God påske anno 2024!

God påske!

Det nærmer seg tid for å markere påsken 2024, og da gjerne med en påskefeiring som også har plass for det kristne innholdet og budskapet! I den forbindelse henviser jeg til det tidligere publiserte innlegget:

Lenket artikkel setter fokus på hvorfor troende kristne feirer påske. Svært mange nordmenn ser på påsken som kjærkomne fridager uten å legge noe mer i det, mens kristne tror på at en dypere mening ligger bak påskefeiringen / påskehøytiden. Litt om påskens kristne innhold (påskens virkelige innhold!) blir nevnt i innlegget, inkludert de ulike påskedagenes betydning og innhold.

Beklageligvis blir påsken noe preget av krigen mellom Israel og Hamas (Gaza), samt Russland sin krig mot Ukraina. I Norge blir det påske og påskefeiring på tross av krig og uroligheter i andre deler av vår verden.

Selvsagt er det også flott med noen velfortjente fridager fra arbeidslivet, selv om jeg personlig verken skal på ski eller hytteferie. Ellers blir det et passe stort inntak av Freia påskeegg med palmeolje, som jeg spiser med den beste samvittighet. Det er fint at vi ennå har påsken som kirkelige helligdager med fri fra jobb og skole, og at vi kan feire påsken på “standard” norsk måte.

Påske 2024 – tidspunkt:

Påske 2024 – kalender – uke 13 og 14. (Kilde: https://ukenr.no/2024/påske.)

 

Altså datoer påske år 2024: Torsdag 28. mars er Skjærtorsdag, fredag 29. mars er Langfredag, lørdag 30. mars er Påskeaften, søndag 31. mars er 1. påskedag og mandag 1. april er 2. påskedag. Ukenumre: Uke 13 og uke 14. Palmesøndag 24. mars (uke 12).

Resten av denne artikkelen handler om tidligere private / personlige markeringer av påske, og ikke spesifikt om påsken 2024:

Til minne om korona: Påsken 2021 – i likhet med påsken 2020 – ble vel muligens noe spesielle (og “reduserte”), hvor korona-viruset / korona-pandemien delvis “ødela” feiringen eller i hvert fall begrenser markeringen noe. Mye av påskefeiringen 2021 ble digital – digital påske nummer 2. Kona – Sølvi M. Rasmussen – sin påskestatus 2020 på Facebook som jeg støttet 100 % opp om også i år 2021 (eventuelt også i år 2022):

Kona sin påskestatus.

 

I tekstformat, med noen mindre kosmetiske endringer og korrigeringer:

  • “Det nærmer seg påske, og påska er på ingen måte avlyst! Kanskje blir den annerledes, men her i huset markerer og ferier vi påske i år også. Først palmesøndag, så den stille uke, så skjærtorsdag og langfredag og så feirer vi 1. påskedag at Jesus stod opp igjen. Det blir påske i år også!!!!!”

Alle på hytta: Ellers har de siste påskene blitt rolige greier for vår del. Det virker ofte som om “hele bygda” Flatraket har reist på hytta, mens vi sitter igjen her hjemme da. “Alle” har jo hytte nå til dags, hvor vi ikke er del av det gode selskapet gjennom at vi slettes ikke eier noen hytte eller har tilgang på noen hytte.

Påsken 2023 ble helt tilbake til normalen, hvor Covid-/korona-pandemien var glemt og tilbakelagt. Imidlertid var det også denne påsken mange som tok turen til hytta, reiste på skiferie, slappet av hjemme eller reiste på andre mini-ferier (Syden osv.). Påsken 2024 blir vel en rimelig lik påske som påsken 2023.

Påske

Påskepynt.

 

Men for all del: Ikke ødelegg påsken eller andre deler av året med å “låne” øre og øyne til TV Visjon Norge! Selv kommer jeg neppe til å oppsøke kirke eller høre på tradisjonelle påskesalmer i påsken, selv om jeg tror på det kristne påskebudskapet.

Påske innebærer ofte innkjøp og inntak av (store mengder med) søtsaker, noe som ofte medfører priskriger innenfor dagligvarebransjen. Ikke alle setter pris på dette:

Forut for hver påske er det snakk om priskrig på snop, og det selges en god del stygg påskepynt, og en del av pynten har dårlig holdbarhet. Påsken er ikke akkurat så snill verken mot vår helse eller mot vårt samfunn (miljøet og klimaet), i og med at produksjonen og produktene til pynt i alt for stor grad er basert på bruk og kast.

Enkelte skal kanskje på ski og afterski i påsken:


 

En sang eller musikkvideo – kategori rock – som jeg pleier å finne fram til påske er denne som faktisk har et kristent innhold:


[youtube https://www.youtube.com/watch?v=lq5UQ8gWU-A] 

Kristendommens påske: Ordet påske kommer fra det hebraiske ordet “pesach”. Noen begreper relatert til den kristne påsken: Palmesøndag, den stille uken, skjærtorsdag, innstifting av nattverden, langfredag, Jesu død på korset, påskeaften, første (1. påskedag) og andre (2. påskedag) påskedag. Påskens kristne hovedtema: Jesu lidelse, død og oppstandelse. Forut for påsken hadde man fasten og fastelavn.

Korset på Golgata og korsfestelsen av Jesus, samt den tomme graven etter Jesus sin oppstandelse.

 

Påske!

Konklusjon: JA! Det ble påske år 2021 også, på tross av den spesielle situasjonen (korona-påske nr. 2) vi var oppi. Påsken 2022 ble enda mer normal enn de to foregående korona-påskene, og med påsken 2023 og videre over til påsken 2024 er vi helt tilbake til normalen. Og det Bibelske innholdet i påske kan feires og markeres tilnærmet helt uavhengig av ytre omstendigheter. Påsken kan og bli et flott avbrekk fra hverdagen selv om man ikke drar på skiferie i fjellet, ikke reiser til Syden eller ikke har noen hytte å reise til.

 

Skrevet før påske, for så å bli etterlevd: Påsken skal feires som seg hør og bør!


✝️⛪🐣🥚🐥🐤🐇🍫🙌🙏

God påske, alle sammen!




God kristen påske?!?

Påskebudskapet

Ifølge undersøkelser er det mange her i Norge som ikke tror på Bibelens budskap om at Jesus døde og stod opp igjen, dvs. Bibelens påskebudskap. Andre undersøkelser og egne erfaringer har vist at veldig mange ikke vet hva som skjedde ifølge Bibelen på de ulike påskedagene (palmesøndag, skjærtorsdag, langfredag og påskedag). Se også Store norske leksikon sin gjennomgang om påskedagenes innhold, sett i en kristent perspektiv.

Dette at så få tror på det kristne påskebudskap og at kunnskapsnivået er såpass lavt blant landets innbyggere bør utfordre, vekke og skremme oss kristne. Høytiden påske er vel så viktig i en kristen sammenheng som jul.

Landets kristne og landets menigheter har en stor utfordring for å få ut budskapet til landets befolkning. At påske bare betyr fri, ferie, Kvikk Lunsj, Freia påskeegg (nam, med palmeolje!), appelsiner, egg, påskehare, påskekrim, Harryhandel i Sverige, Syden, påskefjellet, kakao i skibakken og skigåing for folk flest bør utfordre oss! Vi har en STOR jobb å gjøre med å nå ut med Bibelens budskap og kristentroen! Misjonsbefalingen – misjonering og evangelisering – gjelder også overfor Norge sin befolkning!

