Dårlig standard og service på norske hoteller

Et hotellrom med lavere standard.

Med fare for å generalisere da jeg i hovedsak kun har testet ut et mindre utvalg av overnattingsplasser i forbindelse med reise / ferie på Vestlandet og Sør-Vestlandet:

En del norske hoteller holder for lav kvalitet og standard i forhold til sitt prisnivå samt betegnelsen “hotell” (og fjordhotell / høyfjellshotell). I stedet for å kalle seg hotell burde de ha brukt andre betegnelser slik som gjestgiveri, motell, B & B eller tilsvarende.

Ofte må man betale ca. kr 2.000,- +/- for et standard dobbeltrom på et norsk hotell. Til denne prisen forventer jeg at rommet og hotellet for øvrig holder en standard minst den man har hjemme til hverdags. Helt ideelt bør en hotellovernatting gi det lille ekstra, en liten følelse av luksus.

Å betale såpass mye for et rom bør gi litt valuta for pengene. Hotellet bør kunne tilby god mat, god service, fine rom med bra standard og at hotellet i sin helhet framstår som moderne, oppdatert og godt vedlikeholdt. Det bør også være rolige forhold på hotellet uten for mye støy fra andre gjester eller utesteder på / rundt hotellet. Gratis Wi-Fi til sine kunder er også et “must” nå i den moderne tid.

Nå er jeg ikke all verdens bereiste i utlandet, men noen turer har det nå blitt i de senere år (jf. mitt bildegalleriet, kategori ferie). Så langt har jeg / vi vært heldige med alle hoteller vi har vært på i utlandet. I Norge derimot har det vært mer ymse, spesielt på lokale hoteller uten kjedetilknytning.

Noen hoteller har hatt en lav standard på områder slik som:

Bad: Trange, nedslitte og dårlige bad, hvor f. eks. toalettet ikke virker helt skikkelig (sildrer vann hele tiden eller trekker ikke skikkelig ned) eller dusjslangen lekker. Er også lei av gamle og slitte badekar som også kan bli benyttet som dusj, men hvor forheng osv. er dårlig / fraværende slik at hele badet blir vått. Det er rene gymnastikkøvelsen å klare å få brukt slike badekar på en fornuftig måte som dusj. Det er også en fordel av vasken er noenlunde hel og at flisene ikke er for mye knuste.

TV: Gamle CRT TV-apparater (tykk-TV-apparater) som er utslitte. Dårlig bilde, få TV-kanaler, striper, mangler batterier i fjernkontroll osv.

Inventar hotellrom: Flekkete vegg-til-vegg – tepper av typen som var moderne på 1980-tallet. Ofte er også sengetøy og håndklær slitte på slike hoteller. I tillegg er gjerne både innredningen, vegger og interiør både slitt og i farger som slettes ikke er moderne lengre. Enkelte hoteller har også utslitte og dårlige senger, noe som slettes ikke er akseptabelt.

Mat: Maten er også verdt et punkt. Ofte er frokost inkludert i hotellovernatting, men også her er det svært variabel standard. Har opplevd brød som slettes ikke var ferskt og hvor utvalget i pålegg var svært dårlig. Enkelte hoteller er heller ikke flinke til å fylle på etter hvert som det blir tomt for brød, pålegg eller drikke (juice, kaffe, melk, te).

Service: Hotellbetjeningen bør også yte normalt god service. Også på dette området har jeg opplevd avvik. Hoteller hvor det nesten virker som om gjester er til bry er ingen kjekk opplevelse.

Enkelte kunder er mer verdifulle enn andre: Hotellene står ofte på pinne for konferansegjester og busslaster med reisefølger fra inn- og utland. Som en mindre hotellkunde føler jeg meg av og til oversett og verdsatt som kunde. Enkeltkunder kan virke som om de er mer til bry enn glede for enkelte hoteller.

