Prepping og preppere

Verden som en bombe

Verden som en bombe

Prepping går ut på å forberede seg og sin familie/nærmeste på en katastrofe-/krisesituasjon hvor mange av de fasiliteter vi tar som selvsagt er fraværende. De ressurser og bekvemmeligheter en ellers tar for gitt har blir tatt fra en – er helt utilgjengelige eller med en svært begrenset tilgang – pga. en alvorlig inntruffet situasjon. Det må fokuseres på de grunnleggende behovene, jf. fysiologiske behov i Maslows behovspyramide, dvs. få dekket behovene for mat, vann, varme, søvn og ly.

Verbet “prepping” kommer av det engelske ordet “preparing”, som på norsk blir noe sånt som “gjøre forberedelser”. Som så mye annet rart stammer fenomenet mer eller mindre fra USA. Prepping har i denne sammenheng INGENTING med ski og skisport å gjøre! Noen kaller også prepperne for survivalister / survivalisme (selvberging, selvforsyning, overlevelse).

Noen god definisjon på prepping har jeg ikke klart å finne. Det nærmeste jeg kommer er en ordlistedefinisjon fra en engelskspråklig ordliste som kan oversettes ca. slik: “Handling eller prosess med å forberede noe, eller å forberede seg på noe.” Og som allerede nevnt er det man forbereder seg på en eller annen form for katastrofe eller krisesituasjon som gir logistikkrelaterte utfordringer for samfunnet.

De som er opptatt av prepping og er preppere ser gjerne for seg at en katastrofe eller en større krise gjør samfunnet tilnærmet umulig å leve i, med store begrensninger i ressurstilgangen. Enkelte av dem som kaller seg preppere bygger seg tilfluktsrom (private bomberom) på avsidesliggende (øde) steder og lagrer mat, vann og annet nødvendig utstyr for selvforsynende overlevelse / selvberging i lange tider. Det blir på mange måter en noe overdreven eller ekstrem form for beredskapsfokus.

Oppdatering mars 2020: Dette er IKKE primært en artikkel som omhandler pandemien relatert til koronaviruset (coronaviruset). Likevel har det “sneket” seg inn noen ord om denne situasjonen lenger nede i innlegget. “Takket være” korona-pandemien er dette blogginnlegget for tida et av de best besøkte i min blogg, riktignok litt mindre populært enn innlegget “Typisk norsk og norske verdier“.

Byen brenner

Byen brenner

Et forsøk på en definisjon på preppere:

  • En gruppe mennesker som tror at en alvorlig / omfattende krig eller en stor katastrofe snart vil inntreffe, og som tilegner seg (lærer seg) kunnskaper og ferdigheter samt samler mat og annet utstyr for å være klare for det som inntreffer. Målet er overlevelse under krevende forhold.

Dommedagspreppere (doomsday prepper) og dommedagssekter forbereder seg på dommedag. Katastrofepreppere forbereder seg på alt fra større naturkatastrofer, solstorm, alvorlige klimaendringer inkludert ekstremvær, miljøkatastrofer, teknologisammenbrudd, virus, pandemier, økonomisk krise (hyperinflasjon og økonomisk kollaps), overbefolkning, terror, krig, religionskrig, atomutslipp og atombomber. Noen frykter også rare ting slik som zombie-apokalypse og andre apokalyptiske scenarioer (jf. dommedagsprepperne). Et dagsaktuelt scenario for tiden er en eventuell invasjon/krig med Russland.

En viktig presisering og klargjøring før artikkelen fortsetter: Jeg er ingen prepper og driver ikke med prepping selv, så alt det jeg skriver om her er ikke basert på egne praktiske erfaringer. Jeg har ikke liggende gassmaske, overlevelsesdrakt, hamstret / lagret diverse ting eller bygget meg en bunkers. Muligens har jeg også gått glipp av en del kunnskap på området pga. min militærnekting, men jeg har i det minste vært speider i unge år!