Påsken 2020 & påsken 2021 ble vel muligens noe spesielle, hvor korona-viruset / korona-pandemien delvis “ødela” feiringen, eller i hvert fall begrenset feiringen og markeringen noe. Vi fikk en noe annerledes påske enn normalen! Men påske ble det, da påsken i seg selv selvsagt ikke kan bli eller var avlyst. Påsken 2022 ble heldigvis en helt normal påskefeiring, og likeså påsken 2023. Og påsken 2024 bør så absolutt bli en helt ordinær og tradisjonell påskefeiring.

God påske!

Hvorfor klarer ikke vi kristne å få påskebudskapet ut til landets befolkning? Kanskje blir alt for mye tid brukt på interne trivielle diskusjoner og krangler? Kanskje har mange menigheter blitt en lukket sosial koseklubb for spesielt utvalgte? Kanskje har vi det så bra selv – egoisme – at vi glemmer å tenke på dem rundt oss? Nå i de senere år har det virket som om fillesaken homofili og motstanden mot likekjønnede ekteskap er det eneste som kristne er opptatt av. Å slå hverandre i hodet med Bibelen (les: dømme andre, spre hat) og påpeke andres feiltolkninger av skriften er visstnok også en sentral hobby for mange (og manglende Bibeltroskap-kortet dras) .

Kanskje tar enkelte avstand fra menighet og kristentro pga. de forbinder / assosierer kristendommen med fullt av menneskelagde bud og regler? Kanskje har fordømmelsen fått større plass enn kjærligheten i landets menigheter? Kanskje har tvilsomme forkynnelse gjort at enkelte har tatt helt avstand for alt som har med kristendommen og kristentroen å gjøre?

Vår høye materielle velstand og vårt opplyste kunnskapssamfunn gjør at mange tror at de ikke trenger evangeliet. Selv tror og mener jeg helt bestemt at budskapet fortsatt har mye å tilby til det moderne mennesket. Fortsatt har vi behov for å tro på noe større enn oss selv, og ikke minst å finne meningen med livet. Påskeharen er ikke velkommen hos meg, mens litt påskepynt med kyllinger etc. er ok selv om det kristne budskapet er det viktigste!

“Typisk” norsk påske (men slettes ikke alle av oss reiser på fjellet!).

 

Litt påskepynt:

Påskepynt.

 

Forfallet i kunnskap (avkristningen, sekulariseringen) om den kristne tro har nok pågått over en årrekke både blant barn, ungdom og voksne. Det blir for lettvint bare å skylde på humanetikerne, muslimene, skolen, staten eller spesifikke regjeringer / regjeringssammensetninger. Kristne og landets menigheter har sviktet sin oppgave med å få aktualisert og kommunisert ut budskapet til landets befolkning.

Påske

 

Noen gir nok helt blanke i det kristne innholdet relatert til påske. Dem om det, men selv tror jeg på Bibelens påskebudskap. Heldigvis har man religions- og trosfrihet i Norge til å tro og/eller ikke-tro på det man måtte ønske. Dette at påske er en bevegelig høytid – hvor det nok kan diskuteres om tidspunktene (når på året og eksakt årstall) for når de historiske hendelsene fant sted – er mindre vesentlig og rokker ikke med hovedbudskapet.


 

Påskefeiringen inneholder et sterkt og trist budskap, med dom, korsfestelse og død. Imidlertid er det også glede i budskapet, i forbindelse med påskedag og Jesus sin oppstandelse fra de døde.

Den katolske kirke (katolikker) og den ortodokse kirke (ortodokse kristne) har litt andre måter å feire påsken på enn oss protestanter (den evangelisk-lutherske kirke), men dette drøftes ikke videre i dette innlegget.

Noe av påskeinnholdet sett med (norske) kristne øyne, knyttet opp mot Jesus: Hyllet som konge palmesøndag, innstifting av nattverd, bønn og pågripelse i Getsemane, forrådt av Judas, dømt til døden, hånet, kors, korsfesting, lidelse, blod, død, synd og soning. Til slutt og det mest sentrale: Jesu oppstandelse og seier over døden. Jesus døde for verdens synd (og sykdom / lyter + død), men han overvant døden og stod opp igjen.

Omhandler Jesus: Men han ble såret for våre lovbrudd, knust for våre synder. Straffen lå på ham, vi fikk fred, ved hans sår ble vi helbredet. (Jes. 53, 5)

For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv. (Joh. 3. 16)

Andre ledd fra Den apostoliske trosbekjennelsen sier også noe om påskebudskapet:

Jeg tror på Jesus Kristus, Guds enbårne Sønn, vår Herre, som ble unnfanget ved Den Hellige ånd, født av jomfru Maria, pint under Pontius Pilatus, korsfestet, død og begravet, fòr ned til dødsriket, stod opp fra de døde tredje dag, fòr opp til himmelen, sitter ved Guds, den allmektige Faders høyre hånd, skal derfra komme igjen for å dømme levende og døde.

 

Maleri av det siste påskemåltidet mellom disiplene og Jesus:

Maleriet "Nattverden" av Leonardo da Vinci.

Maleriet “Nattverden” av Leonardo da Vinci, ferdigstillet i 1498.

 

En redigert versjon (funnet på nettet), med litt sterkere og friskere farger:

Maleriet “Nattverden” av Leonardo da Vinci, ferdigstillet i 1498. Redigert versjon hentet fra Pixabay.

 

Det siste måltidet, altså innstiftelsen av nattverden, ble foretatt av Jesus skjærtorsdag før han skulle dø (korsfestes) på korset. Vinen er et uttrykk for Jesus sitt blod, og brødet som symbolikk for Jesus sitt legeme (jordiske kropp). Nattverden feires til minne om Jesus sin død og oppstandelse, dvs. en symbolikk- og minnehandling. (Kirka – Den norske kirke – legger enda litt mer i nattverden enn det jeg gjør, i og med at den er et sakrament og innbefatter syndstilgivelse.)

Bibelens ord om innstiftingen av nattverden (utdrag):

  • “Så tok han et brød, takket og brøt det, ga dem og sa: ‘Dette er min kropp, som gis for dere. Gjør dette til minne om meg.’ På samme måte tok han begeret etter måltidet og sa: ‘Dette begeret er den nye pakt i mitt blod, som blir utøst for dere’.” (Luk, 22, 19-20.)

Nattverd, ja. Dette er noe jeg mener alle kristne skulle ha feiret og markert i sine hjem eller i små-store grupper. Jeg er ikke tilhenger av kirkas system hvor det kun er prest som har lov til å forrette denne seremonien eller sakramentet. Uansett er dette på utsiden av denne artikkelens innhold.

Før det siste måltid skjærtorsdag vasket Jesus føttene til disiplene (fotvasking). Dette kan ses på som en symbolsk handling hvor man utfører en ydmyk tjeneste i kjærlighet. Det vises på denne måten vilje til å tjene andre, og vilje til å påta seg en tjenerskikkelse.

Jesus ber – med dødsangst – i Getsemane (mens disiplene sovner):

Jesus i Getsemane.

Jesus i Getsemane.

 

Illustrasjon av Jesus på korset:

Jesus på korset

Jesus på korset. INRI, forkortelse for “Iesus Nazarenus Rex Iudaeorum” (latin) og betyr “Jesus fra Nasaret, jødenes konge”.

 

Og en kollasj med illustrasjoner av korset og graven:

Korset på Golgata og korsfestelsen av Jesus, samt den tomme graven etter Jesus sin oppstandelse.

 

Følgende figur eller illustrasjon hentet fra “Min tro”-artikkel oppsummerer påskebudskapets viktighet:

Mennesket, korset som bro over avgrunnen og Gud.

Jesus frelsesverk/forsoningsverk på Golgata-korset, som er en sentral del av påskebudskapet, skaper en bro over avgrunnen mellom mennesker og Gud. Avgrunnen eller kløfta har oppstått pga. synden, hvor den allmektige og hellige Gud ikke tåler synd. I påskebudskapet overvinnes djevelen og synden av Jesus, Jesus står opp igjen fra de døde og Jesus-korset fungerer som en døråpner eller bro over kløfta mellom mennesker og Gud. Via mellommannen Jesus er kanalen eller veien igjen åpen mellom mennesker og Gud, da Jesus har overvunnet all synd.

For ordens skyld kommer en oppramsing av de ulike påskedagenes innhold sett fra et kristent ståsted:

  • Palmesøndag: Jesus sitt inntog i Jerusalem, ridende på et esel, hyllet som en konge, jubelrop, tilskuerne viftet med palmegreiner og kapper ble bredt ut på veien til ære for ham.
  • Den stille uke er tiden mellom palmesøndag og påskedag.
  • Skjærtorsdag: Jesus vasket disiplenes føtter (skjær = ren), han spiste påskemåltid sammen med disiplene sine, innstiftet nattverden (brød og vin som symboliserer Jesus kropp/legeme og blod), gikk ut til Getsemane for å be, Jesus rammes av dødsangst, disippelen Judas Iskariot forrådte Jesus mot sølvpenger, Jesus ble pågrepet og disippelen Peter benektet at han kjente Jesus,
  • Langfredag: Dømt til døden av Pontius Pilatus pga. han ble sett på som en opprører og mulig trussel mot romerne. Jesus truet maktapparatet gjennom å kalle seg selv for konge og Guds sønn, Jesus ble hånet, ført til Golgata, korsfestet på et kors, Jesus døde.
  • Påskeaften: Kvelden før påskedag. Den stille og hellige lørdagen, Jesus lå i graven.
  • Påskedag: Noen kvinner kom til graven og fant den tom. Jesus hadde stått opp igjen fra de døde, etter å ha seiret over djevelen og dødsriket. (1. påskedag er dagen for oppstandelsen, mens 2. påskedag feires av enkelte land til minne om at den oppstandne Jesus viste seg for disiplene.)
  • Påsketiden varer fram til pinse.

Tidsrommet fra palmesøndag til påskeaften kalles for den stille uke eller den hellige uke.

Kristen påske blir feiret til minne om Jesu lidelse, død og oppstandelse – hans forsoningsverk (synd og sykdom tok han på seg, overvant djevelen og dødsriket, bro bygget mellom mennesker og Gud). Påskehøytiden innledes av enkelte med faste (40 dagers faste før påske), noe jeg ikke er med på å feire eller markere. Etter påske er neste kristne sentrale markering Kristi himmelfart, og deretter kommer pinse. Ellers hadde det ikke vært noen kristen påske å feire hvis det ikke hadde vært for jul og juleevangeliet.

Påskeliljer

Påskeliljer

 

Jødene feirer påske for å markere israelittenes utvandring fra fangenskapet, slaveriet og trelldommen i Egypt. Påske kalles pascha / páska på latin og gresk (på hebraisk pesach / pesah), som igjen betyr ‘å gå forbi’. Pascha / pesach viser til hendelsen der jødene mens de var i Egypt slaktet et lam og strøk blodet på dørstolpene, som igjen medførte at morderengelen (dødsengelen til Gud) gikk forbi huset når den så blodet uten å drepe den førstefødte. De førstefødte barna til egypterne ble drept, mens israelittene sine ble sparte.

Akkurat dette å markere påsken gjennom å spise et påskelam har jeg et noe avslappet forhold til. Noen ganger spiser jeg lammekjøtt i påsken, og andre ganger ikke. Påskelam har oppstått som tradisjon for å minnes at Jesus ble ofret som et uskyldig lam på korset (offerlammet på Golgata).

Eides språksjov påskespesial (påske 2020) var det reneste evangeliseringsprogrammet, som blant annet omhandlet innholdet i det kristne påskebudskapet:

NRK: Eides språksjov påskespesial (2020). Kilde: https://tv.nrk.no/

 

Blant annet ble det hebraiske ordet “Pesach” nevnt. Det betyr noe slikt som “å gå forbi”. Se tidligere forklaring her i artikkelen. Skjærtorsdagens innhold m. m. ble også nevnt i TV-programmet. Sendingen i opptak kan ses fra adressen: NRK TV | Eides språksjov påskespesial (2020).

Forut for påske markeres faste av enkelte og fastelavn av ende litt flere. Fastelavn eller fastelaven betyr opprinnelig kvelden eller aftenen før fasten, og kommer i forkant av fasten (den “kristne” versjonen) på 40 dager før påskehøytiden. “Nå for tiden” består fastelavn av fastelavnssøndag, mens dagene blåmandag, feitetirsdag og askeonsdag før fasteperioden startes ikke markeres på noen markant / spesiell måte. De fleste av oss – inkludert meg – faster ikke.

I en kortere eller lengre periode kan man avholde seg fra mat og/eller andre livsgoder, dvs. gjennomføre faste / fasteperiode. Nå i den moderne tid er det enkelte som velger å ha faste fra TV og utstrakt bruk av teknologi (nettet og sosiale medier). Imidlertid er det slik jeg ser det ingen påbud om faste i den nye pakt i Bibelen, og jeg anser vel hele fasten som litt vel katolsk som ikke passer så veldig bra inn i den vår reformerte kirke.

Salmen/sangen “Påskemorgen slukker sorgen”.

 

Og starten av en annen salme sier også mye om påske: “Deg være ære, Herre over dødens makt! Evig skal døden være Kristus underlagt.”

Tradisjonelle salmer og påskesanger appellerer ikke så veldig mye til meg, da. Påskemusikk for meg? Jo, f. eks. gruppa Petra med sangen “It is finished” og W.A.S.P og sangen “Golgotha”. Sterkt påskebudskap i disse sangene!

W.A.S.P: Golgotha

W.A.S.P: Golgotha (plateomslaget).

 

Petra med sangen “It is finished”, som omhandler korsfestelsen av Jesus og det som skjedde rundt denne (langfredag):

[youtube https://www.youtube.com/watch?v=23fRSCi2Cus?feature=oembed&w=840&h=473]

 

W.A.S.P med sangen “Golgotha”, som også omhandler Jesus på korset og ikke minst om røveren på nabokorset som bad om Jesus sin nåde / frelse:

[youtube https://www.youtube.com/watch?v=lq5UQ8gWU-A?feature=oembed&w=840&h=473]

 

Tro og bekjennelse (av nåde) må til for å bli frelst (Guds redning av menneskene fra synd og død til et evig liv). Gode gjerninger og å leve et bra liv holder ikke i seg selv.

