregulering Flatraket næringspark”, arkivsakID 21/5453. Det vurderes som et alternativ ny ankomst / tilførselsvei ned til området. Denne vil i så tilfelle gå gjennom en liten skog som fungerer som friområde for skolen, gå rett forbi diverse naust og sjøhus, gjennom et mindre boligområde, gå inn i strandsonen og 100-meters-beltet og krysse dyrket mark (landbruk). Låner en kommentar fra Facebook om denne planen: “Kven i allverden som set og finn på slikt? Kom til å tenke på at den/dei ‘sit med hue under armen og armen i bind..’🙃” HELDIGVIS avslørte videomøtet at det neppe blir noen ny og ødeleggende vei. Det var mer å se på som en idemyldring som neppe blir aktuell i praksis.

I samme avholdte videomøte ble det også tatt opp planene rundt regulering / omregulering av det tidligere eldretunet. Bygningene planlegges solgt til bolig- og næringsformål. Akkurat denne saken er mindre relevant og interessant for min del, så jeg kommenterer ikke denne prosessen noe nærmere her.

Avsluttende om fyllingen:

Bygdefolket vet definitivt sitt eget beste! Selvsagt tenkes det i bygda på utvikling og framtid, og de fleste er positive til endringer så sant de er til det bedre for bygdefolket. Det er i seg selv ingen organisert kamp mot næringslivsinteresser, framskritt og arbeidsplasser. Det er heller ingen frykt for morgendagen og eventuelle endringer som styrer lokalsamfunnet.

Det som i dette prosjektet gjør folket negative til planene er at man med god grunn frykter for en mer eller mindre rasering av en idyllisk bygd og bolysten. De negative sidene er mye større og tungtveiende enn de potensielle positive ringvirkningene slik vi kan vurdere dem, ut fra foreliggende informasjon og dokumentasjon. Å legge en fylling og industriområde på tiltenkte plass er rett og slett “helt molbo” (helt malplassert lokasjon).

Nyttårsraketter skutt opp over Flatraket i forbindelse med overgangen fra år 2021 til år 2022. Godt nyttår!

 

Så spørs det om år 2022 blir et godt nyttår, eller om vi får tredd ned over oss et prosjekt som vi ikke vil ha. Spørs om lokaldemokratiet og bygdefolkets ønsker betyr noe for beslutningstakerne.

Svart på hvitt februar 2022: Fyllinga på Flatraket, BN25 er tatt ut! Da må “seieren” være i boks, og siste ord sagt i den saken?!.

Kjempebra initiativ – og en stor takk til – Stig Ødegård som har ledet an i protestene mot planene! Nei takk til å la “diffuse” næringslivsinteresser rasere bygda vår! Her skal det protesteres så langt det lar seg gjøre! (Men vi er nok beklageligvis dømt til å tape mot det store maktapparatet.?!) HELDIGVIS tok initiativtakerne / utbyggerne til fornuften i siste liten, og de trakk tilbake sine planer! En seier til bygdefolket!

Alle nye byggeprosjekter settes på vent pga. manglende kartlegging av skredfare

Litt på siden av innleggets hovedtema, men det får så være. Privat planlegger vi en liten utbygging av vårt kjøkken på ca. 10 m2. Utbyggingen skal gjøres der det pr. dags dato er altan. Trodde det var en smal sak å få lov til noe slikt, men den gang ei. Pga. manglende kartlegging av skredfare blir vårt prosjekt ikke godkjent igangsatt pr. nå (februar 2022).

NVE sitt faresonekart viser visstnok at det er rasfare i nesten hele Flatraksbygda, men dette er nok minst fem år gammel kunnskap. Mye kunne ha vært gjort for å utrede, kartlegge og eventuelt igangsette tiltak i løpet av de årene som har gått. For meg var alt dette her ny kunnskap, og det er noe rart at kommunen fortsatt prøver å markedsføre / selge nye tomter som ikke er lovlige å bebygge uten dyre rasfareutredninger i et regulert og godkjent byggefelt.

Min frustrasjon har jeg publisert på Facebook via gruppa “Flatraket ahy!”. Selve saken er offentlig tilgjengelig via Stad kommune sin nettside og innsynsløsning.

Noen av mine utsagn:

  • Slike avslag i et regulert og etablert byggefelt er direkte latterlig!
  • Men i vårt tilfelle blir dette enkelt og greit MOLBO-tullball. Det lille utbygget kommer NEDOVER, der hvor vi pr. dags dato har altan…. Så hvis det skulle rase er det eksisterende bygningsmasse som får gjennomgå, og ikke det nye planlagte utbygget….. Litt skjønn må det være lov til å utvise… Har heller ikke tenkt å sove på kjøkkenet!
  • Litt for enkelt å skylde på staten.. Kommunen har svikter i sin oppgave med å avklare og å få kartlegge ting på et tidligere tidspunkt enn nå…
  • Regelverk er en ting… Kommunen på sin side kunne ha vært mer på hugget og fått dette avklart en gang for alle for fem år siden…
  • De burde jo ha gjort dette for lenge siden. Fellesutredningen. Neppe nytt av året med verken rasfare eller krav til vurdering…. Fortsatt noen ledige boligtomter, så her burde kommunen ha vært mer på hugget for lenge siden.
  • Totalt uenig i at hele skylda legges på staten. Kommunen kunne ha vært på hugget og gjort nødvendige kartlegginger for flere år siden, og da i hvert fall for dem som har bygget eller planlegger å bygge på kommunal tomt..
  • Prinsipielt helt uenig med deg her! Kravene fra staten er relativt ok (og nødvendige) de. Det er og blir kommunen som svikter. Som allerede skrevet: «Kommunen kunne ha vært på hugget og gjort nødvendige kartlegginger for flere år siden». (Diskuterte med Selje kommune sin eks-ordfører, Stein Robert Osdal.)

Tydeligvis vil man ikke ha bolyst og nye innbyggere her på Flatraket!

Nytt i denne saken pr. 20. februar 2022:

  • Spørsmålsstillingen med svar fra ordføreren ble tatt opp som sak i kommunestyremøte 17.02.2022. Ble ikke så mye klokere av ordførerens unnvikende svar (ingen rom for skjønn ifølge ham).
  • Saken har også fått dekning i lokalavisa Fjordenes Tidende (FJT), inkludert noen sitater fra meg (bak betalingsmur). Gjengir noe av det jeg har blitt sitert på:
    • “Bjørn Roger Rasmussen som bur på Flatraket i Stad kommune meiner kommunen burde ha bestilt skredfarekartlegging for kommunale bustadfelt for lenge sidan.”
    • “– Kommunen har hatt alle mogelegheiter til å vere meir på ballen og fått dette ut av vegen for lenge sidan, seier Bjørn Roger Rasmussen til Fjordenes Tidende.”
    • “Rasmussen har sjølv fått avslag på ein søknad om eit tilbygg, og fekk i avslaget orientering om at kommunen har bestilt skredfarekartlegging for kommunale bustadfelt i området og at resultatet frå denne er førebels venta i løpet av mars 2022.”
    • “– Det har vore ein stor kostnad for dei som har måtte betale sjølve. Og det er fortsatt ledige tomter her på Flatraket. Og det er jo litt dårleg at den eine delen av kommunen sel kommunale tomter og den andre delen av kommunen seier at det ikkje er lov å bebygge dei tomtene, forklarer han.”
  • Saken havnet også opp i Fjordenes Tidende sin E-avis samt i papirutgaven. Det stod på trykk i Fjordenes Tidende tirsdag 22. februar 2022, side 12.
  • Endelig! Etter en ventetid på “kun” 5 måneder har vi fått byggetillatelse for vårt lille tilbygg. For spesielt interesserte: Se hele saken vår på nettet.

 

Men helt over var saken ikke!

Lokalavisen melder september 2023:

Denne gangen er tiltaket så “lite” at høring ikke er påkrevd. Kun de nærmeste naboene har fått nabovarsel om utfyllingen.

Fra Facebook:

Saken fra det kommunale systemet:

Sikkert lite å gjøre med disse planene. Får bare håpe at planene er såpass små at det ikke blir skjemmende for oss som bor her. Fra Stad kommune har det gått ut varsel om mangler med søknaden, så man kan jo håpe at dette stopper saken for godt. Manglene ble det rettet opp i, og kommuneadministrasjonen har kommet med sin uttalelse.

Kommunedirektøren var slettes ikke positiv til planene:

Denne artikkelen ble skrevet januar 2024. Jeg er fortsatt skeptisk, men i det minste er planene kraftig nedskalert fra tidligere. Denne gangen er vel planene såpass små at det ikke har vært ute på høring, men naboer som blir direkte berørt av dem har fått uttale seg. Naboene er forståelig nok skeptiske, og likeså er administrasjonen i Stad kommune. Så spørs det hva politikerne klarer å “koke sammen”.

En sambygding skrev på Facebook en kommentar som innebar litt skepsis mot utfyllingen, hvor vedkommende var innom bolysten, hvordan blir det rent estetisk, hva får man igjen i forhold til det man mister og diverse andre tanker og bekymringer. Dette fikk meg til å skrive følgende:

  • “Enig. En god del betenkeligheter og usikkerhet rundt dette her. Skjemmende hvis fyllinga blir liggende som et ubrukt krater, og det er jo ingen automatikk i at utfylling vil medføre mer næringsliv og/eller flere arbeidsplasser i bygda.”

Jeg er oppriktig noe redd for at fyllinga blir liggende brakk som et stort og skjemmende krater. Det er så absolutt ingen automatikk i at planene medfører mer næringsliv eller flere arbeidsplasser.