Egentlig er dette ekstreme fokuset på overlevelse interessant som fenomen! Er de som driver på med dette små-galne hele gjengen? Eller er det bare en litt små-sær / meningsløs hobby eller interesse som har gått litt langt? Det som begynte pent og forsiktig kan muligens ende med “å gå til hodet” på enkelte, hvor man til slutt ser konspirasjoner og fanden over alt?

Jeg har vel ikke et helt klart svar på dette, men det blir litt vel enkelt å avfeie alt med å kalle det galskap. Ikke sikkert prepping er så mye mer sært enn helsehysteri, ekstreme miljøaktivister, dyrevernere, tidsklemma, ekstrem religionsutøvelse, sympatisør av TV Visjon Norge, kristne som stemmer FrP, sportsgalskap, dyrking av konspirasjonsteorier, nettroll, sykelig nasjonalisme og utstyrshysteri/materialisme?

Selvsagt kan følgende spørsmål stilles: Er det bedre å leve lykkelig uvitende om all galskap som kan inntreffe, eller er det best å leve et liv med konstante bekymringer og tanker om at dommedag kan komme og muligens er nær? Jeg kan godt forstå dem som ikke ønsker å bruke all verdens tid og energi på å tenke på verdens undergang eller på eventuelle katastrofer som (med liten sannsynlighet) kan inntreffe. Unødvendig redsel og frykt kan skapes hvis det rettes for stor fokus mot alle trusler som finnes.

Apokalypse!

 

Den norske stat – jf. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) – legger opp til at vi alle skal være i stand til å takle 72 timer (3 døgn) uten vann, mat, strøm eller forsyninger utenfra. En liste om hva den enkelte bør ha på sitt eget beredskapslager er utarbeidet. Kanskje må vi alle sammen bli en form for mini-preppere for å kunne klare oss litt på egen hånd i en krisesituasjon?

NRK: Klar for dommedag

NRK har via TV en undersøkende dokumentarserie med tittelen “Innafor”, hvor en av episodene enkelt og greit har tittelen “Dommedag” og handler om prepping m. m. I forbindelse med denne serien og episoden har de publisert en tekstartikkel 28.11.2018 som tar for seg “livet” til en prepper. Fra artikkelen gjengir jeg følgende:

  • Han som artikkelen og dokumentaren handler om – Michel van Coevorden (52 år) – kommer fra Nederland, og han har bodd i Norge og “preppet” i 20 år. Han kom til Norge blant annet pga. han ville bo i et land som ikke var del av EU + allemannsretten.
  • Stoler ikke på staten og regjeringen i en krisesituasjon.
  • Scenarier som nevnes hvor overlevelse blir en utfordring: Kjemisk angrep på Oslo, vannet blir forurenset, terrorangrep, elektromagnetisk puls-bombe som slår ut all elektronikk, klimaforandringer, stormaktskrig, økonomisk krise og/eller at strømmen + vann blir borte for en lengre periode.
  • Han er ikke bekymret, men forberedt på at ting kan skje. Han mener ikke at han er paranoid, han er en normal person.
  • I eget hjem har han mat og utstyr til å kunne klare seg i to til tre uker uten strøm og vann. I tillegg et lager i skogen.
  • Han har en bil som går både på bensin og gass for å kunne ta seg fram til lageret.
  • Har tilgjengelig både kontanter og andre ting (sprit, gull, sølv osv.) som kan ha verdi etter en (total) samfunnskollaps.
  • Han har et nedgravd lager – 2 meter under jorden ute i skogen – med alt han trenger. Mat, presenning, sovepose og transport (sykler og ATV) har han på lageret som gjør ham i stand til å stikke til skogs med alt han trenger for overlevelse.
  • Han har lager av tørket og tørr mat, vann og vakuumpakket mat. Vakuumpakkede klær, ulike typer for overlevelsesutstyr og verktøy går også inn i samlingen.
    Foretrekker pil og bue som våpen til jakt, selv om han framstår som våpenkyndig. Gassmasker har han selvsagt også.
  • Mannen er langt ifra alene. “Norsk Beredskapsforum” har over tusen medlemmer og “Overlevelsesgruppa på Facebook” har over 800 medlemmer.
  • I TV-programmet prøver programlederen å leve i tre døgn i sin leilighet uten å gå ut (ingen handling), og med strøm og vann frakoblet. Det holder hardt, ikke minst pga. hennes lille beholdning av mat og andre nødvendige artikler i utgangspunktet.
  • «Avsporing» 1 i artikkelen: Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) og dataangrep. Har et hemmelig senter som overvåker situasjonen og pågående angrep, samt avverge angrep. Sårbarheten til Norge blir stadig testet av både vinningskriminelle og andre nasjoner (myndighetstyrte angrep), f. eks. Russland og Kina. Teknologien gjør oss sårbare for angrep.
  • «Avsporing» 2 i artikkelen: Offentlige og private bomberom / tilfluktsrom har til sammen kun kapasitet til rundt 44 % av befolkningen. En del av bomberommene / tilfluktsrommene er umoderne og i dårlig stand (egne formuleringer etter å ha “lest litt mellom linjene”).