‘Kom, for nå er alt ferdig!’ (Luk. 14, 17)

 

Biskop Halvor Nordhaug (nå eks-biskop / biskop emeritus) hadde en del fine påsketanker påsken 2019, hvor jeg gjengir følgende:

  • “Påskefortellingen er grunnleggende demokratisk: Vi er alle syndere og står på samme sted, uten forskjell i rang og anseelse for Gud. Og vi har alle samme håp: Jesus fra Nasaret som ble korsfestet; men som sto opp og som nå lever for at vi skal leve med ham. Han er ikke lenger i graven, han er alle steder. Men hans merke er fortsatt korset.”

Teologer forklarer påske:

Lovverket kan også dras inn når det gjelder påske. Det finnes en lov som heter “Lov om helligdager og helligdagsfred”, hvor blant annet påske er nevnt spesielt. En spesielt interessant paragraf fra nevnte lov er denne (kun første ledd er gjengitt):

§ 3. Helligdagsfred
På helligdag fra kl 00 til kl 24 samt påske-, pinse- og julaften etter kl 16 skal det være helligdagsfred som ingen noe sted må forstyrre med utilbørlig larm.

Så: Det er ikke fritt fram på påskedagene å sette i gang med støyende hagearbeid / vedlikeholdsarbeid hus, fester eller vill russefeiring. Her på Flatraket er sjeldent slike ting noe stort problem, da det nesten kan virke som om hele bygda er tom for folk i påskehøytiden. “Alle” reiser på påskeferie til sine hytter på påskefjellet.

Riktignok ifølge SSB, gjengitt av Time and Date AS: “Bare rundt 15 prosent av Norges innbyggere drar bort i påsken, resten blir hjemme, ifølge Statistisk sentralbyrå.”

Påske sin farge er gul. Ifølge det jeg finner på nettet har ikke dette så mye med religion å gjøre. Ser at det enkelte plasser hevdes at gulfargen er valgt pga. nytt liv vender tilbake i naturen i disse dager (vår) og ikke minst med fargen til sola.


✝️⛪🐣🥚🍫🍊🐤🐇🙌🙏

God påske!

Påsketre

 

(Noe omskrevet versjon av artikkel som første gang ble publisert i min gamle blogg påske 2010. Publisert på nytt / redigert i denne bloggen påske/faste 2012 og hvert år fram til og med påske/faste 2023.)

Lenker:

Andre høytider:




Feiring av 17. mai – vår nasjonaldag

I 17. mai med norske flagg

I en periode var jeg nok ikke den flittigste til å feire nasjonaldagen 17. mai på tradisjonell måte. Har gjerne valgt å gå en tur i stedet for å se på barne- og borgertoget i Egersund sentrum. Imidlertid er 17. mai en historisk viktig dag der vi kan feire og glede oss over Norges nasjonaldag, demokratiet, friheten, velferden og den norske grunnloven fra 17. mai 1814.

Når 17. mai nærmer seg blusser gjerne diskusjonene opp om hva slags flagg, symboler, folkedrakt, bunader, musikk og sanger som skal tillates i 17. mai togene rundt i vårt land. Enkelte rasistiske hatgrupper har tidvis vært aktive på Facebook, f. eks. “Nei til fritt valg av flagg på 17. mai” (men denne gruppa har hatt lav / ingen aktivitet siden 2011). Debatten rundt bruk av flagg har blusset opp igjen i 2022, i forbindelse med at vi har fått en del mennesker fra Ukraina til vårt land.

Jeg klarer ikke å forstå at det er noe problem om enkelte går i 17. mai tog og bruker flagget fra sitt opprinnelsesland i stedet for eller i tillegg til det norske flagget. Jeg ser heller ikke noe problem i at enkelte bruker sin nasjonaldrakt i stedet for en norsk bunad eller andre penklær.

17. mai 2022 og 2023: Etter to år med reduserte feiringer pga. korona er vi tilbake for fullt år 2022 med storstilte markeringer. Og slik ble det! Mer om 17. mai 2022 + 2023 på Flatraket i den andre artikkelen (lenke). 🇳🇴🇳🇴🇳🇴

Oppdatering: Denne artikkelen ble opprinnelig skrevet før Kristiane kom inn i vårt liv og før vi flyttet til Flatraket. I de senere år har vi bidratt aktivt i markeringen av 17. mai her på Flatraket. Til tross for bygdas lille størrelse blir 17. mai behørig markert med både tog, kafé, barneleker, underholdning, tale etc.

Tidligere, men fortsatt like aktuelt: I mai 2013 raste det en debatt om flaggbruk på nasjonaldagen. Enkelte hevder at vår nasjonaldag blir ødelagt hvis noen går med andre flagg enn det norske. Det er visstnok helt vanvittig galt å i det hele tatt å vurdere bruk av andre nasjoners flagg enn det norske på 17. mai. Andre lands nasjonaldrakter/plagg blir vel også feil for slike “hysteriske regelryttere” som verner “uforanderlige” norske verdier.

Norske verdier må beskyttes for påvirkning hevdes det. Hjelpe meg for noe tull og vås! Slik sykelig nasjonalisme, rasisme og intoleranse gjør meg skjemt for å kalle meg en nordmann. Slik vil jeg ikke ha det i Norge! Det kan være på sin plass å spørre slik som “Norske tilstander” på TV 2: Er feiringen et kulturnasjonalistisk svermeri, eller representerer det politisk fellesskap?

Norsk flagg: Hipp, hipp hurra! for 17. mai! Gratulerer med dagen, Norge!

 

Selvsagt hører norske flagg med i forbindelse med feiring av 17. mai. Imidlertid trenger man ikke å gå helt i kjelleren selv om personer med utenlandsk opprinnelse feirer dagen med å ta med seg et flagg fra sitt opprinnelige hjemland. Det er ikke verdens undergang om noen har annet enn norsk flagg i 17. mai-toget.

To stk. norske flagg – 17. mai-flagg – i kryss (X), denne gangen med lov til å gjengi / bruke bildet / illustrasjonen (jf. kommentar til denne artikkelen):

17. mai-flagg i kryss (X) – 2 stk. norske flagg.

 

Farger og fargekoder er ikke bare-bare. Jeg har i flaggene ovenfor valgt å bruke de fargene som kalles for en “de facto standard” i Wikipedia-artikkelen om Norges flagg, for fargene høyrødt og mørkeblått. Tidligere lå denne varianten ute, der fargene nok ikke er helt korrekte:

17. mai-flagg

17. mai-flagg i kryss (norske flagg). (1. versjon.)

 

Avsporing rundt det norske flagget: En ting som irriterer meg er at nesten alle norske flagg som man kan kjøpe i butikker har feil proporsjoner. Det norske flaggets proporsjoner (forholdstallene mellom størrelser/farger) er bredde 6-1-2-1-12 (rødt, hvitt, blått, hvitt og rødt) og høyde 6-1-2-1-6 (rødt, hvitt, blått, hvitt og rødt). Dette forholdet / proporsjonene gjelder for det norske handelsflagget / nasjonalflagget, ikke for det norske statsflagget / splittflagget (sistnevnte har 17 i stedet for 12). Noe barnelærdom fra speideren sitter.

Proporsjoner det norske flagget

Proporsjoner det norske flagget.