Imidlertid er kampen tapt, i og med at politikerne velger å si ja til planene:

Kampen er over, og den er tapt. Imidlertid tenker jeg at jeg tross alt skal klare å leve greit med at planene blir realisert, i og med det er så nedskalert utfylling det nå er snakk om.

Eller er kampen helt over? Via lokalavisen kan man pr. 7.4.2024 lese:

Dette kan fort bli en sak for Statsforvalteren, og så spørs det hva de vil si til den dårlig begrunnede lokalpolitiske beslutningen (og amatørverket) om å tillate utfylling.

Ikke akkurat så fint i utgangspunktet nedenfor Fiskevegn og Perneset, og verre (?) skal det bli.

Misnøye i gamle Selje kommune

Og en sak til:

Innbyggerne i gamle Selje kommune (ytre Stad kommune) er misfornøyde

I Fjordabladet har man kunnet lese:

Og bildeteksten: “Stad-ordførar Gunnar Silden (V) frå tidlegare Selje kommune og varaordførar Siri Sandvik (Ap) frå tidlegare Eid styrer ein kommune der det er relativt sterk misnøye både med tenestetilbod og andre delar av den kommunale drifta blant dei som bur i ytre.”

Nå har jeg ikke abonnement på Fjordabladet, så jeg får ikke lest hele artikkelen. Imidlertid er jeg 100 % enig i det “negative” hovedbudskapet. Det er mange gode grunner til å være misfornøyd med å bo i ytre deler av Stad kommune. Det mangler diverse tjenestetilbud her i den ytre utkanten, og det kan innimellom se ut til at man i politiske prosesser nesten helt glemmer oss som bor her ute.

Det blir mye fokus på Nordfjordeid sentrum, og lite på utkantene. Det blir helst klasseforskjeller i de kommunale tilbudene mellom indre og ytre deler av Stad, hvor vinnerne absolutt er indre deler av kommunen. Dessuten gjør ikke sakene som ellers har blitt diskutert her i denne blogg-artikkelen situasjonen bedre, hvor det utvises stor grad av arroganse og liten vilje til å lytte til lokalbefolkningens innspill.

Politikerne har diskutert saken, og jeg må si at jeg er alt annet enn imponert:

Politikerne ramset opp ting slik som (ingen komplett liste):

  • Kulturforskjeller og gamle holdninger / historiske årsaker
  • Bygdekamp
  • Fysisk avstand til kommunesenteret og makten
  • For store forventninger
  • Redsel fra Selje-delen om å bli slukt eller å forsvinne
  • Ting tar tid
  • Avstand til og manglende tjenester

Det eneste punktet fra lista jeg “godtar” er siste punkt. Alt det andre er i mine øyne tull og vas, synsing og bortforklaringer. Vi som tilhører Selje-delen av Stad kommune blir behandlet som annenrangs innbyggere, hvor mange tjenester er fraværende eller ligger langt borte fra der vi bor.

Flatraket er en kjekk plass å bo, men dette er mer på tross av enn på grunn av kommunens og politikernes innsats. (Stad kommune er ikke på min favorittliste!)

 

Vekker liv i denne artikkelen igjen, da en undersøkelse som Fjordenes Tidende har fått gjennomført er høyst interessante:

Nærmere halvparten av innbyggerne i tidligere Selje kommune er ikke fornøyde

Interessant, og gjenkjennelig for oss som tilfeldigvis bor i ytre deler av Stad kommune:

Selve artikkelen er bak betalingsmur, men dette lille sitatet eller utdraget sier det meste:

  • “43,2 prosent av innbyggjarane i tidlegare Selje kommune er ikkje fornøgde med korleis saker frå deira område blir prioritert i Stad kommune.”

Fjordenes Tidende har fått gjennomført en Infact-undersøkelse som gir dette interessante resultatet, hvor jeg støtter resultatet fullt ut. Ytre deler av Stad kommune – og da spesielt Flatraket – er glemte deler i Stad kommune sine planer og politikk. Mye av tjenestetilbudet er fraværende, eller det er sentralisert inn til Nordfjordeid. Også store kvalitative forskjeller mellom tilbudene i indre og ytre Stad, i disfavør for ytre.

Kommunen på sin side ser ut for å komme opp med dårlige bortforklaringer og forsøk på å avdramatisere situasjonen. De har har også fra kommunens side presentert en skryte-liste over “alt” de har fått til i ytre, men de fleste av disse punktene framstår for meg som uvesentlige saker og momenter. De berettigede klagene og kritikken fra ytre burde så absolutt ha vært tatt mye mer på alvor enn det politikerne (og administrasjonen) legger opp til.

Oppfølging av saken i lokalavisa:

Det er lett å avvise dette som ubegrunnet misnøye og føleri. Imidlertid tenker jeg at mange innbyggere i ytre deler av Stad kommune lett kunne ha presentert konkrete – og høyst reelle – momenter på ting (tjenester, saker m. m.) som er dårligere i ytre enn i indre deler av Stad kommune. En del tjenester er også fraværende i ytre, og det blir alt for tungvint å måtte reise inn til Nordfjordeid for den minste filleting.

Jeg kan ikke gå særlig i detalj med hva jeg hovedsakelig reagerer på uten å begå lovbrudd (bryte taushetsplikten). Kan si så mye at det har å gjøre med et fosterbarn med spesielle behov, og tilgjengeligheten på tjenester (med høy nok kvalitet og i det hele tatt tilgjengelighet).

For egen regning vil jeg tilføye: Det kan se ut for at Stad kommune er preget av utstrakt forskjellsbehandling og et ekstremt firkantet byråkrati, som slår alvorligst ut for oss i ytre. Lokalpolitikerne i Stad kommune framstår som noe egenrådige og arrogante, med en noe lav vilje eller evne til å lytte til sine innbyggere. Berettiget kritikk takler de dårlig, og det ender ofte opp med bruk av hersketeknikker. Videre springer de fra sine tidligere lovnader overfor ytre som ble framsatt i forbindelse med kommunereformen (da Selje kommune og Eid kommune ble til dagens Stad kommune). Behandlingen av politiske saker tar også uhorvelig lang tid før endelig løsning foreligger.

Flatraket – og ytre Stad kommune for øvrig – er flotte steder å bo. Imidlertid er dette mer på tross av enn på grunn av politikerne og politikken.

Hvordan skal barna i ytre f. eks. lære seg svømming, uten å blakke foreldrene totalt:

På tur til Fosnavåg (igjen!) 28.-29. mai 2023. Primært for at barna våre skal få gjennomført svømming/bading i Sunnmørsbadet, da lokalpolitikerne i Stad kommune velger å ikke prioritere slikt i tilstrekkelig grad i regi av skolen.

Min misnøye med å bo i ytre deler av Stad kommune

Jeg blir visstnok ikke ferdig med dette temaet! Jeg fikk nytt “blod på tann” til å skrive dette avsnittet eller kapittelet etter at tidligere ordfører i Selje kommune – Stein Robert Osdal – publiserte et innlegg på Facebook, med etterfølgende kommentarer både fram ham selv og fra andre (inkludert meg):

Hvis lenken til innlegg ikke skulle fungere har jeg også tatt skjermdump av det:

Stein Robert Osdal sitt innlegg på Facebook, hvor jeg er sterkt uenig i hans vinkling.

 

Innlegget lenker igjen til artikkel i lokalavisa Fjordenes Tidende med tittelen “Bad kommunen ta tak i misnøya: Slik svarar dei“.

Jeg opplever at han (Stein Robert) i innlegget sitt prøver å bortforklare og avdramatisere gjennomført undersøkelse i regi av avisen Fjordenes Tidende, hvor det kom opp at nærmere halvparten av innbyggerne i tidligere Selje kommune er misfornøyd med hvordan saker fra deres område blir prioritert i dagens Stad kommune. Det er alt for lett å gjøre som han delvis gjør: Avdramatisere funnene, skylde på gammelt grums og fordommer (f. eks. nord-sør-konflikten), påstå at det er innbyggere som klager uten berettiget grunn (enkelte bare klager for å klage), at innbyggerne selv må gjøre en innsats og at lokalbefolkningen ikke vet sitt eget beste (dumme innbyggere). (OK, jeg drar det muligens LITT langt med min fortolkning.)

Debatten i form av kommentarer har etter hvert dødd ut, etter diverse bruk av hersketeknikker fra innleggets forfatter, og delvis også fra andre debattanter. Når det blir litt hett rundt ørene deres blir bare debattanter og kommentarer og de ikke liker totalt ignorert. Ikke en særlig voksen og seriøs måte å drive diskusjoner og debatter på, og en ganske så feig måte å diskutere på (fyr opp under bålet og stikk av!). Veldig enveis og belærende form for kommunikasjon.

Noen drar fram at det i flere årtider har vært en form for “kamp” mellom nord og sør i gamle Selje kommune. Muligens det ligger noe i dette, men dette har jeg minimal kjennskap til. Selv er jeg tilflytter til distriktet, og jeg flyttet hit først våren 2014. Jeg ser på situasjonen ut fra eget ståsted uten å ha gammelt “grums” som bagasje, og jeg kommenterer det jeg selv ser med egne øyne som er mangelfullt her i sør-vestre del av Stad kommune. Jeg tar utgangspunkt i min situasjon som innbygger / beboer i bygda Flatraket.

Mine momenter:

  • Vi – jeg og min kone – er fosterhjem for et fosterbarn med spesielle behov i småskolealder. Dette har gitt en del innsikt i tjenestetilbudet rundt dette området, hvor man f. eks. kun kan få tilbud om avlastning inne i fjorden og ikke her i ytre. Mer kan jeg nesten ikke si om dette området uten å bryte taushetsplikten i forbindelse med inngått oppdragsavtale med barnevernet.
  • PPT har gått fra en veldig bra fungerende kommunal tjeneste i gamle Selje kommune til en noe dårligere innleid fylkeskommunal tjeneste.
  • Svømmeundervisningen skolebarn får via skolen er berettiget mye kritikk. Alt for få økter med svømming, og lang reisevei med buss for å få realisert litt svømming innenfor skoletiden. Det trenges definitivt et svømmebasseng i Selje, og det må bli en betydelig økning i mengden med svømmetrening. For å gjøre våre barn trygge i vannet har vi brukt mangfoldige tusenlapper fra egen lomme på bading i Sunnmørsbadet i Fosnavåg. (Nå KAN det se ut for at det går mot en løsning med å få realisert en svømme- og flerbrukshall i Selje, men det er mest takket være Selje IL og ikke kommunen.)
  • Tidligere i dette innlegget har jeg skrevet om kartlegging av rasfare og planene om en massiv steinfylling ut i sjøen (+gedigent industriområde) på Flatraket. Nå er dette tilbakelagte saker, men underveis fikk vi se politisk arroganse, treghet og liten vilje til å lytte til befolkningen.
  • Det har til tider vært legemangel i Selje, og hele legesituasjonen har vært ganske så prekær. Muligens er ting noe bedre nå, men jeg og min familie har for egen del for lengst valgt å ha fastlege via Måløy legekontor i stedet for å forholde oss til den ustabile situasjonen i gamle Selje kommune på dette området.
  • Det har også vært en del ustabilitet med helsesøster-tjenesten / helsesykepleier-tjenesten i Selje-delen av kommunen.
  • Om enn ikke kommunal tjeneste (fylkeskommunal): Tannlege har man ikke i Selje.
  • Nødvendig veivedlikehold blir ikke alltid gjennomført, og spesielt vinterstid er det virkelig kritikkverdig. Nå vet jeg at ikke alle veier er kommunale, men kritikken gjelder absolutt i høyeste grad også for de kommunale veiene. Det har vært såpass mye problemer med framkommeligheten for vår del at vi ikke så annen utvei enn å få oss biler med firehjulstrekk for å komme oss fram (på jobb osv.).
  • Gatelysene i byggefeltet har ofte enkelte armaturer uten fungerende lys i.
  • Vedlikeholdet av Flatraket skule på utsiden svikter kraftig. F. eks. sprang kommunen fra en halv-fullført malerjobb for noen år siden, som de siden ikke har grepet fatt i igjen. I enden av skolen retning mot Gangeskar ser det også ut for at det er mye råtten bordkledning. Det skorter på vedlikeholdet av kommunale bygg, og da gjerne spesielt her i ytre?

Manglende vedlikehold av vegg på Flatraket skule pr. juli 2023. Flassende maling og råte. De største “avvikene” merket med grønt.

 

  • Oppdatering om skolebygget: Første arbeidsdag i det nye året 2024, og et firma var i gang med å skifte ut bordkledningen på veggen nevnt ovenfor. Bra tiltak!

Momentlista fortsetter:

  • Ikke bare kommunens feil: Selje sentrum virker helt dødt nå. Det er vel heller ikke særlig mye aktivitet igjen i rådhuset i Selje.
  • Å bli gammel og pleietrengende på Flatraket er ikke bare-bare. Eldretunet på Flatraket er f. eks. for lengst nedlagt. Å havne på “gamlehjem” i Selje blir noe rart for min del, da jeg sånt sett pga. alt det andre jeg har skrevet for lengst har “avskrevet” hele Selje.
  • Kulturlivet i kommunal regi i ytre deler av Stad kommune er vel ikke særlig bra.
  • Rent generelt: Også mange andre kommunale tjenester enn de jeg har nevnt er sentralisert til eller kun tilgjengelig via Nordfjordeid, i stedet for å få til en mer rettferdig, fordelt og delvis desentralisert struktur.
  • I byggefeltet der jeg bor – her på Flatraket – er det regulert inn en lekeplass rett nedenfor vår eiendom. Videre er det også tegnet inn en offentlig gangvei / gangsti mellom mitt og naboens hus. Begge disse tingene – lekeplass og gangsti / gangvei – kommer nok aldri.
  • Vårt hus ligger i et kommunalt opparbeidet boligfelt. Tomteprisene på de gjenværende ledige tomtene er noe stive i og med at det er lenge siden ting ble tilrettelagt i dette boligfeltet.
  • Eiendomsskatten & kommunale avgifter forøvrig er noe stivt priset, som om vi skulle ha bodd i sentrale og tett bebygde strøk med tipp-topp tjenestetilbud.
  • Kommunal vannforsyning har vi ikke, og vi må “ta til takke” med et privat vannverk.
  • Moderat og til dels dårlig tilbud for voksne med spesielle behov (f. eks. psykisk utviklingshemmede), og da spesielt noe mangelfullt fritidstilbud (tilrettelagte sportsaktiviteter m. m.).
  • Næringslivets opplevelser med å drive næringsvirksomhet i ytre deler av dagens Stad kommune kan jeg vanskelig mene noe om, i og med at jeg ikke er del av dette. Imidlertid ser jeg i kommentarene til Stein Robert sitt innlegg at det hevdes å finne sted en utstrakt forskjellsbehandling (og til tider prinsipprytteri). Jeg tviler ikke på at dette er tilfelle.
  • I forbindelse med kommunereformen ble “gull og grønne skoger” lovet, og mange hadde store forventninger om en utjevning i forskjellene mellom indre og ytre deler av Stad kommune. Så langt har mange lovnader og forventninger blitt brutt.
  • Det er masse positivt med å bo på Flatraket, og da ikke minst pga. naturen, rolig bygdeliv og kjekke mennesker. Positive tiltak i årene etter at jeg kom flyttende hit: Trimløypa rundt dalen, oppgradering av uteområdet / lekeplassen rundt Flatraket skule og fiberbredbånd. Flere av disse tiltakene har kommet til mer på tross av enn på grunn av lokalpolitikerne. Det er gjerne lokalt næringsliv og ildsjeler som må få hoveddelen av takken. Spesielt å få på plass en fungerende lekeplass rundt skolen burde absolutt ha vært en politisk oppgave, og ikke noe noen ildsjeler måtte ta i egne hender.
  • Heldigvis – og enn så lenge – har bygda heldigvis både kommunal barnehage og skole.
  • Det har hele tiden vært en noe skjev mediedekning fra lokalavisen Fjordenes Tidende sin side. Mye “dritt” har blitt publisert om Kinn kommune, mens den kritiske dekningen (kritisk journalistikk) av Stad kommune har vært tilnærmet fraværende. Politikerne i Stad kommune har ofte sluppet unna høyst berettiget kritikk når dårlige politiske valg har blitt foretatt. Om Fjordabladet har gjort en noe bedre jobb med mediedekningen vites ikke, da jeg ikke abonnerer på denne avisen.
  • Og NEI: Man kan ikke alltid fokusere på det positive! Noen ganger er det helt på sin plass å “grave langt nedi i møkka” for å få løst oppståtte problemer og utfordringer / oppnå forbedringer.

Mange av de tjenestene vi trenger – spesielt i forbindelse med fosterhjemsoppdraget – kan ikke utføres digitalt. Selv har jeg nesten ikke råd til å kjøre mer med bil enn det jeg / vi allerede gjør, for å komme inn til de sentraliserte kommunale tjenestene som ligger på Nordfjordeid. Man får på langt nær fulldekket kjøreutgiftene som påløper.

Selv eier jeg ikke en gang bil selv for tida, da begge våre privatbiler er via leasing (privatleie). For slike biler er det strenge regler for kjørelengder osv., og det er vanskelig å få dette justert opp / endret uten at det koster skjorta. Å kjøre til Selje er bare ca. halve kjørelengden (ca. 6 mil tur/retur) av å måtte kjøre til Nordfjordeid (ca. 11 mil tur/retur). Det er selvsagt urealistisk å forvente alle slags tjenestetilbud i bygda Flatraket, men jeg forventer mer enn i dag legges til Selje. Det blir for langt både å reise til Nordfjordeid eller ut til Stadlandet.

Noen påstår at den enkelte må engasjere seg og ta sin del av ansvaret for å få det slik som vi ønsker å ha det. Dette er tøv etter mitt syn! Enkeltpersoner og grupper kan gjøre lite og ingenting med situasjonen, så lenge samtlige politikere og partier (?) ikke jobber for å få til en rettferdig og desentralisert spredning av kommunale tjenestetilbud. Oss privatpersoner kan ikke på egen hånd opprette kommunale tjenester ute i ytre deler av Stad kommune.

Sukk. Høsten 2023 er det lokalvalg. Hva i all verden skal man stemme, i og med at ingen (?) politikere eller politiske partier ser ut til å ta denne saken på alvor? Politisk farge eller parti (partinavn) ser ut til å ha liten betydning, og til og med politikere fra ytre deler av Stad kommune ser ikke ut til å kjempe vår sak i stor nok grad. Oppdatering: Valget er nå over, og vi får se etter hvert hva ny ordfører, nytt kommunestyre og nytt formannskap klarer å få til (eller rote til).

Selv bodde jeg tidligere i en bra drevet kommune helt sør i Rogaland fylke (Eigersund kommune). Sånt sett har jeg et visst sammenlikningsgrunnlag, og i en slik sammenlikning kommer skakkjørte Stad kommune noe dårlig ut. Kommunen vil nok skylde på pengemangel, men mye har med prioriteringer og politiske valg å gjøre som i en viss grad kan styres i en ønsket retning.

Mot slutten av år 2023 mottok vi i postkassa “StadMag vinter 2023“, som var en flott trykksak i seg selv angående layout, bilder og tekstflyt. Innholdet derimot fant jeg litt så som så. Det meste av brosjyren framstod for meg som noe kvalmende, med masse selvskryt og med manglende kobling mot virkeligheten og realitetene, samlet mellom to permer. Det har vel også kostet noen kroner å utgi en slik trykksak, og penger er vel ikke det Stad kommune har mest av for tida. I nevnte brosjyre må jeg bare si som sant er at jeg reagerte ganske så negativt på Flatraket skule sin visjon:

  • “I vår skule tilegnar eleven seg kunnskap og opplever meistring kvar dag – i eit inkluderande fellesskap den den einskilde kjenner seg sett og respektert.”

Du verden så stort gap det er mellom virkelighet og den utopiske visjonen! Første del av visjonen har jeg ingen kommentarer til, men det er svært langt fram til at man oppnår punktet om et inkluderende fellesskap hvor den enkelte kjenner seg sett og respektert. Videre er skolen kjapp med å springe fra sitt ansvar, hvor skolen gjerne prøver å plassere all skyld i hjemmene og hos foreldrene.

Jeg går ikke akkurat rundt og håper på at Flatraket skule skal bli nedlagt, da en slik skole på mange måter er limet i ei lita bygd. Imidlertid er det såpass mange ting å sette fingen på relatert til driften, kvaliteten og skolestørrelsen, noe som medfører at jeg neppe vil stå på barrierene hvis den om noen år skulle bli foreslått nedlagt. Jeg kan vanskelig forsvare skolens eksistens.

Jeg finner det høyst berettiget å komme med noe kritikk og kritiske bemerkninger angående Stad kommune. Det er absolutt potensiale for forbedringer når det gjelder kommunal tjenesteyting i ytre deler av Stad kommune, dvs. i tidligere Selje kommune. Mangler med tilbudet gir jeg i hovedsak politikerne skylda for, da det er politikerne som legger og vedtar rammene for administrasjonen, tjenesteytingen og de kommunalt ansatte. Med dagens politikk hvor ytre støtt og stadig blir “glemt” og nedprioritert vil nok misnøyen består framover.

Lenker:

Inhabil person + stygg bruk av hersketeknikk og spilling på samvittighet og frykt for framtiden:

Seieren er vår:




Solnedganger fascinerer

Solnedgangsbilder Flatraket mai og juni 2019

Solnedganger er fascinerende greier, og de framstår som naturens optimale og naturlige kunstverk. En kollasj med noen utvalgte solnedgangsbilder fra mai og juni 2019 er del av denne artikkelen, med diverse suppleringer med andre solnedgangsbilder i etterkant. Alle bilder tatt fra vårt husFlatraket, og alle har blitt fotografert med mobiltelefon. Mange flotte bilder kan tas av solnedganger uten å ha proft fotoutstyr og uten å gjøre masse fancy redigering / bildebehandling i etterkant!

Det blir noen sene kvelder da man nesten må ha med seg solnedgangen før leggetid. Sola går ikke i havet før over kl. 23.30 nå rett rundt jonsok/Sankthans-tider. Selvsagt er det ikke hver kveld her på værtøffe Vestlandet at sola er framme ved solnedgangstider (skyer og regn ødelegger ganske ofte). Når synlig solnedgang inntreffer på godværskvelder er det et veldig fint skue!

Det fotograferes og nytes! Hver solnedgang har sin magi. Ingen er helt like de foregående, med noen forskjeller i fargespill og samspillet mellom sol, hav, skyer og lysforhold.

Jeg tenker jeg vil legge inn nok en solnedgangskollasj her, nå når jeg først er i farta:

Kollasj bestående av bilder fra de ulike «fasene» til solnedgangen 24. juni 2019.

 

Kjører videre med enda flere kollasjer og bilder av solnedganger:

Solnedgang Flatraket 04.07.2020.

Solnedgang Flatraket 05.06.2020.

Solnedgang Flatraket 31.05.2020.

Solnedgang Flatraket 27.06.2020.

Solnedgang Flatraket 12.06.2020.

Solnedgang Flatraket 12.06.2020.

Diverse solnedganger Flatraket juli 2019.

Fine farger på himmel og hav i forbindelse med solnedgang, Flatraket mai 2019.

Og jeg fyller på med noen fra år 2022:

Solnedgang 31.05.2022, Flatraket.

Solnedgang 30.05.2022, Flatraket.

 

Og denne nesten-solnedgangen (solen gikk ned bak fjellene, og ikke i selve havet) kan også tas med:

Flott himmel i forbindelse med solnedgang på Flatraket, 30.04.2022.

 

Muligens det nesten ble en liten overdose med solnedgangsbilder fotografert fra Flatraket. Det får heller våge seg.

(Jeg deler bildeopplevelsene med et litt større publikum via Facebook-siden Flatraket. Mitt eget bildegalleri fylles også på med bildene.)




Facebook-siden Flatraket

Facebook Flatraket

Det er ikke hver dag jeg finner et nytt tema å blogge om. Jeg gjør oftere små og nesten ikke-synlige korrigeringer i tidligere publiserte artikler enn å publisere helt nye ting.

For tiden er jeg vel så aktiv på Facebook og Instagram som her i bloggen. Det blir stadig lagt ut en del nye bilder i Facebook-gruppa Flatraket. Lenke til siden: https://facebook.flatraket.no/ eller https://www.facebook.com/flatraket.no

En del bilder finner også veien til min Instagram-profil: https://www.instagram.com/brr_flatraket/

Noe nytt bildemateriell legges også ut innimellom i mitt fotogalleri: https://foto.brr.no/

I mangel av noe nytt å lese her i bloggen anbefaler jeg et besøk på disse stedene, dvs. Facebook, Instagram og/eller fotogalleriet. Hjertelig velkommen som gjest nevnte steder!

(Og alt dette er like sant og aktuelt i 2020 som i 2016 da jeg opprinnelig skrev det.)




Ny statusrapport fra Flatraket

Status Flatraket August 2014

Statusrapport fra Flatraket august 2014:

Det har gått en stund siden jeg sist blogget en statusrapport. I en periode kunne jeg skylde på mangel på skikkelig nett til å kunne være aktive på bloggefronten. Her i byggefeltet på Flatraket fungerer IKKE Telenor 3G noe særlig bra (ustabilt og veldig lav hastighet). Lånte et 3G modem fram til fiber kom i hus, men utenom å sjekke e-posten var det for dårlig dekning til aktiv Internettbruk. (4G eller 3G var/er ikke tilgjengelig, og man må/måtte ta til takke med EDGE. Nå i ettertid har det blitt ok 4G+-dekning på Flatraket, og delvis DAB-dekning samt AMS.)

Nå er fiber for lengst på plass. Måtte i full fart grave en ca. 18 meter lang grøft til fiberkabelen, da det det viste seg umulig å benytte seg av eksisterende trekke-rør. Trekkerøret som lå der fra før (les: egentlig rør kun beregnet for bruk inni hus) huser en koakskabel i forbindelse med det “primitive” kabel-TV anlegget bygda tidligere hadde. Planen var å dra ut den gamle kabelen og erstatte den med fiberkabelen, men den gamle kabelen lot seg ikke rikke. Litt frustrerende i full fart å måtte grave en ikke-planlagt grøft, men resultatet ble da bra.

Utsikten fra vårt hus 09.08.2014.

Så langt er jeg godt fornøyd med fiberløsningen / fiberpakken til Enivest som også inneholder Get IPTV og IP-telefoni.  Slettes ikke verst at ei bygd som Flatraket med ca. 100 husstander har fått fiber, ikke minst takket være mye dugnadsinnsats og ildsjelers innsats. Løsningen vi nå har står ingenting tilbake i forhold til den vi hadde via Altibox (Dalane breiband / Altifiber) i Egersund.

Flere bilder m. m. følger videre i denne artikkelen (les mer).

Litt bilder fra tiden her oppe så langt:

Utsikt fra hus

Solnedgangsbilder

Solnedgangsbilder

Badeplass

Nettfart Enivest Fiber

Vårt hus

Grøftegraving fiber Flatraket

På fjelltur

Alt er ikke teknologi. Uten å “trykke data” har jeg ellers vært aktive på både den ene og den andre fronten. Jeg har kommet meg på plass i den nye jobben som sekretær i Vågsøy kommune (nå: Kinn kommune, avdeling Måløy). Der jobber jeg i sentraladministrasjonen innenfor tjenesteområde service med post, arkiv, sentralbord og hjemmeside/Facebook (publisering). Så langt trives jeg bra i den nye jobben.

Oppdatering på jobb-området: I ca. 1 år klarte jeg å holde meg på avstand fra IKT-rådgivning. Fra august 2015 har jeg nok en gang blitt IKT-rådgiver, men denne gangen i Vågsøy kommune (nå: Kinn kommune, avdeling Måløy). Føler meg som en gammel sirkushest. Trodde jeg skulle holde meg borte fra IKT, men med en gang jeg fikk ferten av sagmuggen (les: IKT) ville jeg ut igjen i IKT-manesjen.

En del tid har gått med til huset. Det har blitt malt litt, diverse mangler har blitt utbedret med og uten hjelp, fått bort en del søppel fra forrige eier, en del gress har blitt klippet osv. osv. Inne i huset har vi også kommet oss i orden. Stadig noe å henge fingrene i som huseiere!

Vi har hatt mye fint vær denne sommeren. Dette har blitt benyttet til en god del bading og ellers til å være ute. Vår altan og utemøblene vi har kjøpt til å ha der har blitt mye mer brukt enn jeg hadde trodd da de ble kjøpt inn. Det har blitt tid til en del kortere gåturer og små fjellturer. En del samlinger med Sølvi sin familie har det også blitt tid til.

Merker ellers at livet er roligere her på landet. Mindre stress, mindre mas, mindre trafikk osv. Dette passer meg bra. Jeg trives i «mindre forhold», gjerne kombinert med flott natur slik som vi har her.

Det jeg ikke har helt klart å tilpasse meg til er det faktum at både Vågsøy kommune/Kinn kommune (der jeg jobber) og Selje kommune/Stad kommune (der jeg bor) er nynorsk-kommuner. Jeg er ikke særlig flink eller komfortabel med å skrive på nynorsk.

Vi hadde nylig (sommeren 2014) en liten ferietur tilbake til Egersund. Det var flott det, men jeg er på mange måter ferdige med Egersund. Nå er Flatraket mitt bosted og jeg trives bra her. Så langt har flyttingen absolutt vært en suksess.

Oppdatering mai 2015: Vi har nå bodd på Flatraket i over året. Vi har funnet oss godt til rette “her opp” og trives bra både i huset og i bygda. Kristiane Marie har også funnet seg godt til rette. Hun har det kjekt i barnehagen og har fått seg mange venner der.

Vi nyter hver dag vår fine havutsikt og å se på den flotte og røffe naturen ellers. Noen fine gåturer har det også blitt. Vi har et liv med lite stress og lite trafikkstøy. Værmessig har vi hatt et år uten de helt store stormene, så også været har vært på vår side. Å bo under “mindre forhold” passer oss alle tre bra. I løpet av året har det blitt en del bilder, og en del av disse er tilgjengelig på Facebook-siden Flatraket og/eller i bildegalleriet.

Oppdatering våren 2019: Vi har nå bodd på Flatraket i ca. 5 år (våren 2014-våren 2019), og her har vi det godt! Ingen planer om noen ny flytting. Imidlertid kommer jeg nok til å forbli “utlending” som fortsetter å snakke Egersundsdialekt / Rogalandsdialekt. Det er lite sannsynlig at jeg kommer til i stor grad å ta etter dialekten her vi nå bor.

 

Mer om status pr. 2019:

Flatraket 5 år etter flyttingen

  • Vi flyttet til Flatraket våren 2014, så i 2019 var det 5 års jubileum for flyttingen.
  • Alt i alt angrer vi ikke på beslutningen om å flytte. Det var såpass mange “uheldige omstendigheter” på en gang i Egersund at det var lurt av oss å starte på nytt annet sted.
  • Kan jeg anbefale Flatraket som bosted? Tja, her blir nok svaret litt både og.
  • Positive sider:
    • Naturen er svært fin og flott, med en god del muligheter for fine fjellturer.
    • Vi er godt fornøyde med huset, husets beliggenhet, utsikt og nabolag.
    • Dugnadsånden i bygda er ganske så stor og levende.
    • Bygdestørrelsen tatt i betraktning er det et ganske bra fritidsaktivitetsnivå her med oppegående idrettslag, diverse arrangementer på skolen (17. mai, basarer, kafe m. m.), Gudstjenester osv.
    • Flott med en oppegående lokalbutikk i bygda.
    • For et datavrak som meg setter jeg stor pris på bra nett (fiber).
    • Noe lavere tempo her enn i stresse-fylket Rogaland.
    • Folket er høflige og hilser på alt og alle.
    • Vi bor nærme Sølvi sin familie og får pleiet kontakten med dem.
    • Gjennom bruk av tilbud både i Selje, Måløy og Nordfjordeid har man de mest trengte tilbudene innenfor maksimalt 1 times kjøretid (en vei).
    • Vi har opplevd barnehagetilbudet til Flatraket barnehage som bra.
    • Det religiøse (kristen aktivitet) står heldigvis svakt her.
    • Gode muligheter for maritimt båtliv og fiske, noe vi selv ikke praktiserer.
  • Ulemper:
    • Til tider en del dårlig vær – ruskevær – med storm, fare for stengte veier, strømbrudd osv.
    • Rasutsatt vei til jobb.
    • Forholdsvis stor avhengighet av bil for transport. Glem dette å reise kollektivt her!
    • Kvaliteten på skoletilbudet og skolemiljøet på bygdeskolen kan diskuteres.
    • Flatraket er vel neppe en bygd det er lett å komme flyttende til for “vilt fremmede”. Uten familie eller annen tilknytning til bygda er det neppe så enkelt å komme seg skikkelig inn i lokalmiljøet. (Mange har mer enn nok med sin familie og gamle venneforhold.)
    • Det kan være noe vanskelig for enkelte yrkesgrupper å skaffe seg jobb i distriktet. Litt få arbeidsplasser tilgjengelige for lange og spesialiserte akademiske utdannelser.
    • Enkelte helger er bygda nesten helt “tom for folk” da alle har “rømt” til sine hytter andre steder.
    • Lang vei til enkelte tjenestetilbud, f. eks. sykehus (Førde).
    • Bygdesladder forekommer, og bygdetrollet har nok innimellom sin adresse her.
    • Fraflytningstruet distrikt, hvor det til tider er noe vanskelig å få tilgang på alle slags offentlige tjenester som tas som en selvfølge på større plasser. Stadig presset kommuneøkonomi.
    • Litt klasseforskjeller er det, og noe statusjag og jakten på statussymboler forekommer. Imidlertid er vel dette kjøret tross alt noe lavere her enn i Sør-Rogaland.
  • Men: Alt i alt er jeg / vi fornøyde med vår tilværelse på Flatraket.


Mer om Flatraket:




En liten statusrapport fra Flatraket

Utsikt fra hus Flatraket

Vi er for lengst på plass i vårt nyinnkjøpte brukte hus på Flatraket (Selje kommune, Nordfjord, Sogn og Fjordane, nå Stad kommune i Vestland fylke). Vi har kommet ganske bra i orden i huset, vi har fått feiret 17. mai og vi har fått hilst på ganske mange bygdefolk. Vi nyter den fine havutsikten fra huset og vi har så langt hatt mye fint vær. Så langt har vi fått en veldig grei start på vårt nye bosted, både jeg, kona og Kristiane.

I og rundt huset er det en del prosjekter. Har avdekket en del småting som må utbedres og som vi ikke fikk med oss på visningen. Det er hovedsakelig snakk om mindre alvorlige ting. Så langt er vi uansett godt fornøyd med huskjøpet.

Jeg har fått meg noen gåturer og kortere sykkelturer i nærområdet. På sikt håper jeg at det blir enda flere av disse. På fine dager er det en del spennende natur å utforske.

Utsikt fra hus Flatraket, solnedgang.

Så langt har det blitt lite bloggeaktivitet og utlegging av bilder på nettet. Enn så lenge har jeg ikke de store muligheten for bra nett-tilgang. Jeg har fått lånt meg en Telenor 3G-løsning, men dekningen er veldig dårlig og hastigheten og stabiliteten minner meg mest om “gamle dagers” analoge modemtid. Fra høsten en gang skal det bli litt mer fart i sakene da fiber i regi av Enivest (ikke Altibox) er under utbygning i byggefeltet der vi bor.

Vi har heller ikke fått sett noe særlig på TV etter flyttingen. Det finnes fram til fiber er på plass et gammeldags “hjemmesnekret” kabel TV anlegg i byggefeltet. Imidlertid tilbyr dette anlegget kun NRK sine tre kanaler samt noen få til (TV 2 Zebra, Discovery og Viasat 4). Når fiber er på plass blir det IP TV fra Get med en del flere kanaler.

Ellers legger vi merke til stillheten her oppe. Lite med biltrafikk og ellers stille og rolig. Folk vi treffer har også god tid til å slå av en prat. Tempoet er rett og slett noe mer rolig enn det var i Egersund.

Dette var en liten hilsen fra Flatraket. Vi har det fint og trives bra på vårt nye bosted. Så langt anser vi flyttingen som vellykket.

Oppdatert statusrapport tilgjengelig i artikkelen “Ny statusrapport fra Flatraket”.

 

Mer:




Liten bloggeaktivitet pga. flytting

Vei og bil

En periode våren 2014 ble det litt liten tid til å blogge. Mye (alt for mye!) skjedde nesten samtidig.

I mai 2014 flyttet vi fra Egersund til Flatraket (Selje kommune, Nordfjord, Sogn og Fjordane, nå endret til Stad kommune, Vestland fylke). Vi flyttet altså til bygda der Sølvi kommer fra og hvor hun har sin familie. I forbindelse med flyttingen inngikk vi avtale om kjøp av (brukt) hus på Flatraket og parallelt foretok vi salg av huset i Egersund.

Det var mye som måtte ordnes! Kontakt med eiendomsmeglere begge steder, kontakt med bank (ny bank), rydding, kasting, containerbestilling, planlegging av flyttingen, gjennomføring av flyttingen inkludert valg av flyttebyrå, forsikringer, omadressering, andre avtaler måtte inngås osv. osv.

Men vi kom da i mål og resultatet av flyttingen ble bra!

Siste arbeidsdag i Eigersund kommune som IKT-rådgiver var 5. mars 2014. Deretter var det uthenting av fedrekvoten i forbindelse med den tidligere gjennomførte adopsjonen. Fra 2. juni 2014 var jeg på plass i Vågsøy kommune (Måløy) som sekretær (post, arkiv, sentralbord og hjemmeside/Facebook).

Oppdatering på jobb-området: I ca. 1 år klarte jeg å holde meg på avstand fra IKT-rådgivning. Fra august 2015 har jeg nok en gang blitt IKT-rådgiver, men denne gangen i Kinn kommune (tidligere Vågsøy kommune). Føler meg som en gammel sirkushest. Trodde jeg skulle holde meg borte fra IKT, men med en gang jeg fikk ferten av sagmuggen (les: IKT) ville jeg ut igjen i IKT-manesjen.

Etter over 14 år i Eigersund kommune som IKT-ansatt var det greit både å skifte arbeidsgiver samt å prøve seg på en litt annen type jobb. På kurs jeg har holdt har jeg alltid prøvd å si at alt innenfor IKT er logisk og at datamaskinene er stein dumme. De forstår bare 1-ere og 0-ere, og de har ikke sin egen vilje.

I en periode var det litt greit å få litt avstand til sære IKT-relaterte problemstillinger. Kanskje det likevel bor en gal mann inni datamaskinen? (Neida, det gjør ikke det! Men man kommer etter noen år i IKT-bransjen borti mange rare, ulogiske og uforståelige problemstillinger og løsninger.) Dessuten hadde det blitt alt for mye jobbing med kortsiktig “brannslukking” og å være datavaktmester med løsning av trivielle dataproblemer i stedet for å jobbe med framtidsrettede prosjekter og løsninger (utvikling).

Pga. diverse ugunstige forhold (psykososiale m. m.) forhold på arbeidsplassen i Egersund var det greit å forlate min IKT-stilling i Eigersund kommune. I løpet av de siste årene som jeg var ansatt der hadde jeg flere ganger noen kortere sykemeldingsperioder pga. disse forholdene. To ulike leger anbefalte meg å vurdere jobbskifte pga. helsemessige årsaker.

Det var greit å komme bort fra det pietistiske, konservative og sekteriske bibelbeltet som Egersund tilhører. Jeg trivdes ikke i denne “smalheten” og dobbeltmoralen dette miljøer representerer.

Hus og leiligheter jeg har bodd i.

 

Det var spennende å begynne på nytt på et nytt sted, men samtidig var det jo litt skremmende også. Masse måtte ordnes og organiseres, og man vet hva man hadde men ikke helt hva man fikk. Imidlertid gikk denne overgangen greit.

Det ordnet seg greit med breiband på nytt bosted. I løpet av sommeren 2014 ble bygda Flatraket koplet opp mot Enivest sitt fibernett. Jeg fikk på plass (Enivest fiberpakke) med både Internett, bredbåndstelefoni og digital-TV (Get Start).

Sånt! Det var unnskyldningen for lav blogge-aktivitet våren og sommeren 2014.

Se også artikkel med statusoppdatering/statusrapport fra Flatraket etter flytting.

Over 7 år etter flyttingen (juli 2021) har jeg tatt motet til meg og skrevet noen ord om mine negative erfaringer med Egersund (kritikk):




Flatraket, presentasjon av kystbygda

www.flatraket.no – logo 1 – Bilde av bygda Flatraket tatt fra utkanten av Gangeskaregga / Nakkjen.

Min kone (Sølvi M. Rasmussen) er fra bygda Flatraket. Etter å ha vært med henne på ferie til Flatraket flere ganger ble jeg – Bjørn Roger Rasmussen – fasinert av plassen og ikke minst naturen som omkranser bygda. Første gang jeg besøkte bygda Flatraket var julen 2003. Til slutt valgte vi å flytte til bygda, og fra og med 1. mai 2014 har vi vært faste innbyggere / fastboende på Flatraket.

Underveis under min “oppdagelse” av Flatraket fikk jeg lyst til å legge ut en aldri så liten presentasjon av Flatraket på nettet. Sommeren 2007 ble første versjon lagt ut, og i etterkant har jeg mange ganger “flikket”, endret, utvidet og forbedret presentasjonen. Min presentasjon er skrevet på bokmål selv om skriftspråket i Stad kommune (Selje) er nynorsk. Da et bilde som kjent sier mer enn 1000 ord, er det naturlig med en del bilder i presentasjonen.

Kollasj 2017 FlatraketI

Bygda Flatraket ligger ute ved havet i Stad kommune i nordre del av Vestland fylke, Norge (tidligere Selje kommune, Sogn og Fjordane). Flatraket og Ytre Stad / Selje ligger ytterst nordvest i Nordfjordregionen (ytre Nordfjord). Bygdas nærmeste tettsteder er Selje (30 km) og Måløy (16 km) i Kinn kommune (tidligere Vågsøy kommune). Som jeg senere kommer inn på har bygda noe over 300 innbyggere.

Innledning

I forbindelse med kommunereformen ble tidligere Selje kommune og Eid kommune slått samme til Stad kommune fra og med 1. januar 2020. Bygda Flatraket ble en del av den nye kommunen Stad (tidligere: Selje kommune), hvor Flatraket er i godt selskap med andre tilsvarende bygder i den nye kommunen. Den “tidligere” nabokommunen Vågsøy ble fra samme dato slått sammen med Flora kommune til Kinn kommune.

I fortsettelsen vil det også være en god del bilder / fotografier (selvfotograferte), og ikke bare tekst. Forhåpentligvis klarer jeg å gjengi et tålig bra situasjonsbilde av bygda.

Kollasj 2023 Flatraket.

 

Enkeltbildene som ble brukt til å lage kollasjen ovenfor er tilgjengelig i et album på Facebook:

De nyeste bildene tatt av meg – Bjørn Roger – med Flatraket som motiv befinner seg i dette albumet: foto.brr.no: Flatraket 2024. Også andre årganger med bilder tilgjengelig via foto.flatraket.no / foto.brr.no – kategori Flatraket.

Flatraket logo

 

Om bygda

Kollasj 2016 Flatraket

Flatraket sin kartmessige plassering / GPS-posisjon er 61° 58′ 26.0″ N 5° 13′ 39.2″ E (alternativt 61.973893N, 5.227552E), se også Google Maps-kartet (lenke).

Fra bygda ser man mot øya Silda, Stad (Stadlandet), Skongenes, Sildegapet og det åpne hav. Det er heller ikke lang vei til øya Barmen eller Venøy. Håvik, Nordpollen, Kvernevika, Vetrhus og Barmsund er andre stedsnavn langs fylkesvei 618 kjøreretning Selje. Etter tunellen ved Gangeskaret i kjøreretning mot Måløy og Nordfjordeid møter man på grendene Straumen og Sørpollen.

Rett før Straumen går kommunegrensen mellom Stad kommune (gamle Selje kommune) og Kinn kommune (gamle Vågsøy kommune). Oppe på Almenningsfjellet er det et veikryss hvor man kan ta enten til Måløy eller mot Bryggja og Nordfjordeid (riksvei 15).

ENGLISH VERSION: A short English version is available nearly at the bottom of the article.

Denne artikkelen eller dette innlegget er en utvidelse og videreføring av Flatraket-nettsiden, som ble påbegynt sommeren 2007. Opprinnelig nettside har nå blitt gjort om til en statisk nettside, med informasjon om Flatraket generert av kunstig intelligens (KI).

Adressen https://www.flatraket.no/ peker rett mot dette blogg-innlegget som du nå leser, mens opprinnelig nettside i ny KI-drakt kan nås på adressen https://gml.flatraket.no/. Også noe informasjon om bygda Flatraket via Flatraket-siden her i bloggen, og masse bilder fra Flatraket tilgjengelig i mitt fotogalleri.

 

Balkongflagg på plass i forbindelse med 17. mai 2022 på Flatraket.

 

Tradisjonelt har fiske og landbruk vært sentrale næringsveier for Flatraket, med vekselbruk mellom fiske og jordbruk. Bygda hadde tidligere fiskehjell og produksjon av tørrfisk, og en del (mindre) fiskebåter har opp igjennom historien hatt sin tilhørighet i bygda. Bygdens største nåværende arbeidsplass er A.S. Fiskevegn (produsent av linesystem, fiber, tauverk og fiskeredskaper).

Bygda Flatraket og høyde over havet målt i meter: Høyde over havet nedi bygda, målt på bussholdeplassen ved skolen: Ca. 15 meter. Gårdsrommet til eget hus på ca. 58 meter over havet. Høyeste hus i bygda i gamle byggefeltet ligger på ca. 95 meter over havet, mens ved strandkanten er man selvsagt på 0 meter over havet.

Kollasj 2022 Flatraket.

Kollasj 2021 Flatraket. Årskavalkade.

 

Og flere bilder fra bygda, da bilder forteller vel så mye som ord:

Deler av bygda Flatraket sett fra Storevikhaugen 22. august 2021. Det “gamle byggefeltet” vises ikke.

 

Bygda Flatraket 2021.