Service som ikke er verdt tips: Jeg liker heller ikke dette at hoteller under betaling legger opp til muligheter for tipsing / tips. Med de høye prisene som holdes her i Norge samt at man sjelden får ekstra god service blir det lite tips å hente fra meg.

Hva er poenget med minibar og porno: Registrer at tilnærmet alle hoteller “med respekt for seg selv” har minibar på rommet med blodpriser på produktene og snuskekanaler / filmer på TV. Jeg klarer ikke helt å forstå poenget med noen av disse delene. Tilbudene blir ikke benyttet fra min del.

Så langt har jeg best erfaringer med hoteller som er knyttet til en av de store kjente kjedene. Spesielt på mindre lokale hoteller uten kjedetilknytning er det mye rart.

Hotellene har nesten blitt som bankene når det gjelder service. Det virker nesten som om de ikke ønsker direkte kontakt med mennesker (alt skal helst skje upersonlig via teknologi). Hvis man ringer et hotell med ønsker om å bestille overnatting (eller å få priser) er det ikke uvanlig at man blir avvist og henvist til å gjøre bestillingen eller bookingen via nettet (nettside eller e-post). Å forstå seg på booking-løsningene på nett er ikke alltid rett fram, da en del av dem ikke er helt intuitive samt har en del svakheter og begrensninger. Personlig kundeservice, hva er vel det?

Å få et hotell til å gå rundt rent økonomisk kan nok være en utfordring enkelte steder i høykostlandet Norge. Det koster nok skjorta å følge med i utviklingen og hele tiden fornye seg. Imidlertid kommer hotellene inn i en ond sirkel hvis de bare forfaller uten å gjøre noe med prisnivået sitt. Jeg begynner i hvert fall å bli lei av å bruke mine hardt oppsparte midler på shabby hoteller som ikke holder akseptabel standard til å kunne kalle seg hotell!

Norske hoteller sommeren 2018: Jeg sitter igjen med cirka samme inntrykk etter nok en Norgesferie på Vestlandet og Sørvest-landet av Norge. Spesielt mindre frittstående hoteller som ikke tilhører en kjent kjede kan være så som så. De prøver nok så godt de kan, men de klarer verken å levere høy nok kvalitet på rommene, ikke god nok service, for dårlig mat og ikke lave nok priser som står i samsvar med den middelmådige standarden.

I mange sammenhenger er jeg skeptisk til kjeder, men når det gjelder hoteller foretrekker jeg å ta inn på hoteller som tilhører noen av de større kjedene. Da vet man sånt ca. hva man får for pengene pga. standardiseringen og ensrettingen.




Kina – et spennende land

Kina

I forbindelse med adopsjon har vi vært på reise til Kina. Vi var i Kina i tidsrommet 2.-16. mai 2013. Det meste av tiden ble tilbrakt i byen Jinan i Shandong-provinsen, øst i Kina. Stedet ligger ca. 1 1/2 times togtur sør for Beijing, men det er viktig å presisere at det er snakk om et «lyntog» som holder en hastighet på ca. 300 km/t. Vi fikk også sett deler av Beijing i slutten av oppholdet.

Generelt om Kina

Vi oppdaget fort at det var et yrende og travelt storbyliv som møtte oss. Det var trafikkaos og masse folk over alt. Trafikken er et kapittel for seg selv. Aggressiv bilkjøring, uoppmerksomme sjåfører som skapte mange nesten-ulykker, mange sykler og el-scootere / mopeder, tuting, dårlig sikring av personer og last osv. Å krysse gata kan enkelte steder være et risikoprosjekt selv om det finnes fotgjengerfelt og trafikklys. Ellers er det utrolig hvor mye det er mulig å stable på av mennesker og varer på en moped / scooter!