 

En sentral paragraf i grunnloven er § 100. Denne paragrafen omhandler ytringsfriheten. Hvorfor skal vi såkalt etnisk norske nordmenn frata innvandrere og andre personer med utenlandsk opprinnelse friheten til å feire 17. mai på sin måte? Ønsker enkelte av oss å ha bort grunnverdien ytringsfrihet fra vårt samfunn?

Enkelte vil nok forsvare seg med at de ikke er rasister. De vil begrunne at togene på 17. mai kun skal bestå av norske flagg pga. tradisjon. All historie tilsier at alle tradisjoner blir noe endret og tilpasset over tid. Nå er tiden etter mitt syn kommet for å modernisere vår feiring av 17. mai noe. Vi må ta inn over oss at vi er ferd med å bli et multikulturelt samfunn som også består av mange personer som er glade i landet Norge selv om de opprinnelig kommer fra et annet sted. Hvorfor skal vi nekte dem å vise deres opprinnelse og tradisjoner?

I forkant av 17. mai 2018 skrev avisen Vårt Land en betimelig lederartikkel med tittelen “Slipp flaggene løs”. I artikkelen skrives det at det er “…noe smålig over forsøkene på å avgrense de ulike gledesuttrykkene som årlig dukker opp før nasjonaldagen.” Og videre: “La oss heller slippe flaggene og alle andre uttrykk for fest og glede løs på 17. mai. Ensretting og selvgodhet får man markere i regimer vi ikke ønsker å sammenligne oss med. Vår feiring handler om frihet og menneskeverd.”

17. mai og norske flagg

17. mai og norske flagg

 

Lenge leve ytringsfriheten i Norge, som også gjør det fullt lovlig med bruk av ulike typer flagg, forskjellige former for markering, bekledning osv. Ytringsfriheten åpner opp for bruken av mange ulike og mangfoldige uttrykksformer for å markere Norges bursdag.

Hvor går forresten grensen for å være “norsk nok“? Har 2. generasjons innvandrere, 1. generasjons innvandrere som har bodd mange år i Norge eller personer som ble adoptert som små til Norge lov til å bruke norsk bunad? Det har vært enkelte episoder rundt forbi der “bunadspolitiet” har ment at det ikke er passende for en person av utenlandsk opprinnelse til å bære bunad, spesielt ikke i kombinasjon med f. eks. hijab. Som far til en adoptert jente / datter fra Kina er jeg stygt redd for at denne holdningen fra “bunadspolitiet” også kan ramme henne i framtiden. Jeg mener hun har like stor rett til å bære en Nordfjordbunad og norsk flagg (i kombinasjon med kinesisk flagg?) når hun blir stor, som en hvilke som helst annen unge oppvokst her. (Hun kom til Norge før hun hadde blitt to år gammel og er like norsk som barn flest i væremåte og tankesett.)

Bunader ja. Strengt tatt skulle jeg ønske at flere tok steget, og trosset “bunadspolitiet” med å lage sine helt egne bunadsvarianter. Det hadde vært stilig med oppdaterte bunader med moderne uttrykk. Bunad er ikke en beskyttet tittel eller produkt, så ja takk til litt mer kreativitet der med nye bunader og varianter. Det foreligger ikke et patent, beskyttelse eller copyright på bunad, så det er jo i realiteten ganske så fritt fram for dem som tørr å utfordre tradisjonene og folkemeningene. For min del blir det kunstig og teit å sette et skarpt skille mellom bunad og festdrakt, hvor “reglene” for sistnevnte er få mens “reglene” (kutymer, tradisjoner osv.) for førstnevnte er mange. Til og med tradisjoner har behov for litt fornyelse innimellom!

Bunadspolitiet

Enkelte nesten dyrker bunaden. Det snakkes om den hellige bunaden, vårt kjære kunstverk av en nasjonaldrakt. Det hevdes at stor verdighet må utvises under bruk, og at det finnes tilnærmet ufravikelige dresskoder. På bunadsområdet og innenfor ekstrem-nasjonalismens områder har jeg nok en innebygd anarkistisk – og opprørsk – tilnærming.

VG Debatt hadde et småhumoristisk om bunadspolitiet 17.05.2017. Innlegget:

Noen sitater fra innlegget:

  • “Det er mange uskrevne regler rundt bunader i Norge. Bunadspolitiet lurer bak hvert hjørne, i hver bukt, eller ved Narvesen i byene, hvor de sjekker at du har gjort alt riktig.”
  • “Finnes det noen mulighet for meg, som er født i utlandet og ikke har norske forfedre, til å skaffe en bunad som er godkjent av bunadpolitiet?”
  • Valg av bunad: “Du er nødt til å ha tilknytning til området.”

Det finnes også en Facebook-side som titulerer seg med “Bunadspolitiet” og hvor det står å lese om siden: “Bunadspolitiet er en paramilitær norsk gruppering av voksne damer og frivillige som har fullmakt til å kritisere, arrestere og torturere bærere av ukorrekte herre-, dame- og barnebunader på nasjonaldagen.”

Selvsagt har ingen reell makt og myndighet til å nekte noen å bruke bunaden slik som de selv vil, og det er selvsagt heller ingen norsk lovparagraf som nekter bunaden brukt sammen med andre remedier i utradisjonelle kombinasjoner. Likevel er det en del som kan bli ganske så irriterte og frekke overfor dem som måtte finne på å bryte de uskrevne reglene. Bunaden skal man visstnok ikke tulle med, den er tilnærmet hellig for enkelte nordmenn.

VG sin artikkel tok utgangspunkt i ei som var fra Frankrike. Enda mer “krig” blir det hvis noen med brun eller mørk hud tar på seg en bunad. Enkelte “klikker helt” hvis de ser dette, og enkelte kan gå til både verbale og fysiske angrep.

Hjelpeste meg! Nå har det også dukket opp en “ekte” Bunadspolitiet nettside. Det er en forening for norske bunadsprodusenter som vil motarbeide utenlandske produsenter av bunader, eller i hvert fall få dem tydelig merket med opprinnelsesland. Det jobbes for at norsk håndverktstradisjon rundt bunader forblir i Norge. Etter jeg skrev dette har de skiftet navn til Norges Bunadshåndverkere (lokal bunadsproduksjon, tidligere bunadspolitiet).

For meg spiller det ikke en trille om en bunad er laget / sydd i Norge eller i utlandet. Bare jobben er bra utført og kvaliteten er god til en ok pris er jeg fornøyd. Når norsk produksjon blir så dyr at den er uløselige for oss vanlige arbeidere er det like greit at utenlandske produksjonsalternativer dukker opp. En ekte bunad er og blir steike dyr i innkjøp!

Selv skulle jeg ønske at enda flere utarbeidet nye og mer moderne varianter og designer av bunaden. Bunad er ingen beskyttet tittel eller plagg, så strengt tatt et det fritt fram å være kreative med å utvikle nye varianter.

 

Bunader og festdrakter

Bunader og festdrakter. Bilder hentet fra Flickr søkeord bunad, lisens “All creative commons” – https://www.flickr.com/.