 

Fakta

Bygda har:

Kollasj 2015 Flatraket

  • Egen dagligvarebutikk / kolonialbutikk (Joker Flatraket)
  • Skole: 1.-7. klassetrinn inkludert SFO-avdeling, ca. 40 elever, skolekretsen inkluderer Flatraket, Rundereim, Barmen, Vetrhus, Venøy, Kvernevika, Nordpoll og Håvik
  • Skolen har både gymsal og skolekjøkken
  • Skoleområdet har en mye benyttet ballbinge, og i tillegg er det en flott oppgradert lekeplass rundt skolen
  • Barnehage (kommunal med ca. 30 barn)
  • Kommunal utleiebolig / gjennomgangsbolig (vertikaldelt 2-mannsbolig, dvs. to boenheter)
  • Eldretunet er nedlagt, men for tiden huser bygningsmassen + “lærerboligen” flyktninger fra Ukraina
  • Et aktivt idrettslag (allidrett, turn og fotball) med eget klubbhus og Naustteigen stadion (fotballbane)
  • Småbåthavn og molo
  • Breiband via fiber
  • Eget privat vannverk (Flatraket vassverk)
  • Eget danseband: Vassverkgutane
  • Flott, vill, vakker og spennende natur
  • Storhavet som nærmeste nabo
  • Levende dugnadsånd og kjekke innbyggere
  • Bygda har vært privilegert med dyktige og energiske ildsjeler som har stått på for Flatraket sitt ve og vel
  • Mange av bygdas hus ligger slik til at man har god utsikt mot Flatraksvikja (Flatraksvika) og Sildagapet (Sildegapet)
  • Flotte muligheter for gåturer og fjellturer, og ikke minst for fisketurer og båtliv
  • Flatraket – Ei perle ved Stadhavet

Flatraket, mitt bosted! Flatraket er en relativt typisk liten kystbygd på Vestlandet.

 

Kollasj Flatraket 2014

Selve bygda har ikke egen kirke eller bedehus (utenom Nordpoll Samlingsheim), men det blir innimellom arrangert noen Gudstjenester på skolen. Skolebygningen fungerer også som et grendehus. Flatraket skule (dagens skolebygning) var forresten 60 år i 2018, noe som ble markert med et arrangement 4. oktober 2018.

Ellers har bygda sin egen årlige festival: Flatraksfestivalen. Felles (åpen) Jonsok-feiring inngår og i bygdas årshjul. Diverse arrangementet i regi av idrettslaget finner også i sted i løpet av et år (basar, aktivitetskvelder for barn og unge, idrettsdag, julemesse osv.). Mye av dette har beklageligvis vært på pause i 2020 og 2021 pga. korona-pandemien, men igangsatt igjen fra år 2022.

Bygda kan med sin plassering i det ytre havgapet (havlandet i ytre Nordfjord) på Vestlandet tilby mange fine naturopplevelser. Bygda er enkelt og greit omgitt av fin og røff natur i form av hav og fjell. Det er gode muligheter for båtliv og fritidsfisking i havet, hvor det til tider barske storhavet venter rett utenfor bygda. Fjellene rundt gir gode muligheter for fjellturer, og spesielt på fine sommerdager er naturen og ikke minst solnedgangene i havet et fint skue. Hvor sistnevnte moment med fordel kan gjentas nok en gang: På flotte godværsdager sommerstid er solnedgangene i havet et fint skue, noe innbyggerne i bygda vet å nyte og å sette pris på.

Bildebevis på flotte solnedganger på Flatraket sommerstid:

Solnedgang Flatraket pr. 09.06.2023.

 

Natur og fjellturer

En fin 2-3 timers fjelltur (gåtur) som kan anbefales er følgende: Gå opp til toppen av byggefeltet, følg traktorveien som fører opp til torvhusa, fortsatt på merket tursti opp til Håkonshallen (323 moh) og følg merkingen videre slik at du kommer opp på toppen av Lynghaughornet (334 moh). Etter å ha avlagt Lynghaughornet et besøk følger du den delvis merkede stien som fører nedover mot rasteplassen på utsikten. På både Håkonshallen og Lynghaughornet (Lyngvahornet) er det utplassert gjestebøker (nå gjort om til elektronisk løsning for registrering via mobil). PS! Merkingen av stien er noen steder litt vanskelig å finne og å følge. En annen interessant kortere tur er opp til Grautafatet.

En mye lengre fjell- og topptur som skal være fin er turen opp til St. Sunnivahornet på 689 moh, gjerne via Namneberget/Navneberget. Turen oppover til Sunnivahornet kan foretas fra det gamle byggefeltet via Torvhusa (152 moh), Esterbekken (219 moh), Selet (393 moh) og Navneberget. Fra toppen skal man kunne se innover Nordfjorden og mot Bremanger, Måløy og Stadt. Synnivahornet ligger i Kinn kommune, og et alternativ til gå opp fra Flatraket er i stedet å gå fra Almenningsiden. Alskartinden (581 moh) og Gangeskaregga (526 moh) er også fine fjellturer i området som kan tas med utgangspunkt Flatraket.

Flere bilder i form av noen kollasjer, hvorav en med år 2020-bilder kommer først:

Kollasj 2020 Flatraket.

 

I forbindelse med publisering av kollasjen ovenfor på Facebook 28.02.2021 skrev jeg følgende: “I de senere år har jeg laget en årlig samlet kollasj av utvalgte Flatraket-bilder. Den for år 2020 har jeg først fått ferdig nå. I tillegg til å ligge her blir den lagt ut på www.flatraket.no m. m. En stor lokal begivenhet i 2020 var ferdigstillelsen av trimløypa rundt Flatraksdalen.” Nyere kollasjer av Flatraket-bilder fra 2021, 2022 og 2023 har blitt presentert tidligere i dette innlegget.

Videre til noen “eldre” kollasjer:

Kollasj 2019 Flatraket

Kollasj 2019 Flatraket.

Kollasj 2018 Flatraket

Kollasj 2018 Flatraket

 

Innbyggertall

Flatraket (Flatraksbygda eller Flatrakje på dialekt) er ei lita bygd med ca. 300-600 innbyggere, alt etter beregningsmetode og hva som tas med i tellingen. Grunnkrets (G) Flatraket hadde ifølge SSB en folkemengde på 341 personer i starten av år 2024, mens postnummer 6717 Flatraket hadde 478 postadresser pr. 1.1.2022. Grunnkretsene Flatraket, Pollane og Barmen hadde totalt en folkemengde på 574 personer i starten av år 2024.

Ut fra tabellen nedenfor har grunnkrets Flatraket totalt sett hatt en positiv befolkningsutvikling (trend) i perioden 1999 til 2021, mens Barmen og Pollane har gått noe tilbake:

SSB grunnkrets

SSB befolkning etter grunnkrets (Flatraket, Pollane og Barmen) 1999-2021. Tall hentet ut i starten av juni 2021.

 

Kilde til tabellen ovenfor: Statistisk sentralbyrå statistikkbanken (SSB): Tabell 04317: Befolkning, etter grunnkrets, statistikkvariabel og år. I forbindelse med kommunereformen har kommunen fått nytt kommunenummer: 4649 i stedet for 1441. Dette er igjen årsaken til to sett med rader for både Flatraket, Pollane og Barmen i tabellen. Pollane består blant annet av stedene Håvik, Nordpollen, Kvernevika, Vetrhus, Venøya, Barmsund, Flister og Rundereim. Se eventuelt SSB sitt kart for detaljer rundt grunnkretsinndelingen.

Beklageligvis går utviklingen noe feil vei i perioden februar 2020-februar 2021, med en mindre nedgang i befolkningen på Flatraket (men totalt sett en liten økning, opp til 568 for de tre grunnkretsene samlet sett). Fra år 2020 til år 2021 har det nok vært mer fraflytting og dødsfall enn nyfødte og tilflytting til selve Flatraket. Også fra 2021 til 2022 går det litt tilbake for Flatraket sin del (og likeså for Barmen og Pollane, selv om endringene er små), mens fra 2022 til 2023 og over i 2024 har Flatraket en liten positiv utvikling:

SSB befolkning etter grunnkrets 2022, 2023 og 2024 (grunnkretsene Flatraket, Pollane og Barmen valgt). SSB-tall fra 21.02.2024.

 

Trimløypa rundt Flatraksdalen og turbilder

I forbindelse med åpning av trimløypa / turløypa rundt Flatraksdalen høsten 2020 har det kommet opp noen informative informasjonstavler / plakater:

Turløypa på Flatraket (rundt Flatraksdalen) og fjelltrim med Flatraket Idrettslag – plakat / oppslag.

 

Selve bildet fra skiltet med løyper inntegnet:

Fjelltrim med Flatraket Idrettslag, hentet fra deres Facebook-gruppe Flatraket IL.

 

Og noen bilder tatt i og rundt trimløypa:

Bilder tatt i og rundt trimløypa på Flatraket mars 2022.

 

Bygda Flatraket samt Flatraksvika og havet utenfor sett fra fjellet:

Flatraket sett fra fjellet i nærheten av Lynghaughornet 31.05.2020.

 

Et annet fjellbilde:

Fjelltur over / via Gangeskaregga 06.08.2021, inkludert et stopp for å ta bilder av bygda Flatraket.

 

Det er så mange flotte ting å vise fram, så det blir noen bilder til. Første bilde nedenfor er egentlig ganske så likt som forrige, men tatt fra en litt annen vinkel og av enda nyere dato:

Utsikten ned mot bygden Flatraket og mot øya Barmen sett fra Gangeskaregga pr. 23.07.2023.

 

Fra Gangeskaregga er det også fin utsikt utover mot havet:

Havutsikten fra Gangeskaregga pr. 23.07.2023.

 

Kollasj Flatraket sommeren 2013

Naturen og opplevelser

På sommerstid er det en del småbåter å se rundt Flatraket. En del kombinerer båttur med fisking, mens andre utforsker området pr. havkajakk.

For dem som har tilgang på båt kan en tur over til øya Silda anbefales. En kort båttur over Flatraksvika fører fram til Silda, og øya er en idyllisk plass som er verdt et besøk. (Innimellom i ferier og på sommertid er det muligheter for å få seg kaffe og noe å bite i på Skjærbuda.)

Bygda har en havn med molo og småbåthavn for dem som kommer båtveien til bygda. Bygda har noen småstrender (strandområder/sandstrender) med bademuligheter hvis fint sommervær inntreffer. Når høst- og vinterstormene herjer står havet i opprør og havet virker da skremmende, vilt og lite fristende for båtturer eller bading. Alle har nok hørt værmeldingen melde om storm ved Stadt. Da Flatraket har Stadt som “nabo” merkes været godt i bygda når uværet herjer. Både stormen Dagmar 1. juledag 2011 og nyttårsorkanen 1. januar 1992 har i høyeste grad vært merkbare i bygda samt bidratt med en del materielle skader.

Hvis bygda Flatraket blir for liten for deg som turist er det muligheter for å ta dagsturer og utflukter til andre attraksjoner i ytre Stad kommune: Selje kloster, Vestkapp og Stad, Ervik, Hoddevik (inkludert Stad Surfing), Dragseidet, Seljesanden m. m. Etter hvert kan en attraksjon med positive ringvirkninger bli Stad Skipstunnel, forutsatt hvis og når den blir bygget. Kinn nordre del (Vågsøy) kan på sin side tilby Kråkenes fyr, Kannesteinen, Silda, Vågsberget Handelsstad, Refviksanden, Moldøen, Måløyraidsenteret m. m. I Stryn kan f. eks. Briksdalsbreen avlegges et besøk, eller Loen Skylift. Les mer om aktuelle attraksjoner på nordfjord.no (lenke).

Kollasj Flatraket sommeren 2012

Det finnes ledige boligtomter i det “nye” byggefeltet for dem som ønsker å slå seg ned på permanent basis, mens det finnes diverse overnattingsmuligheter for korttidsbesøkende i og rundt Flatraket, Selje og Nordfjord forøvrig.

Som besøkende i bygda kan man bli ganske imponert over hvordan folk klarte å livberge seg i gamle dager av kombinasjonen gårdsdrift og fiske. Gårdsbygningene i området er ikke særlig store og de ser meget tungdrevne ut i forhold til dagens standard. Naturen er også lite egnet til landbruksaktivitet med sine bratte skråninger og fjell. De tradisjonelle båtene som har blitt brukt til fiske er også små og lite effektive i forhold til dagens moderne fiskebåter.

Busetnadsoge Flatraket

Ordet Flatraket betyr:
– Flat: Lendets / terrengets flate utforming, dvs. for bygdas vedkommende ei lang og flat strand ut mot det åpne havet, i ei brei vik mellom Sørpollen og Nordpollen.
– Raket: Et åpent sted ved ei strand der det er mange løse ting som driver i land fra havet, dvs. mye rak.

Kilde: Bok utarbeidet av Johan Kroken (2014): “Busetnadsoge for gardane Seljenes – Oresæter – Flatraket – Kupen – Gangeskar ca. 1750-2014”

De fem opprinnelige gårdene ble eid av enten kirka (Selje prestebol) eller St. Jørgen Hospital i Bergen. Gårdene ble så leid ut igjen til brukere, og først på midten av 1800-tallet ble gårdene solgt til private kjøpere.

Stad kommune

Selv føler jeg ingen spesiell tilknytning til Stad kommune som innbygger på Flatraket. Både jobb, tilgang på servicetjenester og handling/innkjøp finner for min del i stor grad sted i og rundt Måløy i Kinn kommune. Flatraket blir den “glemte” utkanten – perlen eller juvelen – i ytre søndre Stad.

Det er flott å bo på Flatraket, men det er mer på tross av enn på grunn av lokalpolitikerne og lokalpolitikken i Stad kommune. Sør-vestlige del av ytre Stad kommune – hvor Flatraket og Selje ligger – er glemte og forsømte steder i kommunes politikk, planer og yting av tjenestetilbud. Jeg har skrevet mer om dette i andre innlegg: “Lokalpolitisk innspill – Flatraket” (med kritisk vinkling) og “Kommunestyre- og fylkestingsvalg 2023“.

Jeg er godt fornøyd med å bo som tilflytter i bygda Flatraket, men min fornøydhet er altså mer på tross av enn på grunn av lokalpolitikken og kommunen. Kommuneadministrasjonen og politikerne fortjener (etter mitt syn) i liten grad ære og ros for stor bolyst i bygda. Jeg skal stoppe her med å omtale Stad kommune, før det blir for stygt og kritisk. I det daglige har ikke politikerne og politikken den store innvirkningen på bolysten.

Avsluttende kommentarer

En tur til Flatraket kan anbefales! Du vil møte en liten, idyllisk og koselig vestlandsk perle av en kystbygd omkranset av røff natur! En “innfødt” ville vel ha sagt: “Flatraksbygda er ei perle kan vel hende”. Eller som det stod å lese på en annen Flatraket-side: “Flatraket – ei perle ved Stadhavet.”

 

Gjestebok / kommentar: Legg gjerne igjen en kommentar til denne artikkelen / innlegget, eller alternativt skriv en hilsen i bloggens gjestebok i stedet!

 

Short English version

Flatraket is a small coastal village in the municipality of Stad, Vestland county, Norway. It is a part of the Nordfjord (Northern fjord) district. Flatraket is situated about 16 kilometers from Måløy (Kinn) and about 30 kilometers from the center of Selje. The village has a scenic view to the island of Silda, Stadlandet and to the Norwegian Sea. Flatraket has about 300 inhabitants.

Traditionally, fishing and agriculture has been important for the community. Today the biggest business in the village is AS Fiskevegn (manufacturer of cords, ropes and fishing equipment). The village also has a school, a kindergarten, a grocery store and a sports club. Flatraket also has its own marina.

The location of Flatraket at the western coast of Norway with the sea as nearest neighbour results in rough weather conditions. Storm, high winds and rain are normal for the inhabitants. However, if the summer weather is good, you will also see some very nice sunsets. There are great opportunities for mountain hikes and boating.

A trip to Flatraket is recommended! You will meet a small, idyllic and cozy Western Norway pearl of a coastal village surrounded by rugged scenery!

 

Se også (see also): https://www.flatraket.no/ og (and) https://foto.flatraket.no/. Adresse til Flatraket-side på Facebook: https://www.facebook.com/flatraket.no eller https://facebook.flatraket.no/

Nordlys på Flatraket 08.02.2021.

 

Og nok et bilde av nordlyset, fotografert på Flatraket:

Nordlys på Flatraket 5. november 2023.

 

FlatrakssongenFlatraksbygda er ei perle kan vel hende, i frå Navenes og sør til Gangeskar. Det var her eg i min ungdom for og rende, det er her eg mine barndomsrøter har. Ofte vart det leika politi og røvar, eller vi ein tur i beitemarka gjekk. Der dei fredelige kyr vart ville løver, og vi stormsprang heim, vanvettige av skrekk.

Eg vaks opp og reiste ut i vide verda, for å jobbe, eller sjå meg rundt i kring. Men kvar kveld på denne lange, lange ferda såg eg for meg alle kjende kjære ting. Det var kveldssola som spegla seg i Keila, før ho dala ned i havet ut for Stadt. Berre tjeld og teiste slost litt om ein småfisk, før enn bygda gjekk til ro og sa god natt.

Også vinterstormar mintes et med glede, dersom alle folk og båtar låg i hamn. Snø og sludd frå vestavindens arge vreide, der var varmt i skulestovas lune famn. Og når våren kom og heile bygda vakna, det var traktordur frå morgon til kveld. Ut i verda var det kjende ting eg sakna, lukt av ny-spreidd møk og fisk som hang på hjell.

Eller når slåttegrauten vi vart benka, etter strevet, redningsfest, litt skrik og skrål. Men når helgefred seg over bygda senka, mange ting kan hende i eit turrhøy stål. Er det rart at alle ynskjer seg tilbake, til den staden som er paradis på jord. Vi drog ut og snudde heim med kvar vår make, heim til Flatraksbygda, vener, far og mor.

 

17. mai 2020 – Flatraket. Litt spesiell 17. mai pga. korona-pandemien.

 


[googlemaps https://www.google.com/maps/embed?pb=!1m14!1m8!1m3!1d50425.454130927035!2d5.198266594896861!3d61.98632236298759!3m2!1i1024!2i768!4f13.1!3m3!1m2!1s0x46177555772e2819%3A0x7f07a09d3cb56c05!2s6717+Flatraket%2C+Norge!5e0!3m2!1sno!2sno!4v1494346038015&w=600&h=450]Været ifølge værmeldingen:


Kilde: Yr.no. Mer detaljer om været på Flatraket: “Været på Flatraket – værmeldingen lyder” (lenke).

Trenger du mer informasjon om Flatraket? Sjekk gjerne lenkene nedenfor. Imidlertid anbefales det ikke å søke ukritisk informasjon via de åpne systemene for kunstig intelligens (KI/AI), da tester (lenker) har vist at de frambringer mye informasjon som slettes ikke stemmer overens med virkeligheten. Velkommen på besøk til Flatraket!

Linker / lenker relatert til Flatraket & omegn

Solnedgang Sildagapet, sommeren 2012

Siste logo eller bilde i denne artikkelen, som selvsagt også må være en solnedgang:

www.flatraket.no – Logo 2