Spesielt i Jinan følte vi oss nesten som kjendiser. Det var nesten ingen andre «vestlige» turister der, så til tider følte vi oss noe beglodde av stirrende og nysgjerrige kinesere. Folk ønsket både å ta på oss og å ta bilder av oss. Nysgjerrigheten ble ikke akkurat mindre etter at vi overtok adoptivjenta vår. Kombinasjonen av en kinesisk unge og noen bleike nordmenn fasinerte dem tydeligvis. En del prøvde også å kommunisere med oss, men dette var noe vanskelig da de fleste kun snakket kinesisk og ikke engelsk.

Språket ja. På forhånd var vi klar over at engelskkunnskapene i landet muligens ikke var helt i toppsjiktet, men kommunikasjonsproblemene ble mye større enn vi hadde trodd. Til og med ganske unge folk i serviceyrker og på hoteller kunne minimalt eller ingenting engelsk. Det ble mye fingerspråk og peking for å få kommunisert. Imidlertid hadde vi både i Jinan og Beijing deler av tida med oss guide / tolk, noe som var til stor hjelp og egentlig helt nødvendig spesielt overfor de offentlige kontorene i forbindelse med adopsjonen.

Før vi reiste ned trodde vi at globale betalingskort av typen Visa og Mastercard burde fungere greit. I praksis var det ikke fullt så lett. Spesielt i Jinan ville ikke butikkene en gang prøve om kortene virket. De så at kortene var utenlandske og avvise dem med en gang. I minibanker (ATM) var det også litt så som så. Mange ganger fikk vi ikke ut penger, men etter hvert lærte vi oss at hvis man lette etter en automat fra «Bank of China» gikk det greit mens i andre banker ble det ingen penger.

Kineserne er ellers ganske overtroiske. De har en del tetyper som skal løse alle slags problemer. De har også diverse vannkilder som skal ha magiske effekter og det skal visstnok bringe hell og lykke å la seg avbilde bestemte plasser foran steinformasjoner, ta på spesielle steder m. m.

Den delen av Kina vi fikk se var meget moderne og urban. Vi fant fine kjøpesentre som holdt minst så høy kvalitet som de norske og vi bodde også på to ulike hoteller av bra «vestlig» standard. Kaffe kjøpte vi på Starbucks, vi handlet en trille til jenta på Walmart og pizza kunne spises på Pizza Hut. Vi var også innom noen litt enklere kinesiske butikker og spisesteder for også å få sett litt av det gamle og mer tradisjonelle Kina.

Under vårt opphold hadde vi utetemperaturer på dagtid på mellom 22-32 grader. Vi hadde også for det meste bra vær. En dag var det litt regn og en annen dag overskyet, ellers var det mye sol. Likevel var det stort sett noe uklar luft, noe som nok skyldes den høye forurensningen (smog).

I forbindelse med adopsjonen fikk vi opplevd litt av byråkratiet i Kina. Vi møtte smilende og kjekke saksbehandlere, men selve prosessen var ganske omfattende. Vi har vist passet utallige ganger, fått både passet og mange papirer stemplet, skrevet under på mange papirer og oppsøkt ulike typer av kontorer.

Den kinesiske maten vi fikk servert under oppholdet var god, men den er jo ganske annerledes enn den vi pleier å spise til vanlig i Norge. Litt rart å spise varm ris, nudler, bønnespirer etc. til frokost i stedet for brød. De evinnelige spisepinnene klarte jeg aldri å få helt kontroll på. Klarte som oftest å “jukse” maten i meg enten med å spørre etter kniv og gaffel eller ved å bruke suppeskje. Heldigvis var det også mulig å få fatt i kaffe rundt forbi.

Litt om oppholdet i Jinan

Jinan er etter norsk målestokk en storby og provinshovedstedet i Shangdong. Området regnes for å være ganske velstående. Innbyggertallet i byen ligger en plass mellom 2-7 millioner (har sett litt ulike tall litt etter hvor mye oppland som regnes med).