 

Jeg klarer ikke helt å bli ferdig med bunadspolitiet. En økt til om dette temaet:

“Bunadspolitiet” – part II

Selv har jeg ikke bunad, men jeg klarer likevel å irritere meg over “bunadspolitiet”. Bunadspolitiet er selvutnevnte moralister som irriterer seg over (små) feil og mangler på/ved andres bunader – og da hovedsakelig kvinnebunaden. De ekstreme bunadsforkjemperne kan også kalles for “bunadsmafiaen” og “overklassesnobberi”. Stakkars den som prøver å utvise litt kreativitet og gjør litt egne valg når det gjelder bunadsdesignet eller tilbehøret.

For all del må en bunad være produsert / sydd i Norge for å unngå harme fra bunadspolitiet. Hvem som er berettiget til å gå med bunad, og med hvilken type kan skape masse “krig”.

Juridisk sett er bunadene og bunadstradisjonen allemannseie. Ingen eier rettighetene til bunadene, da det er langt over de 70 årene siden opphavspersonenes død som regelverket setter opp som grense innenfor opphavsrett. Det er fullt lovlig juridisk sett å kopiere en bunad og eventuelt gjøre justeringer / tilpasninger. Husfliden / Norges Husflidslag med sine butikker har i hvert fall ingen særrettigheter, selv om de liker å tro det.

Bunadspolitiet må ikke forveksles med bunadsgeriljaen, som er diverse kvinnegrupper i landet som har funnet sammen for å protestere mot nedleggelse av lokalsykehus og fødeavdelinger i distrikts-Norge. I sine protestarrangementer kler de seg rett og slett i bunad.

Bunader er dyrt (både selve klesplagget, og ikke minst sølvet), og ofte kjøpes de inn på et “ugunstig” tidspunkt i livet. Det er ganske normalt at mange får bunad i forbindelse med konfirmasjon. Jentene er ofte spinkle og spe på denne tiden, og en god del vokser ut av bunadene sine selv om vidde etc. kan justeres en god del på en skikkelig bunad. Dessuten kan man oppleve å få bunaden ødelagt, da enkelte unge er litt uvørne.

En variant for å unngå masse “styr” fra bunadspolitiet er å gå for en festdrakt. En del av disse er vel så fine som bunadene, og der er det mye friere tøyler.

He, he. Jeg “koser” meg litt nå. Bunadspolitiet får det travelt framover! Det kommer stadig på markedet nye varianter av festdrakter, billigdrakter og fantasistakker. En del av dem likner ganske så mye på tradisjonelle bunader. I tillegg “flommer markedet over” av diverse tilbehør til bunader og festdrakter som bryter mot det etablerte og tradisjonelle. Det “siste nye” er også fargerike bunadsskjorter til tradisjonelle bunader (se lenkesamling på slutten av dette innlegget). Moderne tilbehør:

Enkelte kritikere er ikke glade for utviklingen, da det går ut over det lokale særpreget hevdes det. En tradisjonell bunad forteller noe om geografisk tilhørighet, og det finnes mange ulike lokale varianter rundt i Norge. Med festdrakt og andre moderne produkter – gjerne produsert i Kina – viskes slike lokale variasjoner ut. Festdraktene er fellesplagg for hele landet uavhengig av hvor man kommer fra.

Bunaden er på mange måter et nasjonalt symbol. Imidlertid er dagens bunader relativ moderne og nye konstruksjoner, riktignok skapt på grunnlag av lange tradisjoner. Bunaden kan fungere både inkluderende og ekskluderende.

For helhetens skyld tar jeg med meg denne kommentaren:

Det hevdes at det er ingen menneskerett å eie en bunad. Videre fokuseres det på viktigheten rundt å bevare norsk kultur, bunadstradisjoner og husflidstradisjoner. Håndverket og kunsten som ligger i en bunad ønskes beskyttet og bevart for ettertiden. Festdrakter masseprodusert i Kina er visstnok ikke helt greit. Nei, dette blir nok litt for konservativt for meg.

Denne tilnærmingen var mer i min “gate”:

En del av dem som kler seg i festdrakt fra Obs er mer tro mot norske verdier enn dem som går i bunad for å vise hvor mye penger vedkommende har. Bunaden har blitt et statusplagg som viser fram rikdom og klassetilhørighet, og ikke lenger om hvor du er fra og hvilken tilknytning du har. Bunaden gjør vel så bra nytte som kampplagg (bunadsgeriljaen m. m.) kontra som festdrakt.

Selv ønsker jeg utviklingen varmt velkommen! Det er sannelig bra med litt utvikling og ikke minst bunadsliknende produkter til akseptable priser.

 

Selv har jeg hele veien trodd at 17. mai skulle være en gledens dag der vi får feire grunnlovens / nasjonens fødselsdag, vår frihet / fritt land / frihet, selvbestemmelsesrett, velferd, likeverd, trygghet, samhold, fellesskap, nærhet, tillit, demokratiet, vise vår glede og takknemlighet over det fine landet vi bor i osv. osv. Slike momenter som har blitt nevnt i dette innlegget legger en aldri så liten demper over feiringen.

Feiringen kan likevel på enkelte virke ekskluderende og bidra til utenforskap. Ikke alle er nødvendigvis inkluderte i feiringen. Sosiale forskjeller / ulikheter (økonomi, fattig vs. rik) kommer til syne, hvor slettes ikke alle har råd til å kjøpe seg fine bunader eller andre pene festklær. Heller ikke alle som er russ har råd til å delta i russebuss eller i annen aktiv russefeiring. Noen blir også forsøkt holdt på utsiden pga. avstamming / etnisitet.

En ting jeg ikke liker med 17. mai er all pyntingen og dekoreringen som innebærer bruk av bjørk. Selv tåler jeg bjørka heller dårlig – har tendenser til allergi. Jeg er nok i “godt selskap” der angående allergi for bjørk, da jeg har sett at det i hvert fall inne har blitt mer og mer vanlig mange steder å dekorere med andre mer allergivennlige ting enn bjørka.

17. mai & norske flagg.

 

Strengt tatt liker jeg ikke korpsmusikk, med på akkurat 17. mai hører det med. Når man går i tog og synger nasjonale sanger hører det tross alt med at man har et korps som står for det musikalske.

Nordmenn i utlandet på 17. mai er ofte svært så nasjonalistiske. I mange land står sjømannskirkene og/eller de norske ambassadene bak lokale 17. mai-arrangementer. Vi forventer med største selvfølgelighet at det er helt ok at vi på slike steder tar det offentlige rom i bruk til å markere noe så sært som norsk 17. mai i utlandet. (Var forresten selv med på en slik markering i år 2003, i Baku i Aserbajdsjan.) I den forbindelse relatert til temaet 17. mai i utlendighet legger jeg inn en lenke til Verdens Gangs satiriske lillebror – Vredens Gnag – og artikkelen “Utenlandsk flagg i 17. mai-toget i Torrevieja”.