 

Ifølge befolkningsundersøkelsen 2018 – husholdningens egenberedskap – i regi av DSB kommer det fram at mange av landets innbyggere i liten grad vet hva de skal gjøre i en krise der grunnleggende behov (fysiologiske behov) vanskelig lar seg dekke (varme, mat, drikke, hygiene osv.) på en “normal” måte.

Ofte tenker “ekte” dedikerte preppere på mye lengre perioder (mer enn tre døgn) og mer omfattende / grundigere / dypere (scenario det meste havarerer/stopper opp) enn DSB sine anbefalinger når de planlegger og realiserer sine planer.

DSB beredskapsbrosjyre: Du er en del av Norges beredskap – Råd om egenberedskap (Nynorsk utgåve: Du er ein del av beredskapen i Noreg – Råd om eigenberedskap)

Ditt eget beredskapslager – et eksempel på hva man kan ha i hus for å klare seg selv i tre døgn (72 timer):

  • 9 liter vann per person
  • To pakker knekkebrød per person
  • En pakke havregryn per person
  • Tre bokser middagshermetikk
  • eller tre poser tørrmat per person
  • Tre bokser pålegg med lang holdbarhet per person
  • Noen poser tørket frukt eller nøtter, kjeks og sjokolade
  • Medisiner du er avhengig av
  • Ved-, gass- eller parafinovn til oppvarming
  • Grill eller kokeapparat som går på gass
  • Stearinlys, lommelykt med batterier, parafinlampe
  • Fyrstikker eller lighter
  • Varme klær, pledd og sovepose
  • Førstehjelpspakke
  • Batteridrevet DAB-radio
  • Batterier, batteribank og mobillader til bilen
  • Våtservietter og desinfeksjonsmiddel
  • Tørke-/toalettpapir
  • Litt kontanter
  • Ekstra drivstoff og ved/gass/parafin/rødsprit til oppvarming og matlaging
  • Jod-tabletter for gravide, ammende og barn under 18 år.

Scenarier som nevnes er uvær, naturhendelser, sabotasje, tekniske problemer, terror eller krigshandlinger, som igjen kan medføre problemer med tilgangen på strøm, vann og andre nødvendige varer/produkter.

DSB sin beredskapsbrosjyre

DSB sin beredskapsbrosjyre, nynorsk utgave, ankom vår postkasse sammen med avisbunken 05.12.2018.

 

Vi oppfordres til å ha lagre av både gass, parafin, rødsprit og drivstoff + masse batterier. Flere av disse tingene er brannfarlige og eksplosive. Ikke bare-bare å lagre slike farlige ting i vanlige hus og garasjer. Hva med lovligheten rundt lagring av større kvanta av slike produkter?

Hm. Og 9 liter med vann. Hvor skal jeg lagre dette, metode for lagring og hvordan vil vannet være i kvalitet etter lang tids lagring?