Vi bodde på et hotell som heter Silver Plaza Quancheng Hotel. Hotellet hadde bra standard og sentral beliggenhet. Det eneste ankepunktet mot hotellet er at vi under deler av oppholdet ikke hadde fungerende aircondition. Det var «bare» rundt 30 grader ute, noe som ikke var nok for at de skulle starte opp det sentrale aircondition-anlegget for sesongen. Imidlertid ble det helt på slutten av oppholdet orden på dette.

Rett i nærheten av hotellet lå park- og torgområdet Quanchengplassen. Her var det fine vannfontener, belegningsstein, benker, fine blomsterbed, kiosker som solgte vann osv. Fin plass til å gå rundt og studere folkelivet. En del godt voksne folk brukte også deler av sin tid til å sende opp og «leke» med drager her i parken på dager med gunstige vindforhold.

Rett med hotellet lå også parken Huancheng. Her var det fine turveier og broer langs / over en kanal eller elv. I parken er det også noen steder boblende vann fra underjordiske kilder. I parken ligger også «Black Tiger Spring» (De tre tigerhodene). Vannet fra deler av området skal visstnok være bra kildevann.

Byen er meget opptatt og stolt av alt vannet i og rundt byen. Kanalen / elva som går gjennom byen, noen innsjøer på utsiden av byen, det boblende vannet osv. Vi deltok forresten på en båttur på en av innsjøene (Daming Lake og parkanlegget Daming Lake Park) mens vi var i byen.

En annen park vi besøkte som også hadde boblende vann var Baotu Springs Park. Her var det virkelig flott! Fine turstier, fine blomsterbed, gullfiskdammer, kinesiske utsmykking, kinesiske bygg, fine broer osv.

Vi la også merke til høfligheten til innbyggerne i byen. Mange prøvde å ta kontakt med oss, men så mye kommunikasjon ble det ikke ut av det pga. språkproblemene.

Litt om oppholdet i Beijing

I Beijing bodde vi på hotellet Beijing OrientalBay International Hotel. Hotellet holdt om mulig enda høyere standard enn hotellet i Jinan, men servicen var ikke helt på topp. Betjeningen kunne nok ha vært litt mer «serviceminded».

Mens vi var i Beijing fikk vi blant annet avlagt deler av den kinesiske mur et besøk. Dette byggverket var imponerende! Flere tusen km lang. Vi så kun noen få km av muren og vi fikk gått et lite stykke oppå den.

Sommerpalasset ble besøkt, hvor vi fikk se store og imponerende bygg med utrolig fin utsmykning samt fint parkanlegg. Deler av gamlebyen (Hutong) ble avlagt et stopp hvor vi blant annet hadde en runde rundt via sykkeltaxi (pedicabs). Den himmelske freds plass samt den forbudte byen (Vinterpalasset) var vi også innom.

Handlesenteret silkemarkedet ble besøkt. Her er det fullt av småbutikker som selger alt fra elektronikk til klær og suvenirer. Det som er spesielt her er at ingenting er priset. Alt avhenger av den besøkende sin evne til å prute. De så selvsagt tydelig på oss at vi var turister, så prisene selgerne startet på var ganske stive. Med litt innsats er det ofte mulig å komme ned i 1/10 av den prisen selgeren først framsetter.

Vi oppfatter Beijing som en litt «rotete» by. Spredt over store arealer og uten et tydelig midtpunkt. Folk er også mer pågående og frekke her enn de var i Jinan. Pågående gateselgere var også et irritasjonsmoment. Alt i alt likte vi oss bedre i Jinan enn i Beijing.

Politisk situasjon i Kina 2019

Vi i Norge husker demonstrasjonene i forkant og massakren på Den himmelske freds plass i Beijing (Tiananmen-plassen) 4. juni 1989. Det som startet som fredelige studentdemonstrasjoner ble slått hardt ned med hjelp fra militæret, noe som medførte et blodbad med mange hundre hvis ikke tusenvis drepte. Studentene startet demonstrasjonen med krav om økt demokrati og frihet, og kritikk av korrupsjonen innenfor det regjerende kommunistpartiet.

I Kina blir denne episoden dysset ned og ikke snakket om. Det er vel faktisk forbudt å snakke om denne saken. Myndighetene vil nok helst glemme at noe sånt i det hele tatt kunne finne sted.

Kina-kart

 

I forbindelse med at det er 30 år siden hendelsen 4. juni 2019 skrev Vårt Land følgende artikkel (bak betalingsmur):

Situasjonen i dagens Kina er blant annet:

  • Strengt og knallhardt kontrollregime mot alle som kan tenkes å utfordre kommunistpartiets maktmonopol.
  • Ifølge Amnesty er situasjonen for menneskerettigheten elendig. Folk blir henrettet, det bedrives overvåkning og sensur, folk blir forfulgt, fri religionsutøvelse er ikke tillatt, enkelte minoriteter blir undertrykt og ingen fri presse.
  • Alt annet enn demokrati og frihet i landet for innbyggerne.
  • Kommunistisk styreform, med en utvikling fra sentralstyrte planøkonomi til innslag av sosialistisk markedsøkonomi.
  • Streng familiepolitikk hvor det ikke er fritt fram å få det antallet barn som man selv vil ha / ønsker seg.
  • Advokater, menneskerettighetsforkjempere og folk som krever bedre rettigheter på arbeidsplassen kan bli jaktet på og forfulgt.
  • Kinesiske myndigheter har i noen sammenhenger blitt mistenkt for å drive med hacking og påvirkning av Vesten.
  • Sterkt sensurert Internett og statskontrollerte nyheter / presse.
  • Og nå: Handelskrig mellom USA og Kina (som blant annet rammer Huawei), da spesielt kinesiske teknologiselskaper ifølge USA (Trump) utgjør en sikkerhetsrisiko på grunn av sine bindinger til kinesiske myndigheter.
  • Dagens styre har egentlig bare strammet grepet rundt styre og stell, og dette å holde kustus og kontroll over befolkningen.
  • Folkerepublikken Kinas øverste leder i regi av presidentvervet er Xi Jinping. Han har fått innvilget utvidede rettigheter og makt, og han sitter med makta på ubestemt / ubegrenset tid (ingen maksimumsgrense).
  • Kina er en stor økonomisk maktfaktor i verden, og likeså har de etter hvert blitt en betydningsfull og stor militærmakt også.
  • Landet har ikke den ytringsfrihet, religionsfrihet, pressefrihet, politisk frihet, generell frihet og demokratisk styreform som vi tar for gitt her i Norge.
  • Selv om landet er noe mindre lukket enn tidligere vet nok den jevne kineser ikke all verdens mye om forholdene og situasjonen i andre land.
  • Mange kinesere lever under enkle kår og har ikke fått tatt del i landets økonomiske utvikling. Den store økonomiske veksten i de senere år har medført økende forskjeller mellom fattig og rik, og mellom by og landsbygd
  • Masse av våre nyinnkjøpte varer her i Norge – gjerne flertallet – er “Made in China”.
  • Landet styres med jernhånd, og befolkningen holdes virkelig i tømmer. Riktignok litt mildere form enn i Nord-Korea.
  • Kina prøver å stramme grepet om Hong Kong, som har levd litt sitt eget liv og med en viss form for selvstyre.

Kina sine teknologisystemer for “sosial kreditt” / sosialt poengsystem basert på massiv overvåkning (kameraer med ansiktsgjenkjenning m. m.), store databaser og AI-systemer (kunstig intelligens) er skremmende. Man kan bli straffet med minuspoeng for overtredelser, mens god oppførsel kan gi plusspoeng. Tilstrekkelig antall minuspoeng (en negativ trend) kan medføre straffer, slik som f. eks. å bli nektet bruk av hurtigtog, fly, reduserte karrieremuligheter eller redusert hastighet på Internett.