Til ettertanke: Nasjonaldagen 17. mai

  • Lever vi i vrangforestillinger og gammel nostalgi?
  • Vår kristne og humanistiske arv står sentralt i grunnloven.
  • Grunnloven er i stor grad en “kopi” av den franske og den amerikanske konstitusjonen. Ikke særnorsk.
  • Grunnloven inneholder blant annet slik forhold som maktfordeling, folkets suverenitet og menneskerettigheter.
  • På Eidsvoll ble Grunnloven vedtatt av utvalgte menn (slettes ikke representative for hele landets befolkning, ikke kvinner og ikke alle samfunnslag representert!) som hadde inntatt store mengder med alkohol (fulle menn).
  • Mange justeringer og endringer har blitt gjort i Grunnloven i forhold til første versjon fra 1814.
  • Vi bor i en steinrøys hvor ingen skulle tro at noen kunne bo. Muligens dette som har gitt oss den “sære” norske folkesjelen med intoleranse for det nye og ukjente?
  • Vi tror at vi: Respektere og sikre menneskerettighetene samt bidrar til å skape fred i verden. Sannheten er at vi også eksporterer masse våpen og våpenrelaterte produkter.
  • Vi er opptatt av miljøet og miljøvern, men samtidig driver vi med en utstrakt oljeproduksjon og forurenser mye med vært luksusliv/velstående forbrukersamfunn.
  • Vi bidrar til kjapp tømming av de ikke-fornybare energikildene olje, gass og kull, og vi har vær del å svare på når det gjelder forurensende skipstrafikk/marin virksomhet i og med at vi har vært/er en stor sjønasjon. Vi bidrar også med forurensning i og med nordmenn har stor reiselyst med sydenturer pr. fly osv.
  • Suverenitet gis bort bit for bit til EU og andre internasjonale organer. Norge selges også stykkevis og delt til utenlandske aktører.
  • Dobbeltmoral: Vi lever i vrangforestillingene om at vi er fredsmeklere og miljøvernere, mens vi i virkeligheten også er krigsprofitører og forurensere.
  • Vi bidrar ikke alltid til fred, da vi deltar i mange ulike kriger og krigshandlinger rundt i verden via vår våpenproduksjon og våre soldater på utenlandsoppdrag.
  • Vi bidrar med å prøve å “prakke på” andre land vårt levesett (vestlige verdier, inkludert forbrukersamfunnet) og vårt demokratiske styresett.
  • Vi blir styrt av politikere og broilere som i en viss grad er opportunister / egoister og som kun vil sitt eget og sin klasses beste (mele sin egen kake).

Verdt å lese: “Aftenposten: 200 ting det er kult å kunne om Grunnloven“.

 

Eidsvold 1814

“Eidsvold 1814” ble malt av Oscar Wergeland i 1885, ca. 70 år etter avholdelsen av Riksforsamlingen (grunnlovsforsamlingen) på Eidsvoll i 1814 der Norges grunnlov ble utformet og vedtatt. Bilde hentet fra Wikipedia.

 

Grunnloven av 1814 er sentral i den norske historien, og er i høyeste grad relatert til 17. mai-feiringen:

 

Grunnloven av 1814.

 

Noen ord til om Eidsvoll og grunnloven:

Riksforsamlingen på Eidsvoll 1814 og Norges Grunnlov av 1814

Riksforsamlingen på Eidsvoll 10. april 1814- 20. mai 1814 som utarbeidet Norges Grunnlov, ja. Verdt noen kommentarer:

Forsamlingen var ikke helt representativ for landet etter mitt syn. Kun menn ble valgt ut, og ingen fra Nord-Norge deltok (pga. utfordringer med reisevei). Embedsmenn (personer i høyere stillinger) dominerte forsamlingen. De på bunnen av rangstigen var dårlig representert.

Totalt ble det sendt 112 representanter til Eidsvoll, hvor nærmere 30 % var utvalgt blant de militære (hær og flåte). Ca. 20 % av representantene representerte byene (kjøpstedene), mens ca. 50 % representere landdistriktene i landets amt (fylker). Mange av dem (over 50 %) var embetsmenn, mens det var ca. 1/3 bønder, noen kjøpmenn og endra færre brukseiere. Gjennomsnittsalderen på forsamlingen var rett under 43 år.

Noen «rare» beslutninger sett med dagens øyne som ble fattet: Samene ble opprinnelig ikke gitt stemmerett, og jøder skulle ikke gis adgang til riket. Monarkiet og kongemakta hadde også en mer framtredende rolle opprinnelig enn det som er tilfellet i dagens samfunn. Stemmeretten var ikke for hvem som helst i starten etter innføringen av grunnloven. Etter mitt syn som pasifist ble også verneplikten / militæret gitt en litt vel framtredende rolle (i hvert fall i forarbeidene).

Ellers ble ikke “kruttet” funnet opp i Norge, i og med at grunnloven er sterkt inspirert av tanker og ideer fra USA, Frankrike, Sverige og Spania. Imidlertid er maktfordelingsprinsippet med skiller mellom de lovgivende, utøvende og dømmende statsmakter en god ting, og likeså synet på menneskerettigheter og sikring av innbyggernes rettssikkerhet, trosfrihet og ytringsfrihet.

Mer om disse tingene:

 

Har det forresten snart noen hensikt eller vits i å det hele tatt feire 17. mai, etter blant annet de blå partienes herjinger? Vi gir gladelig bort suverenitet bit for bit, en utstrakt globalisering finner sted, vi logrer med halen for EU/EØS og det foretas massivt utsalg av A/S Norge. Det er snart ingen frihet igjen å feire! I tillegg har man pampeveldet med maktpersoner (“gutteklubben grei”) som tar beslutninger innenfor lukkede dører, og da beslutninger som ikke er basert på demokratiske prinsipper. Grunnloven står i stor fare for å forvitre helt.

Norges lover, eller EUs lover.

 

Uff! Fra det litt dystre og tilbake til det noe mer positive:

Norge fikk sin grunnlov 17. mai 1814, og 17. mai 2023 har det blitt hele 209 år siden grunnloven ble vedtatt. Grunnloven lever i beste velgående, selv om det selvsagt har blitt gjort en del endringer, justeringer og tilpasninger i løpet av årenes løp. I mine øyne har den norske grunnloven fungert (holdt seg) mye bedre enn f. eks. den franske (Frankrike) og/eller den amerikanske (USA).

[youtube https://www.youtube.com/watch?v=iXoOqaeRXc8?feature=oembed&w=840&h=473]

 

Eidsvoll-eden fra 1814 lyder som følgende på dagens språk: “Enige og tro inntil Dovre faller” eller “Enige og tro til Dovre faller”.

Feiring og markering av grunnlovsdagen / nasjonaldagen i form av 17. mai-arrangementer er en fin ting. Det har på mange måter blitt en skikkelig festdag for barna, rett og slett barnas dag. For mange handler 17. mai om praktiske ting slik som bunad, tog (barnetog, borgertog/folketog, eventuelt russetog), korpsmusikk, iskrem, pølser, annen god mat, russefeiring og leker. Muligens er 17. mai i ferd med å utvikle seg fra å være barnas dag, til å bli flatfyllas dag?

Russen og russefeiringen må jo nevnes spesielt, og bli gitt sitt helt eget punkt eller avsnitt! I utgangspunktet er det en fin og flott ting dette å feire avsluttet videregående skolegang med en kjekk russefeiring, men det har sannelig gått litt vel langt i enkelte tilfeller de siste årene. Jeg kan vel gå så langt å hevde at russefeiringen for enkelte har gått helt over styr, med rusmisbruk (alkohol og narkotika), neddoping, utagerende festing, ekstremt pengepress / pengeforbruk (russebusser og russeutstyr), overgrep, hærverk, utestenging av medruss, ødelagt skolegang osv. Det virker som om russen til tider skal prøve å overgå hverandre i ekstremiteter. Ja takk til en litt mer moderat russefeiring i kommende år!

Joda, jeg har selv for lenge siden vært russ. Jeg var blåruss tilbake i 1990, men jeg var en snill og rolige kristenruss (Krussen / Credoruss):

Blåruss 1990: Meg som blåruss 1990, Dalane videregående skole.

 

Selv brukte jeg ikke rusmidler i russetiden, og jeg var vel knapt til stede på noen typiske russefester. Jeg hadde heller ikke særlig mye russeutstyr, og russebil eller russebuss var totalt uaktuelt for min del. Imidlertid hadde jeg det kjekt som kristenruss med deltakelse på masse arrangementer i deres regi.

17. mai blir på mange måter barnas dag, og ellers borgernes dag (eller var det flatfyllas dag?). Takk og pris for at det er slik! Jeg er glad for at Norge ikke har valgt å prioritere militærparader og annen visning av myndighetenes makt, som er tilfellet i enkelte andre land på deres nasjonaldager. Norge sin markering av sin nasjonaldag er av den ufarlige sorten eller varianten.

Feiring av 17. mai 2021 ble noe spesiell, men også under vanlige omstendigheter kan det være litt styr og stress med feiringen:


 

Og den samme sangen, i ny / annen innspilling:


 

En ting jeg selv ikke forbinder med 17. mai er kirkegang. Det er ikke så uvanlig at 17. mai-togene rundt forbi i landet vårt slutter i nærheten av en kirke med muligheter for å delta på Gudstjeneste. For min del har ikke nasjonaldagen noe særlig å gjøre med det kristne eller religiøse, så jeg finner det ikke naturlig å blande sammen nasjonalfeiring og kirkegang. Imidlertid er jeg sterk tilhenger av ytrings- og religionsfriheten + demokratiet vi har i Norge.

Predikant i action.

 

At kirka, kristne forsamlinger, kristne forkynnere / predikanter osv. prøver å kuppe 17. mai setter jeg rett og slett ikke pris på. Nasjonaldagen vår er ikke først og fremst en religiøs dag. Det er nok av røde dager i kalenderen med et kristent / religiøst innhold.

 

NRK TV og 17. mai 2018

Hjelpeste meg nok en gang! I forbindelse med 17. mai 2018 gjøres det av Nettavisen et poeng av at NRK skal provosere nordmenn med at de setter norskpakistanske Nomar Mubashir til å lede 17. mai-sendingen. Det betegnes som NRK sin årlige tradisjonsrike “rasist-felle”, hvor kanalen vil provosere med å bruke ikke-etniske nordmenn i hovedrollen på det norskeste av det norske.

Konspirasjonsteorier over en lav sko her! Det skal av NRK presses fram at det norske folk er rasister, og så skal NRK med sin arroganse bistå med belæring/påvirkning av det norske folk og overkjøring av det etnisk norske. Oppdatering: Pga. NRK-streiken blir TV-sendingen i stedet ledet av: Haddy N’jie og Dennis Vareide. 

 

Jeg har ingen planer om å holde noen tale på 17. mai, men jeg lot meg friste til å teste ut bruken av kunstig intelligens (KI/AI):

“Kjære alle sammen,

Det er en stor ære for meg å tale til dere på denne høytidelige dagen, Grunnlovsdagen 17. mai. I dag feirer vi vår nasjon og vår frihet, og vi minnes de modige menn og kvinner som kjempet for å etablere vår grunnlov og skape et fritt og uavhengig Norge.

For 207 år siden ble vår grunnlov signert på Eidsvoll, og den ble et symbol på vår nasjonale selvstendighet og frihet. I dag feirer vi denne historiske begivenheten, og vi minnes også de mange som har kjempet og ofret alt for vår frihet og velstand.

Men vi må ikke glemme at selv om vi har oppnådd mye som nasjon, er det fortsatt utfordringer som vi må takle sammen. Vi må jobbe hardt for å sikre likestilling, rettferdighet og respekt for alle, uavhengig av kjønn, hudfarge eller tro. Vi må fortsette å støtte våre felles verdier som demokrati, menneskerettigheter og frihet.

Vi må også huske på betydningen av å samarbeide som et samfunn for å møte de utfordringene vi står overfor, enten det er klimaendringer, pandemier eller økonomiske kriser. Sammen kan vi oppnå mye mer enn hvis vi står alene.

På denne dagen må vi også huske på de som ikke kan feire med oss i dag, de som har mistet noen eller som kjemper mot sykdom. Vi må sende våre tanker og gode ønsker til dem og deres familier.

Til slutt vil jeg si at jeg er utrolig stolt av å være en del av dette flotte landet og denne flotte nasjonen. Jeg ønsker dere alle en god Grunnlovsdag, og jeg håper at vi kan fortsette å feire vår nasjon og vår frihet i mange år fremover.

Gratulerer med dagen, Norge!”

Utkast til 17. mai-tale skrevet av OpenAI ChatGPT. Søket / kommandoen jeg gav systemet: “Holde tale på Grunnlovsdagen 17. mai i Norge.”. Ser at AI-en sliter litt med matematikken! I og med testen ble kjørt våren 2023 er det 209 år siden grunnloven ble signert, og ikke 207 år som roboten påstår. Ellers litt mange svulstige ord og floskler i teksten, og et ikke så helt jordnært innhold.


Tilsvarende oppdrag fikk Bing AI. Resultatet:

Kjære alle sammen,

Gratulerer med dagen! I dag feirer vi Norges nasjonaldag. Dette er en dag hvor vi kan være stolte av landet vårt og alt det vi har oppnådd sammen. Vi feirer friheten vår, demokratiet vårt og fellesskapet vårt.

La oss også huske på de som har kjempet for vår frihet og de som fortsatt kjemper for frihet rundt om i verden. La oss også takke alle som jobber hardt hver dag for å gjøre Norge til et bedre sted å leve.

Tusen takk.
Noe kort tale, men skrevet såpass generelt at den ikke kan arresteres for feil i faktaene sine.

 

Noen aktuelle utrop på dagen:

  • Gratulerer med dagen, Norge!
  • Alt for Norge!
  • Ja, vi elsker dette landet!
  • Hurra for 17. mai!
  • Hipp, hipp, hurra!

Nordmenn liker og setter pris på faste tradisjoner, så sånt sett passer 17. mai-feiring bra inn i den norske kulturen. Det er nok typisk norsk å feire 17. mai på en tradisjonell måte.

Det er ikke bare i Norge 17. mai er en merkedag. I tillegg til å være Norges nasjonaldag er det også den internasjonale dagen mot homofobi, bifobi og transfobi (IDAHOT), noe som visstnok markeres over hele verden. En viktig markering dette også!

“Hipp, hipp, hurra!” for 17. mai. Norges nasjonaldag, grunnlovsdagen, er det gode grunner til å sette umåtelig stor pris på. Mitt klare budskap og mening er i hvert fall: Ja til mangfold, frie valg, demokrati og ytringsfrihet! Ja til fritt valg av flagg, klær m. m. på 17. mai. Det viktigste er at landets “bursdag” markeres på en fin måte og at vi viser glede og takknemlighet over hvor godt vi har det her i landet, uavhengig av om man er “ekte” eller “uekte” nordmenn. Alle bør kunne bli inkludert i 17. mai-feiringen, uavhengig av opphav.

Noen lenker: