Engelsk bil av merket Toyota

Vår Toyota Auris

Vår Toyota Auris stasjonsvogn, ny mai 2018.

For noen dager siden la jeg ut følgende status på Facebook:

  • “Tenker på Øystein Sunde sin sang “Engelsk bil”. Trodde aldri jeg skulle kjøpe engelsk bil, men den harde sannhet er at vår Toyota Auris kommer fra akkurat England. Produsert på fabrikken Toyota Motor Manufacturing UK (Burnaston, Derbyshire). Ikke noe særlig japansk over dette!”

Toyota er som kjent opprinnelig et japansk kvalitetsbilmerke, men likevel har de også fabrikker og produktutvikling i Europa. Jeg satser på at bilene som f. eks. bygges i England blir framstillet etter strenge japanske krav til kvalitet, og at ikke slett engelsk arbeidsmoral får råde. Nå har vi vel vår fjerde bil av merket Toyota, og fram til nå har vi vært godt fornøyd.

Vår hovedbil er en Toyota Auris stasjonsvogn fra mai 2018, og denne er som nevnt bygget i England. I tillegg har jeg en “konebil” (lille blå bille) som jeg, Bjørn Roger, benytter meg av. Denne er av typen Toyota Aygo, 2014-modell. Denne bilen er muligens enda mer tvilsomme, da den er utviklet og produsert i Europa (Tsjekkia) i et samarbeid mellom Citroen, Toyota og Peugeot (av TPCA, Toyota Peugeot Citroën Automobile).

Jeg nevnte Øystein Sunde og sangen “Engelsk bil”. Velger å gjengi noen humoristiske deler fra denne sangen:

  • Engelsk bil, engelsk bil. Jeg har alltid vært svak for en engelsk bil. Konservativ som en gammal ljå. Ikke rart at’n helst vil stå.
  • Så ble det engelsk bil, engelsk bil. En Vauxhall Victor og nok Dispril. Et tempel for britisk tradisjon. Salig’ er de faste i troen. Jeg hadde Engelsk bil, engelsk bil. Jeg kan’ke noe for det, jeg er anglofil. Men å dytte’n hjem ble et slitt refreng.
  • Jeg hadde engelsk bil, engelsk bil. Med stiv overleppe og et fåret smil. Og regnet høljer og motor’n står. Og vinduspusser’n nekter å gå.
  • Da ble det engelsk bil, engelsk bil. Der satt jeg med motorstopp i venstre fil. Med rumpa opp og med hue ne’. For å finne et svidd rele. Ja, jeg har engelsk bil, engelsk bil. Aldri lenger hjemmefra enn åtte mil. Når jeg starter’n, da brekker nøkkel’n. Og hvis jeg kjører’n i elva, da søkker’n.
  • Engelsk bil, engelsk bil. Nå vet jeg def’nisjonen på en engelsk mil: Det er litt lenger enn en hare hopper. Det er så langt du kommer før det stopper!

Med begrepet engelsk bil tenkes det ofte på nå historiske bilmerker og modeller slik som: Hillmann, Morris, Austin, Rover, Sunbeam, Humber, Talbot (engelsk/fransk), Jensen osv. Altså sære bilmerker med sære og spesielle løsninger, og med så som så kjørekomfort, luksus og kvalitet.

Lakkfarge bil

Du verden så kjedelige folk er med valg av farge på sine biler. Under noen lengre bilturer her på Vestlandet i de senere år har jeg noen ganger tellet hvor mange biler det er mellom hver fargerik bil. Man kan godt ha en rekke på minst 10-15 “kjedelige” biler før det kommer en i spennende lakkfarger (sterke farger).

Svært mange biler er enten hvite, svarte, grå eller brune. “Nøytrale” biler innenfor gråskalaen som er lite iøynefallende er det spesielt mye av. Selv er jeg i besittelse av en vinrød bil og en kraftig blåfarget bil, så jeg har selv unngått de fargene jeg kaller for kjedelige.

 

Vår Toyota-historie så langt:

  • Toyota (Corolla) Verso (2008). Byttet inn i 2016.
  • Toyota Aygo (2014). Har denne ennå i vårt eie pr. dags dato.
  • Toyota Auris kombi-modell hybrid (2016), trinnløs automat, 1.8 L 136 Hk. Byttet inn i 2018.
  • Toyota Auris Touring Sports stasjonsvogn hybrid (2018), trinnløs automat, 1.8 L 136 Hk. Har denne i vårt eie pr. dags dato.

Vi trengte mer bagasjeplass pga. dagens familiesituasjon, og vi valgte å bytte inn vår Toyota Auris (2016) med en Auris stasjonsvogn i mai 2018. Vår gamle Auris hadde vi kun hatt i ca. 2 år. Neppe det beste tidspunktet vi valgte for å foreta dette byttet, da det kommer en helt ny modell av Auris i slutten av 2018 eller helt i starten av 2019. Imidlertid kunne vi ikke vente på dette. Vi har til og med gått ned en utstyrsgrad fra Style til Sport Vision, og å betale over kr 100′ imellom for å få 26,5 cm ekstra lengde/større bagasjerom er jo ikke akkurat lav og billig cm-pris (ikke god “business”/økonomi).

Bilen er av typen hybrid, men ikke ladbare utgave. Muligens vår siste bil som bruker fossilt drivstoff og som man kan kjøre selv? Det blir nok et stort paradigmeskifte nå etter hvert med omsetning kun av nye biler som kjører på elektriske og/eller hydrogendrevne. Selvkjørende / autonome biler kommer nok også for fullt om ikke så alt for lenge.

Vår gamle bil lå forresten ute til salg da dette innlegget opprinnelig ble skrevet: Toyota Auris bruktbil til salgs via Toyota Nordfjord og Førde AS, avdeling Måløy.

Vi kjøpte vår Toyota mens modellen ennå hadde navnet Auris. Etter den tid har Auris-navnet gått ut og blitt erstattet av det “gode gamle” Corolla-navnet. Imidlertid blir nok også den nye modellen produsert på europeiske fabrikker, f. eks. i England.

Del av statistikken

Rett før innlevering av gamlebilen mai 2018 ble jeg uheldigvis del av denne statistikken:

Altså: Noen bulker annen persons bil og stikker av uten å gjøre opp for seg, f. eks. legger ikke igjen noen lapp eller sjekker opp hvem som eier bilen og tar telefonisk kontakt i etterkant.

Deler konas småsinte Faceboook-kommentar fra 18. mai 2018: “No er eg eitrande sinte!!! Etter ein kort handletur i Måløy kom eg tilbake til bulk i bilen vår. Det er greit at folk er uheldige, men syns folk kan være ærlige og ordne opp. Skade til ca kr 14.000,- er ikkje greit å stikke i frå. Bilen vår stod utforbi Måløy brygge frå ca kl 10.00- 11.30 i dag. Forsatt sjans til å rydde opp om nokon har sett kven som gjorde det.”

Irriterende å måtte ta denne utbedringskostnaden på egen kappe, når det tross alt er andre som har påført bilen skader og vi er helt uskyldige. Bilen stod parkert på en oppmerket parkeringsplass osv. Ble politianmeldt, men gjerningsmannen/kvinnen vil neppe bli funnet.

 

Jeg er avhengig av å kunne kjøre bil til butikk og jobb. Imidlertid er jeg ikke all verdens opptatt av bil, og jeg er slettes ingen “handyman” eller mekaniker som kan skru bil. Jeg må ha en driftssikker bil som ikke gir meg masse kluss og dyre verkstedsregninger. Det lengste min bilinteresse går er at jeg synes det kan være kjekt å se programmet “Top Gear” på BBC.

Nei takk til overvåkning i regi av forsikringsselskapet

“Smart” bilforsikring hvor en “dings” blir montert i bilen hvor forsikringsselskapet kan følge med på bilkjøringen (kjøredata i sanntid overføres til app på mobil for deretter å bli lastet opp til selskapet) er helt uaktuelt for meg å ta i bruk. Jeg lar ikke et forsikringsselskap overvåke meg på en slik måte. Jeg ønsker ikke at et forsikringssystem skal vurdere min bilkjøring via et poengsystem som igjen påvirker forsikringspremien ut fra om man kjører aggressivt eller forsiktig.

 

Som sagt er vi i hovedsak godt fornøyde Toyota bileiere. Det eneste jeg kan si er noe negativt med Toyota Auris er at det ikke er noen god vinterbil. Dessuten er slike biler ikke helt fornøyd med vestlandsværet, da sensorfeil oppstår. Se eventuelt mer om dette i lenke til slutten i denne artikkelen. Det er også greit å ha en relativt lokal leverandør og merkeverksted å forholde seg til (ca. 14 km til forhandleren).

Vinterdekk og store biler

Jeg har i mitt “syndige liv” som bilfører på fast basis kun kjørt biler med piggfrie vinterdekk. Selv er jeg skeptisk til og stoler ikke på piggdekk. De få gangene jeg har lånt biler med piggdekk på har jeg ikke følt meg særlig høy i hatten på glatte veier. Dette har selvsagt mye med vane og erfaringer å gjøre, og jeg er fullt klar over at på enkelte fører er piggdekk best. Imidlertid har piggfrie dekk fungert helt fint på vinterføre i de årene jeg har kjørt bil (siden 1989).

Jeg har latt førerklasse C1 (lett lastebil) løpe ut, og jeg har aldri tatt BE (personbil med tilhenger). Det får være bra nok med muligheter for å kjøre vanlig personbil. Ser selv ikke noe behov for å kunne kjøre rundt med “store drog” av noen biler, det være seg mindre lastebiler eller store tilhengere. Campingvogn vil jeg i hvert fall ikke ha!

 

Generelt er jeg noe skeptisk til og ikke glad i europeiske biler og bilmerker. Jeg liker dem rett og slett ikke, uten å ha noe objektivt og håndfast å komme med. Selv vil jeg ha bil fra bilmerker med opprinnelse i Asia, det være seg Japan eller Sør-Korea pr. dags dato (og muligens Kina på sikt). Imidlertid har jo også slike bilfabrikanter ofte fabrikker i Europa. Amerikanerne kan også ha sine biler i fred for meg.

For tiden er det Toyota det går i hos oss. Tidligere har vi vært borti både Mazda, Hyundai, VW og Subaru. Selv om vår Toyota er produsert i Europa tenker jeg likevel at det er et driftsstabilt og greit bilmerke å ha i vår besittelse i kommende tider. Jeg får vel bare akseptere og leve med at jeg har en «engelsk bil» som Øystein Sunde synger om.

Lenker:




Teite stillingstitler

Stillingstitler

Når man leser stillingsannonser eller mottar visittkort fra personer som man treffer i jobbsammenheng reagerer jeg av og til negativt på stillingstitlene. Skal man være kul og moderne nå til dags må tittelen være på engelsk og høres mest mulig “virkelighetsfjern” og fin ut.

I den senere tid har jeg ikke truffet på mange som har tittelen “selger”. Nå heter de “account manager” eller enda bedre “key account manager” / “senior account manager”. Imidlertid hender det ganske ofte at de som innehar disse titlene er like sleipe og kunnskapsløse som tidligere.

Innenfor konsulentbransjen brukes også engelsk innimellom. “Senior Consultant” klinger nok bedre for enkelte enn “kun” å være seniorkonsulent. Uavhengig av språk viser det seg av og til at de som innehar en slik tittel nok er mer juniorkonsulenter enn seniorkonsulenter kunnskapsmessig.

Selv har jeg den “klingende” stillingstittelen IKT-rådgiver (IKT-koordinator). Nå er ikke akkurat denne yrkestittelen heller noe særlig informativ eller beskrivende for jobben min, men i det minste er den på norsk! Tidligere var jeg “bare” IKT-konsulent, men på et eller annet tidspunkt underveis har jeg blitt vippet opp til rådgivertittel. Jeg fikk en kursinvitasjon i posten hvor de hadde gitt meg tittelen: “Computer Operations Manager”. Flirte ganske godt av denne tittelen.

Innenfor IKT er det også en del som innehar tittelen “Incident Manager”. En administrerende direktør “bør” ha tittelen CEO (Chief Executive Officer) eller MD (Managing Director).

I forbindelse med personvern er det mange virksomheter som fra mai 2018 må ha en DPO. DPO er en forkortelse for “Data Protection Officer”, eller på godt norsk personvernombud.

En annen sak litt på siden av hovedtemaet er misbruk av titler. F. eks. er det en del forskere og professorer som benytter sin faglige tyngde og titler til å fremme sine personlige interesser og subjektive meninger. De uttaler seg gjerne i saker litt på siden av sitt fagfelt med stor skråsikkerhet og tyngde. Å misbruke sin autoritet slik synes jeg lite om. Noe av det samme finner sted gjennom bruk av kjendiser eller politikere.

En morsomhet er enkelte bedehusannonser. Inntil nyere tid var det ikke sjeldent at man kunne lese at bedehuset skulle ha besøk av taleren adjunkt Ola Nordmann eller husmor Kari Nordmann. På en del gravstøtter står også titler slik som kjøpmann eller sjømann på nå døde folk.

Selv ble jeg uteksaminert fra høgskolesystemet tilbake på 1990-tallet. Dette var før alt hadde blitt engelsk. Gradene jeg har fra denne tiden er også i norsk språkdrakt: Hovedfagskandidat og lektor. Imidlertid skulle jeg gjerne ha hatt noe mer i “lønningsposen” etter å ha fullført nevnte utdannelse (totalt 18 år på skolebenken).

Min konklusjon er at jeg ikke lar meg imponere av fine stillingstitler. Viktigere enn tittelen er den reelle kunnskapen til personen som “skjuler seg” bak tittelen.

Se også tidligere skrevne artikler her i bloggen: “IKT-bransjen: Skeptisk til selgere og konsulenter” og “Nostalgi IKT“.