Jeg er fullt klar over at vi i 2013 under vårt besøk i landet kun fikk se en liten (ufarlig) del av Kina, som var velregissert fra høyere hold. Greit land å besøke som turist, men det er ingen spøk for dem som bor der nede og som kommer på kant med myndighetene.

Avslutning

I utgangspunktet var vi i Kina i forbindelse med adopsjon av vår datter Kristiane Marie. Vi var ikke der som vanlige turister. Imidlertid fikk vi innimellom omsorg for henne og papirarbeidet i forbindelse med prosessen likevel sett en del av de typiske turistmålene.

Kina er et ganske annerledes land og har en annen kultur enn andre land vi har besøkt. Likevel får man som turist også se et moderne og urbanisert land med de samme fasiliteter, butikk- og restaurantkjeder og muligheter og valg som i vestlige land.

Kina som reisemål var spennende. Det største problemet som turist var språkbarrieren da engelskkunnskapene til innbyggerne er heller moderate. Alt i alt hadde vi en kjekk og spennende tur til Kina.

 (Selve adopsjonen utover det vi allerede har nevnt kommer vi ikke til å skrive mer om her i bloggen. Synes dette blir litt for personlig for allmenn publisering.)

Lenke:




Gdansk november 2012

Gdansk

Høsten kan gjerne bli litt lang og trist, og da kan det være greit å ha et lite ferieavbrekk underveis. Vi er ikke sydenmennesker, så det har i stedet blitt noen turer i de senere år i retning av den tidligere østblokken. I tidsrommet 15.-18. november 2012 hadde vi, Sølvi M. og Bjørn Roger, en tur til Gdańsk (Danzig) i Polen.

Reise med fly og hotellovernatting ble bestilt via ferieselskapet Sembo. Vi reiste med fly tur-retur Sola. Bortover reiste vi med SAS via København mens vi hjemover reiste med Norwegian via Gardermoen. Vi overnattet på hotellet Radisson Blu Hotel, Gdansk. Hotellet hadde store rom og holdt bra standard.

I likhet med noen av de andre plassene vi har besøkt var det mange butikker som prøvde å selge sine suvenirer til turister. Blant annet var det masse salg av ravsmykker (amber). Det var også en del glass- og keramikkprodukter å finne i butikkene.

Byen har mange spennende bygg å vise fram de besøkende. Selv om byen ble ganske så ødelagt under andre verdenskrig framstår den pr. i dag som en by med mye spennende bebyggelse. Restaureringsarbeidet etter krigen har tydeligvis blitt gjort på en grundig måte.

Å være på ferie tok på beina. Masse hard brostein å gå på og det blir en god del gåing for å få sett mest mulig på ikke så all verdens lang tid. Heldigvis var det masse kafeer og restauranter som innbød til etterlengtede kaffepauser, og vi var også heldige med at hotellet lå svært nært det området vi mest trasket rundt i (Kongeveien, paradestrekningen Ulica Długa / Długi Targ og promenaden Długie Pobrzeże langs elven Motława).

Det var ikke så mange plussgrader i lufta under vårt opphold, noe som vel var som forventet midt i november. Heldigvis unngikk vi nedbør mens vi var på besøk i Gdansk. Imidlertid var det ganske “grått i været”, noe bildene vi tok under oppholdet bærer sterkt preg av.

Vi hadde et fint og spennende avbrekk fra den vante tralten i Gdansk. Gdansk kan anbefales som reisemål!

Flere bilder fra oppholdet er tilgjengelig i fotoalbumet “foto.brr.no: Ferie, Gdansk november 2012” (lenke).

Lenker:




Tallinn oktober 2011

Tallinn oktober 2011.

I tidsrommet onsdag 26. oktober-søndag 30. oktober 2011 hadde vi, Sølvi og Bjørn Roger, et lite avbrekk fra den vante tralten. Vi tok oss nemlig en liten langhelg til byen Tallinn i Estland.

Tallinn som by var på mange måter ganske lik Riga som vi besøkte i fjor. Tallinn er en by med en god del kontraster! Tallinn har en god blanding av moderne og gammeldags arkitektur. Rett ved siden av et gammelt og staselig bygg står det gjerne et helt hypermoderne bygg. Enkelte bygg er veldig bra vedlikeholdeholdt, mens andre ser ut til å ha blitt “glemt” og fraflyttet for lenge siden. Det var faktisk også en del trebebyggelse i byen!

Estland er for lengst medlem av EU og hadde 1.1.2011 gått over til Euroen som valuta. Tidligere var det nok ganske lave priser i Estland og Tallinn, men da vi besøkte stedet virket det som om prisene har dratt seg til. Det var ikke så rimelig der som vi hadde trodd, selv om prisnivået selvsagt er noe lavere enn det norske.

Til turistene prøvde de å selge diverse håndverksprodukter. Smykker, strikkede plagg, ravsmykker (amber), babuska, treprodukter m. m. var det salg av både i butikker og boder spredt rundt i byen. En del av produktene lages nok ikke i Estland men i et av de andre baltiske landene eller importeres fra Russland.

Det ble mye gåing rundt i gamlebyen på hard brostein. Å gå på den harde brosteinen tok godt på beina, men vi fikk da sett mye spennende. Det var også et veldig bra utvalgt i kafeer og restauranter som gav oss velfortjente kaffepauser innimellom all gåingen og tittingen.

Tallinn 2011

Vi bestilte flyreise og hotell via Travellink. Sola-Oslo og retur Oslo-Sola fløy vi med SAS mens mellom Oslo-Tallinn og Tallinn-Oslo var det Estonian Air som stod for transporten.

(For spesielt flyinteresserte: På tilbakeveien ble vi transportert med et fly av typen Canadair Regional Jet 900 / Bombardier CRJ900 NextGen mellom Tallinn og Oslo. Første gangen jeg har vært oppi et såpass lite jetfly! På de andre strekkene var det vanlige fly av typen Boeing 737.)

Hotellet vi bodde på var Park Inn by Radisson Meriton Conference & Spa Hotel Tallinn. Vi var godt fornøyde med hotellet, selv om vi ikke valgte å benytte oss av hotellets spatilbud. Imidlertid benyttet vi oss både av hotellets svømmebasseng og noen av hotellets restauranter. Hotellet hadde en sentral beliggenhet rett i nærheten av gamlebyen og parlamentet. Hotellet holdt generelt en bra standard og kan trygt anbefales for andre som måtte trenge hotellrom i Tallinn.

Alt i alt hadde vi et fint opphold i Tallinn. Er ikke redd for å anbefale Tallinn som reisemål for andre som måtte ønske å oppleve de tilbud en slik by har!

Flere bilder fra turen er tilgjengelig i bildegalleriet (lenke).

Noen lenker:

Tidligere reisemål: Riga oktober 2010, Krakow oktober 2009 og Praha november 2008.




Riga 2010 – ferietur

Riga 2010

Sølvi og jeg har vært på ferietur (langhelg) til Riga i Latvia 27.-31. oktober 2010. Reise med fly og hotell ble bestilt via Travellink, flyselskap var airBaltic og hotell Avalon hotel. Noen bilder fra oppholdet er tilgjengelig i dette fotoalbumet (lenke).

Riga er en fin by for dem som er interessert i arkitektur. Masse gamle og staselige bygg samt noen nyere som også hadde spennende design. Ellers er det masse suvenirer og strikkeprodukter å få kjøpt. Det er også et rikt utvalg av utesteder og spisesteder med relativt billige priser sett med norske øyne.

Riga kan anbefales som reisemål.