Større katastrofer eller kriser: Personlig har jeg liten tro på at jeg vil få med meg noen tyfonvarsling (befolkningsvarsling) hvis dette blir aktuelt (pga. bosted), og jeg tenker at man fort kan oppleve at både TV/radio-, mobil- og datanettverk blir slått ut. Vårt IKT- og digitaliserte samfunn gjør oss ganske så sårbare. Myndighetene og beredskapsetater kan også fort bli overveldet og overrumplet av krisen, med minimale muligheter til å innfri alle behov som oppstår. Varehandel, varetilgang og logistikk generelt kan bryte sammen, og dessuten vil jeg neppe selv være tilstrekkelig forberedt med kriselager osv. av alt det nødvendige.

En ekte prepper ville vel ofte hatt langt større sortiment og lagre, og enkelte av dem bygger også sine egne tilfluktsrom – gjerne på litt avsidesliggende steder – i tillegg til å ha ting lagret. Enkelte ville også ha tenkt på muligheter for å dyrke noe selv som kunne sørget for selvberging over lengre perioder. Egne løsninger for å sikre seg varme og strøm er heller ikke unormalt.

 

Det prepperene er redde for er kriser/katastrofer som medfører utfall av strømnettet over lengre perioder, det kan oppstå mangel på rent vann (drikkevann), det kan bli vanskelig å få fatt i mat, hygieneprodukter (inkludert Antibac / håndsprit) og andre produkter pga. kaos og tomme butikker. Samfunnet slik vi kjenner det kan i mer eller mindre grad bryte totalt sammen, og det eventuelt gjenstående hjelpeapparatet blir overlesset med gjøremål. Systemene for krisehåndtering og beredskap kan fort mer eller mindre bryte sammen pga. kompleksiteten og mengden med gjøremål.

Infrastruktur for fysisk kommunikasjon (veinett, togskinner, flyplasser osv.) kan bli utilgjengelig, og det samme kan skje med kommunikasjonsteknologien/IKT (telefoni, mobil, Internett, TV, radio).

Krig, apokalypse og/eller verdens undergang.

 

Enkelte av dem som driver med dette er svært opptatt av å kunne framstille og dyrke sin egen mat (hvis inntruffet situasjon muliggjør dette). Selvforsyningen og selvberging er sentral for dem, og enkelte har lagt til sides forholdsvis store kriselagre til seg og sine. En stor fordel i en slik inntruffet situasjon vil også være praktiske kunnskaper og ferdigheter, da man muligens ikke lengre kan stole på eller har tilgang på teknologien som vi har blitt så utskjemte med å ha rundt oss. “Gode” preppere er forberedt på det meste, eller som speiderne ville ha sagt via sitt valgspråk: “Alltid beredt.”

Selv har jeg ikke opplevd 2. verdenskrig. Imidlertid var det både under krigen og en stund etterpå rasjonering og begrenset tilgang på mange produkter. Under krigen var det begrenset tilgang på mat og matvarer, og man måtte ha rasjoneringskort for å få kjøpt en del produkter. Noe slikt kan i verste tilfelle også oppstå etter en ny alvorlig krise.

Nasjoners sikkerhet kan bli truet, og katastrofer kan inntreffe. Tidligere tiders tanker og planer om selvberging og beredskapslagre (f. eks. kornlagre) har for lengst blitt arkivert i en skuff. Under en krisesituasjon – f. eks. krig med stengte landegrenser – kan forsyningssituasjonen bli ganske prekær i landet vårt. Store deler av vår mat og andre produkter blir importert fra andre land, og vi har alt i alt gjort oss svært avhengige av utlandet.

Utenom å ha tilgang på mat er det viktig å tenke på strøm. Strømgenerator/strømaggregat av en eller annen form samt f. eks. solcellepaneler kombinert med batterier kan løse mye. Hvis radionettet ikke er slått ut kan det også være greit å ha en radio (DAB+) med MASSE batterier i beredskap. Kommunikasjonsløsninger (walkie talkie / radio / radioamatørutstyr uavhengig av delt infrastruktur/sendere, eventuelt supplert med satellitt-telefoni) opptar også enkelte av prepperene. Tilstrekkelige lagre av drivstoff og brensel er det også viktig å ha tenkt på.

Å holde varmen er viktig og livsnødvendig. Å ha muligheter til f. eks. å drive med vedfyring i tillegg til å kunne bruke strøm til oppvarming bør (helst) være et minstekrav for enhver beboer i Norge. Strømmen kan bli borte i forbindelse med kriser, storm og uvær, og da er det greit å ha en varmekilde som ikke krever strøm for å virke som ekstraløsning / reserveløsning.

Apokalypse

Apokalypse

Da kommunikasjonsteknologi/IKT kan bli slått ut kan gode gammeldagse kontanter være smart å ha tilgjengelig. Kort vil ikke nødvendigvis fungere i en slik situasjon. Det er også viktig å ha kontrollen over viktige papirer slik som pass osv. Tilgang på nødvendige medisiner og førstehjelpsutstyr vil også bli tenkt på av en seriøs prepper.

En del dommedagspreppere har troen på at i postapokalyptisk samfunn vil kryptovalutaen overleve som økonomisk betalingsmiddel. I stedet for å samle på gull eller gammeldagse penger i form av mynter og sedler i private pengeskaper det en del som ser mot digital valuta slik som bitcoin. Gull blir byttet ut mot kryptovaluta.

Noen konsekvenser av en massiv katastrofe kan være at det oppstår problemer med høy kriminalitet, lovløse tilstander, panikk, kaos, høy grad av egoisme og at enkelte får et veldig høyt fokus på å beskytte seg selv og sine med alle tenkelige midler. Det kan bli en kaotisk situasjon med et samfunn som helst kollapser. En eventuell evakuering kan fort bli alt annet enn knirkefri.

I amerikansk eller engelsk språkdrakt snakkes det innimellom om utstyr for “bug out“. “Bug out” blir vel slang for noe slikt som: Kjapp retrett, evakuere, rømme, forlate, stikke av eller tilsvarende fra et usikkert katastrofeområde. Blant annet er det en del som har lett tilgjengelig sin bug-out bag (BOB), som på norsk vel blir oversatt til 72-timerssekk. Noen bruker også begrepet om biler, gjennom at de har forberedt seg med å ha en “bug out car” tilgjengelig (gjerne med halv-militære spesifikasjoner).

Prepping har vel spesielt “tatt av” i USA. Noe av årsaken til dette er sannsynligvis deres generelt store skepsis mot myndigheter og deres rolle i krisesituasjoner. De stoler ikke på at myndighetene vil være i stand til å ordne opp hvis kriser inntreffer. Amerikanere ja. Der borte i statene vil vel mange si med stor overbevisning at en prepper må ha våpen og ammunisjon til jakt og selvforsvar.

Prepperne kan fort være bekymret for ting slik som dommedag, miljøsituasjonen og manglende informasjonssikkerhet med tilhørende stor sårbarhet. Under siste punkt kan også AMS (Avanserte Måle- og Styringssystemer/smarte strømmålere) inngå. Mange potensielle scenarier kan inntreffe hvor tilegnet kunnskap og utstyr kan komme til nytte. Prepperne i Norge vil ha en viss redsel eller bekymring for at det trygge og gode Norge og det norske kan ta slutt eller i hvert fall er truet.

Apokalypse og/eller samfunnskollaps pga. foregående klimakollaps og klimakatastrofe er det enkelte som planlegger for. Menneskeartens overlevelse blir en hard kamp hvis noe sånt inntreffer. Det kan i en slik situasjon bli store utfordringer med forhold slik som sult (mangel på mat og vann), varme, strømmangel, ødeleggelse, migrasjon, sykdom, krig, vold og drap.

Januar og februar 2020 herjer pandemifrykten. Koronaviruset (coronaviruset) medfører sykdom og noen dødsfall, og det kan vel kalles en pandemisituasjon. Seriøse preppere tar selvsagt med seg denne realiteten i sine forberedelser. Det må tas høyde for at man selv kan bli syk og ikke klarer å yte maksimalt, og da må rutiner og levesett tilpasses en slik situasjon. Mot slutten av februar 2020 har også de første norske smittetilfellene blitt registrert, og ut i mars stiger antallet smittede ganske så kraftig.

Koronaviruset (Covid-19, SARS-CoV-2) utløser delvis Koronapanikk, til og med i Norge. Noen butikker kan melde om at det skjer en hamstring av enkelte varer, og man kan møte tomme hyller i butikker (dagligvare) og apoteker pga. enkeltes sterkt overdrevne hamstring. Hermetikk og andre matvarer med lang holdbarhet selges unna, og likeså munnbind og dopapir. Kagger eller dunker med vann, Paracet og Antibac selges det også mye av. Vi får se en del menneskelig irrasjonell oppførsel, overdreven helseangst, egoisme og tendenser til hysteri.

Et annet problem er Alarmsentralen 113 og legevaktene som blir unødvendig nedringt av redde mennesker som frykter for å ha blitt smittet av viruset. Ikke minst pga. faren for en potensiell pandemi kan det tenkes at prepping og preppere er i ferd med å bli typisk norsk og en standard norsk verdi? Corona-viruset og redselen for smitte av dette har fått mange til plutselig å bli junior- eller mini-preppere.

Koronavirus

 

Pandemien i forbindelse med spredningen av koronaviruset har vist oss litt om hva en katastrofe kan innebære – inkludert her i Norge. Mange offentlige tjenester og arrangementer har blitt avlyst eller stengt ned, enkelte land har stengt sine landegrenser, det går lite med fly, enkelte hamstrer i butikkene osv. Store deler av samfunnet og samfunnslivet settes på pause og stopper mer eller mindre opp.

Hele korona-katastrofen bør være en vekker + dyrekjøpt lærdom for landet Norge og vår beredskap i forbindelse med krisesituasjonen. Den inntrufne situasjonen har vist hvor dårlig forberedt vi var i utgangspunktet. Digitale løsninger brøt sammen, beslutningsvegring på høyt myndighetshold, folk som ikke lystret myndighetene, mangelfull kapasitet i helsesektoren, irrasjonell menneskelig adferd, diverse systemer som ikke var beredt på “stormen” osv. Muligens er det den utstrakte globaliseringen over en årrekke som nå straffer seg.

Hamstring av dopapir, men lite med mat (lånt / stjålet fra nettet / Facebook).

 

I nesten samme “gate”:

  • De galne personene man leste om i matematikkbøkene på barneskolen finnes på ordentlig! Personene som kjøpte 35 brød, 24 meloner og 52 doruller.

Stoler jeg på og kan jeg stole på staten og det offentlige i en krisesituasjon / beredskapssituasjon? Tja, her blir jeg litt usikker. I hvert fall er jeg litt små-skeptiske til helt blindt å stole på dagens regjering. Innsatsen i forbindelse med koronaviruset har ikke imponert meg.

Mye av preppingen har å gjøre med å få dekket behovene på de to laveste nivåene i Maslows behovspyramide (fysiologiske behov og trygghetsbehovene):

Maslows behovspyramide

Maslows behovspyramide

 

Noen sentrale momenter å tenke på angående beredskap og prepping:

  • Sikre tilgangen på rent drikkevann
  • Nødvendig tilgang på mat og klær
  • Trygt oppholdssted
  • Oppvarming (varme og/eller kjøling)
  • Økonomi (litt reserver, gjerne også i form av kontanter)
  • Helse (hygiene, smittevern, desinfeksjonsmidler, unngå dehydrering, passende temperatur)
  • Eventuelt: Transportmiddel

Ovenfor var den opprinnelige pyramiden eller behovshierarkiet. Nesten-nedstengt Norge pga. korona har vist oss vår avhengighet av digitale tjeneste (digitalisering med ditto sårbarhet), f. eks. hjemmekontor, fjernundervisning og videomøter. For å få dette til å fungere ok er det viktig med høykapasitetsbredbånd:

Maslows behovspyramide

Maslows behovspyramide, redigert hvor Wi-Fi, mobil og Internett-tilgang har kommet inn som nytt trinn i bunnen.

 

Muligens er denne korrigerte varianten hvor Wi-Fi, mobil, bredbånd og god Internett-tilgang generelt (IKT) har fått plass som det nederste behovet som må dekkes i den moderne tidsalder.

Tilfluktsrom, skilt

Tilfluktsrom, skilt

Litt mindre dramatiske problemstillinger kan inntreffe. F. eks. kan man enkelte steder få springflo eller stormflo som ødelegger / setter ut av drift vital infrastruktur (IKT, strøm osv.). Oversvømmelser og/eller storm som stenger / ødelegger bygninger, veier og broer kan også gi utfordringer. Jordras, store steinsprang eller snøras kan isolere enkelte bygder, og liv kan selvsagt også gå tapt for dem som måtte befinne seg der raset går.

En liten avsporing: Dette med tilgangen på offentlige tilfluktsrom (“bomberom”) her i Norge er en historie for seg selv. Det er både for få og små rom i forhold til befolkningsstørrelsen, og en god del av de rommene som finnes er i dårlig stand og trenger å bli rustet opp (modernisert og pusset opp). En del av rommene som finnes er fulle av “rot” i og med at de brukes som lagre. For tilfluktsrommene legges det opp til at de skal kunne klargjøres på 72 timer, og det skal være mulig å oppholde seg i rommene i opptil 6 timer.

Tilfluktsrommene ble i hovedsak bygget for flere tiår siden i forbindelse med etterkrigstiden og den kalde krigen (mellom Sovjetunionen og Vesten). De beskytter mot konvensjonelle angrep av typen bomber, trykkbølger og splinter, og rommene er gjerne beregnet / designet for kortere opphold. De beskytter dårlig mot en del av de “nymotens” truslene. Som skrevet annet sted har tilfluktsrommene / bomberommene kun plass til ca. 44 % av befolkningen, og da er både offentlige og private rom medregnet.

Hvor er mitt nærmeste tilfluktsrom? Det vet jeg faktisk IKKE! Til og med nettsiden “Offentlige tilfluktsrom i Norge”, med datasett hentet fra DSB (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap), gir ikke noe klart svar på dette.

Det er heller ikke alle som bor og jobber på plasser som kan høre sivilforsvarets tyfoner (varslingsanlegg, “flyalarmen”) i en krisesituasjon. To ganger i året kjøres det tester på sistnevnte hvor lyd-signalet “Viktig melding – lytt til radio” lyder (eller mer oppdatert: “Søk informasjon”). Ikke alle “forstår” signalet, og slettes ikke alle kan høre signalet der de måtte befinne seg. Neste utfordring blir å få med seg hva som skjer via f. eks. radio, TV eller nettet, og det er heller ikke gitt at dette vil fungere i en krisesituasjon.

Panikkrom / sikkerhetsrom

Om enn litt på siden: “Panic room” / “Safe room” eller panikkrom / sikkerhetsrom på norsk er også et fenomen, og da spesielt blant de litt mer velstående med litt paranoide tendenser. Enkelte ønsker å ha et slikt trygt rom – sikkerhetsrom – til bruk i en kortere / midlertidig krisesituasjon, f. eks. ved innbrudd eller andre former for inntrenging + diverse andre ytre trusler. Man kan gjemme seg på rommet (“skjult rom”) og få den nødvendige beskyttelsen fra rommets utforming. Tidligere var det et amerikansk fenomen, men også her i Norge bygges det nå en del slike rom.

Slike rom kan ha funksjonaliteter slik som ekstern/separat luftforsyning, vann/avløp, separat strømforsyning og egne kommunikasjonslinjer. Overvåkningssystemer og selvforsvarssystemer kan inngå, og hemmelig inngang kan også være en del av pakken Rommene kan enten være integrert del av boligen eller frittstående/frittliggende.

Rommene blir bygget solid, gjerne med masse bruk av betong og stål og med solide dører samt sikkerhetssystemer. Rommene kan gi beskyttelse mot trusler slik som innbrudd, eksplosjoner, splinter, prosjektiler, avlytting, sabotasje, gassangrep, stråling, ekstremvær, terrorangrep og «vanlige» innbrudd / boliginntrengninger.

Ifølge Det Norske Akademis ordbok (NAOB) er et panikkrom: “(privat) tilfluktsrom med særlig påkostet innredning og utstyr, så som videoovervåkning, forsvarsmekanismer, luftkondisjonering.” Rommene er ofte skuddsikre og tilnærmet innbruddssikre.

 

Selv var jeg en periode innrullert i det norske Sivilforsvaret. Ut fra den innsikt jeg fikk derifra tviler jeg litt på deres utstyrspark (dårlig utstyr, dårlig økonomi) og kompetanse/ evner / muligheter (relevant opplæring m. m.) til å kunne gjøre noen stor forskjell i en ekstrem krisesituasjon. Likeså er jeg som militærnekter også noe usikker på og har liten tiltro til Forsvaret og Heimevernet. Vi ble tatt på senga under 2. verdenskrig, og det samme kan fort skje igjen (historien gjentar seg). Muligens litt større sjanse for at NATO kan redde oss, hvis det skulle være snakk om at en konvensjonell krig som bryter ut. Ellers har dagens regjering fått en del kritikk for manglende fokus på objektsikring (sikre infrastruktur og viktige bygninger mot terror og angrep).

I en krisesituasjon kan frivillige organisasjoner slik som Røde Kors også være til god hjelp. All ære til dem som engasjer seg i slike organisasjoner og som bruker av sin tid på slikt arbeid. Spesielt tenker jeg da på hjelpekorpsdelen – redningstjenesten – av Røde Kors.

Kan vi stole på den offentlige beredskapen og krisehåndteringen i en krisesituasjon – inkludert evnen til å få evakuert folk, nødvendig kompetanse, tilgangen på nødvendig materiell og bemanning? Det kan være fristende til å utvise en viss skepsis til dette, og da blant annet etter å ha lest:

Det er lite sannsynlig at jeg noen gang blir en ekte prepper som driver med “proff” prepping. Jeg klarer ikke å engasjere og motivere meg så dypt i saken, og jeg synes vel det ligger litt utenfor mitt “interessefelt”. Jeg velger nok mer å ta problemene etter hvert som de eventuelt måtte dukke opp. Det ligger ikke i min personlige natur å engasjere meg dypt i temaet med de bekymringer og redsler som må ligge i bunn, men det er jo likevel et interessant fenomen å beskue fra utsiden.

Vil prepperne noensinne få nytte av sine kunnskaper og sine forberedelser? Hvem vet! En viss fare for at en krigssituasjon skal inntreffe finnes jo, og en eller annen miljø- og/eller værmessig katastrofe kan slå til. Dessuten har man faren for terror.

En liten avsporing: Jeg har sett den post-apokalyptiske serien “The 100” via Netflix. Serien skildrer utfordringene med overlevelse på en jord som i stor grad har blitt ødelagt av en kjernefysisk katastrofe. Lovløshet og krig råder, og kampen for tilværelsen og overlevelsen er hard. Infrastrukturen er ødelagt, og det er problemer med å framskaffe nok mat og vann. Verdien på et menneske – spesielt fra enkelte grupper – er relativt lav (lavt menneskeverd). Videre er den radioaktive strålingen en stor overhengende fare for helsa og overlevelsen. Selv om alt er fiksjon og deler av serien til tider er urealistiske, skildres det likevel en god del problemstillinger som kan være høyst reelle i en krisesituasjon.

Selv tenker jeg nok alt for lite på muligheten for en krisesituasjon og hvordan jeg skal være forberedt på kaoset en slik situasjon medfører. Jeg har vel ikke selv en ferdig spikret overlevelsesstrategi hvis det verste skulle inntreffe. Jeg velger å skrive denne artikkelen om preppere, da jeg lar meg delvis fascinere av deres sterke innlevelsesevne og målbevissthet til temaet.

Lenker:

Podkast /radio: